Fugler I Norge 2002 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fugler I Norge 2002 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF) Fugler i Norge 2002 Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Mandarinand Aix galericulata Nidarø, Trondheim (ST) 4.4.2002. Ikke overraskende at det var en hann — nesten alle individene som observeres i Norge i løpet av et år er hanner på vårtrekk. Foto: Morten Vang. Tore Reinsborg, Bård Gunnar Stokke, Espen Lie Dahl, Christer Kamsvåg, Geir Rudolfsen & Øystein R. Størkersen ette er årsrapport nr. 12 og meddelelse nr. 13 som for eksempel spesielle forekomster. Generelt fra NFKF. Forrige rapport ble publisert i Ornis vil NFKF alltid legge vekt på å sammenfatte DNorvegica 1-2006 (Stokke et al. 2006). Dette er det observasjoner fremfor å liste alle kronologisk. Bruk 17. virksomhetsåret for NFKF. av tabeller er et eksempel på dette. For flere arter er det inkludert tilleggsopplysninger fra foregående år NFKFs sammensetning og arbeid når disse ikke er inkludert i tidligere rapporter. For å For 2002-rapporten har NFKF hatt følgende få en oppdatert oversikt over antall observasjoner for sammensetning og arbeidsfordeling: Tore Reinsborg enkelte arter, kan det derfor også lønne seg å sjekke (sekretær; spetter-buskspurver), Bård G. Stokke NFKF-rapporter for årene etter det aktuelle året. (vadere-råkefugler, bidrag i Appendix, innhenting Oppsummerte antall for nasjonale rapportarter den av litteratur), Christer Kamsvåg (svaner, lommer- første 10-årsperioden i NFKFs virksomhetsperiode hegrer), Geir Rudolfsen (gjess-ender), Espen Lie (1991-2000) er presentert i Appendix på s. 62. Dahl (hønsefugler, rovfugler-tranefugler) og Øystein R. Størkersen (værdata). I tillegg er Kjetil Aa. Rapportering og datainnhenting Solbakken tilknyttet komiteen i forbindelse med en NFKF ønsker å takke alle kontaktpersoner i LRSKene pågående revidering av NFKFs rapporteringsliste. for særdeles godt samarbeid i produksjonen av denne rapporten. Imidlertid er det fortsatt slik at Utforming av rapporten flere LRSKer kun leverer trykte versjoner av sine Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold rapporter, men det forventes at NFKF fra nå av også som står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er skal få tilsendt datagrunnlaget elektronisk. En Excel- satt opp i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste. basemal er sendt ut til alle LRSKene (se Stokke et al. Observasjoner som skal behandles av Norsk 2006), og håpet er at NFKF i framtiden vil få tilsendt sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) vil ikke bli alle observasjoner i form av Excel-filer fra LRSKene publisert i NFKFs rapport. Likeledes vil artsforhold som supplerer trykt rapport. som anses å ha mer lokal interesse heller ikke bli omtalt. I visse tilfeller vil NFKF-rapporten For å bedre datagrunnlaget har NFKF for årets kunne inkludere observasjoner som går ut over de rapport gått gjennom basene www.fugler.net og BV begrensninger som settes av NFKFs egen mal, slik mobil/FeltOrnitologene. Nytteverdien av å inkludere 21 Reinsborg, Stokke, Dahl, Kamsvåg, Rudolfsen & Størkersen: Fugler i Norge 2002 observasjoner fra disse kildene tydeliggjøres ved at en stor del av datagrunnlaget er hentet fra disse basene. I tillegg er data fra den nettbaserte basen Norsk Hekkefuglatlas (www.fugleatlas.no) benyttet Grønland for noen arter. Alle data hentet fra basene er sendt til Svalbard de respektive LRSKene for kvalitetssikring, og kun godkjente data er inkludert i denne rapporten. Det faktum at en så stor andel av observasjonene ikke er innsendt til LRSKene gir grunnlag for bekymring, og vil medføre at NFKF-rapportene blir mangelfulle. Vi SJ oppfordrer derfor alle observatører sterkt til å sende Bjørnøya inn sine observasjoner til sine LRSKer, men samtidig bør LRSKene tilrettelegge for bedre innrapportering. De arktiske havområder I framtidige NFKF-rapporter blir ikke tilleggsbasene Jan Mayen l HN gjennomgått av NFKF-komiteen da dette er meget arbeidskrevende, men vi oppfordrer alle LRSKene 200 nautiske mi N rådene FI orskekysten til å gå gjennom disse basene og deretter eventuelt Havom TR Island utenfor N innhente opplysninger av interesse ved å kontakte ØF = Østfold OA = Oslo & Akershus observatørene direkte. Noen LRSKer har innarbeidet HE = Hedmark NO OP = Oppland denne praksisen med godt resultat. NFKF ønsker BU = Buskerud HS i tillegg å presisere viktigheten av at LRSKenes VF = Vestfold TE = Telemark rapporteringslister er i samsvar med NFKFs Færøyene AA = Aust-Agder Havområdene NT runnlinjen VA = Vest-Agder rapporteringsliste (se Værnesbranden et al. 2001). utenfor NorskekystenG S ST RO = Rogaland MR HO = Hordaland SF = Sogn og Fjordane HE NFKF oppfordrer alle LRSKene til automatisk å sende SF OP MR = Møre og Romsdal ST = Sør-Trøndelag inn sine rapporter når disse er ferdige. Når det utgis HO BU NT = Nord-Trøndelag TE NO = Nordland rapporter fra fuglestasjoner eller andre publikasjoner RO OA TR = Troms av interesse, vil vi også oppfordre til å sende NFKF- AA ØF FI = Finnmark VA VF SJ = Svalbard & Jan Mayen sekretæren eller NOF-sentralt et eksemplar, eller HN = Havområdene utenfor Norskekysten N i det minste gjøre NFKF oppmerksom på at slike HS = Havområdene utenfor publikasjoner er utgitt. Norskekysten S Figur 1. Oversikt over de ulike rapporteringsområdene i NFKF har mottatt trykte LRSK-rapporter for 2002 Norge. Områdeinndelingen følger fylkesgrensene, mens fra NO, NT, ST, MR, HO, AA, TE, VF, BU, OA, spesielle regler gjelder for havområdene. Svalbard, Jan OP, HE og ØF. Fra følgende LRSK-er er det kun Mayen og de arktiske havområder regnes som ett område, mottatt rapporter pr. Excel-fil og/eller uferdige og har sin egen LRSK (adresser til LRSK finnes på http:// rapporter: FI, SF, RO og VA. Data fra SJ er basert www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/lrsk.php). Obser- på godkjente data funnet på www.fugler.net og BV vasjoner fra havområdene utenfor Norskekysten N (HN) mobil/FeltOrnitologene. Noe data fra TR er sakset fra (nord for polarsirkelen) skal sendes til LRSK-Troms, mens en tidligere sendt Excel-base, og hvor de respektive observasjoner fra havområdene utenfor Norskekysten S observasjoner er godkjent i LRSK. (HS) skal sendes til LRSK-Hordaland. Revisjon av NFKFs rapporteringsliste område i form av to bokstaver (Fig. 1). Videre regnes Forslag til revisjon av NFKFs rapporteringsliste er Svalbard, Jan Mayen og de arktiske havområder sendt ut på høring til alle LRSKene, og NFKF ønsker som ett område (SJ), og de har sitt eget LRSK. Alle å takke for alle de gode og konstruktive innspill som obser vasjoner fra havområdene utenfor norskekysten har kommet inn. NFKF vil i tiden framover arbeide nord for polarsirkelen sendes LRSK-Troms, mens med å ferdigstille den reviderte rapporteringslista. tilsvarende for havområdene sør for polarsirkelen Artsdatabanken utga i des. 2006 en ny rødliste (Kålås sendes LRSK-Hordaland og publiseres som hhv. HN et al. 2006). NFKF ønsker å ta hensyn til den reviderte og HS. Fylkesfordelingene presenteres i følgende rødlista i arbeidet med vår rapporteringsliste, men rekkefølge for hver art: SJ, FI, TR, NO, NT, ST, MR, samtidig søke å ivareta de ønsker som har kommet SF, HO, RO, VA, AA, TE, VF, BU, OA, OP, HE, inn fra LRSKene. ØF. Hvis observasjoner rapporteres fra for eksempel VF-ØF, betyr det at BU, OA, OP, HE også er med i Områdeinndeling rapportområdet. Rapporteringsområdene følger fylkesinndelingen, og hvert område har sitt LRSK bortsett fra fylkene Artsomtaler Oslo og Akershus som deler LRSK og publiserer For de artene som skal rapporteres for hele landet, observasjoner samlet. Fylke for disse markeres eller nesten hele landet (se Appendix), er det i starten ikke, da Oslo kommune tilsvarer Oslo fylke. av artsomtalene satt inn en tabell som viser antall Observasjoner fra andre kommuner hører følgelig ind. gjeldende rapportår, akkumulativt antall ind. i til Akershus. Det er valgt en betegnelse for hvert hele NFKFs virksomhetsperiode, gjennomsnittlig 22 Ornis Norvegica 30: 21-63 antall ind. første 10-årsperiode, rangering av antall ferskvann, I= innland, UA= underart, H= hekking og ind. for gjeldende rapportår i forhold til tidligere år T= trekk. Komma skiller forhold f.eks.: (hekking, i NFKFs virksomhetsperiode og de tre beste årene vinterfunn) og angir eventuell geografisk avgrensning. Grønland i NFKFs virksomhetsperiode. Fra hekkefunn er kun Konkret eksempel på svarthalespove: Alle obs. Svalbard adulte inkludert i disse tabellene. Minimumsantall er ønskes bortsett fra TR og RO, der bare hekkinger og brukt i summeringene, og gjennomsnittsverdiene er vinterfunn skal rapporteres. Dersom ingen avgrensing avrundet til nærmeste hele tall. er oppgitt inkluderes alle observasjoner. Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre English explanation to abbreviations Each county is given a two-letter code (see Fig. 1). SJ ind. 02 91-02 91-00 02 beste år Bjørnøya Following the scientific name for each species, a code is used to indicate what kind of record(s) and De arktiske from which part(s) of Norway that are included in havområder Jan Mayen l HN the report. If the species lacks a code then all records Forklaring av systematikk from all parts of Norway are considered. 200 nautiske mi N I likhet med NSKF følger NFKF anbefalinger fra rådene FI orskekysten Havom TR Association of European Records and Rarities Abbreviations Island utenfor N ØF = Østfold Committees/Taxonomic Advisory Commitee (AERC/ Sex: -/--= male/males, U/UU= female/females, OA = Oslo & Akershus HE = Hedmark TAC) når det gjelder taksonomisk status. For en Age: 1K= 1st calendar year, 2K= 2nd calendar year NO OP = Oppland www. BU = Buskerud nærmere redegjørelse se NSKFs nettside and so on. Occurrence: O= all records wanted, S= HS VF = Vestfold birdlife.no/organisasjonen/nskf/ og AERCs nettside summer, V= winter, FV= freshwater, I= inland, UA= TE = Telemark Færøyene AA = Aust-Agder http://www.aerc.be. I 2003 anbefalte AERC/TAC subspecies, H= breeding and T= migration. Havområdene NT runnlinjen VA = Vest-Agder utenfor NorskekystenG S endringer i den systematiske rekkefølgen for fugl. ST RO = Rogaland MR HO = Hordaland Endringene innebærer at andefugler og hønsefugler Værforhold i 2002 SF = Sogn og Fjordane HE SF OP MR = Møre og Romsdal (Galloanserae) plasseres fremst i den systematiske Generelt innebar vinterperioden fra og med nov. 2001 ST = Sør-Trøndelag HO BU NT = Nord-Trøndelag rekkefølgen etter strutser (Struthioniformes).
Recommended publications
  • Bonitering Av Verdalselva
    Bonitering og egnethet for fiske i Verdalselva i Nord-Trøndelag 2006 Hans Mack Berger Lars Ove Lehn Morten Andre Bergan Mari Berger Skjøstad Kristian Julien Berger feltBIO Rapport Nr 8 - 2007 Berger FeltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL Telefon 934 66 966 http://www.feltbio.no Berger feltBIO rapport 8-2007 Berger feltBIO rapport 8 – 2007 Stjørdal, desember 2007 ISBN: 978-82-92939-08-6 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET: Åpen PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR: Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E): Innherred samkommune, Værdalsbruket AS, Verdalselva Grunneierlag, Helgåa Grunneierlag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVERE: Innherred samkommune : Trond Rian Værdalsbruket AS: Anders Børstad Verdalselva Grunneierlag: Jon Olav Oldren Helgåa Grunneierlag: Kjell Norum Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Anton Rikstad NØKKELORD: - Norge, Nord-Trøndelag, Verdal, Verdalsvassdraget - Bonitering, Habitatkartlegging, Substrat, Vannhastighet, Dyp - Verdivurdering, Egnethet fiske, Laks, Sjøørret, Midtlinje FORSIDEBILDE (R): Øverst t.h. Parti fra Inna Kolleksjon. Øverste rekke: Bilder strekningen Kløftåsfoss-Granfoss Midterste rekke: Bilder fra strekningen Granfossen - Vuku Nederste rekke: Bilder strekningen Østnes -Landfald Foto: Hans Mack Berger og Lars Ove Lehn BAKSIDEBILDE: Rast ved Skjækerfossen. Foto Hans Mack Berger Hans Mack Berger (Cand real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal Morten Andrè Bergan (Cand scient.), Berger feltBIO, Alette Beyers vei 3a, 7027 Trondheim Lars Ove Lehn (Cand agric.), Berger feltBIO, Rannem, 7711 Steinkjer Skjøstad, Mari Berger (Cand mag., Stud. Master, NTNU) Flygt. 6, 7500 Stjørdal. (Berger feltBIO) Julien, Kristian, (Cand agric.) Fylkeshuset, 7700 Steinkjer (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen) KONTAKTOPPLYSNINGER: Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL, NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no 2 Berger feltBIO rapport 8-2007 1 Sammendrag Berger, H.M., Lehn, L.O., Bergan, M.A., Skjøstad, M.B.
    [Show full text]
  • Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected]
    GUIDE 2015 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING Sykkelturer La oss hjelpe deg med din sykkeltur på Innherred. - Borgenfjorden Rundt - Leksdalsvatnet Rundt - Steinkjer - Falstad en 3 dagers reise med god mat og historiske opplevelser Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com Sykkelferie Vi har tjenester som: - sykkelutleie - kart og turbeskrivelser - baggasjetransport - bringetjeneste til start - hentetjeneste ved slutt Be om pristilbud! Visit Innherred + 47 74 40 17 16 [email protected] www.visitinnherred.com INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 God mat på Innherred 50 Spise, sove, gjøre, Inderøy 12 Museer på Innherred 52 Steinkjer kommune 14 Action på Innherred 54 Norges Midtpunkt 16 Fiske 18 Vandring 56 Spise, sove, gjøre i 20 Sykkel, kano og kajakk Steinkjer 21 Sykkel, kano og kajakk 62 Snåsa Kommune 22 Båtutleie og badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kurs og Konferanse 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 FAQ - Ofte stilte spørsmål 26 Ytterøy 72 Arrangement 28 Spise, sove, gjøre i Levanger 73 Avstandstabell 32 Verdal Kommune 74 Severdigheter kartreferanser 34 Stiklestad 77 Arrangement 35 Spise, sove, gjøre i Verdal 38 Inderøy kommune 40 Den Gyldne Omvei TEGNFORKLARINGER: 25 Henvisning til severdigheter i regionskart 25 Henvisning til bedrifter i by- og regionskart GPS-koordinater i alle annonser: På formatet ‘Decimal Degrees’ (google maps format), se http://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_degrees. N63.74782 E011.30174 NØDNUMMER: BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 Utgitt av Visit Innherred AS.
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • 1441 Vannøkologiske Resipientundersøkelser I Trongdøla I Nord-Trøndelag
    1441 Vannøkologiske resipientundersøkelser i Trongdøla i Nord-Trøndelag Ungfiskregistreringer og økologisk tilstandsklassifisiering ved bruk av bunndyr som kvalitetselement Morten Andre Bergan NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Vannøkologiske resipientundersøkelser i Trongdøla i Nord-Trøndelag Ungfiskregistreringer og økologisk tilstandsklassifisiering ved bruk av bunndyr som kvalitetselement Morten Andre Bergan Norsk institutt for
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Visitinnherred.Com › Files › 2014 › 02 › A-Komplett-NOR-2016.Pdf Visit
    GUIDE 2016 innherred levanger, verdal, inderøy, steinkjer, snåsa Innherred Trondheim Stockholm Oslo WWW.VISITINNHERRED.COM OVERNATTING - SERVERDIGHETER - SYKKEL - VANDRING AVSTANDSTABELL ØSTERSUNDÅRE NAMSKOGANNAMSOSVERRAN/MALAMGRONGSNÅSASTEINKJERINDERØYVERDALLEVANGERFROSTASTJØRDALTRONDHEIM Km ØSTERSUND 101 396 321 273 323 299 243 229 211 223 235 240 275 ÅRE 101 293 218 170 220 196 140 128 110 122 163 139 174 NAMSKOGAN 396 293 121 183 73 106 153 175 184 194 235 242 274 NAMSOS 321 218 121 80 48 80 78 102 112 118 159 164 202 VERRAN/MALM 273 170 183 80 98 80 30 52 63 73 112 121 150 GRONG 323 220 73 48 98 33 80 102 112 118 159 164 202 SNÅSA 299 196 106 80 80 33 56 78 88 97 138 146 176 STEINKJER 243 140 153 78 30 80 56 22 30 41 82 89 124 INDERØY 229 128 175 102 52 102 78 22 18 28 69 74 106 VERDAL 211 110 184 112 63 112 88 30 18 12 53 59 94 LEVANGER 223 122 194 118 73 118 97 41 28 12 41 47 79 FROSTA 235 163 235 159 112 159 138 82 69 53 41 42 64 STJØRDAL 240 139 242 164 121 164 146 89 74 59 47 42 35 TRONDHEIM 275 174 274 202 150 202 176 124 106 94 79 64 35 @visitinnherred #innherred INNHOLD 4 Velkommen til Innherred 48 Fuglekassen Overnatting i 6 Topp 20 på Innherred Inderøy 10 Mat og matkultur på 49 Spise, sove, gjøre, Inderøy Innherred 52 Steinkjer kommune 12 Museer på Innherred 54 Norges Midtpunkt 14 Action på Innherred 16 Fiske 57 Spise, sove, gjøre i 18 Turmuligheter Steinkjer 20 Sykkelturer 62 Snåsa Kommune 22 Badestrender 64 Spise, sove, gjøre i Snåsa 23 Kano, kajakk - og båtutleie 68 Transport og Turproduksjon 24 Levanger kommune 70 Nyttig
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 5 - 2004 Side 355 - 423 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 8. desember 2004 Innhold Side Forskrifter 2003 Juni 13. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Måsøy (Nr. 1919) ...........................3..5..5. Juni 4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Rauma (Nr. 1920)................................ 356 April 8. Forskrift om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Stranda (Nr. 1921) ...............................................3..5..7.. .......... Okt. 21. Forskrift om utvidet elgjakt, Tynset (Nr. 1922) ................................................................................3..5..7.. ......... 2004 Juni 24. Forskrift om tilskot til miljøtiltak for jordbruket i Hordaland (Nr. 1255)................................ 357 Sept. 6. Forskrift om utvida jakttid for elg, Vinje (Nr. 1256)................................................................ 359 Sept. 10. Forskrift om vern av Gutulia nasjonalpark, Engerdal (Nr. 1257).....................................................3..5..9.. .... Juni 17. Forskrift om motorisert ferdsel på vassdrag, Verdal (Nr. 1283) .......................................................3..6..1.. .. Aug. 30. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Åsnes (Nr. 1284).............................3..6. 2 Sept. 13. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Frogn (Nr. 1285) ...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fugler I Norge 2001 Rapport Fra Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF)
    Fugler i Norge 2001 Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) Turtelduer Streptopelia turtur blir det stadig færre av i Mellom-Europa, og arten blir følgelig også observert i stadig mindre antall i Norge. Cirka 20 ind. ble registrert i Norge i 2001, noe som er en svak forekomst. Fuglen på bildet var en av to turtelduer som ble sett på Lista, Farsund (VA) i perioden 15.5-2.6.2001. Foto: Gunnar Gundersen. Bård G. Stokke, Tore Reinsborg, Espen Lie Dahl, Christer Kamsvåg, Johan R. Vikan, Geir Rudolfsen, Kjetil Aa. Solbakken & Øystein R. Størkersen ette er årsrapport nr. 11 og meddelelse nr. 12 fra under). Øystein R. Størkersen har bidratt med innhent- NFKF. Forrige rapport ble publisert i Ornis Nor- ing av litteratur samt presentasjon av klimadata. vegicaD 2-2005 (Størkersen et al. 2005). Dette er det 16. virksomhetsåret for NFKF. Utforming av rapporten Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold som NFKFs sammensetning og arbeid står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er satt opp For 2001-rapporten har NFKF hatt følgende sam- i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste. Observas- mensetning og arbeidsfordeling: Bård G. Stokke joner som skal behandles av Norsk sjeldenhetskomité (sekretær; vadere-råkefugler), Christer Kamsvåg for fugl (NSKF) vil ikke bli publisert i NFKFs rap- (svaner samt lommer-hegrer), Geir Rudolfsen (gjess- porter. Likeledes vil artsforhold som anses å ha mer ender), Espen Lie Dahl (hønsefugler samt rovfugler- lokal interesse heller ikke bli omtalt. I visse tilfeller vil tranefugler), Johan R. Vikan (spetter-sangere) og Tore NFKF-rapporten kunne inkludere observasjoner som Reinsborg (fluesnappere-buskspurver, datagrunnlag for går ut over de begrensninger som settes av NFKFs artsbolken gjess-ender samt innhenting av litteratur).
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Lightversjon
    fl ■ Nasjonalbiblioteket Oslo Bind A VERDALSBOKA - Heimer og folk - Inndalen og Sul 1800 - 1940 Bind A VERDALSBOKA - Heimer og folk - Inndalen og Sul 1800 - 1940 BINDA Ved Magne Arstadvold Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2008 Tidligere utgitte bygdebøker III Gårdshistorie 1930 Einar Musum IV Gårdshistorie 1930 Einar Musum V Gårdshistorie 1931 Einar Musum ILA. Kulturhistorie 1956 Einar Musum og Johannes Dahl YLA Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg VIB Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg Krig - Okkupasjon - Motstand 1987 Morten Veimo Verdal Samvirkelag 1988 Erling Austad Verdal Sparebank 1884-1980 1991 Solveig Ness Ras i Verdal A 1993 Øystein Walberg Ras i Verdal B 1993 Øystein Walberg Bygda og Biblioteket 1998 Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen Heimer og folk - Leksdalen 1800-1940 2002 Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold Heimer og folk - Stiklestad 1800-1940 2005 Ottar Moholt og Solveig Ness Bygdeboknemnda i 2008 Anders Bendiksen, Solveig Ness, Øystein Walberg, Mant Kvålen Ness, Johan Aasan Flyfoto side 4-5: Inndalen 2008. Foto: Leif Arne Holme Flyfoto side 6-7: Sul 2008. Foto: Leif Arne Holme ISBN 978-82-92434-02-4 (Samlet verk - Bind A og B) ISBN 978-82-92434-03-1 (Bind A] Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Rådhusgata 2, 7650 Verdal. Layout: WOW Reklame AS, 7650 Verdal • wow.medialab.com Bilder ved Magne Årstadvold. Trykk: Kai Hansen AS, Stavanger Innbinding: Johnsen Bokbinderi AS Papir: 100 gr. Multiart Silk. Fonter: Berkley. Futura. Første utgivelse: Oktober 2008. INNHOLD - BIND A FORORD Av Øystein Walberg ........................................................................................... 15 EIN DAL FULL AV HISTORIE OG DRAMATIKK Av Ronald Inndal ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Saga Och Sed (1732)
    106. Folkkultur i fokus. Tretton jubileumsföreläsningar. Redaktör: Maj Reinhammar. 2009. 107. Döden speglad i aktuell kulturforskning. Symposieföredrag utgivna av Anders Gustavsson. 2009. 108. Thet Gothlendska Tungomålet. Språkkapitlet i Lars Neogards Gautauminning Saga och Sed (1732). Utgivet med inledning och kommentar av Lars Wollin. 2009. 109. Svenska etnologer och folklorister. Redaktörer: Mats Hellspong och Fredrik Saga och Sed Skott. 2010. Saga Saga och Sed 2010 110. Thorsten Andersson: Vad och vade. Svensk slåtter-, rågångs- och arealterminolo- gi. 2010. KUNGL. GUSTAV ADOLFS 111. Klas-Göran Selinge: Språket i landskapet. Om runstenar, rågångar och byar. 2010. AKADEMIENS ÅRSBOK 112. Probleme der Rekonstruktion untergegangener Wörter aus alten Eigennamen. Akten einer internationalen Symposiums im Uppsala 7.–9. April 2010. Heraus- gegeben von Lennart Elmevik und Svante Strandberg. 2010. 2010 113. Studier i svenska språkets historia 11. Förhandlingar vid Elfte sammankomsten för svenska språkets historia i Uppsala 23–24 april 2010. Utgivna av Maj Rein- hammar under medverkan av Lennart Elmevik, Staffan Fridell, Mats Thelander och Henrik Williams. 2010. B. Övriga skriftserier Folklivsskildringar och bygdestudier. 1–18. 1933–2005. (Se förteckning i tidigare år- gångar av Saga och sed.) Svenska sagor och sägner. 1–12. 1937–1961. (Se förteckning i tidigare årgångar av Saga och sed.) Svenska gåtor. 1. Folkgåtor från Bohuslän samlade av H. Olsson. 1944. Svenska lekar. 1. Gotländska lekar samlade av P.A. Säve. Utg. av H. Gustavson. 1948. Svenska visor. 1. Gotländska visor samlade av P.A. Säve. Utg. av E. Noreen och H. Gustavson. 1–3. 1949–1955. 2. Aldrig kommer duvungar blå utav korpäggen vita. Skillingtryck om brott och straff 1708–1937.
    [Show full text]