Rudolf Steiners Oppdrag Til De Første «Formidlerne» En Beretning Med Konklusjoner Med Henblikk På Den Nåværende Tilstand for Antroposofisk Esoterikk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Rudolf Steiners Oppdrag Til De Første «Formidlerne» En Beretning Med Konklusjoner Med Henblikk På Den Nåværende Tilstand for Antroposofisk Esoterikk DE FØRSTE «FORMIDLERNE» Rudolf Steiners oppdrag til de første «formidlerne» En beretning med konklusjoner med henblikk på den nåværende tilstand for antroposofisk esoterikk Johannes Kiersch ed sitt dristige forsøk på å gi den an- usleste forhold, beror ikke minst på de strenge troposofiske bevegelse en esoterisk reglene som Rudolf Steiner gav for å beskytte den kjerne til fornyelse, etterlot Rudolf dyrebare visdommen som han formidlet i sine ti- SteinerM seg en oppgave som stadig må løses på mer. Fra 1992 er avskriftene av timene, inkludert nytt.1 Dermed satte han sin lit til selvstendighet mantraene og tavletegningene, av nøye gjennom- og individuelle initiativer. Med ideen om Den tenkte grunner blitt fullstendig offentliggjort og frie høyskole for åndsvitenskap som hjerteorgan er tilgjengelig i bokhandlene – fra 2011 kom de skisserte han samtidig et ledebilde for formen også i en billigutgave.2 De beskyttende reglene som det nødvendige samarbeidet måtte ha. Som er dermed gjort fullstendig innholdsløse. Hvert hjelpemiddel for dem som ville arbeide sammen menneske har rett til å lese tekstene og dermed til med ham, gav han gjennom høyskolens timer en å omgås dem som han eller hun vil. Mange som rekke mantra til individuell meditasjon, og for- gjør det, ser seg i sin streben stilt overfor spørs- klaringer til disse. Det lyktes ham også å fullføre målet om hvordan de kan komme til et samar- et kurs for Første klasse av skolen frem til høsten beid med andre, likesinnede, og om det ennå er 1924. Men hva foresvevet ham for den videre meningsfullt å tenke på Rudolf Steiners ledebilde oppbygningen av skolen? Han utnevnte ingen et- med Høyskolen som hjertet i et blodkretsløp. terfølger i tilfelle han skulle dø. Da han døde, ble Hva som kunne skje i denne retningen, blir kla- det opp til hans elever selv å finne ut hvordan de rere når man har for øye på hvilken måte og med skulle videreføre det som han hadde påbegynt. hvilke intensjoner Rudolf Steiner i sine siste le- Overfor det samme spørsmålet står også i dag veår arbeidet på oppbyggingen av sine nye inn- alle de som med bekymring ser hvordan interes- retninger, og hvordan noen av hans første elever sen for esoterisk arbeid i den siste tiden har av- medvirket i dette arbeidet. tatt i antroposofiske virksomheter. Den opprin- nelige kraften i den antroposofiske bevegelsen, De første «formidlerne» som kunne utfolde seg med fremgang under de Da Rudolf Steiner i februar 1924 begynte med sine timer for Første klasse, spurte Lili Kolisko 1 Bearbeidet versjon av et foredrag ved Mikaelistevnet i ham om hun fikk lov til å skrive ned det han sa, for Goetheanum september 2012. Sitathenvisninger når an- så å lese det opp i Stuttgart. Med hans godkjennel- net ikke er angitt, i: J. Kiersch: Steiners individualisierte Esoterik einst und jetzt. Dornach, Verlag am Goethea- 2 Thomas Meyer (utg): Der Meditationsweg der Michael- num 2012. Artikkelen ble opprinnelig publisert i «Das schule in neunzehn Meditationen. Basel, Perseus Verlag Goetheanum» 24. november 2012 (nr. 47). 2011. 2 ANTROPOSOFI I NORGE 2 - 2013 DE FØRSTE «FORMIDLERNE» Ita Wegman (1876-1943). se leste hun så regelmessig opp tekstene der, først i kretsen av lærere i den første Waldorfskolen. Ved en andre gjennomgang gjennom de nitten timene utvidet kretsen seg, også nå med hans godkjennel- se, til alle høyskolemedlemmene i Stuttgart og en rekke gjester. Tillatelsen for Lili Kolisko forble et enkeltstående unntakstilfelle. Helene Finckh, hans stenograf i Dornach, hadde gjort profesjonelle av- skrifter av klasseforedragene, men Rudolf steiner avviste bestemt å gi disse videre til noen som helst til opplesning eller orientering. «De eksisterer slett ikke», sa han da han ble spurt om dette. Som for- valter av hans arbeider disponerte Marie Steiner over tekstene, men heller ikke hun fikk fullmakt til å lese dem opp. Ita Wegman, som var leder av Høyskolen ved siden av Steiner, og som han kort før sin død lot få tilgang til avskriftene, fikk heller ikke en slik fullmakt. Marie Steiner noterte kort hans grunner for dette, da hun på våren 1926 for- beredte seg til sin første klassetime. Hun sammen- fattet det slik: «Hvis jeg gjør det klart hva disse ordene betyr for meg, så kommer jeg til følgende selv det som han eller hun skulle si i forbindelse resultat: Det lå ikke i hans viljesretning at disse med dem. Han ville altså ha etslags selvstendig foredragene bare skulle leses opp.»3 arbeid med mantraene, selvfølgelig på grunnlag Samtidig begynte Steiner med å gi en rekke på- av den visdomsskatten som er blitt gitt, men litelige og kompetente personer utenfor Dor- fremfor alt av opplevelsen av mantraene selv.» Ita nach i oppdrag å gi høyskolemantraene videre i Wegman, som på samme måte visste om dette, sin virkekrets. Men han lot dem ikke få tilgang noterte noen forklarende setninger som Rudolf til avskriftene av sine innførende og kommente- Steiner sa til grev Polzer, som fikk oppgaven med rende foredrag. Han forventet av dem at de ut å holde klassetimer i Wien: «Ut fra det De har fra eget meditativt arbeid med mantraene og ut hørt, ut fra mantraene som de har, ut fra det kan fra individuell intuisjon skulle finne det som var De la det oppstå et arbeid med dem som vil gjøre fruktbart for deltakerne i akkurat den aktuelle til- dette sammen med Dem. […] Gjør det slik De hørerkretsen og situasjonen. Marie Steiner nev- kan, og slik De også vil, men ut fra det som De ner flere ganger fire personer som han gav et slikt selv vet. På den måten som De ut fra mantraene oppdrag, og skriver om dette: «Den personen kan og vil gjøre det, med de forskjellige medlem- som uttalte mantraene, skulle utarbeide for seg mene som vil det.» Både Marie Steiner og Ita Wegman holdt vel en 3 Ved gjengivelsen av dette notatet i innledningen til slik oppgave for et provisorium i den første opp- utgavene fra 1977 og 1992 mangler ordet «ikke» i siste bygningsfasen. Og de var nok heller ikke bevisst setning. Grunnen til denne utelatelsen, som forandrer hvilket omfang Rudolf Steiners oppdrag hadde meningen til det motsatte, ligger vel i det at det i mel- lomtiden ble lest opp overalt. Medarbeiderne må vel der- fått i løpet av årene 1924-25. Som vi nå vet, har for ha antatt at Marie Steiner hadde tatt feil, og at hennes Rudolf Steiner på den ovenfor beskrevne måte gitt «forseelse» derfor stilltiende måtte korrigeres. minst ti personer fullmakt til å gi videre visdoms- 2 - 2013 ANTROPOSOFI I NORGE 3 DE FØRSTE «FORMIDLERNE» skatten i sin esoteriske skole. Den første var den på den måten han påla meg: å formidle medita- som virket lengst unna: Henry Monges fra USA, sjonene ut fra mitt eget arbeid med det esoteriske så i løpet av sommeren Adolf Arenson (Stuttgart), innholdet, for slik å utvikle klassearbeidet på en Helga Geelmuyden (Norge), Anna Gunnarsson levende måte. […] Det ville vel kanskje vært rik- Wager (Sverige), Johannes Leino (Finland), Ama- tigere og mer utviklende – i alle fall for formidle- lie Künstler (Köln), Ludwig Graf Polzer-Hoditz ren, og kanskje i det hele tatt – hvis man i tillit til (Wien, Praha), samt Harry Collison og George de hjelpende maktene hadde gjort det mer ut fra Adams-Kaufmann (Storbritannia). Ennå på sy- egen aktivitet, slik som Der Doktor ønsket det.» keleiet, få uker før sin død, gav han oppdraget til Willem Zeylmans van Emmichoven for Ned- Gjest hos teosofene erland. Denne siste forespørselen hadde neppe Frem til vår tid blir Den frie høyskole for ånds- funnet sted dersom Rudolf Steiner hadde ansett vitenskap, i motsetning til Rudolf Steiners inten- måten oppdraget ble gitt på til alle disse første sjoner, mange steder betraktet som en hierarkisk «formidlerne» som provisorisk. organisert institusjon med autoritære ledelses- De første «formidlerne» som Rudolf Steiner krav. Stadig vekk sammenligner antroposofiens hadde gitt oppdraget til, befant seg i en vanske- motstandere ledelsen i Dornach med Vatikanet lig situasjon. De hadde jevnt over bare hørt en i Rom. Samtidig lever det en lengsel i store deler liten del av Rudolf Steiners foredrag, og måtte av medlemsmassen etter en sikker ledelse fra et møysommelig arbeide seg frem til det som kun- kompetent sentrum. Og det finnes stadig men- ne belyse de uhørt vektige og samtidig gåtefulle nesker som angriper Goetheanum, for at det som mantraene. I tillegg måtte de tåle at tilhørerne de har tenkt ut som det beste for den antropo- bare i liten grad visste å sette pris på deres presta- sofiske bevegelse, ikke blir gjennomført ovenfra. sjoner, så lenge de hadde håp om at de i overskue- Alt dette har historiske røtter. lig fremtid ville få høre den originale ordlyden, Slik nyere forskning fra Christoph Lindenberg og slik deres venner i Stuttgart allerede fikk. fremover stadig tydeligere viser, var det i Rudolf Få uker etter Rudolf Steiners død begynte Ita Steiners liv mange dramatiske kriser. Mye mislyk- Wegman med sin opplesning i Dornach, kort tid tes han med. Med andre ting oppnådde han frukt- etter leste hun også opp andre steder. Fra mars bare nye perspektiver og utviklingsmuligheter. Så 1926 fulgte så Marie Steiner og Albert Steffen også med hans midlertidige neddykning i teoso- hennes eksempel. Da så de ettertraktede avskrif- fenes miljø. I årevis hadde han forsøkt å finne seg tene fra og med 1929 ble frigitt fra Dornach også til rette i de mest moderne tidsstrømningene, for til andre personer, gikk alle de formidlerne som eksempel gjennom sitt engasjement for Nietzsche hadde fått oppdraget av Rudolf Steiner over til å og Ernest Haeckels modernisme. Han hadde kon- lese opp tekstene. De motstridende følelsene som tinuerlig med seg frihetsimpulsen fra sine tidlige oppstod i den forbindelse, har Helga Geelmuy- filosofiske verker og sitt inderlige forhold til Goet- den som fikk oppdraget i Norge, gitt særlig tyde- hes verk.
Recommended publications
  • Vom Gewöhnlichen Zum Höheren Selbst 100 Jahre Anthroposophische Gesellschaft Die Oberuferer Weihnachtsspiele Wege Aus Der Welt
    Jg. 17/Nr. 2/3 Dezember/Januar 2012/13 Symptomatisches aus Politik, Kultur und Wirtschaft Vom gewöhnlichen zum höheren Selbst 100 Jahre Anthroposophische Gesellschaft Die Oberuferer Weihnachtsspiele Wege aus der Weltwirtschaftskrise Unveröffentlichter Aufsatz von W. J. Stein D.N. Dunlop, Mabel Collins, St. Exupéry Fr. 22.– € 17.– Monatsschrift auf der Grundlage Geisteswissenschaft Rudolf Steiners Fr. 22.– € 17.– Perseus-Michael Die Erneuerung des anthroposophischen Inhalt Strebens vor 100 Jahren – und heute? Vom «Ich in seinen Schranken» zum höheren Selbst 3 ach dem Rauswurf der Deutschen Sektion der Theosophischen Gesell- Thomas Meyer Nschaft aus der internationalen Theosophischen Gesellschaft im Dezem- ber 1912 – bedingt durch die Nicht-Annahme der Krishnamurti-Doktrin durch Vorwort zu Polzers «Mysterium Rudolf Steiner – wurde auf die Initiative von Mathilde Scholl hin beschlossen, der europäischen Mitte» 4 Thomas Meyer eine Anthroposophische Gesellschaft zu gründen. Nach den fatalen Erfahrun- gen innerhalb der TG wirkte Steiner in dieser neuen Gesellschaft nur als Leh- Vorwort zur Neuauflage 6 Editorial - rer, ohne deren Mitglied zu sein.* des Romans Ein neuer Zug ging nun durch Rudolf Steiners ganzes Wirken. «Der unverbrüchliche Vetrag» «Es war einfach nicht möglich», bilanziert Steiner in der Einleitung zum Was sagen uns die Haager Zyklus (GA 145) am 20. März 1913 die Wirksamkeit innerhalb der Oberuferer Spiele heute? 8 TG, «dasjenige, was man in berechtigter Weise Okkultismus nennt, in all sei- Frank von Zeska ner Weitherzigkeit
    [Show full text]
  • Europaer 09 2008.Pdf
    Jg.12/ Nr.9/10 Juli/August 2008 Symptomatisches aus Politik, Kultur und Wirtschaft Weltgeschichte und Zeitgeister Die 12 Weltanschauungen Eurythmiefiguren Ita Wegman und der Michael-Impuls Homer-Ausstellung in Basel 12.– Monatsschrift auf der Grundlage der Geisteswissenschaft Rudolf Steiners € New Age-Phänomene Fr. 19.– Fr. Barack Obama «Die Mitte Europas ist ein Mysterienraum. Er verlangt von der Menschheit, dass sie sich dementsprechend verhalte. Der Weg der Kulturperiode, in welcher wir leben, führt vom Westen kommend, nach dem Osten sich wendend, über diesen Raum. Da muss sich Altes metamorphosieren. Alle alten Kräfte verlieren sich auf diesem Gange nach dem Osten, sie können durch diesen Raum, ohne sich aus dem Geiste zu erneuern, nicht weiterschreiten. Wollen sie es doch tun, so werden sie zu Zerstörungskräften; Katastrophen gehen aus ihnen hervor. In diesem Raum muss aus Menschenerkenntnis, Menschenliebe und Menschenmut das erst werden, was heilsam weiterschreiten darf nach dem Osten hin.» Ludwig Polzer-Hoditz Die sieben Zeitgeister und die zwölf Weltanschauungen Inhalt «Zeitgeist» ist ein viel gebrauchtes Wort. Selten wird es in klarem, konkretem Sinne verwendet. Gewöhnlich wird damit ein recht diffuses Etwas bezeichnet, das Weltgeschichte im Lichte des irgendwie tonangebend hinter den Erscheinungen des Lebens der Gegenwart konkreten Zeitgeist-Wirkens 3 stehen soll. W. J. Stein Anders für die anthroposophisch orientierte Geisteswissenschaft: In ihr wird mit diesem Wort eine ganz bestimmte geistige Wesenheit bezeichnet, welche Die 12 Weltanschauungen und während rund 350 Jahren verschiedenartige Inspirationsimpulse in das jeweilige die Anthroposophie – Zeitalter einfließen lässt. mit besonderem Blick auf den Insgesamt gibt es sieben Zeitgeister, welche im Zusammenhang mit den sieben Anthropomorphismus 6 ptolemäischen Planetensphären wirksam sind (im ptolemäischen Sinne wird Nach einem Vortrag von Thomas Meyer auch die Sonne als «Planet» betrachtet).
    [Show full text]
  • Introduction to Ita Wegman and Walter Johannes Stein's Persephone Play
    Introduction to Ita Wegman and Walter Johannes Stein’s Persephone play The Persepkoneia play, published for the first time in these pages, comes from the literary estate of Ita Wegman (1876-1943). It was originally written around Easter 1930 for the international youth camp to be held in August that year at Stakenberg in Holland. Two versions are in existence: 1) a handwritten version in Ita Wegman and Walter Johannes Stein’s handwriting, and 2) a typescript. Remarkably, Ita Wegman and Walter Johannes Stein took turns in the handwritten version; two thirds were written by Ita Wegman, with 5 passages in Stein’s handwriting in between, on two occasions changing in mid-sentence. I found these undated manuscripts in Arlesheim in 1981 when I was planning the biography and sorting through Ita Wegman’s papers. The typewritten text carries a note by Dr Hilma Walter: ‘summarized by Dr Wegman1, which suggested that it was a revision or summary of an existing text. I was unable to find out anything about Ihis, however; Dr Walter was no longer alive and Madeleine van Deventer had never heard of the play. To date, there has been nothing to indicate that Wegman (and Stein) based themselves on an existing text On the other hand the history suggests that this is an original work by Ita Wegman, and that Walter Stein worked on it as well. The play is also remarkable in so far as there are no other known literary efforts by Ita Wegman.1 Later a systematic search of Ita Wegman^ correspondence brought to light a letter Dr Willem Zeylmans van Emmichoven (1893-1961) had written to Ita Wegman (dated May 1930), in which he discusses the play in some detail.
    [Show full text]
  • Chapter 1 Waldorf Teacher Education
    Chapter 1 Waldorf Teacher Education: Methodology of the Study Section 1 Introduction 1. Background information The primary focus of most of the literature on Steiner or Waldorf Education ~ whether couched in ways variously intending to theorise, compare, inform, expound, or extol ~ has been on the question of how children (whether of early childhood, primary or high school years) should be educated. The main aim of this thesis is to explore the question of how Waldorf teachers should be educated. In order to begin to tackle this seemingly straightforward question it seemed logical to begin at the beginning, that is, with the theory underlying what Waldorf teachers were being educated for. Steiner’s educational theory is explicit in maintaining that education is about facilitating the process of becoming more human. But aren’t we human enough already? What does it mean to become more human? How are human beings (for so long referred to as ‘Man’) constituted? What is ‘Man’? In some ways the trend of the questioning is reminiscent of, and inevitably leads to, the Classical Greek injunction “O Man. Know Thyself”1. It was in contemplating these questions that the realisation came of what the underlying core of the thesis would be. Something had to be said about what Steiner believed the human being to be, and therefore how the education of the human being should proceed. More specifically still, how the teachers who were to implement the 1 This injunction was engraved above the portal of the temple of Apollo at Delphi. 2 educational ideas would themselves be educated.
    [Show full text]
  • Camphill and the Future
    DISABILITY STUDIES | RELIGION M C KANAN THE CAMPHILL MOVEMENT, one of the world’s largest and most enduring networks of intentional communities, deserves both recognition and study. CAMPHILL A ND Founded in Scotland at the beginning of the Second World War, Camphill communities still thrive today, encompassing thousands of people living in more CAMPHILL than one hundred twenty schools, villages, and urban neighborhoods on four continents. Camphillers of all abilities share daily work, family life, and festive THE FUTURE celebrations with one another and their neighbors. Unlike movements that reject mainstream society, Camphill expressly seeks to be “a seed of social renewal” by evolving along with society to promote the full inclusion and empowerment of persons with disabilities, who comprise nearly half of their residents. In this Spirituality and Disability in an Evolving Communal Movement multifaceted exploration of Camphill, Dan McKanan traces the complexities of AND THE the movement’s history, envisions its possible future, and invites ongoing dia- logue between the fields of disability studies and communal studies. “Dan McKanan knows Camphill better than anyone else in the academic world FUTURE and has crafted an absorbing account of the movement as it faces challenges eighty years after its founding.” TIMOTHY MILLER, author of The Encyclopedic Guide to American Inten- tional Communities “This book serves as a living, working document for the Camphill movement. Spirituality and Disability Communal Movement in an Evolving McKanan shows that disability studies and communal studies have more to offer each other than we recognize.” ELIZABETH SANDERS, Managing Director, Camphill Academy “With good research and wonderful empathy, McKanan pinpoints not only Cam- phill’s societal significance but also how this eighty-year-old movement can still bring potent remediation for the values and social norms of today’s world.” RICHARD STEEL, CEO, Karl König Institute DAN MCKANAN is the Emerson Senior Lecturer at Harvard Divinity School.
    [Show full text]
  • Bibliography of Occult and Fantastic Beliefs Vol.4: S - Z
    Bruno Antonio Buike, editor / undercover-collective „Paul Smith“, alias University of Melbourne, Australia Bibliography of Occult and Fantastic Beliefs vol.4: S - Z © Neuss / Germany: Bruno Buike 2017 Buike Music and Science [email protected] BBWV E30 Bruno Antonio Buike, editor / undercover-collective „Paul Smith“, alias University of Melbourne, Australia Bibliography of Occult and Fantastic Beliefs - vol.4: S - Z Neuss: Bruno Buike 2017 CONTENT Vol. 1 A-D 273 p. Vol. 2 E-K 271 p. Vol. 3 L-R 263 p. Vol. 4 S-Z 239 p. Appr. 21.000 title entries - total 1046 p. ---xxx--- 1. Dies ist ein wissenschaftliches Projekt ohne kommerzielle Interessen. 2. Wer finanzielle Forderungen gegen dieses Projekt erhebt, dessen Beitrag und Name werden in der nächsten Auflage gelöscht. 3. Das Projekt wurde gefördert von der Bundesrepublik Deutschland, Sozialamt Neuss. 4. Rechtschreibfehler zu unterlassen, konnte ich meinem Computer trotz jahrelanger Versuche nicht beibringen. Im Gegenteil: Das Biest fügt immer wieder neue Fehler ein, wo vorher keine waren! 1. This is a scientific project without commercial interests, that is not in bookstores, but free in Internet. 2. Financial and legal claims against this project, will result in the contribution and the name of contributor in the next edition canceled. 3. This project has been sponsored by the Federal Republic of Germany, Department for Social Benefits, city of Neuss. 4. Correct spelling and orthography is subject of a constant fight between me and my computer – AND THE SOFTWARE in use – and normally the other side is the winning party! Editor`s note – Vorwort des Herausgebers preface 1 ENGLISH SHORT PREFACE „Paul Smith“ is a FAKE-IDENTY behind which very probably is a COLLCETIVE of writers and researchers, using a more RATIONAL and SOBER approach towards the complex of Rennes-le-Chateau and to related complex of „Priory of Sion“ (Prieure de Sion of Pierre Plantard, Geradrd de Sede, Phlippe de Cherisey, Jean-Luc Chaumeil and others).
    [Show full text]
  • Anthroposophical Society in the Western Cape, Sophia House – 18 Firfield Rd, Plumstead 021 7619600 – [email protected]
    Anthroposophical Society in the Western Cape, Sophia House – 18 Firfield Rd, Plumstead 021 7619600 – [email protected] Quarterly Issue – Autumn 2013 EDITORIAL As we enter another year, having survived the end of the Mayan long count calen- dar, we welcome you to our new-look newsletter. As you can see we have set aside space for members’ news and articles and invite you to share your anthroposophical research in this forum. We would like to have the opportunity to get to know our membership better and would very much ap- preciate your personal stories. We welcome two new members - Ify Ugochukwu, soon moving to Cape Town with her family, from Lagos, Nigeria and Martin Herbert whom many of you know and who lives in Constantia. We bid a fond farewell to Joan Sleigh who has been nominated as a member of the Executive Council at the Goetheanum. She has the distinction of being the first nominee who is both from the southern hemisphere and a mother. We wish her all the best in her new post and look forward to her news from Switzerland. The Moment of Golgotha We will have our Annual General Meeting on Saturday 4th May at 2pm and would by Liane Collot d’Herbois appreciate your attendance, if possible. Editorial Sue Blake NEWS News Events Biodynamic Agricultural Association The Biodynamic Agricultural Association of Southern Africa (BDAASA) would like to invite you to become a friend of the Mandates Updates Association. Your contribution of R100 will give you access to our updates, newsletter and our network as well as discounts on the Membership planting calendar, books, training and more.
    [Show full text]
  • Land and at Thegoetheanum Indornach/Switzerland 201 9 Report Fromtheagriculture Conference
    Section for Agriculture Sektion für Landwirtschaft Section d’Agriculture Sección de Agricultura Land and economy agriculture between the farm and the world Report from the Agriculture Conference Bild: Jasminka Bogdanovic, Kreis: Ueli Hurter at the Goetheanum in Dornach/Switzerland 2019 Inhalt Contents Individual Sovereignty as a Pathway to African Self-Reliance 4 Maaianne Knuth The threefold social order in our time 5 Gerald Häfner New economic forms through associations 6 Änder Schanck Renewing the local economy in rural India 9 Choitresh Kumar Ganguly / Manisha Kairaly Regional collaboration with supermarkets 11 Imprint Aline Haldemann / Christian Butscher Publisher: School of Spiritual Science – Section for Agriculture at the Goetheanum, Jean-Michel Florin, Ueli Hurter The farm economy – from limitation to diversity 12 www.sektion-landwirtschaft.org Christoph Simpfendörfer Editor: Ueli Hurter Working from the past and the future 15 Logo symbol: Rudolf Steiner Helmy Abouleish / Mona Lenzen-Abouleish Cover picture: Jasminka Bogdanovic / Group: Ueli Hurter Photos and diagrams in the text: By the relevant author, if not stated What is agriculture’s role in the global economy? 16 otherwise Volkert Engelsman Portray pictures of the authors: Heinrich Heer Design and layout: Johannes Onneken Farming between cosmos and market 18 Legal notice: In passing their manuscript on to the publisher authors Ueli Hurter and patent holder agree to its complete or partial publication. No liability will be accepted for the incorrect designation of a protected The vision: a 100 per cent organic world 21 title. Reprinting or translation requires permission from both author Patrick Holden and editor. Printing: WBZ, Reinach, Switzerland What effect do marketing channels have on farms? 22 Contact address: Section for Agriculture, Hügelweg 59, 4143 Dornach, Themed session with Klaus Wais & Alexander Gerber Switzerland, Tel.
    [Show full text]
  • LEHRERRUNDBRIEF Sonderthema:102 Pädagogische Forschung
    LEHRERRUNDBRIEF Sonderthema:102 Pädagogische Forschung Inhalt Aus der Arbeit der Pädagogischen Forschungsstelle Forschung am Standort Kassel Perspektiven der Sozialkunde Nietzsches Masken. Ein Kasseler Kolloquium im Juni 2014 Reflexives Lernen bei Lehrkräften in kollegialen Zusammenhängen Waldorfpädagogik und empirische Forschung Erkenntnis und Empirie: Zum Forschungsprofil d. Freien Hochschule Stuttgart Forschungsprojekt »Die Grundlegung der Waldorfpädagogik« Klassenlehrer über acht Jahre Forschungsprojekt zur Lehrerbildung Fachforschung an der Freien Hochschule Stuttgart Forschungsprojekt: Waldorfpädagogik und Interkulturelle Pädagogik Perspektiven und Konzepte interreligiösen Dialogs und Lernens Die Entwicklung einer Inklusiven Pädagogik Globalisierung und Waldorfpädagogik Forschungsarbeiten an der Pädagogischen Akademie am Hardenberg Institut Literaturdidaktik an Waldorfschulen Keine Angst vor toten Begriffen Ägypten im 21. Jahrhundert Dialoge initiieren, Übergänge erkunden 8. Forschungskolloquium für Kulturkunde Lebensbilder · Informationen · Buchbesprechungen März 2015 GESTALTEN + ENTDECKEN Deutsch POETIK. Drei Wege Hans Paul Fiechter, Rita Schumacher Die drei Wege der Poetik neu zu beschreiten, in- dem er Poesie vom Produzierenden her – dem »Epiker«, »Lyriker« oder »Dramatiker« – und nicht aus gehend von den Produkten betrachtet, ist das Anliegen von Hans Paul Fiechter. Daraus ergibt sich ein frischer, dynamischer Zugang zur Gattungspoetik, der auch eine deutlichere Ein- sicht in die jeweils spezifische Wirkungsweise ermöglicht. Die
    [Show full text]
  • Camphill and the Future
    1 Camphill Generations All Camphillers would agree that theirs is a multiple-generation movement. But there is no shared understanding of where one Camphill generation ends and the next begins. The concept of a “generation” is inherently fuzzy. Since some people have children at age fifteen and others at age forty-five, three generations might pass in one family during another family’s single generation. Some groups of peo- ple, born at roughly the same time, attain a powerful sense of shared identity— most notably the baby boomers (born between 1946 and 1964) and the millennials (born between 1980 and 1996). There are also events in Camphill’s history that bonded specific generational cohorts together. At least four generations have left powerful imprints on Camphill. I use the term founding generation to include the circle of friends who fled from Vienna to Scotland in 1938 and undertook the shared project of creating a school for children with special needs. These founders were born between 1902 and 1916; all but the Königs were tightly grouped between 1910 and 1916. The second generation, which I refer to as “those who came,” includes children who enrolled in the early Camphill schools and coworkers, some only slightly younger than the founders, who joined the fledgling enterprise in the 1940s and 1950s. Baby boomersconstitute a third Camphill generation of students, villagers, and coworkers. A few arrived in the late 1960s, many more in the 1970s, and others as late as the 1990s or beyond. Because this was the period of most rapid growth, baby boomers became the most sig- nificant generation in Camphill’s history—a position they still hold today.
    [Show full text]
  • Society Anthroposophy Worldwide 10/06
    General Anthroposophical Society Anthroposophy Worldwide 10/06 I Anthroposophical Society 2007 Initiative for Human Dignity Strengthening the Human Element Human dignity, a central issue that concerns the human being both individually and in society, will be the focus of the initiative ‘Origin Future’ in the coming year at the December 2006 Goetheanum. Vera Koppehel (Rudolf Steiner Archives), Paul Mackay, Bodo v. Plato and No. 10 Ulrich Rösch (Goetheanum), Shelley Sacks (Oxford Brooke University) and Wolfgang Zumdick (curator and journalist) are currently preparing exhibitions and projects on Goetheanum ‘Social Sculpture’ (opening in May 2007) and a congress from July 18 to 21, 2007. 1 Initiative for Human Dignity 5 Congress on Human Dignity: he Goetheanum is inseparably con- Conversation with Shelley T nected with the attempt and task of Sacks and Wolfgang Zumdick bringing to expression, calling for and fur- thering the universal human element.The Anthroposophical Society very forms of the building speak of this:of 2 General Anthroposophical Society: the creative human being and of anthro- Christmas Appeal posophy as the consciousness of the ‘hu- 6 General Anthroposophical Society: manity-element’ within the human be- Project on Soul Calendar ing. Following the burning of the first in Eurythmy with Ursula Goetheanum, Rudolf Steiner stressed the Zimmermann following as a carrying motif for the re- 7 General Anthroposophical Society: building: “Anthroposophy is not some- Meeting of General Secretaries thing belonging to a circle of people who 8 Great Britain: Conversation with separate themselves off. […] To one who Preparing for ‘Origin Future’ New General Secretaries Ann really stands by the true spirit of anthro- Druitt and Philip Martyn posophy, the name ‘anthroposophy’ does- for one’s own wishes and aims.
    [Show full text]
  • Associate! September 2019
    Associate! September 2019 Newsletter of the Economics Conference of the Goetheanum Part of the Social Sciences Section of the School of Spiritual Science Editor: Kim Chotzen | Email: [email protected] | www.economics.goetheanum.org A respected colleague, Christian Groezinger, was sadly taken unexpectedly from our midst on 13 September after a short and difficult illness. The newest member of the Economics Conference, Christian’s enthusiasm and courageous presence was felt by all and will surely be much missed. Christian showed fierce commitment to engaging practically with the work he found late in life through the Economics Conference. He actively worked to bring financial literacy to those with whom he was connected in his workplace – especially the young people – to which other commentaries here attest. Christian also had strong links with farming, and so in his honor this issue is dedicated to him and some themes that were close to his heart. On reviewing all the articles and trying to bring them together in some coherent fashion, I happened upon an entry made in my diary on 13 September 2019, the day that Christian died. I had noted that in ‘The Earth as a Basis of World Economy’,1 Walter Johannes Stein states that in 1879 the word ‘economy’ was first substituted for the words ‘national economy’ to indicate the tremendous change that took place from 19th century to 20th century economics. This was also in connection with Alfred Marshall’s Economics of Industry, 1879. I had noted the question, “Was it in 1879 also that economics became ‘liberated’, so-to-speak, from the social sciences generally?” It also strikes me that the general themes in this issue concern the possibility that exists for the coworking of different disciplines on behalf of humanity.
    [Show full text]