Rudolf Steiners Oppdrag Til De Første «Formidlerne» En Beretning Med Konklusjoner Med Henblikk På Den Nåværende Tilstand for Antroposofisk Esoterikk
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
DE FØRSTE «FORMIDLERNE» Rudolf Steiners oppdrag til de første «formidlerne» En beretning med konklusjoner med henblikk på den nåværende tilstand for antroposofisk esoterikk Johannes Kiersch ed sitt dristige forsøk på å gi den an- usleste forhold, beror ikke minst på de strenge troposofiske bevegelse en esoterisk reglene som Rudolf Steiner gav for å beskytte den kjerne til fornyelse, etterlot Rudolf dyrebare visdommen som han formidlet i sine ti- SteinerM seg en oppgave som stadig må løses på mer. Fra 1992 er avskriftene av timene, inkludert nytt.1 Dermed satte han sin lit til selvstendighet mantraene og tavletegningene, av nøye gjennom- og individuelle initiativer. Med ideen om Den tenkte grunner blitt fullstendig offentliggjort og frie høyskole for åndsvitenskap som hjerteorgan er tilgjengelig i bokhandlene – fra 2011 kom de skisserte han samtidig et ledebilde for formen også i en billigutgave.2 De beskyttende reglene som det nødvendige samarbeidet måtte ha. Som er dermed gjort fullstendig innholdsløse. Hvert hjelpemiddel for dem som ville arbeide sammen menneske har rett til å lese tekstene og dermed til med ham, gav han gjennom høyskolens timer en å omgås dem som han eller hun vil. Mange som rekke mantra til individuell meditasjon, og for- gjør det, ser seg i sin streben stilt overfor spørs- klaringer til disse. Det lyktes ham også å fullføre målet om hvordan de kan komme til et samar- et kurs for Første klasse av skolen frem til høsten beid med andre, likesinnede, og om det ennå er 1924. Men hva foresvevet ham for den videre meningsfullt å tenke på Rudolf Steiners ledebilde oppbygningen av skolen? Han utnevnte ingen et- med Høyskolen som hjertet i et blodkretsløp. terfølger i tilfelle han skulle dø. Da han døde, ble Hva som kunne skje i denne retningen, blir kla- det opp til hans elever selv å finne ut hvordan de rere når man har for øye på hvilken måte og med skulle videreføre det som han hadde påbegynt. hvilke intensjoner Rudolf Steiner i sine siste le- Overfor det samme spørsmålet står også i dag veår arbeidet på oppbyggingen av sine nye inn- alle de som med bekymring ser hvordan interes- retninger, og hvordan noen av hans første elever sen for esoterisk arbeid i den siste tiden har av- medvirket i dette arbeidet. tatt i antroposofiske virksomheter. Den opprin- nelige kraften i den antroposofiske bevegelsen, De første «formidlerne» som kunne utfolde seg med fremgang under de Da Rudolf Steiner i februar 1924 begynte med sine timer for Første klasse, spurte Lili Kolisko 1 Bearbeidet versjon av et foredrag ved Mikaelistevnet i ham om hun fikk lov til å skrive ned det han sa, for Goetheanum september 2012. Sitathenvisninger når an- så å lese det opp i Stuttgart. Med hans godkjennel- net ikke er angitt, i: J. Kiersch: Steiners individualisierte Esoterik einst und jetzt. Dornach, Verlag am Goethea- 2 Thomas Meyer (utg): Der Meditationsweg der Michael- num 2012. Artikkelen ble opprinnelig publisert i «Das schule in neunzehn Meditationen. Basel, Perseus Verlag Goetheanum» 24. november 2012 (nr. 47). 2011. 2 ANTROPOSOFI I NORGE 2 - 2013 DE FØRSTE «FORMIDLERNE» Ita Wegman (1876-1943). se leste hun så regelmessig opp tekstene der, først i kretsen av lærere i den første Waldorfskolen. Ved en andre gjennomgang gjennom de nitten timene utvidet kretsen seg, også nå med hans godkjennel- se, til alle høyskolemedlemmene i Stuttgart og en rekke gjester. Tillatelsen for Lili Kolisko forble et enkeltstående unntakstilfelle. Helene Finckh, hans stenograf i Dornach, hadde gjort profesjonelle av- skrifter av klasseforedragene, men Rudolf steiner avviste bestemt å gi disse videre til noen som helst til opplesning eller orientering. «De eksisterer slett ikke», sa han da han ble spurt om dette. Som for- valter av hans arbeider disponerte Marie Steiner over tekstene, men heller ikke hun fikk fullmakt til å lese dem opp. Ita Wegman, som var leder av Høyskolen ved siden av Steiner, og som han kort før sin død lot få tilgang til avskriftene, fikk heller ikke en slik fullmakt. Marie Steiner noterte kort hans grunner for dette, da hun på våren 1926 for- beredte seg til sin første klassetime. Hun sammen- fattet det slik: «Hvis jeg gjør det klart hva disse ordene betyr for meg, så kommer jeg til følgende selv det som han eller hun skulle si i forbindelse resultat: Det lå ikke i hans viljesretning at disse med dem. Han ville altså ha etslags selvstendig foredragene bare skulle leses opp.»3 arbeid med mantraene, selvfølgelig på grunnlag Samtidig begynte Steiner med å gi en rekke på- av den visdomsskatten som er blitt gitt, men litelige og kompetente personer utenfor Dor- fremfor alt av opplevelsen av mantraene selv.» Ita nach i oppdrag å gi høyskolemantraene videre i Wegman, som på samme måte visste om dette, sin virkekrets. Men han lot dem ikke få tilgang noterte noen forklarende setninger som Rudolf til avskriftene av sine innførende og kommente- Steiner sa til grev Polzer, som fikk oppgaven med rende foredrag. Han forventet av dem at de ut å holde klassetimer i Wien: «Ut fra det De har fra eget meditativt arbeid med mantraene og ut hørt, ut fra mantraene som de har, ut fra det kan fra individuell intuisjon skulle finne det som var De la det oppstå et arbeid med dem som vil gjøre fruktbart for deltakerne i akkurat den aktuelle til- dette sammen med Dem. […] Gjør det slik De hørerkretsen og situasjonen. Marie Steiner nev- kan, og slik De også vil, men ut fra det som De ner flere ganger fire personer som han gav et slikt selv vet. På den måten som De ut fra mantraene oppdrag, og skriver om dette: «Den personen kan og vil gjøre det, med de forskjellige medlem- som uttalte mantraene, skulle utarbeide for seg mene som vil det.» Både Marie Steiner og Ita Wegman holdt vel en 3 Ved gjengivelsen av dette notatet i innledningen til slik oppgave for et provisorium i den første opp- utgavene fra 1977 og 1992 mangler ordet «ikke» i siste bygningsfasen. Og de var nok heller ikke bevisst setning. Grunnen til denne utelatelsen, som forandrer hvilket omfang Rudolf Steiners oppdrag hadde meningen til det motsatte, ligger vel i det at det i mel- lomtiden ble lest opp overalt. Medarbeiderne må vel der- fått i løpet av årene 1924-25. Som vi nå vet, har for ha antatt at Marie Steiner hadde tatt feil, og at hennes Rudolf Steiner på den ovenfor beskrevne måte gitt «forseelse» derfor stilltiende måtte korrigeres. minst ti personer fullmakt til å gi videre visdoms- 2 - 2013 ANTROPOSOFI I NORGE 3 DE FØRSTE «FORMIDLERNE» skatten i sin esoteriske skole. Den første var den på den måten han påla meg: å formidle medita- som virket lengst unna: Henry Monges fra USA, sjonene ut fra mitt eget arbeid med det esoteriske så i løpet av sommeren Adolf Arenson (Stuttgart), innholdet, for slik å utvikle klassearbeidet på en Helga Geelmuyden (Norge), Anna Gunnarsson levende måte. […] Det ville vel kanskje vært rik- Wager (Sverige), Johannes Leino (Finland), Ama- tigere og mer utviklende – i alle fall for formidle- lie Künstler (Köln), Ludwig Graf Polzer-Hoditz ren, og kanskje i det hele tatt – hvis man i tillit til (Wien, Praha), samt Harry Collison og George de hjelpende maktene hadde gjort det mer ut fra Adams-Kaufmann (Storbritannia). Ennå på sy- egen aktivitet, slik som Der Doktor ønsket det.» keleiet, få uker før sin død, gav han oppdraget til Willem Zeylmans van Emmichoven for Ned- Gjest hos teosofene erland. Denne siste forespørselen hadde neppe Frem til vår tid blir Den frie høyskole for ånds- funnet sted dersom Rudolf Steiner hadde ansett vitenskap, i motsetning til Rudolf Steiners inten- måten oppdraget ble gitt på til alle disse første sjoner, mange steder betraktet som en hierarkisk «formidlerne» som provisorisk. organisert institusjon med autoritære ledelses- De første «formidlerne» som Rudolf Steiner krav. Stadig vekk sammenligner antroposofiens hadde gitt oppdraget til, befant seg i en vanske- motstandere ledelsen i Dornach med Vatikanet lig situasjon. De hadde jevnt over bare hørt en i Rom. Samtidig lever det en lengsel i store deler liten del av Rudolf Steiners foredrag, og måtte av medlemsmassen etter en sikker ledelse fra et møysommelig arbeide seg frem til det som kun- kompetent sentrum. Og det finnes stadig men- ne belyse de uhørt vektige og samtidig gåtefulle nesker som angriper Goetheanum, for at det som mantraene. I tillegg måtte de tåle at tilhørerne de har tenkt ut som det beste for den antropo- bare i liten grad visste å sette pris på deres presta- sofiske bevegelse, ikke blir gjennomført ovenfra. sjoner, så lenge de hadde håp om at de i overskue- Alt dette har historiske røtter. lig fremtid ville få høre den originale ordlyden, Slik nyere forskning fra Christoph Lindenberg og slik deres venner i Stuttgart allerede fikk. fremover stadig tydeligere viser, var det i Rudolf Få uker etter Rudolf Steiners død begynte Ita Steiners liv mange dramatiske kriser. Mye mislyk- Wegman med sin opplesning i Dornach, kort tid tes han med. Med andre ting oppnådde han frukt- etter leste hun også opp andre steder. Fra mars bare nye perspektiver og utviklingsmuligheter. Så 1926 fulgte så Marie Steiner og Albert Steffen også med hans midlertidige neddykning i teoso- hennes eksempel. Da så de ettertraktede avskrif- fenes miljø. I årevis hadde han forsøkt å finne seg tene fra og med 1929 ble frigitt fra Dornach også til rette i de mest moderne tidsstrømningene, for til andre personer, gikk alle de formidlerne som eksempel gjennom sitt engasjement for Nietzsche hadde fått oppdraget av Rudolf Steiner over til å og Ernest Haeckels modernisme. Han hadde kon- lese opp tekstene. De motstridende følelsene som tinuerlig med seg frihetsimpulsen fra sine tidlige oppstod i den forbindelse, har Helga Geelmuy- filosofiske verker og sitt inderlige forhold til Goet- den som fikk oppdraget i Norge, gitt særlig tyde- hes verk.