Vedlegg Til Prosjektrapporten: Alle Har En Historie Å Fortelle
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vedlegg til prosjektrapporten: Alle har en historie å fortelle – hver historie trenger en oppmerksom lytter Rapport til Samisk kirkeråd om Dialog- og forsoningsprosjektet i Nord-Salten 2005-2007(8) 1 Innhold 1. Prosjektbeskrivelse del 1 og 2, 2004, s. 3 2. Roald E. Kristiansen, Tysfjord-samene og kristendommen i nyere tid (1800-2000), 2000, s. 7 3. Tore Johnsen, Samisk kirkeråd, et historisk tilbakeblikk og veien framover, 2012, s. 24 4. Lokalavisa Nord-Salten, Trang fødsel for lulesamisk på videregående skole, 2012, s. 34 5. Avisa Nordland, En godt bevart hemmelighet, 2004, s. 36 6. Jahn-Arill Skogholt, Det tredoble stigma, 2000, s. 39 7. Avisa Nordland, Halvfascistisk hundreårsfeiring, 2005, s. 42 8. Ronald Urheim, Fornorskning og rasisme, 2006, s. 44 9. Teologisk nemnd, referat fra seminar/temamøte om forsoning 2006, s. 46 10. Anne Kalstad Mikkelsen, Rapport fra deltakelse på KVs European Consultation on Healing and Reconciliation, Sarajevo, mai 2010, s. 56 11. Father Michael Lapsley, Redeeming the past – facing the contradictions and not blinking, 2010, s. 61 2 Forsoning mellom norsk og samisk befolkning i Nord-Salten Prosjektbeskrivelse – del 1 Dialogprosess blant samer og etniske nordmenn i Nord-Salten Bakgrunn Nord-Salten, dvs kommunene Tysfjord, Hamarøy og Steigen, er fra gammelt av et to-kulturelt område, med en befolkning av både samisk og norsk opprinnelse. Fornorskningen fra slutten av 1800-tallet har vært svært effektiv, særlig overfor den sjøsamiske befolkningen. Mange av sjøsamisk opprinnelse har for lengst fornektet eller glemt sin samiske identitet. Språket er i tillegg så godt som utdødd. I den lulesamiske befolkningen er situasjonen adskillig mer positiv. Beskyttet av bl.a. uveisomme fjorder, og en sterk konserverende læstadiansk bevegelse, har den lulesamiske befolkningen bevart store deler av sitt kulturelle mangfold. I dag er den lulesamiske kulturen i ei positiv utvikling, bl.a. ved opprettelsen av det samiske senteret Árran, på Drag. Mange samer i Nord-Salten har opp gjennom årene lidd betydelig overlast i møte med storsamfunnet. Institusjoner som skole og kirke har gjort seg skyld i grove krenkelser av det samiske folket, både som gruppe og som enkeltmennesker. Mange sliter fortsatt med skadene fra fornorskningstiden. Også mange nordmenn lider av ettervirkningene fra fornorskningen. Uheldige holdninger har satt seg fast og skyld- og skamfølelser er for en stor del ubearbeidet, både i den samiske og den norske befolkningen. Siden slutten på 1990-tallet har Tysfjord prestegjeld markert kirkens nyvunne erkjennelse omkring egne forpliktelser overfor en to- kulturell befolkning, ved i prinsippet å benytte samisk språk i tillegg til det norske i alle gudstjenester. Til tross for at befolkningen i dag er blitt vant til at samisk språk høres i gudstjenestene i Tysfjord, blir motstanden fortsatt artikulert. Både av nordmenn og samer. Kirken som institusjon har hittil ikke tatt andre initiativ til forsoning mellom nordmenn og samer. I Samisk Kirkeråds møte i Hamarøy vinteren 2003 og under Hamsun- dagenes forsoningskonferanse i august 2004, er lokale forsoningstiltak blitt etterlyst. Høsten 2004 arrangerte Sør-Hålogaland bispedømmeråd grunnkurs i lulesamisk språk for kirkelig ansatte i 6 kommuner med samisk befolkning. Inspirert av Forsonings- og sannhetskommisjonens arbeid i Sør- Afrika etter apartheid, tas det nå et initiativ til en lokal dialogprosess, mellom samer og nordmenn, slik at gamle og nye livserfaringer i vår tokulturelle sammenheng kan bli satt ord på, lyttet til og reflektert over. 3 Effektmål Vinne ny kunnskap og ny erkjennelse om felles historie Bidra til at samer som har opplevd seg stigmatisert og diskriminert kan få mot til reidentifisering Bidra til at både samer og nordmenn får hjelp til å bearbeide uheldige holdninger Bidra til å bekrefte det samiske samfunnets rett til å styrke og utvikle sin egen kulturelle egenart Bidra til at det tokulturelle samfunnet i Nord-Salten kan utvikle en felles framtid basert på respekt, trygghet og åpenhet. Resultatmål Ved å fortelle – lytte – samtale – reflektere i grupper, blir deltakerne i opplegget kjent med hverandres livshistorier/ livserfaringer som samer og nordmenn i et tokulturelt miljø, fra oppveksten frem til i dag. Ved å lytte til og speile seg i hverandres fortellinger vinnes ny innsikt. Tema/oppgaver Her-og-nå-situasjonen. Hvordan oppleves livet i det tokulturelle samfunnet i dag? Erfaringer med samisk språk i gudstjenesten og andre offentlige rom Erfaringer fra egen skolehverdag Erfaringer fra sosiale sammenhenger utenom skole Erfaringer og refleksjoner omkring hjemmets betydning Språkets betydning og begrensinger Læstadianismens betydning som sosial møteplass (Flere andre tema vil sikkert komme til underveis.) Framdrift Prosjektet etableres primo februar 2005 og strekker seg over ett år. Detaljert framdriftsplan vil bli utarbeidet. Organisering Prosjektansvarlig: Sør-Hålogaland bispedømmeråd, v/ diakonirådgiver Brita Bye Prosjektledelse: Sokneprest Rolf Steffensen Referansegruppe: Sentrale personer i det samiske miljøet. Foreløpig ikke avklart. Individuelle samtaler: Gjennom samtaler med enkeltmennesker skapes motivasjon og en opplevelse av at det kan være viktig å samtale med andre om egne livserfaringer og refleksjoner. Samtalegrupper: Forsøkes etablert på Oppeid/Presteid, Innhavet og Drag. Målgruppen er ungdom og voksne, og nøkkelpersoner i norsk og samisk befolkning, alle med lokal tilhørighet fra egen barndom og oppvekst av. Alle gruppene ledes av prosjektleder. Budsjett Kostnader: Lønn prosjektleder kr 250.000,- Driftsmidler – reise, leie av lokaler, bevertning mm 30.000,- Totalt 280.000,- Finansiering: Mellomkirkelig råd 55.000,- Sør-Hålogaland bispedømmeråd 77.000,- Sør-Hålogaland bispedømmeråd – OVF-midler 148.000,- Totalt 280.000,- 4 Forsoning mellom norsk og samisk befolkning i Nord-Salten Prosjektbeskrivelse – del 2 Utvekslingsprogram for samisk og norsk ungdom i Sør-Hålogaland og ungdom fra Atlantis, Cape Town, Sør-Afrika (Township for farget minoritetsbefolkning) Bakgrunn for Kulturfestivalen Hamsun-dagene i Hamarøy og Árran – julevsáme prosjektet guovdasj/lulesamisk senter i Tysfjord, arrangerte i august 2004 den aller første forsoningskonferansen mellom samisk og norsk befolkning i Nord-Salten. En av foredragsholderne ved konferansen var Dr. Mike Adams, farget borgerrettsforkjemper og prest fra Atlantis Beacon Hill Community Church i Cape Town. I anledning Adams besøk i Tysfjord, ble idéen om et utvekslingsprogram for norsk og samisk ungdom i Nord-Salten og faret minoritetsungdom i Atlantis unnfanget, som et tiltak i forsoningsarbeidet i det lulesamiske kjerneområdet. Møtet mellom Adams og de øvrige gjestene fra Sør- Afrika og representanter for den samiske befolkningen i Nord-Salten, viste at den fargede minoriteten i Sør-Afrika og den samiske urfolksminoriteten i Nord-Salten deler mange av de samme livserfaringene. Vi tror at direkte møter mellom samisk og norsk ungdom fra vårt område og farget ungdom fra Atlantis, kan bidra til økt refleksjon og inspirere til ny innsikt om eget liv i et tokulturelt miljø. Effektmål Bearbeide holdninger, få ny innsikt om egen livsvirkelighet ved å speile seg i/bli kjent med en annen minoritets livsvirkelighet. Resultatmål Utveksling av erfaringer. Ta del i hverandres hverdagsliv. Bli kjent med hverandres livsvilkår og spenningene i møte med majoritetssamfunnet. Samtaler i direkte møter med mennesker Tema/oppgaver Sør-afrikanske deltakere i Nord-Salten: Bli kjent med dagens situasjon og samisk/norsk historie, sett fra et samisk urfolks- og minoritetsperspektiv. Bli kjent med den tokulturelle skolehverdagen. Bli kjent med idrettens, i særdeleshet fotballens betydning som arena for styrking av samisk identitet Bli kjent med samisk og norsk ungdomskultur Bli kjent med samiske og norske familiestrukturer Bli kjent med læstadianismen, samisk og norsk kirkeliv Bli kjent med samers forhold til naturen Samiske og norske deltakere i Atlantis: Bli kjent med dagens situasjon og sør-afrikansk historie, med vekt på fargede urfolks- og minoritetsperspektiver. Bli kjent med farget ungdoms skolehverdag Bli kjent med identitetsfremmende farget ungdomskultur Bli kjent med tradisjonelle familiestrukturer i den fargede befolkningen Bli kjent med kirkenes arbeid og religionsutøvelsens betydning i den fargede befolkningen 5 Framdrift Igangsettes i løpet av første halvår 2005. Egen framdriftsplan vil bli utarbeidet som et ledd i detaljplanleggingen. Organisering Prosjektleder: Rolf Steffensen, Hamarøy Prosjektansvarlig: Sør-Hålogaland bispedømmeråd i samarbeid med Árran lulesamisk senter/julevsáme guovdasj Styringsgruppe: Sør-Hålogaland bispedømme: Svein Malmbekk, Brita Bye, Elin Vangen Arran lulesamiske senter: Anne Kalstad Mikkelsen Kirkens Nødhjelp: Hilda Kristine Hansen Prosjektleder: Rolf Steffensen Lokale arbeidsgrupper: En gruppe med solid ungdomsrepresentasjon i tilknytning til Árran lulesamisk senter/julevsáme guovdasj og Knut Hamsun videregående skole/juorkkaskåvllå, ledet av Rolf Steffensen En gruppe i Atlantis under ledelse av Dr. Mike Adams Budsjett Rammer- forutsetninger 4 ungdommer fra Norge til Sør-Afrika pr år 4 ungdommer fra Sør-Afrika til Norge pr år 1-2 reiseledere med hver gruppe Privat innkvartering – 2 ukers opphold Kostnader pr år Reiseutgifter 120.000,- Opphold kost-losji 40.000,- For-etterarbeid 20.000,- Diverse 10.000,- Totalt pr år 190.000,- Finansiering første år Vennskap nord-sør 70.000,- Mellomkirkelig råd 50.000,- Samisk kirkeråd 10.000,- Sør-Hålogaland bispedømmeråd