Verdal kommune Møteinnkalling

Medlemmer

Det innkalles med dette til følgende møte:

Utvalg: Utvalg for plan og samfunn Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 15.06.2021 Tid: 09:00

Oppmøte i tidligere Innherred Renovasjon sine lokaler i Russervegen 10.

Orienteringer: - Trondheimsfjorden våtmarksenter v/Svein A. Karlsen. - Ramsarområdet og betydningen for Verdal kommune. - Ørin Nord – med påfølgende befaring.

Etter orienteringer og befaring forflytter vi oss til Rådhuset hvor det blir lunsj og saksbehandling (ca kl. 12.00).

Verdal, 9. juni 2021

Anne Grete Rolien Valbekmo Leder (s)

Side 1 av 92

Saksnr Innhold PS 49/21 Godkjenning av møteprotokoll PS 50/21 Referatsak PS 51/21 Effektivitetsbarometer vann/avløpstjenester for Verdal kommune 2021 PS 52/21 Høring - Regional plan for vannforvaltning for Trøndelag og Bottenhavet PS 53/21 Innherredsbyen - Felles areal- og transportstrategi PS 54/21 Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030 for Verdal kommune PS 55/21 Søknad om fradeling og oppretting av ny grunneiendom - 5038/37/8 Hammer Forbregdsmyra 165 - Heidi Beate Røstad Resve og Frode Resve PS 56/21 Sluttbehandling - Detaljregulering Brauta øst - del av 5038/282/4 PS 57/21 Endring av detaljregulering Storholmen hyttefelt - Veg Storholmen vest PS 58/21 Endring - Reguleringsplan Væren Nordre PS 59/21 Detaljregulering - Gamle Ferjeveg 9-11_sluttbehandling PS 60/21 Søknad om konsesjon for eiendom 5038/67/9 - 5038/67/18 - 5038/66/11 Dalem - Marius Blomli Fisknes PS 61/21 Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for oppføring av treningssenter Garret Gym - 5038/18/1168 Russervegen 3 - Jan Lyng PS 62/21 Detaljregulering for Fagerli og Hallemsåsen_1.gangs behandling ny versjon PS 63/21 Navnsetting av ny gate (tverrgate Håkon den VII alle`- Asbjørnsens gate) PS 64/21 Orienteringer

Side 2 av 92

PS 49/21 Godkjenning av møteprotokoll

Side 3 av 92

PS 50/21 Referatsak

Godkjent - Søknad om oppføring av redskapsbod - 5038/137/1 Vukuvegen 959 - Gunnar Håkon Walberg

Godkjent - Søknad om tilbygg og fasadeendring - 5038/25/55 Holmsveet 34 - Trond Arild Tråsdahl

Godkjent søknad om konsesjon for eiendom 5038/67/2 Solheim - Magne Bårdsen og May-Liss Malmo Ratama

Godkjent søknad om konsesjon for kjøp eiendom 5038/176/1 Green Øvre - 5038/176/3 Greenskogen Nordre - 5038/177/1 Green Nedre - Vegard Herstad

Godkjent - søknad om oppføring av 6-mannsbolig med tilhørende parkering og utvendig bodanlegg - 5038/17/42 - Bolig Eiendom AS

Godkjent søknad om oppføring av nytt anlegg - 5038/18/1207 Hamnevegen 4 B - Franzefoss Minerals AS

Godkjent - Søknad om oppføring av garasje - 5038/67/31 Dalan 89 - Gunnar Myhre

Godkjent - Søknad om videre plassering av undervisningslokaler - 5038/23/44 Stiklestad Allé 8 - Trøndelag fylkeskommune

Godkjent- søknad om oppføring av forstøtningsmur - 5038/1/54 Leklemsåsen 42 - Ole Martin Aarstad

Godkjent - søknad om oppretting av ny grunneiendom - 5038/282/6 Jamtlandsvegen 142 - Bjørg Helene og Harald Johannes Hofstad

Innviilget konsesjon for kjøp av eiendom 5038/82/3 Myrenget - 5038/82/9 Ratdalen - 5038/82/11 Myrenget Søndre - Tor Arne Hallem og Sara Holshagen

Godkjent- søknad om rekvisisjon av oppmålingsforretning - 5038/247/1 Urvold grustak - Ove Urvold

Godkjent - Søknad om oppføring av åpen plansilo - 5038/74/3 Leksdalsvegen 750 - Ole Kristian Skrove

Godkjenning av plan for nydyrking - 5038/162/14 Vangstadmyr - Sindre Kluken

Godkjent- søknad om rekvisisjon av oppmålingsforretning - 5038/131/2 Volen - Marita Belsvik

Godkjent søknad om ferdigattest - 5038/200/1/204 Nedre Storbekktjønna 1 - AS Værdalsbruket

Godkjent søknad - rekvisisjon av oppmålingsforretning - 5038/132/13 Volen grustak - Johan Rygg

Side 4 av 92

Godkjent søknad om oppføring av driftsbygning - 5038/24/6 Haugsvegen 8 - Tore Bjørkli

Godkjent- søknad rekvisisjon av oppmåling av festegrunn - 5038/137/1 Vukuvegen 959 Volen grustak - Frøseth AS

Godkjent søknad om rekvisisjon av oppmålingsforretning - 5038/268/1 Ravlovegen 144 - Camilla Hallan

Godkjent - Søknad om oppføring av levegg - 5038/19/892 Tindvegen 89 - Martine Green

Godkjent - Søknad om oppføring av garasje og takoverbygg - 5038/19/651 St Olavs alle 5 - Robert Røiseng

Søknaden innvilges - forlengelse av båndlegging etter kommuneplanens arealdel transportbånd for kalk

Godkjent- søknad om bruksendring av hus til garasje - fasadeendring - innvendig endring - 5038/128/8 Gravin 21- Arve Melby

Godkjent søknad om igangsettingstillatelse 2 - 5038/18/1409 - Verdal havn

Godkjent søknad om tilbygg på eksisterende anneks - 5038/174/2/32 Høysjøen 32 - Janne og Alf Morten Ørtugen

Godkjent søknad om bruksendring fra bod til soverom - 5038/282/79 Dyrholtet 2 - Linn Kristin Hovd

Godkjent - søknad om riving av brannskadd bolig - 5038/72/34 Lundskammen 5 - Marte Bulling Olsen og Erling Alexander Lund

Godkjent - Søknad om igangsettingstillatelse - 5038/18/768 Vollvegen 18 - Trine M Fjeldvær og Robert K Olsen

Godkjent søknad om oppføring av garderobe med dusj - 5038/23/40 Fæbyvegen 1 - Trio eiendom Verdal AS

Godkjent søknad om oppføring av driftsbygning - 5038/40/1 Vester-Volhaugvegen 1 - Hans Olav Minsås

Godkjent - Søknad om tilbygg - 5038/57/2 Landstadvegen 114B - Terje Grønn

Godkjent - Søknad om oppføring av rampe - 5038/120/9 Skjørdalsskaret 241 - Innherred renovasjon IKS

Godkjent - søknad om oppføring av tilbygg til hytte - 5038/200/1/113 Bringsåsen 13 - Marthe Louise Letnes

Godkjent - Søknad om bruksendring av loft - 5038/19/830 Grustaket 2 B - Jostein Vollan

Side 5 av 92

Godkjent- søknad om oppføring av garasje og støttemur - 5038/276/105 Sandstien 170 - Håvard Vangstad

Godkjent - Søknad om tilbygg - 5038/18/526 Lensmann Ryghsveg 3 - Torbjørg Hofstad

Godkjent- søknad om bruksendring av kjellerrom - 5038/277/36 Vangbakken 3 - Brit Østerås

Side 6 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Effektivitetsbarometer vann/avløpstjenester for Verdal kommune 2021

Saksbehandler: Bård Kotheim Arkivref: E-post: [email protected] 2018/6796 - / Tlf.: 918 93 781

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 51/21 Formannskap 17.06.2021

Kommunedirektørens innstilling: Saken tas til orientering

Vedlegg: 1 Verdal kommune - Effektivitetsbarometer VA (2021_04_21)

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

Saksopplysninger: I forbindelse med at kommunen bruker EnviDan A/S i budsjettering/selvkostregnskap for vann/avløpssektoren, har vi benyttet firmaet til å utarbeide ett effektivitetsbarometer for vann/avløpstjenestene i Verdal kommune.

Utarbeidet rapport er lagt som vedlegg til saken.

Effektivitetsbarometret for VA er basert på data som allerede er rapportert til SSB og har ett klart fokus på VA-sektorens kostnadsside fremfor å måle på parametere. I tillegg dokumenterer rapporten i hvilken grad kommunen reinvesterer i anlegg og ledningsnett samt tilstanden i ledningsnettet i form av lekkasjer og vanntap.

I rapporten sammenlignes kommunen med inntil 6 nabokommuner. Ofte vil nabokommunene ha relativt like rammebetingelser som topografi, rensekrav, befolkningstetthet mv. I tillegg er det alltid interessant å sammenligne seg med

Side 7 av 92 nabokommuner. Rapporten er basert på foreløpige KOSTRA tall som ble publisert i mars.

Det vi scorer dårligst på innenfor vann/avløp er investeringsnivå. Dette skyldes i stor grad at mange store prosjekter ble avsluttet i 2019. I 2020 foregikk det mye planleggingsarbeider for nye prosjekter. Dette vil nok forandre seg. Blant annet vil rehabilitering av vann/avløpsnettet på Tinden legges ut på anbud nå rundt sommeren. I tillegg vil nytt vannrenseanlegg på Hallemsåsen bygges i 2022-2024. Dette er store anlegg som nok vil medføre at investeringsnivået stiger.

Kommunedirektøren vil i augustmøtene legge fram en egen politisk sak med oversikt over utførte investeringer 2020, planlagte investeringer i de nærmeste år, samt sammenligning av gebyrnivå mot de andre Innherredskommunene for vann/avløpssektoren.

Vurdering: Rapporten har rangert kommunen ut fra innkomne data. Hovedkonklusjonen er som følger: • Verdal kommune rangeres som nummer 30 på vannforsyningssiden • Verdal kommune rangeres som nummer 180 på avløpssektoren. • Samlet rangering vann/avløp er nummer 75 blant alle landets kommuner.

Kommunedirektøren legger saken fram til orientering.

Side 8 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Høring - Regional plan for vannforvaltning for Trøndelag og Bottenhavet

Saksbehandler: Gjermund Gomo Arkivref: E-post: [email protected] 2021/1187 - /000 Tlf.: 47473891

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 52/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Kommunedirektørens forslag til uttalelse vedtas.

Vedlegg: Ingen 1 Regional plan for vannforvaltning for Trøndelag vannregion 2022-2027 2 Vedleggsdokumenter til regional plan for vannforvaltning vannregion Trøndelag 3 Tiltaksprogram Trøndelag vannregion 2022-2027 4 Handlingsprogram Trøndelag og Bottenhavet vannregioner 2022-2027

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): • Regional plan for vannforvaltning for norske deler av Bottenhavet vannregion 2022–2027 • Tiltaksprogram Bottenhavet vannregion 2022 – 2027

Saksopplysninger: Fylkesutvalget i Trøndelag fylkeskommune vedtok i møte 23.03.21, sak 72/21, at forslag til de regionale planene for vannforvaltning for norske deler av Bottenhavet og Trøndelag vannregion 2022 – 2027 legges ut for offentlig høring i perioden i tre måneder med frist 6.juli 2021. Forvaltningsplanene fastsetter bindende miljømål for alt vann i Trøndelag vannregion og de norske delene av Bottenhavets vattendistrikt.

Plandokumentene består av: • «Vårt verdifulle vann» - Regional plan for vannforvaltning for Trøndelag 2022–2027 • Vedlegg til regional plan for vannforvaltning Trøndelag vannregion 2022-2027

Side 9 av 92

• Tiltaksprogram Trøndelag vannregion 2022 – 2027 • Handlingsprogram Trøndelag og Bottenhavet vannregioner 2022-2027 • Regional plan for vannforvaltning for norske deler av Bottenhavet vannregion 2022– 2027 • Tiltaksprogram Bottenhavet vannregion 2022 – 2027

Planens sammendrag gjengis her for en overordnet gjennomgang: Regional plan for vannforvaltning gir en oversikt over hvordan vannmiljøet i regionen skal forvaltes. Planen gir en oversikt over dagens tilstand, målsettinger for planperioden og en oversikt over hvilke forebyggende og avbøtende tiltak som er nødvendig for å nå miljømålene.

Planen bygger på regional plan for vannforvaltning for planperioden 2016-2021. I forrige planperiode ble det gjennomført miljøundersøkelser og miljøtiltak som gjør at vi nå har kommet ett hakk lenger i forvaltningen av vannressursene. Kunnskapsgrunnlaget er likevel under stadig utvikling.

Dagens miljøtilstand og påvirkninger De fleste av vassdragene og kystområdene i Trøndelag har god økologisk tilstand eller bedre – 75 % av vannforekomstene har nådd målet om minimum god økologisk tilstand. For vannforekomster som er definert som sterkt modifiserte (SMVF), er ca. 40 % klassifisert med godt økologisk potensial. For de resterende vannforekomstene – det vil si ca. 800 naturlige vannforekomster og 200 SMVF – står det ikke like godt til med. Fokuset framover blir derfor både på å ivareta god miljøtilstand og forbedre miljøtilstand der dette kreves.

De største menneskeskapte påvirkningene på vannet i regionen vår er avløp og urban utvikling, jordbruk, vannkraft, transport, akvakultur, industri og nedlagte gruver, skogbruk og flomvern. I tillegg kan klimaendringer føre til tilleggsbelastning fra kjente miljøbelastninger, for eksempel erosjon fra jordbruksarealer og naturlig erosjon i vassdrag.

Miljømål Planen fastsetter miljømål for alt vann i Trøndelag vannregion – bekker, elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Disse miljømålene skal legges til grunn for videre aktivitet og forvaltning i vannregionen.

Vannforskriften setter rammene for fastsettelsen av miljømålene. Det er flere enn 3700 vannforekomster i regionen. Planen setter følgende miljømål for naturlige forekomster av overflatevann, sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og grunnvannsforekomster:

➢ For naturlige forekomster av overflatevann setter planen følgende mål for økologisk tilstand: - 99,8 % av vannforekomstene har mål om å oppnå god eller svært god økologisk tilstand. - Av disse har 72 vannforekomster fått utsatt frist til å nå miljømålet (§ 9). - To vannforekomster har fått mindre strenge miljømål (§ 10).

Side 10 av 92

➢ For sterkt modifiserte vannforekomster setter planen følgende mål for økologisk potensial: - Nesten 70 % av de sterkt modifiserte vannforekomstene har mål om å oppnå godt økologisk potensial. - 113 SMVF har fått mindre strenge miljømål, tilsvarende moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk potensial. - Det er gitt utsatt frist til å nå miljømålet for 18 SMVF.

➢ For kjemisk tilstand i overflatevann setter planen følgende miljømål: - Alle vannforekomstene har mål om å nå god kjemisk tilstand innen 2027. Det er ikke benyttet mindre strenge miljømål (§ 10). To vannforekomster har fått utsatt frist (§ 9).

➢ For grunnvannsforekomster setter planen følgende miljømål: - Alle grunnvannsforekomster har mål om god kjemisk og -kvantitativ tilstand innen 2027.

Disse målsettingene er ambisiøse. For å nå målene må det gjennomføres miljøforbedrende tiltak i over 700 naturlige vannforekomster og nesten 80 sterkt modifiserte vannforekomster. Tiltaksprogrammet til denne planen gir mer informasjon om hvilke forebyggende og miljøforbedrende tiltak som skal til for å nå målene, i ulike sektorer og for ulike påvirkningstyper. Kapittel 4.4 i dette dokumentet gir et sammendrag av tiltaksprogrammet.

Vurdering: Planene er svært omfattende. Det er i vurderingen lagt vekt på å få frem noen hovedpunkter som anses viktig for det videre arbeidet ut ifra lokale forhold.

Kommunedirektørens forslag til uttalelse følger under:

Verdal kommune viser til høringsbrev datert 06.04.21 og gir følgende uttalelse til regional plan for vannforvaltning for Trøndelag og Bottenhavet 2022-2027.

Lokale utfordringer Ut ifra dagens kunnskapsstatus er utfordringene i Verdal knyttet til lavereliggende bekker som er viktige gyte- og oppvekstområder for sjøørret, samt for lav laksebestand i Verdalsvassdraget.

Det er satt standard miljømål for alle sjøørretbekkene i Verdal, unntatt Ekerbekken. Dette betyr at miljømålet er god økologisk og kjemisk tilstand innen 2027. Dette er veldig ambisiøst. Det fremstår for eksempel som urealistisk å nå dette målet for bekker som i stor grad er lukket i dag. Antakelig burde en del bekker vært kategorisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), med mildere miljømål. Vi har i dag god oversikt over tilstanden i sjøørretbekkene, og hvilke negative påvirkninger som bør minskes. Totalt fremstår det likevel som at ressurs- og virkemiddelbruken må styrkes betraktelig i kommende periode dersom miljømålene for et flertall av bekkene skal nås.

Side 11 av 92

Når det gjelder Verdalsvassdraget er den økologiske tilstanden svært dårlig i henhold til kvalitetsnorm for villaks. Havforskningsinstituttets beregninger viser at estimert dødelighet på grunn av lakselus for laksesmolt som vandrer ut fra Verdalsvassdraget har økt og vært opp mot 30 % de siste åra. Det er utvandrende laksesmolt fra lakseelvene som ligger lengst inne i fjordene, og dermed lengst unna oppdrettsanleggene som paradoksalt nok blir hardest rammet av lakselusdødelighet. Dette forklares med at laksesmolten fra disse elvene vil bruke lengre tid gjennom «lusebeltet», i kombinasjon med senere utvandringstidspunkt for laksesmolten. Siden tettheten av lakseluslarver generelt øker ettersom havtemperaturen stiger, er det ugunstig med sent utvandringstidpunkt.

Figur 1. Estimert lakselusdødelighet på utvandrende laksesmolt fra Verdalselva (Kilde: Havforskningsintituttet).

Denne høye ekstra dødeligheten for laksesmolten kan ikke fortsette om målet om god økologisk tilstand i Verdalsvassdraget skal nås. God økologisk tilstand innebærer tilstrekkelig med gytefisk (etter fiske), men også at høstingspotensialet i bestanden er høyt. Dette er selvfølgelig et ønsket mål. Dagens situasjon medfører dessverre sterke begrensninger i fisket og reduserte muligheter for utøvelse av friluftsliv og tapte inntekter for grunneiere og kommersielle aktører.

Det forventes derfor kraftfulle tiltak for å minimere den negative påvirkningen fra lakselus. Dagens trafikklyssystem for lakseoppdrett hvor det aksepteres inntil 30 % lakselusdødelighet i gjennomsnitt for et produksjonsområde før det kreves nedskalering av biomasse er ikke bærekraftig. Det er sterkt beklagelig at den alvorlige påvirkningen fra lakselus ikke er grundigere gjennomgått i planen og at vedlagte konsekvensutredningen ikke engang har omtalt scenarioer for hvordan problemet med lakselus skal håndteres. Nye kraftfulle tiltak for å få ned lakseluspåvirkningen fra akvakulturnæringen må på plass for å sikre bestandene av villaks, og må synliggjøres i denne planen før den vedtas.

Vannområdekoordinator

Side 12 av 92

Per i dag er vi på nytt uten vannområdekoordinator. Det skyldes i stor grad usikker finansiering som medfører opprettelse av midlertidig stilling. Vi er kjent med at dette er et kjent problem nasjonalt. Mangel på vannområdekoordinator forsinker nå arbeidet vi skal gjøre.

Nasjonale myndigheter påpeker at vannmiljø-arbeidet må ses på som en varig oppgave for kommunene, og anbefaler at koordinatorene i vannområdene tilsettes i faste, hele stillinger. Fylkeskommunen bør forplikte seg til minimum 50% varig finansiering for av hver av koordinatorstillingene. Omfang tilsier at hvert vannområde bør ha en koordinator i 100% stilling. Dette er en stilling som krever stor fagkompetanse.

Innspill til andre tema etterspurt av Fylkeskommunen:

Vannforvaltningsplanen som utgangspunkt for egne prioriteringer: Vannforvaltningsplanen pålegger oss mål om god tilstand for alle vannforekomster. Vi forplikter oss til å nå dette innen 2027. Planen gir liten hjelp til prioritering ut over generelt økt fokus på hensyn til vann i arealforvaltningen, men fortsetter med ambisiøse mål. Tiltaksprogrammet gir en oversikt som er for overordnet til at det er egnet for bruk på vannområdenivå. Tiltaksprogrammet gir likevel en opplisting av mulige tiltak som kan være til hjelp under planlegging. Handlingsprogrammet samsvarer ikke med ressurstilgangen for å gjennomføre oppgavene i stat, fylkeskommune og kommune. Planen med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogrammet er urealistisk.

Kunnskapen om Trondheimsfjorden, og hvilke utfordringer bør komme i betraktning i lys av miljømålene som foreslås? Trondheimsfjordprosjektet bør gjennomføres før målsettinger og tiltak settes.

Kommunal planlegging og andre kommunale oppgaver, hvordan bør det prioriteres for å ivareta miljømål: Vannhensyn må tydeligere inn i kommunal arealplanlegging og reguleringsplaner, jamfør nasjonale føringer. Det er behov for mer veiledning til kommunene. Inntrøndelag vannområde har sett på muligheten for økt samhandling, eksempelvis gjennom å dele bestemmelser og krav innen ulike fagområder. Dette kan bidra til deling av kunnskap og erfaring, og bidra til utarbeiding av felles bestemmelser og krav.

Jordbruket og skogbruket. Hvordan bør det arbeides for å sikre dialog og balansering av krav med miljømål som utgangspunkt? Sektoransvaret er delt mellom kommune og stat. Fra kommunalt ståsted er det helt sentralt å sikre gode og målretta tilskuddsordninger innenfor jordbruket, først og fremst gjennom RMP og SMIL-ordningene. Vi etterlyser mer rådgivning innenfor miljøtiltak i jordbruket, og veiledning om prioritering av tiltak.

Side 13 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Innherredsbyen - Felles areal- og transportstrategi

Saksbehandler: Gunhild Kvistad Arkivref: E-post: [email protected] 2020/905 - /000 Tlf.:

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 53/21 Kommunestyre

Kommunedirektørens innstilling: Verdal kommune slutter seg til «Felles areal- og transportstrategi for Innherredsbyen 2021-2040».

Vedlegg: 1 Felles-areal-og-transportstrategi-Innherredsbyen- ver210521

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

Saksopplysninger: Prosjektet «Felles areal- og transportstrategi for Innherredsbyen» har som målsetting å bidra til at Innherred blir en konkurransedyktig og attraktiv region som utgjør et samlet, velfungerende bo- og arbeidsmarked. I tillegg til å utarbeide en felles strategi har prosjektet hatt som ambisjon å samle kunnskap, dele erfaringer og bygge en felles arena for å samordne utvikling på tvers av kommunegrenser.

Prosjektet ble igangsatt i 2019. Verdal kommune ga sin tilslutning til arbeidet med strategien i formannskapsmøte 20.06.2019, sak 78/2019 og formannskapsmøte 05.03.2020 sak 33/20. Ordfører Pål Sverre Fikse har vært kommunens representant i styringsgruppa med varaordfører Anne Grete Valbekmo som vara. I prosjektgruppa har

Side 14 av 92 kommunen vært representert med virksomhetsleder landbruk, miljø og arealforvaltning Petter Voll og Anders Nordgård-Larsen (til 1. nov. 2020)/ Gunhild Kvistad (etter 1. nov 2020).

Styringsgruppa behandlet forslaget til felles areal- og transportstrategi i møte 18.05.2021 og gjorde enstemmig vedtak om at gruppa stiller seg bak dokumentet slik det nå foreligger.

Det er utarbeidet et felles saksfremlegg som legges frem i samtlige 6 deltakerkommuner samt fylkeskommunen for politisk forankring i juni 2021. Forslag til en forpliktende 5- årig samarbeidsavtale om areal og transport, gjeldende fra 2022, er under utarbeidelse og vil bli lagt frem til politisk behandling høsten 2021.

Mer informasjon om prosjektet og arbeidet med en felles strategi finnes her: https://www.innherredsbyen.no/

FELLES SAKSFREMLEGG:

Hensikt med saken Hensikt med saken er å slutte seg til «Felles areal- og transportstrategi for Innherredsbyen 2021-2040 – med handlingsprogram for 2021-2024».

Bakgrunn

Side 15 av 92

«Innherredsbyen» er en flerkjernet regionby bestående av kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger, Frosta, Inderøy og Snåsa. Innherredsbyen er samtidig et prosjekt om utvikling av en felles areal- og transportstrategi for de seks kommunene i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Trøndelag. Endelig er Innherredsbyen en arena for kunnskap, samordning og samhandling om stedsutvikling og utvikling av transportsystemet i regionen. Felles areal- og transportstrategi for Innherredsbyen har blitt til gjennom en omfattende kunnskaps-, strategi- og dialogprosess i perioden 2019-2021.

Visjon og mål Gjennom et forpliktende, langsiktig samarbeid er visjonen at Innherredsbyen skal utvikles til en konkurransedyktig, attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion. • Konkurransedyktig; gjennom å samarbeide bedre og utfylle hverandre på nye måter slik at Innherredsbyen som arbeidsmarkedsregion utvides og utvikles. • Attraktiv; gjennom at kommunene legger til rette for gode tjenester og samhandler med næringslivet slik at det utvikles urbane småbyer og levende grender. • Bærekraftig; ved at vi gjennom samarbeid får bedre kunnskap om samlet arealdisponering og at den enkelte kommune kan planlegge arealbruken bedre.

Underveis i prosessen har Innherredsbyen arbeidet etter følgende hovedmål: • Innherredsbyen utvikles til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. • Regionen når nasjonale og regionale klima-, transport- og arealmål. • By- og tettsteder utvikles til kompakte og levende sentrumsområder. • Regionen oppnår økt konkurransekraft i nasjonale prioriteringer av samferdselsprosjekter (NTP). • Sentrene har gode knutepunkt som sikrer enkle overganger og et sammenhengende («sømløst») transporttilbud. • Sykling, gange og kollektivtransport gis konkurransefortrinn.

Innherredsbyen ønsker å oppnå følgende resultater gjennom strategiarbeidet: • Regionen oppnår større gjennomslag for regionens samferdselsprioriteringer. • Mer samordnet areal- og transportutvikling i regionen.

Strategiarbeidet er forankret i både nasjonale og regionale føringer. En viktig ambisjon for innherredsbyen er å bli inkludert i ny statlig støtteordning for mellomstore byområder. Dette vil kunne gi økt gjennomføringskraft i arbeidet med å fremme kollektivtransport, sykling og gange.

Prosess – kunnskap, dialog og medvirkning I prosessen med å utvikle en felles areal- og transportstrategi, har det vært vektlagt å involvere fagfolk, næringsliv, politikere, ungdom og organisasjonsliv for øvrig. Foruten god involvering har det vært fokus på at strategiarbeidet er kunnskapsbasert. I prosjektet har det gjennom prosessen blitt utarbeidet en rekke rapporter. Alle disse er tilgjengelige på www.innherredsbyen.no.

Det er en ambisjon for Innherredsbyen at prosessen skal bidra til varig bedre samarbeid mellom alle aktører med ansvar innen areal og transport; både kommuner, fylkeskommune og relevante statsetater. For å lykkes er det også viktig å fortsette med et

Side 16 av 92 tett og godt samarbeid og gode prosesser med næringsliv, øvrig organisasjonsliv, ungdom og innbyggere ellers.

Konsensus mellom partnerne er grunnlag for handling Felles areal- og transportstrategi for Innherredsbyen er ikke en plan etter plan- og bygningsloven. Strategien vil ikke oppheve noen gjeldende areal- og transportplaner. Strategiens tidshorisont er langsiktig (2040), men mange foreslåtte handlingspunkt kan prioriteres på kort- og mellomlang sikt.

Strategien har hovedfokus på samordning av arealbruk og transportsystem. Strategien har ingen formell juridisk betydning i forvaltning av arealsaker, men kan likevel være viktig for beslutninger og samhandling partnerne imellom.

Det at innholdet i strategien er utviklet i tett samarbeid med alle involverte parter har vært viktig. Konsensus om anbefalinger og forslag til handlingsprogram er et godt utgangspunkt for senere oppfølging. Det er en forventning til at alle aktører i samarbeidet legger strategien til grunn i arbeid med nye areal- og transportplaner.

Overordnet strategi Det skal bo folk i hele Innherredsbyen, både i byer og bygder – og regionen skal framstå som attraktiv å etablere seg i for næringslivet.

Viktige strategiske grep for framtidig utvikling er: • Knytte sammen: Transportsystemet må utvikles i tråd med mål for Innherredsbyen om å knytte kommunene tettere sammen med hverandre og med resten av Trøndelag. • Attraktive steder: Stedsutvikling bør særlig støtte opp om framtidige jernbane- investeringer og et bedre togtilbud. Byene og kommunesentrene bør utvikles til levende og attraktive steder med urbane kvaliteter som tiltrekker unge tilflyttere, «hjemflyttere» og bedrifter. Sterke byer og kommunesentre gir også et bedre grunnlag for levedyktige grender og bygder. • Effektive overganger til kollektivtransport: Knutepunkter av ulike typer og på ulike steder bør utvikles for å sikre at alle får enkel tilgang til et regionalt kollektivtilbud – med tog, buss eller båt. Særlig på lengre reiser mellom de største byene og tettstedene i Innherred og på reiser mellom Innherred og Trondheim kan kollektivtransport være konkurransedyktig med privatbil. • Enklere å gå, sykle og reise kollektivt: Bil vil også i fremtiden spille en viktig rolle i Innherredsbyen på strekninger der det ikke er tilgjengelig et godt kollektivtilbud. Det er imidlertid nødvendig å utvikle strategier som reduserer bilavhengigheten og som gjør det enklere å velge å gå, sykle eller reise kollektivt.

Strategier for arealbruk og transportsystem Det er utviklet i alt 15 strategier for arealbruk og transport. I hvert strategikapittel fremgår det nærmere definerte mål, strategier, prinsipper og anbefalinger, samt forslag til handlings-punkter.

Det er utviklet fem arealstrategier: • Attraktive byer og lokalsamfunn • Boligutvikling • Næringsvekst og -lokalisering

Side 17 av 92

• Handel og tjenestetilbud • Grønnstruktur

I alt ti transportstrategier inngår: • Helhetlig, sømløst og bærekraftig transportsystem • Knutepunkt • Jernbane og togtilbud • Hovedveinett • Buss, ferge og øvrig mobilitetstilbud • Sykkel • Gange • Parkering • Godstransport og logistikk • Bredbånd – digital infrastruktur

Handlingsprogram og samarbeidsavtale I strategien er det definert i alt 33 handlingspunkter. For å sikre at strategiarbeidet videreføres etter at strategien er vedtatt, er det lagt opp til at partnerne inngår en forpliktende 5-årig samarbeidsavtale om areal og transport, gjeldende fra 2022, med tydelig arbeids- og ansvarsdeling. Alle parter vil få et forslag til samarbeidsavtale til behandling etter sommeren 2021.

Vurdering:

Areal- og transportpolitikken formes av kommunene, fylkeskommunen og av staten. Det er derfor viktig at forvaltningsnivåene samarbeider på grunnlag av felles mål og strategier. Areal- og transportpolitikken er viktig for å styrke Innherredsbyens attraktivitet og konkurransekraft og for å nå nasjonale, regionale og lokale klima-, transport- og arealmål. Felles overordnede prinsipper for arealutvikling i Innherredsbyen vil kunne redusere konflikt-situasjoner i arealpolitikken og øke forutsigbarheten overfor næringslivet.

Det har betydning når kommunene i en region står sammen om prioriteringer; for eksempel i innspill til Nasjonal transportplan og i innspill til fylkets handlingsprogram for samferdsel. Samarbeid øker sjansen for gjennomslag. Dette viser erfaringer fra andre byområder; for eksempel fra tilsvarende samarbeid i Buskerudbyen og Mjøsbyen.

Dersom Innherredsbyen skal komme inn i den nye tilskuddsordningen for mellomstore byområder, (jfr forslag til NTP 2022-33) forutsettes det at det er et etablert samarbeid i byområdet om areal- og transportutvikling og tiltakspakker for å bedre kollektivtransport, sykling og gange.

Innherredsbyen har sammen med tilsvarende samarbeid i Mjøsbyen utarbeidet et felles innspill til Nasjonal transportplan 2022-33 (NTP) og senest til Transport- og kommunikasjons-komitéen på Stortinget for at de to «regionbyene» kan bli inkludert i den nye statlige tilskuddsordningen.

Konklusjon:

Side 18 av 92

Kommunedirektøren anbefaler at Verdal kommune slutter seg til felles areal- og transport- strategi for Innherredsbyen 2021-2040 og legger strategien med tilhørende handlingsprogram for 2021-2024 til grunn for egne planer, vedtak og prioriteringer.

Side 19 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030 for Verdal kommune

Saksbehandler: Marthe Leistad Bakken Arkivref: E-post: [email protected] 2021/1202 - / Tlf.:

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 54/21 Utvalg for mennesker og livskvalitet 16.06.2021 Formannskap 17.06.2021

Kommunedirektørens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens §11-14 sendes Kommuneplanens samfunnsdel for Verdal kommune 2021-2030, datert 8. juni 2021, på høring. Planen legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker med høringsfrist 21. august 2021.

Vedlegg:

1 Høringsutkast Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030 for Verdal kommune

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

Bakgrunn for saken: Det er flere lovverk som omhandler kommunens plikt og rolle i samfunnsplanleggingen.

Plan- og bygningsloven (Pbl.) pålegger kommunen å planlegge etter loven for å sikre bærekraftig utvikling til beste for den enkelte innbygger, samfunnet og framtidige generasjoner (§1-1).

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og

Side 20 av 92 nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Handlingsdelen skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre handlingsdelen (§11-1).

Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser (§1-1). Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng, gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten (§3-1).

Kommuneloven krever at kommuner skal utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi, og for lokalsamfunnets og regionenes utvikling (§14-1). Kommuneloven legger til rette for lokalt folkestyre, et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse, at kommuner kan yte tjenester, utøve offentlig myndighet og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne, og at kommunene er effektive, tillitsskapende og bærekraftige (§1-1).

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som legges fram hvert fjerde år for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet, skal følges opp i kommunenes arbeid med planstrategier og planer. Forventningene handler om gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Det pekes også her på nødvendigheten av å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk. Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer som er:

- Å skape et bærekraftig velferdssamfunn - Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning - Å skape et sosialt bærekraftig samfunn - Å skape et trygt samfunn for alle

Felles planprogram (Pbl. §§ 4-1 og 11-13) for utarbeidelse av Planstrategi 2021-2024, revidering av Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for Oppvekst, Helse, omsorg og velferd, Kultur og Næring, og utarbeidelse av ny kommunedelplan for Anlegg og infrastruktur, ble vedtatt i K-sak 067/19.

Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Hensikten med planprogrammet er å gi innbyggere og andre aktører mulighet til å komme med innspill til planprosessene før de starter, gjennom høring og offentlig ettersyn. Planprogrammet har vært på høring og har gitt innspill som inngår i kunnskapsgrunnlaget for planprosessene. I Planprogrammet er det lagt følgende føringer for planarbeidet:

Side 21 av 92

- FNs bærekraftsmål skal legges til grunn - Planprosessene samordnes og det videre plansystemet avklares i løpet av prosessen - Det skal legges til rette for stor grad av medvirkning

Planstrategi 2021-2024, vedtatt i K-sak 3/2021, er utgangspunkt for all kommunal planlegging. Den omhandler strategiske valg for samfunnsutviklingen, de viktigste felles utfordringene og mulighetene for Verdal som lokalsamfunn og kommuneorganisasjon og kommunens planbehov i årene framover. De strategiske valg for samfunnsutviklingen skal operasjonaliseres i kommunale planer og være utgangspunkt for utvikling og drift av kommunen. De strategiske valgene innebærer bredt samarbeid fra en kommuneorganisasjon som bidrar til:

- et verdalssamfunn som bygd på raushet, mestring og trygghet (sosial bærekraft) - videreutvikling av Verdal som et godt sted å bo, arbeide og besøke (økonomisk bærekraft) - ivaretakelse av natur og miljø gjennom «det grønne skiftet» (miljømessig bærekraft)

Planstrategi 2021-2024 har også vært på høring, og innbyggere og andre aktører fikk mulighet til å komme med innspill før planstrategien ble vedtatt i kommunestyret.

Saksopplysninger og vurderinger: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens handlingsdel skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre handlingsdelen (Pbl. § 11-1).

Kommuneplanens samfunnsdel er Verdal kommune sin plan for folkehelse og bærekraftig utvikling. Planen omhandler langsiktige samfunnsmål og strategier for Verdal som lokalsamfunn og kommuneorganisasjon, og gir retning for utviklingen, driften og arealbruken i kommunen (Pbl. §11-2). Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan for alle kommunale sektorer og fagområder. Planen skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen (Pbl § 11-3). Kommuneplanens samfunnsdel er forankret i FNs bærekraftsmål og bidrar til at globale, nasjonale og regionale mål tilpasses lokale forhold. Planen bygger på kommunens kunnskapsgrunnlag og samfunnsanalyse og følger opp visjonen og de strategiske valgene for samfunnsutviklingen som kommunestyret har vedtatt gjennom Planstrategi 2021-2024.

Kommuneplanens arealdel revideres også gjennom de samordnede planprosessene i perioden 2019-2021. Planen legges ut på høring og offentlig ettersyn av Utvalg plan- og samfunn senhøsten 2021 og vedtas antakelig på nyåret 2022, avhengig av eventuelle innsigelser. Kommuneplanens arealdel følger opp mål og strategier i Kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategiene i samfunnsdelen gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanens arealdel består av kart, bestemmelser og retningslinjer for bruk, vern og utforming av arealer og

Side 22 av 92 fysiske omgivelser i hele kommunen. Planen er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

Kommuneplanens handlingsdel følger opp strategiene i Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens handlingsdel er grunnlag for kommunens prioritering av ressurser og planleggings- og samarbeidsoppgaver, og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer (Pbl. § 11-3).

Planprosessen for Kommuneplanens samfunnsdel startet i 2019 som samordnede prosesser for utarbeidelse av ny Planstrategi 2021-2024, revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel og revidering og utarbeidelse av fem kommunedelplaner. Dette i henhold til felles planprogram for planprosessene. Planarbeidet er gjennomført med utgangspunkt i føringer i lovverket, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, planprogrammet, samfunnsanalysen og Planstrategi 2021- 2024.

Det ble i arbeidet med Planstrategi 2021-2024 besluttet at kommunen skal innlemme kommunedelplanene for Helse, omsorg og velferd, Oppvekst, Kultur, Næring og Anlegg og infrastruktur inn i kommuneplanens samfunnsdel og dermed gå bort fra plannivået med sektorvise kommunedelplaner. Dette for å sikre en mer effektiv planlegging og en bedre tverrfaglig samhandling i kommuneorganisasjonen. Planprosessen har dermed så langt vært konsentrert rundt Kommuneplanens samfunnsdel.

Planprosessen har vært ledet av en koordineringsgruppe bestående av medlemmer fra samfunnsplan, arealplan og kommunedirektørens ledergruppe. Dette for å sikre god sammenheng mellom Kommuneplanens samfunnsdel og den kommende arealdelen.

Kommunale planprosesser er viktige arenaer for innbyggerdialog og for å avstemme kommunal innsats med ressurser hos innbyggere og i lokalsamfunn. Det har vært krevende å drive medvirkningsprosesser i en pandemi. Koronapandemien har gjort det umulig å samle større folkemengder. Når det kommer til medvirkning, har det derfor vært nødvendig å tenke nytt og ta i bruk digitale løsninger:

• Høsten 2020 ble blant annet innbyggerundersøkelsen Folkestemmen gjennomført i Verdal. Rundt 4000 verdalinger benyttet muligheten til å si sin mening og gi innspill til den videre utviklingen av kommunen. Det tilsvarer nesten 27 prosent av Verdals befolkning. • Våren 2021 fikk elevene i verdalsskolen gi sine synspunkter om hva som blir viktig i framtidas verdalssamfunn og hva som gjør de til stolte verdalinger. Rundt 700 elever fra ulike skoler har gjennom dette initiativet sendt sine innspill til kommuneplanen. • I samarbeid med Ungt Entreprenørskap ble det arrangert en Innovasjonscamp med elevrådene ved fem skoler. Elevrådene arbeidet videre med de innsendte forslagene. De framhevet møteplasser og søppelhåndtering, samt trafikksikker og klimavennlig mobilitet som viktige satsingsområder. • Våren 2021 ble dessuten innbyggere, næringsliv, lag og foreninger invitert til å gi innspill via digitale skjema. Rundt 200 aktører valgte å benytte seg av denne muligheten, noe som til sammen ga over 700 innspill til kommunens planarbeid.

I tillegg er det gjennomført prosesser i politiske råd og utvalg. Tjenesteområdene har fått muligheten til å gi sine innspill via digitale verktøy.

Side 23 av 92

Innspillene er bearbeidet og mål og strategier i samfunnsdelen er formulert på bakgrunn av disse. Ytterligere konkretisering av strategiene vil skje i Kommuneplanens handlingsdel, som utarbeides som en del av Økonomiplanen, og rulleres årlig gjennom økonomiplanprosessen.

Kommunene er anbefalt å inkludere arealstrategier i Kommuneplanens samfunnsdel. Arealstrategien i samfunnsdelen skal være førende for kommuneplanens arealdel samt ulike beslutninger knyttet til disponering av areal og utforming av fysiske omgivelser. Arealstrategien bygger på innspillene som har kommet i forbindelse med arbeidet med samfunnsdelen. I tillegg er føringer fra «Felles areal- og transportstrategi for Innherredsbyen» (versjon 21.05.2021), «Regional plan for arealbruk 2021-2030» (høringsutkast 04.05.2021) og «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» lagt til grunn.

Regional plan for arealbruk (RPA) gir kommunene ansvaret for å definere sin senterstruktur med utgangspunkt i følgende nivåinndeling:

• Landsdelssenter og regionsenter: Storbyen Trondheim (landsdelssenter) og prioriterte småbyer og tettsteder med viktige regionale funksjoner • Lokalsenter: Kommunesenter og andre tettsteder. • Bydels- og grendesenter: Nærsenter i bydeler og andre mindre tettsteder og grender

Verdal by (Verdalsøra) er definert som regionsenter i RPA. Utover Verdalsøra er det kun Vuku av øvrige tettsteder som har karakter av å være et «senter» med variert tjenestetilbud. Vuku har bl.a. dagligvare, café, bensinstasjon, grillkjøkken, barne- og ungdomsskole, idrettsanlegg, kirke samt et variert boligtilbud med nyere leilighetsbygg. Per 1.jan. 2020 er det 222 bosatte i Vuku. Om Vuku skal ha status som lokalsenter eller grendesenter etter definisjonen i RPA er litt uklart. Vuku defineres nå som lokalsenter og så kan dette evt. justeres til grendesenter etter høringen dersom det harmoniserer bedre med nivået i øvrige kommuner i Trøndelag.

Kommunen satser særlig tungt med nye skoler i grendene Vinne og Stiklestad. Ved bevisst utforming, tilrettelegging og samarbeid med frivilligheten mv. vil disse skolene med uteanlegg kunne fungere som viktige møteplasser for sitt nærområde for langt flere aldersgrupper enn kun de som går der på skole. Det er også forventet vekst knyttet til disse områdene i årene som kommer. Vinne og Stiklestad foreslås derfor definert som grendesenter der kommunens ansvar primært vil handle om å understøtte møteplasspotensialet i de nye skoleanleggene.

At det velges ut to grendesenter betyr ikke at de mindre grendene og lokalsamfunnene ikke er av betydning i Verdal. Utvalget av grender er først og fremst knyttet til forventet framtidig vekst. Dette samsvarer med strategier og tiltak i Boligplan Verdal 2020-2023.

Utvikling av møteplasser i mindre grender og lokalsamfunn uten tydelig sentrum eller nye skoleanlegg vil primært baseres på lokalt initiativ og eierskap. Her vil kommunens rolle som støttespiller være et viktig bidrag.

Side 24 av 92

Verdal kommune skal ta i bruk ny planmodul i Framsikt, som er leverandør av kommunens økonomisystem. Denne modulen vil tas i bruk for Kommuneplanens samfunnsdel etter vedtak. Den nye løsningen betyr at koblingen Kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen blir tydeligere. Samtidig betyr løsningen i Framsikt at Kommuneplanens samfunnsdel får en web-basert layout som blir litt annerledes enn høringsforslaget.

Kommunedirektøren tilrår at Kommuneplanens samfunnsdel for Verdal kommune 2021- 2030, datert 8. juni 2021, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker med høringsfrist 21. august. Dette i medhold av plan- og bygningslovens § 11-1.

Side 25 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Søknad om fradeling og oppretting av ny grunneiendom - 5038/37/8 Hammer Forbregdsmyra 165 - Heidi Beate Røstad Resve og Frode Resve

Saksbehandler: Sten Solum Arkivref: E-post: [email protected] 2021/1554 - Tlf.: /5038/37/8

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 55/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

Verdal kommune godkjenner søknad om fradeling av tun på eiendommen gnr. 37 bnr. 8 i Verdal kommune som omsøkt slik at dyrkajorda kan selges til naboeiendommen.

Vedlegg: 1 Søknad 2 Kart

Saksopplysninger: Saken gjelder fradeling av tun og en mindre parsell jord i tilknytning til tunet fra eiendommen Hammer, gnr. 37 bnr. 8 i Verdal kommune. Eiendommen ligger på Stiklestad, nedenfor boligfeltet i Forbregd/Lein, ca 5 km fra Verdal sentrum.

Eiendommen består i henhold til jordregisteret av 2 parseller med tilsammen 67,5 dekar fulldyrka jord, 0,4 dekar skog og annet markslag og 6 dekar bebygd i form av tun og veier.

Side 26 av 92

Figur 1; Arealressursene på gnr. 37 bnr. 8 og 14.

Bebyggelsen på tunet består av våningshuset og driftsbygning som i dag kun benyttes til lagerplass. Kårhuset er tidligere fradelt fra eiendommen.

Dagens eiere søker om å fradele tunet og en liten parsell dyrkajord på 2,5 dekar som ligger innklemt mellom veiene inn og ut fra tunet.

Side 27 av 92

Figur 2; Areal som søkes fradelt fra eiendommen, tun og 2,5 da dyrkajord.

På grunn av helningen i bakken og veiene, er det nødvendig å beholde begge veiene inn på tunet for tilfredsstillende tilgjengelighet om vinteren når føreholdene kan være krevende.

Dyrkajorda på tilsammen 67,5 dekar har vært bortleid gjennom lang tid. Generelt vedlikehold og særlig på drenering er på etterskudd og særlig deler av den sydlige parsellen er preget av vassjuk jord hvor det er påkrevet med tiltak i form av drenering for å få gode dyrkingsforhold.

Eierne oppgir at nettopp behovet for en drivers om kan gjøre tiltak i form av investering i vedlikehold i jorda er årsaken til at de nå ønsker å selge jorda til naboen som driver den i dag og som driver naboeiendommen.

Eierne har ingen planer om salg av tunet og husene som skal være deres boplass også fremover.

Vurdering:

I henhold til jordlovens § 12 og Landbruksdepartementets rundskriv M-2/2021 kan det gis samtykke til deling dersom fradelingen ikke er i strid med formålet med jordloven.

Jordlovens § 1, lyder: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Side 28 av 92

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

Jordlovens § 12 – ledd tre spesielt Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.

Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området......

Landbruksdepartementets rundskriv M-2/2021 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. I dette tilfellet er det aktuelt å fradele tun og en liten parsell dyrkajord slik at det fortsatt vil bestå som et LNFR-område i henhold til kommunen sin arealplan. Dyrkajorda som etter jordloven har et spesielt vern, blir i dette tilfelle overtatt av et nabobruk i drift og vil gå inn i dette brukets jordressurs. Jorda har være bortleid i mange år. Siden dagens eiere oppgir behovet for vedlikehold og oppgradering av jorda for å optimalisere driften og dyrkingsforholdene som bakgrunn for ønske om fradeling, er det mye som taler for at det er en driftsmessig god løsning at jorda eies av den som driver den og er villig til å investere i tiltak for å setter jorda i god stand. Eierne oppgir at de har til hensikt å selge jorda til naboeiendommen som også var opprinnelsen til denne gården og som også driver jorda i dag. Det bidrar også til å styrke driftsgrunnlaget på nabogården og bidrar til en tjenlig bruksstruktur i området.

Spørsmålet om de 2,5 dekar dyrkajord som ligger mellom veien også skulle fulgt med salget til naboeiendommen er vurdert. Det er godt forståelig at dette lille jordstykket vil være vanskelig å drive effektivt med dagens maskinpark. Når dagens eiere ønsker å beholde dette jordstykket på 2,5 dekar som et areal som kan benyttes for potet og andre hageprodukter, eventuelt frukthage, anses det som hensiktsmessig. Det bemerkes imidlertid at det hviler driveplikt på arealet og dersom det ikke drives av eierne, vil de pålegges å inngå langsiktig leieavtale som sikrer drift.

Det beskrives i rundskriv M-2/2021 at eventuelle driftsmessige ulemper for landbruket skal vurderes. Området karakteriseres av jordbruk tett inntil større boligområder i nord og med ny Stiklestad skole i øst. Denne aktuelle fradelingen påvirker denne situasjonen i svært liten grad. Arealene vil brukes på samme måte som tidligere og det er i praksis ingen betydelig endring.

Side 29 av 92

Videre skal alle saker vurderes i henhold til naturmangfoldet. Det er ikke noe i denne saken som vil utgjøre en endring i måten arealene brukes på og dermed påvirkes naturmangfoldet i svært liten grad av selve fradelingen.

I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: ”Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven” er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. I hht. kommunens delegasjonsreglement skal saker etter jordlovens § 12 om fradeling av tunet på landbrukseiendom og hvor jord- og skogsbruksarealer selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom, behandles i Utvalg for Plan og samfunn.

Etter en totalvurdering er kommunedirektøren kommet til at den fremlagte søknaden kan godkjennes og innstiller overfor Utvalg for Plan og Samfunn en godkjenning av søknaden om fradeling av tun slik at jorda kan selges til naboeiendommen.

Side 30 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Sluttbehandling - Detaljregulering Brauta øst - del av 5038/282/4

Saksbehandler: Kirstine Karlsaune Arkivref: E-post: [email protected] 2019/2517 - Tlf.: 47471350 /2019005

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 56/21 Kommunestyre

Kommunedirektørens innstilling: Det gjøres følgende endringer av planforslaget: • Bestemmelse 5 b) omformuleres til: «Automatisk fredete kulturminner Dersom man i løpet av bygge- og anleggsarbeid oppdager mulige automatisk fredete kulturminner (f.eks. bein, gjenstander, ansamlinger av sot/kull eller stein) i området, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen og/eller Sametinget varsles, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulml) § 8 annet ledd. Både tiltakshaver og dem som utfører selve arbeidet har ansvar for at denne aktsomhets- og varslingsplikten overholdes.» • Bestemmelse 11.2 suppleres med: «Framkommelighet for lastebil (L) i krysset ved boligeiendom 282/186 dokumenteres med sporingskurve ved søknad om tillatelse til tiltak.»

Vedlagte planforslag, med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12- 12.

Vedlegg: 1 3863_Planbeskrivelse 200916 2 Plankart-Brauta-A2-L_200903 3 Bestemmelser 200916 4 Solstudie 5 ROS-analyse 03.06.2020 6 Bufferanalyse hovedvannledning 7 Reguleringsplan Brauta øst - geoteknisk notat 8 Svar til naboene etter 1 gangs behandling 9 Samlet saksfremstilling Brauta Øst

Side 31 av 92

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): • Sakspapir Utvalg plan og samfunn 15.09.2020, sak 71/20. • Notat skredfarevurdering (Sweco, 07.05.2020) – erstattet av nytt geoteknisk notat.

Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Planforslaget har vært på høring og offentlig ettersyn iht. vedtak i Utvalg plan og samfunn den 15. september 2020, sak 71/20. Planforslaget legges nå fram for sluttbehandling.

Planområdet er på ca. 5,7 daa og ligger inntil eksisterende boligfelt Brauta i Vinne. Området foreslås tilrettelagt for boligbebyggelse, veg og lek/uteoppholdsareal. Det planlegges 12 boenheter med adkomst via Veiesvingen gjennom eksisterende boligfelt. Planforslaget er utarbeidet av Arcon prosjekt AS for Nordbohus AS. Arealet omfatter del av eiendom gnr. 282 bnr. 4. som i dag er dyrka mark, men som ble avsatt som framtidig boligområde i kommunedelplan for Verdal by i 2017, etter ønske fra grunneier. I tillegg vil gnr. 283 bnr.169, del av gnr. 283 bnr.19, gnr 283, bnr 167, del av gnr 282 bnr 186, og del av gnr 282, bnr 33 bli berørt i hovedsak for regulering av kjøreadkomst.

Høring / offentlig ettersyn Planforslaget har vært på høring og offentlig ettersyn iht. vedtak i Utvalg plan og samfunn den 15. september 2020, sak 71/20. Offentlige instanser og andre berørte ble tilskrevet med brev datert 20.11.2020. Offentlig ettersyn ble kunngjort 24.11.2021. Høringsfristen var 12. januar 2021. NVE ba om utsatt høringsfrist ut januar 2021. NVE har hatt innsigelse pga. uavklart skredfare. Geoteknisk notat ble ettersendt til NVE 30.03.2021, og NVE frafalt innsigelsen 14. mai 2021.

Det er mottatt følgende høringsuttalelser: 1 Statsforvalteren i Trøndelag, 06.01.2021 og 14.01.2021 2 Trøndelag fylkeskommune, 05.01.2021 3 NVE, 08.01.2021, 13.01.2021 og 14.05.2021 4 Statens vegvesen, 12.01.2021 og 01.06.2021 5 Inger Synnøve Schei, 03.01.2021 6 Trude Dahle Sandnes, 04.01.2021 7 Ole-Magnus Høydal, 11.01.2021 8 Håvard Lian, 22.02.2021 9 Tensio TN AS, 25.05.2021

Høringsuttalelsene er i det følgende oppsummert og/eller sitert og kommentert:

1 a) Statsforvalteren i Trøndelag, 06.01.2021 Landbruk Boligtetthet Bruken til boligformål er avklart i kommunedelplanen for Verdal by. Arealet ble tatt inn i planforslaget før innskjerpingen av jordvernet i 2015. Som vi var opptatt av i forhåndsuttalelsen (jf. brev av 15.08.2019) er det viktig at området gis en arealeffektiv og høy utnytting, i tråd med føringer fra kommunedelplanen. Underveis i planprosessen

Side 32 av 92 har man blitt klar over en hovedvannledning gjennom området, som har vært førende for bebyggbart areal og utforming av området.

Da Statsforvalteren ble konferert med denne utfordringen tidligere i 2020, viste vi forståelse for at dette er en faktor som vil påvirke utbyggingen. Samtidig påpekte vi at det er viktig å vurdere andre boligtyper enn bare eneboliger, som det da var lagt opp til. Den gang var det skissert 10 boliger. I planforslaget er det nå funnet plass til 12 boenheter, i en kombinasjon av eneboliger, rekkehus og leiligheter. Dette er fremdeles noe under kommuneplankravet.

En bufferanalyse viser at det er 4 daa til rådighet innenfor B15. For dette arealet isolert vil altså 12 enheter imøtekomme kommuneplankravet. Vi mener i utgangspunktet at området avsatt til bolig i KPA bør utgjøre beregningsgrunnlaget for boligtettheten. Etter en samlet vurdering finner vi imidlertid den skisserte løsningen er akseptabel. Kravet er også sikret i reguleringsbestemmelsene. Det er positivt at det er fordelt på deltfelt, noe som gir en tydelig og forutsigbar plan.

Håndtering av matjorda I vår forhåndsuttalelse ba vi om at det tas inn en bestemmelse som sikrer at matjordlaget skal tas av, sikres, og nyttes til jordbruksformål i nærområdet. Det er positivt at dette er sikret i reguleringsbestemmelsene.

Klima og miljø, Samfunnssikkerhet Ingen merknad.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering, og fordrer ikke justering av planen.

1 b) Statsforvalteren i Trøndelag, 14.01.2021 – samordnet uttalelse Statsforvalteren viser til brev til kommunene og statsetater datert 17.01.2018 om delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven. De har mottatt uttalelse/innsigelse til planforslaget fra sektor-/fagmyndigheten NVE, og viser til denne for nærmere begrunnelser og generell rådgivning for det videre planarbeidet.

Statsforvalteren har vurdert hjemmelsgrunnlaget og avveiningen mellom ulike hensyn som ligger bak innsigelsen. Etter en helhetsvurdering har de kommet frem til at avskjæring ikke er aktuelt. Statsforvalterens konklusjon er at det fremmes følgende innsigelse til planen: Norges vassdrags og energidirektorat: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 4-3 og med bakgrunn i NVEs veileder 7/2014 fremmes det innsigelse til planen, inntil det kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte at skredfaren er ivaretatt.

Kommentar: Innsigelsen er imøtekommet og frafalt, se siste uttalelse fra NVE.

Side 33 av 92

2 Trøndelag fylkeskommune, 05.01.2021 Kulturminner: Vi viser til tidligere korrespondanse og gjennomført arkeologisk registrering av planområdet. Det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner ved denne registreringen. For detaljer om registreringen viser vi til tidligere utsendt rapport.

Av hensyn til klart språk foreslår vi en omformulering av bestemmelsenes 5 b) til: Automatisk fredete kulturminner Dersom man i løpet av bygge- og anleggsarbeid oppdager mulige automatisk fredete kulturminner (f.eks. bein, gjenstander, ansamlinger av sot/kull eller stein) i området, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen og/eller Sametinget varsles, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulml) § 8 annet ledd. Både tiltakshaver og dem som utfører selve arbeidet har ansvar for at denne aktsomhets- og varslingsplikten overholdes.

Øvrige forhold: Det kan vurderes å føre f_SKV2 helt fram til plangrensen. Dette hvis det kan lette drift og vedlikehold av vannledningen.

Kommentar: Vi kan ikke se å ha mottatt arkeologisk rapport, men dette anses heller ikke nødvendig. Bestemmelse 5 b) anbefales omformulert iht. innspill fra fylkeskommunen.

Å eventuelt føre felles/privat veg f_SKV2 helt fram til plangrensen kan være uheldig ift. jordvern, da dette kan oppfattes som et signal om mulighet for senere utvidelse av boligfeltet utover tilliggende dyrka mark. Vannledningen anses tilstrekkelig hensyntatt gjennom vist sikringssone og byggegrense.

3 a) NVE, 13.01.2021 - innsigelse Planområdet er lokalisert på et relativt flatt område ved eksisterende boligfelt. Like nord for planområdet er det et flomløp til Verdalselva. Ifølge planbeskrivelsen vil nærmeste bebyggelse ligge ca. 50 meter fra elveskråning. Dette er bak eksisterende bebyggelse.

Sammen med plandokumentene foreligger det en skredfaglig vurdering av planforslaget utført av Sweco. ...

NVE mener den geotekniske vurderingen med prosjektnummer 10218054 ikke tilfredsstiller forventingene i NVEs veileder 7/2014 som er førende for geotekniske vurderinger.

Inntil en kan dokumentere på en tilfredsstillende måte at skredfaren er ivaretatt, fremmer NVE innsigelse til detaljregulering Brauta.

Kommentar: Innsigelsen er imøtekommet og frafalt, se siste uttalelse fra NVE.

3 b) NVE, 14.05.2021 - innsigelse frafalt

Side 34 av 92

De viser til skredfarevurdering fra Sweco datert 24.03.21. Sweco har nå utført 3 totalsonderinger og tatt opp til sammen 6 sylinderprøver fra tre borpunkt. Disse prøvene viser ifølge Sweco at det ikke er sprøbruddmateriale eller kvikkleire i prøvene og at tiltaket ikke kan utløse et områdeskred. Sweco konkluderer med at tiltaket oppfyller sikkerhetskravene i TEK17 kap. 7-3 og PBLs § 28-1.

Konklusjon: På bakgrunn av ovennevnte anser vi kravene om sikker byggegrunn mot naturfare for oppfylt samt våre Vilkår for egengodkjenning. NVE har derved ikke lenger innsigelse til saken og planen kan egengodkjennes av kommunen.

Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning.

4 a) Statens vegvesen, 12.01.2021 Atkomst til planområdet planlegges fra kv. Tømmermannsvegen via kv. Veiesvingen. Planområdet grenser til veletablert boligområde med separat tilbud for myke trafikanter i form av gang-/sykkelveg. Forholdsvis kort avstand til både skole, kollektivtransport og sentrumsfunksjoner, og planforslaget er derfor i tråd med føringer og prinsipper for statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Planformålets hjemmel i overordnet plan underbygger dette.

I planbeskrivelsen oppgis at kv. Tømmermannsvegen er smal, og at en breddeutvidelse av denne skal vurderes i planarbeidet. Statens vegvesen vil til dette bemerke at en ren breddeutvidelse normalt kun tjener framkommeligheten for kjøretrafikk, samtidig som faren for økt fartsnivå på denne øker. Skal man ivareta trafikksikkerhet for myke trafikanter bør det suppleres med øvrige trafikksikkerhetstiltak som ikke inngår i plan etter plan- og bygningsloven (eksempelvis fartshumper). Dette er opplyst å være hensyntatt i egen prosess.

Mulige snarveger for gående og syklende, gjerne i form av alternative ruter uten vesentlig kjøretrafikk, bør etterstrebes. 12 boenheter vil ikke medføre stor trafikkmengde i seg selv. Med henblikk på den eksisterende og beskjedne kjøretrafikken i boligområdet i dag, vil imidlertid økningen kunne oppleves som markant for dagens beboere. Eventuell regulering av kjøretrafikken med skilting må finne sted i form av vedtak etter vegtrafikkloven.

Konsekvensene med hensyn til trafikkstøy vurderes som uproblematisk.

Planforslaget framstår ellers å være utformet i tråd med vegnormalene, og Statens vegvesen har med grunnlag i dette ingen innvending til planforslaget.

Når det gjelder vegforhold for øvrig, viser vi til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Vi ba også om en vurdering ift. alternativ adkomst, se svar under.

Side 35 av 92

4 b) Statens vegvesen, 01.06.2021 Vi viser til deres oversendelse (e-post) datert 21. mai i år samt vår uttalelse til forslag til detaljregulering Brauta Øst, planID 2019005, datert 12. januar i år. Planforslaget omfatter 12 nye boenheter, og atkomst er planlagt gjennom eksisterende boligfelt vest for planområdet. Samtidig går det en privat veg mot sør, Veiesvingen, med forbindelse til fv. 72. Dere stiller spørsmål ved om denne kan utgjøre en alternativ atkomst.

Statens vegvesen har som sektormyndighet for trafikksikkerhet følgende kommentarer til forslag om nytt kryss med fv. 72 og pv. Veiesvingen:

I vegeier Trøndelag fylkeskommunes vegstrategi har fylkesveg 72 status som «regional hovedveg med tilnærmet riksvegfunksjon». Som mellomriksveg er Jamtlandsvegen en svært sentral veg, og på denne strekningen nærmest sentrum utgjør den en av Verdals viktigste transportårer både for person- og næringstrafikk. Med en trafikkmengde på 3240 kjøretøy/døgn, hvorav hele 15 % tunge kjøretøy, er det forutsetningsvis avgjørende at størst mulig andel av- og påkjøringer finner sted i godt definerte og tilrettelagte kryss. Krysset med Jamtlandsvegen og Kjærenget (parsell av fv. 72) 300 meter vest for Veiesvingen er kanalisert og tilrettelagt med planskilt kryssing for myke trafikanter. Krysset framstår derfor etter vårt syn som langt mer egnet til å håndtere ny trafikk til og fra Brauta enn nytt T- kryss i tilknytning til Veiesvingen.

Krysset med fv. 72 og Veiesvingen vil imidlertid uansett bli en utfordring med nytt boligfelt på Brauta og den nye Vinne skole under etablering: For elever fra Kjærenget/Brauta vil det oppfattes som en betydelig omveg å skulle ta vegen om gangbrua i vest for å komme seg trygt til og fra skole og fritidsaktiviteter. Det er derfor sannsynlig at de vil benytte pv. Veiesvingen som snarveg og krysse fylkesvegen utenfor tilrettelagt kryssingspunkt. Med tanke på kalktransporten på fv. 72 vil det trolig oppstå en lokal diskusjon om trafikksikkerhet som vegeier og plan-/skolemyndighet vil måtte ta stilling til.

Statens vegvesen vil opprettholde vårt syn på at det er best for trafikksikkerheten at kjøreatkomst til de nye boligene på Brauta skjer via Tømmermannsvegen som forutsatt i forslag til detaljregulering, tross ulempene for eksisterende bebyggelse. Vi tror utfordringene med myke trafikanters ferdsel langs Veiesvingen og over fv. 72 blir utfordring nok i framtida, og at denne utfordringen bare blir forsterket dersom en samtidig åpner for Veiesvingen som atkomst til Brauta Øst.

Side 36 av 92

Statens vegvesen anbefaler derfor at det holdes fast ved infrastruktur foreslått i opprinnelig planforslag, men henviser til vegeieren for endelig avgjørelse.

Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning. Vi ser at trafikksikkerhet kan bli tema dersom myke trafikanter tar en uønsket snarveg over Fv. 72 til/fra skolen. Holdningsskapende arbeid kan forebygge slik ferdsel.

5 Inger Synnøve Schei, 03.01.2021 Det vises til at hun som eier av Veiesvingen 1 283/19 i brev datert 08.07. 2019 har innvendinger til valg av adkomstvei. Veiesvingen er i dag en smal, gruslagt vei brukt av en håndfull husstander, og en utbygging vil trolig mer enn doble antall brukere av veien.

Det er i planforslaget skissert en oppgradering/utvidelse av veien, men ordbruken er noe varierende og det stilles spørsmål ved hvordan dette skal forstås. Vegen omtales ift. oppgradering med fast dekke og en fartsdump / utvides og oppgraderes med fast dekke / breddeutvidelse og fast dekke. En eventuell utvidelse av veien vil ha konsekvenser for min eiendom, som jeg ikke ser er tilstrekkelig vurdert og konkretisert i planen.

Fra kommunens side omtales Veiesvingen som privat vei. Hva dette innebærer mht. til eierskap og bruksrettigheter, og eventuell utvidelse av bruksrettigheter, er så langt jeg ser, ikke tatt opp i planforslaget. Det er heller ikke spørsmål knyttet til ansvar for vedlikehold.

Som det påpekes i reguleringsplanen, har man to alternative veitraseer å velge mellom. En trase via Veiesvingen/Tømmermannsveien som går gjennom to boligfelt ut til hovedvei, og en (kortere) som går direkte ut til hovedvei (Jamtlandsveien) og som berører en eiendom. Utbygger har valgt traseen som leder trafikken via boligfeltene uten å grunngi dette nærmere. En mer bærekraftig og trafikksikker løsning vil være å lede biltrafikken, (ikke myke trafikanter som vil kunne bruke Veiesvingen), fra boligfeltet til Jamtlandsveien, noe som vil bidra til en sikrere skolevei, samtidig som man unngår økt gjennomgangstrafikk i eksisterende boligfelt.

Kommentar: Adkomst fra Jamtlandsvegen er ikke foreslått, fordi dette er en fylkesveg med streng holdning til avkjørsler, både nye og utvidet bruk av eksisterende. På bakgrunn av høringsuttalelser har vi likevel bedt om Statens vegvesen sitt syn på eventuell alternativ adkomst, se siste uttalelse fra dem. De anbefaler at det holdes fast ved infrastruktur foreslått i opprinnelig planforslag.

Når det gjelder utvidelse av vegen, så gir plankartet rammene for vegformålet, se under. Reguleringsbestemmelsene vil bli juridisk bindende, så disse gjelder foran det som er anført i planbeskrivelse m.m. Bestemmelsene forutsetter både utvidelse, fast dekke og fartsdump. En stripe av Schei sin eiendom inngår i vegformålet, se under. Det er vanskelig å se forskjell på gårdsplass og kjøreveg, men hun ser ut til å eie en stripe av dagens veg.

Side 37 av 92

Planforslag (røde linjer) lagt over flyfoto.

Veiesvingen er registrert som privat veg, og mesteparten av veggrunnen i planområdet eies i dag av to gårdbrukere (Rosvold og Bjørken), men noen boligeiere er også direkte berørt av planens vegformål. Vegen er nå planlagt som felles veg, men det er ikke presisert hvilke eiendommer den skal være felles for. Den vil uansett bli benyttet at dagens og framtidige brukere. Reguleringsplanen setter ikke eiendomsretten til side, men åpner for at arealbruk og eierforhold kan ordnes/gjennomføres i henhold til planen. Når det gjelder bruksrettigheter, drift og vedlikehold, så anses dette privatrettslig. Utdrag fra plan- og bygningsloven tilsier at rettighet til adkomst må dokumenteres før fradeling og utbygging, se under.

Plan- og bygningslovens § 27-4 Atkomst, første ledd: Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova §§ 40 til 43.

Plan- og bygningsloven § 21-6 sier følgende om privatrettslige forhold: Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.

6 Olaug og Svein Balgård, Erik og Inger Schei, Trude og Kjetil Sandnes, 04.01.2021 Beboere i Tømmermannsvegen 11 og 9 samt Veiesvingen 1 (viser også til egen mail fra den sistnevnte adr.), ønsker igjen å stille noen spørsmål vedrørende utbygginga Brauta øst.

Side 38 av 92

For det første er ikke Veiesvingen en vei/gate i utgangspunktet. Dette er en gammel smal avlingsvei eid av gården Kjæran. Da forrige grunneier Bjørken, i slutten av 90-tallet, solgte tomter, ble denne veien automatisk bare tatt i bruk. Trafikkbildet har endret seg enormt i årene etter denne utbyggelsen. Det er pr i dag ca. 25 biler, motorsykler og mopeder, samt besøkende som bruker denne veien hele døgnet. Det er også til tider ekstremt høy fart. Ved utbygging vil trafikken flerdobles gjennom Veiesvingen.

De undres over at det ikke er sett på muligheten for å legge ferdselsåren mot asfaltverkvegen, som allerede har påkjørsel direkte fra riksvei 72. Dette vil berøre enda en grunneier, men det er jo ikke pr i dag, bebyggelse der. Ved å bruke Veiesvingen, berøres flere grunneiere.

De stiller spørsmål ved om det er mulig å asfaltere en 4 meter bred vei i Veiesvingen, da denne er privat og allerede for smal (liten avstand mellom boligtomter). De oppfatter at det er tenkt gang- og sykkelvei for myke trafikanter, og spør hvordan denne er tenkt på den smale vegen.

De ser på det som en selvfølge at grunneier som selger tomter, er pliktig til å skaffe veg til boligene som selges. De ønsker ikke å bli skadelidende. De stiller spørsmål ved at grunneier belaster naboene med trafikken, og skilter «gjennomkjøring forbudt» på sin gårdsveg. De ønsker at kommune, trafikksikkerhetsrådet, grunneier og utbygger ser på dette.

Ønsker også at våre eiendommer blir målt opp på skikkelig vis, da det på nåværende kart ser ut som tomtegrenser er tilfeldig påsatt. Eier at Tømmermannsveien 9, har måttet nedjustere sitt gjerde, da det blir nedkjørt og ødelagt hele tiden. Dette resulterte til at kommunen har tatt seg til rette og lagt asfalt på den eiendommen. Kan dette gjøres uten samråd med eier?

Kommentar: Kommunens trafikksikkerhetsutvalg er ikke tilskrevet, men Statens vegvesen har uttalt seg om trafikksikkerhet, noe de har god fagkompetanse på.

Det er ikke planlagt gang- og sykkelveg langs Veiesvingen, men fra boligfeltet Brauta er det gang- og sykkelforbindelse til både skolen og sentrum.

Trafikksikkerhet og vegbredde: Se kommentar i Arcon Prosjekts brev datert 11.01.2021 (vedlagt) samt høringsuttalelser fra Statens vegvesen.

Utdrag fra håndbok N100, kap. B.6 Boliggater/boligveger, side 25: «I de ytre by- og tettstedsområdene kan boliggatene/boligvegene utformes som overordnede eller øvrige boliggater/boligveger. De overordnede gatene/vegene har samlevegfunksjon, mens de øvrige gir adkomst til boliger.»

Side 39 av 92

Utdrag fra Statens vegvesen sin håndbok N100, side 25.

Alternativ adkomst: Se vår kommentar til uttalelse nr. 5.

Eiendomsgrenser, gjerde m.m.: Nevnte tre eiendommer grenser til vegformål i planområdet (adkomstvegen Veiesvingen), og alle de tre eiendommene har normalt god kvalitet på eiendomsgrensene (mindre enn 30 cm feilmargin) mot planområdet. Grenseoppgang anses følgelig ikke nødvendig. Kvalitet på eiendomsgrenser er forøvrig tilgjengelig i kommunens kartinnsyn. Den delen av Tømmermannsvegen som går forbi 9 og 11 er en blindveg som ikke gir adkomst til planlagte boliger, så forhold her er ikke relevant for saken. Deler av Tømmermannsvegen er kommunal tilførselsveg til planområdet. Fast dekke (asfalt) begrenser støvplager. Misnøye ift. asfaltering av denne tas opp med kommunens avdeling Teknisk drift.

7 Ole-Magnus Høydal, 11.01.2021 Vi står fortsatt ved vår tidligere bekymring angående grunnforhold, særlig med tanke på skredet i Gjerdrum i romjula. Vi vet det er leire i grunnen rett øst for planområdet, og ønsker at dette skal undersøkes enda grundigere.

Vi står også ved at dette ikke er noen forskjønnelse av boligområdet. Prosjektet vil påvirke både lys- og solforhold for begge husene på vår eiendom. Det vil også påvirke utsikten vår betraktelig.

Da vi først ble introdusert for idéen om utbygging på området, var det aldri snakk om så mange enheter og i så stor skala.

Vi deler våre naboers bekymring angående trafikksikkerheten til myke trafikanter. Vi mener at asfaltering og fartsdumper ikke er tilstrekkelig med tanke på økning i antall kjøretøy dette prosjektet vil medføre. Hvordan skal barna våre ferdes trygt langs veien med en såpass stor endring når det gjelder biltrafikk som dette vil medføre?

Kommentar: Skredfare er vurdert i nytt geoteknisk notat, og NVE har på bakgrunn av dette frafalt sin innsigelse.

Side 40 av 92

Lys, solforhold, utsikt: Utsikten for naboene i Veiesvingen 8 og 10 vil endres når tilliggende dyrka mark bebygges, men ny boligbebyggelse skal plasseres minst 4 meter fra nabogrensa, jf. juridisk bindende byggegrense vist i plankartet.

Antall boenheter: Se høringsuttalelse fra Statsforvalteren.

Trafikksikkerhet: Se uttalelser fra Statens vegvesen, samt punkt 9.9 i planbeskrivelsen. Se juridisk bindende reguleringsbestemmelser §§ 7.1 og 11.2.

8 Håvard Lian, 06.02.2021 og 22.02.2021 Ser av detaljregulering av Brauta Øst at deler av reguleringen tar av vår tomt (Gnr. 282 Bnr. 186) Veiesvingen 11. Dette er arealer som vi har kjøpt og har tinglyst målebrev på, aksepterer ikke uten videre at dette arealet blir tatt i bruk.

Kommentar: Dette gjelder areal som i dag ser ut til å benyttes som kjøreareal (Veiesvingen), og som bør gi en hensiktsmessig kurvatur i både dagens og framtidig kryss her.

Utdrag fra kap. E.2 side 98 i Statens vegvesen sin håndbok N100 om veg- og gateutforming: «Når et veg- eller gateanlegg dimensjoneres for personbil (P), bør fremkommeligheten for brannbiler (L) og vedlikeholdsmaskiner vurderes særskilt.»

Lastebiler (inkl. brannbiler med stige) har svingradius på 12 meter, og pålagt sporingskurve viser at de vil ha problemer med framkommelighet i krysset her om de må holde seg utenfor aktuell eiendom, selv om de bruker kjøremåte C som innebærer at: «kjøretøyet forutsettes å kunne bruke hele kjørebanebredden både i den veg/gate kjøretøyet svinger av fra og i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i» og har en fart under 15 km/t.

I 2017 opphevet kommunen flere reguleringsplaner, hvorav bl.a. reguleringsplan for Veie 282/4 og Karlsrud 283/9 (planident 1996010), vedtatt 10.02.1997. Der var krysset regulert, men trolig ikke tilpasset større biler, se under. Garasje på aktuell eiendom var oppført da planen ble opphevet. Vegen var ikke anlagt iht. eldre plan, se illustrasjoner nedenfor.

Fra venstre til høyre: Planforslag. Eldre plan. Eldre plan (røde linjer) over kartutsnitt juli 2019.

Side 41 av 92

Dersom deler av dagens kryss ikke kan benyttes til ferdsel slik planen viser, vil det vanskeliggjøre adkomst med lastebil (dimensjonerende) til både eksisterende bolig og planlagt boligområde. Statens vegvesen sin håndbok N100 for veg- og gateutforming anbefaler framkommelighet for lastebil (brannbil med stig). Vi har hatt dialog med både Innherred Brann og redning samt Innherred renovasjon. Utifra dimensjonerende motorkjøretøy er anbefalingen fra Innherred Brann og redning helt klar på at det må dimensjoneres for lastebiler. På bakgrunn av dialog med Lian ser det ut til at dette kan la seg løse, men vedkommende forutsetter at oppgradering av vegen ikke medfører skade på gårdsplass med belegningsstein og kantstein. Anlegget er ikke innmålt eller synlig på flyfoto, slik at vi ikke er 100 % sikre på at dette lar seg løse uten tilpasninger, men dette må i tilfelle utbygger løse i dialog med grunneier. Dersom dette ikke lar seg løse er det mulig å søke om en endring av reguleringsplanen. Vi tilrår at det gis bestemmelse om aktuelt forhold, se kommunedirektørens innstilling i saken.

9 Tensio TN AS, 25.05.2021 Foreslått plassering av trafo er ok for Tensio TN, ingen innspill.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering.

Supplerende forhåndsuttalelse – etter at planforslag var utarbeidet Alle uttalelser til varsel om planoppstart er omtalt i planbeskrivelsen, men denne kom etter at planforslaget var oversendt til kommunen for behandling.

Oppsittere i Veiesvingen og Tømmermannsvegen – Thomas Elvebø, 06.08.2020 Etter det siste avisoppslaget i Innherred den 30.06.20 ser vi naboer at det er flere hus en forespeilet fra Nordbohus. Vi ser også at Veiesvingen skal bli brukt som innfartsåre og som vi skrev i tidligere mail til Arcon så er trafikkbelastningen allerede for stor med dagens vei standard. Det reklameres for gang og sykkelvei til skole og barnehage, men dette er umulig å gjennomføre med Veiesvingen som adkomstvei. Barn og myke trafikanter må bruke Veiesvingen for å komme seg til gangfelt og bro over Riksvei 72. Dette medfører trafikkfare da veien er veldig smal og det er umulig å få den bredere på grunn av bebyggelse. De vedlegger også sitt innspill datert 21.08.2019.

Kommentar: Innspillet i 2019 er besvart i planbeskrivelsen. Innspillet i 2020 anfører lignende forhold. Veg og trafikkforhold er omtalt i planbeskrivelsens punkt 9.9. Videre er det for kjøreveg f_SKV1 gitt juridisk bindende reguleringsbestemmelse § 7.1 om at vegen skal utvides og oppgraderes med fast dekke samt en fartsdump. Rekkefølgebestemmelse § 11.2 angir at alt dette, bortsett fra fartsdump, skal være klart før bygningsarbeidet starter. Trafikksikkerhet er grundig omtalt av Statens vegvesen, og vi støtter denne.

Interne innspill Teknisk drift, 17.06.2020

Side 42 av 92

Veger er foreslått som fellesadkomst. Hovedvannledningen er ivaretatt med egen sikringssone. Spørsmål om det bør foretas prøvegraving for å være sikre på at ledningens faktiske beliggenhet stemmer med kartet. I henhold til dokumentene skal det inngås utbyggingsavtale med kommunen angående VA. Tilkobling av vann og kloakk er gjennomførbart, men ser ikke bort fra at det kan bli noe mere kostnadskrevende enn utbygger ser for seg. Må prosjekteres.

Kommentar: Utbyggingsavtale skal være frivillig. Innspillet er formidlet til utbygger. Hovedvannledningen har lagt føringer for planforslaget, og det er mulig å søke om endring av planen dersom denne viser seg å være for usikkert kartlagt. Dette bør avklares før prosjektering.

Landbruk og miljøforvaltning, 17.07.2020 Synes adgang for allmennheten til bakenforliggende skogsområde bør inn i planen.

Kommentar: Ikke hensyntatt, da planområdet ikke grenser til dette skogområdet. Dyrka mark imellom. Fra andre deler av boligfeltet er det likevel adkomst til tursti langs elva.

Endringer av planen etter offentlig ettersyn Planforslaget er ikke endret etter offentlig ettersyn.

Vurdering: De fleste forhold er vurdert ved første gangs behandling, se UPS-sak 71/20.

Boligformål her er iht. avsatt boligformål i kommunedelplan for Verdal by. Fylkesmannen anbefalte i utgangspunktet 15 boenheter, men da trasé for vannledningen har vært førende for utforming av planen er det akseptert 12 boenheter her. NVEs innsigelse er imøtekommet. Fylkeskommunens faglige råd ift. generell bestemmelse om kulturminner tilrås imøtekommet. Vi ser imidlertid ikke behov for å legge vegformål over hele hovedvannledningen, helt ut til plangrense / dyrka mark. Øvrige høringsuttalelser fra faglige myndigheter fordrer ikke endring av planen. Flere beboere langs Veiesvingen har fortsatt innvendinger til adkomsten. Vi har følgelig luftet alternativ adkomst fra Jamtlandsvegen med Statens vegvesen, og de tilrår at det holdes fast ved adkomst via eksisterende boligfelt. Dette tas til etterretning, og de har uttalt seg utfyllende om trafikksikkerhet. Det er gitt bestemmelser om utvidelse og oppgradering med fast dekke og fartsdump. Fast dekke opparbeides gjerne noe smalere enn regulert bredde, fordi vegskulder inngår i formålet, men dette er også noe avhengig av utforming (kantstein eller ikke).

Konklusjon Kommunedirektøren tilrår at vedlagte planforslag, med anbefalte justeringer, vedtas.

Side 43 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Endring av detaljregulering Storholmen hyttefelt - Veg Storholmen vest

Saksbehandler: Kirstine Karlsaune Arkivref: E-post: [email protected] 2021/1332 - / Tlf.: 47471350

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 57/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Følgende tilføyes planbestemmelser for Storholmen hyttefelt, sist vedtatt 14.01.2020: • Punkt 3.2.1 Veg/parkeringsplasser suppleres med: o Innledning: «Planlagte veger skal bygges på en mest mulig skånsom måte slik at påvirkningen på omkringliggende natur blir minst mulig. Avbøtende tiltak skal gjennomføres for å forhindre avrenning til vassdraget under anleggsfasen, samt sikre vanngjennomstrømming for å unngå at hydrologien i myrområdene endres. For alle typer infrastrukturtiltak bør det legges til rette for revegetering ved at øverste lag torv/matjord skaves av, mellomlagres og legges tilbake der dette er hensiktsmessig.» o Kulepunkt: «Ved etablering av veg f_SV10 og strekningen fram til BFR167 skal det settes inn en stikkrenne for å opprettholde vannflyten i forbindelse med myra. Veg f_SV10 skal legges skånsomt i terrenget og avbøtende tiltak skal gjennomføres for å forhindre avrenning til vassdraget under anleggsfasen.» • Punkt 3.3.1 Friluftsområde (på land) suppleres med: o «I henhold til Vannressurslovens § 11 skal det langs bredden av vassdrag opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Dette gjelder spesielt arealet mellom felles veg f_SV10 og Innsvatnet.»

Vedlagte planforslag, med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12- 12.

Vedlegg: 1 20201008 - Endringer i reguleringsplanen - Storholmen 2 20201021 - Reguleringsplan Storholmen vest 3 Storholmen_reguleringsendring_vurdering_naturmangfold. docx 4 Reguleringsbestemmelser, sist vedtatt 14.01.2020

Side 44 av 92

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): • Detaljregulering for Storholmen, vedtatt endret siste gang 14.01.2020.

Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Storholmen hyttefelt, som ligger på en halvøy i Innsvatnet, ikke langt fra Sandvika og riksgrensen til Sverige har vært benyttet til hytteområde siden 1960-tallet, og er i dag utbygd med i overkant av 50 hytter. Sweco Norge AS har på vegne av Sandvika Hytteutvikling AS søkt om endring av reguleringsplanen, som sist ble vedtatt endret 14.01.2020. Søknaden gjelder forlengelse av to kjøreveger samt en ny kjøreveg.

Privat søknad/forslag om endring av reguleringsplan ble sendt på en begrenset høring med brev datert 20.04.2021, da det tas sikte på en enklere behandling etter plan- og bygningslovens § 12-14 andre og tredje ledd, se under:

Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.

Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1-9.

Høringsfristen var 22. mai 2021.

Planstatus m.m. Gjeldende reguleringsplan er «Detaljregulering Storholmen hyttefelt – endring», vedtatt 29.04.2013, med siste «mindre endring» vedtatt 14.01.2020.

Overordnet plan er kommuneplanens arealdel, vedtatt 26.04.2011. Arealdelen har generelle bestemmelser om hyttebebyggelse (1.5.4) og retningslinjer for hytteområder (punkt 2 c). I retningslinjene går det fram at en skal ta hensyn til terrenget og ikke bygge ned naturlige elementer som åser og koller, samt at det skal tas hensyn til terrengforhold slik at skjemmende skjæringer/fyllinger og store terrenginngrep unngås.

Kommunen har «Retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet»: https://www.verdal.kommune.no/Documents/andre-dokumenter/vegbyggingifjellet.pdf

Søknad / endringsforslag I vedlagte søknad er følgende anført: Følgende veger er tegnet inn i plankartet: Videreføring av f_SV5 Videreføring av f_SV6 Etablering av f_SV10

Forslag til nye bestemmelser: 3.2.1 Veg/parkeringsplasser

Side 45 av 92

Ved etablering av veg f_SV10 og strekningen fram til BFR167 skal det settes inn en stikkrenne for å opprettholde vannflyten i forbindelse med myra. Planlagte vegen skal bygges på en mest mulig skånsom måte slik at påvirkningen på omkringliggende natur blir minst mulig.

Virkninger av reguleringsendringen: Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for naturmiljøet på Storholmen vest ut over inngrepene direkte knyttet til vegen. Avbøtende tiltak foreslått til notat om naturmiljø er hensyntatt i planleggingen. Bestemmelse om å etablere stikkrenne i forbindelse med f_SV10 er definert. Reindrift vil ikke bli berørt av tiltaket. Tiltaket vil ikke medføre endringer for friluftslivet på Storholmen.

Det vises til vedlegg for utfyllende informasjon.

Supplerende informasjon Lengde på foreslåtte nye vegstrekninger: • Foreslått forlengelse av felles veg f_SV5 er på ca. 30 meter. • Foreslått forlengelse av felles veg f_SV6 i sør har en lengde på ca. 165 meter. • Foreslått ny felles veg SV10, langs Innsvatnet, har en lengde på ca. 240 meter og har i tillegg tre stikkveger sørover på hhv. ca. 70, 15 og 30 meters lengde. Det går ikke fram hvilke hyttetomter denne felles vegen skal være felles for.

Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. Utsnitt av endringsforslag.

Side 46 av 92

Gjeldende reguleringsplan (fargelagt). Endringsforslag med tynn rosa linje. Stier er ikke synlige på dette kartutsnittet, men er vist i vedlagte endringsforslag.

Høring Søknad/endringsforslag har vært på en begrenset høring. Offentlige instanser og andre berørte ble tilskrevet med brev datert 20.04.2021. Høringsfristen var 22. mai 2021.

Det er mottatt følgende høringsuttalelser: 1 Sametinget, 21.04.2021 2 Trøndelag fylkeskommune, 03.05.2021 3 Statsforvalteren i Trøndelag, 11.05.2021 4 Plankonsulent i Nord‐Trøndelag reinbeiteområde for Gasken Laante sijte, 26.05.2021 5 Tensio TN, 23.04.2021

Høringsuttalelsene er i det følgende oppsummert og/eller sitert og kommentert:

1 Sametinget, 21.04.2021 - om samiske kulturminner Sametinget uttaler seg her om samiske kulturminner. For hensyn som angår reindrift forutsetter vi dialog med reindriftsforvaltninga og gjeldende reinbeitedistrikt.

Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes ukjente automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. Vi har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige innvendinger til planendringene.

Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten: Om noen under arbeid skulle mistenke funn av kulturminner, må en umiddelbart stanse arbeidet og gi beskjed til Sametinget og fylkeskommunen. Pålegget beskrives i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Dette må videreformidles til alle som skal delta i gjennomføring av tiltaket.

Side 47 av 92

Vi minner også om at alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Denne uttalelsen gjelder bare Sametinget. For øvrige kulturminnehensyn viser vi til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering, og aktsomhetsplikten forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.

2 Trøndelag fylkeskommune, 03.05.2021 ... Det søkes om nye felles adkomstveger i hyttefeltet. ...

Det er en plan som det er gjort flere mindre endringer på i de senere årene, til tross for at det er en relativt ny plan. Verdal kommune har egne retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet, og forslaget synes å være i tråd med disse. De fleste vegene som foreslås ved denne reguleringsendringen er allerede etablert. Fylkeskommunen har ingen planfaglige merknader til endringene som foreslås.

Kulturminner Trøndelag fylkeskommune anser endringene for å være av planfaglig karakter og at eventuelle kulturminnehensyn er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. Vi har derfor ingen ytterligere kulturminnefaglige merknader. Vi viser til egen uttalelse fra Sametinget for hensynet til eventuelle samiske kulturminner.

Vannforvaltning Tiltaket vil gi en nærføring til Innsvatnet (Vann-NettID 127-921-L) som er registrert med god økologisk tilstand. Vannforekomsten oppnår i dag fastsatt miljømål i Regional vannforvaltningsplan. Vannforskriften er hjemla i plan- og bygningsloven og skal legges til grunn ved tiltak som kan påvirke vassdrag (jf. Vannforskriftens §1). Slik vi kan se saken, vil ikke tiltaket forringe miljøtilstanden til Innsvatnet (jf. Vannforskriften §4). Vi forutsetter at vegen legges skånsomt i terrenget og avbøtende tiltak gjennomføres for å forhindre avrenning til vassdraget under anleggsfasen.

Oppsummering Fylkeskommunen har ingen særskilte merknader til forslag om mindre vesentlig endring av detaljregulering for Storholmen hyttefelt, men forutsetter at vegene legges skånsomt i terrenget og avbøtende tiltak gjennomføres for å forhindre avrenning til vassdraget under anleggsfasen.

Kommentar: Veger og kulturminner: Uttalelsen tas til orientering.

Vannforvaltning: Fylkeskommunen forutsetter at vegen (vi antar de mener f_SV10) legges skånsomt i terrenget og at avbøtende tiltak gjennomføres for å forhindre

Side 48 av 92 avrenning til vassdraget under anleggsfasen. Dette anses delvis ivaretatt i omsøkt bestemmelse, men tilrås supplert, se kommunedirektørens forslag til vedtak.

3 Statsforvalteren i Trøndelag, 11.05.2021 Klima og miljø Reguleringsplanen for Storholmen hyttefelt er revidert flere ganger, i hovedsak knyttet til nye vegframføringer i planområdet. Samlet sett har dette ført til en økt belastning på naturkvalitetene i området.

Det søkes nå om - videreføring av f_SV5 med ca. 30 meter - videreføring av f_SV6 med ca. 165 meter - ny veg SV10 langs Innsvatnet med lengde på ca. 240 meter I tillegg tre stikkveger sørover på hhv. ca. 70, 15 og 30 meters lengde.

Reguleringsendringen omfatter endring fra sti til vei frem til eksisterende og planlagt bygde hytter. Ifølge notat fra planlegger er flertallet av disse veiene allerede bygd; både i nyere tid og flere år tilbake. Her vil vi vise til at veger som er bygd uten søknad og uten hjemmel i planen, vil være å anse som ulovlige tiltak. Vi minner om kommunens plikt til å følge opp ulovligheter i henhold til plan og bygningslovens § 32-1.

Videreføringen av f_SV5 og f_SV6 med ca. 165 meter berører i hovedsak skog. Vi har ingen merknader til disse, forutsatt at vegene legges skånsomt i terrenget og avbøtende tiltak gjennomføres for å forhindre avrenning til vassdraget under anleggsfasen, samt sikre vanngjennomstrømming for å unngå at hydrologien i myrområdene endres.

Ny veg SV10 langs Innsvatnet med lengde på ca. 240 meter ligger på deler av strekningen svært nær Innsvatnet, fra mindre enn fem meter og til knappe ti meter. Vi finner ingen vurdering av konsekvenser for det vassdragsnære naturmangfoldet, friluftsliv og landskap i oversendt materiale.

Da Innsvatnet er en del av Verdalsvassdraget, som er et vernet vassdrag, vil vi også minne om Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag som skal legges til grunn ved planlegging etter PBL. Videre viser vi til Vannressurslovens § 11 som stiller krav om at det langs bredden av vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Dette må synliggjøres i reguleringsplanen.

Statsforvalteren som klima- og miljømyndighet vil med dette som grunnlag gi kommunen faglig råd om å vurdere konsekvensene av en ny veg SV10 så nært Innsvatnet, og ut fra det om ny veg bør trekkes lengre unna vatnet.

Landbruk - Ingen merknad.

Side 49 av 92

Reindrift - Ingen merknad.

Statsforvalterens konklusjon/faglige råd: Kommunen bør vurdere konsekvensene av en ny veg SV10 så nært Innsvatnet, og ut fra det om ny veg bør trekkes lengre unna vatnet.

Kommentar: Vi har ikke foretatt befaring/tilsyn ift. ev. ulovligheter, og har nå fokus på endringsforslaget.

Første del av foreslått veg f_SV6 og 10 er i gjeldende plan vist som sti, og vi minner om følgende planbestemmelse, som allerede åpner for noe tilrettelegging: «3.3.1 Friluftsområde I friluftsområdene skal skog- og terrengbehandling ha som hovedhensikt å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi. Det kan opparbeides stier gjennom forsiktig rydding. De stiene som er avmerket på plankartet som hovedadkomststi kan opparbeides med dekkmateriale av grus/bark og en bredde av inntil 1,5 meter.»

De to vegene sør i planområdet (f_SV5 og 6), som hovedsakelig berører skog: Statsforvalterens råd er delvis sikret i omsøkt bestemmelse. Denne foreslås supplert, se kommunedirektørens forslag til vedtak.

Ny veg SV10: Statsforvalteren savner vurdering av konsekvenser for det vassdragsnære naturmangfoldet, friluftsliv og landskap. Naturmangfold ift. planlagte tiltak er vurdert i eget notat, selv om strandsonen ikke er spesielt nevnt. Konsekvenser for friluftslivet er vurdert slik i søknad: «Tiltaket vil ikke medføre endringer for friluftslivet.» Se også vurdering til slutt i denne sak.

Det synes lite hensiktsmessig å flytte eller forskyve foreslått veg, da vi ikke ser noen bedre alternativer. Alternativet er å ta ut hele eller deler av vegstrekningen, men første del, som også ligger nærmest vannet, er allerede i gjeldende plan tilrettelagt for sti med bredde 1,5 meter.

Vannressursloven vil gjelde uavhengig av planen, men vi foreslår at det gis følgende bestemmelse til arealstripa mellom vegen og vannet: «I henhold til Vannressurslovens § 11 skal det langs bredden av vassdrag opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Dette gjelder spesielt arealet mellom felles veg f_SV10 og Innsvatnet.»

4 Plankonsulent i Nord‐Trøndelag reinbeiteområde for Gasken Laante sijte, 26.05.2021 Storholmen hyttefelt er anlagt i et område som har vært benyttet som flyttlei for Gasken Laante sijte ved flytting fra vinterbeiter over til sommerbeitene i Meråkerfjella. Befaring av flyttleia over Innsvatnet ble foretatt i september 2019. Statsforvalteren lagde et referat som ble oversendt partene i november samme år. Årsaken til konflikten mellom

Side 50 av 92 flyttleia og hyttefeltet er sammensatte, og er behørig omtalt i referatet fra befaringen. Statsforvalteren har anbefalt at flyttleia omlegges.

Ut fra flyfoto, befaringen i 2019 og Swecos rapport er flere av veiene allerede bygd.

Som tidligere beskrevet er Storholmen bortimot uegnet som flyttlei i dag. Planendringen med nye veier internt i hyttefeltet er derfor av mindre betydning, selv om flyttleia forverres ytterligere ved veibygging; reinen vil følge veinettet i stedet for flyttleia under flytting. Spesielt gjelder dette vinterstid med høye brøytekanter.

Gasken Laante sijte vil ikke motsette seg planendringen. Plankonsulenten skal ta tak i omlegginga av flyttleia og ta kontakt med Verdal kommune i løpet av juni.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering.

5 Tensio TN, 23.04.2021 Vi forutsetter at strømforsyningsanleggene blir ivaretatt i arbeidet. Det vedlegges et utsnitt av ledningskart for området. Vi ber om å bli kontaktet med e-post til [email protected] for ivaretakelse av eksisterende nettanlegg, ev. flytting/ombygging.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering, og forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. Vi registrerer at flere av de foreslåtte vegtraséene berører areal med teknisk infrastruktur (kabel) i bakken.

Endringer av planforslaget etter høring Planforslaget er ikke endret etter høring, men det tilrås supplering av bestemmelsene.

Vurdering: Søker er gjort kjent med alle de fem høringsuttalelsene, og disse er kommentert av kommunen. Innspill fra Statsforvalteren og fylkeskommunen har medført at vi tilrår supplering av reguleringsbestemmelsene. Omsøkte bestemmelser er også tatt med i forslag til vedtak.

Planforslaget er i stor grad i samsvar med overordna kommunale føringer, nevnt innledningsvis i saken. I søknaden er endringsforslaget vurdert i forhold til naturmiljø, reindrift og friluftsliv.

Reindrift Deler av hyttefeltet ligger i registrert flyttelei for tamrein i Færen reinbeitedistrikt. Vi er kjent med at flytteleia har vært tegnet feil/unøyaktig, og at den vurderes flyttet. I høringsuttalelse er flere veger påpekt som uheldig ift. reindrift, men det vurderes uansett flytting av flyttleia.

Kulturminner

Side 51 av 92

Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i aktuelt område.

Strandsone og verna vassdrag I overordna plan (kommuneplanens arealdel) er det i bestemmelse 6.2 forbud mot en del tiltak i strandsonen langs vassdrag. Forbudsgrensen er her satt til 50 meter fra strandlinjen ved gjennomsnittlig flomvannstand, men forbudet omfatter ikke samferdselsanlegg (veg). Innsvatnet inngår i Verdalsvassdraget som er vernet vassdrag. Spesielt en veg f_SV10 er planlagt nær vannet, se vurdering ift. naturmangfold m.m.

Friluftsliv Arealet mellom hyttetomtene er i reguleringsplanen regulert til friluftsformål. Strandsonen med tilhørende sjø og vassdrag er kartlagt som et friluftslivsområde av Verdal kommune. Hytteforeningen er hørt, og hverken de eller hytteeiere har uttalt seg. Vi anser følgelig at foreslåtte tiltak ikke har store negative konsekvenser for friluftsliv eller tilgang til strandsonen.

Forholdet til naturmangfoldloven, vannressursloven m.m. Forholdet til naturmangfoldloven er utfyllende vurdert i notat vedlagt søknaden. I søknaden er det opplyst om at rådene i dette notatet er fulgt. I notatet går det fram at det ikke ble registrert naturverdier av spesiell verdi på befaringen. Notatet antyder behov for å vurdere verdi/ev. naturtype i vekstsesong, men opplyser også om at ingen områder som framstår å være av spesiell verdi for naturmangfold vil bli berørt av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget omtales om godt, og at det er god kunnskap om hvordan tiltaket vil kunne påvirke de ulike verdiene.

I høringen kommenterte vi at det synes noe uklart hvilke forslag til traséer notatet om naturmangfold er basert på. Det vises til inntegning på kart (figur 2 i notat om naturmangfold) samt opplysning om et tiltak (veg til tomt 167) som ikke er inntegnet på kartet.

Figur 2 fra notat om biologisk mangfold. Endringsforslag. Regulerte stier vises ikke her.

Notatet om naturmangfold har følgende forslag til tiltak: «Det foreslås at planlagte veier bygges på en mest mulig skånsom måte slik at påvirkningen på

Side 52 av 92 omkringliggende natur blir minst mulig. Der det er bekkedrag/fuktsig, anbefales det at det plasseres stikkrenner for å opprettholde vannflyten.

Planlagt vei fra hytte BFR166 til hytte BFR168 foreslås å legges lengre mot vest i skogområdet for å minske påvirkning av myr. Alternativt sør for hytte BFR165.

Det bør legges til rette for revegetering ved at øverste lag torv/matjord skaves av, mellomlagres og legges tilbake etter fullført inngrep.»

Første avsnitt anses ivaretatt i omsøkt bestemmelse. Andre avsnitt gjelder foreslått veg i sørvest. Hensyntatt ved justering av siste delstrekning. Tredje avsnitt: Bestemmelsene foreslås supplert, se kommunedirektørens forslag til vedtak.

Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til / påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2015, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2018 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

Både Statsforvalteren og fylkeskommunens uttalelser er søkt hensyntatt.

Konklusjon Kommunedirektøren tilrår at vedlagte planforslag, inkludert omsøkt og anbefalt supplering av planbestemmelser, vedtas.

Side 53 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Endring - Reguleringsplan Væren Nordre

Saksbehandler: Kirstine Karlsaune Arkivref: E-post: [email protected] 2021/620 - / Tlf.: 47471350

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 58/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Følgende tilføyes reguleringsbestemmelsene for Væren Nordre, vedtatt 26.03.2007: • Fylkeskommunens forslag til generell bestemmelse om kulturminner tas inn i planen: «Dersom man i løpet av bygge- og anleggsarbeidet oppdager noe som kan være et kulturminne (f.eks. gjenstander, bein, ansamlinger av sot/kull eller stein), må arbeidet stanses og melding sendes fylkeskommunen og/eller Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulml) § 8 annet ledd. Både tiltakshaver og ev. utførende entreprenør har ansvar for at denne aktsomhets- og varslingsplikten overholdes.» • Punkt 6. Fellesområder suppleres jf. søknad med følgende: d. Felles adkomst Veg 1c til hytteeiendommene 3 og 21. e. Felles adkomst Veg 2b til hytteeiendommene 13 og 19. f. Felles adkomst Veg 3 til hytteeiendommene 16 og 17.

Vedlagte planforslag, med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12- 14.

Vedlegg: 1 Revidert søknad reguleringsplan Væren Nordre 27.04.2021 2 regplan_2021_rev.01.06.2021 3 Endring på reguleringsplan Væren nordre 4 Reguleringsbestemmelser vedtatt 26.03.2007

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): • Reguleringsplan for Væren Nordre, vedtatt 26.03.2007

Side 54 av 92

Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Privat søknad/forslag om endring av reguleringsplan ble sendt på en begrenset høring med brev datert 28.04.2021, da det tas sikte på en enklere behandling etter plan- og bygningslovens § 12-14 andre og tredje ledd:

Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.

Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1-9.

Høringsfristen var 22. mai 2021.

Søknad / endringsforslag Grunneierne Ingjerd Trefjord og Torgrim Woll har i revidert søknad av 27.04.2021 søkt om endring av reguleringsplan for Væren Nordre som ble vedtatt 26.03.2007. Planområdet er lokalisert i Vera, og grenser til Fv. 6900 i sør. Kirken og Veresvatnet ligger på nedsiden av fylkesvegen. Ca. halvparten av planens 30 hyttetomter er bebygd. Ni er ikke fradelt ennå. Søknaden gjelder endring av plankartet (vedlegg 2) og supplering av planbestemmelsene vedrørende nye veger. Det forslås justering av avkjørsel fra fylkesvegen, justering av interne veger, justering av parkeringsplasser, nye veger, nye parkeringsplasser samt justering av hyttetomter delvis iht. eksisterende situasjon. Planbestemmelsene foreslås supplert ift. nye veger slik at det går fram hvilke hyttetomter disse er felles for. Se informasjon i vedlegg 1.

Foreslåtte endringer er illustrert med røde linjer over gjeldende reguleringsplan i vedlegg 3. Areal for renovasjon ved parkeringsplassen i sørvest mangler i denne illustrasjonen.

I søknaden går det fram at foreslåtte justeringer (18 punkter) ikke berører kulturminner, myr eller andre naturområder av spesiell karakter eller verdi. Hele hyttefeltet inngår i beiteområde for tamrein. Omsøkte endringer omfatter ca. 1,5 dekar med ny veg. Andre interesser blir i liten grad berørt, se supplerende informasjon i denne sak.

Frisikt er inntegnet etter høring, på bakgrunn av innspill fra Statens vegvesen.

Supplerende informasjon Friluftsliv: Arealet mellom hyttene har landbruksformål. Hyttefeltet inngår også i et større område «Strådalen/Sør-Vera og Tverråhøgda» i Vera, som kommunen har kartlagt som et viktig friluftslivsområde – type utfartsområde.

Verna vassdrag: Området ligger innenfor område for vernet vassdrag.

Landbruksinteresser og myr: Ifølge søknaden berører justering av hyttetomt 30 ikke myr, da markslagsgrensa er unøyaktighet. Videre ser det ut til at myr, fulldyrka jord og innmarksbeite er berørt av tidligere planavklaringer samt fradeling av tomt 7 (utover

Side 55 av 92 innmarksbeite). Utover dette ser det ut til at foreslåtte endringer i liten grad berører dyrka mark og innmarksbeite. Justering av parkeringsplassen i sørvest berører dyrka mark. Veg 2c deler opp registrert innmarksbeite, men vegen er etablert.

Illustrasjon av endringsforslag (røde linjer) over gjeldende reguleringsplan og arealbruksdata AR5.

Illustrasjon av endringsforslag (hvite linjer) sammen med gjeldende reguleringsplan.

Planstatus Gjeldende reguleringsplan (planident 2007007) viser 30 tomter for fritidsbebyggelse med tilhørende vegnett og parkering. Planendringen i 2007 erstattet plan vedtatt i 2000. Gjeldende planbestemmelser følger vedlagt (vedlegg 4).

Side 56 av 92

Gjeldende reguleringsplan vedtatt i 2007, eiendomsgrenser kvalitet og bygninger. Grønne eiendomsgrenser har god kvalitet.

Overordna plan og andre kommunale føringer Overordna plan er kommuneplanens arealdel, vedtatt 26.04.2011. Arealdelen har generelle bestemmelser om hyttebebyggelse (1.5.4) og retningslinjer for hytteområder (punkt 2 c). I retningslinjene går det fram at en skal ta hensyn til terrenget og ikke bygge ned naturlige elementer som åser og koller, samt at det skal tas hensyn til terrengforhold slik at skjemmende skjæringer/fyllinger og store terrenginngrep unngås.

Kommunen har også retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet: https://www.verdal.kommune.no/Documents/andre-dokumenter/vegbyggingifjellet.pdf

Høring Det er mottatt følgende høringsuttalelser: 1 Sametinget, 06.05.2021 2 Statens vegvesen 10.05.2021 3 Statsforvalteren i Trøndelag, 18.05.2021 4 Trøndelag fylkeskommune, 25.05.2021 5 Plankonsulent i Nord‐Trøndelag reinbeiteområde for Gasken Laante sijte, 21.05.2021 6 Tensio TN, 11.05.2021 7 Jostein Prestmo, 21.05.2021

Høringsuttalelsene er i det følgende oppsummert og/eller sitert og kommentert:

1 Sametinget, 06.05.2021 – om samiske kulturminner Sametinget har tidligere uttalt seg om kulturminner da planen ble godkjent. Vi har imidlertid mottatt opplysninger i senere tid som forteller at det kan finnes ukjente samiske kulturminner i området. Sametinget må derfor befare området før endelig uttalelse kan gis. ...

Kommentar: Sametinget skal ha utført befaring uten funn at kulturminner. Sametinget har bekreftet dette per telefon til kommunens saksbehandler. Se også fylkeskommunens råd ift. planbestemmelse om kulturminner.

Side 57 av 92

2 Statens vegvesen 10.05.2021 Det går fram i uttalelsen at trafikkmengden på fylkesveg 6900 er lav (ÅDT 50) og det er særskilt fartsgrense på strekningen.

... Arealbruken er avklart gjennom gjeldende kommuneplan og reguleringsplan. Med hensyn til trafikksikkerhet er det først og fremst tilknytningspunktene til fylkesveg 6900 som har betydning. I gjeldende reguleringsplan er disse benevnt Veg 1a og Veg 2a. Siktforhold mot fylkesvegen er tilfredsstillende, men fri sikt synes ikke regulert. Utforming av Veg 1a mot fylkesvegen er mangelfull, men foreslås utbedret med foreliggende søknad om planendring. Grensesnittet mot fylkesvegen framstår noe utydelig i gjeldende plan. Vi mener derfor at når planen nå likevel tas opp til endring, bør en benytte anledningen til å klargjøre også dette.

Statens vegvesen har derfor følgende faglige råd: 1. Plangrensen mot fylkesveg 6900 kan med fordel trekkes inn mot fylkesvegen, slik at regulerte frisiktsoner kan implementeres i reguleringsplanen. 2. Frisiktsoner bør i så fall legges inn som hensynssoner (H140) og dimensjoneres i tråd med vegnormalene (N100). 3. Parkeringsarealene P1 og P3 bør ha tydelig definert atkomst fra henholdsvis Veg 1a og Veg 2a, og slik være tydelig separert fra disse vegenes tilknytning til fylkesvegen. ...

Kommentar:

Gjeldende plan fra 2007. Høringsforslag.

Forslagsstiller er gjort kjent med uttalelsen, og har oversendt revidert plankart hvor rådene opplyses å være imøtekommet. Plangrensa ser ut til å være justert inntil fylkesvegen, og frisikt er inntegnet i kryss med fylkesvegen. Parkeringsplass P3 er ikke foreslått endret i vedlagte søknad.

3 Statsforvalteren i Trøndelag, 18.05.2021 Landbruk Det fremgår at endringene i liten grad berører dyrka mark og innmarksbeite ut over det som allerede er avsatt i gjeldende plan. Justering av parkeringsplassen i sørvest berører dyrka mark. Dette er gjort for å i større grad tilpasse terrenget. Etter det vi kan se, vil det totale beslaget av dyrka mark her være forholdsvis uendret. Endringen ser heller ikke ut til å gi arronderings-messige ulemper. Ut fra nasjonalt og regionalt viktige landbruksinteresser har vi ingen merknader i saken.

Side 58 av 92

Reindrift Ingen merknad.

Klima og miljø Søknaden gjelder tiltak innenfor planområde avsatt til fritidsboliger. I utgangspunktet vurderer vi det som positivt med fortetting innenfor eksisterende felt for fritidsboliger, og at det legges opp til en samlet vurdering av behovet for nye adkomstveger, parkeringsplasser og justering av hyttetomter iht. eksisterende situasjon. Planområdet ligger innenfor område for vernet vassdrag (Verdalselva), men tiltakene ser ikke ut til å berøre vassdragsnære områder. Vi minner likevel om Vannressurslovens § 11 som stiller krav om at det langs bredden av vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Ifølge kommunen vil foreslåtte justeringer ikke berøre myr eller andre naturområder av spesiell karakter eller verdi. Kommunen anfører videre at retningslinjer i punkt 2 c om å ta hensyn til terrenget og ikke bygge ned naturlige elementer som åser og koller anses relevant, samt retningslinjen om å ta hensyn til terrengforhold slik at skjemmede skjæringer/fyllinger og store terrenginngrep unngås. Med det som grunnlag for revidering av planen og tiltakene den åpner for, har vi ingen merknader til saken.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Søknaden gjelder ikke fortetting / flere hyttetomter.

4 Trøndelag fylkeskommune, 25.05.2021 ... Verdal kommune har egne retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet, og forslaget synes å være i tråd med disse. Fylkeskommunen har ingen planfaglige merknader til endringene som foreslås.

Vannforvaltning Planområdet ligger ved Veravatnet (Vann-NettID 127-923-L) som ligger i Verdalsvassdraget. Vassdraget er vernet. Vannforekomsten er registrert med svært god økologisk tilstand og oppfyller således fastsatt miljømål i Regional vannforvaltningsplan. Kunnskapsgrunnlaget for miljøtilstanden er derimot tynt, da siste registrering ble gjort i 1979, ref. Miljødirektoratets database Vannmiljø. Slik vi vurderer omsøkt tiltak vil endringen i reguleringsplanen ikke forringe miljøtilstanden i Veravatnet (jf. Vannforskriften §4).

Kulturminner eldre tid – automatisk fredete kulturminner Fylkeskommunens vurdering er at det er liten risiko for at planen vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner, og vi har derfor ingen særskilte merknader til planforslaget.

Vi foreslår at følgende tekst settes inn i reguleringsplanens generelle bestemmelser: «Dersom man i løpet av bygge- og anleggsarbeidet oppdager noe som kan være et kulturminne (f.eks. gjenstander, bein, ansamlinger av sot/kull eller stein), må arbeidet stanses og melding sendes fylkeskommunen og/eller Sametinget omgående, jf. lov 9.

Side 59 av 92

juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulml) § 8 annet ledd. Både tiltakshaver og ev. utførende entreprenør har ansvar for at denne aktsomhets- og varslingsplikten overholdes.»

Samiske kulturminner: Se egen uttalelse fra Sametinget.

Kulturminner nyere tid Det er to hyttetomter i nærheten av Vera kapell, en listeført kirke, som vil endre arealbruk og beliggenhet. Med hensyn til opplevelse av dette viktige kulturminnet i kulturlandskapet bør ikke bebyggelse komme nærmere enn allerede regulert i gjeldende plan. Det er ikke lenger en fast byggegrense definert, men byggetiltak skal siden ikrafttreden avklares gjennom planprosess i henhold til: RUNDSKRIV Q-06/2020 FORVALTNING AV KIRKE, GRAVPLASS OG KIRKENS OMGIVELSER SOM KULTURMINNE OG KULTURMILJØ.

Kommentar: Vegbygging og vannforvaltning: Uttalelsen tas til orientering.

Kulturminner eldre tid: Fylkeskommunens forslag til bestemmelse bør tas inn i planen.

Kulturminner nyere tid: Når det gjelder fritidsbebyggelse, så er hyttetomt nr. 16 den som ligger nærmest Vera kirke. Denne hyttetomta er foreslått forskjøvet nordvestover mer iht. fradeling, og eiendommen er bebygd. Nærheten til kirka kan også være relevant ift. ev. oppføring av landbruksbebyggelse, men planen viser ikke byggegrenser. Både plan- og bygningslovens § 29-4, som angir at byggverk skal plasseres minst fire meter fra nabogrense, samt vegloven, gjelder. Endringsforslaget viser ikke nye tiltak nærmere Vera kapell.

5 Plankonsulent i Nord‐Trøndelag reinbeiteområde for Skækhere sijte, 21.05.2021 ... Planen fra 2007 legger til rette for 30 fritidsboliger ved Veresvatnet, og er delvis bebygd. Endringen skal legge til rette for noen nye veier i planområdet. Skæhkere sijte er i utgangspunktet skeptisk til opprettelse av nye veier i forbindelse med fritidsboliger, da det endrer på det aksepterte utgangspunktet. Spesielt veitraseer som forenkler tilgangen både for hytteeier og andre inn i mer uberørte områder er distriktet skeptiske til. I dette området betyr det veier som går oppover/nordover i terrenget, inn i distriktets barmarksbeiter. Her er det kun snakk om små veistubber i sentrale/nedre deler av planområdet. Skæhkere sijte har derfor ingen innvendinger mot forslaget.

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering.

6 Tensio TN, 11.05.2021 Eksisterende strømforsyning i området er nok ikke dimensjonert for de siste ledige hyttetomtene, forutsatt dagens krav. Ved en videre utbygging må det sees nærmere på hvordan dette kan løses.

Side 60 av 92

Kommentar: Uttalelsen tas til orientering, og forutsettes fulgt opp ved eventuelt behov for strømforsyning. Teoretisk sett kunne planen regulert traséer for infrastruktur.

7 Jostein Prestmo, 21.05.2021 Angående hytte 13 og 19: Det ser ut til at tomtene er inntegnet med felles grense mot gnr./bnr. 196/1. Vi har kommet til, i samråd med nye eiere av 196/1, at grensene til nr. 13 og 19 bør trekkes ca. 5 meter fra 196/1. Gjelder også ev. nye prosjekter som grenser mot oss.

Det er også spørsmål som angår grunnvannet i området, og vi ønsker derfor å få et møte med kommunen angående dette.

Kommentar: Hyttetomt 13 og 19 er samlokalisert øst i planområdet, inntil plangrensa. Tomtene ble fradelt i 2016, og begge er på under 1 daa. Det er god kvalitet på eiendomsgrenser mot 196/1. Både reguleringsplan vedtatt 25.09.2000 og planendring vedtatt 26.03.2007 viste hyttetomter helt inntil naboeiendommen 196/1, se under. Hyttetomt 13 og 19 er ikke foreslått justert i forbindelse med aktuell planendring, og har vært slik siden 2007. Nytt nå er at de foreslås med kjøreadkomst. Forslagsstiller er gjort kjent med innspillet, og har ikke imøtekommet ønsket om flytting av to tomter, fordi tomtene allerede er regulert og fradelt og ikke medfører noen endring nå. De anser at spørsmålet om grunnvann ikke er relevant i denne sammenheng. Vi minner om at ifølge plan- og bygningsloven § 29-4 skal byggverk oppføres minst fire meter fra nabogrense. Vi kan ikke se at lokaliseringen er spesielt sjenerende eller legger begrensninger for naboeiendommen. Disse to hyttetomtene ligger ca. 175 meter nordvest for bolighuset på 196/1.

Utsnitt av reguleringsplan vedtatt i 2007. Reguleringsplan vedtatt i 2000.

Når det gjelder grunnvann, så har kommunen (plan og landbruk) gjennomført møte med grunneier 28. mai 2021, og vi lovte da å vurdere eventuelle planbestemmelser om dette. Prestmo orienterte i møtet om at de ikke var tilskrevet ved planendringen i 2007, men at de likevel ble kjent med at det var fattet et planvedtak. Deres oppfølgende brev til kommunen datert 11.05.2007, hadde de ikke mottatt svar på. Kommunen fikk kopi av brevet i møtet, og det uttrykker bekymring for grunnvannet ift. hyttetomt 11, 12 og 20 (lengst nordøst i planområdet).

De vurderer ny drikkevannsforsyning fra grunnvatn, og er bekymret for at hytteutbygging med tilhørende aktivitet kan medføre forurensning av grunnvatnet. De er fortsatt spesielt bekymret ift. hyttetomt 11, 12 og 20 nordøst i planområdet. Flyfoto viser

Side 61 av 92 at nr. 20 er bebygd. Det foreligger byggetillatelse i nyere tid (2016, 2017) for de to andre, og flyfoto viser grunnarbeid.

Ifølge gjeldende regler tillates ikke innlagt vann i hyttene, med mindre det foreligger godkjent avløpsordning. Forholdet anses tilstrekkelig ivaretatt i forurensningsforskriften kapittel 12. Vi ser ingen klar hjemmel i plan- og bygningsloven for å ta inn slike planbestemmelser, og ser heller ikke behov for dette. Denne planendringen omfatter ingen nye hyttetomter, kun endringer ift. veg, parkering og tomtegrenser. Se også fylkeskommunens vurdering ift. vannforvaltning.

Endring av planen etter høring Plangrensa er justert inntil fylkesvegen, og frisikt er inntegnet i to kryss med fylkesvegen.

Vurdering: De fleste høringsuttalelser er tatt til orientering. Faglig råd fra fylkeskommunen om planbestemmelse ift. kulturminner tilrås imøtekommet. Faglig råd fra Statens vegvesen er imøtekommet med inntegning av frisiktsoner. Anmodning fra nabo om justering av to hyttetomter er ikke imøtekommet. Disse to hyttetomtene er ikke foreslått justert i denne saken, og har ligget inntil aktuell nabogrense siden 2007. Nytt nå er at de får kjøreadkomst. At hyttetomter delvis er plassert i grupper, er en fordel når en i ettertid ønsker kjøreadkomst.

Foreslått endring av plankartet og tilføyelse i bestemmelsene er iht. dagens plan- og bygningslov (PBL 2008), mens vedtatte bestemmelser er iht. eldre lov. Gjeldende bestemmelser ser likevel ut til å fungere sammen med foreslått nytt plankart.

Aktuell reguleringsplan fra 2007 er lite detaljert ift. arealdelen fra 2011, men vi har forståelse for at en beholder planbestemmelsene.

Endringsforslaget er i stor grad i samsvar med overordna kommunale føringer, nevnt innledningsvis i saken. Det er ikke mottatt vesentlige innvendinger til foreslåtte endringer ift. friluftsliv, verna vassdrag, reindrift, landbruk, kulturminner eller naturmangfold.

Forholdet til naturmangfoldloven Det er ikke registrert naturmangfoldverdier i planområdet. Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til / påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2015, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2018 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med

Side 62 av 92 dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.

Konklusjon Kommunedirektøren tilrår at vedlagte planforslag, men supplert iht. søknadstekst (supplering av fellesbestemmelse om veger) og supplert med generell bestemmelse om kulturminner, vedtas.

Side 63 av 92

Side 64 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Detaljregulering - Gamle Ferjeveg 9-11_sluttbehandling

Saksbehandler: Gunhild Kvistad Arkivref: E-post: [email protected] 2020/4455 - / Tlf.:

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 59/21 Kommunestyre

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Vedlagte planforslag datert 25.03.2021, med bestemmelser sist revidert 01.06.2021 vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.

Vedlegg: 1 1_Planbeskrivelse_25.03.2021 2 2_Plankart_25.03.2021 3 3_Reguleringsbestemmelser_01.06.2021 4 4_Uttalelse fra Statsforvalteren_innsigelse 5 5_Brev fra Statsforvalteren_imøtekommelse av innsigelse 6 6_Uttalelse fra Fylkeskommunen 7 7_Uttalelse fra SVV 8 8_Uttalelse fra Sametinget 9 9_Saksfremlegg UPS 13.04.2021

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

Saksopplysninger: Bakgrunn Det planlegges boligbygg med 4 nye boenheter på eiendommen 18/64. Fra tidligere er det gitt tillatelse til bygging av tilsvarende boligbygg med 4 enheter på naboeiendommen (18/934) basert på kommunedelplanens bestemmelse 2.1 om unntak fra plankrav. Når

Side 65 av 92 det nå skal bygges 4 nye enheter så nært i tid på naboeiendommen vurderer kommunen utbyggingen som en etappe i et samlet utbyggingstiltak, derfor stilles nå krav om utarbeidelse av samlet reguleringsplan. Til sammen planlegges det at planområdet vil få 8 leiligheter fordelt på to bygg i 2 etasjer med 4 leiligheter i hver.

Forslagsstiller er Staxbo Eiendom AS. PRAKSIS Arkitekter er engasjert til å utarbeide planforslaget.

- Planområdet ligger sentralt på Ørmelen med fin utsikt til elva. Illustrasjonsplan viser mulig ny bebyggelse med rødt.

For nærmere beskrivelse av planområdet, planstatus og planprosess frem til 1. gangs behandling vises til vedlegg 9 Saksfremlegg til utvalg plan og samfunn 13.04.2021, samt utbyggers planbeskrivelse vedlegg 1.

Offentlig høring Planforslaget ble enstemmig vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn av utvalg plan og samfunn i møte 13.04.2021. Forslaget har vært på høring i perioden 15.04.- 29.05.2021. Det kom inn totalt 4 høringsuttalelser:

• Statsforvalteren i Trøndelag, datert 20.05.2021 • Trøndelag fylkeskommune, datert 28.05.2021 • Statens vegvesen, datert 23.04.2021 • Sametinget, datert 21.04.2021

Statsforvalteren i Trøndelag: Statsforvalteren fremmer innsigelse til planen da det ikke er sikret minimum antall boenheter gjennom krav i planbestemmelsene. «Med hjemmel i SPR-BATP pkt. 4.3, fremmes det innsigelse til manglende sikring av minimum antall boenheter. Kravet må imøtekomme kommunedelplanens føringer.» Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: 1. Det bør tas inn maksimumskrav til antall parkeringsplasser pr. boenhet. 2. Statsforvalteren vil ut fra hensynet til kantsona langs Verdalselva gi faglig råd om at området mellom byggegrensen i planen og plangrensen mot Verdalselva settes av som ‘grønnstruktur’, og at det tas inn bestemmelser om bevaring av kantsonen til dette formålet i planen. 3. For å redusere risiko og ulemper for naboene gir vi faglig råd om at det tas inn konkrete

Side 66 av 92 henvisninger til grenseverdiene for støy og luftkvalitet i retningslinjene T 1442/2016 og T 1520, samt at det skal utarbeides en plan for bygge- og anleggsfasen.

Kommentar: Krav om minimum antall boenheter er innarbeidet i reviderte bestemmelser datert 01.06.2021. Innsigelsen er imøtekommet i brev fra Statsforvalteren datert samme dag - 01.06.2021. Faglige råd er også innarbeidet i reviderte planbestemmelser.

Trøndelag fylkeskommune: Fylkeskommunen gir faglig råd om at det må innarbeides krav om minimum 3 boenheter per daa i bestemmelsene i tråd med krav i KDP. Det forutsettes at det blir gjort avbøtende tiltak i anleggsfasen for å hindre avrenning til Verdalselva.

Kommentar: Foreslåtte endring om krav til minimum antall samsvarer med innsigelsen fra Statsforvalteren og er innarbeidet i reviderte bestemmelser. Bestemmelsene ivaretar hensynet til kantsonen mot elva. Krav til anleggsfasen vil bli fulgt opp ifb. byggesøknad.

Statens vegvesen: Statens vegvesen er positive til innholdet i og utformingen av planforslaget. SVV foreslår en endring i planbestemmelse for å sikre at det blir tatt hensyn til myke trafikanter i anleggsperioden: «Bestemmelse 2.1.6, om hensyn til trafikk og myke trafikanter under anleggsperioden, er lite konkret. Vi kan heller ikke se av planmaterialet hvilke krav som settes til utbygger for å ivareta dette. Med varierende erfaringer fra lignende prosjekt vil vi oppfordre plan- og bygningsmyndigheten til å avkreve utbygger eller utførende entreprenør en egen plan for dette i forkant av arbeidets utførelse.»

Kommentar: Foreslåtte endring er innarbeidet i reviderte bestemmelser.

Sametinget: Sametinget har ingen spesielle merknader til innholdet i planen, men foreslår en endring av formuleringen av planbestemmelse om kulturminner slik at også Sametinget nevnes: «Kulturminner og aktsomhetsplikten. Om noen under arbeid skulle mistenke funn av kulturminner, må en umiddelbart stanse arbeidet og gi beskjed til Sametinget og fylkeskommunen. Pålegget beskrives i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Dette må videreformidles til alle som skal delta i gjennomføring av tiltaket.»

Kommentar: Foreslåtte endring er innarbeidet i reviderte bestemmelser.

Vurdering:

Det er gjort flere endringer i reguleringsbestemmelsene etter høringen. Disse er vist med rødt i vedlegg 3. Innsigelsen fra Statsforvalteren er imøtekommet og formelt trukket i brev datert 01.06.2021. Øvrige faglige råd er også i stor grad innarbeidet i reviderte bestemmelser. Planbeskrivelse og plankart er ikke endret etter høringen.

Konklusjon Kommunedirektøren tilrår at planforslaget vedtas.

Side 67 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Søknad om konsesjon for eiendom 5038/67/9 - 5038/67/18 - 5038/66/11 Dalem - Marius Blomli Fisknes

Saksbehandler: Sten Solum Arkivref: E-post: [email protected] 2021/1947 - Tlf.: /5038/67/9

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 60/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Marius Blomli Fisknes innvilges konsesjon på kjøp eiendommen Dalem, gnr. 67 bnr. 9 og 18 og gnr. 66 bnr. 11 som omsøkt. Dettes vilkår om 5 års personlig boplikt på eiendommen.

Vedlegg:

1 Søknad om konsesjon - 5038-67-9 m fl 2 Landbrukstakst Hofstadveien 69 3 Kontrakt Hofstadvegen 69

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

Saksopplysninger:

Marius Blomli Fisknes søker konsesjon på kjøp av eiendommen Dalem, Hoftadveien 69, gnr. 67 bnr 9 og 18 samt gnr 66 bnr 11 i Verdal kommune. Eiendommen ligger i Leksdal, 14 km fra Verdal sentrum. Søkeren har bodd på gård har erfaring med gårdsdrift. Han bor for tiden i egen bolig i Leksdal. Søkeren ønsker å kjøpe gården for å drive den selv, når gjeldene jordleiekontrakter går ut i 2025. Han har opplyst at han har planer om å ta i bruk driftsbygningen til sauehold.

Eiendommen er bebygd med: Våningshus, BTA 242 m2, bygd 1987, i middels god stand. Driftsbygning, grfl. 286 m2, bygd i 1968, i dårlig til middels god stand. Redskapshus, grfl. 202 m2 bygd i 1996, i dårlig stand. Masstue, grfl. 21 m2, i dårlig stand. Garasje, grfl. 51 m2 bygd i 1996 i god teknisk stand. Lysthus/grillhus, grfl. 10 m2 i middels stand.

Side 68 av 92

Hytte, grfl. 25 m2 i dårlig stand. Uthus til hytte, grfl. 13 m2 i dårlig stand.

I henhold til jordregisteret i Nibio sin kartbase består eiendommen av totalt 153,6 dekar, hvorav 67 dekar er fulldyrka jord, 21 dekar er innmarksbeite, 6,9 dekar er annet markslag og 4,1 dekar er bebygd i form av gårdstun og veier.

Landbrukstakst på eiendommen er fastsatt til kr. 3.387.790.- av sertifisert takstmann fra Norconsult AS. Avtalt kjøpesum mellom partene er fastsatt til kr. 4.100.000.

Erverv av eiendommen ble konsesjonssøkt av andre søkere i mars 2021 og søknaden ble avslått i Utvalg for Plan og Samfunn i møte 18.mai. Klagefristen etter denne avgjørelsen går ut først 8 juni, men søkerne har avgitt skriftlig erklæring overfor selger/megler på at de ikke kommer til å påklage avgjørelsen.

Søknaden vurderes etter konsesjonsloven og sentrale rundskriv knyttet til denne.

Vurdering:

For å vurdere saken må en legge konsesjonslovens §§ 1 og 9 til grunn. I § 1 om lovens formål står.: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.

Side 69 av 92

5. hensynet til bosettingen.»

Videre i § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) står det.: «Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.»

I §9a som omhandler priskontroll ved erverv av landbrukseiendom står det:

«Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom.

Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.»

Eiendommen fremstår som et veldrevet småbruk med betydelig bygningsmasse og hvor dyrkajord og beite er bortleid til nabobruk og hvor hus og tun har vært boplass for dagens eiere. Flere av bygningene bære preg av etterslep på vedlikehold. Skogen har vært drevet av eieren i egen regi.

Priskontroll/Avkastningsverdi:

Det skal legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Rundskrivene M-3/2002 og M-1/2021 gir retningslinjer for hvordan pris skal vurderes. Kommunen har plikt til å vise hvordan prisvurderinga er foretatt for de enkelte delene av eiendommen, jf. forskrift om saksbehandling i saker etter blant annet konsesjonsloven.

Av rundskriv M-3/2002 går det fram at «For landbrukseiendommer som fortsatt skal nyttes til landbruk, må samfunnsmessig forsvarlig pris forstås som en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. mål som å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at bl.a. prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital».

I rundskriv M-3/2002 er det gitt rammer for hvilke priser på fulldyrka areal som kan godkjennes i konsesjonssammenheng ut fra en bruksverdibetraktning. Det er foretatt en inndeling i svake, middels og gode jordbruksområder, landet sett under ett. Rammene er per dekar:

Svake jordbruksområder: kr 700/1000 - kr 1500 Middels jordbruksområder: kr 1500 - kr 3000

Side 70 av 92

Gode jordbruksområder: kr 3000 - kr 5000

Siden dette rundskrivet ble utgitt, er kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 til 4 prosent (rundskriv M- 3/2017). Dette innebærer at det til de nevnte prisrammene må legges til 75 prosent.

Jordbruksarealene ligger inntil gårdstunet med små avstander og god arrondering. Den klimatiske beliggenheten vurderes å være god, slik at det kan påregnes relativt gode avlinger ved god drift. Arealene er først og fremst egnet for grasproduksjon, men kornproduksjon kan også være aktuelt på deler av arealet. Siden avkastningsverdien skal ses i forhold til dagens forhold legges følgende kalkulasjon til grunn for avkastningsverdi for jorda.

Grasproduksjon, salg av rundball: Avling, 650 FEm pr. dekar – 3,5 ball/dekar. Pris pr. rundball kr. 370.- Salgsinntekt kr/da: 1295.- Arealtilskudd kr/da: 267.- Variable kostnader, såfrø/gjødsel/kalk kr/da. 405.- Maskiner og redskap: 600.- Arbeid: 170.- Avkastningsverdi kr/da/år: 387.- Avkastningsverdi ved 4% kapitaliseringsrente, kr/da: 9675.-

Det legges til grunn i priskontrollen en avkastningsverdi på kr 9675.- pr. da. Takstmannen har tatt utgangspunkt i leieprisen for jord i sin beregning og har dermed en noe lavere jordverdi. I dette tilfellet skal søkeren drive jorda selv når leieavtalene går ut og det er avkastningsverdien på jorda som skal brukes i prisberegningen i henhold til rundskrivene. Tilsvarende er det gjort en vurdering av verdiene av beite med gjeldene tilskuddsatser og forventet avkastning/avling som gir en avkastningsverdi på beitene på kr. 5000 pr. da.

Skogen på eiendommen består av 55 dekar produktiv skog, hvor det meste av den hogstmodne skogen er uthogd de siste årene og det gjenstår nå bare et lite parti skog igjen. Det opplyses videre at det ikke er tilplantet etter hogst. Takstmannens vurdering av en verdi av skogsarealene på kr. 52.250 tilsluttes av kommunen.

Eiendommen har jaktrett tilknyttet Leksdal Grunneierlag og verdien av jaktretten er vurdert til kr. 8.500.- av takstmannen. Ved bruk av 4% kapitaliseringsrente korrigeres denne i kommunen sin verdivurdering til kr. 15.000.- I tillegg har eiendommen allmenningsrett i Leksdal Almenning for uttak av skog til eget bruk. Denne retten er skjønnsmessig vurdert til kr. 15.000 og tilsluttes også av kommunen.

Verdien av bygningene:

Kommunens saksbehandler har gjennomført befaring på eiendommen hvor særlig verdien på driftsbygningene ble vurdert opp mot mulig relevans for fremtidig drift.

Våningshuset er bygd i 1987 og av relativt enkel standard og brukbart vedlikeholdt. Takstmannen har vurdert nedskrevet gjenanskaffelsesverdi til kr. 1.900.000 noe som harmonerer relativt godt med priser på boliger av tilsvarende alder i området og fastsettes om riktig verdi på boligen.

Driftsbygningen innehar husdyrrom som har vært i bruk for storfe tidligere, men har stått ubrukt de senere årene og innredning er delvis fjernet. Deler av bygningen brukes i dag i forbindelse med familiens hunder. Bygningen har en relativ bra gjødselkjeller med lagerkapaistet på ca 500 m3. Ved

Side 71 av 92 tanker om bruk til f.eks sauehold kan bygningen tillegges en viss merverdi slik den står. Siden søker har opplyst at sauehold er planen når leiekontrakten på jorda går ut, legges det til grunn en noe høyere verdi av driftsbygninen enn det takstmannen har lagt til grunn ettersom den har en større relevans for fremtidig bruk og settes til kr. 350.000.-

Redskapshuset består av en enkel konstruksjon hvor takstmannen har påpekt flere svakheter i konstruksjonen. Slik bygget fremstår har det betydelig etterslep på vedlikehold og Takstmannens verdivurdering tilsluttes.

Garasje oppført i 1996 er i tilfredsstillende stand og vurdert til en verdi på 120.000 kr og kommunen er enig i takstmannens vurdering her.

Når det gjelder øvrige bygninger på eiendommen er det et grillhus i hagen med en verdi på kr. 25.000.-, samt masstue, hytte og uthus til hytte som har liten verdi og anses mest som restaurerings- eller rivingsobjekter uten særlig verdi slik de fremstår i dag.

Boverditillegg:

Rundskriv M-3/2002 gir grunnlag for å kunne vurdere å gi et boverditillegg til eiendommer der eiendommer med relativ små jord- og/eller skogressurser har større verdi som bosted. Dette gjør seg særlig aktuelt i sentrumsnære områder der verdien av tomten i landbrukstaksten ikke verdsettes som en attraktiv tomt i nærmiljøet og hvor eiendommen også tjener som boplass for de som har yrke utenom landbruket. For å gi grunnlag for en viss harmonisering av verdien av boligeiendommer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivået for boliger på tomteeiendommer i det området eiendommen ligger, kan et slikt boverditillegg innrømmes. I henhold til rundskriv M-1/2021 er maksimalt boverditillegg satt til kr. 1.500.000.

Takstmannen har i sin takst satt boverditillegget til kr. 500.000. Tomten har en høy plassering i bygda med god utsikt over såvel Leksdalsvannet og fjellområdene omkring og vurderes således som en populær boplass, noe også interessen for eiendommen har vist. Med nærhet til skole og «bygdesenter» kan det forsvares en noe høyere boverdi enn det takstmannen har lagt til grunn og kommunen legger kr. 700.000.- til grunn, basert på erfaringer med andre eiendommer i området som er omsatt de siste årene.

Oppsummert gir priskontrollen i henhold til konsesjonsloven og rundskrivene følgende oppsett av verdier: Landbrukstakst, Kommunens Verdikomponenter: Norconsult AS: vurdering Verdi, kr: Verdi, Kr: Våningshus m/garasje 1 900 000 1 900 000 Driftsbygning 250 000 350 000 Redskapshus 50 000 50 000 Masstue - Garasje 120 000 120 000 Lysthus/grillhus 25 000 25 000 Hytte 10 000 10 000 Uthus v/hytte - Dyrket mark 418 750 636 500 Hamning/beite 52 250 105 000 Skog 38 290 38 290 jakt og fiske 8 500 15 000 Almenningsrett 15 000 15 000 Boverditillegg: 500 000 700 000 Samlet verdi: 3 387 790 3 964 790

Side 72 av 92

Avtalt pris er kr. 4.100.000.- med tillegg for noe driftsløsøre som ikke skal prisvurderes. Dette ligger 21% over takstmannens landbrukstakst og 3% over kommunens korrigerte verdifastsettelse på eiendommen som landbrukseiendom. Kommunen skal her forholde seg til en priskontroll som går ut på å vurdere prisen opp mot en samfunnsmessig pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Vi finner at avtalt pris ligger innenfor det som kan aksepteres ut fra kommunens reviderte verdivurdering og at pris således ikke er til hinder for at konsesjon kan innvilges, selv om det ligger noe over den opprinnelige landbrukstaksten på eiendommen.

Hensynet til bosetting: Verdal kommune vurderer at bosettingen i området ikke vil bli vesentlig påvirket med denne overdragelsen. Søkeren har planer om å bosette seg på eiendommen og vil om en konsesjon gis, få personlig boplikt på eiendommen og bosetting sikres.

Driftsmessig god løsning: Søkeren tar sikte på å drifte gården i egen regi med grasproduksjon og sauehold. Kommunen finner at dette er en god mulighet og driftsform for eiere med interesse for landbruksdrift.

Erververs skikkethet: Etter rundskriv M-1/2021 er det ikke noe krav om formell landbruksutdanning, og «en skal vise varsomhet når en vurderer spørsmålet» om skikkethet. Konsesjonssøkeren er oppvokst på gård og har samboer som er agronom med bakgrunn i sauehold. Vi vurderer søkeren å være godt skikket til å drive gården slik det er planlagt.

Forholdet til Naturmangfoldloven: I saker som berører naturmangfoldet skal en legge til grunn retningslinjene i naturmangfoldloven§§ 8 til 12, jf. naturmangfoldloven§ 7. Vurderingene skal gå fram av vedtaket. Ut fra det som er opplyst er det ikke noe som tyder på at eierskifte vil påvirke naturmangfoldet. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i landbruks-, natur- og friluftsområde.

Kommunedirektørens anbefaling: Kommunen finner etter dette at den avtalt prisen kan aksepteres og at det i vurderingene ikke er fremkommet andre forhold som taler mot å gi søkeren konsesjon. Kommunedirektøren anbefaler derfor å godkjenne konsesjonssøknaden som omsøkt og at det settes 5 års personlig boplikt på eiendommen.

Side 73 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for oppføring av treningssenter Garret Gym - 5038/18/1168 Russervegen 3 - Jan Lyng

Saksbehandler: Fatima Almanea Arkivref: E-post: [email protected] 2021/1078 - Tlf.: /5038/18/1168

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 61/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 innvilges ikke dispensasjon fra arealformålet i Kommunedelplan Verdal by 2017-2030, punkt 2.16 om avsatt område til næringsbebyggelse/forretning.

Vedtaket kan påklages i samsvar med forvaltningslovens § 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket.

Vedlegg: 1 Risiko og sårbarhetsanalyse juni - ROS - Vedlegg for søknad om dispensasjon fra kommunedelplan - 5038/18/1168 Russervegen 3 2 Stoppordre - Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning pbl § 32-4

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad om dispensasjon fra arealformål 2. Situasjonskart 3. Tegninger 4. Tiltaksbeskrivelse/forretningsplan 5. Kvittering nabovarsling

Saksopplysninger: Verdal kommune mottok 28.04.2021 søknad om dispensasjon fra arealformålet for andre etasje på eiendom gnr/bnr 18/1168, Russervegen 3.

Side 74 av 92

Dispensasjonen gjelder endring fra nåværende forretningslokaler til treningssenter.

Denne søknaden ble opprinnelig behandlet i Utvalg for Plan og Samfunn 18.05.2021, alternativt vedtak til kommunedirektørens innstilling ble vedtatt. Nytt vedtak hadde følgende ordlyd:

«Tiltakshaver bes om å legge frem ny dispensasjonssøknad inneholdende ROS-analyse og risikoanalyse for tiltaket. Administrasjonen bes prioritere samarbeid med tiltakshaver for å få på plass ny behandling av dispensasjonssøknad så fort som mulig.»

Administrasjonen har jobbet sammen med tiltakshaver for å innhente ønskede tilleggsopplysninger, samt foreta ny vurdering av saken.

Til opplysning ble kommunen gjennom et oppslag i avisa Innherred gjort kjent med at Russervegen 3 ble tatt i bruk til treningsformål, uten at nødvendige tillatelser foreligger. Kommunen anser dette som et særdeles grovt overtramp av gjeldende regelverk, der eier/tiltakshaver ikke har innrettet seg, til tross for kontinuerlig veiledning. Kommunen fattet derfor vedtak om stoppordre med øyeblikkelig virkning, se vedlegg.

Saken: Omsøkt tiltak ligger i område som er regulert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Søknaden gjelder dispensasjon fra Kommunedelplan Verdal by 2017-2030, punkt 2.16 som angir at området skal benyttes til industri-, håndverks- og lagervirksomhet inkludert kontor for administrasjon av virksomhetene, forretninger for plasskrevende varer samt tjenesteyting med lav besøksfrekvens. Detaljhandel og besøksintensiv tjenesteyting tillates ikke innenfor dette formålsområdet.

Bruksendring til treningssenter er ikke i samsvar med gjeldende kommunedelplan, og godkjenning av søknad forutsetter at det innvilges dispensasjon.

I søknad om dispensasjon har tiltakshaver angitt følgende begrunnelse:

«Det søkes om å etablere treningssenter på nevnte eiendom i 2. etg. Kundegrunnlaget for treningssenter er i all hovedsak myntet på de 3100 personene som har sitt daglige gjøremål på industriparken samt gangbro over E6 inn til Mela. Dette vil være med på å mulig redusere trafikken i området (se forretningsplan).»

Det er ikke kommet inn merknader i forbindelse med nabovarsling.

I forbindelse med behandlingen av denne søknaden er det innhentet uttalelse fra Innherred Brann og redning som kom med følgende uttalelse:

«Innherred Brann og Redning vil som høringspart uttale seg da foreslått treningssenter ligger kun 200 meter fra en storulykkebedrift hvor det er satt en faregrense på minimum 300 meter, og hvor virksomheten har en pålagt varslingsplikt til alle naboer innenfor denne sonen ved ett eventuelt uhell. Til et ubemannet treningssenter vil en slik varsling være problematisk. Vi kan heller ikke se at det i søknaden er tatt inn noen risiko- og sårbarhetsanalyse som det stilles krav til i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver §§ 8 og 19 samt kommunedelplan Verdal punkt 7.1.3.

Det vil også kunne gi presedens på hvilke aktiviteter som senere kan etableres på industriområdet, i dag er dette en industripark og utfra ett sikkerhetsperspektiv bør det ikke gis dispensasjoner da det er flere virksomheter på området hvor det ved en hendelse må påregnes høy risiko for omliggende virksomheter, og det derfor ikke er ønskelig med besøksintensiv tjenesteyting innen industriparken.

Side 75 av 92

Konklusjon ut fra overstående er at Innherred brann og redning anbefaler at det ikke gis dispensasjon fra kommunedelplan.»

Innherred Brann og Redning har ikke sendt inn ny uttalelse etter levering av ROS-analyse.

Søknaden ble i tillegg sendt til Teknisk drift og planetaten i verdal kommune, disse har ikke levert uttalelse i saken.

ROS-analyse: HRConsult har på vegne av Russervegen 3 AS fått i oppdrag å gjennomføre en sikkerhet og sårbarhetsanalyse (ROS) med bakgrunn i behov for en risikoanalyse for tiltaket ved omdisponering av ordinære forretningsarealer i 2. etg. til ubemannet treningsstudio (Garret Gym AS).

Russervegen 3 benyttes til lager, forretning, kontorer og eventuelt treningsstudio.

Bygget kan for enkelhets skyld deles i to deler hvor arealene mot øst (halvdel til venstre i plantegningen over 1. etg., se 3.1.1 og 3.2.1) er en stor lagerhall med betongvegger og ståltak. Arealet mot vest er de opprinnelige butikk- og kontorarealene over to etg. Betongveggen som skiller de to avdelingene definerer grensen mellom to brannceller.

Ingen av virksomhetenes normale aktiviteter vurderes å generer ekstra brannrisiko og bygningen benyttes ikke av for eksempel sovende mennesker. I tillegg er anlegget utstyrt med automatisk brannovervåking og sprinkelanlegg i forretningsdelens begge etg. I 2. etg. er det i tillegg til sprinkelanlegg, montert skap med brannslange.

I lagerhallene hvor det ikke er dekning av sprinkelanlegg er det plassert handapparater for brannslukking.

Totalt sett vurderes oppstalling av biler i deler av lagerhallen som det viktigste enkeltelementet for forhøyet brannrisiko.

Risikodempende tiltak ved aktiv og passiv brannbeskyttelse (brannseksjonering av bygg, deteksjonsanlegg, sprinkelanlegg og øvrige brannslukningsapparater, eksisterende og planlagte rømningsveier) er antatt tilstrekkelige og risiko for personskade ved branntilløp er forventet liten.

Tine sitt anlegg i Melkevegen er på grunn av gassanlegg klassifisert som potensiell ”storskadebedrift”. Dette anlegget ligger med en avstand på 220 meter på det nærmeste. I tillegg ligger Tine sitt administrasjonsbygg, Russervegen 1 og Russervegen 2 mellom risikoanlegget og Russervegen 3.

Kjøretøy som lagres inne bør utrustes med hovedstrømbrytere.

Installasjonene for brannovervåking og slukking er av en viss alder og service med mer er nødvendig:

- Service/godkjenning og opplæring brannvarslingsanlegg med funksjonstest - Service/godkjenning og opplæring på sprinkelanlegg - Etablere plan for ettersyn og årlig kontroll av brannvarslingsanlegg og sprinkelanlegg - Vurdere om dekningen av optiske brannmeldere er god nok etter oppføring av lettvegger i forretningsdelen - Ny ekstra rømningsvei fra 2. etg. med byggetekniske løsninger som sikrer seksjonering - Merke alle nødutganger - Plassere ut flere brannslukningsapparater i lagerhall - Merke alle stasjoner for brannslukningsapparater - Etablere nød- og beredskapsplakater i alle rom - Etablere beredskapsplan med dedikert personell og rollebeskrivelse - Etablere fast oppmøteplass ved evakuering

Side 76 av 92

Hele bygningen og alle rom er i utgangspunktet dekket av Autronica brannvarslingsanlegg (aspirasjon og optiske brannmeldere). Alle rom i den oppvarmede tidligere forretningsdelen er dekket av sprinkelanlegg, mens lagerrommene er utstyrt med brannslukkingsapparater.

Fra 1. etg. er det flere rømningsveier via både forretningsdelen og lagerhallene.

Brannbeskyttelse 1. etg.

Brannbeskyttelse 2. etg.

Side 77 av 92

Vurdering: Kommunens adgang til å gi dispensasjon fra gjeldende planer følger av plan- og bygningslovens § 19-2 (1), hvor det fremgår at kommunen har «adgang til å gi varig(..) dispensasjon fra bestemmelser fastsatt (...) i medhold av denne lov». Utgangspunktet er således at kommunen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i Kommunedelplan Verdal by 2017-2030.

I følge § 19-2 andre annet ledd, er forutsetningen for denne adgangen at «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse (ikke) blir vesentlig tilsidesatt». Videre kreves det at «fordelene med å gi dispensasjon (må) være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Vilkårene er kumulative, og begge vilkår må således være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis.

Vilkårene i § 19-2 annet ledd erstatter det tidligere vilkåret «særlige grunner» i pbl. av 1985, dennes § 7. Ifølge forarbeidene (Ot.prp.nr. 2007-2008 s. 242) var hensikten å klargjøre, samt å stramme inn adgangen til å gi dispensasjon. Det gis anvisning på en interesseavveining hvor det ikke lenger er snakk om en alminnelig interesserovervekt, men hvor det kreves klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. I forarbeidene er det understreket at dispensasjon ikke skal være noen kurant sak, da dette kan undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Samtidig understrekes det at den høye terskelen i § 19-2 ikke skal stå i veien for at det dispenseres fra eldre planer hvor bestemmelsene er til hinder for eller motvirker en hensiktsmessig utvikling av eiendom og areal.

I den foreliggende sak er det som nevnt snakk om å dispensere fra kommunedelplanens formålsbestemmelse om næringsbebyggelse/forretning (besøksintensiv virksomhet).

Spørsmålet blir i henhold til pbl. § 19-2 annet ledd om dette medfører at hensyn bak kommunedelplanen blir «vesentlig tilsidesatt».

Formålet med å regulere et område til næringsbebyggelse/forretning er et ønske å unngå aktivitet som avviker fra etablert bruk.

Vilkåret «vesentlig tilsidesatt» må ses i sammenheng med pbl. § 19-2 tredje ledd. Der fremgår det at man skal legge vekt på dispensasjonenes konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at dispensasjon åpner for løsninger som er til nevneverdig skade for slike hensyn.

I sin høringsuttalelse viser Innherred Brann og Redning til at foreslått treningssenter ligger kun 200 meter fra en storulykkebedrift hvor det er satt en faregrense på minimum 300 meter. Eventuelle ulykker og skaderisikoen bør derfor vurderes nøye, tiltakshaver har etter førstegangsbehandling i Utvalg for Plan og Safunn sendt inn ROS-analyse, den skisserer hvordan sikkerheten skal ivaretas.

Hele bygningen og alle rom er i utgangspunktet dekket av Autronica brannvarslingsanlegg (aspirasjon og optiske brannmeldere). Alle rom i den oppvarmede tidligere forretningsdelen er dekket av sprinkelanlegg, mens lagerrommene er utstyrt med brannslukkingsapparater. Når ny ekstra rømningsvei fra 2. etg. er etablert vil dette i kombinasjon med tidlig deteksjon av eventuell brann av det automatiske overvåkningsanlegget, gi god tid for evakuering av bygget, i følge ROS-analysen.

Det anbefales at Russervegen kontakter lokale brannvernmyndigheter og/eller branningeniør for befaring og gjennomgang av helhetlig brannteknisk plan for ny rømningsvei før byggearbeidet eventuelt starter.

Ved å legge ROS-analysen til grunn, med de vilkår som oppstilles, kan en hevde at sikkerheten vil kunne ivaretas.

Side 78 av 92

Samtidig er det klart at hovedformålet bak arealformålet i Kommunedelplan Verdal by 2017-2030 var å opprettholde et særskilt industriområde. Hensikten med dette er å unngå annen virksomhet, både av hensyn til bedriftene i området og områdets karakter. Dette har vært et viktig fortrinn. En bruksendring vil medføre at arealformålet i en relativt ny kommunedelplan blir «vesentlig tilsidesatt».

Det er også en viss risiko for at industri- og forretningsformålet utvannes gjennom dispensasjon til treningssenter. Det må antas at dette ikke har vært hensikten med gjeldende kommunedelplan, da slik disponering ikke er nevnt i bestemmelsen. Dette er en ulempe som bør veie tungt i den foreliggende saken. Dette momentet må også ses i sammenheng med behovet for industriareal på Ørin. Det er over lenger tid gitt uttrykk for at industriområdet er i ferd med å fylles opp, at behovet for næringsareal er presserende. En omdisponering av nærings-/forretningsareal vil øke dette behovet.

Kommunen vurderer med dette at hensynet bak bestemmelsen om arealformål blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av at det gis dispensasjon.

Spørsmålet er så om en samlet vurdering tilsier at fordelene med dispensasjon til treningssenter er «klart større enn ulempene».

Fordelene med å gi dispensasjon er i dette tilfellet at man sørger for at en ny lokal virksomhet kan etablere seg i et område med mange arbeidstakere som kan ha godt av et treningssenter i nærhet til arbeidsplassen. Dette kan stimulere til større aktivitet og bedre helse for de som benytter seg av treningssenteret. Fra et næringsmessig og helsemessig perspektiv kan tiltaket således hevdes å være positivt.

På den annen side medføre en dispensasjon forholdsvis stor presedensvirkning. Det foreligger ingen spesielle forhold hos tiltakshaver som kan begrunne avslag for lignende søknader i fremtiden. Gjennom å innvilge dispensasjon i dette tilfellet risikerer man derfor at industriområdet på Ørin blir adresse for besøksintensive virksomheter av ulike slag. Virksomheter som Verdal kommune, etter dagens praksis, henviser til sentrumsområdet. Likebehandlingsprinsippet vil kunne pålegge kommunen å innvilge søknader som i dag avslås. Dette vil muligens skape en praksis kommunen i utgangspunktet ikke ønsker.

Verdal kommune mener at det finnes andre områder som er mer egnet for denne virksomheten. Det finnes ingen nødvendighet i å etablere treningssenter på industriområdet, slik kommunen vurderer det. Etablering av besøksintensiv virksomhet utenfor avsatte områder (sentrum), vil være med på å svekke sentrumsområdene. Kommune har nylig regulert ca 7000 kvm næringsareal i sentrum, store deler av dette arealet er egnet for etablering av treningssenter.

Selv om tiltakshaver viser til at formålet med etableringen er å gi arbeidstakere på industriområdet et godt treningstilbud, mener kommunen at treningssenteret må anses for å være i strid med planens hovedformål, som nettopp er å sørge for at området benyttes i forretnings- og industriøyemed. Tillater man treningssenter i dette området, undergraver man kommunedelplanen som grunnlag for informasjons- og beslutningsformål gjennom at planen i sin helhet blir «vesentlig tilsidesatt». De nevnte fordelene med helsefremmende treningstilbud, kan heller ikke sies å være «klart større enn ulempene», all den tid man risikerer en forholdsvis stor presedensvirkning ved positivt vedtak.

Ovennevnte vurdering viser at vilkårene for å innvilge dispensasjon i pbl. § 19-2 ikke er oppfylt.

Kommunen kan dermed ikke innvilge dispensasjon.

Side 79 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Detaljregulering for Fagerli og Hallemsåsen_Ny 1.gangs behandling

Saksbehandler: Gunhild Kvistad Arkivref: E-post: [email protected] 2020/1817 - / Tlf.:

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 62/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Planforslaget for detaljreguleringsplan Fagerli og Hallemsåsen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven § 12-11.

Vedlegg: 1 1_Planbeskrivelse_28.05.2021 2 2_Plankart_28.05.2021 3 3_Reguleringsbestemmelser_ 28.05.2021 4 4_ROS analyse_28.05.2021 5 5_Miljøteknisk grunnundersøkelse_Sweco, 03.07.2020 6 6_Rapport Naturmangfold_Allskog, 15.09.2020 7 7_Rapport 1 Geoteknikk_Sweco, 27.10.2020 8 8_Rapport 2 Geoteknikk_Sweco, 26.11.2020 9 9_Rapport 3 Geoteknikk_Sweco, 17.12.2020 10 10_Rapport 4 Geoteknikk_Sweco, 29.01.2021 11 11_Rapport Overvannsberegning_Norconsult_13.01.2021 12 12_Rapport Kulturminner 24.02.2021

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksfremlegg og protokoll fra sak 47/21 i møte Utvalg plan og samfunn 18.05.2021

Side 80 av 92

Saksfremlegg og protokoll fra sak 69/20 i møte Utvalg plan og samfunn 15.09.2020 Planprogram fastsatt i møte Utvalg plan og samfunn 15.09.2020

Saksopplysninger:

Bakgrunn Planarbeidet ble initiert i mai 2020. Forslagstillere var KV4 Utvikling AS, Skogselskapet i Trøndelag og Johan Olav Valseth Lian. Konsulent for arbeidet er Tverrsnitt AS v/Karl Moen.

Planinitiativet omfattet opprinnelig et område på ca. 114 daa. Forslagsstillerne presenterte ei foreløpig skisse (datert 21.11.2019) som viste totalt ca. 150 nye boenheter. Eksisterende vanntårn ligger innenfor planområdet. Det er også i samråd med Verdal kommune vist areal for nytt kommunalt renseanlegg lengst nord i planområdet.

- Skisse datert 19.11.2019

Side 81 av 92

Området er i gjeldende kommuneplan avsatt som LNFR. Forslagsstiller ønsket i utgangspunktet å utarbeide områdereguleringsplan for hele arealet for å se vegløsninger etc. i en helhetlig sammenheng. Avvik fra arealdelen og tiltakets omfang utløste krav om planprogram og konsekvensutredning etter KU-forskriftens §4.

Planinitiativet ble presentert for Utvalg for plan og samfunn 09.06.2020, sak 51/20 med følgende vedtak:

1. Utvalg for plan og samfunn stiller seg positiv til at det utarbeides områderegulering etter plan og bygningslovens § 12-2 for område Fagerli innenfor arealet vist på vedlagte kartskisse. 2. Det inngås en avtale mellom Verdal kommune og utbyggerne om kostnader med arbeidet.

I etterkant av møtet i Utvalg for plan og samfunn ble det varslet oppstart av arbeid med områdereguleringsplan og foreløpig utkast til planprogram ble lagt ut på høring med frist 01.08.2020.

- Planområde som det ble varslet oppstart for

Det kom totalt inn 14 uttalelser fra offentlige myndigheter og naboer: • Fylkesmannen i Trøndelag • Trøndelag fylkeskommune • Statens vegvesen • Mattilsynet • Sametinget • NVE • Tensio • Innherred renovasjon • Verdal kommune, miljø • Forbregd Lein velforening • Beboere i Ørrevegen og Rugdevegen • Per Kristian Moen

Side 82 av 92

• John Hallem • Stig Olav Kulstad Både Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen var i sine uttalelser tydelige på at boligbygging i et slikt omfang burde vært fremmet og avklart gjennom kommuneplanens arealdel, særlig siden rullering av denne er planlagt så nært frem i tid. Fylkeskommunen og Statens vegvesen påpekte at det må planlegges for færrest mulig avkjørsler fra Forbregdsvegen. Regionale myndigheter etterspurte en rekke utredninger som støyvurderinger, naturmangfold, forurensning i grunnen, geoteknikk, kulturminner, overvannshåndtering mv. som forventes å inngå i planbeskrivelsen og som del av konsekvensutredningen.

Velforening og naboer var i all hovedsak positive til at det planlegges flere boliger i området. Det ble ytret bekymring for økt trafikk på eksisterende boligveger og oppfordret til at nye boliger får adkomst direkte fra Forbregdsvegen.

Med utgangspunkt i innkomne uttalelser ble listen over utredningstema i planprogrammet oppdatert. Alle innspillene er kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen.

Revidert planprogram, datert 01.09.2020, ble lagt frem for Utvalg plan og samfunn 15.09.2020 - sak 69/20. Det ble gjort følgende vedtak:

Vedlagte forslag til planprogram, sist revidert 01.09.20 fastsettes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-9.

Oppfordring til aktørene fra Utvalg Plan og samfunn: Det bes om å få vurdert om det kan være en god ide at hele prosjektet legges opp med mål om å bygge lavenergihus, hvor bruk av solcellepanel/solcelleskifer etc. settes i sentrum.

26.11.2020 mottok Verdal kommune forslag til områdereguleringsplan for hele planområdet det er varslet planarbeid for. Oversendelsen inneholdt planbeskrivelse, plankart, reguleringsbestemmelser og ROS-analyse utarbeidet av plankonsulent. Samtlige høringsuttalelser fulgte saken. Det var vedlagt rapporter om naturmangfold, forurensning i grunnen og geoteknikk. Det lå ved en uttalelse fra frøselskapet om at de ikke har interesser i området lenger, samt en foreløpig uttalelse fra kulturminnemyndigheten der det ble varslet behov for ytterligere undersøkelser.

I etterkant av dette har kommunedirektøren hatt dialog med forslagsstiller. Det oversendte planmaterialet ble vurdert som mangelfullt, bl.a. ga de geotekniske undersøkelsene grunn til bekymring. For å kunne akseptere arealet avsatt til boligformål må det dokumenteres at hele planområdet har tilfredsstillende stabilitet. Det manglet også endelig rapport fra kulturminnemyndigheten og utredninger knyttet til håndtering av overvann.

Kommunen mottok supplerende geotekniske rapporter datert 17.12.2020 og 29.01.2021, rapport om overvannshåndtering datert 13.01.2021 og endelig rapport fra kulturminnemyndigheten datert 24.02.2021.

Side 83 av 92

I Sweco sin rapport om områdestabilitet datert 17.12.2020 gjøres følgende konklusjon:

Sweco Norge AS har på vegne av KV4 Utvikling AS vurdert stabilitet i Fagerlia, Verdal, mtp. planlagd utbygging. Resultat frå grunnundersøkingar utført av Sweco i 2020 gav input til stabilitetsberekninger, der vi fann utilstrekkeleg stabilitet ovarnfor borpunkt SW-4 og vidare nedover skråninga. Ein så låg stabilitet gir ikkje grunnlag for å bygge ut området. Etter å ha informert kunde om dette, blei vi samde om å finne ut kor utbygging kan utførast på det området som utbyggar eig. I øvre del av tomta er det ved kartlegging i felt vurdert at det er tynt morenedekke over berg. Ved utprøving av kritiske skjersirkar i stabilitetsanalysen blei det vurdert at grensa for kvar ein må utføre tiltak før utbygging går i øvre del av tomta.

I rapporten fra Sweco datert 29.01.2021 gjøres følgende konklusjon:

Side 84 av 92

Sweco Norge AS har på vegne av KV4 Utvikling AS tidligere vurdert stabilitet for tomteområde B1 og B2 på Fagerlia, Verdal, mtp. planlagt utbygging. Den 22.01.2021 ble det utført prøvegravinger i 11 punkt for å få oversikt over grunnforhold og dybde til fjell i et større område enn det dekket av grunnundersøkelsene. Med dette til grunn ble det vurdert om faren for områdeskred kunne avkreftes i noen områder iht. prosedyre for utredning av områdeskredfare beskrevet i NVEs kvikkleireveileder nr.1/2019 [1], og om det er områder som behøver flere grunnundersøkelser for å kunne dokumentere tilstrekkelig sikkerhet mot områdeskred jf. kravene gitt i TEK17 §7-1 – §7-3.

Basert på resultat fra prøvegravingen, er det gjort en oppdatert vurdering av sikkerhet mot områdeskred for regulert område. Vurdering og resultat er vist i avsnitt 6, og oppsummert i tegning G-100 (Vedlegg 2). Tegningen viser en grense mellom områder som har blitt vurdert til å ha tilstrekkelig ivaretatt sikkerhet mot kvikkleireskred i tråd med sikkerhetskravene i TEK17 kap. 7-3 og krav til sikker byggegrunn jfr. pbl. §28-1, og områder som behøver grunnundersøkelser for å kunne dokumentere tilstrekkelig sikkerhet for tiltakskategori K4.

Illustrasjonen viser en strek som skiller områder med fare for områdeskred fra områder som har blitt vurdert til å ha tilstrekkelig ivaretatt sikkerhet mot kvikkleireskred.. Generelt deler grensen området i en nordlig del der tiltak kan utføres, og en sørlig del som krever videre utredning eller tiltak.

Side 85 av 92

Med utgangspunkt i de geotekniske rapportene og de svært tydelige signalene fra regionale myndigheter ga kommunedirektøren tilbakemelding til forslagsstiller om at det likevel ikke var ønskelig at hele planområdet ble regulert samlet nå. Av hensyn til planarbeidet med den nye skolen er det viktig å se plassering og behov for avkjørsler i sammenheng. Det er derfor en fordel å avvente endelig plassering av nye avkjørsler fra Forbregdsvegen til boligområdet til skoleplanen er vedtatt. Kommunedirektøren ba derfor om at planforslaget ble endret til en detaljreguleringsplan for den nordre del som omfattet et mindre antall boligtomter, vanntårnet og det nye renseanlegget. Dette for å sikre god fremdrift siden det haster med å få klarert arealet for renseanlegget. Det er også etterspørsel etter tomter i området og kommunedirektørens vurdering var at en detaljreguleringsplan for øvre del ville være enklere å oppnå et snarlig vedtak på. 15-20 tomter i øvre del vil være tilstrekkelig for å dekke behovet inntil ny arealdel er vedtatt. Øvrige arealer vil bli tatt inn som forslag i ny arealdel.

Forslagstiller valgte å ikke imøtekomme kommunedirektørens ønske om å kun ta med øvre del i sitt planforslag. I planforslaget som ble lagt frem til politisk 1. gangs behandling i mai var planområdet redusert til 67 daa mot tidligere 114 daa. Planen hadde med de vestre arealene og viste adkomst både fra Hallemsåsen og fra Forbregdsvegen. Planforslaget var utarbeidet som detaljreguleringsplan i stedet for områdereguleringsplan slik det ble varslet oppstart på. Fordi planen tok med arealer som ikke var klarert for utbygging av geotekniker, innstilte kommunedirektøren på at planen skulle avvises. Planforslaget ble også foreslått avvist med bakgrunn i regionale myndigheters råd om å avvente planlegging av et så stort antall boliger til rulleringen av arealdelen.

- Planforslag som var til behandling i mai. Kart til venstre viser med sort strek grensen for areal som er vurdert som byggbare (nord for streken).

Utvalg plan og samfunn gjorde følgende vedtak 18. mai 2021:

Planforslaget for detaljreguleringsplan Fagerli og Hallemsåsen avvises slik det nå foreligger. Forslagsstiller oppfordres til å fremme detaljreguleringsplan kun for det øvre området. Premisser for ny plan skal være:

Side 86 av 92

- Planområdet skal ha kjøreadkomst fra Hallemsåsen - Ny plan kan ikke åpne for flere enn 15 nye boenheter i tillegg til de eksisterende - Ny plan bør vurdere å ta inn krav til utbedring av Hallemsåsen Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven § 12-11.

Planforslaget Kommunen har nå mottatt et nytt planforslag med tomter kun i nordvestre del og adkomst fra Hallemsåsen. Planområdet er på ca. 31 daa. Forslagsstiller er KV4 Utvikling AS og Johan Olav Valseth Lian. Skogselskapet i Trøndelag som tidligere har vært involvert har ikke med sine arealer i forslaget som nå fremmes. Konsulent for arbeidet er Tverrsnitt AS v/Karl Moen.

Planen regulerer totalt 15 nye eneboligtomter i øvre del: 4 (BFS_1) + 3 (BFS_2) + 2 (BFS_3) + 2 (BFS_4) + 4 (BFS_5). I tillegg er det satt av et område med mulighet for konsentrert boligbebyggelse med krav om minimum 2 og maksimum 4 enheter (BKS_1). Det er også 4 eksisterende eneboliger (BFS_6 og 7) innenfor planområdet.

Område o_BVA er nytt vannforsyningsanlegg for kommunen.

Det er lagt opp til at eksisterende veg Hallemsåsen o_SKV skal være hovedadkomst til alle boligene samt vanntårnet og nytt renseanlegg. Ved senere utvikling av hele området vil det bli vurdert om vanntårnet og BFS_5 kan få adkomst fra Forbregdsvegen. Det er tenkt at det ikke skal være gjennomkjøring fra Forbregdsvegen til Hallemsåsen. Unntak kan evt. gjøres fort trafikk mellom kommunaltekniske anlegg, brøytebiler og renovasjonsbiler.

Innenfor området er det satt av areal flere områder til småbarns lekeplasser og et større areal til felles uteoppholdsareal f_GU.

Arealer med nedslagsfelt drikkevann, frisikt, høyspenningsanlegg og kulturminner er vist som hensynssoner med skravur i kartet.

Planbeskrivelsen redegjør for hvordan ulike tema er håndtert. Som en del av planbeskrivelsen (kap. 5) er det utført konsekvensutredning av de tema som var listet opp i planprogrammet.

Side 87 av 92

Vurdering:

Kommunedirektøren er positiv til planforslaget som nå fremmes. Etter de siste justeringene legges det nå frem et planforslag med et begrenset antall tomter på den delen av området som er klarert geoteknisk. Kommunedirektøren vurderer det foreslåtte antallet nye boenheter som fornuftig (17-19 nye enheter) selv om det i sum er noe over det som ble vedtatt i UPS 18.05.2021 (inntil nye 15 enheter). Det er etterspørsel etter eneboligtomter i dette området og derfor ønskelig at det kan tilbys tomter før arealdelen er sluttbehandlet. Det haster også for kommunen å få på plass arealer til nytt vannforsyningsanlegg. Utnyttelsesgraden i dette området er foreslått ganske lav (eneboligtomter) for å ikke belaste eksisterende adkomstveg (Hallemsåsen) med stor trafikkøkning. Det vil bli lagt opp til en større andel av konsentrert utbygging i de nedre delene av det opprinnelige planområdet med adkomst fra Forbregdsvegen.

Fagerli og Hallemsåsen er vurdert til å være godt egnet til boligformål. De nye tomtene vil være en utvidelse av eksisterende boligfelt. Det planlegges ny skole på nedsiden av Forbregdsvegen og nye tomter for familieboliger så nært ny skole forventes å bli attraktive. Det er kort avstand til Forbregd/Lein barnehage, dagens Stiklestad barneskole, Verdalsøra ungdomsskole og videregående skole (innen 4 km). Fra de nye boligene er

Side 88 av 92 det gang- og sykkelveg både til skoleanlegg, sentrum (ca. 5-6 km) og attraktive rekreasjonsområder. Området er sør-vestvendt og har fin utsikt over dalen og mot fjorden.

Konsekvensutredningen som inngår i planbeskrivelsen, samt tilhørende utredninger dokumenterer at foreslåtte utbygging ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser for naturmangfold, naturverdier eller kulturminner.

Planen fremmes nå etter dialog med kommunedirektøren som detaljregulering og ikke områderegulering. Øvrig område som det ble igangsatt planarbeid på i 2020, vil bli tatt inn som innspill i kommuneplanens arealdel. Det vil være aktuelt at planen for resterende areal fremmes som områderegulering for å ivareta en god helhetlig løsning for utviklingen. I områdereguleringsplanen vil plassering av avkjørsel fra Forbregdsvegen og mulige krysningspunkt for myke trafikanter bli samordnet med skoleutbyggingen.

Side 89 av 92

Verdal kommune

Sakspapir

Navnsetting av ny gate (tverrgate Håkon den VII alle`- Asbjørnsens gate)

Saksbehandler: Ola Anders Skrove Arkivref: E-post: [email protected] 2019/827 - /L13 Tlf.: 47468867

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn 15.06.2021 63/21

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Med hjemmel i matrikkellovens kapitel 4 § 21 vedtas gatenavnkomiteens forslag til nytt gatenavn:

Bjarne Slapgards gate

Vedlegg: Kart

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

Saksopplysninger: Matrikkelforskriftens kapitel 12 om offisiell adresse sier at kommunen skal tildele alle gater, veger og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn er som entydig innenfor kommunen. Kommunen skal tildele veg-adresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller publikumsrettet virksomhet.

Matrikkellovens kapitel 4 § 21 sier følgende om fastsetjing av offisiell adresse: Kommunen fastsett adresse. Før kommunen gjer endelig vedtak om offisiell adresse, skal dei som vedtaket får veknad for, få høve til å uttale seg.

Gatenavnkomiteen i Verdal avholdt møte (teams) den 4/2-21 og foreslo følgende nytt gatenavn:

Side 90 av 92

Bjarne Slapgards gate

Det nye navnet ble lagt ut til offentlig høring 17.04.21 med frist 20.05.21. I høringsperioden er det ikke kommet nye innspill i navnesaken.

Side 91 av 92

PS 64/21 Orienteringer

Side 92 av 92