Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NINA NORSK INSTITUr.F FOR NATURFORSKNING Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NORSK INSTrl= FOR NATURFORSKNING nina forsknIngsrapport 028 Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.R & Hjeljord, 0. 1992. N1NAs publikasjoner Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn- NINA forskningsrapport28: 1- 153. NINA utgir seksulike faste publikasjoner: Trondheim, mai 1996 NINA Forskningsrapport ISSN0802-3093 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISBN82-426-0197-6 den hensikt å spre forskningsresultaterfra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ Forvaltningsområde: til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Viltøkologi målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Wildlife NINA Utredning Rettighetshaver0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivåetinnen emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materialeog annet som ikke primært er et resultat av Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse NINAsegen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. Redaksjon: Bernt Erik Sæther NINA Notat Jørn Thomassen Serien inneholder symposie-referater,korte faglige redegjø- Lill Lorch Olden relser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsak rettet NINA,Trondheim mot NINAs egne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeider med tilsvarendeemner. Opplaget er begrenset. Designog layout: EvaM. Schjetne NINA Temahefter Kari Sivertsen Dissebehandler spesielle tema og utarbeidesetter behov for Alfhild M. Borgen å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Tegnekontoret NINA Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger, turist- og Sats:NINA friluftlivskretsero.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevnte publika- Kopiering: Norservice sjoner. 1. opplag: 1500 NINA Fakta-ark 2. opplag: 500 Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av 3. opplag: 300 NINAsfaglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- Kopiert på miljøpapir sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserteenkeltpersoner). Kontaktadresse: NINA I tillegg publiserer NINA-ansattesine forskningsresultater i Tungasletta2 internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- 7005 Trondheim faglige tidsskrifter og aviser. Tel: 73 58 05 00 2 nina forskningsrapport028 Vekstrateni en norskelgbestand kan varieresterkt i løpetav noen Referat få år. Detteinnebærer at manbør velge et beskatningsoppleggsom minimaliserereffekten av slikenaturlige variasjoner. Spesielt bør sto- Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, 0. 1992. re endringerav struktureni stammenunngås. SluttrapportElg-Skog-Samfunn. - NINAforskningsrapport 28: 1- 153. Ensamfunnsøkonomisk optimal elgforvaltninginnebærer at nyt- ten av elgjaktenvurderes i forhold til beiteskadeneved økt bestand. Forskningsprogrammet"Eig-Skog-Samfunn" ble startet i 1984og Somet førstetrinn i dette er elgjegernesbetalingsvillighet for å jak- haddesom formål å framskaffedata somskulle sikre en samfunns- te elg undersøktved hjelpav den såkalte contingentvaluation met- messigoptimal forvaltning av elgstammen.Undersøkelsene ble fo- hod. Gjennomsnittligbrutto betalingsvillighetvar 3200 kr/år, nå- retatt en rekkesteder i landetfor å sikredata fra et representativt værendeutgifter utgjør 1800kr/år. Dette tilsvarer en brutto verdipr. utvalgav norskeelgbestander. felt gjennomsnittselgpå 4650 kr, eller 36 kr/kg. Marginalverdien av å øke avskytningenmed ett dyr er 1500-2000kr. Vinterbeitetilbudettil norskelg varierersvært mye, både i mengde og sammensetning.F6r-forbruket pr dagtil ei ku variererfra ca 8 kg kvist i Gausdaltil ca 16 kg i det mest gunstige området, Hobøl. Kalvenespiste ca 60% av dette.Beitetilbudet kan økes vesentlig ved tilpassetskogbruk og viltstell. Elgenssommerbeite er undersøktfra sydtil nord i Norge.Storvokste urter og bregnersynes å værede høyestprefererte beiteplantene. I takt med endringi protein-innholdutover sommeren, minker bei- ting på urter,mens beiting i busksjiktettiltar. Der urter mangler,do- minererbjørk og blåbærlyngelgens fOrinntak. Kvaliteten av beite avgjørelgens valg av plantedeler.Beskygging virker positivtved å forsinkeplantenes fenologi (utvikling)og muligensved å øke bla- denesvanninnhold og senkeinnholdet av sekundærkomponenter (smaksstoffer).Elgens valg av beiteplasserpåvirkes ikke av kvantitet av viktige beiteplanterog heller ikke av jordbunnsforhold.Utover sommerenøker elgensbeiting i eldreskog og på bladeri buskenes øvrekronesjikt. Det syneså skjeen forbedring av beite i somremed myeoverskyet vær. Beiteforholdenebåde om sommerenog vinterenhar stor betydning for elgenskroppsstørrelse. Fravær av snødekkegir i Sør-Norgetunge kalversom blir kjønnsmodnei ung alder.I nord var beitetilbudetom sommerenbestemmende for kalvevektene. Storevariasjoner ble funnet i elgstammenesproduktivitet. I første rekkevar dette tilknyttet variasjoneri tidspunkt for kjønnsmodning. I nord ble kyrne seinerekjønnsmodne enn i sør - selyom vekta var den samme.Dette tyder på at det eksisterergenetiske forskjeller mel- lom ulike norskeelgstammer. Forskjellenei produktivitet gav seg utslag i store regionaleforskjel- ler i det optimalebeskatningstrykket. Dette innebærerat informa- sjon må innhentesom de enkelte elgstammerfor at et riktig be- skatningsoppleggskal kunne utarbeides. 3 nina forskrungsrapport 028 delayed maturation was found in northern Norway, even when Abstract comparing similar-sized females. Thus, this indicates genetical differences in Norwegian moose. Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, 0. 1992. The final report from the prosject "Moose - forest - society". - NINA The regional differences in productivity should be followed by forskningsrapport 28: 1-153. large variation in the optimal hunting politics. Consequently, the management strategies of a moose population must be based The research programme "Elg-Skog-Samfunn" (Moose-Forest- on population dynamical information from the different popula- Society) was started in 1984. The aim was to provide data tions. which could give an optimal management of the moose popula- tions, from a society-based perspective. The investigations were Large annual variation was found in variables (e.g. age of matu- conducted in several moose populations distributed all over rity) assumed to be closely related to the population growth Norway. rate. This implies that a management strategy should be chosen which minimizes the effects of such an annual variability on the The supply of winter food shows large regional variations, both popuiation fluctuations. Large emphasis should be made on in quantity as well as quality. The resource intake of an adult avoiding large structual changes in the populations, e.g. cow varies from 8 kg per day in the poorest (Gausdal) to about through a very sex-biased harvest. 16 kg per day in the most favourable area (Hobøl). The calves ate on the average approximately 60% of the intake of an A socially optimal moose management policy should be based adult. The supply may be increased considerably by a suitable on an analyses of hunting benefits and costs of browsing dama- forest management. ge to forest and crops with increasing population density. As a first step in this direction, the hunting value was estimated by Moose summer forage was investigated along a south-north the hunters willingness to pay (WTP) to continue hunting. The gradient in Norway. Tall forbs and ferns appear to be the most contingent valuation method was used. Mean gross WTP was preferred forage. Where this forage is lacking, birch and blue- 3200 NOK/year while mean yearly costs of hunting was 1800 berry dominate the diet. Quality determines moose choice of NOK. Gross value per moose felled was 4650 NOK, and the plant parts. With change in protein content during late summer marginal value of one extra moose harvested was 1500-2000 forbs decrease and browse increase in the diet. Shading impro- NOK. ve moose forage by delaying plant phenology and possibly by reducing the content of secondary compounds. Moose selection of feeding sites is not related to density of important browse species nor soil quality. From early to late summer there is an increase in feeding in older forest and on leaves from top branc- hes of small trees and bushes. The quality of moose summer range appear to improve during cloudy summers. The body weight of the moose was influenced by the food sup- ply both in summer and winter. The lack of snow cover during winter in southern Norway was associated with large weights of both calves and yearlings. In northern Norway the biomass of herb species in summer homerange, combined with the litter size, were the best predictors of calf weight. A close relationship was found between calf and yearling weight both between indi- viduals within a population and across populations. Large differences were found in the productivity of different Norwegian moose populations. These variations were partly related to regional differences in body weight. The age at matu- rity ocurred earlier in populations with large yearlings. However, 4 Norsk institutt