DOCSLIB.ORG

TEGNFORKLARING H520 H520 Lossvika

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
TEGNFORKLARING H520 H520 Lossvika Hestneset Kufjellet Svinøya Djupdalsåsen Lillevågen Selsøya Reppvika 510 000 520 000 Kjeøya 530 000 540 000 550 000 560 000 Djupdalsåsen Ballangsmarka Håkonset Gussaoajvve Vestøy Hustadvær Ballangsmarka Ytter-Sandvika Hundsneset Skarpstrand Breitinden Ofoten Ytter-Sandvika Forrneset Æderøya Valletinden Svællingsflaget Pollan Sørli Vatnvågen Ramnøya Vassli Kjerringvika Offersøya Holand Valletindan Vårset Mågen Storøya Husstad-Skjærvøya Nordgrunnen Pundsletta Pundslettvågen Husstad-Skjærvøya Sætran Bremneset Forsahavet Eidet Sørelva Vadholmen Alpøya Forsa Svællingen Ájdevuolle Henriknesfjellet Bekkenesholmen Henriknesfjellet Stortinden Gammøya Sommarset Risvær Bietsisjsuoloj FFF Hestneset Diksná Heimøya H310 H310 VN Skårnes Tysnes Kulhornet H560 VFI Skjellneset Hierenjárgga Skrovkjosen Store Steinsøya H380 Skjellneset Stornesaksla Korsnes Rábekjukso Store Steinsøya Ulvika Ramnholmen naturreservat H720_7 VA05 Tysnesheia Årstein-Skjervøy Blomholatinden Skarberget H310 Stornesaksla Store Valvær AF Stortinden H310 Tysnesheia Leiknes 7 570 000 Skárffabákte 7 570 000 Ulbegiedde Store Valvær Sildpollen H310 Blomholatinden Kobbeneset Molvika Stranda Olaheimkollen Skarbergfloget VF H310 FFF Bognes H310 VL Kobbenestinden Sildpollneset Lysvoll Karikollen VFI H310 Bogen Sildpollneset Kobbenestinden Skarbergfloget Lattásj FFF Haukøya H310 Store Ingjelsøya Stefjordneset Bogvetten Inner-Skarberget Ávkke Hornneset Stefjordneset Store Ingjelsøya VN Storjorda H710_ Tiltvika naturreservat Inner-Skarberget H720_6 VL AF Tiltvika Stefjorden Kistbotnfjellet Divtasvuodna Sommarset Haukøyholmen Efjorden VL Tømmeråsen Tysfjorden Ávkijsuoloj H310 Nordneset VFI Tilthornet VFI Rån Áhkávuodna Tømmeråsfjorden Botnøya H310 Haukøyfjorden Dimbarásvuodna H310 Tranøy Stefjordbotn Hatten Tranøya AF VA06 H730_ H310 Botn Kommunedelplan for Nordbygda Haukøyfjorden Kalvika Mulbukttinden Tømmeråstinden VL 1849201003 Koppvatnet Trinnøya Stetinden FFFN Tømmeråstinden VN Sjømyr Skarvika H310Steinosen/Sjømyrpollen naturreservat H310 Mulbukttinden VL Botnvatnet H720_5 H310 Stáddá Sommarsel H310 H310 Nordkil H310 VL Selsøya H310 Fuglfjorden Skogvoll VN Hundholmen Elveran H310 H310 VN H310 VL Forsa H310 Benasuoloj Kjelkvika Storsvakollen VL FFF Neset Buøya Helland H310 Presttinden 7 560 000 H310 Langåsen 7 560 000 H310 Brattlitunnelen H310 H310 Buvåg VL H310 Kjelkvika Kopptinden H310 H310 VL H310 H310 H310 Litl-Hundholmen Tannøya H310 H310 VFI VFI VL H310 VFI Gielkká Storsvakollen Brattlitunnelen FFF H310 Russvikdalen Kjukkelmarka Brennvika H310 Litl-Hundholmen H310 H310 H310 Stordjupna Gáhpetjåhkkå H310 H310 Fitje Ráluokta Russvika Leirvåg H570_ FFFN Stordjupna Lifjellet Hamnes H310 H310 H310 H310 Vassbotnåsen H310 Rørvika Sørkil H310 H310 Hopøya H310 VFI H310 H310 H310 Ulsváhke H310 Kikvika H310 H310 Fredagsvika H380 H310 VFI H310 Biesseluokta VL Gásluovtvárre H310 Hamlot H310 H310 Hundhovudet H310 H310 Vassbotnåsen Ulvsvåg Nevervika H310 VL Gievsfierdda Brennvikvatnet H310 Tuva H520 Hamsundpollen H310 VFI H520 Storvatnet H310 Brennvikvatnet Hestvika VL FFF Gállávárre Ráhpukjávrre H310 H520 Hamsundpollen H520 Forrhaugan FFF Hestvika Kjøpsviksundet H520 Hamarøya H310 H520 H520 H520 Kilvatnet H310 H310 H310 FFF Hamnesfjellet H310 H310 H310 Presteidfjorden H310 H310 FFFN Kjerrfjellet H310 Kjerr VL VFI Tysfjord VFI Jørenvika H310 Kjøpsvik H520 Allmenningsfjellet Hamsund Korvikneset Brattli VN AF VN H310 H310 Stuorluokta H310 Gásluokta H310 Allmenningsfjellet H310 VF H310 Hansbakkfjellet VN Vetten VFI H310 Inner-Tysfjorden VFI Kjerrvatnet VL Storvika Straumvatnet H520 H520 H310 Nygårdsheia H310 H370 Lapplægran Skilvassbakk Aspheim Nes H520 Presteid H310 FFFN AF Nestinden H310 H310 Hansbakkan VL Kommunedelplan Presteid-Oppeid VA07 H310 FFFN H520 Finnvika Ulli Oppeid VS Grunnvoll Hamarøyskaftet VF H520 Strummbo Storå VFI Kongsnes Njoassketjåhkkå Liland H310 Hamarøy kirke Sørfjorden Tsåhkulahka Hulløya H310 Hamarøyskaftet H310 Grytafjellet H520 H520 Dalsvær FFFN Eidislia Jågåsijdda H310 H310 Grindvika Kaldvågvatnet H520 H310 H310 H310 H310 H310 H310 H310 VN H310 H370 H310 Slahp Sørdal Kaldvågvatnet VFI Fredhaug H310 Veten VL H720_4 H310 Kaldvågtuva H310 VN 7 550 000 H310 7 550 000 Lilandsvatnet naturreservat H310 Tørrnesfjellet Haukås H310 Skilvatnet H520 VFI Kallstad H520 H310 H520 Langbakkan H720_4 H520 VFI VA09 H310 Vågsfjellet H310 Mølnelvtinden Segltindan H310 Middagsfjellet VL AF H520 Ájluokta Borg Tørrnes Litl-Hulløya H310 Bårjjåsa Skottestad Dalsfjellet Kaldvågen H310 H310 Øksnesodden H520 Drag H520 H520 H310 H310 H310 H520 H520 H520 H520 H520 H520 H370 H310 Hulløya Durrá H520 H310 H520 H520 Middagsfjellet H520 H520 H370 H310H520 H520H520 Mannfjordneset H520 H520 H370 Nordvåg H520 H520 H310 H520H520 Røssvika H520 H310 H520 H520 Moa Sommarset Hulløysundet H310 VN H520 FFF Salen H310 AF AF Mannfjordneset FFFN H310 H520 Spællámåsske FFFN Øksnes VA11 VN Kommunedelplan for Drag, Helland H520 H310 Kaldvågfjorden og Innhavet marine verneområde (Gálldavákvuona ja Sismera Merrasuoddjimguovllo) H310 VA08 H310 Kaldvågfjorden H370 Ájládde AF H310 Musken Sørvåg H310 H310 Tjårro H310 H310 H520 H520 Innhavet H310 Forøya H310 H520 H310 Kaldvågstraumen H520 Kalvhola H310 VA10 Store Forøya H370 H310 H720_1 Botnheia H310 H310 H520H520 Helland VL Tjårrnes Spællá Riehppe Steinslandsvatnet naturreservat H310 Øvereng H520 FFFN H310 H520 H310H370 H520 H310 H310 H310 H720_3 Kaldvågstraumen H310 H310 Store Forøya H310 H310 Dragsvatnan Mannfjorden H310 Økssundet H520 H310 H310 VN Råssenjárgvárre H310 VA04 H310 H310 H370 H310 H310 H310 AF Kråkviktinden H310 H520 Kjerr Steinsland H310 H310 Dirvik Dáppávárre H310 Kvassviktinden Gullskogheia Fagernesfjellet H310 et FFFN H310 H310 Kråkviktinden H310 VFI H720_2 VN Råssenjárgvárre Skutvik Karlsøybotn Finnøya H310 H310 Hábmer H310 Steinslandsosen naturreservat Kvassviktinden H310 H310 Multinden Fagernesfjellet H310 H310 H310 Akterøya Lundtinden Store Mannfjellvatnet Sommarset VFI Finnøya Nesberg Håkonhals H520 H310 H520 Karlsøy H310 Hamarøy Store Mannfjellvatnet FFFN H520 H520 H520 TEGNFORKLARING H520 H520 Lossvika Hestøya H520H520 H520 Lund H520 Husøya H520 H310 H520H520H520 H520 H520 VL Mannfjellet H520 H520 Nåværende Framtidig Øverås Røttangan Brunes Hundsøya H520 H370 Husøya Vettfjellet H520 H520 H520 Hillingan H520 Oarjjevuodna H520 Lundøya H520 H310 H520 Eidavika Grunnfjorden Klubben H520 Fitjestad SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL H520 H520 Hellmofjorden H520H520 Tømmervika H520 H520 H310 H520 H520 H520 H310 H520 FFF H370 H520 H310 § 11-7, nr 2) Tennvatnet Alsvika H520 FFF H520 H520 Mannfjorden FFFN Svartvatnet VA02 Råna H310 Skipsled H310 Krokfjellet Vikmarka Mjelde Svartvatnet Engøya H370 Straumsnes H310 H310 H310 Risøyan AF Straumsnesøya BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE 7 540 000 VA03 H310 7 540 000 Krokfjellet H310 AF STRANDSONE (PBL § 11-7, nr 6) H310 H310 H310 AF Farled VFI H310 Bájsátjåhkka Bø Kommunedelplan Innhavet Storvatnet H310 H370 H310 Bolsøya Strávnjunnje H310 Småbåthavn VA01 H310 Grunnfjorden Skagstad H310 Fiske Hálláluovtvárre Oksøya Innhavet Langvatnet H310 Akvakultur Akvakultur H310 Ájdetjårro H310 Sagfjorden FFFN Skagstadsundet Hálláluovtvárre Naturområde Naturområde H310 FFFN Forsan H310 AF Vika Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende Trohornet Hammar H310 H310 strandsone strandsone Vegglandet H310 Steinbakken Storvatnet HENSYNSONER (PBL § 11-8) VFI Nordhamran H310 H310 Litlesæter SONER MED SÆRLIG ANGITT HENSYN H310 Sirines Storvatnet Sætertinden H310 H310 Ruogovárre Biertnatjåhkkå Veggfjellan Hensyn reindrift Hakvåg H310 Bevaring naturmiljø Svartfjell H310 Myklebostadfjellet BÅNDLEGGINGSONE Sáltvuoptjåhkkå H310 Sætertinden H310 Nedre Stuollovatnet Biertnatjåhkkå Båndlegging for regulering etter PBL Røtnes H310 Storsæter H310 Storvasstinden Skranstad Nedre Stuollovatnet Sáltvuoptjåhkkå Båndlegging etter lov om naturvern Myklebostadfjellet H310 Tjielumvárre H310 Båndlegging etter lov om kulturminner Lagmannsvika Mevoll Storforra H310 Nedre Småhavet Storvasstinden H310 DETALJERINGSONE Myklebostad Hopen H310 VA12 Grunnfjordbotn Mortenstranda H310 Steigentunnelen H310 H310 Reguleringsplan skal fortsatt gjelde VL H310 Stolotindan Ålstad Store Straumfjorden AF Mortenstranda Gangstø Skjettenfjorden H310 FARESONE Dyping Tverråsen VA13 Forsvatnet VN H520 H520 H520H520 Stolotindan H520 Ras- og skredfare H520 Nedre Småhavet H370 H310 H520 H520 H520 H520 H520 H520 H520 H520 H310 Skranstadvatnet H520 H520H520H520 H520 Lia H520 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H520 Basudistjåhkkå H370 Sørbotnen H520 H520H520 H520 H520 Militær virksomhet FFF gsundet Øvre Småhavet Vuolle-Smájlle H310 LINJESYMBOLER Sørbotnen Stuortjåhkkå Ruosvágtjåhkkå H310 Runndajávrre Skranstadvatnet Malåskardet Plangrense Store Skjolden H310 Kraftledning VFI Skånland Juoksajávrre Leirvikbogen H310 H310 Grense for arealformål Tømmerneset AF H310 Grense for angitt hensynsoner Spisstinden VFI Årojriehppe Stuortjåhkkå Skjenaust H310 Måsske Trollvatnet VA14 Grense for båndleggingsoner Store Skjolden H310 Vassmoa Grense for detaljeringsoner H310 H310 Steinsland Malåtinden Musken Ryptinden Gussagåptjåhkkå H310 Grense for faresoner H310 Vinsnes Jamtfjellet H310 Tjoalmevárre KpOmråde 0 1000 2000 3000 H370 H310 Storvatnet Bårjåsnjárgvárre H310 Gasskanjunnje 7 530 000 7 530 000 Meter Straumfjordvatnet H310 Svá Strindfjellet Vuolep Gussagåpjávrre Gussagåptjåhkkå H310 Innerskotsfjord Nervatnet Gongskardtinden Bårjåsnjárgvárre Ospdalen Stordalstinden Motinden Straumfjordvatnet
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • NIBIO RAPPORT 2017 3 106.Pdf (13.80Mb)
    Arealregnskap i utmark Arealstatistikk for Nordland NIBIO RAPPORT | VOL. 3 | NR. 106 | 2017 Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Arealregnskap for utmark. Arealstatistikk for Nordland FORFATTERER/AUTHORS Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand DATO/DATE: RAPPORT NR./REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 02.10.2017 3/106/2017 Åpen 52 01 01 17/02548 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: 978-82-17-019190-0 2464-1162 103 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: NIBIO Yngve Rekdal STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Arealstatistikk, vegetasjonskartlegging, Arealstatistikk arealressurser Land cover statistics vegetation mapping, land Land cover statistics resources SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal- regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet . The report is based on an area frame survey of land use, land cover and vegetation in Norway. The sample consists of an 1818-kilometer grid in UTM-33/ WGS84.
    [Show full text]
  • Tiltak Langs E6 Over Kvænangsfjellet, Troms
    1096 Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1096 Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten
    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Hovedrapport Ny Jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert Kunnskapsgrunnlag
    Hovedrapport Ny jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert kunnskapsgrunnlag Dokument nr.: 21 007 105 Dato: 02.12.2019 Sammendrag Sammendrag Bakgrunn for oppdraget Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag og en samfunnsøkonomisk analyse for en ny jernbanestrekning Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen). Analysen skal baseres på den traseen som ble vurdert i Jernbaneverkets rapport «Jernbanens rolle i nord» i 2011. En trinnvis utbygging skal også vurderes. Vi skal ikke utarbeide en konseptvalgutrening, men følge KVU-metodikken så langt vi ser det som hensiktsmessig. Kostnadsanslaget skal være på et utredningsnivå innenfor +/- 40 prosent usikkerhet. Det er en forventning om økt produksjon av fisk og turisme som ligger til grunn for å gjøre nye vurderinger. Harstad er sentral i fiskerinæringen. Vi har derfor valgt å også se på en sidearm fra Bjerkvik til Harstad. I tillegg har vi sett en økning i kostnadene ved å bygge tunnel. Traseen fra 2011 har en tunnelandel på 58 prosent. Vi har derfor også sett på en trase som har 45 prosent tunnelandel slik at vi kan se hvordan færre tunneler virker inn på kostnadsbildet. En forenklet behovsanalyse, blant annet basert på de tre innspillskonferansene, viser at: • Det er behov for et pålitelig transportsystem med bedre kapasitet og regularitet for person- og godstransport • Det er behov for et transportsystem med smidige overganger mellom ulike transportformer • Det er behov for å transportere gods til det internasjonale markedet raskt og effektivt • Det er behov for å styrke trafikksikkerheten Vi etablerer ikke målstruktur for denne utredningen. Det vil først komme i en eventuell KVU-fase.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Norwegian Hydropower Reservoirs
    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics Department of Arctic and Marine Biology Impacts of water level regulation on trophic niche and growth of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in Norwegian hydropower reservoirs Mikko Antero Kytökorpi BIO-3950, Master’s thesis in Biology, May 2019 Table of Contents Acknowledgements .................................................................................................................... 5 1 Abstract ................................................................................................................................ 2 2 Introduction .......................................................................................................................... 4 2.1 Hypotheses .................................................................................................................... 7 3 Material and methods ........................................................................................................... 8 3.1 Study lakes .................................................................................................................... 8 3.2 Sampling ........................................................................................................................ 9 3.3 Sample preparation ...................................................................................................... 10 3.4 Diet analysis ................................................................................................................ 11
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Strindvatnet-Femtvasslia*
    Strindvatnet-Femtvasslia* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Hamarøy Inventør: JKL, JKL Kartblad: 2130 I Dato feltreg.: 08.08.2006-09-08-2006, UTM: Ø:539208, N:7523971 Areal: 11968 daa H.o.h.: 46-646moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 11968 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger like på vestsiden av Strindvatnet, Sandnesvatnet og Kråkmovatnet sentralt i Hamarøy kommune. Berg- grunnen er nesten uten unntak ensartet fattig og består av granittisk gneis. Unntak gjelder ryggen som når opp til Skog- kollen mellom Strindvatnet og Sandnesvatnet, denne består av lettforvitrelig glimmerskifer. Furuskogen står generelt på fattig mark. Løvskogen står på både rik og fattig mark. Treslagsblandingen er som regel variert i de rikeste partiene, mens fattig lyngmark i regelen kun har bjørk og evt furu i tresjiktet. Myrene er i all hovedsak av typen fattig fastmatte. Frodige storbregnevarianter med skogburkne samt ulike typer høystaudeskog opptrer jevnt til spredt i brattere lisider samt i tilknyt- ning til små skrenter hvor det er et jevnt tilsig av mineralrikt grunnvann, særlig i høydelaget 260-300 moh. Langs ryggen av Skogkollen, også utenfor kjerneområdet, er det mye frodig storbregne- og staude-vegetasjon samt parti med rik lågurt- vegetasjon. Sett under ett er undersøkelsesområdet mye påvirket av ulike forstlige inngrep og tyngre tekniske inngrep (kraftgater). Likevel er det gjennom hele avgrensingsforslaget store areal med relativt gammel løv- og furudominert skog, særlig i øvre del av lisidene. Mengden død ved av furu, herunder gadd og læger, er generelt svært lav og forekomstene domineres av grove godt nedbrutte stokker fra hogstene fram til forrige århundreskifte.
    [Show full text]
  • Hamarøy Vedtok I Går Enstemmig Et Omforent Forslag Fra Påskeaften 30
    Fredag 15. mars 2013 1 Tlf. 40 55 40 55 www.cominor.no TURKJØRING SKOLEKJØRING Bájkkeavijssa NuorttaSállto FREDAG 15. MARS 2013 Nr. 11 – 18. årgang www.nord-salten.no Løssalg: kr. 20,- BARNEHAGEDAGEN SKUTVIK 30 år med hund Side 15 Side 18-19 «Politi-krangel» i Nord-Salten Side 3 Dansband- fra Kjøpsvik KUNGEN Steinar Nilsen (64) tyvlånte munnspillet til onkelen som barn. Noen år senere stod han på scenen med verdenskjente artister, og har siden vært en etter- traktet danseband-artist i Sverige. Side 16-17 2 Fredag 15. mars 2013 Påskemarked Stordugnad MENINGER i ledelses- på Tranøy – for hele familien struktur Kommuneøkonomien Kommunestyret i Hamarøy vedtok i går enstemmig et omforent forslag fra Påskeaften 30. mars kl. 11.00 - 15.00 gruppelederne om at i Steigen! ledelsesstrukuren i Hamarøy skal Ja. Hva kan vi si om den? Ut ifra mitt omsorg. Det målet er å aktivisere fri- HAMSUNGALLERIET gjennomgå en stordugnad. De ber ad- synspunkt kan den ikke være så gal. villige i omsorgstjenester som ikke må ministrasjonen om å samle ledere og Barnas Dag med lek og kunstnerisk utfoldelse, maling av Vi skal jo arrangere sagaspill i år og utføres av profesjonelle. Er det noen tillitsvalgte for å få viktige innspill til påskeegg, etc. Servering av pinnepai, salte og søte terter, det trenger penger. Men hvem arran- som vet hva dette går ut på? ny administrativ struktur. I dag er brus og kaffe. Alle aktivitetstilbud for barna er gratis. geres det for? Er det for noen eller er Eldreomsorgen settes under lupen nå. kommunen uten øverste ledere for det for alle? Jeg mener det må være Det er et ønske at pårørende tas på Kl.
    [Show full text]