Her Står Det Om Livet – Og Yrkeslivet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Her Står Det Om Livet – Og Yrkeslivet Her står det om livet – og yrkeslivet Høgskolefolk forteller Ole Christian Lagesen og Per Østerud (red) © Høgskolen i Oslo og Akershus Rapport 2013 nr 5 ISSN 1892-9648 ISBN 978-82-93208-37-2 Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) 64 84 90 00 Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Til leserne Dette er den femte rapporten fra de skrivekursene som Kompetansesenteret for seniorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus startet i 2008. Som i tidligere år har kurset lagt hovedvekten på det å skrive historier, fortellinger, fra eget liv, særlig yrkesliv. Deltakerne i kurset er som før i alt vesentlig tidligere høgskolelærere fra mange forskjellige profesjonsutdanninger, som nå som pensjonister har en tilknytning til høgskolen gjennom Kompetansesenteret. De kommer fra mange forskjellige deler av landet, og har oftest bred yrkespraksis før de fleste av dem ble lærere i høgskolesystemet. De har vært med på den langsomme revolusjonen i norsk høgre utdanning de siste femti år. Og de har hatt barndom og oppvekstvilkår i et Norge svært forskjellig fra dagens velferdssamfunn. Disse personlige tekstene fra oppvekst, yrkesvalg og lærergjerning, er ikke historieskriving. Men det er historier, en slags anektotiske erindringer, som gir innblikk i fortidens levde liv. Et av kapitlene i rapporten inneholder tekster av en type vi ikke har sett i tidligere kurs. Vi har ingen god forklaring på hvorfor så mange av deltakerne denne gangen valgte å skrive tekster om eksistensielle situasjoner, et par av dem i nærmest litterær form. Situasjon og problem- stilling er funnet både i eget levd liv og i foreldregenerasjonens. Som tidligere har kurset fått inspirerende forelesninger av forfatterne Karsten Alnæs og Gro Dahle, og senterets egen essayistikk-formidler Egil Fossum. Ole Christian Lagesen og Per Østerud har som før vært kursledere og veiledere underveis i arbeidet med tekstene, som i tillegg er blitt drøftet mellom deltakerne i fem arbeidsgrupper. Per Lilleengen har som leder av Kompetansesenterets virksomhet stått for viktig støtte og administrativ oppfølging av kurset, og Kristin Larsen har igjen vært helt sentral i den avsluttende samling av tekster og ferdigstilling av rapporten, som er redigert av kurslederne. 3 Vi takker alle bidragsytere og Høgskolen i Oslo og Akershus som har gjort det mulig å holde kurset og utgi resultatene. Og først og sist takker vi de 25 deltakerne som gjennom sine tekster kan gi mange gode leseropplevelser. Oslo, 20. april 2013 Ole Christian Lagesen Per Østerud 4 Innhold Til leserne ................................................................................................................................... 3 I VEIER INN I YRKESLIVET ............................................................................................. 7 Mette Borgå: Trappen ................................................................................................................ 9 Elna Oppedal Olsen: Et år som lærer i udelt skole .................................................................. 15 Unn Stålsett: Drevet av behov for mening ............................................................................... 25 Grete Fjeldstad Traaen: Plikt kan gi innsikt og glede .............................................................. 31 Inger-Lise Stjernholm Fehn: Patologibygget ........................................................................... 37 Åsmund Lunde: ”Portieren” ..................................................................................................... 45 II YRKESLIV I UTSNITT OG LENGDESNITT ................................................................ 49 Ragnhild Jenssen: Gjenganger i Litteraturhuset ....................................................................... 51 Per Østerud: 50 år i lærerutdanninga ........................................................................................ 63 Jan Johnsen: Fra Kverndammen til den kinesiske mur ............................................................ 77 Øyvind Tutvedt: Reddet fra et blått hav av syklister ............................................................... 91 Gudmund Hummelvoll: Skansestormer og brobygger ........................................................... 103 Lise Marie Lyng: Min vei til Høgskolen i Oslo ..................................................................... 111 Else Kokkersvold: Mellomlederen ......................................................................................... 121 III HER STÅR DET OM LIVET ..................................................................................... 127 Hilde Qvale Høyskel: Det glemte forliset .............................................................................. 129 Gerd N. Landmark: Mors historie .......................................................................................... 139 Ingrid Bølset Johannessen: Oppbrudd .................................................................................... 145 Gretha Halvorsen: Led oss ikke inn i fristelse ....................................................................... 153 Grete Fjeldstad Traaen: Å gå stier og veier i marka og i sinnet ............................................. 161 5 Britt Selanger: Å få en ekstra bestemor ................................................................................. 167 Sigurd Haga: Men vi lever da i Norge ................................................................................... 173 Aase Stabell: Legetabber på godt og vondt ............................................................................ 193 Asfrid Lønstad: Mennesket - livet og tuberkulosen ............................................................... 197 Lise Marie Lyng: Kjempet jeg for å bli frisk ......................................................................... 207 Aase Stabell: Helseapparatet vårt – til skade og til gavn ....................................................... 209 Ellen M. Poulsson: På kanten ................................................................................................. 213 Ellen M. Poulsson: Albert ...................................................................................................... 217 Sidsel Bjørneby: Kvinnen på elvebåten ................................................................................. 221 Turid Bettum: Tiden ............................................................................................................... 225 IV FRA OPPVEKSTÅR .................................................................................................. 233 Wencke Vardan: Byjente på bygda ........................................................................................ 235 Gudmund Hummelvoll: Fargerik var min barndoms dal ....................................................... 241 Ingeborg Westerheim: Industristedet som forsvant ............................................................... 253 Brit Næss-Andresen: Min barndoms jul ................................................................................. 261 Else Kokkersvold: Svømmebelte ........................................................................................... 267 Per Østerud: Skihoppet ........................................................................................................... 271 6 I VEIER INN I YRKESLIVET 7 8 Mette Borgå: Trappen Alltid har den store stentrappen vært der, så gammel, så uforanderlig. For henne skal den likevel få skiftende betydninger gjennom ulike faser i hennes liv. Ingen forstemmer over meg Augustdagen er varm. Sommeren har ennå ikke gitt slipp. Året er 1951. Fra skolegården stiger lyden av ivrige barnestemmer. Det er storefri. Et stort hoppetau deiser i asfalten, baller spretter, rop og latter blander seg med stemmene. Fra nedre skolebygning og skolegården går det en stor, bred stentrapp opp til øvre skoleb- ygning. I trappen sitter det noen ganske få eldre elever. Midt i trappen helt for seg selv sitter en liten pike. Det er hennes første skoleår. En stor, høy mann viser seg på toppen av trappen. Han har en kraftig, grå hårmanke og med brune intense øyne skuer han ut over sine elever. Som en høvding står han der. Barna stopper i leken. Hva skjer? Hva er galt nå? Elevene i trappen skynder seg ned i skolegården og forsvinner raskt blant de andre barna. Bare den lille piken blir sittende. Mannen går med bestemte skritt ned til henne. Hun ser spørrende på han, kjenner han ikke. - Du må gå ned i skolegården til de andre med en gang. Her er det ikke lov å sitte, sier han. Hun ser forbauset på han. Trappen er kjempestor, bred og med mange trinn. Det er plass til både å sitte og gå, til å ligge for den saks skyld. Her er det lunt og trygt å være. Solen varmer. Herfra kan hun se hele skolegården og ut over Østensjøvannet som bader seg i solskinnet. Hun trekker pusten dypt, nøler litt og sier: - Det er ingen som forstemmer over meg. Han ser med vantro på henne, en rynke viser seg mellom øyebrynene. Han sier irettesettende:
Recommended publications
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • El Movimiento Clarté Y El Pacifismo En América Latina (1918-1941) DOI: 10.15446/Achsc.V42n2.53332
    El resplandor en el abismo: el movimiento Clarté y el pacifismo en América Latina (1918-1941) DOI: 10.15446/achsc.v42n2.53332 The Glow in the Abyss: the Clarté Movement and Pacifism in Latin America (1918-1941) O resplendor no abismo: o movimento Clarté e o pacifismo na América Latina (1918-1941) FABIO MORAGA VALLE* Universidad Nacional Autónoma de México México D. F., México * [email protected] Artículo de investigación Recepción: 25 de febrero del 2015. Aprobación: 31 de mayo del 2015 Cómo citar este artículo Fabio Moraga Valle, “El resplandor en el abismo: el movimiento Clarté y el pacifismo en América Latina (1918-1923)”, Anuario Colombiano de Historia Social y de la Cultura 42.2 (2015): 127-159. achsc * vol. 42, n.° 2, jUl. - diC. 2015 * issn 0120-2456 (impreSo) - 2256-5647 (en línea) * colombia * págs. 127-159 FABIO MORAGA VALLE [128] Resumen En 1919, un grupo de intelectuales franceses, Anatole France y Henri Barbusse entre ellos, fundó el grupo Clarté! (claridad), como respuesta a la debacle de la posguerra, crisis que tocó todos los ámbitos de la sociedad occidental. Clarté! se dedicó a publicitar su proyecto, mediante una serie de manifiestos en los que convocaban a los intelectuales de América Latina y del mundo a seguir su ejemplo y formar una “Internacional del Pensamiento”, una organización paralela a la III Internacional Socialista. Aunque diferente y con otros objetivos, Clarté! fue parte del Movimiento Socialista Internacional, de sus debates, venturas y desventuras. Este artículo analiza, de manera general, y desde las teorías de la recepción, la desigual influencia de este movimiento en algunos países de América Latina, sus publicaciones, sus manifiestos y los debates de sus preceptos, así como las razones de su breve y escaso impacto.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • Willy Brandt I Norge*
    113 Einhart Lorenz Willy Brandt i Norge* Ifølge Willy Brandts biograf Terence Prittie fant Willy Brandt seg raskt til rette i Norge. Han oppdaget at det sosialistiske tyske arbeiderparti (SAP) og Det norske Arbeiderparti hadde «mye til felles», og han satte pris på at det norske partiet førte sin form for pragmatisk politikk «inn i de små kommunene og inn i folkets liv». Han vant raskt de ledende politikere i DNA som venner, og «hadde den gave å komme ut av det med men­ nesker».1 Hans Ludwig Beelte slår fast at Brandt bestemte seg for å arbeide aktivt i DNA og AUF, og dette «falt ikke vanske­ lig for ham på grunn av det politiske fellesskapet» mellom DNA og SAP21 sin SAP-historie hevder Jorg Bremer at den beskjedne økonomiske støtten Brandt fikk i begynnelsen, førte til en «politisk avhengighet». Dette gjorde at den unge tyskeren «i mange spørsmål skilte lag med SAP-ledelsen i Paris og kunne bli et vanlig, norsk sosialistisk partimedlem.3 Histori­ keren Hans Georg Lehmann nevner i sin studie om Brandt at Arbeiderpartiets formann Oscar Torp holdt «en beskyttende hånd» over Brandt, og SAPs forventninger om å motta «støtte» fra DNA ikke var «blitt gjort til skamme».4 Utsagnet om Torp er riktig, men ellers gir også Lehmann inntrykk av at det var et harmonisk forhold mellom Arbeiderpartiet på den ene sida og SAP og Brandt på den andre. Ingen av forfatterne støtter seg på norske kilder, og dessuten tolker de Brandts egne utsagn vedrørende dette emnet på en svært egensindig måte. Den som er fortrolig med den norske arbeiderbevegelsens historie, vet at det kom til heftig diskusjon ved begynnelsen av AUFs landsmøte i mai 1934.
    [Show full text]
  • Mot Dag Og Arbeiderbevegelsen
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Eva Lundgren Mot Dag og arbeiderbevegelsen «Tidsskrift for arbeidere og akademikere. Det er uttrykk for selve målsettingen: Ved samspillet mellom arbeiderbevegelsens revolusjonære kraft og de kunnskaps­ messige ressurser som for en stor del finnes hos samfunnets akademisk utdannede arbeidskraft skal grunnen legges for oppbyggingen av et nytt samfunn.» (Trond Hegna. 1966) 1. Innledning Mot Dag - tidsskriftredaksjonen og organisasjonen - oppfattet seg som arbeiderbevegelsens intellektuelle i Norge. I sin ferske bio­ grafi «Min versjon» forteller ledende motdagist Trond Hegna at for­ holdet mellom de intellektuelle, arbeiderbevegelsen og arbeiderklas­ sen stadig har stått som et sentralt spørsmål både for Mot Dag og for ham personlig. Hegna refererer til Det kommunistiske Manifest, som i 1918 gav ham som søkende student et svar: «Det tales om at når oppløsningen av det borgerlige samfunn antar en særlig heftig og grell karakter, vil en liten del av de priviligerte i samfunnet vri seg løs fra sitt miljø og slutte seg til den revolusjonære klasse som bærer framtida i sine hender. Og det gjelder særlig den del av det borgerlige samfunns åndsarbeidere som har tilegnet seg en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.»1 / 1935, sluttfasen av Mot Dag-tiden, var fortsatt problemet hvor­ dan motdagistene som intellektuelle best kunne tjene arbeiderbeve­ gelsen. Hegna gjengir et internt organisasjonsnotat der han med tanke på innmelding i Arbeiderpartiet skriver bl.a.: «Det blir orga­ nisasjonens oppgave gjennem sin politikk og de forhandlinger som herunder må føres å sikre at det organisatoriske arbeide som har 167 ført til at sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge har en sterkere stilling blandt intellektuelle enn i noe annet land, ikke blir ødelagt og avbrudt, men kan skaffes organisatoriske og almindelige beting­ elser som gjør det mulig å drive det frem med ennu større resultat enn før.
    [Show full text]
  • El Movimiento Clarté Y El Pacifismo En América Latina (1918-1941) DOI: 10.15446/Achsc.V42n2.53332
    Anuario Colombiano de Historia Social y de la Cultura ISSN: 0120-2456 [email protected] Universidad Nacional de Colombia Colombia MORAGA VALLE, FABIO El resplandor en el abismo: el movimiento Clarté y el pacifismo en América Latina (1918- 1941) Anuario Colombiano de Historia Social y de la Cultura, vol. 42, núm. 2, julio-diciembre, 2015, pp. 127-159 Universidad Nacional de Colombia Bogotá, Colombia Disponible en: http://www.redalyc.org/articulo.oa?id=127143116006 Cómo citar el artículo Número completo Sistema de Información Científica Más información del artículo Red de Revistas Científicas de América Latina, el Caribe, España y Portugal Página de la revista en redalyc.org Proyecto académico sin fines de lucro, desarrollado bajo la iniciativa de acceso abierto El resplandor en el abismo: el movimiento Clarté y el pacifismo en América Latina (1918-1941) DOI: 10.15446/achsc.v42n2.53332 The Glow in the Abyss: the Clarté Movement and Pacifism in Latin America (1918-1941) O resplendor no abismo: o movimento Clarté e o pacifismo na América Latina (1918-1941) FABIO MORAGA VALLE* Universidad Nacional Autónoma de México México D. F., México * [email protected] Artículo de investigación Recepción: 25 de febrero del 2015. Aprobación: 31 de mayo del 2015 Cómo citar este artículo Fabio Moraga Valle, “El resplandor en el abismo: el movimiento Clarté y el pacifismo en América Latina (1918-1923)”, Anuario Colombiano de Historia Social y de la Cultura 42.2 (2015): 127-159. achsc * vol. 42, n.° 2, jUl. - diC. 2015 * issn 0120-2456 (impreSo) - 2256-5647 (en línea) * colombia * págs. 127-159 FABIO MORAGA VALLE [128] Resumen En 1919, un grupo de intelectuales franceses, Anatole France y Henri Barbusse entre ellos, fundó el grupo Clarté! (claridad), como respuesta a la debacle de la posguerra, crisis que tocó todos los ámbitos de la sociedad occidental.
    [Show full text]
  • Maren Hegna : Intellektuelle Strebere
    Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan.
    [Show full text]
  • Leder: Et Museum Som Trenger Kjærlighet Arne Ingar Bækken: Røros-Pressas Første Femti År Per Hvamstad: Rasmus Steinsvik
    ALLE BAKGRUNNSFARGENE LIGGER PÅ HVERT SITT LAG Røros – den unike pressebyen • Reportasjens død. Intervjuets – den unike Røros seier Leder: Et museum som trenger kjærlighet Arne Ingar Bækken: Røros-pressas første femti år Per Hvamstad: Rasmus Steinsvik - anarkist og redaktør Rune Ottosen: Pressemannen Johan Falkberget Returadresse: Norsk Pressehistorisk Forening, c/o Mediebedriftenes Landsforening, Kongensg 14, Jo Bech-Karlsen: Referatets død og intervjuets seier 0153 Oslo Birgitte Kjos Fonn: Pressemannen Jakob Friis Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 Bergstaden Røros er unik i norsk mediehistorie. Til sammen tretten avis- og bladhoder fra Røros-pressen illustrerer dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift der første del er viet byens pressehistorie. Her skriver Per Hvamstad om anarkisten og redaktøren Rasmus Steinsvik som skapte stormfulle måneder i Fjeld-Ljom. Rune Ottosen presenterer Johan Falkberget som journalist. Bergstadens dikter mente selv at han skrev vel så mye i aviser som for boksidene. Sentralt i Arne Ingar Bækkens artikkel om Røros-pressas første femti år står «Trøkkaren» Olaf O. Berg som rundt 1900 var innom Røros-aviser og -bevegelser av alle politiske farger. En sjangermessig vending i etterkrigspressen er temaet for Jo Bech-Karlsens fagartikkel. Den dominerende nyhetssjangeren referatet ble forlatt og intervjuet kommer inn i en journalistikk som viser stadig større sjangermangfold og -bevissthet . Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 Pressehistorisk tidsskrift nr. Les også Brigitte Kjos Fonns presentasjon av den glemte pressemannen Jakob Friis og sjefredaktør Trine Eilertsens innlegg om de store endringene i Bergens Tidende. ISSN 1891-9472 Røros-pressa Nyhetssjangrenes utvikling etter krigen Pressehistorisk tidsskrift nr 18/2012 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift: Arnhild Skre (ansv.
    [Show full text]
  • Beretning 1923
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1923 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI - KRISTIANIA 1924 Innholdsfortegnelse. Side Side Innledning . 1 Arbeiderpressens samvirke. 31 Centralstyre og Landsstyre 3 Arbeidernes Aktietrykkeri . 32 Representasjon. 5 Pressekontoret. 32 Utvalg og komiteer . 5 Partipressen . 32 Landsmøtet i februar. 6 Forlaget. 35 Landsmøtet i november. 6 Kommunalkontoret. 36 Organisasjonsarbeidet. 8 Leieboerutvalget . 39 Organisasjonsoversigt pr. 1. juli. 8 Pariserkommunens dag . 43 Organisasjonsoversigt ved årsskiftet Justisfondet . 44 1923-24 sammenlignet med l. juli Ruhrbesettelsen . 44 1923 . 9 Bankkrisen . 46 Agitasjonen . 10 Murerforbundets stilling til Lands- Agitasjonsreiser . 10 organisationen . 47 EnkeJtforedrag. 12 Kooperasjonen. 47 l. mai . 17 Protest mot den finske reaksjon . 48 Kvindesekretariatet . 21 TollforhØlelsen .. ... ., 49 Ungdomsforbundet. 25 Omorganiseringen . .. 51 Barnelagsbevegelsen 27 Kontingenten og kontingentsystemet . 59 Skolevirksomheten . 29 Partiet og Den kommunistiske Inter- Idrettsopposisjon . 30 nationale . 60 Arbeiderbladet. 31 Efter novemberlandsmøtet. 106 Innledning. Aret 1923 vil for alltid bli stående som et av de mest begivenhetsrike og skjebnesvangre i den norske arbeiderbevegelses historie. Det blev åp­ net med den mest hensynsløse kamp partifellene imellem - før årets ut­ gang var partifellesskapet mellem fraksjonene ophørt. De 7 første dagene av året var den indre krig i full gang - vill og hensynsløs. Centralstyreflertallets forslag om avbrytelse av den or­
    [Show full text]
  • MOT DAG OG FASCISMEN - Motdagistisk Antifascisme I Teori Og Praksis
    MOT DAG OG FASCISMEN - motdagistisk antifascisme i teori og praksis Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, Universitetet i Oslo Høsten 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD.................................................................................................................................... 4 INNLEDNING ........................................................................................................................... 6 1. Organisasjonen ................................................................................................................... 7 2. Tidligere forskning........................................................................................................... 10 3. Kildematerialet ................................................................................................................. 13 4. Problemstillingen ............................................................................................................. 16 DEL I........................................................................................................................................ 18 1. Generelt ............................................................................................................................ 18 2. Den økonomiske verdenskrise ......................................................................................... 20 3. Tyskland ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Studenter I Samfunnet | 2 FORTID 3/2013
    | FORTID 2/2013 PÅ TEMA 4 BARE FYLL OG IDEKAMPER OG SKANDINAVISME HILDE H. WAAGE: SPETAKKEL? MENINGSTYRANNI OG SOLIDARITET «Ingen skal få skremme meg fra å Studenterliv på !"##-tallet i Det Norske Studentersamfund etter studentdeportasjonen !$%& mene det jeg mener som historiker.» HISTORIE- STUDENTENES TIDSSKRIFT UIO NR 3/2013 10. ÅRGANG KR. 100,– Studenter i samfunnet | 2 FORTID 3/2013 NR !/"#$! LEDER/ Tema: Studenter i samfunnet REDAKTØRER LEIAR Miriam Finset Ingvaldsen og Erik Tobias Taube TEMAREDAKSJONEN Ole Kristian Håtveit, Morten Haave, ERIK TOBIAS TAUBE Henrik Mathiesen og Erik Tobias Taube MIRIAM FINSET INGVALDSEN Redaktører REDAKSJONEN Håvard Brede Aven, Ole Kristian Håtveit, Morten Haave, Miriam Finset Ingvaldsen, Aslak Kittelsen, Andreas Bagås Lien, Henrik Mathiesen, Fredrikke Skråmm, Erik Tobias Taube og Linn Anette Lund %orsen Omslag: Peter Dean Gra&sk utforming: Helene Moe Slinning Portrett av Hilde Henriksen Waage: Haavard Michael Fond-Garathun Trykkeri: Printhouse '(() $*#+-$,$! KONTAKT Kontakttelefon: ,$ -$ $! "* (Miriam Finset Ingvaldsen) og +$ *" -, ,. (Erik Tobias Taube) Henvendelser: [email protected] Abonnement: [email protected] Annonsesalg: [email protected] POSTADRESSE Universitet i Oslo, '/01, Fortid, Pb. $##- Blindern, #!$* Oslo. FORTID PÅ NETT www.fortid.no facebook.com/fortid.tidsskrift Fortid er medlem av Tidsskriftforeningen, www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Fritt Ord. | FORTID 3/2013 et ligger i Tingenes Natur, at det for ethvert Samfund maa er så store skilnader på studentar den gong og studentar av i dag. være af Interesse, at kjende, hvilke Anskuelser der have Aslaug Mølmen tek oss med til Trondheim i byrjinga av "&%%- gjort sig gjældende og hvilke Forhold der have gestaltet sig talet, og gir eit innblikk i korleis tilhøva var for dei kvinnelege inden Samfundets Omraade gjennem Tidens Vexel.» studentane ved Trondhjem Tekniske Læreanstalt.
    [Show full text]
  • The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974)
    THE RISE AND FALL OF LEFT-FEMINISM IN POST-WORLD WAR II NORWAY: The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974) By Lauritz Guldal Einarsen Submitted to Central European University Department of Gender Studies In partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts in Critical Gender Studies Supervisor: Professor Francisca de Haan Second Reader: Sarah Smith CEU eTD Collection Budapest, Hungary 2019 Abstract This thesis offers an amendment of the political history of Norway through a left- feminist perspective. It explores the political work of the first woman in a Norwegian government, Kirsten Hansteen (1903–1974), who, despite her pioneering role, is all but absent from Norwegian historiography. Based on archival research and feminist content analysis, the thesis uncovers the history of the left-feminist movement in Norway as well as Hansteen’s political activities in the years 1945–1949, during which she was a representative in the Norwegian Government and the Parliament for the Communist Party of Norway. The thesis’s main question is: Which role did Kirsten Hansteen play in the post-World War II Norwegian left-feminist movement? Through writing a partial political biography about Hansteen, this thesis explores how the World War II-context led to a left-feminism in Norway that perceived social inequality, gender inequality and fascism as intertwined. The larger women’s movement in Norway was characterised by a strong spirit of cooperation coming out of the war, which gradually crumbled as Cold War anti-communism increased, and the initially influential left-feminist movement became the target of hostility. This thesis shows how the anti-war position of left- feminists implicated them in the debate about Norway’s accession to the North Atlantic Treaty Organization in 1949, shedding light on the Norwegian women’s movement as a Cold War arena.
    [Show full text]