514 Verdalselva 01 Dillfoss 12 Innsvatn (Gråtøyfoss).Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
0687t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 514 VERDALSVASSDRAGET 514 Ol DILLFOSS KRAFTVERK 12 INNSVATN KRAFTVERK VERDAL KOMMUNE FEBRUAR 1984 ISBN 82-7243-406-7 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet; Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag. Steinkjer, mai 1984 Geir Rannem INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 .1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1.3 Klima , hydrologiske og limnologiske forhold . Is og vasstemperatur 1.1. 4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikl ing l. 2 .1 Befolkning, boset ting og kommunikasjoner l. 2 . 2 Nær ingsliv og sysselsetting l. 2.3 Kommunale ressurser 2. BRUKSFO~lER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2. 0 I s og vasstemperatur 2.1 Naturver n 2.2 Fr i luftsliv 2 . 3 Vilt 2.4 Fi s k 2. 5 Vassforsyning 2.6 Vern mot forurensing 2.7 Kulturminnevern 2.8 . Jordbruk og skogbruk 2 .9 Re indrift 2.10 Fl om- og erosjonssikring 2. 11 Transpo r t 3 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i Innavassdraget 3.1.1 Kraftverksprosjektet 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 IQnpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot forurensing 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi 5 OPPSUMMERING 6 KILDER - BIDRAGSYTERE 4 Fortegnelse over kartbllag TEIYlA KARTBILAG NR: utbyggingsplan 3.2A Anleggsveger, tipper, linjer 3.2A Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk 9 Reindrlft 9 Flom- og erosjonssikring 9 Is/vasstemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart. Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilag 3.2A som følger etter kap. 3. 5 l NATURGRUNN LAG OG SAMFUNN 1 .1 . 1 I nna r enner u t i Ve rdalselva ø st f or vp ku ca . 20 km f ra Verdalsøra og lig g er i Verdal kommune. Vassdraget har en l e n g d e på ca. 4 0 km med utspr ing i g rensetraktene mot Sver ige. I v assdraget finnes kun e t stør re v atn , I n n s v a t n e t . 1. 1 .2 §e ~l~gi 1.1.2.1 Berggr unnsge o l ogi Nedslagsfeltet ligger geolog isk i Trondhe ims felte t , me d bergarter a v kambro-silur isk alder . De geolog iske s t r uktur e n e går hovedsaklig i s ør-s ørvestl i g - nord-nordøs t l ig r e t n i ng . Str uk t urene ligge r næ r mest s ymetris k om et gne isbe lte , næ rme st g ne i s b e l t e t ligger e t "belte med g rønnste i n , videre f ølger e n s one med fyl l i t t , gr å vakke o g k a lksp a thol d ig s a nds t e i n . I v estre dele r av nedslags f e ltet , og da s ær lig i s ideelva Tr angdø l a s n e dslagsfelt, finnes s tore kalkstei nsforekoms ter . l.1 ~ 2. 2 La us mas s er Nedr e d el av I nna og sidee lva Trongdø l a har g las ifluv iale a vsetninger. Nor d-vest f o r saml ø pe t mellom I nna o g Tr ongdø l a ligger e i mektig israndavsetning . Det øvrige nedbørsfelt mangler eller har t ynne morene a vsetninger . Ved u t l ø pet av Verdal s elva e r det e t s tor t elve d e lta s om hoveasaklig e r oppdyrk a e ller beby gd , men d et y t r e partiet e r delvi s inntakt . 1.1 . 2.3 S t o rfor mer Nedbørsfeltet o mfa t t e r I n ndalen med omkr i ng l i g gende fjellomr åde, d v s . søndre d e l av Verdal kommun e . Feltet strek ker seg o g så noe inn i Sverige , øst f or Innsvatnet. Selve Inndalen er et noe uryddig dalføre med stadige landskapsmessige skiftninger. I ytre deler en åpen dal med nokså vide jordbruksmarker. Inna går her brea og mektig, delvis i buktninger, før den svinger nordover mellom Steinvetaberget og Strandberget, ned til Dillfossen og møter Kverna og Verdalselva. Ved Vikvangen snevrer dalen seg inn og er innramma av tildels steile vegger innover mot Stormoen. De bratteste dalsidene er sjelden over 100 m høge. Særlig "veggpartiet" mellom Sæterbekken og Midtsogna har et markant relieffaktig preg. Mellom Stormoen og Innsvatnet har dalen på nytt åpnere form med bølgende dalsider. på denne strekninga har Inna mange fosser, flere av disse er mektige og lett synlige fra riksvegen. Like vest for Innsvatnet er det en ny innsnevring mellom Saugklumpen og Hyllklumpen, med steile bergvegger. Innsvatnet markerer avslutninga på dalen. Vatnet har i øst en noe oppflika strandlinje med Storholmen og Berghalmen. Rundt heile vatnet er det en krans av grandominert skog. Heile Inndalen er granskogdominert, ofte med innslag av bjørk og anna lauvskog. Langs Inna vokser det mye or. Skoggrensa når opp mot 600 m.o.h. på gunstige lokaliteter. Fjellområdene har store innslag av myr og et åpent, avrunda landskap. Men her er også skarpe, steile former, f.eks. Hermannsnasa (1035 m.o.h.) og Kjølhaugan (den høgste på 1249 m.o.h.). Tverråa følger tildels et skarpt gjel· mellom Storhavren og Litlhavren. Her er flere mindre vatn i fjella, de fleste med flate strender og ei oppflika strandlinje. Noe sør for nedbørsfeltet er det noen større sjøer: Feren, Fundsjøen m.fl. 7 Inndalen og fjella omkring har en spesiell klang i kulturhistorie, særlig i tilknytning til sambandet med Sverige. Oldtidsvegen (hovedleia) gikk forbi Skalstugan, over grensa gjennom Merraskaret, over våttån og ned til Sul. Vinterleia gikk over Skalsvatnet, Storsjøen og Kråksjøen, over Våttån til Sul. Fra Sul gikk leiene ned til Garnes på nordsida av dalføret, opp mot Sognavola og Brekka. "( ) øverste gård i dalen, som heter Sul ( ... )'1 er første gang nemnt i fortellinga om Gunnlaug Ormstunga. Også Olav Haraldson for forbi Sul; han kom fra Sverige om møtte bondehæren på Stiklestad. Jfr. Olavskilden i Sul og St. Olavs bru. Kong Carl Johans veg stod ferdig i 1835. Det er ennå flere "rester" etter denne vegen, f.eks. "Kong Carl Johans Klev~ gjennom Klevdalen. Fra Adalsvollen går vegen sammenhengede over til Skalstugan i Sve~ige. Særlig mellom Kongstua (Nybygget) og Skalstugan er ,vegen velholdt med tørrmurer, kavl-bruer, bjørke all~ og miles~einer. Ellers har fjella og dalen minner etter general Armfelts felttog gjennom fjelltraktene Skalsvatnet - Feren - Garnes/Stene i 1718 med la 000 mann, 3000 hester, samt våpen og kanoner (Stene skanse, rester etter kavl-bruer over myrene i fjellet). Av kulturlandskap og påvirkning ellers er det å nemne at Sul-bygda har en variert og velholdt utforming. Det er trolig noe uvanlig i trøndersk miljø at gårdene er slik plassert oppover lisida. Suulstua (den gamle skysstasjonen) står på nedsida av vegen. Jamtlandsvegen (riksveg 72) har svært mange avkjørsler (gamle vegslynger) innover mot Innsvatn~t. Skogene i dalen er tildels sterkt prega av hogst, f.eks. i Sul-lia. 8 Når det gJelder særprega områder i Inndalstraktene er det et par som må trekkes fram. Felles for begge er at verdiene er knytta til kulturlandskap, samt fosser og stryk i Inna: "Kong Carl Johans Klev" og den delen av Inna som ligger rett nordenfor i den trange elvedalen må kalles A-område. på hver side av Inna og riksvegen (J~mtlandsvegen), opp mot platåene er det her rester etter kanonstillinger "Værdal befestning". De steile veggene på hver side av elva gir en sterk romfølelse. Det andre området er også knyttet til Carl Johans veg - fra Sul til svenskegrensa. Særlig strekninga mellom Kongsstua og grensa har mange inntakte minner. Området er også noe utvida: Heile Sul-bygda er trukket med ut i fra det egenartede landskapet med gårdstun, dyrka mark og lauvskog i veksling oppover dalsida. Dessuten er det grunn til å framheve Inna mellom Sul og Innsvatnet. Dette er et elveparti med mange fosser og buktende elveleier. Disse er tildels iøynefallende fra riksvegen, som har mange avkjørsler i form av vegslynger (rester etter en eldre vegtrase) .