0692t GR/åv

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG

514 VERDALSVASSDRAGET

514 21 HELGAA 22 VERA

VERDAL KOMMUNE

FEBRUAR 1984 ISBN 82-7243-407-5 Forord

Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet. utbygginga av Helgåa er i kap. 3 skissert i 2 alternativer. Alt. A inkluderer regulering av Skjækra og inntak av Skjækerelva til Tverråamagasinet. Alt. B uten regulering av Skjækra og Skjækerelva.

Ved framlegg av Sperstadutvalgets innstilling til Verneplan III er Skjækra enstemmig foreslått varig verna. Det er derfor kun Alt. B som vurderes innen Samla plan for vassdrag.

Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene vea ei eventuell utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupperm.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag. INNHOLD:

l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjoner 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser

2. BRUKSFORlViER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot forurensing 2.7. Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport

3 3 VASSKRAFTPROSJEKTET

3.1 utbyggingsplaner i Helgåavassdraget 3.1.1 Kraftverksprosjektet 3.2 HYdrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden

4 VIRKNINGER AV UTBYGGD'JG

4.0 Virkninger for naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot forurensing 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi

5 OP P SU fvllVlE RI NG

6 KILDER - BIDRAGSYTERE

4 Fortegnelse over kartbilag

TEMA KARTBILAG NR:

Utbyggingsplan 3.2A/3.2B Anleggsveger, tipper, linjer 3.3A/3.3B

Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 .., Vern lliOt fOti..u:ensing I Kulturminnevern 8 Landbruk 9 Reindrift 9 Flom- og erosjonssikring 9 Is/vasstempecatur/klima 10

*For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart.

Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilag 3.2A-B og 3.3A-B som følger etter kap. 3.

5 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1.1

Verdalselva har sine øvre nedbørsfelter i grensetraktene (delvis i Sverige) og sitt utløp i Trondheimsfjorden. Hovedvassdraget kalles Verdalselva ved de nedre ca. 25 km. Herfra og opp til Veresvatnet endres namnet til Helgåa. Skjækra er den største sideelv til Helgåa, deretter følger Tverråa. Alle anleggsdeler og reguleringsmagasin ligger i Verdal kommune.

1.1.2 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi

t;edbørsfeltet ligge~ geologi3k i Trondheimsfeltet med bergarter av kambro-silurisk alder.

De-geologiske strukturene går hovedsaklig i sør-sørvestlig/ nord-nordøstlig retning. Strukturene ligger nærmest syrnetrisk om

et gneisbelte som ligger øst for Skjækra. Nærm~st gneisen ligger et belte med grønnsteln, videre følger en sone med fyllitt, gråvakke og kalkspatholdig sandstein.

1.1.2.2 Lausmasser

De østlige områdene har et relativt tykt dekke med lausmasser mens områdene lenger vest mangler eller har et tynt lausmassedekke.

Helgåa opp til samløpet med Juldøla har lausmasseavsetninger med moer, terrasser m.v. Særlig leiravsetningene i nedre del er betydelige og karakteristisk for Helgådalen. I Røsgrenda har Helgåa erodert seg ned i leiravsetningene og danner et erosjonslandskap som er enestående i norsk sammenheng.

Ved utløpet av Verdalselva er det et stort elvedelta som hovedsaklig er oppdyrka eller bebygd, men det ytre partiet er delvis inntakt.

6 1.1.2.3 Storformer

Nedbørsfeltet og konsekvensområdet omfatter Helgådalen, samt landskapet omkring Skjækervatnet, Tverrådalen, Veresvatnet og Juldalen. Det meste hører til Verdal kommune, men området omkring Skjækervatnet når også noe inne i Steinkjer og Snåsa kommuner. østgrensa går opp i Skjækerfjellet på svensk side.

Helgådalen er en frodig jordbruksdal med tildels mektige lausmasseavsetninger/-terrasser. Helgåa har gravd seg ned i disse, og Røsgrenda gir et mektig inntrykk med erosjonskanter opp i 30-40 m, kanskje mer.

Elva videre innover er for ell stor del rolig, brei og noe meandrerende. Men derI hctr uy~; flere [o2ser og sLryk (Granfossen) , særlig mellom Langlonet og Storlonet (f.eks. Svensklunfossen) . Også sideelvene har tildels mektige fosser, f.eks.Skjækerfossen ved utløpet av Skjækrai Helgåa og Storfossen i Juldøla.

Helgådalen er noe svingete og "uryddig~, men stort sett åpen med bekkedaler og ry~er nea mot Helgåa. Fra BYattåslonet og innover har dalen kraftig V-form med svært steile og flere hundre meter høge dalsider. Inn mot Veresva~net åpner landskapet seg på nytt­ og får det mer typiske vide, svakt avrunda preget, men med mange åser og mindre daler.

Fjelltraktene er dominert av disse vide, avrunda formene med småknauser og daler. Skjækerfjella har i tillegg flere markante topper på mer enn 1000 meter over havet.

Helgådalen har granskogåominans, men også store innslag av lauvskog, f.eks. en del gråor i ytre dalstrøk. I fjellområda er bjørkesonen svakt utvikla.

7 Store deler av dalen er prega av et aktivt skogbruk, men også parti av gammel mektig granskog, særlig i sidedalene uten vegsamband (f.eks. indre Juldalen, der en 'nå er i ferd med å bygge veg inn). Det er også relativt stort innslag av gran i Tverrådalen/Lakadalen.

Veresvatnet har nokså vide, flate skogkledte strender med endel nes. Det har en dominerende virkning på landskapet. Veresvatnet har også attraksjon i og med den faste busettinga. Området like vest for vatnet er landskapsmessig interessant, i og med de mange lonene og tjønnene. Dette er trulig grunnen til de mange hyttene her (nær 100 hytter i Vera-området) .

I Tverrådalen har det bodd folk inn i dette århun6ret. Husene her inne brann i 1943 og Helgå6al Iarett~lag har re13t et minnesmerke på Tverrholmen (1979).

Klassifisering av landskapet

Helgådalen nedenfor Granfossen er sterkt prega avelveerosjonen l de mektige terrassene. Særlig Røsgrenda viser dette ty6elig. Kulturlandskapet er her mea og forsterker inntrykket, i og med dyrkamark som når heilt utpå raskanten. Det er nå laget forsterkning langs elva for å hindre videre erosjon.

Røsgrenda l Helgådalen inn til Granfossen er et A-område.

Det mest særprega partiet av Helgåa er øvre deler, mellom Langlunet og Veresvatnet. Det er et mangfoldig parti som veksler mellom rolige lon og strIe fosser. Selve dalen har her tildels skarp V-form med stupbratte og flere hundre meter høge dalsider (Ferlande). De indre delene mot Veresvatnet er tildels sterkt prega av hyttebygging og vegsamband. For å få med spennvidde i øvre del av Helgåa er grensa for A-området trekt heilt inn til Veresvatnet. Selve vatnet peker seg ikke ut som spesielt variert og er derfor holdt utenfor A-området, men denne grensedraginga er absolutt diskutabelt.

8 Også sidedalene har sine særpreg, dette gjelder f.eks. Juldalen. Indre deler av Juldalen har kvaliteter som bør granskes nærmere. Det er f.eks. en mektig kontrast mellom urskogpreget oppover mot Kulstadhaugen og den heilt åpne, flate myra og setervollen ved vestre Juldalsvollen med den rolige noe meandrerende Juldøla. Heile dette dalpartiet med den flate dalbotnen og de skogkledde sidene gir en sterk romfølelse. Kjennskapen til Juldalen er heller ikke nok til å kalle dette en A-dal, men mye tyder på at en grundigere befaring ville gi A-karakter.

Det samme gjelder øvre del av Tverrådalen, som er med i Værdalsbruket sitt verneområde "LakadalenjSkjækerdalen".

Både Skjækerdalen, Tverrådalen/Lakadalen og mlnne eLLer samiske buplasser, annen busetning og seterdrift.

Om en ser fjellområdet-mellom Verdal og Lierne samla, peker

Skjækerfjella ~eg ut som særlig høge (sammen med Jævsjøhatten

Blåfjella i nordøst) - flere topper over 1000 meter over havet~ Skjækerhattmassivet er også regna for å ha spesiell botanisk interesse. Fjellplanområdet sier at disse fjella "er bortimot --enertåe-nde som landskapstype i fylket". Dette er et A-område.-

1.1.3.1 ~lim~ (kartbilag 10)

Generelt:

Området har et kont~nentalt klima (innlandsklima) i lågere deler og et kontinentalt fjellklima i de høgere. Fuktige, maritime luftmasser trenger imidlertid ofte inn over området. Den maritime påvirkninga er derfor stor, spesielt haust og vinter.

Normal årsnedbør er 1000 - 1250 mm. Nedbøren er fordelt over heile året uten noen spesiell tørr periode. Normalt faller minst nedbør i mai måned og mest i månedene juni - oktober. Det er gjennomsnittlig ca. 200 døgn som det forekommer nedbør i, i året.

9 Normale månedsmiddeltemperaturer varierer i løpet av året mellom 160 e og -soe i nedre deler og mellom 140 e og -7 0 e ved Veresvatnet. Minimumtemperaturer lågere enn -30 0 e kan forekomme om vinteren. Om sommeren kan det enkelte steder, spesielt i låglandet, forekomme maksimumtemperaturer over 30 0 e.

1.1.3.2 Hydrologiske forhold

2 Helgåavassdragets nedbørsfelt er ca. 900 km ved utløp i Verdalelva. To store innsjøer ligger i feltet, Skjækervatnet og Veresvatnet.

2 Spesifikk avrenning i området varierer kring 40 l/s.km , som tilsvarer en nedbørhøgde på ca. 1300 mm/år.

? Middelvassføring i Helgåa er på ca. 35 mJ/s før samløp med Verdalselva.

Skissert utbyggingsplan (alt. Bl innebærer at avrenninga fra ialt 375 km 2 utnyttes til kraftproduksjon i hovedkraftverket, Helgåa kraftverk.

1.1.3.3 Limnologiske forhold

Det er ikke kjent utført systematiske limnologiske/hydrobiologiske registreringer i Helgåa-vassdraget. De øvre deler av vassdraget har "fjellkaraktec" med liten overdekning av lausmasser over berggrunnen. De limnologiske forhold vil antas å være karakterisert med næringsfattige forhold, både hydrokjemisk og produksjonsbiologisk.

I de nedre delene av vassdraget finnes store lausmasseavsetninger, som også setter sitt preg på Helgåa, med tildels stor leir/sedimenttransport. De nedre delene mottar også større næringsstoffmengder fra spesielt jordbruksaktivitet. på fosforbasis er denne tilførslen anslått til ca. 2 ugP/l, dvs. omlag ei dobling av bakgrunnsverdiene.

10 1.1.3.4 ~s og vasstemperatur

Dagens isforhold: Gode, stabile isforhold på innsjøene, og elvene er også stort sett heilt islagt med enkelte råker i fosser og stryk.

1.1.4

Låglandsregionen består for en stor del av dyrka mark. I leirskråningene finnes areal med gråorskoger.

Over marin grense finnes store arealer med barskog. Det meste av barskogen er blåbærgranskog, men tåGe fattigere, rikere, tørrere og fuktigeLe typer finnes vanlig. ender og omkring skoggrensa

~igge~ ~21ativt sto~e my~arealer. I de østliGe områdene er det mye fjellbjørkskog, og her danner bjørk skoggrense, ellers er det stort sett gran som danner skDggrense.

Fjellområdene ligger for det meste i den lågalpine regionen

(under 700 ~.o.h.). Fattig rabbe- og lesidevegetasjon dominerer.

De østllge delen~-~v nedbørsfeltet er vegetasjonkartlagt. I det-­ 2 vegetas]onskartlagte området, som utgjør 39 km og ligger l høgderegionene 350 - 55G m.o.h., utgj0~ Thyr 43 % og skog 52 % av arealet.

Fattig mattedominertmyr, heigranskog, lyngrik furuskog og tredominert nedbørsmyr er de enkelttypene som dekker størst areal. Rike vegetas]ontyper dekker 10 % av arealet.

Tabell 1.1.5.1: Arealfordeling i Helgåa, og for Verdal kommune.

Helgåa Verdal

2 Restfelt (alt. B) ca. 525 km 2 Dyrka mark 10,7 " 82 km Produktiv skog 122 " 432 " Myr, fjell, annet 768 " 1029 " ' 2 Totalt ca. 900 km 2 1543 km 11 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1 ~e!olk~i~g~ ~o~e!ting Qg_kQm~u~i~a~jQn~

Befolkningsutviklinga fram til 1982 framgår av tabell 1.2.1 for Veraal kommune og regionen. Alle kommunene i regionen har hatt en meget sterk vekst i dette århundret, som følge av generell sentralisering innen fylket mot bl.a. Steinkjer, Verdal og Levanger. Sentraliseringa har vært knytta til utbygging på forskjellige sektorer, for Verdal i hovedsak knytta til anleggs­ og inaustrivirksomhet, mens for Steinkjer og Levanger sin del i stor grad også knytta til offentlig og private tjenesteytinger (handel, helsevesen, skolevesen og offentlig administrasjon).

Inderøy kommune er-~n sterk jordbruks-kommune, med stabilt

folK~ta11 fram mot 1970. I 70-åra skjedde en vesentlig tilrettelegging for boligbebyggelsen m.v., slik at den store auken i befolkninga i hovedsak er knytta-til-trivelige boligfelt og muligheten for dagpendling til Levanger, Verdal og Steinkjer.

Disse forhold framgår også av tabell 1.2.2, hvor Inderøy kommune har stor netto tilflytting, mens Verdal kommune har netto fraflytting (tra 1980-82), men fortsatt en middels befolkningsauke pga. stor netto tilflytting på 70-tallet knytta til etableringa av Aker Verdal.

Befolkninysframskrivinga fram til år 2000 framgår av tabell 1.2.3. Det forventes en fortsatt vesentlig befolkningsvekst innen denne regionen, ca. 50 % av befolkningsauken i fylket totalt vil komme innen denne regionen.

I fylkesplanen for Nord-Trøndelag for 1984-87 er denne regionen,

l lag med Stjørdal og Leksvik kommuner-, skissert som det sterkeste "sentrale område" i fylket.

12 Befolkninga i Verdal kommune er i hovedsak knytta til kommunesentret Verdalsøra med nærmeste omland (Trones, Ørmelen, Vinne, Stiklestad). Ca. 7000 perosner (60 %) bor innenfor Ildefinerte" tettsteder. 'Tettstedet Vuku (230 personer) ligger rett nedstrøms samløp mellom Inna og Helgåa i Verdalselva. Ca. 1000 personer er bosatt i Helgåas nedbørsfelt.

Kommunikasjonsmessig has både jernbane og E6 gjennom regionen, (Levanger-Verdal-Steinkjer). Rv. 72 går fra Verdalsøra langs Inna tilInnsvatnet og inn i Sverige. Rv. 757 går fra Vuku til Veresvatnet. Fra Steinkjer til Verdal/Stiklestad går også Rv. 759 langs Leksdalsvatnet. Fra Inderøya går Rv. 759 til E6 ved Røra.

Antall sysselsatte og fordeling på næringssektorer framgår av tabell 1.2.4. Verdal kommun~ ta: hatt en-spesielt stor sysselsettingsauke (ca. 30 %)rra19"70-80, i hovedsak knytta -til-­ etablering av Aker Verdal tidlig på 70-tallet. også Inderøy og

Levanger kommuner har hatt en stor auke i antall sysselsatte l perioaen (10-15 %), mens Steinkjer kommune har hatt en mer beskjeden vekst på ca. 5 %. t'or regionen sorn heilhet har aUKen l antall sysselsattE vært ca. 2500 (15 %) som er flere enn total sysselsettingsauke for Noro-Trøndelag fylke (2100 og 5 %).

Arbeidskraftregnskap for kommunene er vist i tabell 1.2.5. Denne viser det trekk som er nemnt foregående i kap. 1.2.1, at befolkningsauken for Inderøy er knytta til dagpendling til nabokommunene. 30 % av antall sysselsatte i kommunen er dagpendlere. Ellers for kommunen i regionen er det et innpendlingsoverskott, størst for Steinkjer kommune.

Sysselsettinga fordelt på næringsgrupper viser fortsatt stor andel sysselsatt innen primærnæringene, selv om den relative andel har gått sterkt tilbake fra 1970-80. Tabell 1.2.6 viser at 60 % av bruka henter over halvparten av familieinntekta fra jordbruk/skogbruk.

13 For Verdal kommune viser tabell 1.2.4 at kommunen skiller seg ut ved å ha en sterk posisjon innen industri og bygg/anlegg, 39 % er sysselsatte innen disse sektorene. I fylkesplan for Nord-Trøndelag for 1984-87 er Verdal foreslått styrka som et regionalt teknisk senter innen fylket.

For de øvrige kommunene i regionen er hovednæringsgruppa knytta til offentlig/privat tjenesteyting.

I fylkesplanen for Nord-Trøndelag for 1984-87 er denne regionen, ilag med Stjørdal og Leksvik kommuner, ett at tre sentrale områder hvor en i utgangspunktet må forvente at den videre vekst i fylket vil skje.

1.2..3 KOinf,lUnale ressurser

Kommu-ne'regnskaper for 1981 for Verdal k-ommune, regiofien og fylket

framgår av tabell 1~2.6.

Det framgår at kommunene har et relativt godt kommunalt innteksgrunnlag, tiltiels lite skatteutjamningsmidler og har en middels bøg tilskottsprosent til unaervisning.

Henter og avdrag i % av skatter/skatteutjamningsmidler er høg for Verdal, og spesielt Inderøy kommune, noe som avspeiler seinere års grunnlagsinvesteringer på vatn- og avløpssektoren, kommunale boligfelt og til industriområder.

14 Steinkjer Levanger Verdal Inderøy

1 '7'00 102:::5 457/~ 31'131 ~ .' r-"! 1-; ,-, J.t,:-U 7 'l 11'7'12 ::: 11';'Z 4965 4113::: i'! ,-, !'! .-;. 1';'70 2CO:~:5 '7";; 17 "'t.:=t .... L., 4'i6S0 -",,:. r- ::- C" 19:::0 L..LL.~I;':,._, 12','79 54{~L 1 55102 l "!.' C"C"'-, "* 1. 7 :::2 ZO,:S'iZ l. (~IL..~(:J 13062 ,_I • .) 7 J. 55:,91

Kilde: Statistisk sentralbvr~

T a to e l l 1 22 Na tur l i q t i l i) eks t. ; l v t t i n ,~ (,,~ s a iT! l a t i l vek sti 'lo. QJEnnom;nitt fOf ~rene 198~-8~ .

r,!lket. r-.l a. tur l l 9 .(, - l) e j"", =-I , :~- l l - t l..J i. Li '- O O. '-" G Ne tt (. · .., .-, .~. ;: t ....ro .;. ~ ,vt - il'~ O 2: -O ·. .:' O. /~ O. '- S a.m J. a .. /"', , l) €o k . "T "T t i l s v O O ,=' O· 4 O 8 O. Kilde: Statistisk sentralbvr~

Td.belI12.3 F.:dketallet i k')iTIfTJunene (,r 31.1Z.1,,'t:2 (tq fraiTiskri\iinq au folketallet i kOiTI~une~e, fordelt D~ ~ldersklasser: Alt. Kl 82 - Nd.turlia tilvekst Dlvss flvttinq ut fra flyttetendensen sist~ 3 ir.· ..

1 '7'82 1 '7"iO '2000

lot !5 /:O/:. 67+

:;teink.ier 206'7'2 24 1;4 12 20903 21 65 14 21304 Z 1 64 15 LEt)2.flGer 25 62 l3 11;,::-74 22 64 14 17312 ~L 65 1:;: ~ c·-,r.-:' \)erdd.l 13062 28 61 _ 1 14205 23 65 iL J. ·_!·;,U~ 6i:. 11 In,jet-av 5'5'=11 Zb 60 14 :;','02 23 6:3 14 61 ';'4 22 6/;. 1::::

~., ,~ of..-:- .~ ..-;. ,r: ~ '-j F:egionen J:.O ':J.r:... li- 60112 L...L.. (~'..J J. ..:.

"'",:-1 I '~I Fvlk2t J..L..f.;)l:,r rO 25 62 1:3 131073 22 64 14

15 T å. ta e l J. 1 2 4 '( r k e S i1 r~ t. i l) ~. 1 /:. å. r (a Q (Il} er. t? t +.. -= 1- nær i n IJ (qJ k,j ø' Cl ri , 1',70 (i D.. rentes) ('9 i''i''30. (JtJet" 500 tirr"n:' . '

Prosent i n~ringsgrupDer

----Prlm~r-Ber9v:-8y~97--v~rer.:ir~r.sp:0ff7orTv ~:v l nner T ':' t al t n a l" j, r, \1 l 'I dus t . d. fl l e ~l g iT! • rr, • t j;; nes t e

Ste i ri k.,i et" 5175( 5391 ) 2'169( (402) 8144( 7793) 16(25) 15 ( 13) 11 ( 10) 15 ( 13) :3( 8) 34( 27) :_e\J an'Jer 3"l'04( 3791) 2403( 1 :;5! ) 6307( 5t.)4Z) 17(26) 21 ( l 'i) l, ( 8) IO( 10) -' , 6) 40(.2.6) ,Ier,hl 3:n( 2710) 15'n( :35 l ) 4785( 351:.1 ) 17(28) 25 ( 17> 14 ( 16) 13 (12) 5( l, ) 26 ( 1'1) Inderily 1337( 12'7'1 ) 65S( 497) 1'1'1;:( 1788) 24(40) 1'1 ( 16) IC( 10) B( 7l 7( 7l ;: l ( 19 )

Re';lic,nen------J3609( 13183) ?b19( 3601) Z12Z8( 18784) 17(28) 1'1'(16) 10(10) 12(11) 6i 7) 34(24)

30733( 319'10) 16b05( 13248) 4T338( 45238) 1'7'(31) 1'1(17) 10(10) 11(10) ;::( 9) 33(21)

Steinkjer Levanger Verd .. l

Tilbud i1 r b • k :- d. ? t 3:305 ~64:31 4939 2034 - At" b eid 5 l;j 5 het 161 124 ~54 42 Sysstllsatte bl) - s~tt i kl)lTIfTtun:?n 8144 6307 4785 1992 - UtoenoilHltJ 584 61'1 740 ';,71 + I nrlCoendl i flg )·59 80b 781 100 EttHsD, arb. kra.ft :351 '1 64'7'4 4826 1421

Kilde: Foike- ~~ boligtelllng .. 1980, SSB

16 Steinkjer LevaG)er Verdil FvH.et

!"'" ~ '! I. _ oL _ "'! 1 rl... lJ.r·.r::!L·d..ll ~"-,, ,-, r=:::-,-, .-:. 1 '':'I..J Jo i _.. 1._'.:, "" 1263:3'7' (K~ pr lnnbygger) 3katt-er 09 '-,~,-,,-, ilm. iV'JifL .:' I -; -, 3847 :3608 :3210 54:;: 1 .-,.-", l~'-:' :., :; k it t e u t .:i d.iiI n • ,_"'1.:"'_1 422 ,;:. L.'" 2018 Oi}erf. til • "! ...,! underl.Jisn. 1046 J. J. 70 10;39 1207 1 ':;'66 Di- iT+' sin ri t . * 7021 69:36 152:70 Dt- i f t s u +or 9 • ** 6,sOl 7004 15:327 Ut9- nybY99/ ;-..-, r= liVe anle9g** ':. ''':''-' 1709 1585 ,-, ~ "',-"":' U.ileg .,ie Id 4474 4:3 ~ 1 ,~'"'t.:,..L..

Renter/a\}dr. i ~/~ ~l} sk~tter og skitteutj. 20 21 i: tilskudd Underi}isn. 70 75 ""'"1,_'

Kilde: StitistlSk sentr~lbyr~ * Inkl. ski~ter. ouerf~rinqer. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretning~drift

N~kkeltill for orimærnæringene. Simletall for regionen.

Totalt jordbruksa~eal er 3961Z4daa: Ai} dette er Cio 97. orosent iulldvrket. Gjennomsnittlio bruksstørrelse er Cio :29. dia. 52. prosent ~u-brukene ·hir mer enn 100 daa jordbruksare~l. 68. orosent av eiendommene har mindre enn 250 dai. produktiut skoaareal, mens' 6. D~osent har mer enn 1000 daa skogareal. . ..

Antd l Andel au familiens nettointekt som kommer f~a bruket b t- u k pre'sent

<10 10-49 50-:39 '7'0+

Kilde: Landbrukstellinga 1979

17 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur (kartbilag 10)

Bruk av isen - - - -- Isen lite brukt til trafikkformål. Elveisen fordi det vanskelig er veger på begge sider av elva. Likevel kan det nok fremdeles hende at isen år som annet blir brukt i forbindelse med ved­ eller tømmerhogst. på Veresvatnet har isen vært brukt i forbindelse med tømmerdrift i skogene der, og dette er muligens aktuelt fremdeles.

2.1 Naturvern (kartbilag 2) 2.1.1

Vassdraget ligger i de naturgeografiske regionene 34a; Bar-og

fjellbjørkeskogområdet nord for Dovre til Vest-J~mtlandf _-

under-region: Skogen nord for Hattfjellda~i Nordland, og 35h;­ Fjellregionen l søndre del av fjellkjeden, under-region: 'l'rønoelags fjellomr&der og 41; Trøndelags låglandsregion.

Hegion 34a ligger som et belte mellom låglandsområdene ved Trondheimsfjorden og fjellområdene. Området har relativt få vatn, Veresvatnet er det eneste større vatnet i nedslagsfeltet når SkJækervatnet holdes utenfor. Det er en gradvis overgang fra dal til fJell, loverganssonen er.det store, åpne myrområder. Region 351:1 består for det mes-te av lågfjellsplatå ca. 500 m.o.h., med enkelte topper opp til 900 - 1000 m.o.h. Terrenget preges av rolige former, og veksler mellom partier med snaufjellspreg og lågere partier med innslag av fjellgran- og fjellbjørkeskog.

Region 41 omfatter områdene under marin grense og særpreges av mye oppdyrka mark og gråorskog på leiravsetninger. Det er store områder med leirtall.

Områdene innen nedslagsfeltet må sies å være representative for de naturgeografiske regionene de dekker.

18 I nedre del av Helgådalen finnes betydelige leiravsetninger, som elver fra den smeltende innlandsisen avsatte ved slutten av siste istid. Ved landhevinger ble avsetningene tørt land, og elva skar seg ned og danna terrasser. En gradvis utvasking av leira har ført til store kvikkleirskred hvorav det såkalte Verdalsraset i 1893 er det mest kjente. Dette skjedde samtidig med Hærfossens gjennombrudd, noe som førte til at elveløpet eroderte seg heile 5,5 km bakover før det igjen nådde fast fjell, og vi finner i Røsgrenda en erosjon som er enestående for norsk landskap. Det reknes med at forholda nå stabiliseres etter at det er foretatt forbygninger langs elveløpet.

2.1.2

Utløpet av Verdalselva oanner et større elveJelLct. I den ytt~(S~~ sone, der stadig nye sedimenter avsettes, finnes en større t.i.ndve-dfore:(oITtst -2.'i stor--V2~r~ne7erdi. Det raidlertidig vernede våtmarksrese--l'~tet Rinnleir.et ligger noe lenger sør, men dette områaet er også i hovedsak danna av sedimenter fra Verdalselva. på sørsiaa av Helgåa, i Røsgrenda, ligger en liten eutror innsjø, BarsJøen på leirterrassene. I denne innsjøen hekker et stort antall vaoe- og vassfugler, og området er i utkastet til verneplanen for våtmarker i fylket fereslått verna som et naturreservat.

Lenger opp i Helgåa, ved Ferlande, finnes et område langs elva med varmekjær vegetasjon. Verneverdiene i området er foreløpig uklare.

Fjellplanområdet Det er etter fylkeskommunalt initiatlv utarbeida fjellplan for fjellområdene mellom Veraal og Lierne. Fjellområdet er av stor betydning for friluftslivet i deler av fylket, og området har på grunn av sin utstrekning (bl.a. sammen med tilgrensende svenske fjellområder) og uberørthet interesse i vernesammenheng.

19 Innen nedslagsfeltet ligger områdene nord for Veresvatnet med blant anna heile Tverråas nedslagsfelt innen fjellplanområdet. TverrådalenjLakadalen er et urørt villmarksområde, og grunneieren, Værdalsbruket, har i sin driftsplan foreslått at 2 området i Skjækerdalen - Lakadalen på i alt ca. 180 km klassifiseres som verneområde der det skal søkes å foreta minimale inngrep.

Andre områder I Helgådalen er det flere områder som kan være av interesse med hensyn på skrånings-studier, også etter at det er foretatt forebygninger langs elveløpet i Røsgrenda.

2.1.3. Referanseområde

Helgåa er en del av Verdalsvassdraget. Verdalsvassdraget er det si s te stor e vassdra-g-- -i Trøndelag som-hc:ec- f å i nng r ep for regulering til kraftproduk

Vassdraget har stor variasjon med hensyn på naturtyper, har variert vegetasjon og et rikt dyreliv. Store deler av nedslagsfeltet ligger langt fra veg Dg er lite prega av tekniske inngrep.

2.2 Friluftsliv (kartbllag 3)

Qm!.å~e.!:s __ e.sIn~t~e.!: !o!. !rll~f.!:sli~ ~g_r~k!.e~si0.!2 Helgådalen med tilgrensende områder har flere særprega landskapskvaliteter. Dette gjelder f.eks. det erosjonsprega partiet nedenfor Granfossen.

Øvre del av dalen, mellom Langlunet og Veresvatnet, er svært mangfoldig og veksler mellom rolige lon og strie fosser. Helgåa følger her for en stor del en skarp V-dal med stupbratte og flere hundre meter høge dalsider. (Ferlande) .

også sidedalene har sine særpreg og variasjoner, for eksempel Skjækerdalen, Juldalen og TverrådalenjLakadalen.

20 Det meste av fjella og området ellers omkring Helgådalen er dominert av åpne, vide former - velegna turterreng, men med endel myr. Det har likevel innslag av små skarpe daler og bratte bergknauser. Skjækerfjellmassivet har høge, markante topper.

Særlig indre deler av nedbørsfeltet har mange tjønner og mindre vatn. Veresvatnet og Skjækervatnet er de eneste vatna med noe størrelse.

Endel skogområder er mektige og bærer preg av å ha vært urørte i lang tid. ~elve Helgådalen er tildels sterkt prega av hogst.

Det meste av bosettinga er samla i nedre deler av dalen, inn til

III ø tet rn e cl S k j æ kr a, ITl en o'; s å i (')\! r e c:; e ler; hei l t inn t i l Ve!:: a e L hytter, og en del på østsida av vatnet. I alt nesten 100 hytter.

Det er fylkesveg heilt inn hit. Denne er viktig ~or rekreasjon og utgangspunkt for friluftslivet. Fin sykkelveg.

Det er gode muligheter for turgåing omkring Helgådalen. Dette gJelder både dagsturer og ~leraagsturer .

. __ o ,- _ 1 ..., ., Områaet nora tor Veresvatnet \~verraGaLen, LdKaOdLeo, Skjækerfjella) hører tll de sammenhengende og uberørte fjelltraktene mot Lierne. VeresvaLnet er således en viktig iririfallsport til dette området. Terrenget i disse traktene, som for nedbørsfeltet ellers, egner seg stor sett både til barmarks­ ag skiturer.

Nedslagsfeltet er velegna til små- og storviltjakt, og vassdraget har bra fiskeproduksjon (aure, røye og laks). I Helgåa nedenfor Granfossen går det laks og sJøaure.

Plukking av skogsbær, molter og sopp er svært aktuelt.

Veresvatnet og lona vestafor har badeplasser. Disse lona er fine til roing/padling.

21 Det er lagt opp til ytterligere hyttebygging på Buneshøgda (der Juldøla møter Helgåa) og Stortjønnhøgda (vest for Veresvatnet) .

Ved Veresvatnet er det campingplass og gjestgiveri.

~r~k_a2 ~m~å~e! i ~a2 Helgådalen, kanskje særlig innover mot Veresvatnet, er mye nytta til rekreasjonsutfart (søndagsturer o.l.), på grunn av naturkvaliteter, bosetting og alle hyttene her inne (nesten 100).

Dalen er også benytta som utgangspunkt for turer i skog- og fjellområda omkring. Også i denne sammenheng er Veresvatnet antagelig viktigst.

I tillegg til byga~~olket er det tettstedene VerdalsøLd og Levanger som rekrutterer flest til Helgådalen.

SæFlig -sett i sammenheng med SkjækerdalenjSkjækervatnet trekker området også folk fra Steinkjer (via Helgådalen ~ller Ogndalen) og Snåsa (via Roktdalen) .

Bruken er fordelt på de fleste årstider - bærplukking, jakt og fiske, fot- og skiturer, naturstudier, bading m.v.

Mea unntak av Veresvatnet blir det solgt fiskekort for Helgåa, siaevassdraga og de mange tjønnene (Værdalsbruket er den største grunneieren) .

Nedenfor Granfossen blir det fisket store mengder laks og sjøaure - i snitt 2033 kg/år fra 1970-81.

For statsallmenningene blir det solgt jakt- og fiskekort. De fleste jaktområdene til Værdalsbruket har også kortsalg.

~u~d~rin.9. Verdal kommune har store friluftsareal. I tillegg til de nærmeste områdene (særlig Volhaugen) rundt tettstedene lengst vest i kommunen, er det meste av arealene knytta til nedbørsfeltene rundt Inna og Helgåa.

22 Kommunen er i ferd med å avslutte arbeidet med generalplanen. Her er det sagt at Verdal med sitt store utmarksareal også må dekke "etterspørselen" fra nabokommunene på store utfartsdager.

Buneshøgda og Stortjønnhøgda er pekt ut som område for nye hyttefelt.

Kommunen går inn for at fjellområdet nord for Vera mot Lierne "holdes uberørt av turistmessige anlegg som merkede løyper og faste overnattingssteder". Det blir derimot lagt opptil merking av ruta Sandvika - Vera.

AlS Værdalsbruket har pekt ut "LakadalenjSkjækerdalen" som verneområde (ca. 180.00G Ud) f eier "de irlenneskelige inngrep skal være minimale". Decte områuet omfacter øvre S~jækeLJdlen, Skjækerfjella, Tverråfjella/Lakadalen/Stigådalen m.v. I nord er det avgrensa av kommunegrensene tilSteink-jer og Snåsc,--i øst av riksgrensa (mellom HøgseTe og Grunntjønna).

Steinkjer kommune har en soneplan for øvre Ogndal (fra godkjent generalplan). Områaet lengst øst (mjStortjønnfjell, VakkerlifJellet og Slqækra) er lagt ut sorri--friluftsoiT,råde, uer det skal legges ned forbud mot utbyggingstiltak utenom tracisjonelt ]ord- oS skogoruk (c;eneralplanvectekt).

Snåsa kommune legger også opp til strengere restriksjoner for byttEbygging i det såkalte fjellplanområdet, men legger også opp til bygging av enkelte utleiehytter. Kommunen er i ferd med å avslutte revisjonsarbeidet av generalplanen.

Dette "fjellområdet" omfatter fjellene mellom Verdal og Lierne som Fjellplanråaet la fram en plan for i 1978. Dette er 2 sammenhengende vegløst f]ell- og skogområde på 2600 km . Rådet tilrår at området blir sikra vea generalplanvedtekter for hver av de fem kommunene, eventuelt fylkesplanvedtekt.

Sammen med området på svensk side blir dette svært store "urørte naturområder". Således er området svært verdifullt for heile Midt-Skandinavia.

23 Ogna/Skjækervatnet er foreslått varig verna (Verneplan Ill). Det samme gjelder Sørlivassdraget. Gressåmoen/Øvre Luru og Holden/Jævsjøen/Grønningen er alt gitt varig vern. Det vil si at det aller meste av vassdraga i dette fjellplanområdet er verna/foreslått verna.

Nedbørsfeltet har flere landskapsmessige særpreg, blant anna knytta til selve dalforma rundt Helgåa og vassføringa i denne, men også landskapsverdier Tverrådalen/Lakadalen, Skjækerdalen, Juldalen samt Skjækerfjella.

I heile området er det tamreindrift.

Terrenget egner seg til turgåing både sommer og vinter. Ellers er det gode muligheter for ~akt, fiske og bærplukking. Verdalselva er ei god lakselv.

Veci Veresvatnet er det overnattings-muligheter. Her er G€t også· badeplasser.

I tillegg til de lokale innbyggerne, samler Helgådalen og grense tr aktene fri luf-tsfol k fr a te t ts tedene ved fj orde-n osv.

OmråaeKlassifisering: stor vErdi for friluftsliv og rekreasjon.

2.3 vilt (kartbilag 4)

Generelt Verdalsvassdraget er det siste store, heile vassdrag i fylket som er noenlunde urørt av kraftutbygging.

Som viltområde er nedslagsfeltet særlig viktig. Det er svært få områder som har så allsidig dyreliv og så mange viktige funksjoner for dyreartene som dette området. Det er en god elg­ og rådyrbestand heile året, samtidig som viktige trekkveger går over til Sverige og tilInderøya, samt nabokommunene i nord og sør. Hjort har etablert faste bestander, særlig i de indre deler av nedbørfeltet.

24 Alle de fire store rovdyrene forekommer innenfor nedbørfeltet. Av disse har med sikkerhet bjørn og gaupe fast stamme. Oter bruker vassdraget heile året. Alle hønsefuglarter er representert med gode til svært gode bestander. Området har en god stamme av rovfugler og ugler, der flere sjelden arter er registrert hekkende. Det er flere svært viktige trekk/rasteplasser og hekkelokaliteter for ender, gjess, vadefugler, trane, gråhegre, dykkere og måker. I tillegg til nord-sør trekkfuglene vår og haust, er det også et østlig trekk av ærfugl over til Sverige. Utløpet av Verdalselva er et viktig overvintringsområde både for ender og vadefugler.

~eEr~s~n!a!i~i!e! områaet er svært representativt for regionen; Fra høgfjellet ved svensKegrensa til utløpet ved TrondheinIsfjorden er alle naturtyper dekka. F9ltets fau~a dekker alle kjente, naturlige dyresaffi-funn i regionen~ Nedbø;::feltets størrelse er hovedå!"saken til at de flE:?3te av viltartenes biotopkrav til ulike tider av året er tilfredsstilt. lZeferanseverdi Verdalsvassdraget er det siste større vassdrag i fylket som er omtrent uberørt av kraftotbygging. Også i Sør-Trøndelag er det vanligvIs betydelige inngrep i de større vassurdg.

Som referanse er det viktig å bevare et heilhetlig vassdrag som

~an reprensentere de typiske større vassdraga i Midt-Norge. Faunasammensetninga, med fullstendige økologiske systemer og faste forekomster av de fleste sjeldne arter i regionen, gir svært høg referanseverdi.

R.rQd~k~jQn~v~r~i Området er svært viktig for produksjon av de fleste forekommende vilta!ter i regionen, dette gjelder også våre sjeldne og truete arter. Mengdemessig dominerer likevel produksjonen av hjortevilt, hønsefugler og våtmarksarter.

25 ---Bruksverdi-- Adgangen til jakt er svært god i området. Det tilbys også en allsidighet i jaktformer som er dekkende utover regionnivå. Et stort antall jegere deltar i jakta, allikevel er det et betydelig potensiale for enkelte jaktformer. Området har også stor betydning for friluftslivet hvor opplevelser av vilt er en vesentlig del. Bruksverdien er meget høg.

~a~l~ ~e~dlv~rQe~i~g I regionsammenheng synes Verdalselvas nedslagsfelt å ha svært stor verdi med hensyn på viltinteressene.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

Skjækervatnet er et reint aurevatn, og bestanden er relativt

stor~ Fisken er noe småfallen, men kvaliteten er god. Vatnet

-forvaltes av 5teinkjer ~omrnuneskoger og Snåsa fjellstyre. Foruten vanlig sportsfiske foregår det et omfattende garnfiske i vatnet. En antar at det blir fiska 1-1,5 kg/ha i året.

Veresvatnet har en bestand av aure, røye og lake. i-\uren er den

vlktigste fiskearten, og fisken er av god kvaliet. Røyebestanden ~ består av brukbar fisk, men er minore tallrik. Vatnet er privateid (Værdalsbruket, private oppsittere), og grunneierne utnytter fisket selv (garnfiske). Det selges ikke fiskekort.

I lonene nedenfor Veresvatnet er det gode muligheter for fiske; fiskekort selges ikke.

I Tverråa er det visse muligheter for sportsfiske i området 'l'verråa/Lakaelva (aure).

I Juldøla er det fiskemuligheter på rolige partier (aure, noe røye) .

Helgåa ovenfor Granfossen har flere områder hvor det er aktuelt .med sportsfiske etter innlandsaure. Nedenfor Granfossen er elva lakseførende, og bygging av laksetrapp i Grunnfossen har ført til at fisket har tatt seg opp.

26 Helgåaovenfor Granfossen nyttes som utsettingsområde for laksunger, og bygging av fisketrapp i Granfossen er prioritert. Verdalselva m/Helgåa regnes i dag for å være det mest aktuelle vassdrag i Trøndelag m.h.t. utvidelse av den lakseførende strekninga.

Verdalselva er en god lakseelv, og det fiskes årlig betydelige mengder laks og sjøaure i vassdraget. I perioden 1970 - 1981 ble det i gjennomsnitt fiska 2033 kg laks og sjøaure årlig (948 - 3369 kg). Det meste av dette fisket foregår nedenfor samløpet med Inna. Stangfisket har i de seinere åra tatt seg opp, sannsynligvis fordi elva er blitt vesentlig mindre uklar som en følge av omfattende forbygningsarbeider.

Verdalselva/Helgåa er ett av de få større vassdrag i Midt-Norge som kan sies å være relativt uberørt, og referanseverdien må betegnes som stor.

E.r.9.d~ k~jQn.§. v~ r~ i Både Sk]ækervatnet og Veresvatnet er produktive vatn sett i forhold til sin Beliggenhet, og Helgåa kan betegnes som meget

'L-.~ __ lovenete llVo. angår p~oduksjon laks. Produksjonsverdien for områaet Kan derfor sies å v~re over middels.

Bruksvercii

Den nåværende bruk aV Skjækervatnet og Veresvatnet r samt Helgåas potensielle verdi som laksevassdrag, tilsier at bruksverdein må karakteriseres som stor.

~a~l~ ~e~div~r~e~i~g Områdets representativitet, prOduksjonsverdi og særlig bruksverdi kan karakteriseres som betydelig, og vurdert samla kan områdets verai sies å være stor.

27 2.-5 Vassforsyning (kartbilag 6)

Bruksverdi: All bosetning langs Helgåa, 730 personer, nytter nedslagsfeltet som vassforsyningskilde. Av disse er 85 personer tilknytta private vasslag med annen vasskilde enn Helgåa.

Størstedelen av bosetninga langs Helgåa nytter vatn fra kilde/brønn ca. 650 personer, fordelt på nær 120 brønner/inntak. Hvor stor andel av disse som kan bli berørt av ei utbygging må vurderes nærmere ve-d e~eventuell konsesjonsbehandling.

Videre langs Verdalselva er det 12 fellesvassverk med tilsammen 1500 personer som nytter kilder i nedbørsfeltet og som ikke blir berørt av ei eventuell utbygging.

Hovedvassforsyninga til Verdal sentrum kommer fra kild€ i annet nedbørsfelt, Leksdalsvatnet. Her eri3500 personer tilknytta.

Kjesbuvatnet er framtid~g vasskilde for dette vassverket.

Alternative kilder

Det finnes ingen alternative overflateva-s&k:.:ilder l feltet.

Ut fra kvartærgeologiske vurderinger vi trolig alle berørte interesser kunne gis tilfredstillende vassforsyning fra fluviale-glasifluviale avsetninger. Elveinfiltrert grunnvatn kan trolig nyttes ved utbedring av berørte brønninteresser.

2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

Bruksverdi: Helgåa er resipient for all bosetting og jordbruksaktivitet i området. Det er ingen industri- eller aktivitet langs Helgåa.

Felles avløpsanlegg er ikke utbygd for noen grender langs Helgåa. Avløp fra 730 personer går via enkeltanlegg ut i vassdraget. Kun ca. 12 % av disse anlegga er bygd etter dagens forskrifter.

28 Viktigste forurensningskilde til Helgåa er jordbruket. Det er totalt ca. 166 gårdsbruk med 1870 stofeenheter, 10740 da 3 dyrkajord og 8330 m nedlagt silomasse.

Jordbrukets forurensningstilførsel til Helgåa vil variere sterkt avhengig av nedbør og temperaturforhold.

Anslagsvis står jordbruket for ca 60 % av total forurensningstilførsel i form av fosfor.

Verdalselva er resipient for ca 3700 pe av de totalt 9600 pe l nedbørsfeltet. kesterende 5900 pe overføres i 1984 til Trondheimsijorden. Av de 3700 pe er 15 % tilknytta renseanlegg,

10 % forskrift~lflessiYdnle99 oS resterende 75 % går tilnærma urensa ut i resipienten.

Jordbruket SL,1 oT,aelav fosf-or-eelastr.inga-påVerdalselva vil også

_. - variere me6 ulike avrennin9s~orhold~ ~verslag tyder imidlertid på at jordbruket står for nærmere 70 % av forurensingstilførselen beregna som fosfor.

Verdalselva er vider~ reslpi~nt for sigevatn som lekker ut fra Ekle inter kommu.nale avfallsplass og sl-amdeponi .--i\-vfallsplassen betjener 38 UUU pe og har vært l drift i nærmere 10 år.

~l!e~n~tiv~ ~e~iEi~n!e~ Det finnes ingen alternative resipienter innen Helgåas nedbørsfelt.

For bebyggelsen langs nedre deler av Verdalselva er Trondheimsfjorden avlastende resipient.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) 2.7.1 Q.m~å~e! .

Verdalsvassdraget har en meget rik kulturminnebestand som viser at området har vært utnytta i heile forhistorisk tid og middelalder. I dalførene som i dag har fast bosetting, er det gjort funn fra steinalder og jernalder.

29 Her er et stort antall bevarte gravminner, tilsammen ca. 750, dessuten må 500 ha blitt fjerna i nyere tid. Utmarksområdene er mindre kjent, men her er en stor variasjon av kulturminner som viser til bruk av ulike ressurser.

I Helgådalen er det gjort funn fra steinalderen som kan tyde på en form for jordbruksbasert bosetting allerede i yngre steinalder. Ved Veresvatnet er det registrert 4 steinalderboplasser, dessuten en boplass ved elva, nordvest for utløpsosen. Funnmaterialet fra disse lokalitetene tyder på at fangstgruppene hadde kontakt østover til det svenske skogområdet. Steinalderen i denne delen av Trøndelag er lite kjent, og boplassene r~presenterer et viktig kunnskapspotensiale.

Fast bosetting i jernalderen er markert ved mange gårdsgravfelt som følger dalføret opp til samløpet mellom Helgåa og Skjækra.

Dette er et viktig kildemateriale for forståelsenav~gåJS'denes historie. Det ergjoJ:t fler-e gravfunn fcra-eldre-og yngre jernalder. på Hellmoen står en spesiell gravmarkering, en "fallos-stein". Tilsammen er det 4 slike steiner i Verdalsvassdraget, en spesiell konsentrasjon i trøndersk sammenheng. på en lokalitet SOIT, kalles ~15FagstacSen ligger et gravfelt med 23 hauger og en hustuft,her har altså vært gård i jernalderen. Opplysninger tyder på at det også ligger en ødeg&rd på Kongsmoen ved Vuku. Muligens finnes det flere ødegårder i området. Vea Skjækervatnet er det registert flere tufter, som kan­ være fr e j er nalder 1m idde lalder . Ødegårde r og t u f te r . ha r et .,v i k t ig kulturhistorisk kunnskapspotensiale. I nærheten av ødegårdene ligger en bygdeborg, øst for Steine gård. Her er bygd steinmurer langs tre av platåets kanter, og det er registrert en tuft innenfor. Borgen er sannsynligvis anlagt i jernalderen, men har også fungert som bastion under feider med Sverige. Elva er en viktig del av forsvarssystemet.

Ved gravfelt på flere av gårdene finnes det rester av gamle vegfar, såkalte hulveger. Slike er registrert langs vestsida av Helgådalen, på blant anna Holmlia, Haugen, Kolstad, Skjækermoskogen. I delet mellom Skjækra og Helgåa ligger ei myr som kalles Kavlbrurnyra. Her og i flere andre myrer er det anlagt kavlbruer som en del av ferdselsvegene.

30 I utmarksområdene er det registrert kulturminner- som viser utnytting av ulike ressurser. Man må regne med at det finnes maRge flere slike kulturminner. Disse representerer en viktig del av bygdas historie. Ved Veresvatnet og Skjækervatnet er det registrert jernvinneplasser. Jernvinnas historie er lite kjent, og er for tida et aktuelt forskningstema. IInndalen er det gravd ut en jernvinneplass på-vestgården-som er datert til ca. 250 e.Kr.

Jakt og fangt har trolig også spilt en viktig rolle for bosettinga i forhistorisk tid og middelalder. Det er kjent mange fangstgroper nær gårdsbosettinga i Helgådalen, d€ fleste er ikke kartfesta, dessuten er det fangstgroper i fjernere deler av utmarka. Fangstgropene kan være benytta av ulike etniske grupper.

tjærebrenning. Ved samløpet mellom Skjækraog Gravdalsbekken lisge-r.:---e-tc anlegg med- 25 groper ff som kan ha sammenheng med -kullbrenning og/eller tjærebrenning. Det er også mulig at dette er et større jernvinneanlegg. utmarksbeLter må ha vært, utnytt,a langt tilbake i tid, og man ~å forvente å finne spor etter seterdrift i jernal~er/middelalder.

PrOSjektet -an§årsko'€lsbygdå. Helgådal og-fjellbygda Vera med de om~ringllggende fJel10mr;d~r. Fra nyere tid finnes ei omfattende gårdsbosetting der gårdsdrifta, med ei intensiv utmarksutnytting sammen med en omfattende skogsdrift, har skapt livsgrunnlaget. I dalen finnes ellers det interessante tettstedet Ulvilla, i fjell og sidealer har mineralforekomster vært utnytta, og de østlige fjellstrøka er tradisjonelt bruksområde for sørsamisk reindrift.

GårdSbebyggelsen i dalen er i stor grad typisk for Trøndelag. For de større gårdene er firkanttunet vanlig, det lukkede firkanttunet er etterhvert blitt erstatta med en mer åpen tuntype med tilpasning til mer moaerne driftsformer. Mange firkanttun har hus bare på tre sider. Mindre bruk og husmannsplasser med færre hus har dem ofte i vinkel eller i to parallelle lengder. Et spesielt trekk er sammenbygginga av stue og uthus under ett tak, i vinkel eller i en lengde. på de større gårdene er Trønderlåna det tradisjonelle våningshuset, mens midtkammerbygninga er vanlig på de mindre gårdene.

31 på småbruk og husmannsplasser finner en også en del treromsstuer, en stuetype som tidligere må ha vært svært alminnelig i området.

Hus som ellers finnes på gårdene her er masstuer, eldhus, som også er blitt brukt som sommerboliger, tørkhus og bur. Noen smier står også igjen, mens gårdskvernene er forsvunnet. Av driftsbygninger er det færre gamle som står tilbake, men de gjenværende representerer verdifulle kulturminner. Sommerfjøs er også registrert i området. Det har vært vanlig med hager på gårdene her.

Bruken av utmaka har etterlatt seg færre minner.-Seterdrifra er opphørt for lenge sida, og seterhus er bare unntaksvis holdt vedlike til etter krigen. Noen utløer er registrert, og- s tak kes te ng er finnes for tsa t t på myr - --O'Ej=f-:).e llå t ter. Tve r r åholman var en markagård som ble rydda på ei_gammel seterkveL_ Hl90-årene,- men bare· tuftene stå-r--·nå tilbake her.

Etter den omfattende skogsdrifta finnes mange skogskoier både i hoveddalføret og i sidevassdraga. Fløytingsdammer'og' elveforbygginger finnes bl.a. i Julaalen og fra Vera og nedover Helgåa. Værdalsbruket::-:eide det meste av skogen,-og skog-sarbeid om vinteren var en nødvendig de·l--av økonomien pådefleste bruka og plassene i dalen.

Annen utmarksdrift har blant annet vært tjærebrenning, og ved Ulvilla har man utnytta myrområder til torvstrøproduksjon. Av andre kulturminner i utmarka må nevnes de tallrike gamle vegfarene, særlig mellom Helgådalen og Vera.

Tettsteoet Ulvilla er et interessant innslag i Helgådalens kulturhistorie. Her har vært en konsentrasjon av kverner, det skal være tomter etter mer enn 20 kvernhus, og kverndrifta her er nevnt allerede i 1430. Arbeiderne på kvernene her i seinere århunarer bOGde på husmannsplasser uten jord i Ulvilla. Her har ellers vært 3 stampemøller, stedet var handelssentrum i Helgåaalen, og her lå ei vass-sag. Ulvilla kraftverk ble bygd i 1913/14, hvilket førte til at det som var igjen av kverner og stamper ble rasert. Selve kraftverket utgjør nå et eget kulturminne fra kraftutbyggingas tidlige fase.

32 I fjella nord for Helgådalen finnes mineralforekomster som er blitt utnytta. Restene etter Malsådal kobberverk er et verdifullt kulturminne etter slik drift. Drifta her foregikk i to perioder mellom 1865 og 1918. En smeltovn står tilbake etter drifta på l800-tallet,da rundt 600 mann var sysselsatt ved verket. I området har også forekommet uttak av skifer, bryneemner er blitt uttatt og slipt ferdig for salg og eksport.

Fjellområdene omkring Helgådalen og Vera er tradisjonelt bruksområde for sørsamisk reindrift. Her holdt tidligere de såkalte Strådals- eller Skjækerfjell-samene til i sommerhalvåret, mens de tilbragte vinterhalvåret på svensk side av riksgrensa. I vårt århundre er grensa blitt stengt for slike flyttinger. Området deles nå mellom Færen reinbeitedistrikt på sørsida og

Skjækerfjell reinoeitedistrlkt på nurdsiua ctV Hely&a. Samiske boplasser er fra tidligere perioder omtalt bl.a. i Tverrådalen, Flnnkoihaugen, Laksetjern eg Lakadalen nord for Vera, i Juldalen, Glupen og Varghamnen sør for Belgåa og Vera.

Området har en meget rik og variert kuiturminnebestand som belyser ulike etniske grupper over et langt tidsrom. Kulturminnene har kunnskapsverai, opplevelsesverai og pedagogisk verdi i landsdelssammenheng. De har topografisk, visuell og til dels også funkSJonell tilknytning til vassdraget. De samiske kulturminnen har i tillegg identitetsverdi og er ledd i levende kultur.

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

2.8.1 ~r~a! Qg_eie~dQm~o~v~r~i~t~ ~e~e~e!t

Verdal er en jord- og skogbrukskommune med betydelig innslag av industri- og servicenæringer. Landbrukstellinga for 1979 gir følgende nøkkeltall for heile kommunen:

33 Jordbruksareal: Ca. 82.000 da, 840 bruk over 5 da. Skogbruksareal: Ca. 402. 000 da produktivt. Av dette er ca. 228.000 da fordelt på AlS Værdalsbruket og Statens Skoger.

2 Tabell 2.8.1: Landbruksareal (km) og andre landbruksdata for Helgåa, Verdalselva og tilsvarende for Verdal kommune.

Inna Verdalselva Verdal kommune

Antall privat bruk 62 320 840 Derav hovedinntakt landb. ca. 40 ca.290 ca. 400 " sideinntekt " " 12 " 30 " 440 Jorabruksareal da 4.580 34.820 82.000 Produktiv barskog da 110.000 40.000 402.000 ProouktlV lauvskog da :::: • rJ OO 20.000 30.000 3 Tilvekst barskog m 19.000 9.000 54.000 3 Tilvekst lauvskog Hl 1. 000 6.000 10.000 3 Teoretisk prod.evne m 27.000 13.000 63.000

Avvirkning 1~81/82 3 bar m 12.000 6.000 33.000 lauv m3 O O O Storfe 797 4.050 ·9.100 Sauer 358 657 3.200 Geiter Beiteland for ant. storfe 600 200 " " li sauer 500

Landbruket har 17 % av total sysselsetting i Verdal kommune.

2.8.2 Jordbruk

Langs Helgåa er det ca. 170 gårdsbruk som er større enn 5 da. Disse bruk har tilsammen ca. 11.000 da dyrka mark.

I de øvre deler av kommunen nyttes storparten av dyrka areal til grovforproduksjon, mens dec på låglandet er en betydelig kornproduksjon. Melk- og storfekjøttproduksjon foregår vesentlig i de øvre regioner, med et aukende innslag av svinebesetninger nedover i låglandet.

34 I nedslagsfeltet til Helgåa blir utmarksbeite nytta av ca. 800 sau og ca. 600 storfe (ungdyr/kyr). Utmarksbeiting foregår både ved at gårdsbrukerne slipper dyr i egen skog, og ved at beitelag organiserer samfengt beite i privat skog eller i almenningene.

Utviklingsmuligheter: Jordbruket har gode naturgitte muligheter i Verdal. Bruksstrukturen er god og produksjonsmiljøet godt. I svineproduksjonen er milJøet svært goat. Det er begrensa muligheter for nydyrkning, bortsett fra Vera-området. Eventuell utvidelse av produksjonen må således skje ved auka avkastning av eksisterende areal.

2.8. 3

Skogbruket i de berørte områder er karakterisert av mange små enheter ved siden av de -:'0 store eierne, l:o../S Værd3.1sbru~et og btatens Skoger som eier henholdsvis 162.420 og 66.ltiO Gia av det produktive skogarealet, som utgJør ca. 75 % av totalarealet i Verdal kommune.

Vegnettet er bra utbygd i sentrale deler av bygda. I 1979 var det reg i st rer L 11 Cl k fli fl L i v a te sko 9 s b i l \j e (~ e r og 113 k Dl hei 16 r s traktorveger. Det må forventes at s~ugEn ibr std~ig større betydning for lan~bruket i Verdal l ~ra som kommer. Det er ett bruksskogene.

Verdien av avvirkninga 1982/83 var på ca. 6,8 mill. kr. og det ble utført ·ca. 90 årsverk i samme periode.

35 2.8.4

Nøkkeltall for utmarksaktiviteter i 1982:

Helgåa Verdalselv

Felt rådyr ca. 30 ca. la Felt elg " 60 O Felt hjort " 10 O Solgt småvilt jaktkort " 300 fl 100 Samla antall jegere li 450 fl 150 Solgt fiskekort innlandet " 250 fl 150

Lakse- og sjøaurefiske foregår i Verualselva, Helgåa til Gr i.lntO:3S(;n og i Inna 0.9P til Ld.LLfossen, tilsammen ei strekn:.oy på 35 km.

Det er registrert ca. 700 hytter ikomrnunen. Av disse lig~erca.

580 innenfor neoslagsfeltet til de a~tuelle vassdraga. I generalplanperioden 1981-84 er det lagt opp til 30-35 nye hytter pr. år.

på Sveet l Vera drives det e11 leirskole kombinert med hytteutleie.

2.9 .keindritt U:artLJllag ';i)

Reguleringsområdet ligger sør i Skjækerfjell- og nord i Færen reinbeitedistrikt. Grensa mellom distriktene følger Verdalselva/Helgåa til Veresvatnet, og går derfra rett øst mot riksgrensa.

SKjækerf]ell har fire driftsenheter og 1500 - 1600 rein, mens Færen har to driftsgrupper med tilsammen fem driftsenheter og ca. 800 rein. I Færen er det bare den ene driftsc:;ruppa (med fire ariftsenheter og ca. 600 rein) som blir direkte berørt av utbyggingsplanene.

36 De berørte områdene i Sk]ækerfjell brukes fra tidlig på hausten og fram til desember. I tillegg har de verdi som reservevinterbeiter. Magasinområdet i Tverråa er viktige beiternyrer om hausten. Områdene sør og sørvest for magasinet har ikke særverai for reindrifta.

De berørte områdene i Færen har særverdi som vinterbeite, og gjennom magasinområaet i Juldøla går det ei flyttelei. Helgåa kraftstasjon og tilknytningslinjen sørvestover ligger utenfor eller heilt i utkanten av det området som brukes til reindrift i Færen distrikt.

I begge distriktene er det vinterbeitene som er den begrensende raktoren for drlrta.

Skjækerfjell og spesielt Færen er rra før belasta med en rekke inngrep og a.ktiv~itetE-r '·SOHl tl~.c skapt Let~idelige pro:fleTltel.~ fer

2.10 Flom- og erosJonssikring (kartbilag 10)

Helgådalen og Verdalen har vært sterkt utsatt for flom- og

2rosJonsskaaer s~ vel langs hoveavassorag21: SvIn langs sideelver og u2Kker . .GrosJon Ler utl;0st større og ~C\lnQ2:.-2 ras. t'jest ,,<:jent 2J: Verclalsraset som gikk langs Follobekkerl 19. mai 1983. Heile livet. Mindre kjent utenfor distriktet er 2n annen naturkatastrofe, utløst av erosjon, som ramma dalføret 12. september samme år, da Helgåa tok nytt løp forbi Hærrossen. Elva senka seg raskt vea tilbakegripende erosjon som i løpet av l år forplanta seg 5,5 kITt til fjellterskelen ved Granfossen. på få år senka elvelei2t seg ca. 25 m mellem Hærfossen og Granfossen, og store ar2aler dyrka Jord gikk tapt. på sydsida av dalen er Slkringsarbeid for å stanse fortsatt erosJons- og rasutvikling kommet i gang først de siste åra.

37 Det er forøvrig utført ei lang rekke sikringstiltak for statsmidler på vassdragsbudsjettet i Helgåa og Verdalselva mellom utløpet av Skjækra og fjorden, kfr. vedlagte temakart med tilhørende liste over tiltaka. Videre vedlegges tegn. NVE/VFT 2508 som viser sikringstiltak på strekninger som ikke dekkes av ternakartet.

Av n~ringsinteresser er det vesentlig jordbruk som berøres av flom- og erosjonsforholda, men for øvrig er bebyggelse, veger, bruer m.m. berørt.

2.11 Transport

Noen isveger nyttes over Veresvatnet vinterstid.

38 3. VANNKRAFTPROSJEKT

3.1 utbyggingsplaner i vassdrag 514 Verdalselva

Verdalselva i Verdal kommune - Nord-Trøndelag fylke - har sitt utløp i Trondheimsfjorden ved Verdalsøra. Namnet Verdalselva brukes for den nedre ca. 25 km opp til side-elva Ulvilla, herfra og opp til Veresvatnet kalles elva Helgåa. Veresvatnet kan betraktes som vassdragets hovedkilde, med ca. 40 % av de lokale nedbørsfelt beliggende på svensk side av grensa.

Inna er den største side-elv syd for hovedvassdraget og utgjør 2 1/3-del av vassdragets samlede nedbørsfelt på 1454 km ved utløpet i sJøen, Inna blir ikke berørt ved den plan som her ca. 66 % av samla nedbørsfelt forutsettes overført ved planens

Det er de høgereliggende nedbørsfeltene l skog- og fjellområdene nær riksgrensa som planlegges utnytta til vasskraftformål. Planen er utreda i to alternativ: Med overføring fra Skjækra og uten overføring fra S~jækra. ~[ets middelvassføring ved elvas utIcp ~ co; , 3,. " , , - , sJøen kan settes til ca. _b m jSek. ~l u~oy?glng med overførIng

o .,...-- -, !::""'....-l J ca. 22 m"/sek, uten overføring av Skjækra reduseres utnytta 3 mi~Gelva3srøring cil I .3 c ~ .. t av årlig miodelavløp til sjøen) .

~ordre halVdel av reguleringsdam Skækervatnet og mindre del av overføringstunnel ligger i SteinkJer kommune. Alle øvrige anlegfgsdeler ligger i Verdal kommune.

Vassaraget planlegges regulert og utoygo i to kraftstasjoner.

39 3. VANNKRAFTPROSJEKT

3.1 utbyggingsplaner i vassdrag 514 Verdalselva

Veraalselva i Veraal kommune - Nord-Trøndelag fylke - har sitt utløp l Trondheimsr]orden ved Verdalsøra. Namnet Verdalselva brukes for aen neure ca. 25 km opp tIl side-elva Ulvilla, herfra og opp ti~ Veresvatnet kalles elVa Helgåa. Veresvatnet kan betraktes som vassdragets hovedkilae, mea ca. 40 % av de lokale neabørsfelt beliggenae på svensk side av grensa.

Inna er den største slue-elv syd for hovedvassdraget og utgjør 1/3-0el av vassdragets sarnleae nedbørsfelt på 1454 km 2 ved ut10pet l Slaen, Inna blir ikke berørt ved den elan SOlT, her framlegges. Sk]~kr~ er Gen største side-elv nora for Helgåa, nvor ca. 66 % av samla nedbørsfelt forutsettes overført ved planens hoveactlternatlv.

Det er ae nøqereliggende nedoørsfeltene l skog- og fjellområdene n~[ rIKsgrensa son planlegges ucnytta til vasskraftiormbl. Planen er utreud l to alternativ: ned overrørtng fra Si<;J2.okrc:" oS ut':on overtøring Ira SkJ±kra. Arets midcelvdssforing vea elvds utløp l

L ~(3/, f "l , , , 5~~~'!=~~ :~oll sct.. C 2S 1:1 Cc .. ~o Ul I Ser: .. El ut.lJ.~·(~fI01rlg IT'.eu C\!err,'<_"r~.rlO omtatte neuD0fsfeltel mea en midoelvasstoring --, C cl.. 2 ~~ ITI -J j" S 2 K., LI t ':=: 11 0\/ E: r f (.\ r ing a 1,J S 1<. j c:~ i< r~. r (? ~~1 U S (=: r t::: :::: U r:. ri ,./ :: t ·3 J ililUUc-,-VctSSL0rlng cil Cd • .lb ft1 /sek., (fl.n.v. Cd. 38 % og 26 % av årlig mloaelavløp til s]øen).

Nordre halv0el av reguleringsaam Skækervacnet og minare del av overføringstunnel ligger l SteInKjer kommune. Alle øvrige 6nleggs-deler llgger i Veroal kommune.

Vassaraget planlegges regulert og utoyga l to kraftstaSJoner.

40 Alt. A, mea overføring av Sk]ækra. utbygging av Vera pumpekraftverk og Helgåa kraftverk med følgende hoveddata:

Samla effekt (installasjon) 120 MW Kraftproduksjon (midlere år - forbruk pumpe) 567 GWh Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 885 mill.kr.

Alt. B, uten overføring av Skjækra, forøvrIg som alt. A.

Utbyggingsalternativets hovedoata blir:

Samla effekt (installasjon) 86 j"IW KraitprOQUKsJon (midlere br 7 forbruk pumpe) 398 GVih Kalkulere kaoitalbehov (01.01.82) 650 iTill. kr.

Som grunnlagsmateriale er nytta: ØKonomisk kartverk, M = 1:5000 og 1:10000. ~GO's Kart, M = 1:50000.

~',JGU"s berggrunn~,r<:art, ~'l = 1:250000.

L'lVE's vassoraqstJlvellement 1':150.

forprOSJeKter 1972 og

Bllag 3.1.A. VU-skjema (D-I051.33.4) Bilag 3.2.A. Kart (.8-5378.(:;';;.1)

~l Vera pu~pekrafeverk:

Hegna mellom magasinenes øvre tredje6els punkter blit brutto fallhøgoer henholdsvis ca. 77 m og ca. 112 m. Egen puæpe

Ins-calleres ror å ta Vdre på flcmvatn fra Veresvatnet ffi.V., mec[ magasinering l Tverråa.

41 Inntakene blir lagt i magasinene umiadeloart oppstrøms reguleringsaammene og utløpet i Tverråa. Dam i Tverråa og overføringstunnel leder vatnet fra pumpekraftverket og fra Tverråas uregulerte felt over i kommunikasjon med magasin Veresvatnet. Driftstunnelen får 2 bekkeinnførInger, Tverråa fra Skjækra og Storoekken fra Helgbas. Kraftverkets aggregat får en 3 ytelse på 17 fvi~v ved el vassføring på 18,6 m /s. Med samme 3 installasjon for pumpe er kapasiteten her 12 m /s. Brukstida vea turbinaritt er valgt lik 5000 t1mer pr. år (hlår) og vea pumpIng ca. 800 h/år. Kraftstasjonen Dlir liggende i fjell.

Foruten spregning av f]eLlrom, vil Vera pu~pkraftverk betinge

~prengnlng av ca. l~ km cunne~er og Sk]3Kter. ~ortsett fra en kortere tunnelseks]on meo kvartsItt og gne1s, antas ca. 16,5 km av tunnelene å være velegna tor iullproilloorlng.

22 He~gåa kraftverk: Helgåa kraftverk vil utnytte et midlere orutto fall på 336 m mellom Veresvatnet og utlofet IVerdalselva oppstr0ms samløpet mea Inna. DrIftstunnelen får tre bekke- og elveinntak, Djupualsoekken, Juloø1a og Heseåa. Juls01a torucsettes regulert.

Kr6ftverkeLS effekt clir 103 i,jl,,; v e Cl- it~ a r~ S L_:lI.'1 a _ \/ oss f_ c r lng e r c Cl .. 3 m /s og brukstid ca. 5000 h/åL. Kraftstasjonen blir liggende i

ca. 31 Km Lunneler og sJri~ter. 09s; for Helg~a kraftverk vil en

Bilag 3.1.B. VU-sk]ema lD-IO~2.34.4) Bilag 3.2.B. Kart (B-5379. 70 .1)

Vea ac necDørsfelter ~~0 S~J2kr3 J.~k2 ov~ri=res, ViL cet ved aette aLternativ bli ir,stallert en purnpeturbin Iiled fL'Ic.llere orutto falllH2'goe pao ca. 112 m. Pumpeturbin legges ut med en effekt på 11 l\li/~ ved ei mdksimalvassføring på ca. 12 mJ/s og brukstiu ca. 3500 h/år. Ved pumping antas den maksimale vassfØring 3 å komme opp i ca. 7,5 m /s. Pumpens brukstid blir ca. 1300 h/år.

42 Kraftstasjonsplassering blir uendra, men lengde av tunneler og sjakter reduseres til ca. 6 km inklusive overfØring fra Storbekken.

22 Helgåa kraftverk: Helgåa kraftverks utforming skIller seg kun fra Alt. A ved at drIftsvassføring, tunneltverrsnitt, aggregatstørrelse m.v., reduseres. Aggregatets eff2~t blir 75 MW veo ei 3 maKsImalvassføring på ca. 28 m js og med ei brukstId på ca. 5000 blår.

3.2 Hy~roLogi - Reguieringsanlegg 3.2.1 Vannmerker

I hoved vas sei r 0_ 9 e t l i g 9 e r vas sm er ken e Vh ri r. 6 6 9 Gru n n fos s ( l 9 O 8 - 32, 105-1.. - (t.ci.), VM nr. 668 LLllelunet (1909 - 30) og VM nr. i6J..7 Vera'fatl'. (l966 - cl.o). For (.:tet fC'rste av diss!2 'lassrr,erker er De~ utarLeIoa reguleringsKurver. VM nr. 6Gb Høggbs blUk i Forra (1012 - d.d.) er Det vassmerke l cmråaet som må regnes fLr b ha oet sIkreste catasrunnlag, eg SC~I l tiile~g roreli0S~c lOEste

'laSSmerKene i Vero21selv 5elgba og Forra.

3.2.2 ~flacras in _., ~ -- l Før regulering E trer regulering 3 Areal NV HRV LRV Volum (mill.m ) ( km~) Oemn. Senkn. Sum Al t. A. I Skjæker vat n 7,9 436, O 439, O 433,0 45,0

Tverråa - - 480 455 I 78,0 I 78, O I Sum Vera pumpe-j kra ftve r k I 123. O Veravatn 7, 1 359,5 360,7 357,7 20,0 Juldøla - - 41 O, O 400,0 6,0 I 6,0 Sum Heloåa kr. Y. 149, O Alt 8. Sum Vera pumpe- kraftverk 78,0 Sum Helgåa kraftverk f 104,0 43 Det foreligger IKke økonomisk kartverk for områdene ved Tverråa. Bunnkartlegging er heller, ikke utført. Magasinvolum er herved angitt med tilnærmede verdier.

3.2.2.1 Sk]ækervatnet.

Ved 2,5 moppaemning vil vass-standen ligge litt høgere enn ved tidligere fløytnIngsregulering. Dammen legges nedstørns for gammel fløytningsdam og bygges som betong overløpsdam Dammen får en lengde på ca. 75 m meo største høgoe ca. 7 m. Ei tappeluke på 2 ca. 6 m plasseres nær sønore landfeste. Senkninga på 3,5 m etableres vea en senknlngskanal ut l sJøen fra inntaket. Bergartene består av fyllitt og blotittskifer.

3 • :2 • 2 .:2 '; \1 e r L' ba.

Da~nen oygges S0m fyllingsuam meo morenetetnIng og får en lengde fJå 345 m mea største uøgo.e 37 m. Det samlede damvolum blir 3 Cd. 332 ODD m . Vea to myrarag syd for fylllngsaarnmen bygges en overL0Ds~a~ i betong me6 lensae 45 ill og er; sperre~am i betong med 1el1go.e 50 m. Vassavleuning unoer byggetida anordnes veG en 380 m 2 lang omløpscunnel mea 15 m~ tverrsnItt og lukeåpning på 6 m . Det er f]sll loagen l elveleiet, forøvrig er vegetasjonsoekket

o (Cd. l Ei). i3e:t:gar ten er en gra fyllict mea markert

~. 1 1' tet o r \7 opps t,3..

3.~.2.3 Veresvacnet: Oppdemninga på 1,2 m tilsvarer tilnærma gammel rløyCrllngsregLlering. D~Gmen oygges som overløpsdam i betong og

Dogae 6 m. SenKoinga på 1,8 m betinger Kanalisering l lausmasse vea uclø~sos og på scri'~partien2 i elva mellom lonene. Kanal må sprenges l områoet ved gammel fløytningsaam. Samla lengde av kanalIsering blir ca 960 m. Bergarten ved damstedet er en grå serlsltcty~~ict. ut=ij cunnkart er eros]onsproclemene vans~elig å vuraere. Det må regnes meG tIltak mot tIlbakegående erosjon ved ue delta som er bygd opp av tilløpselvene til Veresvatnet. 44 3.2.2.4 Julaøla Dammen bygges som fyllingsdam med morenetetninger. Lengden blir ~O m med største høgde 31 m og samla damvolum ca. 57 000 m3 . For avleaning av vatn i byggetida sprenges en 95 m lang tunnel med minstetverrsnitt og 2 m~ lUkeåpning. Flomavledrling skjer

vea en 28 m lang overløpsdam, kanal og SJakt nea l tunnelen. Vestre aamsiae er delvis dekka av urmasser, forøvrig er det fjell

l aagen. Bergarcen er seritittfylitt. Det ventes ingen erosJonsproblemer.

FeI tets Da\l1 In.'ltaks :·\real Spesifikt I ~lidlere avlcD I kote avlop r·------~------l ! - '...... ,:' ca. iT'..0 .h. I /':' ~""....J.iJ.- ! j7l3/ s mi 11.r..3 / år r

,.\.1 t. A. x) ~so,o 78,9 42,5 3,39 :07,0 490,0 6,4 40,0 0,26 8,1 439,0 121,9 37,5 4,57 144,2 ~SO,O 10>1 37,S 0,38 I 11,9 505,0 23,6 .37,5 O,89~'1 27,9 I 5,-,,"7l VeTa pur.:;:;e- I I I I ',.~ f~'eTk i 1'_. cl ..... !~ Y .. 240,9 9,49 299,1 I

r T", "'.,....,.. -3 Cl r •...1 +" ..1 ".,-., I \ ~ r '-~ • ~~ ~~~ ~~::'.I 1 .:. le' .l.,sc..;....c.L. 363,0 19,0 .12,5 0,81 i I 'lerava tn/Helgåa I I 360,7 I 192,8 42,5 8,19 258,4 i I DjupealSbk./Helg2a! 417,0 6,9 42,5 0,29 9,3 JuldØla/He1gåa , 365,0 46,3 42,5 1,97 62,1 ",esh +0__ aa j"ne. l g'.l3.o I 385,0 25,0 I c1O,O 1,00 31,5

! Sut-r Hol O" åa I l, ., ~L~ 0, I .!<..T~-h'e~" aJ...... L.l\.. 530,9 I ! 21,75 685,9 i I Alt. ______E ! I I

&..u'"':l Vera punpe- kraftverk ekskl.

11 ~ I Skjæ.7a I 85,3 i 3,65 ~;) l ISum Belgia kraft- I I I Iverk ek~kl. Skjæk.-ra 375,3 15,91 I 501,9 I I 45 x) Ireguler lngsmagaslfl er inntaKskote gi tt ved Bi-{V.

Deregning av mialere avløp bygger på vassføringsmålinger justert etter NVE's isohydatKart.

Bliag 3.4.A og 3.4.B.

De endringer l vassføringsforhold som utbygging etter de to alternative planer vil medføre, kan illustreres som følger:

P6 utoygoe fallstrekninger vil vassføringa ved utvalgte

vassførIng f0r og etter reguleringsinngrepet. Disse verdier

kan beregn~s tlln&rma og er angitt på bIlag 3.4.A og 3.4.B.

Elvestr~Kllinger neastrølTts kraftverk vil få si vassføring

b t:: :co te m c a v res t vas s r ø l' l Tl gat r a ur eg u ler t f elt, s cm. t- a v

ariLtsvass~crl~ga fra KraftverKet. Diss~ forutsetninger er

valgc: Veota ~unkter pa elvestreKniga - neostroffiS

KraItver~~t og veu utlop l SJ0~n - er vass~0rlnga beregna tør

21rets tCJr.ce3L0::: (j~; \-'af~s{ikeste 1116 neCiE::r, ft:Dru2r oS lT'\dia SOlO

Det generelle bilae kan kort beskrives slik: på utbygd

fallstreKning er oec ikke forucsatt noen res~vassføring

L:miocl~lbart nedstøas carn::ierH::'. I hovec!elva vil restvassførln9a

liKe op~scr0ms COL ~rafcverKSUtiGcet oli ca. ~O % av uregulert

van nr 0 r l il S ,/ e Q ,ca C. ,",,- (; 9 C a. ::, 7 "" v e Cl A l t. .3. l.l e u.3 t [,2 fl1 S

~rartver~et VIl ~;~En ~v ~i~t~rvasstorinca og vassrorlng~ i

øvrIge tørr~ perlouer bli betyaelig, mens floffivassiøringene VII

;"'.11 rec;usert.

46 3.3 Vassveger

Overføringstunnelen mellom Tverråa og magasin Veresvatnet vil samtioig gjøre tJeneste som driftstunnel for Vera pumpekraftverk ved pumping. Tunnelen regnes derfor her med som del av utløpstunnel for pumpekraftverket. Alle elve- og bekkelnnføringer regnes som overføringer.

T:I I Fra -,Il Type Lengde I Tv,e r r,~ ni tt Falltap I I \ m-) I i (m) I m i 00 m Al t. A. Lågvassbekken -Skækervatn I tunnel 11070 I 7 ~ Tverraa SKjækra-driftstunnel ! sjakt / tu~nel 1L.. O/15 I 3,8/14 Sto r bek ke n - dr i f t stu nne l 1-" 110 / 250 -,1- D}upda t s be kken -drifts tunne l I-Il 150/30 3,8/22 Juldøla - driftstunnel 85/520 -il- I Hes tåa - drif tstunnel -'l I 8 0/420 -Il- ,-"I Al t. B. I , l S torbe kkeiJ -dri fts tunnel I r~n,n~ - 1750 7 I SJ2Ki -100 3,8 Ojupdalsbek ke n- d ri f ts tu nne l ' sjakt/tunnel 150/30 3,8/22 Juld ~[a - jrifts bnnel --" 85/520 -II-j neståa - drifrsrunnel --Il

47 ~ ______Fra -Til +-~~ Type ____-4 __ Lengde~ __ ~-4 (m) Tverrsni tt Falltap Xl 2 Alt. A. (m ) (m/100m) Yr;r_a _ QU!J1Qe_kLaJIY..eI~. Skjækerv. - avgrening Tverråa tunnel 13.625 14 0,16 Dam Tverråa - avgrening Skjækerv. sjakt/tunnel 50/2250 11/14 0,25/0,16 Avgrening - foret trykksjakt tunnel 910 14 0,16 Foret trykksjakt - kraftstasjon sjakt 70 3,5(stål) 0,7 O Kraftstasjon - utlØpskanal tunnel 460 14 0,16 Tverråa - Helåa tunnel 3.580 20 0,08

~§l.9~~ __ ~ca! tv~r:.k-: Inntak - tunnel sja kt 30 25 0,14

Tunnel '}/innj'ak-l'orer trykksjakt runnel i 23.570 28 0\11 Foret trykksjakt - kraftstasjon sjakt 95 7 (s tål) 0,44 Kraftstasjon - utlØpskanal tunnel 1. O00 _... 28 0,11 utløpskanal kanal 250 40 0,05

Alt. B. Y~s._ jJ_UlIlR~knftygC~._ Dam Tverråa - for~t trykksjakt sjakt/tunnel I 50/3160 8/9 02-6/ 0,21 Foret trykksjakt- kraftstasjon sjakt 7 O 2,5 (stål) 0,65 I Kr a f ts tas jon - Tver r å a tunnel 46 O 9 0,21 TverTåa - Helgåa tunnel 3.580 1 4 O, 07

I' . " , H_,~ '.9.:.".9 _ Y:I~iJ~~J.\_·_ Inntak - t unne l sjakt 30 1 9 0,15 Tunnel v/inntak-foret trykksj. tunnel 23.570 2 1 0,13 Foret trykksjakt- kraftstasjon sjakt 95 5,3(stål) 0,50 Kraftstasjon - utløpskanal tunnel 1.0 OO 21 0,13 utlØ'pskanal ka na l 250 40 O, O5

xl FOrSKjeller l orukstio gJør at uer er valgt å beregne

mlooelvassrørlng vil reuusere oppgitt fallcap i cil10ps~unnelene

17eG øvrige tueneJ.3er:.3Joner t:c..l ca. 33 ~6 av oeregnede ver,jier.

48 Tunneltverrsnitt er beregna for konvensjonelt sprengt tunnel.

Tunneltrase~r, stufflengaer m.v., er planlagt slik at fULlprofilboret tunnel kan brukes med fordel, idet de geologiske forhold skulle ligge godt tllrette for denne tunneldrivingsmetode.

KRAFTVERK Vera 1.) Helqåa Sum Alt. A. Overvann max min kote - S kjækerv. 439 433,0 360,7 357,7 1 ,0 I Undervann 360,7 357,7 24,0 i Brutto falLmiddel 2.)(m) - Skjækerv. I 77,3 I 335,7 I 413,0 fall, middel 3.)(m)- Skjækerv. I I Netto 51, O I 308.0 I 359,0 Overvann max min k ote - Tver r å a 480,0 ,~5 5,0 360,7 357,7 I Undervann 360,7 357,7 24,0 lo-rutta fal [, middel 2.) (ml - Tverråa I 112,0 3 35~7 447,7 Netto fa ll, middel3.J(m.)-Tverråa 104,0 308,0 412,0 Alt. B. Overvann max min kote 480,0 455,0 3607 357,7 Under vann 360,7 357,7 24,0 +.-.11 ! Brutto I a ~ l mi d de l 2-1 (m.) 112 ,0 335) . 447,7 I Netto fall, middel 3.) (ml I 101, O 3 °3,0 I 404,0

l) Vera pump~krartverk kjører på to forsKjelllge fallhøgder. 2) Erut'Co fall regnet n,ellorn magasinenes evre tred]edelspunkter. 3) Falltap og ne'Ctofall beregna tor maKsimalvassførlngene.

49 3.4 Kraftstasjoner 3.4. l TeknisK besKrivelse

21 Vera pumpekraftverk: Vera pUmpeKraftverK blir liggende i fjell nord for samløpet mellom Tverråa og Helgåa. En ca. 300 m lang adkomstcunnel inn til pumpeKraftverket får en adSkilt, støpt nødutgang, som også nyttes til kaD~er og ventilasjon. Kraftstasjonen forbindes med try~ktunnelen ved en 70 m lang stålutfora sJakt. Utløpstunnelen på 460 m drives fra kraftstasJonssiaen Via egen forolndelsestunnel.

De to hlternativ tår samme planløsning, men ved alt. B vil

22 Helqåa KraftverK:

Belgåa kraftverk ligger l fjell syo for Veraalselv ca. 3 km øst

o ()gS2 iler l Eii Sf~par2 t stC'l=lt !~anal .. }:ra aC1KDE:st-Cc.r:nelen Sljreill0es stålutfora Den seålutforede sjaKt

Den ~åge reguleringsgraa av Veresvaenet og nedbørfeltene syd for

~~Steæmer arifcen av

, " ~.:: -L !. a (-.::::. tunne..Len rra S;qa:kervatnet U,>lt. f:'..) stenges uncn:~r pumping). Magasill Tverrda er olmensJonert for å lagre en normal vårflom fra

Veresvc.cnet. Pumpekonsumec tilsvarer ca. 12 % av \leres'\latnet..3 De-' uregulerc G21 av Tverråas årsav~øp.

50 Vea A~t. A vil SKJækervatnet fylles tioligere enn magasin l'verråa, og bestemme tidspunktet for omlegg .... ng fra pumpedrift til turbinarift.

Utenom ae vassrike perioaer vil tilløpet fra de lågt regulerte feltene tIl Helgåa kraftverk bestemme tappinga fra magasinene og hervea også driften av Vera pumpekraftverk.

I de fleste år vil en oppnå fulle magasiner før vårflommen er avslutta. Det sentrale magasin Veresvatnet vil fylles tidlig i alle år.

Beregningen av kraftproduksjonen er utført etter denne metOde:

Mloael~r~ts produksjon i kraftverkene finnes ved først å beregne nyttbar miooelvasstc;ring (q) og maksimalvassføringa (qe)'

~ldl~re brutto fallhøgoer er valgt p~ grunnlag av høgden veo lllogasinenes øvre treoJeCiels punKt. Falli:apet (~H) ved m2Kslcalvassfcringa oeregnes etter I~annlngs tormel med tillegg ror s~1gulærfaLltap. For å finne dec~prOQUKS~Dnstap som skyldes talltdpeL: beregnes "tJrul

KrarL:stasJonen. T. oereqnes enklest orafisK. Arets 6760 ti~er ~~ __ :J

Sf:)hl ~ 2.

Miaoelårets produksjon 8,4 ( xH xT - q x /\ HxT ). = q Dr a e..... k

Annet leda i formelen er et uttryi<~ for det sawJ..ede prOduksjonstap i bret p.g.a. falltap l vassvegen.

mialere årlig nytta av10p.

51 KRA FTVERK Vera Helgåa Sum 1.0. Tilløpsdata

l NedbØrsfelt (km ) 240,9 530,9 Midlere til(Øp innkl usive flomtap ved inntakene og

3 pumpet kvantum (mill m/ G'..... h) 334,1/65 685,9/513,0 685,9/581

Pumping (GWh) 14 14 I

~1agasin mill rif/% 123 /37 149 /22 2.0. Srasjonsdata ! MidlerE: bruttofallh. (m l 77 /112 336 413 /448

3 I Midlere energiekvi. (KWh/m ) 0,204 0,748 0,952 (MW) Installasjon 17 103 12 ° Maksimal slukeevne ved

midlere fallhØyde (rTf/Sl (1.) I 18,6 38,1 Brukstid (timer) 5 °O O 5000 Brukstid pumping (timer l 810 -

30. Produks jo Il l'iidlere ·/interprod. (GWi"/årl(2) 37 236 273 Midlere sommerprcd. ( GWh/å,l 31 263 ( 3) 294 Midlereprod. ( ::iltl h/ år) 68 499 567 :+.0. Utbygningskostnad Utbyg ni n 9sko s tnad inkl. I 7% rente i byggetiden (kostnivå 1.1.52) ( mill. kr ) 166 719 585 Utbyggingskostnad (kr/KWh) 1, 56 Kostnadsklasse I I B Byggetid (ca.ål- l 3+

Anm""rl

l) For Vera pUfi,t:-eKrCil:t.verk veG fall fra ~liagd.Sln TverråCi (112 n) o

2.) Pr00UKsJon l tiGa 1..10 - 30.4 (7 l:iåneCier). 3) Reausert med 14 GWh pumpekonsum.

52 KRAFTVERK

Vera 1 Helgåa Sum

1. o. Tilløpsdata Nedbdrfelt (km~) 85,3 375,3 Midlere ti llør inklusive flom tap ved inntak ene og pumpet kvantum (mill mY GWh) l 50, l 39, 5 01,9 373 5 O1,9 412 Pumping (GWh) ·14 I , 14 Magasin mill-mY% 78 52 104 20 - 1 I I ! 2. O. Midlere brutto fallh. (m) 11 2 336 448 Midlere energiekvi. (KWh/ml) 0204 0,748 0,952 Installasjon (MW) 11 75 86 Maksima l slu ke eve ved mi d le ref a Il h ø-y de (m ;;s ) 1 1,9 2 7,9 I Brukstid (timer) 3500 5000 Brukstid pumping (timer) 1300 __~ f-----~~­ I 13.0. Produksjon I Midlere vinter[lrod. (GWh/år)i) 22 165 187 I t-ilclere sOiflrn~r~rod.(GWh/år] 17 19 L.. 2] 211 Midlere prod. (GWh/år) 39 359 398 r------~-----r------~------

4. O. Ut b Y9 gni ngs xost il ad. I Utbyggningskosrnad inkl.7% r~nte i byggGtiden I (kostnadsnivå 1.1.82) (mill. kr. ) I 1 08 542 650 Utbyggni ngs kost nad (kr/kWh) 1,6 3 Kostnadsklasse lIB Byggetid (ca ar) 3

Anmerkninger: l) Proaui<;sJon l tiua 1.10 - 30.':'; (7 månec,er)

2) Reausere me0 14 GW~ pumpe~onsum. 53 3.5 Anleggsveger. ~lpper. Masseuttak. Anleggskraft. Sambana

3.5.1 ~nle~g~v~g~r

dilag 3.3.A og 3.3.B.

Anleggsvegene blir bygd eller opprusta på følgenoe strekninger vea begge alternativ:

St.ceknlng Lengoe (km) Lengde(km) nybygging opprusting

Fylkesveg - Storionec 1,5

Stor~onet - Vera pumpekraftverk 3,7

FYLkesveg - Julaalen S,7 JUL0alen - tverrslag Julaalen 0,5 Rv. 757 - Røsgrenaa 2 , 5

~0sgrenaa - tverrslag

R0 ei ;(~ Q l J_ b '2 k K t:: n

4 , C

Sar:l12c~e vE:i-jl(.'n:.Jcier, P1.1 t ~ 6 lG,O 9,7

I tillegg for Alt. A: SKjæKermoen - Seteroalsbekken 3,1 Seteroalsbekken - Skjækervatnet 18,6

Samlene veglengder, Ait. A 12,8

Vegene legges i alt vesencLig l et terreng so~ glI rimelige . . ,-~ L:,. :( ~,,- 3. ~ ~~ { " strekninger gJr i myr og fJe~lområaer hvor dec kan ali probleffier mea å finne egnede LaUS::idsser.

S4 Anleggsområdene ved elve- og bekkeinntakene Tverråa i Sk]ækra, Storbekken og D]updalsbekken forutsettes drevet med terrengtransport, samt nelikoptertransport for støpearbeidene.

Bi~ag 3.3.A og 3.3.B.

Tipper fra tunneler og Dergrom forutsettes ialt vesentlig

P l Gt S ser t l rn y r og s 1-( o Cj te [" ren. 9 ri Q: r tv t: r r s l cl gen e f ~ e r n-l e C tI r~ n tak for anleggsområdet for H~JgAa Kraftstasjon. Forskjærlng ior oyrKa mark, men den relativt SE[ltrale plasserlng gJør at deler av spr.engnlngsmassene Dør ~unne nyttes til vegiormål, ~.v.

~ol2ne for fjlllngsdaIT. l Tverråa k~n hences l morenerygg n~r

~verråa, Da QetalJun0els0Ke~se for å finne egnede flltermassec,

bilaga.

Anleggskr2ft og -teleto~ føres f~2m eil 3~le tverrslag, kraftstas]onsområder og regulerings~am~er. Da Vera pumpekraftverk skal kjøres med to fallhøgoer ved Alt. A, bllr kraft eg telefon a v per man e n t k Cl rak t 2 .c fra m t 11 ifl a 9 Cl sin S k j G:; r~ e r il a ty jet G Sl t i l

o Tilerråa l SKJækra. Anleggskraie eg -celcfoL bygges O,gS2

3.6.1 Terskler

begge a~ternativ kan også cerSK~Er Dygges meo gOG eifekt pb et

55 på Helgåas fallstreknIng oppstrøms Granfossen kan en også reint topogratisk peke ut flere terskelsteder. Her må en imidlertid vurder nærmere oppdemmingseffekten ved flommer.

Veo tipper, massetaK og større fyllinger vIl enaelig utforming, aronderlng, tilsåing ffi.V., bli planlagt l samråa med landskapsarkItekt.

De saQlede kompenserende tiltak er kostnadsberegna til

3,~ miLl. Kr. for A~t. A og tiL 2,2 mIll. kr. for Alt. B (Netto prIser uten påslag).

Ingen spesIelle restriksjoner er forutsatt for kraftvekenes- prouuKsjOll. Heller ikke er det regna meo tapping av minstevassførIng" ~il utbygae fallstre~ninger.

o turE;' illL~~,~(;rt.raClt=; 1-1r:.r

o "=,;~ ',~ '--' .

SlIk uet vi~ tramgå av Kap. 3.4.4~ har prosjeK~Et ei toraeling av vInter-/sommerKraft pb 46% / 52% ved Ale. A og 47% / 53% veG Alt. B. Dette overskuGG a? sOlllrr,erkraft skyldes ete ue'Jrensecle reguleringsmulIgheter.

Kraftverkene vil få en gunstIg p~asserlng l fyl~2ts

. - L~rsynlng30~ra_e.

Bilag 3;3.h og 3.3.2.

56 Dlmens]onering av kraftlinjene baserer seg på det mest omfattende alternativ (Alt. A) l men ei redusert utbygging vil bare medføre marginale endringer. To linjetraseer er vurdert, her er den sydligste inntegna, mens den andre stort sett følger hoveddalføret.

AKutell overføringsspenning er 66 kV. Tilknytnlng til beståenae nett må skje i NVE's transformatorstasjon i Balhald, Verdal. Fra Vera pumpekraftverk bygges en enkel 66 kV-ledning i ca. 31 km lengde fram til Helgåa kraftverk. Herfra til Balnald bygges en dObbel 66 kV-leaning med ca. l~ km lengde.

Totallinjekostnad ekskl. brytere, m.v., er beregna til ca. 21 mill. kr.

57 Beskrivelse Kvantum Pris mi 11 Kr. Post I I I KL. I i l 1 l-.,..

SAMMENDAAG.

3.8. KOSTNADER. BASIS 01.01.82.

3.B.l.A. Vera pumpekraftverk.

1. Andel reg. Skjækervawiet. 0,3 Andel reg. Tverråa/Helgaa 13,7 2. Andel overfØring Lågvassbekken 1,2 Andel overfØring Tverråa/Skj~~a 0,5 Andel overfØring Storbekken 0,8 3. Andel tunnel fra Skjækervatnet 17,6 Andel tunnel fra mag. Tverråa/Helgia 3,7 Andel tunnel resterende vannveg 8,0 4. Kraftstasjon. Bygningsnessiz. 12,9 S. Kraftstasjon. ~~skinelt og elektrisk 29,6 6. Transportanlegg. Anleggskraft. 23,7 5 ~ 7. Rigg m.v. " 8. Terskler. Landskapspleie. Tiltak. 1,4 9. Uforutsett 10'1 av postene 1-4 og 6-8 8,9 10. Investeringsavgift. 8% av postene 1-4 og 6-9 7,9 10% av post 5 3,0 Il. Planlegging. Administrasjon. 5% av postene 1-8. 6,0 12. Erstatninger (ervervelse m.v.) 1,9 13. Finansieringsutgifter, 13% av postene l-Il 18,8 Sum kostnader Vera pumpekraftverk. Alt. A. 165,4

58

St •• nllo, r,.,H.,i A, 17~Sl·ICOO Post Beskrivelse Kvantum IPris I Kr. Kr.

• 8.2.A. Helgåa kraftverk • - .., 1. Andel reg. Skjækervatnet .:J,.:.. Andel reg. Tverråa/Helgia. 41,0 Regulering Veravatnet 5,3 Regulering Juldalen. 12,3 2. Andel overføring Lågvassbekken. 5,4 Andel overfØring Tverråa/Skj~~a 2,3 Andel overfØring Storbekken. 3,4

OverfØring Djupdalsbekken .:J,.:J OverfØring Julddla. 6,1 - OverfØring Heståa. 4,6 3. Andel tunnel fra Skjækervatnet i6,3 Andel tunnel fra mag. Tverråa/Helgåa! 11,2

.4ndel resterende var~veg . .::JV,.,)~'" ~ Vannveger Helgåa kraftverk. 193,9' 4. Kraftstasjon .-"Bygningsmessig 32,4 S. Kraftstasjon. f-.faskinelt og elektriskl 62,8 · -1 ,,. I 6 • Transportan l egg ..~ eggsKraIt. - 15,1 i. Rigg m.v. 5,6 8. Terskler. Landskapspleie. Tiltak. 1,8 9. I Uforutsett. 10~ av postene 1-4og6-8 45,4 la. I Investeringsavgift. I 8% av postene 1-4 og 6-9 39,9 10% av post 5 6,3 Il. Planlegg ii'lg. Administras jon. 5% av postene 1-8. 25,8 12. Erståtninger (ervervelse rn.v.) 3,1 13. FinansierLlgsutgifter. 13% av postene l-Il 82,4 Sum kostnad Helgåa kraftverk. Alt.A. i19,2

l-J. t. A. Vera pum~ekrJftverk 165,4 Helgåakrafvlerk i19,2 Sum Alt. A. 88-+,6 88-+,6 AVTUI1det. 835,0

59 Post Beskrivelse I Kvantum I Pris I Kr. Kr.

Produksjon (midlere år): 567 QVh

Kostnad pr. utbygget kWh: 6 885'10 :: 1,56 kr/kl\h 567'106

Kostnndsklasse TIE

3.8.l.B. Vera pumpekraftverk.

1- Andel reg. Tverråa/Helgåa 13,7 2. Andel overfØring Storbekken. 2,6 OverfØring Djupdalsbekken. 3,3 3. Andel driftsvannveger. 14,4 4. . Kraftstasjon. Bygningsmessig. 11,3

5. Kraftstasjon. ~~skinelt og elektrisk 21 1,0 6. Transportanlegg. Anleggsk7aft. 9,3 2,6 7.-- Rigg m.v. -- 8. Terskler. Landskapspleie. Tiltak. 0,6 9. Uforut:Sett. 10% av postene 1-4 og 6-8 5,8 10. Investeringsavg. 8% av postene 1-4 -og 6-9 5,1 10% av post 5 2,1 Il. Planlegging. AQ~inistr2sjon. 5t av postene 1-8. 3,9 12. Erstat..T1inger (eITen'else m.v.) 1,0 13. Firwnsieringsutgifter. 11% av postene l-Il 10,5 Sum kostnad Vera pumpekraftverk. Alt. B. 107,2

60 Pose Beskrivelse Kvantum I Pris I Kr. Kr.

5.S.2.B. Helgåa kraftverk. '=' 1. Andel reg. Tverrh/He1gåa 41,0 Reg. Veravatnet 5,3 Reg. Juicbien 12,3 2. Andel overfØring Storbekken 7,9 OverfØring JuldØla 6,1 OverfØring Heståa 4,6 3. .Andel driftsvannveg Vera kraftverk. 43,3 Driftsvannveger Helgåa kraftverk. 172,9 4. Kraftstasjon. Bygningsmessig. l 27,7 5. Kraftstasjon. ~~skinelt og elektro l 54,3 6. Transportanlegg. .~nleggskraft. 13,2

..j • 4,7

=~"'- I ~:~,_~.:. ' .. ,_'- ____ ,_~ _ ~~1k_', l 1 f, S. J.~ ... :sK..Le~·. Ldll~:_.Q.1_i~1-'..LC.l.c;. ~.l.::l;L~. i -,- 9. Uforutsett. 10% av postene 1-4 og 6-8 34,1 10. Investeringsavgift.

8~ av festene 1'""4 og 6-9 __o 30,O~ 10% av post. 5 , 5,4 Il. . Planlegging. AcLl1inistrasj on~ . 15~ av postene 1-8. 19,8 12. l :~stat~in~er (e~enrelse m~v.) ~ 2;5~ 13. I rlna.l'15lerlngsutglfter. I I ., ; 11 % av postene l-ll l ....,.," ...... , ,-- Sum kostnad Helgåa kraftverk ..JUt.B. 540,0 I Alt. B. l Vera pumpekraftverk 107,2 Helgåa kraftverk 540,0 Sum Alt. B. 647,2 647,2 Avrundet. 650,0

Produksjon (mIdlere år): 398 Q'ih. Kostnad pr. utbygget kh'h: 6 650'10 = l 63 l':T/kh'h 398'106 ' Kostnadsklasse IIB

Kostnadsnivå 1.1.82.

61

- - .'~'-- ,,- ... -.... ~".---~.-, ... .- ~-- -, --' BILAG 3.1.A

Lågvassbk. Tverråa/Skjækra

Skjækervatn Storbk, 29

Tverråa/Helgåa 55 lforskjellig ------1 I . Pumpmg 123,0 299,1 35 mill.m3 11Q 0,149 O,25C. 18,6 0,897 0,998 Vera j - ill -0,400 ______pumpekr. verk -1I ]2,0

Djupdalsbk. Tverråa/Helgåa

Veravatnet Juldø!a 7 9,7

Heståa

Helgåa 103,0 ~ kraftverk 38,1 0,748

Forandring Rev. Sign. Dato 514 VERDALS ELV Malestakk Tegn. T.G. 11-83 514.21 HELGAA KRAfTVERK 514.22 VERA PUi"IPEKRAfTVERK Trac. VU-SKJEMA ALT. A Kfr. Erstacnrng (or:

NORD-TR0NDEU\G 0-1051.33.4 ELEKTRlSlTETSVERK

62 BILAG 3.1.8 Storbk.

Tverråa 67 1- -- -~_-+-_---, Pumping 78,0 1'5,1 35 mill.m3 1',0 0,250 Vera I 11,9 0,996 Pumpekraftverk L I -11,0 -0,400 -L7~oO _J Tverråa 19,1 ~ 2584 Veravatnet M 193,3 7

, Djupdclsbk._

Juldøla 9,7

Heståa

~,

104 l 501,9 Helgåa 75,0 0,748 kraftverk 27,9 0,748 I

J l Forandring Rev, Sign, i Dato 514 VERD,~LSEL V

Malestokk Tegn, T,G. i 11-83 514,21 HELGÅA KRA,FTVERK r,ac, 514,22 VERA PUi1PEKRAFTVERK l VU-SKJEMA ALT. B Kfr l Erstatning lar:

7;/ NORD-TRØNDELAG 0-1052.34.4 .,.. ELEKTRISITETSVERK ~ 3'1: Er'g~attet

63 TEGtJFORKlARltJG

Dl PUHPEKRAfTSTASJOH / ...... -. KRAFTVERK liKKE UTBYGO) o .J \ j ...... \ HEO MAKS. nflSE I HW ~ " \ / } N ,.... OAH l' " ;' I r·'' .'.I RfGUlEflT VANN /IKKE UTBYGD) HEO MAGASINVOLUH) HilL H' (' 111.'/"'.1 i I OG fa GULERINGSGRENSENlS tlaYDW I H I /lRV OG LRV I / / ) I \ • UREGULERT VAtm ;- - ,',' ~ ---0--- VANNVEG MED IImTAKSPUNKT _._.i .... ~~' ('<:" r· ....\. i SKJÆKER- .} l.._) NfOB0RSFElT Hm ARf~l I KH ' OG HIOl.lRE ,l.HSAVL0P t HilL H' tKH IHtLl H'I I \ VATNfl ~5._ry .. ,. y VAtmHlRKE \• ~.IIII~~U;j"1' I II m.I-'Jl'~/\_./ ( I...... ":f I ) . • ' - I. .-.~. I I )../'-; . . ", ..... /..1 ~ 11 .• /101.1....---.~ "':.~ • ~\ li.'! 1/,/:. '\ / Il.' ( I .'\, "1'-'-',: l._._) -.r·Ø2 /j \,..; ":"-~. / " ..~, , 'i, I ly,,,,lA' I ~(;) """0',' i ...' i !"',,. l ; r' .~) 4IO.6-m.6 (. , /' / · .J l.J..... /. '\_' .______--<\ <~i~{~''. )_JIJh~./. \ ".IIU.' • . i ...... · \ERIvATHET 20.0 .... ;-._ "'''h./'''IJ! \",\ .-lIA.l-lSl.1 _:' / -'-';;'----' '"\:---~ I. tlElGh t _-1----- / ~z.,.- ~R Il IDJ ...- L" l~,.IlI,') ! -d~;~" ''')- :1~fl~'" j :.1 ...... _. '..;: ''''. ,..,- .~-",---'-...... KVERNA I. '._.,..... /' lJUL-DZLA tl.o r / '\'10.'.100,. 1 ~ ~ ,( : ) ~INNA C-, I "',1111.1 \ ...... '. , ._• ...J : )::.~ '" ~~') '. L~ti' :f ...... ;./. t ;"11 IHNSVATNlT .: ~'" [L_:?-it~. ;"

~,/ ,..-----., • I ) l ~ ~kll m ~ DU. liA TfGtlfQRJ

Ol PUMPWIMTSTASJON

KRAFTVERK liKKE UTBYGDI, o I1ED MAKS, YTELSE I I1W 6' ~ Il ,...., DAH REGULERT VAfHl liKKE UTBYGD) I 11[0 11AGASINVOLUH I HILl. H' OG HlGULfRINGSGRfNSOlfS ~IHI1D 110'(O[R I HItlRV OG LRV ) ~ UREGULERT VANN ---0--- VANINEG MfO IWH AKSPUNKT NEODURSfELT tlEO AREAL I KH' OG C._) rllllLlIiE ),IISAVl0P I HILl. H' IKHlHllL~ - , /\ " '-' 'f VANtll1fRKf ,J/ ,_. J.r .... '", I -, ( (". I I l','I,,~!/~l, .,.l ', ('" / i { / SKJA](~A 6 i ( \)'- 1\'-'-'///''.' ! }./ f\ TVfRRAJ'!' .../ - " / -' ' .~' F/. \ _ -' / ("'11,11 ~I ( UD'-' / ).,0/ " '-'-') ...... " fr'~' ft ,o / ' r~,V'/ ,,_:'1\~.~J~t i/ l''''-/'v// LA -.. PUHP~- r'/' . .-.-' "',,,, • ... l JC -... 111 J'l' ,Ill' /)'' \ ~.'"- . ~(RA--~RV ,,,,, -' ~('~E~DALSØRA ImlA -Ji> ,. \ ." . ' . ~ \\ .,'_...., " l \ .~'.. ,; /'-- I-""',,,~, ." /--_.!' . .,~J,:~ '( :}~,,--, VE. ADAL SEl VA ~ ~ " " fF '~"l' :' "---, • ~ ._.,.' JUL ~ "1". ''I 'I.' .~ • I ! './ DØLA 120 '\. , :..l " " ~_ ~ 'il I - ".. ._ .... ,"\N"HA t)• \'OO,lOO' . ("."'). .I • '----<:9 ~') '."lm" ~ \ \ ,: ./ ~ LJ--;fr\.) '_J}/ ',._./' /! ~~______IHNSVAINET ! ~f~",,/... ---, I~ li r---'-"'-="'" lill: VEROA!2f!..Y w.. iA •••• • I l ) 4 ~~ .. 11 HtHih 1(fIU IVERk -- ~~ fli ~.ll ]l \ft"" ,lkil'hIlAlIYUIIC IIUQG(l~_ Ul.VGc.ttIlIstlAM 0'\ "lI- DlA6 ilO Ul t::r:l HOR[)· HlØNOEt.Aa I B-5l19.10, l ~ nEKlnl~I1t;TSVERK~ TEGNFORKLARING EKS VEGER ANLEGGSVEGER ~ N ~ TIPPER (if~ MASSfUTl AK I +-l~ lillJER

'I ./ lo '-',-.., (, I , .J ..r' / • l ~' ._._ ../.:' /.~ .'. '. p ...... J ,7-l\'"

V.ERDAlS0RA .\

.,),',\\k-- . - )

I,l.LHJ,lD "U~011HJON Lt4Vl!

"~'~-~':ii r--=--=--I ~nAISfIV • 1 ! ) 4 ~k ... L"!. VlLlW. Mll(;ilifli:':-·'J..•. --.,-·-.".--:-r­ lU'/'IJf,I1U.$WI'.4". LltlJlM "'I .. ItJlAu ) JA JjJ NOflO·l~'~IDHAa I 6·538071.1 0\ ~ ElElqAI$ll~15VEf\I< ' 0\ HljHfOllKlARING EKS VEGER ~ ANI lGG5VfGER c:::2:> TIPPER 6[0 HASSEUIIAK i 'l--)'- lltl/lR v/ :t -==; _7-~:,,;~" ; //\_'" /_._l "( (' ;'

_, i i.l / '~~~/ ./ .: ~,""~SKJÆK ,.',, " ,-' /'/'" ... _~~ /' J' ,,/ "'{RA:\..o" •• j _ . ./ '\

, """"" .. " tO~ , 1/< ) .~::1, Al ~ I' / '-'7 t ~~ ~, ... ':"'_ff~'"'" lf,) I!U "l' ~ '\L-~ ,\\ "'''' ".. 'J--tJY\ -'c T."." ';" ~ )Jl(, """ ./--\\.\ ...... l",om",,,, 1i'"V:::!",O = .••••. l " ,..'vY"-D'llb I' ...J1lRAVMNET /:.. 'I :;"'" ~_.~. ~a~ _" __ ##########l~~~L./ 'C:-""" ~~~) • L.-·" .. ' C':'?"/~';J"'" ' -- ' .. -~ -~" i , ,--!!'""' " "l .f·-· ~ '--. t, )7\ \ ,. ""/ -, ilij'IT~~?Y, ,.. ( _____ \, I ,I" I '" ~ ~ ,~~ ~'-! ',",,,, "'- '" '.,,' ..... J'," .I. "~,"O" ) /'''', /'> j ",9 \. .( ~ t~'l i J (l'I / _\,~ \'~'..J""\ "".J I_(P. j // ~ ,p.: ~ ',J'" I "~~ INHSVA~NEI j . r-c~· : ~~~~1r-~~":tl- ...,/

~~...., • I ~ J .. ~~.

Ol BM AG 118 --.J H .. g;u!n ~~ 500 H.O.H lytrrh ~.~

~ Cl ~OO

JOD -l[NGOEPROF~ TVERRÅA

It", tn tlun O 10 10 , 61,1 Utby~d .Ivulroknlnll --..I r-- V.nnl. I mldd,l' I I f.r r~fJ. Inl};,1 llH~i fil" ,~g -.- ~~91 __ HOH 500 ~ S.... jc:kllrv .. tlld Cl

400

100

]00 l ENGOfPROfil SKJÆKRA

100

O km Ir. !Jun 70 oD 50 (O Ulbygd .1."lrokning V.nnhringH I ffillJdel. I flr rt:gull:fHllj Im)h) 4,6 9,5 I .-!~~~~ - .. - O l,l I I I I HOH E I 400 Vlfivilfnd J I I I I I loo .~ ~ "' 100 ~ .!! 2, Skl"k" ! ~ :; 100 ~ f ~ O I

o Il", 'ri 'l"n 10 70 61,7 -l '- UtbY'ld Ilvulrtkl\m~ V,ilnnf i RlIdilt:1 l fli ,,~ 1,,,11,1 /1.4 ud ~-=-~----1~~ I I I ,I \ I I HOtl. E 400 V.,."ln,1 a I 1 ..,,1.

~ .w:.------JOD .~

..L -"-,-- 200 ~ \- - I "I..... ___ '---~~~ ~L~ __ 100 -- - _._. ----- ~ -,------" O lulndhilim.'Jtlrden -+-----+ - --:;;-W-iI kri! 'ril. ij.en 'ID 60 lO 40 JO lO 10 O ~ Utbygd

V,nn', ) midd,l: f,t (eg. , ftbfLJtW ",nd. 11.~ 19,4 [tier .. 1--11-- >J ),', J9,5 f.r " I Jnii 'l1:'1 t54,9 Ethr Il I M 11.,\ 11.0,0 -- LlNGOEPROfl1 VlHllAtSti VA/tlElGkA ·I-t-~l= ------w SAMLET Pl/AN 1963 1" ~ PROSJEKT 514.11 tltlilAA KR V, f~ !!!_t~U} Cl ll'1.lBOOØ...... Hu w 511.11 VERA PlmPE KR V, tit1~OOQ ~'I~J)-- :.­ PllOfll AV VASSDRAG ru At l. B t"htnl"I1''''

~ NORD-TRØNDELAG 'B-5401.66,2 ELEKTRISITETSVERK IlohU.I ... m -----_ .. _------~------_... - \.O 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING

4.0 Virkninger på naturgrunnlaget 4.0.1 Arealkonsekvenser

Reguleringer og magasinetableringer vil totalt neddemme/forsumpe ca. 6700 da, i hovedsak knytta til magasinet i Tverrådalen. Av dette utgjør dyrka mark ca. 200 da (ved Veresvatnet) og ca. 3700 da produktiv skog.

Øvrige arealkonsekvenser vil være knytta til bygging/opprusting av 66 kV-linje.

Tipper fra tunneler og bergrom forutsettes i alt vesentlige plassert i myr og skDgterreng nær tverrslagene. For krafts~asjonsområdet for Helgåa kraftverk regnes at

spre~ng-ningsmassene for stor del bøi.: kunnenyttes-til--v-egformål m.v.

4.0.2 ~lim~ (kartbilag 10)

Tverråa: Det kunstige magasinet vil gi lokale klimaendring-er langs­ breddene. Når det er isfritt, vil det gi lågere lufttemperaturer langs breddene om våren og høgere om hausten. Om sommeren vil det være lågere lufttemperaturer langs breddene enn tidligere. Om vinteren vil isflata ligge høgere enn den tidligere dalbotnen, og demninga danner ei sperre. Det vil i værsituasjoner med temperatur inversjon over vatnet føre til lågere lufttemperaturer enn tidligere langs sidene av sjøen. Vindforholda vil bli noe endra. Vass-standen i sjøen vil påvirke endringene.

Veresvatnet: Vatnet har tialigere vært regulert for fløytingsformål. Den nye reguleringa vil medføre mindre lokale klimaendringer over selve is-/vassflata og i st~andsonen, men klimaet rundt vatnet vil neppe bli endra.

70 Juldøla: De lokale klimaendringene vil bli som for Tverråa,men mindre. Sannsynligvis vil de ikke bli merkbare.

Tverråa, Storbekken, Lågvassbekken, Djupdalsbekken, Juldøla, Heståa: Eventuelle lokale klimaendringer nedstrøms inntak eller oppdemninger vil begrense seg til over selve elveløpet og til enkelte steder i umiddelbar nærhet.

Helgåa: Det vil sannsynligvis ikke bli noen lokale klimaendringer i Helgåa.

Verdalselva: Hvis Verdalselva blir gående åpen nedstrøms Helgåa kraftverk om vinteren, så vil det bli auka luftfuktighet langs det åpne stykket. Lengden på det åpne stykket vil være avhengig av de meteorologiske forhold, men man må i alle tilfelle regne med at l nærheten av kraftverket vil elva alltid være isfri om vinteren. Det vil medføre auka hyppighet av frostrøyk.

Forslag om spesielle undersøkelser: Det er tidligere foretatt spesielle meteorologiske undersøkelser i Verdal i forbindelse med Forrautbygginga. Disse undersøkelser bør studeres nærmere, og danne grunnlaget for en ny i forbindelse med eventuell utbygging av Helgåa. Spesielt bC2jr f~rholda nedstrøms Helgåa kraftverk studeres og også effekten av magasinet i Tverråa.

De hydrologiske endringene er knytta til kunstig magasinetablering i Tverrådalen og i Juldalen. I tillegg nyttes Veresvatnet som reguleringsmagasin.

71 Bilag 3.3.B i kap. 3 viser data for vassføringer i selve Helgåa før og etter eventuell reguleringer. Det framgår at f.eks. ovenfor utløp fra Helgåa kraftverk (like oppstrøms samløp med Verdalselva) vil regulert vassføring være ca. 60 % av uregulert. Virkningene på de hydrologiske forhold vil være større lenger opp i Helgåa mot Veresvatnet, og i Tverråa.

De limnologiske endringer vil knytte seg til tørrlagte elvestrekninger i Tverråa, Juldøla og øverste deler av Helgåa. Omfanget er vanskelig å vurdere. Regulering av Veresvatnet vil ikke antas å medføre merkbare endringer i de limnologiske forholda i innsjøen.

Konse~venser for vasstemperaturen: på strekninger som får sterkt redusert vassføring, vil døgnvariasjonen i temperaturen aUKe. Slike strekninger er Storbekken, Vera, Djupdalsbekken, Julaøla og Heståa (alle nedenfor tunnelinntakene) , og Helgåa mellom Vera pumpekraftverk og utløpet fra Helgåa ~raftverk.

Nedenfor utløpet fra Helgåa kraftverk blir vasstemperaturen o o lågere om sommeren (3-6 C) og om vinteren høgere (3-2 C) når kraftverkene er i drift.

Konsekvenser for isforholda: på strekninger som får sterkt redusert vassføring (se ovenfor) vil isforholda bli mer stabile. Nedenfor utløpet av Helgåa kraftverk, vil elva gå åpen noen kilometer, men etter at vatnet er avkjølt til ca. OOC vil elva kunne islegge seg å gi stabile isforhold på den nederste delen.

Isforholda på Veresvatnet vil ikke endre seg vesentlig, men der strendene er bratte og/eller kuperte, kan sprekker i strandsone isen i forbindelse med nedtappinga, vanskeliggjøre

72 trafikk til og fra isen. på det kunstige magasinet Tverråa vil det bli god, trafikksikker is, men pga den store reguleringshøgden, vil sprekkene i strandsoneisen gjøre seg enda mer gjeldende her.

I fjorden vil risikoen for isdannelse og islegging auke. Dersom isproblemene i fjorden skulle bli betydelige, kan dette bedres med et bobleanlegg.

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

4.1.1 ~e~die~d~i~g

Helgåa ovenfor Ulvilla er uberørt av reguleringer for

kraftproduksjon. De nord~e og østre deler av nedbørsfe~tet har

I ned-re del av ..s;:.assdraget, opp til samløpet_med Skjækra erc1eL ___ _ ene-el bebyggelse. Videre langs -H-elgåa ogrunc1t VereB_'Latne_t er det bare spredt bebyggelse.

Området er variert med hensyn til naturtyper, flora og fauna. Det

finnes i området eilkelternindre forekomster med høgc~verneverdi f mens----.oh.eile den nord-østre delen a\l-området er en deL av et __

større, sammenhE~gE~de fjellplcnomrtde riksgrensa med stor verneverdi.

Foruten at plante- og dyrelivet i området er representativt for regionene det dekker, er området tilholdssted for sky og sårbare dyrearter.

Verdalsvassdraget er det største vasdraget i Trøndelag som er tilnærma uten regulering for kraftproduksjon.

Vassdraget har stor verdi som referans- og typeområde.

73 Ved ei regulering vil store deler av vassdraget bli heilt forandret. Vassdraget vil miste sin uberørte karakter og verdien som type og referansevassdrag vil forsvinne. De uberørte områdene i nord-øst, som er en del av et støre, verneverdig fjellområde, vil få store tekniske inngrep.

4.1.2 Konfliktområder

I forhold til vassdragets verdi som type- og referansevassdrag, vil konflikten bli i forhold til regulering overhode.

Følgende delområder vil komme l konflikt med de skisserte utbyggingsplanene:

Tverråoalen De foreliggende planene medfører at det skal etableres et kunstig ±:--eg-uleringsmagasin i Tverrådalen. Dette vil heilt ødelegge et svært produktivt naturomr-åd-e-- som har stor verdi for ei rekke­ dyrearter. Dette kunstige magasinet kommer også i konflikt med Fjellplanrådets tilrådinger om at fjellplanområdet som Tverrådalen er en del av, skal beskyttes mot ødeleggende tekniske inngrep.

---Juldalen Juldalen er en produktiv dal med et rikt dyreliv der flere sårbare arter finnes. keguleringsplanene går ut på å etablere et kunstig reguleringsIliagasin oppe i dalen, noe som fullstendig vil ødelegge verneverdien i dalen.

Nedre deler av Helgåa Erosjonslandskapet i Røsgrenda er enestående i Norge. En sterk reduksjon av vassføringa i Helgåa på denne strekninga vil virke inn på utviklinga i dette landskapet. Samtidig er det ut fra hensynet til dyrkamark og bosetting foretatt forbygningsarbeid langs elva, slik at prosessene heller ikke i dag får utvikle seg naturlig.

74 Utløpet ved Verdalselva Dette elvedeltaet vokser stadig utover på grunn av den store materialtransporten i elva. Dette gjør at det blir ekspansjonsmuligheter for pionerarter som tindved. Den beste måten å sikre tindvedforekomstene i området på vil trolig være å sikre den ekspansjonsmuligheten utover. Det er uklart i hvor stor grad reguleringsplanene vil virke inn på materialtransporten i elva.

Ut fra hensynet til naturverninteressene vil det ikke bli noen positive effekter av ei regulering av Helgåa.

Ei regulering av Helgåa vil få klare negative følg~r for ---naturverninteressene. Disse effektene. kan ikke rettes opp gjennoID._ kompensasjonstiltak, unntatt for enkelte delområder.

Inngrep i Tverrådalen bør unngås. Det bør vurders om det er muligheter for å legge det kunstige reguleringsmagasinet andr~

steder enn Tverrådalen. Etter at det ikke er aktuelt .~ overføre

S~jækra til dette magasinEt, bør det ikke være noen forutsetning at et kunstig magasin behøver ligge nord for Veresvatnet.

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

~e~die.!:!d~i.!:!g En av hovedkvalitetene ved de indre delene av nedbørsfeltet (nord for Veresvatnet) er nettopp at her er svært få menneskelige inngrep, og at dette hører med til det store fjellplanområdet 2 (2600 km ) mellom Verdal og Lierne. Opparbeidelse av et kunstig

magasin i ~verrådalen vil således gi en markant kvalitets- og verdiendring.

75 Her skal bygges en fyllingsdam med størst høgde 37 m og med en lengde på 345 m, og føres veg inn til dammen.

Landskapet i dalbotn, med vekslende skog - myr - våtmark - vatn - elv vil langt på veg bli borte. Det blir ikke anledning til å drive fiske i Tverråa lenger. Tverråholmen der bosettinga engang var, blir neddemt.

Reguleringa av Veresvatnet vil få konsekvenser for fisket og landskapet. Rent estetisk vil det bli særlig merkbark i lona ned mot dammen, men det er sagt at dette magasinet vil bli fylt opp tidlig på forsommeren alle år. De tekniske inngrepa med dambygging, kanalisering, samt eventuell erosjon vil redusere opplevingsverdien. øst og sør i vatnet vil store, grunne områder blir lagt tørre i nedtappa tilstand.

Konsekvensene vil umiddelbart bli store ve~~tor~unet/Veresvatnet-­ da dette er kjerneområdet for Helgådalen når det gjelder rekreasjon, hytteliv og .tildels friluftsliv .

Det er ført veg inn i Juldalen (under bygging). Etablering av magasin her vil få de samme konsekvenser som for Tverråmagasinet: totalt enara landskapskarakter og anledning til å fiske blir borte/sterkt redusert.

Storfossen blir borte. Juldalsvollene - de flate, gress-og vierkledde slettene, med de gamle stølene, vil bli borte.

Det må likevel tas med i vurderinga at skogsbilvegen og framtidig hogst også vil endre landskapskvaliteten i Juldalen.

Den tildels sterkt reduserte vassføringa i Helgåa vil innvirke på fisket i elva. Det blir trolig uaktuelt å bygge laksetrapp i Granfossen. Dersom både Inna og Helgåa blir utbygd, kan det få store konsekvenser for fisket i Verdalselva. Den reduserte vassføringa i Helgåa vil selvsagt også ha estetiske konsekvenset. Dette gjelder særlig i de to særpregete landskapsområdene Røsgrenda og Ferlande. Flere fosser blir borte/sterkt reduserte.

76 Vegen inn til Vera krysser Djupdalsbekken. Tapping av denne vil gi visse estetiske konsekvenser, men utbedringer av vegen har her alt medført skjemmende inngrep og redusert opplevingsverdi.

Konfliktområde Tverrådalen, med Tverråa. Veresvatnet, med det meste av Helgåa. Juldalen, med Juldøla.

Ro~i!i~e_e!f~k!e~ av_u!byg~i~g~ Ingen.

~o~p~n~a~j~n~til!a~ Gjennom minstevassføring, teskelbygging og manøvrerlngsresc~iksJoner kan Hei~~a o~prettholde eli v~ss ver6i for fiske og også reint landskapsestetisk.

Utbe-t-alinger-til fiskek-ultivering i Tverrådal:en vil være et aktuelt tilbud. Særlig inngrepa i Tverrådalen er aven slik karakter at det ikke finnes kompensasjontiltak.

~u~Ci.::rinSl Det meste av "trafikken" er knytta til

Veresvatnet. Av denne grunn blir også reduksjonen dv landskapsverdiene i selve dalen av særlig stor interesse.

Tverrådalen har, l tillegg til landskapskvalitetene, spesiell verdi på grunn av sambandet til det store urørte fjellområdet mellom Verdal og Lierne.

Konklusjon: Det er svært store konflikter mellom friluftsliv/rekreasjon og utbygging.

77 4.3 Vilt (kartbilag 4)

I og med at Verdalselva er det siste større vassdrag så og si uberørt av kraftutbygging i Midt-Norge vil referanseverdien som også av denne grunn er svært høg, 'reduseres kraftig. Direkte inngrep samt auka trafikk og anleggsvirksomhet i kjerneområder for matnyttige og sårbare viltarter og opprinnelig natur, vil gjøre uopprettelig skade sett fra viltinteressenes synspunkt.

Den skisserte utbygging av Helgåa peker mer konkret ut følgende konfliktpunkter allerede i dag: l. Tverråa - Lakadalen Et kjerneområde for lirype om vinteren, som ellers i året er spredd over et stort omland, blir neddemt. Dette forhold i tillegg til auka forstyrrelser ved anleggstrafikk, vil også berøre den sårbare del av-faunaen negativt. Området har også viktige funksjoner sommerstid for våtmarksfugl og elg.

2. Juloalen ~eddemminga vil sterkt berøre et viktig beite- og trekkområde for elg samt kjente tilholdssteder for store rovdyr og sårbare rovfuglarter.

3. Helgåa m/sideelver Tørrlegging avelvestrekninger vil berøre aen fra før truete arten oter.

Kompensasjonstiltak kan være å ta ut av planene reguleringa og neddemminga av Lakadalen og Juldalen. Utbygginga vil medføre stor negativ verdiendring for et stort område på bakgrunn av de virkniger som er skissert.

Totalt sett må den skisserte utbygginga av Helgåa sies å ha svært stor konflikt med viltinteressene.

78 4.4 Fisk (kartbilag 5)

~fie~t~n_a~ ~t~y~gin~ Reguleringa av Veresvatnet (3 m) vil føre til at aurebestanden går tilbake. Artssammensetninga i Veresvatnet kan føre til at det nåværende aurefisket blir merkbart redusert. De nåværende fiskemulighetene i Tverråa og Juldøla vil bli ødelagt, og omfanget av reguleringer i de nyetablerte magasinene tilsier at fiskeproduksjonen i disse blir begrensa.

Vassføringa i Helgåa vil bli betydelig redusert, og mulighetene for å utøve sportsfiske vil bli begrensa. Det vil ikke være aktuelt å føre laks forbi Granfossen, og elvas muligheter som produksjonsområde for laksunger vil bli ødelagt.

Den nåværende lakseførende strekninga ovenfor kraftverket vil miste mye av sin betydning- s-om fiskeelv.

Ei utbygging etter alt. B. vil gi et restfelt på 29 %, som tilsvarer 26,5 % i midlere årsavløp. Dette alt. B vil derfor gi mindre skadevirknig i Helgåa, enn full utbygging inkl. Skjækra, men vassføringa blir likevel såpass begrensa at det neppe vil

+- ; l være aktuelt å utnytte vassdraget ovenfor '--'-.l- lakseproduksjon.

Laksefisket iVerdalselva neoenfor ~elgåa kraftstasjon vil kunne oli redusert. Hvor mye dette vil bli påvirka avhenger bl.a. av om det blir foretatt utbygging av Inna. Ved ei fullstendig utbygging (Inna og Helgåa) vil laksefisket i vassdraget kunne bli merkbart påvirka. Ei separat utbygging av Inna vil imidlertid bety mindre for lakseinteressene i Verdalselva enn ei utbygging av Helgåa.

~o~p~n~a~jQn~tilla~ I Veresvatnet vil utsetting av aure være aktuelt. Bygging av terskler vil være ønskelig i Helgåa. Som en kompensasjon for tapt lakseproduksjon i Helgåa kan utsetting av smolt komme på tale. Dersom det kan opprettholdes en akseptabel vassføring i Helgåa, kan delfinansiering av laksetrapp i Granfossen inngå som pålegg.

79 Ved ei utbygging av prosjektene i Inna og Helgåa vil såpass store deler av nedbørfeltet bli berørt at ei ordning med årlige utbetalinger til fiskekultivering i området må vurderes.

::{e i.d i e!!.d.E. i !2g~ r_ Alt. B berører ikke Skjækervassdraget, og vassføringa i Helgåa ved samløpet med Skjækra vil representere et felt på knapt 30 % av det opprinnelige. Dette betyr en reduksjon av det midlere årsavløp på ca. 75 %, og også dette vil være for lite til å gjøre vassdraget interessant som laksevassdrag. Utsetting av yngel kan fortsatt være aktuelt, men i sterkt redusert omfang.

Ei alternativ utbygging vil være å opprettholde vassføringa i Storbekken, Juldøla og Heståa. Ved Granfossen vil dette represeiltere ca. 45 % reduksjcn i nedbørfeltet, eller ca. 40 % av det midlere årsavløp. Dette vil kunne gi akseptable forhold for lakseinteressene i Helgåa, og ei utbygging av Granfossen vil fortsatt være aktuel~~

4.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

Eksisterende vassuttak i Veresvatnet kan bli berørt av ei eventuell regulering ved periodisk tørrlegging og erosjon ved arikkevassinntakene.

Ved Julnesset vil vassforsyninga til 5 gårder trolig bli berørt som følge av redusert vassføring i Juldøla og Helgåa.

Ved Skjæker fossen vil bebyggelsen som nytter Helgåa direkte få redusert kvaliteten på vassforsyninga. Kvantitativt vil vassføringa bli tilstrekkelig.

Videre langs Verdalselva kan ei eventuell utbygging ikke forventes ~ ha noen betydning for vassforsyninga.

~o~p~n~e~e~d~ !ilt~k Forlenging av drikkevassledninger og utbedring på berørte brønner langs Veresvatnet vil være tilstrekkelig.

80 Fluviale og glasifluviale avsetninger langs Helgåa gir muligheter for tilfredsstillende kvalitativ og kvantitativ vassforsyning for øvrige berørte drikkevassinteresser langs elva. Dette gjelder både ved Julneset og Skjækerfossen.

~u!.d~ri:.ns. Den skisserte utbyggingsplan vurderes totalt sett å gi små negative konsekvenser for vassforsyningsinteressene.

4.6 Vern mot forurensing (kartbilag 7)

Resipientforholda i Helgåa vil bli endra som følge av ei utbygging. Bidraget til fosforkonsentrasjonen i Helgåa fra nåværende menneskelige aktivitet vil bli mer enn fordobla beregna

Lågvassføringa oppstrøms utløpet fra Hel-gåa kraftverk vil bli redusert-med 43 %.

Med det breie/-grunne tverrprofilet Helgåa har over lange strekninger, vil effekten av nåværende forurensningstilførsel bli markert forverra, oppstrøms utløpet av kraftverket. t.t-cer u-cløp av Belgåa kraftverk og samløp [lied Inna vil dec kunne ventes vesentlige endringer i resipientforholda i

Ve r Q a l sel va. Gl i r i Dl i d ler tid k raf tver k e t k j z; l t s l i k a t lågvassføringa i Verdalselva blir redusert må det forventes auka problemer som følge av sigevassutslippet fra Ekle interkommunale avfallsplass og slamdeponi. Sigevassutlekking medfører i dag vesentlige problemer ved lågvassføring om sommeren.

~o~p~n~e!.e~d~ !i1t~k Tiltak for å unngå endra forurensingsmessige forhold langs Helgåa kan iverksettes ved: a) Auka rensegrad på spredt bosetning. b) Tiltak for å redusere avrenning fra jordbruksaktiviter. c) Fastsetting av minstevassføring etter nærmere vurdering av resipienten.

81 Det kan bli nødvendig å iverksette tiltak mot sigevassutlekking fra Ekle avfallsplass.

~u.E.der1:.n9. Den skisserte utbyggingsplan vurderes å gi middels negative konsekvenser for brukerinteressen vern mot forurensing.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

4.7.1 ~r~n~l~g_fQr_v~rQe.E.i~g~

Dagens bebodde områder av Verdal kommune er ØK-registrert. I forbindelse med at vassdraget ei tid hadde lO-års vern, ble deler av utmarksområdene registrert for arkeologi. I denne sammenheng ble det også utført etnologiske registreringer i hoveddalene. Det mangler imidlertid registreringer i flere av de områdene som vil bli berørt av ei eventuell utbygging, som f.eks. magasinområdene i Tverråa og Juldøla, anleggsveger, t-i-pper, kraftst-asjonsområder inntak etc. Område~er ikke befart for-Samla Plan;

4.7.2 Konfliktområder

Det kunstige magasinet i ~verråa vil ødelegge alle spor etter seterarift og fast bosetting på Tverråholmen. Samiske kulturminner vil også kunne bli ødelagt. Magasinet i Juldalen vil trolig øaelegge kulturminner i forbindelse med seterdrift og tømmerfløyting. Reguleringa av Veresvatnet vil også kunne berøre kulturminner gjennom ytterligere utvasking av steinalderboplaser og erosjon. Helgåa kraftverk med tipp er planlagt i et område med gravfelt fra jernalderen, og hvor stedsnamnet Aunet antyder en ødegård. Kulturminner kan bli ødelagt og kulturlandskapet forringes.

Inntak av Storbekken, Tverråa, Djupdalsbekken, Juldøla og Heståa vil kunne berøre kulturminner. Det samme gjelder dammer, anleggsveger, tipper og linjetrasee. Sterkt reduserte/tørrlagte elver og bekker vil forringe kulturlandskapet og indirekte berøre kulturminner.

82 Sterkt reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi, identitetsverdi og pedagogisk verdi. Kulturminner vil bli ødelagt, kulturlandskapet vil bli forringa og kulturminner vil kunne falle ut av sin sammenheng.

4.7.4 Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer knytta til konkrete utbyggingsplaner.

4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) 4.8.1 Arealkonsekvenser

Det-er foretatt ei nærmere vurdering av de direkte neddemte arealet: Veresvatn Juldalen Tverrådalen

Antall grunneier berørt 10 2 l

Neddemte hus, hytter ffi.V. 4 Grustak 3 Veger som blir berørt x

Inngrep på vegnettet langs Veresvatnet vil kreve en del omlegging av vegnettet samt forebyggingsarbeider på andre utsatte strekninger.

De øvrige data for de neddemte arealer går fram av nedenstående tabell.

83 Tabell 4.8.2: Neddemte arealer for Veresvatnet, Juldalen og Tverrådalen.

VERESVATNET JULDALEN TVERAADALEN H. kl. Bon Areal M3 H. kl. Bon Da M3 H. kl Bon Da 1'13 da Skog: M 93 M Il L 11 L 30 Il M III M 5 40 III L

IV LVI 119 1140 M M L 214 1180 L 90 260 IV L M 95 950 fvl 60 340 !v1 V L 80 400 L 19 O 760 V L Myr 435 60 1600 Innmark 270 70 Veger osv. 22 Annet 200 8 U- 300 Sum 1544 3710 580 1360 4600

Prod. Skog 617 da 370 da.

4.8.2 ------Konfliktområder

Veresvatnet: Neddemming av dyrka mark og heving av grunnvass-stand p~ tilgrensende dyrka mark vil skape problemer for brukern~. Arealgrunnlaget er knapt for de fleste bruka. Enkelte bruk er/vil være i en utbyggingsfase, og vil ikke tåle reduksjon av innmarksareal.

Konflikt mellom neddemming og utmarksbeiting vil bli ubetydelig. I Vera vil en del veg bli berørt. Kompenseres ved oppfylling og noe omlegging.

Erosjon: Ved Veresvatnet består lausmassene av morene. Regulering av Veresvatnet vil ikke gi særlige erosjonskader. Ellers forutsettes reguleringa å dempe flomene, som gir størst erosjon. Reguleringa kan således ha positiv virkning.

84 Grustak: I Vera blir 3 grustak berørt av regulering. Det er åpna et nytt grustak annet sted i Vera som kan dekke behovet for grus i lang tid.

Skogbruk og utmarksnæring vil bli berørt særlig rundt Veresvatnet. De nye bassenger i Juldalen og Tverrådalen vil også skape konflikter. For utmarksinteressene vil reguleringsinngrep redusere områdets verdi for jakt/fiske/friluftsliv i vekslende grad. Disse områdene er sentrale områder for store befolkningskonsentrasjoner.

4.8.3

Neddemming og heva grG.nnvass-si:.and på dyrka mark i Vera :rnao

kompenseres med nydYLking. AL~al~L bruk, delvis på A/S Værdalsbrukets grunn.

Totalt sett vil foreliggende utbyggingssk~sse medføre middels negative konsekvenser for jordbruk og skogbruk, vurdert uten kompensasJonstiltak. Med kompensasjonstiltak, som nydyrking og

erstatnin~sveger [or skogbruket, vil utbyggingsplanen få små/lngen negative Konsekvenser for jorabruk og skogbruk.

Lf.9 Reindrlft (kartbilag 9)

~kjæ~e~fiell_dis!rik! in~rilig~ ~e~ule~i~g~o~r~d~) I Skjækerfjell distrikt er det magasinet i Tverråa som vil gJøre mest skade (beitetap, forstyrrelser i reinens beite- og trekkvaner, samt fare for tap av dyr på magasinet). De øvrige

lnngrepa (veg, kraftlinje i pumpekraftverk/anleggsområde, Veresvatnmagsinet) ligger utenfor distriktets særverdiområde, og vil derfor få mindre konsekvenser for reindrifta. Verdien av de berørte områdene her vil allikevel bli noe redusert.

Iæ~e~ ~i~tri~t_(~ø~lig~ ~egule~i~g~o~r~d~) Magasinet i Juldøla vil medføre noe beitetap og sperre ei flyttelei. Flyttinga kan foretas lenger mot sørøst, men dette vil

85 være mer tungvint. Demminga av Veresvatnet vil også forårsake litt beitetap. på begge magasinene vil dessuten usikre isforhold kunne føre til tap og skader på rein.

Med unntak av anleggsvegene framt i Heståa, vil inngrepa i forbindelse med bekkeinntakene neppe få konsekvenser utover selve anleggsperioden. Derimot kan kraftlinje gjennom distriktet lett bli et forstyrrende element for reindrifta.

Inngrepa ved Helgåa kraftverk vil neppe få betydning, da dette ligger heilt i utkanten av det området som brukes til reindrift. Kraftlinja herfra og til Balhald trafostasjon ligger også utenfor distriktets driftsområde.

Anleggsvirksomheten kan skape betydelige ulem~er for reindrifta, og må derfor planlegges i samråd med de berørte reineierne. Anleggsvegene må holdes stengt for allmenn ferdsel.

4.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Endringene av vassføringer i hovedelvene Helgåa og Verdalselva er

i kap. 3 vist på bilag 3.4.A og 3.4.B for h.h.v. ~lt A og B.

Reguleringene vil redusere flomvassførinsene på den strekniga av Helgåa og Verdalselva som er mest utsatt for flom- og erosjonsskader, mest for alt. A. Dette må generelt antas å redusere faren for flom- og ero-sjonsskadernoe, selv om auka vintervassføring stedvis kan føre til auka erosjonspåkjenning.

4.11 'Transport

Noen isveger nyttes over Veresvatnet vinterstid. Eventuell utbygging vurderes å gi ingen konsekvenser for transportinteressene.

86 4.12 Regional økonomi 4.12.1 ln~l~d~i~g

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er behefta med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I seinere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosJeK~ene LmelLom.

økonomi i utbygglng skommunen og- t ilg rensende reg io n ,-~V ises det til kap. 1.2 -Samfunn og samfunnsutvikling.

Slant utbyggingsalternativene vuraeres i denne sammenheng det mest omfattende alternativ når det gjelder utbyggingskostnad og p r o cl uks j o fl, cl e t v i l s-i~ a l t. A • - ;Z, l t. Ber il o e IT! i li d r e e li li de t-t e .

Sysselsetting ved anlegget: Byggetia for anlegget er antatt a være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 1550 årsverk gjennom heile period€n, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

87 Tabell 4.12.1: Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 3 anl. år

Dammer 165 Kraftst., rørgate m.v. 225 Tunneler 740 Veger, brakkeleir m.v. 5

------~------

Antall Gjennomsn.syssels. over året årsverk l 2 3

Anleggsarbeidere 1240 388 426 426 Brakkepersonale * 124 39 43 43 Funksjonærer * 186 58 64 64 ------Sum 1550 485 533 533 ------* 10 % av anleggs st yrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer.

I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettinga over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jamn aktivitet gjennom heile året. Unntatt er bygging av fyllingsdammer. For arbeidskraft knytta til dette kan sesongvariasjonene bli relativt store, idet typen arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) vanskelig kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret. Forøvrig skal det også bygges noe betongdammer, og arbeidskraft knytta til dette vil lettere kunne skaffes sysselsetting også i vinterhalvåret.

88 4.12.2 Lo~al ~e~r~tte~ingL ilyttiQgL EeQdling_uQder

anleggsEe~ioden

Anleggsarbeidere og brakkepersonell: For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men også for enkelte kategorier maskinkjørere, har arbeidsmarkedet preg av å være nasjonalt, arbeidstakerne flytter med entreprenøren over heile landet eller tar jobb der hvor kompetansen etterspørres.

Samtidig kan det for disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 % av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 25 % av tunnelarbeidere.

Den regionale rekruttering vil i så fall utgjøre ca. 6.1 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller auke sysselsettingsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen.

Anslagsvis vil 40-44 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie.

Brakkepersonell: Denne gruppen utgjøres primært av kokker og serveringspersonale, uten store krav til formell utdanning. Det regnes med at 90 prosent av disse rekrutteres lokale/regionalt, og prognose for regional rekruttering blir som i tabell 4.12.2.

89 Tabell 4.12.2: Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

Type Regional Anleggsår personale rek. % l 2 3

Brakkepersonale 90 35 38 38 Anleggsarbeidere 35 157 139 139

Sum 192 177 177

Funksjonærer: De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

A. Under anleggsperioden: De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel, sagbruksnæring, mekaniske verksteder og transportselskap. Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ringvirkningene ligger i størrelsesorden 10-25 prosent på regionnivå, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurransevne. I denne regionen forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0.15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som heilhet vil dette utgjøre ca 80 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/- 33 prosent vil utgjøre ca. +/- 26 arbeidsplasser for regionen som heilhet.

90 B. Etter anleggsperiodens slutt: Størstedelen av denne virkninga vil være av midlertidig karakter, markedet vil falle vekk etter utbyggingas slutt. Enkelte foretak vil imdlertid kunne utnytte et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeidsplassene blir varige. Dette kan for eksemple skje hvis det lykkes å fange opp en tidligere kjøpelekkasje til steder utenfor kommunen eller regionen. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for ca. l person.

4.12.4 Fo~delln~ av_r~glo~al ~e~r~tte~i~g_o~ ~vleQa_sys~elset!i~g på ~ommun~n~.

Den regionale sysselsettinga vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.12.3 har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelinga. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen.

Tabell 4.12.3: Fordeling av regional rekruttering, avleda sysselsetting og innflytting mellom kommunene.

Reg. rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. l 2 3

Verdal 30 79 77 77 Øvrige kommuner 70 186 182 182

Sum 100 265 259 259

Beregna befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. Som følge av anlegget vil innflyttinga til enkelte av kommunene auke noe de første par år av anleggsperioden. Dette vil imidlertid være lite i forhold til normal innflytting. 91 Anlegget vil således heller ikke være årsak til vesentlig auka press på boligmarkedet i regionen.

A. Under anleggsperioden: Anleggsvarer. Erfaringer tilsier at 35-40 prosent av totale anleggskostnader vil bli nytta til kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette gjelder maskiner og utstyr produsert av store sentrale bedrifter (turbiner m.v.), men deler vil også kunne leveres lokalt eller fra bedrifter i regionen. Dette gjelder særlig materialer som trelast, sand, sement m.v. Vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samla svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 53.0 mill.kroner. Omsetninga vil være fordelt over heile anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer. Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbeid var i 1982 ca. kr. 140.000 pr. år. Vi tar utgangspunkt i at 70.000 av disse nyttes til forbruk over året og at fordelinga mellom dagligvarer og øvrige forbruksvarer er ca. 26 prosent og 74 prosent. Vi regner med at dagpendlere og innflyttere dekker 100 prosent og 80 prosent av behovet for henholdsvis dagligvarer og øvrige forbruksvarer innenfor regionens grenser, hovedsakelig i heimkommunen. Ukependlere etterspør anslagsvis 75 prosent og 40 prosent av behovet for de samme varer innenfor regionens grenser.

Samla vil anlegget føre til en omsetningauke for disse varer på ca. 17.3 mill.kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

B. Etter anleggsperiodens slutt: Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.

92 A. Under anleggsperioden: Inntektsskatt. De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For heile regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 1.8 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 3 år.

Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

Verdal 0.5 mill.kroner pr. år Øvrige kommuner 1.3 mill.kroner pr. år

Skatteauken vil ikke overstige de skatteutjamningsmidler kommunen idag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter auker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt: Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget. Anleggets bruttoformue er beregna til ca. 582.1 mill. kroner. Omtrent heile nedslagsfeltet ligger i Verdal kommune, og de årlige skatteinnteker for denne kommunen vil utgjøre:

Innteksskatt for ansatte 0.0 mill. kr. pr. aro Formueskatt fra kraftanlegget 2.9 " " " " Innteksskatt fra kraftanlegget 2.0 " " " " Eventuell eiendomsskatt 1.2-4.1 " " " " Sum skatteinntekter 6.1-9.0 mill. kr. pr. år

Eventuelt bortfall av skatteutjamningsmidler og reduksjon av tilskottsprosenten til undervisning fra 75 (idag) til f.eks. 65, vil innebære følgende inntektstap:

93 Skatteutjamningsmidler 5.5 mill.kroner Undervisning 1.9 mill.kroner

Sum inntektstap 7.4 mill.kroner

Netto inntektsauke fra kraftanlegget vil kunne bli ca. 1.6 mill. kroner pr. år.

Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirka av kraftutbygginga, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter auker.

Konsesjonskraft: Ifølge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve avgivelse av inntil la prosent av kraftmengden i form av konsesjonskraft. Gevinsten med dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft forøvrig. Det må likeledes antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenligna med de skatteinntekter kommunen får av kraftutbygginga.

Næringsfond: Konsesjonsavgift er ikke beregna. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskott. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregna på tilskott til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskott til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet.

94 5. OPPSUMMERING

5.0 Utbygginsplan (alt. Bl

Verdalselva har sine øvre nedbørsfelter i grensetraktene (delvis i Sverige) og sitt utløp i Trondheimsfjorden. Hovedvassdraget kalles Verdalselv ved de nedre ca. 25 km. Herfra og opp til Veresvatnet endres namnet til Helgåa. Skjækra er den største sideelv til Helgåa, deretter følger Tverråa.

Vassdraget planlegges utbygd i to kraftverk. Det foreligger to alternative utbyggingsplaner, hvorav alt. B behandles innen Samla plan.

Alt.S: Utbygging av fallhøgden fra magasinet i Tverråa til Veresvatent. Utbygging videre av fallet mellom Veresvatnet og Verdalselva oppstrøms samløpet med Inna.

I Utbyggingsskissen har et vanlig kraftverk, kalt Helgåa kraftverk, og et pumpekraftverk kalt Vera pumpekraftverk. Begge stasjonene er plassert i fjell.

Videre reguleres Tverråa, Veresvatnet og Juldøla. Tverråa reguleres 25 m ved oppdemming. Veresvatnet reguleres 3 m, herav 1,2 m ved oppdemming. Juldøla reguleres 10 m, ved oppdemming. Dammene bygges som fyllingsdammer.

Vera pumpekraftverk arbeider under 2 forskjellige fallhøgder, fra Tverråa med avløp som kommuniserer med Veresvatnet, som igjen virker som inntaksmagasin for Helgåa kraftverk. I flomperioder pumpes vatn fra Veresvatnet tilbake til Tverråa. Samla lengde for overføringstunneler/sjakter blir 3 , 1 km. Samla lengde for driftsvassveger blir 32,3 km, (tunnel/sjakter).

Den skisserte utbyggingsplan utnytter en brutto fallhøde på 112 m for Vera pumpekraftverk og 336 m for Helgåa kraftverk. Installasjon vil være Ilag 75 MW for henholdsvis Vera pumpekraftverk og Helgåa kraftverk, og med maksimal 3 driftsvassføring på henholdsvis 12 og 28 m /s.

95 Midlere årsproduksjon vil være 398 GWh, hvorav ca. 52 % vinter kraft.

Utbyggingskostnad er 650 mill. kr., som tilsvarer 1,63 kr/kWh. Kostnadsklasse IIB.

5.1 Naturgrunnlaget 5.1.1 Areal

Helgåas nedbørsfelt er på ialt ca. 900 km 2 , hvorav avrenninga 2 fra 375 km kan utnyttes til kraftproduksjon (etter alt. B).

Reguleringer og magasinetableringer vil totalt neddemme/forsumpe ca. 6700 da, i hovedsak knytta til magasinet i Tverrådalen. Av dette utgjør dyrka mark ca. 200 da (ved Veresvatnet) og ca. 3700 da produktiv skog.

Øvrige arealkonsekvenser vil være knytta til bygging/opprusting av 16 km anleggsveg og 50 km 66 kV-linje.

Tipper fra tunneler og bergrom forutsettes i alt vesentlige plassert i myr og skogterreng nær tverrslagene. For kraftstasjonsområdet for Helgåa kraftverk regnes at sprengningsmassene for stor del bør kunne nyttes til vegformål m.v .

5.1.2 ~11m~ (kartbilag 10)

Området har et kontinentalt klima (innlandsklima) i de lågere deler og et kontinentalt fjellklima i de høgere. Fuktige, maritime luftmasser trenger imidlertid ofte inn over området. Den maritime påvirkninga er derfor stor, spesielt haust og vinter.

Det ventes små eller meget lokale klimaendringer for elvestrekningene Tverråa, Storbekken, Lågvassbekken, Djupdalsbekken, Juldøla, Heståa og Helgåa. For Verdalselva vil det ventes auka hyppighet av frostrøyk nedstrøms Helgåa kraftverk.

96 For reguleringsmagasin Vera kan ventes mindre lokale klimaendringer over selve is/vassflata og i strandsonen, men klimaet rundt vatnet vil neppe bli endra.

Etablering av kunstig reguleringsmagasin i Tverråa vil i større grad påvirke lokalklimaet langs standbredden. Det kan antas lågere lufttemperaturer i denne sonen på vårparten, sommeren og vinterstid.

Helgåavassdragets nedbørsfelt er ca. 900 km 2 ved utløp i Verdalselva. To store innsjøer ligger i feltet, Skjækervatnet og Veresvatnet.

Spesifikk avrenning i området varierer kring 40 1/ skm2 , som tilsvarer en nedbør høgde på, ca. 1300 mm/år.

Middelvassføring i Helgåa er på ca J 35 m3/ s før samløp med Verdalselva. Skissert utbyggingsplan (alt. B) innebærer utnytting av avrenninga fra ialt 375 km 2 til kraftproduksjon i hovedkraftverkt, Helgåa kraftverk.

De hydrologiske endringene er knytta til kunstig magasinetablering i Tverrådalen og i Juldalen. I t i llegg nyttes Veresvatnet som reguleringsmagasin.

Bilag 3.3.B i kap. 3 viser data for vassføringer i selve Helgåa før og etter eventuell regulering. Det framgår at f.eks. ovenfor utløp fra Helgåa kraftverk (like oppstrøms samløp med Verdalselva) vil regulert vassføring være ca. 60 % av uregulert. Virkningene på de hydrologiske forhold vil være større lenger opp i Helgåa mot Veravatnet, og i Tverråa.

97 De limnologiske forhold i vassdraget er lite kjent. De øverste delene av Helgåa og Veresvatnet antas å være karakterisert av næringsfattige forhold. I de nedre delene av Helgåa setter store lausmasseavsetninger sitt preg på vassdraget, men stor leir/sedimenttransport.

De limnologiske endringer vil knytte seg til tørrlagte elvestrekninger i Tverråa, Juldøla og øverste deler av Helgåa. Omfanget er vanskelig å vurdere. Regulering av Veresvatnet vil ikke antas å medføre merkbare endringer i de limnologiske forholda i innsjøen.

Den planlagte utbygginga vil føre til at døgnvariasjonene i vasstemperaturen om sommeren vil bli noe større for elvestrekninger som får sterkt redusert vassføring. Nedenfor utløpet av Helgåa kraftverk vil vass temperaturen bli noe lågere om sommeren (3-60 C) og noe høgere om vinteren (3-20 C). Når det gjelder isforholda vil disse endre seg lite på Veresvatnet. Det kunstige magasinet Tverråa, vil også få god, trafikksikker is. Felles for alle magasinene vil bli flere og større sprekker i strandsonen, og der terrenget er bratt eller kupert, kan dette føre til større vansker med trafikk til og fra isen.

Elvestrekninger som får redusert vassføring, får mer stabil is. Nedenfor Helgåa kraftverk blir elva isfri noen kilometer. Den nederste delen av Verdalselva blir islagt.

I fjorden vil risikoen for isdannelse og islegging auke. Dersom isproblemene i fjorden skulle bli betydelige, kan dette r.ettes på ved bobleanlegg.

98 5.2 Øvrige brukerinteresser

5.2.1 ~a~uEvern (kartbilag 2)

Nedbørsfeltet ligger i de naturgeografiske regionene 34a, 35h og 41. I store trekk er landskapet typisk for disse regionene. Det særprega erosjonslandskapet i Røsgrenda er enestående i norsk sammenheng.

I den nord-østligste delen av nedbørsfeltet er det områder uten teknisk inngrep, og som ligger innenfor det store fjellområdet mellom Verdal og Lierne som er uten store inngrep. Verdalsvassdraget, som Helgåa er en del av, er nesten uten reguleringer for kraftproduksjon og type- og referansevassdrag.

Ei regulering av Helgåa fører til store naturinngrep, og konflikten med naturverninteressene vurders å være svært stor.

Her er det flere landskapskvaliteter, særlig knytta til Helgådalen: Røsgrenda og området Ferlandej Veresvatnet, samt landskapsverdien i Tverrådalen, Juldalen og Skjækerdalenj-fjella.

Ved Veresvatnet er det nesten 100 hytter.

Terrenget egner seg til turgåing både sommer og vinter. Ellers er det gode muligheter for fiske, jakt, bærplukking og bading. Verdalselva er ei god lakseelv.

Nordøstover fra Veresvatnet er det store upåvirka fjellområder.

Vegen inn til Veresvatnet er viktig for bruken av området og samler folk fra tettstedene ved fjorden, i tillegg til de lokale brukerne.

99 Reguleringa av Tverråa med etablering av det kunstige magasinet, rammer et nesten uberørt område som er verdifullt for friluftslivet, og som flere instanser har sagt bør være "uberørt H (A/S Værdalsbruket, Fjellplanrådet, Verdal kommune).

Ellers rammer utbygginga Storlunet/Veresvatnet som nærmest er kjerneområdet for rekreasjon, hytteliv og tildels friluftsliv.

Konsekvensene er særlig knytta til landskapsestetikk og fiske.

Dette gjelder også Helgåa og Juldalen med Juldøla.

Den redusere vassføringa i Helgåa vil ramme fisket etter laks/sjøaure - konfliktgraden er her noe aVhengig av kompensasjonstiltak.

5.2.3 Vilt (kartbilag 4)

Verdalsvassdragets nedslagsfelt inneholder et stort mangfold av viltarter i tildels svært gode bestander og som er typiske for regionen. Referanseverdien er svært stor på grunn av vassdragets uberørthet i forhold til andre vassdrag i regionen, tette bestander av de vanligste viltartene samt store forekomster av sjeldne arter. Feltet inneholder både lett tilgjengelig jaktterreng og ødemarksterreng. Adgang~n til jakt er svært god. Området representerer en stor allsidighet i jaktformer og et stort antall jegere deltar i jakta hvert år. Utbygginga vil medføre direkte ødeleggelse av endel kjerneområder for lirype. Den vil sterkt berøre friområder for store rovdyr, sjeldne rovfuglarter, et våtmarksområde og sommerbeiter for elg, samt ødeleggelse av viktige biotoper for oter. Regionens få ødemarksområder vil bli ytterligere redusert ved den skisserte utbygging.

100 5.2.4 Fisk (kartbilag 5)

Reguleringsområdet omfatter ett av de to største aurevatna i distriktet, Veresvatnet. Helgåa, Tverråa og Juldøla har muligheter for sportsfiske etter innlandsfisk. Helgåa er i dag det mest lovende potensielle laksevassdrag i landsdelen, og laksetrapp i Granfossen er prioritert . I dag nyttes vassdraget til yngelutsetting.

Områdets representativitet , referanseverdi , produksjonsverdi og bruksverdi er fra middel s til stor. Ved ei samla verdivurdering må vassdragets potensielle verdi tillegges stor vekt, og samla kan verdien sies å være stor.

Reguleringa vil begrense fiskeproduksjonen og fisket i Veresvatnet (alt. Bl. Helgåa vil få sterkt redusert vaSSføring , og vil også ved alt. B være lite interessant som potensielt laksevassdrag. De begrensete mulighetene til innlandsfiske i Helgåa , Tverråa og Juldøla vil bli sterkt redusert.

Ved ei utbygging etter alt. A vil laksefisket på de øvrige deler av elva kunne bli berørt. Denne påvirkninga vil bli forsterka dersom reguleringa av Inna blir gjennomført.

Som kompensasjonstiltak ved ei eventuell regUlering vil utsetting av innlandsaur e i Veresvatnet være aktuelt , likedan smoltutsetting. Bygging av terskler i flere av vassdraga vil bære ønskelig , og pålegg om minstevassføring vil være nødvendig. Arlige utbetalinger t i l fremme av fisket må vurderes .

Ei utbygging etter alt. B v i l være mindre konflikfyl t enn full utbygging inkl usive Skjækra , me n fo r holda i He l gåa vil fremdeles være vanskelige. Ei utbygging som opprettholder vassføringa i Skjækra , Stor bekken , Juldøla og Heståa vil kunne gi akseptable forhold for lakseinter essene i Helgåa.

101 5.2.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

Vassforsyninga i Helgåa-vassdraget er i hovedsak enkelthusanlegg fra egne gårdsbrønner, eller mindre fellesanlegg. Ved Veresvatnet tar 4 gårder vatn direkte fra innsjøen, og ved Skjæker fossen tar Samvirkelaget vatn direkte fra Helgåa.

En del grunnvass-uttak/gårdsbrønner antas å bli negativt påvirka av ei eventuell utbygging, det samme gjelder uttak direkte fra Helgåa ved Skjækerfossen og tildels i Veresvatnet.

Det antas at mulighetene for kompensasjonstiltak som ny grunnvassforsyning, påkobling til eksisterende grendevassverk eller liknende er gjennomførlig for de fleste som kan bli berørt ved eventuelle grunnvass-senkninger, og reduserte vassføringer på delstrekinger. Dette bør nøyere undersøkes ved eventuell utbygging i vassdraget.

Langs Verdalselva vil ingen drikkevassinteresser bli berørt.

Den skisserte utbyggingsplan vurderes totalt sett å gi små negative konsekvenser for vassforsyningsinteressene.

Helgåa er resipient for avløp fra 730 bosatte i vassdraget. Avløpssystemene er i sin heilhet fra enkelthusanlegg, hvorav kun 10-15 % er i henhold til forskriftene.

Forurensingstilførsler fra jordbruk kommer fra ca. 170 gårdsbruk med 11 000 da dyrkajord, knapt 2000 storfe-enheter og med 3 8000 m nedlagt silomasse.

Resipientforholda i Helgåa vil bli endra ved ei eventuell utbygging.

Helgåa's breie-grunne tverrprofil og bunnforhold vil over lengre strekninger forsterke virkningene ved lågvassføring.

102 Senka lågvassføring i Verdalselva vil medføre auka ulemper som følge av sigevasstilførsler fra interkommunal avfallsplass-slamdeponi på Ekle.

Mulig kompensasjonstiltak vil være fastsetting av minstevassføring etter nærmere undersøkelser.

Den skisserte utbyggingsplan vil antas å gi middels negative konsekvenser for brukerinteressen vern mot forurensing.

I vassdraget er det kulturminner og funn som viser bosetting fra forhistorisk tid til idag i dagens bosettingsområde. Fangstgrupper med kontakt østover har holdt til i skogsområdet i steinalderen. I Helgådalen markeres jernalderbosettinga ved mange gårdsgravfelt. Ved samløpet med Inna ligger en ødegård og i nærheten en bydeborg. I utmarksområdene er det kjent jernvinneplasser, fangstgroper, kull- og tjærerniler, foruten setervoller og tømmerfløytingsanlegg fra nyere tid. Kopperverket i Malsådale n skal også nevnes som et verdifullt kulturminne. Mye velholdt gammel gårdsbebyggelse hever områdets kulturhistoriske verdi sammen med det interessante tettstedet Ulvilla og de samiske kulturminner.

Ei utbygging vil ødelegge kulturminner og redusere store kulturhistoriske verdier i landsdels-sammenheng. Kulturlandskap vil bli sterkt forringa og kulturminner vil falle ut av sin sammenheng.

Innenfor Helgåas nedbørsfelt finnes 16 % av jordbruksarealet og 30 % av produktivt skogareal i Verdal. Over halvparten av skogarealene eies i dag av AlS Værdalsbruket og Statens Skoger.

Direkte neddemte arealer utgjør tilsammen ca. 6.700 da, hvorav ca. 3 700 da er produktiv skogsmark og ca. 340 da er jordbruksareal. Neddemminga berører i alt 13 grunneiere.

103 Det er dyrka mark rundt Veresvatnet som blir berørt. Neddemte arealer her må kompenseres med nydyrkning. Utenom direkte produksjonstap i de neddemte områder, vil ulempene for skogbruket ikke bli av vesentlig betydning dersom nødvendige kompensasjonstiltak gjennom bl.a. vegbygging blir gjennomført.

Alle magasinområdene ligger i områder som har stor betydning som utfartsområder for relativt store befolkningssentra. Utmarksaktiviter som jakt, fiske og friluftsliv vil bli berørt på en negativ måte gjennom de planlagte inngrep. Det må forventes at områdene også blir mindre attraktive som hytteområder etter ei reguler ing.

En delområder langs Verdalselva og Helgåa er betegna som svært rasfarlige. Forandringer i grunnvass-standen kan medføre auka fare for ras og utglidninger.

Totalt sett vurderes utbyggingsprosjektet å medføre små/ingen negative konsekvenser for jodbruk og skogbruk, såfremt mUlige kompensasjontiltak gjennomføres (nydyrking , erstatningsveger for skogbruket) .

5.2.9 Beln~rift (kartbilag 9)

Reguleringsområdet ligger sør i Skjækerfjell- og nord i Færen reinbeitedistrikt. Områdene i Skjækerfjell brukes f ra tidlig om hausten og fram til desember, mens områdene i Færen nyttes som vinterbeite. Reguleringene vil innebære betydelige beitetap (særlig i magasinet Tverråa og Juldøla) og flere forstyrrende inngrep (veger, kraftlinjer m.m.) i beiteområdene.

Reguleringene vil redusere flomvassføringene på den strekninga av Helgåa og Verdalselva som er mest utsatt for flom- og erosjonsskader, mest for alt. A. Dette må generelt antas å redusere faren for flom- og erosjonsskader noe, selv om auka vintervassføring stedvis kan føre til auka erosjonspåkjenning.

104 Noen isveger nyttes over Veresvatnet vinterstid. Eventuell utbygging vurderes å gi ingen konsekvenser for transportinteressene.

Ei utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for regionaløkonomien. Dette gjelder også for Verdal kommune. I inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Verdal får mellom 6.1 og 9.0 mill. kr. pr. år. Dette overstiger det kommunen mottar i skatteutjamningsmidIer i dag. EventuelIt bortfall av disse midler samt reduksjon av tilskottsprosenten til undervisning, fra 75 (idag) til f.eks. 65, kan likevel medføre at nettoeffekten blir redusert til ca. 1.6 mill. kr. pr. år. I tillegg til dette kommer inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 182 personer fra Verdal og regionen forøvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanlegget.

105 OMRAOEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. XlmleztpJan DATAGRUNN LAG

Prosjekt: ~14 21/22 Helgåa/Alternativ: B Vassdrag: 514 Verdalsel , Vera Fylke(r): Nord- TrØndelag Kommune(r):Verdal

Maks. ytelse (MW): 86 Spesifikk kostnad [kr./ kWh): 1,63

Midlere årsproduksjon (GWh/ år): 398 Kostnadsklasse: IIB

Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn­ utbygging av evt. utbygging I'g

Naturvern

Friluftsliv xxxx store

Vilt

Fisk Vannforsyning ve kons. Vern mot forurensning

Kulturminnevern Jord- og skogbruk ve kons. Reindrift

Flom- i i

Transport konsekvenser B

Is og vanntemperatur

Klima s .k. c Aeglonalokonomi

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle KlassIfiseringsnokkei: verdi/ bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspun.kt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi liten/ingen verdi

2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvu rderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vu rderes sammen med andre prosjekter j Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER M EGE I NEGAT IV E MEG€! STORE STO RE M IDDELS SMÅ O:;ONSEI( V EN$EA 'M. MIDDElS STORE STO M I • NEGATIV E KONSEKVE NSER POSITIVE KONSEKVENSEFl •

3 Klassifisering av datagrunnlag. , Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt . C; Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6 KILDER - BIDRAGSYTERE

Vassdragsrapporten bygger på fagrapporter/fagbidrag for de forskjellige brukerinteressene. For opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene/fagbidraga. Fagrapporter og bidragsytere er:

Fagrapport om naturgrunnlag: Prosjektmedarbeider G. Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune, og naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om is og vasstemperatur: Overingeniør S. Roen, NVE - Oslo

Fagrapport om klima: Statsmeteorolog E.J. Førland, MeteorologiSk institutt, Oslo.

Fagrapport om naturvern og friluftsliv: Naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om vilt: Viltkonsulent K. Einvik, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om fisk: Fiskerikonsulent I. Korsen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Fagrapport om vaSSforsyning/Vern mot forurensning: Avd. ing. S. A. Andreassen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om kulturminnevern: Arkeolog L. Gustavsson, DKNVS-Museet i Trondheim, og prosjektleder A.B.Ø. Borchrevink, Miljøverndepartementet.

Fagrapport om jordbruk og skogbruk: Fylkesskogmester E. Weiseth, Fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag.

107 Fagrapport om reindrift: Konsulent S. Hermansen, Reindriftsadministras j onen, 9500 Alta.

Fagrapport om flom- og erosjonssikring : Overingeniør J. Singsaas, NVE-Trondheim.

Fagrapport om transport: Overingeniør I.M. Sæveraas, NVE-Oslo.

Utbyggingsprosjektet (Kap.3): Sjefsingeniør A. Thiedemann, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk .

Regional økonomi : Asplan A/ S, Sandvika.

108 TEGNFORKLAR ING .."..,,"'" .""""".a •.,...... <>MMV""...... , AL TEGNFORKLARING BOSETT'NGSS'AKLEA, ", ...","'" " O ...../lY,,".,_ ...... _. G...... ''''' ...... , ... " ...... , ...... ,. .. " ...... ,UJOtI . .. Nord·Trøndelag: .... " ...... _...... ,.... , ...... , O 1Il'." ...... -rOlUJOtl, ...... 514 ""'''0/11,,, ...... -rs,OSJOH...... , ...... NOUL'''''''''''''''''' 1"'.. ,. __ : 1:100000, ""'OMO""""""'All '.HOY""'" ym H""" , ..."".,., 'UNNU, ....." ...... H...... -r., "'.. .._ ' ... • ". 'U,., "NO< .....,"'''''''''''''''' '''', / ...... , ,"" ...... " .. \ -t-- ...... """ .. o...... ua, -,,-,-...... ' ...... ',- •• _ .. 'u , ....0: f/ - r.o ...... G' __. 1 -_._- ~ - - uom.... _l'U.NUo' '. , ~ I ...

".: :

~",

i b

l

TEGNFORKLARING

0III""01!~ DIll YUOfnlG ~ONH"T ...... @ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG _A 1IA~1t[~U Mtil MIDT I![]]I II '" Nord·Trøndelag: HELGA I VERA •• __.... AO. fO ~E ItOM ST ' ~ ',OHA OMMo

---- : ~=:.:::...... , ... , t: '''''IITIO. _"...... U".TIl'U L _ _ -'L __~'" FRILUFTSLIV ...'UTm OM"...... , """"Ulll 'ol

" ' Klla VILlOMR~OE: VIlTAAHA: FU"~SJoN : --+--, REGISTA~ArE "AHR ER UNO~RSTRE~ET å ... LI_ E .. RY·'" ~"---j S IIOMM.-"-I.. R lR ~ O FR .... LUI,... h ...... ,...... ,. H -,- V ... ,._"-1 .. ..."'

OMI!AOI:A DIlA VUElfTLID ~ON'LIKT Ul OI'I'ITA IIAIIUftll MID MDT " F""'J..miIIST FORURENSNING- ...... , ... '. VANNFORSYNING...... : A. ·...---....'lQQ. ITA"•• ' .... lQQ...... , .~" V. AD A... _ ...... , ...... ••' .....H ...... , r ."NSOOOIT"". ... w,...... ""', r ""-f ~~, VD ...OH.,.,.. ..."" , SAMLET PLAN FOR VASSDRAG K "'_M.O" ~ ~ "'" ...... Nord-Trøndelag: HELGA I VERA ...... IW<... _ M - ST A .--- ~- 514 VERDALSELVA ..,...... , F """."SIHO B -- SV O 00 ...... TEMANAVN: --...... , --.... OH ...,...... ' AFT ...... I .. ,...... ,...... 0l .... TEGNFORKLARIN G

OIIItAøf:R OlR vg "TllII ~O"~UI(T U" ~s : o_TA 1t~.U"EI MED MDT O

.", ...... ,."..,"', ...... '",,"'f""''''' "" .....' .. n .... , ..."" . ' u...... - . • • """, ...... , osO,oO< • a ...... TU.,..ooou'... -..af...... _ ....0<1...... -.... • ~ ...... IID< ...... X ..01.0. • .,... " lMGOLO...... _ ...I'n ' .....HII. ,O...... ,...... ,, """',. fl !!..~~=:::::.... '" • Q o ...... O,...... • ......

,... _ ...... GRENSE FOR VURDERT OMRAoe (landbruk! O.MOER DU ~[$UHLIG ~ONFL!Kf UN O'I'&T.I. II"RlllftU "'ED MOT ,..

fi.OIII/T ...TT ...... ~'OO_G ~"",,,,,,., .,,,,,, ~""'....,-

... ,... _...... ~ .... ,...... ~ .... ,...... "' ..... ~ -- 16 øYE 1··...... _ "· ...... ""o o.'- .... w.... TEGNFORKLARINQ ...-_ ~~w SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~ KONFUKT ...... ,...... , OMII.lOU DER V(S(NTUO KAH • _ .. O ...... 0'''''.1...... AIlUU IIro ...Dl "'. 0111111 Nord-Trøndelag: HELGA I VERA ... , ..,...... " - JORDBRUKSAREAL, SKOGAREAL: ...... n 514 VERDALSELVA ... YTT .... , .. HOLlaaoI.... = ...... ,...... /001000 U ",.un_ .... = OGOftJU'U,"""""""""a ~~n TEMANAVN: ____H"" .-- - ..nn~fIIf1ttlll ",,'\~-- === ...... ,.,,1) • "-~ F .00""""' ...... • ~R ..... ""' ...... , o, ~ LANDBRUK ..... ""..: "'00000. , ,.-.._ . n_n ----- =.::'''' ,...... , "'H_., _ _. H. •l v .... , ....,.. -~ ...---~=~:- '0' ''JS: REINDRIFT ...... G"" .. ,.,1ffiO ...'.., 0 8ONrTETSANGIVELSE; "=' ..... '""0 ...... ' ANNA "'R ~"' L: .... '--. ~ O.A...... • M'DOlL._"" FLOM- OG - ,,_' ,,-. DYRKJNGSO ..R,o\,DER: ...... $ ~~- S _on. • ~-- "" EROSJONSSIKRING ,.... " _O'.. _SOM ...... , 'UOOOHmETOG ...... , C)• ...... ~~ tIlITIEI'. __ OGm1'StI. h 1111111111 --_.- , ... ,_... _tlL ",.'...... ,."..'n' ..... ' ...... H.' ...... , HOO. _ "7"._'122 ~ IV. '_IV H.... h • I 'jo"'! , :, '! I • ~." «" J

,.."i , .. .. r ,t ',,' '

TEGNFORKLARING .""",.--".... _, Ottll.luu' IIIOR ~tSl:HTUO ~O~HI~T """ OPl'SlA ."AUIIU MED NHIf ,..

---®-- fl.'"," ,------,~"""""".TlL'" .". 100...... os""'" U, .." ~ .. ,.. ,. ~ .,•• • Wf(J ~ "" .. "'-,.'"" ~ .oo ..." ...... --ø- ,.. ..._,"" ..,. WLL.U..I.UJ ... -..aT ,"".",.",,'" TEGNFORKLARING _"""', ---- ""...... ---""",...... aa" .OOOOYG_ ~'''''''''"''L''_. _..... ,...... ~ .... ,...... 0"."" '"""'."...-,~ IIt,'o,.. , .... ,...,. ,..'" ,'" ... , .... T...... NO' ...... ~ ...... -' .. 00 , SAMLET PLAN FOR VASSDRAG "I'TTfiD I .. Nord·Trøndelag: HELGA I VERA ..- -~ ~-',,-_. "~- O 514 VERDALSELVA ...H...... " ...... "'D "'...... ,OY ...... ooOO ~"~ ...... a_llA.,. 000••• • "'''".... _. TEMANAVN: ""·. ...'01 ._- """_''''''"11 -}R ID'O __ • ...... ool ..... AlI * "-~ LAN DBRUK Ill"'''''"''' ,l1li00II. •.1 ,... , ...... • ,.------'------"" v .... , ..... ,,· *" .""''''''''""'''' REINDRIFT u ...... "" ... • ..NlHCSANlroO BOHITETSA.tLJHQIII .. o,,, VANNTEMPERATUR ._ ,--.,-~ KLIMA ...... ' ...... ',­ 'O""", .10 ,.---...... ,...... , ...... -..-"" ----