0692t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 514 VERDALSVASSDRAGET 514 21 HELGAA 22 VERA VERDAL KOMMUNE FEBRUAR 1984 ISBN 82-7243-407-5 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet. utbygginga av Helgåa er i kap. 3 skissert i 2 alternativer. Alt. A inkluderer regulering av Skjækra og inntak av Skjækerelva til Tverråamagasinet. Alt. B uten regulering av Skjækra og Skjækerelva. Ved framlegg av Sperstadutvalgets innstilling til Verneplan III er Skjækra enstemmig foreslått varig verna. Det er derfor kun Alt. B som vurderes innen Samla plan for vassdrag. Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene vea ei eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupperm.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag. INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjoner 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser 2. BRUKSFORlViER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot forurensing 2.7. Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 utbyggingsplaner i Helgåavassdraget 3.1.1 Kraftverksprosjektet 3.2 HYdrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden 4 VIRKNINGER AV UTBYGGD'JG 4.0 Virkninger for naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot forurensing 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi 5 OP P SU fvllVlE RI NG 6 KILDER - BIDRAGSYTERE 4 Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR: Utbyggingsplan 3.2A/3.2B Anleggsveger, tipper, linjer 3.3A/3.3B Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 .., Vern lliOt fOti..u:ensing I Kulturminnevern 8 Landbruk 9 Reindrift 9 Flom- og erosjonssikring 9 Is/vasstempecatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart. Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilag 3.2A-B og 3.3A-B som følger etter kap. 3. 5 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1.1 Verdalselva har sine øvre nedbørsfelter i grensetraktene (delvis i Sverige) og sitt utløp i Trondheimsfjorden. Hovedvassdraget kalles Verdalselva ved de nedre ca. 25 km. Herfra og opp til Veresvatnet endres namnet til Helgåa. Skjækra er den største sideelv til Helgåa, deretter følger Tverråa. Alle anleggsdeler og reguleringsmagasin ligger i Verdal kommune. 1.1.2 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi t;edbørsfeltet ligge~ geologi3k i Trondheimsfeltet med bergarter av kambro-silurisk alder. De-geologiske strukturene går hovedsaklig i sør-sørvestlig/ nord-nordøstlig retning. Strukturene ligger nærmest syrnetrisk om et gneisbelte som ligger øst for Skjækra. Nærm~st gneisen ligger et belte med grønnsteln, videre følger en sone med fyllitt, gråvakke og kalkspatholdig sandstein. 1.1.2.2 Lausmasser De østlige områdene har et relativt tykt dekke med lausmasser mens områdene lenger vest mangler eller har et tynt lausmassedekke. Helgåa opp til samløpet med Juldøla har lausmasseavsetninger med moer, terrasser m.v. Særlig leiravsetningene i nedre del er betydelige og karakteristisk for Helgådalen. I Røsgrenda har Helgåa erodert seg ned i leiravsetningene og danner et erosjonslandskap som er enestående i norsk sammenheng. Ved utløpet av Verdalselva er det et stort elvedelta som hovedsaklig er oppdyrka eller bebygd, men det ytre partiet er delvis inntakt. 6 1.1.2.3 Storformer Nedbørsfeltet og konsekvensområdet omfatter Helgådalen, samt landskapet omkring Skjækervatnet, Tverrådalen, Veresvatnet og Juldalen. Det meste hører til Verdal kommune, men området omkring Skjækervatnet når også noe inne i Steinkjer og Snåsa kommuner. østgrensa går opp i Skjækerfjellet på svensk side. Helgådalen er en frodig jordbruksdal med tildels mektige lausmasseavsetninger/-terrasser. Helgåa har gravd seg ned i disse, og Røsgrenda gir et mektig inntrykk med erosjonskanter opp i 30-40 m, kanskje mer. Elva videre innover er for ell stor del rolig, brei og noe meandrerende. Men derI hctr uy~; flere [o2ser og sLryk (Granfossen) , særlig mellom Langlonet og Storlonet (f.eks. Svensklunfossen) . Også sideelvene har tildels mektige fosser, f.eks.Skjækerfossen ved utløpet av Skjækrai Helgåa og Storfossen i Juldøla. Helgådalen er noe svingete og "uryddig~, men stort sett åpen med bekkedaler og ry~er nea mot Helgåa. Fra BYattåslonet og innover har dalen kraftig V-form med svært steile og flere hundre meter høge dalsider. Inn mot Veresva~net åpner landskapet seg på nytt­ og får det mer typiske vide, svakt avrunda preget, men med mange åser og mindre daler. Fjelltraktene er dominert av disse vide, avrunda formene med småknauser og daler. Skjækerfjella har i tillegg flere markante topper på mer enn 1000 meter over havet. Helgådalen har granskogåominans, men også store innslag av lauvskog, f.eks. en del gråor i ytre dalstrøk. I fjellområda er bjørkesonen svakt utvikla. 7 Store deler av dalen er prega av et aktivt skogbruk, men også parti av gammel mektig granskog, særlig i sidedalene uten vegsamband (f.eks. indre Juldalen, der en 'nå er i ferd med å bygge veg inn). Det er også relativt stort innslag av gran i Tverrådalen/Lakadalen. Veresvatnet har nokså vide, flate skogkledte strender med endel nes. Det har en dominerende virkning på landskapet. Veresvatnet har også attraksjon i og med den faste busettinga. Området like vest for vatnet er landskapsmessig interessant, i og med de mange lonene og tjønnene. Dette er trulig grunnen til de mange hyttene her (nær 100 hytter i Vera-området) . I Tverrådalen har det bodd folk inn i dette århun6ret. Husene her inne brann i 1943 og Helgå6al Iarett~lag har re13t et minnesmerke på Tverrholmen (1979). Klassifisering av landskapet Helgådalen nedenfor Granfossen er sterkt prega avelveerosjonen l de mektige terrassene. Særlig Røsgrenda viser dette ty6elig. Kulturlandskapet er her mea og forsterker inntrykket, i og med dyrkamark som når heilt utpå raskanten. Det er nå laget forsterkning langs elva for å hindre videre erosjon. Røsgrenda l Helgådalen inn til Granfossen er et A-område. Det mest særprega partiet av Helgåa er øvre deler, mellom Langlunet og Veresvatnet. Det er et mangfoldig parti som veksler mellom rolige lon og strIe fosser. Selve dalen har her tildels skarp V-form med stupbratte og flere hundre meter høge dalsider (Ferlande). De indre delene mot Veresvatnet er tildels sterkt prega av hyttebygging og vegsamband. For å få med spennvidde i øvre del av Helgåa er grensa for A-området trekt heilt inn til Veresvatnet. Selve vatnet peker seg ikke ut som spesielt variert og er derfor holdt utenfor A-området, men denne grensedraginga er absolutt diskutabelt. 8 Også sidedalene har sine særpreg, dette gjelder f.eks. Juldalen. Indre deler av Juldalen har kvaliteter som bør granskes nærmere. Det er f.eks. en mektig kontrast mellom urskogpreget oppover mot Kulstadhaugen og den heilt åpne, flate myra og setervollen ved vestre Juldalsvollen med den rolige noe meandrerende Juldøla. Heile dette dalpartiet med den flate dalbotnen og de skogkledde sidene gir en sterk romfølelse. Kjennskapen til Juldalen er heller ikke nok til å kalle dette en A-dal, men mye tyder på at en grundigere befaring ville gi A-karakter. Det samme gjelder øvre del av Tverrådalen, som er med i Værdalsbruket sitt verneområde "LakadalenjSkjækerdalen". Både Skjækerdalen, Tverrådalen/Lakadalen og mlnne eLLer samiske buplasser, annen busetning og seterdrift. Om en ser fjellområdet-mellom Verdal og Lierne samla, peker Skjækerfjella ~eg ut som særlig høge (sammen med Jævsjøhatten Blåfjella i nordøst) - flere topper over 1000 meter over havet~ Skjækerhattmassivet er også regna for å ha spesiell botanisk interesse. Fjellplanområdet sier at disse fjella "er bortimot --enertåe-nde som landskapstype i fylket". Dette er et A-område.- 1.1.3.1 ~lim~ (kartbilag 10) Generelt: Området har et kont~nentalt klima (innlandsklima) i lågere deler og et kontinentalt fjellklima i de høgere. Fuktige, maritime luftmasser trenger imidlertid ofte inn over området. Den maritime påvirkninga er derfor stor, spesielt haust og vinter. Normal årsnedbør er 1000 - 1250 mm. Nedbøren er fordelt over heile året uten noen spesiell tørr periode. Normalt faller minst nedbør i mai måned og mest i månedene juni - oktober. Det er gjennomsnittlig ca. 200 døgn som det forekommer nedbør i, i året. 9 Normale månedsmiddeltemperaturer varierer i løpet av året mellom 160 e og -soe i nedre deler og mellom 140 e og -7 0 e ved Veresvatnet. Minimumtemperaturer lågere enn -30 0 e kan forekomme om vinteren. Om sommeren kan det enkelte steder, spesielt i låglandet, forekomme maksimumtemperaturer over 30 0 e.