Nr. 11 — 16. mars 2012 — www.ukeavisenledelse.no — 25. årgang — Løssalg kr 35 A-Postabonnement

Gir deg oversikten til å finne, vinne og Trender i beholde kunder. CRM – alt på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no

HR-faget Foto: scanpix Personalsjefer som aktivister Side 24

Lederutfordringen: Han har tillits­- mangel ble valgt til ny SV-leder. Vi har spurt et knippe eksperter hvilke lederutfordringer han møter. Ikke overraskende er tillitsproblemer ett av dem. Side 11

Kvinneandelen blant ledere øker Side 20 Lederverktøy: Skjulte seg Slik kan Fjernsyns­produsent for mafiaen bedriften Petter ­Wallace Rane Willerslev lå i skjul lykkes ­forteller ­hvordan i 9 måneder. Nå er han blitt sjef for Kulturhistorisk med nett- angsten kan museum i Oslo. verket sitt temmes Side 30 Side 26 Foto: privat privat Foto: Side 28 Foto: dag håkon hellevik 2

Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected] Statsråders skjønn framfor byråkrati Foto: Scanpix Lov og regler må presiseres og mykes opp slik at statsråder og byråder får legalt armslag for å drive politikk.

udun Lysbakken, Kirstin Halvorsen, Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell skal alle ha Abrutt statens bevilgningsreglement, loven om offentlige innkjøp og gitt penger til prosjekter der SVere står sentralt. Lysbakken hevder at en regelstridig praksis har pågått i mange år i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dette har ført til at Stortingets kontroll- og konstitusjons- komite har bedt alle departementene rapportere om sin tildelingspraksis. Det aner oss at det er flere statsråder som har svin på skogen. Det kan bli mye flatlegging fram mot sommeren. Også KrF fått sin «lovbryter», riktignok på kommunalt plan. Byråd Aud Kvalbein har gitt 300 000 til prosjektet «Grønn omsorg» som Kirkens Bymisjon driver. Tildelingen er ikke lyst ut og hun er blitt advart av embetsverket. Da pro- sjektet startet opp i 2009, skjedde det heller ikke på bakgrunn av en offentlig utlysning. Da var det Sylvi Listhaug (Frp) som var byråd. «Grønn omsorg» er ikke kommet med i budsjettet for Statsrådene (f.v.) Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Kirstin Halvorsen må tåle kritikk for å ha brutt lover 2012, men Kvalbein vil drive prosjektet fram til og regler. 1. mai for å finne ut av hvordan en skal ta hånd om demente i kommunen. Stortingets ansvar Driver politikk Nå må Stortinget rydde opp. Hvis det er snakk En statsråd skal drive politikk. Det er menin- Utlysning om årlige tildelinger, må det være full åpenhet gen at statsråder skal støtte prosjekter som kan Advokat og spesialist på offentlige anskaffelser, og konkurranse. Stortinget må vite hvem som fremme den politikk de står for. Jenteforsvar, Robert Myhre, sier til Aftenposten at Kval- år etter år skal få støtte fra staten. Til grunn for kvinneuniversitet, jobb til «pøbler», bok om sek- beins tildeling er i strid med reglene. Han støtten må det ligge kriterier. sualitet, bevisstgjøring av mannsrollen – dette argumenter for at denne typen tildelinger Når man legger budsjettet i september, kan er saker SV er opptatt av. Derfor har prosjektene hører inn under loven om offentlige en ikke vite hva slags prosjekter det kan være fått støtte. Verre er det ikke. En KrF statsråd ville anskaffelser og at det kreves offent- aktuelt å støtte femten måneder fram i tid. ikke gitt støtte til de samme prosjektene. lig utlysning og at det skal føres en Enhver statsråd må derfor han en del millioner KrF er opptatt av eldreomsorg og de er til- anbudsprotokoll. til disposisjon som kan disponeres underveis. I hengere av at frivillige organisasjoner skal ha en Robert Myhre befinner seg i en budsjettet bør formålet med de midler som set- plass i kommunenes helse- og omsorgstilbud. virkelighetsfjern juridisk verden når tes av ikke beskrives for Derfor har Aud Kvalbein han hevder at Oslo kommune skal detaljert. Her skal det gitt støtte til «Grønn utlyse tildeling av 300 000 kroner. brukes skjønn. «Skulle omsorg». Tror Myre at man kan legge ut 300 Hvis det er snakk Stortinget bør holde sin 000 på anbud i desember for drift av et om en engangsbevilg- sørget for å lage en egen kontroll- og konsti- tilbud for demente fra januar til 1. mai? Eller ning eller oppstart- konkurranse der alle som tusjonskomite i ørene. skulle Kristin Halvorsen sørget for å lage støtte til et prosjekt, Statsråder bør ikke bli vur- en konkurranse der alle som ville engasjere skal det ikke stilles krav ville engasjere seg for å få dert ut fra lover og regler seg for å få «pøbler i jobb» kunne søke? om konkurranse eller som ikke er funksjonelle Eller skulle Tora Aasland «utlyse støtte» offentlig utlysning. ‘pøbler i jobb’ kunne søke?» eller ønskelige. Hvem har til et kvinneuniversitet da SV-veteran Berit Mediene og Stor- bestemt og hvor står det Aas dukket opp med ideen. Eller hva med tinget må kunne følge at en statsråd ikke kan gi Lysbakken som har bevilget 200 000 til en med på hvem som får støtte. Hvis en oppdager støtte til et tiltak uten utlysning eller at det eta- bok om seksualitet som er sendt ut til skoler. en tendens til en statsråd systematisk deler ut bleres en konkurranse? Støtte er ikke anbud. Skulle han sjekket om det var andre «der ute» penger til det mediene kaller «sine egne», får Stortinget må gi statsrådene handlingsrom. som skrev bøker om seksualitet og som ville en skrive om det. Det er ikke vanskelig å finne Slik kan statsrådene bidra til å fremme innova- konkurrere om støtte? folk som vil stille opp med spreke uttalelser mot sjon, engasjement og kreativitet. Vi er ikke tjent VG har avslørt at det ble bevilget 200 000 det en statsråd foretar seg. Stortinget kan også med en ytterligere byråkratisering i form av mer til et «undervisningsspill» i regi av «Pøbelpro- stille spørsmål om hva som ligger til grunn for finmaskede kriterier, offentlig utlysning og sjekk sjektet». Dette ble en fiasko. Slikt skjer. Det tildeling av støtte til enkelte prosjekter. av anbudsprotokoller. Støtte og bevilgninger er kritikkverdige i dette tilfellet, er ikke at pro- Hvis statsråden skal støtte «sine egne» må uttrykk for politikk. Derfor vil det være delte sjektet ble mislykket, men at det her var snakk en vokte seg for inhabilitet. En statsråd som kan meninger om hva og hvem som skal få støtte. om å selge et produkt i et marked der det også mistenkes for å favorisere «sine egne» viser dår- Løsningen er ikke å komme trekkende med var andre aktører. Denne typen støtte kan være lig dømmekraft og bør få påtale både i Stortinget anbudstenkning eller forsøke å styre etter New i strid med EØS-avtalen. Det burde vært nøyere og i offentligheten. Men dette har ingen ting Public Management-prinsipper. vurdert enn det ble. med korrupsjon å gjøre Magne Lerø er redaktør Les flere av Magne Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/ i Ukeavisen Ledelse.

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs­ ansvarlig redaktør og Kst. ADm. Direktør: Terje Aurdal personer som er opptatt av verdi­skaping, samfunns­ redaktør: ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste Magne Lerø som skjer innen ledelse, ­politikk, øko­nomi og næringsliv. Utgiver: Fora Medier AS Ukeavisen Ledelse er uavhengig Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. ISSN: 1503-6200 (trykt utgave) 1891-2028 (online) 3

Nedbemanning etter karaktermetoden

Det blir noe rovdyraktig over Roger Hansen i Aller det oppstår en situasjon der det må nedbeman- en oppsigelse, har en rett til å stå i stillingen så nes. En ansatt som over lang tid har fått tilba- lenge rettstvisten pågår. Men sluttpakken går en Media når han starter en nedbemanningsprosess kemeldinger om at kompetansen er for dårlig glipp av. på flere områder, kan regne med at arbeidsgiver Andre bedrifter har gått ut med et generelt med å gi alle ansatte karakterer fra en til bruker dette som et argument når en skal vurdere tilbud om sluttpakker. De fleste av de som har ni for å finne ut hvem som må ut. om det er saklig grunn til oppsigelse. søkt får da gjerne innvilget søknaden. Men det Å starte med en kompetansekartlegging midt kan skje at arbeidsgiver sier nei til medarbeidere ller media skal kutte 27 årsverk. I den i en nedbemanningsprosess, er ikke å anbefale. de ikke vil miste. Det er jo meningsløst å betale forbindelse opplyser administrerende Det skaper unødig mye støy. Arbeidsgiver har sluttpakke til de beste folkene. Adirektør Roger Hansen at de skal gjen- makten, men om slike prosesser kjøres feil, kan nomføre en kartlegging av alle ansatte der de arbeidstakere mobilisere Minst nytte av skal få karakterer fra en til ni. De som kom- adskillig motmakt. Roger Hansen har ennå mer dårligst ut, ligger tynt an med hensyn til å Når Hansen sitter med «Loven gir ikke ikke gjort noen formelle kunne beholde jobben. karakterer på alle ansatte, feil, men det er god grunn Redaksjonsklubben vil ikke være med på en vil han tilby sluttpakker til arbeidsgivere rett til å til å stille spørsmål ved om slik karaktersetting. Klubbleder Tore Østvold de som kommer dårligst ut. velge ut den en mener han utøver et klokt leder- sier til Kampanje at han advarer mot denne Sier en nei til sluttpakke, er skap i den situasjonen Aller typen kompetansekartlegging, som åpner for å det en risiko for at en kan en har minst nytte av» har havnet opp i. Han vil legge trynefaktoren til grunn. Elin Flobergha- bli sagt opp. I en slik situa- nok bedyre at intensjonen gen, lederen i Norsk Journalistlag, sier de kun sjon velger de fleste å takke med karakterene er god, aksepterer at ansiennitet legges til grunn i en ja til sluttpakken. Det er ikke særlig motiverende men han risikerer at det skjærer seg i forhold til oppsigelsesprosess. å jobbe et sted hvor en vet at arbeidsgiver helst de ansatte gjennom prosessen. Ansatte reagerer vil bli kvitt en og at en annen må gå. Det er her på at ledelsen speider som rovdyr over flokken Objektivt fagforeningene kommer inn. De kan velge å gi for å identifisere de svakeste som de kan sette Det er ikke ulovlig at ledelsen gir karakterer til de støtte til en som ikke vil ta i mot sluttpakke med tennene i. ansatte. Det er en del bedrifter og ledere som har henvisning til lang ansiennitet. Da spørs det om Loven gir ikke arbeidsgivere rett til å velge stor tro på denne typen «objektive» tilbakemel- arbeidsgiver våger å gå til oppsigelse. Skal en opp- ut den en mener en har minst nytte av. Regelen dinger. Da vet alle hvor en står. En forutsetning sigelse av en medarbeider med høy ansiennitet er at de som ble ansatt sist, er de som må slutte må være at det er full åpenhet om karakterene bli akseptert i en rettssak, må karakterene være først. Hvis Hansen da ikke klarer å friste med så mellom den enkelte og ledelsen. Hvis man først temmelig elendige, for å si det sik. Hvis arbeids- store sluttpakker at han greier å få de beste til å har et slikt system, kan det være nyttig dersom taker med støtte fra sin fagforening ikke godtar bli og de svakeste til å slutte.

En heder jeg deler med arbeidsgiver Medaljen er et varig bevis på at arbeidsgiver setter pris på min erfaring og stabilitet. Jeg er stolt av en arbeidsgiver som er stolt av meg.

Medaljen for lang og tro tjeneste – en unik og tradisjonsrik utmerkelse til arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver.

Telefon: 947 91 970 [email protected] www.norgesvel.no/heder 4

Foto:scanpix Bjørnsonfestivalens Ledere i farten nye leder XX Rolf Magnus Orø (56) er ansatt ivalen est som ny leder for f Bjørnsonfestiva-

len. Han kommer bjornson to: fra stillingen som Fo formidlingsleder ved Teatret Vårt i Molde. Orø begynner i stillin- gen i løpet av våren, melder NRK. Litteraturfestivalen har slitt med å finne ny leder, og stillingen er blitt utlyst tre ganger siden i fjor vår. (©NTB) Lysbakkens triumf XX Audun Lysbakken (34) feide all tvil til side. Lørdag ble han valgt til ny

leder av SV med scanpix Foto: 192 stemmer, mot 15 blanke. Det var ingen motkandi- dater. Det mye omtalte grasrot- opprøret hadde fullstendig fordampet da landsmøtet kom så langt som til voteringen. Da hadde tidligere lederkandidaten Heikki Holmås innstendig anmodet tvilende og misfornøyde delegater mot å splitte Nøktern tilsynsmann inntrykket av et samlet parti. (©NTB) irektør i Finanstilsynet, Morten Balt- til kundebeskyttelse, sa Baltzersen under Navn i uken Åndal til Stabæk zersen, maner til edruelighet innen fremleggelsen. XX Hallgeir Åndal (44) er ansatt Dnorsk finansnæring. som ny daglig leder i Stabæk Fotball. Mener uroen ikke er over Morten Baltzersen (52) Åndal har lang Frykter norsk gjeldsfelle Bankkrisen som rammet EU under og etter ■■ Morten Baltzersen (52) har vært i erfaring innen Hovedbudskapet var klart: gjeldsgraden i finanskrisen, slo ikke for alvor inn over varehandel. Han medias rampelys den siste uken da han scanpix Foto: norske husholdninger er for høy og Finan- Norge, men Baltzersen understreket at det la frem Finanstilsynets rapport Finansi- er opprinnelig fra stilsynet frykter at dette vil kunne få kon- ikke er noen grunn til å ikke å sørge for at elt utsyn 2012. Nordmøre, men sekvenser for mange når rentene engang norske banker også har en skikkelig buffer har bodd mange stiger igjen fra dagens svært så lave nivå. – Uroen er imidlertid ikke over, og vi må år i Oslo. For å bidra til å forebygge risikoen for være forberedt på at lånemarkedene igjen en stor del jobbet i Finansdepartementet. – Hallgeir har enkeltpersoner og for det finansielle syste- kan bli strammet til. Norske banker må der- Han har gått gradene fra konsulent, byrå- en spennende met, innskjerpet Finanstilsynet 1. desem- for gjøre finansieringen enda mer robust sjef, underdirektør og avdelingsdirektør, bakgrunn og er ber 2011 retningslinjene for forsvarlig ved å øke sine likviditetsbuffere, skaffe mer Baltzersen jobbet i perioden 1994 til en person vi føler oss trygg på at vil gli utlånspraksis for lån til boligformål. Ban- langsiktig finansiering og bedre likviditets- 1997 som spesialrådgiver for økonomiske godt inn i Stabæk. Hovedutfordringene kenes etterlevelse av retningslinjene følges styringen. Det er positivt at norske banker saker ved Norges delegasjon til EU i Brus- vil framover dreie seg om å styrke Sta- nøye av tilsynet. bruker størstedelen av de gode resultatene i sel. Fra 1997 til 1999 var det så tilbake i bæks økonomiske fundament, slik at vi – Renten er nå lav, og mange ønsker fjor til å øke egenkapitalen. Samtidig må vi Finansdepartementet, denne gang som kan fortsette å utvikle Stabæks satsin- høyere avkastning enn de kan få på bank- ta høyde for at norsk økonomi kan bli har- nestleder i økonomiavdelingen. ger innen både herre, kvinne og junior, innskudd. Samtidig vil banker og verdipa- dere rammet av den internasjonale uroen. I perioden 2000 til 2002 var så han sier styreleder Kjell Johnsen. (©NTB) pirforetak søke å kompensere tap av inntek- For å stå godt rustet til å møte økte tap og leder av Markedsoperasjonsavdelingen ter fra tradisjonell verdipapirmegling med redusert lønnsomhet må bankene øke sin i Norges Bank,for så å vende tilbake til andre inntekter. Det er en fare for at salget egenkapital ytterligere, sa Baltzersen. Finansdepartementet der han var leder av av kompliserte produkter med høy risiko Finansavdelingen frem til han i august 2011 kan øke på grunn av dette. Finanstilsynet Et liv i finansene ble direktør for Finanstilsynet. vil følge nøye med på investeringsrådgiv- Baltzersen er utdannet sosialøkonom og ningen og iverksette nødvendige sanksjo- har en solid innen norsk finansforvaltning. Av Einar Stamnes ner ved alvorlige overtredelser av kravene Han har siden han var ferdig utdannet for [email protected]

U k e n s sensor

XX Aller Gruppens sjef Roger Hansen Selv steg Hansen til topps i april 2008 da skal nedbemanne med 70 årsverk, og ikke Aller-selskapene ble slått sammen til Aller på en hvilken som helst måte. Han har ifølge Norge AS. Han kom da fra stillingen som Dagens Næringsliv beordret sine under- adm. dir. i Allers Familie-Journal AS, som ordnete ledere til å sette karakterer på sine ga ut ukeblader som Allers, Henne og KK. medarbeidere, slik at selskapet kan kvitte seg Hansen tok med seg tre personer i den nye med dem som får dårligst karakter. Omtrent konsernledelse. To av dem kommer fra erke- sånn gjør enkelte amerikanske selskap også, konkurrenten Egmont Hjemmet Mortensen, men de behøver ikke følge norsk lov, slik som blant annet gir ut Norsk Ukeblad, Hjem- Hansen må. Vi er spent å se hvordan møter met og Vi Menn. lovens krav til objektive kriterier når medar- beiderne får karakterer. ller A Foto: Foto: There are currently 24 Cambridge Audits. Each is a stand-alone business improvement!

The Organisational Leadership Audit The Training and Development Audit The Payroll Audit The People Policies Audit The Performance Management Audit The Rewards and Benefi ts Audit The Franchising Audit The Strategic Marketing Plan Audit The Organisational Leadership Audit The Partnership and Alliances Audit Can you manage what you can’t measure?

The defi nitive set of company self-assessment tools... The Organisation from the world’s leading authorities. Shadow-Side Audit The Customer Measure, assess and improve the performance Loyalty Audit of every area of your business and get reliable, The Pricing objective self-assessment results fast. Strategy Audit The Teams Audit • Grasp the full range of risks and opportunies Written by leading authorities The Human Resource that your company faces. You can use these self-assessment audits with confi dence. Function Audit Each has been developed, written, tried and tested by a • Run a corporate "reality-check" to help you shape leading authority in the fi eld. Authors include top-fl ight The Employee high-performance strategies for the future. consultants like Accenture, A.T. Kearney, McKinsey and Motivation Audit • Pinpoint problems and check that departments PA Consulting Group. The Human Resource and systems which look OK, really are. Planning Audit Believe it or not, these company • Identify areas where you should target investment. self-assessment audits – worth at least The Productivity • Get inside each division or department of your company £8,000 each – can be yours for just £90 Audit to fi nd out once and for all how well you’re really doing. If you bought-in just one audit from any well-known The Customer consultancy it would cost you a minimum of £8,000, more • Analyse the performance of key business processes – Support Audit often central to competitiveness. if you go to the market leaders, as we have. Working with these consultancies to reach a wider audience, we have The Customer • Refocus your company on the needs of your customers. developed this unique simple-to-use portfolio. Order as Satisfaction Audit • Align your overall business strategy with many or as few audits as you need. Prices are just £90 each if you order 3 audits. The Cost of the organisation´s needs and strengths. Quality Audit

Designed to be run right away – Free access to the online edition. With your The Corporate without extra training or support printed audit we will send you details of how to Culture Audit access the read-only online edition. Each audit is a stand-alone business improvement tool. The Business A small team of 2 – 4 people can run them immediately, Innovation Audit without external support or training. Because these 100 % Money-back guarantee. If for any reason, are non-fi nancial audits, they need NO specifi c any of our audits does not meet expectations, The Business accounting / fi nancial skills. simply return it to us (in good condition, of course,) Strategy Audit within 30 days and we will refund your money in Practical user guidelines included full and without question. Each Cambridge Audit has advice on choosing the team, running the audit, the best techniques to use, preparing a In Norway, Cambridge Audits are report, making changes, and monitoring your progress. oš ered exclusively in partnership with The audits are ready to use and easy to apply. Ukeavisen Ledelse.

For details of all the audits, or to order, go to www.cambridgeaudits.com/norway e-mail: [email protected] tel: + 44 1297 631313 Bildetekst

6 NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Norske arbeidsgivere vil rekruttere flere Norske arbeidsgivere gir positive signaler til arbeids­ søkende i andre kvartal av 2012, og sier de forventer at bemanningen vil stige. Manpowers arbeidsmarkeds- barometer rapporterer alle fem Iregioner og ni bransjegrupper om økning i bemanningen. Det er dermed sterke forventninger til oppbemanning i Norge sammen- lignet med resten av Europa, skri- ver Manpower i en pressemelding.

Optimistiske Arbeidsgivere i hele Norge er optimistiske i forhold til forventet oppbemanning, og mange plan- legger å øke staben i andre kvartal i år. 12 prosent planlegger å øke antall ansatte, mens 4 prosent har planer om å «Vi ser nå redusere staben. Sesongjustert er at forventet den forventede oppbemanning nettobemanning Det er sterke forventninger til oppbemanning i Norge sammenlignet med resten av Europa. på 11 prosent. At styrkes både optimismen nå sammenlignet råder blant nor- ske arbeidsgi- med forrige forsiktighet blant til i fjor, med henholdsvis 2 og 5 analysere rekrutteringstrender lets undersøkelse er gode nyhe- vere er spesielt kvartal og i norske arbeidsgi- prosentpoeng, sier Maalfrid Brath, verden over. I Norge er 751 arbeids- ter for norske arbeidssøkere. interessant fordi vere, har vi fulgt konsernsjef i ManpowerGroup. givere i ni ulike sektorer og fem Vi håper arbeidsgivernes opti- stemningen var forhold til i fjor» utviklingen tett. regioner over hele landet spurt misme blir til faktiske øknin- mer forsiktig for- Vi ser nå at for- Venter vekst om sitt syn på nettobemanning ger i oppbemanning, og tror vi rige kvartal. ventet oppbe- ManpowerGroup gjennomfører ved deres kontor i andre kvartal vil fortsette å se stadig vekst i – Etter at forrige kvartals manning styrkes både sammenlig- sitt arbeidsmarkedsbarometer før av 2012. rekrutteringen gjennom 2012, undersøkelse viste tegn til større net med forrige kvartal og i forhold inngangen til hvert kvartal for å – Resultatene fra dette kvarta- sier Brath.

Norsk arbeidsliv Nordmenn har minst møtetrang i Europa – dagens status Mens våre europeiske brødre - temperaturen på det internasjo- møtes ansikt til ansikt. og søstre foretrekker fysiske nale arbeidsmarkedet. – Norge er et samfunn med Selv om de fleste yrkesaktive i dag har gode arbeids- møter, vil nordmenn heller Årets første rapport tar blant høy tillit og vi har kanskje ikke et forhold og færre er utsatt for negativ arbeidsmiljøbelastning annet for seg tilgjengelighet og så sterkt behov for å bruke mye i dag enn for 20 år siden, er fortsatt utfordringer i enkelte ha kontakt på e-post og teknologiske hjelpemidler. Under- tid på å lære å kjenne hveran- næringer og yrker. telefon, skriver Randstad i en søkelsen viser at norske arbeids- dre før vi kan gjøre forretninger En positiv trend i arbeidslivet i Norge i dag er at færre blir pressemelding. takere har et mye mindre behov sammen. Vi er også mer rett utsatt for kjemikalier, skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt. for fysiske møter enn arbeidsta- på sak i arbeidslivet enn mange De skriver videre at mange er motiverte og trives godt på Dette kommer frem i årets første kere i andre land i Europa. andre kulturer og høflighetsfra- jobb. De er fornøyde med ledelsen, mulighetene til å utvikle utgave av den internasjonale 57 prosent av norske arbeids- ser, gaveutvekslinger og andre seg i jobben og benytte eksisterende kunnskap. arbeidsmarkedsundersøkelsen takere fortrekker fysiske møter sosiale møteelementer har ikke i Det er allikevel ulike utfordringer til ulike yrkesgrupper. De Randstad Work Monitor. Fire fremfor telefonmøter eller e-pos- like sterk grad som i andre land tradisjonelle mannsdominerte yrkene rapporterer for eksem- ganger i årets tar selskapet - tutvekslinger. Hos våre naboer i vært en del av forretningslivet, pel om høyere forekomst av eksponering for kjemiske, biolo- verdens nest største aktør innen Danmark og Sverige foretrekker sier Camilla Grana, daglig leder i giske, fysiske og mekaniske miljøfaktorer. rekruttering, bemanning og HR henholdsvis 69 og 67 prosent å Randstad i Norge. På rett Den nye lederrollen spor? Næringsliv i endring Mandag Morgen er tett på samfunnets endringer. Etter finanskrisen Gjennom analytisk journalistikk bidrar vi til økt innsikt i en

Grønn vekst stadig mer uoversiktlig og kompleks verden. Vi har tatt mål av oss til å følge med på analysere konsekvensene av de

Fremtidens helsevesen endringener som i dag skjer innen norsk og internasjonal politikk og 10 andre sentrale dagsordener. Bli kjent med landets Det nye kunnskapssamfunnet viktigste ukemagasin!

Arbeidsliv mot 2020 Ta kontakt med vårt kundesenter i dag! [email protected] Den digital hverdagen Tlf. 22 31 02 50

Nok papir allerede? Vår globle verden Kun digital tilgang: kr 2090,-

Den moderne velferdsstatenPolitikk

Introduksjons- tilbud! Få Mandag Morgen i et år for kun kr 3699 (ordinær pris: 5135,-) 8 Siste uke NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Renter og renters rente Saken: Denne uka har renta igjen vært i fokus Aktørene: Finanstilsynet, Norges Bank og alle de som berøres av renta Perspektivene: Har vi nå fått kjøpt oss litt mer tid?

Tirsdag presenterte Finanstilsy- «Erfaringer både i Norge og og dermed også renten til bank- ten ble satt ytterligere ned. net sin rapport Finansielt utsyn andre land har vist at ringvirknin- kundene opp, noe som skjedde Sentralbanksjef Øystein Olsen 2012, der de analyserer forventet gene blir store dersom husholdnin- under finanskrisen i 2008. og resten av hovedstyret i Norges utvikling i realøkonomien og gene må stramme inn forbruket – For å bidra til å forebygge Bank besluttet onsdag til manges finansinstitusjonene. betydelig. Store deler av nærings- risikoen for enkeltpersoner og for overraskelse å altså kutte styrings- I rapporten ble det trukket livet vil da bli rammet, arbeidsle- det finansielle systemet, innskjer- renten med 0,25 prosentpoeng til frem en særlig bekymring: Nord- digheten vil øke og bankene vil pet Finanstilsynet 1. desember 1,5 prosent. Begrunnelsen synes menn har større gjeld enn noen få økte utlånstap, særlig på lån til 2011 retningslinjene for forsvar- å være hensynet til eksportindus- gang, noe som gjør mange svært næringslivet», skrev Finanstilsynet lig utlånspraksis for lån til bolig- tri og kronekursen.Samtidig lovet sårbare når rentenivået en gang i sin pressemelding tirsdag. formål. Bankenes etterlevelse av sentralbanksjefen at renten tro- begynner å stige. Bekymringen for den stadig retningslinjene følges nøye både lig vil holde seg på dagens nivå i voksende gjelden blant mange gjennom undersøkelser og ved nesten ett og et halvt år fremover. Bekymring for økende gjeld husholdninger koplet med stedlig tilsyn, sa finanstilsynsdi- For de som vil inn på bolig- Beregninger Statistisk sentral- økende boligpriser førte til at rektør Morten Baltzersen. markedet, vil det nok bety at byrå (SSB) har gjort for Finans- Finanstilsynet i fjor valgte å terskelen blir enda høyere, med tilsynet viser at rundt 170.000 stramme inn reglene for egen- Noen lavere? fortsatt stigende boligpriser.For husholdninger har renteutgifter kapital ved kjøp av ny bolig. Styringsrenten var på allerede eksportnæring og husholdninger som med dagens rentenivå utgjør Tilsynet påpekte også tirsdag svært lave 1,75 prosent, og mange med høy gjeld derimot, er det jo mer enn 20 prosent av inntekten. at norske banker er solide og eksperter regnet med at den ville bli ganske gode nyheter. Så lenge det Tilsynet påpekte at dette tallet lønnsomme, men at de likevel værende på samme nivå inn i 2013, varer. vil øke til 450.000 husholdninger kan være sårbare for uro i finans- før den gradvis ville settes opp. ved en renteoppgang på to pro- markedet, noe som kan bidra til å Så kom beskjeden som marke- av einar stamnes sentpoeng. presse både pengemarkedsrenten det ikke hadde regnet med, ren- [email protected] Sentralbanksjef Øystein Olsen.

Sikkerhetssjef i N ø k k e lta l l max Endringer fra Skjulte min 08.09.2011 15.03.2012 08.03.2012 Regjeringskvartalet går av 3,30 Foto: scanpix Rente 2,56 % 0,05 XX En avdelingsdirektør  formuer 3 mnd NIBOR pengemarkedsrente 2,56 med ansvar for sikker­heten XX Totalt 604 per- 7,87 i Regjerings­kvartalet gikk soner har meldt seg til Euro 7,59 kr 0,16 mandag av med øyeblikkelig skatteetaten med skjulte 7,43 6,04 virkning. formuer. Foreløpig har Dollar Avdelingsdirektøren som går Skatt øst avdekket unn- 5,40 5,82 kr 0,18 av, Ole Peder Nordheim, har dratte formuer på 16 126,80 hatt ansvaret for Sikkerhets- milliarder kroner. Olje 125,81 $ 0,99 avdelingen i Departementets Ved utgangen av februar SPOT 104,30 servicesenter (DSS) som hadde Skatt øst behand- 432,35 leverer vakt- og resepsjons- let 349 saker av totalt Oslo Børs Oslo Benchmark Index 337,14 432,35 3,96 % tjenester til departementene 604 som frivillig har 2280,40 i Regjeringskvartalet, melder bedt om skatteamnesti Europa NRK. for skjulte formuer og FTSE Eurotop 100 1889,93 2280,40 3,57 % Etaten har måttet tåle mye inntekter i utlandet, 1395,95 kritikk etter 22. juli, og man- ifølge en pressemelding USA 1395,95 3,91 % dag ba avdelingsdirektøren fra Skatt øst. S&P 500 1165,85 om å få gå. Ole Peder Nordheim går av. Sjeføkonom venter ta noe av presset på den sterke Industrien kronekursen som har vært uhold- lav rente i flere tiår bar over tid for industrien. Kronen fornøyd med har vært rekordsterk og har ikke XX Rentenivået i Norge kommer til å ligge vært sterkere de siste tjue årene. svært lavt i flere tiår framover, tror sjeføko- rentekutt (©NTB) nom Jan ­Andreassen i Terra. XX Norsk Industri er fornøyd med rentekuttet fra Norges Bank, Andreassen tar nå til orde for tiår framover. Da kan ikke Foto: scanpix men ber i tillegg om et fornuftig å gå bort fra inflasjonsmålet Norge gjøre noe annet enn lønnsoppgjør og statsbudsjett for og ber myndighetene ta over å tilpasse seg dette nivået ytterligere å svekke kronen. konjunkturstyringen for å for å unngå at sterkere – Det faktum at sentralbank- tilpasse det norske samfun- kronekurs tar livet av kon- sjefen onsdag kuttet renten med net et varig lavt rentenivå. kurranseutsatte bedrifter, 0,25 prosentpoeng er akkurat – Europa kommer til sier Andreassen til NTB. som forventet og helt logisk, sier å holde renta lav i flere (©NTB) administrerende direktør Stein Lier-Hansen, i Norsk Industri. Han mener at en rentekutt vil Ole Peder Nordheim går av. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Siste uke 9

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix Av Aslak Bonde politisk analyse [email protected] Den store skoletabben De siste tiårenes skolereformer har fungert dårlig for yrkesfagene. I stedet for å gå tilbake til den gamle yrkesskolen, kan man nå virkeliggjøre slagordet «livslang læring».

Forrige uke kom det nye tall ny kunnskap – gjennom hele I vårt utdannelsessamfunn som viser at frafallet på de livet. Derfor var det så viktig er antageligvis forestillingen at yrkesfaglige linjene i videregå- at snekkeren lærte seg norsk, man med årene skal utdanne ende skole er alt for stort, og engelsk og matte, derfor var det seg i mer teoretiske retninger mye større enn på de andre så viktig at helsefagsarbeideren - snekkeren bestemmer seg linjene. Litt tidligere i vinter forsto seg på IKT og system- sent i 20-råene for at han eller kom en alarmerende rapport tenkning. hun vil bli bygningsingeniør. om sviktende rekruttering til Men det er også mange med helse- og sosialfag. Bildet er lang utdannelse på høyskole entydig: For få av dagens unge «I stedet for å eller universitet som går lei av vil utdanne seg til de jobbene yrket sitt. Blir det vanlig med det helt sikkert blir flest av i rakke ned på omskolering, kommer det til å fremtiden. Dessuten er andelen skolereformene være både lærere og kommuni- skoleleie mye større på yrkesfa- kasjonsarbeidere som bestem- gene enn på de studieforbere- som har fungert mer seg for å starte på nytt – dende linjene – det som i gamle kanskje i et yrke der resultatene dager ble kalt almenfag. så dårlig for er mer håndfaste. Stadig flere politikere erkjen- yrkesfagene, kan Det politiske grepet for å få ner også at dette i en viss grad til en slik omfattende sam- er deres skyld. Både reform -94 man virkeliggjøre funnsreform er først og fremst og kunnskapsløftet (som ble dem slik de var å fjerne aldersbegrensningen gjennomført fra 2006) har lagt på retten til videregående opp til et teoripensum og en tenkt» opplæring. Deretter må skolen, tidsramme for yrkesfagene som fagskolene og et omfattende ikke har passet en del ungdom. etter- og videreutdanningssys- Dessuten hadde man en ide Omtrent på samme tid kom tem integreres. om at elevene i førsteklasse på velferdsforskeren Kåre Hagen Og så er det bare det aller videregående skole skulle få med et oppspill til debatt om vanskeligste som gjenstår: Å få smake på flere yrkesfag med fremtidens flerkarriére-løp. folk flest til å innstille seg på at tilknytning til det de aller helst Hans poeng var at det måtte de i løpet av livet kan ha flere Sentralbanksjef Øystein Olsen. ønsket seg. Det har ført til mye bli mulig, og ganske vanlig, yrker eller fag. Og at man ikke generell og dårlig undervis- å bytte fag og yrke i løpet av taper prestisje eller penger på å ning, noe som igjen har gjort at livet. Kanskje det holder å være bevege seg fra en jobbsektor til en god del gutter og jenter ikke omsorgsarbeider i de 20 første en annen. Sitatet «SVs valg av Audun Lysbakken til har sett poenget med å gå på eller siste årene av yrkeslivet. Så skolen. kan man gjøre helt andre ting leder gjør det enda vanskeligere Det er også stadig flere poli- resten av tiden. Hagen presen- å leve med at Høyesterett for ett år siden tikere og beslutningstagere som terte forslaget som et svar både jobber for å tilpasse systemet på utfordringen med at det var sendte en familiefar i fengsel for å ha betalt en slik at teoriundervisningen blir mangel på omsorgsarbeidere håndverker svart slik at staten tapte 90 000 mer praksisrettet, og slik at og at mange ikke orker et helt langt flere elever får være mer arbeidsliv i en fysisk krevende kroner i skatt» Ole Gjems-Onstad, skatteprofessor ute på arbeidsplassen. Det er jobb. Mange ender med uføre- positive og lure tilpasninger, trygd. men de dreier seg stort sett om Tankene om flere karrierer i å flikke på et system som fort- løpet av et yrkesliv burde være Ukens vinner Ukens taper satt er ganske stivt. Den aller enda mer aktuelle nå enn da, uu Esben Holmboe Bang fikk uu Medgangen fikk en brå slutt for største begrensningen er at alle ettersom den gjennomsnitt- onsdag denne uken en gladmelding NRKs dramasjef Hans Rossiné da de små forsøkene på å gjøre lige levealder øker med et år fra Michelin. fjernsynsselskapets yrkesopplæringen bedre skjer for hvert femte år, og ettersom Restauranten største og dyreste innenfor skolesystemet – og fremtidens unge antageligvis han er medier i dramasatsing, med ungdom og unge voksne må regne med å stå i jobb til og kjøkkensjef Erobreren, floppet. som eneste målgruppe. langt opp i 70-årene. for, Maaemo, Fra Aftenposten fikk I stedet for å rakke ned på For yrkesopplæringen vil kom inn på den dramasjefen beskjed skolereformene som har fun- en systematisk flerkarriere- eksklusive listen om å forlate sin gert så dårlig for yrkesfagene, tenkning gi masse nye mulig- over spisesteder stilling, og heller søke kan man virkeliggjøre dem slik heter. De skoleleie kan komme med stjerne. Maaemo fikk til og jobben som kulturredaktør i Dagbla- de var tenkt. Da kunnskaps- seg rett ut i jobb uten en eneste med to stjerner. I Michelin sier de det. Der har han jo bakgrunn som minister Gudmund Hernes på skoletime, og der kan de være at de er imponert over hva den journalist, med kallenavnet «Slakteren midten av 1990-tallet presset så lenge de vil og så lenge de unge gjengen fra Oslo har fått til på i Akersgata», ifølge Wikipedia. Med igjennom reformen som ga all fungerer. Det vil alltid stå et relativt kort tid. Vi gratulerer med universitetsgrad i livssyn bør han være ungdom rett på tre års videre- tilbud klart til dem om vide- suksessoppskriften. eslet for å takle motgangen. gående utdanningen, var han reutdannelse og omskolering. spesielt opptatt av én ting: De Skillet mellom vanlig skole og ungdommene som kommer voksenopplæring vil bli visket ut av fremtidens skole skal ut. Både på yrkesfag og på forholde seg til et arbeidsliv studiespesialisering vil det være Aker Solutions skal designe og et samfunn i stadig raskere såpass mange ikke-unge at det endring. Det ungdommen tren- ikke vil være stigmatiserende å plattform for Statoil ger er kunnskaper som gjør det være der – verken for ung eller XXAker Solutions har inngått en avtale med Statoil mulig for dem å tilta seg stadig gammel. om å designe en plattform til Aasta Hansteen- feltet i Norskehavet. Plattformen vil bli verdens største av sitt slag. Aslak Bonde er frittstående analytiker. Plattformen er av typen Spar. En Spar-plattform er en sylin- Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. derformet flytende offshoreinstallasjon. (©NTB) Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 Siste uke NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Tom Bolstad Econa — Kristin Clemet Civita — Arvid Hallén Norges Forskningsråd — Sigrun Vågeng KS UKEFORUM Stein Lier-Hansen Norsk Industri — Lars Haukaas Spekter — Per Morten Hoff IKT Norge — Vibeke H. Madsen HSH denne uken: Varehandelen er blant de beste til å skape verdier. Knapt noen annen næring kan vise til tilsvarende produktivitetsvekst de seneste 20 årene, skriver Vibeke Madsen. Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. E-post: [email protected] Varehandelen – inkluderende, innovativ og kompetent

et innlegg i Ukeavisen eksisterer absolutte krav til Ledelse 2. mars omtaler formelle kvalifikasjoner, noe Iførste nestleder Peggy Hessen som ikke må forveksles med at Følsvik i fagforbundet Handel kompetanse ikke er viktig. Det og Kontor (HK) varehandelen er en feilslutning. I de aller fleste som den glemte næringen. Jeg kjedene er dette et stort fokus, og er ikke uenig i at det er behov de organiserer selv opplæring for for mer kunnskap om hvordan sine ansatte. For å dokumentere verdiskaping skjer og hvordan kvaliteten i denne form for opp- kompetanse utvikles i en så stor læring, har Virke satt i gang en og viktig del av norsk nærings- større studie i regi av forsknings- og arbeidsliv. Likevel er det opp- stiftelsen FAFO om hvordan de Knapt noen annen næring kan vise til tilsvarende produktivitetsvekst de seneste 20 årene, men varehandelen sliter siktsvekkende at en som burde såkalte kjedeskolene fungerer. likevel med omdømme og attraktivitet. kjenne næringen på både godt Resultatene er klare først ved og vondt, benytter både denne og påsketider, men forundersøkel- varehandelen. Det gir resultater, Som første pilot i regi av Utdan- er i stand til å jobbe heltid. En andre anledninger til uteluk- sen vi fikk utført viser uansett at særlig når vi tar utgangspunkt ningsdirektoratet har Kiwi stilt liten deltidsjobb kan for mange kende å mane fram et negativt denne opplæringen når alle eller i en stor og lojal arbeidstaker- egen organisasjon og sin egen være det første steget tilbake til bilde av Norges største næring. de fleste ansatte i virksomheten, gruppe; voksne som har lang Kiwi-skole til disposisjon for arbeidslivet igjen. La meg benytte anledningen til den er nært knyttet til dag- fartstid i bransjen men ingen lærere som deltar i hospitering litt oppklaring. lige oppgaver og oppleves som «papirer» på det de kan. I sam- som etterutdanning. Dette Samarbeid om kunnskap Varehandelen er blant de relevant. arbeid med myndighetene har vi synliggjør bransjene på en god Jeg er ikke blind for varehan- beste til å skape verdier. Knapt Detaljhandel er dessuten en fått stadig flere varehandelsbe- måte, gir bedre undervisning i delens utfordringer. Fremdeles noen annen næring kan vise til av de største arbeidsgiverne for drifter til å søke midler til såkalt skolen og bidrar til økt rekrut- sliter næringen med omdømme tilsvarende produktivitetsvekst 15–19-åringer, basiskompetanse tering av både lærlinger og og attraktivitet. Vi jobber konti- de seneste 20 årene. Det innebæ- også for dem i arbeidslivet læreplasser. nuerlig for større aksept hos både rer at man i denne næringen får som har jobben «En liten (BKA). Målet er å utdanningssystem og politikere mest igjen for innsatsfaktorene; som hovedbe- gi flere mulighet Inkludering for hvordan kompetanseutvik- arbeidskraft, kapital og energi. skjeftigelse og deltids­jobb kan til å ta fagbrev Jeg tror nestleder i HK er enig ling i varehandelen skjer. Vi Varehandelen er blant de ikke bare som for mange være på bakgrunn av med meg i at dette er bra. opplever at vi nå er kommet et beste til å inkludere. Her finner deltidsjobb ved relevant erfaring Minst like bra er det faktum at stykke på vei. Jeg ønsker meg HK både unge og utsatte grupper siden av studier. det første og nødvendig arbeidsplasser i varehandelen med på laget. Det er imidlertid en vei inn i arbeidslivet, og her Hva forteller steget tilbake tilleggsopplæ- antakeligvis er blant de mest ikke for sent å snu fra svartma- har de mulighet til å skape noe det oss? Jo, at ring. Det vil på inkluderende og integrerende i ling til et mer konstruktivt spor, og kanskje drive egen butikk. varehandelen, til arbeids­livet sikt også legge norsk arbeidsmarked. Eksem- og vi samarbeider gjerne med Varehandelen kan også tilby tilbyr arbeid for et godt grunnlag pelvis er det slik at halvparten HK og andre for å få mer kunn- fleksibilitet for arbeidstakere de ungdommene igjen» for at virksomhe- av butikksjefene i 7/Eleven har skap om Norges største næring. som søker å jobbe til forskjellige vi er aller mest tene skal ta i mot innvandrerbakgrunn. Har noen Slik som «alle» har et forhold til tider og for arbeidstakere som bekymret for: flere ungdoms- spurt seg hvorfor? I varehan- skolen, har også «alle» et forhold «bare» er i stand til eller ønsker De som faller fra i videregående lærlinger og tilby arbeidsplassen delen er man vant til å se etter til varehandelen. Den fins overalt å jobbe deltid. skole. Mange av dem har år bak som en kvalitativt god opplæ- hvilket potensial den enkelte der folk bor og er med å sikre Varehandelen er blant de seg med manglende mestring ringsarena. har, mer enn å lete etter feil bosetting og arbeidsplasser over beste til å legge til rette for og motivasjon. I varehandelen Virke legger mye ressurser i og mangler. Personer som har det ganske land, men kundens arbeidsplassbasert opplæring. blir de vist tillit, de læres opp i å kople utdanningssystemet på lyst og evne til å skape noe, får kjennskap til den lokale butikken Internopplæringen – ofte kalt arbeidslivets spilleregler og de arbeidslivet. Vi har strevd med å mulighet til det innenfor trygge sikrer ikke nødvendig kunnskap kjedeskolene – når alle ansatte, tilbys «lavterskel”-opplæring skape interesse i utdanningssys- rammer. Her kan varehande- om næringen. Vi støtter derfor er knyttet tett til daglige oppga- som de føler at de behersker. temet for varehandelen. Det blir len være et forbilde for andre HKs forslag om mer dokumen- ver og gir muligheter for karriere Dette er «god butikk» for ikke enklere når HK så ensidig bransjer. tasjon – for å få fram hvilken også for dem som mangler både arbeidsgivere og ansatte snakker denne næringen ned. Mange personer med rolle varehandelen spiller i norsk formelle kvalifikasjoner. i handelen, men det er også Vi er derimot svært fornøyd redusert arbeidsevne får også verdiskaping og hvordan den «god butikk» for resten av norsk med at varehandelen stiller en mulighet i varehandelen. er organisert. Utgangspunktet Kompetanse arbeidsliv. egen organisasjon til rådighet I denne delen av arbeidsmar- kan likevel ikke være at alt som Det er riktig at det for mange Virke arbeider med å forankre for å tilby kompetanseutvikling kedet er det ikke problematisk foregår der er ille – for det stem- stillinger i varehandelen ikke og gjøre lærlingordningen kjent i hos lærere i videregående skole. for arbeidsgiver at man ikke mer ikke. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 11 Per Christian Voss har ryddet i milliard­ Liv & konsernet de fleste handler med, men ikke kan navnet Ledelse på – Validus. Side 18 Foto: Anita Myklemyr Foto: scanpix

Eksperter fastslår at mangel på tillit vil være en av de største utfordringene til SVs nye leder. Kan vi stole på Audun Lysbakken?

Bla om! Foto: Foto: 12 Liv & Ledelse NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE grasrotas røst: valgforskeren: lederutfordringen «Han er den rette «Han har ikke noe Audun Lysbakken ble i helgen valgt til ny leder i SV. Det skjedde bare få til å snu SV, selv særlig balls, han dager etter at han gikk av som statsråd etter brudd på habilitetsreglene om han fikk en har for mange myk- forferdelig start» mann-prosjekter» i staten og utdeling av penger til venner og kjente. Hvilke muligheter Knut Aarbakke Frank Aarebrot har han til å gjenreise et parti som er på god vei utfor sperregrensen? Leder av Akademikerne Valgforsker Denne mannen har et tillits— problem

Audun Lysbakken har fått det man opplagt kan kalle en trang fødsel som leder. Vil han klare å snu SV’s nedgang?

udun Lysbakken ble valgt Det sier Knut Aarbakke, leder av ­Akademikerne. Samfunnsfiende Det er Norges største arbeidstakerorganisasjon «Han har Lysbakken regnes som representant for venstresi- Bildetekst til ny leder i SV sist helg, for langtidsutdannede, som organiserer om lag den i SV. Han har tidligere omtalt seg som marxist, 155.000 medlemmer. Akademikerne regnes som ikke skjønt med ønske om å avskaffe kapitalismen og fjerne Akort tid etter at han gikk av en av SV-bastionene, en organisasjon som tradi- at det ikke børsen, og av investor Øystein Stray Spetalen er som statsråd i Barne- og Like­ sjonelt sett har hatt mange av SVs kjernevelgere. han blitt kalt en samfunnsfiende. Han er likestil- handler om lingens mann, og har et flertall kvinner blant sin stillingsdepartementet. I tillegg til Grasrota tilgir penge­beløp, velgerskare. Vi har spurt en knippe personer med ulike Hans politiske ståsted har imidlertid kommet sine egne overtramp, tar han attpå innfalls­vinkler til SV hvordan Lysbakken er rustet men at fullstendig i skyggen av hans tid som statsråd til over et skade­skutt parti på full til å takle utfordringene, og hvilke utfordringer han bryter for Barne- og Likestillingsdepartementet. Han han står overfor som nybakt leder. er avslørt som en som gir penger til venner uten fart nedover. Utfordringene er store. Vi lar Aarbakke fortsette: forvaltnings­ utlysning, han er inhabil og fikk sin egen depar- – Han er politisk sterk, har et sterkt engasje- lover for tementsråd med seg på lasset da han gikk, og han Av Elisabeth Lund ment, opptatt av noen store politiske saker, som er i øyeblikket under gransking av kontrollkomi- [email protected] er klassiske SV-saker. drift av et teen på Stortinget for brudd på habilitetsreglene – Hva med Lysbakkens troverdighet? i staten. – Audun Lysbakken er den rette til å snu SV. – Den har fått seg en stor knekk. Men til tross embete» Selv om Lysbakken hadde vunnet prosessen Han fikk en forferdelig start, men partiet tenker for det som har skjedd, fikk han bare 15 blanke Jan Ketil rundt valget av ny lederkandidat etter Kristin nok samling i bånn, det kan ikke bli noe verre stemmer. Og som leder får han en stor mulighet Arnulf, BI Halvorsen, var det mange som regnet med at han enn nå. til å profilere seg. ville stille sitt kandidatur ledig når rotet kom for UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 13 ledelseseksperten: redaktøren: Analyse: audun lysbakken «Han har ikke «Det eneste han mangler, STERKE SIDER MULIGHETER troverdighet, er Sponheims folkelighet, ■■ Ung og entusiastisk ■■ Samling i bånn og det må en han trenger en trønder eller + ■■ Politisk teft ? ■■ Finn ny SV-sak leder ha» nordlending ved siden av seg» ■■ Ønsket av partiet ■■ Gjenreise SV i ■■ God taler opposisjon Jan Ketil Arnulf Bjørgulv Braanen Førsteammanuensis, BI Redaktør, Klassekampen

Foto: scanpix SVAKHETER TRUSLER ■■ Lite folkelig ■■ Klarer ikke å gjenreise ■■ Ga penger til venner ! tilliten ■■ Ordnet ikke opp i ■■ Kan mislykkes i å departementet få gjennom SVs ■■ Lite folkelig kjernesaker i regjering ■■ For myk

stitusjonelle, og det er skremmende. Det sier Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis i ledelse ved BI om Lysbakkens innsats som leder av et departement. Han mener det er flere grunner til at Lysbakken likevel ble valgt til SV-leder. – Det signaliserer at folk er villige til å forsake det symbolske ved å følge konstitusjonen for å oppnå politiske fordeler på kort sikt. Dessuten var valgprosessen allerede dratt i gang da statsrådsa- ken kom. En viktig grunn til å velge en leder, er å hindre en annen i å bli valgt. Det ville være irrasjo- nelt å dra i gang valgprosess på nytt, det er som en brytekamp mens det pågår, deretter partidisiplin. Landsstyremøtet var bare en symbolsk prosess. Arnulf sier det er en positiv lederegenskap at Lysbakken vil noe og at det er tydelig at han klarer å få med seg folk. – Tror du han kan bygge opp organisasjonen? – Det må han. Han har signalisert et mer radi- kalt program, det har velgerne ønsket seg. Sånn sett er det en fordel at han ikke er i regjering.

Dårlig rollemodell Arnulf får følge av sin kollega ved BI, professor Øyvind Martinsen, i sin skepsis; – En leder skal være en rollemodell for de andre, og ha tillit. Å ikke ha tillit, er uforenelig med godt lederskap. Martinsen peker på at det også stilles store krav til integritet hos en politisk leder, han må rydde opp etter seg når noe går galt før det blir alvorlig. – Lysbakken sier at han angrer, men er det nok? Jeg synes det er rart at SV svelger det han har gjort, da lurer jeg på om det er sånn at de godtar å gå «Han er en utenom spillereglene. god taler, – Hva bør han gjøre som leder nå? – Han må skape tillit, bli trodd, en politisk leder definitivt skal være tillitsvekkende, skape visjoner for frem- bedre tiden. Vi får se. enn sin Støtte fra venstresiden forgjenger» Mens flere har dømt Lysbakken og SV nord og ned, får han nå støtte fra den ytterste venstresiden. Bjørgulv Braanen, Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen sier Klassekampen Lysbakken er den rette person til å lede SV ut av uføret og snu utviklingen. Han er heller ikke for Audun Lysbakken har fått det man opplagt kan kalle en trang fødsel som leder. Vil han klare å snu SV’s nedgang? bekymret over de konstitusjonelle overtrampene til Lysbakken. – Han er definitivt rette person. Før valget var det en bred prosess i partiet, han har bred tillit en dag rett før landsstyremøtet. Det gjorde han Ikke troverdig fra alle fløyene, han er rett og slett den personen ikke. Selv om meningsmålingene sa at ikke mer – Han har ikke troverdighet. Han har ikke skjønt partiet vil ha. enn rundt 50 prosent av delegatene var for Lys- at det ikke handler om pengebeløp, men at han – Hva slags utfordringer står han overfor? bakken. bryter forvaltningslover for drift av et embete. Han – Han må få tilbake optimismen i partiet. Den er villig til å ofre statens lover for å gi penger til største utfordringen er å profilere partiet samtidig Jeg angrer venner og bekjente. I beste fall er det umoden- som SV sitter i regjering, det er der problemet lig- – Jeg angrer. het, i verste fall betyr det at han blåser i det kon- ger. De er presset hardt av AP, som nesten ligger Slik møtte Lysbakken sine velgere fra talersto- ned babyen. len, det var budskapet hans til delegatene som – Klarer han å gjenreise SV i regjering? skulle velge mannen som nå er under gransking. Audun Bjørlo Lysbakken (34) – Ja, det er mulig, det er plass for et venstreparti Han ble valgt uten motkandidater, og med 15 i regjeringen. Jeg tror Lysbakken vil prioritere de blanke stemmer. ■■ Født i Bergen i 1977, handelsgym i Bergen 1996, grunnfag i fransk og store sakene, den økonomiske politikken, arbeids- Når Aarbakke signaliserer at Lysbakken er den sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen 1998. Journalist i livet. beste SV kan få, så sier han samtidig at mannen Klassekampen fra 2000-2001. Braanen har mye godt å si om Lysbakken som er tilgitt. Akademiker-lederen beskriver Lysbakken ■■ Leder i Bergen SU fra 1996-98, leder Hordaland SU fra 1998-2000, politisk leder; som en dyktig politiker og en som kan bli tøff i nestleder i SU nasjonalt fra 2000-2002. – Han er en god taler, definitivt bedre regjeringssamarbeidet og som kan ta igjen med ■■ Medlem av Bergen bystyre 1999-2000. Innvalgt på Stortinget i 2001. enn sin forgjenger, Kristin Halvorsen. storebror Stoltenberg. Nestleder i SV fra 2006. Barne- og likestillingsminister 2009 Landsmøtet viste at han har evnen til å Eksperter på ledelse vi har spurt er imidlertid ■■ Trakk seg fra statsrådsposten 5.mars i år vekke begeistring. Han har analytisk og svært skeptiske til om Audun Lysbakken har den ■■ Gift med Siv Mjaaland, to barn. ideologisk tyngde, han får med seg bred- troverdigheten som skal til for å gjenreise partiet. den i partiet, han er tydelig. 14 Liv & Ledelse NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

foto: scanpix

Frank Årebrot mener Lysbakken skårer sterkt på talerstolen.

Mangler Sponheim Ingen Honneymoon periode odds, er han likevel den rette SV-lederen etter hans – Han er en rimelig komplett politiker, Audun Lysbakken har fått det man opplagt kan «Veldig oppfatning. det eneste han mangler er Sponheims fol- kalle en trang fødsel som leder. Valgforsker Frank – Han er en ung mann, fleksibel i tankegangen. kelighet, selv om han er mer folkelig enn Aarebrot mener Lysbakkens største utfordring er få menn Og det riktige spørsmålet er ikke om han har tro- forgjengeren . Han hadde hans manglende manøvreringsrom. verdighet, men om han kan få det. Og det kan han, trengt en ved siden av seg, en fra fagbe- – En leder må skaffe seg manøvreringsrom, slik stemmer han kan trekke en kanin opp av hatten. vegelsen, som Torbjørn Berntsen, det er alltids en at han kan si ja og nei til forskjellige saker, det kan SV, og – Vi vil ha hjelp til de narkomane, vi vil ha lyntog. trønder eller nordlending de kan finne fram. ikke Lysbakken. Nå som han er under gransking, – Hvem vil han ta stemmer fra, venstresiden eller er han hele tiden på defensiven. Hans konkur- Lysbakken Svigermors drøm AP? renter i kontrollkomiteen er ikke interessert i å gi er ikke Som person har han også sine svake sider, mener – Det er ikke sånn det skjer. Du må framstå som ham rom. Han må hele tiden tenke på hvordan valgforskeren; en god leder, da vil folk få lyst til å stemme på deg. han skal forsvare seg. De fleste nye ledere får en typen til – Veldig få menn stemmer SV, og Lysbakken er Braanen mener Lysbakken har mye til felles honneymoon-periode, det får ikke Lysbakken. å få med ikke typen til å få med flere menn. Han er sviger- med de gamle radikalerne. Aarebrot mener den brede støtten under valget mors drøm, har ikke noe særlig balls, der hadde – Jeg føler at han knytter bånd til gamle SV eller ikke nødvendigvis betyr at alle var fornøyd med flere menn. Holmås vært bedre, for mye myk-mannprosjekter, SF, han legger mer vekt på å være radikal enn sine valget av Lysbakken Han er pappaperm etc, Dessuten har vi fått husmorfemi- forgjengere, han er litt mer tilbake til røttene. – Valgprosessen hadde kommet så langt at det nisme, det stemmer dårlig, og jeg vet at mange ikke var mulig å stille noen motkandidat etter at svigermors SV-kvinner har fått polsk vaskehjelp. Ut av regjering departementstullet ble kjent. Det var nok mange drøm» Kristin Halvorsen fikk SV opp i en velgeroppslut- frustrerte SV-velger som reiste hjem etter lands- Ydmyk bergenser? ning på 15 prosent i sin glansperiode. Aarbakke møtet, og som sikkert ville stemt Heiki Holmås Frank Aarebrot, Aarebrot mener Lysbakken skårer sterkt på talerstolen. i Akademikerne sier han ikke tror det er mulig hvis det var mulig. valgforsker – Han er en god taler, som bergenser har han mens de sitter i regjering. – Så han er dømt til å mislykkes? fått det i fødselsgave, han er jo ikke fra Toten hel- – SV har noen enkeltseire, som barnehagesa- – Nei, politikk er det umuliges kunst. Han har ler! Men nå må han hele tiden være på defensiven, ken, men de taper så det suser med kjernesakene fire år på seg. Dessuten er det ingen som har noen være ydmyk, og det passer dårlig for en ung ber- sine, som miljømeldingen, som utsettes og utset- forventninger til ham. genser. Lysbakken prøver å være ydmyk, men så tes, og krigen i Afghanistan og de EU-tilpasser sier han at det var noe galt med hele embetsverket, seg. Hvis de vil tilbake til storhetstiden, må de ut Finne ny Lysbakken-sak drar med seg sjefen og får i gang undersøkelse av av regjering, SV er et radikalt parti som er best i SV sitter i en regjering der Arbeiderpartiet stadig de andre departementene, det liker ikke AP og SP. opposisjon. vokser mens de selv blir mindre og mindre verdt. – Hvor stort handikap er statsrådsaken? En av Lysbakkens viktigste arbeidsoppgaver i Klimameldingen utsettes gang på gang, norske – Han har gjort noen politiske feilgrep, vist gal tiden fremover blir å samle troppene og bygge ut styrker kriger stadig ute. Aarebrot mener Lysbak- lederstil, men det kan endres. Det er forbausende organisasjonen. Da må han rundt i lokallagene og kens statsrådsjobb har gjort at han ikke kan stille mange som er kastet og kommet tilbake som skape entusiasme og debatt. noe ultimatum i de sakene som betyr noe for SV. ledere. Jeg minner om vår nåværende forsvarsmi- – Organisasjonsbygging er svært viktig. Det – Lysbakken kan ikke stille ultimatum på miljø- nister Grethe Faremo, som for noen år siden måtte er i lokallagene det skjer. Jeg vet ikke om han saken, for da vil et samlet pressekorps si at han gjør gå som minister. kan bygge organisasjonen opp, han har liten det for å få fokus vekk fra statsrådsaken. Men det – Lysbakkens lederstil som statsråd? erfaring. han kan gjøre, er å åpne et nytt felt og få med seg de – Hans største svakhet som leder for et depar- – Men han ledet et departement. andre regjeringspartiene på det. De kan for eksem- tement var rekruttering av medarbeidere. De var – Ja, og det var ingen suksess. Selv om det var pel spørre om hvem som er aller dårligst stilt, vise til helt like, og lik han selv. En leder skal ansette det mange problemer fra før han kom inn, klarte han de narkomane og si at nå er det på tide å stille opp han ikke er god til. Han burde hatt en urgammel ikke å rydde opp, tvert i mot. Det betyr at han ikke for dem. Så kan det bli den nye Lysbakken-saken. SV-er, minst en EU-tilhenger og en firkantet jurist, utviste noe godt lederskap der. Selv om Aarebrot mener Lysbakken har dårlige i stedet ble det en yes-gjeng, ikke bra. Suzuki 4x4 kampanje Alt av utstyr - Men det sees ikke på prisen! SPAR 50.000,- COMFORTPAKKE OG SPORTPAKKE ER INKLUDERT I PRISEN!

Kizashi 5 dørs 4x4 178hk automat fra 409.900,-

Swift 4x4 fra 219.900,- Plusspakke:

Klimaanlegg • Radio/CD spiller m/rattbetjening Bluetooth handsfree • 6 høytalere • Cruisecontrol USB kontakt • 16” Alu.felger • Keyless + startknapp Ratt og girkule i skinn • Privacy vinduer bak • Tåkelys El vinduer foran og bak • Varmeseter foran • Norsk Tectyl Verdi 32.800,- Betal 3.000,- SPAR 29.800,- Nyhet! Swift nå også med automatgir, forhjulstrekk og Traction Control

SX4 4x4 fra 266.900.-

Plusspakke:

Klimaanlegg • Radio/CD m/5 høytalere • 16” alu. felger Nøkkelfri start og låsesystem • Skinn ratt • Girkule i skinn Varmeseter • Norsk Tectyl • El. vinduer foran og bak Tåkelys • Takrails • Tonede vinduer Verdi 31.300,- Betal 3.000,- SPAR 28.300,-

5 års garanti!

Som skapt for Norske forhold!

Som skapt for norske forhold! Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 103 - 122 g/km Drivstofforbruk fra 4,4 - 5,2 l /100km. www.suzuki.no 16 Liv & Ledelse spør juristene Eirik Utstumo, Kari Andersen, Ine Hagen og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT­GUIDEN E-post: [email protected], eirik.utstumo@sbdl.­no, [email protected], [email protected], [email protected] om arbeidsrett

Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

OSLO TRONDHEIM STAVANGER

Løsningsorienterte og verdiskapende råd Norges ledende advokater innen arbeidsliv I virksomheter som sysselsetter 50 ansatte eller flere skal arbeidsgiver informere om og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med arbeidstakernes tillitsvalgte. www.adeb.no Når det er sagt, må vi også minne Medbestemmelse om at plikten til å informere og drøfte Spørsmål: Vi er en virksomhet med innebærer nettopp krav til drøftinger 75 ansatte. Det er kun få ansatte som er og ikke til medbestemmelse i form av formelt organiserte, men de ansatte har avstemninger om vedtak. Det er flott valgt sine tillitsvalgte som vi drøfter vik- om partene kan bli enige om flest mulig tige spørsmål med i samsvar med drøf- saker, men det er til syvende og sist tingsplikten i arbeidsmiljøloven kapittel arbeidsgiver som tar beslutningen. 8. Dette fungerer fint, men det oppstår SBDL v/Kari Bergeius Andersen fra tid til annen spørsmål om hva som faktisk skal drøftes og ikke minst om forskjellen mellom drøfting og medbe- Meddommer i stemmelse. Arbeidsgiver har nå innført skriftlige rutiner for håndtering av syk- straffesak meldte, som skal være i samsvar med Spørsmål: En av våre ansatte er de siste lovendringene fra juli i fjor. De innkalt som meddommer i en straf- tillitsvalgte er ikke enig i teksten, og kre- fesak. Saken skal gå over fem dager og ver at dette skal drøftes med dem samt medarbeideren har bedt om fri til dette. at det skal fastsettes et vedtak som Jeg antar han har krav på fri når han etter vår oppfatning vesentlig begrenser er innkalt slik, men kan jeg eventuelt vår styringsrett til å beslutte oppsigelse trekke ham i lønn? i henhold til arbeidsmiljølovens regler. Kan de virkelig kreve dette? Svar: Det er riktig at den som skal være meddommer i en straffesak i Svar: Arbeidsmiljøloven § 8-1 sier utgangspunktet er forpliktet til å gjøre at i virksomheter som sysselsetter 50 tjeneste. Det finnes imidlertid noen ansatte eller flere skal arbeidsgiver unntak, herunder for personer som kan «informere om og drøfte spørsmål av dokumentere at oppdraget vil med- betydning for arbeidstakernes arbeidsfor- føre at viktige private eller offentlige hold med arbeidstakernes tillitsvalgte». forretninger forsømmes. Listen for å § 8-2 sier at plikten til informasjon og få fritak ligger høyt. Arbeidstaker har drøfting først og fremst omfatter således normalt rett til permisjon i den a) informasjon om den aktuelle og perioden det skal gjøres tjeneste som forventede utvikling av virksomhetens meddommer. aktiviteter og økonomiske situasjon, Meddommere får skyss- og kostgodt- b) informasjon om og drøfting av gjørelse etter statens regulativ for reiser den aktuelle og forventede beman- innenlands. I tillegg får de dekket tapt nings-situasjon i virksomheten, inklu- arbeidsfortjeneste når slikt tap kan dert eventuelle innskrenkninger og legitimeres. En kan derfor ikke si at en de tiltak arbeidsgiver vurderer i den arbeidstaker som skal være meddom- forbindelse, mer har krav på lønn fra din virksomhet c) informasjon om og drøfting av i den perioden hvor han har krav på Annonsere­her? beslutninger som kan føre til vesent- permisjon. Når din ansatte da må be lig endring i arbeidsorganisering eller om permisjon for å være meddommer, ansettelsesforhold. bør det inngås en permisjonsavtale Det er flott når ikke-organiserte virk- som viser at arbeidstakeren får permi- Ring­Ellen­Hellerud­på­ somheter får på plass et system med sjon uten lønn. Slik avtale kan da benyt- interne tillitsvalgte, slik at kapittel 8 kan tes som legitimasjon for domstolen på oppfylles. Vi kan imidlertid vanskelig tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse 95­820­524 se at generelle rutiner om håndtering med saken. I tillegg rydder det unna av sykefravær skal drøftes med de til- senere eventuelle misforståelser knyt- litsvalgte. Det vil imidlertid være mer tet til spørsmål om trekk i lønn etter naturlig at slike rutiner presenteres og arbeidsmiljøloven § 14-15. diskuteres i AMU-utvalget. SBDL v/Kari Bergeius Andersen UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 17 Etterlign den du forhandler med Forhandler du på nett eller mail? Å etterligne motpar- tens skrivestil kan bidra til bedre resultater, viser forskning fra Insead. Når man møter noen, oppleves det gjerne som positivt hvis den andre begynner å etterligne kroppsspråket ditt. Men har såkalt speiling av adferd noe for seg hvis møtet foregår online? Når du ikke ser eller hører den andre personen? Ja, konkluderer en ny studie Insead-professorene Roderick Swaab, William Maddux og Marwan Sinaceur har gjort av forhandlinger via chatte-programmer. Forskerne fant at speiling, i betydningen etterligning av motpartens skrivestil, kan bidra til bedre forhandlinger, skriver Insead Knowledge. Det kan handle om å kopiere språket som blir brukt, om å bruke de samme symbolene for følelser etc. Speiling viste seg å være mest effektivt tidlig i forhandlin- gene. Det er da man må jobbe mest for å skape tillit. Speiling av positive følelser var mer tillitsbyggende enn speiling av nøytrale eller negative følelser. Det snedige med speilende adferd er at man gjerne ikke legger merke til det. Dette er noe som ofte skjer naturlig når mennesker kommuniserer.

Tre lederverdier Når du forhand- Da IBM satte opp sin Gode ledere tenker tenke igjennom tingene helt fra ler på nett eller ikke svart-hvitt mail er det ikke lederskole, lette de etter scratch. utseende du skal De beste lederne er komfortable etterligne, men kjennetegn ved gode med det Mobley omtalte som Gode leder er skrivestilen. ledere. skygger av grått. De ser motstri- trygge mennesker dende krefter og bruker spennin- De omgir seg med de beste fol- a Louis R. Mobley skulle gene i paradoksene til å komme kene de kan finne. Folk som sette opp en lederskole hos opp med innovative ideer. er sterke nok til å ha en annen DIBM på femtitallet tilbake mening og argumentere for det. lette han etter fellestrekk ved gode Gode ledere Gode ledere liker utfordringer. ledere. Etter mye fram og tilbake liker blanke ark Mobley laget sin liste på kom han til at det ikke var spesielle Administratorer bruker regler 50-tallet, skriver Turak, men da kunnskaper og ferdigheter som og prosedyrer når de tar beslut- Mobley var ferdig, kom han til at forente de beste. Det var verdier ninger, og ønsker ifølge Mobley tradisjonell opplæring i ferdig- og holdninger. å ha en plan som gjør at de i heter ikke var nok for å påvirke Etter hvert som årene gikk mindre grad må fylle inn de ledernes verdier og holdninger. landet Mobley på ti verdier og blanke feltene. De beste lederne Han begynte derfor å bruke ulike holdninger han mente kjenneteg- lager på sin side de skjemaene tilnærminger, herunder spill, net gode ledere, forteller August som administratorene fyller simuleringer og eksperimenter, Turak i et innlegg hos Forbes. inn, og liker å «gjenoppfinne» for å påvirke måten folk tenkte Dette er tre av dem: universet. De liker tanken på å på. Drømmestyret Hva gjør en god ledegruppe som er børsnotert i USA.) enda bedre? Et drømmelag Dyp forståelse av i styrerommet. informasjonsteknologi Dette er uten tvil den drivkraften En lærdom etter finanskrisen er som i størst grad former interna- at gode ledere bare er nesten nok. sjonalt forretningsliv. Styret har Fungerer ikke styret, fungerer behov for styremedlemmer som ingenting, skriver spaltist Geoff forstår hvordan informasjonstek- Colvin i spalten sin hos Fortune. nologi vil endre selskapets strategi Colvin mener det ikke er nok å og forretningsmodeller. jakte på et drømmelag av gode ledere. Du må også ha et drøm- Visdom, erfaring og mot melag i styrerommet. Ifølge Colvin er det to tilbakeven- Dette er kompetansen ett eller dende problemer i styrer: Styre- flere styremedlemmer må ha for medlemmer som ikke sier ifra og at styret skal bli et topplag, mener styremedlemmer som sier ifra, Colvin: men ikke vet hva de snakker om. Det gjelder å finne den riktige Internasjonalt perspektiv miksen av grått hår, perspektiv Styremedlemmer med internasjo- og selvtillit. nal erfaring. Utenlandsk pass eller noen eksotiske ferier er ikke nok. Tidenes kontaktliste Selskaper kan trenge hjelp til å Ekspertise på økonomi utvide sine relasjoner til interna- Den amerikanske loven Sarbanes- sjonale politikere og toppledere i Oxley krever at det sitter en finan- internasjonale selskaper. Styre- sekspert i styret. (Loven gjelder medlemmer kan være et binde- også for utenlandske selskaper ledd. 18 Liv & Ledelse Rydder i kosmetikkhyllene

Heftig vekst, mye gjeld og finanskrise Lederspeilet ble en dårlig kombinasjon for taxfree-, kosmetikk- og helsekostselskapet Per Christian Voss (54) Stilling: Konsernsjef i Validus AS Validus. Konsernsjef Per Christian Oppvekst og bosted: Notodden Voss har nå ryddet i hyllene. Sivil status: Gift, fire barn. Utdanning: Befalskurs (Hærens sanitet), Norges Trelastskole, siviløkonom. Av Anita Myklemyr Karriereglimt: Ambulansesjåfør (feriejobb/ [email protected] vikar), trelasthandler på farens sagbruk, ulike lederstillinger i Hydro – avsluttet som lålysene blinker. Sjåføren i ambulansen lar leder for Hydro Finance Partner og Vice tankene fare gjennom hodet. Hvilke scena- Brier kan tenkes å vente ham når han kommer President i Norsk Hydro ASA. Adm.dir ved fram? Han forbereder seg mentalt. Legger en plan Blefjell sykehus HF, direktør i T. Stykket for ulike situasjoner som kan oppstå. Det gjelder eiendom AS og arbeidende styreleder i å gjøre rett ting i rett rekkefølge. Validus AS (2008-2010). En rekke tillitsverv Slik pleide Per Christian Voss, konsernsjefen i Røde Kors, var i 2008 presidentkandidat. i Validus, å tenke når han som sommerjobbende ambulansesjåfør rykket ut til bilulykker og situa- Fritid: Hytta i Bamble. Sykler og går på ski. sjoner hjemme i stuene hos folk. – Du vet ikke hva som møter deg der ute. Folk som ikke har erfaring med nødsituasjoner reage- rer så forskjellig. Noen prøver å hjelpe til så godt turering og opprydning i Validus. Vita har vokst. de kan, men enkelte blir hysteriske. Andre trekker Kosmetikkjeden Estetique er solgt. Gjeldsgraden seg unna. er redusert. Ryddejobben er etter sigende nesten Voss kjører ikke ambulanse lenger, men han ferdig nå. Tiden er inne for å vokse igjen. har alltid har et stort førstehjelpsskrin liggende i bilen og er klar til å bistå. Analytikeren og gründeren – Tar du fremdeles ledelsen på et ulykkessted? – Hvordan ble du kjent med Terje Stykket? – Ja, det skjer på refleks. – Vi ble valgt inn i landsstyret i Røde Kors i 1999 begge to. Jeg ble sittende ved siden av Terje. Milliardomsetning Han er en fargerik person, og han ble etter hvert I to år har Per Christian Voss vært toppsjef i Vali- både venn og samarbeidspartner. Konsernsjef Per Christian Voss i Validus har ryddet i hyllene. Noen virksomheter er solgt ut. Andre steder satses det. Her er han på lageret, blant kosmetikk og helsekost som skal ut til Vita-parfymeriene. dus. Konsernet som er bygd opp av gründer Terje – Er dere to like som typer? Stykket, og omsetter taxfreevarer, helsekost og kos- – Nei. – Hvis man vurderer oppkjøp av så mange metikk for intet mindre enn fire milliarder kroner i Svaret kommer kontant. Han trekker på smi- aksjeselskaper, skal man bruke mye energi på ana- året. Selskapet driver stort innen engros og butikk, lebåndet. lyse i forkant. Det var uoversiktlig, og det skulle og eier flere butikkjeder, deriblant parfymerikje- – Vi er veldig ulike. vise seg at en del av selskapene var tømt for likvi- den Vita. Når du handler i taxfreebutikken ved – På hvilken måte? ditet. Etter en sånn runde, blir man også litt mer utreise eller innreise til Gardermoen, handler du – Terje er en typisk gründer. Han bruker intu- skeptisk av natur. Du kan ikke alltid stole på hva hos Travel Retail Norway. Et selskap Validus eier isjonen og magefølelsen sin, ser muligheter og folk sier. Store penger påvirker folks adferd på en halvparten av. griper dem. Jeg er mer analytisk og liker at beslut- måte som gjør at de ikke alltid er like etterrettelige, Validus har det siste tiåret vokst så kraftig at det ningene er gjennomarbeidede. Sånn sett passer vi sier Voss. Han veier ordene. Smaker på formule- er blitt en av Norges største aktører innenfor sine ganske greit sammen. ringene. Nevner ingen navn. bransjer. I 2010 valgte imidlertid eier og gründer Voss har vært sykehusdirektør for Blefjell helse- Valget stod mellom å gå inn med mer kapital Terje Stykket og styreleder Per Christian Voss å foretak og leder på høyt nivå i Norsk Hydro. I 2008 eller ikke. Voss anbefalte Terje Stykket å stoppe bytte jobb. Styreleder Voss ble konsernsjef. Kon- ble han innstilt som presidentkandidat i Norges tapet før det ble større. sernsjef Stykket ble styreleder. Røde Kors, men tapte valget. Samme år, i 2008, – Da beslutningen var tatt, var det en lettelse, Konsernsjef Voss tar imot til intervju på hoved- ble han hentet inn som leder for eiendomsselska- men det føltes som et nederlag å måtte gå til skif- kontoret til Validus i Mjøndalen utenfor Dram- pet til Terje Stykket. teretten. Jeg trodde vi skulle klare å få Notar på men. Fra sjefskontoret ser han ut på en svær, rett kjøl, men jo mer vi jobbet med det, jo mer lysegrå lagerbygning, som huser sjampo, kremer, Notar til skifteretten komplisert og uoversiktlig ble det. kosmetikk og helsekost i pallevis og hyllevis. Fra Terje Stykket hadde investert stort i eiendomsme- Saken vakte så stor interesse i mediene at gulv til tak. glerkjeden Notar. Forholdene var uoversiktlige og kamerateam filmet inn gjennom gardinene. – Varene til Vita-parfymeriene vokste seg ut Voss ble satt på saken. Det endte med at de tok Medietrykk var imidlertid Voss vant til. Som av det gamle lageret. Så vi måtte bygge et nytt, Notar til skifteretten. sykehusdirektør hadde han stått på planet til en forklarer han. I to år har han jobbet med omstruk- – Hva har du lært av Notar-historien? lastebil på Rjukan, og sett utover fakkeltog med Liv & Ledelse 19

Foto: Anita Myklemyr

sider. Bankene var mindre villige til å ta risiko. Finanskostnadene gikk opp. Samtidig flatet kun- denes forbruk ut. Fra 2007 til 2008 ble Validus´ konsernresultat før skatt redusert med nesten 100 millioner kro- ner. Fra 2008 til 2009 falt resultatet med rundt 45 millioner. Fra 2009 til 2010 økte imidlertid resultatet med i overkant av 122 millioner. Esteti- que-kjeden var solgt. Ulønnsomme selskaper var lagt ned. – Hva synes du om å gjøre dette? – Jeg synes ikke det er noe særlig, men jeg er opptatt av å opptre ordentlig i slike situasjoner. Heldigvis ser ikke konsekvensene ut til å ha blitt dramatiske for folk. Jeg tror ikke at noen har endt opp som arbeidsledige. Terje Stykket fortalte i 2007 til Dagens Nærings- liv at de hadde tatt noen vanvittige sjanser. Da han kjøpte Esthetique og Vita, var det helt over evne, og han sov dårlig om natta. Voss er mindre risikovillig enn gründeren selv. – Jeg kjører en lavere risikoprofil. Det er helt bevisst fra min side, og det var nødvendig. Nå er vi igjen i en situasjon der vi kan øke risikoen, men vi skal ikke tilbake til 2008-nivå.

Mellomledernes ansvar – Hva slags lederstil har du? – Jeg liker ikke så godt å sitte på kontoret å jobbe alene. Jeg jobber gjerne sammen med andre. Som leder er jeg for øvrig opptatt av å være forutsigbar overfor medarbeiderne. Uavhengig av om de kom- mer med et problem, en tabbe eller en suksess, skal de være trygge på min reaksjon. Folk må tørre komme til meg med alle typer saker. De skumleste lederne er de som reagerer på uforutsette hendel- ser med sinne, som projiserer skyld eller rømmer. Da tør ikke folk komme. En annen ting Voss er opptatt av, er mellomle- deres ansvar. – Jeg eier min egen suksess og fiasko, og det gjør de som rapporterer til meg også. Jeg kan være diskusjonspartner og støtte, men jeg skal ikke gjøre deres jobb. – Da må du ha stor tillit til folk? – Jeg er helt avhengig av å ha folk rundt meg som jeg kan stole hundre prosent på. – Har du brent deg på det noen gang? – Nei, ikke på alvor. Vi gikk en god skole i Hydro når det kommer til å gi og få ansvar. Hvis du der turte å stå for dine egne feil, støttet bedriften deg. Hvis du ikke tok ansvar, kunne du imidlertid få en ganske kald skulder. En avdelingsleder fikk et ganske brutalt møte med denne delen av Voss’ lederfilosofi. Mellomle- deren hadde skrevet et tre sider langt problemnotat til Voss, som var relativt ny som direktør. «Ja, her var det mange problemer», sa Voss, som tilføyde: «Hva har du tenkt å gjøre med dette?» Mellomle- deren parerte imidlertid med at det ikke var hans, Konsernsjef Per Christian Voss i Validus har ryddet i hyllene. Noen virksomheter er solgt ut. Andre steder satses det. Her er han på lageret, blant kosmetikk og helsekost som skal ut til Vita-parfymeriene. men direktørens, jobb å løse problemene. – Da sa jeg: «Ja men, da har jeg jo ikke bruk flere tusen protesterende mennesker. drift i nesten hele mitt yrkesaktive liv. Jeg liker å for deg, jeg da». Det var en total kulturkræsj. Jeg – Det var ikke moro, men jeg har respekt for strukturere ting. diskuterer gjerne, men jeg gjør ikke mellomlede- engasjementet. Fakkeltogene opplevde jeg for Terje Stykket gikk i fjor høst ut av styret. Nå res jobb. øvrig ikke som noe personangrep. Det var mer jobber han med nye prosjekter og forretningsut- ett systemangrep. vikling i Validus. Høy stressterskel – Hvordan er det for deg som konsernsjef å ha – Har det å være næringslivsleder noe til felles med å Oppdrag Validus gründeren så tett på? være ambulansesjåfør? Voss fikk nok en ryddeoppgave av Terje Stykket. – Det går bra. Terje er flink til ikke å interve- – På sett og vis. Når vanskelige situasjoner Denne gangen gjaldt det selve Validus-konsernet. nere. Det skal relativt mye til før han blander seg oppstår, blir jeg veldig fokusert. Jeg har gan- Året var 2008. Gjelden var stor. Timingen dårlig. «Vekst inn i daglig drift. Men vi snakker sammen nesten ske høy stressterskel, og blir ganske rolig. Jeg er – Vi forhandlet med banken om rullering av hver dag. Vi snakker mye om muligheter. Lite om vant til å håndtere uforutsette situasjoner hvor lån dagen etter Lehman Brothers gikk over ende, er selve daglig drift. det skjer mange ting på en gang. Jeg er vant forteller Voss. oksygenet i til å prioritere og å være mentalt forberedt på Finanskrisen var et faktum, men sammen med Monsterveksten ulike utfall. konsulenter i A.T. Kearney la de en plan, og denne en bedrift» Voss ruller en nylaget, fargesprakende plansje over Justert for inntekter fra salg av virksomhete,r har de hovedsak holdt seg til i tiden etterpå. Salget Validus´ historie de siste 50 årene utover møtebor- har Validuskonsernet ifølge Voss hatt en omset- av Estetique inngikk i denne planen. Hvilket bidro det. Årene 1999 til 2008 er en lang veksthistorie, ningsvekst på rundt syv prosent i 2011 sammen- til å bedre den finansielle situasjonen. og fra 2006 til 2008 tar omsetningsveksten av. lignet med 2010. Målet er mer vekst. – I 2010 byttet du og Terje Stykket lederjobber. Omsetningen øker i denne perioden fra 2,6 til 4 – Vekst er selve oksygenet i en bedrift, sier kon- Hvorfor gjorde dere det? milliarder. sernsjefen. Overskriften på historieplansjen som – Terje er gründeren, og synes ikke det er veldig – Det er krevende å vokse, særlig når du kombi- ligger på bordet er en påminnelse om nettopp dét. moro med drift. Han liker bedre å gå etter nye nerer det med høy gjeldsgrad, sier Voss. Det hjalp Der står det: «Frykten for å tape må aldri bli prosjekter. Jeg hadde jobbet med omstillinger og ikke at finanskrisen kom. Presset kom nå fra to større enn lysten til å vinne». 20 Liv & Ledelse NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Ferske tall fra AFFs lederundersøkelse 2011: Andelen kvinnelige ledere øker

På ti år har kvinne­ andelen blant norske ledere økt fra 20,9 til 31,5 prosent. Økningen er størst på mellomledernivå.

Av Anita Myklemyr [email protected]

ortimot en tredjedel av lan- AFF fyller 60 år i år, og feirer dette men en rekke arrangementer. Onsdag dets ledere, 31,5 prosent, er denne uken hadde de jubileumsseminar i Oslo. Morten T. Hansen, professor i kvinner. Det viser ferske ledelse ved INSEAD og University of California, Berkeley, var en av gjestene. B Han snakket om studien han og Jim Collins har gjort av toppsjefer som opp- tall fra AFFs lederundersøkelse når fantastiske resultater (Se forrige nr. av Ukeavisen Ledelse for et større 2011. I AFFs lederundersøkelse intervju med Hansen), samt hvor galt det kan gå hvis samarbeid på tvers i fra 2002 lå kvinneandelen til organisasjoner ikke gjøres på rett måte. På bildet: Morten T. Hansen (t.v) Mai sammenligning på 20,9 prosent. Vik, leder i AFF, og Arne Selvik, avdelingsdirektør i AFF. Hvilket betyr at kvinneandelen blant norske ledere har økt med 10,6 prosentpoeng det siste tiåret. Ledelse verd innsatsen – Det er slett ikke overraskende at kvinneandelen blant norske Når alle forhold tas i betraktning – synes du det er så mange goder ledere øker. Dette henger blant forbundet med å være leder at det er verdt innsatsen? AFF stilte annet sammen med at nå er flere dette spørsmålet i Lederundersøkelsen i 2002, og gjentok det i Lederrollen har endret seg lite de siste ti årene, sier AFF-leder Mai Vik, som presenterte smakebiter fra AFFs nye lederundersøkelse denne uken. kvinner enn menn som tar høyere 2011. Svarene fordeler seg på samme måte nå som de gjorde for ti utdanning. Vi ser også at vi får sta- år siden: dig flere kvinnelige rollemodeller ■■ Ja – ca. 76 prosent av lederne. kvinnelige toppledere? blant lederne våre, sier Mai Vik, ■■ Nei – ca. 9 prosent av lederne. – Jeg tenker at vi trenger gode Viktigst for leder i AFF. ■■ Vet ikke – ca. 15 prosent av lederne. rollemodeller som kan fortelle at det norske ledere å være toppleder er ansvarsfullt og – Tar ikke steget helt opp krevende, men morsomt. I en slik Hva tar norske ledere mest – Det som er overraskende, er Handelshøyskole. De jobber med først har valgt ledersporet, ser de posisjon kan du få til mye og gjøre hensyn til i lederrollen? Listen imidlertid at kvinnene ikke tar ledelse og lederutvikling, er mest ut til å holde seg til dét. For menn mye for mange. Jeg tenker også at var den samme i 2002, som steget helt opp. Kvinnene har fort- kjent for Solstrandprogrammene ser det i større grad ut til å være det handler om å støtte de kvinne- den var i 2011, og den er lik for satt ikke inntatt de høyeste posi- for ledere, og har to ganger tidligere, én vei oppover, sier Vik. lige mellomlederne, slik at de kan både privat og offentlig sek­ sjonene i lederhierarkiet, sier Vik. i 1999 og 2002, gjort landsomfat- få mer lyst til å ta steget helt opp. tor. Punktene er rangert etter – Foreløpige resultater viser at tende, representative lederunder- Vil være sikre AFFs Lederundersøkelse for viktighet, men de det er ikke det er en økning i kvinneandel søkelser. En smakebit fra AFFs nye Selv registrerer hun at kvinnean- 2011 viser at andelen kvinnelige store forskjeller mellom dem. både når det gjelder den øverste Lederundersøkelse fra 2011 ble pre- delen på topplederprogrammene ledere som har samboer eller Lederne vektlegger alle disse posisjonen i norske virksomheter sentert på et jubileumsarrangement til AFF er 46 prosent, men at ektefelle har økt. I 1999 og 2002 seks faktorene ganske likt. og lavere lederposisjoner, men det i AFF-regi i Oslo denne uken. Til andelen kvinner som deltar i AFF- oppga henholdsvis 76,5 prosent er fortsatt få for få kvinner på topp- høsten kommer boken med analy- programmer for yngre ledere er og 79,5 prosent av de kvinnelige 1. Arbeidsmiljøet. nivå. Andelen kvinnelige ledere i sene av hele undersøkelsen. langt lavere. lederne at de hadde samboer/ 2. Kunder, brukere, publikum. 2011 er synkende med stigende – Hva kan være årsaken til at – Det kan tyde at kvinnene i ektefelle. I 2011 var andelen ste- 3. Virksomhetens nivå i hierarkiet. kvinnene ikke større grad enn menn venter på get til 82,1 prosent. ­økonomiske situasjon. Det vil si at det klatrer helt opp å bli spurt om å ta en lederrolle. 4. Medarbeidernes trivsel. er en forholds- «Det som er over­ på toppleder- Dette kan slå ut også på topple- Klarer kombinasjonen 5. Innspill fra egne med­ vis større kvin- nivå? dernivå. Kvinnene søker topple- – Det positive med dette er at det arbeidere. neandel blant raskende, er at – Jeg tror derstillinger bare hvis de er helt ser ut til at det er færre kvinne- 6. Egen overordnet samt mellomledere kvinnene ikke tar det er sam- sikre på at de er kvalifisert. lige ledere som har valgt mellom eiere. enn i de høyeste mensatt, og at – Har de kvinnelige lederne nok enten familie eller lederjobb. Kilde: AFFs posisjonene. steget helt opp» mange kvinner ledererfaring og kompetanse til å bli Flere kombinerer nå begge deler, lederundersøkelse 2011 Dette er kjent fra stiller spørs- toppledere? sier Mai Vik, som viser til at det andre kilder, og mål ved om en – Det er ingenting som skulle eksempelvis i USA er langt mer bekreftes nå også gjennom AFFs topplederjobb er verdt strevet. Vi tilsi at de ikke har det. Jeg tror ikke vanlig at kvinner velger enten nye lederundersøkelse. ser også at kvinnelige ledere vi er det går på det. Jeg tror det hand- lederkarriere eller familie. Vik at færre ledere enn før opplever 2011-undersøkelsen viser at i kontakt med gjerne har flere ben ler mer om at kvinner lurer på om mener det er positivt at så mange konflikter mellom lederlivet og rundt 75 prosent av de kvinnelige å stå på og flere roller å fylle enn topplederjobben er verd det de må ledere har både familie og leder- privatlivet. lederne er mellomledere. menn. De ser ut til å ha lettere for forsake. jobb. Familien bidrar til balanse – Det virker som om lederne er å gå tilbake til faget sitt eller inn i i livet og fungerer også som et blitt flinkere til å finne en balanse Verdt det? andre roller, herunder styreverv, Både lederjobb og familie pusterom i lederjobben. mellom jobb og privatliv. AFF er en stiftelse tilknyttet Norges enn menn. Hvis mannlige ledere – Hva må til for at vi skal få flere AFFs nye funn viser for øvrig UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 21

Foto: Anita Myklemyr På AFF-konferansen: – Hva tenker du om at økningen i kvinneandelen blant norske ledere er størst på mellomledernivå?

«Spør kvinnene» Ingeborg Sivert- sen, Vice Presi- dent Corporate HR, Kongsberg Gruppen ASA kjen- ner igjen utviklingen fra egen bedrift, men tenker at man skal være forsiktig med å trekke slutninger. – Jeg tenker at man må spørre de kvinnelige lederne hvorfor det er slik. Det skal vi gjøre i vår virksomhet. Har de selv foretatt et reelt valg, eller møter de barrierer som gjør at det er vanskelig å nå helt opp? Det er ikke noen poeng å presse frem kvinnelige ledere, men vi er opptatt av å vise og kommunisere at vi gjerne vil ha dem som ledere, også på toppledernivå.

«Må ville og våge» Gro Lundevik, konserndirektør Nordea Norge ASA, kjenner seg igjen i den utviklin- gen som beskrives i AFFs lederundersø- kelse. – Man kan spørre seg om hvorfor det er slik. Jeg tror det handler mye om at kvinner må ville og våge å ta topplederjobber. Man må imidlertid innse at man ikke kan klare alt. Skal du være toppleder, må du velge bort noen andre ting. Det kan også være nødvendig å kjøpe seg hjelp hjemme. Ikke tro at du er et supermenneske som kan gjøre alt, både på jobben og hjemme. Lederrollen har endret seg lite de siste ti årene, sier AFF-leder Mai Vik, som presenterte smakebiter fra AFFs nye lederundersøkelse denne uken. Ledelse ad Kommunikasjon:Layout 1 05-03-12 13:23 Page 1

Mer opptatt av c Kommunikasjonskvaliteten er avgjørende for forretningsresultatene eksterne aktører - i forhold til markedet, myndig- hetene, media og medarbeiderne. Den største endringen i den norske Det er derfor viktig å bringe lederrollen de siste ti årene er at sjefene er Ingeborg Baustad og Åge Sørsveen (red.) kommunikasjonsaspektet inn i blitt mer opptatt av eksterne aktører. Kommunikasjon alle forretningsprosessene. d som ressurs Cathrine Torp, direktør en norske lederrollen har de tar mer hensyn til virksomhe- ikke endret seg mye de siste tens og sitt personlige omdømme Dti årene, forteller Mai Vik i i media enn det lederen anno AFF. Rundt tre fjerdedeler av de 2002 gjorde. Lederne tar også Boken viser at vi kan og bør norske ledere forteller i 2011, som i større grad enn før hensyn til behandle kommunikasjon som en de gjorde det i 2002, at det de har andre enheter i organisasjonen, mest behov for å utvikle, er sine og de er blitt mer opptatt av sitt ressurs på linje med andre ressurser. evner til å bygge relasjoner til andre eget ekteskap/parforhold. mennesker. De har også behov for – Det ser ut til at lederne i Boken presenterer også et praktisk mer endringskompetanse. Bare større grad enn før tar hensyn til språk og verktøy-sett for å forbedre 28 prosent mener at de har behov omgivelsene, herunder virksom- kommunikasjonskvaliteten i for mer internasjonal erfaring og hetens og eget omdømme, sier arbeidsprosessene, gjennom kompetanse. Heller ikke dette har Mai Vik, som tror at økt medi- eksempler fra hverdagen. endret seg siden 2002. etrykk på ledere er noe av forkla- Det som har endret seg, er ringen. Det er blitt viktigere enn imidlertid norske lederes forhold før å oppføre seg skikkelig og å ta til omgivelsene. miljøhensyn. Boken bestilles på: – Lederne er blitt mer opptatt Opptatt av omdømme av at det de foretar seg skal tåle www.ledelsepanorsk.no Den norske lederen anno 2011 førstesiden til VG. svarer i AFFs lederundersøkelse at 22 Liv & Ledelse NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Kulturforsker, kokk og tankearkitekt

Thierry Dupont jobber som kulturforsker i selskapet Global Trends. Han er ofte å se på konferanser og messer i Norge, til tross for at han synes det er hårreisende å måtte omgås mennesker som drikker cola light til maten bare fordi de tilfeldigvis skal kjøre hjem.

Av Dag Håkon Hellevik Internasjonal hollender og skøyteløp, oppsummerer han. [email protected] Kollegaen som sitter i sofaen og omtaler Thierry Dupont i tredje Edutainer ans bedrevitende fransk- person gjør sitt beste for å se alvor- Edutainer er en sammensetting het står ikke helt i stil med lig ut. Han klarer det nesten. For «educater» og «entertainer» selv- Hhans forsøk på å beherske i Francois Sibbalds hverdag er følgelig. det norske språket. Han brekker Monsieur Dupont mye mer enn – Ofte introduseres en av figu- verbene mer enn han bøyer dem, en eksentrisk kollega. Han er et rene jeg bruker som foreleser og har ikke skjønt forskjellen på ektefødt barn. Førstnevnte bruker på seminaret, og da har han et snillhet og snillisme. nemlig sistnevnte som arbeids- innhold som er relevant for det – Dupont synes innerst inne redskap. som er dagens tema. Dessverre at nordmenn er både vennlige og Sibbald kaller seg Norges før- er ikke opphavsmannen ekspert idealistiske, forklarer hans gode ste og eneste edutainer, og hvis på alle tenkelige fagområder selv, Her har kulturforsker Thierry Dupond fått et solid stykke kultur å forske i. Han intervjuer den finske popmusikeren Mato Valtonen på Motion-konferansen i Kristiansand for et par år siden. venn og kollega Francois Sibbald. noen av leserne nå har gjenkjent så enten temaet er markedsføring – Hans problem er at han ham, er det fordi han i mange eller avansert offshore-teknologi, ikke helt klarer år har opptrådt ender vedkommende gjerne opp å skjule at han som møteleder med å dra det fagtekniske ned på har han ikke, i alle fall ikke ut over ber om spørsmål etter foredraget, synes de også er «Thierry Dupont og krydder på et nivå hvor han i stedet snakker skolerevyen. er det ytterst sjelden at det kom- noen slappfisker seminarer og om forholdet mellom teknologien – Jeg ble en ganske bra lokal mer noen, og jeg slutter aldri å som bevilger har aldri klart konferanser i og samfunnet. Da kan også leg- kopi av Mr Bean og opptrådte forundre meg over hvor høyt jeg seg for korte å skjule at regi av nærings- folk følge Thierry Duponts reson- litt med det en periode. Ellers scorer på den faglige vurderingen arbeidsdager og liv og arbeidsliv nementer - i den grad de klarer å baserer jeg figurene mine på at etter konferansene. En gang kom for lange ferier. han synes landet rundt. Du henge med på hans gebrokne for- jeg har godt øre for språk. Som jeg på første plass, med Sveriges Han har ikke nordmenn er kan også ha møtt søk på norsk uttale og rettskriv- 12-åring i Risør lærte jeg norsk statsminister Göran Person på helt forstått hvor- ham som spansk ning. på tre måneder, og i dag snakker andre. for nordmenn noen slappfisker kokk, indisk sul- Entertainment-biten av tittelen jeg også engelsk, tysk og litt gym- trenger en IA- som bevilger tan, amerikansk handler om humor. Forelesninger nasfransk. Mitt svakeste språk er Morsomt å lære avtale for i det filmprodusent med løs snipp var en kommuni- spansk. Kokken min overlever på – Hva gjør du hvis de tunge faglige hele tatt å gidde seg for korte eller tysk tanke- kasjonsform Sibbald begynte å noen standardfraser og det at jeg innvendingene faktisk kommer? gå på jobb. Sam- arbeidsdager og arkitekt. utvikle etter at han hadde flyttet klarer en enkel dialog med en tro- – Det avhenger litt av om det tidig tør Dupont Alle disse fra Risør til Kristiansand for å bli verdig aksent. er en del av programmet at den si det andre for lange ferier» nasjonalitetene lærer. – Samler du på vitser? falske figuren skal la seg avsløre utlendinger ikke til tross – selv – Å bruke humor i undervis- – Da jeg var liten gjorde jeg fak- eller ikke. Mye av jobben jeg legger tør si, nemlig at er han ingen av ningen er selvfølgelig veldig effek- tisk det, jeg fant nylig en gammel i et oppdrag, er å lære meg så mye Norge har utviklet seg til et skik- dem. Francois Sibbald er ned- tivt overfor skoleelever. De har bok med et hundre vitser, sirlig om temaet og om selskapet som kelig egoistisk sosialdemokrati. erlender. Hvis vi ikke skal kalle lett for å falle ut av en skoletime, limt inn og tatt vare på. Men det arrangerer seminaret at jeg kan Jeg synes han er en klok mann, ham norsk da, for det meste av men en morsom form får dem jeg gjør i dag er ikke basert på klas- parere kritiske spørsmål. Denne og jeg ser jo ikke bort fra at han livet har 40-åringen tilbrakt som til å følge med. Mens jeg jobbet sisk vitsefortelling. Humoren lig- kunnskapen er, for meg altså, kan- kan ha fått en og annen tilhører til sørlending. som lærer begynte jeg også å ta ger i å gi folk noe de ikke forventer. skje det aller mest fascinerende. å se en liten bit av seg selv utenfra, – Jeg kunne vært adelig og hett oppdrag på konferanser. Jeg job- Det jeg selv synes er morsomt, er Jeg lærer så utrolig mye av å lese sier Sibbald ... von ettellerannet, men min mor bet deltid og hadde en hyggelig å oppleve undringen hos tilhørere om alle selskapene og sitte på alle – … og det trenger vi jo virkelig giftet seg utenfor sin stand og vi rektor som tillot en timeplan hvor som får servert det de tror er en fagseminarene og attpåtil få betalt en franskmann til, for ingen folke- har ikke lov til å bruke famili- jeg hadde all undervisningen etter seriøs foredragsholder, men som for det. slag jobber vel hardere og er bedre enavnet. I stedet fant hun seg en lunch. Slik kunne jeg ta kvelds- oppfører seg slik at de begynner å – Treffer din form for humor alle organisert enn dem …? lærer fra Risør og tok meg med oppdrag i Oslo og rekke timene lure på hva som egentlig foregår. deltakerne? – Det er en gjensidig følelse. dit da jeg var 12. Selv har jeg fått mine ved å ta morraflyet hjem. Den undringen gjelder det å holde – Da jeg begynte, var jeg veldig Thierry Dupont er minst like det veldig bra i Norge, så det er på en stund, så galskapen kan opptatt av at absolutt alle skulle le, skeptisk til nordmenn som nord- et valg jeg ikke har noen grunn Mr Bean ikke bare akselerere inn i skyene. og oppdaget jeg noen i salen som menn er til franskmenn. Skal jeg til å bruke mot henne. Men jeg Etter hvert tok bijobben såpass Jeg må holde den litt i tømme. Jeg ikke reagerte slik jeg ville, fikk si noe pent om ham, må det være har beholdt mitt opprinnelige over at Sibbald kunne slutte i har i tillegg moro av den respek- jeg litt høye skuldre og ble veldig at han ikke helt klarer å være fullt statsborgerskap. Jeg holder med hovedjobben. Senere flyttet han ten folk har for en faglig autoritet, opptatt av dem. I dag har jeg et så arrogant som han egentlig har Ajax og jeg er skikkelig hollandsk også fra Sørlandet til hovedsta- også når vedkommende sklir inn mer avslappet forhold til det hvis lyst til. patriot når det handler om fotball den. Noen skuespillerbakgrunn og ut av det meningsløse. Når jeg jeg ikke treffer absolutt alle. Men UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 23

Alle Foto: Dag Håkon Hellevik

En hollandsk humorist, Francois Sibbald.

En fransk besservisser – Thierry Dupont.

funnet et marked som lar meg få over kalenderen. Det er for eksem- leve av å gjøre noe jeg selv synes pel en høysesong etter nyttår, og Her har kulturforsker Thierry Dupond fått et solid stykke kultur å forske i. Han intervjuer den finske popmusikeren Mato Valtonen på Motion-konferansen i Kristiansand for et par år siden. er vanvittig morsomt. Men det er jeg har akkurat avsluttet fem uker også ganske slitsomt, og med så med 29 jobber. Jeg er litt dårlig til mange mennesker å forholde seg å si nei. jeg har til gode å oppleve at noen – Den gang fikk jeg selv den leter etter noe de kan hakke på. til i en jobbsituasjon, blir jeg lett – Og det sitter du her og klager har reist seg i protest for å spolere første vitsen på sms bare noen – Har du mye å gjøre, eller er du en stuegris når jeg har fri. Jeg er over? showet. timer etter hendelsene. Jeg hus- en av lathansene som får gjennomgå i tillegg min egen agent, og som – Klager? Er du vill! Den dagen – Kan du fleipe med alt? ker ikke hva som var så morsomt, av Monsieur Dupont? profesjonell kontrollfrik bruker jeg begynner å klage over at jeg – Det er selvsagt grenser, og i men jeg husker at jeg lo, sier Fran- – Jeg har mellom 100 og 150 jeg mye tid og energi på å vite at har en så morsom jobb, da er det Norge er disse grensene blitt vel- cois Sibbald. oppdrag i året, og det er jeg fak- jeg har oversikten. Men selvsagt er virkelig på tide for meg å søke dig tydelige etter terrorangrepene Men det betyr ikke at amerika- tisk veldig takknemlig for. Jeg det slitsomt i perioder. Seminarer norsk statsborgerskap. Og så langt i fjor sommer. En morsomhet om nere ler av alt de heller. De ler for er ydmyk i forhold til at jeg har og kongresser er ikke spredt jevnt har jeg enda ikke kommet. Utøya vil være like utenkelig som eksempel ikke alltid av seg selv. å stå på en scene i Kristiansand og – De eneste virkelig indig- flåse av barnedrapene i Baneheia. nerte tilbakemeldingene på min Jeg har dristet meg så langt som til omgang med kulturelle stereoty- at jeg etter nyttår har nevnt noen per har jeg fått av amerikanere. ganger at Norge ble rammet av en «Lag gjerne vitser om dine egne, veldig alvorlig hendelse i året som men vis respekt for oss», var det en gikk. Da kan jeg se hvordan folk som sa til meg etter en forestilling blir stille og engstelige. De ler når en gang. «For du skal være klar jeg kommer til en punchline hvor over en ting, hadde det ikke vært det fremgår at jeg snakker om for oss amerikanere, så hadde dere smørkrisen, men de ler kanskje gått rundt i hele Europa og snak- Enjoy Tuscany as the native mest i lettelse over at vitsen ikke ket tysk hele bunten». do, we offer 9 lovely double handlet om noe mer alvorlig. Klage mindre rooms with all comforts. Amerikansk humor – Figurene dine har sine ulike skjeve Slik reagerer nordmenn annerle- blikk på det norske samfunnet. Hva Fridge, tv, free wifi, tel, bath- des enn amerikanerne, som ikke synes du egentlig selv om oss norske? room ensuite. Typical Tuscan brukte mange dagene på å produ- – Det føles ikke riktig å mene Cuisine, great wines. Pool, in sere de første morsomhetene om noe om «dere norske», for bort- the middle of a 150 ha forest. flyangrepene 11. september 2001. sett fra statsborgerskapet, er jeg Det ble laget bildemontasjer av jo tvers igjennom norsk selv. Jeg Close to all amenity. turister som sto på utsiktsplatået synes kanskje nordmenn er litt i World Trade Center med ryg- naive, men det er helt greit for det For more info: gen til flyet som traff tretti etasjer er jeg også. Skulle jeg mene noe, +34647353488 nedenfor, og på nettet lå animerte måtte det være at folk i Norge bør www.tuscanyrural.com videosnutter av tårn som bøyde klage mindre. Dette er et flott land seg unna i siste sekund slik at å bo i, men det er litt for mange selvmordspilotene bommet. som syter litt for mye og som alltid 24 Liv & Ledelse NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Ny studie om trender i HR-faget: Trenger troverdige aktivister

Foto: HR Norge Har du ikke tenkt på personalsjefen som en aktivist, sier du? Kanskje det er på tide å tenke om igjen?

Av Anita Myklemyr [email protected]

remtidens personalsjefer trenger ferdigheter som går Flangt utenpå på det som var forventet av fortidens personalsje- fer, viser en ny trendstudie. Moderne personalsjefer skal analysere omverdenen, tenke foretningsmessig og jobbe strate- gisk ut fra dette. Internt i bedrif- ten skal de være endringsambas- sadører, de skal bygge opp andre menneskers kompetanse, de skal være pådrivere for bruk av ny tek- nologi og de skal sørge for å finne og gjennomføre nye løsninger innenfor sitt eget fag. På det per- sonlige planet skal de opptre som troverdige aktivister. Dette er konklusjonen i den internasjonale undersøkelsen «HR Competence Study» som er Jon Younger fra RBL Group var denne uken i Oslo for å legge fram «HR Competence Study». De sterkeste HR-trendene ligger på tre nivåer; på strategisk gjort av RBL Group under ledelse nivå, internt i organisasjonen og på individudelt nivå. (se faktarute) av Dave Ulrich. HR Norge er euro- peisk samarbeidspartner. Human Resources (HR) er den På andre plass kommer evnen Fremtidens HR internasjonale betegnelsen på fag- til strategisk posisjonering. På området som innbefatter perso- tredjeplass kommer rollen som Fagfolk innen HR-faget (perso- nom å bygge opp kompetanse nal, organisasjon og ledelse, og troverdig aktivist. nal, organisasjon og ledelse) vil internt. De leder an i endrings- denne uken var Jon Younger fra Den som klarer å være en tro- ifølge rapporten «HR Compe- prosesser, de er nyskapende RBL Group i Oslo for å presentere verdig aktivist, får innpass. Dette tence Study» jobbe på tre plan: innenfor sitt eget fag og de er den ferske undersøkelsen på et er en døråpner til å komme i posi- pådrivere når det kommer til seminar i regi av HR Norge. sjon til å skape resultater eksem- Kontekst - kobler ytre å bruke teknologi på en måte – Dave Ulrich er en nestor pelvis gjennom kompetansehe- omgivelser sammen som bedrer både effektivitet og innen internasjonal HR, og dette ving og teknologi. med indre forhold arbeidsmetodikk. er den viktigste undersøkelsen Å tenke på folk som jobber i ■■ Fagfolk innen HR jobber som kommer innenfor faget, sier personalavdelingen som aktivis- utenfra og innover i organisa- På individuelt nivå - Gode HR-folk er troverdige akti- troverdige aktivister Even Bolstad, leder i HR Norge. ter, er heller uvanlig, men det er vister, slår en ny undersøkelse om sjonen. De bidrar til å definere disse ordene RBL Group bruker, internasjonale HR-trender fast. Even organisasjonens strategiske ■■ Sterke HR-folk er troverdige Troverdige aktivister og ifølge Even Bolstad er denne Bolstad, leder i HR Norge, bifaller posisjon gjennom forståelse av aktivister på det personlige Konklusjonene i studien er truk- tosidige rollen viktig når man job- konklusjone. – Det hjelper ikke å forretningsmessige sammen- planet. De inngir tillit, og byg- ket på bakgrunn ber med HR. bare være analytikeren som sitter henger og forventninger fra ulike ger sine relasjonen på denne i en krok og vet alt så godt. Skal du av en omfattende – Den som få gjennomslag, må du også være eksterne interessenter, herunder tilliten. Slik kan de bli støttespil- undersøkelse, har høy kredi- aktivist, sier Bolstad. kunder og samfunn. De gjør lere for og bidragsytere til både der overordnede «Skal du klare bilitet har mye disse eksterne faktorene om personlige og forretningsmes- og sideordnede å drive saker kunnskap, men til intern strategi, de investerer sige resultater. For å få tillit fra ledere og kolle- det hjelper ikke å disse ferdighetene hos HR-folk i nor- og bygger opp organisasjonens ledere med forretningsansvar, ger har sagt sin igjennom, må bare være analyti- ske bedrifter? kompetanse i tråd med det må man vite nok om forret- mening om HR- folk ha tillit til keren som sitter i – Vi HR-folk har en tendens som skjer eksternt.. HR hjelper ningsforhold og aktører i bran- kompetanse. I alt en krok og vet alt til å bli sidetunge mot menneske- med andre ord til med å forme sjen til å kunne engasjere seg i 20.000 personer deg» så godt. Skal du få siden, mens linjeledelsen er mer bedriftens strategiske behov. forretningsmessige diskusjoner. verden over har gjennomslag, må sidetunge mot forretningssiden. Ofte vil det handle om å kunne kommet til orde i du også være akti- Norske virksomheter har tidligere Internt i organisasjonen - tilby HR løsninger som bidrar undersøkelsen. 2600 kommer fra vist. En forkjemper. Å være bare rapportert om at de føler seg fan- byggmestere og nyskapere til å løse forretningsmessige Europa, og av disse kommer rundt aktivist er heller ikke nok. Skal du get av tradisjonelle forventninger. ■■ Profesjonelle HR folk skaper problemer, for eksempel innen- 500 fra Norge. HR Norge har job- klare å drive saker igjennom, må Det er lett å bli hengende i det sterke organisasjoner. De lager for områder som rekruttering, bet med datainnsamlingen i Nor- folk ha tillit til deg. man alltid har gjort, sier Bolstad, et rammeverk for handling gjen- talent- og lederutvikling. den, og Even Bolstad konstaterer som viser til at RBL Group anslår at det liten forskjell på funnene fra Dilemmaer at 20 prosent av virksomhetene Norden og verden for øvrig. Trendstudien setter ord på mange ligger i front i det som ofte kal- Noen av spørsmålene handler av dilemmaer innenfor HR-faget. les HR transformasjon. Rundt – Avdekker rapporten noen helt – Det er først og fremst store om hvordan HR bidrar til bedrif- Man skal på den ene siden være 60 prosent har et bevisst forhold nye trender? bedrifter som deltar i undersøkelsen. tens forretningsmessige resultat. strategisk, men på den andre til utviklingen i faget, og ønsker – Dette er en utvikling som I hvilken grad er trendene aktuelle Svarene viser at de nære omgi- siden administrativ. Man skal ha å være lenger fremme, mens 20 allerede har vart en stund, men for små bedrifter? velsene mener at HR bidrar mest fokus utenfra og innover i organi- prosent henger etter fordi de er vektleggingen av teknologi blir bare – Jeg tror vi først vil se tren- gjennom arbeid internt i organi- sasjonen, men også holde fokus fanget i et gammelt tankemønster. sterkere. I fremtiden kommer HR dene i de store bedriftene. De har sasjonen, det være seg med end- internt. Man skal forstå seg på Ifølge Bolstad er det sannsynlig antagelig til å jobbe langt mer gjen- mer kapasitet og flere ressurser ring, kompetanseheving, tek- både forretninger og folk. at situasjonen i Norge er omtrent nom teknologi, herunder sosiale å spille på enn mindre organisa- nologi og nyskaping innen HR. – Hvordan står det til med alle den samme. medier, enn det som gjøres i dag. sjoner. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 25 Neste nummer Innelåst på jobben Mange offentlig ansatte har to valg: Bli værende i offentlig sektor eller miste avtalefestet pensjon. De som ikke kan reglene, går rett i pensjonsfella. Systemet har to tapere: Offentlig ansatte og private bedrifter. Sistenevnte fordi mange ansatte i stat og kommuner ikke har råd til å begynne der.

Pensjonsrådgiver Hilde Nordstoga i konsulentfirmaet Steenberg & Plahte avslører fellene i pensjonssystemet. Kommunikasjon er ikke alltid nok. Kommunikasjonen må noen gang flges opp med konsekvenser. Lærer av konsekvenser Konsekvenser er sterkere enn kommunikasjon. Det skriver det svenske magasi- eller negativt slag. net Chef i temaheftet Chef, Guide Magasinet beskriver i guiden – Motivera til framgång. sin blant annet følgende situa- En vanlig måte å forsøke å sjon: Ledelsen har høyt og tydelig påvirke på, er å kommunisere. sagt at fra nå av skal det fokuse- Du sier at du vil ha rapporten res på kvalitet. I etterkant viser levert innen viss tidsfrist. Skjer det seg imidlertid at medarbei- ikke dette, kommuniserer du det dere som har tatt dem på ordet samme igjen. Og kanskje igjen og blitt mer nøye i arbeidet sitt, og igjen og igjen. Uten at noe får påpakning for at de jobber for skjer. sakte. Gjett hva de da kommer Problemet her er kanskje ikke til å rette seg etter? Pratet eller kommunikasjonen, men at du de konsekvensene de opplever i ikke har fulgt opp kommunika- praksis? sjonen med noen konsekvenser, Kommunikasjon er med skriver Chef. Verken av positivt andre ord ikke alltid nok.

I følge kriseforsker Bjørn T. Bakken er det en kombinasjon av høy intuitiv og høy analytisk stil som fungerer best.

Presterer bedriften Undervurderer intuisjon din optimalt? I krisesituasjoner er ikke streker under svaret, og hvis det man ikke har erfaring og kunn- Med enkle og effektive tiltak kan du få mindre sykefravær, nødvendigvis analyse det haster og er kritisk, er det ikke skap som bakgrunn, og trener på mer “vi-følelse” og medarbeidere med mer overskudd. nødvendigvis riktig respons å å ta intuitive beslutninger, så vil Noen bedrifter satser målrettet på helsefremmende tiltak for som fungerer best. analysere, sier forskeren til NHH det heller ikke fungere i en reell de ansatte – bli inspirert! Hvis det virkelig haster og står Bulletin. situasjon. om sekunder, er det ikke lurt å Gratis frokostseminar i Fredrikstad! Tid: Torsdag 29. mars kl. 08.00 – 10.00 begynne å bla i prosedyrepermen. Intuitiv stil De lærde strides Sted: Rica City Hotel, Nygaardsgaten 44-46, Fredrikstad Det sier kriseforsker Bjørn T. Bak- I forbindelse med Bakkens doktor- Intuisjons- og beslutningsfors- ken til bladet NHH Bulletin. gradsarbeid har BI-studenter og kningen er på langt nær entydig, • Helsefremmende bedrift – hvordan er prestasjonsplattformen på din arbeidsplass? Bakken, som foreleste under krigsskolekadetter fått prøve seg i og Bakken viser til at Nobelpris- v/Helsestrateg og daglig leder Atle Hunstad, FIBE-konferansen «Beslutninger en krisesimulator. Kontrollert for vinner Daniel Kahnemann mener Fit to perform AS – teft eller tanke» på NHH, er for- iq, faglig bakgrunn og erfaring, at en tar bedre beslutninger om en sker ved Forsvarets høyskole og i viser resultatene at personer med bruker analyser og matematiske • Balanse gir optimal prestasjon v/Helse- og treningsterapeut Merete N. Myrdahl, ferd med å avslutte sin doktorgra- intuitiv stil scorer best i simula- regler. Ifølge Kahnemann har vi Grete Roede AS. davhandling ved Handelshøysko- toren. mennesker en tendens til å gene- len BI. Forskeren viser til at det Ifølge Bakken er det en kom- ralisere på bakgrunn av begren- Påmelding innen 26. mars til: i kriser oppstår situasjoner som binasjon av høy intuitiv og høy sede erfaringer. Vi har også en [email protected] eller tlf 66 98 32 00 aldri har skjedd før. analytisk stil som fungerer best. tendens til å stole på tilgjengelig Meld deg på i dag! – Ting som er utenkelige kan Dårligste kombinasjon er høy informasjon når vi skal ta beslut- du ikke analysere, men du kan analytisk stil og lav intuitiv stil. ninger. være kreativ. Det er ikke alltid to Forsvaret mener imidlertid at hvis 26 Liv & Ledelse NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Foto: HP Spår 70.000 flere i jobb i Norge lover flere jobber de neste to årene HPs første Mens Europa sliter med Jens Stoltenberg til Dagens høy ledighet, vil nesten Næringsliv. Dermed ligger kvinnelige 70.000 flere ko mme i jobb det an til lav ledighet og i Norge de neste to årene, solid vekst i sysselsettingen i toppleder lover ­statsminister Jens Norge. ­Stoltenberg (Ap). – Veksten kommer både i Norden – Sysselsettingsveksten, i privat og i offentlig sektor, slik det nå ser ut gjennom og vi vil ha den høyeste sys- 2012 og 2013, vil være opp selsettingen noen gang, sier mot 70.000 personer, sier ­Stoltenberg. (©NTB) Kunsten å takle angsten

Fjernsynsprodusent avdelingssjef i Norsk Filmfond. Opp igjen Han hadde fått jobb prosjektsjef Boka, som Petter Wallace har skre- Petter Wallace var i i NRK Drama, og gledet seg til å vet sammen med psykolog Peder ferd med å avslutte en begynne. Men en søndag morgen Kjøs, som etter en tid ble hans våknet han og var helt lamslått. terapeut, heter «Opp igjen». Den krevende lederoppgave Kroppen føltes som om en bombe handler om hvordan det kan være hadde eksplodert inne i den, og mulig å reise seg etter smellen. og var på vei inn i en han var paralysert av en skrekk – Det første du må gjøre er å annen, da angsten han ikke forsto anerkjenne at du har et problem. Det gjelder alkoholikere eller slo ham i bakken. I Angst, frykt og uro andre misbrukere, og det gjel- arbeidet med å stable – Jeg hadde latt jobben sluke meg der den som er rammet av angst. i år etter år uten å ofre konsekven- Hvis du bestemmer deg for å tro at seg selv på beina lette sene en tanke, rett og slett fordi dette skal du klare på egen hånd, jobben min var så morsom. De får du aldri livsbalansen tilbake. han etter en bok som utløsende årsakene var antakelig Da sklir du bare enda en liten bit på en enkel måte kunne et par oppdrag jeg hadde aksep- lengre ned bakken dag for dag. tert til tross for at jeg egentlig Hjelpen kan hentes fra to typer fortelle hvilke grep han ikke hadde lyst, og som jeg plut- kilder, sier han. De menneskene selig følte meg fanget i fordi andre som står deg nærmest, og de men- skulle ta. Han fant den mennesker forventet at jeg kom. neskene som er profesjonelle. ikke, og bestemte seg Men akkurat den årsakssam- Begge er like viktige. menhengen er den minst interes- – Jeg involverte min kone og min for å skrive den selv. sante, mener han i dag. Dette var beste venn, og jeg gjorde det umid- de siste dråpene, det var gjennom et delbart. Jeg forsto at veien ut av ang- Av Dag Håkon Hellevik helt yrkesliv han hadde fylt begeret. sten var en vei jeg ikke ville klare å [email protected] – Angsten kan fremstå som gå alene. Jeg hadde vært typen som lammende og uforklarlig. Frykt ikke snakket om vanskelige følel- allace er en av eminensene er angst pluss forklaring, skri- ser, ikke engang med henne jeg var bak store produksjoner ver Wallace, for treffer du en sint gift med. Jeg var fryktelig redd da Wsom Himmelblå, Lilly- bjørn i skogen, er du ikke i tvil jeg tok sammenbruddet mitt opp hammer og Skavlan. Han har hatt om hva som gjør deg redd. Uro er med disse to, for det er så mye skam krevende lederstillinger i norske angstens lillesøster, plagsom og forbundet med angst. Jeg skjønte film- og fjernsynsmiljøer i årevis, sjenerende, men ikke lammende. imidlertid at jeg måtte ha hjelp, og og var fullblods Engstelsen er begge stilte opp. medlem av den hemmende, Petter Wallace lette etter en bok som kunne fortelle ham hvordan han kunne bygge seg opp igjen etter en «smell». Da han ikke fant den, skrev han den selv. gutteklubben «Jeg kan ikke men ikke så Dyr terapi som prioriterte mye mer enn Det samme gjorde helsevesenet, jobben fremfor utfordre skjebnen det. Sorg er et selv om de ikke nødvendigvis du bare når du kan og vil betale selv. kan du kanskje få redusert reg- praktisk talt alt og jobbe så hardt savn av noe gjorde det gratis. – Har du i det hele tatt mulig- ningen med så mye som halvpar- mulig annet. som er borte, – Fastlegen min slapp meg inn heten til å betale for privat hjelp, ten. Men for dem som ikke har – Time- at jeg risikerer at og kan forår- neste morgen. Mange tenker at så gjør det. Du må regne med å romslig økonomi, blir selvfølgelig planen min angsten kommer sake alle de helsevesenet ikke kan gjøre noe betale mellom 600 og 900 kroner regningen fra terapeuten et ekstra kunne være så andre tilstan- for dem, men det finnes mange timen. Jeg startet med to timer i stressmoment i en fra før vanske- full at jeg ikke tilbake. Jeg er dene. Depresjo- flotte metoder. Selv var jeg redd uka, og reduserte gradvis til to lig hverdag. kunne skjelne som en tørrlagt nen er den ver- piller, jeg mente det var en forfla- timer i måneden. Det program- de enkelte avta- ste av dem alle, tende behandling som jeg ikke met jeg hadde de to første årene Et synlig fall lene fra hver- alkoholiker som en enda mer ønsket, men jeg innså at jeg hadde vil i dag koste over 25.000 kro- Neste fase i kampen mot angsten andre i kalen- alvorlig lidelse tatt feil. Medisinene hjalp meg. ner i året. Terapien gjorde imid- er hva som kan gjøres den dagen deren. Likevel vet han vil sprekke enn angst. Andre har sterke motforestillin- lertid at jeg mye raskere kunne man er sånn noenlunde i stand til fikk jeg inn en hvis han tar den – Alle disse ger mot terapi. Det hadde ikke jeg, komme i balanse og etter hvert å stå på beina igjen. til, med et vagt tilstandene ska- og det å komme i terapi raskt har også i arbeid. Jeg fikk til slutt til- – Jeg trengte fortsatt hjelp fra forsett om at ene drinken» per en ubalanse, vært avgjørende for at jeg har klart bud fra det offentlige også, men mine nærmeste, og fikk det. Dess- neste uke skulle men de er ulike. meg såpass bra som jeg har. da var det gått et år. Å vente så uten fikk jeg mye hjelp av histo- jeg slappe av og Skal vi kunne Rask terapi koster imidlertid lenge med behandling for å spare riene til folk som Runar Borge, ta meg litt bedre tid, skriver han kommunisere til omverdenen, må penger. De psykologene som har penger ville vært direkte destruk- Gard Eidsvold og Kåre Conradi, i boka. vi ha et språk som dekker, og dette avtaler med det offentlige har ven- tivt. Dessuten, dette er medisinsk som hadde stått frem med lik- Høsten 2005 var han i ferd med er de begrepene jeg klarer å relatere telister som i bokstavelig forstand er behandling du kan trekke fra på nende historier tidligere. I likhet å avslutte en åremålsstilling som mine opplevelser til, forklarer han. lange som vonde år. Rask plass får skatten, så avhengig av lønnsnivå med meg jobbet de alle med kul- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 27

Guri Melby er favoritt Den nåværende salgssjefen i HP, Anita Flere vil bli nestleder i Venstre til vervet som andre nestleder i Venstre Krohn Traaseth, (bildet) rykker opp og blir Venstre skal velge ny nestleder etter voldtektssiktede Helge Solum toppsjef i selskapet. Hun overtar etter Larsen. Valgkomiteen i partiet har flere navn på blokken. Eivind Roald, og dermed blir hun første – Det er mange som har lyst til å bli nestleder i Venstre. Det er kvinnelig administrerende direktør for HP bra. Vår jobb blir å finne kandidaten som vil få flertall på landsmø- i Norden. tet, sier komitéleder Line M. Rustad til NTB. – Jeg ønsker å bidra til at it, som er Valgkomiteen i Venstre må avgi sin innstilling innen 28. mars. selve plattformen for vekst i alle andre Da postes siste utsendelse til landsmøtedelegatene som setter næringer, blir utpekt som nasjonalt hoved- hverandre stevne på Fornebu 13.-15. april. Det er ventet at dagens satsningsområde, sier den nye sjefen til andre nestleder, Ola Elvestuen, vil rykke opp som første nestleder Computerworld. under landsmøtet. Videre holder mange 31 år gamle Guri Melby Hun tiltrer i stillingen 2. april. fra Orkdal som favoritt til vervet som ny andre nestleder. (©NTB) Foto: venstre

lederverktøy Foto: dag håkonhellevik dag Foto: Førstehjelp – dette må du gjøre når angsten har angrepet deg ■■ Konfronter problemet. Du vil aldri kunne gjøre noe med problemet ditt hvis du ikke erkjenner at du har det. ■■ Involver andre mennesker. Du opplever det kanskje som flaut i begynnelsen, men det går deg mye verre hvis du lar være. ■■ Søk profesjonell hjelp. Kanskje koster det penger du hadde planlagt å bruke på andre ting, men hvis du tenker økonomi i en slik situasjon kan du virkelig risikere å spare deg til fant. Andrehjelp – dette kan du gjøre når du er rede til å gå til motangrep ■■ Dokumenter angsten. Skriv en dagbok eller lag deg en privat journal. Anfallene vil komme i bølger, og jo mer du har lært av det forrige, jo bedre kan du håndtere det neste. ■■ Involver andre mennesker. Dette er forlengelsen av punkt to under avsnittet førstehjelp, du vil trenge støtte også etter at den akutte fasen er over. ■■ Engasjer deg. Finn noe du kan være opptatt av, engasjement er angstens verste fiende. ■■ Utfordre «flink gutt»-syndromet. Hvis du er redd for ikke å være flink nok kan du slurve litt med vilje innimellom. Da vil du oppleve at verden faktisk ikke behøver å gå under av den grunn. ■■ Grav deg en nødutgang. Hvis du er på vei inn i en situasjon du tror kan bli ubehagelig, sørg for å ha en snarvei ut. Som regel vil du ikke trenge den, men å vite at den er der vil kunne være hjelp god nok. ■■ Legg begrensninger på deg selv. Vær bevisst på at du ikke påtar deg så mange oppgaver at du utfordrer skjebnen. Når du føler deg frisk må du ikke gjenoppta alle dine gamle stressende vaner og presse deg selv for hardt i rent overmot.

Petter Wallace lette etter en bok som kunne fortelle ham hvordan han kunne bygge seg opp igjen etter en «smell». Da han ikke fant den, skrev han den selv.

tur, i en bransje hvor suksess er et stykke arbeid han ikke var helt som han bare måtte ta, ble en av booke om, slik at jeg kan reise – Jeg kan ikke utfordre skjeb- veldig forbundet med synlighet. ferdig med, noe som før hadde de andre kansellert. hjem på kort varsel. I tillegg stu- nen og jobbe så hardt at jeg risi- Dermed blir et fall også veldig vært utenkelig, og han tillot seg – Jeg følger systemet fortsatt. derer jeg konferanseprogrammet kerer at den kommer tilbake. Jeg synlig, i alle fall tror du det når å si politisk ukorrekte ting i dis- Om oppgaven får stjerne, handler nøye og overbeviser meg selv om er som en tørrlagt alkoholiker som du er midt oppe i en situasjon som kusjoner. ikke om hvor viktig eller hvor lyst- at det jeg eventuelt måtte gå glipp vet han vil sprekke hvis han tar du ikke mestrer. Slik er det også i betont den er, men om hva jeg tror av ikke er så viktig. Nødutgangene den ene drinken. Jeg kommer helt idrett og politikk. Jeg tenker mye Stjernekalenderen jeg makter. Nivået har gitt seg selv. gjør meg tryggere, de gjør det let- sikkert i den situasjonen en vak- på hvordan en person som Audun – Noe av dette var svært ubeha- Fire blir for mye, og to blir en for tere å følge hele programmet og ker dag at jeg må lese min egen Lysbakken må ha hatt det de siste gelig for meg, men reaksjonene lite, for jeg må jo også fylle arbeids- bli tiden ut. bok for å minne meg selv på hva ukene. Det personlige presset mot uteble. Andre folk var ikke så totalt tiden med noen utfordringer. I dag er Wallace sjef for eksterne jeg må gjøre for å holde balansen ham må ha vært grusomt. opptatt av min ufeilbarlighet som produksjoner i NRK Fjernsynet. i livet i årene som kommer, sier I boka beskriver Wallace noen jeg selv hadde trodd. Det har også Må lese egen bok Angsten er noe han regner med å Petter Wallace. grep han har brukt for å redusere ført til at jeg som leder er flinkere Og så gjør han som reven, han sør- måtte bearbeide hele livet. presset mot seg selv. Han utfor- til å delegere nå enn jeg var før. ger for at det alltid er en nødutgang dret det han kaller «flink gutt-syn- Et annet triks er det han i boka fra hiet. Omtrent som studenten dromet» ved å slurve med hensikt kaller stjernekalenderen. Oppga- som alltid tok med jukselapper på i noen situasjoner hvor han tid- ver som han så på som en poten- eksamen, men som aldri brukte Flere lederverktøy finner du på lig hadde vært pinlig påpasse- siell belastning ble merket med dem fordi selvtilliten han fikk av å ha lig. Han tillot seg å komme fem en stjerne i avtalekalenderen, og lappen i lommen var hjelp god nok. ukeavisenledelse.no minutter for sent til noen møter, han tillot seg bare tre slike per – Skal jeg på en konferanse, han kunne vise frem og diskutere uke. Dukket det opp en fjerde kjøper jeg en flybillett jeg kan 28 NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Den ideelle personen i bedriften er den som leverer resultater i egen jobb og samtidig leverer Tenk som en designer resultater fra samarbeid på tvers av bedriften. Simon Rucker, leder i det om hvordan du kan tenke som ■ Observér internasjonale design- og inn- en designer. Dette er tre av dem: Gå ut i verden, se hva folk gjør. ovasjonsselskapet Seymourpo- Ikke stol på hva de sier om sin well, skriver i et blogginnlegg ■ Tenk mennesker, ikke egen adferd. Se det med dine hos Harvard Business Review kunder egne øyne. at gode designere ser verden Ingen spurte etter iPod eller på en annen måte enn de fleste tekstmeldinger i kundeunder- ■ Se på hva som kanskje andre. Dette gjør at de klarer å søkelser. Istedenfor å spørre kan endres komme opp med nye produkter kunder om hva de vil ha, tenk Tenk på hva fremtiden kanskje og ideer. på hva de trenger – eller ikke vet kan bringe. I innlegget gir han flere tips at de trenger.

REKRUTTERINGSGUIDEN

Rekruttere fra Europa? // NAV EURES hjelper deg Mer informasjon på www.eures.no

Tlf: 75 42 64 04 Den ideelle «nettverkeren» Fra faglitteraturen kjenner vi flere arketyper på personer som i større eller mindre grad Best egnet person lykkes med arbeidet sitt i nettverk.

Av Knut Olav Tveit tilfører mest. ■■ [email protected] Synnøve Rubach har tatt doktorgraden i nettverk. I å basis av M. T. Hansens forrige utgave av Ukeavisen bok» Colloboration» stil- Ledelse fortalte hun om hva som skal til for å lykkes med adeccosearchselect.no Pler Synnøve Rubach ved Østfoldforskning opp følgende et bedriftsnettverk, og det nettverkstyper: motsatte.

■ «Lone Stars»: – Perso- en verdi i form av verdiskaping Kontakt oss for tilbud ner som leverer på egne mål, for egen bedrift. men som ikke er noen team på rekruttering og player/lagspiller. Jeg tolket ■ T-formet ideal: – Han- dette som personer som deltar sen snakker om det ideelle ­finalekandidatvurderinger i nettverk for sin egen del, men som «T-shaped management». som ikke skaper noen proses- Dette er personer som sam- ser internt i egen bedrift på tidig leverer resultater i egen Rekruttering er en vitenskap bakgrunn av arbeidet de gjør jobb (den vertikale delen av ute. Imidlertid bruker de det T’en) og resultater fra samar- til å bygge seg selv og sin egen beid på tvers av bedriften (den kompetanse, som på et vis horisontale delen av T´en). De TELEFON 22 12 80 40 | WWW.ASSESSIO.NO kommer bedriften til gode, om er forskjellige fra «lone stars» enn svært begrenset. Han- og «butterflies» i at de klarer sen påpeker at man kan ikke å gjøre to ting bra samtidig BEMANNING v REKRUTTERING OMSTILLING bygge et samarbeidsklima i en (levere med hensyn på egne Vikarhjelpen leverer faglig dyktig og engasjert perso- Vikarhjelpen ønsker å være en brobygger mellom ditt Sammen med ledelsen og de tillitsvalgte kan vi bidra bedrift med «lone stars». oppgaver og samarbeide med nell til våre kunder innenfor alle kategorier. Vi kan rmas behov og den menneskelige kunnskap som som aktive støttespillere som har til oppgave å sikre bemanning. Det å nne rett person til rett oppgave er søkes. fremdrift og gjennomføring av de ulike prosessene. andre) i stedet for bare en ting. det vi gjør. Vi har 27 års bransjeerfaring. Vår intensjon er å etablere et langsiktig samarbeids- Sammen med oss vil ditt rma ha en samtalepartner Personlig kontakt og langsiktige relasjoner til våre forhold med vår kunde basert på tillit og åpenhet. i forhold til prosessplanlegging, rådgivning og ■ «Butterflies»: – Perso- oppdragsgivere er nøkkelord for Vikarhjelpen. Vi legger stor vekt på å opptre profesjonelt ovenfor veiledning. ner som jobber bra på tvers i ■ I-formet ideal: – I våre kunder, og ønsker at den kontakten vi får med Vi tilbyr: ditt rma før, under og etter en ansettelse kjenne- • Jobbsenter • Karrieresenter • Økonomi - pensjoner organisasjonen, men som ikke avhandlingen videreutvikler tegnes av de etiske verdier Vikarhjelpen Rekruttering • Jobbsøkerkurs • Rådgivning for bedriftens ledelse Spar tid og penger står for. • Forberedelse og motivasjon for omstilling i like stor grad leverer i sin jeg T-formen til en I-form. • Outplacement for ledere og nøkkelmedarbeidere – overlat jobben til oss! Vi tilbyr: • Gruppebaserte omstillingsprogram egen jobb. Hansen karakteri- Dette er folk som leverer i egen • Headhunting – ikke annonsert rekruttering Vi bistår med rådgivning og veiledning i forhold til serer dette som lagspillere som jobb, den vertikale streken. Ta kontakt med: • Selection – annonsert rekruttering gjenværende personale i organisasjonen. flagrer fra plass til plass og Samtidig leverer de resultater som villig vekk spinner rundt gjennom samarbeid i egen i verden og deltar i komiteer, bedrift, den nedre horisontale www.vikarhjelpen.no - Telefon 911 84527 seminarer og sitter i arbeids- streken. Men de greier også grupper. De dukker opp over- å få noe ut av eksternt samar- alt, mens deres egne arbeids- beid, den øvre horisontale stre- oppgaver ikke er i fokus. Jeg ken. Dette er mennesker som tolker dette som de som ikke evner å se virksomheten både Ønsker du plass i rekrutteringsguiden? tar med noe tilbake til egen fra inn- og utsiden. De blir en jobb og får noe konkret ut av slags meglere som kan utgjøre Ring Ellen på telefon 22 310 234 / 958 20 524 det de er med på. De klarer «broen» mellom bedriften og ikke benytte dette til å realisere nettverket. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 29

Sosiale medier for en politimesterFoto: Håkon Mosvold Larsen eg får tidvis spørsmål om etter min vurdering en positiv hvorfor jeg er på Twitter effekt. Med tilstedeværelse på Jsom politimester og skriver Twitter utgjør politimestrene egen blogg, den som du akkurat flere av politiets ansikter utad. nå leser. Svaret er egentlig såre For min egen del vil jeg på den enkelt: Jeg ønsker å bidra til at måten aktivt være med på å politiet skal nå sine mål, nemlig opprettholde og aller helst øke å skape og opprettholde trygg- tilliten til politiet. het, lov og orden for innbyg- Et annet hovedpoeng for min gerne, kort sagt; gjøre Norge bruk av sosiale medier er å vise enda tryggere. større åpenhet ved å selv prak- Ifølge politiloven skal politiet tisere åpenhet, både gjennom «… være et ledd i samfunnets sam- tilgjengelighet, deling og dialog, lede innsats for å fremme og befeste i tillegg til å stille seg åpen for borgernes rettssikkerhet, trygghet tilbakemelding fra publikum. og alminnelige velferd for øvrig Politiet har behov for å hem- …»For meg er sosiale medier et meligholde en del informasjon, godt verktøy for å bidra til dette. det tror jeg de aller fleste både Dersom politiet skal lykkes forstår og aksepterer. Samtidig med sitt oppdrag, er det etter mener jeg at vi i politiet må mitt syn viktig og nødvendig erkjenne at vi også kan bli bedre at politiets ledere er synlige og på åpenhet, og at større åpenhet tilgjengelige. Synlighet og til- vil tale til vår egen fordel i vår gjengelighet er viktig for å skape evige jakt etter publikums tillit. Innlegg de tradisjonelle mediene. og opprettholde den tilliten I et velfungerende demokrati må Mitt poeng er at vi må ha en politiet er avhengige av. Med de politiet ha høy tillit i befolk- ■■ Av Torbjørn Aas, viss toleranse for å gjøre feil. De sosiale mediene ningen, og de politimester i Finnmark, ivrig blogger sosiale mediene representerer en har vi fått et nytt sosiale mediene og aktiv på twitter. ny og varig endring i vår måte å verktøy, en ny «Jeg ønsker er i så måte et ■■ twitter.com@torbjornaas kommunisere på, og den må vi kanal for begge nyttig verktøy. ta oss tid til å beherske. Da må deler, hvor vi å bidra til at For meg også feil tillates, samtidig som vi på en effektiv politiet skal nå handler det å Sosiale medier bør etter mitt Baksiden av medaljen må lære og erfare av disse, slik at og direkte måte utøve ledelse syn være en del av ledelsens og Bruken av de sosiale medi- vi unngår de siden. blant annet kan sine mål, nemlig om å oppnå ledernes verktøykasse i arbeidet ene har også en bakside. Dette dele informa- resultater. I med å skape gode resultater. Jeg handler blant annet om at man Politiet og sosiale sjon. Vi kan å skape og dette legger jeg tror ikke det er heldig dersom gjør feil. Jeg har også gjort mine medier – mulighetene selv gå aktivt ut opprettholde at politiet må sosiale medier i den daglige drif- feil, blant annet ved at jeg har større enn problemet med det vi fra ledes i samspill ten utvikles som et eget fagfelt twitret meldinger jeg ikke burde Politiets arbeid handler i veldig vår side ønsker trygghet, lov med sine omgi- som er forbeholdt «eksperter» i min rolle som politimester. stor grad om kommunikasjon, å formidle og og orden for velser, altså og rådgivere som driftes som Det er rett og slett ikke alt det og godt politiarbeid er ofte et vektlegge. Dette må vi også her en isolert del av virksomheten. sømmer seg eller er fornuftig å resultat av god kommunika- innebærer innbyggerne» praktisere åpen- Sosiale medier er middelet, ikke mene noe om når man har en sjon. Og det er her de sosiale muligheter vi het. For å klare målet. offisiell rolle i en statlig virk- mediene utgjør et nyttig bidrag. tidligere ikke dette er det en Et siste moment jeg vil nevne somhet. Dette er selvfølgelig en Sosiale medier er effektive og har hatt, og de mener jeg vi må forutsetning at vi som politi kla- som begrunnelse for hvorfor jeg mer selvpålagt kontroll om hva gode verktøy, som vil gjøre oss utnytte. I tillegg har vi mulig- rer å kommunisere godt, blant bruker sosiale medier aktivt som man skal mene noe om og ikke, i politiet enda bedre rustet til å het til å fange opp forhold som annet med med innbyggerne. Vi politimester, er rett og slett fordi og det er da takknemlig at man kommunisere godt, dersom vi publikum er opptatt av. må gjøre oss forstått, og vi må jeg har lyst. Jeg motiveres av enkelt kan slette meldinger når tør å ta i bruk mulighetene. Der- Ni av landets 27 politimestre forstå hva innbyggerne mener den kjappheten og effektiviteten etterpåklokskapen og angeren for må også politiet beherske og er i dag på Twitter, dog med ulik om oss og forventer av oss. Dette som preger kommunikasjonen, setter inn. utnytte sosiale medier. Min egen grad av aktivitet. Uansett gjør er innsikt vi så må utnytte når vi og opplever at jeg har mange I tillegg har jeg også gjort erfaring og vurdering er at bruk dette oss som representanter for skal formulere våre målsettinger likesinnede «der ute». Det er feil ved at jeg har lagt ut uriktig av sosiale medier gir en gevinst politiets øverste ledelse veldig til- og utarbeide våre planer. Mål garantert ikke alle politimestere informasjon, enten i god tro opp mot politiets overordnede gjengelige. Det er lett å komme og planer skal deretter omsettes og toppledere som deler denne eller som resultat av dårlig målsetting som gjør at jeg er i kontakt med oss, og etter mitt til praktisk arbeid, hvor vi igjen lysten. Og jeg tror heller ikke det forarbeid. Det er selvfølgelig villig til å bruke tid og ressurser syn er det lett å få oss i tale, er avhengige av et konstruk- skal være slik at «alle» må være irriterende å oppdage slikt, på dette. enten for å besvare spørsmål, tivt samspill med innbyggere, på Twitter, heller ikke politi- ingen ønsker å gjøre feil. Men De sosiale mediene har eller ved at vi deltar i løpende næringsliv, friville organisasjo- mestrene. Den grunnleggende slike feil viser også noe av endret vår måte å kommunisere diskujsoner i kraft av vår rolle. ner og andre offentlige virksom- motivasjonen og aksepten av de fordelen og effektiviteten i de på for alltid. Politiet er en aktør Min påstand er at politimestrene heter for å lykkes med å oppnå sosiale medienes funksjon må sosiale mediene, fordi det ikke som kan utnytte dette til egen og aldri har vært mer tilgjengelige gode resultater. Også her ser være tilstede. Og jeg kan forsikre tar langt tid før feilinformasjo- innbyggernes fordel. Derfor er enn nå, representert ved de som jeg et potensiale i bruk av de alle om at Norge har mange nen påpekes eller korrigeres av dette ikke tiden for å se proble- er til stede på sosiale medier, sosiale mediene, som et godt og utmerkede politimestre, selv andre oppvakte og velmenende mer og begrensninger. Dette både via politidistriktenes face- funksjonelt verktøy i utøvelse av om de ikke er aktive på sosiale twitere. Denne muligheten er er tiden for å se potensiale og booksider og på Twitter. Det er ledelse i politiet. medier. ikke like tilgjengelig gjennom muligheter.

Nr. 29 — 26. august 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang — Løssalg kr 30 A-PostAbonnement Automatiserer forretningsdriften Få Ukeavisen Ledelse CRM – alt på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no

Sjefenes store problem: Nr. 31 — 9. september 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang — Løssalg kr 30

A-PostAbonnement A-PostAbonnement

Nr. 30 — 2. september 2011 — www.ukeavisenledelse.no — 24. årgang — Løssalg kr 30 Dokumenterer forretningsdriften Klarer ikke 13 . S E P T E M B E R , O S L O Automatiserer forretningsdriften 815 48 333 – www.vegasmb.no • slik lykkes du med salg CRM – alt på ett sted – 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg • med kunden i fokus prioritere • slik lager du kundestrategi gratis 1 måned! Foto: ANitA MykLeMyr Sjefene har for mange baller De er overalt: Å lede uten titteli luften. Ny undersøkelse Noen er flinkere enn andre til å få med seg folk. En toppsjef, en ungdomsarbeider og viser at de som makter

en psykolog fortellerside hvorfor. 12–15 å begrense seg til få satsingsområder har høyere vekst enn andre. Per-Ola Karlsson i Booz & Destruktive Company avdekker at selskap med maks to–tre prioriterte side 11–14 områder er vekstvinnere.

Coop-sjef Ola H. Strand

Når er det Spesielt oppdrag riktig å bruke ledere Psykolog ordfører Arnfinn ellingsen og Ungdomsarbeider Nils Sortland Marco Elsafadi rådmann Randi Gregersen leder konsulent? 6 av 10 ansatte opplever en kommune med 600 innbyggere. Les hva eksperten 36-siders mener. side 24 nobelprisvinner side 28 destruktivt lederskap. De Grønne: Joseph e. stiglitz: Foto: EiNar StamNES kulturbilag Forsker Hodejegerne- Parti med Andre funn: Merethe regissør tyldum: – Krise i Bli likevel ikke redd Schanke Må være økonomi­ to ledere Vanligste form for Aasland faget side 30 Foredrag og workshops for å være tydelig autoritær side 8 destruktivt lederskap: side 22 Foto: aNita MykLeMyr ■Ønsker dere et løft i avdelingen? Trenger dere et pustehull? som leder, advarer

Foto: troNd SoLberg/ScaNpix Hva med å arbeide sammen om medarbeiderskap, mål, verdier, Ledere som lar være samhandling, motivasjon, salg, service eller kommunikasjon? forskeren bak tallene. ■CoachTeam har lang erfaring i å holde workshops og å lede Foredrag og workshops inspirasjons foredrag. Teori og praksis kombineres med oppgaver, side 12 verktøy, humor og engasjement. Vi skreddersyr for din bedrift. ■Ønsker dere et løft i avdelingen? Trenger dere et pustehull? Hva med å arbeide sammen om medarbeiderskap, mål, verdier, samhandling, motivasjon, salg, service eller kommunikasjon? www.coachteam.no – [email protected] – telefon 40 00 45 00 ■CoachTeam har lang erfaring i å holde workshops og 8 sider inspirasjons foredrag. Teori og praksis kombineres med oppgaver, Helse og miljø verktøy, humor og engasjement. Vi skreddersyr for din bedrift. Send LEDELSE til 2012 miljøsjefen i stavanger: Lederverktøy: www.coachteam.no – [email protected] – telefon 40 00 45 00 Stengte Kutt ned på over hele norge sukkes det: Abonnementet stopper automatisk. motorveien gravides For vanskelig side 22 sykefravær side 26 å være rektor side 38 Glede på bunnlinjen!

Det er veldokumentert at mens stress koster kassen, så er det sunn økonomi i glade mennesker. Hvordan sikre at glede og stayerevne blir en del av hverdagen? Våre workshop og inpirasjonsforedrag berører og blir husket. På en inspirerende måte får du teknikker som du kan ta i bruk umiddelbart i ditt arbeide og i din hverdag. CoachTeam står for kvalitet. Hvordan kan vi gjøre en forskjell for deg? www.coachteam.no – [email protected] – telefon 40 00 45 00 30 Liv & Ledelse NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Kulturledelse Eventyreren som vil omskape Kultur­historisk museum

Rane Willerslev gang man kommer skal det se ut Pilespisser og versitetets gamle bygninger, og som et nytt museum. Magasinene organtransplantasjon kanskje også på den fjerde – for tilbrakte ni måneder på Økern er fulle, så vi kan skifte – Pilespisser fra steinalderen kan UiO ønsker jo å ta i bruk bygnin- ustilling så ofte vi vil, og det vil virke fjernt fra de flestes hverdag. gene tvers over Tullinløkka, sier i russisk villmark for likevel ta lang tid før vi har fått Men hvis man setter dem i for- han. å slippe unna mafiaen vist fram alle skattene. Museet bindelse med denne kulturens – Du har vel hørt om Sune Nord- har en masse ukjente gjenstander. sjamanistiske religion, får vi noe vi gren, svensken som skulle revolusjo- han hadde forsøkt å Bare en liten brøkdel vises fram, kjenner igjen. Vi hører ofte fra men- nere Nasjonalgalleriet, og hvordan utkonkurrere. Nå er han og hittil har det alltid vært den nesker som har gjennomgått en det gikk med ham? samme brøkdelen. Presentert på organtransplantasjon at de mener – Ja, og jeg har hørt mye pent sjef for Kulturhistorisk den samme måten. I magasinene organet har tatt med seg noe fra sje- om ham fra folk som jobber her, er det for eksempel hundrevis av len til den personen som donerte smiler Willerslev. Han er ikke museum, som også flotte, fargede indianermokasiner, organet. De har fått med seg noen redd for å tenke stort – og han er omfatter Vikingskipene sier museumsdirektøren. av donorens egenskaper. Dette er heller ikke redd for autoriteter. Ifølge Willerslev er kvaliteten også en form for sjamanisme. Sitt mot hadde han nytte av da på Bygdøy. Direktøren på Kulturhistorisk Museums – Eller ta voodoo. Du kan stille han bodde tre år i den nordligste samlinger kjempehøy, gigantisk ut en maske med en merkelapp: delen av Sibir og observerte en lover ny ståhei. høy. Men de færreste vet det – for Dette er en voodoomaske fra Vest- inuittstamme og deres sjamanis- det gammeldage museet greier afrika. Eller du kan designe et rom tiske religion. Jegerne levde av Av Nina Kraft ikke å markedsføre seg slik at folk hvor tusenvis av ansikter stirrer å selge sobelpels til mennesker kommer får se. på deg fra alle kanter. Det er ikke i den velstående land som Dan- – Mye er i absolutt verdens- vodoo-masker fra Vestafrika, men mark. Salget gikk via russisk ør intervjuet tar journalis- klasse. Ikke bare vikingskipene maskerommet synliggjør det para- mafia, som gjorde seg søkkrike på ten en liten tur inn på Kul- og mange andre gjenstander fra noide voodoo-universet. Han spiss- å utbytte den fattige jegerbefolk- Fturhistorisk Museum, den vikingtiden, men også avdelin- formulerer: – Utstillinger skal ikke ningen. De kjøpte en førsteklasses vakre jugendbygningen på den gen med steinalderminner og bekrefte det den besøkende allerede pels for åtte dollar og solgte den andre siden av Tullinløkka, bak den lille, men meget smukke vet; etter min mening skal utstil- videre for 1000 dollar. Nasjonalgalleriet. Der treffer vi avdelingen med kirkekunst fra linger gi nye horisonter, stimulere Willerslev satte opp et alterna- hele åtte museumsvakter – men middelalderen, sier den danske til nye måter å tenke på. tivt pelsfirma hvor jegerne fikk ingen besøkende. sosialantropologen, som har sin – Du tenker som en kunster? mye bedre pris. De kriminelle Ikke en eneste sjel har lyst til doktorgrad fra Cambridge, har – Det gjør jeg nok. Men viten- bandene forsøkte først å utkon- å se steinalderkniver, sorgfulle vært professor i Manchester og skap og kunst har mye til felles. kurrere ham, og da det ikke gikk, middelaldermadonnaer, inuitt- iÅrhus og direktør for den etno- Vitenskap er ikke bare å doku- grep de til hardere metoder. telt, skumle egyptiske mumier grafiske samlingen i Århus. mentere verden som den er, men – De fikk arrangert det slik vår og elegante kinesiske krukker en – Hva er ditt viktigste krite- å gjentenke verden og se den på Foto: Kulturhistorisk museum tirsdags etter- rium for et godt nye måter. Når man setter uven- middag i mars. museum, en tede ting sammen, ser man noe – Snakker vi «Norge er meget arena for fremra- uventet – da oppstår kreativitet. om Oslos mest byråkratisk, og gende forskning – Hvilket er ditt favorittmuseum glemte museum? eller en publi- ute i verden? – Kanskje det kjedelige kumsmagnet? – War Museum i Manchester. det. Men det ved byråkratiet – Jeg ser Der låser de alle dører når publi- varer ikke lenge, ingen motset- kum er kommet innenfor, så blir sier Rane Wil- er at man hele ning mellom et alt mørkt, og så setter de i gang en lerslev. Han har museum som virtuell krig. vært direktør for tiden blir gjort primært er til Kulturhistorisk oppmerksom på for forskere og Vant over mafiaen museum ved et museum som Museumsdirektøren understreker Universitetet i hva man ikke for legger vekt på at så ambisiøst kan det naturligvis Oslo siden okto- lov til» å tiltrekke seg bare gjøres i helt nye bygninger. ber i fjor. Han store mengder – Men hvis vi får bygget under har ansvar både av besøkende. jorden under Tullinløkka, kunne for det bort- Utstillingen er vi gjøre slike store grep der. Så gjemte skattkammeret i sentrum museets sentralnerve. Den er et kunne vi få det nåværende Nasjo- og de omstridte vikingskipene på idéskapende verksted. Forskere nalgalleriet også. Da får vi to store Bygdøy. Og han har planene klare. utvider sitt perspektiv ved å arbeid museumsbygninger på hver side, med utstillinger – samtidig som et underjordisk museum i midten, Gigantisk høy kvalitet utstillingene kommer publikum og over det underjordiske museet – Jeg vil ha hurtig skiftende utstil- til gode, sier han og illustrerer anlegger vi en park. Og på den Historisk museum, hovedinngang linger i museet i sentrum. Hver med et tenkt eksempel: tredje siden av parken har vi Uni- Frederiksgate Rane Willerslev fastslår at Kulturhistorisk museum i Oslo har mye i den absolutte verdensklasse. Nå vil han revolusjonere utstillingspraksisen til museene. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Liv & Ledelse 31

Foto: privat leder ble arrestert, det er jo et gjen­ hedenske skipene er utstilt i et nomkorrupt land. Så konfiskerte sakralt bygg. Jeg synes det er geni­ de pelsen, og så druknet en av alt, sier Willerslev. våre kompanjonger under mys­ Han legger til at han selvsagt tiske omstendigheter. Jeg var ni vil bøye seg for den beslutningen måneder på flukt i ødemarken for som til slutt tas. Ekspertrappor­ å unnslippe mafiaen, og fikk først ten, som skal avklare endelig hvor komme tilbake da Putin kom til risikabelt det er å flytte skipene, makten, forteller han og legger til: ventes om kort tid. – Jeg tror ikke at Putin var opp­ tatt av rettferdighet, men han ville Fra sakralt til banalt demonstrere sin makt. Men Willerslev hadde ikke vært Willerslev om han ikke hadde Vikingskipenes skjebne ønsket noe mer – noe uventet, en – Blir det ikke litt stusselig og støvete ekstra dimensjon. etter dette å jobbe i et byråkratisk – Jeg synes skipene vanligvis land som Norge – i et system hvor bør stå der de er, men en gang i det meste ser ut til å dreie seg om blant kan man invitere en kunster lokalisering og lite om innhold? som kan lyse dem opp på en spe­ – Ja, Norge er meget byråkra­ siell måte, eller kanskje legge til tisk, og det kjedelige ved byråkra­ musikk eller en lydkulisse. Det ble tiet er at man hele tiden blir gjort gjort i sommer, men det var før­ oppmerksom på hva man ikke for ste gang. Det er utrolig, for bygget lov til. Det vil ta litt tid, innrøm­ innbyr jo så sterkt til det. mer ham, men tilføyer: – Må man ikke ha mer kaféer og – Mine medarbeidere har høy butikker i forbindelse med museer – kompetanse som bare venter på det blir jo regnet for å være essensielt å bli brukt. Den norske kulturen for å trekke de store massene? er også sånn at du er nødt til å få – Det er fullstendig korrekt at medarbeiderne dine med deg, du ikke får noen publikumssuk­ du kan ikke drive toppstyring i sess med mindre du appellerer til Norge. Alt skal forankres og dis­ barnefamilier. Vikingskipene er kuteres i ledergruppen, og derfor Norges mest besøkte museum, tar prosessen men det er turis­ lengre tid, men ter som kommer. da blir den også «Den norske Hvis du vil ha mer solid og kulturen er også lokalt publikum, vedvarende. må du appellere Men det passer sånn at du er til familier. Der­ også min natur nødt til å få for bør det bygges å ikke toppstyre. butikker og kaféer – Hvor selv- medarbeiderne og lages interak­ stendig stilling dine med deg, du tive utstillingslo­ har du, og hvor kaler på Bygdøy, mye må du rette kan ikke drive men i nye byg­ deg etter museets toppstyring i ninger ved siden eier, UiO, og etter av den eksiste­ norske politikere? Norge» rende museums­ – Jeg synes bygningen. Det jeg har et stort skal også komme råderom. Det er mer liberalt her en kafé i Historisk Museum, den enn i det danske universitetssys­ får vi god plass til ved å flytte ut temet. Jeg føler meg for eksempel noen kontorer, sier ­Willerslev. fri til å uttale meg om hvor viking­ Han er med andre ord langt skipene bør plasseres. fra å heve seg over kommersiell – Du har sagt at skipene gjerne suksess. I skjønn blanding med forblir på Bygdøy? høykultur. – I Arnfinn Arnebergs vakre – Husker du Lars von Triers store spesiallagede museum, som ser ut TV-suksess Riget? De intellektuelle som en kirke! Det er en genistrek klappet i hendene fordi den tok opp av en bygning, hvor man nettopp religion, historie og moral. Mens får denne sammenstillingen som fru Hansen så en såpeopera. Fra jeg snakket om, av ulike elementer det mest høypannede til det mest som til sammen gir nye mening. lavpannede. Det er vanskelig – det Noen synes det er for galt at de krever en genistrek.

LAHNSTEIN a.s KLM; Kjærre, Lahnstein og Medarbeidere l Erfaringskonferansenom Samhandlingsreformen 11.–12. juni, Gardermoen Samhandlingsreformen er den mest omfattende i Helse- og omsorgsnorge og i viktighet og omfang på linje med NAV- reformen. l Teamogteamutvikling 23.–24. april, Oslo Mulighet for videreføring til studiepoeng i universitets-/høyskolesystemet. Kurset skal gi forståelse og innsikt i hvilke utfordringer en organisasjon står overfor når det ønskes at viktige virksomhetsområder skal organiseres og ledes som team.

Rane Willerslev fastslår at Kulturhistorisk museum i Oslo har mye i den absolutte verdensklasse. Nå vil han revolusjonere utstillingspraksisen til museene. www.klm-lahnstein.com 32 NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Ola Borten Moe møter motstand i Oljesand splitter Senterpartiet eget parti for sitt standpunkt om oljesandutvinning i Canada. Olje- og energiminister forsvarer Statoils omstridte Samfunn, oljesandprosjekt i Canada. Energipolitisk talsmann Erling Sande gjør det stikk motsatte. – Statoil bør selge seg ut. Oljesand er blant de mest klimafiendtlige måtene å utvinne fossil energi på. Et slikt anlegg slipper ut 13 ganger så mye CO2 som én gjennomsnittlig installasjon i Nordsjøen, sier Sande ETIKK & til NTB. – Det er ikke min oppgave å si ja eller nei til oljesand eller til om Sta- toil skal være engasjert i denne virksomheten. Poenget mitt er at vi ikke kommer utenom fossile energibærere når framtidas energibehov skal Kultur dekkes, sa olje- og energiministeren til NTB i november. (©NTB)

Foto: senterpartiet

Kulturledelse Gjenreiser gammel storhet I et skogholt like ved de storslåtte Borrehaugene i Vestfold arbeides det med et meget spesielt byggeprosjekt, som har gitt prosjektleder Terje Gansum mye hodebry. Lignende prosjekt har ikke vært gjennomført tidligere, og dermed blir mange av oppgavene til prosjektledelsen annerledes.

Av Einar Stamnes forteller byggeleder Per Hilleren. [email protected] Hallen bygges og eies av Vest- fold fylkeskommune, men skal et skal reises en gedigen driftes av Midgard historisk sen- gildehall på byggeplassen, ter, som ligger et steinkast unna. Detter mønster av funn som er gjort fra vikingtiden. Lang vei mot målet Vikingtiden har blitt et sat- Terje Gansum, som er virksom- singsområde for Vestfold som hetsleder for kulturarv Vestfold fylke. Selv om originalene til kan- fylkeskommune og har prosjekt- skje verdens mest kjente viking- ansvaret for gildehallen. Han for- skip, Osebergskipet og Gokstad- teller at prosjektet har vært en lang Terje Gansum, virksomhetsleder for skipet, befinner seg i hovedstaden, og krevende prosess. kulturarv Vestfold fylkeskommune. arbeides det iherdig med en rekke – Prosjektet har hatt mange prosjekter for å gjenskape eksem- utfordringer. Materialkostnader pler fra Vestfolds storhetstid for som stadig har økt, har stilt pro- endringer møtes på en fleksibel over 1000 år sjektet på prøve. måte. Økonomiske utfordringer siden. Det største Om vi skulle er alltid knyttet til slike prosjekter, prosjektet er byg- «Skal man ha moderne sier Gansum gingen av gilde- lykkes, må man fasiliteter inni – Hva er det spesielle med en slikt hallen. Når den hallbygget, stilte type prosjektledelse, kontra det dere står ferdig neste ha ‘stayerevne’ dette for eksem- er vant med fra før? år, vil kopien og vilje av stål» pel store krav – Dette prosjektet er unikt og Det skal reises en gedigen gildehall på byggeplassen, etter mønster av funn som er gjort fra vikingtiden. Byggeleder Per Hilleren viser en portal under konstruksjon. av vikingtidens til ventilasjon. således er det ikke noe vi har gjen- storstue være 12 Et slikt bygg er nomført tidligere. Vi valgte å sette meter høy, 34 meget krevende ut alt arbeid unntatt trekonstruk- på overordnet nivå plassert i en kommunen bistått bestilling og meter lang og 9 meter bred. å prosjekterere i detalj. Dette har sjonen på anbud. Dette ble gjort styringsgruppe. En byggefaglig oppfølging. Det har involvert en I løpet av årene 2007-2010 vi valgt å løse med å organisere på ordinær måte. Trekonstruksjo- gruppe har tatt seg av planlegging del mennesker. bevilget fylkestinget inntil 15 mil- arbeidet som et prosjekt hvor vi nen valgte vi å bygge selv ved å av byggets arkitektur, materialvalg – Hva med budsjettet? Har det lioner til bygging av hallen. Selve har ansatt håndverkere som vi ansette folk. Tankene om hvordan og fasilliteter. Tekniske beregnin- vært vanskelig å få midler? prosjektet startet høsten 2010. skulle tilegne seg kompetansen og arkitekturen skulle være, baserte ger og kvalitetskontroll er satt ut – Gildehallen er finanisert av Da begynte rydding av plassen og dele denne når de går ut i arbeids- vi også på nyere arkeologisk fors- til rådgivende ingeniører, og her Vestfold fylkes politikere. De har klargjøring for selve byggingen, livet igjen. På denne måten kan kning. Ledelse av prosjektet er har eiendomsavdelingen i fylkes- satset strategisk på vikingfylket UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 33 Stadig flere menn Bøndene tjente mer Norske bønder tjente mer i fjor. Arbeidsinnvandring fra utlandet er en av En norsk bonde økte i 2010 lønna si med 8 prosent hovedårsakene til at overskuddet av menn sammenlignet med året før. Gårdbrukerne hadde stadig vokser her i landet. en gjennomsnittsinntekt på 485.000 kroner. Mens det 1. januar i fjor for første gang Den gjennomsnittlige bruttoinntekten fordelte var et overskudd av menn i Norge på seg med 237.000 kroner i inntekt fra lønn og knappe 1.400, var det 1. januar i år 11.900 pensjoner, 214.000 kroner fra næringsinntekter og flere menn enn kvinner, melder Statistisk 34.000 kroner fra kapitalinntekter, det viser tall fra sentralbyrå (SSB). Dette er en betydelig Statistisk sentralbyrå (SSB). endring siden 1. januar 2006, da det var Ifølge tallene fra 2010, som først nå er tilgjenge- 36.200 flere kvinner enn menn i Norge. lige fra SSB, hadde 19 prosent av bøndene under- Overskuddet av menn (©NTB) vokser I Norge. skudd i jordbruket i 2010. (©NTB)

Foto: Foto:

Det skal reises en gedigen gildehall på byggeplassen, etter mønster av funn som er gjort fra vikingtiden. Byggeleder Per Hilleren viser en portal under konstruksjon.

Vestfold gjennom flere valgperio- investorer med på prosjektet, i for å få Borre, Oseberg og Gokstad Vi vil jo gjerne komme i kontakt sessen er lang og kunnskapen om der. Dette arbeidet gir nå resulta- motsetning til hva som var tilfellet på Verdensarvlisten. Nettopp den med de som ser et potensial. Får vi veien til målet er dyp, avslutter ter. Vi savner Staten som medspil- med byggingen av et nytt Osberg- internasjonale betydningen og tak i mer midler, blir hallen enda Gansum. ler i finansieringen av tiltakene i skip i Tønsberg. signaleffekten bygget kommer til flottere, sier han Vestfold. Det er nok ikke nok disk- – Vi undersøker om det er å få vil være en inngang for folk – Kort fortalt: Erfaringene dere Komplisert prosjekt triktsprofil på fylket vårt. mulig å få inn privat kapital. Gil- som kunne tenke seg å bidra for har gjort dere hittil i prosessen? Også på den håndverks- Gansum understreker at det dehallen har internasjonal betyd- å ta med sine internasjonale kon- – Skal man lykkes, må man ha messige siden har det har vært vanskelig å få private ning og inngår i Unesco-satsingen takter på representasjon og events. «stayerevne» og vilje av stål. Pro- vært store utfordringer 34 Samfunn, ETIKK & Kultur NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Gildehallen

■■ Gildehallen og Oseberg- skipet er kanskje de fremste eksemplene på den rikdom- men som aristokratiet hadde. Osebergskipet er bygget rundt 820, mens formidlings- situasjonen i hallen er lagt til år 822. Det er formidlingen av Vestfolds vikingtid som står i sentrum. Inne i hallen skal det stå fire gedigne søyler, som henter sine motiver fra den norrøne tradisjonen. Målet med søylene er å visualisere en helhetlig fortelling om sagnene om en norsk viking- kongeætt, Ynglingeætten, som i følge Snorre Sturlason trakk sine aner tilbake til Uppsala og enda lenger: fra en hel- lig konge med opphav fra gudene. ■■ Hallen er krummet i lang- veggene som en båt. Det er en av mange utfordringer som Funn fra vikingtiden viser at fasaden på Gildehallen så slik ut. Denne skal nå bygges i Vestfold. man har hatt under konstruk- sjon og bygging av hallen. ■■ Stavbygde eller stoplebygde knyttet til et slikt byg- som mulig. Blant Hillerens arse- Inspirasjonen til utsmyknin- kroner for hele bygget. hus representerer noen av den geprosjekt. Fem hånd- nal av redskaper finner man et gene av Gildehallen er da også i eldste byggeskikken her i lan- verkerne står for selve utall av spesialsmidde økser og en stor grad inspirert av osebergfun- Gammel teknologi det. Gildehallen er ment å vise byggingen: Per Hille- såkalt pjål, en tidsriktig høvel som net, slik som fabeldyrene på stev- og nye forskrifter den historiske forbindelsen ren, Bjarne Waagaard, viser seg å være svært så effektiv. nen til Osebergskipet. Fra utgravningene på Borre vet mellom høvdingens festsaler Anders Eick, Kent For å få sterke nok materialer, Hilleren viser frem de store man at gildehallen var et stavbygd og stavkirkene. Likheten med Sverre Johansen og Tho- var det viktig å bruke seintvok- inngangsportalene som er skå- hus, med jordgravde stolper. Det stavkirkene er slående. Det mas Ekenes. De har alle noe ulik sende furu, og da måtte man opp ret ut av massiv fjellfuru. Her opprinnelige huset var konstruert virker logisk at slike gildehaller bakgrunn innen tømring, tre- i fjellet. slynger det ene fabeldyret etter med stolper som var gravd rundt og andre store bygninger, slik skjæring, lafting og båtbygging. – Vi ville ha seinvokste trær det andre i hverandre i et intrikat 1,5 meter ned i grunnen. Hallen som hov og haller, som vi kan Den samlede kompetansen gjør som vokser høyt over havet, mønster. Det sier også litt om det som skal reises, er hele 12 meter lese om i sagaene, har dannet det lettere å reise et så komplisert gjerne 600-700 meter. Det gir overskuddet og de arbeidet som lå høy. Det at stolpene var gravd så grunnlaget for den byggetra- bygg. mer styrke i tre- bak slike prakt- langt ned, gjorde at hallen nok disjonen vi finner igjen i våre Hallen skal bygges av et samlet verket. Materia- bygg i tidligere stod svært støtt i sin tid, men det stavkirker, mener byggelder trevirke på over 100 tonn. Det er let som er brukt «Prosessen er tider. Det var var naturlig nok utsatt for råte over Per Hilleren. Gildehallen mange detaljer og enormt mange til de utskårne lang og kunn­ stor velstand, tid. (I de stavkirkene som står i hadde kun en sentral funksjon, deler som skal på plass. Bare selve portalene er fra for enkelte vel dag, står stolpene på steinfunda- som aristokratiets festsal og taket skal dekkes av hele 16 000 områdene rundt skapen om veien å merke, og ment over bakken.) Også gilde- møtested. Det er funnet haller takspon, forteller Hilleren. fjellbygda Vin- til målet er dyp» den velstanden hallens stolper blir fundamentert på flere steder i Skandinavia og Selv er Hilleren utdannet gelen nord i Øst- skulle vises over bakken, men på tresviller enkelte rekonstruksjoner har tømrer. Han har så gått treskjæ- erdalen, resten frem. som igjen hviler på en svært så blitt laget som ved Trelleborg rerskole og tatt svennebrev som av materialene Hilleren solid betongsokkel. på Skjælland i Danmark. treskjærer på Dovre og tatt videre er plukket ut fra Meheia midt understreker at de har hatt stor På grunn av moderne byg- ■■ Hallbygningene har form og kurs rundt stavbygg. mellom Notodden og Kongsberg, hjelp av et avansert apparat ved gekrav kan man ikke bygge helt fasong som arkeologene kjen- – Mye av den første tiden forteller han. Kleppo Trevarefabrikk i Telemark etter de etter gamle metodene, ner igjen fra andre høvdingse- brukte vi på å studere hvordan for å skjære ut mye av ornamen- som for eksempel uten bruk av ter fra perioden 600-1050 e.Kr. slike bygg var konstruert og byg- Inspirert av Oseberg tikken. metall i sammenføyningene. De En datering av trekull i det ene get. Det var mye fokus på tretek- Vestfold er et lite fylke, og langs – Vi skal ha store mengder av ansvarlige for bygget skal sørge for stolpehullet gir en datering til nologi, hva slags materialer som kysten ligger kulturminnene ornamentering både utenpå og å dekke til alle spor av moderne denne tidsperioden. Et formid- passer til hvilke bygningsdeler og fra fortiden på rekke og rad: fra inni hallen. Hvis alt skulle vært materialer, men det er ikke til å lingsmessig valg som er gjort hva slags trevirke man skal bruke, røysene på Mølen, til Kaupang gjort for hånd, ville arbeidstimene komme utenom at moderne regler for den nybygde hallen, er at forteller Hilleren. ved Larvik, Gokstadhaugen nær og kostnadene blitt voldsomme. kan virke paradoksale. hallen skal formidle 820-årene, Mange av redskapene som bru- Sandefjord, Oseberghaugen nær Det ville tatt år, sier han. – De eldste stavkirkene har jo forteller prosjektleder Terje kes er spesialdesignet for å være så Tønsberg og Borrehaugene med Nå regnes det med en foreløpig tross alt stått der i over 800 år nå, Gansum. lik de originale vikingverktøyene gildehallen ved Horten. total sum på rundt 16 millioner avslutter Hilleren.

Få Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev på e-post hver morgen – helt gratis! Nyhetsbrevet inneholder dagens viktigste Gå til ukeavisenledelse.no/nyhetsbrev ledelsessaker eller skann koden med telefonen din og nyttige tips UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 35 USA sterkest også på «soft power»

Det globale magasinet power» er målt av Monocle og 3. Frankrike: Verdens en gang innslag av høyreekstrem intole- ■ 1992: OL i Barcelona – Institute for Government. 30 land dominerende kreative imperium ranse. opptur. Monocle har lansert sin er rangert, og fjorårets vinnere, forsøker fortsatt å fremstå som 9. Canada: Litt udefinert iden- ■ 1994: Valget av Nelson årlige rangering over Storbritannia og Frankrike, ryk- relevant. titet, men med høflig innflytelse Mandela - definitivt opptur. ker ned på listen. Britene blant 4. Tyskland: En robust øko- på en rekke globale spørsmål. ■ 2004: EUs utvidelse mot ulike lands styrker på annet på grunn av store kutt nomi, basert på relativt myke 10. Nederland: Tolerante og pro- øst – opptur (ifølge Monocle i i BBC, mens Frankrike taper verdier og investeringer, gjør gressive er nederlenderne. Men alle fall …) såkalt «soft power» - omdømme etter blant annet tyskerne til en gigant i Europa. de sliter med en ekstrem høyre- ■ 2008: Valget av Barack ikke militær innflytelse. Strauss-Kahn-skandalen. Mono- 5. Australia: Nye løsninger, side. Obama (ikke alle i USA enige cle vet at rangeringen er kon- store naturressurser og en egen 11. Norge: En nasjon som er kanskje, men opptur det også oft power» omfatter troversiell, men ønsker å skape identitet gir «Down Under» enda mykere enn omverden aner. mener Monocle). blant annet kulturell debatt. massiv soft power. 12. Danmark: Grønt og potent. ■ 1990: Kugalskap i England «Sog økonomisk påvirk- 6. Sverige: Pent land, med Men ikke like forlokkende for – nedtur. ning, omfang av demokrati og Her er de 12 beste: mye higthech og mer kultur enn muslimer lenger. ■ 1995: Franske atomprø- individuelle rettigheter i et land, 1. USA: Fortsatt sterkest også ­kjøttboller. For å forstå mer om hva «soft vesprenginger i Stillehavet – pressefrihet, forskningskapasitet militært, men tar topplasseringen 7. Japan: Popkultur blant unge power» dreier seg om, kan føl- nedtur. og internasjonalt utsyn i form av i år da landet er verdens desidert i vekst, og fortsatt uten militære gende beskrivelser av opp og ned- ■ 2005: Irak-krigen – ned- medlemskap i globale organisasjo- største kultureksportør. ambisjoner. turer for soft power-entusiaster tur (for omdømmet til USA og ner, investeringsomfang i utlan- 2. Storbritannia: Ned en 8. Sveits: Den nøytrale trygg- de siste årene forklare mer enn vestlige allierte i store deler av det og andel bistandsprosjekter. plass, men britisk kultur er fort- hetsbastionen. Men landet har akademiske definisjoner: verden). 50 ulike indikatorer på «soft satt pop - verden over. mistet noe av glansen med økt Kilde: Monocle Stillingsannonser

Ombudsmannen for Forsvaret er kontroll- og tilsynsorgan. Ombudsmannen skal sikre de allmenmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell og ved sitt arbeid medvirke til å effektivisere Forsvaret. Ombudsmannen foretar inspeksjoner og undersøkelser, behandler individuelle klagesaker og gir råd og veiledning. Alt personell kan henvende seg til Ombudsmannen, før, under og etter tjeneste i Forsvaret.

Ombudsmannen for Forsvaret søker direktør (kontorsjef) Direktøren ved Ombudsmannens kontor går av for aldersgrensen og vi søker hans etterfølger. Vi søker etter jurist med solide faglige kvalifikasjoner, fortrinnsvis med innsikt i Forsvarets virksomhet. God kunnskap om eller erfaring fra offentlig forvaltning eller annen relevant virksomhet er nødvendig. Den som tilsettes vil i hovedsak behandle klagesaker innen den militære forvaltning. Noe reisevirksomhet må påregnes. Ombudsmannen tilbyr: Godt arbeidsmiljø. Gode arbeidsbetingelser. Bedriftshelsetjeneste. Medlemskap i Statens pensjonskasse. Det er en fordel med god kjennskap til saksområdene i Forsvaret. Det vil bli lagt vekt på både faglige og personlige kvalifikasjoner. Stillingen er ledig fra 1. juni 2012. Lønn etter avtale. Stillingen krever sikkerhetsklarering. For nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med ombudsmann Kjell Arne Bratli, tlf. 23 35 64 70 eller direktør Egil H. Nilsen, tlf. 23 35 64 72. Vi viser ellers til www.ombudsmann.no. Søknadsfrist: 25. mars 2012. Elektronisk søknad via www.jobbnorge.no foretrekkes – hvis du ikke har mulighet til dette kan du sende skriftlig søknad til Ombudsmannen for Forsvaret, Karl Johans gate 25, 0159 OSLO.

Ønsker du å jobbe i et av Skandinavias mest ambisiøse konsulentselskaper?

Vi Valconærer brenner for å Nå søker vi ledere og konsulenter skape verdier for kundene våre. til vårt kontor i Oslo:

Hver dag arbeider Valcon ƒ Direktør for Industrial Operations konsulenter med strategiske og ƒ Leder for Supply Chain Services operasjonelle oppgaver som ƒ Senior konsulent i Service Improvement flytter kunden et steg videre mot ƒ Konsulenter suksess!

Les mer om stillingene på www.valcon.no/stillinger

Annonceudkast til aviser_NO_Final_tryk_248x107.indd 1 15-03-2012 11:34:48 36 Stillingsannonser

ASSISTERENDE FYLKESRÅDMANN Den som ansettes som assisterende fylkesrådmann vil ha det overordnede ansvar for koordinering av stab- og støttefunksjonen i Vest-Agder fylkeskommune, slik at vi lever opp til visjonen om å være en VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE ”drivkraft for utvikling”, samt målene i Regionplan Agder 2020. Vest-Agder fylkeskommune er en av de største Kvalifikasjoner: Personlige egenskaper: arbeidsgiverne på Agder med over 1600 ansatte innen • Høyere utdanning fra høyskole/universitetsnivå fortrinnsvis innen • Faglig og personlig tillitvekkende og trygg. utdanning, tannhelse, kultur, samferdsel, miljø og ledelse og administrasjon. • God relasjonskompetanse. næring. Vår visjon om å være en drivkraft for utvikling i landsdelen bygger på verdiene folkestyre, kompetanse • Lengre ledererfaring er påkrevd og det er ønskelig med erfaring fra • God gjennomføringsevne. og samarbeid. offentlig forvaltning.

Vest-Agder fylkeskommune er en IA-bedrift, og vi Vest-Agder fylkeskommune tilbyr en spennende lederutfordring i et godt og faglig sterkt arbeidsmiljø. Lønn etter avtale. satser aktivt på tiltak som fremmer trivsel, tilstede- Tiltredelse medio august 2012. værelse og et godt arbeidsmiljø. Vi ønsker søkere til våre ledige stillinger uavhengig av kjønn, alder, Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til vår rekrutteringsrådgiver Torbjørn Ravnaas, tlf. 906 88 997, eller fylkesrådmann funksjonshemninger eller etnisk tilhørighet. Tine Sundtoft tlf. 950 20 265, eller personal- og organisasjonssjef Odd Joar Svensson tlf. 474 53 614. Utfyllende informasjon og søknads- www.vaf.no registrering, se www.mentorpartner.no. Søknadsfrist: 18. april 2012.

www.mentorpartner.no FORRETNINGSUTVIKLING KOMMUNIKASJON REKRUTTERING LEDELSE

Mal for Pedagogisk leder i Være din oppsigelse? På Ukeavisen Ledelse finner SOLGLØTT du maler for blant annet oppsigelse, BARNEHAGE egen sjef? cv og jobbsøknad. Besøk vårt nettsted for å Lyngbøveien 83, 5164 Laksevåg har ledig 100% Kjøp og tjen 2.150–2.830 kr/uken. Bestem laste ned maler som vikariat for pedagogisk leder på 0–3års avde- er aktuelle for deg. ling, fra 1. mai 2012, til 1. mai 2013. Barnehagen For spørsmål din egen arbeidstid og fridager. Dette er www.ukeavisenledelse. en freelance-jobb og vil ikke gå utover din no/nyttig/maler/ eies og drives av Bergens Indremisjon. Vi søker Åse Johannessen, eventuelle nåværende jobb. en blid person som kan arbeide i tråd med tlf. 55 34 72 40 utvidet kristen formålsparagraf. Barnehagen Søknad m/cv til e-post kan tilby PBL A-tariff, og et godt arbeidsmiljø. [email protected] Jule- og påskeferie som skolen. Søknadsfrist 31.03.12 VALIFIKASJONER - gode handelsegenskaper - ærlig, ansvarsfull og driftig - data-, internett- og Grieg Media AS – some-postkunnskaper er lokalisert i trivelige Nord-Aurdal lokaler midt i Bergen sentrum- ingen -oppstartskostnader gir ut ER DU EN RINGREV? Vi leter etter en politisk rådgiver kommune suksessmagasineneSØK NÅ VI OVER- kontakt 60 og Emilie DET for mer info: GODE LIV. [email protected] magasinene henvender Norges Musikkorps Forbund (NMF) Teknisk drift søker: ønsker å styrke vår rolle som Teknisk drift søker: seg til den voksne leser. DET GODE LIV har samfunnsaktør og har ledig stilling som Virksomhetsleder og ingeniør politisk rådgiver i 100 %. Din viktigste 86.000 lesere i hele landet, skriver for både jobb blir å drive politisk lobbyarbeid DuVirksomhetsleder finner utfyllende utlysningstekster på kommunens og alliansebygging overfor bevilgende Vi søker en synlig og tydelig leder med gode kvinner og menn og har fokus på livsglede, hjemmeside: www.nord-aurdal.noNord-Aurdal myndigheter. Stillingen er en del av Søknadkommunikasjonsevner vedlagt cv sendes på oge-post faglige til og strategiske ledergruppen i vår organisasjon. kommune nytelse, inspirasjonTrenger og innsikt. du Grieg en Media ny leder? [email protected]. eller Nord-Aurdal kommune, postboks 143, AS har 17 ansatte, og eies av Aller Media AS. Vi leter etter en ringrev som har bred Prøv en stillingsannonse her! 2901Teknisk Fagernes. drift søker: erfaring fra lobbyarbeid mot regjering Du finner utfyllende utlysningstekst på Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected] og , et stort interessepolitisk VirksomhetslederSøknadsfrist: kommunens virksomhetsleder hjemmeside: www.nord-aurdal.no 30.03.12 og ingeniør Les mer om stillingene og hva vi er på jakt etter på nettverk, mye pågangsmot, gode og ingeniør 22.04.12. Du finner utfyllende utlysningstekster på kommunens kommunikasjonsevner og et varmt Søknad vedlagt cv sendes på e-post til www.viover60.no/ledigestillinger hjerte for frivillig arbeid. Vi tilbyr deg en hjemmeside:– en kommune www.nord-aurdal.no i Valdres Natur- og Kulturpark unik mulighet til å synliggjøre korpsenes Sø[email protected] vedlagt cv sendes på e-post til eller Grieg Media AS – som er lokalisert i trivelige betydning. [email protected] kommune, eller lokaler midt i Bergen sentrum - gir ut Nord-Aurdal kommune, postboks 143, UTGAVESJEF - DET GODE LIV Søknad med CV sendes til postboks 143, suksessmagasinene VI OVER 60 og DET 2901 Fagernes. Spørsmål om stillingene kan rettes til sjefredaktør og daglig leder [email protected] innen 2901 Fagernes. GODE LIV. Begge magasinene henvender 18. mars 2012. For spørsmål, ta Søknadsfrist: virksomhetsleder 30.03.12 Anne Maritseg Hjelme til den voksne på 414 leser. 17 DET 621 GODE og LIV 55 har 21 31 25. kontakt med generalsekretær Anita ogSøknadsfrist: ingeniør 22.04.12. 30.03.12 Søknadsfrist:86.000 lesere 22. i marshele landet, 2012 skriver for både Finnebråten, tel: 958 67 842. kvinner og menn og har fokus på livsglede, – en kommune i Valdres Natur- og Kulturpark nytelse, inspirasjon og innsikt. Grieg Media GRAFISKAS har 17 ansatte,DESIGNER og eies av Aller Media – AS. DET GODE LIV Spørsmål om stillingene kan rettes til sjefredaktør og daglig leder Anne MaritLes Hjelme mer om på stillingene 414 17 621og hva og vi 55 er 21på jakt31 25.etter på Søknadsfrist:www.viover60.no/ledigestillinger 22. mars 2012

UTGAVESJEF - DET GODE LIV MEDIEKONSULENTSpørsmål om stillingene kan rettes til sjefredaktør– DET og dagligGODE leder LIV Anne Marit Hjelme på 414 17 621 og 55 21 31 25. Spørsmål Søknadsfrist:om stillingen 22. kan mars rettes 2012 til markedssjef annonser, Eirin Hagesæter på 55 21 31 35 og 950 98 997 Søknadsfrist:GRAFISK 22. mars DESIGNER 2012 – DET GODE LIV

Spørsmål om stillingene kan rettes til sjefredaktør og daglig leder Anne Marit Hjelme på 414 17 621 og 55 21 31 25. Send søknad merket “Stillingen” til: Søknadsfrist: 22. mars 2012 Grieg Media AS

MEDIEKONSULENTBoks 287 Sentrum, – 5804DET Bergen GODE LIV Spørsmåleller om på stillingen epost kan tilrettes [email protected] til markedssjef annonser, Eirin Hagesæter på 55 21 31 35 og 950 98 997 Søknadsfrist: 22. mars 2012

Send søknad merket “Stillingen” til: Grieg Media AS Boks 287 Sentrum, 5804 Bergen eller på epost til [email protected]

anno_politiske rådgiver.indd 1 12.03.2012 09:24:01 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 Stillingsannonser 37

Hjelmeland Vekst har drevet med næringsutvikling i Hjelmeland siden 2009, og er en sammenslutning av Hjelmeland Kommune og om lag 50 lokale nærings- aktører. Vårt hovedmål er å bidra til et sterkt og variert lokalt næringsliv! Vi holder til i Sande Næringsbygg på Hjelmeland. Høgskolen i Hedmark har om lag 5.500 studenter og 450 ansatte fordelt på våre fire campus: Hamar, Elverum, Rena og Evenstad.

Campus Rena Stabsleder/kontorsjef i 100% fast stilling DAGLIG LEDER Fullstendig kunngjøringstekst, se www.hihm.no/stillingledig eller kontakt høgskolens sentralbord 62 43 00 00. Vi søker etter en ny daglig leder som kan videreføre og styrke dette arbeidet i Søknadsfrist: 24.03.2012 årene som kommer.

Vi søker etter en person som skal være et aktivt bindeledd mellom næringslivet og kommunen. Daglig leder skal fungere som talerør for eierbedriftene i relevante spørsmål, og bidra til å bedre rammebetingelsene for lokalt næringsliv.

Daglig leder får anledning til å jobbe med spennende bedrifter i ulike faser og innen mange næringer, og skal være en katalysator for utvikling og realisering av forretningspotensial hos eksisterende virksomheter og etablerere. Hjelmeland er hjertet i Ryfylke, og som næringslivets nye ambassadør har du et sterkt ønske om å videreutvikle strategiske samarbeid i og utenfor regionen.

Vi ser ikke etter én bestemt utdannings- eller erfaringsbakgrunn, men i denne Spennende lederstilling innen stillingen er samfunnsengasjement, nettverksbygging og fleksibilitet viktige nøkkelord. Erfaring fra og kunnskap om saksgang og beslutningsprosesser i telefoni ledig i NAV Kontaktsenter offentlig forvaltning er en fordel. NAV Kontaktsenter er involvert i nesten hele bredden av NAVs tjenester. Vi TIL DEN RETTE KANDIDATEN KAN VI TILBY: håndterer daglig ca 25 000 telefonhenvendelser, og er blant Norges største kontaktsentre. Vi er ca 750 medarbeidere fordelt på 19 enheter, samt en styringsenhet. • En svært utfordrende stilling i Hjertet av Ryfylke NAV Kontaktsenter har vært, og vil også fremover være i stor utvikling. Innen • Et stort nettverk i privat og offentlig sektor sommeren 2012, vil vi ha ansvaret for å besvare henvendelser fra hele landet og være • Lønn etter avtale 850 medarbeidere. Styringsenheten er lokalisert i Bodø, og har som oppgave å lede og • Gunstig pensjonsordning støtte de 19 enhetene. I styringsenhetens trafikkavdeling er det ledig fast stilling som avdelingsdirektør. Send søknad med CV til [email protected] snarest, og senest 20. mars 2012. Arbeids- og ansvarsområde • Resultatansvar for servicegrad telefonhenvendelser (p.t at 70 % av de som ringer Ønsker du mer info om stillingen, kan du kontakte daglig leder Steffen Kildal, oss skal få svar innen 30 sekunder), som innebærer ansvar for tlf. 975 97 290 eller styreleder Nils Viga, tlf. 900 20 417. - Bemanningsplanlegging - Trafikkovervåkning - Statistikk - Analyse • Koordinere aktiviteter i trafikkavdelingen med det som planlegges og Hjelmeland Vekst gjennomføres i styringsenhetens øvrige avdelinger • IKT-ansvar for hele NAV Kontaktsenter • Bidra i anskaffelsesprosess av fremtidig trafikkstyringsverktøy, samt ansvar for www.hjelmeland-vekst.no implementering av nytt verktøy når aktuelt. • Deltager i direktørens ledergruppe • Personalansvar for medarbeidere underlagt trafikkavdeling, p.t 2 medarbeidere • Kontakt med direktoratet • Delta i hele bredden av styringsenhetens arbeidsoppgaver ved behov • Reisevirksomhet må påregnes Dine kvalifikasjoner • Høyere utdanning, men relevant erfaring kan kompensere for utdanningskravet Arkivverket er en landsdekkende statlig etat bestående av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og • Solid ledererfaring, gjerne innen logistikk Norsk helsearkiv. Etaten har ca 300 medarbeidere og et årlig budsjett rundt 300 millioner kroner. • Mål- og resultatorientert Arkivverkets viktigste oppgave er å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre materialet Analytisk• tilgjengelig for brukere, føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene • Gode IKT-kunnskaper, spesielt Excel samt bidra til at private arkiver blir tatt vare på. Arkivverket er en moderne kulturetat med lange • En selvstendig lagspiller, som er dyktig på å lede og inspirere medarbeiderne i både tradisjoner, og med utstrakt bruk av teknologiske løsninger. daglig drift og i omstilling • Serviceorientert • God forståelse av NAVs rolle i samfunnet Statsarkivar ved Statsarkivet • Gode kommunikasjonsevner, både muntlig og skriftlig • Robust og omstillingsdyktig i Kristiansand • Stor arbeidskapasitet, godt humør, initiativ og engasjement • Interesse for Arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og samfunnsoppdrag Statsarkivaren er øverste leder for Statsarkivet i Kristiansand, som er statens arkivinstitusjon i Agder-fylkene og en regional kulturinstitusjon. Vi kan tilby • En sentral rolle i videre drift og utvikling av NAV Kontaktsenter Statsarkivet er samtidig en del av Arkivverket som landsomfattende • Utfordrende, meningsfylte og spennende arbeidsoppgaver statlig etat, og oppgavene vil derfor dels være regionalt forankret, • En dynamisk og innovativ arbeidsplass dels knyttet til felles prioriteringer og strategier i etaten. • Personalansvar for dyktige og motiverte medarbeidere • Mulighet for faglig og personlig utvikling Som leder for statsarkivet får du kolleger og medarbeidere med høy kompetanse, • Lønn kr 579.600 – 654.800 (lønnstrinn 70-76) målbevissthet og motivasjon. Du vil også få mulighet til å arbeide i en organisasjon NAV er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke i utvikling som byr på gode arbeidsforhold, stabile rammer og et sterkt fagmiljø. jobb hos oss uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. NAV er IA-virksomhet, og vi vil legge forholdene til rette for søkere med redusert Vi ser etter en person med gode lederegenskaper, evne til å inspirere og funksjonsevne. motivere ansatte, og forståelse for sammenhengen mellom politiske beslutninger, Spørsmål om stillingen kan rettes til assisterende direktør Karianne Jakobsen på institusjonens samfunnsansvar og en målrettet oppgaveløsning. Du må ha evne mobil 481 60 046. og vilje til å lede en virksomhet innenfor et fagområde som er i rask endring. Søknad og CV sendes via lenken på nav.no/navstillinger. Vi gjør oppmerksom på at CV benyttes i utvidet søkerliste. Vitnemål og attester tas med på et eventuelt intervju. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Arbeidssted: Bodø riksarkivar Ivar Fonnes på telefon 22 02 26 84 / 41 69 03 04 eller Ref.nr. 4100-2012-01 personalsjef Anne Størseth på telefon 22 02 28 75 / 99 47 60 04. Søknadsfrist: 26. mars 2012 Søknadsfrist 25. mars 2012.

Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166 Vennligst benytt det elektroniske søknadsskjemaet du finner sammen med kunngjøringen på vår hjemmeside NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester www.arkivverket.no til å sende din søknad og CV. og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell. 38 Samfunn, ETIKK & Kultur NR. 11 – FREDAG 16. mars 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

HJERNETRIM ved KONZAI.NO

Kryssord © Konzai.no / Jørn Støylen 2012 TOUR GIZA LYD HULER ETTES ANE KVARTE T A BETALTE K SURIMI BY H HVA SKJER? FRANSK BY Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events A V R A N C H E S

KUNST VERK A K V A R E L L Når kvalitet gjelder i opplæring, SLAKTE rådgiving og prosjektledelse MÅNE N E D S A B L E Prosjekt Forum NAVN DYRE www.prosjektforum.no I G O R LYD B R E K SLAG FJERN O S L O LYD S O R T NORSK 29 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag BY OPERA MARS SANGER Tromsø. Øk lønnsomheten i bedriften UTROP H O O T N E S din gjennom grunnleggende forståelse KONJ. Metier har e-læring med oppstart når du av økonomiske sammenhenger. FUGL vil med følgende tema: KROK FLUKT Learning By Doing-metoden gjør at du BEDRA A G A M I T n Selvledelse lærer mer på en kostnadseffektiv måte. n Smidig prosjektstyring www.learnbydoing.no SANGER n Grunnleggende prosjektledelse S N Y T C H E R n Praktisk prosjektstyring AVIS SE n Styring av prosjektusikkerhet 30 Prosjektledelse med økonomistyring Tromsø. 1 dag. Øk lønnsomheten i TIDS n Kontraktstyring i prosjekt PREG D N LOVNAD S K U L E n prosjektet ditt, gjennom grunnleggende PRINCE2 prosjektsertifisering ODDE n Prosjektorganisering og teamutvikling forståelse av økonomiske sammen- n Gevinstrealisering i prosjekt henger. Learning By Doing-metoden E L D E ART. S K A G Academy, tlf. 92265641 gjør at du lærer mer på en kostnads- DYR PLASS. www.metier.no effektiv måte. For mer info og DONERTE påmelding: www.learnbydoing.no PUSSE I L D E R SNÅL N R SÅ 16 Prosjektledelse med økonomistyring SNART ANDØVE Bergen. 1 dag. Øk lønnsomheten i G N I SOM N Å R E prosjektet ditt, gjennom grunnleggende APRIL PRIMAT forståelse av økonomiske OVER sammenhenger. Learning By Doing- A G N E VEIE V A R I metoden gjør at du lærer mer på 11–13 Praktisk prosjektledelse, grunnkurs KLAR Trondheim GJØRE ADELS en kostnadseffektiv måte. www. KROK L G MANN B A R O N learnbydoing.no Se www.prosjektforum.no eller ring KARAKTER Arnstein Moe, 975 43 235 URO SAU 21 Gratis lunsjmøte om vår leder- og coach- C I S T E R B utdanning mot Executive Coach 17–18 Forhandlingsteknikk INSTRU DUMME Oslo, CoachTeam as på Sjømanns- Kursleder er Ragnhild Nilsen, Coach- MENT skolen Hva er NLP? Hvordan bruke Team as. Kurset avholdes i våre lokaler SKIP D S MÅL T E I T E coaching i ditt lederskap? Hva er selvle- på Gml Sjømannskolen. TIL BÅT www.coachteam.no info@ TENKE ERITREISK delse og hvorfor er det viktig? Jeanette VALUTA Sleveland gir påfyll og tar imot dine coachteam. no tlf 40004500 ROT E T L E KODE R I B BOKSE spørsmål. UTTRYKK www.coachakademiet.no www.coac- 17–18 Emosjonell kompetanse og kommunika- A L R U N E SEX K O hteam.no [email protected] tlf 4000 sjon APPEAL 4500 Sentralt Oslo. Kursinstruktør: Bjørn VEL Ringom, Ringom-Instituttet AS. BESLÅTTE S Ø K K R I K E 22 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag Hva er emosjonell kompetanse, og hvor viktig er den for å bli en bedre leder? MASKIN Oslo. Øk lønnsomheten i bedriften din DEL gjennom grunnleggende forståelse av Emosjonell kompetanse er avgjørende E K S E N T E R økonomiske sammenhenger. for at kommunikasjonen (de 5 samta- Learning By Doing-metoden gjør at du lene) blir de gode samtalene mellom lærer mer på en kostnadseffektiv måte. mennesker. Sum-X-sudoku www.learnbydoing.no www.ringom.no | epost: ringom@ Som vanlig X-sudoku: Hver rad, kolonne, 3x3-boks og diagonal ringom.no skal inneholde tallene fra 1 til 9. Men i stedet for gitte tall vises 22 DNCF-konferansen 2012 tlf. 905 00 252 ekstra bokser med oppgitte summer. Disse summene kan ikke Velkommen til årets inspirasjonsdag inneholde samme tall to ganger. (Eks.: 4 kan kun være 1+3, 8 med hos Den Norske Coachforening! 19 Skattedagen for SMB-bedrifter tre tall kan være 1+2+5 eller 1+3+4.) Sted: Sjømannsskolen i Oslo. www.chamber.no www.coachforening.no 19 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag 23 Prosjektledelse med økonomistyring Trondheim. Øk lønnsomheten i bedrif- Oslo. 1 dag. Øk lønnsomheten i pro- ten din gjennom grunnleggende for- sjektet ditt, gjennom grunnleggende ståelse av økonomiske sammen henger. forståelse av økonomiske sammenhen- Learning By Doing-metoden gjør at du ger. Learning By Doing-metoden gjør lærer mer på en kostnadseffektiv måte. at du lærer mer på en kostnadseffektiv www.learnbydoing.no måte. www.learnbydoing.no 19 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dag 28 Kvartalsrapport om global økonomi ved Oslo. Lær grunnleggende bedriftsøko- Fokus nomi på en kostnadseffektiv måte og Bank www.chamber.no øk lønnsomheten i din bedrift gjennom å gi flere ansatte en felles forståelse av 28 Møt produsenter fra Polen innen sport og budsjett, resultat, balanse, måltall og fritidsklær likviditet. Se effekten av ulike strategi- www.chamber.no valg. www.learnbydoing.no

Få god bedriftsøkonomisk forståelse på en dag! Skeptisk? Se hva KAPITAL og Høgskolen i Oslo og sier om våre kurs og bedøm selv. Les mer på

www.learnbydoing.no Står du fast? På konzai.no finner du tips til hvordan slike oppgaver kan løses! ØKONOMI FOR IKKE-ØKONOMER • PROSJEKTLEDELSE MED ØKONOMISTYRING Løsning på oppgavene finnes på nett: konzai.no/ul 39 kunst på jobb Vi presenterer i samarbeid med Arts & Business Norway kunst som betyr noe for www.ukeavisenledelse.no folk på jobben. Denne gang fra café og galleri Odonata på Fornebu . Kontaktinformasjon Redaksjon: Telefon: 22 31 02 10 Faks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Abonnement kl. 8—16: Telefon: 22 31 03 40 Adresse: Utgiver: Fora Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Pris: kr 1940 per år Trykkeri: Nr1Trykk AS ansvarlig redaktør og kst. ADm. Direktør: Terje Aurdal 22 31 02 40 — [email protected] redaktør: Magne Lerø 22 31 03 22 — [email protected] Desksjef: Per Chr. Dæhlin 22 31 02 45 — [email protected] redaksjonssekretær: Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] Designsjef / Webmaster: Jørn Støylen 22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected] Opplag: Nina Brobakken Opplagssjef — 22 99 80 60 — [email protected] Stian Almli Salgssjef — 22 40 41 00 — [email protected] Journalister: Sigrid Tveiten, en av tre som driver Cafe og galleri Odonata på Fornebu, foran bildet «Yr» av Marius Schultz. Anita Myklemyr 22 31 02 19 — [email protected] Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 — [email protected] Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 — [email protected] Elisabeth Lund 22 31 02 37 — [email protected] Bård Andersson Sol ute, sol inne 22 31 02 16 — [email protected] Einar Stamnes 918 19 966 — [email protected] På Odonata café galleri og at det kommer en ny utstilling ved som kunder. Bildene påvirker atmosfæren i Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer jevne mellomrom. lokalene og alle stamkundene merker med 22 31 02 39 — [email protected] på Fornebu er våren i full – Sånn sett er vi veldig heldige, sier Sigrid en gang at vi har ny utstilling, sier Tveiten. Aslak Bonde — Politisk analyse anmarsj. Både ute og inne. Tveiten, som er en av tre som driver stedet. Og de friske bildene inne gjenspeiler den [email protected] Hun viser stolt frem alle bildene av lyse årstiden som sakte gjør seg mer gjellende Annonser: te på Fornebu går livet sin vante Marius Schultz, som er kunstneren som utenfor. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 gang for hjemmeværende mødre fortiden dekker veggene i lokalet. – Heldigvis er lokalene av en slik art at de E-post: [email protected] Uog travle foretningsfolk som kom- – Hvis jeg må plukke ut et bilde, må det egner seg til mange type bilder og utstillin- Olav Kvasnes — Salgsdirektør mer innom Odonata for å spise lunsj og bli dette, sier Tveiten, og går mot et vårlig ger. Denne gangen er det fotografier, men vi 22 31 02 35 – [email protected] møte andre. bilde som henger oppe på en avsats. – Jeg begrenser oss ikke til ett utrykk, sier Tveiten. Ellen Hellerud Cafeen er et møtested for mange typer blir så glad av å se på det. Vanligvis skifter de utstilling når det har 22 31 02 34 — 95 82 05 24 — [email protected] mennesker, og mange er betegnet som – Hva gjør kunsten med dere ansatte og gått en måned eller to. Dag Landfald stamkunder. I tillegg til å være en ordi- kundene deres? – Det er så deilig å skifte så ofte, lokalet 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Paal Tidemand nær café, er Odonata også et Galleri. Det – Kunsten betyr mye. Både for lokalene bytter veldig utrykk og stemning etter hva 22 310 232 — 408 43 408 — [email protected] innebærer at de har utstillinger i lokalene, og for oss som er her inne. Ansatte så vel som henger på veggene, avslutter hun. Bård S. Eriksen 22 310 233 — 924 06 104 — [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til [email protected]. 970 07 168 — [email protected] Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom- plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.

Utgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data­baser vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsen- deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv dere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets og nyhetsbildet generelt. kunder fra det elektroniske arkivet. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage­organ oppnevnt av Norsk Presse­forbund. Organet, som har på e-post mandag – lørdag medlemmer fra press­e­­organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Meld deg på her: nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

Redaksjon og annonse: Abonnement: siden sist Telefon/faks: 22 31 02 10/15 22 31 03 40 E-post: [email protected] Faks: 22 31 03 05 Foto: scanpix Foto: scanpix Foto:

Ukens statsminister SV har vært kjent som par- Kristian Foss. For det utsagnet får tiet som var mot prester, men for han så hatten passer. Aviskommen- kvinnelige prester. Kvinnepolitisk tatorene, som for et par uker siden Arbeidet er i gang med å finne et egnet fengsel, hvor man håper at Rune Rudberg skal kunne trives under soningen. leder i Høyre, Julie Brodtkorb, som var fulltallig enige om at det ikke gikk er motstander av at SV skal få en an å ha en ung kvinnelig SVer med statsminister, har nå markert seg lite regjeringserfaring som statsse- som varm tilhenger av at SV skal få kretær i likestillingsdepartementet, Soldatenes en kvinnelig statsminister. er nå like fulltallig enige om at det er Solid 8. mars Det er etterdønningene av Lysbak- helt i sin orden å ha en ung kvinnelig nye klær ken-fadesen som ruller videre. Med SVer med lite regjeringserfaring som At det fremdeles er grunn til å feire 8. mars, kan den nye SV-lederen ute i kulden, lig- statsminister for hele kongeriket. det neppe være noe tvil om. Det var denne dagen Forsvaret vur­derer å kjøpe inn ger nestleder Siden Jens vanskelig kan NRK kunne fortelle at Odlo var blitt ferdig med de silkeundertøy til soldatene i Afghanis- (bildet) an til å bli partiets fremste bestemme hvem som skal være nye superdressene til de mannlige skiskytterne. Tora tan. Danskene har alt gjort det. Det representant i regjeringen. Hvis hun nestleder i SV, må han løse proble- Berger, derimot, måtte klippe hull i den gamle dres- viser seg nemlig at silken er vevd på en kommer i regjeringen da, for hun er met på en annen måte. Det beste sen for å få skikkelig sirkulasjon. Det ble ikke en god måte som gjør at den blir sterkere enn fortsatt ikke formelt utnevnt. han kan gjøre er å holde seg frisk, kvinnedag for Odlo. kevlar, som igjen påstås å være fem Jens Stoltenbergs to rødgrønne så det ikke trengs noen vikarer. Og Dagen før kunne «Dagbladet avsløre det hele ganger sterkere enn stål. Den slags lillesøstre er samtidig de som står skulle han ha lyst på en tur til Syden Norge har hatt mistanke om», at Dorthe Skapell har truser er gull verd i minelagt terreng. først i køen til bli kalif i stedet for med fruen får han sørge for at Liv silikonpupper. Yppige pupper er godt stoff for Dag- Vi syns det bare er rett og rimelig kalifen, i dette tilfellet kalifen er syk Signe ikke tar ferie samtidig. bladet, godt de fikk det unna før kvinnedagen. at soldatene får silketruser. De burde eller utenlands. Skrekken brer seg For at Sp-leder Navarsete blir Samme dag ble det også kjent at Vibeke Skofterud sågar få en hel silkepysj, slik at de får nå over landet ved tanken på at vi reservestatsminister før SV-nestle- allikevel fikk en bil for seieren i Vasaloppet etter at de sove om natta. kan få en vikarierende statsminister der Thorkildsen blir det, har forhå- arrangøren først hadde nektet henne det siden hun som per i dag ikke har sett et regje- pentligvis ikke Julie Bordtkorb noe i bare var kvinne, så noe fremskritt er det jo. ringskontor fra innsiden. mot. Eller kanskje er det en herske- Det er for ille, sier Høyres Per teknikk å foreslå det også?

Ukens flått – Farlig flått funnet i Østfold, skriver ­Aftenposten som dermed er først ute med vårens flått­reportasje, og vi konstaterer at flottsesongen er i gang. Herved er folk advart. Ikke dra til Østfold om du ikke må. Og hvis du må, så bør du holde deg innendørs.

Usikker i usikre tider? Vær rustet mot uføre Vi hjelper arbeidsgivere med å forholde verktøy allerede, og vi vil gjerne hjelpe seg korrekt til lover, regler og beste praksis dere også! Besøk våre nettsider og se innen ledelse, personal, lønn og økonomi. hvordan vi kan hjelpe dere å stå støtt - Mange tusen virksomheter benytter våre uansett tider, vær eller (u)føre.

infotjenester.no

EFFEKTIV HVERDAGSLEDELSE Personal- og lederhåndbøker på nett - oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - HMS - kurs