Cruise Report
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Søknad Om Ny Utslippstillatelse for Etablering Av Renseanlegg Og
Teknisk Fylkesmannen i Vestland 15 JULI 2020 Fylkesmannen i Vestland Saksnr. Njøsavegen 2 Arkivnr. 6863 LEIKANGER Sakshand. I Avd Vår ref: Saksbehandler / Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2020/4979-1 Sissel Aasebø/56 15 58 oo 10.07.2020 Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann og overvann i Søre Askøy tettbebyggelse På bakgrunn av endringene i avløpsstrukturen for Søre Askøy tettbebyggelse søker Askøy kommune om ny utslippstillatelse for etablering av renseanlegg og utslipp for avløpsområdet. Utslippssøknad er vedlagt i eget dokument. Søknaden er basert på gjeldende utslippstillatelse, supplert med opplysninger om endring i avløpsstrukturen. Krav til rensing er gitt i utslippstillatelser av 25.01.2011 og 12.10.2016. Det generelle kravet til rensing er sekundærrensing, men Askøy kommune har fått unntak fra sekundærrensekravet slik at primærrensing er gjeldende krav for dagens utslippstillatelse. Ut fra de signaler som i den senere tid et gitt av Miljødirektoratet fremgår det at overgangsfristen for å oppfylle primærrensekravene innen 31.12.2015 er endelig. Alternativt kan kommunene søke om ny utslippstillatelse basert på etablering av sekundærrensing, med mulighet for å få innvilget noe lengre frister. Askøy kommune ønsker på bakgrunn av signalene fra Miljødire1.'toratet å etablere sekundærrenseanlegg. Se vedlagte dokumenter. Med hilsen Anton Bøe leder Vann og avløp Sissel Aasebø leder VA forvaltning Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø -
Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927
S •i»; fe’ ifc ... - i 1 i I 711 Stø Æ r måt»' ,** *•£*” i j *S>B m *« »> i.nSt] |H '^lr? 4^—jf: |./ 1 .. — SBj i • 1 % f f - —1 \ .jT / * M m » * !»«•• 8 « si y !BS«I 1,1 im%! OS* * mm ms ^hbhbsbbtä^l - *> ."I n f^rm i ' • y^^3*sag. -- i~‘~^w*^wHg VareeEspedisjon på fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - del 2 Hirds forlis 1927 LØSSALG KR 70 NR 1 - 2004 - 30. ÅRGANG Norsk SkipsfartshistoriskStiftet 1973 Selskap Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisasjon Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 300+25 (Skandinavia) av personer med interesse for norsk maritim historie. +50 (Europa) for året 2003, inklusiv fire numre av SKIPET. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, Postboks 87 Rådal, 5857 BERGEN skipsfart og sjøfartsmiljø. Postgiro 7878 06 36482 Bankgiro 5205.20.40930 Organisasjonsnr. 384 337 655 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 5144 FYLLINGSDALEN Tel 55 168821 [email protected] Sekretær; Frode Folkestad Saudalskleivane 27 5136 MJØLKERÅEN Tel 55 39 06 32 [email protected] Kasserer: LeifK Nordeide Østre Hopsvegen 46 5232 PARADIS Tel 55 91 01 42 [email protected] Bibliotek: AlfJ. Kristiansen Mannesvegen 114 4275 SÆVELANDSVIK Tel 52 81 50 98 [email protected] Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 5223 NESTTUN Tel 55 10 04 18 [email protected] \ Forsidebildet: Innhold Los 099 og nye Active Princess ved kai i Ålesund ved nyttårstid. 5 27 Foto Oddgeir Refvik. Observasjoner Forlis på Øst-Grønland 1927. vedAlfJ. Kristiansen Mk Hird av Mauseidvåg Av Svein Torske 9 32 Vareekspedisjon på fjordabåtene Drivgods Av Arne Tvedt 35 Medlemsnytt Lokalavdelinger 14 NSS-Østlandet Erling Hansens Rederi, Kristiansand 37 Av Dag Bakka Jr Røkesalongen Formann Harald Bjørkli 48 tlf 69 83 79 79/913 44 739 23 Havnebildcr email; [email protected] MS Nordvard - Ved Chris Kleiss Avdelingen arrangerer to møter hvert halvår. -
Cruise Report
UNIVERSITY OF BERGEN REPORT: 100-01/09 Department of Earth Science Marine Geological Cruise Report to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V "HANS BRATTSTRØM" UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 Department of Earth Science, University of Bergen, Norway February 2009 Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V “Hans Brattstrøm” UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 B.O. Hjelstuen1 H.F. Kleiven1,2 S. Monsen1 & Student Team 1 1 University of Bergen, Department of Earth Science, Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway 2 Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway i Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Bibliographic reference: Hjelstuen, B.O., Kleiven, H.F., Monsen, S. and Student Team, 2009. Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden. Report No. 100-01/09, Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 12 pp. Copyright 2009 by: University of Bergen Department of Earth Science Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway First Published 2009 ISSN ii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) CONTENT 1. INTRODUCTION 1 1.1. Objectives 1 1.2. Scientific party 1 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2 2.1. Research vessel 2.2. Equipment 2 3. FIELD OPERATIONS 5 3.1. Weather and sea state conditions 5 3.2. Equipment Performance 5 3.3. General cruise performance 5 Figure 1: Overview map 6 Figure 2: Sub-bottom profile from Herdlefjorden 7 Figure 3: CTD profile from Herdlefjorden 8 Figure 4: CTD profile from Byfjorden 8 Figure 5: CTD profile from Salhusfjorden 9 Figure 6: CTD profile from Byfjorden 9 Table I: General Survey Log 10 Table II: Station Log 11 Table III: Seismic Profiles 12 iii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 1. -
Recreational Fishing for Nephrops in Hordaland, Norway - Catches and Potential Mercury Intake
Recreational fishing for Nephrops in Hordaland, Norway - catches and potential mercury intake Christine Djønne Thesis for the Partial Fulfillment of the Degree Master of Science in Marine biology Department of Biological sciences University of Bergen June 2018 ii Acknowledgments First and foremost, I would like to thank my supervisors Keno Ferter, Jeppe Kolding and Martin Wiech for essential feedback throughout this entire year. A special thanks to Keno for always being available to answer questions through Facebook, even during fieldwork. Next, I would like to thank Jon Helge Vølstad, for letting me take part in the Fisheries Dynamics research group and conduct this study. My gratitude also extends to Knut Helge Jensen and Edvin Fuglebakk for their help with the statistical parts of my thesis, and to Berit Solli for her help with the DMA-analyses. Thanks to Marian Kjellevold for help with the questionnaire, and to Martin Ohldieck for helping me with ArcGIS collector and making the polygon maps. Thanks to Hanne Trømborg for helping me stay focused and positive this entire year. Thanks to Henry Seal for his friendship and writing advice. Also, thanks to Ina Nilsen and Hanne Trømborg for helping me with some of the sample preparation. Finally, I would like to thank all the participants who took the time to complete the questionnaires, and a special thanks to those providing samples for Hg analyses. Without their co-operation, it would not have been possible to conduct this study. iii iv Table of Contents Abbreviations ................................................................................................................................ -
Maurolicus Muelleri) Larvae and Life-History Consequences1 Arild Folkvord, Geir Gundersen, Jon Albretsen, Lars Asplin, Stein Kaartvedt, and Jarl Giske
163 ARTICLE Impact of hatch date on early life growth and survival of Mueller’s pearlside (Maurolicus muelleri) larvae and life-history consequences1 Arild Folkvord, Geir Gundersen, Jon Albretsen, Lars Asplin, Stein Kaartvedt, and Jarl Giske Abstract: Growth and survival of Maurolicus muelleri larvae in Herdlefjorden, Norway, were investigated by daily otolith incre- ment analysis. While high egg densities were generally observed throughout the spawning season, three cohorts each with a narrow window of hatching dates were identified. The first of these cohorts was characterized by low growth and poor morphometric condition and disappeared from the fjord during autumn. High-resolution drift modeling indicated that Herdlef- jorden had a net export of larvae and negligible import in the period cohort 1 disappeared. Yet, the advective loss rate of larvae was not considered high enough to explain the near complete disappearance of the first cohort. An otolith-based growth chronology indicated that growth conditions in Herdlefjorden improved noticeably around mid-September and remained favorable the following month. The analysis of daily otolith increments could thus be used to document within-season variability in larval growth and survival. The low and variable survival due to short-term fluctuations in environmental conditions indicate that multiple batch spawning is an adequately evolved life-history strategy for marine planktivorous fish such as M. muelleri. Résumé : La croissance et la survie des larves de Maurolicus muelleri dans le Herdlefjorden (Norvège) ont été étudiées par l'analyse des incréments quotidiens d'otolithes. Si de fortes densités d'œufs ont été généralement observées durant toute la saison de frai, trois cohortes ont néanmoins été identifiées, chacune présentant sa propre fourchette restreinte de dates d'éclosion. -
Bergensk I Bergenhus
Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel Marianne Valeberg Nornes Masteroppgåve i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag Universitetet i Bergen Mai 2011 I II TAKK Ragnhild, du har vore ei god støtte gjennom heile arbeidsprosessen. Takk for grundig og strukturert rettleiing, og for at du alltid er tilgjengeleg for spørsmål. Takk til Helge, som stilte som tilleggsrettleiar i innspurten. Utan informantane mine, kunne eg ikkje ha gjennomført dette prosjektet. Tusen takk til alle som velvillig stilte opp til intervju. Takk til rektor og avdelingsleiar på Rothaugen skule for god hjelp med ungdomsinformantane. Takk til prosjektet Dialektendringsprosessar med Helge Sandøy i spissen, for økonomisk stønad, mange lærerike ekskursjonar og innhaldsrike tysdagsmøte. Ei spesiell takk går til Bente Selback, som alltid har full kontroll når det går litt rundt for oss andre. Takk til Edit Bugge for signifikanstesting. Ei stor takk til Rosa Doublet, som har gjennomført dei aller fleste intervjua i det nye materialet mitt. Takk også til Tone Sandøy, som gjorde det siste intervjuet for meg. Paul Meurer og Øystein Reigem, takk for at de har vore tilgjengelege både på telefon og e- post i kvardag, helg og ferie. Marie, du har vore uunnverleg i innspurten. Takk for at du har delt nyttige erfaringar og fagleg kunnskap, for engasjementet og ikkje minst det gode humøret ditt. Takk til Trond for korrekturlesing og Elianne for hjelp med omsetjing. Takk til alle i sofakroken. De har gjort kvardagen på lesesalen triveleg og morosam, og er ein stor grunn til at eg kan sjå tilbake på masterstudiet som ei positiv oppleving. -
Kommunedelplan for Sambandet Vest Silingsrapport
Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Askøy kommune og kommunane Meland, Radøy og Lindås (Alver kommune i 2020): KOMMUNEDELPLAN FOR SAMBANDET VEST VEDLEGG I: SILINGSRAPPORT, juni 2019 1 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Oppdragsgjevar: Alver kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: John Fredrik Wallace Rådgjevar Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleiar: Øystein Skofteland Fagansvarleg: Øystein Skofteland Andre nøkkelpersonar: Alv Terje Fotland, Lene Merete Rabben, Kristoffer Åsen Røys, Heidi Handeland, Arne Værnes. Kristina Ebbing Wensaas Oppdragsnummer NO: 5190526 001 2019-05-22 Silingsrapport Versjon 1 OYSKO ATFOT/KRIWEN OYSKO Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport INNHALD 1 INNLEIING 5 4.3 FORKASTA LINJER 16 4.4 OPPSUMMERING 19 1.1 BAKGRUNN 5 5 ANALYSAR 21 2 MÅL MED PROSJEKTET 7 5.1 TRANSPORT, BUSETNAD OG ARBEIDSLIV 21 2.1 NASJONALE OG REGIONALE MÅL 7 5.2 TRAFIKK 27 2.2 SAMFUNNSMÅL 7 5.3 KOSTNAD 28 2.3 EFFEKTMÅL 8 5.4 KONFLIKTANALYSE 29 2.4 VEGSTANDARD 9 5.5 AREALPLANAR I OMRÅDET 33 3 METODE 11 6 SILING 35 3.1 SILINGSKRITERIUM OG SILING 11 6.1 KORRIDOR AA 35 3.2 VURDERING AV MÅLOPPNÅING 12 6.2 KORRIDOR -
Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019
MELAND KOMMUNE TILTAKSPLANER FOR VASSFORSYNING, AVLAUP OG VASSMILJØ 2015-2019 Vedteken av kommunestyret i møte 17.12.2014, sak nr 85/2014 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 Forord I april 2014 vart COWI AS engasjert som rådgjevar for arbeidet med revisjon av Meland kommune sine tiltaksplaner for vassforsyning, avlaup og vassmiljø. Kommunen ønskjer denne gongen å gjennomføre ein meir omfattande revisjon der tiltaksplanane for vassforsyning, avlaup og vassmiljø vert samla i eitt felles dokument. Arbeidet med utkast til tiltaksplaner er utført av ei arbeidsgruppe med følgjande deltakarar: Anny Bastesen - Sektorsjef teknisk Meland kommune Jens Dahl - Drifts- og vedlikehaldsleiar Meland kommune Berit M. Eskeland - Prosjektrådgjevar Meland kommune Harry Finseth - Prosjektleiar/rådgjevar Meland kommune Jan Andersen - Driftsoperatør Meland kommune Egil Gripsgård - Oppsynsmann Meland kommune Bård Alsaker - COWI AS Mari Hammarstrøm - COWI AS Det er avvikla 3 møte i arbeidsgruppa og ein workshop for vassforsyninga. Bergen, oktober 2014 Mari Hammarstrøm COWI AS Side 2 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 INNHALD 1 SAMANDRAG ............................................................................................................. 5 2 INNLEIING ................................................................................................................. 7 2.1 Formål med planarbeidet ....................................................................................... -
Mal Rapporter
Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian TØI rapport 770/2005 TØI rapport 770/2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0499-6 Papirversjon ISBN 82-480-0500-3Elektronisk versjon Oslo, april 2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Forord Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fått i oppdrag å analysere effektene av hovedveg- utbyggingen i Oslo og Bergen. Utredningen har lagt vekt på uttalte mål i forkant av investeringene og de mål man i dag setter seg når det gjelder transport i større norske byer. Framkommelighet, miljø, sikkerhet og kollektivtrafikk er hovedtema i utred- ningen. Det er lagt stor vekt på analysere trafikkutviklingen og spørsmålet om hvor- dan vegutbygging påvirker samlet trafikkvolum og hvordan trafikken avvikles. Som ledd i arbeidet er det laget en serie av arbeidsdokumenter om ulike tema. Flere har bidratt til underlagsarbeidet. Astrid Helene Amundsen og Karl-Erik Hagen har beskrevet virkninger for miljø og sikkerhet, Nils Fearnley og Jan U Hanssen for kol- lektivtrafikken, Jan U Hanssen for arealbruken og Ingar Kjetil Larsen for næringsli- vet. Jon Inge Lian har vært prosjektleder og dessuten vurdert virkninger for trafikk og reisevaner. Tor Lerstang har kvalitetssikret arbeidet. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Jon Inge Lian. -
NVH S 362-417 4 Rute Fjell2
NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL MELAND/BERGEN TEMA: Gode på bunnen 186 T Salhusfjorden SKJELSETJANDE NYVINNING det duka til fest for ærfuglen om ikkje an- legga blir godt sikra mot dukkande gjester. NORDHORDLANDSBRUA Då debatten om å byggja flytebru Nordhordlandsbrua er eit varsel om at det NORDHORDLANDSBRUA, som opna i 1994, er over Salhusfjorden gjekk som verst, kan bli mange uvelkomne kundar til blå- eineståande mellom dei mange bruene var ein redd for at brua skulle for- skjelanlegga i havbruket, som venteleg blir kring Bergen. 1246 meter av brua er styrra økologien i fjordsystema fleire i åra som kjem. flytebru, den lengste i verda av sitt slag, innanfor. Dei verste spådommane slo Utan oppdretts- eller bruassistanse må men på Bergenssida er det òg eit høgt ikkje til, men ei endring er lett å sjå: ærfuglen finna seg blåskjel på steinar eller luftspenn.Overgangen mellom dei to bru- Ærfuglen har fått eit nytt matfat etter anna meir eller mindre fast underlag i øvste typane er på Klauvskallen, der eit brukar at Nordhordlandsbrua vart bygd. vasslaget i sjøen, helst på stader med mykje med tårn er festa 28 meter under hav- Favorittretten blåskjel trivst på straum. Skjela lever av algar og andre små overflata, om lag 150 meter frå land. pongtongane. næringspartiklar som blir filtrerte frå vatnet. Flytebrua er sett saman av 11 seksjonar Delar av Osterfjorden har alltid bydd på som kviler på flytande pongtongar.Kon- idlegare var det vanleg at det låg godt gode levekår. At saltinnhaldet i fjorden er struksjonen vart vald for å skapa minst mogleg negative miljøeffektar i fjordane over tusen ærfugl langs trebryggjene lågt,er ikkje noko problem.Det er viktigare innanfor – det vil seia Sørfjorden, Vea- i Sandviken. -
Mernytte Av Store Infrastrukturprosjekter En Casebasert Tilnærming Av 5 Case Fra Norge
RAPPORT 11/14 REPORT Denne rapporten drøfter mernytte i form av økt produktivitet som følge av transportinvesteringer som bidrar til økt lokal konkurranse og større og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeids- Ringvirkninger fra markedet og drøfter i hvilken grad disse er overførbare til norske forhold. samferdselsinvesteringer Rapporten diskuterer studier av produktivitetseffekter fra store infra- strukturprosjekter i Norge basert på fem case. Det påvises at flere infra- strukturprosjekter viser en mernyttevirkning i form av lønnsøkning, men resultatene spriker betydelig. Rapporten tar også opp en del metodiske spørsmål slik som problemet med å definere et relevant sammenligningsgrunnlag for Kåre P. Hagen langsiktige prosjekter. Det drøftes også i hvilken grad produktivitetseffekter fra transportinvester inger kan skyldes sorteringsvirkninger i arbeidsmarkedet ved Karl Rolf Pedersen at byer og tettbygde strøk kan ha en tendens til å tiltrekke seg de mest produktive arbeiderne. Eivind Tveter Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH Helleveien 30 NO-5045 Bergen Norway P +47 55 95 95 00 E [email protected] W snf.no Samfunns- og næringslivsforskning AS Trykk: Allkopi Bergen Centre for Applied Research at NHH SNF SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS - er et selskap i NHH-miljøet med oppgave å initiere, organisere og utføre ekstern- finansiert forskning. Norges Handelshøyskole og Stiftelsen SNF er aksjonærer. Virksomheten drives med basis i egen stab og fagmiljøene ved NHH. SNF er ett av Norges ledende forskningsmiljø innen anvendt økonomisk-administrativ forskning, og har gode samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. SNF utfører forskning og forsknings baserte utredninger for sentrale beslutningstakere i privat og offentlig sektor. -
Handlingsplan for Avløp Og Vannmiljø Strategisk Del 2022-2032
Handlingsplan for avløp og vannmiljø Strategisk del 2022-2032 1 Forord Handlingsplan for avløp og vannmiljø skal legge til rette for gode og fremtidsrettede løsninger for oppsamling, transport og rensing av avløpsvann. Planen skal ivareta bærekraftig og langsiktig forvaltning av infrastrukturen for å oppnå og opprettholde god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i kommunen. På bakgrunn av store utfordringer både når det gjelder teknisk gjennomføring og økonomi, har enhet Vann og avløp utført flere utredningsarbeid for å sikre den eksisterende og fremtidige avløpshåndteringen i kommunen. Etter konseptvalgutredning utført i 2017 ble det vedtatt at det skal foretas endring av avløpsstrukturen for Søre Askøy tettstedsbebyggelse ved at det velges en desentralisert løsning med bygging av fire renseanlegg i stedet for ett felles sentralt anlegg. Med bakgrunn i ny utslippssøknad har Statsforvalteren i Vestland gitt ny utslippstillatelse for Søre Askøy. Formålet med denne planen er å vedta målsettinger, strategier og investeringsplan for nødvendige tiltak med utbygging avløpsanleggene, og på den måten sikre at alle utslipp oppfyller krav til rensing. Planen er delt inn i to deler, en strategisk del og en operativ del. Den strategiske delen skildrer rammeverk for forvaltningen, utfordringer og behov for tiltak med dagens avløpsanlegg, samt overordnede målsettinger og strategier for måloppnåelse. Den operative delen skal være styringsdokumentet for å få gjennomført målsettinger i den strategiske delen, og inneholder investeringsplan og gebyrprognoser. Hovedtiltakene i handlingsplanen er bygging av følgende sekundærrenseanlegg i Søre Askøy: Horsøy, Skarholmen, Erdal og Ask, innenfor frister gitt i utslippstillatelsen. I tillegg skal det etableres ledningsnett og pumpestasjoner for å overføre avløp til renseanleggene, samt etablering av avløpsanlegg innenfor øvrige deler av kommunen.