Inge L Ø Nning D Agsorden
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2562 7. mai – Debatt om kommunal- og regionalministerens redegjørelse 2002 om distrikts- og regionalpolitikken 30. april 2002 Møte tirsdag den 7. mai kl. 10 forslag om lik støtte ved assistert befruktning og adop- sjon fra utlandet. President: Inge Lø nning Presidenten: Representanten Ursula Evje vil fremset- Dagsorden (nr. 80): te to private forslag. 1. Debatt om kommunal- og regionalministerens rede- gjørelse om distrikts- og regionalpolitikken Ursula Evje (FrP): På vegne av representanten Arne (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 30. april Sortevik og meg selv vil jeg først fremsette et forslag om 2002) å innfri den økonomiske merbelastning som et økt antall 2. Innstilling frå kommunalkomiteen om helse, miljø og utenlandsstudenter har påført ANSAs informasjons- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten rådgivningstjenester. (Innst. S. nr. 169 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 7 Jeg vil deretter fremme et forslag på vegne av de sam- (2001-2002)) me om å endre vilkårene i Statens Lånekasse for Utdan- 3. Referat ning slik at elever som tar fagutdanning i videregående skole, kan søke stipend og studielån i den verdiskapende Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter del av sin utdanning. har tatt sete: For Akershus fylke: Mette Korsrud Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- For Møre og Romsdal fylke: Ingrid I. Opedal mentsmessig måte. For Oppland fylke: Reidun Gravdahl For Sør-Trøndelag fylke: Ola Røtvei Sak nr. 1 For Vestfold fylke: Dag Terje Andersen og Vidar Andersen Debatt om kommunal- og regionalministerens rede- For Østfold fylke: Linn Laupsa gjørelse om distrikts- og regionalpolitikken Fra den innkalte vararepresentant for Akershus fylke, (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 30. april Anette M. Solli, foreligger søknad om å bli fritatt for å 2002) møte under representanten Julie Christiansens permisjon i dagene 7. og 8. mai, av velferdsgrunner. Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Frem- 2. Tredje vararepresentant for Akershus fylke, Trine skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter Lise Eriksen, innkalles for å møte i permisjonstiden. hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 mi- 3. Trine Lise Eriksen innvelges i Lagtinget for den tid nutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. hun møter for representanten Julie Christiansen. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter Presidenten: Trine Lise Eriksen er til stede og vil ta innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re- sete. plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje- ringen. Valg av settepresidenter Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to inntil 3 minutter. settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det – Dette anses vedtatt. som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Norge er et lang- Oddvard Nilsen (H): Jeg vil foreslå Anne Berit strakt land med en liten befolkning. Det hadde vært man- Andersen og Øyvind Halleraker. ge mulige måter å innrette dette samfunnet på. Mange land med liten befolkning har valgt å konsentrere boset- Presidenten: Anne Berit Andersen og Øyvind Haller- tingen om noen områder. Andre har valgt en relativt sterk aker er foreslått som settepresidenter. – Andre forslag konsentrasjon innenfor den enkelte landsdel eller region. foreligger ikke, og Øyvind Halleraker og Anne Berit I Norge har vi valgt å bevare mangfoldet – med en Andersen anses enstemmig valgt som settepresidenter for spredt bosetting, med en mangfoldig kultur. Det er dette Stortingets møte i dag. som er Norge. Representanten Inger S. Enger vil fremsette et privat Det beriker oss gjennom sitt mangfold. Det skaper forslag. nærhet mellom de ressursene som vi bygger vår rikdom på: fisk, skog, vannkraft og olje, og utnyttelsen av dem. Inger S. Enger (Sp): Jeg vil på vegne av Eli Sollied Det gir oss en identitet, et rotfeste, en kultur forankret i Øveraas, Ola D. Gløtvold og meg sjøl fremme et privat landsbygd og fiskevær. 2002 7. mai – Debatt om kommunal- og regionalministerens redegjørelse 2563 om distrikts- og regionalpolitikken 30. april 2002 Men det har også en pris – med lange transportstrek- Vi må bygge opp under et lønnsomt og konkurranse- ninger og få mennesker som grunnlag for de lokale vel- dyktig næringsliv i alle deler av landet. Da må vi bygge ferdstjenestene. på de fortrinn som finnes i den enkelte region. Derfor er distriktspolitikken også et spørsmål om vilje Vi må erkjenne at kunnskap betyr stadig mer. Da må – politisk vilje – ikke minst i en tid da både den interna- vi bygge et sterkt utdanningstilbud i distriktene. Vi må sjonale kulturpåvirkningen gjennom ulike medier, tekno- styrke forskningen og ikke minst forskningsformidlingen logi og globalisering har en sterkt sentraliserende kraft. ut til næringslivet i distriktene. Derfor må vi ha politisk vilje til å sette inn en ekstra inn- Vi må utvikle regionale verdiskapingsmiljøer der nett- sats i distriktene for å sikre bosettingen der. verket mellom bedriftene i regionen og bedriftene uten- Jeg ser at statsråden i flere avisartikler har beskrevet for og nettverket mellom bedrifter, kompetansemiljøer distriktspolitikk som noe særnorsk. Det er riktig. I de og myndigheter styrkes. fleste land er regionalpolitikk et spørsmål om å utjamne Vi må redusere avstandsulempene ved å ta i bruk ny forskjeller i levekår – om å løfte utkantområdene opp på teknologi, bruke de nye teknologiske mulighetene til å et nasjonalt velferdsnivå. Det er ikke problemstillingen i bryte ned avstandshindre. Vi må ha en bevisst statlig lo- Norge. Gjennom vår aktive distriktspolitikk har vi skapt kaliseringspolitikk hvor vi nettopp bruker de mulighete- rimelig likeverdige levekår i alle deler av landet. Men vi ne ny teknologi gir. All ny statlig virksomhet må legges har et mål utover det. Vi vil at hele landet skal være i utenom Oslo, med mindre helt særskilte forhold forelig- bruk – hevde vår suverenitet, utnytte ressursene og beva- ger. re mangfoldet. Vi må ha et sterkt offentlig velferdstilbud som er like- Men da blir også distriktspolitikk et spørsmål om hva verdig i alle deler av landet. Og vi må styrke kreativite- vi vil, hva vi strekker oss etter. Derfor reagerer mange av ten, men også identiteten og tilhørigheten, gjennom et oss når Regjeringen reduserer ambisjonsnivået. Regjerin- aktivt lokalt kulturliv. gen vil ha vekst i alle landsdeler. Alle ser at det skjer Men en slik strategisk innsats krever virkemidler. endringer i den enkelte bygd og i den enkelte kommune. Samtidig som vi er ydmyke i vår søken etter virkemidler Men et mål på landsdelsnivå kan også nås ved at Tromsø som bringer oss enda nærmere målet, må vi konstatere at og Bodø vokser, mens kysten av Nord-Norge tynnes yt- mange av virkemidlene faktisk fungerer godt. terligere ut. Derfor blir Regjeringens ambisjon for pas- Vi vet at kommunale næringsfond bidrar til nye ar- siv, og den bryter med det vi tidligere har stått sammen beidsplasser i distriktene. Derfor er det alvorlig når Re- om. gjeringen fjerner alle bevilgninger til slike fond. Så blir det neste spørsmålet: Har vi nådd disse måle- Vi vet at fiskerinæringen betyr mye langs kysten. Der- ne? Ja. Og nei. Vi har klart å opprettholde en mer spredt for er det alvorlig når Regjeringen kutter innsatsen i ma- bosetting enn kanskje noe annet land. Men vi har ikke rin forskning og kutter alle bevilgninger til utviklings- nådd målene. Nord-Norge har hatt en nettoutflytting på programmet for marin sektor. over 100 000 personer de siste 50 år. Når vi tar med fød- Vi vet at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond selstallene, har landsdelen samlet sett likevel hatt vekst i betyr svært mye for næringsutvikling i distriktene. Der- folketallet. for er det alvorlig – svært alvorlig – når Regjeringen dra- Utviklingen i Finnmark er alvorlig, særlig langs kys- matisk svekker SND. I disse dager skal SND kutte be- ten. Åtte av kystkommunene i Finnmark har hatt en be- manningen med rundt 100 stillinger, sannsynligvis i alle folkningsnedgang på over 25 pst. siden 1980 – Måsøy på fylker. Det gis ikke lenger investeringstilskudd til næ- hele 45 pst. Utfordringene i kystsamfunnene i Nord- ringsetablering i distriktene. Tidligere kunne en stimule- Norge og i særlig grad i Finnmark er den største distrikts- re en ny bedrift til å etablere seg i Loppa. Nå får de ikke politiske utfordringen som Norge har stått overfor. Og noe investeringstilskudd dersom det ikke er svært nyska- utfordringen er ikke ny. Den har vært der i flere tiår. pende virksomhet. Med andre ord, den generelle stimu- Vi må derfor stadig vurdere hvordan vi kan gjøre de lansen som lå der, er ikke lenger til stede. distriktspolitiske virkemidlene enda mer målrettet. Ar- Dette er galt. Derfor kritiserer Arbeiderpartiet Regje- beiderpartiregjeringen satte ned et ekspertutvalg for å gå ringens distriktspolitikk – ikke fordi alt var perfekt under igjennom virkemidlene. Vi har også stilt oss positive til å Arbeiderpartiets styre, men fordi denne regjeringen har opprette en distriktskommisjon for å gjennomgå virke- foretatt en kraftig svekkelse av distriktspolitikken både i midlene.