Gassprosesseringsanlegg
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg Kårstø gass- prosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel. Tretti felt er knyttet opp til Kårstø via rørledninger. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anlegget. Der blir de tyngre komponentene skilt ut. Resten, som kalles tørrgass eller salgsgass, blir sendt videre i rør til kontinentet. De tyngre komponentene kalles med en felles betegnelse for våtgass (NGL). Kårstøanlegget er rangert som verdens tredje største LPG-produsent. Historikk gass fra nok et stort felt; Kristinfeltet på Transport, utvidelse av anleggene på Haltenbanken. Kårstø og rørledningen Europipe II, er Den første gassen kom til anlegget 25. også felt i Norskehavet knyttet til det juli 1985, og den første tørrgassen ble De siste utvidelsene har medført en stor europeiske gassmarkedet. sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15. økning av anleggets kapasitet til å motta oktober samme år. Anlegget ble bygget og prosessere gass. I underkant av 90 I løpet av de neste årene skal 80 - 100 for å kunne motta og behandle gass fra millioner standard kubikkmeter rikgass milliarder kubikkmeter gass per år den nordlige delen av Nordsjøen. Fra kan hvert døgn strømme gjennom leveres fra Norge til kunder i Europa. 1993 har anlegget også kunnet motta og anleggene. Rundt 30 prosent av naturgassen som stabilisere kondensat fra Sleipner-feltet. leveres årlig fra Norge til kunder i Europa, eksporteres via Kårstø. 1.oktober 2000 var Kårstøanlegget klar Verdiskaping til å motta gass fra Åsgard og andre felt i Kårstø er et viktig ledd i verdikjeden Norskehavet gjennom rørledningen fra reservoar til kunde på kontinentet. Området Åsgard Transport. Fra 1. oktober 2005 Med utbyggingen av Åsgard-feltet i Av et område på 2080 mål utgjør selve ble Kårstø nok en gang klar til imot Norskehavet og rørledningen Åsgard anlegget 1080 mål. Det besto opp- 0 50 100 Kilometers Norne Rørledninger Kårstø gassprosessering Transportnettet Åsgard Statoilopererte rør Heidrun Fra NorskehavetSNØHVIT Åsgard 42 tommer Haltenpipe Operatøroppgaver TSP !( M e l k ø y a Åsgard Rikgass/kondensat Tørrgass (Salgsgass) transport 3 !( Tjeldbergodden Kapasitet ca. 69 MSm /dag !( Nyhamna Rikgass Statfjord Langeled Statpipe Fra Nordsjøen Statpipe 30 tommer !( Kollsnes Etan LPG Nafta Kondensat 0 50 100 Kilometers !( Kårstø 3 • propan (natur- STATFJORDKapasitet ca. 25 MSm /dag Gullfaks Gas Exp. • iso-butan bensin) Visund Gas Exp. Sleipner Statpipe Huldra Cond. • normal-butan Zeepipe 2A/2B Kvitebj. Oil Draupner Rikgass Statpipe Troll Oil Troll Gas Vestprosess Huldra Gas Europipe II !( S t u r e Ekofisk Oseberg Oil !( Fra Nordsjøen Sleipner kondensatK o 20 l l s n e s Langeled Europipe I tommer Oseberg Gas Statpipe Grane Oil HEIMDAL 0 50 100 Kilometers Norne Easington !( 200 000 fat/dag Rørledninger Franpipe !( Dornum Zeepipe Statpipe !( K å r s t ø Åsgard Statoilopererte rør UstabilisertZeepipe 2B kondensat Heidrun SNØHVIT Haltenpipe Operatøroppgaver Zeepipe 2A Statpipe TSP Europipe 2 !( Sleipner Condensate M e l k ø y a !( Åsgard Zeebrugge transport !( SLEIPNER !( Tjeldbergodden Dunkerque Draupner !( Nyhamna Statfjord Langeled Statpipe !( Kollsnes 0 50 100 Kilometers !( Kårstø STATFJORD Gullfaks Gas Exp. Visund Gas Exp. Sleipner Statpipe Huldra Cond. Zeepipe 2A/2B Kvitebj. Oil Draupner Statpipe Troll Oil Troll Gas Vestprosess Huldra Gas Europipe II !( S t u r e Ekofisk Oseberg Oil !( K o l l s n e s Langeled Europipe I Oseberg Gas Statpipe Grane Oil HEIMDAL Easington !( Franpipe !( Dornum Zeepipe Statpipe !( Zeepipe 2B K å r s t ø Zeepipe 2A Statpipe Europipe 2 Sleipner Condensate !( Zeebrugge !( SLEIPNER Dunkerque Draupner rinnelig av gassbehandlingsanlegget Lagertanker og kaverner områdene og prosessene styrt og Statpipe (1985), og er senere utvidet overvåket 24 timer i døgnet. med Sleipner kondensatanleggene Propan lagres i to store fjellhaller i 1993, Åsgard-anleggene i 2000, (kaverner) med en samlet kapasitet Der inngår også grundig kontroll av alle Mikkel-anleggene i 2003 og anleggene på 240.000m³. utslipp, inkludert fakler. En liten flamme for behandling av gass fra Kristinfeltet i må alltid brenne i toppen av flamme- 2005. Etan, normalbutan, isobutan, nafta og tårnene. Det er sikkerhetsventiler som stabilisert kondensat blir lagret på tanker. kan åpne ved forstyrrelser i driften. I tillegg til selve prosessanlegget er Disse produktene blir eksportert til det bygget lagertanker, utskipnings- kunder over hele verden. Alle som jobber på anlegget, eller av en anlegg og nødvendige hjelpefunksjoner eller annen grunn skal inn på området, (som bl.a. luft, strøm, damp og vann). K-lab må også forholde seg til strenge Administrasjonsbygget inneholder Kårstø måle- og teknologilaboratorium sikkerhetsregler. kontorer, laboratorium, brannstasjon, (K-Lab) er et storskala laboratorium verksteder og lager. for testing og kvalifisering av utstyr og Dette er også i samsvar med de krav prosesser for produksjon og transport av norske myndigheter setter for denne Prosessene hydrokarboner. type virksomhet. Gassen fra feltene transporteres gjennom rørsystemet Statpipe og Åsgard K-lab er eid av Statoil, men gjennom- Transportnettet Transport inn til Kårstø. Denne gassen fører oppdrag for både interne kunder, Statoil har i dag det tekniske drifts- kalles rikgass. Først justeres trykk og leverandører til oljeindustrien og andre ansvaret for gassrørledningssystemer temperatur. Så fjernes vannet i gassen oljeselskap. K-lab utfører oppdrag som på omlag 8000 kilometer, tre stige- slik at den kan kjøles ned til lav tempe- kalibrering av våtgass og flerfasemålere rørsplattformer - Draupner S og E og ratur (-60°C) uten å forårsake isdannelse (20-150 bar), kvalifisering av gass- Heimdal Riser Plattform (Gassled). Dette i rør og annet utstyr. Deretter sendes den eparatorer, testing av pumper og kom- blir organisert fra Kårstø av enheten inn i separasjonsanlegget hvor våtgass pressorer, samt generell kvalifisering av Transportnett. (NGL) blir skilt ut. Våtgassen blir sendt utstyr og prosesser. videre til fraksjoneringsanlegget der Inn til Kårstø kommer rikgass gjennom den blir splittet til propan, normalbutan, Travel havn Statpipe og Åsgard Transport. isobutan og nafta. Etan skilles ut i et eget Den store produksjonen av etan, anlegg og selges nå som separat produkt. LPG og stabilisert kondensat fører til Fra Kårstø sendes salgsgassen (tørr- ca. 750 skipsanløp i året på Kårstø. gassen) gjennom rørledningene Europipe Det som blir igjen når alt dette er skilt fra, Utskipningshavnen, som består av tre II direkte til Dornum i Nord-Tyskland, kalles salgsgass eller tørrgass og består kaier og 11 lastearmer, er spesielt utstyrt eller gjennom Statpipe via Draupner og hovedsakelig av metan. Den sendes for LPG-skip og betegnes som Europas Norpipe til Emden. videre gjennom rørene Statpipe og største i sitt slag. Et eget havnekontor tar Europipe II til kundene på kontinentet. seg av skipstrafikken og tre taubåter er I tillegg er Statoil operatør for kondensat- fast stasjonert på Kårstø for å kunne yte og oljerørledninger på norsk sokkel. Kårstø mottar også kondensat (lettolje) i nødvendig assistanse. et eget rør fra Sleipner-området. Det blir Europipe II er det første direkte gassrøret stabilisert og fraksjonert i et eget anlegg. Helse, miljø og sikkerhet mellom et norsk landanlegg og mottaks- I denne prosessen blir etan, propan, terminalene på Kontinentet. normal-butan og isobutan destillert fra. Fra hovedkontrollrommet styres hele Resten kalles stabilisert kondensat og blir prosessanlegget. Ved hjelp av avanserte fraktet fra Kårstø med skip. datasystemer og trente operatører blir Stor verdiskapning Statpipe 28 tommer Kårstø kapasitet Kapasitet: ca. 20 MSm3/dag Produksjonskapasitet: vel 10 millioner Salgsgass/tørrgass tonn NGL og kondensat/år 112 tonn/time etan Europipe II 42 tommer 385 tonn/time propan 76 tonn/time i-butan Kapasitet: 72 MSm3/dag 145 tonn/time n-butan Salgsgass/tørrgass 106 tonn/time nafta 351 tonn/time kondensat Kårstø Transportsystemet består av 7800 interessentskap (I/S). Gassled er den kilometer med rørledninger, plattformer, formelle eieren av infrastrukturen ekspansjonsprosjekt (KEP) store prosessanlegg i Norge og mottaks- forbundet med gasstransporten fra norsk KEP skal robustgjøre Kårstø-anlegget terminaler i fire europeiske land. Gassco sokkel. Selskapet har ikke ansatte, og for trygg og effektiv drift i mange år er et aksjeselskap eid av staten. Fra 1. organiseres gjennom ulike komiteer med framover. januar 2002 overtok selskapet operatør- spesifikke oppgaver. ansvar for all transport av naturgass fra Prosjektet skal sørge for økt kapasi- norsk sokkel til utlandet. Gassco tildeler Eiere: tetsutnyttelse, økt levetid og sørge kapasitet til selskapene som eier og for at anlegget imøtekommer dagens selger gass, og vurderer om det er behov Petoro AS sikkerhetsstandarder. I tillegg vil NGL for utbygginger av transportsystemet. Statoil Petroleum AS produkt målestasjonene skiftes ut, og en Uavhengighet og nøytralitet er viktige Total E&P Norge AS ExxonMobil Exploration and Production vil etablere fasiliteter for å sikre at CO2- stikkord for Gasscos virksomhet. Gasscos innholdet i salgsgassen er i samsvar med mål er å levere brukerne av transport- Norway AS spesifikasjonene. Oppgraderingene vil systemet avtalt kvalitet på produkter og Mobil Development Norway AS i hovedsak omfatte hjelpeanlegg,