Forvaltningsplan VESTNORSK FJORDLANDSKAP DELOMRÅDE GEIRANGERFJORDEN

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forvaltningsplan VESTNORSK FJORDLANDSKAP DELOMRÅDE GEIRANGERFJORDEN AREAL- OG MILJØVERNAVDELINGA Forvaltningsplan VESTNORSK FJORDLANDSKAP DELOMRÅDE GEIRANGERFJORDEN Geiranger-Herdalen landskapsvernområde Kallskaret naturreservat Hyskjet naturreservat Kommunedelplanområde Geiranger Tafjord Verdsarvområde Vestnorsk fjordlandskap Nærøyfjorden og Geirangerfjorden Forord Geirangerfjordområdet inngår i «Vestnorsk fjordlandskap – delområde Geirangerfjorden og Nærøyfjorden», inn- skrive på UNESCO si Verdsarvliste 14. juli 2005. Dette er den første forvaltningsplanen for området. Ein tilsva- rande forvaltningsplan er utarbeidd for delområde Nærøyfjorden. Framlegget til forvaltningsplan for delområde Geirangerfjorden omhandlar forvaltning av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, Hyskjet naturreservat og Kallskaret naturreservat. Busette område i Geiranger og sjøareal i Tafjord er også inkluderte i planen. Oppstart av arbeidet med planen vart kunngjort 03.11.2004. Arbeidet med forvaltningsplanen var organisert med prosjektleiar, arbeidsgruppe og styringsgruppe. Steget Friluftskompetanse AS stilte med prosjektleiar og sekretær for arbeidet. Arbeidsgruppa var samansett av representantar frå Møre og Romsdal fylke, kommunane Norddal og Stranda, bonde- og småbrukarlaga, reiselivet og Storfjordens venner. Struktur og oppbygging av forvaltningsplanen er i samsvar med «Forvaltningsplan for Vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden». Bakgrunnen for dette er fellesstatusen som verdsarvområde. Direktoratet for naturforvaltning godkjende forvaltningsplan i brev av 16.01.2008. Molde, oktober 2008 Ottar Brage Guttelvik Per Fredrik Brun Fylkesdirektør Direktør areal- og miljøvernavd 3 Rapport nr.: 2008:04 Tilgjenge: Open Tittel: Dato: FORVALTNINGSPLAN VESTNORSK FJORDLANDSKAP, DELOMRÅDE Oktober 2008 GEIRANGERFJORDEN Prosjektansvarleg: Sidetal: Silje-Karine Reisz 53 sider + vedlegg Samandrag: Forvaltningsplan for verdsarvstaden Vestnorsk fjordlandskap, del nord Geirangerfjorden omhandlar Sunnyl- vsfjorden, Geirangerfjorden og inste del av Tafjorden. Her ligg Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, Hyskjet naturreservat og Kallskaret naturreservat. Busette område i Geiranger og sjøareal i Tafjord er også inkluderte i planen. Alle desse områda inngår i felles forvaltningsplan fordi UNESCO i juli 2005 gav verdsarv- status for Geirangerfjorden og Nærøyfjorden under same nemninga «Vestnorsk fjordlandskap». Ein tilsvarande forvaltningsplan er laga for delområde Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane. Forvaltningsplanen byggjer på verneforskriftene i dei einskilde verneområda. Det er i tillegg gjeve tilrådingar til kommunal arealforvaltning i busettingsområde som er innlemma i planen. Det overordna målet med forvaltninga av verneområda er å ta vare på eit særprega og vakkert fjord- og fjell- landskap med eit rikt plante- og dyreliv, ta vare på viktige kulturlandskap der fjordgardar, setermiljø og kul- turminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart, samt ta vare på geologiske førekomstar og land- skapsformar. Forvaltningsplanen gir oversikt over viktige problemstillingar som går på tilhøvet mellom vern og bruk, og planen skisserar tiltak som kan gjennomførast for å fremje ei balansert forvaltning innafor rammene som ver- neføremålet set. Vidare vert det tilrådd utarbeiding av meir detaljerte skjøtselsplanar, og ymse utviklings- og tiltretteleggingstiltak i Geirangerfjordområdet. Emneord: Verdsarv ISBN: 978-82-7430-158-0 (nett) Naturvern 978-82-7430-158-3 (papir) Stranda kommune Norddal kommune ISSN: 0801-9363 For administrasjonen: Fagansvarleg: Ottar Brage Guttelvik Per Fredrik Brun Fylkesdirektør Direktør areal- og miljøvernavd. 4 Innhald Forord ...............................................................................................................................3 Innhald ...............................................................................................................................5 1. Innleiing ............................................................................................................................7 1.1 Bakgrunn og utfordringar ..............................................................................................................................7 1.2 Vestnorsk fjordlandskap – verds arvområdet i Geirangerfjordområdet ...........................................................8 1.3 Føremål med forvaltningsplanen ..................................................................................................................10 1.4 Verneverdiar i landskapsvern området ..........................................................................................................11 1.5 Forvaltningsutfordringar ...............................................................................................................................17 2. Skildring av planområdet ..............................................................................................18 2.1 Kort om samfunns- og klima tilhøve ............................................................................................................18 2.2 Landskap, kulturminne og bruk ...................................................................................................................19 2.3 Visuelt landskapsrom; Møll, Grande til Homlong og Homlongsetra ..........................................................22 3. Prinsipp for forvaltninga av Geirangerfjordområdet ................................................23 3.1 Prinsipp for soneinndeling i planområde .....................................................................................................23 4. Retningsliner for forvaltning av verneområda ............................................................25 4.1 Naturverdiar og biologisk mangfald .............................................................................................................25 4.2 Villmarksprega område utan inngrep og naturområde .................................................................................27 4.3 Vassdrag .......................................................................................................................................................27 4.4 Kulturminne og kulturmiljø .........................................................................................................................28 4.5 Jordbruk og kulturlandskap .........................................................................................................................30 4.6 Skog og skogbruk .........................................................................................................................................32 4.8 Reiseliv ........................................................................................................................................................37 4.9 Bergverksdrift ..............................................................................................................................................39 4.10 Fiske og havbruk ..........................................................................................................................................40 4.11 Transport og motorferdsel ...........................................................................................................................40 4.11 Forsking og undervisning ............................................................................................................................42 4.12 Media ...........................................................................................................................................................42 5. Forvaltning, tiltak og prosjekt i busette område ........................................................44 5.1 Kulturminne og kulturmiljø .........................................................................................................................44 5.2 Landbruk, kulturlandskap og biologisk mangfald .......................................................................................45 5.3 Planlegging ..................................................................................................................................................46 5.4 Reiseliv ........................................................................................................................................................47 5.5 Vassdrag i busette område ...........................................................................................................................47 6. Oppfølging av forvaltnings- og tiltaksmål ...................................................................48 6.1 Forvaltningsstyresmakt ................................................................................................................................48 6.2 Rådgjevande utval for Geirangerfjordområdet ............................................................................................48 6.3 Verdsarvråd for Vestnorsk fjordlandskap ......................................................................................................48 6.4 Oppsyn .........................................................................................................................................................49 6.5 Formidling ....................................................................................................................................................50 6.6 Prioritering av tiltak .....................................................................................................................................51 6.7 Økonomiske verkemidlar ..............................................................................................................................52
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Stranda Kommune
    Vinteridyll på Strandafjellet. FOTO: Sveinung Dimmen Kommunebilde Stranda kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Stranda kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 17.03.2015 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 25.03.2015 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Redaksjon/Kontaktpersonar: Sveinung Parr Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ 2 Innhald Forord .......................................................................................................................................... 5 Kap. 1 – Innleiing .......................................................................................................................... 6 1.1 Innhald/struktur i dokumentet ...................................................................................... 6 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon ...................................................................... 8 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget ........................................................ 10 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane .............................................
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Circular - Series R Circular Series R (Regulations) Supersedes Previous Series F
    Circular - Series R Circular Series R (Regulations) supersedes previous Series F. In the new Series R, relevant legal amendments and amendments to conventions are also published. Circular recipients: (check box) No.: 02-2019 Sdir: the Norwegian Maritime Authority Date: 1 March 2019 A: 16 specially authorised employment offices U: Selected Foreign Service stations Journal No.: 2018/48698 - HERO P: Equipment manufacturers, any subgroups OFF: Offshore companies/OIM/operators Supersedes: Hov: Main organizations Reference to: H.i. Bodies or agencies for their comments Others: The Circular should be entered into a special diagram or as appropriate in the latest editions of relevant NMA publications and kept until the next editions. Amendments to the Regulations on environmental safety for ships and mobile offshore units 1. Introduction The Norwegian Maritime Authority (NMA) has laid down amendments to the Regulations of 30 May 2012 No. 488 on environmental safety for ships and mobile offshore units. The new rules include general amendments to the sewage provisions of sections 9 and 10 of the Environmental Safety Regulations and special provisions for the world heritage fjords. We lay down the same sulphur requirements as in emission control areas (ECAs) for the entire world heritage area, stricter requirements for NOx emissions, prohibition against the discharge of sewage and grey water, requirement for an environmental instruction and prohibition against incineration of waste on board ships in the world heritage fjords. 2. Consultation The proposed amendments were circulated for review from 4 June to 14 September 2018. In addition, the proposal was submitted to the EEA for review. Due to consultative comments, the Norwegian Maritime Authority considered it necessary to submit proposed amendments for review.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Once Upon a Time in Scandinavia … a Literary Tour of Sweden, Denmark
    Once upon a time in Scandinavia: A Literary Tour of Sweden, Denmark and Norway 2023 19 JUL – 10 AUG 2023 Code: 22324 Tour Leaders Susannah Fullerton, OAM, FRSN, Russell Casey Physical Ratings Scandinavia is rich in literary heritage. This tour explores the lands & legacy of Ibsen, HC Andersen, Pippi Longstocking, Scandic-noir thrillers, Roald Dahl, Nobel Prize winners and more. Overview Lectures and site visits by Susannah Fullerton, President of the Jane Austen Society of Australia, with the assistance of Russell Casey. Evening performance of Peer Gynt at Lake Gålåvatnet. Henrik Ibsen wrote the verse play in 1867, inspired by stories from the Gudbrand valley in Norway. The accompanying music is inspired by Edvard Grieg’s original theatre music. A guided walk around Bergen in Norway with award-winning crime writer Gunnar Staalesen, following in the footsteps of his detective character Varg Veum. Dinner at The Den Gyldene Freden, the place where every Thursday the Academy (who nominate the winner of the Nobel Prize for Literature) convene. Knut Hamsun was awarded the Nobel Prize for literature for his novel Growth of the Soil in 1920. In Grimstad we enjoy a 6-course banquet, a replica of the meal served at Nobel Prize award ceremonies. Wonderful Astrid Lindgren visits, as we get to know more about the creator of Pippi Longstocking, seeing the towns where she set her books, and taking a look at the Lindgren archive with a renowned archivist guiding our visit. A Girl with the Dragon Tattoo walking tour of Stockholm. A Henning Mankell guided walk in Ystad, with a visit to the film museum to learn about the film versions of Mankell’s Kurt Wallander novels.
    [Show full text]
  • 1 Snow-Avalanche Impact Craters in Southern Norway: Their Morphology and 2 Dynamics Compared with Small Terrestrial Meteorite Craters
    1 Snow-avalanche impact craters in southern Norway: their morphology and 2 dynamics compared with small terrestrial meteorite craters. 3 4 5 John A. Matthews1*, Geraint Owen1, Lindsey J. McEwen2, Richard A. Shakesby1, 6 Jennifer L. Hill2, Amber E. Vater1 and Anna C. Ratcliffe1 7 8 1 Department of Geography, College of Science, Swansea University, Singleton Park, 9 Swansea SA2 8PP, Wales, UK 10 11 2 Department of Geography and Environmental Management, University of the West 12 of England, Frenchay Campus, Coldharbour Lane, Bristol BS16 1QY, UK 13 14 15 * Corresponding author: [email protected] 16 17 18 ABSTRACT 19 20 This regional inventory and study of a globally uncommon landform type reveals 21 similarities in form and process between craters produced by snow-avalanche and 22 meteorite impacts. Fifty-two snow-avalanche impact craters (mean diameter 85 m, 23 range 10–185 m) were investigated through field research, aerial photographic 24 interpretation and analysis of topographic maps. The craters are sited on valley 25 bottoms or lake margins at the foot of steep avalanche paths (α = 28–59°), generally 26 with an easterly aspect, where the slope of the final 200 m of the avalanche path (β) 27 typically exceeds ~15°. Crater diameter correlates with the area of the avalanche start 28 zone, which points to snow-avalanche volume as the main control on crater size. 29 Proximal erosional scars (‘blast zones’) up to 40 m high indicate up-range ejection of 30 material from the crater, assisted by air-launch of the avalanches and impulse waves 31 generated by their impact into water-filled craters.
    [Show full text]
  • Geirangerfjord Cruise Port
    GEIRANGERFJORD CRUISE PORT: GEIRANGER – HELLESYLT – STRANDA Cruise season: All year Usefull links: www.geiranger.no, www.visitalesund-geiranger.no, www.verdsarvfjord.no Shore excursions/activities/booking: www.geirangerfjord.no, www.geiranger-nordfjord.no. Information: www.stranda-hamnevesen.no Skageflå. Photo: Per Eide / Fjord Norway GEIRANGERFJORD CRUISE PORT Geiranger – Hellesylt – Stranda The Geirangerfjord is a spectacular natural experience Nowhere else in the world will you find such a unique combination of deep fjords, precipitous mountainsides and busy, thriving local communities. Over thousands of years, the interplay between ice, rushing waterfalls and mountains has created a stunning fjord landscape. We are aware of the importance of meeting the expectations of the rapidly growing cruise industry, and both ports offer a well of adventure activities and exciting, scenic excursions. Geiranger: a well-known tender port with SeaWalk available. Hellesylt: the gateway to the Geirangerfjord. Starting point for overland excursions and to Stranda, one of Scandinavia’s most renown freeride ski destinations, with a breathtaking sight of the fjord scenery, combined with mighty alpine mountains. ATTRACTIONS/EXCURSIONS NORWEGIAN FJORD CENTRE This is a fun way to get the best of our beautiful nature - The UNESCO world heritage centre GEIRANGER PORT -brings the story of the fjords and its people to life SKY TO FJORD - We drive you up to 1030 m and you through unique multimedia exhibits and creative cycle downhill back to the ship GEIRANGER SKYWALK – Mt Dalsnibba 1500 m programming for all ages Enjoy the highlight Flydalsjuvet and the scenic route from Europe’s highest fjord view by road – 1500 m. the mountains and down to the fjord The views from Mt Dalsnibba are spectacular and varied KAYAK – choose your unique tour with guide Discover Kayak HIKE - Storseterfossen waterfall FLYDALSJUVET VIEWPOINT - may just be the most Farm Tour to Skageflå – a walk behind the waterfall popular postcard motif in Norway Paddle’N & Hike Walking uphill along farmers’ land on old paths.
    [Show full text]
  • Visitor Management in the West Norwegian Fjords – Bridging the Gaps Between Disciplines, Sectors and Administrative Levels
    Visitor Management in the West Norwegian Fjords – Bridging the Gaps between Disciplines, Sectors and Administrative Levels Hanne Lykkja, Nærøyfjorden World Heritage Park, Norway, [email protected] Case description and research purpose Carrying Capacity in World Heritage Areas The West Norwegian Fjord landscape was entered on the UNESCO List in 2005. Steep valleys and mountainsides with numerous waterfalls and free-flowing rivers run across forests on their way to the sea. The fjords represent unique geological values and offer an outstanding natural beauty. There are still old farms and dairy farms, many of them now forsaken, but they introduce a cultural dimension to the landscape, which adds to and heightens the value of the area. The small communities of Flåm and Geiranger have 300 residents and receive 700,000 visitors each year (including cruise ship passengers). Limits of sustainability for nature, the local communities and tourism is a big debate. Each year, the media describe protests against mass tourism, pollution and noise. The Heritage council is working to establish more sustainable practices. (Lykkja and Knagenhjelm, 2014) UNESCO (2012) considers tourism to be the greatest threat to the World Herit- age Sites, while the industry also provides economic opportunities in and adjacent to the sites. UNESCO demands Visitor Management Strategies and regular reports proving the sites are being well maintained. Suitable methods for describing land- scape, “sense of place” and “outstanding beauty” have been developed in Norway (Direktoratet for naturforvaltning and Riksantikvaren, 2010). Methods for moni- toring and reporting have been developed internationally, but require adjustment to conditions in Norway (Day 2013, Gundersen et al 2011).
    [Show full text]
  • Kyrkjeblad 1
    16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen.
    [Show full text]
  • VIF 8 Lay Eng.Indd
    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
    [Show full text]