1. Forholdet Mellom Planen Og Dei Gjeldande Rammene

Innspel frå Nordhordland vassområde til regional vassforvaltningsplan (UTKAST)

Rettleiing til kommunane:

Svart tekst er utarbeida av Miljødirektoratet eller Vestland vassregion. Noko av dette er tekst som kan gå rett inn i forvaltningsplanen og noko er rettleiing/spørsmål til vassregionar og vassområde.

Blå tekst er skriven av Kjersti Isdal (vassområdekoordinator). Noko av denne teksten er forslag til tekst frå vassområdeutvalet og noko er rettleiing/spørsmål til kommunane i Nordhordland vassområde. Kommunane må kvalitetssikre teksten, og spele inn merknader og eventuelt svar på spørsmåla i møte i vassområdeutvalet 24.11.20, eller i e-post til Kjersti, innan 02.12.20. Kommunen sin administrative representant kontaktar relevante tilsette i kommunen for kvalitetssikring av tema dei ikkje har oversikt over sjølve.

Kommunane skal også kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett (vann-nett.no/portal) der det er faktaark for kommunar med tilstand, påverknader, påverknadsgrad og tiltak.

1. Forholdet mellom planen og dei gjeldande rammene og retningslinjene: 1.1 a) Naturmangfaldlova Er planen i samsvar med naturmangfaldlova? b) Nasjonale føringar for arbeidet med å oppdatere dei regionale vassforvaltingsplanane

Oppdaterte vassforvaltningsplanar med miljømål og tilhøyrande tiltaksprogram skal vere i samsvar med dei nasjonale føringane jf. vassforskrifta §§ 21, 24, og 25. Tiltaksprogrammet skal vere i samsvar med dei nasjonale føringane og skal omfatte tiltak som både beskyttar, forbetrar og rette opp att miljøtilstanden i vassførekomstane.

Er planen i samsvar med dei nasjonale føringane? Kommunane i vassområdet omtaler korleis dei nasjonale føringane er fylgt opp innan sitt ansvarsområde dvs. innan drikkevatn, badevatn ,avløp, handtering av overvatn, landbruksforvalting, arealforvalting, samferdsel (kommunale vegar) og anna ureining.

Kommunane kvalitetssikrar blå tekst nedanfor som Kjersti har skrive, og kjem gjerne med tilføyingar og rettingar.

1.1.1 Avlaup Kommunane i Nordhordland vassområde jobbar godt med vatn og avløp. To av dei fire kommunane har oppdaterte hovudplanar for VA eller er i ferd med å utarbeide dette. Det er viktig at oppfølging av spreidd avløp er integrert i KDP for å følgje opp dei nasjonale føringane. Det er 36 tiltak som gjeld avlaup i planen. Det varierer i kor stor grad kommunane i vassområdet har spelt inn tiltak til forbetringar innan avløp i vann-nett, så det er grunn til å tru at tiltaka er fleire enn det som går fram i vassforvaltningsplanen.

Det er stor skilnad i størrelse på kommunane, og dermed talet på vassførekomstar. Alver kommune vart oppretta etter samanslåing av 3 kommunar 01.01.2020. Den nye kommunen er

1 den største i vassområdet, både i folketal og areal. Det er difor naturleg at dette er kommunen med flest vassførekomstar som er vesentleg påverka av avløp, framfor alt separate avløp etter forureiningsforskrifta kapitel 12 (spreidde avløp).

Alver kommune har laga ein temaplan VA for åra 2021-22. Denne planen er utarbeid ut frå dei planar som var godkjent i dei tre kommunane som i dag er Alver Kommune. Hovudplan vatn og avløp skal utarbeidast neste år, og gjelde frå 2023. Dette er gjort slik, fordi hovudplan vatn og avløp, skal utarbeidast etter at dei andre kommuneplanane er ferdig.

Austrheim kommune sin Kommunedelplan VA Hovudplan for vassforsyning og avlaup vart godkjent i 2017. Varer i perioden 2017-2027. Austrheim kommune vedtok «Lokal forskrift om utslepp frå mindre avløpsanlegg» i 2018. Kommunen har gjort fleire tiltak for å flytta utslepp frå Lurefjorden (Marint verneområde og ein sårbar resipient) og ut i Fensfjorden.

Det er få vassførekomstar som er vesentleg påverka av avløp i Fedje kommune. Fedje kommune har berre 7 abonnentar som ikkje er knytt til vassverket, som var bygd for svært lenge sidan. Dei har godt oversyn over kloakk-situasjonen, og det er difor ikkje planar om ein VA-plan i planstrategien for dei neste fire åra.

Masfjorden kommune har jobba bra med å oppgradere avløpsnett/reinseanlegg knytt til Stordalen hytteområde, og held fram med å følgje opp dei små separate avløpa i kommunen.

I 2018 vart det utarbeidd ei felles «Lokal forskrift om utslepp frå mindre avløpsanlegg» for kommunane i Nordhordland, for å oppnå dei miljømåla som var satt i Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021. Forskrifta består av føresegner som er rettsleg bindande. Rettleiande soneinndeling med reinsekrav vil visast på resipientkart for kvar kommune. Det skal og lagast ei rettleiing til forskrifta når den er endeleg godkjent i kommunane. Denne føreskrifta vil gjelde alle bygg/anlegg som ikkje er tilknytt dei kommunale avløpsanlegga i kommunane. Denne lokale forskrifta vil erstatta § 12-7 til 12-13 i Forskrift om begrensing av forurensing. Alle kommunane i Nordhordland og Gulen har vore med i dette fellesarbeidet og utarbeidd dette vedlagte framlegget til lokal forskrift. Prosjektet er forankra i rådmannsutvalet i Nordhordland.

Av kommunane i Nordhordland vassområde er det førebels berre Austrheim kommune som har vedteke føreskrifta. Alver kommune har utsett saka til 2020/2021 på grunn av kommunesamanslåinga. Tidlegare Radøy kommune (no del av Alver) hadde lokal forskrift før kommunesamanslåinga.

Tabellen viser oversikt over avløpstiltak i Nordhordland (data frå vann-nett 20.11.2020).

1.1.2 Jordbruk Det er totalt 26 tiltak som gjeld landbruk. Mange av desse gjeld tilsyn etter gjødselvareforskrifta, for å undersøkje om krav til spreieareal vert helde. Miljøvenleg gjødselspreiing og utbygging av gjødsellagerkapasitet er eit tiltak som går att i dei største jordbrukskommunane. Elles fordele tiltaka seg ofte slik at det er fleire tiltak på same vassførekomst.

Alver kommune har spelt inn fleire tiltak som gjeld jordbruk, som til dømes tilsyn for å sjekke om det er nok spreiieareal. Tiltaka er mellom anna knytt til tilskotsordningar gjennom regionalt miljøprogram (RMP). Det er og spelt inn utbygging av gjødsellagerkapasitet.

Rådgjeving og tiltak knytt til tilskotsordningar er mykje brukt i Austrheim kommune. Fedje og Masfjorden kommunar er mindre offensive i sine innspel til tiltak, noko som delvis heng saman med at det er færre påverka vassførekomstar der.

Tabellane over viser oversikt over landbrukstiltak i Nordhordland (data frå vann-nett 20.11.2020).

1.1.3 Heimelsgrunnlag og nasjonale Vassforskrifta § 1 føringar Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål

Vassforskrifta1 er heimla i forureiningslova2, som skal sikre en mest mulig helhetlig plan- og bygningslova3, vassressurslova4 og beskyttelse og bærekraftig bruk av naturmangfaldlova5. vannforekomstene.

Arbeidet med dei regionale planprosessane etter Plan- og bygningslova § 1 vassforskrifta følgjer i all hovudsak prinsippa og Loven skal fremme bærekraftig krava i plan- og bygningslova. I tillegg har utvikling til beste for den enkelte, vassforskrifta eigne krav som følgje av samfunnet og framtidige generasjoner vassdirektivet6.

Planen skal vere i tråd med naturmangfaldlova kapittel II, som inneheld alminnelege føresegner om berekraftig bruk. Vurdering av om planen er i tråd med dei miljørettslege prinsippa (§§ 8 til 12), skal komme fram i planen.

Nasjonale føringar for arbeidet med å oppdatere dei regionale vassforvaltingsplanane Klima- og miljødepartementet har i samråd med aktuelle departement utarbeidd nasjonale føringar for arbeidet med å oppdatere vassforvaltingsplanane. Dei nasjonale føringane skal mellom anna bidra til å avklare målkonfliktar. Det følgjer av vassforskrifta at den oppdaterte vassforvaltingsplanen skal vere i tråd med føringane.

I tillegg til fellesføringar om kva ulike myndigheiter skal bidra med i arbeidet, blir det gitt føringar for arealplanlegginga i kommunen, avløp, påverknad frå lakselus og rømt oppdrettsfisk, landbruk, framande artar (inkludert kongekrabbe), drikkevatn og badevatn og samferdsel.

Les meir om dei nasjonale føringane hos Klima- og miljødepartementet her.

Dei nasjonale føringane for vasskraft som blei gitt ved brev av 24. januar 2014 frå Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, gjeld fram til dei blir oppdaterte. Dei nasjonale føringane for vasskraft finn du her. c) Nasjonale forventingar til kommunal og regional planlegging

Er vassforskrifta integrert i kommunale planer?

Korleis er nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging fylgt opp av kommunane i vassområdet innanfor tema knytt til vassmiljø?

Kopi av enkelte utdrag frå Nasjonal forventning til kommunal og regional planlegging (punkt 2.3 side 16):

Vassdragene er en vesentlig del av norsk natur og viktig for helse, livskvalitet og næringsvirksomhet. Økt press på vassdrag og vassdragsnære områder fra forurensning og

1 Vassforskrifta 2 Lov om vern mot forureining og om avfall (forureiningslova) 3 Lov om planlegging og byggjesaksbehandling 4 Lov om vassdrag og grunnvatn (vassressurslova) 5 Lov om forvalting av naturmangfald (naturmangfaldlova) 6 EUs rammedirektiv for vatn (vassdirektivet) – konsolidert versjon

4 inngrep, stiller store krav til planleggingen. Regjeringen legger vekt på at regionale og kommunale planer tar hensyn til vassdragenes bruks- og verneverdier, og risikoen for flom, erosjon og skred.

Regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften skal bidra til å oppnå og deretter opprettholde, god miljøtilstand i vassdragene. Regjeringen understreker at god samordning mellom berørte fylkeskommuner, kommuner og sektormyndigheter er viktig for gode regionale planer. Kommunene bidrar til gode miljøforhold i og langs vassdragene gjennom tiltak og god arealforvaltning. Det er gitt nasjonale føringer for oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene. Utvalgte fylkeskommuner har ansvaret for å organisere dette arbeidet, og kommunen er en sentral aktør og myndighet i denne prosessen.

Det er viktig at vannforekomster som benyttes til vannforsyning beskyttes mot forurensning slik at brukerkonflikter kan unngås og at befolkningen er sikret tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Sikring av drikkevannskilder og areal til infrastruktur for vann og avløp er en viktig del av kommunale planer.

Punkt 4.2 side 27 Mer nedbør og mer kompakte byer og tettsteder gir utfordringer med håndtering av overvann. For å begrense oversvømmelse kan det være gunstig om mer av vannet håndteres utenfor egne ledninger i bakken. Det kan gjøres gjennom tiltak som trygge flomveier, åpning av bekker, mindre asfalt, flere grønne områder som drenerer vann, og grønne tak og vegger. Naturbaserte løsninger kan være et viktig supplement for å forebygge og redusere skader ved flom i byer og tettsteder. Blågrønn infrastruktur i byer og tettsteder kan i tillegg styrke naturmangfoldet og gi befolkningen mulighet til naturopplevelse, rekreasjon og friluftsliv i nærmiljøet.

REGJERINGENS FORVENTNINGER

(s. 19) Fylkeskommunene og kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen og i og langs vassdrag i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og tar særlige hensyn til naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser

Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til og beskytter drikkevannskilder i sin planlegging, slik at behovet for rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.

2. 29 Kommunene legger vekt på å ivareta byrom og blågrønn infrastruktur med stier og turveger som sikrer naturverdiene, hensyn til overvann og legger til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle. • Fylkeskommunene og kommunene ivaretar vassdragenes bruks- og verneverdier i sin planlegging. Vassdragenes potensial for trygg avledning av overvann og naturbasert demping av flom, utnyttes.

1.1.4 Endringer siden forrige plan

Kort samandrag av endringar sidan førre plan Lenke til Vann-Nett frå 2016 finner de her: https://vann-nett.no/portal-2016/ Vart miljømål nådd? Er tiltaka i vassområdet gjennomført? Kommunane kvalitetssikrar blå tekst nedanfor som Kjersti har skrive, og kjem gjerne med tilføyingar og rettingar.

I tiltaksprogrammet for 2016-2021 innanfor kommunalt ansvarsområde er ein del av tiltaka avvist då dei ikkje var realistiske eller naudsynte etter nærare vurdering. Nokre av tiltaka er starta opp, men vil halda fram i neste planperiode, medan andre tiltak er utsett til neste planperiode. Og sist, men ikkje minst, er fleire tiltak gjennomført og avslutta.

I gjeldande planperiode er det gjennomført miljøundersøkingar for å auke kunnskapsgrunnlaget. Desse er gjennomført i regi av fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunane. Undersøkingane er viktig i den forstand at ein vert meir treffsikker med tiltaka som skal beskytte eller forbetre miljøtilstanden i vatnet framover.

1.1.5 Ny aktivitet og nye inngrep i vassregionen (§ 12) i den førre planperioden På vilkår kan ein gi løyve til ny samfunnsnyttig aktivitet eller inngrep sjølv om det vil føre til at miljøtilstanden blir dårlegare. Dette inneber forringing av tilstanden som skuldast nye endringar i dei fysiske eigenskapane til ein vassførekomst eller redusert tilstand frå svært god til god som følge av berekraftig aktivitet. Vilkåra for slike løyve er at det blir sett i verk miljøforbetrande tiltak for å avgrense den negative effekten, at samfunnsnytten av aktiviteten blir vurdert som større enn tapet av natur, og at ein ikkje kan oppnå formålet med aktiviteten på ein miljømessig betre måte.

Kommunane kvalitetssikrar blå tekst nedanfor som Kjersti har skrive, og kjem gjerne med tilføyingar og rettingar.

Ingen av kommunane i Nordhordland vassområde har gjeve løyve etter § 12 i vassforskrifta i gjeldande planperiode. Tilbakemeldingane tyder også på at ingen av kommunane har rutinar for å vurdere om § 12 skal nyttast før dei gjev løyve etter eige regelverk. Dette kan være vedtak med heimel i forureiningslova, vassressurslova, hamne- og farvasslova, jordlova, plan- og bygningslova mv. Det må vurderast konkret om § 12 kjem inn ved utarbeiding og handsaming av reguleringsplanar, eller om vurderinga vert ivareteke gjennom seinare sakshandsaming.

1.2 Vassområdet vårt Vassområde Nordhordland er eit av 9 vassområder i Vestland vassregion. Fire kommunar har mesteparten av arealet sitt i Nordhordland vassområde. Ein av kommunane vart skipa etter kommunesamanslåinga 01.01.2020: • Alver (tidlegare Lindås, Meland og Radøy) • Austrheim • Fedje • Masfjorden

Gulen og Modalen mindre areal innanfor vassområdet. I tillegg høyrer nokre vassdrag i Høyanger til vassområde Nordhordland, då vatnet er overførd til eller renn ut i Fensfjordbassenget. Avgrensinga av vassområdet er ikkje bestemt av kommunegrenser, den er bestemt av grensene til vassdraga og i kva fjord desse renn ut. Til dømes høyrer dei vassdraga i Alver kommune som

6 renn ut i Osterfjorden til Voss-Osterfjorden vassområde. Til vassområde Nordhordland høyrer dei vassdraga som renn ut i Fensfjordsystemet, Hjeltefjorden, Herdlefjorden, Radfjorden, Lurefjorden og sørover der ein grensar mot Byfjorden og Osterfjorden.

Vassområde Nordhordland strekkjer seg frå kysten i vest til høgfjell på 1808 m.o.h. med delar av Stølsheimen i aust. Det er mange små og store øyar langs kysten av vassområdet. Dei største vassdraga er Matrevassdraget, Haugsdalsvassdraget, Frøysetvassdraget og Hallandsvassdraget. Det er mange små vassdrag. Det er mange små og store innsjøar i vassområdet, og med mykje spreidd busetnad.

Tabell 1: Vassførekomstar i Nordhordland vassområde. Vassdraga og kystområda er delte inn i vassførekomstar. Talet på vassførekomstar er ikkje statisk og kan endrast undervegs etter kvart som kunnskapen om vassmiljøet blir endra/forbetra. Kjelde: Vann-Nett 10.11.2020. * Sterkt modifiserte vassførekomstar.

2 Slik vil vi ta vare på vatnet (innhaldet i planen)

2.1 Hovudutfordringar og prioriteringar

Dei største utfordringane i Nordhordland vassområde er omtalt i dokumentet Hovudutfordringar i vassområde Nordhordland. Sur nedbør (langtransportert ureining) er påverknaden som omfattar flest vassførekomstar, med vasskraft som nummer 2. Vesentlege påverknader som kommunen er styresmakt for er jordbruk, urban utvikling (veg m.m.) og avløp.

Vassområdeutvalet har ikkje gjort prioriteringar utover dette.

Figuren over er henta frå dokumentet Hovudutfordringar i vassområde Nordhordland, og viser dei 10 største påverknadsgruppene i vassområdet som var registrert i vann-nett 14.02.2019. Langtransportert ureining gjeld sur nedbør.

2.2 Miljømål – når oppnår vi dei?

2.2.1 Betre vassmiljø: beskytte, forbetre og gjenopprette Denne planen beskriv miljømål for elvar, innsjøar, kystvatn og grunnvatn i vassregionen og kva tiltak aktuelle sektormyndigheiter skal gjennomføre for å nå miljømåla. Miljømåla i denne planen er vurderte gjennom eit samarbeid mellom aktuelle myndigheiter i vassregionen og er mål som myndigheitene skal jobbe saman om å nå i vassregionen. Måla er baserte på miljøforbetringa som sektormyndigheitene er einige om at det er mogleg å oppnå gjennom denne planen. Miljømåla er beskrivne som miljøtilstanden ein skal oppnå i planperioden som dekkjer åra 2022– 2027.

Miljømåla er sette med utgangspunkt i vassforskrifta, som slår fast at tilstanden i elvar, innsjøar, kystvatn og grunnvatn skal vernast mot svekking og forbetrast og gjenopprettast. Det er eit overordna mål at vassførekomstane skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand for

8 overflatevatn og minst god kvantitativ og kjemisk tilstand for grunnvatn. Vassførekomstane som har svært god tilstand, skal vernast mot svekking. Les meir om miljømål her.

Hovudregelen i vassforskrifta er at ein skal nå miljømåla innan utgangen av 2027 (§ 8). Dersom vesentlege kostnader eller andre tungtvegande omsyn tilseier det, som tekniske årsaker eller naturgitte forhold, kan måloppnåinga utsetjast til utgangen av 2033 (§ 9). I særlege tilfelle der samfunnsnyttig aktivitet gjer at det er umogleg eller altfor kostnadskrevjande å nå miljømåla, gjeld mindre strenge miljømål (§ 10).

Når samfunnsnyttig aktivitet har endra vassføringa eller dei fysiske forholda slik at ein ikkje kan oppnå god økologisk tilstand utan at det går vesentleg ut over formålet med aktiviteten, blir vassførekomstane definerte som sterkt modifiserte (§ 5). For desse vassførekomstane set ein eigne miljømål basert på kor bra vassmiljøet kan bli utan at det går vesentleg ut over samfunnsnytten av inngrepa.

Sjølv ved unntak frå kravet om god tilstand i planperioden i form av tidsutsetjing eller mindre strenge mål skal alle praktisk gjennomførbare tiltak setjast i verk for å hindre ytterlegare svekking av tilstanden i dei aktuelle vassførekomstane. Miljømåla skal revurderast ved kvar oppdatering av vassforvaltingsplanane.

Enkelte område er særleg verna i form av anna regelverk eller andre verkemiddel. I desse kan det vere eigne miljømål i tillegg til kravet om å unngå svekking eller minst god økologisk tilstand (§ 7). Det gjeld til dømes vatn som blir brukt til uttak av drikkevatn (§ 17). Les meir om drikkevatn her og badeplassar her.

Ein skal som hovudregel ikkje gi løyve til ny aktivitet eller nye inngrep som kan medføre at miljømåla ikkje blir nådde, eller at tilstanden blir svekt (§ 12). Les rettleiinga om dette her.

Arbeidet med vassforskrifta vil kunne bidra til å oppfylle andre miljømål og må sjåast i samanheng med miljøkrav både nasjonalt og internasjonalt. Du kan lese meir om nasjonale og internasjonale miljømål her.

2.2.2 Miljømål i vassområdet

Miljømåla for den enkelte vassførekomsten i vassområdet er tilgjengelege i vann-nett.no/portal.

2.2.2.1 Miljømål i elvar, innsjøar og kystvatn

Figur X viser miljømåla for økologisk tilstand for naturlege vassførekomstar i Nordhordland vassområde for denne og komande planperiode (kjelde Vann-nett 11.11.2020).

2.2.2.2 Miljømål for grunnvassførekomstar

Figur 1Figur x viser miljømål for kvantitativ tilstand for grunnvatn i Nordhordland vassområde for denne og kommande planperiodar.

Figur 2Figur x viser miljømål for kjemisk tilstand for grunnvatn i Nordhordland vassområde i denne og kommande planperiodar.

2.2.2.3 Miljømål i beskytta område Enkelte område har eige vern fordi samfunnet bruker vatnet til dømes som drikkevatn eller badevatn, fordi dei er særlege følsame for forureining av næringsstoff, eller fordi dei er viktige leveområde for dyr og plantar. For drikkevatn og badevatn er det eigne krav til vasskvalitet, mens det kan vere restriksjonar for inngrep og bruk i viktige leveområde i vatn for plantar og dyr. Desse områda har som regel strengare krav som følgjer av anna regelverk. Her kan du lese meir om drikkevatn og badeplassar.

Slike område har gjerne eigne miljømål knytte til vern av området. Måla gjeld til dømes bakteriar i drikke- og badevatn eller forvaltningsmål i enkelte verneområde.

2.2.2.4 Miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster

Figuren nedanfor viser miljømåla for den økologiske tilstanden for sterkt modifiserte vassførekomstar i Nordhordland vassområde for denne og kommande planperiodar. Av dei sterkt modifiserte vassførekomstane er målet å nå godt potensiale for vel 40% av vassførekomstane innan 2033. Omlag halvparten av dei sterkt modifiserte vassførekomstane har mindre strenge miljømål. Det betyr det er lagt opp til at miljøtilstanden framleis skal vere dårlegare enn godt økologisk potensiale (moderat, dårleg eller svært dårleg potensiale).

Figur 3 viser miljømål for økologisk potensiale for SMVF i vassområdet i denne og kommande planperiodar.

Du kan lese mer om sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vedlegg 1

2.2.3 Forventa miljøforbetring i denne planperioden

Figur 4 Figur x viser den planlagde miljøforbetringa for vassområdet og vassregionen samla som følgje av denne vassforvaltingsplanen.

2.3 Sammendrag av tiltaksprogrammet

2.3.1 Forslag til tiltak Kommunane, fylkeskommunen og statlege sektorstyresmakter har lagt inn forslag på tiltak innanfor sine ansvarsområde i tiltaksprogrammet på Vann-Nett. I Nordhordland vassområde er det kommunane som har lagt inn flest tiltak, noko som delvis heng saman med store tal påverka vassførekomstar. Kommunen er styresmakt for tiltaka innan avløp, landbruk og restaurering av andre vassdragsinngrep. Kostnadene er også størst innanfor desse kommunale sektorane. Den som finansierer kostnadene avhenger av virkemiddel. Tiltak på avløp i «Byer og tettsteder» skal finansierast ved avløpsgebyr, medan avløpstiltak i «Spredt bebyggelse og hytter» skal finansierast av huseigarane. Innanfor landbruk skal tiltaka finansierast av tilskot, driftsmidlar i kommunane og/eller dei enkelte gardsbruka.

Tabell: Sammendrag av tiltaksprogrammet i Nordhordland vassområde.

Tiltak som kommunen er styresmakt for dominerer klart i Nordhordland vassområde, som figuren nedanfor viser.

Figur 5 Tiltak fordelt på tiltaksansvarleg sektorstyresmakt i Nordhordland vassområd. Kjelde: Vann-Nett 11.11.2020

Ein skil mellom grunnleggjande og supplerande tiltak (Figuren nedanfor). Dei fleste tiltaka er grunnleggjande, det vil seie at dei er heimla i lover og forskrifter som gjeld for den enkelte sektor, og er ikkje ein konsekvens av vassforskrifta. Der dei grunnleggjande tiltaka ikkje er tilstrekkeleg for å oppnå miljømåla etter vassforskrifta, må ein sette inn supplerande tiltak. Tiltaka innan avløp er grunnleggjande, tiltak med restaurering av vassdrag på grunn av flaumforbygging og kanalisering som regel er supplerande, medan det er både grunnleggjande og supplerande tiltak innanfor jordbruk.

Tiltak fordelt mellom grunnleggjande og supplerande tiltak i Nordhordland vassområde. Kjelde: Vann-nett 11.11.2020

2.3.2 Økologisk tilstand God økologisk og kjemisk tilstand er kjenneteikna ved at strukturen, funksjonane og produktiviteten i økosystema ikkje avvik vesentleg frå intakte økosystem. Naturfagleg kunnskap og naturfaglege kriterium er lagde til grunn for å definere både intakte økosystem (referanseforhold) og god økologisk tilstand.

Økologisk tilstand er dermed eit mål på i kor stor grad tilstanden for vasslevande dyr og plantar og leveområda deira (vasskvalitet og fysiske og hydrologiske forhold som strøymingsforhold, tilgjengelege vandringsvegar og botnforhold) er endra som følgje av menneskeleg aktivitet. Økologisk tilstand er delt inn i fem tilstandsklassar. Gruppene av dyr eller plantar som er eit mål på økologisk tilstand, blir omtalte som kvalitetselement, til dømes botnfauna, vassplantar og fisk.

Undersøkingar og overvaking av vasslevande dyr og plantar gir grunnlag for å vurdere tilstanden for biologiske kvalitetselement som planteplankton, vassplantar, botnlevande dyr og fisk.

Målingar av fysisk-kjemiske og hydromorfologiske forhold inngår som støtteelement i vurderinga av den økologiske tilstanden.

Figur 3.6 viser tilstandsklassane for den økologiske tilstanden.

2.3.2.1 Økologisk tilstand i elvar, innsjøar og kystvatn

Kommunane kvalitetssikrar blå tekst nedanfor som Kjersti har skrive, og kjem gjerne med tilføyingar og rettingar. I Nordhordland vassområde er det fleire vassførekomstar som er påverka av næringsstoff og organisk stoff slik at økologisk tilstand er dårleg og moderat. Desse stoffa kjem fortrinnsvis frå avrenning av jordbruksareal og/eller sanitært avløp.

Det er vanskeleg å føreseie kor stor betring av tilstanden tiltaka vil kunne føre til. Fleire av tiltaka innan jordbruk er frivillige med tilskotsordningar, og gjennomføring er opp til den enkelte bonde. Ei positiv trend i tida er overgang til miljøvenleg gjødselspreiing i Nordhordlands- kommunane. Det er ei forhåpning at informasjon om nytta med tiltaka vil kunne motivere til miljøvennleg drift.

Tiltaka innan avløp er ressurskrevjande, både når det gjeld personalressursar i kommunane og kostnader for bustadeigarar. God politisk forankring og informasjon til innbyggjarane om både gjeldande krav til avløpshandtering og nytta i form av reinare vatn og mindre helserisiko vil vere viktig for gjennomføring av tiltak og oppnåing av miljømåla.

2.3.3 Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er eit mål på mengda av eit utval kjemiske stoff (prioriterte stoff) som finst i vassførekomstane. Kjemisk tilstand er bestemt ved førekomst og konsentrasjonar av miljøgiftene som er oppgitt i lista over prioriterte stoff i vassforskrifta, vedlegg VIII. Desse stoffa er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljøet. Skal ein oppnå god kjemisk tilstand i vatn, må ein ikkje overstige grenseverdiane for miljøgiftene i vatn, sediment eller biota.

Figuren nedanfor viser den kjemiske tilstanden i vassførekomstane i Nordhordland vassområde. Den store mengda vassførekomstar med ukjend tilstand kan forklarast med at kjemisk tilstand berre blir klassifisert i vassførekomstar der det finst målte verdiar av dei prioriterte stoffa, anten i vatn, sediment, plantar eller dyr. Målte verdiar finst gjerne i vassførekomstar som er påverka av utslepp av dei aktuelle stoffa frå ulike typar menneskeleg aktivitet.

Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF)

Det blir gjort eigne vurderingar i vassførekomstar der samfunnsnyttig aktivitet har endra vassføringsforholda og dei fysiske forholda i så stor grad at ein ikkje kan oppnå god økologisk tilstand utan at det går vesentleg ut over formålet med aktiviteten. Slike vassførekomstar blir peikte ut av vassregionmyndigheita i samråd med vassregionutvalet som sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) dersom kriteria i vassforskrifta § 5 er oppfylte. Kraftutbygging, drikkevatn, bekkelukking og flaumvern er døme på påverknad som kan medføre at ein vassførekomst blir peikt ut som sterkt modifisert.

Statusen som sterkt modifisert vassførekomst og grunngivinga for dette er vurdert ved oppdateringa av den regionale vassforvaltingsplanen.

2.3.4 Økologisk potensial Den økologiske tilstanden er moderat eller dårlegare i alle sterkt modifiserte vassførekomstar. For kvar sterkt modifiserte vassførekomst vurderer ein det økologiske potensialet. Godt økologisk potensial er den tilstanden ein kan oppnå i vassførekomsten dersom ein gjennomfører aktuelle miljøforbetrande tiltak som ikkje går vesentleg ut over det samfunnsnyttige formålet som aktiviteten i vassførekomsten tener. I sterkt modifiserte vassførekomstar med dårlegare enn godt økologisk potensial er det dermed framleis mogleg å forbetre miljøtilstanden som følgje av miljøforbetrande tiltak eller som følgje av den resterande effekten av tiltak som alt er gjennomførte.

Sterkt modifiserte vassførekomstar i Nordhordland vassområde

Figur XX viser det økologiske potensialet for vassførekomstar i Nordhordland vassområde. Kjelde: www.vann-nett.no, 11.11.2020.

Kva slags type samfunnsnyttig aktivitet finn vi i sterkt modifiserte vassførekomstar? I Nordhordland vassområde er det vasskraft som påverkar dei hydrologiske og fysiske forholda i vassførekomstane i så stor grad at dei blir klassifiserte som sterkt modifiserte vassførekomstar.

Figur XX viser korleis den samfunnsnyttige aktiviteten påverkar vassførekomsten.

Oppsummering av menneskeskapt påverknad

Påverknader og drivarar som er viktige for miljøtilstanden Vassforvaltinga har vurdert omfanget av menneskeskapt påverknad i regionen og effekten denne påverknaden har hatt på miljøtilstanden. Påverknad blir oppgitt i påverknadstypar som beskriv korleis ulike aktivitetar påverkar miljøtilstanden i vassførekomstane (til dømes punktutslepp eller fysisk endring av vassdrag).

Drivarar, i form av menneskeleg verksemd, aktivitet hos ulike sektorar eller andre forhold i samfunnet som kan påverke miljøtilstanden (til dømes landbruk, industri, vasskraft og klimaendringar), er òg identifiserte. Ei oversikt over påverknader og drivarar i vassområde går fram av figur 1 og 2.

Oversikt over drivarar som fører til dei viktigaste påverknadene

Figuren viser kva drivarar som medfører størst påverknad på vassførekomstane i Nordhordland vassområde. Kjelde: www.vann-nett.no 11.11.2020.

Oversikt over påverknaden i vassområde Figurane nedanfor viser påverknad i elvar, innsjøar og kystvatn i vassområde. Påverknadene er oppgitt med informasjon om i kor stor grad dei har negativ effekt på den økologiske eller kjemiske tilstanden i vatnet. Påverknader med stor eller mellomstor påverknadsgrad blir rekna for å ha vesentleg effekt på den økologiske eller kjemiske tilstanden som medfører forverring anten til god eller dårlegare tilstand.

Figurane nedanfor viser påverknadene i respektive elv-, innsjø- og kystvassførekomstar.

Oversikt over beskytta område

Dette kapittelet gir ei oversikt over beskytta område i vassregionen. Eit beskytta område er eit geografisk avgrensa område som er beskytta i form av vedtak, forskrifter eller retningslinjer i samsvar med § 16 og vedlegg IV, og som inngår i registeret som er oppretta i samsvar med § 16, jf. vassforskrifta § 3s.

Desse områda er beskytta av omsyn til helse eller viktige naturverdiar, og det går ut over det generelle vernet som miljømåla i vassforskrifta gir. I eit beskytta område kan det vere særlege krav til kva slags inngrep det er lov å gjennomføre, til vasskvaliteten og til menneskeleg aktivitet i området. Korleis området skal beskyttast, går fram av regelverket eller dei nasjonale retningslinjene som er knytte til området.

Slike område har gjerne eigne miljømål som seier noko om korleis området skal beskyttast. Måla er til dømes knytte til bakteriar i drikke- og badevatn, eller det kan vere eigne forvaltingsmål i visse verneområde.

Desse områda er beskytta etter vassforskrifta:

1. Område som er peikte ut som eller er tiltenkte for drikkevassutak Denne gruppa omfattar vassførekomstar som er peikte ut som eller er planlagt utpeikte som drikkevasskjelde etter drikkevassforskrifta, og som er registrerte hos Mattilsynet. Les meir om drikkevatn her.

2. Område som er peikte ut for å beskytte økonomisk viktige akvatiske artar Denne gruppa omfattar nasjonale laksevassdrag og laksefjordar som er oppretta av Stortinget, jf. St.prp. nr. 79 (2001–2002) og St.prp. nr. 32 (2006–2007). Dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane omfattar om lag 75 prosent av den norske villaksressursen. Områda er henta frå lakseregisteret til Miljødirektoratet.

3. Område som er peikte ut til bading (badeplassar) Til denne kategorien høyrer dei viktigaste badeplassane som kommunane overvakar med tanke på hygienisk kvalitet.

Kommunehelsetenestelova § 1-4 seier at den kommunale helsetenesta til kvar tid skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og dei faktorane som kan påverke han. Kommunane si vurdering av badevasskvaliteten blir i dag gjord på grunnlag av vasskvalitetsnormene for friluftsbad, i vedlegg til rundskriv IK-21/94 frå Helsetilsynet, som delvis byggjer på badevassdirektivet til EU (som ikkje er teke inn i EØS-avtalen). Krava som blir stilte til slike vassførekomstar (badeplassar), går fram av vedlegg til rundskriv IK-21/94. Desse vil òg danne grunnlaget for miljømålet for slike vassførekomstar.

4. Område som er følsame for næringsstoff Denne gruppa inneheld område som er peikte ut som følsame etter gjødselvareforskrifta § 24 og forureiningsforskrifta kapittel 11. I tillegg vil gruppa kunne omfatte område som Fylkesmannen har definert som følsame for næringsstoffa.

5. Område som er peikte ut for å beskytte naturtypar og artar Denne gruppa omfattar område der ein skal beskytte habitat som består av vatn, er i vatn eller har artar som lever i vatn, og der vedlikehald eller forbetring av vasstilstanden er ein viktig grunn til vernet. Gruppa omfattar i første rekkje formelt beskytta område etter naturvernlova og naturmangfaldlova, utpeikte av Miljødirektoratet.

I Vann-Nett finst det eit register over beskytta område der områda er viste som eit kartlag. Informasjon for dei aktuelle vassførekomstane er òg vist.

2 Vedlegg: Slik har vi jobba fram planen (revurdering og oppdatering)

2.2 Organisering av arbeidet i vassområdet

Nordhordland vassområdeutval er styringsgruppe for arbeidet etter vassforskrifta. I vassområdeutvalet sit ein folkevald representant og ein administrativ kontaktperson frå kvar kommune. I tillegg har statlege styresmakter og fylkeskommunen ein representant kvar, som møter når relevante tema skal behandlast.

Nordhordland Utviklingsselskap IKS er vert for vassområdekoordinator i Nordhordland vassområde, som utgjer 25 % stilling.

2.3 Tema og utgreiingar i planarbeidet

Tema og utgreiingar i planarbeidet blei skisserte i planprogrammet. Nedanfor følgjer ei utgreiing for korleis vi har følgt opp temaa.

2.3.1 Styrkje kunnskapsgrunnlaget Kommunane kvalitetssikrar blå tekst nedanfor som Kjersti har skrive, og kjem gjerne med tilføyingar og rettingar.

Kommunane har bidrege til å heve kunnskapen om vassførekomstar der det er mistanke om påverknad frå avløp, landbruk, fysiske inngrep m.m., men også andre sektormynde og tiltakshavar har bidrege monaleg i dette arbeidet. Det er blitt gjennomført miljøundersøkingar i regi av fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunar i gjeldande planperiode, og resultata av overvakinga skal etter planen vere importert i vannmiljø og blir brukt til klassifisering av tilstand i Vann-Nett. Nokre undersøkingar ligg inne i vann-nett berre som rapport.

2.3.5 Drikkevatn og badeplassar Sentrale styresmakter har i brev til kommunane gjeve dei i oppdrag å registrere badeplassar (Miljødirektoratet) og drikkevatn (Mattilsynet). Registreringane ligg i vann-nett.

2.3.6 Plastforurensning

I Vann-Nett er det ikkje registrert plastureining i Nordhordland vassområde.

I Nordhordland vassområde vert det lagt ned betydeleg innsats med å redusere plastureining i strandsona og i naturen elles. Nordhordland Interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR) har fått sentrale midlar som vert nytta til å rydde strender i nærmiljøet.

Vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram for 2022–2027 Det blei lagt til rette for å leggje inn tiltak mot plast i Vann-Nett KTM99: MT121 Tiltak mot plastforsøpling og MT123 Tiltak mot mikroplast. Begge tiltaka er knytte til påverknaden «Forsøpling eller ulovleg søppeltippar». Tiltaka skal leggjast inn både som forbetrande tiltak og førebyggjande (vernande) tiltak.

Fysisk søppel i kyst- og fjordområda er ei aukande miljøutfordring for vassforvaltinga, både fordi det er skjemmande, og fordi det kan påverke økosystema på ulikt vis. I vass Vidare arbeid med plast i vassforvaltingsarbeidet Vi har i dag ikkje kvalitetselement knytte til plast, det er altså ingen eigne måtar å måle plast på. Det vil ta tid å avgjere om og korleis plast skal takast inn i arbeidet med vassdirektivet.

Miljødirektoratet vil utarbeide tilrådingar om kva slags kvalitetselement tiltaka mot plast skal knytast til. Tiltaka mot plast og måten dei blir registrerte på i Vann-Nett, vil bli endra/oppdaterte i tråd med auka kunnskap og i samarbeid med relevante sektorar.

Medverknad og deltaking

Kommunane kvalitetssikrar blå tekst nedanfor som Kjersti har skrive, og kjem gjerne med tilføyingar og rettingar.

Koordinator for vassområde har jamleg kontakt med kommunane via deira administrative kontaktperson både når det gjeld oppdatering av kunnskapsgrunnlaget, forslag til tiltak, oppdatering framdrift av tiltaka, opplæring i vann-nett, temamøte mm.

Det har vore både fysiske og digitale møte i 2020, grunna pandemi, men også for å spare tid.

KONSEKVENSUTGREIING (KU) AV VASSFORVALTNINGSPLANEN OG TILTAKSPROGRAMMET

«Det er tre alternativer som skal vurderes i konsekvensutredningen:

Alternativ 0 (business as usual): Dagens miljøtilstand og forventet videre utvikling dersom det ikke gjennomføres nye tiltak eller miljøforbedringer ut over dagens nivå. (Forventet effekt av pågående negative trender og klimaendringer fram mot 2027 må vurderes inn).

Alternativ 1 (maksimum): Oppfylle alle vannforskriftens miljømål i 2027, uten budsjett- eller kapasitetsmessige begrensninger, og uten bruk av unntak etter vannforskriftens § 9 (utsatt frist) og § 10 (mindre strenge miljømål). Dette passer godt inn med vannforskriftens framgangsmåte, der man først skal foreslå alle nødvendige tiltak for å tette gapet mellom dagens tilstand og miljømålet, før vurdering av bruk av unntak.

Alternativ 2 (realistisk): Unntak (§9 og § 10) brukes der tiltak ikke kan gjennomføres innen fristen av tekniske årsaker, fordi de er uforholdsmessig kostnadskrevende, eller når det er slike naturforhold at forbedring innen fristen ikke er mulig. Alternativet omfatter altså kun prioriterte, gjennomførbare og kostnadseffektive tiltak for perioden 2022-2027.» (min understreking)

Konsekvensutgreiinga gjeld Vestland vassregion. Kommunane har høve til å komme med innspel på dette.

KU AVLØP

Dei største utfordringane som er identifisert i Vestland vassregion, er utslepp av ureinsa avløpsvatn på grunn av lekkasjar frå avløpsnettet/overløp, manglande reinsekapasitet på reinseanlegga og utslepp frå spreidd busetnad.

For at vi i vassregionen skal nå miljømålet om god vasskvalitet og tilfredsstille krav i regelverket, er det nødvendig å handheve eksisterande krav i regelverket for utslepp avløpsvatn strengare. Dette er også ei føring i dei nasjonale føringane for arbeidet med oppdatering av dei regionale vassforvaltningsplanane frå Klima- og miljødepartementet av 19. mars 2019.

Tabell. Betydningen av vassforvaltningsplanen for avløp i Vestland vassregion. Alternativ 0 Alternativ 1 (maksimum, utan Alternativ 2 (realistisk, med bruk av unntak) bruk av §§ 9 og 10) Avløp Avløp blir fylgt opp gjennom Alle kommunar har hovudplan Alle kommunar har hovudplan reinsekrava i og teknisk plan for avløp og og teknisk plan for avløp og forureiningsforskrifta med vassmiljø. vassmiljø. dagens tempo Etablere forskrift om Etablere forskrift om gebyrfinansiering om tilsyn, jf. Det er tilfredsstillande reinsing gebyrfinansiering om tilsyn, jf. forureiningsforskrifta § 11. på dei fleste store anlegg, etter forureiningsforskrifta § 11. kapittel 14. Fire større Kommunen skaffar seg oversikt kommunar har ikkje Kommunen har oversikt over over alle avløp og gir pålegg der tilfredsstillande reinsing per i alle avløp og gir pålegg der det det er nødvendig med dag, men dei skal vere ferdige er nødvendig med utbetring. utbetring. innan 2027. Første prioritet for avløpstiltak Meir rettleiing og betre er vassførekomstar der Kapittel 13 rettleiingsmateriale til tilstanden er moderat eller anlegg (nasjonalt): om lag 50 % kommunane. dårlegare og/eller der det er har tilfredsstillande reinsing, viktige brukarinteresser som for 15 tilfredsstillar ikkje kravet, Fylkesmannen må eksempel drikkevatn, medan vi manglar oversikt over føre forvaltningstilsyn med badeplassar, fiskeinteressar 33 % av anlegga. kommunane etter kapittel 12 eller liknande. Tiltak i desse og 13 og forureiningstilsyn etter vassførekomstane er derfor Kapittel 12 har vi for liten kapittel 14. prioritert gjennomført i oversikt over. planperioden 2022-2027. Kommunen må ha tilsyn på alle Alle reinsekrav i sine anlegg (kapittel 12 og 13). Andre prioritet forureiningsforskrift blir ikkje er øvrige vassførekomstar som oppfylt. Eige tilsynsorgan i kommunen, er i god eller svært god tilstand, slik at det vert skilt mellom eller der det ikkje er Det vil vere brot på både tilsyn og drift. viktige brukarinteressar som gjeldande regelverk og er påverka. Også her må nasjonale føringar, og vil i Dette vil grunnleggande tiltak tillegg føre til at måla ha vesentlege administrative gjennomførast for å beskytte i vassforskrifta om å beskytte konsekvensar for kommunane, vassførekomstane og forbetre vassmiljøet ikkje vere mot forringing, men det vil ikkje blir oppfylt. teknisk gjennomførbart for dei truleg i mindre grad være mindre nødvendig med supplerande kommunane (manglande tiltak for å oppnå dette. For planleggings- og desse vassførekomstane er anleggskapasitet) og kan føre til gjennomføring av tiltak utsatt til vesentlege kostnadar for planperioden 2028-2033. kommunar og huseigarar i Dette vil ha auka administrative planperioden 2022-2027. konsekvensar for kommunane (manglande planleggings- og anleggskapasitet) og kan føre til auka kostnadar for kommunar og huseigarar i planperioden 2022-2027.

KU LANDBRUK Tabell. Betydningen av vannforvaltningsplanen for landbruket i Vestland vassregion. Alternativ 0 Alternativ 1 (maksimum) Alternativ 2 (realistisk)

Næringssalt og jorderosjon TILSYN Tilsyn etter ulike Kvar kommune set av Det blir laga nytt GENERELT aktuelle regelverk er tilstrekkeleg med nasjonalt regelverk for ofte sporadisk, og ressursar til å handheve husdyrgjødsel. kommunen har lite aktuelle regelverk. Behov Kommunane har høg ekstra tilsyn. for auka tal stillingar prioritering av tilsyn og/eller nedprioritering knytt til forureining og av andre oppgåver. Nytt bruk av husdyrgjødsel i nasjonalt regelverk for tilknyting til prioriterte husdyrgjødsel kan bidra vassdrag / til å auke fokuset og gjere vassførekomstar. forvaltinga enklare. Landbruksføretaka må finne løysingar for å følgje krava. Krav som er vanskeleg å følgje kan gi auka nedlegging av føretak.

SPREIING Ingen kommunar stiller Kommunane tek mykje Kommunane tek mykje HUSDYR- krav for å avgrense omsyn til vasskvalitet når omsyn til vasskvalitet når GJØDSEL spreiing av dei vurderer løyve til dei vurderer løyve til husdyrgjødsel, og det haustspreiing av haustspreiing av blir ofte gitt løyve til husdyrgjødsel. husdyrgjødsel. spreiing om hausten. Kommunane nyttar Kommunane nyttar Trenden mot større verkemidla dei har til å verkemidla dei har til å driftseiningar og lenger stille strengare krav til stille strengare krav til køyreavstand medfør spreietidspunkt og spreietidspunkt og mindre spreiing av spreieareal der det er spreieareal der det er husdyrgjødsel på behov. På kort sikt vil ei behov, vurdert opp mot avsides liggande areal, innskjerping av spreiefrist ulempene for men også fare for føre til behov for dispen- landbruksføretaka. Ei overgjødsling nær sasjon der lager-kapasitet viss auke i ressursbruken driftssentra. for gjødsel ikkje er til saksbehandling i Vassførekomstar med tilstrekkeleg eller i år med kommunane og i liten vassføring eller stor nedbør om hausten. lagerkapasitet må volum, som ligg nær Dette vil medføre større påreknast. driftssenter kan få ressursbruk i kommunane dårlegare tilstand, til saksbehandling. På medan vassførekomstar lengre sikt vil det vere langt frå driftssenter behov for å auke kan bli avlasta. lagerkapasiteten (sjå eige punkt, nedanfor).

KU LANDBRUK (FRAMHALD) Alternativ 0 Alternativ 1 (maksimum) Alternativ 2 (realistisk)

Næringssalt og jorderosjon LAGER- Få landbruksføretak Alle landbruksføretaka Dei fleste landbruksføretak KAPASITET aukar kapasiteten aukar lagerkapasitet for med areal langs prioriterte OG SMIL- for lagring av husdyrgjødsel til å vere vassdrag / TILTAK husdyrgjødsel. Ved betre enn minimumskravet, vassførekomstar aukar utvida produksjon på for å ha god buffer i drifta. lagerkapasitet for eit føretak kan Det er behov for store husdyrgjødsel til å vere kapasiteten bli investeringar, og betre betre enn dårlegare. tilskotsmoglegheiter minimumskravet. gjennom Innovasjon. Innovasjon spissar si Få føretak utfører tilskotsordning mot dette, større Kommunane prioriterer og kommunane spissar erosjonssikringstiltak SMIL-tilskot til SMIL-tilskot mot dette. Det og hydrotekniske forureiningstiltak. Dette vil bør vere auke nasjonal tiltak. krevje auka SMIL-ramme ramme for tilskota. nasjonalt, og kan truleg i Føretaka utførar òg dei tillegg gå ut over fleste nødvendige finansiering av andre miljø- erosjonssikringstiltak og og kulturlandskapstiltak i hydrotekniske tiltak langs landbruket. prioriterte vassdrag / vassførekomstar.

FRIVILLIGE Landbruksføretaka Det er betre utforming av Det er god oppslutting om TILTAK gjennomfører tilskotsordningar i regionalt frivillige tiltak med miljø- RMP frivillige tiltak med miljøprogram (RMP) og vennleg gjødselspreiing og miljøvennleg spreiing større oppfølgingsarbeid, kantsone i eng langs dei av husdyrgjødsel og slik at det er god fleste vassdrag med kantsone i eng i oppslutting om frivillige behov. Det er regionale nokre få utvalde tiltak med miljøvennleg miljøtilskot til dette for alle område, men utan gjødselspreiing og vassdrag / full oppslutting. kantsone i eng langs alle vassførekomstar med vassdrag med behov. behov. Behov for betre tekniske nasjonale løysingar i samanheng med RMP og ressursar i kommunane til å kontrollere at midlane blir rett brukt.

RESULTAT Miljømål i vassdrag Det blir utført tilstrekkelege Prioriterte, MILJØMÅL påverka av landbruk tiltak for å nå miljømåla i gjennomførbare og blir ikkje følgt opp i kommande planperiode. kostnadseffektive tiltak kommande blir gjennomført i forsøk planperiode. på å nå miljømåla i kommande planperiode. Grunna forseinka effekt av redusert fosfor-tilførsle kan det likevel gå lang tid før ein når miljømåla.

KU LANDBRUK (FRAMHALD) Alternativ 0 Alternativ 1 (maksimum) Alternativ 2 (realistisk)

Rådgiving jordbruk Informasjon om miljøvennlege I tillegg til generell Kommunane har målretta driftsmåtar er del av informasjon har kommunen motivasjons- og kommunens vanlege gruppe-rådgiving med oppfølgingsarbeid mot dei informasjonsarbeid knytt til motivasjonsarbeid samt føretaka som det er mest regelverk og tilskotsordningar, individuell rådgiving på ønskjeleg å få med på og i liten grad målretta mot føretaksnivå langs alle frivillige ordningar. Det må vassdrag og føretak der vassdrag med behov for i tillegg vere auka fagleg behovet er størst. landbrukstiltak. Dette vil rådgiving knytt til å finne krevje vesentleg større bruk av løysingar i drifta. Dette vil ressursar i kommunane ved krevje noko større bruk av auka tal stillingar og/eller ressursar i kommunane ved innleigd konsulenthjelp. auka tal stillingar og/eller innleigd konsulenthjelp. Plantevernmiddel Bruk av plantevernmiddel skal Det er meir økologisk frukt- og Det er meir rådgiving om vere etter prinsippa for bærdyrking, meir bruk av integrert bekjemping og integrert bekjemping og integrerte metodar og betre omsyn til vassmiljø i alle omsyn til vassmiljø, jmf krav til vurderingar i høve til kulturar, slik at det blir plantevernjournal. Det er vassmiljø. betre effekt for vassmiljø. likevel truleg noko manglande kunnskap og gjennomføring. Restaurering i jordbruksvassdrag Restaurering er frivillige tiltak, Kommunane tek initiativ og Fylkesmannen, og blir gjennomført i særs liten gjer prosessarbeid for at Fylkeskommunen og grad då det oftast gir ulemper føretak skal gjenopne lukka kommunane utarbeider i jordbruksdrifta og tilskot bekker, gjenskape gamle prioriteringsliste. sjeldan dekker alle kostnadar. vasslaup og etablere kantsone Kommunane følgjer opp Evt. tiltak tek utgangspunkt i med naturleg vegetasjon på dei viktigaste tiltaka for å grunneigars engasjement og alle elvestrekk der dette er prøve å få føretak til å ikkje kva som er viktig for prioritert. Det må vere gode gjennomføre tiltak. Slike vassmiljø. tilskotsordningar for slike tiltak må bli prioritert i tiltak, og behov for auka SMIL- SMIL. ramme. Skogbruk Kommunen har lite høve til å Kommunane har innført Kommunane har innført føre tilsyn med drift og meldeplikt for hogst og andre meldeplikt for hogst og avvirking. Det blir heller ikkje skogbrukstiltak nær alle andre skogbrukstiltak nær sett vilkår utover sårbare vassdrag, og set alle vassdrag med minimumskrav. nødvendige vilkår ved tiltak. elvemusling, og set nødvendige vilkår ved tiltak. Andre tiltak Oppsamling og returordning Føretak har gode rutinar for Føretak har gode rutinar for landbruksplast fungerer oppsamling av plast, og det er for oppsamling av plast, og ikkje godt nok, og noko plast godt system for innlevering og det er godt system for kjem på avvege. retur. Dette medfør behov for innlevering og retur. Dette auka ramme for retursystema, medfør behov for auka med fleire mottak m.m. ramme for retursystema, med fleire mottak m.m.