DOCSLIB.ORG

Presentasjon Av Sognekraft

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Presentasjon Av Sognekraft Konfidensielt Presentasjon Luster kommune - Bransjeendringar - Sognekraft presentasjon 25.02.2016 Trendar og utvikling 2 Dagens struktur Fysisk Finansielt 3 Kunden sitt møte med smart straum Tredjepartsadgang Strømkunde Nettselskap ELHUB Strømleverandør AMS - målarar bidreg til nye kundetenester Eksempel på automatisk effektstyring hjå privatkundar Nettselskap Internett Web portal Trådlaus gateway trådlause effektstyringseinheiter med styringsalgoritmer Velferdsteknologi på full fart inn i bransjen Trendar og utvikling 7 Det grøne skiftet • Eu 20 -20 - 20 (EUs energi - og klimapakke) – 20 % av EU sin samla energiforsyning i 2020 skal kome frå fornybar energiproduksjon – A ndelen fornybar energi i energisektorane (elektrisitets - , varme/ kjøle - og transportsektoren) skal vere minst 20 % innan 2020 – Energieffektiviteten skal også være auka med 20 % innen 2020. 9 Paris-avtalen På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 blei verdas land einige om ein historisk klimaavtale som skal gjelde frå 2020. Hovudpunkta: – Alle land har forpliktingar – Det skal ikkje bli meir enn 2 grader varmare, helst ikkje meir enn 1,5 – Landa har ein plan for korleis dei skal greie dette – Dei rike landa må betale, dei mindre rike kan betale – Alle land må tilpasse seg klimaendringane 10 Aukande nordisk energioverskot Drivarar Energiutvikling i THEMAs referansescenario • Sterk vekst i fornybar, særlig vind • Utfasing av kjernekraft i Sverige, ny kjernekraft i Finland • Fortsatt reduksjon i kull (Finland og Danmark) • Moderat etterspørselsvekst, avtagende vekst på lang sikt som følge av energieffektivisering Kilde: Thema Elektrifisering • Elektrifisering av transportsektoren viktig for klimamål på verdensbasis. • Elektrifisering av sokkel, viktig for norske klimamål. • Hydrogenproduksjon (elektrolyse) er «batterifunksjon» for elektrifisering. 12 Trendar og utvikling 13 IKT / Datalagring • IKT-sektor brukar 10% av energibruk i verda (datalager 4%) • Datalagring/«Skytjeneste» er den størst veksande tenesteyting • Forventa 60 nye storskala-datasenter i Vest-Europa innan 2020 • Forbruk frå IKT står for 2,3% av totalt utslepp (fly 2%) • Ein smarttelefon med aktiv bruk av app brukar like mykje straum som eit moderne kjøleskap 14 Trendar og utvikling 15 Endringar energilov og forskrifter • Selskapsmessig og funksjonelt skilje – Krav til sjølvstendig leiing både på monopol og konkurransedel – Nett skal ikkje drive konkurranseutsett virksomheit – Mistar synergigevinstar - krev duplisering av funksjonar og system • Administrasjon • Kundeservice • Kundeinformasjonssystem – Marknadsselskapet mistar fordelane av å vere integrert (også som fylgje av AMS og leverandørsentrisk modell) Mindre kraftselskap aukar kostnadene sine Endringar energilov og forskrifter forts. • Endring til 2 nett-nivå • Kryssubsidiering – Endring i kontrollforskriftene for å hindre utnytting av felles ressursar – Alle kjøp skal vere basert på konkurranse (nokre unntak), risiko konkurransevriding • Leverandørsentrisk modell – Kraftleverandøren har ansvaret for fakturering av nettleige og elektrisk kraft – Får konsekvensar for kunderetta aktivitetar innan kundeservice, avrekning, faktura, inkasso, nettkunde og kraftsal til sluttkunde • Inntektsramme – 60/40 (60 % normkostnader, 40 % eigne kostnader -krav til effektivitet) – Minimumsavkastning frå 2% til 0%, vurderer å fjerne golvet Situasjon • Kraftsystemet er i endring – Utfasing grunnlast - kjernekraft – Innfasing av stor mengde uregulerbar effekt - RES – Fare for effektknappheit i deler av systemet i enkelte timar – Dog eit system med eit vedvarende energioverskot • Likevel eit stabilt system – Stor fleksibilitet i det svenske og norske vasskraftsystemet – Stor og aukande utvekslingskapasitet (DC-kabler) – Godt marknadsdesign (og bedre i framtida) • Tiltak: Auke kvalitet – Fleksibiliteten kan aukast gjennom investeringar i vasskraft og auke nettkapasitet syd-nord SE og NO-SE – Etterspørselsfleksibilitet vil få større betydning – Videreutvikle markedsdesignet 18 1. Introduksjon Sognekraft Visjon og forretningsidé Visjon: • Sognekraft - ei drivkraft i Sogn Forretningsidé • Sognekraft skal produsera, distribuera og handla miljøvennleg energi. Selskapet skal utvikla og tilby andre produkt og tenester knytt til eksisterande kjerneområde. 20 Verdigrunnlag • Påliteleg • Trygg • Nyskapande • Trivsel 21 Dei store ”linjene” • Auka produksjonen • Framtidsretta nett • Effektiviseringsfokus Om konsernet • Etablert 14.03.1947 • Nær 100 tilsette med hovedkontor i Vik i Sogn • Eig og driv vasskraftverk, netto 575 GWh årleg produksjon • Konsesjonær for straumnettet i Balestrand, Leikanger, Sogndal, Vik og Frønningen i Lærdal kommune – 600 km høgspent-, og 1 200 km lågspentnett • Straumsal ca 420 GWh • Entrepenørtenester og fiber (180 km) 23 Ei garar Leikanger kommune Balestrand 2,5% Sogndal kommune kommune 2,5% 11% Luster kommune 6,9% Luster energiverk Vik 12,9% kommune BKK AS 19,8% 44,4% 24 Konsern Adm. Direktør: Terje Nævdal Adm: Berit Larsen SOGNEKRAFT Økonomi: Grunde Engan Nett: Harald Stadheim Produksjon: Jacob Hornnes Marked: Trude Undebakke STAB Vik industrier Eigedom PRODUKSJON NETT MARKNAD Sognenett Drift Ny kraft Forvaltning Plan Drift (70 %) Årøy Fjærland kraftverk Svelgen Kraft Kraft Holding (10%) Vadheim Feios Kraft Kraftverk (70%) Vikfalli (12%) Offerdal Kraftverk (80%) Indrebø Nydalselva Kraft Kraft (50%) Helgheim Kraft Overskot og utbytte 26 Eksisterande produksjonsanlegg Kraftverk Netto GWh MW Oppstartsår Eierskap Kommentar Årøy 349 94 1943(1983) 100% Driftsansvar Dyrnesli* 49 7 1907 100% Driftsansvar Nydalselva 9 3 2011 50 % Driftsansvar Indrebø 2 1 2010 50 % Driftsansvar Svelgen 69 12 1921 10 % Vikfalli 97 21 1967 12 % Sum 575 138 • Produksjon 575 GWh • * Dyrnesli (Vadheim) planlagt utvida fra 49 GWh til 68 GWh, estimert kostnad 40 mNOK • Reguleringskapasitet 27 2. Muligheiter / Nye investeringar Tidsline og avhengigheiter 1H-16 2H-16 2017 2018 2019 2020 2021 Finansiering - Valg partner - Rullere finansiering - Brufinansiering Utbygging - Fjærland - Feios - Småkraftverk - Leikanger - Offerdal 29 30.
Load more

Recommended publications
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 35 Regional Kraftsystemutgreiing for Sogn Og Fjordane 2018 - Hovudrapport
    Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport Side 1 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport INNLEIING Føremål Målet for denne kraftsystemutgreiinga er å medverke til ei koordinert og samfunnsrasjonell utbygging av regional- og sentralnettet i Sogn og Fjordane. Den skal beskrive dagens kraftsystem og framtidige overføringstilhøve. SFE Nett AS er utpeika av NVE som ansvarleg for dette utgreiingsarbeidet. Utgreiinga er ingen bindande plan, men vil utgjere er del av grunnlaget for konsesjonshandsaming av tiltak i kraftsystemet. Arbeidet med kraftsystemutgreiing er eit kontinuerleg arbeid og utgreiinga vert revidert anna kvart år. Hovudrapporten er eit offentleg dokument som skal samanfatte arbeidet og presentere dei viktigaste konklusjonane med vekt på allmenn interesse. Vi har prøvd å lage hovudrapporten oversiktleg og lettleseleg slik at informasjonen og vert tilgjengeleg utanfor fagmiljøet. Det er og utarbeidd ein meir detaljert grunnlagsrapport. Denne er innretta mot fagmiljøet i bransjen og inneheld sensitiv informasjon om kraftsystemet. Grunnlagsrapporten er difor unnateke offentlegheit jfr. beredskapsforskrifta §6-2 og energilova § 9-3. Hovudtrekk Leveringssikkerhet er alltid det viktigaste omsynet i nettplanlegging, men største utfordringa for nettet i Sogn og Fjordane er den veksande produksjonskapasiteten i området. Særleg fokus har difor vore på utbygging av små og større vasskraftverk samt vindkraft. Tyngda av nødvendige tiltak i nettet vert utløyst av ny produksjon. Omfattande nettutbygging på 50- og 60-talet mefører eit stigande reinvesterings- behov, etter kvart som teknisk levetid for desse anlegga nærmar seg slutten. Dette får aukande påverknad på nettutviklinga i åra framover. Elektrifisering av transportsektoren er ein annan ny faktor i nettutviklinga. Det vi ser i dag er særleg overgang til batteridrift for personbilar og bilferjer.
    [Show full text]
  • Å R S M E L D I N G 2 0
    ÅRSMELDING2018 – Set krefter i sving 2 Årsmelding for 2018 INNHALD Direktøren har ordet s. 4 Konsernstruktur s. 5 Hovudtal s. 6 Verdiskaping s. 9 Årsmelding frå styret s. 10 Resultat s. 24 Balanse s. 25 Kontantstraumanalyse s. 27 Notar s. 28 Revisjonsmelding s. 44 - set krefter i sving 3 VERDISKAPING OG TRU PÅ SOGN Sognekraft har som mål å setja krefter i sving, kvar einaste time heile året. Vi er og skal vera drivkraft i Sogn. Dei siste åra har vi sett i gang store utbyggingsprosjekt i Sogn, både innan nettutvikling og ny kraftproduksjon. Dette gjer vi fordi vi har tru på produksjon av eitt hundre prosent fornybar energi, vi har tru på framtida og vi har tru på Sogn. Vi har ambisjonar for Sogn. Eigarane til Sognekraft har gjeve oss i oppdrag å utvikla verksemda gjennom vekst på det vi er gode til, produksjon av fornybar energi, sal av kraft og distribusjon av denne krafta gjennom ein tøff og utfordrande natur. Eigarane våre har gjeve oss i oppdrag å syta for verdiskaping i Sogn, åleine eller saman med partnerar. Vi er i ferd med å gjennomføra tidenes satsing i Sognekraft-regi. I løpet av ein knapp tiårsperiode investerer vi i ulike kraft- og Adm. direktør Terje B. Nævdal nettutviklingsprosjekt for kring 3,5 milliardar kroner i Sogn. I tillegg har vi investert i kraftprosjekt i Sunnfjord, Nordfjord og Møre og Romsdal saman med Sunnhordland Kraftlag, der innsatsen vår tilsvarar 200 millionar kroner. ”Sognekraft har som mål å setja krefter i sving, Vi valde å satsa i ei tid då mange andre i kraftbransjen valde konsolidering og nedbemanning.
    [Show full text]
  • Sognekraft AS — Søknad Om Bygging Av Leikanger Kraftverk I Henjaelvi
    Norges vassdrags- og energidirektorat ei.N V E Til alle på adresseliste Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: [email protected] Internett: www.nve.no Vår dato: 27 FEB 2009 Org.nr.: Vår ref.: NVE 200704974-41 kv/jaso NO 970 205 039 MVA Arkiv: 3121077.5Z Sakshandsamar: Bankkonto: Dykkar dato: Jan Sørensen 7694 05 08971 Dykkar ref.: 22 95 92 11 Sognekraft AS — Søknad om bygging av Leikanger kraftverk i Henjaelvi og Grindselvi i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane Sognekraft AS søker om å utnytte delar av Henjaelvi og Grindselvi til vasskraftproduksjon. I søknaden er det presentert to ubyggingsaltemativ. I hovudalternativet (A) vil ein utnytte eit 595 m høgt fall i vassdraga med til saman 11 inntak på kote 600. Kraftstasjonen vert bygd i fjell ved Suppam og avlaupet vil gå til Sognefjorden. Planlagt installert effekt i kraftverket er sett til 77 MW og årleg produksjon er berekna til 184,1 GWh. Det andre alternativet (B) får i prinsippet same planløysing, men er planlagt med inntak lenger ned i vassdraga på ca. kote 365. Planlagt installert effekt i kraftverket vil i dette tilfellet vere 53 MW, og årleg produksjon er berekna til 124,9 GWh. I samanheng med utbygginga vert det søkt om ny om ny konsesjon for regulering av Store Trastadalsvatnet på 4,5 m. Vatnet vert i dag utnytta som reservevasskjelde til det kommunale vassverket og har ei tilsvarande regulering. Kraftverket skal koplast til nettet ved ei ny 132 kV line frå Suppam til Seljevollen i Grindsdalen.
    [Show full text]
  • SOGNDAL KOMMUNE Side 1 Av 12 Formannskapet
    SOGNDAL KOMMUNE Tenestetorg og IKT Notat Til: Formannskapet Kopi: Frå: Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 036 18/945-1 4581/18 16.03.2018 Eigarskapsmelding for 2018 1. Innleiing Eigarskapsmeldinga skal gjennomgåast politisk minst ein gong i kvar kommunestyreperiode. Meldinga skal oppdaterast fortløpande når det gjeld oversikt over selskap, styremedlemmer o.a. Denne rapporten representerer den årlege oppdateringa av faktadeler i eigarskapsmeldinga til kommunen. Kommunen er eigar av selskap som varetek plikter kommunen har til å yte tenester eller område der kommunen bør yte tenester. Dette gjeld SIMAS, Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS, Sogn brann og redning og Sogndal Kulturhus AS. Kommunen er vidare eigar i selskap som yter tenester til kommunen. Dette gjeld selskapa SF Revisjon IKS, SognLab AS og Sogneprodukter AS. Nokre selskap er etablert for å eige bygningar eller anlegg, og kommunen er eigar av desse selskapa for å sikre at dei aktuelle bygningane eller anlegga er tilgjengeleg for det aktuelle føremålet. Dette gjeld Sognahallen AS, Sentrumsbygg AS og Sogndal Skisenter Eigedom AS. Vidar er kommunen eigar i selskap for å bidra til næringsutvikling og anna utviklingsarbeid. Dette gjeld selskap Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Visit Sognefjord AS, Sogn Næring AS og delvis Sognekraft AS. Eigarskapen i Sognekraft AS gjev også eit utbytte til eigarane, og eigarskapen er også finansielt motivert. Eigarskap i selskap kan også vera bygd på meir historiske tilhøve. 2. Kvifor eigarskapsmelding KS har tilrådd kommunane å utarbeida eigarskapsmelding/eigarskapsstrategiar. Bakgrunnen for denne tilrådinga er at det dei seinare åra har skjedd ein sterk auke i så vel kommunale selskap som selskap der kommunane har eigarinteresser.
    [Show full text]
  • Å R S M E L D I N G 2 0
    ÅRSMELDING2017 – Set krefter i sving INNHALD Direktøren har ordet s. 3 Hovudtal s. 4 Hendingar i 2017 s. 6 Konsernstruktur s. 8 Om Sognekraft s. 10 Årsmelding frå styret s. 12 Resultat s. 26 Balanse s. 27 Kontantstraumanalyse s. 29 Notar s. 30 Revisjonsmelding s. 46 2 Årsmelding for 2017 EIN SPREK 70-ÅRING 2017 var året då Sognekraft runda 70 år. Eg vil påstå vi er ein sprek og vital 70-åring, ein 70-åring som evnar å sjå framover, som evnar å tenkje nytt, ein 70-åring med ungdomeleg pågangsmot og framtidsambisjonar. 2017 var året då vi sette i gang ei av dei største norske vasskraftutbyggingane dette tusenåret. Leikanger kraftverk inneber ei investering på kring 800 millionar kroner og vil få ein årsproduksjon på 208 GWh, tilsvarande årsforbruket av energi til meir enn 10.000 husstandar. Dette er den største satsinga i Sognekraft-regi sidan utbygginga av Årøy kraftverk, og ei av dei største einskildinvesteringane i Sogn og Fjordane fylke. 2017 var sanneleg eit merkeår for Sognekraft. Adm. direktør Terje B. Nævdal 2017 var eit år prega av høg aktivitet og hardt arbeid for alle i organisasjonen vår. Aktivitetsnivået var i stor grad prega av at vi la grunnlaget for tidenes satsing for verksemda, samstundes som vi er i sluttfasen av utbygginga av seks småkraftverk kring Fjærlandsfjorden. Her har utfordringane vore og er store, langt større enn vi set pris på. Vi måtte ta høgde for store tap som følgjer av overskridingar, og diverre ber ikkje signala frå entreprenørar og utbyggjar Småkraft von om særleg betring når det gjeld avslutninga av prosjektet.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Innhald
    Årsmelding 2010 Innhald Verdiskaping i Sognekraft s. 4 Rekneskap verdiskaping s. 5 Om Sognekraft s. 6 Året 2010 s. 9 Miljø og samfunn s. 11 Produksjon s. 13 Straumnett s. 17 Kraftsal til sluttbrukar s. 19 Andre forretningsområde s. 21 Hovudtal s. 22 Årsmelding frå styret s. 23 Resultat s. 29 Eigendelar s. 30 Gjeld og eigenkapital s. 31 Kontantstraumanalyse s. 32 Notar s. 33 Revisjonsmelding s. 44 Notatar s. 46 2 3 Årsmelding for 2010 Verdiskaping I Sognekraft Vi i Sognekraft arbeider med ein visjon om å vere ei drivkraft i Sogn. - Set krefter i sving Med det meiner vi at vi skal utgjere ein forskjell i Sogn, og at vi skal medverke til lønsam vekst og utvikling, både for oss sjølve og for lokal- Sognekraft er opptekne av å setje lokale krefter i sving gjennom rein kraftproduksjon og eit fruktbart engasjementet i idretts- og samfunnet som vi er ein del av. organisasjonslivet i Sogn. Som netteigar står vi på heile året - døgeret rundt - for å gje deg ei påliteleg og sikker straumforsyning. Sognekraft si verdiskaping er utrekna til 139 mill. kroner for 2010. Av Sognekraft er med på heimelaget – vi set krefter i sving! dette går nær 60 % tilbake til det offentlege som skatt, renter og ut- bytte. Finans- institusjonar For lokalsamfunnet er det ikkje berre dei økonomiske bidraga frå eigar- Tilsette 3% skap, skattar og avgifter som betyr noko. Eit robust straumnett med nok 15% Stat og kapasitet er viktig for ei sikker straumforsyning. Nettet til Sognekraft kommune 49% er under utskifting og fornying. Vi byggjer det nye straumnettet slik at det skal vere tilpassa dagens og morgondagens behov, og vi aukar Eigarar kapasiteten der det er planar om kraftutbygging.
    [Show full text]
  • Id Instruks 06.46 Tittel Graving Nær Høgspentkablar
    Id Instruks06.46 Eier Nettstyring-Avdelingsleiarnettstyring Tittel Gravingnærhøgspentkablarellerlinjer SaksbehandlerStabdirektør-Personalkonsulent Revisjon0.918.09.2019 Krav Krav Formål:Åivaretatryggleikenvedgravingnærhøgspent. Omfang:InstruksengjeldalleanleggsområdeikonsesjonsområdettilSognekraftAS. Ansvarogoppfølging:Allesomskalutføregravearbeid,ikommunaneSogndal,Leikanger,BalestrandogVik,harplikt tilåleveregravemeldingtilSognekraftsomskalveresignertogdatertavbådeSognekraftogkundeførarbeidetstartar. Omtale 1.Løyvetilgraving • VedbehovforkabelpåvisingmåSognekrafthabeskjedminsttrearbeidsdagarfør. • Kundenellerrepresentantforkundenskalveretilstadevedpåvising.Kundenskalsignereforutførtkabelpåvisning ogverenorsktalande.Deterkundensittansvaråvedlikehaldedeimerkasomviserkvardeterkablar. • Gravemeldingaogeventueltpåvisingsskjemaskaloppbevarastpåarbeidsstaden,t.d.igravemaskina,avdensom utførerarbeidetsålengegravearbeidetpågår. • Minstetillateavstandformaskingravinger1,5meterfråpåvistyttergrense. • Vedgraving/trenchingellerkryssingavhøgspentkablarnærmareenn1,5meterskaldetværegodkjentleiarfor sikkerheittilstades.KravomleiarforsikkerheitkankunfråvikastetterSognekraftsirisikovurdering. 2.Reglarvedbehandlingavkablarellerkabeltrasear • Kabeltraseenskaltines.Deterikkjelovtilåbruketelebrekkerinærleikenavkabeltrase. • Kablaravdekkastforhand • Foråunngåstrekkbelastningpåkablarsomhengerfrittvedavdekking,måkablaneunderstøttesforsvarlig. • Deterikkjelovåsprengeinærkabeltrasear. • Allskadepåvårekabelanleggellerfølgeskadesomskyldasgravingellerliknandevilskadevolderenblistilt
    [Show full text]
  • Å R S M E L D I N G 2 0
    ÅRSMELDING2019 – Set krefter i sving INNHALD Direktøren har ordet s. 3 Konsernstruktur s. 4 Hovudtal s. 5 Verdiskaping s. 6 Årsmelding frå styret s. 8 Resultat s. 22 Balanse s. 23 Kontantstraumanalyse s. 25 Notar s. 26 Revisjonsmelding s. 42 2 Årsmelding for 2019 KUNNSKAPSBYGGING FOR FRAMTIDA Sognekraft byggjer og byggjer. Vi byggjer nye kraftverk som skal produsere eitt hundre prosent fornybar energi. Vi byggjer nye linjer som skal transportere den fornybare energien trygt fram til forbrukaren kvar einaste time, kvar einaste dag året rundt, uansett vêr og vind. Vi byggjer nye nettstasjonar som skal transformere straumen og sende den vidare ut til forbrukarar med nye og større behov for sikker levering i den digitaliserte kvardagen. Slik set vi krefter i sving, slik byggjer vi ny infrastruktur som komande generasjonar får nytte av. Men framfor alt anna byggjer vi kunnskap. Sognekraft har vore ei kunnskapsbedrift heilt sidan vi produserte våre første kilowattimar, men det Adm. direktør Terje B. Nævdal siste tiåret har vi teke nye og lange steg for å utvikle oss til ei stor og viktig kunnskapsverksemd i regionen vår, ei kunnskapsbedrift som vågar å gå i front. Denne kunnskapen vi målretta har bygt opp i eigen organisasjon gjer at vi kan ta på oss heilt nye oppåver og utfordringar – og gjennom desse utfordringane samlar vi ny og utvida kompetanse. Eit godt døme i så måte er bygginga av 132 kV-linja som skal transportere straum frå Leikanger kraftverk i Suppam til Grindsdalen trafostasjon. Fordi vi har bygt opp den kunnskapen vi har, kunne vi for første gong i Sognekrafthistorien byggje ei slik linje i eigen regi.
    [Show full text]
  • Kvartalsrapport Q2 – 2017
    2. kvartal 2017 Innleiing og samandrag Sognekraft sitt konsernresultat etter 2. kvartal 2017 er på 20,0 mill.kroner. Dette er 6 mill. kroner høgare enn for same periode i 2016. Resultatforbetringa skuldast fyrst og fremst høgare kraftprisar enn fjoråret. Hovudtall (mill. kroner) etter 2. kvartal 2017 2016 Sum driftsinntekter 196,7 152,8 Brutto driftsresultat (EBITDA) 69,7 53,1 Konsernresultat (etter skatt) 20,0 14,0 Eigendelar 1 859,8 1 453,4 Eigenkapital 452,3 409,0 Netto renteberande gjeld 1 172,3 857,8 Kort om Sognekraft Sognekraft-konsernet si kjerneverksemd er produksjon, distribusjon og sal av energi. Konsernet eig og driftar vasskraftverk med ein årleg produksjon på vel 590 GWh, samt eit fjordenergianlegg i Sogndal. Straumnettet på 1 872 km, med om lag 9100 kundar, vert drifta og forvalta av Sognekraft i kommunane Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal og Frønningen i Lærdal kommune. Konsernet sel årleg 400 GWh til sluttkundar. Sognekraft bygger 6 kraftverk i Fjærlandsfjorden med ein forventa årsproduksjon på tilsaman 115,7 GWh. Sognekraft konsern består av morselskap Sognekraft AS og døtre Vadheim Kraft AS (100%), Vik Industrier Eigedom AS (100%), Offerdal Kraftverk AS (80%), Feios Kraftverk AS (70%), Fjærland Kraft AS (100%) og Sognenett AS (70%). I tillegg inngår Nydalselva Kraft AS (50%) som tilknytta selskap (TS). Nydalselva Kraft Konsern består av Steinsvik Kraft AS og Timbra Kraft AS som er 100% eigd av Nydalselva Kraft AS samt 51% av aksjane i Sandal og Fossheim Kraft AS. Kraftproduksjon Akkumulert kraftproduksjon ved utgangen av 2. kvartal er på 290 GWh inkl konsernet sin andel av produksjonen i tilknytta selskap samt Sognekraft sin 10% andel av produksjonen i Svelgen Kraft AS.
    [Show full text]
  • Vassdragene Mv
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 33 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 051 AUSTDØLA 18.09.1915 Osa Fossekompani A/S 1629 Erverv og reg. av Austdøla i Ulvik. 051.1Z AUSTDØLA 31.05.1918 Osa Fossekompani A/S 1602 Erverv av vannrettigheter i Aust-Døla i Ulvik. 051.1Z AUSTDØLA 22.09.1922 Osa Fossekompani A/S 1562 Fristforl. for reg.arb. i Austdøla i Ulvik. 051.1Z AUSTDØLA 09.12.1927 Osa Fossekompani A/S 1533 Fristforl. reg.arb. i Austdøla. 051.1Z AUSTDØLA 09.10.1931 Osa Fossekompani A/S 1496 Ytt. fristforl. vedr. Austdøla i Ulvik. 051.1Z AUSTDØLA 20.05.1939 Osa Fossekompani A/S 1429 Ytt. fristforl., Austdøla i Ulvik. 051.1Z AUSTDØLA 25.02.1949 Osa Fossekompani A/S 1293 Fristforl. for fullførelse i Austdøla. 051.1B AUSTDØLA 05.11.1971 BKK Produksjon AS (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS) 83 Erverv og regulering av Tysso i Ulvik 051.3Z TYSSO 27.11.1974 BKK Produksjon AS (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS) 355 Erverv og regulering av Tysso i Ulvik - Endring av manøvr.r 051.3Z TYSSO 31.01.2003 * BKK Produksjon AS () 3537 Midlertidig senking av Solsævatn, Ulvik 051.3BB TJØRNARÅNI 18.02.2003 * Osa Vanneksport AS () 3220 Osa vanneksport - søknad om konsesjon for grunnvannsutt 051.2Z NORDDØLA 22.10.2004 * Osa Vanneksport AS () 4031 Utvidet konsesjon for uttak av grunnvann, Osa i Hordaland 051.1Z AUSTDØLA 10.03.2005 * Statkraft SF - Region Vest-Norge () 4163 Midl.
    [Show full text]
  • Fjernvarme I Sogndal ”
    Konsesjonssøknad for ” Fjernvarme i Sogndal ” 22. oktober 2009 revidert 1. desember 2009 Konsesjonssøknad for fjernvarme i Sogndal Side 2 av 38 Forord Sognekraft AS legg med dette fram søknad om konsesjon for eit fjernvarmeanlegg i sentrum av Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Søknaden er sendt Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) for handsaming etter gjeldande lovverk. Spørsmål vedrørande søknaden kan rettast til: Sognekraft AS Postboks 3 6891 Vik i Sogn Telefon: 57 69 86 00 e-post: [email protected] Eller direkte til prosjektleiar: Kai Vidar Myrhol telefon: 57 69 86 25 mobil: 950 48 092 e-post: [email protected] Søknaden og informasjon om Sognekraft AS er og å finne på internett: www.sognekraft.no Vik i Sogn, 22. oktober 2009 Jacob Hornnes Kai Vidar Myrhol Produksjonssjef Prosjektleiar Sognekraft AS - www.sognekraft.no - [email protected] Konsesjonssøknad for fjernvarme i Sogndal Side 3 av 38 Innhald 1 Samandrag............................................................................................................................. 4 2 Generelle opplysningar............................................................................................................ 5 2.1 Innleiing ........................................................................................................................... 5 2.2 Søkjar............................................................................................................................... 5 2.3 Søknaden gjeld ................................................................................................................
    [Show full text]