Astrup Og Hans Astma Inge Romslo, Helse Midt-Norge RF, Trondheim
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nikolai Astrup og hans astma inge romslo, Helse Midt-Norge RF, Trondheim Portrett av Nikolai Astrup, malt av Henrik Lund 1900. foto: oslo bymuseum SAMMENDRAG: Nikolai Astrup (1880–1928) er i dag anerkjent som en av sin generasjons aller største maler- begavelser. Praktisk talt alt han har skapt har sin rot i natur og folkeliv i Jølster, men ut frå det lokale og stedbundne skapte Astrup kunst med en visjonær fantasi og en innlevelse som er enestående i vår kunsthistorie. Svært mange av hans beste ar- beider er vår- og sommerbilder fra Jølsternatten. Astrup var hele sitt liv plaget av astma, sannsynligvis betinget av husdyr- og pollenallergi. På vår- og sommerstid måtte han opp og ut, og det var på disse turene han «fant» mange av sine mest kjente motiver. Det er også grunn til å tro at sykdommen har påvirket hans visjonære fantasi og fabulerende evner. Artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for Den norske lægefor- ening nr. 30/1990 og gjengitt med tillatelse for Allergi i Praksis av for- « u har jeg og flere med meg i Neppe noen har som Astrup maktet å fatteren og Tidsskriftet. Romslo I. mange år forsøkt å male regn overføre til lerretet den fortettede stem- Nikolai Astrup og hans astma. Tidsskr og så kommer Astrup og bare ningen i vestlandsnaturen, lyset, farge- Nor Lægeforen 1990; 110: 3893–8 N lar det regne –,» sa Eilif Petersen etter spillet, det yrende og spirende liv, hele Nikolai Astrups (1880–1928) første lukten og fornemmelsen av fruktbarhet store utstilling i Oslo i 1905. og friskhet. På samme måte som I.C. Inge Romslo Og aviskritikkene var begeistret: Dahl er maleren av den vestlandske er spesialist i medisinsk biokjemi og – i de sjælfulde Jøsterlandskaber findes natur, er Astrup maleren av den vest- medisinsk fagsjef i Helse Midt-Norge ikke Forsøg på Effekt; Kunstnerens stærke landske naturstemning. Astrup skildrer Regionale helseforetak. Naturfølelse formaar at fylde de enkle, i sine bilder ikke bare naturen slik han rolige Motiver med Liv og Poesi –. (l). Kontaktadresse: så den, men slik han opplevde den (3). Inge Romslo – han har gaaet rundt og elsket denne Helse Midt-Norge RHF Natur med sin unge umiddelbare Kjærlig- Postbokds 464 hed. Han har følt den skjælve i seg, og dog Astrup – mannen og kunstneren 7501 Stjørdal er den der i Farver paa hans Lærred, så rig, Nikolai Johannes Astrup ble født i Brem- [email protected] varm og betagende som Livet selv –. (2). anger i Sunnfjord 30. august 1880 som 36 allergi i prakXsis 4/2005 eldste sønn av sogneprest Christian Jølster, i nær kontakt som han var med lysere, formen lettere og han fører inn Astrup og hustru Petra Constance, natur og folkeliv. Hans spesielle legning mer lek og liv i sine bilder (f.eks. I hagen, født Lodz. Faren var av gammel embets- og interesse for naturstemning og mys- Rabarbra, Sommervind og lekende barn, mannsslekt, sønn til sorenskriver Nikolai tikk har også bidratt til hans motivvalg, Blomstrende epletre, Helg). Endringene Astrup i Nordre Aurdal i Valdres. Moren og det samme har selvsagt impulser må sees i sammenheng med at han giftet var av kjøpmannsfamilie, datter til hanske- han fikk i sine læreår i Kristiania og seg, stiftet familie og på den måten kom fabrikant Peder Mørch Lodz i Bergen. Paris. Det var jo på denne tid at Gerhard ut av sin ensomhet og sin opposisjon I 1883 flyttet familien til Ålhus i Jølster Munthe la frem sine dekorative arbeider, mot hjemmets pietisme. Dog også nå hvor Nikolai vokste opp, som eldst i en bygget på et nasjonalt program, og det vender han stadig tilbake til sine natt- søskenflokk på 14. Etter middelskole- var også på denne tiden at unge kunst- motiver, til regnvær og til våren og eksamen (Trondheim Katedralskole nere med Erik Werenskiold som fører sommeren i Jølster (f.eks. i varianter av 1895–97) og noen år hjemme i Jølster grep tilbake til norske motiver. Astrup Jonsokbål, Juninatt, Måneskinn i Dvergs- ble han elev ved Harriet Backers maler- må ha følt at en helt igjennom norsk dalen Sunde, Befringstølen, Augustnatt. skole i Oslo (1899–1901) og hos Chris- kunst kan bygge på hjembygdens moti- De fleste av Astrups tresnitt er også tian Krohg ved Academie Colarossi i Paris ver, dens folkeliv og natur. Om dette sier skapt i tiden etter 1907–08. vinteren 1901–02. Fra 1902 bosatte han i et av sine brev: Selv om Astrup nok ble anerkjent i sin han seg i Jølster, først i Ålhus, så et par år jeg har søkt aa faa uttrykt noe av den livstid, er det først de siste årene interes- på Myklebust (1912–14) og fra 1914 naturfølelse som kommer over en naar sen for hans kunst virkelig har tatt seg på Sandalstun, det nåværende Astrup- man ferdes i Jølster-naturen, denne os opp. Dette vitner ikke minst de skyhøye tunet. I 1907 giftet han seg med Engel og muldamp av gammel hedenskap prisene hans bilder i dag omsettes for. og urreligion, denne sagnrike jord, Indre-Sunde (1892–1966) og fikk med disse ofte raa farver –.» (5). I norsk kunsthistorie har imidlertid henne åtte barn. Han døde 21. januar Astrup for lengst inntatt en fremtre- 1928 hos sin gode venn distriktslege Dette er for øvrig en typisk tendens dende plass, i sine ypperste bilder en Trygve Bydal (1888–1952) i Førde. i tiden – kunstnere som vendte hjem brilliant formidler av stemning, karakter Hans debut fant sted hos Blomquist og med ekte innlevelse maler bilder og miljø i Jølster, dets natur og folkeferd i Oslo i 1905, men han hadde før den som senere er blitt stående som noe og løftet over det lokale og stedbundne tid hatt arbeider utstilt både i 1901 av det ypperste i vår kunsthistorie, til det universelle og allmenngyldige. og 1902. Senere store utstillinger var i f.eks. Werenskiolds En bondebegravelse, Bergen kunstforening i 1908 og i Kunst- Skredsvigs Seljefløyten, Munthes Nev- Astmatiker og kunstner nerforbundet i 1911. Med stipend reiste lungshavn og Kitty Kiellands Torvmyr. Nikolai Astrup hadde astma. Sannsynligvis han til Paris, 1901–02, til Berlin og Wien, I de første 5–6 årene etter at Astrup hadde han arvet anlegg for sykdommen 1911–12, og gjennom Europa til Algerie, vendte hjem til Jølster, er hans bilder fra morsslekten. Hans mor hadde astma, 1922–23. Men det var i Jølster han preget av en mørk, fortettet stemning det samme hadde hans bror Christian hørte hjemme, hans kunst er uløselig av en betagende virkning (f.eks. og flere av hans barn (Christian Astrup, knyttet til natur og folkeliv i hjembygden. Kollen, Seter i måneskinn, Tun i personlig meddelelse). Svært mange av Astrups ypperste bilder Jølster, Vårnatt i hagen, Juninatt og Nikolai Astrup synes å ha vært plaget er natt- og tidlig morgenbilder fra vår soleier). Etter 1907–08 blir fargene av astma fra tidligste barndom. En av de M og sommer i Jølster. Således finnes gjen- gitt over 60 bilder med slike motiver i Prestegården i Ålhus i Jølster var Astrups hjem i over 20 år. Øystein Loges store Astrupbiografi (4), fra hans aller første, Prestegardshagen i måneskinn fra 1893 til Getsemane fra 1926. Interessant er for øvrig å legge merke til de mange bilder hvor det regner, eller nettopp har sluttet å regne (f.eks. Tun i Jølster, Regnværsstemning, Prest- gaarden i regn, Høstregn i fjellbygden, Fra Sunde, Soleier og regnbue, Regnbue « m og Regnstemning). Sjelden maler han vin- a a n e s terbilder, og når han gjør det, kan han k i n i p legge inn overraskende effekter som r e s t e fallossymbolet i Vinternatt på fjellstølen. g a r d e I sine tresnitt henter han også ofte n » , 1 motiver fra vår- og sommernatten i Jølster, 9 0 2 – 1 f.eks. Liten kornstaur, Maimåne, Plognat- 9 0 7 . ten, Vårnatt og seljekall, Foss ved natt o l j e p og selvsagt, tresnittversjonene av Juninatt å p a p p , i hagen. St. Hansbål og Soleienatt. 6 4 x Utvilsomt var Astrup opptatt nettopp 8 4 c av slike motiver gjennom oppveksten i m allergi i prakXsis 4/2005 37 aller første skriftlige kildene vi har for som han så alt omkring seg for første astma-anfallene ofte tvang ham til dette, er et brev han skrev til sine foreldre gang. å gå ute om natten for å kunne puste. da han gikk på Katedralskolen i Trond- Sommernattens skimmer av lys og den Og en viss næring til fantasi og visjon kommende dag, som sendte et blålilla har nok disse turene gitt. Men uten heim. Han skriver i oktober 1896 (4): skjær over den høyeste nut. Som voksen støtte fra samtidskunsten ville de Kjære foreldre. sa han en gang at når kvelningsanfallene nok ikke alene kunne resultere Jeg vil nu forsøge at skrive lidt til eder kom, hadde han kraft til å stritte imot, i så mange og så tungtveiende skjønt det falder mig noksaa vanskelig at hvis han kunne tenke riktig intenst på noe. bilder –. skrive nu da jeg er saa daarlig; thi jeg har Helst på bilder og motiver. «Da må anfallet nemlig ikke sovet noget inat, saa jeg er retirere». Christian Astrup bekrefter, i samtale, meget træt og det falder mig tungt at Motivene slapp ham aldri. Rundt i byg- farens astmaanfall og nattlige vandringer. puste – da jeg ofte nu har astmaanfald saa den lå de og forlangte å bli malt. Og i de Han nevner ellers et forhold som kanskje at jeg maa være fraværende og forsømme søvnløse nettene viste de seg for ham. ikke har vært allment kjent, enn si vurdert adskilligt saa er det vanskelig om jeg faar Han stod da ofte opp og tok en tur rundt i relasjon til Astrups sykdom: Nikolai middelskoleexamen nu i vaaren – det er i bygden for å se til dem –.