I Vestre Toten 2 Forord V/ Ordfører Og Styreleder Leif Waarum
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vestre Toten kommune OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN 2 FORORD V/ ORDFØRER OG STYRELEDER LEIF WAARUM Regional Omstilling er et virkemiddel som forvaltes gi drahjelp til bedrifter som satt på gode utviklings- av kommunal- og moderniseringsdepartementet prosjekter. Vi mener også at resultatene har vært i samarbeid med fylkeskommunene. Det faglige gode. Omstillingsprogrammet har gitt solide bidrag ansvaret for ordningen er lagt til Innovasjon Norge, til arbeidsplasser, kompetanseutvikling og styrket som også driver tilrettelegging og rådgivning for de samarbeid i næringslivet. Dette har blitt lagt merke enkelte omstillingsområder. til også utenom kommunen. Vi er litt stolte over at Oppland Fylkeskommune økte omstillingsmidlene Ordningen skal bidra med ressurser for nærings- i det siste ordinære omstillingsåret, og i tillegg messig omstilling til områder som utsettes for raske ga oss et ekstra omstillingsår. Innovasjon Norges fall i sysselsettingen. I mange tilfeller har dette pris til Vestre Toten kommune og Sintef Raufoss vært knyttet til hjørnesteinsbedrifter som har blitt Manufacturing som «Årets Innovasjonsmiljø» i 2014 avviklet, men det kan også dreie seg om kommuner er også en anerkjennelse vi setter stor pris på. med ensidig næringsstruktur som rammes av markedssvikt og konjunktursvingninger. Struktur- Kommunens engasjement har også bidratt sterkt elle endringer i forsvarets virksomhet har også til økt dialog med næringslivet, og økt forståelse utløst omstillingsmidler i flere områder. for det gjensidige avhengighetsforholdet mellom næringsliv og lokalsamfunn. Det er en viktig effekt For Vestre Toten ga finanskrisa i 2008-09 ganske av Omstillingsprogrammet. Dette skal vi nå spille dramatiske ettervirkninger. Bildelindustrien ble videre på gjennom et mer systematisk nærings- rammet av markedssvikt og sterk nedbemanning arbeid også etter at programmet er avsluttet. Både i de fleste bedriftene. Selv om industrien har levd i egen regi og gjennom et omfattende samarbeid i med omstillingskrav og innovasjonsbehov gjennom Gjøvikregionen. lang tid, var dette en svært utfordrende situasjon. Kommunen på sin side hadde ikke økonomiske Jeg takker alle gode krefter for ressurser til å sette inn mottiltak, og hadde heller godt arbeid og samarbeid gjennom ikke noe eget apparat for næringsutvikling. Status Omstillingsprogrammet i sju som Omstillingsområde med tilhørende omstillings- midler ble derfor et meget kjærkomment virke- nyttige og verdiskapende år. middel for å bidra til å snu en negativ trend. De økonomiske rammene har vært begrenset, men tre millioner kroner pr. år utgjør likevel en stor forskjell. Dette har gitt kommunen handlingsrom til å sette i gang et systematisk omstillingsarbeid, og til å Leif Waarum Ordfører og styreleder 3 Oversiktsbilde over Rafouss Industripark. 4 INDUSTRIKOMMUNEN BAKGRUNNEN FOR OMSTILLINGSPROSJEKTET Vestre Toten er en typisk industrikommune med Ordningen var myntet på områder og kommuner stor grad av eksportrettet virksomhet. En stor del av som opplevde raske og dramatiske fall i syssel- dette er knyttet til bilproduksjon, som til dels er svært settingen. Fylkeskommunen kunne innvilge status konjunkturømfiendtlig. Dette har ført til nokså store som omstillingsområde, og stille omstillingsmidler svingninger i volum og sysselsetting, både mens til rådighet etter forutgående bevilgning over stats- Raufoss ASA var én stor bedrift, og etter at selskapet budsjettet. ble splittet opp i mange virksomheter. Etter en nedtur rundt tusenårsskiftet opplevde Raufoss-industrien Etter dialog med fylkeskommunen søkte Vestre en betydelig oppgang fra 2004 og de påfølgende Toten i august 2009 om status som omstillingsom- 2-3 år. Dette tok en brå slutt da virkningene av finans- råde overfor Oppland Fylkeskommune. Søknaden krisa slo for fullt inn over internasjonal økonomi fra ga sammen med tilsvarende innspill fra Søndre Land 2008 og utover. og Jevnaker kommuner grunnlag for at Oppland Fylkeskommune søkte om midler fra den statlige For industrien i Vestre Toten var markedssvikten potten for regional omstilling for året 2010 og årene betydelig og nokså dramatisk. Industriens tilpassing framover. skjedde gjennom permitteringer og nedbemann- inger, slik det har vært tradisjon for, mens bare én Mandag 6. september 2010 var daværende ordfører bedrift, Raufoss Metall AS, måtte melde oppbud. Stein Knutsen og nytilsatt rådmann Bjørn Fauchald I løpet av få måneder, fra september 2008 til juli på en liten studietur til Kongsvinger kommune. 2009, sank industrisysselsettingen i kommunen På hjemturen ringte assisterende fylkesrådmann med 550 arbeidsplasser, dvs. ca. 20 %. I tillegg kom Hjalmar Solbjør og orienterte kommuneledelsen om bortfall av arbeidsplasser som en ringvirkning av at Vestre Toten kommune hadde fått status som om- nedgangen i industrien. stillingskommune og ville bli tilført relativt mye midler til omstillingsarbeid for næringslivet de kommende En slik situasjon kalte på ekstraordinære tiltak. årene. Tildelingsbrevet forelå et par dager senere. Kommunens ledelse hadde gjennom lang tid hatt Der fikk Vestre Toten omstillingsstatus for 2 år, kontakt med sentrale myndigheter omkring ramme- og samtidig 2,5 mill. kr i årlige omstillingsmidler. vilkår for industrien og Vestre Totens helt spesielle Forutsetningen var en kommunal egenandel på utfordringer som industrikommune. I dialogen med 20%, dvs 0,5 mill. kr pr. år. Næringsdepartementet ble kommunen gjort opp- merksom på virkemiddelet Regional Omstilling, som ble administrert av Kommunal og Regional- departementet i samspill med fylkeskommunene. 5 Sintef Raufoss Manufacturing AS (SRM) holder til i bygning 100 i Raufoss Industripark. Samspillet med SRM var helt avgjørende i oppstartfasen og har fortsatt gjennom hele programperioden. 6 OPPSTARTEN SAMARBEID MED KOMPETANSEMILJØET I SRM Det å få omstillingsstatus kan oppleves som noe SRM og industrien negativt da bakgrunnen er at kommunens nærings- I og med at det var den «tunge» industrien som ble liv har betydelige utfordringer. Det kan imidlertid hardest rammet av finanskrisen, valgte kommune- også anses som noe positivt, og ikke minst ved at det ledelsen tidlig å gå i dialog med kompetanse- og åpnes muligheter gjennom tilførsel av økonomiske teknologimiljøet i Raufoss Industripark, og da ressurser, kompetanse og bistand fra regionale og spesifikt hos Sintef Raufoss Manufacturing AS (SRM). nasjonale aktører. Kommunen hadde fått et helt nytt I stedet for på tradisjonelt vis å lyse ut etter program- virkemiddel for å bidra til omstilling, nyskaping og leder, valgte ledelsen å inngå en avtale med SRM utvikling. om kjøp av programledertjenester. Administrerende direktør i SRM plukket ut forskningssjef Geir Ringen Ordfører og rådmann feiret den tildelte statusen i til oppdraget. I ettertid kan vi si at dette var «et lykke- all beskjedenhet med en kopp kaffe og en tørr treff», da Ringen og miljøet på SRM bidro på en veldig bolle på en Statoilstasjon i Odalen. Fornøyde med at god måte til å få på plass en næringsanalyse og vi hadde nådd gjennom med argumenter om å få en førstegenerasjons prosjektplan. Ikke minst satt ressursbistand fra statlige myndigheter, men også dette miljøet på en svært god og viktig oversikt over spørrende til hvordan vi skulle gå videre. både industribedriftenes utfordringer og potensielt gode prosjekter å jobbe videre med. Dette med- Dette var i realiteten starten på en litt lang oppstarts- førte at programmet kom relativt raskt i gang med fase hvor kommunens ledelse ble utfordret til konkrete bedriftsrettede prosjekter. å finne både en hensiktsmessig organisering og Det må også påpekes at Innovasjon Norge sentralt en fornuftig innretning på omstillingsprogrammet. ved Johannes Skaar var en viktig bidragsyter i den Vestre Toten kommune hadde ingen erfaring med første fasen i forhold til å få programmet «på sporet». å «rigge til» et slikt omstillingsprogram, og det viste seg også ganske raskt at Oppland fylkeskommune Organisering og styring som tildelte midlene fra departementet, heller ikke Når det gjaldt organisering og styring av programmet hadde særlig erfaring fra å følge opp slike den første perioden, ble det litt prøving og feiling. programmer. Det første året ble derfor preget av Det ble satset bredt både i forhold til satsings- prøving og feiling, men – som erfaringene senere områder og deltakelse i programstyret. Dette ble viser – ble det også tatt noen viktige og riktige raskt evaluert og etter vel ett års drift av programmet beslutninger allerede i tidlig fase av omstillings- valgte kommunen å endre strategi vesentlig. I korte perioden. Dette gjaldt også tildeling av midler til trekk ble det en mye tydeligere «spissing» av viktige prosjekter i flere industrivirksomheter. programmet i retning av at ressursene skulle 7 Styresammensetningen Organisasjonskart Formannskap Styre PE Ordfører Rådmann Rådmann Arild N. Ødegaard Emma Østerbø PA Rolf Selmer Hansen Obs: Innovasjon Norge Styre Obs: Oppland Fylkeskommune Obs: Næringsrådet Prosjektleder PL DPL Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt X gå til bedriftsrettede tiltak og til tiltak som skapte Styret har ansvaret for å utarbeide Omstillingsplan, attraktivitet for næringslivet. Kultur, handel, bosteds- årlige handlingsplaner og avgi årsrapporter som attraktivitet mv ble nedtonet. Forankring og styring av så legges fram for formannskap og kommune- programmet ble også endret vesentlig. Kommunen styre til godkjenning. Det er styret som behandler valgte å forankre programmet med formannskapet og vedtar alle bevilgningssaker knyttet