og hans astma inge romslo, Helse Midt-Norge RF, Trondheim

Portrett av Nikolai Astrup, malt av 1900. foto: bymuseum

SAMMENDRAG:

Nikolai Astrup (1880–1928) er i dag anerkjent som en av sin generasjons aller største maler- begavelser. Praktisk talt alt han har skapt har sin rot i natur og folkeliv i Jølster, men ut frå det lokale og stedbundne skapte Astrup kunst med en visjonær fantasi og en innlevelse som er enestående i vår kunsthistorie. Svært mange av hans beste ar- beider er vår- og sommerbilder fra Jølsternatten. Astrup var hele sitt liv plaget av astma, sannsynligvis betinget av husdyr- og pollenallergi. På vår- og sommerstid måtte han opp og ut, og det var på disse turene han «fant» mange av sine mest kjente motiver. Det er også grunn til å tro at sykdommen har påvirket hans visjonære fantasi og fabulerende evner.

Artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for Den norske lægefor- ening nr. 30/1990 og gjengitt med tillatelse for Allergi i Praksis av for- « u har jeg og flere med meg i Neppe noen har som Astrup maktet å fatteren og Tidsskriftet. Romslo I. mange år forsøkt å male regn overføre til lerretet den fortettede stem- Nikolai Astrup og hans astma. Tidsskr og så kommer Astrup og bare ningen i vestlandsnaturen, lyset, farge- Nor Lægeforen 1990; 110: 3893–8 N lar det regne –,» sa Eilif Petersen etter spillet, det yrende og spirende liv, hele Nikolai Astrups (1880–1928) første lukten og fornemmelsen av fruktbarhet store utstilling i Oslo i 1905. og friskhet. På samme måte som I.C. Inge Romslo Og aviskritikkene var begeistret: Dahl er maleren av den vestlandske er spesialist i medisinsk biokjemi og – i de sjælfulde Jøsterlandskaber findes natur, er Astrup maleren av den vest- medisinsk fagsjef i Helse Midt-Norge ikke Forsøg på Effekt; Kunstnerens stærke landske naturstemning. Astrup skildrer Regionale helseforetak. Naturfølelse formaar at fylde de enkle, i sine bilder ikke bare naturen slik han rolige Motiver med Liv og Poesi –. (l). Kontaktadresse: så den, men slik han opplevde den (3). Inge Romslo – han har gaaet rundt og elsket denne Helse Midt-Norge RHF Natur med sin unge umiddelbare Kjærlig- Postbokds 464 hed. Han har følt den skjælve i seg, og dog Astrup – mannen og kunstneren 7501 Stjørdal er den der i Farver paa hans Lærred, så rig, Nikolai Johannes Astrup ble født i Brem- [email protected] varm og betagende som Livet selv –. (2). anger i Sunnfjord 30. august 1880 som

36 allergi i prakXsis 4/2005 eldste sønn av sogneprest Christian Jølster, i nær kontakt som han var med lysere, formen lettere og han fører inn Astrup og hustru Petra Constance, natur og folkeliv. Hans spesielle legning mer lek og liv i sine bilder (f.eks. I hagen, født Lodz. Faren var av gammel embets- og interesse for naturstemning og mys- Rabarbra, Sommervind og lekende barn, mannsslekt, sønn til sorenskriver Nikolai tikk har også bidratt til hans motivvalg, Blomstrende epletre, Helg). Endringene Astrup i Nordre Aurdal i Valdres. Moren og det samme har selvsagt impulser må sees i sammenheng med at han giftet var av kjøpmannsfamilie, datter til hanske- han fikk i sine læreår i Kristiania og seg, stiftet familie og på den måten kom fabrikant Peder Mørch Lodz i . . Det var jo på denne tid at Gerhard ut av sin ensomhet og sin opposisjon I 1883 flyttet familien til Ålhus i Jølster Munthe la frem sine dekorative arbeider, mot hjemmets pietisme. Dog også nå hvor Nikolai vokste opp, som eldst i en bygget på et nasjonalt program, og det vender han stadig tilbake til sine natt- søskenflokk på 14. Etter middelskole- var også på denne tiden at unge kunst- motiver, til regnvær og til våren og eksamen (Trondheim Katedralskole nere med Erik Werenskiold som fører sommeren i Jølster (f.eks. i varianter av 1895–97) og noen år hjemme i Jølster grep tilbake til norske motiver. Astrup Jonsokbål, Juninatt, Måneskinn i Dvergs- ble han elev ved Harriet Backers maler- må ha følt at en helt igjennom norsk dalen Sunde, Befringstølen, Augustnatt. skole i Oslo (1899–1901) og hos Chris- kunst kan bygge på hjembygdens moti- De fleste av Astrups tresnitt er også tian Krohg ved Academie Colarossi i Paris ver, dens folkeliv og natur. Om dette sier skapt i tiden etter 1907–08. vinteren 1901–02. Fra 1902 bosatte han i et av sine brev: Selv om Astrup nok ble anerkjent i sin han seg i Jølster, først i Ålhus, så et par år jeg har søkt aa faa uttrykt noe av den livstid, er det først de siste årene interes- på Myklebust (1912–14) og fra 1914 naturfølelse som kommer over en naar sen for hans kunst virkelig har tatt seg på Sandalstun, det nåværende Astrup- man ferdes i Jølster-naturen, denne os opp. Dette vitner ikke minst de skyhøye tunet. I 1907 giftet han seg med Engel og muldamp av gammel hedenskap prisene hans bilder i dag omsettes for. og urreligion, denne sagnrike jord, Indre-Sunde (1892–1966) og fikk med disse ofte raa farver –.» (5). I norsk kunsthistorie har imidlertid henne åtte barn. Han døde 21. januar Astrup for lengst inntatt en fremtre- 1928 hos sin gode venn distriktslege Dette er for øvrig en typisk tendens dende plass, i sine ypperste bilder en Trygve Bydal (1888–1952) i Førde. i tiden – kunstnere som vendte hjem brilliant formidler av stemning, karakter Hans debut fant sted hos Blomquist og med ekte innlevelse maler bilder og miljø i Jølster, dets natur og folkeferd i Oslo i 1905, men han hadde før den som senere er blitt stående som noe og løftet over det lokale og stedbundne tid hatt arbeider utstilt både i 1901 av det ypperste i vår kunsthistorie, til det universelle og allmenngyldige. og 1902. Senere store utstillinger var i f.eks. Werenskiolds En bondebegravelse, Bergen kunstforening i 1908 og i Kunst- Skredsvigs Seljefløyten, Munthes Nev- Astmatiker og kunstner nerforbundet i 1911. Med stipend reiste lungshavn og Kitty Kiellands Torvmyr. Nikolai Astrup hadde astma. Sannsynligvis han til Paris, 1901–02, til og Wien, I de første 5–6 årene etter at Astrup hadde han arvet anlegg for sykdommen 1911–12, og gjennom Europa til Algerie, vendte hjem til Jølster, er hans bilder fra morsslekten. Hans mor hadde astma, 1922–23. Men det var i Jølster han preget av en mørk, fortettet stemning det samme hadde hans bror Christian hørte hjemme, hans kunst er uløselig av en betagende virkning (f.eks. og flere av hans barn (Christian Astrup, knyttet til natur og folkeliv i hjembygden. Kollen, Seter i måneskinn, Tun i personlig meddelelse). Svært mange av Astrups ypperste bilder Jølster, Vårnatt i hagen, Juninatt og Nikolai Astrup synes å ha vært plaget er natt- og tidlig morgenbilder fra vår soleier). Etter 1907–08 blir fargene av astma fra tidligste barndom. En av de M og sommer i Jølster. Således finnes gjen- gitt over 60 bilder med slike motiver i Prestegården i Ålhus i Jølster var Astrups hjem i over 20 år. Øystein Loges store Astrupbiografi (4), fra hans aller første, Prestegardshagen i måneskinn fra 1893 til Getsemane fra 1926. Interessant er for øvrig å legge merke til de mange bilder hvor det regner, eller nettopp har sluttet å regne (f.eks. Tun i Jølster, Regnværsstemning, Prest- gaarden i regn, Høstregn i fjellbygden, Fra Sunde, Soleier og regnbue, Regnbue « m og Regnstemning). Sjelden maler han vin- a a n e s terbilder, og når han gjør det, kan han k i n

i

p

legge inn overraskende effekter som r e s t e fallossymbolet i Vinternatt på fjellstølen. g a r d e

I sine tresnitt henter han også ofte n » ,

1 motiver fra vår- og sommernatten i Jølster, 9 0 2 – 1

f.eks. Liten kornstaur, Maimåne, Plognat- 9 0 7 . ten, Vårnatt og seljekall, Foss ved natt o l j e

p og selvsagt, tresnittversjonene av Juninatt å

p a p p ,

i hagen. St. Hansbål og Soleienatt. 6 4 x

Utvilsomt var Astrup opptatt nettopp 8 4 c av slike motiver gjennom oppveksten i m

allergi i prakXsis 4/2005 37 aller første skriftlige kildene vi har for som han så alt omkring seg for første astma-anfallene ofte tvang ham til dette, er et brev han skrev til sine foreldre gang. å gå ute om natten for å kunne puste. da han gikk på Katedralskolen i Trond- Sommernattens skimmer av lys og den Og en viss næring til fantasi og visjon kommende dag, som sendte et blålilla har nok disse turene gitt. Men uten heim. Han skriver i oktober 1896 (4): skjær over den høyeste nut. Som voksen støtte fra samtidskunsten ville de Kjære foreldre. sa han en gang at når kvelningsanfallene nok ikke alene kunne resultere Jeg vil nu forsøge at skrive lidt til eder kom, hadde han kraft til å stritte imot, i så mange og så tungtveiende skjønt det falder mig noksaa vanskelig at hvis han kunne tenke riktig intenst på noe. bilder –. skrive nu da jeg er saa daarlig; thi jeg har Helst på bilder og motiver. «Da må anfallet nemlig ikke sovet noget inat, saa jeg er retirere». Christian Astrup bekrefter, i samtale, meget træt og det falder mig tungt at Motivene slapp ham aldri. Rundt i byg- farens astmaanfall og nattlige vandringer. puste – da jeg ofte nu har astmaanfald saa den lå de og forlangte å bli malt. Og i de Han nevner ellers et forhold som kanskje at jeg maa være fraværende og forsømme søvnløse nettene viste de seg for ham. ikke har vært allment kjent, enn si vurdert adskilligt saa er det vanskelig om jeg faar Han stod da ofte opp og tok en tur rundt i relasjon til Astrups sykdom: Nikolai middelskoleexamen nu i vaaren – det er i bygden for å se til dem –. aldeles umulig for mig at ligge naar jeg Astrup var en utpreget dyrevenn, og i har astma om nættene –. Helt i tråd med Inger Alver Gløersen hjemmet på Sandalstun var der stadig skriver Frøydis Haavardsholm i sin minne- masse katter, egne og naboers, og disse Inger Alver Gløersen som vandret i det artikkel om Astrup i 1928 (7): hadde bopel først og fremst i atelieret, astrupske hjem på Sandalsstrand skriver som gutt når han våknet efter en kval- og så vidt han kan erindre var faren spe- i sin bok om Astrup (6): full astmanatt, rømte han ut i prestegård- sielt plaget av tungpustenhet etter om- Så langt tilbake som han kunne huske, haven, og idet han suget den mette våte gang med disse kattene. At Astrup med hadde astmaen plaget ham. Når anfallene morgenluften inn i sine forpinte lunger, stor sannsynlighet reagerte på katter, kom, hadde legen bestemt påbudt at han følte han som i et gjenfødelsens under sitt skulle ligge til sengs, i alle fall holdes inne. eget billed i dette fantasifulde landskap bekreftes også fra annet hold (Engel Da kunne han rope som i vånde: «Gid jeg hvor kollene skyter rygg som troll støpt Eikås, personlig meddelelse). Det er for hadde et hull gjennom veggen.» Senere i stein, hvor fossene raser som biske ulver øvrig kjent at Astrup i dårlige perioder lærte han å tyde symptomene, slik at han nedigjennom gjølene, hvor bjerkestammer måtte sky fjøs og låve (6), dog ikke verre hadde en anelse om at natten kunne bli vrir sig som kjempeåmer oppover grønne enn at han har laget en del tegninger plagsom. En tid gikk han til sengs med bakker, og haugafolket tusler inn i sitt bo også herifra. en solid kornstaur under hver arm, når solen glir over fjellet –. som kunne holde ham i en bestemt Om Astrups reaksjon på gress skriver stilling når han sovnet. Senere spratt Noe mer forsiktig i sin vurdering av hvil- Klakegg (8): han opp så snart anfallet meldte seg ken betydning astmaen kan ha hatt for Elles tykte Nikolai det var hugsamt og løp ut. Han kunne kaste seg ned i et Astrups motivvalg er Øystein Loge (4): å vera med han Pål (Pål på Stranda – båtnaust eller en tom smie og bli liggende dreng i prestegarden) når han berga kor- lange stunder. Fjøs og låve måtte han nattstemninger later det til at Astrup var net om hausten. Det var berre det at sky. Når så anfallet var over, var det opptatt av også før han kom til Kristiania. dumba vart so vond for guten at han laut Man kan søke en forklaring på hans for- halda seg på frastand. Han visste alt då at Svært mange av Astrups bilder er natt- og kjærlighet for nattbilder ved å vise til at doktoren hadde sagt til far hans at guten morgenbilder fra vår og sommer i Jølster. hadde ein snev av astma –.

Her må innskytes at sengehalm var stan- dard liggeunderlag på den tid – så også i det astrupske hjem. Hva dette kan ha hatt å si for hans nattlige astmaanfall kan vi bare gjette på. Det samme gjelder hvorvidt han rea- gerte på avdunstninger fra oljer, terpen- tiner, farger o. l. som han omgav seg med i sitt malerarbeid. Enda et forhold som kan ha bidratt til Astrups sykdom, var den usedvanlig slette prestegården familien Astrup flyttet inn i da de kom til Ålhus i 1883, og som ble hans hjem i over 20 år. Om denne skriver distriktslege Gløersen i desember 1900 (9): – den er en gammel, liden og i alle hen- seende en uhensiktsmessig rønne, saa en- hver familie saavel aandelig som legemlig maa befinde sig uvel ved at bo der længere tid – Presten med frue og børn lider næsten til stadighed, særlig om vinteren, af sygdomme og sygelighed, som for størstedelen har sin aarsag i husets slette hygieniske egenskaber –. «maimåne, vinterversjon». fargetresnitt med håndkolorering i olje.

38 allergi i prakXsis 4/2005 « p r i s e l d » .

o l j e m a l e r i

p å

l e r r e t ,

7 2

x

9 8

Engel Eikås, som vokste opp på nabo- saa jeg tilslut var nesten kvalt – Det blir min flugt – for 14 dage siden var jeg der gården og vandret mye på Sandalstun værre og værre med mig – ingen forstaar, i Oldeskaret-Haua-bræen, – nei, der som barn, husker også mange av Astrups hvor jeg lider – jeg har forsøgt alt, som fin- skulde du seet, – jeg blev helt frisk af at des, alskens patentmediciner: Dr. Clery’s se den – (og mærkelig nok har jeg været nattevandringer og hans engasjerte og Schiffman’s og andre pulvere, jodkalium, helt frisk siden, – så frisk at jeg i allefald engasjerende omtale av de motivene han bromkalium, valeriana, Rigabalsam, kamfe- er forundret). hadde funnet overfor en lydhør barne- romslag, indaanding af amylnitrit, morfin og Jeg reiste opp paa sætrene med hele flokk. (Engel Eikås, personlig medde- en mængde engelske og afrikanske patent- familien – først på Bærvingssæteren, lelse). mediciner –deriblandt en, som kaldes hvor jeg forsøgte at gjøre noget, – men en Det samme gjør Toralf Flatjord som «Lungsava» og kostede et pund, saa jeg bru- nordfjordhest som hade lært at lukke opp ger meget mere til medicine end til mad –. kroker i fjøsdørene, brød sig ind, – og spiste var elev av Astrup på hans tegneskole i omtrent opp billedet, tygget det op til en Førde (Toralf Flatjord, personlig medde- Noen år senere henvender han seg igjen vaskefille, og saa reiste jeg hid paa denne lelse). til Høst (januar 1913) (4): sæteren, hvor naturen er saa vidunderlig –. De aller mest levende skildringene av – vil De også være såa vennlig at spørge Ja, det var nogen herlige dage deroppe Astrups sykdom er vel kanskje hans egne ham (Rasmus Meyer i Bergen), om han kan på sætrene, og jeg kom mig rigtig godt, skaffe mig noget rugklid og hveteklid – jeg – med det varde ikke 2 dage efter hjem- brev. Et av de aller første hvor astmaen komsten, før jeg var like elendig af kvæl- omtales, er det nevnte brevet til hans er anbefalt af doktoren at bruge klibrød. Skriver straks nærmere, plages af kvæl- ningsanfaldene; – sitter oppe alle nætter foreldre fra Trondheim i oktober 1896. ningsanfald, unnskyld at jeg ikke før har og kjæmper for livet for at faa lidt luft og I senere brev kommer han stadig tilbake skrevet –. om dagen er der da kanske anledning at til sin sykdom, og han gir ofte dramatiske faa sove et par timer og saa gaa og drive Og i 1917 skriver han (4): beskrivelser av hvordan han lider, og hvor om som søvngjænger træt og fuld af ond jeg er elendig for tiden – tænker for alvor samvittighed, fordi man intet faar gjort el- håpløst lite hjelp det er å få. I november paa at forlade Jølster – taaler ikke klimaet ler intet magter, – begynder paa en studie 1909 skriver han til Høst (4): her. Det bliver tungt at forlade Jølster, en dag, – og saa gaar der kanske 8 dage Kjære Høst. men som sagt jeg tænker paa det af hel- førend jeg er saa pas at jeg kan faa fort- Mit brev kom forsent til at gaa i posten bredshensyn – jeg er bleven glad i denne sætte, og da er det oftest for sent, igaar. – Jeg har i nat havt et fuldstendig gaarden, hvor jeg har taget saa mangt et – der blir ikke sammenhæng i arbeidet; astmaanfald med kvælning som varede i tungt tak –. – ting som jeg finder næsten geniale i an- legget, maa jeg stryke 8 dage senere som 5–6 timer – jeg holder ikke ud at leve Også i den lange og omfattende korrespon- lengere, hvis jeg faar mange slige anfald, umulige. Jeg slidter mig ut i kampen med jeg er også ræd for at det gaar som en dansen med forfatteren Hans Kinck spiller sykdommen, «den onde samvittighed», doktor sagde mig, at det kunde blive en sykdommen en fremtredende rolle (8): og dette forgjæves arbeide med at naa hjærteaffection, thi inat kjendte jeg, hvor- Jeg har været saa elendig og daarlig i et videre i min kunst –. (september 1920). ledes hjærtet standsede et øieblikk, og saa aars tid at jeg intet har kunnet gjøre – og – I den senere tid er jeg paa grund af kvæl- bankede det igjen som det skulde hvad værre er man «kommer ud af» det ningsanfaldene, og særlig paa grund af sprænges, og blodet fossede ligsom bag- man var inde på; – taper fortsettelsen; – de mediciner og giftstoffe som jeg har an- vendt i det – og det slog ligesom gale slag det har hendt mig saa mange gange i vendt mod dem, –bleven saa skjælvhendt, uafbrudt. Det var fortvivlet at kjende hvor- senere tid. Du forteller om Olden – ja jeg at pennen ogsaa af den grund er mig en

ledes luftportionerne minkede og minkede, har været paa de grændser også under «vederstyggelighed» –.» (januar 1922). M

allergi i prakXsis 4/2005 39 Etter hjemkomsten fra sin lange utenlands- og etter kort tid måtte han oppgi hele og at dette helt klart hemmet og reise (bl.a. til Algerie) i 1922–23 var han eiendommen og flytte til Sandalstun, hindret ham i hans arbeid både som noenlunde bra i flere år. Om dette skriver en bratt og ulendt gårdpart på ca. kunstner og bonde. Dessverre finnes han til sin mor (februar 1926) (10): 30 mål på nordsiden av Jølstervannet. ikke tilgjengelige journalnotater om – jeg har i de sidste aar siden jeg kom På Sandalstun bygde han hus, dyrket hans sykdom fra de tre som var distrikts- hjem fra Afrika ikke havt mere end et jord, fikk seg husdyr og plantet bær og leger i Førde under hans levetid (Theodor eneste rigtig «dræbende» anfald – medens frukttrær. For sin tid var han på mange Gløersen (1891–1905), Frantz W. jeg før reisen var «halvdød» hver anden måter likevel en noe uvanlig bonde: Munster (1905–20) og Trygve Bydal dag. Anfaldene blev jo saa haarde at jeg mistede bevidstheden eller blev kvalt for – jeg har som du kanskje ved en svaghed (1920–52)). Heller ikke fra annet hold en stund (jeg laa jo en gang en halv dag for at experimentere med alle mulige og har det vært mulig å fremskaffe auten- næsten kold som et lig – og havde neppe umulige planter som kan vokse her i fjell- tiske journalopptegnelser. Man er derfor vaagnet om ikke Engel i sin fortvivlelse bygden – at lave krydsninger (ofte unyt- stort sett henvist til muntlige overleve- tige) af blomster og andre planter – det er havde heldt i mig nogen kamfermedicin ringer og kildemateriale ført i pennen altså min last –. (brev til Kinck i mars 1918) (8). som vækkede hjærter). Flere doktorer av ikke-leger. som jeg har talt med tror at malariaen har havt en indflydelse, thi man har mange Til tross for intensiv gårdsdrift ble likevel Hans astma synes å ha vært en hel- eksempler paa at malaria har mindsket utkommet ikke nok livsgrunnlag for hans årsastma, arvet fra morsslekten, betinget eller helt forjaget andre sykdomme –. stadig økende familie (i perioder telte av husdyr- og pollenallergi, med dårlige denne 11–12 mennesker). Omsetning av boligforhold med midd og sopp som Bonden bilder ble helt nødvendig. Men dessverre, sensibiliserende agens. I sine siste leve- Etter at Astrup flyttet tilbake til Jølster heller ikke dette var nok, og hans økono- år hadde han tydeligvis også utviklet og Ålhus i 1902, ble han boende i pres- miske situasjon ble derfor gradvis mer og en kronisk bronkitt (11, 12). tegården i over ni år. Komplikasjonsfritt mer fortvilet ettersom familien vokste, Hva kan astmaen ha hatt å si for hans var nok ikke bofellesskapet med den sykdomsperiodene kom tettere og tettere kunstneriske utvikling og virksomhet? Tid- strengt religiøse faren, og Astrup for- og naturen gikk ham på tverke. Det var lig i sin karriere, i 1902 skriver han (4): søkte mange ganger å skaffe sitt eget under slike forhold han begynte å tvile på Har astmaen haft noget med min kunst at hjem uten at dette lyktes for ham. sine kunstnergaver, at han ingenting fikk gjøre? Det var jo efter hver sygdom jeg Først i 1912 flyttet han fra hjemmet, gjort og at han burde forlate Jølster. fikk tegnelysten, naar jeg sat inde og ikke til Myklebust tvers over Jølstervannet fikk gaa du –. fra Ålhus. Her hadde han planlagt at Sammenheng mellom sykdom Noen år senere, i 1909, er imidlertid han ville etablere sitt eget hjem og sin og kunstnerisk virksomhet? tonen en annen: egen gårdsdrift. Det skulle ikke bli slik, Det synes utvilsomt slik at Astrup – Jeg kan ikke sige som van Gogh: jo mere han kom opp i krangel med gårdeieren, gjennom hele sitt liv var plaget av astma, syg jeg blir, jo mere kunstner blir jeg –.» (4).

«juninatt og gammelt vestlandstun», (1908) « h j e m

f r a

a r b e i d » .

f a r g e t r e s n i t t

m e d

h å n d k o l o r e r i n g

Astma som «veiviser» til hans motiv lig grunn til å tro at hans astma har hatt forbindelser). Konkrete holdepunkter for Det er utvilsomt slik at hovedvekten av betydning for hans mottivvalg slik det at han i alle fall fysisk ble påvirket har vi Astrups produksjon er nattbilder, og fremgår av hans egne brev (4, 8, 11), av bl.a. i de synsforstyrrelsene (4) og den gjerne på tidspunkt hvor luften er renset, uttalelser fra personer som vandret i hans tremor han fikk i sine senere år. Og i bil- eller i ferd med å bli renset, dvs. under hjem (6, 7), fra hans egne barn og ellers der som Fantasikomposisjoner, Trollbotn eller etter en regnskur, og hvor han som personer som kjente ham. Og dette gjel- og Getsemane, aner man symbolikk i allergiker, med minst risiko kunne be- der motivvalg ikke bare for hans malerier, grenselandet mot eufori. trakte sine motiver. Det er også helt på men også for en del av hans tresnitt. Tre- Astrup var aldri innlagt i sykehus det rene at Astrup pga. sin astma ofte snittet Bonden, f.eks.; som står og myser for sin astma, men besøkte og ble be- fikk avbrutt sin nattesøvn og foretok mot kvelds og nattmørket, forteller Gløer- handlet av sin huslege, og etter hvert lange vandringer ute i Jølsternaturen eller sen (6) at Astrup fant motivet for under gode venn, distriktslege Trygve Bydal i perioder måtte flytte til fjells. At Astrup en av sine nattlige turer pga. astmaanfall. i Førde. Og det var her han døde i januar under disse vandringene møtte sine mo- 1928. Etter et juleselskap gikk han bar- tiver synes helt opplagt, og vi har i hvert Hva har astmaen hatt å si hodet og uten yttertøy i bitende kulde fall ett konkret eksempel på at så har for utformingen av bildene? tilbake til Bydals. Dagen etter var lunge- skjedd. I brev til Kinck fra august 1920 Dette er noe vi bare kan gjette på. betennelse et faktum, og få dager senere forteller han (8): Det samme gjelder betydningen av medi- var han død (Helge Bydal, personlig jeg var i en «hillar» i gaar kveld – en «hillar» kamentene han brukte og deres bivirk- meddelelse). som ligger helt udenfor folk – det er sligt ninger (4, 13). For å gjøre Astrups sykehistorie mer som ikke kan males, men alligevel giver Den medikamentelle behandling av komplett, må det nevnes at han foruten en en glæde – gud ved om man ikke engang astma på den tiden var jodkalium, atropin livslang astma, fikk lungetuberkulose om- i fremtiden kan male sligt og –. (bl.a. astmasigaretter), kalsiumsalt og fra kring 1906. I brev til Birgit Abrahamsen Noen få år senere, i 1924, var bildet fer- tidlig på 1920-tallet, adrenalin (13). i 1906 skriver han (4): dig. Hillaren hører til noe av det beste At Astrup i tillegg periodevis hadde et jeg er ikke frisk, burde reise på et sanato- Astrup laget i sine siste leveår. Det kan betydelig alkoholkonsum, må ikke glem- rium. Blir jeg frisk, vil jeg se å komme meg selvsagt innvendes at Astrup simpelthen mes. Selv mente han at alkohol var den vekk fra dette landet så snart som mulig –. ønsket å gå ute nattestid – det var da han aller mest effektive medisinen mot hans Først våren 1909 ble han erklært smitte- fant sine motiver, de beste fargene og de astmasykdom. Det må derfor ikke over- fri. Senere hører vi lite til hans tuberku- mest særegne stemningene. Nattstem- raske om hans helt spesielle fabulerende lose, og det er ingen holdepunkter for at ninger var for øvrig ikke noe spesielt mot- evner, ofte visjonære i sin styrke og for- den på noen måte har influert på hans liv tivvalg for Astrup – en lang rekke kunst- bløffende i sitt spenn, i noen grad ble og virke. nere på den tid var opptatt nettopp av influert av hans sykdom og medikament- Og under sin lange utenlandsreise,

slike motiver. Dette til tross, vi har atskil- inntak (særlig atropin og atropinliknende bl.a. til Algerie, 1922–23, pådrog han M

allergi i prakXsis 4/2005 41 seg, ifølge egne opplysninger, malaria (10). Om denne sykdommen foreligger «Nikolai Astrup det imidlertid ingen bekreftende opplys- ninger fra legehold, – Tilhørighet og identitet» Konklusjon Det synes rimelig å anta at Nikolai Vandreutstilling 2005–2006 Astrups astma har påvirket hans kunst og hans kunstneriske virksomhet på flere måter: dels medførte den at han «fant» mange av sine motiver under sine lange nattevandringer, dels la sykdommen en kraftig demper på hans virksomhet og vanskeliggjorde hans livssituasjon, og endelig var astmaen delaktig i at hans kunstnerkarriere ble avbrutt bare så altfor tidlig. Muligvis kan sykdommen, og ikke minst medikamentene han benyt- tet, også ha bidratt til å forsterke hans særegne uttrykksform, denne os av mystikk og musikk, fra de helt vare stem- ningene til de mest burleske opptrinn. Hva Astrup og hans kunst hadde vært uten hans astma kan vi bare gjette på, ett synes dog rimelig – hans astma har både gitt oss og berøvet oss mesterverker.

Referanser: 1. Morgenbladet 13.4.1905. 2. Posten 19.4.1905. 3. Alsvik H, Østby L. Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre. Oslo: Gyldendal, 1951; l: 437–43. 4. Loge 0. Gartneren under regnbuen – Nikolai Astrup. Oslo: Dreyer, 1986: 1–325. 5. Ødven M. Nikolai Astrups brev. I: Fett H, Sandalstun ved Jølstervannet. Nikolai Astrup etablerte seg på småbruket med familien red. Kunst og kultur. Oslo: Gyldendal, i 1912. Astruptunet er i dag museum og del av kunstmuseum. 1928: 227–36. foto: sogn og fjordane kunstmuseum, stein sandemose bårdsen 6. Gløersen IA. Nikolai Astrup. Oslo: Gyldendal, 1967: 1–116. 7. Haavardsholm F. Nikolai Astrup og hans I 2005 er det 100 år siden Nikolai Vandreutstillingen tresnitt. I: Fett H, red. Kunst og kultur. Astrup hadde sin debututstilling. vinter 2005/2006 Oslo: Gyldendal, 1928: 213–21. Astrups debut sammenfaller med • Trondheims Kunstmuseum 8. Klakegg AO. Astrup – Kinck og Jølster. begivenhetene i 1905 og den nasjo- 6. november – 1. januar 2006 Bergen: Norsk Bokreidingslag, 1987: nale bevegelsen i Norge. Mange av • Sørlandets Kunstmuseum 1–66. hans motiver fra Jølster bærer frem 11. februar – 26. mars 2006 9. St.prp. 2. Opiysningsvæsenets fonds særbudget. Oslo, 1902–03: 12–16. romantiske forestillinger om det ekte, • Sogn og Fjordane Kunstmuseum 10. Brev fra N. Astrup til hans mor folkelige og nasjonale. Samtidig 15. juni – 15. august 2006 5.2.1926. Jølster: Astruptunet. preges hans kunst av internasjonale • Lillehammer Kunstmuseum 11. Vrenne T. Brev fra Nikolai Astrup til impulser. Hvordan ser vi på Astrup 1. september – 1. november 2006 dr. Bydal og maleren Bernt Tunold. i 2005? kilde: hundrearsmarkeringen.no Urd, mai 1956: 1–35. Dette er tema for vandreutstil- 12. Brev fra N. Astrup til Skaare (udatert, lingen som i dag besøker de større antakelig 1926) Jølster: Astruptunet. 13. Faber K, Holst PF, Petren K. Lærebog i regionale kunstmuseene i Norge, Intern Medicin. København: Gyldendal- med nærmere 100 av Nikolai ske Boghandel, 1928: 85–7. Astrups arbeider. Utstillingen er et samarbeid mellom Haugar Vestfold Allergi i Praksis takker Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Astruptunet og Oslo By- Kunstmuseum, Drammens Museum museum for velvillig utlån av illustrasjoner. • og Bergen Kunstmuseum.

42 allergi i prakXsis 4/2005