Konfidensielt Presentasjon Luster kommune - Bransjeendringar - Sognekraft presentasjon 25.02.2016 Trendar og utvikling 2 Dagens struktur Fysisk Finansielt 3 Kunden sitt møte med smart straum Tredjepartsadgang Strømkunde Nettselskap ELHUB Strømleverandør AMS - målarar bidreg til nye kundetenester Eksempel på automatisk effektstyring hjå privatkundar Nettselskap Internett Web portal Trådlaus gateway trådlause effektstyringseinheiter med styringsalgoritmer Velferdsteknologi på full fart inn i bransjen Trendar og utvikling 7 Det grøne skiftet • Eu 20 -20 - 20 (EUs energi - og klimapakke) – 20 % av EU sin samla energiforsyning i 2020 skal kome frå fornybar energiproduksjon – A ndelen fornybar energi i energisektorane (elektrisitets - , varme/ kjøle - og transportsektoren) skal vere minst 20 % innan 2020 – Energieffektiviteten skal også være auka med 20 % innen 2020. 9 Paris-avtalen På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 blei verdas land einige om ein historisk klimaavtale som skal gjelde frå 2020. Hovudpunkta: – Alle land har forpliktingar – Det skal ikkje bli meir enn 2 grader varmare, helst ikkje meir enn 1,5 – Landa har ein plan for korleis dei skal greie dette – Dei rike landa må betale, dei mindre rike kan betale – Alle land må tilpasse seg klimaendringane 10 Aukande nordisk energioverskot Drivarar Energiutvikling i THEMAs referansescenario • Sterk vekst i fornybar, særlig vind • Utfasing av kjernekraft i Sverige, ny kjernekraft i Finland • Fortsatt reduksjon i kull (Finland og Danmark) • Moderat etterspørselsvekst, avtagende vekst på lang sikt som følge av energieffektivisering Kilde: Thema Elektrifisering • Elektrifisering av transportsektoren viktig for klimamål på verdensbasis. • Elektrifisering av sokkel, viktig for norske klimamål. • Hydrogenproduksjon (elektrolyse) er «batterifunksjon» for elektrifisering. 12 Trendar og utvikling 13 IKT / Datalagring • IKT-sektor brukar 10% av energibruk i verda (datalager 4%) • Datalagring/«Skytjeneste» er den størst veksande tenesteyting • Forventa 60 nye storskala-datasenter i Vest-Europa innan 2020 • Forbruk frå IKT står for 2,3% av totalt utslepp (fly 2%) • Ein smarttelefon med aktiv bruk av app brukar like mykje straum som eit moderne kjøleskap 14 Trendar og utvikling 15 Endringar energilov og forskrifter • Selskapsmessig og funksjonelt skilje – Krav til sjølvstendig leiing både på monopol og konkurransedel – Nett skal ikkje drive konkurranseutsett virksomheit – Mistar synergigevinstar - krev duplisering av funksjonar og system • Administrasjon • Kundeservice • Kundeinformasjonssystem – Marknadsselskapet mistar fordelane av å vere integrert (også som fylgje av AMS og leverandørsentrisk modell) Mindre kraftselskap aukar kostnadene sine Endringar energilov og forskrifter forts. • Endring til 2 nett-nivå • Kryssubsidiering – Endring i kontrollforskriftene for å hindre utnytting av felles ressursar – Alle kjøp skal vere basert på konkurranse (nokre unntak), risiko konkurransevriding • Leverandørsentrisk modell – Kraftleverandøren har ansvaret for fakturering av nettleige og elektrisk kraft – Får konsekvensar for kunderetta aktivitetar innan kundeservice, avrekning, faktura, inkasso, nettkunde og kraftsal til sluttkunde • Inntektsramme – 60/40 (60 % normkostnader, 40 % eigne kostnader -krav til effektivitet) – Minimumsavkastning frå 2% til 0%, vurderer å fjerne golvet Situasjon • Kraftsystemet er i endring – Utfasing grunnlast - kjernekraft – Innfasing av stor mengde uregulerbar effekt - RES – Fare for effektknappheit i deler av systemet i enkelte timar – Dog eit system med eit vedvarende energioverskot • Likevel eit stabilt system – Stor fleksibilitet i det svenske og norske vasskraftsystemet – Stor og aukande utvekslingskapasitet (DC-kabler) – Godt marknadsdesign (og bedre i framtida) • Tiltak: Auke kvalitet – Fleksibiliteten kan aukast gjennom investeringar i vasskraft og auke nettkapasitet syd-nord SE og NO-SE – Etterspørselsfleksibilitet vil få større betydning – Videreutvikle markedsdesignet 18 1. Introduksjon Sognekraft Visjon og forretningsidé Visjon: • Sognekraft - ei drivkraft i Sogn Forretningsidé • Sognekraft skal produsera, distribuera og handla miljøvennleg energi. Selskapet skal utvikla og tilby andre produkt og tenester knytt til eksisterande kjerneområde. 20 Verdigrunnlag • Påliteleg • Trygg • Nyskapande • Trivsel 21 Dei store ”linjene” • Auka produksjonen • Framtidsretta nett • Effektiviseringsfokus Om konsernet • Etablert 14.03.1947 • Nær 100 tilsette med hovedkontor i Vik i Sogn • Eig og driv vasskraftverk, netto 575 GWh årleg produksjon • Konsesjonær for straumnettet i Balestrand, Leikanger, Sogndal, Vik og Frønningen i Lærdal kommune – 600 km høgspent-, og 1 200 km lågspentnett • Straumsal ca 420 GWh • Entrepenørtenester og fiber (180 km) 23 Ei garar Leikanger kommune Balestrand 2,5% Sogndal kommune kommune 2,5% 11% Luster kommune 6,9% Luster energiverk Vik 12,9% kommune BKK AS 19,8% 44,4% 24 Konsern Adm. Direktør: Terje Nævdal Adm: Berit Larsen SOGNEKRAFT Økonomi: Grunde Engan Nett: Harald Stadheim Produksjon: Jacob Hornnes Marked: Trude Undebakke STAB Vik industrier Eigedom PRODUKSJON NETT MARKNAD Sognenett Drift Ny kraft Forvaltning Plan Drift (70 %) Årøy Fjærland kraftverk Svelgen Kraft Kraft Holding (10%) Vadheim Feios Kraft Kraftverk (70%) Vikfalli (12%) Offerdal Kraftverk (80%) Indrebø Nydalselva Kraft Kraft (50%) Helgheim Kraft Overskot og utbytte 26 Eksisterande produksjonsanlegg Kraftverk Netto GWh MW Oppstartsår Eierskap Kommentar Årøy 349 94 1943(1983) 100% Driftsansvar Dyrnesli* 49 7 1907 100% Driftsansvar Nydalselva 9 3 2011 50 % Driftsansvar Indrebø 2 1 2010 50 % Driftsansvar Svelgen 69 12 1921 10 % Vikfalli 97 21 1967 12 % Sum 575 138 • Produksjon 575 GWh • * Dyrnesli (Vadheim) planlagt utvida fra 49 GWh til 68 GWh, estimert kostnad 40 mNOK • Reguleringskapasitet 27 2. Muligheiter / Nye investeringar Tidsline og avhengigheiter 1H-16 2H-16 2017 2018 2019 2020 2021 Finansiering - Valg partner - Rullere finansiering - Brufinansiering Utbygging - Fjærland - Feios - Småkraftverk - Leikanger - Offerdal 29 30.