Kommunal Planstrategi Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 2020-2025

Innhold 1 Innledning ...... 3 1.1 Hva er kommunal planstrategi ...... 4 1.2 Føringer og mål for kommunens planarbeid ...... 4 1.3 Nasjonale og regionale føringer ...... 5 1.4 Innspill til oppstart av planstrategi...... 6 2 Kommunens plansystem ...... 7 2.1 Kommuneplan ...... 8 2.1.1 Samfunnsdel ...... 8 2.1.2 Arealdel ...... 8 2.2 Kommunedelplaner ...... 9 2.3 Reguleringsplaner ...... 9 3 Status og erfaringer ...... 9 4 Utviklingstrekk og utfordringer for Hamarøy kommune ...... 11 5 Forslag til planstrategi ...... 15 6 Vedlegg: Oversikt over eksisterende planer ...... 18

Foto på forsiden: Utsikt fra Hatten, Kjell Fredriksen

2

1 Innledning

Hamarøy kommune og vestre del av ble fra 1.1.2020 slått sammen til én kommune. Den nye kommunen har to offisielle navn: Hamarøy (norsk) og Hábmer (lulesamisk). Fordi Hamarøy er en ny kommune foreligger det ikke vedtatte planer som gjelder hele kommunen. Tidligere vedtatte planer for Tysfjord vest og «gamle» Hamarøy, vedtatt før sammenslåingen, er gjeldende fram til nytt planverk for den nye kommunen er utarbeidet og vedtatt.

3

1.1 Hva er kommunal planstrategi

I henhold til plan- og bygningslovens § 10-1. skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Utarbeiding av kommunal planstrategi ble en lovpålagt oppgave i 2008, og skal utføres etter hver konstituering av nytt kommunestyre. Den kommunale planstrategien skal beskrive behovet for planer i kommunestyreperioden, og er ment å være et verktøy for å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Det skal drøftes og prioriteres planoppgaver på overordnet nivå for kommunestyreperioden, og synliggjøre de politiske prioriteringene for perioden. Planstrategien er hjemlet i plan- og bygningsloven § 10-1, som lyder slik; Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. I planstrategien skal de strategiske valgene drøftes, og det skal ikke vedtas konkrete mål eller strategier. I forbindelse med vurdering av planoppgavene for kommunestyreperioden, må det tas stilling til om kommunen har plankapasitet administrativt til å utføre oppgavene som vedtas i strategien.

1.2 Føringer og mål for kommunens planarbeid

Hamarøy kommune ble slått sammen med vestsiden av Tysfjord kommune 1.1.2020. Det ble utarbeidet utkast til planstrategi for Hamarøy kommune i 2016, men arbeidet ble ikke sluttført og sendt over til politisk behandling. Tysfjord kommune vedtok planstrategi sist i 2011. Det er et sterkt behov for en robust planstrategi for den nye kommunen. En god planstrategi vil sikre forutsigbarhet og peke retning for utviklingen i kommunen. En stor del av arbeidet med planstrategien er innhenting av informasjon om kommunens utvikling og status, herunder befolkningsutvikling og prognoser, bosettingsmønster, alderssammensetning, folkehelse, miljø, beredskap, samfunn og næring. Utviklingstrekk skal så analyseres og utfordringer avdekkes og drøftes. 4

Vurdering av behov for planutredninger innen kommunens ulike sektorer må så prioriteres ut ifra tilgjengelige ressurser.

1.3 Nasjonale og regionale føringer

Regjeringen vedtok 14. mai 2019 nye Nasjonale forventninger til den regionale og kommunale planleggingen. Der forventes det at regional og kommunal planlegging bygger på FNs bærekraftsmål. Kommuneplanarbeidet skal derfor legge til rette for en utvikling som både er miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig. I planverket legges grunnlaget for den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmuligheter. Det er et nasjonalt mål å styrke kommuneplanens samfunnsdel, slik at kommunene blir bedre i stand til å løse sine oppgaver som samfunnsutvikler. For den nye Hamarøy kommune vil det være viktig å få på plass kommuneplanens samfunnsdel. Det vil også være svært viktig å få på plass en ny og oppdatert helhetlig arealdel til kommuneplanen, som fortrinnsvis bygger på arealstrategier som er utviklet i prosessen med samfunnsdelen. Som omtalt ovenfor er et viktig at en slik prosess bygger på et tilstrekkelig og tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag. Dette vil bl.a. innebære et arealregnskap. Ifølge «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» (av 14.05.2019) skal FNs bærekraftsmål ligge til grunn for all planlegging. Med utgangspunkt i disse forventningene vil Hamarøy kommune bruke den kommende prosessen med samfunnsdelen til å klarlegge nærmere hvilke av bærekraftsmålene som er viktigst for kommunen, og som følgelig bør få størst fokus i planarbeidet.

Figur: FNs 17 bærekraftsmål Samtidig er det viktig at kommunen ivaretar ansvaret sitt for de grunnleggende målene, fordi dette er helt nødvendige forutsetninger for at resten av målene skal kunne nås (og også for menneskelig eksistens). Figuren over illustrerer hvordan bærekraftsmålene henger sammen, og viser at opprettholdelse av økosystemtjenestene er grunnleggende i denne sammenhengen. Ved at kommunen legger opp til at FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for all planlegging viser kommunen også intensjon om å ivareta regjeringens forventninger til

5 regional og kommunal planlegging. Med utgangspunkt i de nasjonale forventningene bør kommunen bruke den kommende prosessen med samfunnsdelen til å klarlegge nærmere hvilke av disse utfordringene som er viktigst for kommunen, og som følgelig bør få størst fokus i planarbeidet. Fylkesplanen for er retningsgivende for planarbeidet i kommunene. Fylkesplan for Nordland 2013–2025 ble vedtatt av fylkestinget 27.02.13. i FT-sak 8/13. Fylkesplanen har tre målområder: 1. Målområde 1 – Livskvalitet 2. Målområde 2 - Livskraftige lokalsamfunn og regioner 3. Målområde 3 – Verdiskaping og kompetanse De tre målområdene skal favne et stort spekter av fag, sektorer, interesser og muligheter. For hvert målområde er det utarbeidet mål, strategier og tiltak. Som en del av fylkesplanen er det også utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er en oppfølging av planens mål og strategier, og er uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanleggingen. Fylkesplanen omfatter også en regional planbestemmelse om kjøpesentre, jf. Plan og bygningsloven (pbl) § 8-5. Hamarøy kommune en av de deltakende kommunene i Regionråd. Salten Regionråd rullerer egne Salten-strategier innen hver kommunestyreperiode, som bør gjenspeiles i kommunens planarbeider.

1.4 Innspill til oppstart av planstrategi

Hamarøy kommune sendte 4. august 2020 ut invitasjon til statlige og regionale organer og nabokommuner til å gi innspill og synspunkter på temaer til utfordringsbildet og planoppgaver som bør prioriteres i perioden. Det kom inn innspill fra følgende organer: - Statens vegvesen - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Kystverket - Direktoratet for mineralforvaltning - kommune - Nordland fylkeskommune - Sametinget - Fylkesmannen i Nordland Innspillene som kom inn har vært av stor nytte for arbeidet med planstrategien, og de vil også være nyttige for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Innspillene var omfattende – opp til 10 sider per innspill – så nedenfor følger kun en svært kortfattet fremstilling av innspillene. Generelt er de nasjonale sektormyndighetene opptatt av at deres fagfelt ivaretas i planarbeidet, mens fylkesmannen og fylkeskommunen legger vekt på at de nasjonale og regionale retningslinjene for planarbeid og arealbruk ivaretas. Fylkesmannen i Nordland påpeker at FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for all kommunal planlegging. Kommuneplanarbeidet skal legge til rette for en utvikling som både er miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig. Fylkesmannen anbefaler kommunen å bruke den kommende prosessen med samfunnsdelen til å klarlegge

6 nærmere hvilke av bærekraftsmålene som er viktigst for kommunen, og som følgelig bør få størst fokus i planarbeidet. Statens vegvesen minnet om at statlige og regionale planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging skal ivaretas i planleggingen, og framhevet behovet for en trafikksikkerhetsplan som trygger barns bruk av sykkel og gange og hindrer trafikkfarlig foreldrekjøring til skole og fritidsaktiviteter. Nordland fylkeskommune påpeker at klima, energi, vannmiljø og folkehelse er fagområder som bør stå sentralt i planarbeidet. De påpeker også at sammenslåingen med Tysfjords vestside vil stille særlige utfordringer til planarbeidet både ressursmessig og faglig. Overordna planer i den nye kommunen må revideres, slik at kommuneplanen tilpasses de sammenslåtte arealer og samfunn. Øvrige planer må også revideres. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at klimautfordringer og naturfare må omtales i kommunens planverk, og påpekte at helhetlig forvaltning av nedbørfelt og overvannsplaner er nødvendig for å unngå å bygge seg inn i nye utfordringer knyttet til naturfare. Sametinget framhever at samiske nærings- og samfunnsinteresser blir enda mer sentrale for den nye kommunen som følge av kommunesammenslåing med Tysfjords vestside. Sametinget mener derfor at kommunen bør vie stor oppmerksomhet for behovene og utfordringene for den samiske befolkningen i den nye kommunen i utredningsarbeidet for planstrategien. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) påpeker at uttak av byggeråstoffer (pukk, grus, sand) til bygge- og anleggsformål med korte transportavstander og reduserte klimagassutslipp, er viktig. God arealplanlegging kan bidra til dette. I tillegg er det viktig at mineralske masser av god kvalitet gjenvinnes som byggeråstoffer, der dette er mulig. Kystverket viser til at det er økt press på kystsonen med ulike interesser, og havområdet i Hamarøy kommune er attraktivt for både akvakultur, kystfiske og friluftsliv, i tillegg til at det går betydelig ferdsel i gjennom Hamarøy kommunes sjøområde med blant annet malmbåter til , rutegående trafikk og annen ferdsel til , Ofotfjorden og Harstad. Kystverket ber Hamarøy kommune om å gjøre nøye vurderinger av hvordan kommunen ønsker å disponere kystområdet.

2 Kommunens plansystem

Det kommunale plansystemet er bygd opp slik at man har en overordnet kommuneplan, som er bestående av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Plansystemet revideres på bakgrunn av planstrategien.

7

Figur: Fauske kommune

2.1 Kommuneplan ++

Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet i kommunen. Den skal brukes strategisk, og gi rammer for virksomhetens planer og tiltak. Kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen med årsbudsjett kobler oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel til den økonomiske planleggingen. Fra kommuneplanen springer det ut kommunedelplaner (tematiske/samfunns- eller arealdelplaner) for spesifikke områder eller fag. Gjennom tematiske planer (fag/temaplaner) utvikles strategier og tiltak som grunnlag for prioritering i handlings- og økonomiplan.

2.1.1 Samfunnsdel

Ifølge Plan- og bygningslovens § 11-2 skal kommuneplanens samfunnsdel ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.

2.1.2 Arealdel

Ifølge Plan- og bygningslovens § 11-2 skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt.

8

Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser

2.2 Kommunedelplaner

Ifølge Plan- og bygningslovens § 11-1 kan det utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.

2.3 Reguleringsplaner

En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område. Reguleringsplanen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom. De gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge. Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Områderegulering lages av kommunen og styrer utviklingen i et større område, for eksempel Innhavet, Drag eller Oppeid. Detaljreguleringer kan lages av kommunen eller private utbyggere og initiativtakere, men man må da forholde seg til overordnede planer laget av kommunen. Detaljreguleringer tar for seg mindre områder eller enkelte tomter og gir ofte mer spesifikke føringer for hva som kan bygges.

3 Status og erfaringer

3.1 Gamle Hamarøy

Kommuneplanens samfunnsdel

Hamarøy kommunes samfunnsdel ble vedtatt i 2014. Den har i mindre grad vært styrende for politiske vedtak eller utviklingen av kommunen. Økonomiplanen tar heller ikke utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel.

3.1.2 Økonomiplan og handlingsdel

I Hamarøy kommune er handlingsdelen til kommuneplanen slått sammen med økonomiplanen. Behandles fast i kommunestyrets desembermøte.

9

Hamarøy kommune ble innmeldt i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) 05.09.11.

3.1.3 Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2009. Planen dekker hele kommunen, unntatt tettstedene der kommunedelplanene fremdeles skal gjelde. Erfaringene med planen så langt har vært gode, og den oppleves som et greit styringsverktøy for så vel politikere som administrasjon. For publikum og grunneiere kan planen, spesielt i områder som er lagt ut til LNF-1-områder (områder hvor bygging ikke er tillatt), til tider oppleves som lite forståelig. Det er derfor viktig at man ved rullering av kommuneplanens arealdel sørger for gode og brede medvirkningsprosesser. En bør også inkludere kommunedelplanene for de enkelte tettstedene i den helhetlige arealdelen.

3.1.4 Kommunedelplaner

Kommunedelplaner eller tilsvarende områdeplaner finnes i gamle Hamarøy for følgende tettsteder: Oppeid-Presteid, Ulvsvåg, Tranøy og Innhavet. Kommunedelplanene stammer fra perioden 1982-2019. I Innhavet er det snakk om områderegulering for Innhavet, som ble vedtatt av kommunestyret med rettsvirkning i 2019, med unntak for område langs E6 som er omfattet av innsigelse av Statens vegvesen. Innsigelsen er i oktober 2020 oversendt av Fylkesmannen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for videre behandling. For tettstedet Skutvik finnes ikke en egen kommunedelplan. Her finnes det en større reguleringsplan for Skutvik fra 1982, en reguleringsplan for Åkervika – Orbotn fra 2009 og en reguleringsplan for Rørvik fra 1983.

Erfaringen med planene tilsier at flere av dem er modne for oppdatering. For administrasjonen er det spesielt en utfordring at det mangler bestemmelser knyttet til planene. Fra 2000 ble det kjørt stedsutviklingsprosesser på alle tettstedene, og rapportene fra stedsutviklingsarbeidet var tenkt å danne grunnlag for en revisjon av planene. Det foreslås derfor at planene innarbeides i kommuneplanens arealdel, og planene oppdateres i henhold til intensjonene i stedsutviklingsplanene.

3.2. Tysfjord

3.2.1 Kommuneplanens samfunnsdel

10

Tysfjord kommunes samfunnsdel ble vedtatt i 2012.

3.2.2 Økonomiplan og handlingsdel

Tysfjord kommune ble innmeldt i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). 18.03.14.

3.2.3 Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2014. Planen dekker hele Tysfjord kommune, unntatt tettstedene der kommunedelplanene fremdeles skal gjelde. Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente kommuneplanens arealdel 2013-2024 for Tysfjord kommune i 2019 etter innsigelse fra Sametinget. Sametingets innsigelse er ikke imøtekommet.

3.1.4 Kommunedelplaner

Kommunedelplaner for tettstedene i Tysfjord vest finnes for følgende områder: Storjord, og Drag-Helland.

4 Utviklingstrekk og utfordringer for Hamarøy kommune

Hamarøy kommune, på lulesamisk Hábmera suohkan, er en kommune i Salten i Nordland. Fra 1. januar 2020 ble Hamarøy kommune og Tysfjord kommune vestside slått sammen til Hábmera suohkan - Hamarøy kommune. Innbyggertall fra 01.01.2020 er ca. 2800. Kommunen grenser i nordøst mot Narvik, i sør mot Sørfold, i sørvest mot og i sørøst mot Jokkmokk kommuner. I nord er det kystlinje mot Vestfjorden og i vest ligger innhavet Sagfjorden. Kommunen ligger helt i nord i regionen Salten, og grenser mot , Lofoten og Vesterålen. Kommunesenteret ligger på Oppeid. Øvrige større grender i kommunen er Drag – Helland, Storjord, Innhavet, Ulvsvåg, Skutvik, Tranøy og . Hábmera suohkan – Hamarøy kommune er så langt den eneste språkforvaltningskommunen i Norge for julevsamegiella/lulesamisk språk. Europavei 6 går gjennom Hamarøy i nord-/sørlig retning gjennom Innhavet, Ulvsvåg, Sørkil og Storjord til , der det er fergeforbindelse mot Skarberget (E6) og Lødingen. Fra Dragskrysset går riksvei 827 som en parallellforbindelse til E6, via Drag med ferge til Kjøpsvik og veiforbindelse videre nordover til Sætran. Fra Ulvsvåg går fylkesvei 81 østover via Oppeid til Skutvik hvor det sommerstid er fergeforbindelse videre til Skrova og Svolvær. På Tømmerneset går en veiforbindelse vestover til Steigen kommune.

11

Hamarøy havneområde består av 799 km2 havområder, circa 25 kaier og brygger, èn ISPS-terminal, fire fergesamband, to hurtigbåtsamband og masse aktivitet. Hamarøy havn er en enhet under etablering i Hamarøy kommune. Våre havneområder overvåkes i samarbeid med Lødingen Havn KF. Drag industrikai driftes av Tysfjord ASVO for Hamarøy kommune. I Hamarøy kommune ligger to større kultursentre. Árran er et nasjonalt lulesamisk senter på Drag som inneholder lulesamisk barnehage, museum, språksenter og forskningsavdeling. Hamsunsenteret på Presteid er et nasjonalt senter som forvalter og formidler kompetanse om forfatteren Knut Hamsun (1859-1952), som kom til Hamarøy som treåring, og vokste opp her. Som voksen hadde han flere perioder i Hamarøy, og bodde med sin familie her fra 1911 – 1917. I Hamarøy finnes det barnehagetilbud følgende steder: Innhavet, Drag (Drag og Árran), Ulvsvåg og Oppeid (Marielund barnehage). Skoletilbudet i kommunen består av Oppeid skole, Drag skole, Innhavet oppvekstsenter, Hamarøy Montessoriskole og Storjord Montessoriskole, samt Knut Hamsun videregående skole på Oppeid. Hamarøy har tradisjonelt vært en jordbruks- og fiskekommune, men i dag er antallet aktive gårdsbruk og kystfiskere betydelig redusert. Største private arbeidsgiver i kommunen er kvartsforedlingsfabrikken The Quartz Corp på Drag. Ellingsen Seafood, Cermaq og Nordlaks har akvakulturanlegg i kommunen. Kommunen er vertskap for en betydelig energiproduksjon i form av vann- og vindkraft. Vannkraftanleggene ligger i Sørfjorden og Sagvassdalen, mens vindkraftanlegget ligger i Sørfjorden (satt i drift 2020). Kommunen har også vassdrag nær kommunegrensen som brukes til energiproduksjon i Sørfold og Steigen kommuner. Hamarøy har færre i yrkesaktiv alder enn snittet for Nordland og snittet for Norge. De regionale framskrivingene viser at befolkningen i Norge vokser med 11 prosent fram til 2050, men at denne veksten er ujevnt fordelt geografisk. Viken vokser med over 18 prosent, mens Nordland krymper med 1,6 prosent. I Hamarøy ser befolkningsutviklingen ut til å holde seg stabil i antall innbyggere. Vekst, som vi allerede 12 ser, skjer i den eldste befolkningsgruppen, mens vi vil se en nedgang i antall innbyggere i yrkesaktiv alder. I Hamarøy er det færre kvinner pr antall menn, sammenlignet med Nordland og Norge, og det er flere innbyggere over 45 år som bor alene. Bosetting av flyktninger i Hamarøy har vært stabilt fra 2000 frem til 2018, med bosetting av omtrent 10 enslige mindreårige pr år. Grunnet endringer i fordelingsnøkkel i 2018, fikk ikke kommuner under 5000 innbyggere vedtak om bosetting av enslige mindreårige. Dette ble opphevet igjen i 2019. Fra 2013 har Hamarøy også bosatt voksne og familier. I årene mellom 2015-2019 har Hamarøy bosatt til sammen 68 personer. I 2020 er det vedtak om bosetting av to enslige mindreårige- og 8 voksne flyktninger. Ingen har så langt kommet i år. Et godt oppvekstmiljø er viktig for at barn og unge skal kjenne seg trygge og oppleve mestring. Ungdataundersøkelse i nye Hamarøy kommune skulle funnet sted våren 2020, men er utsatt til 2021 grunnet korona. Vi har likevel enkelte data for Hamarøy. En sammenfatning av disse dataene viser oss at det er en større andel barn- og unge som bor trangt, det er mange barn som ligger på laveste mestringsnivå i regne- og leseferdigheter, og det er en større andel barn som har opplevd mobbing i skolen på 7.klassetrinn. Barn som bor i lavinntektsfamilier, har gått ned fra 2014 til 2018. Kommunen har et høyere gjennomsnitt på frafall i videregående opplæring enn fylket- og landet ellers. Disse dataene kan være knyttet til unge borteboere, som tidlig flytter hjemmefra for å gå på skoler utenfor kommunen. Mestringsnivå for leseferdigheter har vært stabil i Hamarøy fra 2007-2019, og ligger lavere enn for fylkes- og landsgjennomsnittet. Mestringsnivået for regning ligger også lavere i Hamarøy enn for fylkes- og landsgjennomsnittet. Andel på laveste mestringsnivå har variert i ulike årskull, men ligger likevel stabilt høyt. Trivsel på skolen for 10.trinn ligger noe lavere enn for fylkes- og landsgjennomsnittet, men har økt jevnt de siste årene. Andelen barn og unge som bor trangt i Hamarøy er signifikant høyere enn for fylkes- og landsgjennomsnittet. Barn med barneverntiltak ift. innbyggertall er høyere i Hamarøy enn i landet for øvrig, og også for kostragruppe 6, kommuner som Hamarøy er sammenlignbar med. Barneverntjenesten mottar også flere meldinger ift. innbyggere 0-17 år. Barnehager i Hamarøy oppfyller krav til bemanning, men har lavere pedagogtetthet. 85,7 prosent av alle barn mellom 1-2 år i Hamarøy går i barnehage. Dette tallet er høyere enn for sammenlignbare kommuner, og for landet for øvrig. Samtlige barnehager i Hamarøy er sertifisert som helsefremmende barnehager, eller er i prosess for å bli sertifisert. Arbeidsledigheten i Hamarøy var svært lav rundt 2014, og har siden da økt kraftig, og er signifikant høyere enn for Nordland og Norge. Arbeidsledigheten i Hamarøy er høy for alle aldersgrupper. Mottakere av uføreytelser holder seg stabilt. Mottakere av stønad til livsopphold lar seg foreløpig ikke beregne i ny kommuneinndeling. Husholdninger med lavinntekt har gått gradvis ned fra 2014 og fremover. Vi ser en svak økning igjen fra 2017. Tall for 2020 foreligger ikke, men vi kan se at økningen i lavinntektshusholdninger med barn har falt i samme tidsperiode. Økningen i antall med lavinntekt gjelder derfor trolig andre grupper av befolkningen. Legemeldt sykefravær for Hamarøy ligger lavere sammenlignet med Steigen, og Bodø for kvartal 1 og 2 i 2020. Hamarøy har et høyere antall kommunale boliger per antall innbyggere enn sammenlignbare kommuner, og i landet for øvrig. Det er færre av boligene som er 13 tilgjengelige for rullestolbrukere. Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån er så lavt at antallet ikke lar seg identifisere. Hamarøy har en forholdsvis høy andel av trangbodde husstander. Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person Forventet levealder ved fødsel beregnes ved hjelp av dødelighetstabell og viser 15 års gjennomsnitt. Forventet levealder i nye Hamarøy kommune er lavere enn i Nordland og i landet som helhet. Forskjellen er spesielt stor for menn, som kan forventes å leve i 77,7 år i Hamarøy, mot 79,0 år i Nordland og 79,4 år i landet som helhet. Forventet levealder i tidligere Tysfjord kommune var betydelig lavere enn i tidligere Hamarøy kommune, og forventet levealder i Hamarøy sank dermed etter kommunesammenslåingen. Forskjellen i forventet levealder mellom menn fra tidligere Tysfjord kommune og menn fra tidligere Hamarøy kommune er betydelig.

14

5 Forslag til planstrategi for perioden 2020 - 2025

Kommunesammenslåingen 1.1.2020 gir et spesielt stort behov for å utvikle nytt, felles planverk i inneværende kommunestyreperiode. Begrensede ressurser gir likevel behov for å prioritere hvilke planer som skal prioriteres først.

Gjeldende Planens tema og plantype Begrunnelse for prioritering Periode Ansvarlig enhet Ny plan planarbeid Rullering Overordnede planer

N Kommuneplanens Kommuneplanens 2020-21 Samfunnsutvikling samfunnsdel (2020-31) samfunnsdel bør utarbeides på nytt i perioden ettersom det er behov for et felles planverk for den nye kommunen. N Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens areal bør 2021-22 Samfunnsutvikling (2021-31) utarbeides på nytt i perioden ettersom det er behov for et felles planverk for den nye kommunen.

Kommunedelplaner

N Kommunedelplan for næring Kommunesammenslåingen 2020-21 Samfunnsutvikling gir behov for videreutvikling av næringspolitikken i nye Hamarøy kommune N Kommunedelplan for fysisk Kommunedelplan for fysisk 2021 – 22 Samfunnsutvikling aktivitet og naturopplevelser aktivitet og naturopplevelse / skal hvert fjerde år gjennom Frisklivssentralen en hovedrevisjon. Prioriteres høyt – forutsetning med vedtatt gyldig plan for å få spillemidler. Behovsplan for idrettsanlegg inngår ikke. N Kommunedelplan for kultur Helhetlig plan for 2021-23 Samfunnsutvikling og idrett (inkl. plan for kommunens arbeid med idrettsanlegg) kultur og idrett N Kommunedelplan for Kortfattet oversikt over 2020-21 Samfunnsutvikling trafikksikkerhet og prioriterte tiltak innen samferdsel samferdsel og trafikksikkerhet. Rulleres hvert fjerde år. Temaplaner

N Kommunal havnestrategi Hamarøy havneområde 2020-22 Samfunnsutvikling består av ca. 25 kaier og brygger og en rekke ferge- og hurtigbåtsamband. Dette gir behov for en helhetlig plan.

15

N Kulturminneplan Viktig å få på plass for å 2020-21 Samfunnsutvikling søke midler. Arbeidet har avventet kommunesammenslåingen. Hamsunsenteret og Arran er støttespillere. N Frivillighetsstrategi Strategien ferdigstilles 2020 Samfunnsutvikling høsten 2020. (vedtatt sep) N Friluftslivets ferdselsårer: Plan for stier og 2021-23 Samfunnsutvikling Ferdselsåreplan ferdselsårer. R Transportplan for Nord- Rulleres jevnlig Samfunnsutvikling Salten (samarbeid med Steigen og Sørfold) N Interkommunal kystsoneplan Hamarøy deltar i 2018-21 Samfunnsutvikling for Ofoten og Hamarøy interkommunal styringsgruppe for prosjektet (Narvik, , Hamarøy) N Klima- og energiplan Plan for kommunens arbeid 2022-23 Samfunnsutvikling med energi og reduksjon av klimagassutslipp. R Hovedplan vann og avløp Rulleres hvert fjerde år. 2020 Samfunnsutvikling 2020-24 R Strategisk eiendomsplan Samfunnsutvikling

N Handlingsplan for Frisklivssentralen folkehelsearbeid R Kartlegging av folkehelse Gjennomføres årlig 2020-24 Frisklivssentralen / Helse og omsorg R Helse og omsorgsplan Helse og velferd

N Oppvekstplan Oppvekst

R Skoleplan Oppvekst

N Oppvekstplan – oppfølging av Ass. Jasska/Trygg kommunedirektør / Oppvekst / Samfunnsutvikling R Rusmiddelpolitisk Rulleres hvert fjerde år 2020-21 Helse og velferd handlingsplan R Alkoholpolitisk handlingsplan Rulleres hvert fjerde år 2020 Servicekontoret 2020-24 R Helhetlig risiko- og Rulleres hvert fjerde år 2020-21 Servicekontoret sårbarhetsanalyse (ROS) R Oppfølgingsplan for Rulleres årlig 2020-24 Servicekontoret samfunnssikkerhet og beredskap R Overordnet beredskapsplan 2020-24 Servicekontoret

R Plan for forvaltning av samisk 2020-24 Samisk rådgiver språk R Årsbudsjett for 2021 og Rulleres årlig 2020-24 Økonomi økonomiplan 2021-2024

16

R Forpliktende plan 2021-2024 Rulleres årlig. Krav til 2020-24 Økonomi (Økonomi) ROBEK-kommuner Reguleringsplaner – områdereguleringer og større detaljreguleringer N Områderegulering Innhavet I arbeid. Oversendt fra 2015-21 Samfunnsutvikling Fylkesmannen til KMD i 2020 for fastsettelse etter innsigelse fra Statens vegvesen. N Områderegulering Drag – Behov for ny plan som gir 2023-25 Samfunnsutvikling Helland – ny sentrumsutvikling. kommunedelplan Eksisterende plan fra 1987.

N Områderedulering Skutvik – Viktig fordi det mangler 2023-25 Samfunnsutvikling ny kommunedelplan kommunedelplan for Skutvik N Områderegulering Ulvsvåg – Områdereguleringen er 2021-23 Samfunnsutvikling ny kommunedelplan utdatert - ny sentrumsplan ifm. ombygging av E6 Ulvsvågskaret N Industriområder – områder Utvikling av nye 2021-23 Samfunnsutvikling for landbasert oppdrett næringsarealer egnet for landbasert akvakultur N Områderegulering i sjø – Reguleringsplan for 2018-22 Privat planforslag Havfarm 2 akvakultur i sjø – dynamisk – Nordlaks havfarm N Tranøy havn Planinitiativ 2015-> Samfunnsutvikling

N Skutvik næringsområde Planprosess for ny 2015-21 Samfunnsutvikling næringsutvikling N Detaljregulering: Nytt Statens vegvesen 2018-20 Statens vegvesen fergeleie Drag tilrettelegger for lavutslippsferger i Tysfjord N Detaljregulering: Nytt Statens vegvesen 2018-20 Statens vegvesen fergeleie Bognes tilrettelegger for lavutslippsferger i Tysfjord N Ny E6 Ulvsvågskaret Statens vegvesen planlegger 2020-> Statens vegvesen ny tunnel under Ulvsvågskaret – Skilvassbakk – Ulvsvåg N Bognes – Prosjekt for Varslet av Statens vegvesen 2020-> Statens vegvesen trafikksikkerhet nærmiljø og høst 2020 – tiltak for fergekø Lødingen nærmiljø og trafikksikkerhet samt fergekø Lødingen

17

6 Vedlegg: Oversikt over eksisterende planer

Gjeldende Plannavn Status Kommune Ansvar Ny plan Rullering Overordnede planer

Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt 2012 Gamle Tysfjord Samfunnsutvikling 2012 (KST 92/12) Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt 2014 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling 2014-2025 (KST 46/14)

Kommuneplanens arealdel Vedtatt 2015 Gamle Tysfjord Samfunnsutvikling (KST 101/15) Godkjent 2019 Kommuneplanens arealdel 2009- Vedtatt 2009 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling 2018 (KST 60/09)

Budsjett 2020 og Økonomiplan Vedtatt 2019 Nye Hamarøy Økonomi 2020-2023 (KST 13/2019) Forpliktende plan 2020-20203 Vedtatt 2019 Nye Hamarøy Økonomi (KST 13/2019) Overordnet beredskaps- og Vedtatt 2018 Gamle Hamarøy Servicekontoret oppfølgingsplan Helhetlig risiko- og Vedtatt 2018 Gamle Hamarøy Servicekontoret sårbarhetsanalyse Kommunesammenslåingen – rapporter fra Fellesnemnda Styringsdokument for Vedtatt 2019 Fellesnemnda Fellesnemnda kommunesammenslåing PLAN FOR HELSE OG OMSORG: Vedtatt 2019 Fellesnemnda Fellesnemnda – Mij lip dáppe Jasska ájnegasj delprosjekt Helse og Dievnastusá – omsorg Vi e`her - Trygge individuelle tjenester Plan for kultur og frivillighet – Vedtatt 2019 Fellesnemnda Fellesnemnda – Mij lip dáppe, aktan ja mihá Delprosjekt kultur og Vi e’ her, sammen og stolte frivillighet Plan for næring Vedtatt 2019 Fellesnemnda Fellesnemnda – Delprosjekt plan for næring Plan for oppvekst og undervisning Vedtatt 2019 Fellesnemnda Fellesnemnda – Mij lip dáppe Moattebelakvuohta - Delprosjekt plan for avtaárvvusasjvuohta – vejulasjvuoda oppvekst og Vi e’ her undervisning Mangfold - likeverd – muligheter Temaplaner

Plan for forvaltning av samisk språk Rullert Gamle Tysfjord 17.12.2007 Alkoholpolitisk handlingsplan 2016- Vedtatt 2016 Gamle Hamarøy Servicekontoret 2020 (KST 8/16) Boligpolitisk plan 2014-2024 Vedtatt 2014 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling (KST 22/14)

18

Strategisk eiendomsplan Vedtatt 2009 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling (KST 43/09) Energi- og klimaplan for Nord-Salten Vedtatt 2009 Interkomunalt Samfunnsutvikling (KST 42/09) Trafikksikkerhetsplan 2016-2020 Vedtatt 2015 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling (KST 102/15) Beredskapsplan - vann Vedtatt 2012 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling

Hovedplan vann og avløp 2014-2019 Vedtatt 2015 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling (KST 49/15) Handlingsplan kommunale veger i Sist oppdatert Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling perioden 2007 - 2009 2010 (KST 63/09) Stedsutviklingsplaner Eldre planer, Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling utdatert Fysisk aktivitet og naturopplevelser Rullert 2015 Gamle Hamarøy Samfunnsutvikling 2014-2017 (KST 103/15) Kommunedelplan for fysisk aktivitet Gamle Tysfjord Samfunnsutvikling og naturopplevelser 2007-2010 Friluftkartlegging Vedtatt 2006 Salten Samfunnsutvikling (KST 63/06) Friluftsråd / Gamle Hamarøy Strategisk kompetanseplan 2011- Rullert 2012 Gamle Hamarøy HR 2021 (PSU 7/12) Handlingsplan for IA-arbeidet 2015- Vedtatt 2015 Gamle Hamarøy HR 2018 (PSU 6/15) Lønnspolitisk handlingsplan Rullert 2014 Gamle Hamarøy HR (PSU 7/14) Livsfaseplan Vedtatt 2011 Gamle Hamarøy HR (PSU 11/11) Handlingsplan for folkehelsearbeid Rulleres årlig Gamle Hamarøy Folkehelsekoordinator

Helse- og omsorgsplan 2012-2025 Vedtatt 2012 Gamle Hamarøy Helse (KST 6/12) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Ikke vedtatt Gamle Hamarøy Helse 2013-2016 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Ukjent Gamle Tysfjord Helse 2004-2008 Transportplan for Nord-Salten Ukjent Interkommunal

Hovedplan for skogsveier i Hamarøy Ukjent Samfunnsutvikling kommune 2013- 2030 Næringspolitisk plan Vedtatt 2009 Gamle Tysfjord Samfunnsutvikling (KST 33/09) Frivillighetsstrategi Vedtatt 2020 Nye Hamarøy Samfunnsutvikling

------

19

20