Jordas Våte Storebror Trolig En Steinplanet Med ﬂytende Vann

Home , IK Pegasi

s. 52: Slik ﬁnner du Pegasus-ﬁrkanten på stjernehimmelen s. 54: Fotografen som fanget 7 satellitter s. 58: Abells tåker – for den djerve

43. årgang Aug. 2013 4 Kr. 69,–

Side 22: Astronomer har målt alt lys i Universet

Hvor fort roterer et svart hull? – side 30 Stjernefabrikker lager grunnstoffer – side 34 Berømt observatorium nær tatt av skogbrann – side 16

Jordas våte storebror Trolig en steinplanet med ﬂytende vann – side 12

Planeter kan likne øyeepler – side 11 Interpress Norge Project 1640 skal observere atmosfæren til fjerne planeter – side 6 Returuke: 37 Slik jobber forskerne for å avsløre hva fjerne planeter består av – side 14 ASTRONOMI Innhold

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo Org.nr. 987 629 533 Jordlike steinplaneter ISSN 0802-7587 Abonnementsservice: med hav? Bli medlem / avslutte medlemskap / melde adresseforandring / gi beskjed Flytende vann antas å være en viktig ingrediens for at liv skal kunne om manglende blad: «Astronomi», c/o Ask Media AS, oppstå og utvikle seg. Tre nyoppdagede steinplaneter oppfyller, med Postboks 130, 2261 Kirkenær stor sannsynlighet, dette kriteriet. Org.nr. 990 684 219 Ill.: NASA Ames/JPL-Caltech Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09.00-15.00) Faks 62 94 87 05 12 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951 Pluss side 14: Skiller stein fra gass Instrumentene våre klarer ikke observere de tre planetene direkte. Ask Media fører abonnements register Vi går mer i dybden for å se på hvordan forskerne arbeider for å for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å komme fram til at 1) Planeten er på Jordas størrelse å gjøre, 2) Den er oppgi at henvendelsen gjelder bladet av stein, 3) Den sannsynligvis har vann på overﬂaten. Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste - ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare astronomi-spørsmål. Har målt alt lys i Universet Henvendelser til Norsk Astronomisk Det lyder utrolig, men en gruppe forskere mener å ha beregnet hvor mye lys som er blitt sendt ut Selskap: Se kontaktinfo side 57. i hele vårt observerbare Univers, i løpet av de siste fem milliarder år. Det er viktig for bedre å kunne forstå den kosmiske historien. 22 Redaktør: Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: Ultralange gammaglimt «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, Riskeveien 10, 3157 Barkåker Gammaglimt er prosesser som sender ut svært energirik stråling. Men ikke alle er «glimt» Tlf. 99 73 73 85 av et øyeblikks varighet. Det viser seg at noen varer i timevis. 24 [email protected] Supermassivt svart hull roterer superraskt Layout: At det meste ved supermassive svarte hull er «supert», i betydningen «stort», forstår vi intuitivt. Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad Men hvor fort roterer egentlig et slikt hull? 30 Tlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.no Trond Erik Hillestad

Trykk: Innsikt: Slik dannes grunnstoffene Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no Grunnstoffene utgjør byggesteinene for alt som finnes rundt oss. Men de har ikke alltid vært der. For å finne ut hvordan de ulike Innholdet eller deler av innholdet i grunnstoffene lages, må vi titte dypt inn i stjernene. 34 tidsskriftet må ikke kopieres, Ill.: NASA/CXC/M.Weiss mangfoldig gjøres eller på annen måte be nyttes uten redaktørens tillatelse.

Nyhetstjeneste: Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Medarbeidere i denne utgave: www.astronomi.no Anthony Ayiomamitis, Amanda Bauer, Terje Bjerkgård, Anne Bruvold, Arvid Feldhusen, Gunnar K. Folkestad, Øyvind Grøn, Tor Arne Holm, Fornøyd med bladet? Ros/ris sendes Lewis Houck, Per Erik Jorde, Trond Larsen, Nina McCurdy, til [email protected] Robert McNaught, Carsten Solberg, Peter Starr, Mikkel Steine, NAS-veven: Kaare Hove Storhaug, Steinar Thorvaldsen, På www.nas-veven.no Truls Melbye Tiller, Einar Aas kan du diskutere astro - nomi, utveksle erfa - ringer og møte like - sinnede.

2 Astronomi 4/13 Faste spalter

Bli kjent med stjernebildene 60 Astrogalleri På sensommerkveldene dominerer Pegasus- Lesernes egne astrobilder firkanten stjernehimmelen i sør. 52 6 Astronytt Iridiumblitz over Tromsø EKSTRASOLARE PLANETER Nordlysfotograf fanget 7 satellitter i samme Infrarød stråling fra superjord ...... 4 kamerafelt, på tre kvarter. 58 Project 1640: Om å observere atmosfæren til eksoplaneter ...... 6 Øyeepler rundt småstjerner ...... 11 Astrofoto med Anthony På jakt etter heavy teleskopiske utfordringer? FYSIKK Prøv deg på Abell-tåkene! 58 Ny bekreftelse av relativitetsteorien ...8 INSTRUMENTER Hestehodetåken i nytt lys ...... 9 JUBILEER ...... 10 Ny metode for å finne eksoplaneter KOSMOLOGI Sannheten ligger gjemt i stjernelyset. Hektisk produksjon av stjerner Astronomene finner på stadig mer i gammel galakse ...... 10 finurlige metoder for å øke våre Fjern blasar stråler sterkere kunnskaper om fjerne planeter. 28 enn ventet ...... 11 PLANETER Orkanen på Saturn ...... 7 SMÅLEGEMER Nye asteroidefamlier ...... 4 Kraftig lysglimt på Månen ...... 8 STJERNER Sola vil kanskje ikke danne en planetarisk tåke ...... 6 27 Bokomtale Kortfattede notater om Universet 16: Siding Spring gjenåpnet – på swahili! Det var dramatisk da en skogbrann i januar raste tvers gjennom et av verdens mest betydnings - 27 Brevkassen fulle observatorier, inkludert det berømte Anglo-Australske Teleskopet (bildet over). Men til tross Vedr. «Nye resultater oppnådd ved for skader, har stedet allerede åpnet lukene mot himmelen. Foto: James Gilbert Rømers metode» av Øyvind Grøn 57 Info Opplysninger om NAS ...... 57 Vi tenker ofte på stjernehimmelen som evig og 40: Ulykksalige observatorier Om lokale astroforeninger ...... 57 uforanderlig, og tror at det samme gjelder tele - 21 NAS 75 år skopene som studerer den. Men historien viser Er det vegetasjon på Mars? ...... 21 oss at livet som astronomisk observatorium Stjernehimmelen i juli, august ikke er uten risiko, som i 2009 da skogbranner og september ...... 51 truet Mount Wilson (til høyre). Litt om kometer ...... 56 Foto: UCLA Department of Physics and Astronomy 6 Nekrolog Frank Lemstad (1964-2013) 57 Møtekalender Utgivelser i 2013: Forside: Møter, foredrag og aktiviteter 1-13 25. jan. 4-13 5. juli I likhet med vårt eget Solsystem, kan også 54 Rapport 2-13 22. mars 5-13 20. sep. stjernen Kepler-62 ha to beboelige kloder. For - Iridiumblitz over Tromsø 9. april 3-13 21. mai 6-13 29. nov. grunnen viser en kunstnerisk fremstilling av planeten Kepler-62f. Den er bare litt større enn 46 Solsystemet Bidrag: Jorda og det er gode muligheter for at den har Stjernekart, planeter og beskrivelse av stjernehimmelen Artikler bør leveres tre måneder flytende vann på overflaten. før utgivelse. Innlegg honoreres Ill.: NASA Ames / JPL-Caltech 56 Stjernetrim ikke. Publisering i en bestemt Spørsmål og svar utgave kan ikke garanteres. fra astronomiens verden

Astronomi 4/13 3 AstroNYTT

SMÅLEGEMER Nye asteroidefamilier

Astronomer har brukt data blant som i familien etter asteroider Eos. består av samme stoffer og har Det ble funnet at omtrent en annet fra NASAs satellitt Wide- Andre ganger sprenges ikke den ganske lik refleksjonsevne. tredjedel av de observerte asteroi - field Infrared Survey Explorer største asteroiden i stykker, men En fordel med NEOWISE er at dene, ca. 38 000, hørte til 76 (WISE) til å identifisere 28 nye får et stort krater etter kollisjonen, dette teleskopet kan registrere asteroidefamilier. Av disse famili - asteroidefamilier. slik som i asteroiden Vesta. infrarød varmestråling sendt ut fra ene var 28 ikke tidligere identifi - I prosjektet NEOWISE ble asteroider. Så kan man supplere sert. Asteroidefamilier dannes når en omtrent 120 000 av de anslagsvis med å observere asteroidene i den Øyvind Grøn kollisjon mellom to store asteroider 600 000 kjente asteroidene i synlige delen av spekteret med deler den opp i mindre biter. Noe hovedasteroidebeltet observert. andre teleskoper. Ved hjelp av ganger blir begge asteroidene helt Både banene til asteroidene og slike kombinerte målinger kan Kilde: http://www.nasa.gov/ ødelagt og det dannes en familie deres refleksjonsevne ble under - en asteroides refleksjonsevne mission_pages/WISE/news/ med et stort antall smålegemer søkt. Asteroider i samme familie bestemmes. wise20130529.html

EKSTRASOLARE PLANETER En gruppe astronomer har brukt Cancri e trolig er ganske mørk og romteleskopet Spitzer, som regis - at dens varme dagside har en Infrarød stråling fra superjord trerer infrarød stråling, til å måle temperatur på over 1700 °C. Pla - den samlede strålingen fra stjernen neten har 1,63 ganger så stor dia - For første gang er det registrert vender den samme siden mot og planeten under ﬁre omløp. Der - meter som Jorda og 8,57 ganger stråling fra en superjord utenfor stjernen. Dermed er denne siden etter trakk de fra det lyset som så stor masse. Solsystemet. blitt veldig varm. skyldtes stjernen. Den gjennomsnittlige tettheten I tillegg er mesteparten av Tidligere kunne en slik teknikk er omtrent 11 g/cm 3, dvs. dobbelt Planeten «e» er den innerste av planetens atmosfære blåst vekk bare brukes for planeter som beve - så mye som Jordas tetthet. Så her ﬂere planeter i bane rundt stjernen på grunn av den kraftige stjerne - ger seg foran moderstjernen, men kan det ikke dreie seg om en 55 Cancri, som er 41 lysår fra vinden og den høye temperaturen. ved å videre utvikle metoden har gassplanet, men om en tung stein - Sola. Den er så nær moderstjernen Dermed opprettholdes en stor Spitzer-forskerne nå klart å måle planet. at den har fått bundet rotasjon på temperaturforskjell mellom lyset fra planeten under hele dens Kanskje er det vann på denne grunn av tidevannskreftene fra planetens permanente dag- omløp. planeten, i en overopphetet stjernen, det vil si at planeten alltid og nattside. De nye målingene viser at 55 superkritisk fase som vi har lite

4 Astronomi 4/13 NEKROLOG Frank Lemstad (1964-2013)

Frank Lemstad døde onsdag 8. På 1990- og 2000-tallet hadde mai fredelig i sitt hjem og med Astronomi en fastere og større sine nærmeste rundt seg. Han ble redaksjon enn i dag. Jeg husker 48 år og døde etter lengre tids det som en gyllen tidsalder der vi sykdom. Frank etterlater seg sin alle hadde litt mer overskudd i hustru Ane og deres tre døtre hverdagen enn i dag. Vi møttes Astrid, Ingvild og Eira Helene. stadig vekk og hadde mye moro I 2003 ble han utnevnt til æres - sammen. Selv om Frank på denne medlem i Norsk Astronomisk Sel - tiden bodde i Stavanger, var det skap for sin store iver etter å for - ofte han som inviterte til sosiale midle astronomi. Interessen fikk sammenkomster, astroprat og han tidlig i oppveksten. Av utdan - idéutveksling om tidsskriftet. For nelse var han sivilingeniør fra straks han var på Østlandet, invi - Norges tekniske høyskole (NTH) terte han til mat & humør i barn - og han jobbet etter hvert med domshjemmet i Bærum. akustikk, lydisolasjon og støy - Jeg har ved flere anledninger problematikk. hatt den glede å få besøke Frank Frank var en god støttespiller og familien hans i Stavanger. Fra både for meg selv og for de fore - ham og Ane møtte jeg en lunhet gående redaktørene av Astro - som jeg minnes godt. Hvis hjem - nomi. For allerede fra slutten av met deres kan beskrives med to 1970-tallet var han en aktiv skri - ord, må det være kløkt og visdom. bent i Amatør-Astronomen (for - Nye lesere har ikke sett Franks Illustrasjon av hvordan en løperen til Astronomi) og dessuten navn i Astronomi de siste årene. asteroidefamilie dannes. Kolli - i bladet Nytt om Romfart. Med tre barn i oppvekst valgte sjoner mellom to store asteroi - Han virket både som forfatter han å trappe ned sin frivillige inn - der i asteroidebeltet mellom og nyhetsredaktør i selskapets sats. Men ingen skal være i tvil Mars og Jupiter har produsert blader. Senere tok han på seg om at det arbeidet han har ned - flere familier av asteroider. vervet som fagredaktør og fikk lagt, har betydd mye for å bygge Ill.: NASA/JPL-Caltech dermed ansvaret for å populari - opp medlemsbladet. Hans måte å sere og tilrettelegge fagartiklene. jobbe på setter fortsatt sitt gode Frank var grundig med språket og preg på hvordan bladet lages. en dyktig formidler. Jeg lærte Jeg takker Frank for strålende svært mye av våre redigerings - innsats og for alle hans gjennom - runder og hans systematiske tenkte råd, både når det kommer arbeid med artiklene. til artikler og utførelsen av redak - erfaring med på Jorda. tørvervet for øvrig. Forskerne mener iallfall at Trond Erik Hillestad planeten har en steinkjerne, er omgitt av et lag med vann som på én og samme tid er både i væske- og gassform, og at den aller ytterst er innhyllet i damp. Men gunstige forhold for utvik - Frank Lemstad var født ling av liv er det ikke på denne 27. juli 1964 og gikk bort planeten. 8. mai 2013. Ettertenksom, Øyvind Grøn grundig og alltid med vidd og visdom på lur. I 2003, omtrent Kilde: http://www.nasa.gov/mis - da bildet ble tatt, ble han sion_pages/spitzer/news/spit - utnevnt til æresmedlem i NAS. zer20120508.html

Astronomi 4/13 5 AstroNYTT

STJERNER Sola vil kanskje ikke danne en planetarisk tåke

Nye teorier for dannelse av pla- der de ut stråling blant annet i den netariske tåker gjør det mindre optiske delen av spekteret. Plas - opplagt at Sola vil produsere en maet fremtrer i noen titusener år planetarisk tåke. som en planetarisk tåke. De ﬂeste planetariske tåker er Det har vært en del av standar - langt fra kulesymmetriske. De har doppfatningen at Sola vil gi opp - en form som passer bedre med at hav til en planetarisk tåke. Teorien de er produsert av et dobbeltstjer - sier at når Sola har fusjonert den nesystem enn av enslige stjerner. delen av hydrogenet og deretter Men et mindretall av de planeta - heliumet som den er i stand til å riske tåkene er kuleformet. Det ser fusjonere, vil Sola blåse seg opp ut til å være to klasser av planeta - og gå gjennom et stadium som en riske tåker: den vanligste som er rød kjempe. dannet av dobbeltstjerner og de Det utvikler seg til et ustabilt som er dannet av enslige stjerner. Mira-stadium med en voldsom Teoretiske arbeider og simule - stjernevind. Da kaster den av seg ringer av de prosessene som sine ytre lag og avdekker et glo - omdanner gule dvergstjerner til hett indre. Sola omformes til en hvite dverger, viser nå at hvis en hvit dvergstjerne som sender ut slik stjerne er for liten, vil den ikke Illustrasjon av en nydannet svært energirik stråling. Dermed danne en planetarisk tåke. Sola er planetarisk tåke med planeter tilfører den energi til atomer i det akkurat på grensen. Astronomene som er ille ute i varmen fra den plasmaet som Sola tidligere er derfor ikke så sikre som tidli - oppblåste stjernen. sendte ut. Disse atomene «løftes» gere på at Sola kommer til å Foto planetarisk tåke: Gemini Obs./AURA. midlertidig opp til et høyere energ - danne en planetarisk tåke. Planetillustrasjon: David Aguilar, CfA inivå, og når de igjen faller ned til Øyvind Grøn tilstanden med lavere energi, sen -

EKSTRASOLARE PLANETER Project 1640: Om å observere atmosfæren til eksoplaneter Å observere atmosfæren til en som mål å svare på slike spørsmål. Våren 2013 fikk planet i sin moderstjernes bebo- Dette er et samarbeid mellom Det man nye data for HR elige sone er nøkkelen til å finne amerikanske naturvitenskapelige 8799-systemet. ut om den kan inneholde liv. museet (AMNH) og astronomiinsti - Astronomene Det kreves spesialutstyr for å tuttet ved Cambridge. mener at de fire gjennomføre slike observasjo- I dette prosjektet utnyttes en planetene i dette ner. Project 1640 dreier seg om spektrograf, en koronagraf som systemet ble dette. dekker moderstjernen til planetene dannet på man undersøker, og adaptiv optikk samme tid av Stjernen HR 8799 har 1,6 solmas - (se Astronomi 3/13, side 8-9 ), i samme protopla - ser og lyser fem ganger så sterkt sammenheng med 5-meter Hale- netariske skive. som Sola. Den befinner seg 130 teleskopet på Palomar Mountain. Ikke desto mindre lysår fra Jorda og er omgitt av 4 Lederen for prosjektet er B.R. viser de nye dataene planeter. Oppenheimer, som entusiastisk har at de har forskjellige Astronomene ønsker å vite hvilke sagt: «Et bilde er verdt tusen ord, spektra og derfor ulike stoffer som finnes i atmosfærene til men et spektrum er verdt en mil - atmosfærer. Atmosfærene til disse planetene. Project 1640 har lion». HR 8799 b og d inneholder kull -

6 Astronomi 4/13 PLANETER den sekskantede formen. STJERNER Orkanen på Saturn Den sentrale orkanen har Hypernovarest i Melkeveien omtrent 20 ganger større utstrek - Med det japanske instrumentet MAXI, som befinner seg på Den Nye bilder fra romsonden ning enn orkaner på Jorda: 2000 internasjonale romstasjonen, er det funnet tegn på at den såkalte Cassini viser orkanen ved kilometer. Vindhastigheten kommer Superboblen i Svanen er restene etter en hypernovaeksplosjon. Det Saturns nordpol i enda større opp i 150 meter per sekund eller er i så fall den første som er kjent i Melkeveien. detalj enn tidligere. 540 kilometer per time. Fra før kjenner vi kun til åtte hypernovaer og to hypernovarester Øyvind Grøn i andre galakser. Eksplosjonen kan ha inntruffet for 2-3 millioner år Orkanen ble oppdaget i 2004, men siden. I dag har boblen en vinkelutstrekning på rundt 11 grader og lå da i Saturns vinterskygge. Den Kilde: http://www.nasa.gov/ befinner seg 4-5000 lysår fra Jorda. Hvis tidligmennesker virkelig kom ut av skyggen i 2009. Da ble mission_pages/cassini/ så en hypernova i denne avstanden, ville den vært like lyssterk som også banen til Saturn-sonden Cas - multimedia/pia14944.html fullmånen. sini endret, slik at sonden passerte nærmere nordpolen enn tidligere. INSTRUMENTER Orkanen befinner seg i sentrum Fotografi av orkanen på Saturns Åpner romværsenter av en mystisk sekskantet forma - nordpol. Dette er et detaljbilde, Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA åpnet 3. april sitt sjon av skyer som roterer rundt den berømmelige sekskanten Space Weather Coordination Centre (SSCC) i Brüssel. Målet er å gi Saturns nordpol. Planetforskerne befinner seg lenger vekk fra oppdatert informasjon om solaktivitet som kan påvirke tekniske har fortsatt ikke funnet årsaken til polen. Foto: NASA/JPL-Caltech/SSI installasjoner på Jorda.

STJERNER Minisupernova Supernovaer blir stort sett kategorisert i to grupper: Type Ia skyldes masseoverføring til en hvit dvergstjerne, som blir fullstendig øde - lagt. Type II inntreffer når kjernen i en masserik stjerne kollapser. Nå har astronomer lansert type Iax. Også den er relatert til hvite dverger, men eksplosjonen har mindre «futt» og ødelegger ikke all - tid stjernen.

GALAKSER Spiralarmer lever evig En populær teori for hvordan spiralgalaksene får sine karakteris - EKSTRASOLARE PLANETER tiske «armer», er at de er en slags tetthetsbølger, altså områder der stjerner, gass og støv påvirkes av gravitasjonsforskjeller og midler - Project 1640: Om å observere dioksid (CO 2), til b og c ammoniakk beboelige sonen til moderplane - tidig hoper seg opp. Ettersom bølgen forflytter seg rundt i galaksen, (NH 3), til d og e metan (CH 4) og til tene. Det satses også på at en flytter de synlige armene seg med, dog med et visst etterslep. b, d og e etyn (C 2H2, på engelsk videreutvikling av denne typen Simuleringer viser at armene oppstår etter påvirkning fra kjempes - atmosfæren til eksoplaneter acetylen). Dette er første gang utstyr vil gjøre det mulig å identifi - tore molekylskyer. Tidligere trodde man at armene ville forsvinne etyn er identifisert i et objekt sere planeter som kan ha liv. dersom denne ytre påvirkningen forsvant. Men nye simuleringer utenfor Sol systemet. Øyvind Grøn viser at når armene først er dannet, vil de være selvoppholdende. I Project 1640 vil for - De vil derfor leve videre selv om molekylskyene skulle svinne hen. skerne studere atmo - Kilde: http://www.amnh.org/our- sfærene til planeter research/physical-sciences/astrop - ROMFART i bane rundt 200 av hysics/research/project-1640 Vil pushe asteroider Solas nabostjerner. NASA har bevilget 105 millioner dollar til et forprosjekt der målet er Observasjonsutstyret å fange en asteroide og frakte den til et sted nær Månen. NASA egner seg best til å Til venstre: Fargebehandlet foto - håper ferden kan starte i 2021. studere atmosfærene til grafi av planetsystemet HR 8799 jupiterkjemper langt fra der stjernen er skjermet og de EKSTRASOLARE PLANETER moderstjernen. fire planetenes bevegelsesret - Større enn antatt Men astronomene mener ninger er markert med piler. Forskere ved Kitt Peak-observatoriet har finstudert et antall plane - at kunnskaper om atmosfæ - Planetene er forstørret i denne ter som er oppdaget med romteleskopet Kepler. Konklusjonen er at rene til slike planeter også kan figuren. mange av vertsstjernene, og dermed også planetene, er større enn gi informasjon om strukturen til Foto: NRC-HIA, C. Marois og Keck Observatory antatt. Dét kan påvirke fremtidige søk etter beboelige verdener. atmosfæren til steinplaneter i den Trond Erik Hillestad

Astronomi 4/13 7 AstroNYTT

SMÅLEGEMER Kraftig lysglimt på Månen

Den 17. mars ble Månen truffet av en 40 kilos meteoritt med en fart på omtrent 20 km/s. Støtet forårsaket et glimt med ett Bilder fra en svart-hvit video av et glimt på Månen pålagt kunstige farger. sekunds varighet og var over ti ganger Foto: NASAs Marshall Space Flight Center sterkere enn det sterkeste lysglimt som tidligere er observert på Månen. Den halvmeter store steinen forårsaket en utstrekning. Neste gang Lunar Reconnai - like stor eksplosjon som 5 tonn dynamitt ville sance Orbiter passerer over dette området vil Glimtet på Månen kunne vært observert gjort. Siden Månen ikke har noen atmosfære, krateret bli fotografert. Sammen med videoen med det blotte øye. Det lyste i et sekund like skyldes ikke lysglimtet forbrenning, som kre - av glimtet vil dette gi nyttig informasjon som sterkt som en stjerne av størrelsesklasse 4. ver oksygen, men at meteoritten varmes opp kan brukes til å teste forskernes modeller av Månen er de siste 8 årene blitt overvåket så mye at den smelter og blir glødende og til hva som skjer ved slike nedslag. med videokamera. I løpet av disse årene er dels går over til glohet gass på grunn av brå - Øyvind Grøn det registrert omtrent 300 nedslagsglimt på stoppen mot Månens overﬂate. Månen, alle med under en tidel av intensite - Beregninger tyder på at nedslaget har for - science.nasa.gov/science-news/science- ten til 17. mars-glimtet. årsaket et krater med omtrent 20 meters at-nasa/2013/16may_lunarimpact/

FYSIKK Ny bekreftelse av relativitetsteorien Nøyaktige observasjoner av et like mye som 3000 skip i hundre - dobbeltstjernesystem som sen- tusentonners-klassen veier på der ut gravitasjonsbølger, viser jord overflaten. at perioden til banebevegelsen Systemet sender ut gravita - avtar med 8 milliondeler av et sjonsbølger. Det gjør at systemet sekund per år. Det stemmer med taper litt energi. Stjernene faller litt relativitetsteoriens forutsigelse mot hverandre og beveger seg litt for dette systemet. raskere for hvert omløp. Dermed endres perioden til banebeve - I 2011 oppdaget radioastronomen gelsen ørlite. Ryan Lynch et dobbeltstjerne - Spektroskopiske målinger viste system med en pulsar som ble kalt at den hvite dvergstjernen har en Bredden av spektrallinjene den andre kjente pulsaren med så PSR J0348+0432, og en hvit banehastighet på rundt 351 km/s i hydrogenspekteret fra den hvite mye som 2 solmasser. dvergstjerne. Systemet er 6800 og pulsaren 30 km/s. Siden det dvergstjernen viste at den har en Så ble relativitetsteorien brukt til lysår fra Jorda. Stjernene bruker ikke er noen ytre krefter som vir - overflatetemperatur på 10120 gra - å beregne endringen av baneperi - bare 2,46 timer på å bevege seg ker på dobbeltstjernesenteret som der og at tyngdeakselerasjonen på oden på grunn av utsendelse av rundt hverandre, og pulsaren rote - helhet, beveger massesenteret seg overflaten av den hvite dvergen er gravitasjonsbølger. Svaret viste rer 25 ganger i sekundet. med konstant hastighet. I et koor - 1000 ganger større enn på Jorda. seg å bli 8 milliondeler av et Pulsaren er en uvanlig masserik dinatsystem der massesenteret er Fra disse dataene i kombinasjon sekund per år. Målingene var så nøytronstjerne. Den har en radius i ro må stjernene ha like store og med en teoretisk modell av hvite nøyaktige at det var mulig å regis - på bare 10 km, men har likevel motsatt rettede bevegelsesemeng - dvergstjerner kunne astronomene trere en endring av perioden på hele to solmasser. Tyngdeaksele - der. Følgelig er forholdet mellom beregne massen til dvergstjernen, bare 1,3 milliondels sekund per år. rasjonen på overflaten av stjernen pulsarens og den hvite dvergens som viste seg å være mellom Hvis relativitetsteorien ikke er 300 milliarder ganger større en masse lik forholdet mellom hastig - 0,165 og 0,185 solmasser. stemte med naturen, ville dette tyngdens akselerasjon på Jordas hetene, dvs. pulsaren har 11,7 Fra masseforholdet ovenfor føl - komme klart frem i disse måling - overflate. En sukkerbit på overfla - ganger større masse enn den hvite ger da at pulsaren har 1,97-2,05 ene. Men det viste seg at måling - ten av nøytronstjernen ville veie dvergstjernen. solmasser. Dette er dermed bare ene stemte med relativitetsteorien.

8 Astronomi 4/13 INSTRUMENTER EKSTRASOLARE PLANETER Hestehodetåken i nytt lys Sjelden stjernepassering I oktober 2014 og februar 2016 vil Solas nærmeste nabostjerne, Den berømte Hestehodetåken Proxima Centauri, passere nesten rett foran to mye fjernere stjer - fremstår i silhuett hvis vi tar bilder ner. Fenomenet byr samtidig på en anledning til å lete etter planeter av den i optisk lys, men den ser rundt Proxima. langt mer gjennomsiktig og eterisk ut i dette nærinfrarøde bildet, tatt STJERNER i anledning 23-årsdagen til rom - Stjerner forurenses av planeter teleskopet Hubble. Astronomer har klart å registrere byggesteiner for planeter Øyvind Grøn av Jordas størrelse, i atmosfæren til utbrente stjerner. De to hvite dvergstjernene «forurenses» rett og slett av planetmateriale som Kilde: http://hubblesite.org/new - faller inn mot stjernene. scenter/archive/releases/2013/12/ INSTRUMENTER Foto: NASA, ESA, Hubble Heritage Team Bygger lavkost planetjeger (STScI/AURA) Det private NGTS-konsortiet er i ferd med å oppføre et nytt obser - vatorium på fjellet Paranal i Chile (der VLT-teleskopene står), kalt Next-Generation Transit Survey. Det skal benytte seg av et antall 20-centimeter-teleskoper(!) for å avsløre planeter som passerer Illustrasjon av dobbeltstjerne - foran sine vertsstjerner. systemet med pulsaren PSR J0348+0432 og medstjernen METEORITTER som er en hvit dvergstjerne. Tunguska-rester funnet Systemet sender ut gravita - Forskere ved det russiske vitenskapsakademi har funnet tre steiner sjonsbølger. Stjernene er ikke som de mener er rester etter meteoritten som eksploderte over tegnet i samme skala. Den hvite Tunguska i 1908. Meteoritten har lenge vært en gåte, fordi den til - dvergen er nemlig forholdsvis synelatende ikke etterlot seg noen fragmenter. stor av størrelse, med en diame - ter på rundt 64 000 km, mens INSTRUMENTER pulsaren bare er rundt 10-20 km Kjær gamling er ved god helse i diameter. Fire år etter siste bemannede serviceferd til Hubble, er helsa ennå Ill.: ESO/L. Calçada god. Teknikere håper derfor å kunne drifte romteleskopet ut inne - værende tiår, da vil det være 30 år gammelt.

INSTRUMENTER Slutt for Herschel Etter tre års banebrytende observasjon er det slutt for europeiske Herschel, det største infrarøde romobservatorium som noen gang er De ga den endringen av perioden på en overbevisende måte at skutt opp i bane rundt Jorda. Teleskopet har gått tomt for kjøle - som relativitetsteorien forutsa. dobbeltstjernesystemer sender ut væske, helt nødvendig for å kjøle ned instrumentene om bord. Dette Forskerne viste at den observerte gravitasjonsbølger. For dette fikk var ventet. endringen av perioden bare avvek Taylor og Hulse nobelprisen i fysikk med rundt 5 prosent fra den for - for 1993. ASTROBIOLOGI utsagte. Det arbeides med å konstruere Infrarød fotosyntese Dette bekrefter et resultat som detektorer av gravitasjonsbølger, Fotosyntese – omdannelsen av sollys til energi – er i bunn og grunn tidligere er oppnådd av J.H. Taylor og de første observasjoner er gjort, det som muliggjør nesten alt liv på Jorda. Nesten alle livsformer som og R. Hulse. De observerte den men fortsatt har man ikke greid å nyttiggjør seg av fotosyntese, avhenger av optisk lys. Likevel finnes det binære pulsaren PSR B1913+16 observere gravitasjonsbølger livsformer som kan høste energien fra infrarødt lys. På Jorda finnes gjennom en årrekke og fant at direkte. slike nær varme utslippsåpninger på havbunnen. Dét øker muligheten banens periode endres akkurat slik Øyvind Grøn for at det kan finnes liv på andre himmellegemer som mangler sol, for Einsteins teori sa at den skulle eksempel nede i havet på Jupiter-månen Europa. endre seg på grunn av utsendelse Trond Erik Hillestad av gravitasjonsbølger. Dette var de Kilde: http://www.eso.org/ første observasjonene som viste public/news/eso1319/ Redaksjonen avsluttet 11. juni 2013

Astronomi 4/13 9 AstroNYTT

Jubileer

Syncom 2 50 år Den 26. juli 1963 ble den før - ste geosynkrone satellitten skutt opp. Den hadde en omløpstid rundt Jorda på 24 timer, men i motsetning til geostasjonære satellitter (som går i bane rundt ekvator), var Syncom 2s bane skråstilt. På Illustrasjon av galaksen HFLS3, denne måten kunne man kom - med sin svært rike stjerne - munisere med andre steder på dannelse. overflaten, enn ved bruk av Ill.: ESA – C.Carreau geostasjonære satellitter. http://nssdc.gsfc.nasa.gov/ nmc/masterCatalog.do? KOSMOLOGI sc=1963-031A Hektisk produksjon av stjerner i gammel galakse Carme 75 år Den 30. juli 1938 oppdaget Det er oppdaget en galakse på størrelse med Mel- langt mindre enn nå, og tettheten av den kosmiske Seth Nicholson den lille keveien, som sendte ut den observerte strålingen materien langt større. Derfor ble mange av de første Jupiter-månen Carme. Den allerede 900 millioner år etter Kjempesmellet. Den stjernene svært store. Store stjerner fusjonerer hydro - går i bane hele 23,4 millioner produserer 2000 ganger flere stjerner enn Melke- gen til helium i et forrykende tempo og har derfor kort kilometer fra Jupiter veien per år, dvs. omtrent 10 000 stjerner per år. levetid, ned til noen titalls millioner år, så eksploderer http://en.wikipedia.org/ de som supernovaer. Slike stjerner produserer det wiki/Carme_(moon) Det europeiske romteleskopet Herschel registrerer astronomene kaller «metaller». stråling i den infrarøde delen av spekteret med bølge - Etter hvert samlet stjernene seg i galakser. Astrono - Galileo-krasj 10 år lengder mellom en tiendedels og en millimeter. Ved mene har ment at Universet var tre, fire hundre millio - Den 21. september 2003 ble hjelp av dette teleskopet har en gruppe astronomer ner år gammelt da de første galaksene oppsto. Det var romsonden Galileo, som da oppdaget en galakse, kalt HFLS3, som sendte ut den ganske små galakser med en stor andel store stjerner. hadde gått i bane i Jupiter- mottatte strålingen for 12,8 milliarder år siden. Lyset Siden galaksene vær relativt nær hverandre kolliderte systemet siden 1995, styrtet ble sendt ut bare 880 millioner år etter Kjempesmellet. de ofte, og noen smeltet sammen. I løpet av de neste kontrollert inn i Jupiter. Dette Analyser av strålingen viste at strålingen kom fra en 500 millioner årene ble det dannet en del galakser på ble gjort for å hindre at sonden ganske stor galakse, omtrent like stor som Melke - størrelse med Melkeveien. senere skulle gå tom for driv - veien. Astronomene kom frem til at den inneholdt Det høye metallinnholdet i galaksen HFLS3 forteller stoff, falle ned på en av omtrent 140 milliarder solmasser. Dette er den største at det må ha vært en heftig produksjon av stjerner månene og potensielt for - galaksen man har observert som eksisterte før Univer - i denne galaksen. Astronomene har estimert at det urense eventuelt liv på dem. set var en milliard år gammelt. dannes omtrent ti tusen stjerner per år i galaksen. http://en.wikipedia.org/ I forrige utgave hadde vi en notis (nr. 3, side 10) der Det er 2000 ganger fler enn det dannes i Melkeveien wiki/Galileo_spacecraft en gruppe astronomer hadde oppdaget noen og tjue per år i vår tid. At det fantes en så voldsom stjerne - gamle galakser som produserte stjerner i stort tempo. dannelse så tidlig i Universets historie, var en over - Smart-1 10 år Men ingen av disse galaksene hadde sendt ut den raskelse for astronomene. Den 27. september 2003 ble observerte strålingen så tidlig som HFLS3. Det tidlig - Den «gamle sannheten» var at galaksene var små den europeiske romsonden ste sendertidspunktet var 1,5 milliard år etter Kjem - og stjerneproduksjonen ganske liten før Universet var Smart-1 skutt opp. Dette var pesmellet. en milliard år gammelt. I lys av egenskapene til galak - den første ESA-sonden som Ikke nok med dét. Observasjonene viste også at sen HFLS3 må de gamle beregningene nå revideres. gikk inn i bane rundt Månen. galaksen har det astronomene kaller et høyt «metall - Astronomene har åpenbart mer å lære når det gjelder Målet var blant annet å prøve innhold». I denne forbindelsen er «metaller» alle hva som skjedde i perioden fra Universet var 200 mil - ut miniatyrisert teknologi. grunnstoffer som er tyngre enn helium. Slike grunn - lioner år til det var en milliard år gammelt. http://www.esa.int/ stoffer eksisterte ikke før de første stjernene ble dan - Øyvind Grøn Our_Activities/ net, da fantes i hovedsak bare de to letteste grunn - Space_Science/ stoffene, hydrogen og helium. Kilde: http://www.esa.int/Our_Activities/ SMART-1/SMART-1_factsheet De første stjernene ble dannet omtrent to hundre Space_Science/Herschel/Star_factory_in_the_early_ Trond Erik Hillestad millioner år etter Kjempesmellet. Da var avstandene Universe_challenges_galaxy_evolution_theory

10 Astronomi 4/13 EKSTRASOLARE PLANETER Øyeepler rundt småstjerner Fjerne verdener kan likne på øyeepler, der- vil vende den samme halvkulen mot stjer - som de går i bane rundt røde dvergstjerner. nen. Mens «forsiden» vil ha permanent dagslys, vil «baksiden» ligge i permanent Røde dverger er små og lyssvake stjerner som mørke. typisk har bare en femdel av Solas masse. De Dette vil kunne gi planeten et ganske utgjør omtrent 70 prosent av alle stjerner i Uni - slående utseende, mener Daniel Anger - verset. hausen og hans kollegaer ved Rensselaer Når forskerne jakter etter planeter som kan Polytechnic Institute. Den kalde nattsiden vil huse liv, prøver de gjerne å finne jordliknende kanskje være dekket av is, mens dagsiden vil planeter som har en slik temperatur at det kan kunne være dekket av et flytende hav som finnes flytende vann på overflaten. Fordi røde mesker seg i solvarmen. Men det kan også dverger avgir så lite stråling, må en planet være hende at dagsiden i det vesentlige vil være veldig nær stjernen for å at dette kravet skal ørken, mens flytende vann bare kan eksistere i Slik tenkes en planet der den ene halvkulen kunne oppfylles. skumringssonen mellom natt og dag. alltid vender mot moderstjernen, mens natt - Ulempen er at planeter i så nær bane vil bli På Jorda finnes slike overgangssoner siden har permanent mørke og er dekket av utsatt for sterke tidevannskrefter fra stjernen, – mellom is og tørr stein – f.eks. i Antarktis. en iskappe. dvs. at stjernens gravitasjon vil oppleves mye For å få mer informasjon om potensielle øye - Ill.: Beau/TheConsortium sterkere på den siden av planeten som vender eple-kloder, anbefaler han derfor å forske mer mot stjernen, enn på den som vender vekk fra på overgangssonene på Jorda. Kilde: http://www.astrobio.net/ stjernen. Over tid fører dette til at planeten alltid Trond Erik Hillestad exclusive/5462/eyeball-earths

KOSMOLOGI Blasarer er spesielt aktive galakse - blasar. Spektroskopiske målinger Fjern blasar stråler sterkere enn ventet kjerner. Vi observerer en blasar når viste at strålingen fra denne blasa - jetstrømmen fra en aktiv galakse - ren har en rødforskyvning på z = Ved hjelp av romteleskopet Hubble har en gruppe astronomer kjerne beveger seg rett mot oss. 0,6. Det svarer til at strålingen har observert sterkere stråling fra en blasar, som er 7,4 millarder lysår Blasaren PKS 1424+240 ble reist i 7,4 milliarder år på vei fra fra oss, enn det som skulle vært mulig på så stor avstand. oppdaget 19. februar 2009. Den er blasaren til Jorda. lenger borte enn noen annen kjent På en så lang reise skulle stør - steparten av strålingen ha blitt spredt ved at den har passert gjennom bakgrunnsstråling sendt ut fra stjerner og galaksekjerner. Men den mottatte strålingen fra denne fjerne blasaren var såpass kraftig at astronomene konkluderte med at det er noe de ennå ikke forstår, enten når det gjelder utstrålingen fra blasarer eller hva som skjer med strålingen på den lange reisen. Øyvind Grøn

Stråling fra en fjern kvasar treffer romteleskopet Hubble. Ill.: Nina McCurdy, UC-HIPACC

Astronomi 4/13 11 Figur 1. Planetsystemene Kepler-62 og Kepler-69 sammenliknet med Solsystemet. Ill.: NASA Ames / JPL-Caltech

Jordlike steinplaneter med hav?

Den siste tiden er det oppdaget to spesielt Interessante planeter interessante nye planetsystemer. De inne - Tre disse av planetene, Kepler-62e, Kepler-62f holder tre jordliknende steinplaneter samt Kepler-69c er såkalte superjordkloder i den som befinner seg i den beboelige sonen til beboelige sonen til moderstjernene sine. De er steinplaneter litt større enn Jorda og kan ha vann moderstjernene sine. Det kan derfor på overflatene sine. være flytende vann på overflaten av disse Kepler-62e har 1,6 jordradier og Kepler-62f 1,4 planetene. jordradier. Ingen annen av de kjente eksoplane - tene i den beboelige sonen til sin moderstjerne, AV ØYVIND GRØN har en masse så nær Jordas masse som Kepler- 62f (figur 2). Kepler-69c har 1,7 jordradier og et planetår på epler-62-systemet er 1200 lysår fra Sola og 242 jordiske døgn. Også denne går i bane i den Khar fem planeter. De går i bane rundt en beboelige sonen til en solliknende stjerne. Men dvergstjerne med 63 % av Solas diameter, 70 % astronomene mener at den er mer lik en super- av massen og 1/5 av lysstyrken. Venus enn en super-jord. Det andre planetsystemet, Kepler-69, er 2700 Plasseringen av planetene Kepler-62e og 62f i lysår fra Sola og har to kjente planeter som går i de blå feltene på figuren i neste artikkel antyder bane rundt en stjerne med 95 % av Solas diame - at det kan være mye vann på disse planetene. Kan - ter og 80 % av lysstyrken. skje finnes det et rikt vannbasert liv på dem. Frem - Figur 1 viser en oversikt over de to planet - tidig utforsking av atmosfærene til eksoplaneter vil systemene. føre oss nærmere et svar på dette.

12 Astronomi 4/13 Forskeren Lisa Kaltenegger har vært sentral i oppdagelsen.

Figur 2. Planetene Kepler-22b, 69c og 62e mottar omtrent like mye lys fra sine respektive stjerner som Jorda mottar fra Sola. Tre av de nyoppdagete planetene (62e, 62f og 69c) er jordlike steinplaneter i den beboelige sonen til moderstjernen. Planeten 22b var den minste kjente planeten i en beboelig sone før oppdagelsen av Kepler-69- og Kepler-62-systemene. Kepler-22b er imidlertid ikke en steinplanet, men en Neptun-liknende planet med 2,4 jordradier. Ill.: Lisa Kaltenegger (MPIA)

Astronomi 4/13 13 Skiller stein fra gass Hvordan kan astronomene ﬁnne ut om en eksoplanet er en steinplanet?

AV ØYVIND GRØN

økkelen til å gjøre en kvalifisert Ulempen med hastighetsmetoden er Beregningene Ngjetning på hva eksoplanetene at målingene avhenger av planetens La oss se hvordan dette gjør det mulig består av er, å finne sammenhengen baneplan, som vi i utgangspunktet å beregne planetens masse, M planet . mellom planetenes radius og masse. ikke vet noe om. Vi ser nå bare på den delen av stjer - Kepler-teleskopet finner eksoplaneter Noe av det fine med passasjemeto - nens bevegelse som har med forflyt - ved hjelp av formørkelsesmetoden. den er at Jorda da ligger i planetens ningen rundt massesenteret å gjøre, Men det utføres også dopplermålinger baneplan. Dermed kan vi kombinere ikke stjernens bevegelse i Melkeveien. som gjør det mulig å bestemme passasje- og hastighetsmetoden og få Da kan vi regne som om massesen - moderstjernens hastighet langs syns - mer presise målinger av stjernens teret er i ro. Det betyr at planeten og linjen. bevegelse rundt massesenteret. Det er stjernen har like store og motsatt ret - Stjernene i Melkeveien beveger seg først og fremst hastighetskomponen - tede bevegelsemengder (dvs. masse rundt Melkeveiens sentrum med stor ten langs synslinjen vi er interessert i, ganger hastighet): fart, men har også tilfeldige bevegelser altså den komponenten som er rett mot som blant annet skyldes lokale gravi - og rett fra oss. Denne kan vi kalle Mplanet vplanet = M stjerne vstjerne tasjonsfelter på grunn av ujevnheter i vstjerne (v = velocity = hastighet). Melkeveiens massefordeling. Hastig - Sideveiskomponenten kan vi se bort Følgelig er planetens masse heten knyttet til disse bevegelsene fra, den er uansett veldig mye vanske - varierer svært langsomt. En stjerne i ligere å måle. Mplanet = (v stjerne / v planet ) M stjerne vårt område av Melkeveien, der en leter etter eksoplaneter, vil derfor ha Målingene Stjernens hastighet er kjent fra dopp - en bevegelse i forhold til Sola med en Hvis en stjerne regelmessig faller et lermålingene. Planetens hastighet kan hastighet som er nesten konstant over par prosent i lysstyrke, er det altså en regnes ut fra dens baneradius og noen få år. antydning om at det passerer en pla - omløpstiden fra formelen Men for en stjerne med eksoplaneter net foran den. Når dette oppdages, vil planetene og stjernen bevege seg observeres stjernen derfor med ulike vplanet = 2 π rbane / T, rundt systemets massesenter. Dette instrumenter for å bestemme hva slags gjør at stjernen får små periodiske has - stjerne det er, og dermed kan man esti - siden planeten bruker tiden T på å tighetsvariasjoner med periode lik pla - mere dens masse, M stjerne . I tillegg gjø - bevege seg en runde med lengde netens omløpstid. Med Kepler-tele - res dopplermålinger for å bestemme 2 π rbane , og hastighet er lengde delt skopet kan slike variasjoner helt ned hastigheten, v stjerne . på tid. til noen få meter per sekund måles. For å bestemme egenskapene til en Ved å sette inn for v planet i uttrykket planet som passerer foran stjernen, for planetens masse fås: Nyttig å kombinere observeres (i tillegg til dopplermå - Metoden med å måle hastighetsvaria - lingene) fire størrelser: Mplanet = M stjerne vstjerne T / 2 π rbane sjoner er én av de viktigste for å 1. hvor mye den observerte lysstyr - avsløre ekstrasolare planeter. Den ken til stjernen minsker når stjer - For å finne ut hva en planet kan bestå andre viktige metoden er passasje - nen passerer foran den, av, regner astronomene nå ut planetens metoden, der man måler en svak 2. hvor lang tid selve minskingen tetthet, som betegnes med den greske reduksjon i stjernens lysstyrke hver tar, bokstaven rho, altså ρ. Vi finner først gang planeten passerer foran. 3. hvor lenge formørkelsen varer og planetens volum: Ulempen med passasjemetoden er 4. hvor lang tid det tar mellom hver 3 at bare en fåtall planeter formørker formørkelse. V = (4 π / 3) (r planet ) moderstjernen sett fra Jorda. Derfor Disse dataene gir informasjon om klarer denne metoden bare å avsløre planetens radius r planet og om plane - Hvis vi antar at planeten har konstant en liten andel av planetsystemene. tens baneradius r bane og omløpstid T. tetthet er dens masse:

14 Astronomi 4/13 Sammenhengen mellom radien og massen for ulike typer planeter. Planeter som består av 75 % vann og 25 % magnesi - umsilikat (MgSiO 3), befinner seg på den blå kurven. Fe står for jern. De røde sirklene representerer bekreftede planet - oppdagelser med Kepler-teleskopet, der usikkerhetene i masse angis med de vannrette strekene. De observerte egenskapene til formørkelsene som skyldes planetene Kepler-62e og Kepler-62f, plasserer disse planetene i de blå feltene. Det betyr at de kan være steinplaneter som minner om Jorda, med flytende vann på overflaten. Ill.: Lisa Kaltenegger (MPIA)

3 Mplanet = ρ V = (4 πρ/ 3) (r planet ) åtte ganger større masse (2 ganget med Den gjennomsnittlige tettheten til seg selv tre ganger). steinplaneten Jorda er 5,5 g/cm 3, mens Tettheten kan derfor regnes ut fra Når denne sammenhengen plottes den gjennomsnittlige tettheten til gass - med radien langs y-aksen og massen planeten Jupiter er 1,3 g/cm 3. Gene - 3 ρ = 3 M planet / 4 π (r planet ) langs x-aksen, får vi kurver som relt vil tettheten fortelle noe både om minner om de i ﬁguren, der tettheten er en planets konsistens og hvilke stof - Astronomene pleier å plotte radien konstant langs en og samme kurve, fer den består av. som funksjon av massen, dvs. masse mens de ulike kurvene svarer til pla - For å komme videre brukes mer langs x-aksen og radius langs y-aksen: neter med ulik tetthet. detaljerte modeller der astronomene tar hensyn til variasjoner av tettheten, 1/3 rplanet = (3 M planet / 4 πρ) Økende tetthet fordi ulike stoffer dominerer i ulike Tettheten er ikke den samme tvers dybder, og når vi da plotter planetra - Planetens radius er altså proporsjonal gjennom hele planeten – den øker jo dien som funksjon av massen, fås kur - med tredje roten av massen . En planet nærmere kjernen vi beveger oss. Men vene i ﬁguren. som er dobbelt så stor som en annen (2 med hvor mye? Dette er astronomenes Forskjellige sammensetninger av ganger så stor radius), må derfor ha neste utfordring: planetene gir de ulike kurvene.

Astronomi 4/13 15 Opptak fra brannmannskapenes overvåknings - helikopter viser en typisk australsk bushfire som raser i høy fart gjennom store deler av War - rumbungle nasjonalpark og omringer Siding Spring Observatory den 13. januar 2013. Tele - skopene klarte seg overraskende godt. Foto: NSW RuralFireService

Siding Spring gjenåpnet

Bare syv uker etter at jeg besøkte Aus - ungle nasjonalpark, 500 km nordvest for Syd - tralias største observatorium, ble ney. Der ligger også Siding Spring Observa - området herjet av en større skogbrann. tory (SSO), som drives av Australian National Instrumentene klarte seg, heldigvis, og University (ANU) og har landets største optiske teleskoper. Denne dagen feide den intense skog - er allerede i drift igjen. brannen over fjelltoppen der observatoriets 10 AV LEWIS HOUCK viktigste, globale forskningsteleskoper står.

øye temperaturer (40-50 grader innover i Erverdig observatorium Hlandet), kraftig vind og lokale tordenvær SSO er ett av de fremste observatorier i sitt slag legger forholdene til rette for de mange bush - i verden. Det ligger 1165 meter over havet på en fires som årlig herjer i Australis enorme natur - fjelltopp i innlandet, valgt i 1962 fordi det lå områder om sommeren. Den 13. januar i år ble fjernt fra de australske storbyenes lys. Allerede det meldt om ekstremt høye temperaturer og på 1950-tallet var lysforurensning blitt et pro - ikke mindre enn 170 forskjellige skogbranner blem for Australias andre store observatorium, raste over hele Australia samtidig. Mt. Stromlo, som ligger like vest for Canberra. 50 av disse var helt ut av kontroll, blant annet På midten av 1960-tallet var tre teleskoper i Wambelong-brannen som herjet i Warrumb - drift ved Siding Spring.

16 Astronomi 4/13 Artikkelforfatteren under sitt besøk I Visitors’ Centre var det en bra til Siding Spring Observatory i kafé, et vitensenter for skoleelever og Satellittbilder: Reto Stockl / NASAs Goddard Space Flight Center november 2012, syv uker før bran - astroturister, samt en astrobutikk. I nen slo til. Legg merke til det tørre, dag står det øde og delvis utbrent. Deres største instrument, og et av verdens dog meget frodige fjellandskapet. Kuppelen i bakgrunnen klarte seg mest kjente og mest betydningsfulle i moderne Fotos: Lewis Houck relativt godt gjennom brannen. tid, er Anglo-Australian Telescope (AAT) med en speildiameter på 3,9 meter, som ble tatt i bruk i 1974. Her finner vi også ANUs 1,35 meter store SkyMapper Telescope, et vidvink - let teleskop som brukes i forskningen til Nobel- vinneren Brian Schmidt (som i 2011 delte Nobel-prisen i fysikk for sin oppdagelse av at Universets utvidelsesfart øker), og 0,5-meteren Uppsala NEO Southern Schmidt Telescope. NEO står for NearEarthObject, altså objekter som kan komme nær eller treffe Jorda, og tele - skopet brukes blant annet av den skotsk-aus - tralske kometjegeren Robert McNaught. Kome - ten C/2006 P1, som ble svært lyssterk i januar 2007, er én av over 50 kometer som bærer denne ivrige oppdagerens navn. Det var også dette svensk-produserte teleskopet som klarte å Slik fremstod deler av teleskopanlegget da jeg var på besøk før brannen. ta det aller første bildet av Sputnik-1, verdens Noen uker senere ble bygningenes fasader svarte av røyk og flammer. første satellitt, i 1957. Teleskopet var da nylig montert på Mt. Stromlo, mens det ble flyttet til SSO på 1980-tallet. Forsker og kometje - På Siding Spring finnes også et teleskop som ger Robert leter etter den optiske gløden etter gammaglimt, McNaught fortalte flere teleskoper som brukes i letingen etter eks - gjerne om sitt kjære, trasolare planeter, og annet. gamle 0,5 m Uppsala Near Earth Object Skadeomfanget og oppryddingen Survey Telescope. Takket god varsling og innarbeidede rutiner, Over 50 kometer gikk ingen menneskeliv tapt, og de fleste instru - bærer nå hans navn, mye takket mentene ser ut til å ha klarte seg også relativt være dette instrumentet, sier han. bra. De 18 astronomer og ingeniører som var på post da brannen inntraff, ble evakuert i sik - kerhet og området sperret av. Verre gikk det imidlertid med stedets rikhol - dige dyreliv – det ble rapportert om «svidde kenguruer» som lå i groteske hauger midt i vei - banen mellom byen Coonabarabran og Siding Spring-observatoriet. Det 3,9 meter store Anglo-Austra - Flere varslingsskilt langs veien opp Ialt tre bygninger ble totalt ødelagt av brannen: lian Telescope, sett fra innsiden av til SSO viser graden av skogsbrann - The Lodge, som huser besøkende astronomer kuppelen. faren for området. fra hele verden, noen mindre hytter, og et lager -

Astronomi 4/13 17 bygg. I tillegg ble en del andre bygg kraftig mange kablene som strekkes fra bygg til bygg brannskadet, blant annet Visitors’ Centre, der dersom de ikke var lagt langt nede i bakken. undertegnede bare to måneder før brannen, sammen med andre besøkende fra Norge, var Mange rammet blitt meget godt tatt imot av flere SSO-astro - Utenfor det nærmeste tettstedet, Coonabara - nomer, deriblant Robert McNaught. Besøket bran, gikk 40 bolighus tapt, inkludert hjem - ved SSO var en del av Deep Sky Explorations mene til Robert McNaught og et par andre ekspedisjon til Australia for å observere den astronomer ved SSO. Heller ikke det privateide Allerede den 14. totale solformørkelsen 13. november 2012. Warrumbungle Observatory (http://tenbyob - februar 2013, bare Vel hjemme i Norge kunne jeg, fra anleggets servatory.com/), som ligger mellom byen og en måned etter mange automatiserte webkameraer, følge utvik - SSO, slapp unna brannen. brannen, og etter lingen både under brannen og ettersloknings - – Jeg føler meg tross alt utrolig heldig, kunne grundig inspeksjon arbeidet over internett. Her kan alle gå inn og se astronomen Peter Starr rapportere til under - og rengjøring, ble tydelige røykskader på kuplenes eksteriør, samt tegnede. det «second light» nedsmelting av utvendige vannpumper og el- – Selv om vi mistet et lagerbygg med tele - for det 3,9 meter kabler. Gummilistene på en bil som hadde stått skopverkstedet og mye utstyr, ble boligen vår store AAT. Dette parkert utenfor et sted ble rett og slett smeltet av. rett ved siden av spart, likeledes de fire kuplene første bildet etter Man kan da lett tenke seg hva som skjer med de foran huset. brannen viser Spindelgalaksen (NGC 3115) og ble tatt fjernstyrt fra en lab utenfor Sydney. Foto: Angel R. Lopez-Sanches (AAO/MQ), Lee Spitler (MQ/AAO), Steve Chapman (AAO)

Forsker og spektrograf- ansvarlig for Australias største teleskop (AAT), Amanda Bauer. Under brannen var hun svært bekymret for de føl - somme instrumentene, men de klarte seg. Her er hun høyt oppe på AAT-bygget. 18 Astronomi 4/13 Foto: ANU Slik så skogbrannen ut fra Coonabarabran, nærmeste tettsted til Siding Spring. Foto: Instagram/Unicomb

En av de ansatte ved SSO Dette svarthvitt overvå - Instrumenter i et kuppelbygg målte lufttrykk (oppe til venstre), fikk tatt dette bildet langs kingskameraet fanget vindstyrke (blå kurve oppe til høyre), vindretning (grønt oppe til veien ned fra observatoriet, gnistregnet umiddelbart før høyre) og temperatur (nederst). Vi kan lett finne tidspunktet for før han måtte hive seg i brannen ankom. I for - når skogbrannen feide over anlegget, da var vinden oppe i storm bilen og komme seg i sik - grunnen ses instruments - styrke og temperaturen over 100 °C. kerhet. kur. Kilde: ANU (AustralianNationalUniversity) Foto: Tom Shanks Foto: SSO overvåkingskamera/LCOGT

Det var i én av disse kuplene Peter viste oss å komme inn på området. Under mitt eget besøk sitt pågående forskningsprosjekt, målinger av møtte jeg Amanda Bauer, forskeren som er variable stjerner, da jeg var innom en kveld sam - ansvarlig for de avanserte spektrografene ved men med andre langveisfarende fra Norge. De 3,9 meter AAT-teleskopet. Hun sa det slik: andre kuplene brukes til online fjernobservering – Mens det brant her og vi fulgte spent med og observeringskvelder for skoler og vanlig via overvåkingskameraene, klarte jeg ikke å publikum. Warrumbungle-observatoriet vil kan - holde tårene tilbake. Men nå i dag ser teleskopene skje være kjent for leserne: Fra dette observato - helt OK ut, og det er heller ingen synlige tegn riet er det gjentatte ganger tatt bilder som har på ytre skader i infrastrukturen. Jeg er mest spent vunnet heder og ære på Astronomy Picture of på om alt funker ved mine meget følsomme the Day. AAOmega- og UCLES-instrumenter. I de neste Slik var tilstanden dagene vil vi bare fokusere på testing – så langt etter en bushfire Stegvis gjenåpning virker alt som det skal. ved Mount Utrolig nok klarte instrumentene seg relativt bra Den 15. februar, litt over en måned etter bran - Stromlo-observa - gjennom «ildprøven», selv om automatiserte nen, ble det «second light» for AAT-teleskopet. toriet utenfor målinger tatt opp inne i noen av kuplene, viser at Med fjernstyring fra et laboratorium utenfor Syd - Canberra, ti år før temperaturen toppet seg med over 100 °C! ney ble det tatt et meget fint bilde av Spindel - årets brann ved Det gikk flere døgn før det var trygt nok i galaksen (NGC 3115), et solid bevis for at både Siding Spring. området til å utføre inspeksjoner. I mange uker 3,9-meteren og kameraet fungerer. Foto: Amanda Bauer måtte området sikres ved fjerning av fallefer - I april 2013 var observatoriet dige trær og giftig asbest ved eldre, utbrente offisielt erklært gjenåpnet for bygg. Inne i kuplene måtte alle overflater vas - publikum. Men i skrivende stund kes fri for sot og aske, alle speil måtte inspiseres er besøksmulighetene svært og testes, og noen ble sendt til en noe frem - begrenset da Visitors’ Centre nå er skyndet periodisk rengjøring og realuminisering. borte. Ergo ingen vanlige turist- Først etter to uker, i månedsskiftet januar- eller skolebesøk ennå. februar, var det endelig grønt lys for SSO-ansatte Amanda Bauer er ofte i austral -

Astronomi 4/13 19 ske media for å svare på astronomispørsmål. På sin blogg, Astropixie, førte hun daglige innlegg om brannen og arbeidet med å få ryddet opp og gjenåpnet observatoriet. Den kan du besøke for å få fersk informasjon om arbeidet (nettadresse til slutt i artikkelen).

Historisk sammentreff At teleskopene slapp såpass lett fra den kraftige skogbrannen skyldes nok lærdom etter andre skogbranner. Ved en tilfeldighet slo Siding Astronomen Peter Starr forteller om sitt forsk - Spring-brannen til nesten på dagen 10 år etter at ningsprosjekt fra sitt private Warrumbungle Mt. Stromlo ble totalt utbrent i 2003. Observatory, som går ut på måling av variable Da ble det gradvis innført diverse forebyg - stjerner. gende tiltak ved SSO, slik som fjerning av mye Foto: Lewis Houck plantevekst nær bygg, tildekking av tak med brannsikre materialer, behandling av ytre fasader med brannhemmende maling og skjerming av vinduer og ventiler mot inntrengende glør og aske, som var det som skjedde under Mt. Stromlo-brannen. De ti årene siden Australias første tragiske observatoriebrann viser likevel at «landet dow - nunder» ikke er alene om å måtte leve med faren for skogbrann. Bare i USA har skogbranner truet blant annet Steward, Palomar, McDonald og Mount Wilson – et historisk viktig observato - Australias skogbranner er blitt sammenliknet rium i California som nær brant ned i 2009. med et lotteri, der noen eiendommer ødelegges mens andre går helt fri. Syv uker etter at jeg tok Kilder: bildet, raste skogbrannen gjennom hele eien - http://rsaa.anu.edu.au/observatories/siding-spring- dommen til astronomen Peter Starr. Brannen observatory tok et lagerbygg med mye utstyr, men boligen og http://amandabauer.blogspot.com.au/2013 kuplene med instrumentene ble spart. http://spaceref.com/news/viewpr.html?pid=39777 Foto Lewis Houck

Luftfoto tatt dagen etter Luftfoto fra dagen etter Selv om selve skogbrannen Luftfoto tatt litt etter bran - brannen. Det var ennå ikke brannen. Den store kuppe - sveipet raskt over området, nen. Som vi ser, var mye av tillatt for SSO-personalet å len til Australias største ble astronomenes bolig - observatorieområdet på for - gå inn i området pga. giftige optiske teleskop (3,9-mete - kvarter «The Lodge» helt hånd ryddet for brennbart gasser, farlige trær og ren AAT) ser ut til å ha klart ødelagt i brannen. materiale. asbeststøv på bakken ved seg relativt godt. Foto: NSW RuralFireService Foto: NSW RuralFireService utbrente bygg. Foto: NSW RuralFireService Foto: NSW RuralFireService

20 Astronomi 4/13 Vi skrur tidsmaskinen 70 år tilbake og stifter gjensyn med Astronomis fordums forgjenger, Universet inneholder Norsk Populær-Astronomisk Tidsskrift. Nær - mere bestemt september-utgaven i 1943. anslagsvis Tidsskriftet ble den gang sendt vederlags - fritt til medlemmene av Norsk Astronomisk 300 000 Selskap. Det fantes noe som het bokhandels - 000 000 abonnement, som kostet kr. 11,00 pr. år, eller I jubileumsåret belyser vi man kunne kjøpe heftene i løssalg for kr. 2,75. smått og stort som har opp - 000 000 Spekulasjonen om livsbetingelser på Mars tatt foreningen og medlems - var et like populært tema den gang i 1939, bladet siden NAS ble stiftet 000 000 som mot slutten av 1800-tallet, som i 2013. 25. februar 1938. Red. av Trond Erik Hillestad stjerner

Er det vegetasjon på Mars? Det vil ta deg Peter M. Millman, som da jobbet ved David ... Imidlertid er ikke vegetasjon den eneste Dunlap Observatory i Canada, skrev i 1939 mulige forklaring ... skriver Millman og intenst om Mars (gjengitt i NPAT i 1943): beretter om undersøkelser ved hans obser - fryktelig lang tid vatorium, som ... stadfester den kjensgjer - ... har Mars alltid vært gjenstand for stor ning at havene synes grønne av farge for å lese om dem alle vitenskapelig og folkelig interesse. Dess - øyet, men benekter eksistensen av klorofyll verre er det blitt skrevet så meget sludder som opphavet til den grønne farge. om Mars innen litteraturens forskjellige Astronomi grener at det er lett å glemme at Mars sta - ... Kanskje, når alt kommer til alt, er det dig er gjenstand for alvorlige vitenskape - temmelig anmassende av oss å tro at noe hjelper deg lige undersøkelser ... på Mars som kan ha en fjern likhet med biologisk liv på jorden skulle utvikle seg gjennom mylderet ... er blitt kalt hav eller «mare» skjønt vi nå etter de samme organiske lover som de vi vet at de ikke består av vann ... ﬁnner her.

... Lowell viste at etter hvert som den syd - Kommentar: På det siste punktet må vi Vi presenterer lige polarkalott smeltet i løpet av våren ... kanskje kunne si at Millman tok feil. Den [og havene] ble nå mørke og grønnlige ... gjengse oppfatningen i dag er at hvis liv kun de hotteste Det har vært en naturlig og populær forkla - virkelig har oppstått på ﬂere steder i Uni - ring at havene i virkeligheten er vegetasjon verset, så vil de fysiske og kjemiske ram - som næres av den smeltende polarsjø ... mebetingelsene trolig ha store likheter. Klart jeg vil abonnere på Astronomi! Kun kr. 400 for seks utgaver av bladet. o o n n . . a a i i d d e e Navn: ______m m k k s s a a @ @ t t n n e Dr. Peter Mill - e Adresse: ______m m e e n man var en n n n o kanadisk astro - o b b a a

l l ______i nom som blant i t t

t t s annet forsket s o o p p - systematisk på - e e

i i

Evt. e-post: ______s fargespektra fra s e e d d n meteorer. n e e s Foto: Royal Astronomi - s cal Society of Canada Evt. telefon: ______

tlf. til 46 94 10 00 (hverdager kl. 09-15)

Astronomi 4/13 21 En gruppe astronomer har målt hvor mye lys som er blitt Har målt sendt ut i Universet, de siste fem milliarder år.

AV ØYVIND GRØN

stronomene vil gjerne vite hvor Amye elektromagnetisk stråling som er sendt ut fra stjerner, super - novaer, kvasarer og andre objekter alt lys ved ulike tidspunkter i Universets historie. Dette vil gi viktige brikker i Universet for å kunne konstruere et bilde av den kosmiske historien. Slike målinger er vanskelige, men ikke umulige. Vi må observere bak - over i tid. For å måle hvor mye strå - ling som eksisterte for fem milliar - der år siden, må vi se fem milliarder år bakover i tid. Det kan vi. Vi kan ikke annet! For når vi observerer et objekt, ser vi hvordan det var da det sendte ut lyset vi mottar. Men nå er det strålingen selv som skal observeres, ikke objekter som sendte den ut. For å greie det måtte astronomene ty til smarte triks. Nøkkelen er å observere hva som skjer underveis med strålingen, fra den sendes ut fra et fjernt objekt og til den ankommer Jorda. Astronomene måtte satse på å observere stråling fra usedvanlig lyssterke, fjerne objekter som sendte ut stråling over en stor del av det elektromagnetiske spekteret. Valget falt på blasarer.

Hvordan energirik gammastråling (stiplede linjer) fra en fjern blasar treffer fotoner i den elektromagne - tiske bakgrunnsstrålingen (bølgene) og produserer par av positroner og elektroner. Den delen av gamma - strålingen som ikke blir borte på denne måten, produserer en sverm av ladde partikler når den treffer Jordas atmosfære. Disse produserer såkalt Cherenkov-stråling som detekteres av teleskoper på jordover - flaten. Ill.: Nina McCurdy og Joel R. Primack/UC-HiPACC; Blasar: Wolfgang Steffen/UNAM Gammastrålingen påvirker En blasar er en aktiv galakse, der et supermassivt svart hull i sentrum av galaksen skyter ut en jetstrøm som peker rett mot oss. I en slik jetstrøm er det blant annet energirik gamma - tråling. Men ikke all gammastrålingen kommer frem til oss. Noe av den tref - fer fotoner i den elektromagnetiske bakgrunnsstrålingen. Da kan det pro - duseres elektron-positron-par, som illustrert i figuren til venstre. Dersom man kan estimere lumino - siteten (lysutsendelsen) til en blasar i ulike bølgelengder og måle hvor mye strålingen er svekket i de forskjellige delene av spekteret, kan man ved hjelp av modeller beregne tettheten av elek - tromagnetisk stråling som blasarstrå - lingen har passert gjennom ved ulike tidspunkter. Slike målinger og beregninger har Jetstrøm fra omgivelsene til et supermassivt svart hull i sentrum av en galakse. nå en gruppe astronomer under ledelse Hva man ser, avhenger av synslinjens vinkel med jetstrømmen. Ser man rett ned av Alberto Dominguez gjennomført. langs jetstrømmen, observeres en blasar. På skrå observeres en kvasar, og 90° Utgangspunktet var observasjoner av på jetstrømmen observeres en radiogalakse. Ill.: Aurore Simonnet, Sonoma State University blasarer med romteleskopet Fermi, der en annen forskningsgruppe hadde målt gammastrålingsintensiteten fra 15 bla - met og på bakken. Fra disse måling - strålingen. Dermed kunne forskerne sarer. Først beregnet disse forskerne ene kunne astronomene bestemme bestemme mengden av bakgrunns - hvor raskt den observerte strålingen intensiteten av den utsendte gamma - stråling i Universet ved ulike tids - svekkes med avstanden hvis den beve - strålingen fra blasarene. punkter. ger seg uhindret gjennom tomt rom Så ble intensiteten av gammastrå - De fjerneste blasarene som kunne fordi den sprer seg over en større flate. lingen i Jordas posisjon bestemt på en observeres, var 5 milliarder lysår fra Så ble målingene sammenliknet med ny måte, nemlig ved hjelp av telesko - Jorda. Forskerne fikk dermed bestemt dette. Resultatet var av strålingen per på jordoverflaten som registrerer tidsutviklingen av den elektromagne - hadde en svekkelse utover den som Cherenkov-stråling. Dette er stråling tiske bakgrunnsstrålingen i de siste 5 skyldes økende avstand i tomt rom. fra partikler som dannes når gamma - milliarder årene av Universets histo - Mulig svekkelse på grunn av støv og strålingen fra blasarene treffer Jordas rie. gass i Universet ble tatt hensyn til i atmosfære. Noen av partiklene får Det er ikke alltid at ny forskning gir beregningene. Dermed hadde man vist større hastighet enn lysets hastighet i overraskelser. Dette skjedde heller at gammastrålingen fra blasarene rea - atmosfæren (men alltid mindre enn ikke her. Undersøkelsen viser at tett - gerer med den elektromagnetiske bak - lyshastigheten i tomt rom). Da produ - heten til den elektromagnetiske bak - grunnsstrålingen, akkurat som ventet. serer de en kjegleformet strålingsfront grunnsstrålingen har utviklet seg på på samme måte som lydbølgene fra et en måte som kan forklares ved utstrå - Klarte å finne utvikling fly med overlydhastighet. Cherenkov- ling fra kjente galaksetyper, i kombi - Nylig annonserte Dominguez’ gruppe teleskopene er konstruert slik at astro - nasjon med en uttynning på grunn av at de nå hadde gjort målinger og nomene kan bestemme retningen strå - Universets ekspansjon. beregninger som viser hvordan den lingen kommer fra. Men dette setter samtidig øvre gren - elektromagnetiske bakgrunnsstrå - På denne måten kunne forskerne ser på mulige bidrag fra ukjente galak - lingen har utviklet seg de siste 5 mil - bestemme hvor stor andel av gamma - setyper eller eksotiske partikler som liarder årene. strålingen fra de enkelte blasarene som ikke er observert. Resultatene er for - Først supplerte gruppen Fermi- var blitt borte på reisen til Jorda. Dette enlige med at vi i hovedsak kjenner de målingene med målinger av strålings - gjorde det mulig å finne ut hvor mye objektene som har bidratt til den elek - intensiteten fra de samme blasarene i som ble absorbert i ulike avstander fra tromagnetiske bakgrunnsstrålingen de andre deler av spekteret. De brukte da Jorda på grunn av vekselvirkning med siste 5 milliarder årene. en rekke andre teleskoper, både i rom - den elektromagnetiske bakgrunns -

Astronomi 4/13 23 Illustrasjon av en blå superkjempe, sammenliknet med størrelser i Solsystemet. Denne klassen av stjerner har typisk omtrent 20 solmasser. Men slike stjerner er enormt oppblåste og kan ha opp til tusen ganger større diameter enn Sola. Ill.: NASAs Goddard Space Flight Center/S. Wiessinger

Ultralange gammaglimt

Det er oppdaget en ny klasse av gammaglimt som varer i over en time. De kalles ultralange gammaglimt.

AV ØYVIND GRØN

24 Astronomi 4/13 Figur 1. Fordelingen av antall gamma - glimt med ulik lengde observert av satel - litten Swift. Det er logaritmisk skala på begge aksene, så forskjellene er mye større enn de ser ut. Diameteren til stjer - nene som lager de ulike typene gamma - glimt, er antydet over stolpediagrammet. Ill.: Andrew Levan (University of Warwick)

ammaglimt er lokaliserte blaff av gam - rundt én time. Disse kan komme fra middels Gmastråling på himmelen. Tradisjonelt store legemer, for eksempel en planet eller er gammaglimtene blitt klassifisert i to kjempe meteoritt, som treffes av en nøy - typer: korte varer under to sekunder, mens tronstjerne og sprenges i stykker. lange varer over to sekunder. Typiske varig - Dernest har vi de ultralange gamma - heter for de lange er mellom 20 sekunder glimtene, som trolig skyldes eksplosjoner og 5 minutter. av blå superkjemper, dvs. oppblåste stjer - Det er i år blitt rapportert om tre gamma - ner med rundt 20 solmasser og med opptil glimt med varighet på over en time. GRB tusen ganger større diameter enn Sola (se 111209A er et av dem (GRB: Gamma Ray hovedfiguren). Burst). Dette gammaglimtet blaffet opp på De mest energirike gammastrålingsblaf - himmelen 9. desember 2011. Det ble opp- fene varer i mange dager og kommer fra daget ved hjelp av Swift-observatoriet og stjerner som er i ferd med å bli trukket inn varte i hele 7 timer. mot et supermassivt svart hull i sentrum av Fram til april 2013 er det bare observert en galakse, og som ødelegges av de vold - tre gammaglimt av denne typen. De dan - somme tidevannskreftene rett utenfor det ner en ny klasse kalt ultralange gamma - svarte hullet. Alle disse mulighetene er glimt (figur 1). skjematisk skissert i figur 2.

Kilder til kortvarige blaff To andre spesielle glimt Ved å analysere hundrevis av gammaglimt Et gammaglimt, som blir kalt juleglimtet, er astronomene kommet frem til at de kort - blaffet opp første juledag 2010 og varte i varige glimtene skyldes kollisjoner mellom godt og vel to timer. Nye spektroskopiske kompakte objekter – nøytronstjerner og undersøkelser viser at kilden er hele 7 mil - svarte hull. De langvarige gammaglimtene liarder lysår fra Solsystemet. Det siste ultra - kommer derimot fra eksplosjoner av mas - lange gammaglimtet dukket opp 27. okto - serike stjerner, såkalte hypernovaeksplo - ber 2012. Det mest bemerkelsesverdige sjoner, som etterlater seg svarte hull. med dette glimtet, er en langvarig og ener - Men astronomene har observert ﬂere girik etterglød av røntgenstråling med nes - typer blaff av gammastråling, blant annet ten ti ganger så mye strålingsenergi som en type med mindre energi og varighet på gammastrålingen.

Astronomi 4/13 25 Figur 2. Sammenhengen mellom varigheten av forskjellige typer kortvarige hendelser som produse - rer gammastråling med stor energi og kort varighet, og energien mottatt i strålingen. Det grønne feltet repre - senterer vanlige gammaglimt der de mest kortvarige skyldes kollisjoner mellom nøytronstjerner og svarte hull, og de som varer mer enn to sekunder, kommer fra eksplosjoner av masserike stjerner. Det brune fel - tet representerer stråling fra mid - dels store legemer, for eksempel en planet eller kjempemeteoritt, som treffes av en nøytronstjerne og sprenges i stykker. Det blå feltet representerer ultralange gamma - glimt som kommer fra eksplode - rende blå superkjemper som både har ﬂere titalls solmasser og opptil tusen ganger større diameter enn Sola. Det lilla feltet representerer stråling fra stjerner som ødelegges når de faller inn mot et supermassivt svart hull i sentrum av en galakse. Ill.: NASAs Goddard Space Flight Center, etter B. Gendre (ASDC/INAF-OAR/ARTEMIS)

Blå superkjemper Jetstrømmer dannes fordi objektet som strå - Astronomene mener den nye typen gamma - lingen kommer fra, roterer og lager sterke glimt kommer fra blå superkjemper som er i magnetfelter. Da tvinges ladde partikler til å ferd med å bruke opp «drivstoffet» de har i bevege seg langs magnetfeltets akse. Parti - kjernen. Kjernen omdannes dermed til et svart klene akselereres i slike situasjoner av vold - hull. Store mengder materie fra stjernens ytre somme trykkbølger, og beveger seg med så å lag styrter nå innover mot det svarte hullet. si lysets fart utover i en jetstrøm, dvs. i ret - Hvis stjernen roterte raskt nok, vil det oppstå ning mot oss. Da sender de ut energirik strå - to motsatt rettede jetstrømmer der stjernen ling. sender ut gammastråling med enorm inten - Fordi strålingen sendes ut fra partikler som sitet. beveger seg i høy fart mot oss, observerer vi Mens enkelte stjerner (omtrent på størrelse at strålingen får opptil hundre ganger kortere med Sola, men med mye større masse) gir bølgelengde enn om den var blitt sendt ut fra gammaglimt av noen sekunders varighet, må partikler i ro. Dette er noe av årsaken til at de gammaglimtene som varer hundre ganger strålingen har så høy frekvens og energi obser - lenger, skyldes stjerner som er tilsvarende vert på Jorda. større, fordi materien vil bruke tilsvarende De blå superkjempene som gir opphav til lenger tid på å falle inn mot det svarte hullet. gammaglimt, er i sluttstadiet av sine liv og Trolig har stjernene som gir timelange gam - kalles da Wolf-Rayet-stjerner. De ultralange maglimt, en masse på over 20 ganger Solas. gammaglimtene og deres etterglød innehol - der informasjon om de voldsomme proses - Rotasjonen er viktig sene som skjer når en oppblåst Wolf-Rayet- Når vi observerer gammaglimt, registrerer vi stjerne går til grunne i en enorm stråling i en kjegleformet jetstrøm som tilfel - hypernovaeksplosjon. Her har astronomene digvis er rettet mot Jorda. Dette viser at stjer - et interessant nytt forskningsområde. nenes rotasjon har stor betydning ved dan - nelsen av gammaglimt.

26 Astronomi 4/13 Brevkassen Bokomtale

Vedr. «Nye resultater oppnådd ved Rømers metode» Kortfattede notater av Øyvind Grøn om Universet akk for fine artikler i Astronomi, og som regel med noen Tgodbiter signert Øyvind Grøn. Denne gang i nr. 3, juni et er ikke hver dag vi får astronomibøker på swahili 2013. Jeg våger likevel å pirke litt på noen opplysninger, Dtil omtale i Astronomi, men det er nettopp dét vårt riktignok temmelig uvesentlig for denne artikkelens reelle mangeårige medlem Tor Arne Holm har begått. Boken innhold, men feil informasjon relatert til Ole Rømers er nemlig beregnet på markedet i Kenya og Tanzania. berømte artikkel i Journal des Scavans i 1676. Holm er lærer ved Skedsmo videregående skole og har 1. Rømer fastslo at lyset har en «finite» hastighet, men tidligere undervist i de to landene. Etter hans erfaring tallfestet ikke lyshastigheten. finnes det ingen slik bok i Øst-Afrika og målet er å spre 2. Når avstanden i jordbanen øker fra punkt L til K, etter kunnskap om astronomi i denne delen av verden. eksempelvis 40 omløp av satellitten Io, så er ikke lysets Jeg synes Holms tiltak er prisverdig. Boken er nær - reisetid 3,5 minutter, men 16 min. mest bygget opp som en ordliste, og Holm omtaler 3. Det er ikke grunnlag for påstanden om at Rømer bereg - månefaser, Melkevei-båndet, Higgs-bosonet, stjerners net lysets hastighet til 228 000 km/s. Hvis Rømer var livssyklus og Neil Armstrong, for bare å nevne noe. Alt kjent med at solens parallakse er 8,794˝ (buesekunder), er kortfattet og boken har et veldig passende nivå, som så er riktignok c = 2 (149,6 x 10 6 km) / 22 min x 60 den introduksjonsboken til astronomi den er ment å sek./min. = 227 000 km/s. Men det fremkommer helt være. Holm omtaler svært mange astronomiske temaer, klart at Rømer har benyttet Jeremiah Horrox' (1619- de fleste av dem fagastronomiske, selv om han også er 1691) estimat på 15˝ for solens parallakse: «210 jord - innom ting vi kan observere. diametre på 42,5 time» (sitat fra Rømers artikkel). Boken er mer en oppslagsbok enn en lærebok man leser fra A til Å. Man stimuleres dermed til å bla litt til - (210) (12800 km ) / 42,5 t feldig fram og tilbake, det tror jeg er en veldig fengende = 2 π (1 AE) / (365,26 dager * 24 t), dvs. (1 AE) og smart måte å lage en slik introduksjonsbok på. Holm = 88,2 x 10 6 km. Solens parallakse har laget tekstene både på engelsk og swahili. Stort sett = (6400 km / 88,2 x 10 6 km) (360 grader * 60 * 60 / 2 π) finnes all tekst på begge språk, men ikke alltid. Boken = 14,97˝ = 15˝. har flott trykk og høy papirkvalitet. Layouten er enkel, men ryddig, og fungerer helt greit. Det er overraskende at Rømer har benyttet Horrox-esti - Boken koster kr. 300 og kan bestilles direkte fra for - matet, istedenfor Cassini-Flamsteed-verdien på 10 buesek - fatteren: Tor Arne Holm, Kiellandsvei 17, 2013 Skjet - under (1673 publikuasjonen). Rømer kan ikke ha hatt tillit ten. E-post: [email protected]. til Cassini, som var hans sjef for Paris-observatoriet! http://www.triple-s-publishing.com/ Hva Ole Rømer kunne ha regnet ut er lite relevant. Rømer Trond Erik Hillestad fastslo at lyset hadde en endelig hastighet, grunnleggende for moderne fysikk! Gunnar K. Folkestad, Oslo

ei og takk for gode pre - Hsiseringer (Folkestad sendte en fyldig utredning Maelezo Mafupi med grundige utregninger, kuhusu Ulim- som jeg imidlertid har måttet wengu (Small utelate av plasshensyn). Flotte notes on the Uni- opplysninger! verse). Av Tor Trond Erik Hillestad Arne Holm. Utgitt på Kolofon Forlag Førsteutgaven av Journal des i 2013. 102 sider, Scavans fra 1665. Det var i illustrert og i far - dette tidsskriftet Ole Rømers ger. Format ca. beregninger om Jupiter- 18x26 cm. ISBN månene ble publisert. 978-82-300-1038- 9.

Astronomi 4/13 27 Planeten Kepler-76b, med kallenavnet Einsteins planet, går svært nær sin vertsstjerne. Stjernens gravitasjonskraft er større på den siden av planeten som vender inn mot stjernen, sammenliknet med den som vender utover, slik at planeten blir strukket ut i en avlang form. Ill.: David A. Aguilar (CfA)

Ny metode for å finne eksoplaneter

Ved å utnytte virkningen av tre spesielle Beam-effekten effekter, som alle gir opphav til tidsvari - Tenk deg at du står på et tog og sender lys rett asjoner i lyset fra planetens vertsstjerne, opp og ned som vist med de vertikale pilene på har astronomene konstruert en ny venstre del av figur 1. Toget beveger seg mot høyre forbi en stasjon, og på perrongen står en metode for å finne eksoplaneter. Den person og ser på. Sett av denne personen vil første planeten funnet ved hjelp av lyspartikkelen, som beveget seg vertikalt i for - denne metoden er nå rapportert. hold til toget, også ha en bevegelse mot høyre AV ØYVIND GRØN med togets hastighet. Dermed får lyset en beve - gelsesretning som vist med øverste og neder - omteleskopet Kepler fungerer strålende når ste pil i høyre del av figur 1. Rdet gjelder å finne planetkandidater som Alt i alt vil en større del av lyset sendes ut i formørker moderstjernen når de passerer foran retning forover, desto raskere lyskilden beve - den. Men Kepler-kandidatene må bekreftes ved ger seg. Intensiteten er større når vi ser en lys - supplerende observasjoner – noe som ofte gjø - kilde med hastighet mot oss enn om den samme res med bakkebaserte teleskoper. Det har hittil kilden hadde vært i ro. Dette kalles frontlysef - vist seg at hele 90 % av planetkandidatene som fekten eller den relativistiske beaming-effek - har vært undersøkt med oppfølgende observa - ten. sjoner, er blitt bekreftet som ekstrasolare pla - En stjerne og en kjempeplanet roterer rundt et neter. felles massesentrum. Når Jorda befinner seg i Men 10 % har altså vært andre typer objek - baneplanet, vil stjernen bevege seg mot Jorda ter. Forskerne har nå utarbeidet en ny metode for når den er på den ene siden av massesenteret å eliminere kandidater som ikke er planeter. De og bort fra Jorda på den andre. Da vil beaming - analyserer av lysstyrkevariasjoner hos stjernen effekten gi en syklisk variasjon i systemets som ikke skyldes at planeten passerer foran observerte lysstyrke. Størrelsen av bidraget moderstjernen. Det er laget et dataprogram der avhenger av planetens størrelse og avstand fra ørsmå tidsvariasjoner av objektets observerte stjernen. lysstyrke på grunn av tre andre effekter knyt - tet til eksoplaneter, er beregnet. Programmet Ellipsoideeffekten kaller BEER, som står for BEam-effekten er en tidevannseffekt som opptrer hvis en («frontlys»), ellipsoideeffekten og refleksjons - supermassiv planet beveger seg i en svært tett effekten. bane rundt moderstjernen. Da vil stjernen virke

28 Astronomi 4/13 på planeten med tidevannskrefter og gjøre at planeten etter hvert beveger seg med samme side vendt mot stjernen. Dessuten vil det opp - stå kraftige tidevannsdeformasjoner både på planeten og stjernen. En ekstrem situasjon er vist i figur 2, der planeten begynner å bli sugd inn i stjernen. Men selv i mindre ekstreme situasjoner vil stjernen får en merkbar deformasjon og bli avlang i stedet for kuleformet. Stjernen blir da ellipsoideformet. Den roterer slik at den lange aksen hele tiden peker mot planeten. Dermed Figur 1. Illustrasjon av den optiske «beaming effekten» også kalt «front - vil den observeres med varierende orientering lyseffekten». Til venstre har vi en sfærisk lyskilde som sender ut fotoner fra Jorda. Det gir en ørliten variasjon, kalt ellip - i alle retninger (ikke alle er tegnet inn). Hvis lyskilden beveger seg med soideeffekten, i den observerte lysstyrken. Stør - hastighet opp mot lysets, vil vi observere at fotonene ser ut til å bli sendt relsen av effekten avhenger også her av plane - ut i en kjegle. tens masse og avstand fra stjernen. Ill.: Ron Kollgaard

Refleksjonseffekten Når en planet går i bane rundt moderstjernen ser vi den i ulike faser, på samme måte som Månen. En «fullplanet» lyser sterkere enn en «nyplanet». Dette gjør at den observerte lys - styrken fra systemet stjerne-planet varierer litt i løpet av planetens omløp rundt stjernen. Dette kalles refleksjonseffekten. Størrelsen av effek - ten avhenger av planetens areal og følgelig av dens radius. Det betyr at hvis denne effekten kan identifiseres i den observerte lysstyrkeva - riasjonen (fra planet og stjerne sett under ett), får vi informasjon om planetens størrelse.

Eksoplanet oppdaget ved hjelp av BEER Metoden med å jakte på planeter ved å utnytte Figur 2. Ellipsoide-effekten kommer til uttrykk dersom to objekter går beam-, ellipsoide- og refleksjonseffektene ble i så tett bane rundt hverandre at de blir strukket ut i ellipsoideform. På opprinnelig foreslått av A. Loeb og B. Gaudi i figuren vises to stjerner, men det kan også være en planet og en stjerne. 2003. Astrofysikeren S. Faigler har utviklet et Et avlangt objekt som sender ut stråling, er litt mer lyssterkt når det dataprogram basert på denne metoden. Nå har vender «bredsiden» mot oss. Faigler og hans kolleger ved Tel Aviv University anvendt programmet til å analysere observa - sjonsdata fra Kepler-teleskopet. De har nylig funnet en planet, Kepler-76b, på denne måten. Det er en kjempeplanet. Den har omtrent 2 ganger Jupiters masse og går i tett bane rundt moderstjernen. Planeten bruker bare 36 timer på å bevege seg rundt stjernen, som er en såkalt F-stjerne (litt varmere enn Sola) rundt 2000 lysår fra oss. Den passerer akkurat i utkanten av moderstjernen sett fra Jorda (figur 3). Ved hjelp av BEER-programmet og observa - sjonsdataene fant forskerne ut at planeten har et belte av gass langs ekvator som roterer mye ras - Figur 3. Illustrasjon av planeten Kepler-76b. Den ble identifisert ved kere enn resten av planeten. Dette fenomenet hjelp av BEER-effekten. Senere oppdaget man at planeten passerer i kalles superrotasjon og er bare observert på én utkanten av moderstjernen sett fra Jorda. annen planet. Ill.: Dood Evan

Astronomi 4/13 29 Supermassivt svart hull roterer superraskt

Hvor fort roterer de nære omgivelsene Beregninger viser at det er en sammenheng rundt et svart hull? En gruppe astro - mellom rotasjonshastigheten til skiven i dette nomer har over tid fulgt det supermas - området og det svarte hullets rotasjonshastig - sive svarte hullet i sentrum av galaksen het. Astronomenes strategi var derfor å bruke røntgenteleskoper til å observere området. NGC 1365 for å finne svar. Romobservatoriet XMM-Newton registrerer stråling i den minst energirike delen av rønt - AV ØYVIND GRØN genspekteret, og NuSTAR, i den mest energirike delen (figur 1). Til sammen har de gitt astro - nomene data som viser hvor raskt skiven rote - sentrum av galaksen NGC 1365 finnes en rer rett utenfor det svarte hullet (figur 2). Iskive av plasma som roterer rundt et super - massivt svart hull med to millioner solmasser Hva menes med «roterende svart hull»? (figur 1). I over ti år har astronomene visst at det Eksistensen av svarte hull er forutsagt av Ein - svarte hullet roterer hurtig. En kombinasjon av steins relativitetsteori. Det er områder med så observasjoner og beregninger har vist nettopp sterkt gravitasjonsfelt at selv lys ikke kan dette. Men observasjonene har ikke vært nøy - komme ut fra dem. Hvis materie kommer aktige nok til å fortelle med god presisjon hvor innenfor det vi kaller hendelseshorisonten, fal - fort det svarte hullet roterer. ler den inn mot sentrum, og hva som skjer der En gruppe astronomer under ledelse av Guido har vi ikke en sterk nok teori til å si noe om. Risaliti har tatt utfordringen med å prøve å Trolig trengs en såkalt kvantegravitasjonsteori bestemme rotasjonshastigheten til det svarte for å kunne beskrive forholdene ved sentrum hullet med større nøyaktighet [kilde 1]. av et svart hull. Overflaten av et svart hull kalles som nevnt Hvordan kan man måle rotasjonshas - horisonten og er definert som en flate det er tigheten til et svart hull? mulig å slippe inn gjennom, men ikke ut igjen. De har utnyttet at i området nærmest det svarte Her fås kun enveisbilletter. Men det er ikke noe hullet har den roterende plasmaskiven svært materielt som markerer horisonten. Hvis man høy temperatur, og det eksisterer mange klum - passerer gjennom horisonten til et supermas - per av ekstra varmt plasma i skiven. Tempera - sivt svart hull, merker man ikke noe spesielt turen er så høy at dette er intense røntgenkil - før litt senere. Da vil man strekkes i vertikal - der. retningen fordi tyngeakselerasjonen øker med Når noe av denne strålingen treffer andre dybden. deler av den roterende materieskiven, reflekte - Likevel snakker man om at et svart hull kan res en del av strålingen. Intensitetsfordelingen rotere. I denne sammenhengen tas utgangs - av den reflekterte strålingen, dvs. intensiteten til punkt i en størrelse som kalles spinn . Det er en ulike bølgelengder av lys, inneholder informa - slags rotasjonsmengde som er rotasjonsanalo - sjon om hvor raskt skiven roterer i områdene gien til bevegelsesmengde, eller som vi sier i aller nærmest det svarte hullet. fysikken: masse ganger fart.

30 Astronomi 4/13 Illustrasjon av et supermassivt svart hull i sentrum av en galaktisk, rote - rende skive av plasma. Figuren viser også en jetstrøm av ladde partikler og elektromagnetisk stråling sendt ut langs rotasjonsaksen til skiven og det svarte hullet. Ill.: NASA/JPL-Caltech

Astronomi 4/13 31 Figur 1. Her vises det elektromagnetiske spekteret med fokus på røntgendelen av det. NASAs Nuclear Spectroscopic Tele - scope Array (NuSTAR) og ESAs XMM-Newton utfyller hverandre ved å registrere stråling fra ulike deler av røntgen - spekteret. XMM-Newton registrerer den minst energirike røntgenstrålingen med bølgelengder mellom 10 -8 m og 10 -10 m, mens NuSTAR registrerer den mest energirike delen av røntgenspekteret med bølgelengder mellom 10 -9 m og 10 -11 m. Ill.: NASA/JPL-Caltech

Spinn er treghetsmoment ganger vinkelhas - [kilde 2]. Elven strømmer inn mot alle masse - tighet. Treghetsmomentet til en massefordeling ansamlinger, jo større masse, jo fortere. Hvis er mindre desto mindre utstrekning massefor - en masse ikke roterer, vil «elvepartiklene» delingen har. Så lenge det ikke virker krefter strømme direkte inn mot massen. Hvis massen som prøver å dreie på et legeme, vil dets spinn roterer, vil «elvepartiklene» trekkes delvis med være bevart. Dette er årsaken til at en kunstlø - i rotasjonen og få en spiralbevegelse inn mot perske roterer raskere når hun trekker armene massen. inn mot kroppen. Når hun minsker treghets - Ved overflaten av et svart hull renner denne momentet, øker vinkelhastigheten, siden spin - romelven med lysets hastighet, og innenfor med net er bevart. overlyshastighet. Legemer som beveger seg Et legeme som trekkes inn mot et svart hull vil gjennom rommet kan ikke akselereres opp til vanligvis ikke bevege seg rett mot sentrum. overlysfart, men for rommet selv er det ingen Legemet følger da en spiralbane som etter hvert slik begrensning. Relativitetsteorien tillater at kan gå over til en sirkulær bane. Men bremses romelven renner med overlysfart. Når man prø - legemets hastighet av en materieskive det pas - ver å skyte noe ut av et svart hull drar romelven serer gjennom, vil det trekkes inn i det svarte det innover – også lys – på samme måte som hullet. Legemet tar med seg spinnet, og når det at en fisk dras nedover i en elv som renner ras - passerer gjennom horisonten legger det svarte kere enn fisken klarer å svømme. Dette er for - hullet beslag på spinnet. Svarte hull med spinn klaringen på at ikke noe kommer ut av et svart sies å være roterende svarte hull. hull. Nær et roterende svart hull gjør den gravita - Gravitasjonell draeffekt sjonelle draeffekten at romelven roterer i En av forutsigelsene til relativitetsteorien, er samme retning som det svarte hullet. Det er «inertial dragging». Vi har ingen god overset - vanligvis en svært liten effekt: Mens Jorda rote - telse på norsk, men kan kanskje bruke «gravi - rer én gang i døgnet, bruker romelven ved Jor - tasjonell draeffekt». Effekten ble bekreftet så das overflate 30 millioner år på å rotere en sent som i perioden fra år 2000 til 2006 ved runde. Ikke desto mindre er draeffekten stor hjelp av LAGEOS-satellittene og Gravity Probe ved overflaten av et svart hull. Der kan romel - B (figur 3). ven rotere nesten like raskt som det svarte hul - Effekten kan lettest forstås ved å tenke på let. Det gjør noe med den innerste delen av opp - rommet som en elv som består av frie partikler samlingsskiven rundt et roterende svart hull.

32 Astronomi 4/13 Figur 2. Vi kan bestemme hvor raskt et svart hull roterer ut Figur 3. Illustrasjon av satellitten Gravity Probe B, som fra røntgenobservasjoner. Intensitetsfordelingen av røntgen - blant annet observerer den gravitasjonelle draeffekten stråling som reflekteres fra plasmaskiven rett utenfor det svarte ved Jorda. hullet avhenger av det svarte hullets rotasjon i forhold til ski - Ill.: NASA ven, som vist i diagrammene til høyre. Ill.: NASA/JPL-Caltech

Det eksisterer stabile sirkulære partikkelbaner let roterer så raskt at det svarte hullets spinn er lengre ned mot det svarte hullet desto raskere minst 84 % av det maksimale spinnet som til - det roterer. Dermed vil den indre grensen av en lates for et supermassivt svart hull med to mil - oppsamlingsskive som roterer i samme retning lioner solmasser. som det sentrale svarte hullet, være nærmere hullet desto raskere det roterer. Kilder: [1] Guido Risaliti og medarbeidere, A rapidly Resultatet av de nye målingene og spinning supermassive black hole at the cen - beregningene tre of NGC 1365. Nature, bind 494, side 449 - Forskerne kan bestemme hvor nær den indre 451, (28. februar 2013). kanten av en oppsamlingsskive det sentrale [2] Simen Bræck og Øyvind Grøn, A river supermassive hullet er, ved å kartlegge hvor - model of space. European Physical Journal dan intensiteten av røntgenstråling fra det indre Plus, bind 128 artikkel 24, (februar 2013). området av skiven fordeler seg på ulike fre - kvenser eller energier. Figur 2 illustrerer hvordan rotasjonen til det Rotasjon og skivestørrelse sentrale svarte hullet påvirker intensitetsforde - Hvor stor er avstanden fra sentrum av et svart hull til innerkanten av opp - lingen. Den skarpe toppen skyldes stråling fra samlingsskiven rundt hullet? Vi kan ta for oss to ekstremtilfeller, det ene jernatomer som beveger seg sammen med opp - er at hullet har null rotasjon, det andre maksimal rotasjon. samlingsskiven. Jo raskere det svarte hullet Hvis hullet ikke roterer, altså at vi har et Schwarzschild svart hull, vil den roterer i samme retning som skiven, desto innerste stabile sirkelbanen til en fri partikkel ha en radius lik 6GM/c 2 = lengre ned mot det svarte hullet er kilden til 9(M/M s) kilometer der M s er Solas masse, M er massen til det svarte strålingen. På vei til Jorda må da strålingen kla - hullet, G er den universelle gravitasjonskonstanten og c er lyshastighe - tre opp gjennom et sterkere gravitasjonsfelt nær ten. det svarte hullet, og det gjør at en mindre del For et ekstremt svart hull som roterer med maksimalt tillatt spinn (som av den utsendte strålingen treffer Jorda. Der - gir at hendelseshorisonten roterer med halvparten av lyshastigheten i med blir intensitetstoppen som skyldes jern - den forstand at radien til hendelseshorisonten ganger draeffektens vin - atomene, lavere. Dette kan brukes til å kelhastighet er halvparten av lyshastigheten) har den innerste stabile sir - 2 bestemme det svarte hullets spinn. kulære banen en radius GM/c =1,5(M/M s) kilometer, altså en sjettedel De samlete observasjonene med NuSTAR og av radien i det rotasjonsfrie tilfellet. XMM-Newton viste at det sentrale svarte hul -

Astronomi 4/13 33 Innsikt: Slik dannes grunnstoffene Vi mennesker er bygget opp av en rekke forskjellige grunnstoffer, som Innledning – atomets byggesteiner For å forstå hvordan grunnstoffene lages, må karbon, oksygen, jern, kobber og sink. vi først ha en kort leksjon i grunnleggende Nesten alle grunnstoffer vi består av, er fysikk/kjemi. Et atom består av en atomkjerne laget i stjerner. (også kalt nuklide) med et visst antall protoner (med positiv ladning) og nøytroner (elektrisk AV TERJE BJERKGÅRD , nøytrale) og som er omgitt av elektroner (med TRONDHEIM ASTRONOMISKE FORENING negativ ladning). Et grunnstoff er et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Antall nøytro - tjernene omvandler kontinuerlig noen ner bestemmer hvilken isotop av grunnstoffet vi Sgrunnstoffer til andre, etter ganske faste har med å gjøre. Dersom vi endrer antallet pro - regler. Læren om hvordan nye atomkjerner ska - toner, får vi et helt annet grunnstoff. Endrer vi pes av eksisterende atomkjerner og såkalte sub - antallet nøytroner, får vi en annen variant (iso - atomære partikler, kalles nukleosyntese, etter top) av det samme grunnstoffet. Endrer vi på ordene nukleon (kjernepartikkel, det vil si pro - antallet elektroner, sitter vi fortsatt med den toner og nøytroner) og syntese (skape/lage). samme varianten av grunnstoffet, men atomet Selv om stjernene er Universets grunnstoff- får en annen elektrisk ladning. Det sistnevnte fabrikker, er ikke alle grunnstoffer laget i dem: endrer de kjemiske egenskapene til stoffet, noe I det tidlige univers, like etter Kjempesmellet, som ligger utenfor denne artikkelen – her skal ble omtrent alt hydrogen i Universet dannet, vi konsentrere oss om atomkjernene. samt store mengder helium, noe litium og For å betegne et bestemt grunnstoff og iso - beryllium. Alle andre grunnstoffer er stort sett top brukes det kjemiske symbolet, atomnum - skapt i stjernene seinere. Det er disse proses - meret (som sier hvor mange protoner det har) og sene som denne artikkelen handler om. massetallet (som angir summen av protoner og

I 1869 klarte den russiske kjemipro - fessoren Dmitrij Mendelejev å orga - nisere grunnstoffene i en tabell. Det var et genialt stykke arbeid som brukes den dag i dag – med enkelte justeringer.

34 Astronomi 4/13 nøytroner i kjernen). Grunnen til at det ikke ble dannet tyngre En stjerne er i likevekt 16 To eksempler er 8 O for oksygen med 8 pro - grunnstoffer, var at tidsrommet da temperaturen mellom gravitasjons - 18 toner og 8 nøytroner i kjernen og 8O for oksy - var høy nok for kjernedannelse, var svært kort. kreftene, som forsøker gen med 8 protoner og 10 nøytroner i kjernen. På grunn av den høye temperaturen var grunn - å trekke materien sam - Ofte utelates atomnummeret i betegnelsen siden stoffer i form av et plasma der elektronene ikke men, og strålingstrykket det ligger implisitt i det kjemiske symbolet, for var bundet til noen atomkjerner i de første fra atomkjernereaksjo - eksempel 235 U for uran med 92 protoner og 143 300 000 år etter Kjempesmellet. ner, som forsøker å nøytroner, eller 238 U med 92 protoner og 146 skyve materien utover. nøytroner. Stellar nukleosyntese Det enkleste grunnstoffet er hydrogen som Stellar nukleosyntese er begrepet som brukes består av bare ett proton omgitt av ett elektron. for kjerneprosesser i stjernenes indre som fører «Nye» grunnstoffer Hydrogen har to andre isotoper: deuterium har til dannelse av tyngre grunnstoffer enn hydro - lages kontinuerlig i alle ett proton og ett nøytron i kjernen, mens tri - gen. Disse prosessene begynte man å få en for - ordinære stjerner. Jo tium har ett proton og to nøytroner i kjernen. ståelse av tidlig i det tjuende århundre. tyngre stjerner, jo flere Helium, som er grunnstoff nummer to, har to I 1920 foreslo Arthur Eddington at stjernenes grunnstoffer. isotoper: 3He som har to protoner og ett nøy - enorme energi kunne komme fra sammen - tron i kjernen og 4He med to protoner og to smeltning/fusjon av hydrogen til å danne nøytroner i kjernen. Begge disse isotopene av helium. I 1939 framla Hans Bethe to mulige Selv om stjerner lever i helium er omgitt av to elektroner. Grunnstoff prosesser for hvordan hydrogen kunne fusjo - millioner av år, dannes nummer tre er litium, nummer fire er beryll - nere til helium. Den ene, som kalles proton- nesten halvparten av lium og så videre til nummer 92, uran, som er proton-kjeden, er den dominerende i stjerner grunnstoffene tyngre det tyngste naturlige grunnstoffet. av Solas masse eller mindre, mens den andre, enn jern i prosesser karbon-nitrogen-oksygen-kjeden, skjer i de mer som bare tar rundt ett Det periodiske system masserike stjernene. sekund. Grunnstoffene er ordnet systematisk i Det peri - Seinere, og spesielt med en berømt publika - odiske system etter stigende atomnummer og sjon av Burbidge, Burbidge, Fowler og Hoyle antall elektroner i skall utenfor atomkjernen (populært kalt B 2FH-artikkelen), fikk man en Vannet vi drikker, inne - (figur på forrige side). Dette klassifikasjons - forståelse av hvordan grunnstoffene opp til og holder hydrogen som er skjemaet gjør at grunnstoffer med liknende med jern kunne dannes. like gammelt som Uni - egenskaper er gruppert sammen. verset selv, ca. 13,7 De vannrette rekkene, eller periodene, inne - «Hydrogen-brenning» milliarder år. holder atomer med like mange skall til sine Begrepet «hydrogenbrenning» brukes noen elektroner. Alle grunnstoffene i den øverste ganger for å beskrive prosesser der protoner perioden har ett skall til sine elektroner, den (hydrogenkjerner) fusjonerer og danner en De ti vanligste grunn - neste to skall, osv. kjerne av helium ( 4He). stoffene i Melkevei- I hver av kolonnene, også kalt grupper, har I kjernen til stjerner med liten masse, slik galaksen, sortert etter grunnstoffene like mange elektroner i det ytter - som Sola, er proton-proton-kjedereaksjonen samlet masse: ste skallet. Hvert grunnstoff i den første grup - (ofte bare kalt p-p-kjeden) den dominerende pen har et elektron i det ytterste skallet, den prosessen for dannelse av helium. Se figur neste Atomnr. og Masseandel andre gruppen to elektroner, osv. Som nevnt er side. Denne prosessen begynner med at to pro - grunnstoff milliondeler det slik at antall elektroner i det ytterste skallet toner fusjonerer (smelter sammen) til en deute - 1 Hydrogen 739 000 bestemmer i stor grad et grunnstoffs kjemiske rium-kjerne, samtidig som det dannes et nøy - 2 Helium 240 000 egenskaper. trino (partikkel uten ladning og masse) og et 8 Oksygen 10 400 positron (positiv ladning og samme masse som 6 Karbon 4600 Dannelsen av de første grunnstoffene et elektron – elektronets antipartikkel). Deute - 10 Neon 1340 Det antas at protoner og nøytroner ble dannet fra rium-kjernen fusjonerer deretter med et proton 26 Jern 1090 et såkalt kvark-gluon-plasma like etter Kjem - og danner lett helium ( 3He), samtidig med at 7 Nitrogen 960 pesmellet (etter ca. én milliondels sekund) da gammastråling frigjøres. Til slutt fusjonerer to 14 Silisium 650 temperaturen hadde falt til under to billioner lette heliumkjerner og danner 4He, mens to pro - 12 Magnesium 580 (2 x 10 12 ) grader. Innen de første tre minuttene toner spaltes av. 16 Svovel 440 etter Kjempesmellet var nesten alt hydrogen I mer massive stjerner er den såkalte C-N-O- (1H og 2H) og det meste av helium ( 3He og 4He) kjedereaksjonen den dominerende prosessen som finnes i Universet dannet. Det ble også for å danne helium (figur på neste side). Her er dannet noe litium, som 7Li, og beryllium, som kjerner av karbon, nitrogen og oksygen kataly - 7Be. Det ble også dannet en god del tritium satorer for å danne 4He-kjerner, som vist i figu - (3H), men denne hydrogenisotopen er radioak - ren. At et stoff er katalysator, betyr at det med - tiv og ble svært raskt brutt ned til helium ( 3He). virker til / stimulerer en prosess, men at det

Astronomi 4/13 35 Figur til venstre: Reaksjonene i proton- proton-kjeden som fører til dannelse av heliumkjerner. (Dette er den vanligste typen p-p-reaksjon, det ﬁn - nes ytterligere to til.)

Figur til høyre: Reak - sjonene i karbon- nitrogen-oksygen- syklusen (C-N-O) som fører til dannelse av heliumkjerner. Ill.: Wikipedia

ikke selv forbrukes i prosessen. Først dannes 13 N ved at et proton fusjonerer med en 12 C-kjerne med utsendelse av gamma - stråling. Nitrogenkjernen er ustabil og brytes ned til 13 C ved å sende ut et positron og et nøy - trino. Kjernen av 13 C fusjonerer deretter med et proton og danner 14 N, samtidig med at mer gammastråling sendes ut. Neste trinn i proses - Karbon kan også dannes i den såkalte trippel alfa- sen er at 14 N fusjonerer med et proton og dan - prosessen, der tre alfapartikler (heliumkjerner) ner 15 O, som igjen brytes ned til 15 N ved å omvandles til karbon. sende ut et positron og et nøytrino. Siste trinn Ill.: Wikipedia i syklusen er at 15 N fusjonerer med et proton og danner en heliumkjerne og en 12 C-kjerne og vi er tilbake ved utgangspunktet. umﬂash. Dette er en akselererende prosess, Hvilken type prosess av hydrogen-brenning fordi trykket er så enormt i kjernen at materien som dominerer i en stjernes indre er bestemt blir det vi kaller degenerert. Svært forenklet av kjernetemperaturen. p-p-reaksjonen begyn - kan vi si at atompartiklene tvinges til å avgi ner å skje ved temperaturer på 4 millioner gra - enda mer energi. der, noe som er grunnen til at den dominerer i Helium brenner og danner karbon i den de minste stjernene. C-N-O-syklusen krever såkalte trippelalfa-prosessen når temperaturen minst 15 millioner grader for å starte og blir når 100-200 millioner grader i stjerner med mer dominerende når temperaturene i kjernen når enn 3 solmasser. Grunnen til at den kalles trip - 17 millioner grader. Slike temperaturer nås i pelalfa-prosessen er at den involverer tre heli - stjerner med minst 1,3 solmasser. I Sola regner umkjerner (som også kalles alfapartikler). Via vi med at temperaturen er om lag 16 millioner et mellomstadium fusjonerer de tre helium - grader og at bare ca. 1 % av energien dannes kjernene og danner karbon ( 12 C). ved C-N-O-syklusen. Imidlertid, etter som Sola blir eldre, vil kjernetemperaturen øke og mer «Brenning» av tyngre elementer av energien vil komme fra C-N-O-prosessen. De mer massive stjernene brenner sitt kjerne - brensel mye raskere enn lette stjerner, fordi de «Helium-brenning» må utøve et sterkere strålingstrykk for å mot - Når en stjerne med mer enn 0,5 solmasser har virke sterkere gravitasjonskrefter. Generelt brukt opp alt sitt hydrogen i kjernen, krymper betyr dette at det må være høyere temperatu - kjernen mens temperaturen øker. Hydrogen rer og trykk i kjernen i de massive stjernene. fortsetter å fusjonere i et skall rundt kjernen. I stjerner med mer enn 8 solmasser begynner Dette øker energiproduksjonen og fører til at også karbon å fusjonere til tyngre grunnstof - stjernen eser ut og blir en rød kjempestjerne. fer. Dette skjer i kjernen etter at de lettere Når kjernetemperaturen når 100 millioner gra - grunnstoffene er brukt opp og temperaturen har der, antennes helium og vi får et såkalt heli - nådd mer enn 50 millioner grader og tettheter på

36 Astronomi 4/13 mer enn 3 milliarder kg/m 3. De viktigste reak - sjonene er:

12 C + 12 C = 20 Ne + 4He og 12 C + 12 C = 23 Na + 1H altså henholdsvis neon og natrium som dannes fra fusjon av to karbonatomer, mens helium og hydrogen (proton) spaltes av. Protoner dannet Kun fire grunnstoffer ble laget i Kjempesmellet. Dette er en oversikt over ved den siste prosessen kan deretter inngå i p- kjernedannelsesprosesser i de første tre minuttene etter Kjempesmellet. 0 + - p eller CNO-reaksjoner som beskrevet på for - n – nøytron, p – proton, e – elektron, νe – nøytrino, γ – gammafoton, rige side, men kan også reagere med 23 Na og D – deuterium ( 2H), T – tritium ( 3H), He – helium, Li – litium, Be – beryllium. danne 20 Ne og en heliumkjerne. Oksygen ( 16 O) dannet under helium-brenningen nevnt over synes å overleve disse prosessene godt, selv om I løpet av få år er hele forrådet av neon opp - Masserike stjerner noen fusjonerer med en heliumkjerne for å brukt og kjernen trekker seg sammen igjen og brenner sine ressurser danne ytterlige atomer av neon. En tredje reak - varmes opp ytterligere. raskere enn lette. sjon er at to karbonatomer fusjonerer og danner Når temperaturen når 1,5 milliarder grader magnesium ( 24 Mg), dvs. uten avspalting av pro - og trykket øker til 10 milliarder kg/m 3 begynner Her er noen typiske ton eller heliumkjerne. Således er sluttresulta - oksygen å fusjonere. Det er flere reaksjoner levetider for hvor lenge tet av karbon-brenningen en blanding av oksy - som kan foregå og det dannes forskjellige iso - en stjerne befinner seg gen, neon, natrium og magnesium. toper av silisium, fosfor, svovel og magnesium. på den såkalte hoved - Når temperatur og trykk blir så høye at kar - Det dannes mest silisium etter følgende reak - serien (faglig sagt: bon-brenning skjer, begynner det å bli et ikke sjon: brenner hydrogen i ubetydelig energitap gjennom nøytrinodannelse 16 O + 16 O -> 28 Si + 4He kjernen, eller mer folke - og utsending av disse med nær lyshastighet. lig sagt: lever den «nor - Nøytrinoer har praktisk talt ingen masse og I løpet av seks måneder til et år er forrådet av male» delen av sitt liv): ingen ladning, likevel påfører de stjernen et oksygen i kjernen oppbrukt, som nå er blitt energitap som blir større jo varmere og tettere kraftig anriket av silisium. 0,1 solmasser: kjernen i stjernen blir. Dette medfører at tem - Kjernen vil igjen trekke seg sammen og trykk ca. 1000 milliarder år peraturen skrus ytterligere opp for å erstatte og temperatur øker ytterligere. Når temperatu - tapet og holde stjernen i likevekt. ren når 3-3,5 milliarder grader starter brenning 1 solmasse: Etter at alt karbon er forbrukt vil stjernekjer - av silisium, som er begynnelsen på en forbren - ca. 10 milliarder år nen trekke seg sammen og temperatur og trykk ningsserie som ender med en isotop av nikkel øker dramatisk. Når temperaturen når ca. 1,2 (56 Ni). 56 Ni er en radioaktiv isotop som raskt 10 solmasser: milliarder grader og trykket når 4 milliarder brytes ned til 56 Fe, som er stabil. ca. 100 millioner år kg/m 3 begynner neon å reagere. En typisk reak - Denne serien kalles alfaserien, fordi hvert sjonsserie er at neon spaltes gjennom kollisjon nytt grunnstoff dannes ved å legge til en alfa - 100 solmasser: med et gammafoton og danner oksygen og en partikkel (heliumkjerne): ca. 1 million år heliumkjerne. Denne heliumkjernen kan så fusjonere med en annen neonkjerne og danne 28 Si + 4He -> magnesium: 32 S + 4He -> 36 Ar + 4He -> a) 20 Ne + γ -> 16 O + 4He 40 Ca + 4He -> b) 20 Ne + 4He -> 24 Mg + γ 44 Ti + 4He -> 48 Cr + 4He -> alternativt ved at neon tar opp et nøytron (n) 52 Fe + 4He -> som regenereres i trinn to: 56 Ni

a) 20 Ne + n -> 21 Ne + γ Hele denne kjeden av prosesser tar bare om lag b) 21 Ne + 4He -> 24 Mg + n en dag! Utenfor denne ultrahete kjernen brennes og Den høye temperaturen i sentrum av stjernen dannes lettere grunnstoffer i skall på skall gjør at karbon fortsetter å brenne i et skall uten - utover i stjernen, som vist på ﬁguren over. for, helium brennes utenfor det igjen og deret - Neste trinn i prosessen er 60 Zn, men for å ter hydrogen. danne dette grunnstoffet må det forbrukes

Astronomi 4/13 37 Imidlertid skjer ikke denne prosessen i det uen - delige; ved bestemte intervaller stopper pro - sessen opp ved at et nøytron går ovet til et pro - ton og et elektron, gjennom det som kalles en beta-minus-nedbryting (beta-minus står for elektron): - n -> p + e + νe

(p – proton, e - – elektron, νe – elektron-antinøytrino)

Resultatet er at vi danner et grunnstoff med høyere atomnummer, f.eks. - 65 Ni -> 65 Cu + e + νe

Slik fortsetter prosessen inntil nuklidene når masser rundt 270, for så å gjennomgå spontan Utenfor en ultrahet kjerne ﬁnnes et antall skall, der stadig lettere grunnstof - ﬁsjon (kjernespalting) til lettere grunnstoffer. fer brennes i grensesjiktet mellom skallene. Nøytroninnfangningsprosessen motvirkes av Ill.: Heliophysics Science Division ved NASAs GSFC såkalte fotodisintegrasjonsprosesser. Her bryter høyenergetiske gammafotoner ned de dannede kjernene, slik at det etter hvert dannes en like - energi i stedet for å skape energi. Dette betyr vekt mellom disse prosessene. at stjernen har brukt opp alt sitt kjernebrensel, Mens r-prosessen lager grunnstoffer tyngre noe som i løpet av minutter vil føre til en rask enn nikkel, skjer det i supernovaene også en sammentrekning. Selv om denne sammentrek - eksplosiv oksygenbrenning og silisiumbren - ningen leder til en rask oppvarming til 5 milli - ning, som lager grunnstoffer som silisium, svo - arder grader, så kan ikke dette stoppe en full - vel, klor, argon, natrium, kalium, kalsium, scan - stendig kollaps og deretter eksplosjon som en dium, titan, vanadium, krom, mangan, jern, supernova av type II. kobolt og nikkel. Supernovaeksplosjonen frigjør en stor mengde nøytroner, som i løpet av omtrent et s-prosessen sekund fører til dannelse av nesten halvparten er den andre viktige prosessen for å danne av grunnstoffene tyngre enn jern, gjennom nøy - grunnstoffer tyngre enn jern, i tillegg til r-pro - troninnfangningsmekanismen som er kjent som sessen. Bokstaven s står for slow (sakte) og r-prosessen: betegner en nøytroninnfangningsprosess som foregår over lang tid, dvs. tusener av år i mot - Supernova nukleosyntese setning til r-prosessen som skjer i løpet av sek - Dannelse av atomkjerner i en supernovaek - under. splosjon skjer i det som kalles r-prosessen. Som s-prosessen synes hovedsaklig å foregå i mas - nevnt fører eksplosjonen til at enorme mengder sive stjerner som har nådd rød-kjempe-stadiet av frie nøytroner frigjøres (ca. 10 22 nøytroner i sin utvikling. I dette tilfellet er det snakk om pr. cm 2 pr. sekund). Disse fanges inn av de stjerner som inneholder tyngre grunnstoffer fra tyngre kjernene dannet under stjerneprosessene tidligere supernovaeksplosjoner, som nå utvik - og nye tunge atomkjerner dannes. Bokstaven r les videre gjennom s-prosessen. Jern er gjerne står for rapid (rask) og hele prosessen er over i grunnstoffet som det bygges videre på. Nøy - løpet av omtrent et sekund! troner skapes hovedsakelig gjennom stadiene I denne prosessen fanger en atomkjerne inn med karbon- og neon-brenning: nøytroner og øker dermed sin masse: 13 C + 4He -> 16 O + n 56 Ni + n -> 57 Ni + γ og 57 Ni + n -> 58 Ni + γ 22 Ne + 4He -> 25 Mg + n 58 Ni + n -> 59 Ni + γ Under s-prosessen sendes det ut ca. 10 5 til 10 11 osv. (n – nøytron, γ – gammafoton) nøytroner pr. cm 2 pr. sekund. Dette er tilstrek -

38 Astronomi 4/13 kelig lite til at beta-minus nedbryting (se over) skjer raskere enn nøytroninnfangning, slik at stabile grunnstoffer dannes mellom hver inn - fangning. Et eksempel på s-prosessen er vist i ﬁguren til høyre, der 109 Ag gjennom en rekke nøytron - innfangninger og betaminus-nedbrytinger ender opp som 122 Sb. Andre prosesser som skaper tunge grunn - stoffer er rp- og p-prosessene, der protoner fanges inn av atomkjernene. Siden atomkjer - nene jo er positivt ladd, så kreves ekstreme for - hold, spesielt for førstnevnte prosess (rp = rapid I dette eksemplet på en s-prosess omvandles grunnstoffet sølv (Ag) proton capture ), som f.eks. i dobbeltstjernesy - til kadmium (Cd) og videre til indium (In), tinn (Sn) og antimon (Sb). stemer der den ene kompanjongen er en nøy - Ill.: Rursus (Wikipedia) tronstjerne eller et svart hull.

Andre prosesser forskjellige isotoper, og de sjeldne grunnstoffene Spekulasjon om I tillegg til fusjonsprosesser i stjernene er det technetium og promethium dannes på den supertunge atomer andre prosesser som også fører til dannelse av måten. Ifølge kjernefysikken nye grunnstoffer, men disse er av mindre betyd - kan en nuklide maksi - ning enn dem som foregår i stjernene. 3) Kjernereaksjoner malt inneholde 126 pro - som skyldes kosmiske stråler toner og rundt 150 nøy - 1) Avspalting ved kosmisk stråling Kosmiske stråler treffer vår atmosfære hele troner, fordi større Kosmiske stråler, som i stor grad består av hur - tiden og reagerer med atomene der. Et viktig kjerner ikke vil klare å tige protoner, kolliderer med det interstellare eksempel er dannelse av den radioaktive kar - holde seg sammen. medium og medfører dannelse av litium, beryl - bonisotopen 14 C. Denne dannes fra nitrogen: Enkelte partikkelfysi - lium og bor, samt omtrent alt som finnes av 3He kere spekulerer i om i Universet. Det er særlig atomer av karbon, 14 N + n -> 14 C + p supernovaeksplosjoner nitrogen og oksygen som den kosmiske strå - kan danne en slags lingen treffer og spalter. Denne isotopen er ustabil og går over til 14 N materieklumper med igjen med en halveringstid på 5730 år, dvs. at langt høyere masse, 2) Radioaktiv nedbryting det tar 5730 år før antallet 14 C-kjerner er redu - kanskje opp mot den Radioaktiv nedbryting fører til dannelse av sert til det halve. Et annet eksempel er dannelse samme massen som en radiogene «datter-nuklider», altså nuklider som av iodisotopen 129 I, som både kan dannes fra nøytronstjerne. Hvis er dannet etter radioaktiv nedbrytning. Både på xenon og tellur. slike finnes og det er Jorda og andre steder i Universet brytes uran mulig å tilsette noen og thorium ned til en rekke nuklider som videre elektroner rundt dem, til slutt ender opp som forskjellige blyisotoper. kan vi snakke om et Den radioaktive kaliumisotopen 40 K danner slags atomtall på opp argonisotopen 40 Ar. mot 10 milliarder milli - Uran og thorium kan også spontant spaltes i arder milliarder. Slik selsom materie (eng.: strangelets) vil ha svært merkelige egenskaper, men selv om den forut - sies av noen teorier, er det slett ikke sikkert at den finnes. Eventuelle materieklumper kan ha størrelse fra atomstør - relse og oppover. Blir de meterstore, er det van - De fleste stoffene vi består av, er laget lig å omtale dem som i stjerner og supernovaeksplosjoner, kvarkstjerner. forklarer Terje Bjerkgård. Trond Erik Hillestad

Astronomi 4/13 39 Ulykksalige observatorier

I 1939 krasjet et militærﬂy inn i hovedbygningen på Lick-observatoriet. Foto: University of California Observatories, Lick Observatory

Astronomiske observatorier Den mest kjente brannen er nok den med det berømte 2,5-meter Hooker- bygges gjerne langt fra folke - som rammet Mt. Stromlo-observato - teleskopet (verdens største da det sto skikken. Det kan gjøre dem sår - riet i Australia den 18. januar 2003. ferdig i 1917) og det var her Edwin De fleste bygninger ble totalskadet og Hubble, Milton Humason m.fl. gjorde bare for naturens krefter. fem teleskop gikk tapt, deriblant ett observasjonene som viste at Univer - med speildiameter på 1,9 og ett på 1,3- set ikke er statisk, men utvider seg. AV TROND ERIK HILLESTAD meter. I dag er stedet delvis gjenopp - Mount Wilson unnslapp flammene bygget, men det har ikke lenger tele - i 2009, mye takket være en iherdig nderveis i mitt samspill med skop som brukes i forskningsøyemed slokkeinnsats. Det samme var tilfellet ULewis om Siding Spring-artikke - (aktivitetene er flyttet til Siding under skogbrannene i 1935, 1953, len, kom vi i tale om en håndfull andre Spring). Mt. Stromlo ble bygget i 1924 1957, 1965 (da brant det kun 100 observatorier som har vært truet av og også i 1952 ble flere bygninger ska - meter unna) og 1979. brann. Inspirert av våre samtaler det av skogbrann. Monteringen til et annet teleskop (en begynte jeg å grave i materien, med 1,5-meter som «så lyset» i 1908 og var håp om å kunne lage en liten tekstboks Seks ganger flaks verdens største fram til 2,5-meteren som kunne fylle ut Lewis' artikkel. Dét observatoriet som opp gjennom sto ferdig), ble for øvrig laget i San Det viste seg å være lettere sagt enn tidene har levd farligst, er nok likevel Francisco, og unnslapp såvidt det store gjort. Jeg fant ikke bare branner, men det historiske Mount Wilson i Cali - jordskjelvet der i 1906. en tilnærmet uendelig lang rekke av fornia. I 2009 var det flere ganger truet forskjellige uønskede hendelser. Det av den mest omfattende skogbrannen USA i flammer følgende er derfor ingen fullstendig i Los Angeles' historie, som raste fra Mange nyere observatorier er bygget i oversikt over de natur- og menneske - 26. august til 16. oktober. To brann - Jordas tempererte soner pga. antall skapte ulykker og nesten-ulykker som menn omkom, 89 boliger og 650 km 2 klarværsdager og tørre observasjons - opp gjennom tidene har rammet astro - skog gikk tapt. forhold. De ligger ofte fjernt fra folk og nomiske observatorier. Observatoriet er blant annet utstyrt i nasjonalparker, noe som medvirker

40 Astronomi 4/13 Dette kan skje når en skogbrann trenger seg inn i en kuppelbygning. Bil - Townsend var et historisk observato - det viser restene etter det 1,9 meter store rium bygget i 1854. Både kuppel og Grubb-teleskopet på Mount Stromlo teleskop deiset i bakken under jord - i Australia, som ble ødelagt i 2003. skjelvet på New Zealand i 2011. På La Palma ble HEGRA ødelagt av Foto: Nick Lomb, ANU Foto: University of Canterbury skogbrann i 1997. Nordisk Optisk Tele - skop ses øverst. Foto: Bob Tubbs

Skogbrannene som herjet California på sensommeren i 2009 truet ikke bare Mount Wilson-observatoriet. Her brenner det bak NASAs Jet Propulsion Laboratory. Foto: Dom Riccobene

til at små skogbranner kan bli svært riske 2,1 m Otto Struve-teleskopet fra Unnslapp gjorde også Wyoming omfattende. Så langt har de store, 1939 og et ROTSE-teleskop (etterglød Infra-Red Observatory i 2012. Dette kjente amerikanske observatoriene, etter gammaglimt). observatoriet ble i sin tid åpnet av Carl stort sett sluppet med skrekken: Steward Observatory har teleskop Sagan og huser blant annet en 2,3- Lowell Observatory (Flagstaff i Ari - på en håndfull fjelltopper i Arizona. I meter. zona) ble bygget i 1894 og er et annet 2003 raste en skogbrann mindre enn Griffith Observatory, åpnet i 1935, av USAs sagnomsuste observatorier. 100 meter fra Mount Lemmon, som ligger i dag godt inne i Los Angeles. Det var herfra Percival Lowell gjorde har et 1,5-meters teleskop. Dette stedet Med flere titalls millioner besøkende er sine berømte tegninger av det han har egne vanntanker på 3,4 millioner det et av verdens mest besøkte folke - trodde var vanningskanaler på Mars, liter som kan brukes i tilfelle skog - observatorier. Men det ligger også inne og Clyde Tombaugh oppdaget Pluto i brann. I 2004 brant det 1200 meter i byparken Griffith, en av de største 1930. Så sent som 29. mai 2013 opp - unna Mt. Graham Observatory, som urbane parker i USA, og var truet av sto en mindre skogbrann bare tre km blant annet har to 8,4-meters teleskop skogbrann både i 1998 og 2007. unna noen av teleskopene, denne ble (Large Binocular Telescope). Beveger vi oss ut av USA og til raskt slokket. Også Kitt Peak National Observa - kanariøya La Palma, finner vi det Palomar Mountain (California) er tory i Arizona ligger utsatt til. Blant europeiske komplekset på fjellet utstyrt med bl.a. Hale-teleskopet med annet i 2007 og 2009 ble stedet stengt Roque de los Muchachos. Et stykke 5 meter speildiameter, som fra 1948 på grunn av skogbranner noen kilo - nedover i lia, regnet fra Nordisk Optisk til 1975 var verdens største. Stedet meter unna. Observatoriekomplekset Teleskop, kunne vi fra 1987 til 2002 unnslapp skogbrann i 2007 og fem er et av USAs mest omfattende med finne High Energy Gamma-Ray Astro - mindre skogbranner i 2012. et tyvetalls optiske teleskop, deriblant nomy (HEGRA). Dette besto av 239 McDonald Observatory (Texas) var 4-meteren Mayall og 3,5-meteren skur spredt over et område på rundt truet av skogbrann i 2011. I tillegg til WYIN. National Solar Observatory 180x180 meter. Skurene innholdt det 9,2 meter store Hobby-Eberly-tele - holder til på samme fjelltopp, med sitt detektorer for energirike partikler, men skopet, finner vi blant annet det histo - berømte 1,6-meters solteleskop. den 16. oktober 1997 ble 70 av dem,

Astronomi 4/13 41 samt et teleskop, ødelagt av en skog - som også bygget ved ITA i årene krig og restaurert på 1970-tallet. brann. HEGRA gjenoppsto i 2004 1950-54. Et virkelig lavmål for ukultivert under navnet MAGIC, men da med Noen av de sentrale personene for framferd ble nådd med den fantastiske færre og større teleskop. byggingen og driften av Oslo Analyzer astronomiske klokka på sørveggen av var for øvrig Svein Rosseland, (som Prahas gamle rådhus. Rådhuset ble Rammet to ganger fikk bygget ITA), Jan V. Garwick oppført i 1380, men klokkas alder er Ikke alle observatorier trues av brann («informatikkens far» i Norge) og ukjent, dog ble den laget en gang før i nasjonalparker og knusktørr nåle - Gunnar Randers (ledende norsk atom - 1410. Dette er verdens tredje eldste, skog. Det finske Vartiovuori kom forsker etter krigen). Alle var aktive i men best bevarte, astronomiske ur. uskadd gjennom Nordens verste det nydannede Norsk Astronomisk I krigens aller siste dager, under den bybrann i Turku i 1827, men byens Selskap. Men nå er vi langt ute på vid - tsjekkiske motstandsbevegelsens for - Akademi ble ødelagt. Aktivitetene ble dene, på tide å trekke trådene tilbake til søk på å frigjøre Praha den 5.-8. mai derfor flyttet til Helsinki-observato - kalamitetene: 1945, skjøt tyske soldater like godt riet, som ble ferdigstilt i 1834. granater inn i klokka. Men klokka ble Dette ble delvis skadet under den Krigens vanvittigheter restaurert allerede i 1948. Den består voldsomme flybombingen av Helsinki For tro ikke at astronomiske institu - i dag av ca. 350 deler, hvorav 75 pro - i 1944, da Sovjet prøvde å få Finland sjoner på noen måter «spares» av sent av dem er originale fra 1400-tal - til å bryte båndene til Tyskland. På krigshandlinger. I 1943 ble nesten alle let. snedig vis lyktes finnene i å mørklegge instrumenter på Simeiz-observatoriet Erverdige Royal Observatory Gre - Helsinki og tenne en rekke bål på på Krim-halvøya demontert av tyske enwich ble rammet mer tilfeldig. Det øyene utenfor. Dét, sammen med et styrker og fraktet til Tyskland med ble bygget i 1675 og kan muligens kal - intenst finsk luftvern, ga godt resultat: over 30 lastebiler. Tyveriet omfattet et les verdens tredje eldste «moderne» Av over 16 000 bomber som ble slup - 1-meters teleskop, flere astrografer, observatorium. Her ble kuppelen til pet i februar 1944, var det bare 530 hele biblioteket og mye annet utstyr. Storbritannias største linseteleskop, en som falt innenfor bygrensene. Like barnslig som norske tyver som 28-tommer, ødelagt av tyske luftan - Det er altså ikke bare astronomer legger igjen bæsjekladder etter inn - grep mot London i 1940 og 1944. som setter pris på mørke. Men obser - brudd i fjellhytter, takket de tyske sol - vatoriet ble som sagt delvis skadet og datene for seg ved å ødelegge flere av Galskapen fortsetter aktivitetene ble, via omveier, etter bygningene. Og i 1944 brant observa - Tyske styrker var slett ikke alene om hvert flyttet til La Palma. toriets hovedbygning, som da var vandalisme under den 2. verdenskrig. boligkvarter for rumenske styrker. Orwell Park Observatory (Ipswich i Gravde ned datamaskin Også Pulkovo Astronomical Obser - Storbritannia) opplevde at utstyr ble Da gikk det bedre i Oslo. I 1938 byg - vatory, bygget i 1839 utenfor St. skadet og stjålet under en okkupasjon get Institutt for teoretisk astrofysikk Petersburg og i mange år Russlands av allierte soldater. I Berlin ble både (ITA) den mekaniske regnemaskinen beste, hadde sine utfordringer. I 1876 Urania-planetariet og Archenhold- Oslo Analyzer, ved ferdigstillelsen reg - huset det verdens største linseteleskop observatoriet sterkt skadet av krigs - net som verdens kraftigste. Denne på 76 cm, og observatoriet er blitt handlinger. «superdatamaskinen» ble bygget i brukt av store astronomer som Frie - Beveger vi oss til nyere dager, ble forskningsøyemed for å regne på drich Struve og Otto Struve. På 1930- Iraqi National Observatory bygget på fysiske prosesser. tallet ble mange av stedets astronomer Mount Korek på slutten av 1970-tal - Under den tyske invasjonen av arrestert som følge av Stalins utrensk - let. Fra sin luftige beliggenhet 2127 Norge 9. april 1940 fryktet professor ninger og i 1944 ble stedet ødelagt av meter over havet, betød det mye for en Svein Rosseland at maskinen kunne tyske bomber. Allerede i 1946 ble gryende astronomisk forskning i Irak falle i hendene på okkupasjonsmak - gjenoppbygging påbegynt. Det ble – og for nasjonalfølelsen. Men dette ten. Slike maskiner kunne også bru - senere utstyrt med et 65 cm Zeiss-tele - er i den irakiske delen av Kurdistan og kes til å beregne ballistiske baner for skop, som opprinnelig var en gave fra bare 50 km fra Iran. «Selvsagt» ble det artillerigranater. Rosseland demonterte Adolf Hitler til Italia, men som Sov - angrepet av iransk artilleri på 80-tallet maskinen og gravde ned de viktigste jet lyktes å stjele under krigen. og igjen av USAs luftstyrker under presisjonsdelene i forseglede pakker i den 2. Gulf-krigen. Det huset bl.a. et hagen bak ITA. Der fikk den ligge i Null respekt for historie 3,5-meters teleskop og er planlagt fred for tyskerne. I Polen ble det astronomiske observa - gjenoppbygget. Regnemaskinen ble satt sammen toriet i Krakow ramponert av nazis - igjen og brukt fram til 1954. Deler av tenes framferd i 1944. Stefanik folke - Vind i mengder den finnes i dag på Norsk Teknisk observatorium, på sin side, ligger Bomber er ikke det eneste som er fali'. Museum. Det gjør også NUSSE, Nor - sentralt i Praha i Tsjekkia. Det ble byg - Sherzer Observatory (Michigan) ble ges første elektroniske datamaskin, get i 1928, sterkt skadet i 2. verdens - bygget i 1878 og utstyrt med et lite

42 Astronomi 4/13 Kuppelen til observatoriet på Mt. Evans, USAs høyestliggende astronomiske observatorium, ble tatt av jetstrømmer i jordatmosfæren i 2012. Foto: University of Denver teleskop. Observatoriet ble ødelagt av Men Lick er også verdens første per - tornado i 1893 og av brann i 1989. Det manente bemannede observatorium på ble gjenoppbygget i 1991. en fjelltopp. Den 28. februar 1941 Myer-Womble Observatory ligger blåste taket av hovedbygningen og på Mt. Evans i Colorado og er USAs blottla biblioteket for styrtregn. Etter en høyestliggende astronomiske obser - intens innsats klarte ansatte å flytte de vatorium, 4312 meter over havet. Det 15 000 volumene med forskningsin - huser et 0,7-meters teleskop som kan formasjon til tørr grunn. fjernstyres fra lavlandet. Stedet er ikke tilgjengelig i vinterhalvåret på grunn av Fulltreff det tøffe klimaet, og i frykt for at noe To år tidligere var fjelltoppen innhyl - skal gå galt uten mulighet til å kunne let i tåke og da ble Licks hovedbyg - fikse det, stenges observatoriet heller ning truffet av et militært propellfly. ned før vinteren. En gang i løpet av Heldigvis befant nesten samtlige astro - vinteren 2011-2012 ble observatorie - nomer seg på en konferanse annet - kuppelen smadret av sterke vinder fra steds, slik at ingen ansatte ble skadet, Jordas jetstrømmer og teleskopet men begge de to i flyet omkom umid - eksponert for vær og vind gjennom delbart. To kontoret ble smadret og resten av den harde vinteren. telefonlinjen ødelagt slik at ingen I 2012 gikk det dårlig også for radio - kunne ringe etter hjelp. Flyet tok hel - teleskopet LOFAR i Storbritannia, digvis ikke fyr, ellers kunne det store som ble delvis ødelagt av sterk vind. linseteleskopet gått opp i røyk. Lick Observatory (California) sto Da gikk det bedre etter at et mili - ferdig i 1887 og er nok mest kjent for tærhelikopter den 18. februar 2010 sitt 91 cm linseteleskop, verdens stør - styrtet en mil unna radioteleskopet ste fra 1888 og fram til 1-meteren på Green Bank i Virginia. Alle de 17 om Den astronomiske klokka i Praha er Yerkes sto ferdig i 1897. I dag huser bord overlevde selve styrten, men over 600 år gammel. Det stoppet ikke det flere instrumenter fra 3 meter og befant seg på ukjent sted i et svært util - tyske soldater fra å skyte granater inn nedover, blant annet 2,4-meteren gjenglig fjellområde. Snøvær, åtte i den under andre verdenskrig. Automated Planet Finder. minusgrader og to meter dyp snø Foto: Trond Erik Hillestad

Astronomi 4/13 43 radioteleskopet i Kashima lettere ska - Dessverre er Sør-Amerikas vestkyst det. Verre gikk det på Hoshi no Mura- utsatt for jordskjelv. Det siste store observatoriet i Fukushima (byen med hadde styrke 8,8 og inntraff 27. kjernekraftverket som ble ødelagt av februar 2010. 525 mennesker omkom tsunamien). Der brakk et 65 cm stort som følge av skjelvet og den etterføl - og 2 tonn tungt optisk instrument rett gende tsunamien, som også gjorde og slett av monteringen og falt i gulvet. skade i California og Japan. Heldig - Det ble senere reparert. vis kom alle observatoriene seg vel - Det historiske, men vitenskapelig berget gjennom, siden episentrum var sett mer ubetydelige, Townsend flere hundre kilometer unna, på Para - Observatory på New Zealand raste nal var målt styrke 5,7. sammen under Christchurch-skjelvet Land som Chile og Peru opplever 22. februar 2011. Dette var bygget i rundt femten skjelv i året av styrke 7 til 1854 og inneholdt et 15 cm teleskop. 8. Paranal opplever derfor jevnlige Teleskoprøret ble helt bøyd, men skjelv og VLT-teleskopene er kon - optikken og de presise tannhjulene i struert for å tåle minst styrke 7,75. Det drivverket kom uskadd fra det, trass i kan trenges, for en seismisk analyse at både teleskop og kuppel deiset i viser at Paranal-området vil rammes bakken fra 4. etasje. De kunne bygge av et 7,75-skjelv i gjennomsnitt hvert teleskop i 1854 … 25. år og et 8,5-skjelv hvert hundrede Teleskopet planlegges restaurert. år. I en tidlig byggefase av VLT, den 30. juli 1995, inntraff et 7,8-skjelv Jordskjelvsoner med episentrum bare 130 km unna. Fjelltoppen Mauna Kea på Hawaii Og den 30. januar 1998 inntraff et 7,1- rommer en høyst respektabel ansam - skjelv med episentrum 71 km unna. ling av moderne teleskop, som Keck Så langt er det gått bra. (to 10-metere), Subaru (8,3 meter), Men tro ikke at jordskjelvskader er Gemini North (8,1), UKIRT (3,8) og et nytt fenomen. Pastor Johan Mohn CFHT (3,6). Den 15. oktober 2006 ble bygget seg et privat, førsteklasses denne utdødde vulkanen rammet av et observatorium i Djakarta, Indonesia, jordskjelv av styrke 6,6. Det ble let - for å observere Venus-passasjen i Det nasjonale irakiske observatoriet på tere skader på flere bygninger, instru - 1769. Han lyktes med passasjen, men Korek-fjellet er blitt ødelagt både av menter og infrastruktur, som tele - elleve år senere ble hele sulamitten iranske og amerikanske militære. skopoppheng. skadd i jordskjelv. Chile hadde i 2011 rundt 42 % av klodens mer betydningsfulle teleskop Menneskeskapte feil og om bare fem år regnes det med at Få teleskop har hatt et like spektaku - gjorde redningsarbeidet til et kappløp 70 % av verdens astronomiske infra - lært endelikt som den japanske Super- med klokka. struktur vil befinne seg i dette landet. Kamiokande. Dette er ikke et teleskop Kommunikasjonsutstyret ved Green Særlig Atacama-ørkenen er ekstremt i vanlig forstand, men et underjordisk Bank var til uvurderlig hjelp i red - tørr og kan by på mer enn 300 klar - basseng som er bygget for å registrere ningsaksjonen, som skulle ta hele 40 værsdager i året. en type partikkel kalt nøytrioner. Slike timer. Til hjelp var også kontorene, I Chile finner vi Paranal-observato - opprinner fra astronomiske prosesser, som ble omgjort til kommandosentral, riet med fire 8,2-meter store optiske men er særdeles vanskelige å obser - og den intense hjelpen fra de ansatte, teleskop (VLT), Cerro Tololo med to vere. Faktisk kan de bevege seg tvers som forsynte utslitte redningsmann - 4-metere, Las Campanas med Magel - gjennom jordkloden uten å reagere skaper med mat og hvile. Alle solda - lan-teleskopene (to 6,5-metere), Cerro med annen materie. tene overlevde. Pachon med 8,2-meteren Gemini For å nå sitt mål, inneholdt Super- South og 4,1-meteren SOAR, La Silla Kamiokande hele 50 000 tonn super - Skjelver i buksene med to 3,6-metere og Chajnantor med rent vann. Det begynte sine observa - Jordskjelv er en annen vesentlig trus - et antall radioteleskop – dette er ste - sjoner i 1996 og lyktes i å avsløre flere sel for observatorier. Ikke så rart, siden der Astronomi ofte er «innom» i sine egenskaper ved nøytrinoene. Men den mange av nyere observatorier er byg - nyhetsmeldinger. Landet huser også et 12. november 2001 var det over og ut. get nær vulkaner eller forkastninger. stort antall «mindre» teleskop på under Da eksploderte en såkalt fotomultipli - Under det store Tohoku-skjelvet i 3 meter og en rekke radioteleskop og kator, som er en lysfølsom sensor. Japan 11. mars 2011 ble det 34 meter liknende. Dette skapte en kjedereaksjon som

44 Astronomi 4/13 førte til at flesteparten av de ialt rager 53 meter over bakken, bidrar i Sveits (rett nok med heis inni fjel - 11 200 detektorene også eksploderte. også til temperaturproblemer. let). Alle er åpne for publikum og er Hver sensor kostet i overkant av Som om ikke dét var nok, har bare et besøk verdt – hvis du tør. 25 000 kroner, så vi kan trygt si at rundt halvparten av nettene bra nok Den 1. juli 1999 omkom 20 men - forskning på små partikler koster store vær for observasjoner. I tillegg er nesker da taubanen opp til Pic du Bure penger. Observatoriet ble gjenopp - observatoriet utsatt for fallvinder fra falt i bakken, 79 meter lenger ned. bygget og har vært i bruk siden 2006. andre fjell, slik at lufturoen er langt Blant de omkomne var 10 ansatte ved verre enn på steder som La Palma, observatoriet og fem forskere. Tre per - Ulykkestallet 6 Mauna Kea og i Chile. soner ble i ettertid dømt for drap, fordi 6-meteren i Kaukasus er verdt en Men selv om BTA-6 må se seg de hadde fjernet bremser på kabel - omtale under temaet «fadeser». Alle - grundig slått av andre teleskop når det vogna. Det gjorde at vogna kunne falle rede i 1959 begynte Sovjetunionen kommer til skarphet, har det likevel for fort bakover og dermed falle av planleggingen av et stort optisk tele - funnet sin plass. Det 26 kvadratmeter kabelen. skop. Delvis for å få en verdig arvta - store «dansegulvet» av et speil kan ker etter sitt historiske Pulkovo-obser - nemlig avbilde objekter helt ned til Jordnært på et øyeblikk vatorium, men delvis for å bygge noe lysstyrke 26, og teleskopet er svært Det er altså ikke bare astronomiske som var større enn det amerikanske anvendelig til observasjonsmetoder institusjoner, men også astronomer, Hale-teleskopet på 5,08 meter, som sto som spektroskopi og speckle-interfe - som tidvis lever utsatt. Vi slutter like - ferdig i 1948 og da var verdens største. rometri. vel der vi begynte: Det er vel særlig Først i 1975 lyktes BTA-6, eller på I 2012 ble speilet slipt på nytt og den to hendelser som er godt kjent blant norsk: Bolsjoi Teleskop Alt-asimut, i å optiske overflaten skal nå ha fått en dagens lesere, der brannen på Mount knabbe verdensrekorden fra amerika - vesentlig bedre utforming. Dette arbei - Stromlo er den ene. Den andre er kol - nerne. En rekord det skulle inneha helt det avsluttes sommeren 2013, så vi har lapsen til Green Bank Telescope, som til det første Keck-teleskopet sto ferdig fortsatt mye godt i vente fra BTA-6. vi allerede har vært innom ifm. red - i 1993 (en 10-meter). ningsaksjonen der. Barndommen skulle imidlertid bli Tragedie uten sidestykke Green Bank ble bygget som et 300- vanskelig for BTA. Det originale tele - En ulykke som nådde mediene her fots (90,4 meter) radioteleskop i 1962. skopspeilet hadde betydelige feil og hjemme, men som fikk lite oppmerk - Ikke alle vet at det var laget for å det oppsto også sprekker i overflaten. somhet siden, er Pic du Bure. Dette er utføre vitenskapelige observasjoner i Hovedspeilet ble laget av ett massivt et radioastronomisk observatorium på bare fem år, likevel holdt det i 26 år. stykke glass, og da er 6 meter omtrent 2550 meters høyde utenfor Grenoble i Men den 15. november 1988 var det det største som teoretisk kan bygges, Frankrike. uvilkårlig slutt. Været var bra og med - uten at speilet deformeres for mye av I likhet med enkelte andre euro - virket ikke til fadesen, som skyldtes sin egen vekt. Senere ble jo speil laget peiske observatorier som er bygget at et bærende element ga etter for den med en hul bikubestruktur, som en ved stupbratte skrenter – før alle fant store vekten. Ingen ble skadd, men mosaikk av mange mindre speil, eller at Kanariøyene hadde vesentlig bedre radioteleskopet ble forvandlet til for - på andre teknisk finurlige måter, for å vær for de fleste typer observasjoner vridde metallstenger på null komma få ned tykkelsen og dermed vekten. – er man her nødt til å bruke taubane svisj. Det hele ble gjenoppbygget som Massen til det 6,05 meter brede og for å komme seg på jobb. Det samme et 100x110 meters teleskop i 1991- 65 cm tykke speilet gir ikke bare pro - gjelder jo solobservatoriet på Skalnate 2002 og er i dag verdens største fullt blemer med deformasjon, men fører Pleso (Lomnicky-toppen i Tsjekkia, styrbare radioteleskop. også til at speilet bruker lang tid på å som sies å ha det høyeste fritt-fall i Flere ulykker har garantert rammet nå temperaturlikevekt med omgi - verden, hvis kabelvogna skulle ramle astronomiske observatorier opp gjen - velsene, når temperaturen faller på ned), Pic du Midi i Frankrike og nom tidene. Dette var kun en «liten» kvelden. Den gedigne kuppelen, som Sphinx-observatoriet på Jungfraujoch gjennomgang.

Det 90 meter store radiotele - skopet på Green Bank i Virginia falt i 1988 sam - men etter materi - alsvikt. Foto: Richard Porcas, NRAO/AUI

Astronomi 4/13 45 46 Astronomi 4/13 Astronomi 4/13 47 Solsystemet Laget med bidrag fra Arvid Feldhusen, Alle klokkeslett i denne spalten er oppgitt Per Erik Jorde, Trond Larsen, Mikkel i mellom-europeisk tid (MET) på vinteren, Steine og Trond Erik Hillestad og norsk sommertid fom. siste søndag i mars kl. 02 tom. siste søndag i oktober. kl. 03

Juli 2013 Månefasene Lysminima for Algol 1 Pluto i opposisjon, mag. 14,0 6 Mars og Månen 4,3° avstand Dato Kl. Algol er en 7 Jupiter og Månen 4,3° avstand 15/07 03.48 stjerne som 8 Merkur og Månen 30' avstand 18/07 00.37 avtar i lys- 9 Merkur i nedre konjunksjon Nymåne Voksende Fullmåne Avtakende 20/07 21.25 styrke fra (planeten er mellom Jorda halvmåne halvmåne 04/08 05.30 magnitude og Sola) 8. juli 16. juli 22. juli 29. juli 07/08 02.19 2,1 til 3,4 17 Saturn og Månen 4,1° avstand 6. aug. 14. aug. 21. aug. 28. aug. 09/08 22.08 i løpet av fem 21 Pluto og Månen 20' avstand 5. sep. 12. sep. 19. sep. 27. sep. 12/08 19.57 timer. Så sti- 22 Mars og Jupiter 47' avstand 24/08 07.13 ger lysstyrken 25 Neptun og Månen 4,6° avstand 27/08 04.02 tilbake til det 27 Uranus og Månen 2,3° avstand Månen fjernest og nærmest fra Jorda 30/08 00.51 normale. 28 Meteorsvermen Sørlige Delta- 07/07 406 479 km 21/07 358 409 km 01/09 21.40 Dette kan lett Akvaridene 03/08 405 806 km 19/08 362 283 km 04/09 18.29 ses uten tele- 30 Merkur største vestlige vinkel- 31/08 404 845 km 15/09 367 422 km 16/09 05.44 skop. avstand fra Sola (morgenstjerne), 27/09 404 267 km 11/10 369 851 km Tidspunkter etter www.olravet.fr/Algol diameter 8", mag. 0,2

August 2013 Okkultasjoner Dato Mag Start Slutt 3 Jupiter og Månen 4,9° avstand 15. juli 5,2 mag 22.10 22.35 5 Merkur og Månen 4,9° avstand Månen dekker jevnlig stjerner i sitt omløp 21. juli 5,5 mag 22.00 22.20 12 Månen okkulterer Spica, ikke rundt Jorda. Her er noen utvalgte stjerne- 01. aug 3,5 mag 11.40 12.05 synlig fra Norge okkultasjoner for sensommeren 2013, synlige 14. aug 5,4 mag 22.10 22.35 12 Meteorsvermen Perseidene fra Norge: 15. aug 5,9 mag 22.45 23.40 13 Saturn og Månen 3,4° avstand 21. aug 6,0 mag 23.40 00.45 21 Neptun og Månen 4,5° avstand • Okkultasjonen 1. august inntreffer på dag- 07. sep 4,7 mag 19.50 20.10 24 Uranus og Månen 2,5° avstand tid, og kan trolig ses i et lite teleskop der- 08. sep Spica 16.10 17.05 24 Merkur i øvre konjunksjon (pla- som himmelen er klar og fri for slørskyer. 14. sep 5,8 mag 20.30 21.30 neten er bortenfor Sola) • 21. august passerer en 5 mag. stjerne like 27 Neptun i opposisjon, diameter nord for Månen sett fra de sørlige delene Tidspunktene er omtrentlige og gjelder 2", mag. 7,8 av landet, avstanden mellom Månen og for det sentrale østlandsområdet. Vær stjernen øker sett lenger nordfra. derfor klar ved teleskopet noen minut- September 2013 • Den 3. september ca. kl. 01 passerer ter før begivenheten inntreffer. 1 Meteorsvermen Alfa-Aurigidene Månen foran den åpne stjernehopen M67 i 8 Månen okkulterer Spica Krepsen. Nemånesigden er veldig tynn, Få med deg okkultasjonen av Spica: 8 Venus og Månen 1,3° avstand men Månen står opp etter okkultasjonen. Sted Start Slutt Høyde 9 Saturn og Månen 3,2° avstand • Okkultasjonen 7. september inntreffer like Oslo 16.11 17.08 17° 17 Neptun og Månen 4,4° avstand før Månen går ned. Kr.sand 16.08 17.08 20° 18 Venus og Saturn 3,5° avstand • 8. september okkulterer Månen stjernen Bergen 16.05 17.03 18° 20 Uranus og Månen 2,2° avstand Spica, lavt på vest-sørvesthimmelen mens Trondh. 16.11 17.03 14° Sola fortsatt er over horisonten. Selv om Tromsø 16.18 17.01 7° det er dagtid, lar okkultasjonen seg se i et Vardø 16.27 17.05 4° Formørkelser et lite teleskop. Månen står 38° øst for Ingen i den aktuelle perioden. Neste Sola, månefasen er 11 % og stjernen går De vitale mål for okkultasjonen av formørkelse (en penumbral månefor- bak Månens nordlige del. 1. magnitudestjernen Spica den 8. mørkelse) kommer 18.-19. oktober. • Ved okkultasjonen 14. september passerer september. «Høyde» angir høyden en 3,9 mag stjerne like nord for Månen. over en perfekt horisont. Jorda nærmest Sola: 2. jan. kl. 06 Jevndøgn: 20. mars kl. 12.02 og 22. sep. kl. 22.44 Jorda lengst fra Sola: 5. juli kl. 17 Solsnu: 21. juni kl. 07.04 og 21. des. kl. 18.11 Tidspunktene gjelder for 2013.

Samstillinger Jupiter denne morgenen. • En tynn månesigd er synlig 2° sørøst for • Månen står omtrent 7° sørøst for Saturn kort Venus svært lavt på kveldshimmelen 8. sep- • Månen står knapt 5° sør for Saturn på en lys etter solnedgang 12. august og omtrent 7° tember. natthimmel sent på kvelden 16. juli. sørvest for Saturn ved solnedgang 13. • En ikke like tynn månesigd er synlig 3° sør- • Mars (+1,6 mag) og Jupiter (-1,9 mag) står august. øst for Saturn svært lavt på kveldshimmelen ca. 1° fra hverandre på morgenhimmelen • Månen står 7° vest for Jupiter på morgen- 9. september. i dagene 21.-24. juli. Den 22. juli er Mars himmelen 31. august. • Venus passerer drøyt 3° sør for Saturn 0,8° nord for Jupiter. • Månen står knapt 7° sørøst for Mars på i dagene 16. til 19. september. • Månen står omtrent 3° sør for Jupiter på morgenhimmelen 2. september. • Månen står knapt 6° sørøst for Jupiter om morgenhimmelen 4. august. Planeten Mars, • Mars passerer like sør for den åpne stjerne- på morgenhimmelen 28. septemder. som beﬁnner seg litt lenger øst, danner en hopen Messier 44 den 8. og 9. september, likesidet trekant sammen med Månen og synlig fra omtrent 04-tiden og til det lysner.

Stjerneskuddene fra meteorsvermen Per- seidene kan opptre ganske langt fra stjernebildet Perseus, men de vil alle synes å stråle ut fra det samme, lille området på nattehimmelen. Dette området, kalt radianten, ﬂytter seg litt fra natt til natt. Figuren viser radiantens posisjon for noen utvalgte datoer i juli og august. Er du ute i juli for å titte etter Perseider, vil altså radianten ligge under stjernebildet Kassiopeia. Ill.: The International Meteor Organization

Meteorsvermer seriøst fra Trøndelag og nordover, mens den er et ﬂott skue fra Øst-, Vest- og Sørlandet. Månefasen er meget gunstig i 2013. Voksende halv- Perseidene i august er årets mest elskede sverm for «søringer». Ikke måne inntreffer den 14. august, men denne står lavt på ekliptikken i for- bare kappes den med Geminidene om å ha førsteplassen i antall hold til Sola. Perseidene stammer fra komet Swift-Tuttle. meteorer, den kommer også i den varme årstid. Maksimum er i 2013 På Øst-, Vest- og Sørlandet begynner imidlertid nattemørket langsomt ventet å inntreffe fra omtrent 20.15 til 22.45 den 12. august, dvs. at å komme tilbake allerede i juli. Før Perseidene kommer De sørlige Delta- den er nær ideell fra det sørlige Norge straks mørket faller på. Akvaridene, som i 2013 har maksimum under mørk himmel. Maksimum Svermen er meget rik på meteorer. En god andel av dem er dessu- er nokså bredt og ventes i dagene 28.-30. juli. ten lyssterke, særlig i de tre-ﬁre siste dagene før maksimum – og Alfa Capricornidene ventes å nå maksimum den 30. juli 2013, men under selve maksimum – mens andelen av kraftige er sterkt redusert også den 31. kan bli like bra. Svermen har typisk færre meteorer enn allerede natten etter maksimum. Det er umulig å observere svermen De sørlige Delta-Akvaridene, men er jevnt over mer lyssterke.

Sverm Varighet Maks. Stråler Fart Antall Lysstyrke Opphavslegeme Start - Slutt Dato ut fra Sørlige Delta Akvarid. 12/07 - 23/08 30/07 Vannmannen Middels Middels Meget svake Alfa Capricornidene 03/07 - 15/08 30/07 Steinbukken Svært sene Få Gjennomsnittlig Perseidene 17/07 - 24/08 13/08 Perseus Meget raske Tallrike Lyssterke 109P/Swift-Tuttle Kappa Cygnidene 03/08 - 25/08 18/08 Svanen Langsomme Få Lyssvake Alfa Aurigidene 28/08 - 10/09 01/09 Kusken Meget raske Få Gjennomsnittlig Sept. Eps. Perseidene 05/09 - 21/09 10/09 Perseus Meget raske Få Lyssvake ZHR angir maksimalt antall meteorer pr. time ved maksimum. Ved suboptimale observasjonsforhold ser man mindre enn 1/3 av dette.

Astronomi 4/13 49 Sola Merkur Venus Jorda Mars Asteroider Jupiter Saturn Uranus Neptun

2013 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elong tm ° ´ % " ° PLANETENE i juli-september Jul 03 07 31 +18 07 – 5 12 11,0 A SØR-NORGE Den er like høyt i sør som vi ser Spica. Jul 08 07 19 +17 35 – 1 12 5,4 A Merkur er en tidlig morgenstjerne i nordøst fra slutten av juli til første halvdel av august. NORD-NORGE Jul 13 07 06 +17 38 – 2 12 7,0 M Den kommer opp på det meste snaut to Merkur er ikke synlig hvis du ikke vil opp- Jul 18 06 58 +18 10 – 8 11 12,6 M timer før Sola. Bruk prismekikkert. I resten søke den på dagtid. Jul 23 06 57 +19 02 – 18 9 17,1 M av perioden er ikke Merkur synlig. Venus er ikke synlig hvis du ikke vil oppsøke Jul 28 07 08 +19 57 0,6 31 8 19,4 M Venus er aftenstjerne i hele perioden, men den på dagtid på ettermiddagen. Den går Aug 02 07 28 +20 35 -0,2 48 7 19,3 M den står lite gunstig til fordi den er sør for raskt sørover og forsvinner under horisonten Aug 07 07 58 +20 34 -0,7 66 6 17,2 M Sola og går ned ikke lenge etter solnedgang, sist i september/først i oktober. Aug 12 08 35 +19 34 -1,2 83 6 13,3 M enda vinkelavstanden til Sola øker. Den sees Mars er sirkumpolar når nettene blir mørke. r

u Aug 17 09 15 +17 29 -1,5 94 5 8,4 M lavt i vest, så i sørvest. 3. september er den Den sees i nord først, så i nordøst. Fra først i k r

e Aug 22 09 56 +14 29 -1,8 99 5 3,5 M 1,8° nord for stjernen Spica og 20. septem- september er den ikke lenger sirkumpolar og M Aug 27 10 33 +10 55 -1,7 100 5 2,7 A ber er den 4° sør for Saturn. sees da i nordøst-øst seint på natta. Sep 01 11 08 +07 05 -1,2 98 5 6,8 A Mars sees i nordøst seint på natta, først i Jupiter er sirkumpolar i hele perioden og Sep 06 11 41 +03 10 -0,8 95 5 10,8 A Tvillingene. Sjøl om lysstyrken er svak er sees hele natta fra nord til øst. den lett å se. Den er 0,8° nord for Jupiter Saturn er ikke synlig. Sep 11 12 11 -00 41 -0,5 91 5 14,4 A 22. juli, 25. august går den inn i Krepsen, Uranus sees i sørøst, så i sør når nettene Sep 16 12 39 -04 24 -0,3 87 5 17,5 A passerer rett sør for M44 9. september. Den blir mørke igjen. Sep 21 13 06 -07 53 -0,2 83 5 20,1 A går inn i Løven 25. september og 15. okto- Neptun sees i sør seint på natta i august, så Sep 26 13 32 -11 07 -0,1 79 6 22,3 A ber er den 0,9° nord for stjernen Regulus. tidligere på nettene. Dens høyde er ca. 10°. Okt 01 13 56 -14 02 -0,1 74 6 24,0 A Jupiter sees i nordøst, så i øst i Tvillingene Okt 06 14 18 -16 34 0,0 67 6 25,1 A seint på natta. Kommer opp stadig tidligere SPITSBERGEN på nettene. Lysstyrke og diameter øker. Merkur er ikke synlig (dog kan den oppsø- Jun 03 05 59 +24 22 -3,9 95 10 17,3 A Saturn sees i sørvest på kveldene. 8. juli kes på dagtid). Jun 08 06 26 +24 24 -3,9 95 10 18,6 A gjenopptar den sin direkte bevegelse etter å Venus er ikke synlig. Jun 13 06 53 +24 08 -3,9 94 11 20,0 A ha gått retrograd rundt motstillingen med Mars er synlig i nordøst og øst fra nettene Jun 18 07195 +23 34 -3,9 93 11 21,3 A Sola. Den 1. september er planeten i Vekten. blir mørke igjen. Jupiter sees hele natta når de blir mørke Jun 23 07 46 +22 44 -3,9 92 11 22,6 A Den går ned i sørvest stadig tidligere og i løpet av oktober forsvinner den i kveldslyset. igjen, planeten står i nord til øst. Jun 28 08 11 +21 37 -3,9 91 11 23,9 A Uranus sees i sørøst seint på natta først i Saturn er ikke synlig. Jul 03 08 37 +20 15 -3,9 90 11 25,2 A perioden, så høyere i sør seint på natta. Den Uranus sees i sør seint på natta fra septem- Jul 08 09 02 +18 40 -3,9 89 11 26,5 A er i sørlige Fiskene, litt nord for ekvator og ber av, så tidligere. Jul 13 09 26 +16 52 -3,9 88 12 27,8 A går retrograd fra 17. juli. Den er i opposisjon Neptun er ikke synlig. Den er såvidt over s

u Jul 18 09 49 +14 53 -3,9 87 12 29,0 A 3. oktober, lysstyrke 5,7 og diameter 3,7’’. sørhorisonten. n

e Jul 23 10 13 +12 44 -3,9 85 12 30,3 A Neptun er i opposisjon natta 26.-27. august V Jul 28 10 35 +10 27 -3,9 84 12 31,5 A med lysstyrke 7,8 og diameter 2,5’’. Den er i Vi ser også fram til: Mars er i opposisjon 8. Aug 02 10 58 +08 04 -4,0 83 13 32,7 A sør seint og kan sees mesteparten av natta. april neste år. Den vil være ikke langt fra Aug 07 11 19 +05 36 -4,0 81 13 33,9 A Den er i Vannmannen. Utover i perioden er Ceres og Vesta, en skikkelig ekstra bonus! Aug 12 11 41 +03 05 -4,0 80 13 35,0 A den i sør tidligere på nettene og kveldene. Aug 17 12 02 +00 31 -4,0 78 14 36,1 A Aug 22 12 24 -02 04 -4,0 77 14 37,2 A Uranus og Neptun er så lyssvake at de bør/må observeres med optiske Aug 27 12 45 -04 38 -4,0 75 14 38,3 A hjelpemidler, så her er det en fordel å ﬁnne nøyaktig posisjon ut fra tabel- Sep 01 13 06 -07 10 -4,0 74 15 39,3 A lene eller bruke et teleskop med datastyring. Sep 06 13 28 -09 39 -4,1 72 15 40,3 A

Jul 03 05 28 +23 39 1,5 99 4 18,4 M 2013 R.A. Dekl Mag DiamElong 2013 R.A. Dekl Mag DiamElong Jul 13 05 58 +23 57 1,6 99 4 21,2 M tm ° ´ " ° tm ° ´ " ° Jul 23 06 28 +23 54 1,6 98 4 24,0 M r Aug 02 06 57 +23 31 1,6 98 4 26,9 M Jul 03 06 07 +23 13 -1,9 32 10 M s Jul 03 00 47 +04 16 5,8 4 89 M e u t i n s r

Aug 12 07 25 +22 49 1,6 97 4 29,9 M p Aug 02 06 36 +23 01 -1,9 33 32 M Aug 02 00 47 +04 15 5,8 4 117 M a r a u J Aug 22 07 53 +21 49 1,6 97 4 33,0 M Sep 01 07 01 +22 35 -2,0 35 55 M U Sep 01 00 44 +03 59 5,7 4 147 M M Sep 01 08 20 +20 34 1,7 96 4 36,2 M n Sep 11 08 46 +19 06 1,6 96 4 39,6 M n Jul 03 14 14 -10 47 1,2 18 114 A Jul 03 22 29 -10 13 7,9 2 126 M r u t u t Sep 21 09 12 +17 27 1,6 95 4 43,1 M Aug 02 14 15 -11 04 1,3 17 85 A p Aug 02 22 27 -10 27 7,8 2 155 M a e S Okt 01 09 36 +15 38 1,6 95 4 46,7 M Sep 01 14 22 -11 46 1,4 16 59 A N Sep 01 22 24 -10 45 7,8 2 175 A

50 Astronomi 4/13 2013 R.A. Dekl Diam Avst Stjerne- LST I jubileumsåret belyser vi tm s ° ´ ""AE bilde t m s smått og stort som har opp- Jul 03 06 48 43 +22 57 39 1888 1,017 Gem 18 27 18 tatt foreningen og medlems- Jul 08 07 09 18 +22 28 40 1888 1,017 Gem 18 47 1 bladet siden NAS ble stiftet Jul 13 07 29 42 +21 49 59 1888 1,017 Gem 19 06 43 25. februar 1938. Jul 18 07 49 55 +21 01 59 1889 1,016 Gem 19 26 26 Jul 23 08 09 53 +20 05 7 1889 1,016 Cnc 19 46 9 Jul 28 08 29 38 +18 59 52 1890 1,015 Cnc 20 05 52 Aug 02 08 49 7 +17 46 45 1891 1,015 Cnc 20 25 35 Aug 07 09 08 22 +16 26 24 1892 1,014 Cnc 20 45 17 Aug 12 09 27 22 +14 59 27 1894 1,013 Leo 21 05 0 Resirkulering er i vinden, særlig Kefeus, som på våre bredde- a l Aug 17 09 46 7 +13 26 32 1896 1,012 Leo 21 24 43 o nå som vi plutselig bare har én grader står over horisonten året S Aug 22 10 04 40 +11 48 20 1898 1,011 Leo 21 44 26 planet å bruke opp og få synes rundt. I øst under Kefeus ser vi Aug 27 10 23 1 +10 05 27 1900 1,010 Leo 22 04 8 å bry seg med å finne én til. først Kassiopeias kjente W, så Sep 01 10 41 13 +08 18 31 1902 1,009 Leo 22 23 51 Derfor tillater jeg meg å gjen- noe nærmere horisonten den Sep 06 10 59 18 +06 28 15 1904 1,008 Leo 22 43 34 bruke følgende visdomsord fra karakteristiske stolen som er Sep 11 11 17 18 +04 35 19 1906 1,007 Leo 23 03 17 medlemsbladet vårt, som den Perseus, og nærmere sørhim- Sep 16 11 35 14 +02 40 27 1909 1,005 Leo 23 22 59 gang het Norsk Populær-Astro- melen den store Pegasusfirkan- Sep 21 11 53 10 +00 44 20 1912 1,004 Vir 23 42 42 nomisk Tidsskrift, årgang 1, ten. Mellom Perseus og Pega- Sep 26 12 11 7 -01 12 25 1914 1,003 Vir 00 02 25 hefte 3, september 1943. sus ligger Andromedas tre klare Okt 01 12 29 10 -03 09 4 1917 1,001 Vir 00 22 8 Stjernehimmelen er, for alle stjerner på en noe nær rett linje. praktiske formål, selvsagt den Ved østhorisonten stikker samme nå som for 70 år siden. Hvalfiskens nordlige del opp. Selv synes jeg det er interess- Først senere på høsten kommer Asteroider sant å se hvordan astronomien dette stjernebildet helt til sin De omtalte asteroider kan bare ses i teleskop, helst 100 mm eller ble formidlet den gang. rett. Her er det vi finner den større. De aller klareste bør kunne ses i et 50 mm teleskop. Trond Erik Hillestad røde stjernen Mira (omikron Meningen med oversikten er å tipse om noen aktuelle asteroider. Ceti), den første variable stjer- Opplysningene er ikke alene gode nok til å finne disse objektene på nen som ble oppdaget. I høst stjernehimmelen. Du bør enten ha et godt planetarieprogram på data- Stjernehimmelen kan den ganske visst ikke ses maskinen eller et teleskop med Goto for å finne dem. i juli, august og uten kikkert da den er nær Kun asteroider som er synlige fra Norge, og som blir klarere enn lys- september minimum. Fra Perseus lar vi så styrke 10 i den aktuelle perioden, er tatt med. De to som vanligvis er Høsthimmelens mest framtre- blikket søke nordover mot den hottest, (1) Ceres og (4) Vesta, er ikke synlige før i november. dende stjernebilder finner vi i gulhvite Kapella i Kusken, som sør. Høyt over horisonten blin- stråler lavt over horisonten. Helt (3) Juno har lysstyrke 9,3 i juli, øker til 8,9 når den står i motstilling ker Vega i Lyren, nordhimme- i nord dominerer Store Bjørn til Sola 3. august og avtar til 9,4 i september. I juli-august ses den lens nestklareste stjerne. Sam- med Karlsvognen. Mot vest i Vannmannen, i september i Steinbukken. men med Deneb og Altair synker etter hvert den gulrøde (5) Astraea står i motstilling til Sola 14. juli, men når på sitt beste danner den en iøynefallende Arkturus i Bootes, nordhimme- bare opp i lysstyrke 10,9. likebenet trekant. Deneb er lens klareste stjerne, lavere og (6) Hebe avtar fra lysstyrke 10,1 i juli til 10,5 i august. hovedstjernen i Svanen, det lavere. Helt i vest finner vi Kro- Den ses i området Vekten-Slangeebæreren. nordlige korset, og Altair i nen og Herkules igjen. Og litt (7) Iris øker fra lysstyrke 8,8 i juli til 7,9 under opposisjonen Ørnen er den midterste av de lenger sør ses Slangebæreren 16. august og avtar til 8,3 i september. Den ses i Vannmannen. tre klare stjerner sør for Sva- og Slangen lavt over horison- (8) Flora har lysstyrke 8,7 når den står i motstilling til Sola den nen. ten. 21. juli, avtar til 9,3 i august og 9,9 i sepember. Den ses i Skytten. Ennå lenger sørover finner vi I de mørke måneløse høst- (20) Massalia har lysstyrke 10,5 i juli og august og øker til 10,1 stjernebildet Steinbukken. Den kveldene er melkevegen meget i september. Ses i Væren. klareste stjernen her er beta, en framtredende. I det lille ubety- (44) Nysa har lysstyrke 10,3 i september og ses da i Hvalfisken. dobbeltstjerne. Beta kan så vidt delige stjernebildet Skjoldet sør (89) Julia har lysstyrke 10,4 i juli, 9,2 under opposisjonen 16. august skilles med bare øyet av folk for Ørnen er lysningen så sterk og 9,2 i september. Ses i Pegasus. som har godt syn. Løfter vi øyet at den skiller seg helt ut fra (324) Bamberga øker sin lysstyrke fra 9,9 i juli til 9,0 i august mot senit, finner vi snart det himmelen omkring. og 8,1 i september. Den ses i Fiskene. femkantede stjernebildet

Astronomi 4/13 51 Bli kjent med stjernebildene

Norsk: Pegasus Latin: Pegasus Latinsk eieform: Pegasi Pegasus Forkortelse: Peg Pegasus er et av de lettest gjenkjennelige stjernebildene på himmelen. Det skyldes de fire middelsklare stjernene som utgjør den flotte Pegasus-firkanten. Stjernen «oppe i venstre hjørne» tilhører egentlig nabostjernebildet Andromeda, men øyet trekker automatisk linjene slik at de fire stjernene ser ut til å tilhøre samme stjerne - figur. Pegasus er et av de opprinnelige 48 stjer - nebildene som ble listet opp av Ptolemaios på 100-tallet.

Slik finner du stjernebildet Du kan finne firkanten ved å se litt under W- en som utgjør Kassiopeia. Du kan også lete til høyre for Andromeda og Perseus, men det blir litt baklengs, idet firkanten er lettere å kjenne Pegasus inneholder mye snadder for den som er vant med å bruke store teleskop. Vi skal igjen enn de to sistnevnte stjernebildene. imidlertid nøye oss med å presentere noen av de letteste objektene.. Pegasus er et ganske stort stjernebilde, Ill. med Stellarium som skal forestille en hest. Glem det! Let ikke etter hesten, men etter firkanten – den er en av de letteste figurene på himmelen. Heste - Synlighet gjennom året Fra nyttår og fremover står stjernebildet – kroppen utgjøres for øvrig av den nevnte fir - Pegasus er ikke synlig på sommeren. Det kan idet mørket faller på – først i sør (januar), der - kanten, mens resten av hesten er mer obskur: ses uti juli fra Sør-Norge og fra slutten av etter i sørvest (februar) og vest (mars). Uti hodet er nede til høyre og de to forbeina oppe august i Nord-Norge. mars synker stjernebildet under horisonten i til høyre. Når mørket senker seg på kvelden, stiger nordvest før kveldsmørket senker seg, og er Pegasus henger sammen med Andromeda, Pegasus i sørøst, og Pegasus-firkanten er et ikke synlig før etter sommeren. idet de to figurene deler samme stjerne (den i blikkfang halvhøyt på himmelen. Utover natten Trond Erik Hillestad øvre venstre hjørne av firkanten). Stjernen følgen den stjernehimmelens sedvanlige drei - hører formelt til Andromeda. Tilsammen dek - ning mot høyre. ker disse to stjernebilde et betydelig område Ved mørkets frembrudd ses Pegasus i på himmelen, så stort at man må flytte blikket omtrent den samme himmelretningen for å se helheten i dem. gjennom hele høsten, fram til desember.

Pegasus kjenner du igjen på den store ﬁr - kanten av middelsklare stjerner. Trenger du ytterligere bekreftelse på at du virkelig har funnet stjernebildet, kan du dobbeltsjekke ved at W-en i Kassiopeia skal være litt over og til venstre. De letteste stjernebildene å kjenne igjen på ﬁguren, er Pegasus, Kassi - opeia, Kusken og Svanen. Ill. med Starry Night

52 Astronomi 4/13 Klare stjerner i Pegasus Godbiter i Pegasus

Betegn- Navn Lys- Avstand Vanskelig- else styrke i lysår hetsgrad Alfa Markab 2,5 140 Vanligvis betegnes den klareste stjernen i et stjernebilde for Alfa, Beta Scheat 2,4 199 men i Pegasus' tilfelle må vi helt ned til Epsilon (den femte boksta - Gamma Algenib 2,8 333 ven i det greske alfabetet) for å finne den klareste stjernen. Med en Epsilon Enif 2,4 672 Blotte øye lysstyrke på 2,38 er Epsilon hårfint foran Beta på 2,44 og Alfa på Zeta Homam 3,4 208 2,49. Eta Matar 2,9 215 Theta Baham 3,5 97 Omtrent midtveis mellom Scheat og Markab finner vi den stjernen My Sadalbari 3,5 117 51 Pegasi. Dette er en sollik stjerne med lysstyrke på 5,5. Den kan Prisme- dermed ses med øyet alene under gode forhold. Det som gjør 51 Etter Wikipedia kikkert Pegasi spesiell, er at den er en av forholdsvis få stjerner som er lett å se med enkle midler, og som har en planet i bane rundt seg. Det er strengt tatt ikke den aller første stjernen det ble funnet Kultur og mytologi planeter rundt, men det er den første «normale». Oppdagelsen som Michel Mayor og Didier Queloz gjorde den 6. oktober 1995, ga stø - Den guddommelige og hvite, bevingede hesten Pega - tet til en intens forskning på ekstrasolare planeter. sus forekommer blant annet i sene utgaver av sagnet Stjernen er bare 50 lysår fra oss. Planeten beveger seg rundt om Kefeus, Kassiopeia, Perseus og sjøuhyret. Ideen om stjernen på bare 4 dager. Det er neppe liv på den, for planeten er at Perseus red på Pegasus oppsto imidlertid først i svært nær stjernen. Sett fra planeten ville 51 Pegasi dekke et 10 renessansen, i den klassiske mytologien fløy Perseus grader stort område på himmelen. Det er hele 20 ganger større nemlig ved hjelp av Hermes' sandaler. Pegasus ble født enn Sola sett fra Jorda. Planeten har minst halvparten av Jupiters idet Perseus hogg hodet av gorgonen Medusa, og Med - masse og den antas å ha en overflatetemperatur på 1200 °C. usa regnes derfor som moren. Havguden Poseidon skal Planeten er ikke synlig i teleskop, men som sagt er det ganske også ha medvirket, og regnes som faren. Ifølge legen - lett å finne moderstjernen. Og bare dét gir jo rom for ettertanke den skal det ha begynt å blomstre overalt der Pegasus' under stjernehimmelen. hover rørte jorden. I moderne tid kan vi nevne at mesteparten av hand - M15 er en forholdsvis lett kulehop, noe som blant annet skyldes at lingen i science fiction-serien Stargate Atlantis foregår den en av de mest tettpakkede kulehoper i Melkeveien. Den har en i «Pegasus-galaksen», en galakse som faglig sett samlet lysstyrke på ca. 6,2 og dekker omtrent 18 bueminutter på betegnes Den irregulære dverggalaksen i Pegasus. himmelen, altså omtrent halve bredden av fullmånen. Alderen er Den er omtrent like langt fra Jorda som den noe større Stjerne- estimert til 12 milliarder år, noe som gjør den til en av de eldste galaksen i Triangulum, M33. kikkert kjente kulehopene. Du bør minst ha et 15 cm teleskop for å kunne se enkeltstjerner. Under: Slik fremstilte Johannes Hevelius Pegasus på 1600-tallet. NGC 7331 er en galakse som bare kan ses i et større teleskop. Skan & digital bilderensk utført av U.S. Naval Observatory Avstanden er rundt 40 millioner lysår og lysstyrken 10,4. Tilsynela - og Space Telescope Science Institute tende utstrekning er 10,5 x 3,7 bueminutter, så den er altså gan - Stort ske stor til galakse å være. På fotografier er den et fantastisk fint teleskop eksemplar av en spiralgalakse. Noe som er veldig spesielt med NGC 7331, er at sentralområdet roterer motsatt vei av resten av skiven. Galaksen kalles iblant «Melkeveiens tvilling», men i realite - ten er de nok ikke så like.

IK Pegasi sies å være den supernovakandidaten som er nærmest Sola. Denne dobbeltstjernen består av en hvit dverg og en hoved - seriestjerne. Når hovedseriestjernen etter hvert blir en rød kjempe, vil den hvite dvergen trolig suge til seg masse. For tiden er dob - beltstjernen 150 lysår fra, men innen den eventuelt rekker å utvikle seg til en supernova, vil den ha beveget seg mye lengre fra oss. Derfor har vi ikke tatt den med på kartet.

Astronomi 4/13 53 Rapport

Iridium-glimt over Tromsø 9. april kl. 00.19.48. Eksponeringstid 10 sekunder. Det klare objektet under glimtet er Jupiter, under der igjen ser vi Aldebaran (like over skyen). Til høyre for Jupiter ses stjernehopen Pleiadene, mens stjernen Procyon ses i høyde med Jupiter og i venstre bildekant. Høyt over og litt til for glimtet er Capella. Et godt stykke opp mot venstre ses stjernene Castor og Pollux. Av de to er Castor til høyre. Alle bildene er tatt den 9. april 2013 av Truls Melbye Tiller fra Solligården sør for Tromsø. Iridiumblitz over Tromsø 9. april.

På bare tre kvarter det samme stedet, og det var i tillegg len? Alle observasjonene var i stjer - fikk en fotograf åtte flere glimt han ikke fikk tatt bilde av. nebildet Auriga (Kusken) mellom glimt i det samme stjerne - Hva kunne dette være? stjernen Hassaleh (mag 2,7) og Elnath Lokalavisene tok fatt i saken neste (mag 1,6) i Tyren. Jakten kunne starte. feltet. morgen. Det første bildet som ble Siden det her er snakk om lysglimt publisert, kunne tyde på at det dreide som er sterkere enn Jupiter, så er det att til den 9. april 2013 sto Truls seg om en meteor. Men det kom etter naturlig å tenke på Iridium-satellittene. NMelbye Tiller klar for å foto - hvert fram at det dreide seg om en Men hvilke? grafere nordlyset over Tromsø. Tiller serie med godt dokumenterte obser - Metoden som ble brukte er denne: er en av landsdelens mange eminente vasjoner i form av bilder med ekspo - 1. Sjekke mot Iridiumsflash-listen nordlysfotografer. Men denne natten neringstid 10 eller 20 sekunder. Og fra nettstedet Heavens-Above og ta ut fikk han festet til brikken noe uvanlig. siden sporene var omtrent dobbelt så stjernekart for de aktuelle glimtene På samme område på himmelen duk - lange på de lengste eksponeringene, 2. Bruke stjerneprogrammet Stella - ket det opp gjentatte lysglimt. Hele åtte måtte dette være kunstige satellitter i rium til å se hvilke satellitter som er i ganger fikk han bilder av fenomenet banebevegelse rundt Jorden. området på aktuelt tidspunkt over et tidsintervall på mindre enn 45 Men hvilke satellitter? Og hvorfor 3. Sjekke de aktuelle satellittene fra minutter. Lysglimtene kom omtrent på over det samme området av himme - pkt. 2 i Heavens-Above.

54 Astronomi 4/13 Rapport

Glimt nr. 1. Kl. 00.15.36. Iridium 14, visu - Nr. 2. Kl. 00.19.48. Iridium 63. 10 s. Nr. 2. Kl. 00.20.00. Samme satellitt som ell magnitude -4,4. 10 sekunder. Alle bil - forrige. 10 s. dene er sentrert rundt stjerna Hassaleh i stjernebildet Kusken, med Elnath i Tyren nede i venstre hjørne. Predikerte flares fra Heavens-Above er også tatt med.

Nr. 3. Kl. 00.29.12. Iridium 64, visuell Nr. 4. Kl. 00.38.44. Iridium 65, mag. - Nr. 5. Kl. 00.45.35. Iridium 74. 20 s. magnitude -2,5. 20 s. 5,7. 20 s.

Nr. 6. Kl. 00.47.49. Iridium 66, mag. - 0,7. 20 s.

Nr. 7. Kl. 00.57.12. Iridium 67, foto - Polare baner og passe lav sol under horisonten i nord gir mange synlige satellitter. grafert med telelinse. 20 s. Montasje laget i Stellarium med satellittdata fra Heavens-Above.

Og letingen ga til slutt oppklarende mos 2251. Begge ble ødelagt og Sola må skinne på satellitten for at vi treff på alle fotograferte spor: Iridium spredte hundrevis av deler som rom - skal se den. I begynnelsen av april er 14, 63, 64, 65, 74, 66, 67. Åtte glimt søppel i sine baner. Iridium-satellit - Sola nær horisonten hele natta og man fra sju satellitter, altså. tene brukes til satellitt-telefoni. Hele kan se satellitter hele den korte april - Iridium-glimt er synlig på himme - prinsippet for Iridium-telefoner er at natta. Det var altså kombinasjonen av len i rundt 10-15 sekunder før lyset flere satellitter skal følge samme bane, polare baner og passe lav sol under forsvinner. I tidsrommet fotografen slik at når du ringer fra et håndsett skal horisonten som ga mange synlige har tatt bildene har flere ulike Iridium- signalet hoppe fra satellitt til satellitt i satellitter i Tromsø den 9. april. Fra satellitter passert slik at man kan se samme bane, helt til det kan transmit - midten av april blir nettene for lyse. disse fra Tromsø. Tre satellitter er i teres til de satellittene som er over Den samme situasjonen oppstår også samme bane og vil sette samme basestasjonen på bakken og kan over - om høsten fra omtrent 1. september. «spor» etter seg. Solpanelene skaper føres via vanlige telefonlinjer til mot - Men det skal vel godt gjøres å fange lyssterke glimt når de reflekterer sol - takeren. Dette er altså årsaken til at de inn så mange glimt i det samme stjer - lyset. dukker opp på nesten samme sted på nefeltet? Det er totalt over 60 Iridium-satel - himmelen. De går i lave polarbaner og Steinar Thorvaldsen og litter. De fleste er operative, men i mange slike satellitter er synlige langt Anne Bruvold, 2009 kolliderte Iridium 33 med Kos - mot nord. Tromsø Astronomiforening

Astronomi 4/13 55 Stjernetrim

Sju kjappe T

E I jubileumsåret belyser vi smått og stort Hvis du veier 100 kg M

E som har opptatt foreningen og medlemsbladet T på Jorda, ville du veie ... S

Y siden NAS ble stiftet 25. februar 1938. S på Mars? L O S

For 70 år siden, i Norsk Populær-Astrono - belyser dette, men det klarer jeg i farten R Kan man se Polarstjernen E

N misk Tidsskrift nr. 3/1943, skrev Kaare Hove ikke ﬁnne.

R fra Sydpolen? E

J Storhoug «Litt om kometer». Det er artig å ... «Kometene antas ... simpelthen å være T S trekke parallellene til våre dager: en samling meteorsteiner som ﬂyr omkring i verdensrommet.» Den astrologiske Dyrekret - ... «selv om publikumsattraksjonene er Kommentar: Dette er ikke hoppende galt, sen består av 12 stjerne - sjeldne, dukker det gjerne opp en 5 kometer men en litt kreativ betraktning, iallfall hvis vi I

G tegn. Men Solen synes å hver år» ser på kometer generelt. Det ville være kun - O L

O bevege seg gjennom 13 Kommentar: På 1980-tallet ble det gjerne stig å si at planeter er en samling meteor - T Y

M stjernebilder i løpet av et år. oppdaget 10-20 i året og utpå 2000-tallet steiner som ﬂyr omkring i verdensrommet. Hva er navnet på det 13. har det i enkelte år blitt funnet over 200 i Vi må også tilføye at gensen mellom kome - stjernebildet? året. Automatiserte observatorier og satellit - ter og asteroider er mer utvisket i dag enn ter har mye av æren for dette. på 40-tallet, da ble de ansett som to helt

K ulike typer objekter.

S Hva heter astronomen som R

O medvirket til at Tromsø ﬁkk ... «Er alle kometene medlemmer av solens N

T familie, eller er de ﬂeste tilfeldige gjester vi Han skriver videre om det fenomenet der L et planetarium? E

H møter på vår fart gjennom rommet.» deler av en komethale kan løsne: Kommentar: Betimelig spørsmål. ... «Disse raske forandringene kan underti -

T Storbritannia sendte i 2003 den bringe noen forvirring i astronomenes R A

F en romsonde til Mars. Hus - ... «En har nemlig lenge visst at det er en leir. Da det den 28. mars i år i halen på M

O ker du hva den het? sammenheng mellom kometer og stjerne - komet Whipple-Fedtke oppsto en lysende R skudd, og de siste decenniers undersøkelser knute som beveget seg bort fra kjernen med av meteorenes baner har gjort det klart at en hastighet av 80-90 km i sekundet, varte Ordet galakse stammer ikke disse stort sett er hyperbolske.» det ikke mange dagene før denne knuten K

Å uventet fra gresk. Hva betyr Kommentar: Denne påstanden må tas med ble meldt som en ny komet til Astronomisk R P det? en klype salt. Iallfall har den tradisjonelle Centralbyrå og døpt Objekt Arend. Når en tar S oppfatningen de siste tiårene vært at de den enorme fart i betraktning, de to objekter ﬂeste meteorene har baner som tilsier at de fjernet seg fra hverandre med en 1,1 måne - har gått i bane rundt Sola, mens en ørliten diametre pr. døgn, er denne forveksling lett

E I hvilket år ble den første I andel synes å stamme fra andre stjerner. forståelig.» R

O kvasaren oppdaget? T Det skal være kommet ny forskning som Red. av Trond Erik Hillestad S I H

Svar til høyre. Ved Trond Erik Hillestad.

I den lyse årstid

1. Hvor langt under horisonten står Sola når himmelen ikke lenger opplyses av Sola?

2. I Norge kan vi oppleve «lyse sommer netter». Hva er dette, astronomisk sett? Halebevegelsen i komet Whipple-Fedtke ses tydelig på disse to bildene, begge tatt på kvelden 29. mars 1943. 3. Hvor dypt under horisonten står Sola Foto: Hoffmeister

56 Astronomi 4/13 Møtekalender Lokale foreninger Informasjon om NAS

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt- 25.-27. oktober Norsk Astronomisk Selskap • Helgen : Stjernetreff 2013. personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå. Astronomikonferanse i Lågendalen i Vest - De er frittstående og ikke underlagt Norsk ble stiftet i 1938 og er fold, arrangert av Deep Sky Exploration. Astronomisk Selskap. landets nasjonale • Astroshow m/Anne Mette Sannes og Knut astronomi forening. Jørgen Røed Ødegaard. www.starship.no Hammerfest: v/ Ernst Olav Aune, NAS har til formål http://www.hammerfestastronomi.org 5/9: Ski, 17/9: Hammerfest, 19/9: Finns - å fremme interesse for Tromsø: v/Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53 nes, 24/9: Rena, 2/10: Narvik, 3/10: Har - 130, http://traf-astro.net/ og spre kjennskap til astronomi. For - stad, 5/10: Svolvær, 9/10: Larvik, 13/10: Andøya: v/ Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48 eningen har også til formål å støtte og Asker, 17/10: Lørenskog, 20/10: Hauge - Astronomiforeningen ved Andøy vgs: motivere til lokal virksomhet. sund, 22/10: Askim, 24/10: Stabekk kino v/ Hugo Larsen. Tlf. 913 99 879 Medlemskap i NAS koster kr. 400,- og Vesterålen: Ikke aktiv. Kontakt kulturhus, 30/10: Bømlo, 31/10: Etne, gir deg seks utgaver av Astronomi . Biblio - [email protected], mobil 918 62 427 7/11: Horten, 13/11: Kongsvinger, 19/11: Bodø: v/ Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. tek og skoler som fyller en utlånsfunksjon Ullensaker, 26/11: Nøtterøy, 23/1: Modum http://www.astro.uio.no/nas/bodo kan tegne abonnement til rabattert pris • Nordnorsk Vitensenter (Tromsø), stort pla - Mosjøen: v/ Knut Tverå, mob. 900 11 404, kr. 100,-. Tillegg for forsendelse til utlan - netarium med visning av nordlysﬁlmen [email protected], http://www.trollvar.no/ det, kr. 50,- pr. seks utgaver. ipub/pages/astronomi.php Experience the Aurora hver dag kl. 15.15. Du kan bli medlem, melde adressefor - Trondheim: v/ Birger Andresen og Terje • Vitensenteret i Trondheim, mindre planeta - Bjerkgård. http://www.taf-astro.no andring eller avslutte abonnementet ved rium hver lørdag og søndag kl. 13.00. Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening, å kontakte vår Abonnementsservice, • Vitensenteret Innlandet på Gjøvik: Mindre [email protected] adresse side 2. planetarium hver lørdag og søndag kl. 13. Ålesund: v/ Thorbjørn Myhre. NAS er en frivillig organisasjon. Les Tlf. priv. 70 14 10 18 mer om medlemskap og aktiviteter i NAS Nordmøre: v/ Magnar Fjørtoft. Tlf. 71 53 11 SJU KJAPPE 20, http://www.astroweb.no på nett sidene våre, www.nas-veven.no SOLSYSTEMET: 39,7 kg. Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad. STJERNER: Nei, ikke i vår tid. På Nordpolen Tlf. 70 06 11 44 Foreningens adresse står den over hodet ditt, på Sydpolen under Sogn og Fjordane: http://www.astronett.com Norsk Astronomisk Selskap, Postboks føttene dine. Bergen: v/ Roar Inge Hansen, tlf. 971 67 260, 1029 Blindern, 0315 Oslo http://www.bergenastro.org MYTOLOG: Slangebæreren (Ophiucus på latin). Haugaland: v/ Tore Bjørnsen. Org.nr. 987 629 533. HELT NORSK: Jan Erik Solheim. http:// www.haugaland-astronomi.no ROMFART: Beagle 2. Stavanger: v/ Terje Holte. www.ux.uis.no/saf NAS-styret 2013-2014 SPRÅK: Ordet galakse kommer fra det greske Agder: v/ Terje Lindstrøm, Leder: Jan Rypdal, Fundingrudveien 59, uttrykket for vår egen galakse («en melkete tlf. 38 03 04 97, mobil 915 61 007, 1450 Nesoddtangen. [email protected], en») eller kyklos galaktikos («sirkel» og «mel - [email protected], mob. 915 12 345 http://astroiagder.blogspot.com/ keliknende»). I den greske mytologien skyldtes Kragerø: v/ Jan-Åge Pedersen. Nestleder: Tor Aslesen, Åsengt. 4b, 0480 Melkevei-båndet melk fra gudinnen Heras http://www.krageroastro.org Oslo. Mobil 416 66 273, bryst. Sidesprang: Det norske ordet laktose Grenland: v/ Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126 [email protected], kommer fra det latinske lactis, som betyr http://www.grenlandastronomi.no Kasserer: Steinar Moen, Tronstadvegen Kongsberg: v/ Ingolv Olsen, tlf. 32 73 45 02 melk, pluss endelsen -ose, som er en endelse 30, 4645 Nodeland, (kveld), [email protected] brukt for sukkerarter. Vestfold: Tlf. 33 46 14 46. http://www.dse.no [email protected], tlf. 38 18 46 26, HISTORIE: 1963 (kvasaren 3C 273). Vestfold: v/ Tore Rolf Lund. mobil 909 40 088 http://natursenter.com Sekretær: Hans K. Aspenberg, I DEN LYSE ÅRSTID Østfold: v/Kjell Anders Lier. Kirkeåsveien 2E, 1178 Oslo. http://ostfoldastro.com 1. Da står solsenteret 18 grader under hori - [email protected] Oslo: v/ Stig Foss. http://www.oafweb.org sonten. Dette kalles natt. Romerike: v/ [email protected] Tlf. 22 28 61 33, mob 971 86 261 2. Netter der solsenteret ikke kommer lavere Hadeland: v/ Inge Lars Birkeli og Anne Marit Styremedlem: Erik Sundheim, enn 18 grader under horisonten. Himmelen E. Prest hagen. www.hadeland-astro.net Akebakke skogen 81 B, 0490 Oslo. vil da, selv midt på natten, til en viss grad Gjøvik og Toten: http://www.gotaf.net Mobil 920 22 486, es@blomgeoma - Lillehammer: være opplyst av Sola. Fra Oslo kan vi opp - v/ tormod-sten.palmesen@ tics.no broadpark.no, tlf. 920 58 539 leve dette fra 21. april til 21. august, fra Hamar og Omegn: v/Eirik Mikkelsen. Styremedlem: Trygve Gerhard Hanssen Tromsø fra 26. mars til 18. september http://www.hoaf.no, [email protected] 1. vara: Håkon Dahle, Oslo (avbrutt av perioden med midnattssol). Romedal: v/ Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18 [email protected] 3. 12 grader. Når solsenteret står mellom 6° 2. vara: (ubesatt) og 12° under horisonten, har vi nautisk Norsk Astronautisk Forening: 3. vara: (ubesatt) www.romfart.no tussmørke. Da er det mulig å se horisonten CV-Helios Network: Nettverk for solobserva - ute på sjøen. Dermed kunne fortidens sjø - sjoner, v/Kjell Inge Malde: www.cv-helios.net folk fortsatt måle stjernenes høyde over Norsk Meteornettverk: Nettverk for meteo - horisonten ved hjelp av en sekstant. rittsøk: www.norskmeteornettverk.no

Astronomi 4/13 57 Astrofoto med Anthony

Planetariske tåker på høsten Lyst på en annerledes utfordring? Prøv deg på Abells tøfﬁnger!

å midten av 1960-tallet foretok lige på fotografier. De glø - PGeorge Abell en grundig dende og fargerike gassfi - gjennomgang av Palomar Obser - lamentene får slike tåker, vatory Sky Survey, som var en stor iallfall mange av dem, til å samling fotografiske plater, og fant likne på såpebobler. ialt 86 planetariske tåker. Planetariske tåker er «røyk - Omfattende tåke I stjernebildet Reven finner ringer» som omgir aldrende, sol - vi Abell 74, en av de største liknende stjerner og for amatøras - og så absolutt en av de sva - tronomen som er ute etter noen keste i Abells katalog over tøffe nøtter å knekke, er Abells pla - planetariske tåker. ning av noe ytre skall. Astrono - netariske tåker midt i blinken. Abell 74 har en vinkelutstrekning mene har avslørt at den ekspande - Tåkene er nemlig ikke bare veldig på 15x13 bueminutter, noe som til - rende gassen som utgjør Abell 74, lyssvake, men ofte også store i svarer hele 16,0x13,7 lysår på den vekselvirker med det interstellare utstrekning. Typisk snakker vi om aktuelle avstanden. Overflatelys - mediet rundt seg. bueminutter heller enn buesek - styrken er svært lav, i gjennomsnitt I sentrum av tåken finner vi den under. Mørk himmel er påkrevet, bare 17,6 mag pr. kvadratbuemin - hvite dvergen WD 2114+239. Den og selv trente observatører bør utt. har lysstyrke 17,1, ligger 1120 lysår bruke et O-III-filter for å ha noe Som vi ser av bildet, er gassen fra oss og har en overflatetempera - håp om å se disse tåkene visuelt. ganske jevnt fordelt og ensartet i tur på respektable 66 000 grader Som vi ser av bildet, kan plane - lysstyrke. Det finnes ingen antyd - kelvin. En annen studie konklude - tariske tåker være ganske så nyde -

58 Astronomi 4/13 rer imidlertid med at temperaturen Bildene ble tatt natten 22.-23. Mer info finner du på Anthonys er hele 108 000 grader kelvin og at august 2011 (kl. 21.45-04.05 nettsted, http://www.perseus.gr/ avstanden er 2450 lysår. UT+3). Det ble brukt en Astro - Astro-DSO-Nebulae-PN-Abell- Physics 305 mm astrograf f/3,8, et 74.htm eller ved å kontakte ham på Laaang innsats ST-10XME CCD-kamera og SBIG [email protected]. Anthonys avbildning er resultatet CCD LRGB filtre. av 5,5 timer samlet eksponeringstid, Anthony har søkt på nettet etter Bildet er tatt av Anthony Ayioma - tatt med ulike fargefiltre. Mer pre - vitenskapelig litteratur om Abell mitis, Hellas. Teksten er i hoved - sist: 15x1 minutter luminans, 74 og fikk bare tre treff. Det har sak skrevet av Anthony og oversatt 18x10 minutter i hydrogen-alfa, og trolig å gjøre med den svake over - til norsk/ redigert av Trond Erik 15x3 minutter i hver av fargene rød, flatelysstyrken. Hillestad. grønn, blå.

Astronomi 4/13 59 Mot mørkere tider

Sensommerkveldene kan være ﬁne, så nyt dem mens de er der – med eller uten teleskop. Når snøen kommer, blir nattehimmelen mer opplyst. Amatørastronomen Einar Aas tok dette selvportrettet sist vinter, observerende med et 30 cm teleskop i hustrige -20 °C.