Nr. 2 - 2010 Side 165 - 346

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 2 Utgitt 8. juni 2010

Innhold Side

Forskrifter 2006 Des. 14. Forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel, Naustdal (Nr. 1737)...... 165 2007 Nov. 27. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Marker (Nr. 1842)...... 166 2009 Des. 9. Forskrift om husholdningsavfall, Larvik (Nr. 1883)...... 168 Des. 16. Forskrift om adresser og skilting, Øvre Eiker (Nr. 1884)...... 174 Feb. 25. Forskrift om nedgravde oljetanker, Løten (Nr. 1886) ...... 175 April 1. Forskrift om nedgravde oljetanker, Hamar (Nr. 1887) ...... 176 Nov. 25. Forskrift for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Hamar (Nr. 1888) ...... 176 Nov. 12. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Lærdal (Nr. 1891) ...... 177 Nov. 26. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Årdal (Nr. 1892)...... 177 Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sørfold (Nr. 1893)...... 178 2010 Feb. 4. Forskrift om unntak fra tidsfrister ved oppmålingsforretning, Nesodden (Nr. 364)...... 179 Feb. 10. Forskrift for oppmålingsarbeider i vinterhalvåret, Beiarn (Nr. 365)...... 179 Feb. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hurum (Nr. 366)...... 179 Feb. 17. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 367)...... 179 Feb. 18. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sigdal (Nr. 369)...... 183 Feb. 18. Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven, Sigdal (Nr. 370)...... 183 Feb. 25. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Eid (Nr. 371)...... 185 Feb. 25. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Øyer (Nr. 372)...... 185 Feb. 25. Forskrift for oppmålingsarbeider i vinterhalvåret, Østre Toten (Nr. 373)...... 185 Feb. 26. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nordre Land (Nr. 374) ...... 185 Mars 8. Forskrift om fiske i vassdrag i Troms hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, Troms (Nr. 375)...... 188 Mars 9. Forskrift om lokal regulering av fisket etter torsk, Bremanger (Nr. 376)...... 193 Mars 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Engerdal (Nr. 377)...... 194 Mars 15. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn, Beiarn (Nr. 378) ...... 194 Feb. 8. Forskrift for vass- og kloakkavgifter, Bø (Nr. 412) ...... 195 Feb. 9. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Spydeberg (Nr. 413)...... 195 Feb. 11. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Notodden (Nr. 414)...... 196 Mars 3. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Nedre Eiker (Nr. 415)...... 196 Mars 11. Forskrift for saker som krever oppmålingsforretning, Kragerø (Nr. 416) ...... 196 Mars 17. Forskrift for tømming av slamavskillere og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad (Nr. 417)...... 197 Mars 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Rindal (Nr. 418)...... 198 Mars 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Oslo, Moss og Vestby (Nr. 421)...... 203 Mars 22. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Horten (Nr. 422)...... 203 Feb. 15. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag (Nr. 468)...... 203 Feb. 16. Forskrift for husholdningsavfall, Asker (Nr. 469)...... 205 Mars 11. Forskrift til lov om hundehold, Mandal (Nr. 471) ...... 210 Mars 24. Forskrift om gebyr for vatn og avlaup, Valle Aust-Agder (Nr. 474)...... 212 Mars 24. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vennesla (Nr. 475)...... 215 Mars 26. Forskrift om vern av Bruvollhagan naturreservat, Ringsaker (Nr. 476) ...... 215 Mars 29. Forskrift om Flå som typisk turiststed, Flå (Nr. 477) ...... 216 Mars 3. Forskrift om bruk av og orden i havner, Hvaler (Nr. 478)...... 216 Mars 22. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Våler (Nr. 479) ...... 221 Mars 22. Forskrift om utvida jakttid på bever, Sel (Nr. 480)...... 222 Mars 23. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Notodden (Nr. 481)...... 222 April 7. Forskrift om minsteareal for hjort, Bremanger (Nr. 484)...... 223 Mars 24. Forskrift om tildeling av driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, -organisasjoner og -virksomheter, Oslo (Nr. 508)...... 223 Mars 24. Forskrift om løpende tildeling av tilskudd til kunst- og kulturtiltak, Oslo (Nr. 509)...... 225 Mars 25. Forskrift om gebyr etter matrikkelloven, Høylandet (Nr. 510)...... 227 Mars 25. Forskrift om gebyr for arbeid etter matrikkellova, Hareid (Nr. 511) ...... 227 Mars 25. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling iht. matrikkelforskriften, Hemnes (Nr. 512)...... 230 April 6. Forskrift om utvidelse av jakttiden på grågås i 2010 og 2011, Leka, Nærøy og Vikna (Nr. 513)...... 230 Mars 22. Forskrift om spredetidspunkt for gjødselvarer av organisk opphav, Bergen (Nr. 528)...... 231 April 14. Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 2010, Kautokeino (Nr. 529)...... 231 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Remmendalen naturreservat, Halden (Nr. 530) ...... 232 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 531) ...... 233 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Thorsøma naturreservat, Fredrikstad (Nr. 532) ...... 235 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kråkerøy-skjærgården naturreservat, Fredrikstad (Nr. 533)...... 237 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Øra naturreservat, Fredrikstad (Nr. 534) ...... 239 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Garntangen naturreservat, Fredrikstad (Nr. 535) ...... 241 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Skjæløysundet naturreservat, Fredrikstad (Nr. 536) ...... 242 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Rauerkalven naturreservat, Fredrikstad (Nr. 537) ...... 244 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Rauer naturreservat, Fredrikstad (Nr. 538) ...... 245 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Paradisbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 539) ...... 247 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bogenlia naturreservat, Fredrikstad (Nr. 540) ...... 249 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fjellsbergtangen naturreservat, Fredrikstad (Nr. 541) ...... 250 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bjørnevågenlia naturreservat, Fredrikstad (Nr. 542) ...... 252 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Alshusbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 543) ...... 253 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Andersdammen biotopvernområde, Fredrikstad (Nr. 544) ...... 255 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Søndre Haugstenåsen naturreservat, Fredrikstad (Nr. 545)...... 256 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Arekilen naturreservat, Hvaler (Nr. 546)...... 257 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Sandøysalta naturreservat, Hvaler (Nr. 547)...... 259 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Vikertjernet biotopvernområde, Hvaler (Nr. 548)...... 261 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Åsebutjernet biotopvernområde, Hvaler (Nr. 549)...... 262 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Gravningen naturreservat, Hvaler (Nr. 550)...... 263

April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kvernemyr naturreservat, Hvaler (Nr. 551)...... 264 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Gjølertangen naturreservat, Hvaler (Nr. 552)...... 266 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Haugetjern naturreservat, Hvaler (Nr. 553)...... 267 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Skipstadsand naturreservat, Hvaler (Nr. 554)...... 268 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Herfølsalta naturreservat, Hvaler (Nr. 555)...... 270 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kråkstadfjorden naturreservat, Råde (Nr. 556)...... 271 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Verkens lund biotopvernområde, Råde (Nr. 557)...... 273 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Tasken naturreservat, Råde (Nr. 558)...... 275 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kurefjorden naturreservat, Råde og Rygge (Nr. 559) ...... 276 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Vardåsen naturreservat, Rygge (Nr. 560)...... 278 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bogslunden naturreservat, Rygge (Nr. 561)...... 279 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kajalunden naturreservat, Rygge (Nr. 562)...... 281 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Telemarkslunden og Ekebylunden naturreservat, Rygge (Nr. 563) ...... 282 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Refsnes naturreservat, Moss (Nr. 564)...... 284 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Grønliparken naturreservat, Moss (Nr. 565)...... 285 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Reieråsen naturreservat, Moss (Nr. 566)...... 287 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Rambergbukta naturreservat, Moss (Nr. 567)...... 288 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Orebukta naturreservat, Moss (Nr. 568)...... 290 April 16. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kongshavntjern naturreservat, Moss (Nr. 569)...... 291 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevik naturreservat, Moss (Nr. 570)...... 292 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Tangen naturreservat, Moss (Nr. 571)...... 294 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bangtjernet biotopvernområde, Moss (Nr. 572)...... 295 April 16. Forskrift omverneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg (Nr. 573)...... 296 April 19. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 2, 3 og 468, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke (Nr. 574)...... 298 Feb. 17. Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven, Bindal (Nr. 589) ...... 300 Mars 2. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lier (Nr. 590) . 302 April 13. Forskrift om utvidet jakttid for bever, Rælingen (Nr. 591)...... 302 April 13. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Brønnøy (Nr. 592)...... 303 April 14. Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland (Nr. 593)...... 303 April 14. Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven, Ås (Nr. 595)...... 319 April 15. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, tømming av slamavskillere privat, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rømskog (Nr. 596)...... 322 April 15. Forskrift om gebyrer etter matrikkelloven 2010, Rømskog (Nr. 597)...... 326 April 15. Forskrift om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark (Nr. 598)...... 327 April 15. Forskrift om frist for spreiing av gjødsel av organisk opphav, Leikanger (Nr. 599) ...... 329 April 20. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Meldal (Nr. 600) ...... 329 Feb. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fet (Nr. 655) ... 330 Mars 9. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nes (Nr. 656) ...... 331 Mars 16. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus (Nr. 657)...... 332 Mars 22. Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Bergen (Nr. 658)...... 336 Mars 25. Forskrift om frist for spreiing av gjødselsvarer av organisk opphav på eng, Herøy (Nr. 659)...... 339 Mars 25. Forskrift om gebyrregulativ og utsett frist for oppmålingsforretning i vinterperiode for forvaltningsoppgåver, Herøy (Nr. 660)...... 339 April 8. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Aurland (Nr. 661) ...... 341 April 13. Forskrift om jakt etter hjort og minsteareal, Jølster (Nr. 662) ...... 341 April 28. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Iveland (Nr. 663)...... 342 April 28. Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Bjerkreim (Nr. 664)...... 342 April 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 665)...... 343 April 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 666)...... 343 April 29. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 667)...... 343 April 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Alvdal (Nr. 668) ...... 344 April 30. Forskrift om minsteareal for hjort, Tysnes (Nr. 669)...... 344 Mai 7. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Kragerø (Nr. 670)...... 344 Mai 7. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Hjartdal (Nr. 671)...... 345 Mai 7. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Dovre (Nr. 672)...... 345 Mai 10. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og bever, Øvre Eiker (Nr. 673)...... 345 Mai 11. Forskrift om vedtekt for forsøk etter forsøksloven – Gi NAV kundesenter Hedmark tilgang til sosiale opplysninger i personkortet – Hamar (Nr. 674)...... 346

Endringsforskrifter 2006 Aug. 9. Endr. i forskrift om ordensreglement for skolene og voksenopplæringssentrene, Oslo (Nr. 1738)...... 165 2010 Feb. 17. Endr. i forskrift for åpnings- og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for alkoholholdig drikk fra forretningene, Holmestrand (Nr. 368) ...... 182 Mars 19. Endr. i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy (Nr. 419)...... 199 Mars 19. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger (Nr. 420) ...... 202 Mars 16. Endr. i forskrift om utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse mindre enn 50 pe, Melhus (Nr. 472) ...... 210 Mars 23. Endr. i forskrift om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark (Nr. 473)...... 211 Mars 25. Endr. i forskrift om båndtvang for hund, Rennebu (Nr. 482) ...... 222 April 7. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 6, Grimstad (Nr. 483) ...... 223 April 14. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Leirfjord (Nr. 594)...... 319 April 21. Endr. i forskrift om dressurområder for hund, Oslo (Nr. 601)...... 329 April 27. Endr. i forskrift om telt- og leirslåing innen Eidfjord, Ullensvang og Røldal (Nr. 602) ...... 330

Diverse 2010 Mars 1. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Dåapma nasjonalpark, Verran (Nr. 470)...... 210 April 7. Opph. av forskrifter om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Loppa (Nr. 514) ...... 231

Rettelser Nr. 2/2008 s. 203 (i forskrift 22. mai 2008 nr. 534 om salg og skjenking etter alkoholloven, Arendal kommune, Aust-Agder)...... 346 Nr. 6/2009 s. 707 (i forskrift 10. desember 2009 nr. 1780 om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran kommune, Oppland) ...... 346

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside

9. aug. Nr. 1738 2006 165 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 8. juni 2010 Nr. 2

14. des. Nr. 1737 2006

Forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel, Naustdal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Naustdal kommunestyre 14. desember 2006 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 fjerde ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. Føremål Føremålet med forskrifta er å fastsetje frist for spreiing av husdyrgjødsel på grasmark utan nedmolding om hausten. § 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for heile Naustdal kommune. § 3. Spreietidspunkt Siste dato for spreiing av husdyrgjødsel utan nedmolding vert sett til 20. september. § 4. Unntak Kommunen kan ut frå klimatiske tilhøve gjere vedtak om generell utsetjing av spreietidspunktet, men ikkje seinare enn 30. september. § 5. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.

9. aug. Nr. 1738 2006

Forskrift om endring i forskrift om ordensreglement for skolene og voksenopplæringssentrene, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Byråden for kultur og utdanning 9. august 2006 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. I I forskrift 12. juli 2002 nr. 886 om ordensreglement for skolene og voksenopplæringssentrene, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende endring: Ny § 7a skal lyde: § 7a. Bruk av hode- og ansiktsplagg Bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder på skolenes og voksenopplæringssentrenes område og/eller når skolen/voksenopplæringssentrene har ansvar for elevene, jf. § 3 Virkeområde, 6. ledd. Driftsstyrets fullmakt i § 3, 1. ledd 2. punktum gjelder ikke for denne paragrafen. II Endringen trer i kraft fra og med 21. august 2006. 27. nov. Nr. 1842 2007 166 Norsk Lovtidend

27. nov. Nr. 1842 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Marker kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Marker kommunestyre 27. november 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Marker kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. – Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. – Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. – Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. – Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). – Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning. – Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. – Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. – Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal og bruk. – Boenhet Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom med separat inngang, samt eget bad/WC og kjøkkendel. – Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 27. nov. Nr. 1842 2007 167 Norsk Lovtidend

II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr). § 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. For bolig/hytte/borettslag skal tilknytningsavgiften være et fast beløp pr. boenhet. For andre bygg beregnes avgiften etter brutto gulvflate. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. – Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer og offentlige virksomheter. – Abonnementsgebyr for bolig/fritidshus/hytte. – Abonnementsgebyr for boligeiendom med 4 eller flere boenheter (for eksempel borettslag) Abonnenter med blandet boliger og næring vil bli belastet med abonnentgebyr for antall boenheter i tillegg til abonnentgebyr for næring. Forbruksgebyr Abonnentene betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Unntaksvis kan abonnenter betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk. Fritak for bruk av måler må godkjennes av kommunen. Stipulert forbruk blir fastsatt ut fra areal og bruk og fastsettes av Marker kommune. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. § 7. Bestemmelser for installasjon og bruk av måler Alle bebygde eiendommer skal betale årsgebyr etter målt vannforbruk. Kommunen kan likevel i det enkelte tilfelle tillate betaling etter stipulert forbruk. For eiendommer som skal eller har installert måler gjelder følgende: 1. Anskaffelse av måler bekostes av abonnenten. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse av måleren. 2. Abonnenten skal holde måleren i orden og lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir måleren skadet, skal abonnenten omgående melde det til kommunen. 3. Første gangs installasjon, flytting eller fjerning av måleren skal foretas av autorisert rørlegger og betales av abonnenten. 4. Abonnenten plikter å underrette teknisk etat om alle tiltak etter ovennevnte punkt. 5. Kommunen kan, på eget initiativ, eller etter skriftlig søknad fra den avgiftspliktige, foreta kontroll av måleren. Viser kontrollen feilavlesning på minst 5 % utføres justering, eventuelt utskifting. Kommunen dekker kostnadene. Kommunen dekker også måler og utskifting dersom måler stopper. 6. Viser kontrollen at feilavlesningen er mindre en 5 %, skal den avgiftspliktige, når kontrollen er krevd av ham; betale et gebyr på kr 200,– til dekning av kommunens utgifter i forbindelse med kontrollen. 7. Dersom feilavlesningen er mindre en 5 % foretas ingen justering av avgiften. Dersom feilavlesningen er større en 5 % og feilmålte mengde ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres avgiften og den perioden det er tvist om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er påvist og etter at denne er utbedret. 9. des. Nr. 1883 2009 168 Norsk Lovtidend

8. Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret. § 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 9. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. § 10. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet eller stoppekran er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 11. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 12. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av plan- og miljøutvalget. § 13. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere forskrifter for beregning og innkreving av vann- og kloakkavgift.

9. des. Nr. 1883 2009

Forskrift om husholdningsavfall, Larvik kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Larvik kommunestyre 9. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Forskriften skal regulere de avtalemessige forhold mellom Larvik kommune og abonnentene i kommunen. Forskriften skal også sikre og ivareta kommunens forpliktelser i henhold til lovverket og de til enhver tid gjeldende planer for avfallsområdet. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Larvik kommune, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning, som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes 9. des. Nr. 1883 2009 169 Norsk Lovtidend en bruksenhet per to hybler. Larvik kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder godkjent oppsatt campingvogn benyttet som bolig. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 3 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Campingvogn på godkjent campingplass er ikke omfattet av denne forskriften (næringsavfall). Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling og transport av avfall fra husholdningene. I tillegg omfatter forskriften innsamling/transport av farlig avfall fra husholdninger, hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, Kap 11 Farlig avfall. Forskriften gjelder også avfallsgebyr, og gir bestemmelser om virkeområde og prinsipper for gebyrfastsettelse. Larvik kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 3. Definisjoner Abonnent er eier eller fester av eiendom/bruksenhet som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Dersom eiendommen/bruksenheten er festet bort for 30 år eller mer skal festeren regnes som abonnent, om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festetiden forlenget slik at den samlede festetiden blir mer enn 30 år. Atkomstvei er den vei som renovasjonskjøretøyet bruker for å komme fram til hentestedet. Avfall forstås i denne forskrift som kasserte løsøregjenstander eller stoffer (jf. forurensningslovens § 27). Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Avfallssug er sentrale anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter. Beholder er oppsamlingsenhet for kildesortert avfall. Bioavfall er lett nedbrytbart organisk avfall som matavfall, planterester, kaffefilter, teposer og vått husholdningspapir/servietter. Hageavfall inngår ikke i denne fraksjonen. Bringesystem er en ordning der publikum selv bringer sitt avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Delt løsning innebærer at to eller flere abonnenter har felles beholdere for alle avfallsfraksjoner. Beholdervolum per abonnent skal være tilnærmet lik 50 % av volumet i 1-ett standard gebyr. Ekstrasekk er til benyttelse ved innlevering av ekstra mengde husholdningsavfall. Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall, eller næringsavfall, fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr (jf. avfallsforskriftens § 11–3). Fellesløsning innebærer at to eller flere abonnenter har felles beholdere for alle avfallsfraksjoner. Fraksjon er de ulike typer som avfallet deles inn i, f.eks. bioavfall, papp/papir, plast, restavfall og glass- /metallemballasje. Gjenvinningsstasjon er et betjent og spesielt tilrettelagt område med organisert mottak og oppsamling av sortert avfall. Hentested er stedet hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Hentesystem er en ordning hvor kildesortert avfall blir hentet så nær kilden som mulig. Husholdningsavfall regnes som avfall fra normal virksomhet i en husholdning. Kildesortere betyr å sortere kasserte produkter og emballasje, samt å holde de ulike avfallsfraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår ved kilden. Kompostering er en biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Matavfall er matrester fra vanlige husholdninger. Kaffegrut, teposer, vått husholdningspapir regnes også som matavfall. Miljøstasjon er et ubetjent mottak for farlig avfall fra husholdninger. 9. des. Nr. 1883 2009 170 Norsk Lovtidend

Næringsavfall er avfall fra offentlige og private bedrifter, kontorer, industri og lignende. Oppstillingsplass er stedet hvor beboere langs en privat atkomstvei har samlet sitt renovasjonsutstyr. Plast er plastemballasje fra husholdningen, så som poser, folie, begre, kanner, bokser og flasker av plast. Legges i sekk for plastavfall. Renovasjonsordning er kommunens innsamling av husholdningsavfall, samt ev. annet avfall som er med i den samme ordning, for eksempel kvist/hageavfall og juletrær. Ordningen inkluderer både hente- og bringeordning. Renovasjonsutstyr innbefatter beholdere m/lokk og hjul, sekk for plastavfall, biokurver, bioposer og ekstrasekk. Renovatør er kommunens utførende representant av renovasjonsordningen. Restavfall er den delen av husholdningsavfallet som ikke sorteres til annen gjenvinning, men som bearbeides og energigjenvinnes i prosessindustrien. Sekk for plastavfall er perforert (hullet), og med påtrykt tekst/informasjon om hva sekken kan inneholde. Returpunkt er et lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor det kan leveres glass-/metallemballasje. Ved mange returpunkt kan det også leveres klær og tekstiler. Transportvei er vei for manuell transport av beholder og sekk fra hentestedet og til renovasjonskjøretøyet. Tømmefrekvens er antall tømminger (hentinger) innenfor et gitt tidsrom.

§ 4. Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Larvik kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne renovasjonsordningen. Fritak Larvik kommune kan, etter grunngitt søknad i forkant, gi dispensasjon når eiendommen ikke vil være bebodd i en sammenhengende periode på minimum 6 måneder. Hytter/fritidsboliger med 1/2-årig renovasjon kan også få fritak, men her må søknaden i tillegg dokumenteres med bilder eller annet som viser ombygging, kondemnering, ubeboelig eller annet. Fritak kan ikke gis til abonnenter som er i en fellesløsning eller har delt løsning. Det å eie både boligeiendom og fritidseiendom i samme kommune er ikke fritaksgrunn. Larvik kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet. Dette for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Larvik kommune. Farlig avfall Larvik kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder etter avfallsforskriften kap. 11. Eierskap til avfallet Eierskap og disposisjonsrett til avfallet overføres fra abonnent til kommunen i det renovatør henter avfallet på hentestedet.

§ 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal renovasjonsordning. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg, eller til annen godkjent sluttbehandling, med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte.

§ 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal renovasjonsordning plikter å kildesortere avfallet etter gjeldende regler, og i de avfallsfraksjoner Larvik kommune etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal renovasjonsordning, kan bli sortert/kontrollert av Larvik kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for å makulere konfidensielt avfall. Endringer av fraksjoner i hente- eller bringesystemet kan gjøres i forbindelse med kommunestyrets årlige vedtak om avfallsgebyr. 9. des. Nr. 1883 2009 171 Norsk Lovtidend

Hentesystemet – fraksjoner Alle abonnenter, som inngår i lovpålagt kommunal renovasjonsordning, skal kildesortere avfallet i henhold til gjeldende regler i kommunen. Fraksjonene skal holdes atskilt og legges i sine respektive beholdere og sekk for plastavfall. Det er ulike tømmefrekvenser for de ulike fraksjonene. Bringesystemet – returpunkt, miljøstasjoner og gjenvinningsstasjoner Kildesorterte fraksjoner, som ikke omfattes av hentesystem, skal bringes og leveres ved returpunkt, miljøstasjon eller gjenvinningsstasjon. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i beholder eller sekk hos hver abonnent eller leveres ved returpunkt, kan på bestemte vilkår leveres ved godkjent gjenvinningsstasjon. § 7. Kompostering Abonnenter med eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med Larvik kommune om hjemmekompostering av bioavfall. Det kreves at komposteringen skjer i en oppsamlingsenhet som godkjennes av Larvik kommune. Abonnenten må selv anskaffe oppsamlingsenhet. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret som fastsettes hvert år ifm vedtak om differensierte avfallsgebyr, såfremt abonnenten ikke legger bioavfall i oppsamlingsenhetene. Abonnenter hvor renovasjonen inngår i en fellesløsning, eller det er en delt løsning, samt hytter/fritidsboliger med hytterenovasjon kan ikke inngå kontrakt om kompostering. (Unntak fra dette er delt løsning for to abonnenter). Gebyrreduksjon innvilges ikke til abonnenter som leverer eget bioavfall til nabo eller andre som er godkjent (har kontrakt) for å kompostere. Hageavfall leveres gratis til gjenvinningsstasjon. Kommunen har også tilbud om innsamling hver vår og høst. Alternativt komposteres hageavfall i egen hage. For all kompostering er det en forutsetning at denne skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Eventuelle anvisninger fra Larvik kommune skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Dette bl.a. ved at bioavfall ikke leveres sammen med andre sorterte fraksjoner fra husholdningen. § 8. Eierskap og anskaffelse av renovasjonsutstyr Alt renovasjonsutstyr eies av Larvik kommune og leveres abonnentene. Utstyret skal være av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Larvik kommune avgjør når en beholder må repareres eller fornyes. Beholderne er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Avfallssug og spesialbeholdere må godkjennes av Larvik kommune, samt bekostes og eies av abonnenten. Larvik kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke felles oppsamlingsenhet, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1. Beholdere og utstyr tilknyttet renovasjonsordning for hytter og fritidsboliger eies og utplasseres av Larvik kommune. § 9. Plassering av renovasjonsutstyr og krav til veistandard Generelle anvisninger Alle enheter må plasseres slik at de gir minst mulig hygieniske ulemper og sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderne plasseres samlet og lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå, og det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Sekk for plastavfall (perforert) skal være knytt godt igjen og settes klar før kl. 05.30 dagen for avhenting. Sekken skal være sikret slik at den ikke blåser av gårde, men på en måte som gjør det enkelt for renovatør å ta den med. Medfører plasseringen en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø, eller gir andre ulemper kan Larvik kommune kreve at enhetene omplasseres. Dersom det oppstår uenighet om plasseringen av beholderne, avgjør kommunen plasseringen. Veistandarder Atkomstvei (se definisjon) kan være privat vei eller offentlig vei. Veien skal være kjørbar for kjøretøytype LL (liten lastebil) etter vegnormal nr. 017, utarbeidet av Statens vegvesen og ha tilstrekkelige snumuligheter. Veien skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter. Transportveien (se definisjon) skal være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Det skal med andre ord være en problemfri vei for renovatøren. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4.

9. des. Nr. 1883 2009 172 Norsk Lovtidend

I perioder med is og snø må atkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Larvik kommune kan i slike perioder påby en annen plassering av renovasjonsutstyret enn hva som kreves i resten av året. Konkrete anvisninger Hentestedet skal ligge ved, og maksimum 10 meter fra, godkjent atkomstvei og være lett tilgjengelig. Larvik kommune kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor. Det beregnes 30 % tillegg i gebyret per 10 meter ekstra henteavstand. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold. Abonnenter som bor langs atkomstvei av ikke godkjent standard, vil etter pålegg fra kommunen, måtte flytte oppsamlingsenhetene til nærmeste atkomstvei med godkjent standard. Atkomstvei, transportvei, utforming av hentested, søppelrom etc. skal godkjennes av Larvik kommune. Begrensning ved antall husstander langs privat atkomstvei Dersom antall husstander er tre eller færre, skal det etableres felles oppstillingsplass for renovasjonsutstyret ved avkjørsel fra hovedvei. Er antall husstander fire skal det etableres felles oppstillingsplass ved den husstand som ligger nærmest renovasjonsruten, eller ved nærmeste snuplass for renovasjonsbil. Når antall husstander overstiger fire kan husstanden plassere sitt renovasjonsutstyr langs denne veistrekningen. For de fire husstandene som ligger innerst på veistrekningen skal det imidlertid etableres felles oppstillingsplass ved den fjerde innerste husstanden/virksomheten, eller ved nærmeste snuplass for renovasjonsbil.

§ 10. Bruk av renovasjonsutstyr Larvik kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva den finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Renovasjonsutstyret må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Bioavfallet skal oppbevares i en biopose, og posen skal knytes godt igjen før den legges i beholder. Samlet vekt av avfall i beholder skal ikke overstige 10 kg pr. abonnent pr. uke. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, mv. skal være forsvarlig innpakket. Aske må avkjøles helt før den blir pakket inn. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være pakket inn slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. I beholderne må det ikke legges flytende avfall, større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus, bygningsavfall, etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i beholderne, men leveres til miljøstasjon eller gjenvinningsstasjon. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av utleverte beholdere for papir, bio- og restavfall. Hver abonnent får imidlertid hver sin egen sekk for plastavfall. Sekkene skal plasseres samlet ved beholderne før kl 05.30 dagen for avhenting. Delingen må avtales med Larvik kommune, basert på felles søknad fra begge/alle naboene, og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Ekstrasekk er til benyttelse for alle abonnenter ved innlevering av ekstra mengde restavfall. Sekken er merket som ekstrasekk og kan kjøpes i de fleste matvarebutikker. Renovatør er pliktig til å ta denne med på ordinær dag for innhenting av restavfall. Maksimalt 2 ekstrasekker kan leveres ved hver avhenting, og hver sekk skal ikke veie mer enn 25 kg. Ekstrasekk skal ikke benyttes som en fast ordning. Ved behov for større kapasitet skal det velges et abonnement med større volum i beholder for restavfall. Renovatør skal ikke ta med annen type sekk. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent beholder/sekk. Beholderne skal ikke være fylt mer enn at lokket lett kan lukkes. Vekt av avfall i 140 l. beholder skal ikke være mer enn 40 kg for restavfall og 10 kg for bioavfall. For papp/papir er det ikke satt noen vektbegrensning. Vektbegrensningen i større beholdere skal være proporsjonalt med vekten av det som er beskrevet for 140 liter beholder. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. På vinterstid er abonnenten/brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Abonnenten må sette rett beholder/sekk fram til hentested innen kl. 05.30 på dagen for tømming for å ha krav på innsamling. Av hensyn til tilgjengelighet for renovatør kan kommunen bestemme hvilken vei enheten skal stå. Larvik kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet i utlevert beholder(e) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. § 11. Bruk av beholdere for hytter og fritidsboliger Larvik kommune skal sørge for årlig renhold av felles beholdere og oppstillingsplass til bruk for hytter og fritidsboliger. 9. des. Nr. 1883 2009 173 Norsk Lovtidend

Beholderne er merket til bruk for hytter og fritidsboliger, og skal bare benyttes av disse. For øvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. § 12. Kommunens plikter Kommunen plikter å yte abonnenten tilfredsstillende kvalitet på renovasjonsordningen. Vilkårene for dette er at abonnenten retter seg etter gjeldende forskrift, og at rettidig gebyr blir betalt. Kommunen plikter dessuten å sørge for at: – Innsamling og tømming foregår slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. – Avfallet transporteres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. – Eventuelt søl ved tømmingen skal fjernes av renovatør. – Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Larvik kommune og kunngjøres på egnet måte. – Ved vesentlige endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal renovasjonsordning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. – Beholderne skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. For øvrig plikter kommunen å: – veilede abonnenten i spørsmål vedrørende renovasjonsordningen og denne forskrift. – opplyse abonnenter om klageadgang på enkeltvedtak som er gjort med hjemmel i denne forskrift, og skal bistå etter reglene i forvaltningsloven. – foreta registrering i kommunens abonnementsregister av manglende tømming, og andre avvik/klager som abonnentene melder inn. – tømme avfall påfølgende virkedag, dersom melding om manglende henting er gitt innen kl. 15.00 dagen i forveien. § 13. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av renovasjonsutstyr skjer i samsvar med denne forskriften. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av beholdere og hentested (gjelder ikke felles beholdere for hytter og fritidseiendommer). Abonnenten er ansvarlig for at utlevert utstyr ikke volder skade ved at den kommer bort fra oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at enhetene flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. Utstyr som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten skal, ved eventuelle endringer i abonnementsforholdet, melde dette omgående til Larvik kommune. Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. Ved bruk av nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra nedkastsjakt til beholder. Larvik kommune kan pålegge stengning av nedkastsjakter for å ivareta forskriftens målsettinger. § 14. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Det skal knyttes et eget abonnement til hver selvstendig bruksenhet, og det skal betales eget gebyr for dette abonnementet i henhold til gjeldende gebyrregulativ. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Larvik kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til Larvik kommune dersom denne ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Det betales fullt gebyr selv om avfallet ikke er blitt hentet når årsaken skyldes abonnent eller renovatør. Gebyr betales også for ulike tilleggstjenester som f.eks. ved levering av avfall på gjenvinningsstasjon eller behandlingsanlegg. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. § 15. Gebyrdifferensiering For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning har kommunen innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv. § 16. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver bruksenhet, jf. § 2. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale overlate registrering og innkreving av gebyr til det interkommunale renovasjonsselskapet VESAR AS (Vestfold avfall og ressurs).

16. des. Nr. 1884 2009 174 Norsk Lovtidend

§ 17. Delegering Myndighet etter paragrafene § 2, § 3, § 4, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 18 og § 19 i denne forskriften kan delegeres til VESAR AS. Den myndighet som i denne forskriften kan delegeres til VESAR AS, er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 83. § 18. Klageadgang Vedtak som er fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages til Larvik kommune dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. Kap. VI i forvaltningsloven. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for klagenemnda i Larvik kommune. § 19. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Larvik kommune om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser kan kommunen, for abonnentens regning, sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med enheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Larvik kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd. § 20. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. § 21. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 9. desember 2009. Samtidig oppheves forskrift 15. juni 2005 nr. 966 om husholdningsavfall, Larvik kommune, Vestfold.

16. des. Nr. 1884 2009

Forskrift om adresser og skilting, Øvre Eiker kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Øvre Eiker kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 21 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Plikt til å sette opp husnummerskilt 1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret. For bygg som har fått offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse utstedes. Kommunen kan gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. 1.2 Eier/fester, plikter å bekoste oppsetting og vedlikeholde husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. 1.3 Hvor lovlige husnummerskilt ikke allerede er anbrakt, skal slike være satt opp innen ett år etter at denne forskrift trer i stand. 1.4 Eier, fester, beboer eller tiltakshaver skal merke bruksenhet som er tildelt egen offisiell adresse, med adressemerke utstedt av Statens Kartverk. Merket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Bruksenheter merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke endre slik merking. § 2. Skiltenes plassering 2.1 Husnummerskilt skal settes opp slik at de er godt synlig fra vei/gaten som husnummeret er knyttet til. 2.3 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier har plikt til å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av busker eller trær etc. 2.3 Husnummerskiltene skal plasseres i ca. 2,5 m høyde til venstre for inngangsdør. Hvor dette ikke er synlig fra gate/vei, skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra gate/vei. 2.4 Selv om en eiendom ikke har inngang eller innkjørsel fra veien/gaten nummeret er knyttet til, skal det settes opp nummerskilt som er synlig fra denne veien/gaten. 2.5 Der kommunen finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt supplerende anvisningsskilt der atkomsten til bygningen/eiendommen er vanskelig å finne. § 3. Skiltenes materiale og utforming 3.1 Adressenummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt materiale. 3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn, teksthøyde 105 mm og skilthøyde 150 mm. 3.3 Andre skilttyper kan benyttes etter godkjenning av adressemyndigheten. 25. feb. Nr. 1886 2009 175 Norsk Lovtidend

§ 4. Forskjellige bestemmelser 4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at disse regler overholdes, og gi de nødvendige pålegg. Kommunen kan også gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør det påkrevd. 4.2 Kommunen er behjelpelig med veiledning og hjelp vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt kan ikke settes opp uten samtykke fra kommunen. 4.3 Manglende skilt i henhold til disse regler kan pålegges satt opp innen rimelig frist. Er dette ikke utført innen fristens utløp, skal kommunen sørge for at skiltet blir satt opp og regning sendt eieren. § 5. Ikrafttreden 5.1 Denne forskrift trer i kraft 10. mars 2010. Samtidig oppheves skiltregler for Øvre Eiker, fastsatt 2. desember 1976.1 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

25. feb. Nr. 1886 2009

Forskrift for nedgravde oljetanker, Løten kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Løten kommunestyre 25. februar 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3. Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. I § 1. Virkeområde, jf. forurensningsforskriften § 1–2 Sentral forurensningsforskrift om nedgravde oljetanker (kap. 1) gjelder for alle nedgravde tanker uavhengig av størrelse. Forskriften gjelder i hele kommunen. I tillegg gjelder bestemmelsene i denne forskriften. § 2. Definisjoner, jf. forurensningsforskriften § 1–3 I tillegg til forurensningsforskriftens § 1–3 annet ledd gjelder følgende presisering av «nedgravd»: Tanker som er delvis nedgravd, eller ligger direkte på bakken slik at bunnen ikke er tilgjengelig for inspeksjon, regnes som nedgravd. Nedgravd røropplegg tilknyttet tanken regnes som en del av tanken. § 3. Særlige bestemmelser, jf. forurensningsforskriften § 1–12 3–1. Flom og høy grunnvannsstand Alle tanker som plasseres med bunn lavere enn 126 m.o.h. er flomutsatte. Disse skal forankres. I øvrige områder med varierende eller høyt grunnvannsnivå, skal det gjennomføres tilstrekkelig forankring. 3–2. Større tanker Det stilles særskilte krav ved plassering av tanker som er større enn 6 m3 . Se 3–4. 3–3. Nærhet til vassdrag Det stilles særskilte krav ved plassering av alle tanker nærmere enn 100 meter fra følgende vassdrag: Mjøsa, Flagstadelva, Finsalbekken, Lageråa, Svartelva, Vingerjessa, Rothagabekken, Rokosjøen, Fura, Starelva, Vikselva, Labbelva, Fosselva og Harasjøen. Se 3–4. 3–4. Særskilte krav For større tanker og tanker i nærhet til vassdrag stilles følgende krav: Enkeltbunnet tank tillates ikke. Det må enten benyttes dobbeltvegget tank med tilhørende overvåkning, eller overgrunnstanker som kan godkjennes av kommunen. Alle tanker skal ha overfyllingsvern. 3–5. Særlige utsatte områder Kommunen kan i særlige utsatte områder vedta strengere regler enn fastsatt ovenfor. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. § 4. Periodiske tilstandskontroller, jf. forurensningsforskriften § 1–6 4–1. GUP-tanker Dersom det ikke er gjennomført trykktesting om lag 2 år etter nedgraving, jf. sentral forskrift § 1–6, bokstav d, skal denne kontrollen utføres snarest. Kontrollintervall etter første gangs kontroll er 20 år. 4–2. Dobbeltvegget tank Dokumentasjon av kontroll utført i samsvar med sentral forskrift § 1–7 hvert 5. år, skal sendes Hedmarken interkommunale brann- og feiervesen (HIB). II Forskriften trer i kraft straks. 25. nov. Nr. 1888 2009 176 Norsk Lovtidend

1. april Nr. 1887 2009

Forskrift for nedgravde oljetanker, Hamar kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Hamar kommunestyre 1. april 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3. Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. I § 1. Virkeområde, jf. forurensningsforskriften § 1–2 Sentral forurensningsforskrift om nedgravde oljetanker (kap. 1) gjelder for alle nedgravde tanker uavhengig av størrelse. Forskriften gjelder i hele kommunen. I tillegg gjelder bestemmelsene i denne forskriften. § 2. Definisjoner, jf. forurensningsforskriften § 1–3 I tillegg til forurensningsforskriftens § 1–3 annet ledd gjelder følgende presisering av «nedgravd»: Tanker som er delvis nedgravd, eller ligger direkte på bakken slik at bunnen ikke er tilgjengelig for inspeksjon, regnes som nedgravd. Nedgravd røropplegg tilknyttet tanken regnes som en del av tanken. § 3. Særlige bestemmelser, jf. forurensningsforskriften § 1–12 3–1. Flom og høy grunnvannsstand Alle tanker som plasseres med bunn lavere enn 126 m.o.h. er flomutsatte. Disse skal forankres. I øvrige områder med varierende eller høyt grunnvannsnivå, skal det gjennomføres tilstrekkelig forankring. 3–2. Større tanker Det stilles særskilte krav ved plassering av tanker som er større enn 6 m3 . Se 3–4. 3–3. Nærhet til vassdrag Det stilles særskilte krav ved plassering av alle tanker nærmere enn 100 meter fra følgende vassdrag: Mjøsa, Flagstadelva, Finsalbekken, Lageråa, Svartelva, Vingerjessa, Rothagabekken, Rokosjøen, Fura, Starelva, Vikselva, Labbelva, Fosselva og Harasjøen. Se 3–4. 3–4. Særskilte krav For større tanker og tanker i nærhet til vassdrag stilles følgende krav: Enkeltbunnet tank tillates ikke. Det må enten benyttes dobbeltvegget tank med tilhørende overvåkning, eller overgrunnstanker som kan godkjennes av kommunen. Alle tanker skal ha overfyllingsvern. 3–5. Særlige utsatte områder Kommunen kan i særlige utsatte områder vedta strengere regler enn fastsatt ovenfor. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. § 4. Periodiske tilstandskontroller, jf. forurensningsforskriften § 1–6 4–1. GUP-tanker Dersom det ikke er gjennomført trykktesting om lag 2 år etter nedgraving, jf. sentral forskrift § 1–6, bokstav d, skal denne kontrollen utføres snarest. Kontrollintervall etter første gangs kontroll er 20 år. 4–2. Dobbeltvegget tank Dokumentasjon av kontroll utført i samsvar med sentral forskrift § 1–7 hvert 5. år, skal sendes Hedmarken interkommunale brann- og feiervesen (HIB). II Forskriften trer i kraft straks.

25. nov. Nr. 1888 2009

Forskrift for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Hamar kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Hamar kommunestyre 25. november 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg skal bebyggelsen tilknyttes anlegget når det oppføres ny bygning med oppvarmet bruksareal over 500 m2 eller ved hovedombygging der oppvarmet bruksareal er over 500 m2 . Der det innenfor planområdet for feltutbygging oppføres bygninger med samlet oppvarmet bruksareal over 500 m2 vil hver av disse bygningene være tilknytningspliktige. Det kan søkes om dispensasjon fra tilknytningsplikten etter reglene i plan- og bygningslovens kapittel 19. Dispensasjon kan gis der behovet for alternativ energiforsyning dokumenteres dekket ved miljømessig bedre energiløsning enn fjernvarme. 26. nov. Nr. 1892 2009 177 Norsk Lovtidend

Dispensasjonssøknader avgjøres i samsvar med kommunens delegeringsreglement etter at fjernvarmeselskapet har hatt anledning til å uttale seg. Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

12. nov. Nr. 1891 2009

Forskrift om utvida bandtvang for hund, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Lærdal kommunestyre 12. november 2009 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Verkeområde og definisjonar Denne forskrifta omfattar hundehald i heile Lærdal kommune, og for alle som bur eller oppheld seg i kommunen. Forskrifta supplerer vedtekter gjevne i lov 4. juli 2003 nr. 74, og må sjåast i samanheng med denne. Føresegna gjeld ikkje for: a) Hund som vert nytta i reindrift b) Dressert gjetarhund for vakting/gjeting av bufe c) Tenestehund i aktiv teneste eller under trening d) Jakthundar i bruk ved lovleg jakt. Ein føresetnad er at hundene er gjort såkalla «sauereine». Med bandtvang meiner ein i denne forskrifta at hundehaldar skal halde hunden i fysisk band eller forsvarleg inngjerda eller avstengt. § 2. Utvida bandtvang av omsyn til husdyr på beite I tida frå 1. april til 1. november pliktar eigar eller innehavar av hund i Lærdal kommune å halda hunden i band, forsvarleg inngjerda eller innestengd. § 3. Bandtvang i område av omsyn til menneske Det er bandtvang i maskinpreparerte skiløyper heile året. Dersom nokon har med seg hund i maskinpreparerte skiløype, skal ikkje denne være til hinder for andre brukare. § 4. Ro orden Hundehaldar pliktar straks å fjerne ekskrement som hund let etter seg på offentleg stad. Ekskrement skal deponerast på dertil eigna stad og ikkje kastast i naturen. Med offentleg stad forstår ein i denne forskrift gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg, eller liknande stad, bru, bryggje, kai, strand, anlegg, maskinpreparerte skiløyper eller anna stad der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel. Hundehaldar må syte for at alminneleg ro og orden vert ivareteke, som at hund skal passast slik at den ikkje uroar nokon med vedvarande gøying eller liknande. § 5. Område der hunder har ingen eller avgrensa tilgang Hundar har ikkje tilgang til barnehage og skuleområdar utan avtale. Andre aktuelle områder blir skilta med forbudsskilt. Dette gjeld ikkje førarhund eller hjelpehund. § 6. Fullmakt til utviding av forskriften Administrasjonen har fullmakt til å utvide tidsrommet forskriften gjeld for, viss det er nødsamt for å verne viltet, til dømes viss det er særs vanskelege snø- og beite tilhøve for reinsdyr (ising). § 7. Dispensasjon Kommunen kan, etter søknad, dispensere ifrå vedtektene om bandtvang gjevne i hundelova eller denne forskrifta. § 8. Straff Brot på denne føresegna er straffbart og kan straffast etter § 28 i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). § 9. Ikrafttredelse Denne forskrifta tek i kraft straks etter den er vedteke, og er gjeldane til det kjem ein ny hundelov slik at gjeldane forskrift må opphevast, eller det blir skreve ei ny forskrift.

26. nov. Nr. 1892 2009

Forskrift om utvida bandtvang for hund, Årdal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Årdal kommunestyre 26. november 2009 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Verkeområde og definisjonar Denne forskrifta omfattar hundehald i heile Årdal kommune, og for alle som bur eller oppheld seg i kommunen. Forskrifta supplerer vedtekter gjevne i lov av 4. juli 2003 nr. 74, og må sjåast i samanheng med denne. 17. des. Nr. 1893 2009 178 Norsk Lovtidend

Føresegna gjeld ikkje for: a) Hund som vert nytta i reindrift b) Dressert gjetarhund for vakting/gjeting av bufe c) Tenestehund i aktiv teneste eller under trening d) Jakthundar i bruk ved lovleg jakt. Ein føresetnad er at hundene er gjort såkalla «sauereine». e) Ettersøkshundar under trening og lovfesta ettersøk på skadeskutt eller trafikkskada hjortevilt. Med bandtvang meiner ein i denne forskrifta at hundehaldar skal halde hunden i fysisk band eller forsvarleg inngjerda eller avstengt. § 2. Utvida bandtvang av omsyn til husdyr på beite I tida frå 1. april til 1. november pliktar eigar eller innehavar av hund i Årdal kommune å halda hunden i band, forsvarleg inngjerda eller innestengd. § 3. Bandtvang i område av omsyn til menneske Det er bandtvang i maskinpreparerte skiløyper heile året. Dersom nokon har med seg hund i maskinpreparerte skiløype, skal ikkje denne være til hinder for andre brukare. § 4. Ro orden Hundehaldar pliktar straks å fjerne ekskrement som hund let etter seg på offentleg stad. Ekskrement skal deponerast på dertil eigna stad og ikkje kastast i naturen. Med offentleg stad forstår ein i denne forskrift gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg, eller liknande stad, bru, bryggje, kai, strand, anlegg, maskinpreparerte skiløyper eller anna stad der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel. Hundehaldar må syte for at alminneleg ro og orden vert ivareteke, som at hund skal passast slik at den ikkje uroar nokon med vedvarande gøying eller liknande. § 5. Område der hunder har ingen eller avgrensa tilgang Hundar har ikkje tilgang til barnehage og skuleområdar utan avtale. Andre aktuelle områder blir skilta med forbudsskilt. Dette gjeld ikkje førarhund eller hjelpehund. § 6. Fullmakt til utviding av forskriften Administrasjonen har fullmakt til å utvide tidsrommet forskriften gjeld for, viss det er nødsamt for å verne viltet, til dømes viss det er særs vanskelege snø- og beite tilhøve for reinsdyr (ising). § 7. Dispensasjon Kommunen kan, etter søknad, dispensere ifrå vedtektene om bandtvang gjevne i hundelova eller denne forskrifta. § 8. Straff Brot på denne føresegna er straffbart og kan straffast etter § 28 i hundelova. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrifta tek i kraft straks etter den er vedteke, og er gjeldane til det kjem ein ny hundelov slik at gjeldane forskrift må opphevast, eller det blir skreve ei ny forskrift.

17. des. Nr. 1893 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sørfold kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Sørfold kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt frist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 1. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveier er vinterstengt etter 1. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. feb. Nr. 367 2010 179 Norsk Lovtidend

4. feb. Nr. 364 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister ved oppmålingsforretning, Nesodden kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nesodden kommunestyre 4. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle faste eiendommer i kommunen. § 3. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 1. april. Kommunen skal uten unødig opphold allikevel gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretning også innenfor denne perioden dersom de klimatiske forholdene ligger til rette for det. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 1. april løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 4. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

10. feb. Nr. 365 2010

Forskrift for oppmålingsarbeider i vinterhalvåret, Beiarn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Beiarn kommunestyre 10. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfrist fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november–1. mai. I de deler av kommunen som ligger høyere enn 400 meter over havet løper ikke fristen i perioden 15. oktober–1. juni. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

16. feb. Nr. 366 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Hurum kommunestyre 16. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 1. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 1. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. feb. Nr. 367 2010

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 17. februar 2010 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15 og § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. 17. feb. Nr. 367 2010 180 Norsk Lovtidend

Kapittel 1. § 1. Definisjonar Døgnkvote: Tal på laks og/eller sjøaure som kvar fiskar kan fange kvart døgn. Kroka fisk: Ein fisk er definert som kroka dersom kroken ikkje sit i eller tett attmed kjeften. Vinterstøing: Laks eller sjøaure som har overvintra i elva. Innlandsfisk: All annan fisk i vassdrag enn laks og sjøaure. § 2. Fisketider På elvestrekningar med laks eller sjøaure gjeld fisketidene også for innlandsfisk, dersom ikkje anna er nemnt i forskrifta. Det er ikkje tillete å fiske etter ål. Fisketida gjeld frå og med den første dagen kl. 00.00 til og med siste dagen kl. 24.00. Vassdrag Kommune Opna for fiske på Fisketid Sira Sokndal Laks 1. juli–31. august, sjå § 7a Sokndalselva Sokndal Laks og sjøaure 15. juni–20. september, onsdag til og med søndag Hellelandselva Eigersund Laks og sjøaure 1. juli–20. september Bjerkreimselva Eigersund Laks og sjøaure 1. juni–20. september, sjå § 7b Ogna Hå Laks og sjøaure 1. juni–10. september Fuglestadelva Hå Laks og sjøaure 1. juli–20. september Kvassheimsåna Hå Laks og sjøaure 1. juli–10. september Søndre Varhaugelv Hå Laks og sjøaure 1. juli–10. september Nordre Varhaugelv Hå Laks og sjøaure 1. juli–10. september Håelva Hå Laks og sjøaure 15. juni–20. september Orreelva Klepp Ikkje opna for fiske Figgjoelva Klepp Laks og sjøaure 15. juni–20. september Storåna Sandnes Laks 1. august–31. august Dirdalselva Gjesdal Laks 15. juni–31. august Frafjordelva Gjesdal Laks 15. juni–31. august, onsdag til og med søndag Espedalselva Forsand Laks 1. juni–31. august, torsdag til og med søndag Eiaelva Forsand Ikkje opna for fiske Lyseelva Forsand Laks og sjøaure 15. juni–20. september, sjå § 7c Jørpelandselva Strand Laks 15. juli–31. august, torsdag til og med søndag Årdalselva Hjelmeland Laks 1. juni–31. august, onsdag til og med søndag Hjelmelandselva Hjelmeland Laks 1. august–31. august Vorma Hjelmeland Laks 15. juni–31. august Førre Hjelmeland Ikkje opna for fiske Ulla Hjelmeland Laks 15. juni–31. august, torsdag til og med søndag Hålandselva Suldal Laks 15. juni–31. august Suldalslågen Suldal Laks 20. juli–30. september, sjå § 7d Nordelva Sauda Ikkje opna for fiske Storelva Sauda Ikkje opna for fiske Vikedalselva Vindafjord Ikkje opna for fiske Rødneelva Vindafjord Ikkje opna for fiske Åmselva Vindafjord Ikkje opna for fiske Svensbøelva Vindafjord Laks 1. august–31. august Vågselva Vindafjord Laks 1. august–31. august Oselva Vindafjord Ikkje opna for fiske Kvaleelva Haugesund Ikkje opna for fiske Grindeelva Tysvær Ikkje opna for fiske

§ 3. Døgnkvote Døgnkvoten er 3 laks og/eller sjøaure (totalt 3 fisk) for elvane i Rogaland. Kvoten er personleg og følgjer fiskekortdøgnet eller kvar dato for helg, veke og sesongkort. Når ein fiskar har nådd døgnkvoten, skal fisket straks opphøyre. Rettshavarane står fritt til å redusere denne kvoten. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks, blir ikkje rekna inn i kvoten. For Sira, Bjerkreimselva og Suldalslågen gjeld eigne kvoter, sjå § 7a), 7b) og 7d).

17. feb. Nr. 367 2010 181 Norsk Lovtidend

§ 4. Krokingsforbod Det er ikkje lovleg å fiske på ein slik måte at fisk blir kroka. Dersom ein krokar fisk og dette skuldast måten eller staden ein fiskar på, skal fisket straks ta slutt. § 5. Forbod mot fiske av vinterstøing Det er ikkje tillate å fiske vinterstøingar av laks og sjøaure. Støingar som likevel blir fanga, skal straks setjast ut mest mogleg uskadd. § 6. Fiske etter innlandsfisk i vatn med laks eller sjøaure I Rogaland er det i vatn med laks eller sjøaure tillate å fiske innlandsfisk med stong og handsnøre heile året. Det er ikkje tillate å fiske etter ål. Utanom fisketida for laks og sjøaure er det ikkje tillate å fiske nærare elveos enn 100 m. Laks eller sjøaure fanga utanom sesongen skal straks settast ut at mest mogleg uskadd. Fylkesmannen kan opne for fiske med anna reiskap enn stong og handsnøre i vatn med laks eller sjøaure. Det vil bli stilt krav om lokal driftsplan og fangstrapportering.

Kapittel 2. Særlege fiskereglar § 7a. Særlege reglar for Sira I Sira er det ein døgnkvote på 1 laks. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. § 7b. Særlege reglar for Bjerkreimselva I Bjerkreimselva er det ein døgnkvote på 2 laks og/eller sjøaure i juni. I resten av sesongen er det ein døgnkvote på 3 laks og/eller sjøaure. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. § 7c. Særlege reglar for Lyseelva I Lyseelva er det ein total fangstkvote på 40 villaks og 150 sjøaure. Når kvoten er nådd blir elva stengd for fiske. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. § 7d. Særlege reglar for Suldalslågen I Suldalslågen er det ein døgnkvote på 1 villaks over 75 cm, totalt 3 laks per døgn. Laks som har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks blir ikkje rekna inn i kvoten. § 8. Krav om fangstrapportering Alle som fiskar laks og/eller sjøaure skal rapportere fangstresultata på fastsett måte. Den som eig fiskeretten er pliktig å melde inn fangsten innan fastsett frist. § 9. Fredingssoner i vassdrag I fredingssonene er alt fiske forbode. Grensene for dei freda områda er merkte med boltar eller røyr. Alle som fiskar nær fredingssonene, pliktar å gjere seg kjende med sonegrensene før fisket tek til.

Bjerkreimselva Ved laksetrappene i Fotlandsfossen, Eigersund kommune – Ovanfor fossen: Det området som ligg nedanfor ei rett line frå eit merka punkt i ein fjellnakke på vestre side av elva, ca. 50 m ovanfor luka til den nye trappa, rett over elva til eit tilsvarande punkt i ei firkanta fjellblokk på motsett side av elva. – Nedanfor fossen: Det området som ligg ovanfor ei rett line frå eit merka punkt på ein framstikkande fjellkam ca. 3 m nedanfor bolten i fjellet og ca. 6 m nedanfor nedre side av den nye trappa, over nedre kant av den såkalla «Vassteinen» til eit tilsvarande punkt på motsett side av elva. Håelva I Fotlandsfossen, Time kommune – Ovanfor trappa: Det området som ligg nedanfor ei rett line dregen over elva parallelt med vegbrua 20 m frå næraste kant. – Nedanfor trappa: Det området som ligg ovanfor ei rett line dregen tvers over elva 30 m frå utlaupet av den gamle trappa. Ved Stemmen nedanfor Fotlandsfossen, Time kommune – Nedanfor Stemmen, mellom stemmuren og ei rett line trekt parallelt med muren over elva frå toppen av ein stor stein på vestre breidd, ca. 15 m nedanfor.

17. feb. Nr. 368 2010 182 Norsk Lovtidend

Ulla Ved laksetrappa i Storhoggfossen, Hjelmeland kommune – Ovanfor trappa: Den delen av elva som ligg nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på vestre side av elva, om lag 20 m ovanfor lukestammen i inntaket til trappa, til eit tilsvarande kryss i fjellet på austre breidd. – Nedanfor trappa: Den delen av elva som ligg nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på vestre side av elva, om lag 15 m frå utlaupet av laksetrappa, til eit tilsvarande kryss i fjellet på vestre breidd. Vikedalselva (Vindafjord kommune) Ved laksetrappa i Opsalfossen – Ovanfor trappa: Området nedanfor ei rett line dregen tvers over elva frå midten av bekkeosen på venstre side av elva. Om lag 35 m ovanfor innlaupet til trappa. – Nedanfor trappa: Området ovanfor ei rett line dregen frå søre hjørne av Opsal sagbruk til eit punkt på «Skjeret» merka med jernbolt. Vidare frå denne bolten til munninga av bekken på sørsida av elva, om lag 25 m aust for sagbruket. I Håla – På gnr. 44 bnr. 6. Området mellom ei line trekt frå søre spissen av Holmen rett vest over straumen til fastlandet og ei line trekt frå nordre spissen av Holmen rett nord til fastlandet. Ved laksetrappa i Ørnesfossen – Ovanfor trappa: Området nedanfor ei rett line trekt frå eit rissa kryss i fjellet på høgre side av elva og over til eit liknande kryss på venstre side. Lina går over to store steinar ute i elva, om lag 60 m ovanfor innlaupet til trappa. – Nedanfor trappa: Området ovanfor ei rett line frå eit rissa kryss i fjellet på høgre side av elva og over til eit liknande kryss i fjellet på venstre side av elva. Begge kryssa ligg om lag 40 m frå utlaupet av trappa. § 10. Spesielle reglar i fiskesesongen Fylkesmannen kan straks stoppe fisket når vassføring, fangstrapportering eller andre særlege forhold tilseier det. Kapittel 3. Dispensasjon, straff og ikraftsetjing § 11. Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlege tilfelle dispensere frå reglane i denne forskrifta. § 12. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 13. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft straks. Samtidig blir forskrift 27. februar 2008 nr. 183 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland oppheva.

17. feb. Nr. 368 2010

Forskrift om endring i forskrift for åpnings- og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for alkoholholdig drikk fra forretningene, Holmestrand kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Holmestrand kommunestyre 17. februar 2010 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet serveringsloven) § 15. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. I I forskrift 24. september 2008 nr. 1087 for åpnings- og skjenketider for serveringsstedene, og salgstider for alkoholholdig drikk fra forretningene, Holmestrand kommune, Vestfold gjøres følgende endring: § 1 første ledd skal lyde: Serveringsstedene i Holmestrand kommune kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.00, bortsett fra serveringssteder langs E 18 som kan holde åpent hele døgnet. Åpningstiden gjelder godkjente lokaler innendørs og utendørs. II Endringen trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. 18. feb. Nr. 370 2010 183 Norsk Lovtidend

18. feb. Nr. 369 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sigdal kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Sigdal kommunestyre 18. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt frist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. oktober–15. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

18. feb. Nr. 370 2010

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven, Sigdal kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Sigdal kommunestyre 18. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. I 1.1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0–500 m2 kr 6 775 areal fra 501–2000 m2 kr 14 390 areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 1 500 1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0–500 m2 kr 6 775 areal fra 501–2000 m2 kr 14 390 areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 1 500 1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0–50 m2 kr 3 135 areal fra 51–250 m2 kr 4 690 areal fra 251–2000 m2 kr 14 390 areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 1 500 1.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0–2000 m3 kr 14 390 volum fra 2001 m3 – økning pr. påbegynt 1000 m3 kr 1 500 1.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1.1, 1.1.2, 1.1.4 og 1.1.5 for å utføre oppmålingsforretning, samt et tilleggsgebyr på kr 1 000. 1.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2. 1.3 Grensejustering 1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m2 ). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0–250 m2 kr 4 690 areal fra 251–500 m2 kr 6 775

18. feb. Nr. 370 2010 184 Norsk Lovtidend

1.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3 volum fra 0–250 m3 kr 4 690 volum fra 251–1000 m3 kr 9 380 1.4 Arealoverføring 1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0–250 m2 kr 4 690 areal fra 251–500 m2 kr 6 775 arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på kr 2 115 1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, – ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0– 250 m3 kr 4 690 volum fra 251–500 m3 kr 9 380 volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på kr 2 115 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 2 570 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 000 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 7 200 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 3 600 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 7 200 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 3 600 Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. 1.8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 1.9 Betalingstidspunkt Gebyret skal innbetales forskuddsvis. 1.10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 1.11 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. II Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. 26. feb. Nr. 374 2010 185 Norsk Lovtidend

25. feb. Nr. 371 2010

Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Eid kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 25. februar 2010 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Hensikta med forskrifta er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsett tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsett i matrikkelforskrifta § 18 første ledd, løper ikkje i perioden 15. november til 15. april. I dei deler av kommunen der nødvendige tilkomstvegar er vinterstengde etter 15. april løper ikkje tidsfristen før vegane er opna etter vinterstenginga. § 3. Ikrafttreding Denne forskrifta trer i kraft same dato som den vert kunngjort i Norsk Lovtidend.

25. feb. Nr. 372 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Øyer kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Øyer kommunestyre 25. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai i områder under 500 m.o.h. Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. oktober til 31. mai i områder over 500 m.o.h. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 30. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

25. feb. Nr. 373 2010

Forskrift for oppmålingsarbeider i vinterhalvåret, Østre Toten kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Østre Toten kommunestyre 20. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Fristen på 16 uker for gjennomføring av oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften § 18 pkt. 1) skal ikke gjelde i månedene november, desember, januar, februar og mars. § 2. Forskriften trer i kraft 1. mars 2010.

26. feb. Nr. 374 2010

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 26. januar 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder all åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 26. feb. Nr. 374 2010 186 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen, eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning kan tillates uten søknad, under forutsetning av forsvarlig organisering og gjennomføring: a) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser. b) «Kaffebål» og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. c) Brenning av avfallstrevirke i vedovn med unntak av impregnert og overflatebehandlet/malt trevirke. d) Brenning av avispapir og liknende til opptenning i vedovn. e) Sankthansbål, vardebrenning som del av nasjonal markering eller offentlig tilstelning. Det forutsettes brukt rent trevirke, ikke impregnert og overflatebehandlet/malt trevirke. f) Kvist og rydningsvirke utenfor tettbygde strøk f.o.m. 15. oktober t.o.m. 15. mai. g) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk om våren og der avstanden mellom boliger er større enn 100 meter. Begrensningen på 100 meter gjelder ikke hvis annet er avtalt. Slik avtale gjøres i hvert enkelt tilfelle. h) Brenning av miljøsanerte bygninger mv. som objekter for brannøvelse i regi av brannvesenet og/eller sivilforsvaret. Slik brenning som kan tillates uten søknad kan likevel kreves stanset, dersom det oppstår konflikt med hensyn til helseulemper og/eller sikkerhet. Brenning skal under ingen omstendigheter være i strid med lov 14. juni 2002 nr. 20 (brann- og eksplosjonsvernloven) herunder § 8–2 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad. Den skal foreligge i god tid, senest 14 dager før brenningen skal foregå. Det kan knyttes vilkår til dispensasjon. Det kan søkes dispensasjon for: a) Halmbrenning om våren i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 31. mai. b) Halmbrenning om høsten ved vekstskifte fra korn til andre jordbruksvekster. c) Flatebrenning i skogbruket. d) Brenning som har en samfunnstjenlig hensikt med dokumenterte fordeler som i vesentlig grad overstiger ulempene brenningen vil medføre, dog ikke på bekostning av helse eller sikkerhet. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til Nordre Land kommune, eller til fylkesmannen dersom vedtak er fattet av kommunestyret. § 9. Straff/Sanksjon Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 30. september 2003 nr. 1248 om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nordre Land kommune, Oppland. Kommentarer Lovhjemmel: – Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Tilgrensende lovverk – Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, § 4a – miljørettet helsevern. – Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), § 5 og § 6. – Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2. Til § 1 Formål Forskriftens formål er å fremme helse, trivsel og miljø for kommunens innbyggere gjennom å sikre en bedre avfallshåndtering. Kommunen er delegert myndighet til å fastsette lokal forskrift for åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Årsaken til at dette bør forskriftsreguleres er at slik brenning medfører ufullstendig forbrenning. Karbonmonoksid (CO) utslippet er høyt. Det frigjøres forurensende partikler i røyk og aske, noe som ofte medfører 26. feb. Nr. 374 2010 187 Norsk Lovtidend helseplager. Spesielt allergiske personer og personer med kroniske hjerte- og/eller lungesykdommer er utsatt. Røyk, lukt og sot kan ellers være generelt sjenerende i betydelig grad. Kompostering er for øvrig en vesentlig bedre utnyttelse av ressursen. Kommunen skal gjennom sine renovasjonsavtaler legge til rette for levering av slikt avfall. Til § 2 Virkeområde Forskriften gjelder for åpen brenning og brenning av avfall i småovner, der slik virksomhet ikke er tilstrekkelig regulert av annen lov eller forskrift. Den gir et generelt forbud mot alle former for utendørs avfallsbrenning og åpen brenning innenfor kommunens grenser, herunder bråtebrenning, brenning av hageavfall og kvist, halmbrenning og ranke- og flatebrenning i skogbruket, med unntak av de som er nevnt i forskriftens § 5. Brenning av produksjonsavfall ligger utenfor denne forskriftens virkeområde. Jf. lov om forurensning § 32, skal produksjonsavfall bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det kan gjenvinnes eller brukes på annen måte (dvs. at det er leveringsplikt på produksjonsavfall) (se § 3 Definisjoner). Til § 3 Definisjoner Åpen brenning: Åpen brenning omfatter alle former for utendørs brenning, uavhengig av om det er avfall eller ikke som brennes. Definisjon av avfall er gitt i lov om forurensning § 27: Forbruksavfall: Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l. fra husholdninger, mindre butikker, kontorer og lignende. Produksjonsavfall: Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting, som i art og mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Ingen spesielle kommentarer. Til § 5 Unntak fra forbudet a. Åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser. a Brenning her forutsetter bruk av grillkull eller ved. Slik brenning kan likevel begrenses til visse avgrensede områder eller angitte tider på året dersom spesifikke forurensnings- eller brannvernhensyn tilsier dette. b. «Kaffebål» i utmark. All bruk av åpen ild i eller i nærheten av skogsmark er forbudt i tidsrommet 15. april–15. september uten tillatelse, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2. Anvendelse av allemannsretten forutsetter at det tas hensyn til naturen. Det må sørges for grunneiertillatelse dersom bålbrenning antar et større omfang. c. Brenning av avfallstrevirke i vedovn. Gjelder bare for rent trevirke. Impregnert, malt eller på annen måte overflatebehandlet trevirke avgir miljøgifter både under brenning og via asken, og brenning av slikt materiale tillates derfor ikke. d. Brenning av avispapir og lignende til opptenning i vedovn. Ingen spesielle kommentarer. e. Sankthansbål, vardebrenning som del av nasjonal markering eller offentlig tilstelning. Det forutsettes bruk av rent trevirke, ikke impregnert og overflatebehandlet/malt trevirke. Unntaket legaliserer likevel ikke bruk av åpen ild i utmark i tidsrommet 15. april–15. september. f. Kvist og rydningsvirke fra gårdsbruk i perioden 15. april t.o.m. 31. mai. Unntaket legaliserer likevel ikke bruk av åpen ild i utmark i tidsrommet 15. april t.o.m. 31. mai. Brannvesenet skal alltid varsles jf. søknadsskjema om dispensasjon fra forskriften, pkt. om vilkår. g. Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk om våren og der avstanden mellom boliger er større enn 100 meter. Begrensningen på 100 meter gjelder ikke hvis annet er avtalt. Slik avtale gjøres i hvert enkelt tilfelle. Slik brenning forutsetter at hageavfall, virke, lauv og lignende som brennes er tørt. Det skal tas hensyn til værforhold, vindretning mv. ved brenningen. Det presiseres at all åpen brenning og brenning av avfall i småovner gjøres på egen regning og risiko. Til § 6 Dispensasjon Skjema for å søke om dispensasjon fra forskriften finnes i Sentrumsservice i Rådhuset, og på kommunens hjemmesider www.nordre-land.kommune.no Følgende generelle vilkår settes til innvilget dispensasjon (listen er ikke uttømmende): – Brenning skal ikke foregå etter mørkets frambrudd. – Brenning skal ha funnet sted innefor det, i dispensasjonen, angitte tidsrom. – Brenning skal kun foregå under meteorologiske forhold som ivaretar forskriftens formål (fuktighet, vindstyrke og -retning). – Varsling av naboer innen en angitt radius fra brennområdet skal foreligge. – Brannvesen skal alltid gis melding jf. søknadsskjema om dispensasjon fra forskriften, pkt. om vilkår. 8. mars Nr. 375 2010 188 Norsk Lovtidend

Følgende spesielle vilkår settes for åpen brenning i jord/skogbruk (forskriftens § 6, pkt. b, c og d) (listen er ikke uttømmende): – Halmbrenning skal begrenses til et minimum. Halmen som brennes skal være spredt utover jordet. Oppsamlet halm inngår ikke i unntaket. Halmstrengen etter skurtresker uten halmkutter, eller halm som blir ranket sammen fra jordekantene som sikkerhetstiltak før brenning, regnes ikke som oppsamlet. Halmballer, rundballer og store hauger med halm regnes som oppsamlet og defineres som produksjonsavfall. Det oppfordres til å varsle naboer innen en gitt radius fra brennområdet før brenning finner sted. – Halmbrenning, og flatebrenning i skogbruket skal foregå på dagtid frem til kl. 18, mandag–fredag. – Det skal ikke brennes på helligdager eller offentlige høytidsdager. – Spesielle hensyn skal tas dersom brenning skjer i nærheten av skoler, barnehager, helseinstitusjoner og idrettsanlegg. Her kan tidsrammen for brenning bli ytterligere begrenset av hensyn til slike virksomheter. Prinsipielt oppfordres jord-/skogbrukere til å ta i bruk alternativer til brenning. Følgende spesielle krav til søknad og vilkår for dispensasjon settes for brenning som har samfunnstjenlig hensikt (forskriftens pkt. d) (listen er ikke uttømmende): – En hver søknad må inneholde dokumentasjon på at brennobjektet er sanert/skal saneres mht. stoffer som kan avgi helseskadelige og/eller miljøtoksiske stoffer ved forbrenning. Dersom det kommer klage på gjennomføring av brenning utført etter dispensasjon, og tilsynet finner at vilkår for brenning ikke er tilstrekkelig overholdt, vil dette kunne få følger for senere søknader om åpen brenning (se også § 9). Til § 7 Tilsyn For Nordre Land kommune utøves tilsyn i disse saker av rådmannen. Ved overtredelse av bestemmelser i forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: – Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd. – Ilegge tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73. – Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74). – Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74. – Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79). – Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T– 5/98 fra Miljøverndepartementet. En eventuell tvangsmulkt fastsettes ut fra overtredelsens alvorlighetsgrad i størrelsesorden fra kr 1000,– til kr 15 000,–. Ellers gjelder følgende: – Ved første gangs overtredelse sendes skriftlig advarsel, med varsel om tvangsmulkt dersom ny overtredelse avdekkes. – Ved andre gangs overtredelse ilegges tvangsmulkt. – Ved ytterligere overtredelse vurderes saken anmeldt. – Ved grove overtredelser kan strengere sanksjoner vurderes fra første overtredelse. – Dersom øvre grense på kr 15 000,– ikke ansees å være tilstrekkelig i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad, fremmes saken for politisk behandling. Dersom person med forsett eller uaktsomhet foretar brenning i strid med forskriften og dette fører til unødig utrykning fra brannvesenet vil ansvarlig for brenningen kunne bli pålagt å dekke brannvesenets utrykningskostnader. Dersom ansvarlig for brenning ikke retter seg etter pålegg om slokking, kan kommunen anmelde forholdet. Kommunen kan ikke ved overtredelse av denne forskrift alene holde igjen tilskudd innen landbruket. Dette kan først komme til anvendelse etter flere, og/eller gjentatte brudd på forurensningsloven. Overtredelse av vilkår for dispensasjon kan få følger for senere dispensasjonssøknad. Til § 8 Klage Klage sendes til Nordre Land kommune. Til § 9 Straff/Sanksjon Straffeansvar kan bli utfallet dersom overtredelsen anmeldes. Til § 10 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra kommunestyrets vedtaksdato.

8. mars Nr. 375 2010

Forskrift om fiske i vassdrag i Troms hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, Troms Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 8. mars 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16, lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 33 og § 34, forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2, delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. 8. mars Nr. 375 2010 189 Norsk Lovtidend

Kapittel 1. Bestemmelser for fiske § 1. Vassdrag som omfattes Bestemmelsene omfatter de deler av vassdragene nedenfor hvor det går anadrome laksefisk (dvs. fisk som vandrer mellom ferskvatn og saltvatn, men gyter i ferskvatn). Vassdragene er plassert i ulike grupper fra A til H som refererer til hovedregler for fiske (jf. § 2). I tillegg er det vist til andre spesielt aktuelle bestemmelser som berører vassdragene. Kommune (utløp) Vassdrag Hovedregler (jf. § Annet 2) Balsfjord Lakselva (Aursfjorden) A § 5 Sandselva A Tømmerelvvassdraget A § 3 Nordkjoselva A Laksvatnvassdraget C § 3 Lavangselva C Berg Finnsætervassdraget A § 3, § 5 Dyrøy Brøstadelva B § 5 Gratangen Storelva (Gratangsbotn) A Harstad Møkkelandsvassdraget C § 3 Karlsøy Skogsfjordvassdraget A § 3, § 4 Leirbogelva A Skipsfjordvassdraget A § 3 Vannareidvassdraget A § 3 Kvæfjord Lakselva (Gullesfjord) A Langvatnvassdraget (Langvassbukt) A § 3 Melåa A Botnelva A Kvænangen Kvænangselva A § 5, § 7 Burfjordelva B § 5 Alteidelva C Badderelva A Olderfjordvassdraget C § 3 Buktavassdraget C § 3 Kåfjord Manndalselva B § 5 Kåfjordelva C Lavangen Spansdalselva B Lenvik Laukhelle–Lakselvvassdraget G § 3, § 7 Grasmyrvassdraget A § 3 Lysbotnvassdraget A § 3 Rossfjordvassdraget A § 3, § 4 Lyngen Jægervassdraget A § 3 Målselv Målselvvassdraget D § 3, § 4, § 5, § 7 Mårelva (Aursfjorden) C Nordreisa Rotsundelva A Reisavassdraget F § 3, § 7 Rungadalsvassdraget C § 3 Oksfjordvassdraget A § 3 Salangen Salangsvassdraget E § 3, § 5 Løksebotnvassdraget A § 3 Skjervøy Nord–Rekvikelva C Årvikelva H Skånland Tennevikelva A Rensåvassdraget A § 3 Tårstadvassdraget A § 3, § 5 Storfjord Signaldalselva C § 8 Kitdalselva H Skibotnelva C § 8 Sørreisa Skøelvvassdraget B § 3, § 4, § 5, § 7 Tømmerelvvassdraget C § 3 Torsken Ballesvikvassdraget C § 3 Gjeska C Tranøy Å-vassdraget C 8. mars Nr. 375 2010 190 Norsk Lovtidend

Kommune (utløp) Vassdrag Hovedregler (jf. § Annet 2) Bunkanvassdraget A § 3 Åndervassdraget A § 3, § 5 Vardnesvassdraget A § 3 Tennelvvassdraget A § 3 Tromsø Andersdalelva C Sørbotnelva C Breivikvassdraget A Tromsdalselva C Tønsvikelva A Skittenelva A Oldervikelva C Lakselva (Sørfjorden) C Straumselvvassdraget (Straumsbukta) A § 3, § 5 Tromvikvassdraget A § 3 Rakfjordvassdraget C § 3 Ringvatnvassdraget C § 3

§ 2. Hovedregler for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre For de vassdrag som er nevnt under § 1 gjelder fisketider for de ulike gruppene som angitt nedenfor. Med mindre annet framgår av bestemmelsene, er fiske tillatt med de redskaper som generelt er tillatt for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (jf. § 2 i forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning). Gruppe A: Alle arter fra og med 1. juli til og med 15. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Det er kvote på maksimum en villaks per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. Det kan fiskes etter sjøørret til og med 31. august. Etter 15. august er det tilbakesettingsplikt for laks og sjørøye, samt forbud mot fiske med mark og bruk av klepp. I vassdragene nevnt nedenfor gjelder følgende tillegg/justeringer. Finnsætervassdraget: Det åpnes kun for fiske ovenfor fisketrappa. Kvænangselva: Fiske etter laks og sjørøye kan pågå til og med 31. august, men det er gjennom hele sesongen tilbakesettingspåbud for all vill holaks større enn 5 kg/80 cm og forbud mot fiske med mark og bruk av klepp. I stedet for døgnfredning gjelder daglig fiskeforbud fra kl. 02.00–10.00 for hele sesongen. Det er kvote på to villaks per fisker per døgn. Fiske er forbudt i kulpen under Finnfossen. Det gjelder særlige regler for midtveisevaluering (jf. § 7). Langvatnvassdraget: Det åpnes kun for fiske i Langvatnet. Løksebotnvassdraget: Fra sjøen til nederste bru, samt i Røyrbakkvatnet minimum 200 m fra utløpselva og fra Røyrelva kan det fiskes etter sjøørret til og med 14. september. Oksfjordvassdraget: I Storelva åpnes det ikke for fiske før 10. juli. I hele vassdraget kan det fiskes etter sjørøye uten tilbakesettingsplikt til og med 31. august. I Fiskelva fra sjøen til og med første kulp ovenfor brua over E6 kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. I dette området tillates i september også fiske med mark. Rossfjordvassdraget: Fra sjøen til og med Rossfjordvatnet minimum 200 m fra Lakselva og Tårnelva kan det fiskes etter sjøørret til og med 14. september. Her tillates også fiske med mark etter at laksesesongen er avsluttet. Tennelvvassdraget: Det åpnes kun for fiske i Tennvatnet minimum 50 m fra Tennelva og Stengselselva. Tømmerelvvassdraget (Balsfjord kommune): Fra sjøen til brua over E6 kan det fiskes etter sjøørret til og med 14. september. I dette området tillates i september også fiske med mark. Vannareidvassdraget: I elva åpnes det kun for fiske etter sjøørret med flue, og her er det tilbakesettingsplikt for villaks gjennom hele sesongen. Vardnesvassdraget: Det åpnes kun for fiske i første (nederste) Vardnesvatn minimum 50 m fra utløpselva og innløpselva. Det kan fiskes etter sjøørret til og med 14. september. Gruppe B: Alle arter fra og med 1. juli til og med 1. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Det er kvote på maksimum en villaks per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. For vassdragene nedenfor gjelder følgende tillegg/justeringer: 8. mars Nr. 375 2010 191 Norsk Lovtidend

Spansdalselva: Det åpnes kun for fiske etter sjøørret og kun på de deler av vassdraget som forvaltes av Tennenvoll grunneierlag. Fisketiden er til og med 31. august. Det er tilbakesettingspåbud for villaks og sjørøye gjennom hele fiskesesongen, samt forbud mot fiske med mark og bruk av klepp. Alt fiske er forbudt i Mølnefossen og kulpen under denne fossen. Fra sjøen til og med Valterhøla, ca. 600 m ovenfor nederste veibru, varer fiskesesongen for sjøørret til og med 14. september. I dette området tillates i september også fiske med mark. Skøelva: Nedenfor fisketrappa kan laksefisket pågå etter samme regler til og med 15. august. Det kan fiskes etter sjøørret til og med 31. august nedenfor fisketrappa og til og med 15. august ovenfor fisketrappa. Det er tilbakesettingsplikt for villaks og sjørøye, samt forbud mot fiske med mark og bruk av klepp fra de datoer laksefisket opphører på ulike strekninger. Det gjelder særlige regler for midtveisevaluering (jf. § 7). Gruppe C: Alle arter fra og med 1. juli til og med 15. august, samt fiske etter sjøørret til og med 31. august. Etter 15. august er det forbud mot fiske med mark og tilbakesettingsplikt for sjørøye. For vassdragene nedenfor gjelder i tillegg følgende: Kåfjordvassdraget: Det åpnes ikke for fiske i avløpskanalen fra kraftverket. Signaldalsvassdraget: I området fra sjøen til Stengfossen ved Stornes, ca. 2 km ovenfor brua over E 6, kan det fiskes etter laks og sjøørret til og med 14. september. Det gjelder særlige regler for desinfeksjon (jf. § 8). Skibotnvassdraget: Fiske etter laks tillates også fra og med 15. august til og med 31. august. Fra grensen elv/sjø til 200 m ovenfor brua over E6 er det fredningsdøgn fra tirsdager kl 1800 til torsdager kl. 1800 gjennom hele sesongen, men fiske etter laks og sjøørret tillates her til og med 14. september. Ovenfor dette området tillates fiske etter laks til og med 14. september med sluk tyngre enn 18 g og flue. Ved dette laksefisket skal avstanden mellom kroken og krokstammen være minimum 10 mm, og det er tilbakesettingsplikt også for sjøørret. Alt fiske er forbudt i avløpskanalen fra Skibotn kraftverk. Det gjelder særlige regler for desinfeksjon (jf § 8). Laksvatnvassdraget: Kravet om forbud mot fiske med mark etter 15. august gjelder ikke. Gruppe D (Målselvvassdraget): Alle arter fra og med 15. juni til og med 17. august i hele vassdraget. I tillegg gjelder følgende: – Nedenfor grensen Brandskogsand/Messelt kan det fiskes etter sjøørret fra og med 18. august til og med 14. september, men med tilbakesettingspåbud for villaks og sjørøye. Det er da forbud mot bruk av klepp. – Ovenfor Målselvfossen kan det fiskes etter alle arter unntatt sjørøye fra og med 18. august til og med 31. august. Det er da tilbakesettingspåbud for sjørøye. – I hele vassdraget er det fiskeforbud i perioden fra kl. 2400 til kl. 0600. – Det gjelder særlige regler for midtveisevaluering (jf. § 7). Gruppe E (Salangsvassdraget): Sjøørret og sjørøye fra og med 1. juli til og med 14. september med følgende unntak: – På strekningen fra Elvelund bru til Nervatn, elvestrekningen mellom Nervatn og Øvrevatn, i Nervatn og Øvrevatn ut til 200 m fra elvene, samt fra Øvrevatn til 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen varer fisketiden til og med 31. august. – I området fra 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen til 200 m ovenfor den øverste av trappene åpnes det ikke for fiske. – Fiske er ikke tillatt fra mandager kl. 1800 til tirsdager kl. 1800. – Fiske tillates ikke fra kl. 0300 til kl. 0600 og fra kl. 1500 til kl. 1800. – Det er tilbakesettingsplikt for villaks i hele vassdraget. – Det er forbud mot bruk av klepp i hele vassdraget. – Fiske med mark tillates ikke i følgende områder: – Fra utløpet av Nervatnet til sjøen – Strokken i området fra grensen mellom elv og Nervatn til 80 m nedenfor brua mellom Øvrevatn og Nervatn – Fra 50 m nedenfor utløpet av kulpen ved Hammeren til utløpet av bekk ca. 120 m ovenfor Isakhola – I de områdene det er åpnet for fiske fra 200 m nedenfor brukarene ved Bruvoll til 50 m ovenfor Vaskeberget (ca. 250 m ovenfor Kistefossen) – I de områdene det er åpnet for fiske fra 50 m nedenfor utløpet av Johankulpen til Krokseng bru – Fra Nygård bru til utløpet av Skredbekken (ca. 350 m nedenfor utløpet av Liveltskardelva). Gruppe F (Reisavassdraget): Alle arter fra og med 1. juli til og med 31. august. I tillegg gjelder følgende: – Det er fangstkvote på maksimum tre villakser per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. – Det er tilbakesettingspåbud for all vill hunnlaks større enn 5 kg/80 cm. 8. mars Nr. 375 2010 192 Norsk Lovtidend

– Nedenfor brua ved Bergmo kan det fiskes etter sjøørret til og med 14. september. – Etter at laksefisket er avsluttet er det tilbakesettingsplikt for all villaks og sjørøye som fanges. – Det er forbud mot fiske med mark gjennom hele fiskesesongen. Unntatt fra dette er strekningen nedenfor Moskoelva etter at laksesesongen er avsluttet. – Det er forbud mot bruk av klepp gjennom hele fiskesesongen. – Det er fredning fra kl. 0200 til kl. 1000 med unntak av området nedenfor utløpet av Røyelelva. – Det gjelder særlige regler for midtveisevaluering (jf. § 7). Gruppe G (Laukhelle – Lakselvavassdraget): Alle arter unntatt sjørøye fra med 1. juli til og med 15. august. I tillegg gjelder følgende: – Det er tilbakesettingsplikt for all villaks over 3 kg/70 cm. – Det er kvote på maksimum to villakser per fisker per døgn. Etter at kvoten er tatt skal laksefiske avsluttes. – Det kan fiskes etter sjøørret til og med 31. august i hele vassdraget. – Nedenfor Stengholla, samt i Høglivatnet (Trollbuvatnet), Sørlivatnet (Allmenningsvatnet), Store Svanvatn og Lille Svanvatn minimum 200 m fra inn og utløpselv kan det fiskes etter sjøørret til og med 14. september. – Det er tilbakesettingsplikt for sjørøye gjennom helse sesongen og for villaks etter 15. august. – Der er forbud mot fiske med mark og bruk av klepp gjennom hele fiskesesongen. – Det gjelder særlige regler for midtveisevaluering (jf. § 7). Gruppe H: Det åpnes ikke for fiske i vassdraget. § 3. Fiske etter innlandsfisk og saltvannsfisk med stang og håndsnøre Hovedregel: Fiske etter innlandsfisk og saltvannsfisk er tillatt for de arter nasjonale forskrifter åpner for beskatning av (jf. § 2 i forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften)). Fisket skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. Dersom det fanges anadrome laksefisk utenfor fisketiden for slike arter, skal den umiddelbart tilbakesettes. Særregler: Målselvvassdraget: Ovenfor Målselvfossen kan det fiskes etter innlandsfisk fra og med 1. juni, og i Lille Rostavatn hele året. I følgende vatn er fiske etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året, men i fredningstida for anadrome laksefisk skal fisket foregå minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter: Tennvatnet i Tårstadvassdraget (Skånland kommune), Langvatnet i Langvatnvassdraget (Kvæfjord kommune), Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommune), Finnfjordvatnet i Rossfjordvassdraget (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Åndervatnet (Tranøy kommune), Finnsætervatnet (Berg kommune), Skittenskardvatnet i Straumselvvassdraget (Tromsø kommune), Storvatnet i Tromvikvassdraget (Tromsø kommune), Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune) og Storvatnet i Skipsfjordvassdraget (Karlsøy kommune). § 4. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk I Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune), Finnfjordvatnet (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Lille Rostavatnet (Målselv kommune) og Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommuner) er fiske med botngarn og teiner etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året. Ved garnfiske skal største tillatte maskevidde være 21 mm (30 omfar), og overtelna skal til enhver tid være neddubbet minimum 3 m under overflata. Hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. Garn og teiner skal settes minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter eller vandrer. Garn skal også settes minimum 50 m fra gyteelver og gytebekker for innlandsfisk, de og må ikke dekke mer enn en fjerdedel av vatnets bredde på det aktuelle stedet. Garn og teiner skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. § 5. Fredningsoner ved fisketrapper Hovedregel I fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning på 50 m ovenfor og nedenfor disse er alt fiske forbudt. Særregler I følgende tilfeller er det større fredningssoner: Lakselva til Aursfjorden (Balsfjord kommune): Nedenfor fisketrappa dannes grensen av ei rett linje fra jordfast merke på Svenskberget ca. 130 m nedenfor fisketrappa til et tilsvarene merke satt på ytre Sætherbergan ca. 190 m nedenfor fisketrappa. Manndalselva (Kåfjord kommune): Nedenfor fisketrappa i Brufossen går grensen tvers over elva fra merke ved nerenden av Aja samiske senter.

9. mars Nr. 376 2010 193 Norsk Lovtidend

Målselva (Målselv kommune): Nedenfor fisketrappa i Målselvfossen går grensen fra et merket punkt på vestsida ca. 50 m nedenfor trappeutløpet (ved middels sommervassføring) og tvers over elva mot den øverste av to store steiner (med innhugget kryss) ca. 70 m nedenfor fossen. Tårstadvassdraget (Skånland kommune): For fisketrappene i Røstelva er det en sammenhengende fredningssone fra den linje som utgjøres av oppsatte merker ved utløpet i Lavangsvatnet (på sørsida av elva ca. 50 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp, ytterst på sørsida av holmen og på nordsida av elva ca. 40 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp) til oppsatte merker ca. 50 m ovenfor øverste foss nedenfor Langvatnet. Kapittel 2. Krav om organisering, drift, midtveisevaluering og særlige sesongreguleringer § 6. Organisering, drift og fangststatistikk For vassdrag hvor grunneierorganisering og drift ikke er tilstrekkelig til å ivareta fiskebestandene, herunder unnlatelse av årlig opptak og innrapportering av fangst, kan Fylkesmannen forby fiske. § 7. Midtveisevaluering og særlige sesongreguleringer For Kvanangselva, Reisavassdraget, Målselvvassdraget, Laukhelle–Lakselvvassdraget og Skøelvvassdraget skal det foretas særlig overvåking gjennom sesongen, slik at det kan foretas midtveisevaluering og om nødvendig foretas ytterligere innskrenkninger for å sikre at gytebestandsmålene nås. Nærmere opplegg for dette skal utarbeides og godkjennes av Fylkesmannen før sesongstart. Fylkesmannen kan stille krav om midtveisevaluering for flere vassdrag. Kapittel 3. Generelle bestemmelser § 8. Krav om desinfeksjon av utstyr Generelt Den som skal kjøpe fiskekort, må først oppfylle bestemmelsene om desinfeksjon i fiskesjukdomslovgivningen som gjelder for: 1. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt utenfor landets grenser. 2. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sjukdom som omfattes av gjeldende sjukdomslovgivning. Attest for tilfredsstillende desinfeksjon av fiskeredskaper, vadere m.m., skal forevises ved kjøp av fiskekort, medbringes under fisket og forevises fiskeoppsyn og annen kontrollmyndighet. Forøvrig gjelder alltid at fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander skal være tørre før de tas i bruk i et annet vassdrag. Særlige krav for Skibotnvassdraget og Signaldalsvassdraget Tillatelse til fiske i de deler av disse vassdragene som fører anadrome laksefisk, forutsetter at det er etablert et godt opplegg for desinfisering av fiskeutstyr etter fisket, og at dette er godkjent av Mattilsynet. Eventuelle rettighetshavere som ikke inngår i et forvaltningsopplegg som ivaretar dette gis ikke adgang til å fiske sjøl eller la andre utnytte sin fiskerett. § 9. Fylkesmannen avgjør spørsmål som krever faglig skjønn. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller også dispensere fra denne forskrift. § 10. Brudd på disse forskriftene er straffbart (jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49). § 11. Disse bestemmelser trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves kapittel 1, § 1 – § 8, i forskrift 19. februar 2008 nr. 180 om fiske i vassdrag, Troms.

9. mars Nr. 376 2010

Forskrift om lokal regulering av fisket etter torsk, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 9. mars 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 32. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Fredning I Bremanger kommune er det forbudt å benytte snurrevad i følgende områder: a) Innenfor linjen Mulehamnneset–Ramtongen i Sørgulenfjorden. b) Innenfor linjen Kjelkenes–Slenes i Midtgulenfjorden. c) Østenfor linjen Indre Lofnes–Bortneskar. d) Østenfor linjen Sleneset til Vissholmen i Bremangerpollen. I områder som nevnt i første ledd er det videre forbudt å ha faststående redskap i sjøen fra kl. 1500 på lørdager og dager før helligdager, til kl. 1600 på søn- og helligdager. Fredningen i annet ledd gjelder ikke fritidsfiske med inntil ett garn på 30 meter, en line på inntil 100 angler og inntil 3 ruser. 15. mars Nr. 378 2010 194 Norsk Lovtidend

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 10. mars 2010. Samtidig oppheves forskrift 4. oktober 1989 nr. 981 om regulering av fisket etter torsk i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke.

10. mars Nr. 377 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Engerdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Engerdal kommunestyre 10. mars 2010 hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

15. mars Nr. 378 2010

Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn, Beiarn kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 15. mars 2010 med hjemmel i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a. Kunngjort 18. mars 2010 kl. 15.10. § 1. Formål Forskriften gjelder fiskeløype til Kvalvatnet i Beiarn kommune. Forskriften skal gi retningslinjer for bruken av fiskeløypa når det gjelder: – Trasé – Åpningstid – Merking – Sikkerhet – Krav til brukergruppen – Miljøhensyn. Forskriftens formål er å gi bestemmelser som kan være med på å sikre forsvarlig bruk av løypa. § 2. Lovgrunnlaget Denne forskrift er gitt i medhold av lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a, og nasjonal forskrift 15 mai 1988 nr. 356, § 8. § 3. Beskrivelse av trase Fiskeløypa starter på Trones: Herfra følger den merket løype opp Troneslia, videre etter skogsveg til gammel stall, hvor traseen dreier sørvest og følger gamle Gråttådalsveien til gapahuk ved Troåtjønna, derfra etter merket løype på nordsiden av Troåga til fjellfoten og videre etter merket løype sørvest til vannskille Heståga, derfra i nordlig retning gjennom skaret og videre til parkeringsplass minst 200 m fra vannkanten av Kvalvatnet. Løypa er inntegnet på kart som vedlegg til denne forskrift. Parkeringsplassen skal være tydelig merket. § 4. Åpningstid Ferdsel i tidsrommet kl. 23.00–06.00 er ikke tillatt. § 5. Merking Kommunen er ansvarlig for merking og vedlikehold. Løypa skal være merket og godkjent av kommunen innen den tas i bruk hvert år. Løypa skal merkes tydelig med rød farge. Over skoggrensen skal det merkes for hver 20. meter. Merkinga skal være slik at minst 2 merker er synlig ved ethvert punkt i løypa. Løypa skal legges utenom frosset vann, eller partier med rasfare. Det skal settes opp informasjonstavle ved løypas begynnelse og slutt som informerer om løypetrasé og krav til brukere av fiskeløypa. Det må ikke benyttes plaststikker, eller annet materiale som ikke brytes ned i naturen. § 6. Sikkerhet Det skal om mulig etableres dobbelt kjørespor, hvor vanlig høyreregel gjelder ved passering. Total bredde må imidlertid ikke overskride 6 meter. Hvor dobbel bredde ikke kan etableres, eller der det er uoversiktlig i bratte partier, kan det for korte strekninger etableres en oppløype og en nedløype i forskjellige traseer. 9. feb. Nr. 413 2010 195 Norsk Lovtidend

Grunneiere, eller kontrollmyndighet kan til enhver tid stenge løypa for ferdsel når snø- eller klimaforhold tilsier det. § 7. Krav til brukergruppen Løypa er åpen for alle. For å bruke løypa kreves det at det er betalt løypekort som er gyldig for den dagen løypa benyttes. Betalingen for kortet kan, i tillegg til fiskeavgift til grunneiere, også dekke vedlikehold og drift av løypa. Slikt kort utstedes for en periode på inntil 10 dager. Kommunen bestemmer nærmere hvordan dette skal organiseres. Løypekort skal medbringes for kontroll. Kortet skal være utfylt med dato og tid for oppstart og retur fra Kvalvatnet. Det tillates maksimalt 2 turer opp og ned hver dag. Det skal medbringes og benyttes lovlig fiskeutstyr. For fisket gjelder de til enhver tid sentrale bestemmelser samt spesielle regler fastsatt av grunneierne. § 8. Løypa og bruken av denne, miljøhensyn Tillatelsen for bruk av løypa gjelder for transport til og fra Kvalvatnet. Det er ikke tillatt å kjøre utenom løypebredden på 6 m. Det skal vises aktsomhet ved kjøring i løypa. Det kan etableres inntil 2 rasteplasser i løypetraseen, samt parkering og rasteplass ved Kvalvatnet (jf. § 3). Rasteplassene skal godkjennes av kommunen, og ha ordninger som ivaretar oppsamling av søppel og andre miljøhensyn. Kvalvatnet er reservedrikkevannskilde for Ågleinåga vannverk. Motorferdsel på Kvalvatnet er ikke tillatt. Det skal settes opp klosett med vanntett beholder og etableres søppeloppsamling. Klosettinnhold skal tømmes tilstrekkelig ofte, og innholdet skal fraktes unna nedslagsfeltet for vassdraget og behandles på forsvarlig måte. Søppel/avfall skal leveres godkjent mottak. Klosett og søppeloppsamling må ikke etableres nærmere enn 200 m fra Kvalvatnet. § 9. Fisket Det skal føres fangstrapporter som viser oppfisket kvantum for hver tur. Løypekort og fangstrapporter skal leveres etter nærmere anvisning fra kommunen. § 10. Brudd på forskriften Kommunen har fullmakt til å stenge løypa dersom det registreres brudd på forskriften, som for eksempel manglende rapportering om fiske etter § 9. Dersom det registreres kjøring på Kvalvatnet skal umiddelbar stenging vurderes. Brudd på forskriften straffes i henhold til § 12 i lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. § 12. Ikrafttreden Denne forskrift gjelder trer i kraft umiddelbart og gjelder t.o.m. 2. mai 2010.

8. feb. Nr. 412 2010

Forskrift for vass- og kloakkavgifter, Bø kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Bø kommunestyre 8. februar 2010 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3. Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. Bø kommune har vedtatt forskrift for vass- og kloakkavgifter. Forskrifta blir gjort gjeldande frå 1. juli 2010 og erstattar alle tidlegare forskrifter og gebyrregulativ vedkomande vass- og kloakkavgifter. Forskrifta blir lagt ut på Bø kommune si heimeside www.bo.kommune.no.

9. feb. Nr. 413 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Spydeberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 9. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle faste eiendommer i kommunen. § 3. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 15. april. § 4. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. 11. mars Nr. 416 2010 196 Norsk Lovtidend

11. feb. Nr. 414 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Notodden kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Notodden kommunestyre 11. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. Formål Forskriften angir hvilken periode Notodden kommune regner som vintertid i forbindelse med arbeider etter lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven). I denne perioden vil en oppmålingsforretning normalt vanskelig kunne fullføres. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkelloven. Hva som regnes som en oppmålingsforretning følger av matrikkellovens kapittel 7. § 3. Beregning av saksbehandlingstid Ved beregning av saksbehandlingstid for saker som krever oppmålingsforretning skal ikke perioden fra 15. november til 1. mai regnes med. § 4. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

3. mars Nr. 415 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Nedre Eiker kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Nedre Eiker kommunestyre 3. mars 2010 forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd, løper ikke i perioden 15. desember til 1. april. I de deler av kommunen som ligger høyere enn 200 m.o.h, løper ikke tidsfristen i perioden 1. desember til 15. april. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

11. mars Nr. 416 2010

Forskrift for saker som krever oppmålingsforretning, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Kragerø kommunestyre 11. mars 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. Formål Forskriften angir hvilken periode Kragerø kommune regner som vintertid i forbindelse med arbeider etter lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven). I denne perioden vil en oppmålingsforretning normalt vanskelig kunne fullføres. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkelloven. Hva som regnes som oppmålingsforretning følger av matrikkellovens kapittel 7. § 3. Beregning av saksbehandlingstid Ved beregning av saksbehandlingstid for saker som krever oppmålingsforretning skal ikke perioden fra 1. januar til 31. mars regnes med. § 4. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. mars 2010. 17. mars Nr. 417 2010 197 Norsk Lovtidend

17. mars Nr. 417 2010

Forskrift for tømming av slamavskillere og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nannestad kommunestyre 17. mars 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30 annet og tredje ledd, og § 34. Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder tømming av mindre renseanretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og gråvann i hele kommunen. Unntatt fra virkeområdet er mindre renseanretninger som produserer tørrslam (minirenseanlegg). Forskriften gjelder også for eiendommer som er tilknyttet offentlig avløpsnett, men hvor septikkum ikke er frakoblet. § 2. Definisjoner Abonnent Eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Boenhet Selvstendig bolig, herunder hybel, jf. Byggforsk-blad A330.009 fra Norges Byggforskningsinstitutt. Som boenhet regnes i denne sammenheng også hytte/fritidseiendom. Gråvann Tilsvarer sanitært avløpsvann men der avløp fra vannklosett ikke er tilkoblet. Mindre renseanretninger og samlekummer Alle typer anretninger som har som formål å samle opp og/eller rense sanitært avløpsvann og gråvann fra en eller flere eiendommer som ikke er tilknyttet et kommunalt avløpsnett. Sanitært avløpsvann Avløp fra husholdning og næringsvirksomhet der vannklosett er tilkoblet. Tørrslam Slam som er tørkebehandlet (høy tørrstoff%) og der tømming gjøres av personell ved pålagt servicebesøk iht. forskriftsmessig godkjenning av anleggstypen. Kap. 2. Tømming av slam fra slamavskiller mv. § 3. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er gjort tilgjengelig for tømming med tømmebil. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord og lignende skal fjernes av abonnenten før tømming utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Abonnenten må kontakte kommunen dersom pålagt tømming må foretas til et annet tidsrom enn varslet fra kommunens side. Abonnenten plikter å sørge for tilstrekkelig tømming av eget anlegg, jf. § 6 annet ledd. § 4. Kommunens plikter Kommunen skal tømme slamavskillere, septiktanker mv. som omfattes av denne forskriften. Kommunen kan gi tillatelse til at andre kan stå for slamtømmingen. Alle eiendommer i kommunen omfattes av kommunens tømmeordning. Varsel om tømming gis gjennom presse eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. § 5. Tømmeordningen For eiendom med fast bosetning og med sanitært avløp foretas tømming annet hvert år. For eiendom med fast bosetting og med kun gråvann, samt for fritidsbebyggelse, foretas tømming hvert tredje år. I spesielle tilfeller kan kommunen fastsette en annen tømmehyppighet eller mindre tømmevolum. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes og eventuelt låses. § 6. Ekstra tømming Dersom varslet tømming ikke kan utføres pga. forhold som kan tilskrives manglende oppfølging av abonnentens plikter, kan kommunen foreta tømming på et annet tidspunkt. For oppmøte der tanken ikke er klargjort eller andre hindre som umuliggjør tømming, betales et oppmøtegebyr. Gebyrets størrelse fastsettes årlig ved budsjettbehandlingen og vil framgå av kommunens betalingsregulativ. 17. mars Nr. 418 2010 198 Norsk Lovtidend

Tømming utover ordningen beskrevet i § 5 rekvireres fra kommunen og faktureres særskilt. § 7. Søknad om fritak Eiendom kan etter søknad, i særlige tilfeller, innvilges midlertidig fritak fra ordningen. Søknad sendes kommunen. Kap. 3. Gebyr for tømming og behandling av slam § 8. Gebyr Gebyrene skal dekke kommunens kostnader for tjenesten. Kostnadene omfatter administrasjon, tømming/transport av slam samt behandling av slam i renseanlegget og belastes på følgende måte: – Fastgebyr pr. boenhet – Tømme- og behandlingsgebyr: – tømmevolum inntil 4 m3 – fast tillegg pr. påbegynt m3 utover 4 m3 – Oppmøtegebyr – tilleggsgebyr for oppmøte der tanken ikke er klargjort eller andre hindre som umuliggjør tømming, jf. § 6. – Gebyr for ekstratømming – tømme- og behandlingsgebyr for tømming utover ordningen beskrevet i § 5, jf. § 6. Gebyrsatser fastsettes årlig ved budsjettbehandlingen og vil framgå av kommunens betalingsregulativ. § 9. Hvem skal betale gebyr – og når Abonnenten skal betale fastgebyr og tømme- og behandlingsgebyr årlig fordelt over to terminer (gjelder ikke abonnenter som er tilknyttet offentlig avløpsnett og som fortsatt har kum, jf. § 1). Oppmøtegebyr faktureres kun i de tilfeller som er nevnt i § 6. Gebyr for ekstratømming faktureres i de tilfeller det tømmes utover ordningen beskrevet i § 5, jf. § 6. § 10. Innkreving av gebyr Gebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene, § 26 og § 27 tilsvarende. Kap. 4. Avsluttende bestemmelser § 11. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen fremmes overfor kommunens klageorgan. Vedtak om gebyrenes størrelse regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c. Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 12. Straff Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningslovens § 78. § 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 14. november 2005 nr. 1308 for tømming av slamavskillere i Nannestad kommune og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad kommune, Akershus.

17. mars Nr. 418 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Rindal kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Rindal kommunestyre 17. mars 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. oktober–15 mai. I de deler av kommunen hvor nødvendig adkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke fristen før vegen er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. 19. mars Nr. 419 2010 199 Norsk Lovtidend

19. mars Nr. 419 2010

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 19. mars 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. I I forskrift 14. november 2008 nr. 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner i Troms, gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd nr. 6 første ledd skal lyde: Bekjempelsesområdet i kontrollområde 6 er opphevet. § 2 annet ledd nr. 6 annet ledd skal lyde: Overvåkingsområdet i kontrollområde 6 avgrenses: – i nord av en rett linje over Astafjorden mellom Kipertneset (33 W 588200 7630800) på Rolla og Hamneset (33 W 591700 7626500) på sørsiden av munningen av Gratangen og – i sør/sørvest av rette linjer mellom Dyngeneset (33 W 57280 7629950) vest på Rolla et punkt i havet (33 W 577306 7647121) vest for Rolla og Sandneset (34 W 573034 7620311) på fastlandet.

Vedlegg til forskriften erstattes av dette vedlegg:

II Endringen trer i kraft 1. april 2010.

III

I forskrift 14. november 2008 nr. 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner i Troms, gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd nr. 2 første ledd bokstav b skal lyde: b) Det sørlige bekjempelsesområdet i kontrollområde 2 er opphevet.

19. mars Nr. 419 2010 200 Norsk Lovtidend

§ 2 annet ledd nr. 2 annet ledd skal lyde: Overvåkingsområdet i kontrollområde 2 avgrenses: – i nord av en rett linje i havet mellom Storvika (33 W 606281 7674606) på Senja og Tenneset (33 W 608974 7670007) på fastlandet, – i vest av en rett linje i havet mellom Stongodden (33 W 581600 7656600) og nordspissen av Andørja (33 W 585200 7647500) og – i sør av en rett linje i havet over Astafjorden mellom Furnes (33 W 599700 7641800) på Andørja og Trineset (33 W 600700 7639100) på fastlandet.

Vedlegg til forskriften erstattes av dette vedlegg:

IV Endringen trer i kraft 12. april 2010.

V I forskrift 14. november 2008 nr. 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner i Troms, gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd nr. 4 første ledd skal lyde: Bekjempelsesområdet i kontrollområde 4 er opphevet. § 2 annet ledd nr. 4 annet ledd skal lyde: Overvåkingsområdet i kontrollområde 4 avgrenses: – i nord i Astafjorden av en rett linje mellom Furnes (33 W 599700 7641800) på Andørja og Trineset (33 W 600700 7639100) på Fastlandet, – mot Lavangen av rette linjer mellom Trineset (33 W 600700 7639100) et punkt i havet midt i Astafjorden (33 W 598230 7637970) og Selnes (33 W 597530 7635770), – mot Gratangen av en rett linje mellom Hamneset (33 W 591700 7626500) på sørsiden av munningen av Gratangen og punktet (33 W591250 7628710) på nordsiden av munningen av Gratangen, – i sør i Astafjorden av en rett linje fra Kipertneset (33 W 588200 7630800) på Rolla til Hamneset (33 W 591700 7626500) på sørsiden av munningen av Gratangen og – i vest/nordvest av rette linjer mellom Dyngeneset (33 W 57280 7629950) vest på Rolla et punkt i havet (33 W 577306 7647121) nordvest for Rolla og Stongodden (33 W 58160 765660) på Senja. 19. mars Nr. 419 2010 201 Norsk Lovtidend

Vedlegg til forskriften erstattes av dette vedlegg:

VI Endringen trer i kraft 2. mai 2010. VII I forskrift 14. november 2008 nr 1230 om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy kommuner i Troms, gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd nr. 2 første ledd skal lyde: Bekjempelsesområdene i kontrollområde 2 er opphevet.

Vedlegg til forskriften erstattes av dette vedlegg:

VIII Endringen trer i kraft 12. mai 2010. 19. mars Nr. 420 2010 202 Norsk Lovtidend

19. mars Nr. 420 2010

Forskrift om endring forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 19. mars 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 35. Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. I I forskrift 11. januar 2009 nr. 26 om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag, gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd skal lyde: Bekjempelsesområdet er opphevet 19. mars 2010. § 2 tredje ledd skal lyde: Overvåkningsområdet går i en sirkel med radius 10 km rundt lokaliteten 21676 Kråkholmen (UTM: Kartblad 1624 II 32 W NS 886 654 (N 64.601432, E 10.851462)). § 2 fjerde ledd skal lyde: I vedlagte kart er overvåkningsområdet merket med gult. Kartreferanser refererer til datum WGS 84. § 2 femte ledd oppheves. Kapitel II om tiltak i bekjempelsesområdet oppheves. § 13 skal lyde: Bekjempelsesområdet er ved endring 19. mars 2010 innlemmet i overvåkningsområdet. Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften

15. feb. Nr. 468 2010 203 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft straks.

22. mars Nr. 421 2010

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Oslo, Moss og Vestby kommuner, Oslo, Akershus og Østfold Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 22. mars 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. I forbindelse i prøveordningen med modulvogntog tillates trafikk med modulvogntog på følgende kommunale veger i Oslo, i Moss (Østfold) og i Vestby (Akershus): Vegstrekning Bruks-klasse Maks Tillatt Vinter totalvekt tonn vogntog- lengde Generelt Bk 10 60 Kv. Persveien OSLO X Kv. Haraldrudveien – x Kv. Brobekkveien Bk 10 60 25,25 Kv. Strømsveien X Kv. Brobekkveien – x Kv. Alnabruveien Bk 10 60 25,25 OSLO Kv. Alnabruveien X Kv. Strømsveien – Schenker terminal, Bk 10 60 25,25 OSLO Alnabruveien 15 Kv. Strandgata MOSS Moss havn – x Værlegata Bk 10 60 25,25 Kv. Værlegata MOSS X Kv. Strandgata – Rockwool terminal, Bk 10 60 25,25 Værlegata 56 Kv. Delitoppen X Kv. Deliveien – Asko Øst, Delitoppen 4 Bk 10 60 25,25 VESTBY

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. april 2010.

22. mars Nr. 422 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre 22. mars 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 25. mars 2010 kl. 15.40. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 15. april. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

15. feb. Nr. 468 2010

Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 15. februar 2010 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften). Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. § 1. Fisketider Det åpnes for fiske i følgende vassdrag: a. Vassdrag med fisketid 1. juni–31. august Nidelva, Gaula, Orkla, Teksdalselva. b. Vassdrag med fisketid 1. juni–15. august Åelva, Homla, Skauga, Vigda, Børsaelva, Steinsdalselva i Osen. c. Vassdrag med fisketid 1. juni–31. juli Alle vassdrag som ikke er nevnt under a, b og d.

15. feb. Nr. 468 2010 204 Norsk Lovtidend

d. Vassdrag med annen fisketid: Stordalsvassdraget i Åfjord kommune: 15. mai–15. august Drivavassdraget i Oppdal kommune: 15. juni–31. august Krokelva i Åfjord kommune og Hofstadelva i Roan kommune: 15. mai–30. november. § 2. Fredning Det er forbudt å fange sjøaure i Orklavassdraget, Gaulavassdraget, Nidelvvassdraget og Skaugavassdraget. Forbudet gjelder i tre år for perioden 2009–2011 (jf. egen forskrift 30. mars 2009 nr. 372). Det er ikke tillatt å fange anadrome laksefisk som er mindre enn 35 cm. Det er heller ikke tillatt å fange vinterstøing av laks (mager, utgytt fisk som har stått i elva over vinteren). § 3. Redskapsbruk Til fiske etter anadrome laksefisk er det bare tillatt å bruke stang og håndsnøre. Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. Fiske med reke er forbudt. Fiske med søkke er bare tillatt når mark brukes som eneste agn. Det skal ikke benyttes mer enn tre enkeltkroker eller én trippelkrok, men wobbler kan likevel ha inntil tre trippelkroker. Ved fiske med flue skal flytedupp eller fluesnøret utgjør kastevekten. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Redskapen skal ikke forlates under fiske. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Ved fiske fra land er det tillatt å benytte én stang eller ett håndsnøre per person. Det er tillatt med inntil to agn per stang eller håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt å benytte to redskap, stang eller håndsnøre, med ett agn per stang eller håndsnøre. § 4. Fiskekvoter For laks gjelder en døgnkvote på 1 fisk. Når kvoten for laks er nådd skal fisket opphøre, også fiske etter sjøaure, inntil nytt fiskedøgn starter. I Driva, Krokelva og Hofstadelva gjelder ingen døgnkvote for laks. For sjøaure gjelder en døgnkvote på 1 fisk (merk fredning under § 2). I Stordalsvassdraget i Åfjord, Søavassdraget i Hemne og Straumsvassdraget i Roan gjelder en døgnkvote på 2 sjøaurer. Hvis én laks fanges skal fiske opphøre, også etter sjøaure. I Orkla, Gaula og Skauga, samt i vassdrag hvor det i ettertid blir gjennomført flertallsvedtak, kan den lokale fiskeforvaltningen fastsette egne fiskeregler innen rammen av forskriften i samråd med Fylkesmannen. Døgnkvoten defineres som det antall fisk en person samlet kan fiske i et vassdrag i løpet av 24 timer (fiskedøgnet). Fiskedøgnet følger tidsangivelsen på fiskekortet, for ukekort og sesongkort gjelder datodøgnet. Oppdrettsfisk telles ikke i døgnkvoten. § 5. Regulering av fiske ved fosser, stryk og bruer I tiden fra og med 1. juli og ut fiskesesongen er det på følgende strekninger bare tillatt å fiske med mark og flue: Orkla: Fra Vigorbrua og ut til grense elv/sjø. Gaula: Fra Eggafossen og ned til utløpet av hølen ca. 100 m nedenfor. Skauga: I Fosshølen nedenfor Foss bru. Nordelva: Fra grense elv/sjø og opp til der Sjøhølen går over i stryk, og i Grythølen nedenfor Grythølfossen. Stordalselva: Fra fredningssonen nedenfor Støvelfossen og ned til utløpet av hølen. Steinsdalselva: Fra fredningssonen nedenfor Nordmelandfossen og ned til en linje trukket rett over elva fra nederste svaberg på elvas nordside. Fra fredningssonen nedenfor Moengfossen og ned til utløpet av fossehølen ca. 100 m nedenfor. I Storhølen nedenfor Gaulfossen i Gaula er det i tiden 1.– 30. juni bare tillatt å fiske med mark og flue. I Driva nedenfor Skoremsbrua er det forbudt å fiske i en sone som strekker seg fra brua og ned til en rett linje trukket fra vestre brukar over elva til et punkt 20 meter nedenfor østre brukar. Det er ikke tillatt å fiske fra brua eller fra den del av berget på østsiden som ligger mellom brua og sonemerket. § 6. Gytebestandsmål I vassdrag med fastsatt gytebestandsmål skal den lokale fiskeforvaltningen innen én måned før sesongen slutter foreta en bestandsvurdering med sikte på å sette i verk ekstraordinære tiltak dersom det er fare for at gytebestandsmålet ikke vil bli nådd. § 7. Fiske etter rømt oppdrettsfisk For å beskatte rømt oppdrettsfisk, kan Fylkesmannen åpne for fiske etter anadrome laksefisk ut over ordinær fisketid. Fylkesmannen bestemmer hvilke elvestrekninger fisket skal omfatte, tidsrommet for fisket og hvilke redskap som skal benyttes. I Lakselva i Fillan, Hitra kommune, er det i tiden 1. september–30. november tillatt å fiske etter oppdrettsfisk på strekningen fra grense elv/sjø og opp til den gamle riksveibrua. Villfisk som fanges under fiske etter rømt oppdrettsfisk skal settes ut.

16. feb. Nr. 469 2010 205 Norsk Lovtidend

§ 8. Dispensasjoner Fylkesmannen kan regulere fisketider, døgnkvoter, redskapsbruk og annen form for fiskeutøvelse for alle vassdrag, elvestrekninger og lokaliteter dersom det oppstår forhold som tilsier at gytebestandsmålet ikke vil bli oppnådd. § 9. Straffebestemmelser Brudd på forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. mai 2010. Samtidig oppheves forskrift 13. mars 2009 nr. 337 om fiske etter anadrome laksefisk for vassdrag, Sør-Trøndelag. Forskriften gjelder inntil videre.

16. feb. Nr. 469 2010

Forskrift for husholdningsavfall, Asker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Asker kommunestyre 16. februar 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. § 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Asker kommune. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Asker kommune, herunder også øyer med bebyggelse. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Denne forskriften gjelder kildesortering, oppsamling, innsamling, og transport av husholdningsavfall, samt næringsavfall som er med i den kommunale renovasjonsordningen. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i avfallsforskriften § 11–10 om farlig avfall. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Asker kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 3. Definisjoner Abonnent er her eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Atkomstvei forstås som vei for manuell transport av oppsamlingsenheter mellom standplass og renovasjonskjøretøy. Avfall forstås i denne forskrift som kasserte løsøregjenstander eller stoffer (jf. forurensningslovens § 27). Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Avfallsbesitter er her eier av avfall. Avfallsfraksjon er her en gitt type avfall. Avfallsrom forstås som et innendørs rom, tilrettelagt for oppsamling av avfall, med godkjennelse fra kommunen. Avfallssug forstås som sentrale anlegg for flere husholdninger, med rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter. Bringeordning er her en ordning der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. EE-avfall er en forkortelse for elektrisk og elektronisk avfall. Farlig avfall regnes som avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Fellesløsning forstås som oppsamlingsenheter for flere abonnenter samlet på ett sted. Fraksjon forstås som avfallstype, for eksempel matavfall, papir/papp/drikkekartong, plastemballasje, med mer. Gjenvinningsstasjon er her et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av sortert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. 16. feb. Nr. 469 2010 206 Norsk Lovtidend

Grovavfall forstås som avfall som på grunn av sin størrelse eller andre egenskaper ikke kan leveres sammen med annet husholdningsavfall, men må leveres på gjenvinningsstasjon eller ved andre særskilte ordninger. Hageavfall regnes som avfall bestående av planterester, mindre greiner og gress. Hentefrekvens er tidsrommet mellom hver gang en gitt avfallsfraksjon blir hentet. Henteordning er her en ordning der kildesortert avfall hentes så nær kilden som mulig, av godkjent renovatør. Hentekalender er her en detaljert oversikt over hvilke avfallsfraksjoner som hentes på hvilke dager på hvilke adresser Hjemmekompostering forstås som kompostering av matavfall, innenfor egen eiendom, i egnet kompostbinge godkjent av kommunen. Husholdningsavfall er avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Kildesortere er her å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). Kjørbar vei forstås som privat eller offentlig vei med snumulighet i enden, hvor kravene i henhold til «Gate- og veinormal for Asker kommune» for veiklasse FB eller høyere og snuhammer eller snuplass er oppfylt. Kjørbar vei skal være brøytet og strødd ved behov. Vegetasjon må beskjæres slik at renovasjonsbilen har god fremkommelighet. Fri høyde skal være minimum 4,0 meter. Bærende konstruksjoner må være dimensjonert for 11,5 tonns akseltrykk dersom det er beregnet at renovasjonsbil skal kjøre på dem. Kompostering er en biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Matavfall er her avfall som naturlig brytes ned og blir til jord. Nedgravd løsning (avfallsbrønn) er en oppsamlingsenhet hvor avfallet kastes inn i enhet over bakken, og lagres i enhet under bakken og hvor hele enheten løftes opp fra bakken for tømming. Næringsavfall forstås som avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Oppsamlingsenhet er sekk, beholder, container, boks for farlig avfall og eventuell nedgravd løsning (avfallsbrønn) og avfallssuganlegg beregnet for oppsamling av avfall. Asker kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. Flere abonnenter kan benytte felles oppsamlingsenhet – fellesløsning. Renovasjon forstås som hensiktsmessig innsamling og behandling av avfall. Renovatør forstås som kommunens representant som håndterer innsamlingskjøretøy og foretar tømming av abonnentenes oppsamlingsenheter. Restavfall regnes her som avfall som blir igjen etter kildesortering av husholdnings- og næringsavfall. Returpunkt er her et lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass og metallemballasje, tekstiler m.m. Standplass er her sted hvor oppsamlingsenhet((er) stilles i påvente av at avfallet blir hentet. § 4. Kommunal innsamling av avfall I Asker kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne renovasjonsordningen. Asker kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og renovasjonsløsning for de ulike deler av avfallet, for å sikre en best mulig økonomisk, miljø- og ressursmessig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Asker kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er ikke tillatt å grave ned avfall i naturen, heller ikke på privat område. Det er ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, hvis det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. § 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe næringsavfall til lovlig avfallsmottak eller til annen godkjent sluttbehandling. 16. feb. Nr. 469 2010 207 Norsk Lovtidend

For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan Asker kommune tilby abonnement. § 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner Asker kommune etablerer hente- og bringeordninger for. Avfall levert til kommunal renovasjonsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Asker kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for at konfidensielt materiale er makulert før det legges i avfallet. Henteordningen – fraksjoner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner: – papir, papp og drikkekartong – plastemballasje – matavfall – restavfall. Fraksjonene skal holdes atskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Kommunen gjennomfører også innsamling av farlig avfall og små elektroniske apparater i «Rød boks.» Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike hentefrekvenser for disse fraksjonene. Eierskap og disposisjonsrett til avfallet går fra abonnent til kommunen når renovatør har hentet avfallet på standplass. Bringeordningen – returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner, for eksempel glass-/metallemballasje og tekstiler skal bringes og leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkter (dvs. grovavfall), kan leveres til gjenvinningsstasjonen. Farlig avfall fra husstander kan leveres ved gjenvinningsstasjonen eller mottak for farlig avfall. Farlig avfall fra næringsvirksomhet kan, mot betaling, leveres betjent mottak ved Yggeset avfallspark. EE-avfall fra husstander skal leveres via godkjent ordning og kan leveres gjenvinningsstasjon. Asker kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner både når det gjelder henteordningen og bringeordningen. § 7. Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til gjenvinningsstasjon. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan hjemmekompostere sitt matavfall. Det kreves at komposteringen skjer i godkjent beholder etter inngåelse av kontrakt med kommunen. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende på omgivelsene. § 8. Kjøkkenavfallskvern Bruk av kjøkkenavfallskvern for oppmaling og utslipp av organisk avfall til kommunalt avløp er forbudt. § 9. Anskaffelse av oppsamlingsenheter Kildesorterte fraksjoner og restavfall- hentesystem Alle oppsamlingsenheter tilhører Asker kommune, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Enhetene skal være av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjoner og fornyelser etter behov. Unntak er nedgravde løsninger, avfallssuganlegg og spesialoppsamlingsenheter som må bekostes, vedlikeholdes og eies av abonnenten. Nedgravde løsninger, avfallssuganlegg og spesialoppsamlingsenheter må godkjennes av Asker kommune før installasjon. Sekker til plastemballasje og bioposer til matavfall leveres husstandene med det nødvendige antall i henhold til hentefrekvens. Borettslag, naboer eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om fellesløsninger, kan gjøre dette etter avtale med kommunen. Likeledes kan Asker kommune pålegge flere abonnenter å bruke fellesløsning, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til formål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1. § 10. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard Generelle anvisninger oppsamlingsenheter på standplass Alle oppsamlingsenheter må plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag på bakkenivå. Plasseringen skal ikke gi hygieniske ulemper eller være til sjenanse (dvs. praktisk eller estetisk) for andre. Beholdernes avstand til eiendomsgrense må være minst 1 m. Det må utvises stor grad av aktsomhet da det er viktig at fri sikt i utkjørsler ivaretas. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal plasseres slik at 16. feb. Nr. 469 2010 208 Norsk Lovtidend renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Asker kommune kreve at enhetene flyttes. Veistandarder Standplass skal være tilknyttet kjørbar vei (se def.). Kravene til kjørbar vei fravikes for Konglungøya, Brønnøya m/småøyer og holmer, og Bjerkøya. Atkomstvei skal gi problemfri håndtering av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer, vegetasjon etc. Hellingen på atkomstveien skal ikke overstige 1:12. Eventuelle terskler som må forseres skal være utstyrt med faste kjøreramper med maksimal helling 1:4. Atkomstvei skal være ryddet for snø og strødd under glatte forhold. Beholdere på 2 hjul har maksimal standard henteavstand på 10 m. Beholdere på 4 hjul skal stå nærmest mulig og maksimalt 5 m fra kjørbar vei. Avtale om henteavstand ut over dette (og inntil 30 m) kan gjøres for abonnenter som har beholdere på 2 hjul, mot et ekstragebyr. § 11. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Flytende avfall skal verken legges i mat- eller restavfallet. I oppsamlingsenhetene må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I restavfallet må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fåes ved henvendelse til kommunen. Farlig avfall og EE-avfall skal ikke legges i restavfallet. Se § 6 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Vekten av avfallet som samles i en beholder skal ikke overstige beholderens godkjente lastevekt. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Ved bruk av blå ekstrasekk med kommunens stempel til restavfall skal vekten av denne ikke overstige 20 kg. Dette må være satt ut til standplass innen kl. 06.00 hentedagen. Rett oppsamlingsenhet må stå på standplass innen kl. 06.00 hentedagen. Asker kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Asker kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. Bestemmelsene i denne forskriften gjelder også oppsamlingsenheter som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger. Slike oppsamlingsenheter skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. § 12. Kommunens plikter Asker kommune plikter å stimulere til avfallsreduksjon, og å legge til rette for sortering av avfallet, samt å sørge for at det sorterte avfallet blir gjenvunnet. Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Blå plastsekk påført kommunens stempel kan benyttes til ekstra restavfall ved behov. Etter henting av avfall plikter renovatør å plassere beholdere i den posisjon de sto før henting, og eventuelle porter og dører skal lukkes og låses. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Ved valg av avfallsløsning skal universell utforming vektlegges. Avfallet skal hentes etter gjeldende hentefrekvens som fastsettes av Asker kommune og kunngjøres i egen hentekalender. Ved endring i henterutiner, hentekalender og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. Asker kommune fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften følges. § 13. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står ansvarlig for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og standplass, samt for å rydde opp ved eventuell forsøpling. Endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Asker kommune. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Containere og beholdere skal ikke fylles mer enn at lokket kan lukkes helt igjen. 16. feb. Nr. 469 2010 209 Norsk Lovtidend

Avfallsrom skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. I perioder med is og snø må atkomsten til oppsamlingsenheten være tilstrekkelig måket for snø, strødd og uten fare for takras o.l. Abonnenten plikter å holde atkomsten til oppsamlingsenheten fri for vegetasjon og andre hindringer.

§ 14. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den dato oppsamlingsenheten er utplassert og/eller endringen er registrert i Asker kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den dato utmeldingen registreres. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jf. § 2. Hver enkelt abonnent er økonomisk ansvarlig for sin andel av fellesløsning. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til kommunen dersom vedkommende ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Ved levering av avfall direkte til kommunens gjenvinningsstasjon og avfallsanlegg gjelder egne gebyrer. Kommunestyret fastsetter gebyrenes størrelse.

§ 15. Gebyrdifferensiering For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning har kommunen differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv.

§ 16. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende, jf. forurensningsloven § 34, 5. ledd.

§ 17. Klageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages jf. forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til Asker kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd.

§ 18. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Asker kommune om at dette må rettes. Ved overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet inntil avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, ikke tilstrekkelig rengjort, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd.

§ 19. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.

§ 20. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. april 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 18. januar 2005 nr. 129 for husholdningsavfall, Asker kommune, Akershus. 16. mars Nr. 472 2010 210 Norsk Lovtidend

1. mars Nr. 470 2010

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Dåapma nasjonalpark, Verran kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. mars 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 45. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. I Forskrift 14. oktober 2009 nr. 1819 om midlertidig vern av Dåapma nasjonalpark, Verran kommune, Nord- Trøndelag oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

11. mars Nr. 471 2010

Forskrift til lov om hundehold, Mandal kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Mandal bystyre 11. mars 2010 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 11. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. § 1. Båndtvang I Mandal kommune skal hunder utover den generelle båndtvangen i perioden 1. april–20. august, holdes i bånd hele året: a) I Furulunden og Risøbank, jf. hundeloven § 6 bokstav d. b) På øyer og holmer der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, jf. hundeloven § 6 bokstav e. § 2. Hundeluftings-/dressurområder Rådmannen kan gi unntak fra båndtvangsbestemmelsene i inngjerdet hundeluftingsområder i kommunale friområder, jf. hundeloven § 9 bokstav e. § 3. Forsøpling Hundeholder skal straks fjerne ekskrementene fra sin hund på fortau, gater, veier, plasser, lekeplasser, parker samt i friområder og andre offentlige steder hvor det er til sjenanse. Såkalte hundeposer skal ikke kastes i naturen, jf. hundeloven § 11. § 4. Straff Hundeholder som forsettlig eller uaktsom overtrer båndtvangen gitt i denne forskrift, straffes med bøter og/eller fengsel i tråd med hundeloven § 28. § 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. mars Nr. 472 2010

Forskrift om endring i forskrift om utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse mindre enn 50 pe, Melhus kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Melhus kommunestyre 16. mars 2010 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 12, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. I I forskrift 10. februar 2009 nr. 218 om utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse mindre enn 50 pe, Melhus kommune, Sør-Trøndelag, gjøre følgende endringer: § 9 skal lyde: a) Nye og økte utslipp av sanitært avløpsvann til følsom sone A, jf. vedlegg A godkjennes ikke. Dersom det kan dokumenteres at et ev. utslipp ikke har negativ effekt på grunnvannskilder som benyttes som drikkevann kan utslipp likevel tillates innenfor en buffer på 500 meter fra drikkevannsuttaket. Dette gjelder drikkevannskildene Sørheim, Tømmesdalen, Gyllråa, Ler, Kvål og Gimse. Dette gjelder også for drikkevannskilder til godkjenningspliktige vannverk (eks. Krogstad og Hovinåsen) hvor kildene er under registrering. b) Nye og økte utslipp av sanitært avløpsvann til vann eller vassdrag i følsom sone B, jf. vedlegg B godkjennes ikke. Infiltrasjon til grunn kan godkjennes under forutsetning av at grunnen er egnet og at anlegget ikke er lokalisert i følsom sone A, jf. vedlegg A.

23. mars Nr. 473 2010 211 Norsk Lovtidend

c) Nye og økte utslipp av sanitært avløpsvann til følsom sone C, jf. vedlegg C godkjennes ikke for grunnvannskildene Gåsbakken, Sørheim og Fremo. d) Nye og økte utslipp av sanitært avløpsvann til følsom sone C, jf. vedlegg C kan godkjennes under forutsetning av dobbel rensing. Dette gjelder for alle avmerkete grunnvannsforekomster i vedlegg C med unntak av Gåsbakken, Sørheim og Fremo. e) Vedlegg A, B og C er vist på kart tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Kartvedleggene vil kunne endre seg over tid som følge av ny og oppdatert informasjon. § 13 skal lyde: Renseanlegget skal prosjekteres og bygges i henhold til VA / miljø – blad. Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne og rensegrad under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Eier av avløpsanlegg med utslipp til vann og vassdrag er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at rensegraden opprettholdes iht. kravene. Det skal føres årlig driftsjournal som viser eiers oppfølging av anlegget og denne skal være tilgjengelig for kommunen ved behov. Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Undersøkelsen skal innrapporteres til kommunen. Ved manglende innrapportering betraktes anlegget som ulovlig. Oppfyllelse av rensekrav, når det gjelder infiltrasjonsanlegg, skal dokumenteres i utslippsøknaden. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 pkt. 2.3 til kapittel 11. Slamavskillere og samlekummer i tilknytning til helårsbolig eller fritidsbolig skal tømmes i henhold til kommunale tømmeordninger eller i henhold til retningslinjer fra leverandør. Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, skal ha adgang til anlegget for inspeksjon og ev. prøvetaking. Kommunen kan gjennom forskrift ilegge anlegg hvor det ikke er gitt utslippstillatelse en tilleggsavgift. § 14 skal lyde: Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Dokumentasjon på tilstand skal rapporteres inn til kommunen. Alle utslipp til vann og vassdrag eldre enn 10 år må dokumentere en renseevne som tilfredsstiller kravene i lokal forskrift for å være lovlig. Dokumentasjonen må være gjennomført senest innen ett år etter ikrafttreden av denne paragraf. Dersom rensekravene ikke er oppfylt er utslippet å betrakte som ulovlig ett år etter undersøkelsen fra nøytral fagkyndig er gjennomført. Dersom undersøkelsen ikke gjennomføres innen varslet frist er utslippet ulovlig. Oppfyllelse av rensekrav, når det gjelder infiltrasjonsanlegg, skal dokumenteres i utslippsøknaden ved at det fremlegges dokumentasjon som viser at anlegget er etablert i henhold til gjeldende tekniske krav. Dersom rensekravene er oppfylt, men anlegget mangler utslippstillatelse, må det søkes om utslippstillatelse. II Endringene trer i kraft 4 uker etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

23. mars Nr. 473 2010

Forskrift om endring i forskrift om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Kystverkets hovedkontor 25. mars 2010 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 14 og delegeringsvedtak 5. mars 2010. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. I I forskrift 25. juni 1993 nr. 639 om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt, Telemark gjøres følgende endring: § 5–4 bokstav a skal lyde: a. Bruene kan åpnes dag og natt for gjennomseiling av fartøyer unntatt mandag til fredag mellom kl. 0730–0830 og kl. 1500–1600. I perioden fra og med 6. april 2010 til og med 15. mai 2010 skal Porsgrunnsbrua være stengt for gjennomseiling av fartøyer mandag til fredag mellom kl. 07.00–09.00 og kl. 14.30– 18.00. Anmodning om åpning skal foregå i god tid til kontrolltårnet Porsgrunn bruer på VHF-kanal 12 – for skip som kommer nedenfra: rett før entring Torsbergrenna – for skip som kommer ovenfra: straks etter passering Borgestad Fabrikker. Alle skip som har anmodet om passering av bruene, skal inntil begge bruene er passert og klarert, lytte på VHF-kanal 12 for deretter å gå tilbake til trafikksentralens arbeidsfrekvens VHF-kanal 80. Brukontrollen kan også nås på telefon. II Endringen trer i kraft 6. april 2010. 24. mars Nr. 474 2010 212 Norsk Lovtidend

24. mars Nr. 474 2010

Forskrift om gebyr for vatn og avlaup, Valle kommune, Aust-Agder Heimel: Fastsett av Valle kommunestyre 24. mars 2010 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16.1 Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. 1. Generelle føresegner Abonnentane i kommunen betaler for vass- og avlaupstenester leverte av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter og lokale reglement, føresegner, regulativ og deklarasjonar. Dei viktigaste dokumenta er lista opp nedanfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om avgrensing av ureining, kap. 16. 3. Forskrift 21. desember 2007 nr. 1745 om krav til vannmålere. 4. Forskrift om gebyr for vatn og avlaup i Valle kommune (dette dokumentet). 5. Andre dokument – Gebyrregulativ (vert utarbeidd i samband med budsjettbehandling) – Krav til bruk av vassmålar. § 1. Forskrifta gjeld Forskrifta gjeld alle abonnentane som er knytte til kommunale vatn- og/eller avlaupsleidningar i Valle kommune, sjå definisjon i § 3. § 2. Føremålet med forskrifta Forskrifta skal leggje til rette for finansiering av utbygging, drift og vedlikehald av kommunens vatn- og avlaupsanlegg, og gjeve ei best mogleg fordeling av kostnadene blant brukarane.

§ 3. Definisjonar 1. Abonnent: – Eigar/festar av eigedom som er registrert i matrikkelen med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og/eller avlaupsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Ved tomtefeste vert festaren og ikkje eigaren rekna som abonnent, såframt det står att 30 år av festetida eller festar kan krevje forlenging slik at det står att ei festetid på minst 30 år, når avgiftsplikta oppstår. Ved mellombels tilknyting er den som har kravt slik tilknyting, abonnent. Der ei festetomt ikkje er tinglyst på festar, er grunneigar abonnent. Unnatak kan gjerast dersom det vert levert kopi av festeavtalen til kommunen. 2. Avlaupsnett Med avlaupsleidning forstår vi i desse forskriftene separate leidningar for avlaup frå sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvassleidningar) eller fellesleidningen for desse avlaupsvasstypane. 3. Eining a) Bueining: Bueining vil seie bustad/fritidsbustad med eitt eller fleire rom og med separat inngang, som har eige bad/WC og kjøkkendel. Heilårsbustad med hybel eller ekstra leilegheit i same hus vert likevel rekna som ei bueining. Ved seksjonering av ei bueining må kvar seksjon betale årsavgift. Driftsbygning på gardsbruk blir rekna som ei eining saman med hovudhus. Døme på bueining er einebustad, leilegheit, kårhus, hytte og fritidsbustad. b) Andre einingar: Rom eller samling av rom og opne delar som saman vert nytta eller kan nyttast av ein brukar, som kan vere eigar, leigar eller annan bruksrettshavar. Døme er driftsbygning, verkstad, forretning, kontor og institusjon. Hotell og andre overnattingsbedrifter utgjer ei eining bortsett frå eventuelle einingar som vert omfatta av punkt a. c) Jordbruksvatning: Syner til gebyrregulativet. 4. Gebyrregulativet: Nemninga på dei gjeldande prisoversyna for vass- og avlaupsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet vert årleg fastsette gjennom vedtak i kommunestyret. 2. Gebyrplikt, berekning og innkrevjing § 4. Gebyrtypar Desse gebyrtypane gjeld for både vatn- og avlaupstenester: – Eingongsgebyr for tilknyting – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr)

24. mars Nr. 474 2010 213 Norsk Lovtidend

– Gebyr for leige av vassmålar der vassmålar er tilkopla – Gebyr for mellombels tilknyting. § 5. Eingongsgebyr for tilknyting Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krev at det vert betalt eingongsgebyr for tilknyting til vatn- og/eller avlaupstenester. Eingongsgebyr for tilknyting skal dekke ein forholdsmessig del av kommunens samla kostnader på vatn- og avlaupssektoren. Det er desse tilknytingsgebyra: – Tilknytingsgebyr for vatn – Tilknytingsgebyr for avlaup. Eingongsgebyr for tilknyting skal betalast for utbygd eigedom og nybygg på eigedom som direkte eller indirekte skal knytast til kommunalt vatn- og/eller avlaupsnet. Det skal også betalast eingongsgebyr der kommunen har kravt slik tilknyting i medhold av plan- og bygningslova § 27. Som nybygg vert og rekna utviding av eksisterende bygg, men dette fører ikkje til automatisk auke i gebyr. Det er ved auke i dimensjon på inntaksleidninga det vert pårekna ekstra tilkoplingsgebyr (differansen på dimensjon av gamal og ny leidning). Eingongsgebyr for tilknyting vert rekna pr. eining. Storleiken på gebyret vert årleg fastsett av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for vatn- og avlaupstenester skal betalast av alle abonnentar og inneheld to delar: – abonnementsgebyr (fast del) – forbruksgebyr (variabel del). Årsgebyret skal dekkje den delen av kommunens samla kostnader på vatn- og avlaupssektoren som ikkje vert dekt av tilknytingsgebyret, jf. § 5, eller leige av vassmålar, jf. § 12. Ein skil mellom årsgebyr for vatn og årsgebyr for avlaup på grunnlag av kostnader kommunen har innafor desse sektorane. Årsgebyr skal betalast for fast eigedom som er tilknytt kommunalt vatn- og/eller avlaupsnet direkte eller indirekte, eller der kommunen har kravt slik tilknyting i medhald av plan- og bygningslova § 27–1, § 27–2 og § 27– 4. Årsgebyret vert utrekna frå og med månaden etter at eigedomen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. 6.1 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret er den faste delen av årsgebyret. Abonnementsgebyret vert differensiert etter brukarkategori og plassering i forsyningsområdet (næringseigedom eller fritids-/bustadeigedom). – Abonnementsgebyr for næring skal betalast av næringseigedomar (eigedomar der hovuddelen er næring) og offentlege verksemder. Abonnementsgebyret for vatn vert fastsett etter dimensjonen på inntaksleidning for vatn. Skiljet går ved eigedomar med inntaksleidning som har utvendig diameter over eller under 32 mm. – Abonnementsgebyr for bustad- og fritidseigedom skal betalast av alle abonnentar elles. Burettslag, sameiger, tomannsbustad etc. betaler pr. bueining. Abonnementsgebyret vert rekna pr. eining. Storleiken på gebyret vert årleg fastsett i gebyrregulativet og skal vere likt for alle einingar. 6.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret vert utrekna pr. eining basert på forbruk og pris pr. m3 . Næringseigedomar og offentlege verksemder betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 . Forbruket blir målt med installert vassmålar. Fritids-/hytteabonnentar betaler etter faktisk (målt) vassforbruk eller som stipulert forbruk basert på berekning av bruksareal slik det er definert i NS 3940, og etter pris pr. m3 . Abonnentar elles betaler etter faktisk (målt) vassforbruk, eller etter stipulert forbruk basert på berekning av bruksareal slik det er definert i NS 3940, og etter pris pr. m3 . Omrekningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet. For alle abonnentar gjeld at avlaupsmengde vert rekna lik vassmengde, sjå likevel § 8. For bygningar som ikkje har avlaup (som t.d. fjøs) må det installerast eigen vassmålar for avrekning av avlaupsmengde. § 7. Ulike gebyrsatsar Det kan fastsetjast ein høgare gebyrsats for tilknytingsavgift og den variable delen av årsavgifta dersom avlaupsvatnet avvik, når det gjeld ureining, frå vanleg kommunalt.

24. mars Nr. 474 2010 214 Norsk Lovtidend

§ 8. Arealberekning Dersom gebyret vert utrekna etter kor stort bygget er, skal bruksareal nyttast, jf. NS 3940. Felles del vert fordelt forholdsmessig på dei enkelte einingane. § 9. Mellombels tilknyting Med mellombels tilknyting meiner ein bygg/anlegg som er tilknytt kommunal vatn- og avlaupsnet direkte eller indirekte for ein periode på inntil eitt år. Tilknyting som skal vare meir enn eitt år kan etter søknad verte godkjend som mellombels. Døme på mellombels tilknyting er anleggsbrakke og andre bygg av mellombels karakter. Ved mellombels tilknyting skal det betalast eingongsgebyr for tilknyting tilsvarande kommunens kostnader med tilkopling og fråkopling. Abonnementsgebyret skal betalast forholdsmessig for den perioden tilknytinga varer. Forbruksgebyret skal betalast basert på målt forbruk. § 10. Restriksjonar på vassforsyning Restriksjonar på vassforbruket eller kortare avbrot i forsyninga av vatn eller mottak av avlaupsvatn, gjev ikkje grunnlag for reduksjon av gebyr. § 11. Pålegg om utbetring Kommunen kan gje abonnenten pålegg om å utbetre eigne avlaupsanlegg innan fastsett frist, jf. forureiningslova § 7. Etter § 73 i denne lova kan kommunen påleggje eit ureiningsgebyr dersom tilhøvet ikkje er utbetra innan ein gjeven frist. Dersom abonnenten ikkje utfører pålegget, kan kommunen syte for at tiltaka vert sette i verk, jf. forureiningslova § 74. Kommunen kan gje abonnenten pålegg om å utbetre eigne drikkevassanlegg innan fastsett frist. Dersom tilhøvet ikkje er utbetra når fristen er ute, blir årsforbruket stipulert. § 12. Leige av vassmålar For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld dei kommunale reglane for bruk av vassmålar. Kostnader med installasjon, drift, avlesing m.m. skal abonnenten dekkje. Pris for leige av vassmålar går fram av gebyrregulativet. § 13. Innkrevjing av gebyr Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsetjingsløyve (byggjeløyve) vert gjeve, eller når eksisterande bygg vert kopla til kommunal leidning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert innkravde på felles faktura etter gjeldande faktureringsrutinar i kommunen. Gebyr for mellombels tilknyting blir fakturert særskilt. Avlesing av målt vassforbruk skal gjerast så ofte kommunen meiner det trengst og minst éin gong pr. år (pr. 31. desember). Forbruksgebyret skal betalast a konto etter gjeldande faktureringsrutinar i kommunen. Avrekning skjer primært 1. termin (faktura) året etter. Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre a konto-beløpet. Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk er kopla frå leidningsnettet til kommunen. Ved innvilga søknad om fritak er abonnementet avslutta når melding er mottatt om at tilknytingspunktet er plombert. Ny tilknyting av eigedomen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. Kostnader ved fråkopling og ny tilknyting skal fullt ut verte dekte av abonnenten. Arbeidet skal verte utført etter tilvising frå kommunen. Forfalne krav om årsgebyr er sikra med pant i eigedomen etter lov om pant § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. 3. Avsluttande føresegner § 14. Vedtaksmakt Vedtak etter denne forskrifta vert gjort av kommunestyret eller av delegert mynde. § 15. Klage (og omgjering) Avgjersler etter forskrifta som er enkeltvedtak, følgjer kap. IV–VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klaga skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om gebyrstorleik er forskrift og vert vedteke av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova. Kommunen kan etter skriftleg søknad fråfalle utskrivne gebyr heilt eller delvis dersom det ligg føre særlege grunnar. Kommunen si avgjerd er einskildvedtak og kan påklagast. § 16. Iverksetjing Forskrifta gjeld frå 1. januar 2010 (dato som kommunestyret avgjer når tilhøva er lagde til rette for iverksetjing av forskrifta). Frå same tidspunkt vert forskrift av 19771 oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend. 26. mars Nr. 476 2010 215 Norsk Lovtidend

24. mars Nr. 475 2010

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vennesla kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Vennesla kommune 24. mars 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Vennesla kommune. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for hjortevilt, og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen nedenfor. Minstearealene er like i hele kommunen: Viltart Elg Hjort Rådyr Bever Minsteareal i daa 3 500 10 000 500 Fordelingsgrunnlag Areal

III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Vennesla i forskrift 30. april 2001 nr. 524 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Flekkefjord, Vennesla, Songdalen, Søgne, Åseral, Lindesnes, Lyngdal og Sirdal kommuner, Vest-Agder.

26. mars Nr. 476 2010

Forskrift om vern av Bruvollhagan naturreservat, Ringsaker kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. mars 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. § 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 378/7 og 378/514 i Ringsaker kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3,1 dekar landareal. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:1 000 datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Ringsaker kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å sikre en spesiell geologisk forekomst av bergarten Moelvtillitt som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Området vil ha en svært stor verdi for forskning og undervisning. Lokaliteten er vurdert å være internasjonalt verneverdig for framtidige vitenskapelige studier, relevant for å forstå jordens klimatiske historie og utviklingen av liv, lett tilgjengelig og av fin kvalitet. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Området er vernet mot alle inngrep i grunnen, herunder alle former for uttak, oppfylling eller lagring av masse, stein og steinblokker, også fjerning av jordsmonn, bygging av veger, oppføring av bygninger, anlegg, gjerder eller andre varige eller midlertidige innretninger, framføring av jordkabler, vann- eller kloakkledninger, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler og henleggelse av avfall. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 2. Enhver ødeleggelse av berggrunnen er forbudt, herunder hammerbruk, boring, sprenging og innsamling av prøver fra fast fjell. Det er heller ikke tillatt å risse eller male tegn, figurer og lignende på fjell eller steinblokker. 3. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. Camping og teltslagning er forbudt. 5. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 3. mars Nr. 478 2010 216 Norsk Lovtidend

§ 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere eller forby ferdselen i reservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 nr. 2. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppgradering/fornyelse av kraftledninger, jf. § 4 nr. 2 og § 7 nr. 1, og drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, jf. § 4 nr. 1. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

29. mars Nr. 477 2010

Forskrift om Flå som typisk turiststed, Flå kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Buskerud 29. mars 2010 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 5 sjette ledd, jf. annet ledd nr. 4. Kunngjort 31. mars 2010 kl. 12.25. § 1. Flå kommune skal regnes som typisk turiststed og dermed være unntatt fra hovedregelen i helligdagsfredlovens § 5 første ledd, slik at utsalgsstedene kan holde åpent på helligdager. § 2. Forskriften trer i kraft straks.

3. mars Nr. 478 2010

Forskrift om bruk av og orden i havner, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 3. mars 2010 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 14 første ledd og § 42 første ledd. Kunngjort 8. april 2010 kl. 15.25. Kap. I. Hvaler havn, Hvaler kommunes sjøområde og havnemyndighetene § 1–1. (virkeområde) Forskriften gjelder for Hvaler kommunes sjøområde som er rette linjer gjennom følgende punkter:

3. mars Nr. 478 2010 217 Norsk Lovtidend

UTM-koordinater i Statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 sone 32 Punkt Nordverdi Østverdi Punkt nr. Nordverdi Østverdi nr. 1 6 536 690,617 593 786,493 17 6 555 020,550 611 876,352 2 6 546 300,000 596 100,000 18 6 555 106,290 612 873,228 3 6 546 380,000 601 000,000 19 6 553 694,496 613 079,689 4 6 552 730,000 603 100,000 20 6 554 750,000 620 600,000 5 6 555 780,000 602 880,000 21 6 556 511,934 621 569,789 6 6 557 000,000 605 170,000 22 6 556 513,629 622 177,734 7 6 556 898,718 608 700,604 23 6 555 720,000 623 630,000 8 6 556 191,177 609 533,935 24 6 553 470,000 623 530,000 9 6 556 299,150 610 307,210 25 6 552 380,000 624 170,000 10 6 555 957,623 610 559,048 26 6 550 867,593 623 425,752 11 6 555 377,915 610 456,005 27 6 543 654,773 621 568,948 12 6 554 924,170 610 118,691 28 6 541 021,438 620 228,170 13 6 554 647,981 610 615,862 29 6 539 370,849 618 786,193 14 6 554 090,629 610 565,245 30 6 537 339,655 614 059,021 15 6 553 903,417 610 790,097 31 6 535 206,934 610 363,371 16 6 554 848,685 611 494,756 32 6 535 797,250 608 427,706

Forskriften her gjelder for Hvaler havn og Hvaler kommunes sjøområde med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften. § 1–2. (havnestyret) Som kommunens styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i Hvaler havn og Hvaler kommunes sjoømråde. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet. § 1–3. (havneadministrasjonen) Havneadministrasjonen utøver den kommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i Hvaler havn og Hvaler kommunes sjøområde, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevd. Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som ikke bærer uniform når det forlanges. § 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder) Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i Hvaler havn og Hvaler kommunes sjøområde dersom: – nyttetrafikken blir hindret – fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort – havnevirksomheten på land blir hindret – visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre – vedtatte planer for bruken gjør dette nødvendig – bruken kan volde fare eller skade. Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. § 1–5. (vilkår) Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. § 1–6. (unntak) Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. § 1–7. (delegering) Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. § 1–8. (sikkerhetskontroll) Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i Hvaler havn og Hvaler kommunes sjøområde når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter sjøfartslovgivningen. § 1–9. (straffansvar) Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62. 3. mars Nr. 478 2010 218 Norsk Lovtidend

Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m. § 2–1. (fortøyning, oppankring mv.) Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg. Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge atkomsten til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen. § 2–2. (karantene m.m.) Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller fortøyningsplass. Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. § 2–3. (flytting av fartøyer) Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade. Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. § 2–4. (taubåtassistanse) Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. § 2–5. (bruk av propell og maskineri) Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå. Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. § 2–6. (dekking av utløpsåpninger) Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare. § 2–7. (røykutvikling) Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. § 2–8. (støyende arbeid o.l.) Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i Hvaler havn og Hvaler kommunes sjøområde. Kap. III. Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg § 3–1. (virkeområde med definisjon) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50 % eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøarealer som brukes til havneformål. § 3–2. (adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg) Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havnearealer og havneanlegg. § 3–3. (bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg) Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunens havnearealer og havneanlegg. Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter som faller utenom havnens normale aktiviteter. § 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l.

3. mars Nr. 478 2010 219 Norsk Lovtidend

Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til frilufts tilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–5. (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy, jernbanevogn eller fartøy uten forsvarlig underlag. § 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr) Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides. § 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. § 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser. § 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran eller jernbanespor enn 1,4 meter. Atkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengre tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig. Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer. § 3–10. (ut- eller ompakking av varer) Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten havneadministrasjonens tillatelse. § 3–11. (fjerning av avfall) Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må kun anbringes på anvist sted. § 3–12. (fjerning av kjøretøy) Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko. § 3–13. (varsel om skade) Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig å melde dette til havneadministrasjonen. Kap. IV. Forskjellige bestemmelser § 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade) Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i Hvaler havn og Hvaler kommunes sjøområde uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander) Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å hindre eller begrense faren eller skaden. § 4–3. (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.) Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havneanlegg og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre plasseringen er kortvarig. § 4–4. (overlastede fartøyer) Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai. § 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeid i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. 3. mars Nr. 478 2010 220 Norsk Lovtidend

§ 4–6. (isbryting) Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. § 4–7. (dykkerarbeid m.m.) Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst. Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 4–8. (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. Kap. V. Supplerende bestemmelser § 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) § 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) Innen Hvaler havn og Hvaler kommunes sjøområde skal ingen drive ervervsmessig ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet. § 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.) § 5–4. (passering av broer, kanaler mv.) § 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger) Ingen må legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. § 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse. § 5–7. (arrangementer) Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse. § 5–8. (dykking) Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i nærmere avgrensede områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse tilbake. Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 5–9. (motorisert ferdsel) § 5–10. (luftputefartøyer) Luftputefartøyer må kun brukes etter at tillatelse er innhentet fra havneadministrasjonen. § 5–11. (seilbrett) Seilbrett må ikke brukes i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: a) I Skjærhalden avgrenset av en linje fra vestligste punkt på Gilbergodden (posisjon 59° 01,46' N, 011° 02,69' Ø) til nordøstspissen av Tareholmen (posisjon 59° 01,36' N, 011° 02,61' Ø), fra dennes sørvestlige spiss (posisjon 59° 01,03' N, 011° 02,31' Ø) og en linje vest til Homlungen fyr (posisjon 59° 01,03' N, 011° 01,45' Ø). b) I Vikerhavn innenfor havnens moloåpning. c) I Lauerhavna innenfor havnens moloåpning. d) I Utgårdkilen innenfor Gyltodden (posisjon 59° 00,00' N, 011° 00,00' Ø) ved Sandholmen og Stangholmodden. e) I Brattestø innenfor havnens moloåpning. f) I Papperhavn avgrenset av en linje fra sørvestlig odde i Pattene (posisjon 59° 06,33' N, 010° 50,52' Ø) mot sørvest til nærmeste odde i Papperhavn (posisjon 59° 06,27' N, 010° 50,47' Ø).

22. mars Nr. 479 2010 221 Norsk Lovtidend

g) I Herfølrenna avgrenset av en linje fra sørøstlige spiss i Herføl (posisjon 58° 59,35' N, 011° 02,67' Ø) til Glan lykt (posisjon 59° 0,05' N, 011° 03,35' Ø), videre nordvest til holmen(posisjon 59° 0,05' N, 011° 03,35' Ø) øst for Herføl (posisjon 59° 0,05 ' N, 011° 03,35' Ø), videre nordøst til sørvestspissen av Sauholmen (posisjon 59° 0,41' N, 011° 03,60' Ø) og en linje fra Sauholmens vestside (posisjon 59° 00,71' N, 011° 03,45' Ø) til holmen nord for Herføl, vest for Sauholmen (posisjon 50° 00,63' N, 011° 03,14' Ø) og videre til nordøst på Herføl (posisjon 59° 00,28' N, 011° 03,41' Ø). Posisjonene ovenfor er angitt i WGS-84-datum. § 5–12. (luftfartøyer) Luftfartøyer kan ikke benytte arealer innen havnedistriktet for landing eller å ta av uten at havnestyret har godkjent området for slik bruk. § 5–13. (opplag) Fartøyer med største lengde over 20 meter, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag. § 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) Kap. VI. Avsluttende bestemmelser § 6–1. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 3. mars 2010. Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves forskrift 19. desember 2008 nr. 1561 om bruk av og orden i havner, Hvaler kommune, Østfold.

22. mars Nr. 479 2010

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Våler kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Våler kommunestyre 22. mars 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 8. april 2010 kl. 15.25. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av tørt trevirke, papir og papp i ovn hjemme eller på hytta, d) brenning av små mengder tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) Sankthansbål, etter melding til Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen IKS, f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, etter skriftlig søknad til Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen IKS, g) halmbrenning i jordbruket etter melding til Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen IKS, h) bråtebrenning etter melding til Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen IKS, i) brenning i øvelsessammenheng i regi av brannvesenet. § 6. Dispensasjon Nærings- og Miljøutvalget kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 25. mars Nr. 482 2010 222 Norsk Lovtidend

§ 8. Klage Vedtak truffet av Nærings- og Miljøutvalget i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. april 2010.

22. mars Nr. 480 2010

Forskrift om utvida jakttid på bever, Sel kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Sel kommunestyre 22. mars 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3. Kunngjort 8. april 2010 kl. 15.25. § 1. Formål Formålet med bestemmelsen er å sikre en god bestandsmessig forvaltning av bever. § 2. Utvida jakttid Den ordinære jakttid for bever er fra 1. oktober til og med 30. april, og utvides til og med 15. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. mars 2012.

23. mars Nr. 481 2010

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Notodden kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Notodden kommune ved Landbruk- og viltutvalget 23. mars 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 8. april 2010 kl. 15.25. § 1. Adgang til jakt Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Notodden kommune. § 2. Minsteareal for godkjenning av vald Minstearealet for godkjenning av vald, fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg: Hjort: Rådyr: Bever: Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2 500 5 000 750 Åpnet/Minsteareal

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 26. februar 2007 nr. 429 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Notodden kommune, Telemark.

25. mars Nr. 482 2010

Forskrift om endring i forskrift om båndtvang for hund, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Rennebu kommunestyre 25. mars 2010 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 23 nr. 4. Kunngjort 8. april 2010 kl. 15.25. I I forskrift 26. oktober 2006 nr. 1284 om båndtvang for hund, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring: Del I bokstav d skal lyde: d) Rådmannen gis fullmakt til å innføre båndtvang under ekstraordinære forhold som gjør det påkrevd for å beskytte viltet. II Endringen trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. 24. mars Nr. 508 2010 223 Norsk Lovtidend

7. april Nr. 483 2010

Forskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 6, Grimstad kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Grimstad kommunestyre 25. februar 2008 med hjemmel i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd, jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 7. april 2010 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Kunngjort 8. april 2010 kl. 15.25. I I forskrift 16. september 2009 nr. 1184 om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 6, Grimstad kommune, Aust- Agder gjøres følgende endring: § 1 nytt femte ledd skal lyde: 3 knop er høyeste tillatte fart i Hesneskanalen fra Osterkilen (avgrenset av en rett linje mellom posisjon 58° 20,38' N, 008° 37,084' Ø og 58° 20,375' N, 008° 37,079' Ø) til Barselkilen (avgrenset av en rett linje mellom posisjon 58° 20,371' N, 008° 37,299' Ø og 58° 20,359' N, 008° 37,302' Ø). II Endringen trer i kraft 1. mai 2010.

7. april Nr. 484 2010

Forskrift om minsteareal for hjort, Bremanger kommune Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Rådmannen i Bremanger 7. april 2010 med heimel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 8. april 2010 kl. 15.25. Bremanger kommune innfører to kategoriar minsteareal, 500 dekar og 700 dekar. Vald som ikkje er nemnde nedanfor har minsteareal på 700 dekar. Følgjande vald får 500 dekar: Grøfjell, Indrehus, Gulebryst, Rise, Sigdestad, Ålfoten–Isana, Dombestein, Davik Indre, Prestegarden, Davik Midtre, Davik Ytre, Endal–Askeland, Otteren, Elde og Dalen. Forskrifta trer i kraft straks. Frå same tid blir forskrift 16. april 2009 nr. 438 om minsteareal for hjort, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane opphevd.

24. mars Nr. 508 2010

Forskrift om tildeling av driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, -organisasjoner og - virksomheter, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 24. mars 2010 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. § 1. Formål Tilskuddsordningen skal bidra til kvalitet og mangfold i Oslos kunst- og kulturtilbud, støtte formidling av kulturarven og stimulere til nytenkning og utvikling iht. overordnede føringer som følger av kommunens vedtatte kulturpolitiske mål og strategier. § 2. Virkeområde og definisjon Forskriften har sitt virkeområde i Oslo kommune og gjelder kommunens tildeling av driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, -organisasjoner og -virksomheter. Med drift menes administrasjon og aktiviteter som ligger i institusjonens, organisasjonens eller virksomhetens formål. Det kan unntaksvis gis tilskudd til større enkelttiltak. § 3. Økonomiske rammer De økonomiske rammene for tilskuddsordningen følger av Oslo bystyres årlige budsjettvedtak. § 4. Vilkår for driftstilskudd Driftstilskudd kan gis til institusjoner, organisasjoner og virksomheter som gjør kunst- og kulturtilbud tilgjengelig for flest mulig og hvor aktiviteten fyller formålet i § 1. Det gis ikke tilskudd til institusjoner, organisasjoner og virksomheter som har: a) drift av utpreget kommersiell karakter, b) innsamling som formål, eller c) virkeområde og profil avgrenset til lokalmiljøet.

24. mars Nr. 508 2010 224 Norsk Lovtidend

Institusjoner, organisasjoner og virksomheter som mottar driftstilskudd etter denne forskriften vil som hovedregel ikke komme i betraktning for tilskudd til enkelttiltak i medhold av forskrift 24. mars 2010 nr. 509 om løpende tildeling av tilskudd til kunst- og kulturtiltak i Oslo kommune. Unntak kan gjøres for tiltak av særskilt interesse som ikke er relatert til virksomhetens ordinære drift. § 5. Kunngjøring og søknadsfrist Tilskuddsordningen kunngjøres i dagspressen og/eller annet egnet medium. Kunngjøring skal inneholde informasjon om søknadsfrist og hvor søknaden skal sendes. Kunngjøring skal finne sted senest 8 uker før søknadsfristen. Søknadsfristen er første april året før det budsjettåret søknaden gjelder. § 6. Krav til søknaden Søknaden skal være skriftlig og undertegnet av den som har myndighet til å forplikte vedkommende søker. Søknaden skal inneholde følgende: a) beskrivelse av formål og planer for virksomheten, b) budsjett med finansieringsplan. Budsjettet skal inneholde alle forventede utgifter i forbindelse med virksomheten, inkludert alle honorarer og lønnskostnader. Videre skal budsjettet inneholde alle forventede inntekter, herunder billettinntekter og salgsinntekter i tilknytning til virksomheten. Det skal tydelig fremgå hvilke andre private og/eller offentlige finansieringskilder det er søkt hos eller mottas tilskudd fra, og beløpsstørrelse. Ved slik tildeling skal Oslo kommune umiddelbart informeres skriftlig. Summen av forventede utgifter og inntekter skal gå i balanse. c) siste årsregnskap og årsberetning for søkere som er regnskapspliktige i henhold til lov. Årsregnskapet skal inneholde spesifikasjon av private og/eller offentlige driftstilskudd. Ved innsending av foreløpig årsberetning med årsregnskap skal endelige versjoner oversendes så snart disse foreligger. d) informasjon om forretningsmessige interesser mellom ansvarlig søker og samarbeidspartnere, underleverandører, bidragsytere mv., e) dersom driften i vesentlig grad avhenger av medvirkning eller bistand fra annen virksomhet enn søkers, vil dokumentasjonsplikten også gjelde denne virksomheten. f) dersom driftsplanene omfatter medvirkning fra andre mulige mottakere av offentlig støtte enn søker, skal dette opplyses. Økonomisk samhandling skal da redegjøres for. g) informasjon om søker er lokalisert i en av Oslo kommunes kultureiendommer. § 7. Behandling av søknader Tilskudd gis ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering basert på forskriftens kriterier, jf. § 1 og § 4. Ved vurderingen legges vekt på kvalitet, profesjonalitet, målsettinger, kunstnerisk og faglig nivå. § 8. Vilkår for tildeling av driftstilskudd I vedtak om driftstilskudd gis nærmere vilkår for tildelingen, herunder: a) driften skal gjennomføres i tråd med de beskrivelser som er oppgitt i søknaden, b) det skal fremkomme tydelig i annonsering eller ved annen kunngjøringsform at institusjonen, organisasjonen eller virksomheten er støttet av Oslo kommune, c) i de tilfeller driftstilskudd er innvilget til gjennomføring av større enkelttiltak, jf. § 2 annet ledd, skal det straks meddeles kommunen dersom det inntrer forhold som medfører at enkelttiltaket ikke kan gjennomføres som planlagt, d) krav om rapportering og regnskap, jf. § 10. Det kan i vedtaket stilles flere vilkår for driftstilskuddet enn det som fremgår av opplistingen ovenfor. § 9. Vilkår for utbetaling av driftstilskudd Vilkår for utbetaling av driftstilskudd: a) rapport og regnskap for tidligere mottatt tilskudd skal være innsendt. Det skal av rapporten klart fremgå at midlene er brukt etter forutsetningen. b) fremleggelse av dokumentasjon i henhold til bestemmelsene i det til enhver tid gjeldende økonomireglementet for kommunen. Utbetaling er videre betinget av at vilkårene i § 8 og øvrige vilkår satt i vedtaket er oppfylt. Det fastsettes i tilsagnsbrevet om tilskuddet skal utbetales i rater, avhengig av tilskuddets størrelse og søkerens virksomhet. Kommunen utbetaler tilskuddet til gjeldende kontonummer etter mottak av nødvendig dokumentasjon. Tilsagn om tilskudd bortfaller dersom ikke tilfredsstillende dokumentasjon foreligger innen 15. desember det året tilskuddet gjelder for.

24. mars Nr. 509 2010 225 Norsk Lovtidend

§ 10. Rapport og regnskap Rapport (beretning) og regnskap skal avlegges innen 1. juni året etter. Krav til rapport og regnskap skal følge de til enhver tid gjeldende overordnede regler for tilskuddsordninger i Oslo kommune, herunder instruks for utforming av tilskuddsordninger i kommunen og de bestemmelser som fremgår av kommunens årlige økonomireglement. § 11. Kontroll med bruk av midler Oslo kommune kan kreve innsyn og kontroll med bevilgede kommunale midler. Mottaker av tilskudd plikter å medvirke til slik kontroll, herunder å fremskaffe relevant og etterspurt dokumentasjon m.m. § 12. Bortfall av tilskudd og krav om tilbakebetaling Dersom tildeling av tilskudd bygger på uriktige opplysninger fra søker, eller tilskuddet – eller deler av det – ikke er nyttet etter forutsetningene, herunder at fastsatte vilkår ikke er oppfylt, bortfaller tilskudd som ikke er utbetalt, og utbetalt tilskudd kan kreves tilbake. Det samme gjelder dersom tilskuddsmottaker ikke har levert regnskap og rapport innen fastsatt frist, eller når regnskapet ikke anses tilfredsstillende. § 13. Saksbehandling og klageadgang Vedtak om tilskudd og avslag på søknader utgjør enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Underretning om vedtaket skal skje skriftlig og være begrunnet. Vedtak kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd. Klagen skal sendes kommunen innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren, jf. forvaltningsloven § 29 og § 32. Klagen bør begrunnes. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato.

24. mars Nr. 509 2010

Forskrift om løpende tildeling av tilskudd til kunst- og kulturtiltak, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 24. mars 2010 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. § 1. Formål Tilskuddsordningen skal bidra til kvalitet og mangfold i Oslos kunst- og kulturtilbud, støtte formidling av kulturarven og stimulere til nytenkning og utvikling iht. overordnede føringer som følger av kommunens vedtatte kulturpolitiske mål og strategier. § 2. Virkeområde Forskriften har sitt virkeområde i Oslo kommune og gjelder løpende behandling av søknader om tilskudd til kunst- og kulturtiltak. § 3. Økonomiske rammer De økonomiske rammene for tilskuddsordningen følger av Oslo bystyres årlige budsjettvedtak. § 4. Vilkår for tilskudd Tilskudd kan gis til kunst- og kulturtiltak av høy kvalitet der profesjonelle kunstnere og/eller andre profesjonelle aktører er involvert og hvor tiltaket bidrar til å fremme formålet i § 1. Ved tildeling av tilskudd vektlegges bl.a. følgende: a) at tiltaket er av høy kunstnerisk kvalitet presentert av profesjonelle aktører, b) om tiltaket er av eksperimentell og/eller nyskapende art, c) at tiltaket er åpent for alle. Det gis ikke tilskudd til: a) kulturinstitusjoner, -organisasjoner og virksomheter som mottar offentlig driftstilskudd. Unntak kan gjøres for tiltak som ikke er relatert til virksomhetens ordinære drift og som har særskilt interesse for Oslo, b) tiltak som har en utpreget kommersiell karakter, c) tiltak som finner sted i innsamlingsøyemed, d) dekning av underskudd for tiltak som har funnet sted, e) tiltak som har funnet sted før søknaden sendes inn, jf. også § 5 om søknadsfrist, f) ordinær drift av institusjoner, organisasjoner eller annen virksomhet, g) kostnader til reise og opphold i inn- og utland for tiltak som ikke finner sted i Oslo, h) rene amatørtiltak. Det kan gjøres unntak for tilskudd til samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle kunstnere, i) forprosjekter, konseptutvikling, manusutvikling og annet utviklingsarbeid. Unntak kan gjøres for prosjekter av eksperimentell og/eller nyskapende art, 24. mars Nr. 509 2010 226 Norsk Lovtidend

j) tiltak med virkeområde og profil avgrenset til lokalmiljøet, k) produksjon av publikasjoner, bøker og filmer. Det kan gjøres unntak for tilskudd til produksjoner som er av spesiell og byomfattende interesse for Oslo. § 5. Kunngjøring og søknadsfrist Tilskuddsordningen kunngjøres i dagspressen og/eller annet egnet medium innen 10. oktober året før vedkommende budsjettår. Annonseringen skjer med forbehold om at det avsettes midler i budsjettet til formålet. Det oppgis i kunngjøringen hvor søknaden skal sendes. Søknadsfrist er senest tolv – 12 – uker før tiltaket skal gjennomføres, dog ikke senere enn 1. oktober det året tiltaket skal gjennomføres. § 6. Krav til søknaden Søknaden skal være skriftlig og undertegnet av den som søker eller den som har myndighet til å forplikte vedkommende søker. Søknaden skal inneholde følgende: a) beskrivelse av tiltaket det søkes støtte til, herunder formål, sted og dato/periode for gjennomføringen, b) informasjon om de kunstnerisk ansvarlige og oversikt over medvirkende, c) opplysninger om eventuelle forretningsmessige interesser mellom ansvarlig søker og samarbeidspartnere, underleverandører, bidragsytere mv. for det tiltaket det søkes støtte til, d) søkere som er regnskapspliktige i henhold i til lov skal vedlegge årsberetning og bekreftet årsregnskap for virksomheten med spesifikasjon over tidligere mottatte kommunale tilskudd dersom søker eller andre medvirkende har mottatt slik støtte, e) budsjett med finansieringsplan. Budsjettet skal inneholde alle forventede utgifter, inkludert alle honorarer og lønnskostnader. Videre skal budsjettet inneholde alle forventede inntekter, herunder billettinntekter og salgsinntekter i tilknytning til tiltaket. Det skal tydelig fremgå hvilke andre private og/eller offentlige finansieringskilder det er søkt støtte hos eller mottas tilskudd fra, og beløpsstørrelse. Ved slik tildeling skal Oslo kommune umiddelbart informeres skriftlig. Summen av forventede utgifter og inntekter skal gå i balanse. f) dersom tiltaket gjennomføres i samarbeid med eller med bistand fra andre tilskuddsmottakere enn søker, skal dette opplyses. Økonomisk samhandling skal da redegjøres for. g) informasjon om søker er lokalisert i en av Oslo kommunes kultureiendommer. Søknaden blir ikke behandlet før all dokumentasjon er sendt inn. Dokumentasjonen må være sendt inn senest 1. oktober, jf. fristen i § 5 siste ledd. § 7. Behandling av søknader Tilskudd gis ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering basert på forskriftens kriterier, jf. § 1 og § 4. Ved vurderingen skal det bl.a. legges vekt på kunstnerisk og faglig nivå og at tiltaket vil bidra til et variert kulturtilbud. § 8. Vilkår for tildeling av tilskudd I vedtak om tilskudd gis nærmere vilkår for tildelingen, herunder: a) det skal fremkomme tydelig i annonseringen eller ved annen kunngjøringsform at tiltaket er støttet av Oslo kommune, b) kommunen skal gis melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetningene som fremgår av søknaden, c) krav om rapportering og regnskap, jf. § 10. Det kan i vedtaket stilles flere vilkår for tilskuddet enn det som fremgår av opplistingen ovenfor. § 9. Utbetaling av tilskudd Vilkår for utbetaling av tilskudd: a) rapport og regnskap for tidligere mottatte tilskudd innenfor avsetningen skal være innsendt. Det skal av rapporten klart fremgå at midlene er brukt etter forutsetningen. b) fremleggelse av dokumentasjon i henhold til krav i tilsagnsbrevet. Utbetaling er videre betinget av at vilkårene i § 8 og øvrige vilkår satt i vedtaket, er oppfylt. Kommunen utbetaler tilskuddet til gjeldende kontonummer etter mottak av nødvendig dokumentasjon. Tilsagn om tilskudd bortfaller dersom tiltaket ikke er igangsatt eller påkrevet dokumentasjon for utbetaling ikke er innsendt innen 31. desember det året tilskuddet gjelder. § 10. Rapport og regnskap Prosjektrapport og -regnskap for bruk av tilskuddet skal innsendes senest seks – 6 – uker etter at tiltaket er avsluttet. Krav til rapport og regnskap skal følge de til enhver tid gjeldende overordnede regler for tilskuddsordninger i Oslo kommune, herunder instruks for utforming av tilskuddsordninger i kommunen og de bestemmelser som fremgår av kommunens årlige økonomireglement. § 11. Kontroll med bruk av midler Oslo kommune kan kreve innsyn og kontroll med bevilgede kommunale midler. 25. mars Nr. 511 2010 227 Norsk Lovtidend

Mottaker av tilskudd plikter å medvirke til slik kontroll, herunder fremskaffe etterspurt og relevant dokumentasjon, m.m. § 12. Bortfall av tilskudd og krav om tilbakebetaling Dersom tildeling av tilskudd bygger på uriktige opplysninger fra søker, eller tilskuddet – eller deler av det – ikke er nyttet etter forutsetningene, herunder at fastsatte vilkår ikke er oppfylt, bortfaller tilskudd som ikke er utbetalt, og utbetalt tilskudd kan kreves tilbake. Det samme gjelder dersom tilskuddsmottaker ikke har levert regnskap og rapport innen fastsatt frist, eller når regnskapet ikke anses tilfredsstillende. § 13. Saksbehandling og klageadgang Vedtak om tilskudd og avslag på søknader utgjør enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Underretning om vedtaket skal skje skriftlig og være begrunnet. Vedtak kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd. Klagen skal sendes kommunen innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren, jf. forvaltningsloven § 29 og § 32. Klagen bør begrunnes. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato. Forskrift 24. september 2003 nr. 1850 om tilskudd til kunst- og kulturtiltak, Oslo oppheves fra samme tidspunkt.

25. mars Nr. 510 2010

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Høylandet kommunestyre 25. mars 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32. Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. Høylandet kommunestyre har fastsatt gebyrregulativ etter matrikkelloven § 32. Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd gjelder ikke i perioden 1. desember til 31. mars. Regulativet finnes på kommunens hjemmesider www.hoylandet.kommune.no og gjelder fra 1. januar 2010. Samtidig oppheves tidligere gebyr etter delingssloven.

25. mars Nr. 511 2010

Forskrift om gebyr for arbeid etter matrikkellova, Hareid kommune, Møre og Romsdal. Heimel: Fastsett av Hareid kommunestyre 25. mars 2010 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. § 1. Føremål Gebyrregulativet skal: – sikre at kommunen sitt gebyrregulativ er i samsvar med matrikkelloven – legge opp til gebyr som fremjar føremåla med lova – gje lettare samanlikningsgrunnlag av kommunale gebyr også i høve KOSTRA-rapportering – gje eit regulativ som er oversiktleg og er enkelt å praktisere – gjere kommunen medveten på sine eigne kostnadar og for mogleg dekning av sjølvkost i høve til retningslinjer for utrekning av sjølvkost for kommunale tenester, publikasjon H-2140 utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Føremålet med unntak frå fastsette frist til gjennomføring av oppmålingsforretning er å kunne utsetje gjennomføring av oppmålingsarbeid om vinteren. § 2. Definisjon Ordet gebyr tyder eigentleg «det som tilkjem ein». Gebyr etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven): lovheimla pengevederlag for enkeltoppgåver som kommunen utfører som mynde. For andre omgrep sjå matrikkellov og matrikkelforskrift. § 3. Heimelsgrunnlag Matrikkellova § 30, § 32 med tilhøyrande forskrift § 16 og § 17 heimlar gebyrfastsetting etter matrikkelloven. § 18 i matrikkelforskrifta gjev heimel til unntak for tidsfristar til gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 3–1. Betaling for utlevering og handsaming av opplysningar frå matrikkelen etter matrikkelloven § 30 Det vert gjort merksamt på at spørsmål om kommunen sitt høve til å levere ut og ta betaling for matrikkelopplysningar vert avgjort av Statens kartverk og er såleis ikkje omfatta av dette gebyrregulativet, jf. matrikkelforskrifta § 17. 25. mars Nr. 511 2010 228 Norsk Lovtidend

§ 3–2. Bakgrunn for gebyra I premissane for matrikkelloven er det sagt at kommunane skal får dekt sine kostnadar i samband med lova i form av gebyr. Det skal være eitt samla gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. For oppgåver utført som mynde skal det generelt ikkje krevjast meirverdiavgift. Alle oppgåvene spesifisert i matrikkellovens kap. 5 og 6 er oppgåver utført som mynde, og derfor friteke for meirverdiavgift, jf. merverdiavgiftslova § 3–9. § 4. Generelle bestemmelsar § 4–1. Betalingsplikt Den som får utført tenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satsar og retningslinjer som går fram av regulativet. Gebyrkravet vert retta mot rekvirent dersom ikkje anna skriftleg er avtalt. Saksgebyr etter matrikkellova skal betalast sjølv om saka ikkje vert fullført, men etter ein redusert gebyrsats. Dersom rekvirenten av ulike årsaker har betalt for mykje i gebyr, skal kommunen så snart det er klarlagt, betale tilbake for mykje betalt gebyr. Ein kan ikkje krevje rentetillegg dersom ein har betalt inn for mykje i gebyr. § 4–2. Kva regulativ skal nyttast Gebyr for arbeid etter matrikkellova skal utreknast etter det regulativet som gjeld den dato kommunen mottek ein fullstendig rekvisisjon. § 4–3. Tidspunkt for betaling Alle som får utført tenester etter dette regulativet skal betale gebyr. Kommunen kan krevja at gebyret er betalt før kommunen sine arbeid tek til. For arbeid som skal betalast etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om førehandsbetaling stipulere gebyret. Når kommunen sine arbeid er fullført, skal kommunen rekna ut det endelege gebyret og skriva ut tilleggsrekning eller betala attende for mykje betalt gebyr. § 4–4. Endring av regulativet eller gebyrsatsar Storleiken på gebyrsatsane etter desse reglar skal vurderast kvart år i samband med budsjettarbeidet. Administrasjonen skal legge forslag til justering av gebyret fram for politisk handsaming. § 4–5. Gebyr til statlege etater Der kommunen skal krevje inn gebyr til statlege etatar som eks. tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativ, skal utskriving og innkrevjing av statlege og kommunale gebyr skje samordna. Kostnadar som kommunen vert påført i samband med å hente inn relevante opplysningar i samband med oppmålingsforretning, vert fakturert vidare til rekvirenten. § 4–6. Timepris Timekostnad i dette regulativ skal dekkje både direkte og indirekte kostnadar. Meirverdiavgift skal leggjast til etter gjeldande reglar. § 4–7. Urimeleg gebyr Dersom gebyret er klart urimeleg i forhold til dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadar kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak fastsetje eit passande gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnad og med bakgrunn i grunngjeven søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetje eit redusert gebyr. Avgjerd etter søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. § 4–8. Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklagast. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsetjing gir ikkje utsetjing av betalingsfristen. Klagefrist er 3 veker. Fastsetjing av gebyr i ei einskild sak etter regulativet, kan ikkje påklagast, jf. § 40 i forvaltningslova. Kommunen si avgjerd etter søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. § 4–9. Unntak for tidsfristar – vinter Tidsfristen som er sett i matrikkelforskrifta § 18 første ledd, går ikkje i perioda 1. desember til 1. april. Forskrifta trer i kraft straks. Det nye gebyrregulativet erstattar den gamle regulativet som var utarbeidd etter delingslova, for saker som vert rekvirert/omsøkt etter 1. januar 2010. Matrikkellova erstattar kart og delingslova 23. juni 1978. Vedlegg § 5. Gebyrsatsar år 2010. Gebyr for arbeid etter matrikkellova vert fastsett som følgjer: Kostnader som kommunen vert påført i samband med å hente inn relevante opplysningar i samband med den enkelte oppmålingsforretninga og gebyr og avgifter som kommunen skal krevje inn for statlege etatar som til dømes tinglysingsgebyr og dokumentavgift, vert fakturert vidare til rekvirenten og kjem i tillegg til satsane under. 25. mars Nr. 511 2010 229 Norsk Lovtidend

§ 5–1. Oppretting av matrikkeleining § 5–1–1. Oppretting av matrikkeleining og festegrunn areal frå 0–2 000 m2 kr 11 500.– areal frå 2001–20 000 m2 – auke pr. påbegynt da. kr 500.– Areal over 20 001 m2 etter medgått tid, dog ikkje under sats for 20 000 m2 § 5–1–2. Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn areal frå 0–2 000 m2 kr 4 000.– areal frå 2001–20 000 m2 – auke pr. påbegynt da. kr 500.– Areal over 20 001 m2 etter medgått tid, dog ikkje under sats for 20 000 m2 § 5–1–3. Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal på inntil 1 eigarseksjon kr 8 000.– Auke i gebyr for oppmåling av uteareal utover 1 eigarseksjon, pr. seksjon kr 2500.– § 5–1–4. Oppretting av anleggseigedom Gebyr vert fastsett etter medgått tid. Timepris kr 500.–. Minstegebyr kr 11 500.–. § 5–1–5. Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert fakturert etter medgått tid. Timepris kr 500.–. Kostnadar som kommunen vert påført i samband med å hente inn relevante opplysningar i samband med oppmålingsforretning, vert fakturert vidare til rekvirenten. § 5–1–6. Oppretting av tilleggsareal som eigen matrikkeleining som tillegg til eksisterande grunneigedom eller festegrunn Gebyr kr 9 500.– for areal inntil 2 000 m2 For areal over 2 000 m2 same gebyr som § 5–1–1. § 5–2. Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Satsar etter § 5–1–1, § 5–1–2, § 5–1–4 og § 5–1–5 gjeld, i tillegg kjem eit tilleggsgebyr for oppretting av matrikkeleining før fullført oppmålingsforretning på – kr 3 500,– § 5–2–1. Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før den er fullført, om den må avvisast, ikkje lar seg matrikkelføre på grunn av endra heimelsforhold eller om saka av andre grunnar ikkje kan fullførast, vert gebyrsatsene sett til 1/3 etter § 5–1 og § 5–2. § 5–3. Grensejustering § 5–3–1. Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomens areal. (maksimalgrensa er sett til 500 m2 ). Ein eigedom kan imidlertid ikkje avgi areal som i sum overstig 20 % av eigedomens areal før justeringa. For grensejustering til veg- el ler jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal frå 0–500 kr 5 500.– § 5–3–2. Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomens volum, men den maksimale grensa er satt til 1 000 m3 volum frå 0–1 000 m3 kr 5 500.– § 5–4. Arealoverføring § 5–4–1. Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneføremål. areal frå 0–2 000 m2 kr 11 500.– areal frå 2001 – auke pr. påbegynt da. kr 500.– § 5–4–2. Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna, – ikkje vere registrert på ei tredje matrikkeleining. Volum kan kun overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanslåing er til stades. Matrikkeleininga skal utgjere eit samanhengande volum. volum frå 0–2 000 m3 kr 11 500.– volum frå 2001 – auke pr. påbegynt 1 000 m3 kr 500.– 6. april Nr. 513 2010 230 Norsk Lovtidend

§ 5–5. Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidligare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt kr 1 500.– For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 500.– § 5–6. Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidligare er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 5 000.– For overskytande grensepunkter, pr. punkt kr 1 000.– Gebyr for klarlegging av rettar vert fakturert etter medgått tid. Timepris kr 500–. Dersom alle grensene kring eigedomen skal gåast opp, skal det betalast gebyr etter § 5–1. § 5–7. Privat grenseavtale Gebyr vert fastsett etter medgått tid. Timepris kr 500.–. § 5–8. Andre oppmålingstekniske arbeid Gebyr for tekniske arbeid som ikkje vert dekt av dei satsane som nemnde ovanfor, skal utreknast etter brukt tid. Timeprisen vert kr 500.– + mva. Ved markarbeid vert lagt til bruk av oppmålingsutstyr kr 40.– pr. time. Meirverdiavgift skal eventuelt leggast til etter gjeldande reglar. § 5–9. Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka Gjer rekvirenten under saksgangen endringar i grunnlaget for matrikkelføringa av saka, opprettheld ein likevel gebyret. § 5–10. Utferde matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,– Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,– Endring i maksimalsatsa vert regulert av Statens kartverk i takt med den årlege kostnadsutviklinga.

25. mars Nr. 512 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling iht. matrikkelforskriften, Hemnes kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Hemnes kommunestyre 25. mars 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretninger i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriftens § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 1. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft fra samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

6. april Nr. 513 2010

Forskrift om utvidelse av jakttiden på grågås i 2010 og 2011, Leka, Nærøy og Vikna kommuner, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Nord-Trøndelag 6. april 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 første ledd. Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. I Jakttiden på grågås i kommunene Leka, Nærøy og Vikna fastsettes til følgende periode: 26. juli–23. desember. Jakten skal organiseres i de enkelte jaktfelt og skal kun skje på dyrket mark i tidsrommet kl. 04.00–11.00 i 15- dagersperioden fra 26. juli–9. august. Friområdene i forvaltningsplanen, dvs. i de områdene som er lagt til rette for grågås, skal det i denne perioden ikke være jakt på grågås. II Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder for årene 2010 og 2011. 14. april Nr. 529 2010 231 Norsk Lovtidend

7. april Nr. 514 2010

Forskrift om opphevelse av forskrifter om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Loppa kommuner, Hordaland og Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. april 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 15. april 2010 kl. 15.35. I Følgende forskrifter oppheves: – Forskrift 11. mai 2006 nr. 538 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa kommune, Hordaland – Forskrift 24. april 2006 nr. 440 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Loppa kommune, Finnmark. II Denne forskrift trer i kraft straks.

22. mars Nr. 528 2010

Forskrift om spredetidspunkt for gjødselvarer av organisk opphav, Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 22. mars 2010 med hjemmel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. § 23 tredje ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Formål Forskriftens formål er å fastsette en tidsramme for spredning av husdyrgjødsel på jordbruksareal, jf. definisjoner i vedlegg 1 til forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder spredning av husdyrgjødsel på godkjent spredeareal til gårdsbruk som mottar produksjonstilskudd i Bergen kommune. For gårdsbruk som ligger i nedslagsfelt til drikkevann gjelder egne bestemmelser. § 3. Spredetidspunkt Spredning av husdyrgjødsel i henhold til denne forskrift er tillatt i perioden 15. februar til 1. oktober. Spredning skal for øvrig skje i henhold til regler angitt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav. § 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidend.

14. april Nr. 529 2010

Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 1999 til og med 2010, Kautokeino kommune, Finnmark. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14. april 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 15 pkt. 2, jf. forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Forsøksordning med kvoteregulert vårjakt på ender Som en forsøksordning fram til og med år 2010 åpnes det for vårjakt på ender i Kautokeino kommune. Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat tildeler jaktkort til personer som har betalt jegeravgift og som de siste fem år har vært og fortsatt er fast bosatt i Kautokeino kommune. Jaktkortet er personlig og gis for en jaktsesong. § 2. Virkeområde og varighet Vårjakten avgrenses til områdene langs følgende vann og vassdrag i Kautokeino kommune: 1) Calbmejavri, Luovosjavri, Luovosluoppal, Aidejavri og Lahppojavri på strekningen fra brua ved Økseidet til Suophatjohka-munningen, fra Labbesuolo nord for Kautokeino kirkested til Kautokeinoelva Lahppojohka-munningen (unntatt Mieronjavvi), fra Habatguoika til Mazejohka- munningen og fra Cievramielli i nedre Maze til Heastanjarga i Latnetjavri. 2) –Sihccasaiva, Roggeluoppal ved Galaniito og Raggesluoppal § 3. Begrensninger i jaktbare arter, kjønn og fellingskvote Det er kun tillatt å felle hannfugler av artene: stokkand, havelle, toppand og siland. Det er tillatt å felle totalt inntil 300 ender pr. år, og av dette skal ikke antall felte toppand og havelle overstige 100 individer av hver art. 16. april Nr. 530 2010 232 Norsk Lovtidend

§ 4. Jakttid og fordelingen av jaktkort Jakttiden er inntil 10 dager innenfor tidsrommet fra og med 25. mai til og med 10. juni. Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune fastsetter endelig jakttid som kunngjøres før jakttidsstart. Kautokeino kommune kan fastsette døgnreguleringer. § 5. Jegers plikter Jegeren skal føre fangstrapport på fastsatt skjema slik Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune bestemmer. Felt fugl skal straks føres inn i fangstrapporten. Fangstrapport, jegeravgiftskort og jaktkort skal medbringes under jakten og fremvises på forlangende fra oppsyn og politi. Jakten må forøvrig foregå i overensstemmelse med gjeldende forskrifter for småviltjakt. Det presiseres at viltlovens § 21 setter forbud mot jakt fra motorkjøretøy og motorbåt. § 6. Rapportering og evaluering Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune skal utarbeide en rapport til fylkesmannen i Finnmark. Finnmark fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning etter hver sesong og senest innen 1. juli. Rapporten skal minimum inneholde: 1. antall jegere 2. antall felt fugl av hver art. § 7. Straff Overtredelser av denne forskrift straffes etter viltlovens § 56. § 8. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 530 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Remmendalen naturreservat, Halden kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Halden kommune: 60/1, 60/3, 60/7, 60/8, 60/23, 62/572, 62/612, 62/618, 62/630 og 62/544. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,16 km2, hvorav ca. 0,01 km2 ferskvann. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Halden kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, og med særlig betydning for biologisk mangfold i form av en spesiell naturtype i en bekkedal med variert edelløvskog med rikt jordsmonn, dødved og et tilhørende rikt dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling og henleggelse av hageavfall mv. er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt, unntatt på etablert grillplass.

16. april Nr. 531 2010 233 Norsk Lovtidend

§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Rydding av vegetasjon langs jernbanelinje. 2. Sanking av bær og matsopp samt plukking av hvitveis uten rot til eget bruk. 3. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, herunder kloakkledningsnett gjennom dalen. 4. Fjerning av vindfall som berører boligtomter inntil reservatet. 5. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom etablert turvei er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Kjøring på Refneveien (bro over dalen) som krysser reservatet, herunder drift og vedlikehold av denne. 3. Kjøring på turvei langs elva, i forbindelse med vedlikehold av turvei, trebroer, grillplass mv. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak etter: a) § 4 nr. 1 b) § 4 nr. 3 c) § 7 nr. 4 d) § 7 nr. 5 e) § 7 nr. 6 f) § 7 nr. 7. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 4. Hogst av barskog vest for Remmenbekken. 5. Vedlikehold og eventuell utbedring av riksvei 21 langs naturreservatets nordgrense. 6. Fjerning av enkelttrær ved tilstøtende bygninger, samt skyggetrær mv. langs jorde på gnr./bnr. 60/1. 7. Tiltak for å hindre erosjon i bekkekanter. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 531 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. 16. april Nr. 531 2010 234 Norsk Lovtidend

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 438/2, 439/1, 439/188, 439/203 og 439/214. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,38 km2, hvorav ca. 0,32 km2 er sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, samt å bevare spesielle naturtyper i form av et våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, samt en tilgrensende frodig løvskog i tilknytning til en bekkedal. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold ved at det har en viktig funksjon for fuglelivet som overvintringssted og rasteplass under trekket. Fuglevikbukta inngår i våtmarkssystemet i Glommas munningsområde. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd i tiden f.o.m. 1. april–t.o.m. 31. oktober. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Utøvelse av vannsport er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Camping, teltslaging og bruk av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 2. Vedlikehold av etablerte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 3. Bruk og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovgivning. 6. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. 7. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyging under 300 m er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 3. Nødvendig ferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 nr. 2 og 3. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: 16. april Nr. 532 2010 235 Norsk Lovtidend

a) § 7 nr. 2 b) § 7 nr. 3 c) § 7 nr. 4 d) § 7 nr. 8. 2. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 3. Fjerning av vegetasjon som er vertsplanter for skadeorganismer i landbruket. 4. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av skog og kratt som er til ulempe for jordbruket. 5. Hogst av ved til eget bruk. 6. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 7. Merking av eksisterende stier og løyper. 8. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mai 1992 nr. 391 om vern av Fuglevikbukta naturreservat, Kråkerøy kommune, Østfold.

16. april Nr. 532 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Thorsøma naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 686/4 og 687/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,46 km2, hvorav ca. 0,39 km2 er sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:7 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, samt å bevare en spesiell naturtype i form av et våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Thorsøma inngår i et system av våtmarksområder i Glommas munningsområde. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd i tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, brygger og båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, 16. april Nr. 532 2010 236 Norsk Lovtidend

utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Utøvelse av vannsport er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av etablerte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 2. Bruk og vedlikehold av brygger, båtfester og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 3. Jordbruksdrift. 4. Tradisjonell slått og beiting og vedlikehold av gjerder. 5. Gjødsling og nødvendig bruk av kjemiske bekjempningsmidler på beiter. 6. Sanking av bær og matsopp. 7. Jakt på hjortedyr etter gjeldende lovverk, og bruk av hund under kontroll ved utøvelse av slik jakt. 8. Fiske og fangst etter gjeldende lovverk. 9. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyging under 300 m over reservatet er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1, 2, 3, 4 og 5. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 7 nr. 2 b) § 7 nr. 3 c) § 7 nr. 4 d) § 7 nr. 7. 2. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 3. Fjerning av vegetasjon som er vertsplanter for skadeorganismer i landbruket. 4. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av skog og kratt som er til ulempe for jordbruket, oppføring av gjerder m.m. 5. Hogst av ved til eget bruk. 6. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 7. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området.

16. april Nr. 533 2010 237 Norsk Lovtidend

§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mai 1992 nr. 392 om vern av Thorsøma naturreservat, Borge kommune, Østfold.

16. april Nr. 533 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kråkerøy-skjærgården naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 425/1, 425/3, 426/1, 2, 3, 427/1, 428/1, 428/3, 428/7, 428/15, 429/1, 429/7, 429/11–12, 430/1 og 432/6. Naturreservatet dekker et areal på ca. 4,29 km2, hvorav ca. 2,79 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:10 000 datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med vernet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med ulike vegetasjonstyper og tilhørende plante- og dyreliv. Deler av området har en særlig betydning for biologisk mangfold, og i deler av området er formålet særskilt knyttet til å bevare viktige våtmarksområder samt hekkeholmer for sjøfugl. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Bruk av skytevåpen er forbudt. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., etablering av oppdrettsanlegg, brygger og båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse eller fjerning av stein, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 5. Camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt i et område merket A på vernekartet. 6. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 2. Vedlikehold av eksisterende grøfter og drensutløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 3. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 4. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. Dette gjelder likevel ikke i områdene merket A og C på vernekartet, der jakt kun er tillatt på hjortedyr. 7. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. 8. Beiting og slått. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 9. Bruk og vedlikehold av faste anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, herunder gjerde, gangbro, bygning, brygge og båtfeste. 10. Bålbrenning med medbrakt brensel på godkjent sementert ildsted. 11. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 16. april Nr. 533 2010 238 Norsk Lovtidend

§ 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyvning under 300 m er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellfly og modellbåter. 3. Sykling og bruk av hest på øyer og holmer er forbudt. 4. I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. mai og f.o.m. 15. august t.o.m. 30. september er all ferdsel forbudt innenfor området merket A på vernekartet. 5. I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli, er all ferdsel forbudt på Mule og Stangeskjær og i en sone på 50 m rundt holmene, merket B på vernekartet. 6. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller ytterligere regulere ferdselen i naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Motorferdsel til lands i forbindelse med jord- og skogbruksdrift. 5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 2. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 9 b) § 4 nr. 3 og 4 c) § 7 nr. 2 d) § 7 nr. 4 e) § 7 nr. 5 f) § 7 nr. 7. 2. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 3. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 4. Fjerning av vegetasjon som er vertsplanter for skadeorganismer i landbruket. 5. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av skog og kratt som er til ulempe for jordbruket, oppføring av gjerder m.m. 6. Gjødsling og nødvendig bruk av kjemiske bekjempningsmidler på beiter. 7. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. 8. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak, og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mai 1992 nr. 390 om vern av Goenvad naturreservat, Kråkerøy kommune, Østfold. 16. april Nr. 534 2010 239 Norsk Lovtidend

16. april Nr. 534 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Øra naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 303/1240, 303/1251, 303/1256, 303/1462, 678/1, 678/3, 678/7, 679/1, 679/6, 679/12, 679/31, 694/32, 694/42, 695/1, 696/43 og 697/1. Naturreservatet dekker et areal på ca. 16,63 km2, hvorav ca. 13,74 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:17 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, og med særskilt betydning for biologisk mangfold, med spesielle naturtyper i form av et viktig våtmarksområde og strandenger med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Området utgjør en spesiell forekomst ved at det er et område med aktiv erosjon, massetransport og oppbygging av masser. I deler av området er formålet å bevare et verneverdig skogsområde i sin naturgitte tilstand. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 4. Utøvelse av vannsport er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Camping, teltslagning, plassering av husbåt og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt. 7. Fortøyning ut over ett døgns varighet og oppankring av båter og andre farkoster er bare tillatt ved eksisterende eller tillatt brygge og båtfeste. Etablering av nye båtplasser er forbudt. 8. Bålbrenning er forbudt utenom godkjente, merkede bålplasser. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 2. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. Bruk av garn eller andre fangstredskaper som kan skade svømmende og dykkende fugl er bare tillatt for manntallsførte fiskere. 3. Bruk og vedlikehold av anlegg og gjerder som er i bruk på vernetidspunktet. 4. Vedlikehold av etablerte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 5. Gjødsling og kalking av beitet på Småtangen. 6. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 7. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet 8. Sanking av bær og matsopp. 9. Jakt på hjortevilt på fastlandet etter gjeldende lovverk. 10. Beiting på arealer som har vært beitet etter 1979. 11. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking.

16. april Nr. 534 2010 240 Norsk Lovtidend

12. Følgende virksomhet i område merket C på fredningskartet: a) Plukkhogst. b) Gjødsling, kalking og fjerning av busker og småtrær på beiter. c) Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyvning under 300 m er forbudt. Bruk av modellfly og modellbåter er forbudt. 3. Største tillatte hastighet til sjøs er 10 knop. Unntatt er båtledene fra sørenden av Gåseskjær til reservatgrensen vest for Store Fret (Løvørenna), og fra nordenden av Nes-Ramsø til reservatgrensen øst for Store Fret, hvor største tillatte hastighet er 20 knop. 4. Innenfor to områder som på vernekartet er merket A (omkring Hestholmen) og B (Marikovabassenget), er all ferdsel forbudt i periodene f.o.m. 1. april t.o.m. 15. juli og f.o.m. 15. august t.o.m. 30. september. 5. Utenfor områdene A og B er det i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 15. juli forbudt å gå i land på holmene Tuppa, Gåseskjær, Langholmen, Navnløs, Grønnskjær, Fårenøt, Hasle og øygruppen Møkkalassa. 6. Sykling, ridning og bruk av hest og kjerre er forbudt. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for. 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 3. Uttransport av felt elg og hjort med lett, terrengkjørende beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Motorferdsel i jord- og skogbruksvirksomhet i området merket C på fredningskartet. 5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 nr. 2, 3, 4 og 5. 6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 6 og 7 b) § 7 nr. 6 c) § 7 nr. 7 d) § 7 nr. 8 e) § 7 nr. 9. 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 3. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 5. 4. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ny merking av eksisterende stier og løyper, samt anleggelse av ny tursti i Gansrødområdet. 6. Oppføring av nye eller utvidelse av eksisterende brygger og nødvendig mudring av kanaler inn til bryggene. 7. Oppføring av nye gjerder og beiting på arealer som ikke omfattes av § 4 nr. 10. 8. Graving av nye grøfter for drenering av bakenforliggende arealer. 9. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, med nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. 16. april Nr. 535 2010 241 Norsk Lovtidend

§ 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. september 1979 nr. 2 om fredning av Øra naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold.

16. april Nr. 535 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Garntangen naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 107/1, 107/7 og 107/7. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,095 km2, hvorav ca. 0,002 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:4 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, og med særskilt betydning for biologisk mangfold, og med spesielle naturtyper i form av edelløvskog og strandberg med tilhørende flora og fauna. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 4. Drift og vedlikehold av anlegg og faste innretninger i bruk på vernetidspunktet, herunder gangbro ved hytte nr. 2034 og brygge i Smaugstangbukten. 5. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenfor vei er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 16. april Nr. 536 2010 242 Norsk Lovtidend

1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 5 nr. 5. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 5. 3. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 4. Fjerning av enkelttrær. 5. Oppføring av nye anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 536 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Skjæløysundet naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 116/11, 118/3, 118/5, 118/6, 118/21, 118/56, 118/78, 118/94, 119/191, 119/229, 124/1, 125/2, 125/11, 125/15. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,52 km2, hvorav ca. 0,40 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med en spesiell naturtype i form av en havstrand med varierte og sjeldne vegetasjonstyper og arter. For holmen «Steinene» er formålet også å bevare en viktig hekkeholme for sjøfugl. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og 16. april Nr. 536 2010 243 Norsk Lovtidend

kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, herunder hogst- og hageavfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av nye båtplasser, herunder båter på svai, er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Tørking av fiskeredskap på fjellskjær øst på Steinene for manntallsførte fiskere. 2. Vedlikehold av eksisterende grøfter, drensutløp mv., etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 3. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 4. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 7. Bruk, drift og vedlikehold av faste innretninger mv. som er i bruk på vernetidspunktet, herunder etablerte båtfester, vei, stier, stenmolo, gangbro over sund, samt gangplatting til Gunhildskjær. 8. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 9. Riding knyttet til næringsinntekt ved hesteutleie langs en fast trase gjennom området. 10. Bruk av ikke opparbeidet tennisbane (ca. 25 x 10 m) på Gunhildskjær. 11. Fjerning av trær mv. pga. skygge, utsikt mv., unntatt i sone A (avgrenset av pkt. 14a–16) og sone B (avgrenset av pkt. 21–26a) på vernekartet der all skog er fredet. 12. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel på land er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 3. I tiden f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli er det forbud både mot ilandstigning og ferdsel til sjøs nærmere enn 50 m fra Steinene. 4. Sykling og ridning bruk av hest utenom på eksisterende stier er forbudt. 5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Bruk av traktor korteste vei ut og inn av reservatet ved utsetting/opptak av båter, med lovlig fast båtfeste eller lovlig oppført brygge, samt ved bortkjøring av strandsøppel. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 nr 2. 5. Aktiviteter som nevnt i § 4 nr. 1 kan skje uten hinder av ferdselsforbudet i § 5 nr. 3. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 7 b) § 4 nr. 3 og 4 c) § 7 nr. 6 d) § 7 nr. 7. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 6. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledning som ikke faller inn under § 4. 4. Begrenset opplag av båter. 5. Fjerning av enkelttrær pga. skygge på dyrket mark, utsikt mv. mellom pkt. 21 og 26 i vernegrensen. 6. Oppføring av anlegg for Kystverket. 7. Vedlikehold og fornyelse av nedgravde innretninger som vannledninger og jordkabler. 8. Etablering og merking av sti. 16. april Nr. 537 2010 244 Norsk Lovtidend

§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak, og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. desember 1978 nr. 16 om fredning av Steinene naturreservat, Onsøy kommune, Østfold.

16. april Nr. 537 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Rauerkalven naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 106/1 i Fredrikstad kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,15 km2, hvorav ca. 0,03 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:4 000 datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med spesielle naturtyper i form av næringsrik og variert gammelskog og en sandstrand med alt tilhørende naturlig plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement, eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 4. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 16. april Nr. 538 2010 245 Norsk Lovtidend

5. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger som er knyttet til Forsvarets virksomhet. 6. a) Øvelser med lett utstyr og enkel bivuakkering i regi av Forsvaret eller Politiet. b) Øvelser med tyngre utstyr på mark med bart fjell, stein og pukk. c) Landgangsøvelser med lett utstyr på grusstrand. d) Gjennomføring av andre øvelser mv. i samråd med forvaltningsmyndigheten. 7. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg. 3. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 5 b) § 4 nr. 6 c) § 7 nr. 3 d) § 7 nr. 4. 2. Begrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 5. 3. Annen virksomhet i regi av Forsvaret eller Politiet. 4. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket og Forsvaret. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 538 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Rauer naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 106/1 i Fredrikstad kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,99 km2, hvorav ca. 0,27 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:10 000 datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. 16. april Nr. 538 2010 246 Norsk Lovtidend

Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med en rik flora og fauna, samt en spesiell naturtype i form av varmekjær edelløvskog med alt tilhørende naturlig plante- og dyreliv. I området finnes også bevaringsverdig havstrandvegetasjon, dammer, strandterrasser og rauker. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement, eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger som er knyttet til Forsvarets virksomhet. 5. a) Øvelser med lett utstyr og enkel bivuakkering i regi av Forsvaret eller Politiet. b) Øvelser med tyngre utstyr på mark med bart fjell, stein og pukk. c) Landgangsøvelser med lett utstyr på grusstrand. d) Gjennomføring av andre øvelser mv. i samråd med forvaltningsmyndigheten. 6. Bruk av hinderløype mv. 7. Bruk av dam, merket A på vernekartet, til taugang mv. 8. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Sykling og bruk av hest utenom eksisterende stier og veier er forbudt. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjørende beltekjøretøy, som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Bruk av vei, samt vedlikehold og fjerning av uønsket vegetasjon langs vei mellom pkt. 4a og 5 på vernekartet. 4. Bruk av traktorvei mellom pkt. 13 og 17 på vernekartet. 5. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: 16. april Nr. 539 2010 247 Norsk Lovtidend

a) § 4 nr. 4 b) § 4 nr. 5 c) § 7 nr. 3 d) § 7 nr. 4 e) § 7 nr. 5. 2. Begrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 5. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg for Forsvaret. 4. Annen virksomhet i regi av Forsvaret eller Politiet. 5. Oppføring av nye anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 539 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Paradisbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 106/1 i Fredrikstad kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,020 km2, hvorav ca. 0,005 km2 er sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 000 datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med spesielle naturtyper i form av en sandstrand og en sandfuruskog med alt tilhørende naturlig plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleir, idrettsarrangement, eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. 16. april Nr. 539 2010 248 Norsk Lovtidend

§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. a) Øvelser med lett utstyr og enkel bivuakkering i regi av Forsvaret eller Politiet. b) Øvelser med tyngre utstyr på mark med bart fjell, stein og pukk. c) Landgangsøvelser med lett utstyr på grusstrand. d) Gjennomføring av andre øvelser mv. i samråd med forvaltningsmyndigheten. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 4. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger som er knyttet til Forsvarets virksomhet. 6. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 30. september er det ferdselsforbud i et slitasjesvakt område, merket A på vernekartet. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 3. Øvelser som skjer i medhold av § 4 nr. 1 kan foregå uten hinder av ferdselsforbudet i § 5 nr. 3. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 1 b) § 4 nr. 5 c) § 7 nr. 3 d) § 7 nr. 4 e) § 7 nr. 5. 2. Begrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 5. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg for Forsvaret. 4. Annen virksomhet i regi av Forsvaret eller Politiet. 5. Oppføring av nye anlegg for Kystverket § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 16. april Nr. 540 2010 249 Norsk Lovtidend

16. april Nr. 540 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bogenlia naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 106/1 i Fredrikstad kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,02 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500 datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med en spesiell naturtype i form av en li med edelløvskog med alt tilhørende naturlig plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement, eller andre større sivile arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger som er knyttet til Forsvarets virksomhet. 5. a) Øvelser med lett utstyr og enkel bivuakkering i regi av Forsvaret eller Politiet. b) Øvelser med tyngre utstyr på mark med bart fjell, stein og pukk. c) Landgangsøvelser med lett utstyr på grusstrand. d) Gjennomføring av andre øvelser mv. i samråd med forvaltningsmyndigheten. 6. Bruk av hinderløype mv. 7. Fjerning av enkelttrær ved bygning og langs vei, mellom pkt. 2 og 5 i vernegrensen. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 16. april Nr. 541 2010 250 Norsk Lovtidend

§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 4 nr. 5 c) § 7 nr. 3 d) § 7 nr. 4. 2. Begrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 5. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg for Forsvaret. 4. Annen virksomhet i regi av Forsvaret eller Politiet. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 541 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fjellsbergtangen naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 106/1 i Fredrikstad kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,13 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av varmekjær skog med alt tilhørende naturlig plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement, eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. 16. april Nr. 541 2010 251 Norsk Lovtidend

§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger som er knyttet til Forsvarets virksomhet. 5. a) Øvelser med lett utstyr og enkel bivuakkering i regi av Forsvaret eller Politiet. b) Øvelser med tyngre utstyr på mark med bart fjell, stein og pukk. c) Landgangsøvelser med lett utstyr på grusstrand. d) Gjennomføring av andre øvelser mv. i samråd med forvaltningsmyndigheten. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjørende beltekjøretøy, som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 4 nr. 5 c) § 7 nr. 3 d) § 7 nr. 4 e) § 7 nr. 5. 2. Begrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 5. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til eksisterende anlegg for Forsvaret. 4. Annen virksomhet i regi av Forsvaret eller Politiet. 5. Oppføring av nye anlegg for Kystverket. 6. Etablering av sti i området. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 16. april Nr. 542 2010 252 Norsk Lovtidend

16. april Nr. 542 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bjørnevågenlia naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 431/1 og 432/4. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,08 km2, herav ca. 0,01 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med spesielle naturtyper i form av en varmekjær skogli med edelløvskog, samt tilstøtende svartorstrandskog, eldre barskog, våtmark og eng, med tilhørende flora og fauna. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, herunder hageavfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 5. Bålbrenning og grilling er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Bruk og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, herunder veier med grøfter, inklusive rydding av vegetasjon som hindrer fremkommelighet på veier. 2. Vedlikehold av eksisterende grøfter og drensutløp, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 3. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 4. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 7. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 8. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. I tiden f.o.m. 15. mars til og med 15. mai er det ferdselsforbud i et slitasjesvakt område (50 x 200 m) merket A på vernekartet. 3. Motorferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 4. Sykling og bruk av hest utenom eksisterende vei er forbudt. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 16. april Nr. 543 2010 253 Norsk Lovtidend

2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1 og 2. Bestemmelsen i § 5 nr. 2. er ikke til hinder for: 5. Ferdsel til fots for grunneier i forbindelse med skjøtsel mv. i område A. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 3 og 4. b) § 7 nr. 4. 2. Begrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Fjerning av større enkelttrær som er til hinder for bruk av vei. 4. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak, og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 543 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Alshusbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 436/1, 437/5 og 438/3. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,08 km2, hvorav ca. 0,04 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med spesielle naturtyper i form av en grunn brakkvannsbukt med strandeng og sumpvegetasjon, og tilhørende flora og fauna. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, 16. april Nr. 543 2010 254 Norsk Lovtidend

planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement, eller andre større arrangement er forbudt. 5. Sykling og bruk av hest er forbudt. 6. Bålbrenning er forbudt. 7. Etablering av nye båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av eksisterende grøfter og drensutløp, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 2. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 3. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 4. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 5. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 6. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 7. Fjerning av enkelttrær mot tilgrensende boliger, mellom pkt. 1 og 8a i vernegrensen. 8. Fjerning av trær mot hage på gnr./bnr. 437/5, Holmebakken, mellom pkt. 13 og 14 i vernegrensen. 9. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Forbudet omfatter også bruk av modellfly og modellbåter. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 5 b) § 4 nr. 2 og 3. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 4. Fjerning av enkelttrær langs vei, luftlinje mv. 5. Vinteropplag av enkeltbåter. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. 16. april Nr. 544 2010 255 Norsk Lovtidend

§ 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 544 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Andersdammen biotopvernområde, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 38 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Biotopvernområdet berører gnr./bnr. 112/130 i Fredrikstad kommune. Biotopvernområdet dekker et areal på ca. 0,003 km2, hvorav ca. 0,001 daa ferskvann. Grensene for biotopvernområdet framgår av kart i målestokk 1:1 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med vernet er å bevare et område med særskilt betydning som økologisk funksjonsområde som leve og yngleområde. Det gjelder amfibiene stor salamander, liten salamander og spissnutefrosk. § 3. Vernebestemmelser For biotopvernområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra fredningsområdet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Artene som omfattes av verneformålet er vernet mot innsamling, skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan påvirke eller forstyrre de vernede artene eller deres livsbetingelser, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging; uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, herunder hogst- og hageavfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bålbrenning er forbudt. 5. Uttak av vann er forbudt. 6. Bruk av biotopvernområdet til teltleirer eller større arrangementer er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Plukking av blomster, pyntegrønt mv. 3. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 4. Oppsetting og vedlikehold av gjerde. § 5. Regulering av ferdsel I biotopvernområdet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av dyrefredningsområdet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak under § 4 nr. 4 og § 7 nr. 2 og 3. 2. Begrenset uttak av vann. 3. Uttak av trær som har nådd hogstmoden alder. 16. april Nr. 545 2010 256 Norsk Lovtidend

§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for biotopvernområdet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 545 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Søndre Haugstenåsen naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 603/6 og 668/1. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,32 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av et variert skogområde med edelløvskog, særlig eik, samt furuskog med tilhørende flora og fauna. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, herunder hageavfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Bruk og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, klopper og eksisterende merket sti. 4. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 6. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 16. april Nr. 546 2010 257 Norsk Lovtidend

§ 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom på eksisterende sti er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjørende beltekjøretøy, som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 3 b) § 4 nr. 5 og 6. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 546 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Arekilen naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 1/1, 1/2, 1/3, 3/39, 22/1,9, 22/2, 22/45, 23/3, 23/5, 23/9, 23/10, 23/18, 23/19, 23/25, 23/39, 23/44 og 23/239. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,43 km2, hvorav ca. 0,03 km2 ferskvann. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med spesielle naturtyper i form av en rik sumpskog med svartor og en vannforekomst med variert sumpvegetasjon. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med flere sjeldne arter. 16. april Nr. 546 2010 258 Norsk Lovtidend

§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Vannstanden i Arekilen skal normalt ikke overstige 60 cm basert på målestav ved kilens utløp. Vannstanden sikres ved en terskel (demning) i utløpet med øvre kant lik denne høyden. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Drift og vedlikehold av anlegg som var i bruk på vernetidspunktet. 4. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 5. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 6. Pumping av dreneringsvann fra damanleggene inn i reservatet. 7. Uttak av vann gjennom det eksisterende pumpeanlegget på gnr. 23 bnr. 44 for nødvendig vanning på eiendommen. 8. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom på eksisterende sti er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel på gammel traktorvei sørøst i reservatet i forbindelse med jord- og skogbruksvirksomhet på gnr. 1 bnr. 3, når dette ikke medfører vesentlige kjøreskader. 3. Uttransport av felt elg og hjort med lett, terrengkjørende beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 3 b) § 4 nr. 4 og 5. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 4. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 6. Vedlikehold av kanaler som drenerer tilgrensende jordbruksarealer. 7. Nødvendig opprensking i Tangenbekken for å stabilisere vannstanden i samsvar med § 3 nr. 6. 8. Beiting på begrensede arealer når dette ikke er i strid med verneformålet. 16. april Nr. 547 2010 259 Norsk Lovtidend

§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 5. november 1976 nr. 2 om vern av Arekilen naturreservat i Hvaler kommune, Østfold.

16. april Nr. 547 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Sandøysalta naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 29/1, 29/6, 29/56 og 29/161. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,10 km2, hvorav ca. 0,02 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av en variert strandengvegetasjon. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med flere sjeldne arter. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av nye båtplasser, herunder båter på svai, er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 2. Drift og vedlikehold av anlegg og faste innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, herunder trebro over bekk på gnr./bnr. 29/1, to tretrapper på gnr./bnr. 29/56 og skinnegang med opplag av båt på gnr./bnr. 29/56 og 29/161. 16. april Nr. 547 2010 260 Norsk Lovtidend

3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 5. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 6. Fjerning av trær mv. pga skygge, utsikt mv., unntatt i sone A på vernekartet, der all skog er vernet. 7. Bruk av eksisterende ikke opparbeidet fotballøkke uten fastmonterte målbur. 8. Opplag av båt på gnr./bnr. 29/56 og 29/161. 9. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel på land, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Sykling og bruk av hest utenom eksisterende traktorvei og sti er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Motorferdsel på eksisterende traktorveitrasé mellom Negården og Sauholmen for transport av byggematerialer mv. til hytter. 3. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 2 b) § 4 nr. 4 og 5 c) § 7 nr. 5 d) § 7 nr. 6 e) § 7 nr. 7 f) § 7 nr. 10. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 5. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 4. Vedlikehold og merking av eksisterende stier. 5. Opprusting av traktorvei og trebro mellom Negården og Sauholmen. 6. Vedlikehold av eksisterende vann- og avløpsledning gjennom området. 7. Graving av stikkledning for vann og avløp for tilkobling til eksisterende ledning. 8. Fjerning av enkelttrær mot tilgrensende boliger i sone A på vernekartet. 9. Opplag av enkeltbåter. 10. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 16. april Nr. 548 2010 261 Norsk Lovtidend

16. april Nr. 548 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Vikertjernet biotopvernområde, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 38 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Biotopvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 35/6, 35/9, 35/11, 35/13, 35/14, 35/15 og 35/23. Biotopvernområdet dekker et areal på ca. 0,04 km2, hvorav ca. 0,003 km2 ferskvann. Grensene for biotopvernområdet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med vernet er å bevare et område med særskilt betydning som økologisk funksjonsområde som yngle og leveområder for sjeldne og truete arter. Det gjelder insektene sørlig metallvannymfe og øyenstikkeren Aeshna caerula, samt amfibiene liten salamander og spissnutefrosk. § 3. Vernebestemmelser For biotopvernområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra fredningsområdet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Artene som omfattes av verneformålet er vernet mot innsamling, skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan påvirke eller forstyrre de vernede artene eller deres livsbetingelser, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, herunder hogst- og hageavfall; gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bålbrenning er forbudt. 5. Uttak av vann er forbudt. 6. Bruk av biotopvernområdet til teltleirer eller større arrangementer er forbudt. § 4. Regulering av ferdsel I biotopvernområdet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av fredningsområdet. § 5. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 6. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Begrenset bruk av verneområdet som angitt i § 3 nr. 4 og § 3 nr. 6. 2. Hogst. § 7. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 8. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet.

16. april Nr. 549 2010 262 Norsk Lovtidend

§ 9. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for biotopvernområdet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 10. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 549 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Åsebutjernet biotopvernområde, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 38 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Biotopvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 39/5 og 40/1. Biotopvernområdet dekker et areal på ca. 0,003 km2, hvorav ca. 0,001 km2 ferskvann. Grensene for biotopvernområdet framgår av kart i målestokk 1:1 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med vernet er å bevare et område med særskilt betydning som økologisk funksjonsområde som yngle og leveområder for sjeldne og truete arter. Det gjelder insektet sørlig metallvannymfe, og amfibiet liten salamander. § 3. Vernebestemmelser For biotopvernområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra fredningsområdet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Artene som omfattes av verneformålet er vernet mot innsamling, skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan påvirke eller forstyrre de vernede artene eller deres livsbetingelser, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, herunder hogst- og hageavfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bålbrenning er forbudt. 5. Uttak av vann er forbudt. 6. Bruk av biotopvernområdet til teltleirer eller større arrangementer er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting av strømforsyning til hytte gjennom eksisterende elektriske linje som krysser tjernet. § 5. Regulering av ferdsel I biotopvernområdet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av fredningsområdet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende elektriske linje. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 16. april Nr. 550 2010 263 Norsk Lovtidend

1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med § 4 nr. 1 2. Avgrenset bruk av biotopvernområdet som angitt i § 3 nr. 5 og nr. 6. 3. Hogst. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for biotopvernområdet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 550 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Gravningen naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 38/1 og 38/3. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,016 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:1 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av en eikeskog. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med stor diversitet blant artene og med sjeldne arter. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, båtopplag o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Fjerning av vindfall over kjerrevei langs reservatets vestgrense. 16. april Nr. 551 2010 264 Norsk Lovtidend

5. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 6. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende kraftledninger. 7. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom på eksisterende sti er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndighet. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 4 nr. 6 og 7. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Vedlikehold og merking av eksisterende sti. 4. Fjerning av vegetasjon inntil jordekant langs naturreservatets grense i sørvest. 5. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 6. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 551 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kvernemyr naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 38/1, 38/4, 39/7 og 39/11. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,03 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 16. april Nr. 551 2010 265 Norsk Lovtidend

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt naturtype i form av en intakt kystnær myr med alt naturlig plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter viltloven. 3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 16. april Nr. 552 2010 266 Norsk Lovtidend

16. april Nr. 552 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Gjølertangen naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler i kommune: 31/1og 31/2. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,22 km2, hvorav ca. 0,06 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av en eksponert kystskog med furu og barlind. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med en stor diversitet og flere sjeldne arter. Formålet er også å bevare en sandstrand. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer, eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 3. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 4. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 5. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom på eksisterende stier er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 16. april Nr. 553 2010 267 Norsk Lovtidend

§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 7 nr. 4. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 4. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 553 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Haugetjern naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 49/1, 49/3 og 49/5. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,016 km2, hvorav ca. 0,002 km2 ferskvann. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med spesielle naturtyper i form av et naturlig kystnært skogstjern med sumpvegetasjon og tilstøtende skog. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med flere sjeldne arter. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer, eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Vannuttak er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Drift og vedlikehold av eksisterende traktorvei vest for tjernet. 16. april Nr. 554 2010 268 Norsk Lovtidend

2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 4. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 6. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom eksisterende traktorvei er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr 1. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 5 og 6 b) § 7 nr. 4 c) § 7 nr. 5. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledning som ikke faller inn under § 4. 4. Begrenset hogst. 5. Uttak av vann til jordvanning på gnr./bnr. 49/1. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 554 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Skipstadsand naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 37/5 og 37/21. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,007 km2, hvorav ca. 0,002 km2 sjøareal. 16. april Nr. 554 2010 269 Norsk Lovtidend

Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:1 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av en strandeng med sjeldne planter. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med flere sjeldne arter. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, herunder hageavfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av nye båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 2. Vedlikehold av jernkonstruksjon på gnr./bnr. 37/21 til bruk som gangbro. 3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Fjerning av trær langs vei. 5. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting av strømforsyning gjennom eksisterende elektriske linje. 6. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende elektriske linje. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 2 b) § 4 nr. 4 c) § 4 nr. 5 e) § 7 nr. 3. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Oppføring av anlegg for Kystverket. 16. april Nr. 555 2010 270 Norsk Lovtidend

§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak, og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 555 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Herfølsalta naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hvaler kommune: 30/20, 31/1 og 31/2. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,14 km2, hvorav ca. 0,07 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med spesielle naturtyper i form av en stor og variert havstrand med sjelden vegetasjon og utenforliggende grunne sjøareal. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med flere sjeldne arter. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 3. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, herunder gjerder og bod på holmen Jomfruland. 4. Rydding av enkelttrær. 5. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking.

16. april Nr. 556 2010 271 Norsk Lovtidend

6. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 7. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 8. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 9. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 3. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 7 og 8 b) § 7 nr. 5 c) § 7 nr. 6 d) § 7 nr. 7. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 4. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 5. Vedlikehold av eksisterende vann- og avløpsledning gjennom området. 6. Graving av stikkledninger for vann og avløp for tilkobling til eksisterende ledning. 7. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 556 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kråkstadfjorden naturreservat, Råde kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. 16. april Nr. 556 2010 272 Norsk Lovtidend

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Råde kommune: 22/1, 2, 23/1, 2, 24/2–3, 24/8, 9, 24/11, 33/1, 33/3, 34/2, 3, 35/3. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,74 km2, hvorav ca. 0,67 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:7 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Råde kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold med en spesiell naturtype i form av et våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Området har en særlig betydning som rastelokalitet under trekket for ande- og vadefugler. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd i tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk, utføring av andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Utøvelse av vannsport er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Camping, teltslaging og bruk av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 7. Etablering av nye båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av offentlige kloakkledninger og anlegg etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 2. Vedlikehold av etablerte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 3. Tradisjonell slått, beiting og vedlikehold av gjerder. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 6. Jakt på hjortedyr i samsvar med gjeldende lovverk, og bruk av hund under kontroll i forbindelse med utøvelse av jakt. 7. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 8. Drift og vedlikehold av brygger, båtfester og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 9. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorisert ferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyging under 300 m er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 3. I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. mai og f.o.m. 15. august t.o.m. 30. september er all ferdsel forbudt i gruntområdene øst og vest for dyprenna midtfjords. Områdene med ferdselsforbud fremgår av vernekartet. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring.

16. april Nr. 557 2010 273 Norsk Lovtidend

2. Ferdsel til og fra brygge ved molo når ferdselen skjer hensynsfullt og korteste vei gjennom ferdselsregulert område. Motorferdselforbudet i § 5 nr. 2 er ikke til hinder for: 3. Motorferdsel til lands i forbindelse med jord- og skogbruksdrift. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1, 2 og 3. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 1 b) § 7 nr. 2 c) § 7 nr. 3 d) § 7 nr. 4 e) § 7 nr. 8. 2. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 3. Fjerning av vegetasjon som er vertsplanter for skadeorganismer i landbruket. 4. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av skog og kratt som er til ulempe for jordbruket, oppføring av gjerder m.m. 5. Hogst av ved til eget bruk. 6. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 7. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 8. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mai 1992 nr. 386 om vern av Kråkstadfjorden naturreservat, Råde kommune, Østfold.

16. april Nr. 557 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Verkens lund biotopvernområde, Råde kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 38 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Biotopvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Råde kommune: 25/1, 26/1,2, 32/1. Biotopvernområdet dekker et areal på ca. 0,17 km2, hvorav ca. 0,04 km2 sjøareal. Grensene for biotopvernområdet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Råde kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med vernet er å bevare et område med særskilt betydning som økologisk funksjonsområde som leve- og yngleområde for sjeldne arter. Det gjelder flere planter, lav og insekter, samt deres livsmiljø. Området består av en gammel eikehage, strandeng og strandsumpvegetasjon og en grunn våtmarkskile. § 3. Vernebestemmelser For biotopvernområdet gjelder følgende vernebestemmelser:

16. april Nr. 557 2010 274 Norsk Lovtidend

1. Plantesamfunnene og vegetasjonen er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra verneområdet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Artene som er omfattet av verneformålet er vernet mot innsamling, skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan påvirke eller forstyrre de vernede artene eller deres livsbetingelser, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av biotopvernområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning i skogarealene er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Beitepussing. 2. Beiting med nødvendig inngjerding. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 5. Bruk og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 6. En begrenset innsamling av planter i undervisningssammenheng. 7. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 8. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 9. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I biotopvernområdet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av verneområdet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med jord- og skogbruksdrift. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1 og 2. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 5 b) § 4 nr. 7 og 8. 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Oppføring av leskur for husdyr. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet.

16. april Nr. 558 2010 275 Norsk Lovtidend

§ 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for biotopvernområdet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 558 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Tasken naturreservat, Råde kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 17/1 i Råde kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,06 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Råde kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold med flere sjeldne arter, samt en spesiell naturtype i form av en edelløvskog med tilhørende plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra området. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement, eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beite som er i strid med verneformålet. 4. Vedlikehold av eksisterende grøfter inntil tilgrensende jorder rundt naturreservatet, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for:

16. april Nr. 559 2010 276 Norsk Lovtidend

1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 nr. 4. 2. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av skog som er til ulempe for jordbruket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

16. april Nr. 559 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kurefjorden naturreservat, Råde og Rygge kommuner, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Rygge kommune: 16/3, 16/4, 17/1, 18/1, 20/1, 22/1, 22/50, 22/51, 26/7. Råde kommune: 17/1, 18/1, 19/1, 19/2, 19/6, 20/1,3, 21/1, 21/3,6,7,13,129, 21/4, 21/11, 21/19, 21/44,79, 21/133. Naturreservatet dekker et areal på ca. 3,91 km2, hvorav ca. 3,43 km2 sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rygge kommune, i Råde kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med spesielle naturtyper i form av et viktig våtmarksområde og strandenger med tilhørende plante- og dyreliv. Områdene har særlig betydning for biologisk mangfold som beite-, hekke-, myte- og overvintringsområde for fugl. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillat. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet, etablering av nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, 16. april Nr. 559 2010 277 Norsk Lovtidend

planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Utøvelse av vannsport er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 7. Fortøyning ut over ett døgns varighet og oppankring av båter og andre farkoster er bare tillatt ved eksisterende eller tillatt brygge og båtfeste. Etablering av nye båtplasser er forbudt. 8. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av etablerte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt på hjortevilt etter gjeldende lovverk. 4. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 5. Bruk og vedlikehold av eksisterende brygger, bygninger, anlegg og gjerder. 6. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 7. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 8. Ferdsel på land ved bruk av landfester i forbindelse med yrkesfiske. 9. Ferdsel i forbindelse med tilsyn med beitedyr, gjerder og inndemmingsanlegg. 10. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. Bruk av garn eller andre fangstredskaper som kan skade svømmende og dykkende fugl er bare tillatt for manntallsførte fiskere. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyvning under 300 m er forbudt. Bruk av modellfly og modellbåter er forbudt. 3. Ferdsel er forbudt i periodene f.o.m. 1. april t.o.m. 15. juli og f.o.m. 15. august t.o.m. 30. september til vanns, i gruntområder, på holmer og på fastlandet i Rosnesbukta og Nordre Ovenbukt (jf. skravert område på vernekartet). 4. Sykling og bruk av hest er forbudt. 5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Ferdsel med båt til og fra bryggene når det skjer hensynsfullt og korteste vei inn og ut av reservatet. Slik ferdsel er likevel forbudt mellom Knappholmene i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 15. juli. Største tillatte hastighet er 5 knop. 3. Ferdsel i forbindelse med grunneierens bruk av hytte på Store Knappholmen. 4. Ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske. 5. Nødvendig ferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1. Motorferdselforbudet i § 5 nr. 2 er ikke til hinder for 6. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. 7. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 6 og 7 b) § 7 nr. 6 c) § 7 nr. 7. 2. Begrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 5. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 16. april Nr. 560 2010 278 Norsk Lovtidend

4. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Opprensking i bekker når dette er nødvendig for drenering av ovenforliggende arealer. 6. Oppføring av nye eller utvidelse av eksisterende brygger og nødvendig mudring av kanaler inn til bryggene. 7. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. desember 1978 nr. 4224 om fredningsbestemmelser for Kurefjorden naturreservat, Råde og Rygge kommuner, Østfold.

16. april Nr. 560 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Vardåsen naturreservat, Rygge kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 38/1 i Rygge kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,89 km2, herav ca. 0,05 km2 ferskvann. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:7 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rygge kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold med spesielle naturtyper i form av et variert barskogsområde, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 16. april Nr. 561 2010 279 Norsk Lovtidend

3. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 4. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjørende beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 7 nr. 5. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 5. Begrenset bruk av Botnertjernet som vanningsdam for jordbruket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 9. juli 1993 nr. 694 om fredning av Vardåsen naturreservat, Rygge kommune, Østfold.

16. april Nr. 561 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bogslunden naturreservat, Rygge kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Rygge kommune: 90/29 og 92/116. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,06 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rygge kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med en spesiell naturtype i form av en variert edelløvskog med tilhørende naturlig plante- og dyreliv. 16. april Nr. 561 2010 280 Norsk Lovtidend

§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Rydding av vegetasjon langs jernbanelinje. 2. Gjennomføring av et pågående skogforsøk innenfor et avgrenset areal på gnr. 92, bnr. 116 til og med år 2014. 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 5. Vedlikehold av eksisterende vei. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom eksisterende traktorvei er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med rydding av vegetasjon langs jernbanelinje. 3. Nødvendig motorferdsel på eksisterende vei i forbindelse med driften av gnr. 89 bnr. 2. 4. Nødvendig motorferdsel for utkjøring av felt trevirke i forbindelse med skogforsøk nevnt i § 4 nr. 2, når dette ikke medfører vesentlige terrengskader. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 7 nr. 2 b) § 7 nr. 4. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Vedlikehold av eksisterende kloakkledning. 5. Nedgraving av ledninger i eksisterende vei. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. 16. april Nr. 562 2010 281 Norsk Lovtidend

§ 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. november 1973 nr. 3 om fredning av edellauvskogreservat, Bogslunden, Rygge kommune, Østfold.

16. april Nr. 562 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kajalunden naturreservat, Rygge kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. 38/1 i Rygge kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,06 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rygge kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med spesielle naturtyper i form av en blåbær-bøkeskog (smyle-bøkeskog) samt annen edelløvskog med tilhørende plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling utenom eksisterende stier er forbudt. Bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 16. april Nr. 563 2010 282 Norsk Lovtidend

2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Ny merking av eksisterende stier og løyper. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 11. desember 1981 nr. 4729 om fredning for Kajalunden naturreservat, Rygge kommune, Østfold.

16. april Nr. 563 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Telemarkslunden og Ekebylunden naturreservat, Rygge kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Rygge kommune: 89/19 og 89/143. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,040 km2, og omfatter Øvre og Nedre Telemarkslund (Ekebylunden). Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1: 2 500 datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rygge kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av en variert og vakker edelløvskog. Området er av særlig betydning for biologisk mangfold med sjelden vegetasjon og flere sjeldne arter, samt dammer og bekkeløp med kantvegetasjon. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner e.l, opplag av båter og lignende, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, vannuttak, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Areal merket C på vernekartet skal ikke beites. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av eksisterende sti og traktorvei. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk.

16. april Nr. 563 2010 283 Norsk Lovtidend

4. Drift og vedlikehold av faste innretninger i bruk på vernetidspunktet, herunder gjerder, bro over Gunnarsbybekken og pumpehus ved dam og grøft mellom pkt. 1 og 8 i vernegrensen. Masser fra vedlikehold av grøft skal ikke legges i reservatet. 5. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 6. Følgende bruk av areal A, B og C på vernekartet: A: Arealet kan inngjerdes og beites av småfe. Småskog kan ryddes. Større trær og noe mindre rekrutteringstrær skal stå. Stående og liggende stammer med dødved skal ikke fjernes. B: Arealet kan inngjerdes og beites av småfe. C: Arealene skal ikke beites. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ytterligere regulere beitetrykket i reservatet. 7. Fjerning av vegetasjon for å opprettholde fremkommelighet på tilstøtende jorder og langs Ekebyveien. 8. Fjerning av rastrær i bekkekant langs Gunnarsbybekken. 9. Uttak av vann til husbruk på Værne kloster fra søndre dam, samt bruk av vann fra Gunnarsbybekken. 10. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 11. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest utenom eksisterende traktorvei og sti er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Motorferdsel i forbindelse med jord- og skogbruksdrift på traktorvei over Gunnarsbybekken, samt mellom Ekebylunden og Telemarkslunden. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 4 nr. 6 c) § 4 nr. 7 d) § 4 nr. 8 e) § 4 nr. 10 og nr. 11 f) § 7 nr. 6. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 4. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 6. Opprenskning av bekkeløp. 7. Utsetting av ender. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak, og skal etter planen foreligge innen 31. desember 2010. 16. april Nr. 564 2010 284 Norsk Lovtidend

§ 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. desember 1995 nr. 1072 om fredning av Telemarkslunden naturminne, Rygge kommune, Østfold.

16. april Nr. 564 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Refsnes naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Moss kommune: 1/2080, 1/2862, 1/2866, 1/2870, 1/2871, 1/2874 og 1/2028. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0, 22 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:4 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av et variert skogområde med dominans av varmekjær skog. Området er av særlig betydning for biologisk mangfold med et rikt plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 4. Drift og vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy 3. Sykling utenom eksisterende stier er forbudt. Bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for:

16. april Nr. 565 2010 285 Norsk Lovtidend

1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 7 nr. 6. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Skjøtsel av kulturminner. 4. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 5. Rydding av vegetasjon der reservatet grenser mot bebyggelse. 6. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 11. desember 1981 nr. 4730 om fredning for Refsnes naturreservat, Moss kommune, Østfold.

16. april Nr. 565 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Grønliparken naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 1/2829 i Moss kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,04 km2, herav ca. 0,0005 km2 ferskvann. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt naturtype i form av en velutviklet edelløvskog. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med et rikt artsmangfold og trær av grove dimensjoner. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, 16. april Nr. 565 2010 286 Norsk Lovtidend

henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Fjerning av trekronene på vindfall i sone merket A på vernekartet. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt, fangst og fisker etter gjeldende lovverk. 4. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 5. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 6. Uttak av vann, men dammen må ikke tappes helt tom. 7. Kapping av vindfall som faller over steingjerde, inntil 2 meter fra gjerdet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling utenom eksisterende stier er forbudt. Bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1 når dette kan skje uten at området påføres varige kjøreskader. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 7 nr. 5 b) § 7 nr. 6 c) § 7 nr. 7. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 5. Opprensking av dam. 6. Fjerning av edelgran, platanlønn og foryngelse av bøk. 7. Fjerning av trær som kan medføre vesentlig skade på allétrær eller andre viktige trær nær naturreservatet. 8. Bruk av hest i nærmere angitt trasé. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 16. april Nr. 566 2010 287 Norsk Lovtidend

16. april Nr. 566 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Reieråsen naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 1/2827i Moss kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,082 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur i form av en skrent med variert edelløvskog. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av rikt artsmangfold. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 7 nr. 5. 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 5. Grunnboring for uttak av vann nær tidligere uttakssted i naturreservatets nordvestre del. 6. Beiting i en begrenset del av naturreservatet. 16. april Nr. 567 2010 288 Norsk Lovtidend

§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 567 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Rambergbukta naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Moss kommune: 1/2882, 1/2946, 1/2949 og 1/2995. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,375 km2, hvorav ca. 0,325 km2 er sjøareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt naturtype i form av et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold som rastelokalitet under trekket for ande- og vadefugler. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd i tiden f.o.m. 1. april– t.o.m. 31. oktober. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Utøvelse av vannsport er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 7. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av etablerte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 2. Tradisjonell slått, beiting og vedlikehold av gjerder. 3. Sanking av bær og matsopp. 16. april Nr. 567 2010 289 Norsk Lovtidend

4. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 5. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 6. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 7. Jakt på hjortedyr etter gjeldende lovverk, og bruk av hund under kontroll i forbindelse med utøvelse av jakt. 8. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 9. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 10. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyging under 300 m er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 3. I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. mai og f.o.m. 15. august t.o.m. 30. september er all ferdsel forbudt i gruntområdene i buktene og på Flantorsk. Områdene med ferdselsforbud fremgår av vernekartet. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Ferdsel til og fra brygge ved molo når ferdselen skjer hensynsfullt og korteste vei gjennom ferdselsregulert område. Motorferdselforbudet i § 5 nr. 2 er ikke til hinder for: 3. Motorferdsel til lands i forbindelse med jord- og skogbruksdrift. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1 og 2. 5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 5 b) § 4 nr. 8 og 9 c) § 7 nr. 2 d) § 7 nr. 4 d) § 7 nr. 9. 2. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 3. Fjerning av vegetasjon som er vertsplanter for skadeorganismer i landbruket. 4. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av skog og kratt som er til ulempe for jordbruket, oppføring av gjerder m.m. 5. Hogst av ved til eget bruk. 6. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 7. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 8. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 9. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. 16. april Nr. 568 2010 290 Norsk Lovtidend

§ 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mai 1992 nr. 383 om vern av Rambergbukta naturreservat, Moss kommune, Østfold.

16. april Nr. 568 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Orebukta naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 1/3096 i Moss kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,13 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med spesielle naturtyper i form av en edelløvskog med stort biologisk mangfold og stor variasjon i rike og fattigere skogtyper. Området er av særlig betydning for biologisk mangfold som leveområde for et betydelig antall sjeldne plante- og dyrearter. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 4. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 5. Utplassering av søppeldunker i samme omfang som på vernetidspunktet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, oljevern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjørende beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 16. april Nr. 569 2010 291 Norsk Lovtidend

§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 3 b) § 7 nr. 5. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 5. Oppføring av anlegg for Kystverket. 6. Etablering av permanente ildsteder til bruk for allmennheten. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 569 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Kongshavntjern naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 1/3096 i Moss kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,05 km2, hvorav ca. 0,007 km2 ferskvann. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold med spesielle naturtyper i form av et tjern med et artsrikt plante- og dyreliv, samt tilgrensende sump- og skogarealer. Området har stor variasjon i naturlige vekstvilkår og stort innslag av edelløvskog. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 16. april Nr. 570 2010 292 Norsk Lovtidend

6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske etter gjeldende lovverk. 3. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 4. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 5. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 6. Drift og vedlikehold av anlegg, herunder uttak av vann til eksisterende pumpeanlegg i samme omfang som på vernetidspunktet. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nyttekjøring på etablert traktorvei på grusvoll lengst vest i reservatet. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 og 5 b) § 4 nr. 6. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 4. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ny merking av eksisterende stier og løyper. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 570 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevik naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. 16. april Nr. 570 2010 293 Norsk Lovtidend

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Moss kommune: 1/2882, 1/2918 og 1/2942. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,013 km2, hvorav ca. 0,001 km2 ferskvann. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av en velutviklet ask-snelleskog og tilgrensende rike skogarealer. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av høyt artsmangfold og en dam med artsrikt plante- og dyreliv, herunder sjeldne amfibier. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. 4. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet, herunder uttak av vann til jordbruksvanning, men dammen må ikke tappes helt tom. 5. Rydding av kratt på gnr./bnr. 1/2918 for å vedlikeholde tidligere rydding. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og bruk av hest er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 4 b) § 7 nr. 5. 2. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 5. Begrenset plukkhogst.

16. april Nr. 571 2010 294 Norsk Lovtidend

§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 571 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Tangen naturreservat, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 1/3099 i Moss kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,04 km2 landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:2 500, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med vernet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med spesielle naturtyper i form av en gammel furuskog og rike tørrberg. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold med flere sjeldne arter og et generelt rikt og variert plante- og dyreliv. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 6. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst etter gjeldende lovverk. 3. Drift og vedlikehold av anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 4. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 16. april Nr. 572 2010 295 Norsk Lovtidend

2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Sykling og ridning utenom eksisterende stier er forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 4. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 7 nr. 6. 3. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Ny merking av eksisterende stier og løyper. 5. Beiting. 6. Oppføring av nye anlegg for Kystverket. 7. Etablering av permanente ildsteder til bruk for allmennheten. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 572 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Bangtjernet biotopvernområde, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Biotopvernområdet berører gnr./bnr. 1/2871, 2874 i Moss kommune. Biotopvernområdet dekker et areal på ca. 0,005 km2, hvorav ca. 0,002 km2 ferskvann. Grensene for biotopvernområdet framgår av kart i målestokk 1:1 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for biotopvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Moss kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med biotopvernområdet er å bevare et område med særskilt betydning som økologisk funksjonsområde som yngle og leveområde. Det gjelder for artene liten salamander, stor salamander, buorm og vanlig frosk. § 3. Vernebestemmelser For biotopvernområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra biotopvernområdet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Artene som er omfattet av verneformålet er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan påvirke eller forstyrre de vernede artene eller deres livsbetingelser, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige 16. april Nr. 573 2010 296 Norsk Lovtidend

innretninger, hensetting av campingvogner o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Uttak av vann er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av biotopvernområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst etter gjeldende lovverk. 3. Beiting. 4. Hogst i henhold til blinking foretatt av forvaltningsmyndigheten. Hogstavfall må ikke henlegges i eller inntil tjernet. 5. Begrenset innsamling av egg, larver (rumpetroll) av vanlig frosk i undervisningsøyemed. § 5. Regulering av ferdsel I biotopvernområdet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 3. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av biotopvernområdet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Motorisert transport av tømmer, også fra bakenforliggende områder, når dette kan skje uten at området påføres vesentlige kjøreskader. 3. Transport av sykt eller skadd bufe. Kjøretøy som skal brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet i forkant av kjøringen. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til begrenset uttak av vann, og motorisert ferdsel i forbindelse med dette. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for biotopvernområdet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

16. april Nr. 573 2010

Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Sarpsborg kommune: 1001/6, 1002/8, 1002/14, 1003/2, 1022/7, 1099/70, 1099/71, 1099/82, 1099/140, 1099/172, 1107/3, 1107/48 og 1107/68. Naturreservatet dekker et areal på ca. 0,37 km2, hvorav ca. 0,10 km2 sjøareal. 16. april Nr. 573 2010 297 Norsk Lovtidend

Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet mars 2010. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Sarpsborg kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. § 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur i form av et våtmarksområde. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold som rastelokalitet under trekket for ande- og vadefugl, og som hekkeområde for vade- og spurvefugl. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. Bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd i tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner o.l., etablering av oppdrettsanlegg og havbruksvirksomhet eller nye båtfester, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Utøvelse av vannsport er forbudt. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 7. Etablering av båtplasser er forbudt. § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av etablerte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 2. Tradisjonell slått og beiting på arealer som ble benyttet til dette formål på vernetidspunktet. 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Fiske og fangst etter gjeldende lovverk. 5. Drift og vedlikehold av anlegg som var i bruk på vernetidspunktet. 6. Jakt på hjortedyr etter gjeldende lovverk, og bruk av hund under kontroll i forbindelse med utøvelse av jakt. 7. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 8. Oppgradering/fornying av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 9. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. § 5. Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 2. Motorisert ferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyging under 300 m er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. 3. I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. mai og f.o.m. 15. august t.o.m. 30. september er all ferdsel til vanns og i gruntområdene forbudt. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Motorferdsel til lands i forbindelse med jord- og skogbruksdrift. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 nr. 1 og 2. 19. april Nr. 574 2010 298 Norsk Lovtidend

§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a) § 4 nr. 5 b) § 4 nr. 7 og 8 c) § 7 nr. 2 d) § 7 nr. 8. 2. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 3. Fjerning av vegetasjon som er vertsplanter for skadeorganismer i landbruket. 4. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av skog og kratt som er til ulempe for jordbruket, oppføring av gjerder m.m. 5. Hogst av ved til eget bruk. 6. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4. 7. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 8. Oppføring av anlegg for Kystverket. § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. § 11. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for området. § 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mai 1992 nr. 393 om vern av Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg kommune, Østfold.

19. april Nr. 574 2010

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 2, 3 og 468, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommuner, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Tjøme kommunestyre 9. desember 2009 og Tønsberg bystyre 16. desember 2009 med hjemmel i forskrift 19. juni 2003 nr. 748 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 3 første ledd, gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 6, og av Stokke kommunestyre 8. februar 2010 og Nøtterøy kommunestyre 17. februar 2010 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, gitt med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 13, og av Kystverkets hovedkontor med hjemmel i forskrift 25. november 1999 nr. 1234 om opphevelse av forskrifter om lokal fartsbegrensning, Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold punkt II, gitt med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 506. Stadfestet av Kystverkets hovedkontor 19. april 2010 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd. Kunngjort 22. april 2010 kl. 16.00. § 1. (fartsbegrensning) 5 knop er høyeste tillatte fart innenfor 100 meter fra land, øyer og skjær som er synlige over overflaten i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommuner. 5 knop er høyeste tillatte fart i følgende farvann: a) I Husøysund i Tønsberg kommune vest for Jarlsø bro, innenfor en linje trukket gjennom Jarlsø lykt og posisjon 59° 14,31' N, 010° 28,37' Ø, og en linje trukket gjennom Kalvetangen lykt i posisjon 59° 14,73' N, 010° 26,83' Ø og posisjon 59° 14,94' N, 010° 26,92' Ø. b) I indre havn og Tønsberg kanal i Tønsberg kommune innenfor en linje trukket gjennom posisjonene 59° 15,48' N, 010° 25,68' Ø (fast hvit lykt på Ørsnes) og 59° 15,65' N, 010° 25,68' Ø, og posisjonene 59° 16,00' N, 010° 23,67' Ø og 59° 16,70' N, 010° 23,67' Ø. c) I Ekenessundet, Bjerkøysundet og Årøsund i Nøtterøy kommune innenfor linjer trukket gjennom posisjonene 1. 59° 14,22' N, 010° 26,10' Ø og 59° 14,22' N, 010° 26,32' Ø, 2. 59° 13,27' N, 010° 27,90' Ø (Fjærholmen), 59° 13,22' N, 010° 28,70' Ø (Varde), 59 °12,93' N, 010° 28,60' Ø (et skjær) og 59° 12,66' N, 010° 28,45' Ø (Bjerkøy), 3. 59° 11,80' N, 010° 28,05' Ø (Bjerkøy), 59° 11,47' N, 010° 28,25' Ø (Pølsa) og 59° 11,28' N, 010° 28,20' Ø (Nordre Årøy),

19. april Nr. 574 2010 299 Norsk Lovtidend

4. 59° 10,67' N, 010° 28,05' Ø (Nordre Årøy), 59° 10,53' N, 010° 28,00' Ø og 59° 10,39' N, 010° 27,75' Ø og 5. 59° 10,20' N, 010° 27,05' Ø og 59° 10,20 ' N, 010° 27,00' Ø. d) I Vrengen i Nøtterøy og Tjøme kommuner innenfor linjer trukket gjennom posisjonene: 1. 59° 10,23' N, 010° 24,70' Ø og 59° 10,05' N, 010° 24,37' Ø og 2. 59° 09,77' N, 010° 22,80' Ø og 59° 09,69' N, 010° 22,52' Ø. e) I Håøyasundet i Nøtterøy kommune innenfor en linje trukket øst-vest gjennom posisjon 59° 11,10' N, 010° 21,40' Ø, og en linje trukket gjennom posisjonene 59° 10,38' N, 010° 21,93' Ø, 59° 10,38' N, 010° 21,77' Ø og 59° 10,45' N, 010° 21,45' Ø. f) I Vrengensundet i Nøtterøy og Tjøme kommuner innenfor linjer trukket gjennom posisjonene: 1. 59° 10,23' N, 010° 24,70' Ø og 59° 10,05' N, 010° 24,37' Ø og 2. 59° 09,77' N, 010° 22,80' Ø og 59° 09,69' N, 010° 22,52' Ø. g) I Røssesundet i Tjøme kommune innenfor linjer trukket gjennom posisjonene: 1. 59° 04,27' N, 010° 25,42' Ø og 59° 04,27' N, 010° 25,72' Ø, 2. 59° 07,42' N, 010° 25,80' Ø, 59° 07,24' N, 010° 07,25' Ø og 3. broen mellom Brøtsø og Hvasser. h) I Sandøysund i Tjøme kommune innenfor en linje trukket øst-vest gjennom posisjon 59° 05,05' N, 010° 27,18' Ø og en linje trukket gjennom posisjonene 59° 04,73' N, 010° 27,23' Ø og 59° 04,73' N, 010° 27,52' Ø. i) I Vasskalvsundet i Tjøme kommune innenfor linjer trukket gjennom posisjonene: 1. 59° 05,88' N, 010° 26,55' Ø og 59° 06,02' N, 010° 26,60' Ø og 2. 59° 05,81' N, 010° 26,82' Ø og 59° 05,97' N, 010° 26,90' Ø. j) I Melsomvik havn i Stokke kommune innenfor en linje trukket gjennom posisjonene 59° 12,92' N, 010° 20,61' Ø og 59° 13,50' N, 010° 20,70' Ø. k) I farvannet vest av Gåsøkalven, Gåsø og Ravnø i Stokke kommune innenfor linjer trukket gjennom posisjonene: 1. 59° 12,74' N, 010° 20.66' Ø og 59° 12,53' N, 010° 20,85' Ø, 2. 59° 12,53' N, 010° 20,85' Ø og 59° 11,88' N, 010° 20,40' Ø og 3. 59° 11,60' N, 010° 20,22' Ø og 59° 11,53' N, 010° 19,90' Ø. 30 knop er høyeste tillatte fart vest og nord for en linje trukket gjennom følgende posisjoner i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommuner: 1. 59° 15,34' N, 010° 30,36' Ø (østkanten av Batteriet på Vallø), 2. 59° 12,25' N, 010° 34,70' Ø (nordligste punkt på Garnholmen), 3. 59° 10,42' N, 010° 36,98' Ø (Fulehuk fyr), 4. 59° 08,48' N, 010° 29,72' Ø (Leistein lykt), 5. 59° 06,23' N, 010° 30,32' Ø (Lille Fjærskjær varde), 6. 59° 02,85' N, 010° 27,82' Ø (Laksskjær lykt), 7. 59° 03,25' N, 010° 21,90' Ø, 8. videre derfra langs kommunegrensen mellom Tjøme og Sandefjord gjennom posisjonene 59° 04,70' N, 010° 21,50' Ø, 59° 05,86' N, 010° 20,75' Ø, 59° 07,50' N, 010° 20,00' Ø, 59° 08,05' N, 010° 20,40' Ø, 59° 08,40' N, 010° 19,90' Ø og 59° 09,07' N, 010° 19,80' Ø og 9. videre derfra langs kommunegrensen mellom Stokke og Sandefjord mellom posisjonene, 59° 09,28' N, 010° 19,55' Ø, 59° 09,48' N, 010° 19,50' Ø, 59° 09,57' N, 010° 19,35' Ø og 59° 10,10' N, 010° 19,68' Ø. § 2. (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) Fartøy med lege om bord, c) Fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å fa utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 3. (dispensasjon) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser innenfor vedkommende kommunes sjøområde. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Kommunestyret kan delegere myndighet etter første ledd til havnestyret. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtak truffet av kommunestyret eller havnestyret.

17. feb. Nr. 589 2010 300 Norsk Lovtidend

§ 4. (straffansvar) Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. § 5. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. juni 2010. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 1972 nr. 3045 om fartsgrenser for fartøy i Nøtterøy kommune, Vestfold og forskrift 1. februar 1972 nr. 3046 om fartsgrenser for fartøyer i Tjøme kommune, Vestfold.

17. feb. Nr. 589 2010

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven, Bindal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bindal kommunestyre 17. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. I

Kap. A. Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 10 % av Statens rettsgebyr. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for for mye betalt gebyr. A.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller begjæring/rekvisisjon (eierseksjonsloven/matrikkelloven). A.3 Betalingstidspunkt Før kommunen utsteder matrikkelbrev mv. skal oppmålings- og aktuelle tinglysingsgebyr være betalt. For søknadssaker kan kommunen kreve at tilhørende gebyrer skal være betalt før saksbehandlingen tar til. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et foreløpig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. A.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan Rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad, fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr, ev. gi fritak for gebyr i en konkret sak, eller en gitt type saker. A.5 Frister Gebyr reduseres ved overskridelse av de saksbehandlingsfrister som gjelder i medhold av matrikkelloven. Med henvisning til matrikkellovens § 18 pkt. 3 tredje ledd gjelder ikke lovens frister i perioden 1. november til 1. april (vintersesong). A.6 Klage Gebyrfastsettelse i den enkelte sak kan ikke påklages, da dette kun er oppfølging av regulativet. Kommunens avgjørelse på søknad om redusert gebyr kan påklages til kommunens klagenemnd. A.7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre for å avslutte sitt arbeid. Minstebeløp er kr 830,–.

17. feb. Nr. 589 2010 301 Norsk Lovtidend

A.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Gebyrene indeksreguleres administrativt hvert år pr. 1. januar i samsvar med statistikk for lønnsutvikling i kommunal sektor. Ved nevnte regulering skal satsene avrundes. For satser over kr 50,– avrundes til hele 10 kroner. Nye gebyr kunngjøres iht. forvaltningslovens bestemmelser. Vesentlige endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for kommende år. A.9 Timepris For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesatser: a. Kontorarbeid kr 360,– b. Feltarbeid: Enkeltperson u/spesialutstyr kr 410,– Målearbeid/arbeid med spesialutstyr kr 610,– minstegebyr for målelag kr 1 220,–. A.10 Tinglysingsgebyr og dokumentavgift For dokumenter som skal tinglyses, kommer tinglysningsgebyr og ev. dokumentavgift i tillegg til nedenforstående satser. Kap. B. Gebyrer for arbeider etter matrikkellova (lovens § 32, forskriftene § 16) fastsettes som følger: B.1 Oppretting av matrikkelenhet B.1.1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0–1 500 m2 kr 6 000,– areal fra 1 501–2 000 m2 kr 6 500,– areal fra 2 001–3 000 m2 kr 7 000,– areal over 3 001–5 000 m2 kr 7 500,–. Areal over 5 dekar etter medgått tid. Minstegebyr kr 8 000,–. Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter, er gebyret 80 % av ovenstående gebyr fra tomt nr. 6. Oppmålingsforretning («registreringsbrev» o.l.) som kan utføres uten markarbeider belastes med kr 1 800,–. B.1.2. Oppretting av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon areal fra 0–100 m2 kr 2 000,– areal fra 101–1 000 m2 kr 4 000,– areal over 1 001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 500,–. B.1.3. Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0–1 500 m3 kr 6 000,– volum fra 1 501–20 000 m3 – øking pr. påbegynt 1 000 m3 kr 500,–. B.1.4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. B.1.5. Registrering av punktfeste For oppmålingsforretning over punktfeste betales 50 % av gebyr B.1.1. etter arealgrense 0–1 500 m2 . B.2 Grensejustering B.2.1. Grunneiendom Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. areal fra 0–250 m2 kr 1 520,– areal fra 251–500 m2 kr 2 600,–. B.2.2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3 . volum fra 0–250 m3 kr 1 520,– volum fra 251–1 000 m3 kr 2 600,–. B.3 Arealoverføring B.3.1. Grunneiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift areal fra 0–250 m2 kr 1 520,– areal fra 251–500 m2 kr 2 600,– areal over 500 m2 – øking pr. påbegynt 500 kr 500,–.

13. april Nr. 591 2010 302 Norsk Lovtidend

B.3.2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, – ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0–250 m3 kr 1 520,– volum fra 251–500 m3 kr 2 600,– volum over 500 m3 – øking pr. påbegynt 500 m3 kr 500,–. B.4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (forretninger etter 1980) Hvis naboer må innkalles skal det betales gebyr etter pkt. B.1.1 For inntil 2 punkter kr 1 500,– For inntil 3 punkter kr 2 850,– Videre økes gebyret med kr 675,– pr. punkt. B.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter (forretninger før 1980) For inntil 2 punkter kr 3 000,– Ut over dette iht. pkt. B.1.1. Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. B.6 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 150,– Matrikkelbrev over 10 sider kr 300,–. Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. II Forskriften trer i kraft 1. april 2001.

2. mars Nr. 590 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lier kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Lier kommunestyre 2. mars 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 31. mars. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. april Nr. 591 2010

Forskrift om utvidet jakttid for bever, Rælingen kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Rælingen viltnemnd 13. april 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. § 1. Formålet med bestemmelsen er å sikre en god bestandsmessig forvaltning av bever. § 2. Ordinær jakttid er i perioden 1. oktober–30. april. Der snø- og isforhold vanskeliggjør en forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid, utvides jakttiden med inntil 15 dager i perioden fra og med 1. mai til og med 15. mai. Den utvidete jakttiden gjelder for areal beliggende i Rælingen kommune. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 16. mai 2010.

14. april Nr. 593 2010 303 Norsk Lovtidend

13. april Nr. 592 2010

Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Brønnøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Brønnøy kommunestyre 13. april 2010 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 fjerde ledd. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. § 1. Formål Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav i Brønnøy kommune har som formål å hindre forurensing til luft, vann og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla utnyttes best mulig som en ressurs for planteproduksjonen. Videre er det et mål å sikre at gjødsla disponeres på en slik måte at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. § 2. Virkeområder Denne forskriften gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder bl.a. husdyrgjødsel, silopressaft, avløpslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel og gjelder for hele kommunen. § 3. Forbud mot vann- og luftforurensing Gjødselvarer av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing, eller på annen måte berører hensyn nevnt i § 1. § 4. Spredetidspunkt Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og andre vekster bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 30. september. Det frarådes å spre gjødselvarer mv. av organisk opphav på hellende mark i denne perioden. I områdene rundt vassdrag, bekkeløp og åpne kanaler (profileringer) skal det settes igjen en sone på minimum 30 meter mot vannspeilet ved spredning av gjødselvarer av organisk opphav etter 1. september. Det bør vises generell aktsomhet ved spredning av husdyrgjødsel langs vassdrag, bekkeløp og åpne kanaler. Det vil bli en strengere vurdering av hver søknad om dispensasjon fra den lokale forskriften. Kommunen kan ved enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som nevnt i 1.–3. ledd, i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til og med 30. september i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning. § 5. Forhold til andre lover og forskrifter Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter må oppfylles. § 6. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av produksjonstilskuddet gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 12 og § 14. § 7. Klage Enkeltvedtak fattet av kommunen etter § 4 4. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet fram til søkeren. Klagen sendes om kommunen. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

14. april Nr. 593 2010

Forskrift om fiske i vassdrag hvor det går laks, sjøørret og sjørøye, og om fiske utenfor elvemunningene, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 14. april 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16, lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 33, § 34 og § 40, forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2, delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) § 2 og forskrift 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. Kapittel 1. Bestemmelser for fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret og sjørøye går opp fra sjøen § 1. Vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre etter anadrome laksefisk og innlandsfisk tillates Fiske etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) og innlandsfisk med stang og håndsnøre er tillatt i elver, bekker og innsjøer/vatn/tjern i de vassdragene som er nevnt med fisketid i listen nedenfor. For hvert vassdrag er 14. april Nr. 593 2010 304 Norsk Lovtidend lovlig fisketid angitt. I andre vassdrag som fører anadrome laksefisk, jf. Lakseregisteret, men som ikke er nevnt i listen nedenfor, er det tillatt å fiske fra og med 15. juni til og med 31. august. I vassdrag hvor det innføres sesongkvoter per fisker for fiske av laks og/eller sjørøye, er kvotene angitt til høyre i tabellen. Når en av kvotene er nådd er det ikke tillatt å fiske med mark. I tillegg til kvotene er det tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den som har fiskeretten sørger for at det blir innsendt skjellprøver fra all slik laks. Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Alstahaug Hertenelva 15.6–17.8 Andøy Bleikvassdraget 15.6–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 5 (Bleiksvatnet) 1.6–14.9. Andøy Buksnesvassdraget 15.6–31.8 Lokale reguleringer etter driftsplan. 5 Andøy Gårdselvvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Langvatnet 18.8– 14.9. Lokale reguleringer etter driftsplan. Andøy Kobbedalselva Forbud Andøy Litlelvvassdr. i 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6– Lovik 14.9. Andøy Nordmelavass- 1.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Det er draget ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Andøy Norddalsvassdraget 15.6–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Norddalsvatnet 1.6–14.9. Andøy Nøssvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Dalsvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Andøy Ramsåa Forbud Andøy Roksdalsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Ånesvatnet og Grunnvatnet 1.6–31.8 og i Bødalsvatnet 1.6– 30.9. Lokale reguleringer etter driftsplan. Andøy Skogvollvassdraget 1.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Skogvollvatnet. 3 Andøy Stavevassdraget 1.7–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Stavevatnet (Måvatnet). Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Andøy Steinsvassdraget 1.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Steinsvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Andøy Storelva i Lovik Forbud Andøy Toftenvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Andøy Åseelva Forbud Andøy/ Forfjordelva Forbud Sortland Ballangen Ballsnesvassdraget Forbud Isfiske er ikke tillatt i Saltvatnet. Ballangen Forsåvassdraget 15.6–31.8 Lokale reguleringer etter driftsplan. 5 Ballangen Kjeldelva Forbud (Tjellelva) Ballangen Laksvatnvassdraget 15.6–31.8 i Langvågpollen Ballangen Leirpollvassdraget 15.6–31.8 Ballangen Rånavassdraget 1.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Storvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Beiarn Beiarvassdraget 15.6–14.9 Sjørøya er fredet. Det er ikke tillatt å fiske 5 villaks etter 31.8. Lokale reguleringer etter driftsplan. Bindal Bogelva Forbud Bindal Terråkelva 15.6–31.8 Det er ikke tillatt å fiske villaks eller å bruke mark som agn. Bindal Eidevassdraget 1.6–14.9 Det er ikke tillatt å fiske villaks etter 17.8. 3 Lokale reguleringer etter driftsplan.

14. april Nr. 593 2010 305 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Bindal Urvollvassdraget 10.6–14.9 I innløpselva til Urvollvatnet er det ikke tillatt 3 10 å fiske villaks eller å bruke mark som agn. I Urvollvatnet og elva nedenfor er det ikke tillatt å fiske villaks etter 17.8. Isfiske er ikke tillatt i Urvollvatnet. Lokale reguleringer etter driftsplan. Bindal Åbjøravassdraget 1.7–31.8 Det er ikke tillatt å fiske villaks etter 31.7. Det 3 er ikke tillatt å fiske villaks større enn 65 cm. For sjøørret gjelder personkvoter på inntil 3 per døgn og 10 per sesong. I elvene er det ikke tillatt å bruke mark som agn. I Åbjørvatnet og i Åbjøra ovenfor vatnet er det tillatt å fiske 1.6– 14.9. Her er det ikke tillatt å fiske villaks. Lokale reguleringer etter driftsplan. Bodø Børelvvassdraget Hele året Det er kun tillatt å fiske i Børvatnet. Se ellers § 6a. Bodø Fjærevassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 15.6– 3 5 14.9 og i Fjæreelva nedenfor nederste bru 15.6–30.9. I Fjæreelva er det kun tillatt å fiske med flue etter sjøørret og oppdrettslaks. Isfiske er ikke tillatt i Nedre Fjærevatnet. Bodø Futelva 1.7–17.8 Lokale reguleringer etter driftsplan. 3 Bodø Hopsvassdraget 15.6–14.9 I Vatnvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 6a. Bodø Lakselva i Misvær 15.6–10.7 Lokale reguleringer etter driftsplan. 3 Bodø Nevelsfjord- Forbud Isfiske er ikke tillatt i Ryvatnet. vassdraget Bodø Strandåvassdraget 15.6–31.8 Bodø Valneselva Forbud Brønnøy Brusjøvassdraget 15.6–31.8 Brønnøy Langfjordelva Forbud (Fjelldalselva) Brønnøy Lomselva 15.6–14.9 Brønnøy Movassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Mosvatnet 1.6– 31.8. Brønnøy Sausvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. I tillegg er det tillatt å fiske i Sausvatnet 1.6–14.9. I Ytre Rølivatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 6a. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Markforbudet gjelder ikke Ytre Rølivatnet. Brønnøy Storelva i Tosbotn Forbud Brønnøy Tilremvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Tilremvatnet 1.6– 31.8. Bø Nykvågvassdraget 1.6–14.9 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene hele året. Bø Pollåsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Pollåsvatnet 1.6– 14.9. Bø Ryggedals- 1.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Ryggedalsvatnet og vassdraget Kråkhaugvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Bø Straumevassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Sjørisen, Langvatnet (vest) og Saltvatnet 1.6–14.9. Dønna Gleinsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 1.6– 31.8. Dønna Olfotvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Nedrolfotvatnet, Øvrolfotvatnet og Hildsetvatnet 1.6–31.8. Dønna Rølvågvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6– 31.8. 14. april Nr. 593 2010 306 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Evenes Bogenvassdraget 15.6–14.9 Isfiske er ikke tillatt i Strandvatnet. 10 (Strandvatnet) Evenes Laksåvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Osvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Evenes Tårstadvassdraget 1.7–31.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Fra 5 onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18 er det ikke tillatt å fiske. For laks gjelder døgnkvote på en villaks per fisker. Etter 15.8 er det ikke tillatt å fiske laks og sjørøye eller å bruke mark som agn. Isfiske er ikke tillatt i Lavangsvatnet. Fauske Lakselva i Forbud Valnesfjord Fauske Sulitjelmavassdrag 15.7–31.8 et m/Laksåga Flakstad Vareidvassdraget 15.6–31.8 Gildeskål Laksådals 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Det er 5 vassdraget ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Isfiske er ikke tillatt i Lille og Store Laksådalsvatnet. Gildeskål Skromma Forbud Gildeskål Sundsfjordelva 15.6–14.9 Hadsel Budalsvassdraget 15.6–31.8 Hadsel Falkfjordvassdraget 15.6–31.8 Isfiske er ikke tillatt i Langdalsvatnet. 5 Hadsel Fiskebølvassdraget 15.6–31.8 Hadsel Flatsetvassdraget 15.6–31.8 Hadsel Fløvatnvassdraget Forbud Isfiske er ikke tillatt i Fløvatnet. Hadsel Grunnførfjordelva Forbud Hadsel Gryttingvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Gryttingvatnet. Det 5 er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Hadsel Kaljordvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Kaljordvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Hadsel Kongselv- 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6– vassdraget 14.9. Hadsel Storelva i Breivik 15.6–31.8 Hadsel Vikvassdraget 15.6–31.7 Det er kun tillatt å fiske i Lillevatnet. Hadsel/ Fiskfjordvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Første 5 5 Sortland Fiskfjordvatnet. Isfiske er ikke tillatt i Første Fiskfjordvatnet. Hadsel/ Y. Straumfjord- 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Ytre Gårdsvatnet. Sortland vassdr. (Langvasselva ) Hamarøy Brennvikvassdraget 15.6–31.8 I Brennvikvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 6a. Hamarøy Lilandsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Lilandsvatnet 1.6–31.8. Hamarøy Sagpollvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Litlvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Hamarøy Sagvatnan- 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene hele vassdraget året. Hamarøy Steinslands- 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Steinslandsvatnet vassdraget 1.6–31.8 og i Fjellvatnet hele året. Se ellers § 6a. Hamarøy Svartvasselva 15.6–31.8 Hamarøy Varpavassdraget 1.6–1.8 Det åpnes kun for fiske i innsjøene. Lokale 1 reguleringer etter driftsplan. Hemnes Bjerkaelva Forbud 14. april Nr. 593 2010 307 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Hemnes Røssågavassdraget 1.7–31.8 I Leirelva fra fiskesperra ved 3 inkl. Leirelva Øverleir/Forsneset og 50 m nedover er alt fiske forbudt. Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm eller å bruke mark som agn. Leirfjord Bardalselva 15.7–17.8 Leirfjord Breilandselva 15.6–31.8 Leirfjord Bøelva/Storelva 15.6–31.8 Leirfjord Dagsvikelva 15.6–31.8 Forbud mot fiske etter gjennomført rotenonbehandling. Leirfjord Leirelvvassdraget 15.6–31.8 Isfiske er ikke tillatt i Storvatnet. 5 (Storvatn- vassdraget) Leirfjord Nylandselva 15.6–31.8 Forbud mot fiske etter gjennomført rotenonbehandling. Leirfjord Ranelva Forbud Leirfjord Velsvågelva Forbud Lurøy Brattlands- 15.6–14.9 vassdraget (Kjerringåga) Lurøy Silavassdraget 1.8–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Silavatnet 15.6– 3 10 31.8. Isfiske er ikke tillatt i Silavatnet. Lødingen Heggedalselva Forbud Lødingen Saltvatnvassdraget 15.6–31.8 Lødingen Sneiselvvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Sneisvatnet. Det er 5 ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Isfiske er ikke tillatt i Sneisvatnet. Lødingen Storvatnvassdraget 15.6–31.8 Isfiske er ikke tillatt i Storvatnet. 5 Lødingen Teinvassdraget 1.7–17.8 Det åpnes kun for fiske i innsjøene. Det er ikke 5 tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Meløy Engabrevassdraget Forbud Meløy Neverdals- 15.6–31.8 vassdraget Meløy Reipåvassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Markvatnet 1.6– 3 5 14.9. Meløy Selstadvassdraget 15.6–31.8 Meløy Spildervassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 15.6– 3 14.9. Meløy Storåga i 15.6–31.8 Bjærangen Meløy Ågvassdraget 15.6–31.8 Moskenes Festhælvassdraget Forbud Moskenes Åvassdraget Forbud Isfiske er ikke tillatt i Åvatnet. Narvik Elvegårdselva, 1.7–31.8 5 Bjerkvik Narvik Lakselva i 15.7–14.9 Beisfjord Narvik Rombakselva 15.6–14.9 Narvik Skjoma/Elvegårds- 1.8–14.9 Det er ikke tillatt å fiske villaks eller å bruke elva mark som agn. Det er tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den som har fiskeretten sørger for at det blir innsendt skjellprøver fra all slik laks. Det er kun tillatt å fiske fra sjøen og opp til Skjomdal grendehus. Nesna Langsetelva 15.6–31.8 Rana Botnelva/Sjona 15.6–31.8 kraftstasjon

14. april Nr. 593 2010 308 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Rana Flostrandvassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Flostrandvatnet 10 15.6–31.8. Det er ikke tillatt å fiske villaks eller å bruke mark som agn. Isfiske er ikke tillatt i Flostrandvatnet. Lokale reguleringer etter driftsplan. Rana Ranavassdraget 1.7–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Ranelva fra 4 utløpet i sjøen til nedre grense for fredningssonen ved Kobbforsen 1.9–14.9. I denne perioden er det ikke tillatt å fiske villaks. Av sesongkvoten på fire laks kan maksimum to være større enn 65 cm. Det er ikke tillatt å avlive vill holaks større enn 65 cm. Rana Slettenelva 15.6–31.8 (Busteråga) Rødøy Gjervalelva 1.7–14.9 5 Rødøy Reppaelva 15.6–31.8 Saltdal Botnvassdraget 15.6–14.9 Isfiske er ikke tillatt i Botnvatnet. 10 Saltdal Saltdalsvassdraget 15.7–31.8 Det er kun tillatt å fiske i hovedelva opp til 3 5 samløpet Junkerdalselva/Lønselva og i sidevassdrag nedenfor. I hovedelva er det ikke tillatt å bruke mark som agn. Det er ikke tillatt å avlive vill holaks større enn 65 cm. I tillegg er det tillatt å fiske på strekninger tilsluttet Saltdal Elveeierlag 1.9–14.9. I denne perioden er det ikke tillatt å fiske villaks. Isfiske er ikke tillatt i Vassbotnvatnet. Sortland Blokkenvassdraget 15.6–31.8 I Nervatnet og Innervatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 6a. Sortland Bremnesvassdraget 15.6–31.8 5 Sortland Eidebuktvassdraget 15.6–14.9 Sortland Frøskelands- 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i innsjøene 1.6– vassdraget 14.9. Sortland Gåsfjordvassdraget 15.6–31.8 Sortland Harhalsvassdraget 15.6–31.8 Sortland Holmstad- 1.7–17.8 Lokale reguleringer etter driftsplan. 3 vassdraget Sortland I. 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i Indre Gårdsvatnet. 5 Straumfjordvassdr. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke (Trollvasselva) mark som agn. Isfiske er ikke tillatt. Sortland Kjerringnes- 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Kjerringnesvatnet 3 vassdraget 15.6–31.8. Sortland Lakselva i Forbud Godfjorden Sortland Lahaugelva Forbud Sortland Oshaugvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Oshaugvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Sortland Osvollvassdraget 15.6–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Osvollvatnet 3 15.6–31.8. Sortland Roksøyvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. I tillegg er 5 det tillatt å fiske i Øvre Roksøyvatnet 15.6– 31.8. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Markforbudet gjelder ikke Øvre Roksøyvatnet. Isfiske er ikke tillatt i Nedre Roksøyvatnet. Sortland Selnesvassdraget 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i Selnesvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. 14. april Nr. 593 2010 309 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Sortland Sørdalselva Forbud Sortland Vikelva Forbud Steigen Hasselbakk- 15.6–31.8 vassdraget Steigen Hopvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Hopvatnet og 3 10 utløpselva 15.6–14.9. Isfiske er ikke tillatt i Hopvatnet. Steigen Laksåvassdraget 15.6–31.8 Steigen Lommervassdraget 15.6–14.9 I tillegg er det tillatt å fiske i Storvatnet 1.6– 14.9. Steigen Marhaugelva 15.6–31.8 Steigen Åsjordvassdraget 15.6–31.8 Steigen Nonsvassdraget/ 15.6–31.8 Isfiske er ikke tillatt i Nonsvatnet. 5 Sagelvvassdraget Steigen Skjelvareid- Forbud vassdraget Sømna Grøttemsvassdraget 15.6–31.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Holandsvatnet 1.6–14.9. Sømna Røyrmark- 15.6–31.8 vassdraget m/Dalelva Sørfold Bonnåga Forbud Sørfold Færøyvassdraget Forbud Sørfold Kobbelvvassdraget 15.6–31.8 10 Sørfold Lakselva i Forbud Valljorda Sørfold Laksåga i 1.7–31.8 Det er ikke tillatt å fiske villaks eller å bruke Nordfjorden mark agn. Det er tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den som har fiskeretten sørger for at det blir innsendt skjellprøver fra all slik laks. Det er ikke tillatt å fiske fra Nerfjordosen og ned til sjøen. Sørfold Mørsvikelva Forbud Sørfold Rørstadvassdraget 15.6–31.8 (Sagelva) Sørfold Straumen- 15.6–14.9 5 vassdraget Tjeldsund Kongsvikelva Forbud Tjeldsund Myklebostad- 1.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Det er vassdraget ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Tysfjord Austerdalselva 15.6–17.8 Tysfjord Forsåelva Forbud Tysfjord Muskenelva 15.6–17.8 Tysfjord Stabburselva/ 15.7–17.8 3 Draugelva (Hellemobotn) Vefsn Aunelva Forbud Vefsn Drevjavassdraget Forbud Det er utsettingsplikt for merket sjøørret i hele vassdraget. Ovenfor den stengte fisketrappa i Forsmoforsen er det tillatt å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre hele året. I Drevvatnet er det i tillegg tillatt å fiske med bunnsatte garn og teiner hele året, unntatt i perioden 15.7– 15.10. Ved garnfiske er største tillatte maskevidde 26 mm (24 omfar). Garna skal senkes slik at hele fangstdelen står minimum 3 m under vannoverflata.

14. april Nr. 593 2010 310 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Vefsn Fustavassdraget 1.6–30.9 Det er utsettingsplikt for merket sjøørret i hele vassdraget. Fiskeforbud inntrer fra og med to dager før rotenonbehandling i den delen av vassdraget som skal behandles. Ovenfor den stengte fisketrappa i Forsmoforsen er det tillatt å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre hele året. I Fustvatnet, Mjåvatnet, Ømmervatnet og Luktvatnet er det i tillegg tillatt å fiske med bunnsatte garn og teiner hele året, unntatt i perioden 15.7–15.10. Ved garnfiske er største tillatte maskevidde 26 mm (24 omfar). Garna skal senkes slik at hele fangstdelen står minimum 3 m under vannoverflata. Vefsn Halsanelva Forbud Vefsn Hestdalselva Forbud Vefsn Hundåla 15.6–17.8 Forbud mot fiske etter gjennomført rotenonbehandling. Vefsn Vikdalselva 15.6–31.8 Forbud mot fiske etter gjennomført rotenonbehandling. Vefsn/ Vefsnavassdraget 1.6–30.9 Det er utsettingsplikt for merket sjøørret i hele Grane/ vassdraget. Fiskeforbud inntrer fra og med to Hattfjelldal dager før rotenonbehandling i den delen av vassdraget som skal behandles. Ovenfor stengte fisketrapper er det tillatt å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre hele året. I Unkervatnet er det i tillegg tillatt å fiske med bunnsatte garn og teiner hele året. Se ellers § 6a. Vega Færsetvassdraget Hele året Det er kun tillatt å fiske i Floavatnet. Se ellers § 6a. Vestvågøy Borgevassdraget/ 15.6–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Det er Lilandsvassdraget ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Vestvågøy Farstadvassdraget 15.6–31.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. I Holddalsvatnet er det tillatt å fiske hele året. Se ellers § 6a. Markforbudet gjelder ikke Holddalsvatnet. Vestvågøy Helosvassdraget/ 15.7–17.8 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. I tillegg er Lyngedals- det tillatt å fiske i Lyngedalsvatnet 1.6–31.8. vassdraget Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Markforbudet gjelder ikke Lyngedalsvatnet. Vevelstad Lakselvvassdraget Forbud Vågan Delpvassdraget 15.6–14.9 Isfiske er ikke tillatt. 5 (Hesthus- vassdraget) Vågan Storvatnvassdraget 15.6–31.8 Vågan Svolværvassdraget 15.6–31.8 Isfiske er ikke tillatt i Svolværvatnet. 10 Vågan Vaterfjord- 15.6–31.8 Isfiske er ikke tillatt i Nedre Hellesætervatnet. 5 vassdraget Vågan Vestpollvassdraget Forbud Vågan/ Rørhopvassdraget 15.6–31.8 Hadsel Øksnes Alsvågvassdraget 1.7–17.8 I tillegg er det tillatt å fiske i Alsvågvatnet 3 5 1.6–14.9 og i Sørvågvatnet hele året. Lokale reguleringer etter driftsplan. Øksnes Klovassdraget 1.6–31.8 14. april Nr. 593 2010 311 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Fisketid Særskilte fiskeregler/henvisning til andre Sesong- Sesong- bestemmelser kvote kvote Laks Sjørøye Øksnes Nordsand- Forbud vassdraget Øksnes Tuvenelva Forbud

§ 2. Midtveisevaluering og særlige sesongreguleringer For de nasjonale laksevassdragene Roksdalsvassdraget, Beiarvassdraget og Ranavassdraget skal det gjennomføres særlig overvåking gjennom sesongen. Dette for å kunne gjennomføre midtveisevaluering av fiske og fiskeoppgangen, og om nødvendig foreta ytterligere innskrenkninger i fiske for å sikre at gytebestandsmålene blir nådd. Nærmere opplegg for dette skal utarbeides og godkjennes av Fylkesmannen i Nordland før sesongstart. Fylkesmannen i Nordland kan stille krav om midtveisevaluering for flere vassdrag. § 3. Krav om desinfeksjon av utstyr Den som skal fiske, må først oppfylle bestemmelsene om desinfeksjon i fiskesykdomslovgivningen. Bestemmelsene gjelder for fiskeutstyr og gjenstander som er brukt utenfor landets grenser og/eller brukt i vassdrag der det er påvist eller er mistanke om smittsom sykdom som omfattes av gjeldene lovgiving. Attest for tilfredsstillende desinfeksjon av fiskeredskaper, vadere med mer, skal forevises ved kjøp av fiskekort, medbringes under fisket og forevises fiskeoppsyn på oppfordring. Fiskeutstyr og annet utstyr skal være tørt før det blir tatt i bruk i et annet vassdrag. § 4. Isfiske I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre generelt tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks. Innsjøer med forbud mot isfiske framgår av § 1 (særskilte fiskeregler). Under isfiske kan det i tillegg til de agntyper som generelt er tillatt også brukes alle former for organisk agn, unntatt reke. § 5. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre Fiske etter innlandsfisk og saltvannsfisk er tillatt for de arter nasjonale forskrifter åpner for beskatning av (jf. § 2 i innlandsfiskeforskriften, fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 nr. 851). Fisket skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. Dersom det fanges anadrome laksefisk utenfor fisketiden for slike arter, skal den umiddelbart tilbakesettes. § 6. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk a. Innsjøer med fiske hele året I de nedenfor nevnte innsjøer er fiske etter innlandsfisk med stang, håndsnøre, bunngarn og teiner tillatt hele året. Ved garnfiske er største tillatte maskevidde 24 mm (26 omfar), med unntak av Fjellvatnet og Unkervatnet, der største tillatte maskevidde er 26 mm (24 omfar). Kommune Vassdrag Innsjøer Bodø Børelvvassdraget Børvatnet Bodø Hopsvassdraget Vatnvatnet Brønnøy Sausvassdraget Ytre Rølivatnet Hamarøy Brennvikvassdraget Brennvikvatnet Hamarøy Steinslandsvassdraget Fjellvatnet Hattfjelldal Vefsnavassdraget Unkervatnet Sortland Blokkenvassdraget Nervatn, Innervatnet Vega Færsetvassdraget Floavatnet Vestvågøy Farstadvassdraget Holddalsvatnet

b. Innsjøer med fiske etter innlandsfisk med teiner og/eller garn deler av året, etter driftsplan I øvrige innsjøer med en stor andel stasjonær ørret og røye kan Fylkesmannen i Nordland tillate fiske med teiner og/eller bunngarn etter en driftsplan. c. Generelle regler for fiske med garn, teiner og annen faststående redskap Garn og teiner skal settes minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter eller vandrer, og minimum 50 m fra øvrige gyteelver og gytebekker. Garn, ruser, teiner og annen faststående redskap skal være tydelig merket med fiskerens navn og adresse. Garn, ruser og liknende redskaper må ikke dekke mer enn en fjerdedel av vatnets eller sundets bredde på det aktuelle stedet. § 7. Fiske etter saltvannsfisk i vassdrag Fiske etter saltvannsfisk skal foregå etter nasjonale forskrifter og til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk. Det er likevel tillatt å fiske med garn etter saltvannsfisk i Ytre Borgepollen i Vestvågøy kommune i tiden 15.9–31.4. I tiden 15.9–31.10 er største tillatte maskevidde 26 mm (24 omfar), og hver fisker kan i enne perioden bare benytte inntil 3 garn. 14. april Nr. 593 2010 312 Norsk Lovtidend

§ 8. Fiskeforbud fra bruer Fiske fra bruer og kulverter/rør er ikke tillatt. Forbudet gjelder fiske fra selve brua/røret, brukar og enhver del av veglegemet. § 9. Spesielle fredningssoner ved fisketrapper I samtlige fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor disse er alt fiske forbudt. Unntatt er følgende trapper, som har en annen avgrensning av fredningssonene: – Forsåfossen i Forsåvassdraget (Ballangen): Fra 10 m nedenfor til 35 m ovenfor trappa – Fossene i Futelva (Bodø): Fra flomålet til vegbrua over elva (Rv. 80) – Sagfossen i Sagvatnanvassdraget (Hamarøy): Fra 90 m nedenfor trappa til utløpet fra Rotvatnet – Kobbforsen i Ranaelva (Rana): Fra 25 m nedenfor utløpet av laksetrappa i sideelva Plura til 130 m ovenfor fossen – Reinforsen i Ranaelva (Rana): Fra gammelt tømmerspill ved utløpet av kanalen fra kraftstasjonen på vestre side av elva til grense mellom gnr. 96 bnr. 4 og gnr. 96 bnr. 3 på østre side av elva – Forsmoforsen i Drevja (Vefsn): Fra 27 m nedenfor til 37 m ovenfor trappa – Forsjordio i Vefsna (Vefsn/Grane/Hattfjelldal): Fra 50 m nedenfor til 300 m ovenfor trappa. § 10. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller, og etter forslag i driftsplaner, dispensere fra bestemmelser i kap. 1. Kapittel 2. Fiske i sjøen ved utløp av vassdrag som har bestander av anadrome laksefisk § 11. Fiskeregler I sjøen utenfor vassdrag med bestander av laks, jf. Lakseregisteret (www.laksereg.no), er alt fiske forbudt hele året i en sone på 100 meter ut fra grensen mellom elv og sjø. I sjøen utenfor øvrige vassdrag som fører anadrome laksefisk (jf. Lakseregisteret) er det tillatt å fiske i 100 metersonen i den tida det er tillatt å fiske i elva ovenfor, jf. § 1. I tillegg er det i perioden 15. april–30. september fastsatt større soner enn 100 meter utenfor de vassdrag som framgår i § 12. I disse sonene (utenfor 100 metergrensen) er alt fiske forbudt med unntak av følgende: – Fiske med stang og håndsnøre fra land og båt etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk i sjøområdene i Nordland fylke. – Fiske med oter og laksedorg etter de regler som til enhver tid gjelder for fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk i sjøområdene i Nordland fylke. – Fiske med not etter saltvannsfisk når redskapet blir brukt av yrkesfiskere som er oppført i fiskermanntallet og fra fartøy som er registrert i merkeregisteret for norske fiskefartøy, jf. lov 5. desember 1917 nr. 1 om registrering av fiskefartøy. Det skal ikke fiskes med not nærmere grensen mellom elv og sjø (elvemunning) enn 500 meter. – Fiske med alle andre ellers tillatte redskaper for fiske etter saltvannsfisk enn de forannevnte når redskapet senkes ned slik at hele fangstdelen alltid står minst 10 meter under havoverflaten. Nedsenkingskravet gjelder ikke for yrkesfiske (se definisjon foran) etter rognkjeks med rognkjeksgarn med maskevidde minimum 133,5 mm (fra knute til knute) i perioden 15. april–15. juni og fiske med teiner og ruser som kun er egnet for fiske etter ål og krabbe. – Fiske etter sild med sildegarn med maskevidde maksimum 26 mm (24 omfar) og nylontråd nr. 1,5 eller tykkere i perioden 20. august– 30. september når fangstdelen alltid står minst 3 m under havoverflaten. § 12. Nærmere definerte munningssoner (> 100 m) ved utløp av vassdrag i Nordland Sonens størrelse angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen. UTM-koordinatene er oppgitt etter WGS84-rutenett, og angir endepunktene og eventuelle knekkpunkt for munningssonens yttergrense. Sonebestemmelsene gjelder selv om merking mangler.

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Andøy 1 Buksnesvassdraget Rett linje tvers over utløpet av Buksnesfjorden fra nordenden 1 500 av nes på sørsida av fjorden til Hestneset på nordsida. Kartblad 1232 I, 1232 IV (UTM: WS234 422–WS242 428) Andøy 2 Kobbedalselva Rett linje fra punkt på odde rett sør for Kobbøya og i retning 1 500 nordøst til sørligste punkt på Gunnarneset. Kartblad 1233 III, 1232 IV (UTM: WS229 537–WS238 546) Andøy 3 Nordmela- Rett linje mellom følgende punkter: 1. Ytterste nordvestre Usikker vassdraget og odde utenfor Kjerkebergan. 2. Ytterste punkt på nordre skjær grense Steinsvassdraget vest for Eggøya. 3. Nordligste punkt på Storøyklubben. 4. elv/sjø Nordligste punkt på Lambertsøya. Kartblad 1233 II (UTM: WS254 691–WS269 712–WS284 713–WS288 711) 14. april Nr. 593 2010 313 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Andøy 4 Nøssvassdraget Rett linje fra punkt på odde på sørsida av Nøssbukta og i 1 000 nordlig retning til ytterste punkt på Fløberget. Kartblad 1233 III (UTM: WS216 624–WS218 643) Andøy 5 Roksdalsvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Stokksteinneset og i retning 1 500 (Ånesvassdraget) nordøst til båe nordøst for Øyra og derfra i nordvestlig retning til spissen av nes nordøst for Å. Kartblad 1233 II (UTM: WS349 577–WS361 601–WS357 604) Andøy 6 Skogvollvassdraget Rett linje mellom følgende punkter: 1. Merke på land ved Usikker og Stavevassdraget Skogvoll, rett øst for Fastskjæret. 2. Yttersida av Fastskjæret. grense 3. Yttersida av Eskjæret. 4. Yttersida av Kvitholmen. 5. elv/sjø Sjømerke utenfor Staveøyan. 6. Ytterste punkt på Kvalhaugflua. 7. Merke på land ved Kvalhaugen (nord for utløpet av Staveelva). Kartblad 1233 II (UTM: WS321 726– WS317 726–WS312 730–WS311 742 – S314 758–WS329 769–WS333 767) Andøy 7 Storelva i Lovik Rett linje nordover fra nordspissen av Høystakkneset til 1 000 Høystakkskjeret og derfra i østlig retning til liten odde nord for Sletten. Kartblad 1232 I (UTM: WS311 501–WS312 504–WS330 503) Andøy 8 Åseelva Rett linje fra ytterste punkt på Framnes og i nordøstlig 1 000 retning via Sørsteinen til sørspissen av Nordholmen. Kartblad 1233 II (UTM: WS301 545–WS320 554–WS321 558) Andøy/ 9 Gårdselvvassdraget Rett linje fra sørspissen av Breineset på nordsida av 1 500 Sortland og Forfjordelva Forfjorden og i sørøstlig retning til nordspissen av vestre odde på Finneset på sørsida. Kartblad 1232 I, 1232 IV (UTM: WS242 362–WS250 344) Ballangen 10 Forsåvassdraget Rett linje nordvestover fra utløpet av bekk ved 1 500 Myrnes/Lappnes til utløpet av vegtunnelen i Storvika. Kartblad 1331 IV (UTM: WR673 726–WR662 755) Ballangen 11 Kjellelva Rett linje fra ytterste punkt nordøst på Porsøya og rett østover 1 000 til et punkt nordvest på Kjellneset. Kartblad 1331 IV (UTM: WR657 908–WR671 909) Ballangen 12 Rånavassdraget Rett linje fra nordspissen av nes nord for Råna og østover til 800 utløpet av Rånbogelva. Kartblad 1331 I (UTM: WR827 842– WR838 843) Beiarn 13 Beiarvassdraget Rett linje fra punkt på Skrubbhaugodden (Øynes) til ytterste 4 000 punkt på Svartneset. Kartblad 2029 III (UTM: VQ797 394 – VQ796 389) Bindal 14 Bogelva Rett linje fra ytterste punkt på Mellomneset og i retning 1 000 nordøst til ytterste, vestre punkt på Rørneset. Kartblad 1825 II (UTM: UN962 347 – UN967 350) Bindal 15 Eidevassdraget Rett linje fra ytterste odde sørvest for Haukneset og tvers 1 000 over fjorden i rett sørlig retning til ytterste punkt på liten odde ved Kalfjellplassen. Kartblad 1825 III, 1825 IV (UTM: UN787 391 – UN787 387) Bindal 16 Terråkelva Rett linje fra ytterste punkt på Terråkodden og i retning 500 sørøst til søndre brufeste på Vassåsbrua. Kartblad 1825 III (UTM: UN774 214 – UN780 211) Bindal 17 Urvollvassdraget Rett linje fra spissen av nes på vestsida av Ørnhaugbukta og 800 nordøstover til liten odde ved Steinbukta. Kartblad 1825 III (UTM: UN860 254 – UN872 263) Bindal 18 Åelva Rett linje fra kjerrevei i bukt ved Grova og i retning sørvest 1 400 til utløp av bekk i Urdvika. Kartblad 1825 III (UTM: UN817 207 – UN789 197) Bodø 19 Børelvvassdraget Rett linje over Elvefjorden fra nordligste punkt på odde på 1 200 sørsida (ca. 150 m nord for utløpet av Skavlhaugelva) til et punkt på nordsida rett innenfor et skjær. Kartblad 2029 II, 2029 III (UTM: VQ870 518 – VQ869 525)

14. april Nr. 593 2010 314 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Bodø 20 Fjærevassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Sørbørshaugen og i retning 1 300 nordøst til østligste punkt på Nordlamholmen og deretter nordøstover til vestspissen av Nautholmen. Kartblad 2029 IV, 2030 II, 2030 III (UTM: VQ866 868 – VQ873 880 – VQ888 884) Bodø 21 Futelva Rett linje fra nes sør for Hovdhaugen til sørspissen av 800 Sandskjeret og derfra nordøstover til sørspissen av odde ved Kuhamarbukta. Kartblad 2029 IV (UTM: VQ841 632 – VQ849 637 – VQ852 641) Bodø 22 Lakselva i Misvær Rett linje fra utløpet av Oldereid kraftstasjon til utløpet av 1 400 Høgsetelva. Kartblad 2029 II (UTM: VR981 458 – VR998 461) Bodø 23 Nevelsfjord- Fra sørspissen av Hellarodden og i rett sørlig retning et punkt 1 000 vassdraget på sørsida av Nevelsfjorden. Kartblad 2029 I (UTM: VQ980 864 – VQ980 858) Bodø 24 Strandåvassdraget Rett linje fra nordvestenden av odde nord for gården Stranda 800 og nordøstover til spissen av Langvikodden. Kartblad 2030 II (UTM: VQ922 914 – VQ934 925) Brønnøy 25 Langfjordelva Høyspentledning over fjorden fra Langfjord kraftverk. 1 000 Kartblad 1825 IV (UTM: UN929 520 – UN931 521) Brønnøy 26 Sausvassdraget Rett linje fra nes på vestsida av fjorden (sørvest for 1 800 Nesholmen) og østover til sørspissen av Neset på østsida. Kartblad 1825 IV (UTM: UN845 553 – UN849 553) Brønnøy 27 Storelva i Tosbotn Rett linje fra sørspissen av Sæterodden til sørvestspissen av 1 300 Neset. Kartblad 1825 I (UTM: UN032 461 – UN042 462) Bø 28 Ryggedalsvassdr. Rett linje fra sørspissen av Kråkbergneset og rett østover til 800 et punkt ved utløpet av bekk ved Røddet. Kartblad 1132 I, 1132 II (UTM: VS884 278 – VS893 278) Bø 29 Straumevassdraget Rett linje fra sørspissen av nes ved Søberg og i retning sørøst 2 000 til punkt på liten odde nordøst for Fjærvollklubben. Kartblad 1132 II (UTM: VS767 170 – VS770 162) Evenes 30 Bogenvassdraget Rett linje trukket over Bogenbukta fra ytterste punkt på 1 400 (Strandvatnet) Bergvikneset til lykt ved Slettbakken på vestsida av bukta. Kartblad 1332 II (UTM: WS817 016–WS802 020) Evenes 31 Laksåvassdraget Innenfor følgende grenselinjer: 1. Rett linje fra ytterste 1 500 nordøstre punkt på Storholmen til nordligste punkt på Skogøya. 2. Rett linje over Øysundet fra spissen av nes ved Godliåsen på vestsida til et punkt på østsida. Kartblad 1331 I, 1332 II (UTM: WS792 006 – WS802 001 og WR783 986– WR787 986) Evenes 32 Tårstadvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på odde på vestsida av 1 000 Silsandbukta og østover til punkt på land innenfor båe/skjær ca. 150 m nordvest for Gåsbarkneset. Kartblad 1331 IV (UTM: WR663 945–WR682 945) Fauske 33 Lakselva i Rett linje fra sørspissen av Furneset til ytterste punkt på Usikker Valnesfjord Gammelreiten på sørsida av fjorden. Kartblad 2029 1 (UTM: grense WQ058 639–WQ061 642) elv/sjø Fauske 34 Sulitjelmavassdr. Rett linje over utløpet av Finneidstraumen fra ytterste punkt Usikker med Laksåga på odde på sørsida til punkt på nordsida. Kartblad 2129 III grense (UTM: WQ182 591–WQ183 592) elv/sjø Gildeskål 35 Laksådals- Rett linje fra ytterste punkt på Kvalneset og i retning sørøst 1 700 vassdraget til ytterste punkt på nes sør for Hanbogen. Kartblad 1928 I. (UTM: VQ524 278 – VQ541 268) Hadsel 36 Falkfjordvassdraget Rett linje fra spiss odde øst for Falkfjordhamn og tvers over 1 000 Falkfjorden til nes øst for Floholmen. Kartblad 1131 I (UTM: VR993 924 – VR999 926) Hadsel 37 Fiskebølvassdraget Rett østover fra spissen av nes på vestsida av Fiskebølvika til 700 nordvestenden av odde på østsida. Kartblad 1131 I (UTM: VR928 910 – VR933 910)

14. april Nr. 593 2010 315 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Hadsel 38 Fløvatnvassdraget Innenfor følgende grenselinjer: 1. Rett linje fra punkt ca. 150 1 000 m øst for bebyggelsen på Ingelsfjordneset til nordvestspissen av Grindøya. 2. Rett linje fra liten odde nordvest for Klubben til utløpet av bekken fra Høgfjelldalen. Kartblad 1231 IV (UTM: WR124 951–WR125 953 og WR139 947–WR139 953) Hadsel 39 Gryttingvassdraget Rett linje over Gryttingsbukta fra trigonometrisk punkt ved 700 Gryttingsnes til sørligste punkt på fastlandet sør for Gjerstad. Kartblad 1232 III (UTM: WS052 106–WS065 111) Hadsel 40 Vikvassdraget Rett linje fra et skjær ved Indrevågen til et punkt ca. 300 m 1 000 sør for Litlårnesan på østsida av bukta. Kartblad 1132 II (UTM: VS932 116 – VS948 111) Hamarøy 41 Sagpollvassdraget Rett linje fra nordligste punkt på Klubben og i retning 800 (Litlvasselva) nordøst til vestligste punkt på odde rett sør for Hillingan. Kartblad 2130 I (UTM: WR393 411–WR398 414) Hamarøy 42 Sagvatnanvassdr. Rett linje over Langosen fra nordvestligste punkt på 500 (Sagelva) Tømmerneset og i retning sørvest over Småskjæret til nordligste punkt på Keiravikodden. Kartblad 2130 I (UTM: WR366 343 – WR360 338) Hamarøy 43 Varpavassdraget Rett sørover fra vestspissen av liten odde (holme), ca. 300 1 200 vest for høyde 99 moh., til et punkt i sjøen ca. 500 m sørvest for utløpet av Varpvågen og derfra rett østover til liten odde i Trollpollen. Kartblad 1231 II (UTM: WR392 464–WR392 448–WR405 448) Hemnes 44 Røssåga og Bjerka Rett linje fra ytterste, nordligste punkt på Mulklubben til 3 000 utløpet av Hemigardsbekken, Finneidfjord. Kartblad 1927 II (UTM: VP438 398 – VP456 410) Leirfjord 45 Bardalselva Rett linje fra Skavikodden til Storhaugodden. Kartblad 1927 1 500 III (UTM: VP260 462 – VP291 461) Leirfjord 46 Bøelva/Storelva Rett linje fra punkt 100 meter sørvest av spiss odde ved 500 utløpet av Tverråga og over fjorden i rett sørlig retning til et punkt på sørsida. Kartblad 1827 II (UTM: VP009290 – VP009 288) Leirfjord 47 Leirelvvassdraget Rett linje fra sørligste punkt på nes ved Breiland og 1 800 (Storvatn- sørøstover til punkt på odde rett vest for Storvika. Kartblad vassdraget) og 1827 II (UTM: VP095 293 – VP107 287) Ranelva Lurøy 48 Silavassdraget Rett linje fra punkt 400 meter sørvest for utløpet av Hønåga 800 til punkt 400 meter sørvest for utløpet av Silaelva. Kartblad 1827 I (UTM: VP175 573 – VP166 580) Lødingen 49 Heggedalselva Rett linje fra nes på vestsida av Innerfjorden ca. 500 m nord 2 000 for Storneset til lite nes ca. 600 m nord for Endeneset på østsida av fjorden. Kartblad 1231 I, 1232 II (UTM: WR357 977 – WR363 978) Lødingen 50 Sneiselvvassdraget Rett linje fra nordligste punkt på Klubban og i nordlig retning 1 200 til sørspissen av nes rett sør for Blåskjervika. Kartblad 1231 I (UTM: WR311 872–WR310 891) Lødingen 51 Storvatnvassdraget Rett linje fra østligste odde på sørsida av Lakselvvika og i 700 retning nordøst til punkt ca. 300 m øst for Kalvneset. Kartblad 1231 IV (UTM: WR208 946–WR212 953) Lødingen 52 Teinvassdraget Rett linje fra spissen av stort nes sørvest for Bresjeosen og i 800 retning sørøst til spiss odde rett vest for Vågehamn. Kartblad 1231 IV (UTM: WR201 822–WR208 817) Meløy 53 Engabrevassdraget Rett linje fra kai på nordsida av bukta og i retning sørvest til 700 et punkt på sørsida, ca. 600 m fra munningen av Engabreelva. Kartblad 1928 III (UTM: VP433 995 – VP425 985) Meløy 54 Neverdals- Rett linje fra nordvestspissen av Neverdalsneset og i retning 900 vassdraget nordøst til et punkt ved lykt på nordsida av Sandåvika. Kartblad 1928 I (UTM: VQ450 133 – VQ453 145)

14. april Nr. 593 2010 316 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Meløy 55 Reipåvassdraget Rett linje fra sørvestre hjørne av moloen ved båthavna på 1 300 Reipå og i retning sørøst til et punkt på østsida av bukta rett vest for Ronetinden. Kartblad 1928 IV (UTM: VQ388 217 – VQ409 205) Meløy 56 Selstadvassdraget Rett linje fra Rørneset og i retning sørøst til et punkt ytterst 500 på Neset på sørsida av bukta. Kartblad 1928 I (UTM: VQ467 120 – 472 113) Meløy 57 Spildervassdraget Rett linje fra vestligste punkt på Ørneset og i sørlig retning 1 000 over vestsida av Skjåholmen til vestligste punkt på neset rett sør for Skjåholmen. Kartblad 1928 IV (UTM: VQ432 173 – VQ428 156) Meløy 58 Storåga i Rett linje fra odde øst for Hammaren på nordsida av 1 500 Bjærangen Bjærangsfjorden til odde øst for Breidvika på sørsida. Kartblad 1928 I, 1928 IV (UTM: VQ435 053 – VQ435 046) Meløy 59 Ågvassdraget Rett linje østover fra fergeleiet ved Ågskardet til et punkt på 500 brei odde på østsida av bukta. Kartblad 1928 III (UTM: VQ328 010 – VQ335 010) Moskenes 60 Festhælvassdraget Rett østover fra utløpet av liten bekk på vestsida av 700 Vorfjorden til et punkt på østsida. Kartblad 1830 I (UTM: VR201 399 – VR210 399) Moskenes 61 Åvassdraget og Rett linje fra odde ca. 100 m sør for moloen ved Å og i 500 Tindsvassdraget retning nordøst over innersida av den store Lamholmen til ytterenden av moloen på østsida av Bogen. Kartblad 1830 I (UTM: VR155 307 – VR164 312) Narvik 62 Elvegårdselva og Rett linje sørøstover fra østligste punkt på moloen på vestsida 1 000 Prestjordelva av fjorden til utløpet av Medbyelva. Kartblad 1432 III (UTM: XS037 059 – XS051 050) Narvik 63 Lakselva i Rett linje fra Smalneset på sørsida av Beisfjorden og 2 000 Beisfjord nordøstover til et punkt på brei odde på nordsida. Kartblad 1431 IV (UTM: XR039 879 – XR043 887) Narvik 64 Rombakselva Rett linje fra odde ved utløpet av Kviturelva på sørsida av 2 000 Rombaksfjorden til odde på nordsida, ca. 1 km øst for Håkjerringgrunnen. Kartblad 1431 IV (UTM: XR170 916 – XR171 920) Narvik 65 Skjoma Rett linje fra merke på østsida av Reinneset til merke på 1 000 Aspvikklubben. Kartblad 1331 I (UTM: WR979 735– WR991 752) Rana 66 Flostrandsvassdr. Rett linje fra østspissen av bred odde ved Labakken og i 800 retning nordøst til sørspissen av odde øst for Flostrand. Kartblad 1927 IV (UTM: VP267 574 – VP279 581) Rana 67 Ranavassdraget Rett linje over Ranfjorden fra liten odde ved Løkberg til 2 000 sørenden av Toraneskaia. Kartblad 1927 I (UTM: VP589 562 – VP607 554) Rødøy 68 Gjervalelva Rett linje fra sørspissen av nes sørvest for Kvalvika og i 2 000 retning sørøst til punkt på odde øst for Mangåvika på sørsida av fjorden. Kartblad 1927 IV (UTM: VP277 732 – VP278 730) Rødøy 69 Reppaelva Rett linje fra odde vest for Skjelvika og i retning nordøst til 1 000 punkt på nordsida av fjorden, ca. 300 m sør for Oterneset. Kartblad 1928 III (UTM: VP353 928 – VP358 937) Saltdal 70 Saltdalselva og Rett linje fra nordligste punkt på Kjeneset på østsida av 2 500 Botnvassdraget fjorden og over til nordspissen av odde på Hals på vestsida. Kartblad 2129 III (UTM: WQ191 445–WQ174 449) Sortland 71 Blokkenvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Blokkneset til ytterste punkt på 1 000 Klikkøya. Kartblad 1232 III (UTM: WS146 102 – WS149 103) Sortland 72 Bremnesvassdraget Rett linje fra odde like ved utløpet av bekken fra Litlevatnet 600 (Storelva) og nordøstover til Rypneset. Kartblad 1232 IV (UTM: WS148 343–WS153 353)

14. april Nr. 593 2010 317 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Sortland 73 Holmstadelva Rett linje fra sørspissen av odde (Draget) og sørover til 900 nordspissen av odde ved Nygård. Kartblad 1232 III (UTM: WS057 220–WS057 237) Sortland 74 Lahaugelva og Kraftlinje over Straumen i Valfjorden. Kartblad 1232 III 1 200 Oshaugelva (UTM: WS059 213–WS060 215) Sortland 75 Lakselva i Rett linje fra Reinstadkvitneset til utløpet av Lebbikelva. 1 800 Godfjorden Kartblad 1232 II (UTM: WS329 263–WS336 258) Sortland 76 Indre Rett linje fra vestspissen av Innerneset til nordspissen av 1 000 Straumfjordvassdr. Ytterneset. Kartblad 1232 III (UTM: WS015 188–WS020 (Trollvasselva) 192) Sortland 77 Kjerringnesvassdr. Rett linje sørover fra liten odde ca. 200 m sør for 1 000 Kjerringneset til nordvestpissen av Kjerringnesøya og derfra i østlig retning til et punkt på land rett vest for krysset mellom riksveg 19 og vegen fra Lundgård. Kartblad 1232 III (UTM: WS188 170–WS187 155–WS203 154) Sortland 78 Osvollvassdraget Rett linje sørover fra Ålgårdsneset til liten odde ca. 300 m. 1 000 nordøst for Kjerringneset. Kartblad 1232 III (UTM: WS187 195–WS189 173) Sortland 79 Roksøyvassdraget Rett linje over Roksøyfjorden fra nordspissen av 1 500 Litlestamneset til vestspissen av Holmen. Kartblad 1232 IV (UTM: WS205 339–WS214 341) Sortland 80 Selnesvassdraget, Rett linje fra ytterste punkt på Selneset, på vestsida av 800 Grindbog- fjorden, til ytterste punkt på Odden på østsida. Kartblad 1232 vassdraget og IV (UTM: WS037 268–WS054 268) Lakselva Sortland 81 Sørdalselva Rett linje fra liten odde på vestsida av Sørfjorden til Skåla på 1 200 østsida. Kartblad 1232 II (UTM: WS278 212–WS282 215) Sortland/ 82 Fiskfjordvassdraget Rett linje fra nordøstspissen av Valheimneset og i retning 900 Hadsel nordøst til liten odde ved Bergebukta. Kartblad 1232 III (UTM: WS133 068–WS137 071) Steigen 83 Hopvassdraget Rett linje fra fyrlykta på Hopnesodden og i rett østlig retning 700 til bred odde sør for Saltvika. Kartblad 2130 IV (UTM: WR248 184–WR259 184) Steigen 84 Lommervassdraget Rett linje fra nordspissen av Nøtnesodden og i nordvestlig 2 000 retning til sørligste punkt på Skjelnesodden. Kartblad 2130 IV (UTM: WR178 244–WR170 253) Steigen 85 Nonsvassdraget, Rett linje fra nordspissen av Sagneset og i retning nordøst til 1 500 Sagelvvassdraget nordvestligste punkt på odde på nordsida av utløpet av (Trollvasselva) og Mølnpollen. Kartblad 2030 I (UTM: WR035 276–WR044 Mølnpollenvassdr. 285) Steigen 86 Skjelvareidvassdr. Rett linje over Holmåkfjorden fra nordspissen av nes ved 1 200 Roparskjeret og i sørøstlig retning til nordspissen av odde rett nord for Holmåk. Kartblad 2030 I (UTM: WR082 276– WR082 274) Sørfold 87 Kobbelvvassdraget Rett linje østover fra sørøstspissen av odde øst for Skyttvika 1 400 til sørvestspissen av nes på den andre sida av Kobbelvvågen. Kartblad 2130 II (UTM: WQ356 967–WQ365 966) Sørfold 88 Laksåga i Brua over Trengselsundet (E6). Kartblad 2129 IV (UTM: 1 800 Nordfjorden WQ285 784–WQ286 785) Tjeldsund 89 Kongsvikelva Rett linje vestover fra Klungneset til trigonometrisk punkt 1 100 ved strandkanten på vestsida av Kongsvika. Kartblad 1232 II, 1332 III (UTM: WS498 056–WS519 056) Tjeldsund 90 Myklebostad- Rett linje fra sørspissen av Storneset og i østlig retning til 1 100 vassdraget sørvestspissen av odde ved Oterholet. Kartblad 1331 IV (UTM: WR547 901–WR570 903) Tysfjord 91 Austerdalselva Rett linje trukket fra et merke på ytre grense av gnr. 27, bnr. Usikker 1, Tennstrand, på sørsida av fjorden, til et tilsvarende merke grense på ytre grense av gnr. 25, bnr. 11, Straumstad, på nordsida av elv/sjø fjorden. Kartblad 1331 III (UTM: WR695 539–WR696 534)

14. april Nr. 593 2010 318 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Tysfjord 92 Forsåelva Rett linje fra østenden av odde nord for Tjukkeskogen og i 900 retning nordøst til Forsåneset. Kartblad 1231 II (UTM: WR468 598–WR475 614) Tysfjord 93 Stabburselva/ Rett linje mellom to merker på hver side av fjorden ca. 2 km 1 700 Draugelva fra elveosen. Kartblad 2230 IV (UTM: WR621 233–WR622 (Sørelva) 243) Tysfjord 94 Sørfjordvassdraget Rett linje fra utløpet av Tverrelva på østsida av fjorden, til et 700 punkt 500 meter nord for utløpet av Sørfjordvassdraget på vestsida av fjorden. Kartblad 1331 III (UTM: WR684 519 – WR698 513) Vefsn 95 Aunelva Rett linje fra odde ved Neset og i retning nordøst til 500 nordenden av Høgnes og deretter i retning sørøst til et punkt på fastlandet. Kartblad 1826 I, 1826 IV (UTM: UP959 147 – UP968 154 – UP969 153) Vefsn 96 Drevjavassdraget Rett linje fra sørligste punkt ved Kjerringberget og i retning 1 500 sørøst til «nebb» ved Forneset. Kartblad 1826 I (UTM: VP131 137 – VP151 123) Vefsn 97 Fustavassdraget Rett linje nordover fra tunnelinnslag ved Åsmulen til odde 1 200 vest for Søfting stasjon. Kartblad 1826 I (UTM: VP160 093 – VP160 114) Vefsn 98 Halsanelva og Rett linje fra nordspissen av odde på østsida av fjorden og 1 800 Hestdalselva rett vestover mot det høyeste punktet på Alsneset (71 moh.). Kartblad 1826 IV (UTM: UP940 026 – UP945 026) Vefsn 99 Vefsnavassdraget Rett linje tvers over Vefsnfjorden fra utløpet av bekk innerst i 2 700 Tortenvika på vestsida til punkt i strandkanten ved naust i Bertelhamna på østsida. Kartblad 1826 I (UTM: VP152 069 – VP164 073) Vega 100 Færsetvassdraget Rett linje fra sørøstligste punkt på nes sør for Kjulsvika og i 1 300 retning nordøst til nordligste punkt på holme nord for Flølammøya og deretter i nordlig retning til sørøstenden av halvøy nordvest for Steinsholmen. Kartblad 1726 II (UTM: PT379 829 – UN629 832 – UN629 843) Vestvågøy 101 Farstadvassdraget Brua over Offersøystraumen. Kartblad 1031 II (UTM: 3 000 VR390 609 – VR393 606) Vestvågøy 102 Helosvassdraget/ Rett linje fra odde nord for Risjorden og i retning nordøst til 1 100 Lyngedals- odde nordøst for Langøra. Kartblad 1131 IV (UTM: VR583 vassdraget 730 – VR603 735) Vevelstad 103 Lakselvvassdraget Rett linje fra nordøstspissen av Skarveneset og i retning 1 200 nordøst til nes vest for Litleklubben. Kartblad 1826 II (UTM: UN962 815 – UN971 818) Vågan 104 Svolværvassdraget Osanpollen, Leirosen og Gardsosen innenfor en rett linje fra 1 600 Storøyas sørligste odde til den nordligste odden på Vårsetøya, og derfra til land ved Osan gjennom innseilingslykta til Osanpollen. Kartblad 1131 II (UTM: VR810 682 – VR815 682 – VR815 686) Vågan 105 Vestpollvassdraget Rett linje fra østspissen av Sildpollneset og i retning nordvest 1 000 til østenden av liten odde Nordvika. Kartblad 1131 I (UTM: VR885 789 – VR882 800) Vågan/ 106 Delpvassdraget Rette linje fra nordspissen av liten odde sørvest for Delpneset Usikker Hadsel (Hesthusvassdr.) og og i retning nordøst til spissen av Basaneset. Kartblad 1131 I grense Grunnførfjord- (UTM: VR802 882 – VR807 893) elv/sjø vassdr Øksnes 107 Alsvågvassdraget Rett linje fra ytterste punkt på Brekkodden på nordvestsida 1 500 av fjorden og sørøstover til merke ved Silsandhågen på nordvestenden av Meløya. Kartblad 1232 IV (UTM: WS089 471 – WS105 456) Øksnes 108 Nordsand- Rett linje over Nordsandvika fra et punkt på stranda rett øst 800 vassdraget for fjelltopp 244 moh. til odde på østsida av vika ved Bremneskollan. Kartblad 1132 I (UTM: VS965 464 – VS981 461)

14. april Nr. 595 2010 319 Norsk Lovtidend

Kommune Sone nr. Vassdrag Soneforklaring (ytre grense for munningssonen) Størrelse Øksnes 109 Tuvenelva Rett linje fra Langneset og i vestlig retning til det østligste 1 800 punktet på Mikkelsneset. Kartblad 1232 IV (UTM: WS052 354–WS057 352)

§ 13. Dispensasjoner Fylkesmannen i Nordland kan, etter rådføring med Fiskeridirektoratet region Nordland, i særlige tilfeller gi dispensasjon til ytterligere fiske etter saltvannsfisk i områder som omfattes av kap. 2 i denne forskrift dersom det kan dokumenteres at det har vært drevet slikt fiske i betydelig omfang i det aktuelle området tidligere, og dersom et slikt fiske ikke beskatter anadrome laksefisk. Søknad om dispensasjon skal sendes via Fiskeridirektoratet region Nordland, som vurderer søknaden, før den sendes videre til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Fylkesmannen i Nordland kan gi lokale turistbedrifter, som ble etablert før munningssonene ble fastsatt, dispensasjon for fiske med kilenot eller krokgarn dersom dette fisket er viktig for tilbudet av lokalprodusert mat, forutsatt at vassdragene i munningssonene har sterke bestander av laks. Kapittel 3. Generelle bestemmelser § 14. Stopp i fisket Fylkesmannen i Nordland kan stoppe alt fiske som tillates etter i denne forskrift med øyeblikkelig virkning, dersom dette bli vurdert som nødvendig av hensyn til aktuelle fiskebestander. Dersom Fylkesmannen i Nordland ønsker å stoppe et fiske som i utgangspunktet er rettet mot saltvannsfisk, skal Fiskeridirektoratet region Nordland rådføres først. § 15. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 16. Ikrafttreden Denne forskrift gjelder fra og med 14. april 2010. Samtidig oppheves forskrift 15. februar 2008 nr. 178 om fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland og samtlige dispensasjoner gitt med hjemmel i denne forskrift.

14. april Nr. 594 2010

Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Leirfjord kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Leirfjord kommune, Nærings- og forvaltningsutvalget 14. april 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. I I forskrift 10. april 2008 nr. 347 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Leirfjord kommune, Nordland gjøres følgende endring: Tabellen i II skal lyde: Hele/Deler av Elg: Hjort: Rådyr: Bever: kommunen Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2000 1000

II Endringen trer i kraft straks.

14. april Nr. 595 2010

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven, Ås kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ås kommunestyre 14. april 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16 og § 18, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. A – Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot rekvirent hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Saksgebyrer etter matrikkelloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. Se pkt. B.5. 14. april Nr. 595 2010 320 Norsk Lovtidend

Dersom rekvirent av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. A.2 Hvilket regulativ som skal brukes Gebyrene for arbeider etter matrikkelloven skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig rekvisisjon. A.3 Betalingstidspunkt Matrikkelforskriften § 16 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven, 5. ledd sier: Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i § 18 og § 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet Ås kommune skal som hovedregel forlange at gebyret skal betales forskuddsvis. A.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at det i betalingsprinsippet er ment at noen saker i en viss grad skal subsidiere andre saker. A.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan administrasjonen etter rimelighetshensyn helt eller delvis gi fritak for betaling av gebyret i en konkret sak. «Særlige grunner» kan f.eks. være at rekvirenten er en humanitær eller spesielt samfunnsnyttig organisasjon. A.6 Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Klagefristen er 3 uker. Jf.: Matrikkellovens § 46. A.7 Avbrutt arbeid Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. Se pkt. B.5. A.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Konkrete endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, som vurderer disse i forhold til selvkostprinsippet, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Årlige oppjusteringer av regulativsatsene skal følge Statens Kartverks indekstall for kart og oppmålingsarbeider og justeres pr. 1. januar hvert år. Slik justering trenger ikke politisk behandling. (Indekstall for 1. januar år 2010 er 411,5). A.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks. tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. A.10 Timepris Timekostnadene skal dekke både de direkte og de indirekte kostnadene. Satsene skal således dekke: brutto lønnskostnader, forbruksmateriell, reisekostnader + forholdsvis del av utstyrs- og inventarkostnader, kontorutgifter, renhold, lys, varme og husleie, opplærings-, utviklings-, fraværs- og administrasjonskostnader + andel av sentraladministrasjonens kostnader som vedkommer aktuell(e) arbeidstaker(e) og aktuelt arbeid. Timeprisen settes til kr 600. A.11 Merkemateriell og transport Slike kostnader er innbakt i de øvrige satsene og skal ikke faktureres spesielt. A.12 Unntak fra tidsfrister (Vintertid) Gjennomføring av oppmålingsforretning har en tidsfrist på 16 uker etter matrikkelforskriften § 18 første ledd. Denne tidsfristen løper ikke i perioden 1. desember til 1. april.

14. april Nr. 595 2010 321 Norsk Lovtidend

Hensikten med denne regelen er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i en periode på vinteren da snø og tele gjør det vanskelig eller umulig å utføre oppmålingsarbeid. B – Gebyrer B.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0–1000 m2 kr 13 000 areal fra 1001–2000 m2 kr 16 000 areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 1 000 For samtidig fradeling av tilgrensende eiendommer reduseres gebyret med 20 % fra og med tomt 3 til og med tomt 9. Deretter reduseres gebyret med 35 % pr tomt. B.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Per ny registrering i matrikkelen kr 3 000 B.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal til eierseksjon følger satsene i pkt. B.1 pr. seksjonsenhet. Også prisreduksjon som nevnt i pkt. B.1. B.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom (B.1). B.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstepris kr 2 000. B.6 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr pr. matrikkelenhet kr 3 000 I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning som pkt. B.1. B.7 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes slik i forhold til ordinært gebyr: Ferdig innkalt forretning: 50 % Ferdig avholdt forretning: 75 % Ferdig matrikkelbrev: 100 % B.8 Når deler av arbeidet overlates til andre Der det etter avtale ikke er kommunen som utfører alt arbeidet, settes gebyrsatsene slik i forhold til ordinært gebyr: Fremskaffe datagrunnlaget: 30 % Varsling og oppmålingsforretning: 15 % Tekniske arbeider og dokumentasjon: 30 % Registreringsarbeidene: 25 % B.9 Når oppmålingsforretningen utføres uten markarbeid Der det etter avtale eller kommunens skjønn ikke er nødvendig med noen form for markarbeid, settes gebyret til 65 % av ordinært gebyr. B.10 Grensejustering av grunneiendom, festegrunn, jordsameie og anleggseiendom Gebyr for slik forretning er som arealsatsene i pkt. B.1 pr. berørt naboeiendom. Også prisreduksjon som nevnt i pkt. B.1. B.11 Arealoverføring av grunneiendom, festegrunn, jordsameie og anleggseiendom Gebyr for slik forretning er som arealsatsene i pkt. B.1. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Også prisreduksjon som nevnt i pkt. B.1. B.12 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er tilfredsstillende koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 3 000 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 000 B.13 Klarlegging av rettigheter og/eller eksisterende grense der grensen ikke tidligere er tilfredsstillende koordinatbestemt For inntil 2 punkter kr 6 000 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 2 000 Dersom hele eiendommen skal måles, gjelder regulativets pkt. B.1. Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. B.14 Privat grenseavtale Gebyr for denne sakstype beregnes etter medgått tid. Minstepris er kr 2 000. B.15 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Dette ses også i sammenheng med pkt. B.5. 15. april Nr. 596 2010 322 Norsk Lovtidend

B.16 Utstedelse av matrikkelbrev (statens satser) Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,– Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,– Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. B.17 Timepris Der det etter regulativet skal betales timepris, settes denne til kr 600.

15. april Nr. 596 2010

Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, tømming av slamavskillere privat, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rømskog kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre 15. april 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30, § 34, § 37, § 39, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. § 1. Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Rømskog kommune. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Rømskog kommune, herunder også hver seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt boenhet med eget kjøkken. Likt med selvstendig bolig regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken regnes èn bruksenhet pr. to hybler. Rømskog kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 3 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Denne forskrift gjelder kildesortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall og tømming av slamavskillere, privat, tette tanker mv. for hele Rømskog kommune. Tilsvarende gjelder forskriften for spesialavfall fra husholdninger. Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Rømskog kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 3. Definisjoner Med avfall forstås (jf. forurensningsloven § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdningsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med husholdningsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på menneske eller dyr. Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder, herunder også sekkestativer. Rømskog kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. § 4. Unntak for visse typer avfall Flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske og etsende, eksplosivt, radioaktivt eller selvantennelig avfall, omfattes ikke av disse forskriftene, og skal ikke legges i noen av oppsamlingsenhetene for avfall. Farlig avfall skal etter avtale leveres til annen innsamlingsordning etter kommunens nærmere bestemmelser og annonsering. 15. april Nr. 596 2010 323 Norsk Lovtidend

§ 5. Kommunal innsamling av avfall Kommunen skal samle inn avfall og tømme slamavskillere, privat mv. som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen. Alle eiendommer i kommunen omfattes av renovasjonsordningen. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer i området fra den del av ordningen som dekkes kap. 2. For kap. 3 gjelder egne regler. Hytteeiendommer omfattes av renovasjonsordningen, og skal betale ½ renovasjonsavgift. Innenbygdsboende får ingen tilleggsavgift på sin hytteeiendom såframt den ikke er bortleid på åremål. Hytteeierne anvises til oppsamlingsplass med stativer og containere. § 6. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for å ha tilstrekkelig med oppsamlingsenheter for forbruksavfallet, normalt 1 stativ pr. husholdning. Der enslige bor som naboer, kan det vurderes felles stativ og deling av renovasjonsavgift etter søknad til kommunen. Det forutsettes at det ikke blir mer avfall enn 1 sekk pr. tømming. Kommunen kan sette krav til hvilken type oppsamlingsenhet som skal benyttes, hvor stor den skal være, og til det antall oppsamlingsenheter som abonnenten skal ha. Abonnentens plikter etter første ledd gjelder ikke dersom kommunen har satt opp egne oppsamlingsenheter til felles bruk for abonnentene i området. Kommunen kan da henvise abonnentene til å benytte disse oppsamlingsenhetene. Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenhetene skjer i samsvar med disse forskriftene. § 7. Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen mottaksplass for hageavfall. For Rømskog kommune vil dette si Spillhaug avfallsplass i Aurskog Høland. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med Rømskog kommune om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og dermed reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenheten. Hjemmekompostering innføres som frivillig ordning. Abonnenten står for innkjøp av godkjent kompostbinge og må inngå skriftlig forpliktende avtale med kommunen. Eventuelle anvisninger fra Rømskog kommune skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. § 8. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenhetene Kommunen besørger anskaffelse og utlevering av standard type oppsamlingsenhet for restavfall og matavfall. Abonnenten må betale oppsamlingsenheten og sørge for vedlikehold av denne. Kommunen kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er få oppsamlingsenheter eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagt eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens samtykke. § 9. Plassering av oppsamlingsenheten og krav til veistandard Generelle anvisninger Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktiske og estetiske) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at avstanden til renovasjonsruten ikke overstiger 15 meter. Enheten skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Rømskog kommune kreve at enhetene flyttes. Stativet skal være lett tilgjengelig for tømming. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Veistandarder Med privat adkomstvei menes her privat vei som renovasjonsbilen benytter frem til hentested for oppsamlingsenheter. Slike veier skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snu muligheter. Privat adkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter. I perioder med is og snø må privat adkomstvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Rømskog kommune kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året. Konkrete anvisninger Hentestedet skal ligge ved kjørbar vei og være lett tilgjengelig. Rømskog kommune kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold.

15. april Nr. 596 2010 324 Norsk Lovtidend

Privat adkomstvei og utforming av hentested, skal godkjennes av Rømskog kommune. Bruk av privat adkomstvei skal reguleres ved skriftlig avtale mellom Rømskog kommune og veieier/de som har veirett. § 10A. Bruken av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Flytende avfall skal ikke legges i beholderen. I beholderen må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. Farlig avfall skal ikke legges i beholderen. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved henvendelse til Rømskog kommune. Det henvises også til § 4 og § 5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Rømskog kommune til enhver tid bestemmer. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er ikke tillatt å fylle oppsamlingsenhetene mer enn at vekten ikke overstiger 30 kg pr. stativ. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt skal erstattes av abonnent. Abonnenten er ansvarlig for at beholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. Rømskog kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Rømskog kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. § 10B. Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger Rømskog kommune skal sørge for nødvendig renhold av beholder, hentested og oppstillingsplass for beholdere til bruk for hytter og fritidsboliger. Beholdere som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. For øvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. § 11. Avfall som samles inn ved egne innsamlinger Alt forbruksavfall skal kildesorteres i de fraksjoner som kommunen til enhver tid bestemmer og har innsamlingsordninger for. Abonnentene er selv ansvarlig for å bringe kildesortert avfall til mottaksstedene. Kommunen kan bestemme hvorledes avfall som omhandles i første ledd skal håndteres. § 12. Kommunens plikter Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Rømskog kommune og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 13. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga. feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Rømskog kommune. § 14. Abonnentenes plikter ved tømming av slam fra slamavskillere mv. Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Dersom dette ikke er utført, medfører dette et straffegebyr etter § 14. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen.

15. april Nr. 596 2010 325 Norsk Lovtidend

§ 15. Tømming av slamavskiller mv. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt på en måte som kommunen finner hensiktsmessig. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Tømmeordningen omfatter slamavskillere og andre samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann, samt oppsamlingstanker for ubehandlet avløpsvann. Ordningen omfatter anlegg i hele kommunen både i og utenfor tettbygd strøk. Tømmefrekvens Bolig med tilknyttet vannklosett Hvert år Bolig uten 3. hvert år Fritidsbebyggelse 3. hvert år Tette oppsamlingstanker 1. gang pr. år. For enkelte anlegg kan kommunen i spesielle tilfeller tillate en annen tømmefrekvens. Dersom gitt utslippstillatelse krever hyppigere tømming, må tillatelse følges. § 16. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Ved registrering av ny abonnent eller endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at melding om nytt abonnent eller endring av eksisterende abonnement er meldt til Rømskog kommune. Ved eierskifte vil endring av gebyret først tre i kraft ved kvartalsslutt. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til Rømskog kommune dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. § 17. Innkreving, renter mv. Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jf. § 2. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med interkommunalt renovasjonsselskap, overlate registrering og innkreving av gebyr til Interkommunalt Renovasjonsselskap. § 18. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til Rømskog kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd. § 19. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Rømskog kommune om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan Rømskog kommune også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd. § 20. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. § 21. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 14. april 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 15. februar 20081 for innsamling mv. av husholdningsavfall, tømming av slamavskillere privat, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rømskog kommune, Østfold. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. 15. april Nr. 597 2010 326 Norsk Lovtidend

15. april Nr. 597 2010

Forskrift om gebyrer etter matrikkelloven 2010, Rømskog kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre 15. april 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. I D.1. Oppretting av matrikkelenhet D.1.1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0–300 m2 kr 6 230,– areal fra 301–2 000 m2 kr 15 000,– areal fra 2001–20 000 m2 – pr. påbegynt daa. kr 1 250,– areal fra 20 001–100 000 m2 – pr. påbegynt daa. kr 630,– areal over 100 001 m2 – økning pr. påbegynt daa. kr 420,– Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyr pr. sak: 6–10 saker: 10 % reduksjon. 11–25 saker: 15 % reduksjon. 26 og flere: 20 % reduksjon. D.1.2. Oppretting av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon areal fra 0–50 m2 kr 4 150,– areal fra 51–250 m2 kr 6 230,– areal fra 251–2 000 m2 kr 8 300,– areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt daa. kr 620,– D.1.3. Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0–2 000 m3 kr 16 600,– volum fra 2001–20 000 m3 pr. påbegynt 1 000 m3 kr 1 660,– volum over 20 001 m3 – økning pr. påbegynt 1 000 m3 kr 830,– D.1.4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Timesats kr 650,–. D.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til D.1.1, D.1.3 og D.1.4. (Tidligere midlertidig forretning) kr 2 900,–. I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning. D.2.1. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter D.1 og D.2. D.3. Grensejustering D.3.1. Grunneiendom Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m2 ). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. areal fra 0–250 m2 kr 6 230,– areal fra 251–500 m2 kr 8 300,– D.3.2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men maksimal grense settes til 1 000 m3 volum fra 0–250 m3 kr 8 300,– volum fra 251–1 000 m3 kr 10 380,– D.4. Arealoverføring D.4.1. Grunneiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. areal fra 0–250 m2 kr 10 000,– areal fra 251–500 m2 kr 12 500,– arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på kr 2 500,–

15. april Nr. 598 2010 327 Norsk Lovtidend

D.4.2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0–250 m3 kr 12 500,– volum fra 251–500 m3 kr 15 000,– volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på kr 750,–. D.5. Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 3 500,– For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 450,– D.6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 6 000,– For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 2 000,– Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Timesats er kr 650,– D.7. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. D.8. Utstedelse av Matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,– Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,– Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens Kartverk i takt med årlig kostnadsutvikling. Kap. E. Gebyrforskrifter for arbeider etter lov om seksjonering E.1. Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom a. Sak som krever befaring: fem rettsgebyr b. Sak som ikke krever befaring: tre rettsgebyr E.2. Utarbeiding av målebrev for grunnareal som inngår i en seksjon Gebyr fastsettes etter reglene i kapittel D.1.2. E.3. Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et registernummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal det betales halvt gebyr dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr). II Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

15. april Nr. 598 2010

Forskrift om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 15. april 2010 med hjemmel i forskrift 24. februar 1989 nr. 122 om fisket i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark § 2 og § 23 og forskrift 6. april 1990 nr. 291 om fisket i de norske sidevassdragene til Tanaelva og fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense § 23. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. § 1. Fiskesesong Tilreisende fiskere kan bare fiske fra og med 1. juni til og med 20. august, men i de helt norske sideelvene er det ikke tillatt å fiske etter 10. august. I Tanaelva, nedenfor brua ved Tana Bru, kan det fiskes etter sjøørret til og med 31. august. Det er i perioden 20.– 31. august ikke tillatt å bruke klepp. Dersom villaks fanges i perioden 20.–31. august skal den behandles skånsomt og settes ut i elva så fort som mulig. § 2. Barns fiske Det er tillatt for barn inntil fylte 16 år å fiske fra strand med flue og dupp. § 3. Fiskekortpriser 1. Ved fiske fra båt og fra strand i Anárjohka ovenfor Matinköngäs og i Skiehccanjohka kr 80 (10 €) pr. døgn. 2. Ved fiske fra båt og fra strand på strekningen fra Tanaelvas munning til Langnes kr 80 pr. døgn. 15. april Nr. 598 2010 328 Norsk Lovtidend

3. Ellers i Tanavassdraget ved fiske bare fra strand kr 200 (25 €) pr. døgn. 4. Ellers i Tanavassdraget ved fiske fra båt kr 320 (40 €) pr. døgn. Dette fiskekortet er også gyldig ved fiske fra strand, men ikke fra strand på strekningen og tidsrommet som er nevnt i § 4. 5. For ektefelle/samboer ifølge med person som samtidig løser fiskekort etter punktene 1–4 ovenfor, er prisen kr 40 (5 €) pr. døgn. Kortet gjelder for fiske fra båt og fra strand, men ikke fra strand på strekningen og tidsrommet som er nevnt i § 4. 6. For barn inntil fylte 18 år er prisen kr 40 (5 €) pr. uke. Kortet er ikke gyldig fra strand på strekningen og tidsrommet som er nevnt i § 4. § 4. Begrensning av fiskekort ved fiske fra strand på strekningen Boratbokča-Jalve På en oppmerket strekning fra nedenfor Boratbokča til Jalve gjelder følgende begrensninger ved fiske fra strand fra og med 20. juni til og med 20. juli: 1. Det selges maksimum 35 kort pr. døgn fra ett salgssted på finsk side, og 35 kort pr. døgn fra ett salgssted på norsk side. 2. Fra strand er det bare tillatt å fiske fra og med kl. 0600 til kl. 1800. Utenom det oppmerkede området gjelder dette fiskekortet også for fiske fra strand hele fiskedøgnet på riksgrensestrekningen fra Nuorgam og opp til utløpet av Leavvajohka. § 5. Begrensninger i fiske fra båt 1. Ved fiske fra båt kan det maksimalt benyttes 3 stenger med maksimalt ett fiskeredskap (sluk, wobler eller flue) på den enkelte stang uansett om det i båten er med flere personer eller person som bor i elvedalen. 2. Ved fiske fra båt i de helt norske delene av vassdraget kan det maksimalt benyttes 2 stenger med maksimalt ett fiskeredskap (sluk, wobler eller flue) på den enkelte stang uansett om det i båten er med flere personer eller person som bor i elvedalen. 3. Ved fiske fra båt er det ikke tillat å fiske innenfor 50 meter fra sideelvs munning. 4. Det er i nedre del av området Boratbokča-Jalve et oppmerket område på ca. 600 meter hvor det bare er tillat å fiske fra båt fra og med kl. 1800 til kl. 0600. § 6. Forbudsområde 1. Det er ikke tillatt å fiske på strekningen fra 50 m ovenfor til 150 m nedenfor Karigasniemi bru. Området er merket med skilt på begge sider av elva. 2. Det er ikke tillatt å fiske fra Tanaelva til brua over E 6 i Laksjoka. 3. Det er ikke tillatt å fiske fra Tanaelva til brua over E 6 i Levajoka. § 7. Slukfiskeområde for fiske fra strand Det er tillatt å fiske med sluk på følgende strekninger: 1. fra Ailestrykene opp til Levajok Fjellstue. Inntil videre gjelder dette bare på norsk side. 2. fra ca. 200 m ovenfor Jalve opp til Bildan. 3. fra strand på østsiden av elva ved Tana bru, fra 150 m nedenfor brua til ca. 100 m ovenfor brua, i perioden fra 1. juni til og med 31. juli. Strekningene er merket med skilt. § 8. Fiske fra båt i Storfossen I området fra Bildanguoika (øvre del av Storfossen, Alaköngäs) til nedenfor Boratbokča (nedenfor Storfossen campingplass) er det bare tillatt å fiske fra båt hvis det er med i båten en lokalkjent roer som er fast bosatt i Tanaelvas fiskeområde og som er minst 16 år gammel. § 9. Lokalkjent roer På den del av riksgrensestrekningen som ikke er nevnt i § 7, er det fra kl. 1300 til kl. 2000 (norsk tid) bare tillatt å fiske fra båt hvis det er med i båten en lokalkjent roer som er fast bosatt i Tanaelvas fiskeområde og som er minst 16 år gammel. På den nedre, norske delen av Tanaelva og i de norske sidevassdragene er det bare tillatt å fiske fra båt hvis det er med i båten en lokalkjent roer som er fast bosatt i Tanaelvas fiskeområde og som er minst 16 år gammel. § 10. Dispensasjon Fylkesmannen og Lapin ELY keskus kan gi dispensasjon fra bestemmelsen om redskapsbruk ved stangfiske fra strand i forskrifter om fisket i Tanavassdragets fiskeområde, § 7, siste ledd, til enkeltstående laksefestival eller fiskekonkurranse. Slik dispensasjon på riksgrensestrekningen kan avtales og utveksles pr. telefaks. § 11. Straff Overtredelse av forskriften er straffbart, jf. forskrift 24. februar 1989 nr. 122 om fisket i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark § 29 og forskrift 6. april 1990 nr. 291 om fisket i de norske sidevassdragene til Tanaelva og om fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense § 29. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 14. april 2009 nr. 437 om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark. 21. april Nr. 601 2010 329 Norsk Lovtidend

15. april Nr. 599 2010

Forskrift om frist for spreiing av gjødsel av organisk opphav, Leikanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Leikanger kommunestyre 15. april 2010 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. § 1. Føremål Føremålet med forskrifta er å fastsetje frist for spreiing av husdyrgjødsel på grasmark utan nedmolding. § 2. Verkeområde Forskrifta gjeld i heile Leikanger kommune. § 3. Spreietidspunkt Siste dato for spreiing av husdyrgjødsel utan nedmolding er 30. september. § 4. Ikraftsetjing Denne forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.

20. april Nr. 600 2010

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Meldal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Meldal kommune ved Hovedutvalg for utvikling og drift 20. april 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Meldal kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele/deler av Elg: Hjort: Rådyr: Bever kommunen Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Fordelingsgrunnlag Hele kommunen 2 000 1 500 500 Åpnet/ minste vannlengde

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Meldal kommune i forskrift 30. mai 2001 nr. 642 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bjugn, Frøya, Holtålen, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord og Ørland kommuner, Sør-Trøndelag.

21. april Nr. 601 2010

Forskrift om endring i forskrift om dressurområder for hund, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Friluftsetaten, Oslo kommune 21. april 2010 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 9 første ledd bokstav e. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. I I forskrift 8. mai 2007 nr. 1002 om dressurområder for hund, Oslo kommune, Oslo gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: Denne forskrift gjelder følgende 9 dressurområder i Oslo kommune (se kart i vedlegg): 1. Styggedalen, Bogstad 2. Hundejordet, Frognerparken 3. Grefsenkollveien 4. Isdammen, Årvoll 5. Nuggerud P-plass, Ellingsrud 6. Lille Wembley, Haugerud 7. Skraperudtjern 8. Hallagerjordet, Ljan 9. Jomfrubråtveien, Ekeberg.

15. feb. Nr. 655 2010 330 Norsk Lovtidend

Vedlegget skal lyde:

II Endringene trer i kraft straks.

27. april Nr. 602 2010

Forskrift om endring i forskrift om telt- og leirslåing innen Eidfjord, Ullensvang og Røldal statsallmenninger, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 27. april 2010 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 9 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 26. november 1984 nr. 1947. Kunngjort 29. april 2010 kl. 14.30. I I forskrift 6. november 1987 nr. 897 om telt- og leirslåing innen Eidfjord, Ullensvang og Røldal statsallmenninger, Hordaland gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. For villreinjegere med hjelpemannskap er det innen Eidfjord, Ullensvang og Røldal statsallmenninger en dag før, og under villreinjakta, kun tillatt å telte eller slå leir på følgende teltplasser:

Navn UTM-koordinat X=nord UTM-koordinat Y=øst Stigstuv 425520 6685290 Lagerskuret 424050 6682750 Byen 424230 6682650 Hellehalsen 419520 6680090 Sandhaug 415750 6672440 Nordmannslågen 411280 6675880 Besså 411420 6672790 Viersla 406880 6677470 Hansbu før bekken 412220 6661760 Hansbu v/naustet 411220 6661190 Litlos 396440 6662870 Belebotn 397420 6658690 Nybu v/Håvardsvatn 383780 6664470 Øvre Krokavasshadlet 405120 6662790 Holmavatnet 393120 6657790 Hovlandsstølen 408405 6657790 Hellevassbu 400420 6650990 Eiriksbu (politihytta) 402720 6651190

II Endringen trer i kraft straks.

15. feb. Nr. 655 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fet kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Fet kommunestyre 15. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden fra 1. november til 15. april. Er veiene vinterstengt løper ikke fristen før veiene er åpne etter vinterstenging. 9. mars Nr. 656 2010 331 Norsk Lovtidend

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

9. mars Nr. 656 2010

Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nes kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nes kommunestyre 9. mars 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) § 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) kap. 12 og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 105. Jf. også lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Adressemyndighet Teknisk etat er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkelloven og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. § 2. Navnemyndighet Kulturutvalget er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Navnemyndigheten er ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. § 3. Offisiell adresse Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser, og områder som blir brukt til offisiell adressering et navn som er entydig innenfor kommunen. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges eller blir brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Med offisiell adresse menes: a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller: b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhørende adressenavn. Matrikkeladresse skal omadresseres til vegadresse så snart vegen den er tilknyttet har fått adressenavn, det skal heller ikke opprettes nye matrikkeladresser i de områdene det finnes vegadresse. Til offisiell adresse kan òg medhøre flere en ett bolignummer. § 4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller (veger) med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik det fremgår av Statens kartverks adresseveileder. Når det er nødvendig, kan det opprettes nye adresseparseller på sideveger for å ha en riktig adressering nummerering videre på hovedvegen. Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller. Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner i kommunen bør gis anledning til å komme med forslag til navn. Ved oppretting av nye vegnavn, legges forslaget ut på høring i min. 3 uker. Alle uttalelser/forslag skal være skriftlig grunngitt og underskrevet. For nye områder/boligfelt hvor vegadresser skal benyttes, bør opplegget for adressering og navnsetting skje samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk. Navneprosess tar ofte lang tid og det er viktig å begynne så tidlig som mulig. § 5. Skilting Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt. Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i § 6. For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk. Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning. § 6. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv. 6.1 Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. 6.2 Nummerskilt bør som hovedregel stå ca. 2–2,5 m over bakken, og såvidt mulig til venstre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg sett mot huset.

16. mars Nr. 657 2010 332 Norsk Lovtidend

6.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til venstre for inngang/innkjørsel sett mot huset. 6.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet. 6.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst. 6.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger. 6.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv. 6.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart. 6.9 Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn. 6.10 Skiltstørrelsen skal være minimum 150 mm i høyden. Bredden vil variere med sifferantallet som brukes, og skal være 150 mm for 1-sifret tall, ved flersifret tall øker bredden tilsvarende antall siffer. 6.11 Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen. § 7. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks.

16. mars Nr. 657 2010

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus Hjemmel Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 16. mars 2010 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. Kapittel 1. Formål og Virkeområde § 1. Formål Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus er å sikre et aktivt og bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer ved å redusere forurensingen fra jordbruksdrift og ivareta viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Oslo og Akershus. Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket etter forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, eller til beitelag godkjent av Fylkesmannen. Tilskudd kan gis til arealer og dyr foretaket disponerer pr. 31. juli. § 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Lett høstharving: Harving som ikke er dypere enn ca. 10 cm og hvor minst 30 % er dekket med halm etter harving. b) Direktesådd høstkorn: Høstkorn sådd uten forutgående jordarbeiding. c) Fangvekster: Vekster som sås for å samle opp næringsstoffer og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Gjenlegg til eng regnes ikke som fangvekst. d) Grasdekt vannvei: Områder tilsådd med gras på arealer der vannet naturlig renner eller flommer over. e) Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes ved en 5-års flom. f) Grasdekte buffersoner: Striper tilsådd med gras langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø. g) Normgjødsling: Normalgjødsling etter gjødslingsplan som er utarbeidet i henhold til anbefalinger fra Bioforsks gjødslingsnormer h) Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. i) Ugjødslet innmarksbeite: ugjødslet jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. j) Naturbase: Direktoratet for naturforvaltnings database for registrering av arter, naturtyper og landskap som er viktig for å opprettholde biologisk mangfold. k) Verdifull Beitemark: Beite på uplanerte raviner eller innenfor naturtyper og landskap registrert i Naturbasen eller som har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. l) Raviner: Dal eller kløft som er utgravd av rennende vann i løsmasser og som ikke er planert. m) Ravinebeite: Beite i raviner som strekker seg fram til kanten der arealet flater ut. 16. mars Nr. 657 2010 333 Norsk Lovtidend

n) Slåttemark: Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet eller gjødslet, og som har vært i kontinuerlig hevd gjennom regelmessig slått. o) Verdifull slåttemark: Slåttemark som er registrert i Naturbasen eller har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. p) Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske, tømme. q) Styvingstrær: Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. r) Automatisk fredede kulturminner: Kulturminner eldre enn 1537. s) Godkjente beitelag: Beitelag som har minst to medlemmer og minst 150 småfeenheter eller minst 30 hest/storfe. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret. Kapittel 2. Tiltak mot forurensning fra jordbruket Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak eller tas spesielle hensyn for å hindre eller redusere forurensning og erosjon. § 4. Arealer som ikke jordarbeides om høsten Det gis tilskudd til åker i stubb; korn (også direktesådd), oljevekster, erter, eng og frøeng siste høsteår, korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke tilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker). For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting og ikke før 1. mars neste år. b) Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. § 5. Direktesådd høstkorn Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret og jorda skal være mest mulig urørt etter såing. § 6. Lett høstharving til vårkorn og høstkorn etter lett høstharving Det gis tilskudd til lett høstharving til høstkorn og etter vårkorn. For å motta tilskudd skal det harves én gang snarest mulig etter tresking. § 7. Fangvekster Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning, umiddelbart etter ugrasharving, eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster sås senest 31. juli. b) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år. c) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter. § 8. Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på utvalgte arealer med hovedsakelig stor erosjonsrisiko, samt på flomutsatt areal. Kommunen må godkjenne arealet for at det skal være tilskuddsberettiget. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal drives ekstensivt med flerårig eng (minimum 3-årig) med redusert bruk av plantevernmiddel og gjødsel. Det tillates maks 70 % av normgjødsling. b) Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting regnes som høsting. c) Når tiltaket fornyes eller avsluttes, skal det ikke sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. § 9. Grasdekte vannveier og grasstriper Det gis tilskudd til striper tilsådd med gras på følgende arealer: dråg, rundt kummer, over bekkelukkinger, rundt grønnsaks- og potetareal. Tilskuddet gjelder i åkerareal. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Grasdekte vannveier/grasstriper skal være minimum 6 meter brede. b) Graset skal være godt etablert om høsten og ha minimum 5 års varighet. § 10. Grasdekte buffersoner Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø. Tilskuddet gis også i gjenleggsåret forutsatt at grasdekket skal være varig. Det gis ikke tilskudd til buffersoner som starter mer enn 30 meter fra vannkanten. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Buffersonen skal være minst 6 meter og inntil 12 meter regnet fra jordekanten. b) Grasdekke skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten. c) Grasdekte buffersoner skal ikke sprøytes eller gjødsles med fosfor. Ved to høstinger og delt gjødsling, kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll.

16. mars Nr. 657 2010 334 Norsk Lovtidend

d) Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. e) Arealet skal kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert 5. år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. § 11. Ugrasharving Det gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal der det ikke brukes ugrasmidler mellom såing og høsting. Harvingen skal foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i plantevernjournalen. § 12. Skjøtsel av areal med miljøtiltak Det gis tilskudd til skjøtsel av areal med miljøtiltak på tidligere produksjonsareal. Tilskuddet gjelder for skjøtsel og vedlikehold av fangdam, kumdam, gjenåpnet bekk og grasdekt buffersone. Tilskuddet kan gis i tillegg til tilskudd til buffersone. Det skal ikke gis tilskudd til areal der det mottas produksjonstilskudd. Kapittel 3. Tiltak for å forhindre gjengroing – drift av beitelag § 13. Drift av beitelag Det gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av Fylkesmannen. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut i fra antall dyr sluppet på beite. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet må beites i minst 6 uker i løpet av sommerhalvåret. b) Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke. Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap Det gis tilskudd til drift og skjøtsel av arealer med kulturminner, kulturmiljøer, verdifull kulturmark og arealer med verdifullt biologisk mangfold. § 14. Tilskudd til beite Det gis tilskudd til beite på følgende areal: 1) Ugjødslet innmarksbeite 2) Verdifull beitemark 3) Holmebeite. Det kan kun gis tilskudd til 1), 2) eller 3) på samme areal. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. Innen verneområder, på arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag skal tiltaket avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder må sprøyting avklares med Fylkesmannen. b) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall og ha et tydelig kulturpreg. c) Dyrene må beite i minimum seks uker på arealet. Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes etter veiledende retningslinjer fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. d) I verneområder skal tiltaket avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. § 15. Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Det gis tilskudd til storfe av rasen Østlandsk rødkolle som går minst seks uker på beite. § 16. Tilskudd til verdifull slåttemark Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler. b) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). § 17. Tilskudd til særegne elementer i landskapet Det gis tilskudd til særegne elementer i landskapet som ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. a) Det gis tilskudd til skjøtsel som hindrer gjengroing av dammer. For å motta tilskudd skal dammen vedlikeholdes vinterstid, og minst halvparten av vegetasjonen ned mot dammen skal stå igjen. Det skal ikke settes ut fisk. b) Det gis tilskudd til skjøtsel av åkerholmer ved rydding, beiting eller slått. Ryddet materiale skal fjernes. c) Det gis tilskudd til skjøtsel av alleer og styva trær. Alleer og styva trær skal beskjæres, men ikke fjernes. d) Det gis tilskudd til bevaring av steingjerder som er minst 75 cm høyt. Steingjerdet skal holdes fri for vegetasjon. Det gis ikke tilskudd til rydningsrøys. For dammer og beskjæring av trær gis det ikke tilskudd oftere enn hvert femte år. 16. mars Nr. 657 2010 335 Norsk Lovtidend

§ 18. Tilskudd til automatisk fredede kulturminner Det gis tilskudd til å synliggjøre og å skjøtte automatisk fredede kulturminner. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Kulturminnet være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av automatisk fredede kulturminner og for større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler. § 19. Tilskudd til nyere tids kulturminner og kulturmiljøer Det gis tilskudd til slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler c) Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler tidligere, eller ha bygninger av verdi for bevaring § 20. Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel som oppfyller en eller flere av følgende kriterier: 1. Stier i landskapsvernområder 2. Historiske veifar 3. Stier etablert med SMIL-midler 4. Adkomst til kulturminner 5. Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti- eller veinett og være tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart. b) Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes. c) Det gis kun tilskudd til den delen av stien som går i innmark. Kapittel 5. Generelle regler § 21. Søknad og utbetaling Søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen skal utfylles og sendes kommunen. Tiltakene skal være kartfestet, og kartet vedlagt søknaden. Søknadsfristen er 1. oktober. For beitelag som søker tilskudd til drift av beitelag, benyttes egne søknadsskjemaer. Søknadsfristen for beitelagene er 1. november. Dersom søknaden leveres etter fristen blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med kr 200 pr. foretak og virkedager etter fristens utløp. Søknader som leveres 30 dager eller mer etter fristen avvises. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Satser, samt minstebeløp for utbetaling, blir fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. § 22. Vedtaksmyndighet Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av Fylkesmannen i dispensasjonssaker kan påklages til Statens landbruksforvaltning. § 23. Opplysningsplikt og kontroll Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at tilskuddet nyttes etter forutsetningene. Kontrollen kan om nødvendig, gjennomføres på eiendommen. § 24. Urettmessig utbetaling Dersom foretaket har gitt feil opplysninger i søknaden som har dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling, kan den uberettigede delen av tilskuddet kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår/krav i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. § 25. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 29. juni 2006 nr. 948 om tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus. 22. mars Nr. 658 2010 336 Norsk Lovtidend

22. mars Nr. 658 2010

Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 22. mars 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 nr. 4 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 15–6. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. Kap. 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål og konsekvenser Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann skal sikre at olje og fett fjernes ved kilden, og skal påse at olje- og fettutskillere driftes riktig slik at de virker etter hensikten. § 2. Definisjoner: 1) Avløpsvann: både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. 2) Fettholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. 3) Frityrfett: fett som brukes til fritering av mat. 4) Hjemmelshaver: eier/fester av eiendom/bygg der olje- eller fettutskiller er plassert. 5) Oljeholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, whitespirit, bensin og lignende. 6) Påslipp: tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett nedstrøms et renseanlegg. 7) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom og lignende. 8) Virksomhet: bruker av olje- og fettutskiller. Kap. 2. Virkeområde § 3. Oljeutskillere Bestemmelsene gjelder for virksomheter som har påslipp av oljeholdig avløpsvann, herunder: 1) Bensinstasjoner 2) Vaskehaller for kjøretøy 3) Motorverksteder 4) Bussterminaler 5) Verksted og klargjøringssentraler for kjøretøy, anleggsmaskiner og skinnegående materiell 6) Anlegg for understellsbehandling 7) Garasjeanlegg med tilgang til vann og mulighet for vask av biler inne i garasjen. Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som ikke er nevnt her, men har påslipp av oljeholdig avløpsvann. Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som ikke er nevnt her, men har påslipp av fettholdig avløpsvann. § 4. Fettutskillere Bestemmelsene gjelder for virksomheter som har påslipp av fettholdig avløpsvann, herunder: 1) Restauranter 2) Kafeer/konditorier 3) Catering/ferdigmatprodusenter 4) Gatekjøkken/kiosker 5) Hamburgerbarer 6) Kantiner 7) Slakterier 8) Margarin- og matoljeindustri 9) Kjøttforedlingsbedrifter 10) Hermetikkindustri 11) Bakerier 12) Meierier 13) Friteringsindustri 14) Røkerier 15) Matbutikker med steke-/grillavdeling. Kap. 3. Generelle bestemmelser § 5. Ansvarlig for olje- og/eller fettutskillere Påslipp av olje- eller fettholdig avløpsvann og installering av olje- eller fettutskiller er et søknadspliktig tiltak som skal godkjennes av Bergen kommune.

22. mars Nr. 658 2010 337 Norsk Lovtidend

Det skal søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. § 6. Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk nye påslipp eller øke påslipp vesentlig uten tillatelse er gitt i medhold av denne forskriften. § 7. Søknad om tillatelse Ved etablering av nye påslipp eller vesentlig økning av eksisterende påslipp av fett- og/eller oljeholdig avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling. § 8. Behandling av søknad Fullstendig søknad skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Fullstendig søknad om tillatelse til påslipp med krav som fraviker påslippskrav skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker påslippskrav, fastsette krav til påslippsted eller nekte etablering av påslipp. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere påslippet bort. § 9. Vann- og avløpsetatens rett til kontroll Kommunen skal ha uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått. Kommunen kan kreve å få lagt fram og få granske dokumenter og annet materiale som angår olje-/fettutskilleranlegget og driften av dette. § 10. Nedleggelse Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det senest en måned på forhånd gis melding til kommunen. Oljeutskilleranlegg som permanent tas ut av bruk skal graves opp og leveres til godkjent avfallsmottak. Dokumentasjon på utført arbeid skal innsendes Vann- og avløpsetaten. Avløpsledning skal plugges i forgreiningspunkt. Alle sluk som har drenert til oljeutskilleranlegget skal plugges. § 11. Eierskifte Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes kommunen senest en måned før eierskifte. § 12. Kostnader Dersom virksomhetens avløpsvann fordyrer eller har uheldig virkning på driften av kommunens vann- eller avløpsnett, kan kostnadene for retting, utbedring og/eller reparasjoner faktureres virksomheten. § 13. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført, kan kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt, i medhold av Forurensningsloven § 73, jf Forurensningsforskriften § 41–6.

Kap 4. Krav til olje- og fettutskillere § 14. Tilknytning til avløpsnettet Fettholdig spillvann som inneholder sedimenterbart materiale skal passere slamavskiller før det går inn på fettutskilleren. Spillvann med raskt råtnende sedimenterbart materiale skal ikke passere slamavskiller. Dette for å unngå råtning. Fjerning av grovere partikler gjøres ved innløpsrist før fettutskiller. Oljeholdig avløpsvann skal før utskiller passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjoneres for maksimal reell vannbelastning. Alkalisk reagerende fett-/oljeholdig spillvann nøytraliseres før det ledes til utskiller. Dersom dette er laget etter separatsystemet, skal avløp fra utskillere knyttes til spillvannsnettet. § 15. Sanitæravløpsvann og overvann Spillvann fra WC og andre sanitærinstallasjoner samt overvann tillates ikke ført til olje- og fettutskillere. § 16. Forholdet til utslippskrav gitt av Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet For de virksomheter som har egne påslippstillatelser fra enten Klima- og forurensningsdirektoratet eller Fylkesmannen, skal disse kravene betraktes som uavhengig av kommunens krav. I henhold til forurensningslovens § 7 skal virksomheten unngå unødvendig forurensning, selv om kravene fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller Fylkesmannen overholdes. Denne paragrafen kommer til anvendelse også for de komponenter som ikke er regulert av Klima- og forurensningsdirektoratet eller Fylkesmannen, eller dersom ny teknologi gjør det mulig å senke påslippet ytterligere, innenfor rimelige kostnader for bedriften.

22. mars Nr. 658 2010 338 Norsk Lovtidend

§ 17. Krav til avløpsvannets beskaffenhet Oljeinnholdet i utløpet fra oljeutskiller skal ikke overstige 50 mg/l, målt som totale oljehydrokarboner. Temperatur ut fra oljeutskiller skal ikke overstige 45 C. Fettinnholdet i utløpet fra fettutskiller skal ikke overstige 150 mg/l, målt som totale hydrokarboner. Temperatur ut fra fettutskiller skal ikke overstige 30 C. § 18. Krav til bruk av vaske- og avfettningsmidler Kommunen forventer at virksomheten går i dialog med kjemikalieleverandørene og eventuelt annen kompetanse på området for å optimalisere kjemikaliebruken med tanke på lavere olje- og fettutslipp. Noen vaskekjemikalier kan redusere olje-/fettutskilleranleggets rensefunksjon. Det følger egne retningslinjer om dette. § 19. Utførelse Materiale og utførelse av utskillerne skal tilfredstille gjeldende Norsk Standard. Det er virksomheten som har ansvar for at sandfang og olje- eller fettutskiller, eller eventuelt annet godkjent utstyr, er dimensjonert i forhold til den belastning som reelt kan tenkes å forekomme. § 20. Inspeksjons- og kontrollkum Umiddelbart nedstrøms utskilleren skal det være en inspeksjons- og kontrollkum som gir mulighet for å ta prøver av avløpsvannet. Det skal installeres prøvetakingskum på eksisterende oljeutskillere. Kummen skal være tilgjengelig for inspeksjon til en hver tid. Kap 5. Krav vedrørende prøvetaking og analyser § 21. Prøvetaking og analyser For oljeutskillere gjennomføres representative målinger for å dokumentere kvaliteten av påslippet til kommunalt nett. Før tømming skal det tas ut en representativ prøve pr. år fra inspeksjons-/kontrollkummen. For større virksomheter eller utskillere med høy belastning eller omfattende kjemikaliebruk, kan kommunen kreve at det tas flere prøver. For fettutskillere gjennomføres prøvetaking av temperatur, ut fra utskiller, ved full drift. Kommunen kan kreve at det skal tas representative prøver fra inspeksjons-/kontrollkum, jfr første avsnitt. Kap 6. Krav vedrørende tømming, drift, vedlikehold og dokumentasjon § 22. Tømming Regelmessig tømming og rengjøring er av avgjørende betydning for olje- og fettutskillerens effekt. Fettutskilleren skal tømmes 3–12 ganger pr. år. Det kan søkes om mindre hyppig tømming dersom akkumulert mengde fett er liten over tid. Oljeutskiller og oppsamlingstanker for utskilt olje skal tømmes minst en gang per år, og ellers når det måtte være nødvendig for å overholde påslippskravet på mindre enn 50 milligram olje per liter. Olje som holdes tilbake i oljeutskilleren regnes som farlig avfall og omfattes av avfallsforskriften kap. 11 Farlig avfall. Det kan søkes om mindre hyppig tømming dersom akkumulert mengde olje er liten over tid. Virksomheten skal inngå tømmeavtale med et tømmefirma for regelmessig tømming tilpasset behovet. Det skal til enhver tid foreligge gyldig tømmeavtale. Kommunen kan gi pålegg om endring av tømmehyppigheten ved behov. Opplysninger om dato for hver tømming og hvem som utførte tømmingen, skal føres inn i driftsjournalen for anlegget. § 23. Drift, vedlikehold og kontroll Der skal foretas driftskontroll av anlegget. Alle renseanleggsvolumer (utskiller, sandfang, slamavskiller, oppsamlingstank, inn-/utløpsledninger) skal rengjøres årlig. Driftskontroll og rengjøring kan utføres i forbindelse med tømming av utskiller. § 24. Dokumentasjon Tømmeoperatør skal sende inn tømmerapport for olje- og fettutskiller til kommunen. Ved etablering av ny utskiller eller ny påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann skal det innsendes dokumentasjon med generelle opplysninger og tegninger som viser plassering av utskilleren og/eller påslippspunktet. Kap. 7. Beredskap mot akutt forurensning § 25. Forebygging av akutte utslipp Virksomheten plikter å gjennomføre forebyggende tiltak for å unngå, eventuelt begrense, risikoen for akutt forurensning. Beredskapet skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte, skadelige påslipp til avløpsnettet og omfanget av de skader og ulemper som kan forårsakes. Beredskapsrutinene skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet og skal dokumenteres. 25. mars Nr. 660 2010 339 Norsk Lovtidend

§ 26. Varslingsplikt Dersom det som følge av virksomhetens aktiviteter skulle oppstå akutte påslipp/utslipp, skal kommunen straks varsles. Virksomheten vil være økonomisk ansvarlig for konsekvenser av akutte påslipp. Kap 8. Ikrafttredelse § 27. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend.

25. mars Nr. 659 2010

Forskrift om frist for spreiing av gjødselsvarer av organisk opphav på eng, Herøy kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Herøy kommunestyre 25. mars 2010 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Føremål Føremålet med forskrifta er å fastsetje ein eigen frist for spreiing tilpassa dei lokale tilhøva i kommunen innanfor vilkåra av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselsvarer mv. av organisk opphav § 23. § 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for heile Herøy kommune. § 3. Spreietidspunkt Spreiing av husdyrgjødsel i henhald til denne forskrift er tillate i perioden 15. februar til 1. oktober. Spreiing skal skje i henhald til reglar gitt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselsvarer mv. av organisk opphav. § 4. Klage Vedtak gjort av kommunen etter forskrift om gjødselsvarer mv. av organisk opphav kan klagast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. § 5. Ikrafttredelse Forskrifta trer i kraft frå 1. mai 2010.

25. mars Nr. 660 2010

Forskrift om gebyrregulativ og utsett frist for oppmålingsforretning i vinterperiode for forvaltningsoppgåver, Herøy kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Herøy kommunestyre 25. mars 2010 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I § 1. Føremål Gebyrregulativet skal: – sikre at kommunen sitt gebyrregulativ er i samsvar med matrikkelloven – legge opp til gebyr som fremjar føremåla med lova – gje lettare samanlikningsgrunnlag av kommunale gebyr også i høve KOSTRA-rapportering – gje eit regulativ som er oversiktleg og er enkelt å praktisere – gjere kommunen medveten på sine eigne kostnadar og for mogleg dekning av sjølvkost i høve til retningslinjer for utrekning av sjølvkost for kommunale tenester, publikasjon H–2140 utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Føremålet med unntak frå fastsette frist til gjennomføring av oppmålingsforretning er å kunne utsetje gjennomføring av oppmålingsarbeid om vinteren. § 2. Definisjon Ordet gebyr tyder eigentleg «det som tilkjem ein». Gebyr etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven): lovheimla pengevederlag for enkeltoppgåver som kommunen utfører som mynde. For andre omgrep sjå matrikkellov og matrikkelforskrift. § 3. Heimelsgrunnlag Matrikkellova § 30, § 32 med tilhøyrande forskrift § 16 og § 17 heimlar gebyrfastsetting etter matrikkelloven. § 18 i matrikkelforskrifta gjev heimel til unntak for tidsfristar til gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.

25. mars Nr. 660 2010 340 Norsk Lovtidend

3.1 Betaling for utlevering og handsaming av opplysningar frå matrikkelen etter matrikkelloven § 30 Det vert gjort merksamt på at spørsmål om kommunen sitt høve til å levere ut og ta betaling for matrikkelopplysningar vert avgjort av Statens kartverk og er såleis ikkje omfatta av dette gebyrregulativet, jf. matrikkelforskrifta § 17. 3.2 Bakgrunn for gebyra I premissane for matrikkelloven er det sagt at kommunane skal får dekt sine kostnadar i samband med lova i form av gebyr. Det skal være eitt samla gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. For oppgåver utført som mynde skal det generelt ikkje krevjast meirverdiavgift. Alle oppgåvene spesifisert i matrikkellovens kap. 5 og 6 er oppgåver utført som mynde, og derfor friteke for meirverdiavgift, jf. merverdiavgiftslova § 5b, første ledd nr. 7. § 4. Generelle reglar 4.1 Betalingsplikt Den som får utført tenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satsar og retningslinjer som går fram av regulativet. Gebyrkravet vert retta mot rekvirent dersom ikkje anna skriftleg er avtalt. Saksgebyr etter matrikkellova skal betalast sjølv om saka ikkje vert fullført, men etter ein redusert gebyrsats. Dersom rekvirenten av ulike årsaker har betalt for mykje i gebyr, skal kommunen så snart det er klarlagt, betale tilbake for mykje betalt gebyr. Ein kan ikkje krevje rentetillegg dersom ein har betalt inn for mykje i gebyr. 4.2 Kva regulativ skal nyttast Gebyr for arbeid etter matrikkellova skal utreknast etter det regulativet som gjeld den dato kommunen mottek ein fullstendig rekvisisjon. 4.3 Tidspunkt for betaling Alle som får utført tenester etter dette regulativet skal betale gebyr. Kommunen kan krevja at gebyret er betalt før kommunen sine arbeid tek til. For arbeid som skal betalast etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om førehandsbetaling stipulere gebyret. Når kommunen sine arbeid er fullført, skal kommunen rekna ut det endelege gebyret og skriva ut tilleggsrekning eller betala attende for mykje betalt gebyr. 4.4 Endring av regulativet eller gebyrsatsar Storleiken på gebyrsatsane etter desse reglar skal vurderast kvart år i samband med budsjettarbeidet. Administrasjonen skal legge forslag til justering av gebyret fram for politisk handsaming. 4.5 Gebyr til statlege etater Der kommunen skal krevje inn gebyr til statlege etatar som eks. tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativ, skal utskriving og innkrevjing av statlege og kommunale gebyr skje samordna. Kostnadar som kommunen vert påført i samband med å hente inn relevante opplysningar i samband med oppmålingsforretning, vert fakturert vidare til rekvirenten. 4.6 Timepris Timekostnad i dette regulativ skal dekkje både direkte og indirekte kostnadar. Meirverdiavgift skal leggjast til etter gjeldande reglar. 4.7 Urimeleg gebyr Dersom gebyret er klart urimeleg i forhold til dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadar kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak fastsetje eit passande gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnad og med bakgrunn i grunngjeven søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetje eit redusert gebyr. Avgjerd etter søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. 4.8 Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklagast. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsetjing gir ikkje utsetjing av betalingsfristen. Klagefrist er 3 veker. Fastsetjing av gebyr i ei einskild sak etter regulativet, kan ikkje påklagast, jf. § 40 i forvaltningslova. Kommunen si avgjerd etter søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. 4.9 Unntak for tidsfristar – vinter Tidsfristen som er sett i matrikkelforskrifta § 18 første ledd går ikkje i perioden 1. desember til 1. april. II Forskrifta trer i kraft straks. 13. april Nr. 662 2010 341 Norsk Lovtidend

8. april Nr. 661 2010

Forskrift om utvida bandtvang for hund, Aurland kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Aurland kommunestyre 8. april 2010 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Verkeområde og definisjonar Der ikkje anna går fram av forskrifta, omfattar forskrifta hundehald i heile Aurland kommune. Forskrifta kjem i tillegg til lov av 4. juli 2003 nr. 74, og må sjåast i samanheng med denne. Etter § 9 i lova gjeld lova og forskrifter gjeve med heimel i lova ikkje for: a) Hund som vert nytta i reindrift b) Dressert gjetarhund for vakting/gjeting av bufe c) Tenestehund i aktiv teneste eller under trening d) Jakthundar i bruk ved lovleg jakt f) Ettersøkshundar under trening og lovfesta ettersøk på skadeskutt hjortevilt. Med bandtvang etter lova meiner ein at hundehaldar skal halde hunden i fysisk band eller forsvarleg inngjerda eller avstengt. § 2. Utvida bandtvang av omsyn til husdyr på beite I tillegg til den ordinære bandtvangstida i lova § 6 frå 1. april til 20. august, vert bandtvangen i Aurland kommune utvida til 1. november i dei områda der husdyr har rett å beite og faktisk beiter. § 3. Bandtvang i område av omsyn til menneske Det er bandtvang i maskinpreparerte løyper i den tida på året dette er aktuelt. § 4. Ro orden Hundehaldar pliktar straks å fjerne ekskrement som hund let etter seg på offentleg stad. Ekskrement skal deponerast på dertil eigna stad og ikkje kastast i naturen. Med offentleg stad forstår ein i denne forskrift gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg, eller liknande stad, bru, bryggje, kai, strand, anlegg, maskinpreparerte skiløyper eller anna stad der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel. Hundehaldar må syte for at alminneleg ro og orden vert ivareteke, som at hund skal passast slik at den ikkje uroar nokon med vedvarande gøying eller liknande. Dersom nokon har med seg hund i maskinpreparerte skiløype, skal ikkje denne være til hinder for andre brukare. § 5. Område der hundar har ingen eller avgrensa tilgang Hundar har ikkje tilgang til barnehagar og skuleområde utan avtale. Dette gjeld ikkje førarhund eller hjelpehund. § 6. Fullmakt til utviding av forskrifta Rådmannen har fullmakt til å utvide tidsrommet forskrifta gjeld for, viss det er naudsamt for å verne viltet, til dømes viss det er særs vanskelege snø- og beitetilhøve for reinsdyr (ising). Utvidinga av båndtvangen må avgrensast til viltet sitt leveområde og skal straks opphøyre når forholda tilseier det. § 7. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart og kan straffast etter § 28 i hundelova. § 8. Ikrafttredelse Denne forskrifta trer i kraft så snart den er kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. april Nr. 662 2010

Forskrift om jakt etter hjort og minsteareal, Jølster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Jølster kommunestyre 13. april 2010 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. 1. Det er lov å jakte etter hjort i Jølster kommune. 2. Minsteareal for godkjenning av vald, fellingsløyve og grunnlag for fordeling av fellingskvote er: a) 300 dekar for Eikås Storvald og Nedre Sørside hjortevald (gnr. 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55) b) 1 200 dekar for Gjesdalen storvald (gnr. 42, 43, 44, 45, 46, 47) c) 400 dekar for resten av kommunen. 3. Denne forskrifta trer i kraft straks og samstundes vert forskrift 6. april 2005 nr. 445 om jakt etter hjort, Jølster kommune, Sogn og Fjordane oppheva. 28. april Nr. 664 2010 342 Norsk Lovtidend

28. april Nr. 663 2010

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Iveland kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Iveland kommunestyre 28. april med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Iveland kommune. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for hjortevilt og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen nedenfor: Elg Hjort Rådyr Bever Minsteareal i daa 3 500 20.000 500 Fordelingsgrunnlag Areal

III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. juni 2005 nr. 700 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Iveland kommune, Aust-Agder.

28. april Nr. 664 2010

Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Bjerkreim kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Bjerkreim kommunestyre 28. april 2010 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 8, § 9 og § 11. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Formål Bjerkreim kommune ønsker med denne forskriften å: a) Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som i størst mulig grad ivaretar allmenne interesser knyttet til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden, og forhindre forsøpling. b) Forhindre at løse hunder jager husdyr på beite. § 2. Virkeområde Denne forskrift omfatter hundeholdet i hele Bjerkreim kommune. Forskriften supplerer bestemmelser om hundehold gitt i hundeloven 4. juli 2003 nr. 74. § 3. Tider for utvidet båndtvang I Bjerkreim kommune skal hunder, utover den lovfestede båndtvangen i perioden 1. april–20. august, holdes i bånd eller være forsvarlig innestengt eller inngjerdet i områder slik det fremgår av punktene a–c: a) Hund skal holdes i bånd hele året i tilknytning til boligområder og handleområder, i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon. b) I områder der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, skal hunder holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller innegjerdet i tiden f.o.m. 21. august t.o.m. 31. oktober. c) Med hjemmel i hundelovens § 6, 2. ledd, pkt. e, er det fastsatt helårs båndtvang på følgende områder: – FN-parken og kommuneparken ved Svelavatnet (fra Esso til meieriet) – Turstier på Foreknuten, inkl. KM-løypa – Deler av Pittergarden (Den delen som er mye brukt av barn) – Turstier opp til Storafjellet – Turstier til Solbergniben – (toppturer fra Kløgetvedt og Solberg) – Tursti fra Bjerkreim skole til Åsen og videre fra Åsen til kommunegrensen – Merka turstier i Hetlandsskogen. Sikringsreglene i pkt. a–c gjelder ikke for hunder som brukes til de formål som er beskrevet i hundeloven § 9 (gjeting, ettersøk, tillatt dressur og trening, jakt osv). § 4. Om ro og orden Av hensyn til alminnelig ro og orden skal hundeeier eller innehaver av hund sørge for at hund med støyende atferd ikke skal være ute i tettbygd strøk uten aktivt tilsyn. § 5. Om forsøpling Eier, eller den som har ansvar for hunden, plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted, i tettbygd strøk og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse. Hundeposer skal ikke kastes i naturen, men tas med og kastes på egnet sted. 29. april Nr. 667 2010 343 Norsk Lovtidend

§ 6. Om delegering av myndighet Driftsutvalget har delegert myndighet til å gjøre vedtak i saker etter hundeloven som ikke er av prinsipiell karakter. Rådmannen har delegert myndighet til å innføre midlertidig ekstraordinær båndtvang for hund i særlige tilfeller, jf. hundeloven § 6 bokstav f. § 7. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend.

29. april Nr. 665 2010

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 29. april 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Nordland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.

En pdf-versjon kan leses her:

II Forskriften gjelder fra 1. juni 2010. III Forskriften opphever forskrift 1. mars 2007 nr. 394 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland.

29. april Nr. 666 2010

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 29. april 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Troms fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.

En pdf-versjon kan leses her:

II Forskriften gjelder fra 1. juni 2010. III Forskriften opphever forskrift 1. mars 2007 nr. 395 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms.

29. april Nr. 667 2010

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region nord 29. april 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. 7. mai Nr. 670 2010 344 Norsk Lovtidend

I Vegliste for fylkesveger og kommunale veger i Finnmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.

En pdf-versjon kan leses her:

II Forskriften gjelder fra 1. juni 2010. III Forskriften opphever forskrift 1. mars 2007 nr. 393 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark.

29. april Nr. 668 2010

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Alvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Alvdal kommunestyre 29. april 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Alvdal kommune, Hedmark. II Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelse for elg, hjort og rådyr og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Kommune/Del av Elg Hjort Rådyr Beverjakt kommune Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i daa Alvdal 3 000 10 000 3 000 Åpnet

III Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Alvdal kommune i forskrift 30. november 2001 nr. 1363 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hamar, Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os kommuner, Hedmark.

30. april Nr. 669 2010

Forskrift om minsteareal for hjort, Tysnes kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Tysnes kommune v/Formannskapet 30. april 2010 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Minstearealet for hjort i Tysnes kommune er 400 dekar. § 2. Forskrifta gjeld frå og med 1. mai 2010. § 3. Forskrift 26. april 2005 nr. 355 om minsteareal for hjort, Tysnes kommune, Hordaland vert oppheva frå 1. mai 2010.

7. mai Nr. 670 2010

Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 7. mai 2010 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 og jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for Kragerø kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål. 10. mai Nr. 673 2010 345 Norsk Lovtidend

II Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Kragerø kommune for: – Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig – Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. III Denne forskrifta trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 14. mai 2004 nr. 769 etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Kragerø kommune, Telemark.

7. mai Nr. 671 2010

Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Hjartdal kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Statens landbruksforvaltning 7. mai 2010 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 og jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 4 vert sett ut av kraft for Hjartdal kommune for: – Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilårsbustad. II Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 5 første ledd nr. 1 vert sett ut av kraft for Hjartdal kommune for eigedomar som vert omfatta av punkt I i denne forskrifta. III Denne forskrifta trer i kraft straks. Frå same dato vert forskrift 21. desember 1984 nr. 2197 etter konsesjonslova, Hjartdal kommune, Telemark oppheva.

7. mai Nr. 672 2010

Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Dovre kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Statens landbruksforvaltning 7. mai 2010 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401 og jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. I Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 2 vert sett ut av kraft for Dovre kommune for ubebygd tomt som er regulert til bustadføremål. II Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 4 første ledd nr. 4 vert sett ut av kraft for Dovre kommune for: – Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilårsbustad – Eigedom med bebyggelse som ikkje er teke i bruk som heilårsbustad, herunder eigedom med bebyggelse under oppføring, i område som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. III Denne forskrifta trer i kraft straks. Frå same dato vert forskrift 15. oktober 1992 nr. 817 om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Dovre kommune, Oppland oppheva.

10. mai Nr. 673 2010

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og bever, Øvre Eiker kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Øvre Eiker kommune 10. mai 2010 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Øvre Eiker kommune. § 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: 11. mai Nr. 674 2010 346 Norsk Lovtidend

Hele/Deler av Elg: Hjort: Rådyr: Bever kommunen Minsteareal i daa Minsteareal i daa Minsteareal i Fordelingsgrunnlag daa Eikern Vest (Åssida– 1 500 5 000 500 Tellende vannlengde Hakavika) Østsida (Nedre Eiker 2 500 20 000 500 Tellende vannlengde grense–Modum grense) Resten av kommunen 2 500 5 000 500 Tellende vannlengde

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. april 2008 nr. 406 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Øvre Eiker kommune, Buskerud.

11. mai Nr. 674 2010

Forskrift om vedtekt for forsøk etter forsøksloven – Gi NAV kundesenter Hedmark tilgang til sosiale opplysninger i personkortet – Hamar kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Hamar kommunestyre 1. april 2009 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 11. mai 2010 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 12. mai 2010 kl. 16.00. § 1. Virkeområde Vedtekten gjelder for NAV kundesenter Hedmark. § 2. Formål Formålet med forsøket er å bidra til en mer effektiv og hensiktsmessig ressursbruk overfor mottakere av kommunale tjenester etter sosialtjenesteloven. NAV kontoret i Hamar skal kunne gi bedre tjenester til de som trenger det mest. § 3. Forholdet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven Arbeids- og velferdsforvaltningsloven gjelder med de endringer og tillegg som fremgår av vedtektens § 4. § 4. Behandling av personopplysninger Arbeids- og velferdsloven § 16 gjelder med følgende tillegg: Ansatte i NAV kundesenter Hedmark gis tilgang til å lese sosial informasjon i Personkortet for tjenestemottakere fra Hamar kommune. § 5. Ikrafttreden og varighet Vedtekten trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 2011.

Rettelser

Nr. 2/2008 s. 203 (i forskrift 22. mai 2008 nr. 534 om salg og skjenking etter alkoholloven, Arendal kommune, Aust-Agder) Ved en inkurie ble § 2 kunngjort med gal tekst. Riktig tekst skal være: 1. Skjenketiden for øl og vin er kl. 0900–0200 alle dager. 2. Skjenketid for brennevin er kl. 1300–0200 alle dager.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 6/2009 s. 707 (i forskrift 10. desember 2009 nr. 1780 om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran kommune, Oppland) Forskriften ble ved en inkurie kunngjort dobbelt og bortfaller. Se forskrift 10. desember 2009 nr. 1673.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2010-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2008 2 203 Forskrift nr. 534 2 2009 4 500 Forskrift nr. 1085 1 2009 6 707 Forskrift nr. 1780 2

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2010 koster Avd I kr 1310 kr 1955 kr 2715 Avd. I og II kr 1645 kr 2840 kr 4000

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 06.2010. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2010202