DOCSLIB.ORG

Pridlao 2-15

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Pridlao 2-15 pridlao 2015 div. sider_ PRIDLAO ny 18.02.15 12.33 Side 1 32. ÅRGANG NR. 2 – 2015 KR. 110,- Pridlao tek vare på fortidi for framtidi! pridlao 2015 div. sider_ PRIDLAO ny 18.02.15 12.33 Side 2 Framsidebilete Feil i tabell Bryllaup i Luster med Dette skal vera Johan Espesete, det var Tabellen side 74 under «Gardar og gards- musikantar frå Vik to som heitte det, Johan Andersson eige i Feios» har fått nokre feil under tryk- Brudeparet på Døsen i 1905 var oldeforel- (1866–1945) og Johan Ivarson (1880– king. Ny og oppretta tabell står i dette num- dra til Carl Andre Riiber. Kamma, dotter til 1919). Truleg er det Johan I., og kanskje meret . Elisabeth Claudine og Harald, er bestemor er biletet teke på Vikøyri. Desse Espeset- hans. karane var svært hesteinteresserte, og Kvissbok Soknepresten i Luster på den tid var An- me skriv i dette bladet om den kjende Ei kvissbok med spørsmål berre frå Vik ders Halvorsen, og yngste son hans, Frøy- travkusken Jon Espeseth. Johan I. reiste kommune er i sal. Der er over 200 spørsmål, stein, var lærar i Vik. Ein annan bror, Finn til USA i 1896, men kom att, vart gift mange av lokalhistorisk karakter. Heftet er Halvorsen, skreiv fleire bøker, men som litt med Ragnhild Engeland (1877–1950) illustrert med foto tekne av Arild Thingvoll. for tyskarvenleg vann han ikkje fram. Det er og tok over bruk 3 i 1909. Absolutt noko å kosa seg med i jula og elles. visst ein av grunnane, vart det sagt. Her i Luster var det bylgjer då særleg to Pridlao i fargar av bøkene hans, i «Lysthuset» og «Høst- Då er det klart for ein ny epoke i Pridlao si manden», omhandla folk og forhold i bygda. historie, heretter kjem bladet i fargar. Nyare Fikserte namn, men likevel, dei kjende seg foto vil ikkje lenger bli attgjevne i svart/kvitt. att. Mange lite sympatiske, men sett med ein nysgjerrig gutunge sine auge. Der blir bl.a. Berre eitt nr for året dette bryllaupet omtala. Frå 2016 vert det berre eitt nummer av Prid- Bjørg Hovland lao pr år. Det vil koma til jul, og med fleire sider enn før. Me legg opp til at bladet vert Ættebok for Fresvik på ca 150 sider. Skal Pridlao halda fram og I månadskiftet november/desember kjem få nok stoff framover, er dette naudsynt. Det «Ættebok for Fresvik». Boka er laga av Fres- har og med arbeidsmengdi å gjera, og at jule- vik Sogelag og bygd opp på same måte som nummeret er meir populært enn påskenum- bygdeboka for Leikanger som kom i 1957. meret. Me tek svært gjerne imot skrivne Boka er på vel 300 sider og inneheld også stykke og foto til neste nr. Prisen for 2016 ein del bilete. Ho kostar 400 kroner og kan vert då 150 kr. kjøpast hjå Breilid B. Eftf. bokhandel i Vik, Coop Marked Fresvik eller hos Fresvik So- Rettingar gelag, telefon 909 99 134 eller epost bjarne. Bilete side 12 Har du arkivmateriale? [email protected]. Det blir lagt ut lister Biletet syner elevar både frå 9. klasse og 10. Vik Lokalhistoriske Arkiv tek imot og opp- for førehandstinging lokalt. klasse. Det står Karl Dale i staden for Knut fordrar folk til å levera inn privat- Dale, og Kristin Bueie er ikkje på biletet, arkiv, lagsarkiv og foto. Då vert det teke vare men Oddbjørg Geithus. på for ettertidi og kan koma til nytte. Ein kan og klausulera det ein leverer inn, dvs at fami- Bilete side 51 lien må kontaktast ved innsyn. Dette kan Nr 2 framme er Ragnhild Godager og til vera møtebøker, skøyter, avtalar, korrespon- høgre Kirsten Skeie. Nr 3 bak er Ingeborg danse, amerikabrev, foto og anna. Kanskje Seim og dama med briller er Eva Lølandsmo. du har berre eitt dokument som kan vera av Mellom Ingeborg og Astrid står John T. Te- interesse for arkivet, lever inn likevel. nold. Mannen me trudde var ein apotekar er Johannes Hove. Det var husmorlaget som Fotoutstilling spelte mot heradstyret, og biletet er truleg frå Grendefotoi som vart tekne våren og hausten 1952. 2015 blir utstilte før jul, viss ferdigstilling i resepsjonen på Blix hotell, elles i Vikjahalli. Foto side 52 Ynskjer du kopiar, ta kontakt med Helge Gunnhild Dingen var dotter til Eilert Dingen Grønningsæter. Merk elles nettsida til Helge og fyrste kona hans Brita A. Vollevik (1891– Grønningsæter, www.helgevikisogn.no, der 1919). I teksten sto det at ho var frå andre er det mange historiske foto frå Vik. Du kan ekteskapet. og bestilla kopiar. Utgjevar: Vik Historielag Abonnement Accountor - Økonomi Sogn AS Telefon: 57 69 88 40 Telefon: 57 69 58 96 / Telefax: 57 69 57 85 Telefax: 57 69 82 01 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Redaktør: Arne Inge Sæbø Grafisk produksjon: Eko-Trykk AS, Førde 2 PRIDALO NR. 2/2015 pridlao 2015 div. sider_ PRIDLAO ny 18.02.15 12.33 Side 2 Julekorti våre Jula er kanskje den største høgtidi vår, tivi kan i det og ei tid som svært mange set stor pris heile vera svært på. Julekorti har spela ein stor rolle, har mykje. Ei tid var lang tradisjon og høyrer også i dag med det populært som eit fast ritual for mange. Ein får med gulldekor. kort frå familie og vener, ja, ofte er det Under krigen einaste kontakten med dei som bur eit vart det laga nis- stykke unna oss. Ofte vert korti liggjan- sekort med mo- de i ei korg på bordet, til hyggeleg les- tiv som viste til nad både for familien og gjester. Det var motstandskamp ei stor ære å få mange julekort. og misnøye med Det fyrste julekortet ein veit om vart okkupantane. teikna i England i 1843, og teksten var I 1904 vart «A Merry Christmas and a Happy New julemerket opp- Year to you». Det fyrste norske jule-kor- funne i Dan- tet ein kjenner til er frå 1870, men dei mark av post- fyrste åri vart korti trykte i Danmark og meister Einar Tyskland. I 1883 vart det utgjeve to kort Holbøll. Dette som var trykte i Noreg. På det eine var var spesielle fri- motivet ein nisse som kasta snøball. Det merke som vart andre kortet var ein kopi av Tidemann selde for å støtta sitt måleri «Norsk juleskikk». På veldedige føre- 1890-talet vart julekorti skikkeleg popu- mål, og skikken lære. Men julekorti var dyre, særleg dei var i mange år med fargetrykk var svært dyre. Difor var og populær i Noreg. Julekort som er ein reproduksjon av Adolph det berre dei rikaste som hadde råd til å Portoen har endra seg sjølvsagt. I Tidemanns måleri «Norsk juleskikk» frå senda julekort. 1912 kosta det 3 øre å senda eit kort. På 1846 har vore svært populært. Motivi på julekorti var ofte kopi av 1920-talet var portoen komen opp i 15 måleri av kjende kunstnarar. Axel Ender, øre. På 1930-talet 5 og 7 øre, og 1940- liemedlemene er og populært. Elles får Wilhelm Peters og Thorolf Holmboe var talet 7, 10 og 15 øre. Slik har det gått husstandane tilsendt julekort frå Munn- nokre, seinare Nils Bergslien, Trygve M. gradvis oppover, i 1995 var prisen kr og Fotmalende Kunstneres Forlag og Davidsen og svenske Jenny Nystrøm. 3.50. Lenge var det slik at julekort med liknande, og mange nyttar seg nok av Dei tre siste laga kort med nissar. Av nye kort tekst var billegare enn dei med lang desse når dei framleis sender kort. nissekort er motivi til Kjell Midthun tekst. Kort i open konvolutt vart og Nokre samlar på gamle og spesielle mest kjende. Motivi er nissar, dompapar, rekna som vanlege kort og ikkje som julekort, og nokre kan ein få god pris for. julegriser, klokker, kyrkjer og andre reli- brev. Eit sjeldent julekort må ein betala fleire giøse motiv. Jesu fødsel og Betlehems- Dei tradisjonelle julekorti har fått hundre kroner for å sikra seg. stjerna er mykje nytta. Gardsmotiv, vin- konkurranse av elektroniske julekort og La oss håpa tradisjonen med julekort terlandskap, fuglar og dyr, born i leik og helsingar sendt på e-post. Såkalla jule- held seg. Julepost er ein viktig del av juleblomstrar. Mange julekort var svært brev med oppsummering av kva som julegleda, og det er kjekt å bli hugsa av humoristiske, ofte knytta til aktivitetar har hendt i året er vorte vanleg. Eigen- slekt og vener. som var vanleg i jula, som festing. Mo- produserte julekort med bilete av fami- A.I. Sæbø. Utgjevar: Vik Historielag Abonnement Accountor - Økonomi Sogn AS Telefon: 57 69 88 40 Telefon: 57 69 58 96 / Telefax: 57 69 57 85 Telefax: 57 69 82 01 E-post: [email protected] Nissekort har vore svært vanleg, og gjerne At dette er eit gamalt kort, skjønar me av Vinterlandskap, fjell, skog, snø og skiglede E-post: [email protected] med humor. Her er nissen i samtale med skøytene guten har fått. Portoen på dette og glade ungdomar. Kortet inneheld dei van- grisen, den siste såg nok ikkje fram til jul. kortet er 10 øre, men det er uråd å lesa års- lege helsingane, men til slutt står det Ljos- Redaktør: Arne Inge Sæbø Grafisk produksjon: Eko-Trykk AS, Førde Gardsmotiv har og vore mykje nytta. talet. liv-lukka. PRIDLAO NR. 2/2015 3 pridlao 2015 div. sider_ PRIDLAO ny 18.02.15 12.33 Side 3 VIK Tuxen i Bø ARNAFJORDEN VANGSNES FEIOS FRESVIK Sjur Person Bø (1855–1936) og andre kona Marta Jakobsdtr. Dale (1862–1928) med born frå begge ekteskapi til Sjur. Sjur var fyrst gift med Fredrikka Tuxen Sæbø (1851–1887).
Load more

Recommended publications
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Rapport Folkehelsearbeidet I Sogn Og Fjordane 2011-2012
    RAPPORT FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 V RDAR for folkehelse FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 1 FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE Den nye folkehelselova gjev fylkeskommunane oppgåva å Eg er stolt over å vere fylkesordførar i eit fylke som i vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. mange år har vore bevisst på verdien av det breie folke - Då er det gledeleg å kunne slå fast at vårt fylke er betre helseperspektivet. Eg er overtydd om at folkehelsearbeid rusta enn mange andre fylke til å skjøtte denne oppgåva kjem til å bli stadig viktigare i samfunnet vårt. Det er lang - gjennom vår lange tradisjon med systematisk arbeid med siktig arbeid som krev tolmod, kunnskap og mot fordi ein folkehelse på tvers av sektorar og politikkområde. Det er ofte ikkje vil sjå resultata før nye politikarar har overtatt ein posisjon eg som fylkesordførar meiner fylket skal roret, eller neste generasjon barn og unge har blitt vaksne. vidareutvikle i åra framover. Det omfattande partnarskaps - Derfor må folkehelsearbeidet vere kunnskapsbasert. Det er arbeidet er ein viktig nøkkel i dette arbeidet. I 2012 er det å bygge framtida. Det er å legge til rette for livskvalitet for partnarskapsavtalar med 23 av 26 kommunar i fylket. borna dine sin alderdom. I tillegg kjem nokre frivillige lag og organisasjonar. Du kan lese om aktivitetar i dei ulike kommunane i rapporten og du Åshild Kjelsnes vil sjå ei breidde og engasjement, som ikkje hadde vore mogeleg utan denne partnarskapen. Fylkesordførar Danseverkstadmodellen er eit viktig ungdomstiltak med ein låg terskel profil, og byggjer på at ungdom har større påverknad vis-a-vis andre born og unge.
    [Show full text]
  • Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway
    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Pluscamp Rundreise 2
    NordtuNordturr Reise-Service AlternativeReise 1: 2: Westnorwegen und die Stadt Bergen Etappe 1: E39 Bergen - Oppedal Fähre nach Lavik - Vadheim - Sande - Förde - Vassenden, Pluscamp Jölstraholmen. Rundreisen Norwegen Etappe 2: Vassenden - Förde - rv.5 Florö, Pluscamp Krokane. Etappe 3: rv.5 Florö - Storebru - rv. 615 Hyen - Hestenesöyra - Hestenesöyra - Sandane - E39 Byrkelo - rv.60 Innvik - Olden - Loen, Pluscamp Sande. Etappe 4: rv.60 Loen - Stryn - rv.15 Strynefjellet/Grotli - Skåk - Lom - rv. 55 Sognefjellet - Gaupne, Pluscamp Sandvik Etappe 5: rv.55 Gaupne - Sogndal - rv.5 Lærdal- rv.16 Lærdals- tunnellen - Gudvangen - Stalheim - Voss - Bergen, Pluscamp Lone Start in Bergen, Übernachtung im Pluscamp Lone. Lone Camping liegt gleich beim Reichsweg 580, 19 km von Bergen. Mit einer Fläche von 5 ha ist das Bergens grösster Campingplatz. Er liegt idyllisch beim Haukelandsee mit dem Liagebirge (650 m.ü.d.M.) im Hintergrund. 120 Plätze für Campingwagen, Minigolf, Sand- volleyballanlage, Kanuverleih, kleiner Tierpark und Spielplatz. Etappe 1: E39 Bergen - Oppedal Fähre nach Lavik - Vadheim - Sande - Førde - Vassenden Kultur: Håkonshalle · Bryggen · Troldhaugen · Einige Museen und Ausstellungen. Bergen ist Vestlands Für unsere Norwegenrundreisen bevorzugen wir "Hauptstadt", eine Stadtbesichtigung ist dringend anzuraten. Schmale Holzhäuser, Bürger- Plätze von PlusCamp, für welche Sie bei uns auch in steige gehen in steilste Treppenaufgänge über und überall spriesst die Blumenpracht. Bei der Hauptsaison gültige Voucher erhalten können. deiner Bergtour liegt Ihnen Bergen und der Fjord zu Füssen. Machen sie einen Ausflug nach Fløien, zum Aquarium und zur Festung und vergessen sie nicht Fiskebryggen(Fischmarkt), den berühmten Fischmarkt. Auch für einen Besuch von "Troldhaugen", Nina und Edvard Griegs Wohnhaus als auch Lysöen (Ole Bulls Sommerhaus) sollte man sich Zeit nehmen.
    [Show full text]
  • SOL-Oppdragsrapport-2011-01.Pdf (1.002Mb)
    Oppdragsrapport 01/2011 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SKOGRESSURSER I ÅFETDALEN Feios, Vik i Sogn 2010 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hans Nyeggen og Bernt-Håvard Øyen Oppdragsrapport 01/2011 fra Skog og landskap SKOGRESSURSER I ÅFETDALEN Feios, Vik i Sogn 2010 Hans Nyeggen og Bernt-Håvard Øyen Omslagsfoto: Plantefeltene med gran i fjordstrøkene på Vestlandet er meget produktive. I 50-årige bestand står det gjerne 60-70 kbm per dekar og arealene har meget stor verdiproduksjon. (Foto: Arkiv, Skog og landskap). Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås i ii SAMANDRAG Som ein del av prosjektet ”Frå ti til ein”, eit eigedomsoverbyggjande samarbeid for private, personlege skogeigarar i kystskogbruket, gjennomførte Skog og landskap sommaren 2010 ein ekstensiv skogtakst i Åfetdalen i Feios. Dalføret, som ligg i Vik kommune, Sogn og Fjordane, vart gjenstand for omfattande skogreising med vanleg gran i perioden 1960-1985. Det er så langt ikkje innhenta tal for skogressursane i Feios, og det vart derfor valt å gjennomføre eit takstarbeid i delar av Åfetdalen sommaren 2010. Takstmetoden som vart valt var systematisk prøveflatetakst. Flateforbandet var 200 x 200 m. Totalarealet for takstområdet var på 3086 dekar, og 2973 dekar var produktiv skog. Det ståande bruttovolumet i dag er i overkant av 82 000 m3, kor 90 % av volumet er gran og 10 % lauv/furu. I gjennomsnitt står det i dag nærmare 28 m3 per dekar. Granskogen er enno relativt ung, hovudtyngda av bestanda er mellom 30 og 40 år i brysthøgde. Plantefelta med gran har så langt hatt ei utvikling i godt samsvar med produksjonstabellane for gran i landsdelen, og skadefrekvensen er liten.
    [Show full text]
  • Høyanger 5 Walks 4
    HØYANGER 5 WALKS 4 Høyanger. Foto Veri Media. 3 1 2 6 © VERI Media 13 7 8 Lavik. Foto Veri Media. 12 9 www.sognefjord.no Maps: www.ut.no 11 10 NACo, and it was the haunt for many single men. Here were buildings such as “Murgården” (“the Brick House”), “Slottet” (“the Castle”) and “Folkekjøkkenet” (“the People’s Kitchen”). Sæbøtangen was a mix of dwellings established by NACo, but also included private dwellings and businesses. This was a distinctive little quarter, and those who grew up in old Sæbøtangen tell of a lively local community. Some remained here all their lives, but for most it was a temporary solution. In the 1970s and 80s, most of old Sæbøtangen was demolished. 10 Parken (“the Park”) The area Parken was developed between 1916–1928 by NACo and was designed by architect Nicolai Beer. At the bottom of Kloumanns Allé is the Director’s House. He had all of his closest workers and the local management living in the surrounding houses. Throughout The Stairs. Foto Veri Media. the street there are wooden houses for workers, where up to four families could live in each house. The area is largely unchanged since then and is listed as a protected site. The Sogn and Fjordane Bustadbyggelag (“building co-operative”) has taken over all the Walking tour of Høyanger dwellings, with the exception of those facing the sea, which are still owned by the plant. Parken is currently a housing co-operative and employees of Hydro have priority in the Starting point Høyanger Town Square allocation of dwellings.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Aril Nikolai Gjelsvik
    BreibandHØYANGER Aril Nikolai Gjelsvik Høyanger kommune eld kraft vatn Høyanger kommune Bustad Næring Fritid Saman om satsing og politisk forankring 2 BreibandHØYANGER Samla plan for breiband, 2021-25 Høyanger kommune Bustad Næring Fritid Store draumar og godt nett! • ein kommuneplanleggar si tilnærming • lagarbeid og tru på den digitale draumen - frå plan til handling utan “silotenkjing” 3 • transparent dialog med brukarar i grender og tettstadar plan, prosess, gjennomføring og rapportering til brukar • forventningar saman med brukarar og dei spennande nye tenestene • ruste oss for framtida og bli robuste Gbit asamfunn BreibandHØYANGER Samla plan for breiband, 2021-25 Høyanger kommune Bustad Næring Fritid Strategisk plan for breiband 4 BreibandHØYANGER Samla plan for breiband, 2021-25 Høyanger kommune Bustad Næring Fritid Prosjektomtale “breiband til folket” • Samla plan for breiband i Høyanger kommune 2021-25 • Både innbyggarar og brukarar av framtidige tenester skal vere gode samfunnsplanen legg opp til å halde tenestene som i dag eller betre • Covid tida har lært oss mykje også om teknologi og bruksområde 5 • Målsettingar, resultatmål og effektmål BreibandHØYANGER Samla plan for breiband, 2021-25 Høyanger kommune Bustad Næring Fritid Rigge prosjekta • Organisering der ein arbeider på tvers av sektorar • Forankring lokalt i leiinga og politisk • Samordne kunnskap lokalt – plan - gjennomføring 6 • Nøyaktige adresselister og eigedomsinformasjon • Framdrift Nkom - Vestland - brukarar BreibandHØYANGER Samla plan for breiband, 2021-25 Høyanger
    [Show full text]
  • Sluttrapport for «Entreprenøriell Verktøykasse»
    Slu ttra pp ort for «E n trep ren øri el l verktøykasse» Kari SlettenSamland Prosjektleiar In n h al d 1. Bakgrunn................................ ................................ ................................ ............................. 2 2. Avklaring av omgrepet«pedagogisk entreprenørskap» ................................ ...................... 2 3. Hovudmål................................ ................................ ................................ ............................ 3 4. Organisering................................ ................................ ................................ ........................ 4 5. Verksemd/Resultat................................ ................................ ................................ .............. 4 6. Viktige erfaringar................................ ................................ ................................ ................ 6 7. Vegenvidare ................................ ................................ ................................ ....................... 9 1 1. BAKGRUNN I Sognregionråd arbeidar ein spesieltmed barnehage- og skuleutvikling,gjennom programmet”System for styrka læring”. Entreprenørskaper eitt av sekssatsingsområde i utviklingsprogrammet.Arbeidet med entreprenørskap i skulenhar ei solid forankring i regionenog ein finn det igjen i den generelledele n av læreplanen. Prosjekteter eigd av Sognregionråd og Ungt entreprenørskapi Sogn og Fjordane.Sogn regionråder eit interkommunaltselskap og samarbeidsorganfor dei ni kommunanei indre Sogn;Aurland,
    [Show full text]