Verneplan for Kulturmiljø I Nord-Trøndelag
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Verneplan for kulturmiljø side 2 Verneplan for kulturmiljø side 3 Forord I «Handlingsplan for kulturminneforvaltning» (Miljøverndepartementet 1992) ble det foreslått å utarbeide fylkesvise verne- og forvaltningsplaner innen kulturminnevernet. Miljøverndepartementet nedsatte høsten 1992 en arbeidsgruppe som utarbeidet foreløpige retningslinjer for dette arbeidet. Hovedmålsettingen med prøveprosjektene var å utarbeide en representativ oversikt over verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i fylkene, med forslag til ulike sikringstiltak av juridisk, økonomisk og administrativ karakter. Fra 1993 ble det igangsatt prøveprosjekter i tre fylker; fylkesvis verneplan for nyere tids kulturminner i Telemark, fylkesvis verneplan for kulturmiljøer i Nord-Trøndelag og fylkesvis forvaltningsplan for automatisk freda kulturminner i Østfold. Prøveprosjektene ble organisert med en sentral styringsgruppe som har drøftet strategiske og overordnete spørsmål og fungert som rådgiver i planarbeidet. Gruppen har bestått av Stein Schelle og Anne-Sophie Hygen fra Østfold fylkeskommune, Oddvar Bjørvik og Finn H. Christiansen fra Telemark fylkeskommune, Kolbein Dahle og Erna Svarte fra Nord- Trøndelag fylkeskommune, Svein Karlsen og Asbjørn Tingstad fra fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag, Ivar Ekanger og Gunhild Stugaard fra Landbruksdepartementet, Jon Suul fra Direktoratet for naturforvaltning, Unni Grønn og Even Gaukstad fra Riksantikvaren og Atle Haga, Anne Kristin Endresen og Torbjørn Lange fra Miljøverndepartementet. Ansvar for utarbeidelse av utkast til verne- og forvaltningsplanene ble lagt til fylkes- kommunene Østfold og Telemark. I Nord-Trøndelag ble ansvaret delt mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Prøvefylkene ble gitt stor frihet til å løse oppgaven på hver sin måte innenfor de opptrukne rammer. Fylkene er også ansvarlig for innholdet i planene, herunder valg av objekter/områder og utvalgskriterier. Gjennomføringen av prøveprosjektene i de tre fylkene har skjedd både ved en systematisering av eksisterende registreringsmateriale og ved noe supplerende registreringer. Videre er det utarbeidet kriterier for utvelgelse av objekter og områder samt utviklet samarbeidsrutiner for kontakt med berørte parter i planarbeidet. Miljøvern- departementet er meget tilfreds med den måten fylkeskommunene og fylkesmannen i Nord-Trøndelag har utført arbeidet på. Miljøverndepartementet har i hovedsak dekket lønn-, reise- og utredningsmidler til de tre prosjektene, samlet kr 3.250.000,-, mens fylkene har dekket kontorplass og materiell og noe lønnsmidler. Oslo, 1. september 1995 For Miljøverndepartementet: Atle Haga Torbjørn Lange Leder for styringsgruppen Sekretær Verneplan for kulturmiljø side 4 Innholdsfortegnelse: KAP. 1. INNLEDNING 8 1.1. Om bakgrunnen for planen 8 1.2. Mål for planen 8 KAP. 2. KULTURMILJØ 11 2.1. Definisjon. Forvaltningsmessig tilnærming 11 2.2. Kulturmiljø, faglig innhold og verdisetting 7 KAP. 3. SAKSBEHANDLING/FORVALTNING 13 3.1. Fram til nå 13 3.2. Videre oppfølging 15 KAP. 4. KULTURMILJØ I NORD-TRØNDELAG 16 4.1. Innledning 16 4.2. Presentasjon av fylkets topografi og historie 18 4.3. Eksisterende fredninger/vernevedtak 26 KAP. 5. VERKTØY FOR VURDERING AV KVALITET, VERDI OG VERN 30 5.1. Om fredningsverdige kulturmiljø 30 5.2 Kriterier 32 5.3. Prioritering av de mest verneverdige kulturmiljø i fylket 34 KAP. 6 LOVVERK/VIRKEMIDLER 37 6.1. Oversikt over lovverket 37 6.2. Vern, fredning og saksbehandling 38 6.3. Erstatninger ved fredning 39 6.4. Andre virkemidler 39 KAP. 7 OMTALE AV DE PRIORITERTE OMRÅDENE 42 Verneplan for kulturmiljø side 5 Område 1. Kopperå i Meråker kommune 45 Område 2. Hegra i Stjørdal kommune 49 Område 3. Logtun/Logstein i Frosta kommune 51 Område 4. Tautra i Frosta kommune 54 Område 5. Alstadhaug i Levanger kommune 61 Område 6. Ytterøy i Levanger kommune 64 Område 7. Levanger sentrum i Levanger kommune 67 Område 8. Øvre-Forra i Levanger kommune 70 Område 9. Stiklestad i Verdal kommune 73 Område 10. Inndalen i Verdal kommune 77 Område 11. Vinje bruk, Mosvik kommune 81 Område 12. Egge i Steinkjer kommune 84 Område 13. Gressåmoen i Snåsa kommune 88 Område 14. Snåsa sentrum i Snåsa kommune 91 Område 15. Oppgården i Kvelia i Lierne kommune 95 Område 16. Johkegaske i Røyrvik kommune 97 Område 17. Namsos sentrum i Namsos kommune 100 Område 18. Villa/Halmøya i Flatanger kommune 103 Område 19. Nærøya i Nærøy kommune 108 Område 20. Sørgjæslingan i Vikna kommune 112 Område 21. Skeisnesset i Leka kommune 116 Område 22. Stein i Leka kommune 120 Område 23. Rinnleiret i Levanger kommune 123 KAP. 8. KILDER, REFERANSER 125 KAP 9. VEDLEGG 128 Vedlegg 1. Oversikt over registrerte kulturmiljø, kommunevis fordelt 128 Vedlegg 2. Utkast til standardbestemmelse for kulturmiljø-fredninger 132 Verneplan for kulturmiljø side 6 Verneplan for kulturmiljø side 7 Kap. 1. Innledning 1.1. Om bakgrunnen for planen Gjennom de siste 10-årene har vernet av kulturminnene utviklet seg fra et vern av enkeltobjekter til en del av et samlet miljøvern. Dette kommer klart til uttrykk i Innst. S. nr 273 (1988-89) til St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, samt Innst.O. nr 73 (1991-92) til Ot.prp. nr 51 om lov om endringer i kulturminnelova. Begge disse slår fast at vern av kulturminner inngår i en samlet miljø- og ressursforvaltning. Kulturminnevernet er et ledd i en sektorovergripende miljøvernpolitikk, der ansvaret for å ta vare på kulturminneverdier tilligger alle samfunnssektorer. Dette ble lagt til grunn i "Handlingsplan for kulturminneforvaltning", avgitt av Handlingsplanutvalget 5.2.1992. Handlingsplanutvalget foreslo at det ble utarbeidet fylkesvise verneplaner innen kulturminnevernet. Verneplanene skal vise helheten i kulturminnebestanden, på tvers av kategorier og tidsperioder. I 1992 ble det gjort vesentlige endringer i lov om kulturminner. Lova fikk en formålsparagraf og en definisjonsparagraf som bl.a lanserte en ny vernekategori: kulturmiljø. Hjemmelen til å frede kulturmiljø kom i en ny § 20: “Et kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. I fredningsvedtak etter første ledd kan Kongen forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det freda området.” Denne bestemmelsen i kulturminnelova, som trådte i kraft fra 1.1.1993, gjør det mulig å frede større helhetlige kulturmiljø. Fredninger etter kulturminnelova vil utgjøre en viktig del av vernet, men målene kan også nås med andre virkemidler. Som ett av tre prøvefylker fikk Nord-Trøndelag som oppgave å utarbeide en verneplan for kulturmiljø. Telemark fylke arbeider med en verneplan for nyere tids kulturminner og Østfold fylke lager en forvaltningsplan for automatisk freda kulturminner. For prøveprosjektet i Nord-Trøndelag har fylkesmannen og fylkeskommunen likeverdig ansvar for framdrift og innhold i prosjektet. Under arbeidet er det lagt vekt på å ha kontakt med samarbeidsgruppen for kulturlandskap i fylket i tillegg til berørte kommuner og grunneiere samt andre grupper, institusjoner og enkeltpersoner som arbeider med tilgrensende oppgaver/prosjekter. Der samiske interesser er berørt har Samisk kulturminnevern og reindriftsmyndighetene vært aktuelle samarbeidsparter. Fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunens kulturetat engasjerte prosjektmedarbeidere som har hatt det daglige ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. 1.2. Mål for planen Hovedmålet med verneplanen er å sikre et representativt utvalg kulturmiljø ut fra en samlet vurdering av fylkets kulturhistoriske og økologiske forutsetninger. Det skal også legges vekt på kulturmiljøenes lokale betydning for opplevelse, trivsel og identitet, dessuten at området har et utviklingspotensiale på miljøets premisser. Dette ønsker vi å oppnå gjennom å sikre et så stort og sammensatt utvalg av kulturmiljø at folk kan oppleve hvordan samfunnet har utviklet seg gjenom en lengre tidsperiode. Verneplanen skal vise et representativt tverrsnitt av vår kulturminnearv, og for å oppnå dette blir det viktig å sikre områder som tilsammen viser mangfoldet og tidsdimensjonen i Verneplan for kulturmiljø side 8 kulturarven vår. Det vil være vesentlig at både helhetlige bygningsmiljø og alle typer kulturpåvirket landskap blir med i verneplanen. Med den sentrale plass landbruket har og har hatt i fylket, vil sikring av et representativt utvalg av landbrukets kulturlandskap være en spesiell utfordring. Dessuten har kystlandskapet alltid vært av avgjørende betydning for levekår og næringsvirksomhet her, på samme måte som utmarks- og fjellområder i deler av fylket har gitt livsgrunnlag både for samer og bumenn. Sikring av de viktigste kulturhistoriske, biologisk/økologiske og rekreative verdiene i landskapet, krever en helhetstenkning i forvaltningen. Vern og utvikling av kulturmiljøkvalitetene krever en samlet arealbrukspolitikk med en samordning av juridiske, økonomiske og andre virkemidler. De offentlige forvaltningsnivåene har et planansvar innenfor arealplanlegging, natur- og kulturminnevern og jord- og skogbrukssektoren, men det er de private grunneierne som bruker arealene til daglig. Det trengs derfor et tverrfaglig samarbeid som involverer alle forvaltningsnivåer, grunneiere, kommune, fylkeskommune og stat, for få til en forsvarlig kulturmiljøforvaltning, men det vil