I Vestre Toten 2 Forord V/ Ordfører Og Styreleder Leif Waarum

OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN 2 FORORD V/ ORDFØRER OG STYRELEDER LEIF WAARUM

Regional Omstilling er et virkemiddel som forvaltes gi drahjelp til bedrifter som satt på gode utviklings- av kommunal- og moderniseringsdepartementet prosjekter. Vi mener også at resultatene har vært i samarbeid med fylkeskommunene. Det faglige gode. Omstillingsprogrammet har gitt solide bidrag ansvaret for ordningen er lagt til Innovasjon Norge, til arbeidsplasser, kompetanseutvikling og styrket som også driver tilrettelegging og rådgivning for de samarbeid i næringslivet. Dette har blitt lagt merke enkelte omstillingsområder. til også utenom kommunen. Vi er litt stolte over at Oppland Fylkeskommune økte omstillingsmidlene Ordningen skal bidra med ressurser for nærings- i det siste ordinære omstillingsåret, og i tillegg messig omstilling til områder som utsettes for raske ga oss et ekstra omstillingsår. Innovasjon Norges fall i sysselsettingen. I mange tilfeller har dette pris til Vestre Toten kommune og Sintef Raufoss vært knyttet til hjørnesteinsbedrifter som har blitt Manufacturing som «Årets Innovasjonsmiljø» i 2014 avviklet, men det kan også dreie seg om kommuner er også en anerkjennelse vi setter stor pris på. med ensidig næringsstruktur som rammes av markedssvikt og konjunktursvingninger. Struktur- Kommunens engasjement har også bidratt sterkt elle endringer i forsvarets virksomhet har også til økt dialog med næringslivet, og økt forståelse utløst omstillingsmidler i flere områder. for det gjensidige avhengighetsforholdet mellom næringsliv og lokalsamfunn. Det er en viktig effekt For Vestre Toten ga finanskrisa i 2008-09 ganske av Omstillingsprogrammet. Dette skal vi nå spille dramatiske ettervirkninger. Bildelindustrien ble videre på gjennom et mer systematisk nærings- rammet av markedssvikt og sterk nedbemanning arbeid også etter at programmet er avsluttet. Både i de fleste bedriftene. Selv om industrien har levd i egen regi og gjennom et omfattende samarbeid i med omstillingskrav og innovasjonsbehov gjennom Gjøvikregionen. lang tid, var dette en svært utfordrende situasjon. Kommunen på sin side hadde ikke økonomiske Jeg takker alle gode krefter for ressurser til å sette inn mottiltak, og hadde heller godt arbeid og samarbeid gjennom ikke noe eget apparat for næringsutvikling. Status Omstillingsprogrammet i sju som Omstillingsområde med tilhørende omstillingsmidler ble derfor et meget kjærkomment virke- nyttige og verdiskapende år. middel for å bidra til å snu en negativ trend. De økonomiske rammene har vært begrenset, men tre millioner kroner pr. år utgjør likevel en stor forskjell. Dette har gitt kommunen handlingsrom til å sette i gang et systematisk omstillingsarbeid, og til å Leif Waarum Ordfører og styreleder

3 Oversiktsbilde over Rafouss Industripark.

4 INDUSTRIKOMMUNEN BAKGRUNNEN FOR OMSTILLINGSPROSJEKTET

Vestre Toten er en typisk industrikommune med Ordningen var myntet på områder og kommuner stor grad av eksportrettet virksomhet. En stor del av som opplevde raske og dramatiske fall i syssel- dette er knyttet til bilproduksjon, som til dels er svært settingen. Fylkeskommunen kunne innvilge status konjunkturømfiendtlig. Dette har ført til nokså store som omstillingsområde, og stille omstillingsmidler svingninger i volum og sysselsetting, både mens til rådighet etter forutgående bevilgning over stats- Raufoss ASA var én stor bedrift, og etter at selskapet budsjettet. ble splittet opp i mange virksomheter. Etter en nedtur rundt tusenårsskiftet opplevde Raufoss-industrien Etter dialog med fylkeskommunen søkte Vestre en betydelig oppgang fra 2004 og de påfølgende Toten i august 2009 om status som omstillingsom- 2-3 år. Dette tok en brå slutt da virkningene av finans- råde overfor Oppland Fylkeskommune. Søknaden krisa slo for fullt inn over internasjonal økonomi fra ga sammen med tilsvarende innspill fra Søndre Land 2008 og utover. og Jevnaker kommuner grunnlag for at Oppland Fylkeskommune søkte om midler fra den statlige For industrien i Vestre Toten var markedssvikten potten for regional omstilling for året 2010 og årene betydelig og nokså dramatisk. Industriens tilpassing framover. skjedde gjennom permitteringer og nedbemann- inger, slik det har vært tradisjon for, mens bare én Mandag 6. september 2010 var daværende ordfører bedrift, Raufoss Metall AS, måtte melde oppbud. Stein Knutsen og nytilsatt rådmann Bjørn Fauchald I løpet av få måneder, fra september 2008 til juli på en liten studietur til Kongsvinger kommune. 2009, sank industrisysselsettingen i kommunen På hjemturen ringte assisterende fylkesrådmann med 550 arbeidsplasser, dvs. ca. 20 %. I tillegg kom Hjalmar Solbjør og orienterte kommuneledelsen om bortfall av arbeidsplasser som en ringvirkning av at Vestre Toten kommune hadde fått status som om- nedgangen i industrien. stillingskommune og ville bli tilført relativt mye midler til omstillingsarbeid for næringslivet de kommende En slik situasjon kalte på ekstraordinære tiltak. årene. Tildelingsbrevet forelå et par dager senere. Kommunens ledelse hadde gjennom lang tid hatt Der fikk Vestre Toten omstillingsstatus for 2 år, kontakt med sentrale myndigheter omkring ramme- og samtidig 2,5 mill. kr i årlige omstillingsmidler. vilkår for industrien og Vestre Totens helt spesielle Forutsetningen var en kommunal egenandel på utfordringer som industrikommune. I dialogen med 20%, dvs 0,5 mill. kr pr. år. Næringsdepartementet ble kommunen gjort oppmerksom på virkemiddelet Regional Omstilling, som ble administrert av Kommunal og Regional- departementet i samspill med fylkeskommunene.

5 Sintef Raufoss Manufacturing AS (SRM) holder til i bygning 100 i Raufoss Industripark. Samspillet med SRM var helt avgjørende i oppstartfasen og har fortsatt gjennom hele programperioden.

6 OPPSTARTEN SAMARBEID MED KOMPETANSEMILJØET I SRM

Det å få omstillingsstatus kan oppleves som noe SRM og industrien negativt da bakgrunnen er at kommunens nærings- I og med at det var den «tunge» industrien som ble liv har betydelige utfordringer. Det kan imidlertid hardest rammet av finanskrisen, valgte kommune- også anses som noe positivt, og ikke minst ved at det ledelsen tidlig å gå i dialog med kompetanse- og åpnes muligheter gjennom tilførsel av økonomiske teknologimiljøet i Raufoss Industripark, og da ressurser, kompetanse og bistand fra regionale og spesifikt hos Sintef Raufoss Manufacturing AS (SRM). nasjonale aktører. Kommunen hadde fått et helt nytt I stedet for på tradisjonelt vis å lyse ut etter program- virkemiddel for å bidra til omstilling, nyskaping og leder, valgte ledelsen å inngå en avtale med SRM utvikling. om kjøp av programledertjenester. Administrerende direktør i SRM plukket ut forskningssjef Geir Ringen Ordfører og rådmann feiret den tildelte statusen i til oppdraget. I ettertid kan vi si at dette var «et lykke- all beskjedenhet med en kopp kaffe og en tørr treff», da Ringen og miljøet på SRM bidro på en veldig bolle på en Statoilstasjon i Odalen. Fornøyde med at god måte til å få på plass en næringsanalyse og vi hadde nådd gjennom med argumenter om å få en førstegenerasjons prosjektplan. Ikke minst satt ressursbistand fra statlige myndigheter, men også dette miljøet på en svært god og viktig oversikt over spørrende til hvordan vi skulle gå videre. både industribedriftenes utfordringer og potensielt gode prosjekter å jobbe videre med. Dette med- Dette var i realiteten starten på en litt lang oppstarts- førte at programmet kom relativt raskt i gang med fase hvor kommunens ledelse ble utfordret til konkrete bedriftsrettede prosjekter. å finne både en hensiktsmessig organisering og Det må også påpekes at Innovasjon Norge sentralt en fornuftig innretning på omstillingsprogrammet. ved Johannes Skaar var en viktig bidragsyter i den Vestre Toten kommune hadde ingen erfaring med første fasen i forhold til å få programmet «på sporet». å «rigge til» et slikt omstillingsprogram, og det viste seg også ganske raskt at Oppland fylkeskommune Organisering og styring som tildelte midlene fra departementet, heller ikke Når det gjaldt organisering og styring av programmet hadde særlig erfaring fra å følge opp slike den første perioden, ble det litt prøving og feiling. programmer. Det første året ble derfor preget av Det ble satset bredt både i forhold til satsings- prøving og feiling, men – som erfaringene senere områder og deltakelse i programstyret. Dette ble viser – ble det også tatt noen viktige og riktige raskt evaluert og etter vel ett års drift av programmet beslutninger allerede i tidlig fase av omstillings- valgte kommunen å endre strategi vesentlig. I korte perioden. Dette gjaldt også tildeling av midler til trekk ble det en mye tydeligere «spissing» av viktige prosjekter i flere industrivirksomheter. programmet i retning av at ressursene skulle

7 Styresammensetningen Organisasjonskart

Formannskap Styre PE Ordfører Rådmann Rådmann Arild N. Ødegaard Emma Østerbø PA Rolf Selmer Hansen Obs: Innovasjon Norge Styre Obs: Oppland Fylkeskommune Obs: Næringsrådet

Prosjektleder PL

DPL Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt X

gå til bedriftsrettede tiltak og til tiltak som skapte Styret har ansvaret for å utarbeide Omstillingsplan, attraktivitet for næringslivet. Kultur, handel, bosteds- årlige handlingsplaner og avgi årsrapporter som attraktivitet mv ble nedtonet. Forankring og styring av så legges fram for formannskap og kommune- programmet ble også endret vesentlig. Kommunen styre til godkjenning. Det er styret som behandler valgte å forankre programmet med formannskapet og vedtar alle bevilgningssaker knyttet til prosjekt- som prosjekteier, rådmannen som prosjektansvarlig aktiviteten etter saksforberedelse og innstilling fra og med egen innleid – senere ansatt – programadministrasjonen. leder. Styret ble også mindre, men fortsatt med både ordfører og rådmann som styremedlemmer sammen med en representant fra formannskapet. I tillegg ble det valgt inn to næringslivsrepresentanter. Omstillingsprogrammet i Vestre Innovasjon Norge, Oppland fylkeskommune og Toten har gode erfaringer med å næringsrådet i Gjøvikregionen (senere Gjøvik- drifte programmet som et prosjekt regionen Utvikling) ble invitert med som observatører i kommunen og med formann- til styret. skapet som prosjekteier. Dette har gitt prosjektet en god politisk Betydningen av denne «spissingen» av programmets forankring og med stor interesse prioriteringer og organisering/ledelse kommenteres for arbeidet fra formannskap og nærmere senere i sluttrapporten. kommunestyre. En følge av dette er sterkere aksept for at kommunen Styresammensetningen har stort sett vært uendret i bør engasjere seg i næringsut- hele perioden, og dette har bidratt til kontinuitet og vikling framover. god forankring av arbeidet.

8 Innleid programleder Geir Ringen ledet programmet i nær kontakt med rådmannen i de første par årene, da grunnlaget ble etablert og programmet fant sin Arbeidet i den første perioden form. Han utviklet da flere nyttige verktøyer for bestod i betydelig grad av å «prøve programdrift, blant annet et excel-basert porte- seg fram». Sett i ettertid framstår føljestyringsverktøy, og et system for vurdering av likevel tilnærmingen til program- prosjekter som legges fram for styret. Disse har også arbeidet som hensiktsmessig og etter hvert blitt tilpasset og lagt inn i den verktøy- vellykket. Ved å knytte seg direkte kassen Innovasjon Norge tilbyr fra sentralt hold. til et kompetansemiljø som SRM, sparer en både tid og ressurser som Ringen ble avløst av Bjørn Iversen som fast engasjert ellers måtte bli brukt på å bygge programleder fra sommeren 2012. Iversen sitt opp egen kompetanse. Det er også arbeid ble preget av det grunnlaget som var skapt en stor fordel at dette skjer gjen- gjennom Ringen sin tid som programleder, men nom et miljø som sitter tett på et også utviklet videre i betydelig grad. aktivt næringsliv, og som kjenner utfordringene fra innsiden. Styret vil tilrå at også framtidige omstillingsprogrammer knytter seg til relevante kompetansemiljøer i en oppstartsfase.

Det aller første utviklingsprosjektet som ble støttet var knyttet til kompetanseheving for ansatte i smiavdelingen hos Raufoss Water & Gas (Isiflo).

9 Nyskaping i næringslivet har vært Omstillingsprogrammets viktigste innsatsområde. Hy5 PRO AS er en ny bedrift i Raufoss Industripark, som utvikler og produserer hydrauliske håndproteser, delvis gjennom additiv tilvirkning. 10 MÅL OG INNSATSOMRÅDER VEKST OG ARBEIDSPLASSER GJENNOM NYSKAPING

Hovedmålet for Omstillingsprogrammet ble helt fra Innsatsområder starten knyttet til sysselsetting og arbeidsplasser. Ved oppstarten av programarbeidet la styret til grunn I strategiplanen fra 2012 ble dette formulert slik: en nokså bred definisjon av omstillingsarbeidet. I tråd med anbefalingene fra regional omstilling Hovedmålet for omstillingsarbeidet er å styrke og omfattet dette både næringsutvikling og lokal- utvikle arbeidsplasser i Vestre Toten: samfunnsutvikling. Rent konkret ble det etablert fire innsatsområder: Det skal etableres nye arbeidsplasser/ nye næringer Nyskaping i næringslivet. Utviklingsarbeidet skal styrkes Velferdsinnovasjon. Styrket nettverksarbeid/samarbeidsstruktur/ Sentrum. nye møteplasser Fritid. Kompetanse skal være tilpasset reelle og framtidige behov I praksis kom likevel arbeidet helt fra starten til å Det skal gjennomføres målrettede tiltak i legge hovedvekt på nyskaping i næringslivet gjen- forhold til samfunnsutvikling. nom bedriftsrettede tiltak og prosjekter. Det viste seg vanskelig å finne gode prosjekter innen både Arbeidet i programmet har vært forankret i disse sentrum og fritid, og det ville også vært svært målene, men i forbindelse med etablering av 3-årig ressurskrevende å arbeide bredt med mobil- omstillingsplan fra 2013 ble programmet spisset iserende tiltak rundt programmet. I forbindelse med enda mer mot næringsutvikling og arbeidsplasser. utarbeidelse av Omstillingsplan 2013-2015 tok styret Samtidig ble målene gjennomgått og operasjon- konsekvensene av dette, og reduserte antall innsats- alisert med tanke på oppfølging og resultatmåling. områder til to. Hovedmålet ble gitt et tillegg som signaliserte ambisjoner for et styrket næringsutviklingsarbeid på Nyskaping i næringslivet. Dette skulle fortsatt være lengre sikt. Handlingsplanene og rapportene er fra den dominerende aktiviteten gjennom bedrifts- og med 2013 er lagt opp i samsvar med den nye rettede tiltak. målstrukturen. Attraktivitet for næringslivet. Dette var arbeid Det er styrets oppfatning at en slik konkretisering som kan bidra til å skape sterkere samarbeids- og av målene har gitt et godt styringsgrunnlag. Mål- utviklingsmiljøer for bedriftene i kommunen, og formuleringene er gjengitt i et senere kapittel, der som kan gjøre det attraktivt å drive næringsvirk- resultatene fra Omstillingsarbeidet er beskrevet. somhet i kommunen. Attraktivitet kunne også

11 innbefatte lokalsalfunnsutvikling som gjør kom- Hovedprofil i programmet munen mer attrativ som bosted. Også innenfor Styret la helt fra starten opp til at omstillings- dette området ble ressursene brukt som prosjektarbeidet primært skulle rettes mot industrien. støtte, men da i stor grad som prosjekter hos Det skyldtes at industrien hadde mistet de fleste bedriftsnettverk og samarbeidprosjekter kommune/ arbeidsplassene, men også at industrien som hoved- næringsliv. næring hadde tilknytning til sterke utviklingsaktører som SRM, Norwegian Centre of Expertice (NCE) og SIVA. Det vil også være slik at en konkurransekraftig vareproduksjon står i særklasse når det gjelder ring- Hvordan et slikt omstillingsprogram virkninger i annen virksomhet. Med noen få unntak bør struktureres og gjennomføres har dette vært retningsgivende gjennom hele er individuelt fra område til område. programperioden. Næringsstruktur og potensial er Styret for programmet la videre opp til en «rett på forskjellig, og det må også tas sak» strategi gjennom støtte til utviklingsprosjekter hensyn til samlet ressurstilgang. som kunne gi rask uttelling på sysselsettingen i I Vestre Toten var mange arbeids- bedriftene. Som tidligere nevnt var bedriftsstrukturen plasser blitt borte, men bedrifts- i industrien i hovedsak intakt etter finanskrisa. strukturen var stor sett intakt. Et annet bevisst valg var å satse på etablerte En reduksjon fra 4 til 2 innsatsom- bedrifter. Det er enklere å drive nyskaping med råder og en spissing mot nærings- en etablert organisasjon og kapitalbase å spille utvikling, ga for Vestre Toten et på. Vestre Toten har tradisjonelt heller ikke hatt et tydeligere fokus i arbeidet og en sterkt gründermiljø, noe som må tilskrives de gode mer effektiv bruk av ressurser. jobbmulighetene i industrien. Bidrag til etablering av nye bedrifter ble likevel nedfelt som et mål for programmet.

Omstillingsprogrammet gjennomførte etter hvert en bevisst prioritering i arbeidet. Bedriftsrettede utviklingsprosjekter, satsing på industrien som hovednæring, prioritering av prosjekter i etablerte bedrifter, og samarbeid med bedriftsnettverk var hovedelementene. En slik prioritering har bidratt effektivt til målet om nye og sikrede arbeidsplasser.

12 Programmet gjennomførte i 2013-14 et forprosjekt knyttet til gjenkjøp innenfor forsvarskontrakter. Dette har resultert i samarbeid og posisjonering i forhold til slike leveranser gjennom nettverket TotAl Defence, og gir nye markedsmuligheter for en rekke bedrifter i Raufoss-klyngen. 13 IIllustrasjonsbilde.

14 SAMSPILLET GRENSEGANG OG SYNERGIER MOT ANDRE AKTØRER

Da Omstillingsprogrammet ble etablert, var dette Programstyret la til grunn at programmets plass en ny aktør som skulle arbeide med nærings- var på et tidlig stadium i prosjektutviklingen for utvikling i kommunen. Det var derfor helt sentralt å bedriftene. Prosjektene skulle i hovedsak være finne en naturlig og hensiktsmessig plass i forhold til forstudier og forprosjekter i en fase der usikkerheten andre virkemidler og utviklingsaktører. Programmet og dermed risikoen er stor. Dette er også en skulle være komplementært til andre aktører, men posisjon som i liten grad er dekket av andre aktører. samtidig slik at en kunne ta ut synergi-effekter. Raufoss-klyngen hadde allerede et NCE-program, Figuren nedenfor beskriver dette på en god måte, som ble koordinert av SRM. Ko-Aks ble etablert og har vært svært nyttig for programledelsens og som inkubatorselskap i industriklyngen, og etter styrets arbeid, men også i forhold til dialogen med hvert også finansieringsselskapet Komm-in. I tillegg andre aktører. kom det offentlige virkemiddelapparatet gjennom Innovasjon Norge med sine ordninger, Forsknings- rådet og regionale forskningsfond.

Omstillingsprogram Tidligfase Innovasjon

NCE Raufoss, Tot-Al Gruppen, Næringsrådet Nettverk – Plattform – Kompetanse Økt grad av kommersialisering og flere arbeidsplasser Regional Omstilling Ko-Aks Komm-In

Breddeprogram Inkubator Investeringsfond Avdekke risiko Forretnings- Forstudier utvikling

Virkemiddelapparat Innovasjon Norge – Regionale Forskningsfond – Forskningsrådet

15 Grensegang og synergi i fohold til NCE Raufoss

NCE Raufoss Regional omstilling

Kompetanse- Overordnet nivå og mer rettet Bedriftsrettede tiltak – med utvikling mot akademia fokus på etterutdanning

Bedrifts- Sikre relevante, generiske og lang- Bedriftsspesifikke utfordringer utvikling siktige FoU programmer. NCE Raufoss hvor omstillingsmidler raskt kan støtter ikke enkeltprosjekter i bedrifter avhjelpe situasjonen

Nettverks- Nasjoalt og internasjonalt fokus Tematisk både lokalt og regionalt samarbeid Samfunns- Viktig, men ikke strategisk Veiledningshefte fra Innovasjon utvikling satsingsområde Norge åpner for stor spennvidde

Risiko og Fokus på hovedprosjekter I større grad fokus på forstudier innovasjon mot etablert næringsstruktur og forprosjekter – høyere risikoprofil

Venture Komm-in er etablert med kapital- Komm-in vil være komplementært kapital base på 21 MNDK til omstillingsprogrammet og et naturlig virkemiddel når bedrifter går fra forprosjekt til hovedprosjekt

Det var særlig viktig å foreta en grensegang mot Oppland Fylkeskommune ved Bjørn Mæhlum og NCE-programmet som til dels hadde de samme i avslutningsfasen Dag-Arne Henriksen har hele bedriftene som målgruppe. Dette er vist gjennom tida fulgt programmet nært gjennom observatør- figuren overfor. status i styret. I tillegg har Oppland Fylkeskommune vært holdt løpende orientert om programarbeidet Omstillingsprogrammet har også samarbeidet tett gjennom de årlige prosedyrene for søknad om og med aktører som samtidig har hatt observatørstatus tildeling av omstillingsmidler. i programstyret. Innovasjon Norge sentralt (Regional Omstilling) ved programrådgiver Johannes Skaar, Næringsrådet for Gjøvikregionen, senere Gjøvik- har bidratt med svært aktiv og nyttig rådgivning regionen Utvikling, har gjennom sin observatørplass omkring programarbeidet. Dette tette samarbeidet i styret bidratt med mye verdifull kunnskap om lokalt har på noen områder også bidratt til å utvikle og næringsliv. I tillegg har næringssjef Kai Henning fornye arbeid og verktøyer innen Regional Omstilling Glæserud deltatt i oppsøkende arbeid og vurdering med bakgrunn i erfaringene fra Vestre Toten. av aktuelle prosjekter i bedriftene.

16 Det er vår klare anbefaling at også andre omstillingsprogrammer søker samarbeid med og avklaring mot relevante kompetansemiljøer og utviklingsaktører helt fra starten. Dette kan bidra til å komme raskt i gang, og også til fornuftig dimen- sjonering av de administrative ressursene i programmet.

17 Når jeg blir stor skal jeg jobbe med tall... - Hva slags metall?

Omstillingsprogrammet har støtte en rekke nettverksprosjekter. NCE Kvinnenettverk har arbeidet for å styrke industriens omdømme, gjennom å stimulere til flere kvinner i industrien.

18 ARBEIDSFORMEN BEDRIFTSDIALOG OG PROAKTIVITET

Arbeidet i Omstillingsprogrammet ble helt fra starten konkrete prosjektideer. Erfaringene viser at det er tilpasset programmets hovedsatsing på bedrifts- vanskelig for små og mellomstore bedrifter å avsette rettede prosjekter. Målet var å skape konkrete og nok ledelsesressurser til utvikling, samtidig som synlige resultater forholdsvis raskt. Dette innebar at mange bærer på gode ideer. En slik kontakt med man ikke la særlig vekt på bred informasjon og lokal Omstillingsprogrammet, som også innebærer mulig- mobilisering rundt programmet, men at programmet heter for finansielle bidrag, fører ofte til at utviklings- henvendte seg direkte til bedrifter i målgruppen. ideer konkretiseres og igangsettes. I startfasen var dette i hovedsak bedrifter og nettverk i Raufoss Industripark. Programledelsen ble Bedriftsdialogen har i stor grad vært gjennomført i ivaretatt av SRM, og programleder og instituttet for samarbeid mellom programleder og sentrale aktører øvrig satt med mye informasjon om utviklingsplaner i for øvrig. I Raufoss Industripark har dette stort sett bedriftene og mulige prosjektideer i tilknytning til vært tidligere programleder Geir Ringen og daglig dette. leder for TotAl Innovation, Lars Rognås. Dette har blant annet brakt programmet i kontakt med flere Gjennom dialog med bedriftene ble prosjektene spennende og høgteknologiske oppstartbedrifter. konkretisert og utviklet til ferdige søknader til Samtidig ble kontakten med og prosjekttilfanget programstyret. Bedriftsdialogen har gjerne bestått fra bedrifter utenom industriparken trappet gradvis av et eller flere møter, og utarbeidelse av prosjekt- opp. I dette arbeidet har programleder samarbeidet skisser på veg fram mot en ferdig søknad. Alle tett med næringssjef Kai Glæserud i Gjøvikregionen tilbakemeldinger viser at dette oppfattes som Utvikling. en bedriftsvennlig og lite byråkratisk arbeidsform. En slik proaktiv arbeidsform krever imidlertid mye ressursbruk fra programledelsen i hvert enkelt Gjennom en bevisst prioritering prosjekt, og ville ikke latt seg gjennomføre dersom av prosjektarbeidet og samarbeid Omstillingsprogrammet hadde blitt markedsført på med andre utviklingsaktører har bred front som en mulighet for alle typer virksomhet i det vært mulig å gjennomføre kommunen. programmet med relativt beskjedne administrative ressurser. Program- Etter at egen programleder ble ansatt i 2012 ble leder har vært ansatt i 70% stilling, denne proaktive arbeidsformen videreført. Prosjekt- og opp mot 80% av ressursene har ideene har delvis kommet på initiativ fra bedrift- gått til prosjektfinansiering. ene, men også i stor grad gjennom oppsøkende virksomhet mot bedriftene uten at det forelå

19 Kommunikasjon Foredragsvirksomhet og deltakelse i møter. I de fleste programmer innen regional omstilling Omstillingsprogrammets arbeid og resultater har er informasjon og kommunikasjon en viktig del av jevnlig blitt presentert i ulike møter og bedrifts- programarbeidet. Fra Innovasjon Norge anbefales fora. Dette omfatter også presentasjoner for en omfattende kommunikasjonsstrategi som følges andre kommuner og omstillingsprogrammer i opp løpende. Vestre Toten har valgt en noe mindre ulike deler av landet ambisiøs modell. Hovedsaken har vært å sikre Omstillingsprogrammets nettsider. Fra 2013 ble forankring i kommunens politiske organer og i det det opprettet egne sider for Omstillings- næringslivet som utgjør målgruppen for arbeidet. programmet på kommunens hjemmeside. I Dette er synliggjort ved at kommunikasjon omtales tillegg til generelt stoff om programmet, er det som et satsingsområde med tilhørende tiltak i de løpende blitt lagt ut medieoppslag og nyheter årlige handlingsplaner. De viktigste elementene i med tilknytning til programmet. Handlingsplaner dette har vært: og årsrapporter, møteprotokoller fra styret og oppdaterte prosjektoversikter blir også lagt ut Løpende orientering og behandling i formann- på hjemmesidene. skap og kommunestyre i tilknytning til handlingsplaner og årsrapporter. Fra politisk hold i komunen er det lagt stor vekt på dette, og det sikrer en løpende god forankring av I sum har hensikten med kom- programarbeidet. munikasjonsarbeidet vært å sikre Kronikker og redaksjonell omtale av god politisk forankring og tilstrek- programmet i lokale media. Egenproduserte kelig tilfang av gode prosjekter. kronikker gir en god mulighet for profilering, Ved at kommunikasjon har blitt gjort og programmet har også ved flere anledninger til en løpende del av program- fått positiv omtale i medias egne reportasjer arbeidet, og ikke som en egen og lederkommentarer. I 2012 laget regionavisen strategi, har dette latt seg gjennom- OA et eget avisbilag der Omstillingsprogrammet føre med begrenset ressursbruk. fikk en omfattende presentasjon sammen med NCE Raufoss. Oppfølging av bedriftsprosjekter mot lokale media. En meget stor andel av bedriftene i programmet har etter hvert blitt presentert gjennom reportasjer i OA. Dette er en effektiv kanal for å skape oppmerksomhet om lokalt næringsliv og Omstillingsprogrammets rolle.

20 8 nyheter Tirsdag 14. mars 2017 Oppland arbeiderblad Kompetanse til hele landet StarUM: Sivilforsvarets strategisk viktig i lys av en fore- – Vi fikk orientert statssekre- nasjonale kompetanse- slått omorganisering av Sivilfor- tæren om senterets kompetan- senter på Starum har hatt svaret, der blant annet et forslag setilbud til samfunnet som til- viktig besøk. om å redusere fra 20 til 10 sivilfor- tak for å styrke samfunnets svarsenheter er ute på høring. håndteringsevne av uønskede Sæmund moShagen Senteret på Starum leverer hendelser. Sivilforsvaret er sen- [email protected] kompetansekurs til alle deler av terets primærmålgruppe. Sam- Statssekretær Thor Kleppen Sivilforsvaret. I tillegg benyttes tidig ble kompetansesenterets Sættem i Justis- og beredskaps- senteret av nødetatene og ulike samhandling med – og tilbud til pÅ StarUM: Statssekretær Thor Kleppen Sætten (t.v.) besøkte departementet besøkte Sivilfor- FN-organisasjoner. Senteret hu- – nødetatene vektlagt som sær- distriktssjef Roar Nilsen og resten av Sivilforsvarets nasjonale svarets nasjonale kompetanse- ser i tillegg Sivilforsvarets sen- deles viktige og suksessfulle, kompetansesenter på Starum. senter på Starum. Besøket var trallager. sier distriktssjef Roar Nilsen. FOtO: SivilFOrSvaret

n Intek Engineering i fremste rekke på robotteknologi raUFOSS: Det første robotøyet i sitt slag i verden er produsert av et norsk firma og solgt av Intek Engi- neering AS på Sagvoll. Bjørn erik BerntSen [email protected]

– Kjempespennende, sier inge- niør Olaf Andrs Pedersen fra Gjøvik. I ett år har han arbeidet i den svært så avanserte bedriften på «toppen» av Sagvoll, sør for Raufoss sentrum. Ingeniø- ren viser siste skrik av et tredi- mensjonalt kamera til roboter, med et øye som er meget nøy- aktig og raskt i sin oppfatning av oppgavene. Det skal monteres på en robot for levering til et verdensledende produksjons- selskap i Raufoss industripark. norgestoppen 28 ansatte i Intek Engineering AS har i alt 452 års roboterfa- ring, opplyser daglig leder og medeier Anita Hager. Selv om robotteknologien med armer og annet utstyr har vært godt kjent for bedriften i mange år, ble et nytt robot-kapittel skre- vet i 2014. – Vi satser på å utvikle kunn- Øyet: Et helt eksepsjonelt kameraøye monteres på robot til en bedrift i industriparken. Her vist av ingeniør Olaf Anders Pedersen fra Gjøvik skapen om roboter og ble ek- FOtO: aSbjØrn riSbaKKen sperter. Jeg ble robotrektoren med studenter (roboter) som ter fra flere leverandører, Kuka og Hexagon Ragasco er store bedrifters framtid, sier Anita millioner kroner, et oppsving måtte læres opp til å snakke og ABB, er blant dem. Når 30 av kunder. Vi er heldige som har så Hager. Roboter med spesifikke på 20 prosent fra 2015. Med språk og få en god oppførsel. 100 solgte roboter på årsbasis i mange verdensledende kunder løsninger for kundene går datterselskapet Intek Auto- Robotene må læres opp til å gjø- Norge kommer til Intek på Sag- i industriparken. Da må vi ten- også fra Sagvoll til kunder matisering AS på Hamar kom re en jobb. Derfor må de tenke voll, er det for å sette robotene i ke ut verdensledende løsninger langs kysten. Fiskeindustrien omsetningen opp i 68 millio- og se, ha intelligens og øyne, system etter kundenes ønsker. på det vi driver med, opplyser etterspør slike løsninger for ner. Driftsmarginen ligger på opplyser Anita Hager. Det være seg språk og oppfør- Hager og Orderløkken. sortering og pakking av fisk. fire-fem prosent, det vil si Bjørn Morten Orderløkken, sel. Intek Engineering har også godt over en million kroner i leder for utvikling og Hagers – Vi driver med skreddersøm effektivisering sin egen robot for demonstra- overskudd før skatt. bedre halvdel, tilføyer: for å tilpasse robotene til kun- Norge ligger langt bak sine sjon, en liten sak med flere – Vi jobber hardt for å få en – Vi er blitt blant de aller stør- denes behov og ønsker. Derfor skandinaviske naboer, Sverige øyne. Den kan bære 100 kilo like god utvikling, eller bedre i ste og fremste på robotutvik- blir vi mer en partner eller leve- og Danmark, i omsetning og og trekke ett eller annet på 2017, sier robotrektoren og ser ling i landet, på samhandling randør, tilføyer robotrektor Ha- bruk av roboter. Antallet på inntil 300 kilo, for eksempel for seg flere ordrer og flere an- mellom mennesker og roboter. ger. 100 i Norge i fjor utgjør om- en sykeseng. satte, hvis de rette folkene 30 prosent av alle robotene i I fjor leverte Intek-bedriften trent en firedel av antallet i dukker opp. Norge var innom oss i skauen 17 roboter til bildelprodusenten nevnte naboland. Setter rekorder Apropos robot. Navnet på Sagvoll, tilføyer han. Benteler på Raufoss. – Robotmarkedet i Norge Roboter bidrar stort til en stammer fra den tsjekkiske – Robottettheten på Raufoss har et stort vekstpotensial. utrolig fin vekst for Intek En- forfatteren Karl Capek og hans raufoss i teten er veldig høy. Raufoss Techno- Det gir løsninger som effekti- gineering AS. Fjoråret ga re- teaterstykke R.U.R. Robota Intek Engineering kjøper robo- logy, Nammo Raufoss, Benteler viserer og ikke minst sikrer kordomsetning på omtrent 58 betyr pliktarbeid.

Regionavisa Oppland Arbeiderblad har vært viktig i å formidle stoff fra Omstillingsprogrammet og de bedriftene som har deltatt. Her fra Intek AS, som har mottatt støtte til markedsposisjonering og organisasjonsutvikling.

21 Prosjektarbeidet har hatt som mål å bidra til arbeidsplasser og kompetanse. HAP (nåværende Hydal Aluminium- profiler) fikk støtte til kompetansebygging ved overføring av ekstruderingsvirksomhet fra Karmøy til Raufoss. Dette resulterte bl.a. i at 28 ungdommer, hovedsakelig ufaglærte, fikk arbeid og relevant opplæring. 22 PROSJEKTENE BEDRIFTS- OG NETTVERKSPROSJEKTER – TIDLIG FASE

Helt fra oppstarten i 2011 har hovedaktiviteten i Prioriteringer i prosjektarbeidet programmet vært å etablere og finansiere utviklings- Det alt vesentlige av prosjektarbeidet har vært prosjekter i bedriftene. I hele programmets levetid knyttet til industrien som hovednæring, men er opp mot 80% av ressursene nyttet til prosjekt- programmet har også finansiert prosjekter innen aktiviteter, og vel 20% til administrasjon. Vel privat helsevirksomhet og kulturbasert næring. halvparten av prosjektene har vært rene bedrifts- Som vist tidligere har prosjektene i hovedsak vært i prosjekter under innsatsområdet «Nyskaping i en tidlig fase for bedriftene, og klassifisert som næringslivet». Dette utgjør ca. 70% av innvilget forstudier og forprosjekter. I noen få tilfeller har støtte. I den første fasen ble det også gitt støtte til programmet også deltatt i finansiering av hovedprosjekter innen områdene velferdsinnovasjon, prosjekter. sentrum og fritid. Etter at programmet ble restrukturert fra og med 2013, har de øvrige Tematikken i prosjektene har vært nyskaping knyttet prosjektene vært knyttet til innsatsområdet til nye markeder, nye produkter og nye produksjons- «Attraktivitet for næringslivet». prosesser, og i flere tilfeller også prototypeutvikling. Kompetansehevende tiltak har vært et element I denne kategorien har det vært gitt støtte til i mange av disse prosjektene, og programmet en rekke nettverksprosjekter, som har tatt sikte har også delfinansiert enkelte mer rendyrkede på styrket samarbeid og sterkere bransjemiljøer kompetanseprosjekter. i kommunens næringsliv. Det er blant annet gitt støtte til utarbeidelse av flere ARENA-søknader. Styret for programmet har lagt vekt på at prosjekt- En av disse resulterte i opprettelsen av ARENA- støtten skal ha et omfang som utgjør en reell programmet I4Plastics fra 2015. forskjell for bedriftene. I gjennomsnitt er støtten pr. prosjekt på ca. kr. 300 000, med en spredning fra TotAl-gruppen har vært en viktig samarbeids- 60 000 kr. og opp til 700 000 kr. Prosjektstøtten har partner for Omstillingsprogrammet, og har gjennom- i mange tilfeller vært direkte utløsende for gjennom- ført flere nettverksprosjekter i perioden. Dette har føringen, og i andre tilfeller gjort det mulig med en både gått på markedsstudier og organisering betydelig raskere framdrift. med sikte på felles posisjonering, og på å styrke kompetansen og samarbeidet i gruppen generelt. I sin vurdering av prosjektene har styret og admini- Samlet sett for begge innsatsområdene har nett- strasjonen nyttet et enkelt prosjektvurderings- verksprosjektene utgjort ca. 33% av antall prosjekter verktøy med i alt 8 indikatorer som prosjektene og ca. 22% av innvilget støtte. bedømmes ut fra.

23 Totalt bevilgning ift. innsatsområder

Attraktivivtet i næringslivet 14 %

Andre 1 %

Sentrum 1 % Velferds- innovasjon 7 % Fritid Nyskapning i 1 % næringslivet 76 %

I forbindelse med programarbeidet legger Innovas- I tråd med programmets hovedprioriteringer har jon Norge stor vekt på at PLP-metodikken skal innretningen vært hovedsakelig mot prosjekter i anvendes. Vi har ikke funnet det hensiktsmessig tidlig fase, dvs. forstudier og forprosjekter. Det har å presse bedriftene på dette i vårt program. I til- blitt bevilget midler til i alt 37 forstudier med en delingsbrevet for støtte blir det imidlertid presisert samlet ramme på vel 7,6 mill. kr (44 % av innvilget at PLP-metodikk skal anvendes, eller alternativt støtte), og til 19 forprosjekter med til sammen vel bedriftens egne prosjektstyringsverktøy. 7,3 mill. kr (42 % av innvilget støtte). 7 prosjekter er klassifisert som hovedprosjekter med en samlet Prosjektoversikt ramme på snautt 2,5 mill. kr (14 % av innvilget støtte). Omstillingsprogrammet har som tidligere nevnt utviklet et excel-basert verktøy for portfølje- Figuren overfor viser fordelingen av innvilget støtte styring. Dette generer blant annet tabeller som viser på ulike innsatsområder. prosjektsammensetningen fordelt på prosjekt- kategorier og innsatsområder. Av samlet innvilget støtte er vel. 1,1 mill. kr. trukket tilbake ved at prosjektene ikke kunne gjennomføres. Det gjør at andelen for nyskaping i næringslivet er noe lavere enn det figuren viser.

24 SMB-Utvikling Omstillingsprogrammet i Vestre Toten har gjen- nomført 2 runder med SMB-Utvikling. Dette opp- legget er utviklet av Regional Omstilling/Innovasjon Norge, og tilbyr et antall bedrifter rådgivning gjennom forstudie og forprosjekt for videre satsing. Omstillingsprogrammet i Vestre Toten har ved begge anledninger valgt å gå ut over sitt geo- grafiske nedslagsfelt. Dette er gjort delvis for å finne en hensiktsmessig sammensetning av bedrifter, men like mye for å synliggjøre at næringsutvikling må sees i en regional sammenheng.

Bedriftene i SMB-Utvikling gir uttrykk for at prosjektet har vært vellykket, og at det har bidratt til videre utvikling gjennom at bedriftene også får realisert sine definerte hovedprosjekter. Det er imidlertid ikke gjort noen kvalifiserte overslag over sysselsettings- effektene, blant annet fordi SMB-Utvikling 2 avsluttes parallelt med avslutningen av Omstillings- programmet.

Prosjektporteføljen i Omstillings- programmet har vært preget av den proaktive arbeidsformen, der de prosjektene som kommer fram til styrebeslutning har vært godt forankret og gjennomarbeidet hos bedriftene. Det er viktig å unngå at slike programmer utvikler seg til en søknadskasse for prosjekter som er mindre relevante for programmets måloppnåelse.

Lena Metall AS har deltatt i SMB-utvikling. Deres prosjekt har vært utvikling av kraftmaster i aluminium. Forløperen til dette var en forstudie i regi av TotAl-gruppen og finansiert av Omstillingsprogrammet. Dette er en meget spennende satsing for aluminiumindustrien i vår region. 25 Knoppskyting fra fast grunn. Tokvam AS har utviklet en ny type snøplog med støtte fra Omstillingsprogrammet. Dette har økt bedriftens omsetning og sysselsetting betraktelig.

Nyvinninger i teknologifronten. NAM representerer en helt ny Framtida skapes her hos oss. Programmet har støttet ut- måte å produsere på gjennom additiv tilvirkning. Raufossmiljøet vikling av virtuelle verktøyer for planlegging av robotiserte tar mål av seg til å bli ledende på dette området. produksjonslinjer i små og mellomstore bedrifter. 26 PROSJEKTARBEIDET HVA HAR DET EGENTLIG HANDLET OM?

Prosjektarbeidet har vært gjennomført ut fra målene etableringer og potensielle vekstbedrifter i dette i Omstillingsplan og årlige handlingsplaner, og med handingsmiljøet. Dette har ofte skjedd i sam- en hovedvekt på prosjekter i tidlig fase. Samtidig spill med Total Innovation (inkubator) og Komm-in er det interessant å studere litt nærmere hva dette (finansieringsselskap). Dolphi Tech AS, Raufoss egentlig har handlet om. Hvilke prosjekter er det Ammunisjonsfabrikker AS, Arwi Raufoss AS, Hy5 programmet har engasjert seg i, og finnes det noen Pro AS og Nordic Additive Manufacturing AS (NAM) gjennomgående temaer? Ved å studere porte- er eksempler på dette. føljen på denne måten, finner vi noen interessante resultater. Framtida kan skapes her hos oss – industri 4.0 Knoppskyting fra fast grunn Den tette kontakten med industrimiljøet og spesielt Det har vært en helt bevisst strategi å jobbe mest SRM har skapt en grenseflate mot det mer avan- mot etablerte bedrifter. Det er betydelig enklere å serte og forskningsbaserte utviklingsarbeidet i bidra til nyskaping og vekst der det er et solid grunn- industrien. Omstillingsprogrammet har derfor gått lag, det en kan kalle knoppskyting fra fast grunn. inn i flere prosjekter som handler om å utvikle Dette har vært tilfelle i forhold til de litt større be- kunnskap og metoder for framtidas industri. Dette driftene i Raufoss Næringspark (Hydal, Benteler, gir ikke direkte målbare effekter, men er viktig for Raufoss Water & Gas, Raufoss Technology og å sikre den kunnskapsbaserte utviklingskraften i Hexagon Ragasco), men også i mindre bedrifter hele industrimiljøet. NCE-prosjektet har vært hoved- både i og utenom industriparken. Tokvam AS, motoren her, men Omstillingsprogrammet har Pedersen Sveis AS, Intek AS, VP Metall AS og bidratt blant annet til å utvikle titankompetanse, til Raufoss Offshore AS er eksempler på dette. Det å utvikle såkalt «smarte beholdere» med digitale meste av arbeidsplasseffekten er tatt ut i denne komponenter innebygd, til nyvinnende kompetanse typen prosjekter. innen additiv framstilling, og til virtuelle verktøyer for planlegging av robotiserte produksjonslinjer i små Nyetableringer i teknologifronten og mellomstore bedrifter. Dette er viktige bidrag til Programmet har ikke lagt hovedvekten på bedrifts- at industrien i vår kommune blir nasjonalt ledende i etableringer og gründervirksomhet. På den annen utviklingen av framtidas industrikonsept 4.0. side har programmet vært opptatt av å bidra til fornyelse og utvikling i det en kan kalle teknologi- Nettverksbygging fronten. Teknologimiljøet og materialkompetansen Vestre Toten hadde allerede viktige og godt er svært viktige basisressurser i kommunen, og fungerende nettverk ved omstillingsprogrammets programmet har bidratt til flere svært spennende oppstart, i første rekke NCE-programmet og

27 bedriftsnettverket TotAl-gruppen innen aluminium- samfunnsbyggende prosjekter, der næringslivet sektoren. Programmet har bidratt til en rekke og lokalsamfunnet har gjensidig nytte av arbeidet. prosjekter som har styrket eksisterende nettverk Dette omfatter flere prosjekter i samarbeid med og til å etablere nye. Av 63 gjennomførte prosjekter Raufoss Industripark og bedriftene der, og støtte til er vel 20 typiske nettverksprosjekter, inkludert 2 opprettelsen av internasjonal skole i Gjøvikregionen. runder med SMB Utvikling. Mer enn 60 bedrifter En effekt av dette er en klart økende forståelse av har deltatt i prosjekter i regi av Omstilings- den gjensidige avhengigheten mellom næringsliv programmet. En slik satsing på nettverk gir ikke og lokalsamfunn. Det er nå en omfattende dialog på direkte uttelling i antall arbeidsplasser, men har vært et bredt felt og med mange involverte aktører. viktig for å bygge sterke kompetansemiljøer med stor grad av kunnskapsdeling og konkret samarbeid Programmets “myke” side mellom bedriftene. Dette virker positivt for hele Omstillingsprogrammet har hatt industrien som sitt industriklyngens vekstkraft. viktigste satsingsområde. Vi har imidlertid bidratt til positiv utvikling også på andre områder. Velferds- Attraktivitet og lokalsamfunnsutvikling innovasjon var et innsatsområde i programmets Omstillingsprogrammet har konsentrert innsatsen første to år, og førte blant annet til introduksjon av om nyskaping i næringslivet. Samtidig har en også et omfattende program for kontinuerlig forbedring lagt noe vekt på lokalsamfunnsutvikling, og spesielt (Lean) i kommunens egen forvaltning og tjeneste- prosjekter som kan bidra til større attraktivitet gjen- produksjon. Senere har programmet bidratt til nom samhandling mellom kommune og nærings- nyskaping ved den private helseinstitusjonen liv. Fra 2013 ble dette samlet i innsatsområdet Steffensrud Rehabiliteringssenter, og også til å «Attraktivitet for næringslivet». På denne platt- etablere kulturnæring ved dansesenteret Residency formen har programmet medvirket til en rekke Eina Danz.

Attraktivitet og lokalsamfunnsutvikling. Programmet har bidratt til etablering av Lean-arbeid i Vestre Toten kommune i samarbeid med SRM. Dette har gitt svært gode resultater i kommunens tjenesteproduksjon.

28 Programmets «myke» side. Programmet støttet et forsknings- og utviklingsprosjekt ved Steffensrud Rehabiliterings- senter. Dette har resultert i et nytt behandlingstilbud for slagpasienter, og synliggjorde bedriftens vilje til nyskaping. Dette bidro sterkt til en svært god avtale med Helse Sør-Øst med mange nye arbeidsplasser. 29 Hovedmålet for Omstillingsprogrammet har vært å bidra til vekst og nye arbeidsplasser. Raufoss Technology har fått støtte til et prosjekt for å utrede og utvikle ei mer fleksibel smilinje ved bedriften. Dette har bidratt til vekst gjennom nye produkter og en betydelig økning i antall ansatte. 30 RESULTATENE GJENNOMGÅENDE GOD MÅLOPPNÅELSE

Målene for omstillingsarbeidet er nedfelt i Om- ha en begrenset virkning. Samtidig var det viktig å stillingsplaner og årlige handlingsplaner. De viktigste knytte prosjektarbeidet til et konkret mål. Dette ble målene er knyttet til sysselsetting (nye og sikrede fra 2012 satt til at Omstillingsprogrammet skulle arbeidsplasser), kompetanseutvikling og samhan- bidra til 50 nye eller sikrede arbeidsplasser årlig. dling, og at programmet skal bidra til et mer robust Dette innebærer at de prosjekter programmet næringsliv i kommunen. medvirker til over tid skal generere et slikt antall arbeidsplasser i bedriftene. Det er viktig å presisere Sysselsetting at det er bedriftene som skaper sysselsettingen. Utgangspunktet for programarbeidet var et sterkt Omstillingsprogrammet bidrar gjennom sin prosjekt- fall i sysselsettingen i 2008-09, som rent statis- støtte. tisk slo ut i en negativ trendutvikling på 2% pr. år. I forbindelse med utarbeidelse av Omstillingsplan Tabellen nedenfor viser utviklingen i sysselsettingen 2013-15 ble målet definert til å snu dette til en satt opp mot prognosen med utgangspunkt i 2011, vekst på 1% med utgangspunkt i basisåret 2011. og programmets mål om 1% årlig vekst. Videre de Samlet er sysselsettingen en funksjon av endringer konkrete effektene på nye og sikrede arbeidsplasser i de ulike bransjer, og der Omstillingsarbeidet kan gjennom programmets bedriftsrettede arbeid.

Utvikling i sysselsetting Satt opp mot prognose fra 2011

2011 2012 2013 2014 2015 2016/17

Prognose SSB 2010 6127 6003 5903 5785 5669 5556 Mål utvikl. 1 % pr. år 6232 6294 6357 6421 6485 6550 Regnskap SSB 6232 6258 6229 6516 6539 6483 Mål handlingsplan + 50 + 50 + 50 + 50 + 50 + 50 Rapp. fra omst.bedr. 45 15 20 40 10 48 Akkumulert omst.res 45 60 80 120 130 178

31 Som det vil framgå av tabellen, ble sysselsettingen at gründeraktiviteten ikke er spesielt høg i Vestre i kommunen stabilisert i 2011-2013. I 2014 viste Toten, noe som må tilskrives det store tilbudet av sysselsettingen (innhentet høsten 2014) en sterk arbeidsplasser i industrien. Vel så viktig er det at vekst. Økningen på 287 sysselsatte personer til- programmet har valgt å sette inn ressursene mot svarte en vekst på 4,6%. Dette var langt over lands- nyskaping i etablerte bedrifter, ut fra at det ofte er gjennomsnittet på 1,4%, og utgjorde nesten hele enklere og gir bedre resultater. nettoveksten for Oppland fylke. Sett fra Omstillings- Omstillingsprogrammet har likevel bidratt til eta- programmet var det særlig gledelig med en sterk blering og tilflytting av flere svært spennende vekst (134 personer) i industrien, som er den bedrifter. Flere av disse opererer i teknologifronten næringen programmet i hovedsak har innrettet seg og er bidragsytere til utvikling av hele industrimiløet mot. Tallene for 2015 og 2016 (innhentet høsten gjennom sine produkter og produksjonsmetoder. 2015 og 2016) viser en stabilisert utvikling for kom- Eksempler på nye bedrifter er KP Metall, Raufoss munen som helhet, men fortsatt vekst i industrien. Offshore, Nordic Additive Manufacturing (NAM), I og med at industrien arbeider under meget tøffe Hy5PRO og Arwi HighTech Coating Raufoss. krav til effektivisering, er produksjonsvekst og verd- iskaping langt høgere enn veksten i arbeidsplasser. Giring Omstillingsmidler gir særlig god effekt når de bidrar Bidraget fra Omstillingsprogrammet er vurdert til å utløse ytterligere midler gjennom prosjekt- gjennom oppfølging og undersøkelser i bedriftene. utviklingen, såkalt giring. Dette vil for det første Hovedtyngden av arbeidsplassene er helt konkret være bedriftenes egne midler som settes inn i nyskaping, men også i noen tilfelle sikring av prosjektene, og ikke minst midler fra eksterne kilder, arbeidsplasser som ellers hadde gått tapt. Det er for så som Innovasjon Norge, Skattefunn, Norges øvrig vanskelig å kvantifisere i hvilken grad et ny- Forskningsråd, Regionale Forskningsfond etc. skapende prosjekt også bidrar til å sikre de Omstillingsprogrammet i Vestre Toten har gode eksisterende arbeidsplassene. Tidsfaktoren er et resultater også her. Samlet giring er beregnet til annet usikkerhetsmoment. Det vil ofte gå lang tid ca. 60 mill. kr i selve prosjektgjennomføringen, og fra et tidligfase prosjekt gjennomføres, og til bedrif- ca. 55 mill. kr gjennom eksterne kilder lenger fram ten kan registrere konkrete effekter av prosjektene. i prosjektutviklingen. Dette er langt over målet på En rekke av prosjektene er nylig avsluttet, og vi har 10 mill. kr pr. år, og skyldes bl. a at programmet har heller ikke forsøkt å kvantifisere effekten av 2 samarbeidet med utviklingsorienterte bedrifter som runder med SMB-Utvikling. Det er derfor grunn til å setter betydelige egenressurser inn i ideutvikling og regne med at sysselsettingseffekten vil bli en god nyskaping. del høyere enn det som er registrert ved avslutning av programmet. Kompetanse Bygging av kompetanse i enkeltbedrifter og hele Det må likevel slås fast at det konkrete målet om næringslivet er viktig for et vellykket omstillings- 50 arbeidsplasser pr. år som følge av programmets arbeid. Programmet har nedfelt følgende mål i arbeid ikke vil bli nådd fullt ut. Styret mener likevel at Omstillingsplanen: resultatene framstår som gode, og at programmet har gitt et solid bidrag til å styrke næringslivet og «Økt kompetanse knyttet til markeder, produkter spesielt industrien i kommunen. og prosesser er en avgjørende forutsetning for å oppnå nyskaping og vekst. Kompetanseheving Bedriftsetablering skal være et vesentlig element i minst halvparten Omstillingsprogrammet har hatt som mål å bidra av de prosjektene Omstillingsprogrammet bidrar til etablering av 2 nye bedrifter pr. år i kommunen. til. Omstillingsprogrammet skal også bidra til å Dette målet er ikke nådd fullt ut. Dette skyldes dels koble relevant kompetanse til gjennomføring av utviklingsprosjekter i bedriftene.»

32 Kompetansemålet har i første rekke blitt ivaretatt Robust næringsliv ved at det har vært større eller mindre innslag av Hensikten med omstillingsarbeidet er i stor grad kompetansebygging i de enkelte prosjekter. Noen knyttet til bedret evne til å tåle endringer i ramme- har vært rene kompetanseprosjekter, mens an- vilkår og markedsforutsetninger, et såkalt robust dre prosjekter har kompetansebygging som forut- næringsliv. I Omstillingsprogrammet er dette knyttet setning for organisasjonsutvikling, markedsposisjon- til et langsiktig effektmål for året 2020. ering og produkt/prosessutvikling. Ved en samlet gjennomgang har 36 av 63 gjennomførte prosjekter «Vestre Toten skal ha en mer allsidig nærings- en klar kompetanseprofil, altså godt over målet struktur, med vekstbedrifter knyttet til andre om 50%. De fleste prosjektene er gjennom- bransjer enn automotive». ført med bedriftenes egen prosjektkompetanse, men programmet har også bidratt til å finne riktig Dette målet har vært klart retningsgivende for kompetanse i flere prosjekter. programarbeidet. Av programmets mange bedriftsprosjekter har bare 2 vært direkte innrettet mot Samhandling videreutvikling av bildelproduksjonen, som er Samhandling har vært et viktig mål for programmet, dominerende i Raufoss-industrien. Dette innebærer og i Omstillingsplanen er følgende mål formulert: også at nyskapingen og arbeidsplasseffekten har kommet på andre områder, og bidrar til at kom- «Omstillingsprogrammet skal være komple- munen blir noe mindre avhengig av en konjunktur- mentært i forhold til andre virkemidler og arenaer ømfiendtlig bildelindustri. i regionen, og skal bidra aktivt til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner. Dette vil være særlig viktig i forhold til framtidig utviklingsarbeid i regionen, og det skal opprettes minst et konkret prosjekt med slikt formål. Programmet skal også stimulere til nettverksprosjekter, både i eksisterende og nye nettverk».

Programmet har allerede fra starten vært satt i sammenheng med NCE-programmet, etablerte nettverk, og andre utviklingsaktører i kommunen og regionen, og der Omstillingsprogrammets rolle ble tydelig definert. I praksis har dette skjedd gjennom løpende dialog, samarbeid om prosjekter og prosjektutvikling, og ved at programmet har bidratt direkte til flere nye nettverk. Omstillingsprogrammet har også støttet flere ARENA-søknader, hvorav en også er innvilget med stor giringseffekt (I4Plastics). Disse samarbeidsrelasjonene er en viktig årsak til programmets oppnådde resultater.

33 34 Den 3. juni 2014 var det en spent gjeng som benket seg på 6. rad på Latter i Oslo. Anledningen var Innovasjon Norges årlige prisgalla. Vestre Toten kommune var sammen med SRM nominert til prisen for årets innovasjons- miljø. SRM var nominert for gjennomføringen av NCE-programmet og VTK for sin vertskapsrolle for industrien og sitt omstillingsprogram. Samspillet mellom kommunen og SRM var en felles begrunnelse.

Konkurrentene var sterke miljøer på hver sin kant, og gleden og ikke minst overraskelsen var stor da det ble klart at prisen gikk til Vestre Toten. Det var en svært fornøyd ordfører Leif Waarum og en like tilfreds daglig leder i SRM, Sverre Narvesen som fikk motta prisen på scenen. Vestre Toten er for øvrig den eneste kommunen som har mottatt denne utmerkelsen. Den har bidratt til mye oppmerksomhet nasjonalt om vårt omstillingsarbeid.

35 Den viktigste forutsetningen for et vellykket omsetningsarbeid er motiverte bedrifter i et sterkt utviklingsmiljø. Bildet er fra Dolphi Tech AS som produserer håndholdte ultralydkameraer for materialinspeksjon i bl.a. fly og biler. Omstillingsprogrammet har gitt støtte til markedsposisjonering og nyutvikling. 36 SUKSESSFAKTORENE UTVIKLINGSORIENTERTE BEDRIFTER OG SAMHANDLING MED KOMPETANSEMILJØET

Omstillingsarbeidet i Vestre Toten har fått betydelig God forankring og oppbacking fra nasjonal oppmerksomhet, bl.a. gjennom prisen som kommunens ledelse «Årets Innovasjonsmiljø» fra 2014. Denne prisen Omstillingsprogrammet forutsatte finansiell med- var dels begrunnet med resultatene i Omstillings- virkning også fra kommunens side. I og med at programmet, men også med kommunens rolle som programmet ble organisert som et prosjekt i kom- vertskapskommune for NCE-klyngen. Samarbeidet munen fikk formannskap og kommunestyre et om introduksjonen av kommunens lean-arbeid ble tydelig eierforhold til programmet. Dette ble for- også understreket. For framtidig omstillingsarbeid sterket ved at ordføreren ble styrets leder og at kan det være interessant å analysere det en kan rådmannen, som også har vært styremedlem, gikk kalle suksessfaktorene i arbeidet. Disse vil dels meget aktivt inn i programarbeidet, spesielt i den kunne finnes i eksterne forhold, og dels i de grep første fasen. Den tette kontakten med kommunens kommunen og omstillingsprogrammet selv har tatt. ledelse har vært svært viktig for programledelsens Vurderingene nedenfor kan også innebære ideer til arbeidsmuligheter. oppfølging i andre omstillingsprogrammer. Samhandling med kompetansemiljøet i oppstart Motiverte bedrifter i et sterkt og videreføring utviklingsmiljø Vestre Toten kommune har et sterkt industrielt Mange omstillingskommuner har opplevd at en kompetansemiljø i kommunen gjennom Sintef eller flere hjørnesteinsvirksomheter har blitt avviklet Raufoss Manufacturing (SRM) og bedriftsnettverket i løpet av kort tid. I slike områder blir omstillings- tilknyttet NCE Raufoss. Programmet valgte å knytte arbeidet særlig krevende, fordi ny virksomhet må seg tett opp mot dette miljøet fra dag 1, gjennom bygges fra grunnen av. Vestre Toten opplevde et stort innleid programledelse, gjennomføring av strategisk bortfall av arbeidsplasser gjennom oppsigelser og utviklingsanalyse og arbeidsopplegget for øvrig. permitteringer, men bedriftsstrukturen var i hoved- Dette bidro til at en raskt fant en hensikts- sak intakt. Industrien, som opererer i et internasjon- messig arbeidsform og et godt faglig fundament for alt konkurransemarked, har levd med et kontinuerlig arbeidet. behov for omstilling og nyskaping i mange tiår. Dette gjør det enklere for et omstillingsprogram å En slik kontakt med og tilknytning til et relevant introdusere målrettede og virkningsfulle tiltak, og er kompetansemiljø kan absolutt anbefales for alle alt i alt den viktigste enkeltforklaringen på at vi har omstillingsområder som har mulighet for det. oppnådd gode resultater. Vestre Totens unike situasjon var at vi fant det innen kommunens egne grenser.

37 God avklaring og synergier i forhold til andre God bedriftsdialog og ubyråkratisk utviklingsaktører saksbehandling Omstillingsprogrammet representerte et helt nytt Programarbeidet har fra første stund vært innrettet virkemiddel i næringsutviklingsarbeidet. I den første mot nyskapende prosjektarbeid i enkeltbedrifter fasen ble det brukt mye tid på å drøfte forholdet til og nettverk. For å få fram de gode prosjektene andre utviklingsaktører som også jobber opp mot har dette i stor grad skjedd gjennom proaktivt bedriftene. Konklusjonen var at det måtte være arbeid mot bedriftene, dels ved at bedriftene selv tar riktig å se programmet i sammenheng med eksister- kontakt, men i like stor grad gjennom programmets ende næringsnettverk, heller enn at det ble dannet oppsøkende virksomhet. Prosjekter som legges egne nettverk for programmet. Styret valgte å fram for styret blir identifisert og endelig designet plassere programmet i en tidlig fase for bedriftene, gjennom dialog, ofte gjennom flere møter. Dette har der risikoen ved videre framdrift er stor, og der andre gitt programledelsen god innsikt i prosjektene, og virkemidler er mindre aktuelle. Dette gjorde samtidig bidratt til at bedriftene føler nærhet og vel- programmet komplementært til andre virkemidler. vilje fra programmets side. Ved en slik arbeidsform Som ledd i dette ble det gjort en nødvendig grense- har en unngått at programmet blir en søknadskasse gang opp mot NCE Raufoss, som har hatt en del med et stort innslag av prosjektsøknader som vil gi av de samme bedriftene som målgruppe. En slik begrenset effekt. avklaring tidlig i programarbeidet er viktig for å sikre effektiv bruk av ressursene. Gode verktøy og maler i programarbeidet Det ble fra starten utarbeidet et excel-basert system Klar prioritering innenfor begrensede ressurser for porteføljestyring og dokumentasjon. Dette har Programstyret var fra første stund opptatt av kom- vært svært nyttig og arbeidsbesparende for munens viktigste næring, industrien, som hoved- programledelsen. Det samme gjelder prosjekt- målgruppe. Dette henger sammen med industriens evalueringsskjemaet som har vært svært nyttig i for- nøkkelrolle og historiske betydning, og også med bindelse med kvalitetsvurderingen av prosjektene. at bolyst-strategier og mer generelle mobiliserings- tiltak ble nedprioritert. Vi har også benyttet en del av de maler Innovasjon Programmet valgte også først og fremst å arbeide Norge har utarbeidet for de ulike deler av program- opp mot etablerte bedrifter, ut fra at det ofte er arbeidet. Samlet sett har dette gjort det mulig å enklere å skape nye arbeidsplasser i eksisterende gjennomføre programadministrasjonen med relativt virksomhet. Det har videre vært en erklært politikk begrenset tidsbruk, og slik at prosjektarbeidet har at midlene ikke skal strøs for mye utover, men at de blitt prioritert. skal settes inn der de utgjør en betydelig forskjell. Styret har lagt til grunn at programmets viktigste funksjon skal være å gi finansiell støtte til gode utviklingsprosjekter, og at andelen til program- administrasjon må begrenses.

38 Hexagon Ragasco AS produserer gassbeholdere for verdensmarkedet med en eksportandel på 95%. Bedriften ble kåret til Norges smarteste bedrift i 2015. Omstillingsprogrammet har støttet et prosjekt for å legge til rette for overføring av produksjon fra Sverige til Raufoss. 39 Det nye næringsprogrammet i Gjøvikregionen har blant annet gitt støtte til utvikling av kraftmaster i aluminium. Dette trekker bokstavelig talt linjene fra omstillingsprogrammets tidligere kraftmastprosjekt.

40 VIDEREFØRING SAMARBEID I GJØVIKREGIONEN

Å skape gode og varige strukturer for et aktivt Gjøvikregionen er et integrert bo- og arbeidsmarked, næringsutviklingsarbeid er en svært viktig del av og et arbeid med næringsutvikling bør over tid ikke regional omstilling. Det er avgjørende at effektene begrenses av kommunegrensene. av programarbeidet ikke opphører når den statlige finansieringen og selve programorganisasjonen Denne erkjennelsen førte til at hovedmålet for avsluttes. For Vestre Totens del startet arbeidet programmet ble endret fra 2013, til også å om- med videreføring relativt tidlig i omstillingsperioden fatte en varig plattform for næringsutvikling i Gjøvik- (i 2013). Styret var opptatt av at en videreføring regionen. Samtidig tok kommunens ledelse måtte skje med utgangspunkt i de positive erfaring- spørsmålet opp med nabokommunene gjennom ene fra programperioden. I vårt program var det Regionrådet, der man introduserte Omstillings- direkte bedriftsrettede prosjektarbeidet den viktig- programmets rolle og arbeidsform som et framtidig ste suksessfaktoren, og det som etter styrets mening verktøy for samarbeid. Initiert av Byregion- burde videreføres. Samtidig var styret opptatt av programmet drøftet Gjøvikregionen parallelt det at dette burde sees i en regional sammenheng. regionale næringsarbeidet på bred front. Denne politisk drevne prosessen førte etter hvert fram til en omorganisering og oppgradering av det offentlige engasjementet innen næringsutvikling, For Omstillingsprogrammet og både i kommunene og på regionnivå. kommunen innebærer dette at vi har vunnet fram med vår strategi En viktig del av dette var beslutningen om å iverk- for videreføring av omstillingsar- sette et regionalt næringsutviklingsprogram etter beidet. Og for næringslivet i mønster fra Omstillingsprogrammet i Vestre Toten. regionen er det etablert et verktøy Dette innebærer at 4 av 5 kommuner i regionen fra som utgjør et viktig komplementært 1.1 2017 har gått sammen om et felles, bedriftsrettet tilbud i forhold til virkemiddel- program med en ramme på ca. 5,5 mill. kr pr. år. Pro- apparatet for øvrig. Det nye grammet er innrettet mot prosjekter i tidlig fase, og programmet er kommet godt i i hovedsak innen etablert næringsliv. Satsingsom- gang, og det er allerede iverksatt rådene er i samsvar med de prioriterte bransjene i flere prosjekter innen alle satsing- regionen, og omfatter industri, bioøkonomi (mat og sområdene produkter av trevirke) og IKT-næringer.

41 ETTERORD V/ PROGRAMLEDER BJØRN IVERSEN

Omstillingsprogrammet i Vestre Toten var godt i gang da jeg ble oppmerksom på at den utlyste programlederstillingen ikke var blitt besatt gjennom søknadsrunden. Jeg tok kontakt med rådmannen, og etter hvert førte det til at jeg søkte og fikk still- ingen. I første omgang var drivkraften nysgjerrighet og lysten til å prøve noe nytt på mine godt voksne dager. Jeg hadde mer enn 30 år bak meg som selv- stendig næringsdrivende gardbruker, og hadde parallelt engasjert meg politisk og aller mest i organisasjonsarbeid og styrearbeid i ulike typer virksomhet. Det meste av dette var i tilknytning til landbruket, men jeg hadde også erfaring fra andre bransjer.

Bortsett fra lokalpolitikk, var min erfaring først og fremst fra nasjonale og landsdekkende organisasjoner og virksomheter. Ved å jobbe i omstillingsprogrammet kunne jeg få bruke av min kompetanse og erfaring på en viktig oppgave i egen kommune. Det var også en viktig drivkraft, sammen med interesse for næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling generelt.

Derimot hadde jeg liten kunnskap om industrien som hovednæring i kommunen. Selv for oss som hører til i Vestre Toten, er Raufoss-industriens virksomhet og betydning en til dels godt bevart hemmelighet. Arbeidet i Omstillingsprogrammet har gitt meg en helt annen innsikt og forståelse for hvilken juvel vi sitter på. Jeg har kommet i nær- kontakt med miljøet, og opplever en industriklynge som er opptatt av kontinuerlig omstilling og utvikling,

42 og i stor grad gjennom forskningsbasert innovasjon. penset programmet inn på mange av de spennende Vi er i fronten på en rekke områder, både nyskapingsbedriftene som er etablert i Raufoss nasjonalt og internasjonalt. Den historisk sterke Industripark. TotAl-gruppen har vært det nettverket teknologibasen og materialkompetansen gir grunn- vi har samarbeidet tettest med, og der har Mette lag for stadig nyutvikling. Foss Dalseg som daglig leder bidratt sterkt til å formidle ideer og utvikle prosjekter som programmet Samtidig har jeg vært opptatt av at Vestre Toten har gått inn i. Endelig må næringssjef Kai Henning har en industri og et næringsliv også utenom Glæserud i Gjøvikregionen Utvikling nevnes Raufoss Industripark. Jeg har jobbet systematisk spesielt. Vi har samarbeidet nært om bedriftsbesøk med å komme i dialog med disse aktørene, og det og prosjektvurdering, både i regi av programmet i har resultert i mange gode utviklingsprosjekter. Vestre Toten, og fram mot etablering og drift av det Som følge av begrensede ressurser har vi måttet nye regionale næringsprogrammet. prioritere hvilke bedrifter og prosjekter vi har gått inn i, men i hovedsak har jeg møtt et lokalt Omstillingsprogrammet i Vestre Toten har gitt næringsliv som er framoverlent og utviklings- resultater som av mange bedømmes som gode. orientert. Dette har gjort omstillingsarbeidet interes- Ved avslutningen er mange av målene realisert sant og morsomt, ikke minst fordi jeg har kommet i i ganske stor grad, og aktiviteten i næringsliv kontakt med mange dedikerte og resultatorienterte og industri er meget god. Årsakene til dette er mennesker. analysert tidligere i rapporten, men for min del har det mest av alt vært ei spennende reise i mitt Dette gjelder bedriftsledere og andre nøkkel- eget nærmiljø og i et næringsliv som jeg har fått personer, det gjelder Omstillingsprogrammets styre svært stor respekt for. med ordfører Leif Waarum i spissen, og noen andre som jeg gjerne vil nevne særskilt. Rådmann Bjørn Fauchald la ned svært mye arbeid i programmets startfase, og har gitt meg handlingsrom og støtte gjennom hele programarbeidet. Johannes Skaar fra Innovasjon Norge har vært en sentral rådgiver og diskusjonspartner i alle faser i arbeidet. Forsknings- sjef Geir Ringen hos SRM la det faglige grunnlaget, og har bidratt sterkt med gode råd og samarbeid om å finne aktuelle utviklingsprosjekter. Lars Rognås i Bjørn Iversen TotAl Innovation har vært en viktig bidragsyter, og Daglig leder for Omstillingsprogrammet

43 Vestre Toten kommune