magasin fra Universitetet i Bergen 4/ 2009 16. årgang

TEMA: Endring En uforståelig sannhet TEMA Terapiens trylleformel TEMA

For dyr til å leve? Soldat for folkehelsa TILBAKEBLIKK TEMA ENDRING 6 3 Forsknings­materiale for hundre år

6 En uforståelig sannhet

10 Terapiens trylleformel

13 Den uoppnåelige balansen

17 Meningskrise

18 Fastkjørt forandring

21 I MOSEN Magefølelsen TUSENBEIN: Den ligner på et insekt som lever på land, men denne leddormen kommer fra det store dyp. Forskere har møtt på arten Polychaeta både helt oppe ved havoverflaten, og i bunnen nede 22 Johnny koker ulv på Challenger-dypet. (Foto: David Shale)

24 KRONIKK Når folket stemmer hjemme

26 Avkledd av Virginia Woolf 21 29 For dyr til å leve? Forsknings­materiale for hundre år

31 TILBAKEBLIKK Soldat for folkehelsa Atlanterhavets dyp har kartlagt livet i det dype havet i ti år når ha gjennomført 210 ekspedisjoner i løpet blitt fravristet mange av prosjektet avsluttes i oktober neste år. av de ti årene programmet har pågått. Mer 34 Medier i spagat mellom gråt og graving enn 2 000 forskere har deltatt, fordelt på 80 sine hemmeligheter. Alle High-tech i dypet land.Til nå har det blitt funnet over 17 500 funnene havner på Bergen – Den forrige ekspedisjonen av denne arter som lever i totalt mørke i de store 36 Sudans litterære sjel Museum. størrelsen var i 1910, og har vært dypene i havet. Resultatene blir fremdeles 36 materiale for forskning siden. Dette nye analysert, og skal presenteres i London den 39 Undersøker utpresser materialet vil vare i minst hundre år til, 4. oktober 2010. TEKST: Walter N. Wehus sier informasjonskoordinator Jo Høyer ved Bergen Museum. Han legger til at museet Bergen Museum gav nylig ut boken Life in the nå har en av verdens største samlinger av Mid Atlantic, basert på materialet fra MAR-ECO- Abonner gratis på HUBRO. Send navn og postadresse til: [email protected] eller ring 55 58 69 00 5 000 meter ned i havet må alt som lever dyphavsblekksprut. MAR-ECO undersøker prosjektet. tilpasse seg en ekstrem hverdag. For å økosystemet langs den midtatlantiske overleve i dypet, må dyr finne og klare å ryggen. Det betyr at materialet som kommer utnytte alle slags ressurser. Det store spennet inn til Bergen Museum både er rikt og På hjemmesidene kan du se flere bilder fra dypet. http://coml.org/pressreleases/beyondsunlight09/ i ulike arter viser hvor mange måter det er mangslungent. Det dreier seg om fisk, index.html å tilpasse seg på. Der noen lever på det som blekksprut, plankton og hval. Vond å vende måtte synke ned av mat fra de mer solrike – Tokt som dette er en stor teknologisk nivåene over, gjør andre bruk av bakterier utfordring, det er virkelig high-tech i En National Geographic-video om prosjektet kan du se på denne adressen: http://coml.org/ 00-talet har nett blitt kåra til tiåret frå helvete av Time Magazine. Korleis vi handterer endring på det personlege planet er noko anna enn som bryter ned olje, sulfur og metan. Andre dypet, forteller Høyer. For å ta bilder av pressreleases/deepsea09/video Klimakrise, finanskrise, oppblomstring av islamisme og auka korleis eit samfunn møter nye tider. Endring på politisk nivå er ofte igjen lever godt på sunkne hvalskjeletter og undervannsverdenen har det vært brukt framandfrykt er berre nokre av dei nedslåande merkelappane svært komplisert. Kvinners deltaking på arbeidsmarknaden er ein av dei andre oppfinnsomme matkilder. både dypvannskamera og sonarer. kommentatorane klistrar på tiåret. Endringane som har skjedd det siste største endringar i landet vårt dei siste 40 åra. Men kor godt tilrettelagd MAR-ECO-prosjektet blir ledet av tiåret har altså for ein stor del vore til det verre. er arbeidsmarknaden for dette? Bergen Museum/UiB og Havforsknings­ 2 000 forskere Samfunnsendringar er komplekse og uforutseielege. Nokre gongar Afrikanske demokrati går baklengs. Utviklinga mot meir autoritære instituttet, og er den del av det inter­ Census of Marine Life omfatter fem ulike kjem dei svært raskt, og stundom skjer dei uendeleg sakte. Vi ønskjer regime gjeld heile kontinentet, hevdar forskarar ved UiB. Finanskrisa nasjonale Census of Marine Life, som har dypvannsprosjekt, og til sammen vil disse oss endring til det betre, men ofte skjer det motsette. I denne utgåva av ser ikkje ut til å opne døra for ei ny og meir solidarisk tid, slik Hubro ser vi nærare på mekanismar for endring. Vi skriv mellom anna nokon spådde. Nokre gongar misser vi trua på at endring kan skje. om endringsmotstand i klimaspørsmålet, og om korleis menneske med Kapitalismen er den nye naturen, hevdar forskar Ole Jacob Madsen. omfattande psykiske lidingar kan oppleva at rett behandling gjev stort Den blir omtala som «tsunami» og like upåverkeleg som veret. Madsen HJERNEN ER ALENE: En blekksprut i benthoctopus- utbytte og endra syn på livet. saknar ein offentleg intellektuell debatt om emnet. familien, som har en utbredelse som går over hele verden. De trives på dyp mellom 200 og 3 000 meter. (Foto: David Shale)

HUBRO Nr 4/2009 Magasin fra Universitetet i Bergen. Kommer ut med 4 utgaver pr. år / REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Elin F. Styve / Redaktør: Hilde K. Kvalvaag, hilde. [email protected] / Journalister i dette nr: Walter N. Wehus / Kim E. Andreassen / Kjerstin Gjengedal / Eivind Senneset / Grafisk form: Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Formidlingsavdelingen, UiB / REDAKSJONSRÅD Post.doc. Mette Andersson / professor Tore Furevik / professor Ole Didrik Lærum / forsker Tone Hellesund / ADRESSE Nygårdsgt 5, 5015 Bergen, tlf: 55 58 69 00 / Besøksadresse: Nygårdsgt 5 / E-post: [email protected] / Abonnementet er gratis / OPPLAG 9 000 / Trykk: Bodoni / Framsidefoto: iStockphoto / Universitetet i Bergen har om lag 14 500 studenter og 3 200 ansatte / Rektor: Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken / ISSN 1503-9919 / For annonser, kontakt redaksjonen

UiB er medlem av World University Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu), STORT BITT: En av dyphavsfiskene en samling av tradisjonsrike europeiske universiteter. forskerne har møtt på i mørket. Hubro (lat.: Bubo bubo), den største av uglene våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen (Foto: David Shale) er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo.

HUBRO 4/2009 • 3 Statsbygg/Kr Jarmund ark/MIR Jarmund Statsbygg/Kr : odontologi

llustrasjon I Har jussen noe å lære humaniora-fagene? av I alle fall om du spør Bjørn C. Ekeland, som har gått gjennom både virkelige og litterære rettssaker (foreksempel Birgitte Tengs-saken og «Prosessen» Franzav Kafka) for å avdekke hvilke mekanismer som kan føre til justismord. deEt av omfattende problemene Ekeland har funnet, er det han kaller «språkets forsvinning». Dette dreier seg om at språket som brukes i rettssalen er utilgjengelig for folk flest, men kan også bety måten dommeren bruker språket på, og at stemmer ikke blir hørt. Flere nyheter på www.uib.no FOTO: Walter N. Wehus Wehus N. Walter FOTO: Humaniora skal skal Humaniora bekjempe justismord Ekeland tar nå til orde for at utdanningen til politi og jurister skal bli bredere. Han mener at en utdanning i hermeneutikk og retorikk vil kunne bidra til å utsette fortolkningen i etterforskning og rettssaker, slik at dommen ikke faller for raskt. Forskningen til Ekeland er en del forskningsprosjektet av «Justismordets dramaturgi. Om konstruksjonen av fortellinger falske i retten» som ledes av professor Arild Linneberg. Også på Årstadvollen foregår det intenst arbeid, siden det nye odontologibygget skal stå ferdig til semesterstart Bygget 2012. har vært planlagt men først siden i fjor 1991, ble det gitt klarsignalover statsbudsjettet. 000Det 15 kvadratmeter store bygget skal huse 286 studenter og 260 ansatte, og ikke minst den offentlige tannhelsetjenesten sin tannlegevakt. Forsker Randi Gressgård ved senter for kvinne- og kjønnsforskning, forteller at nettbaserte fellesskap som dette bidrar til økt anerkjennelse og aksept for de aseksuelle. Hun sammenligner de aseksuelles identitetskamp med de homoseksuelles, men mener aseksuelle har større utfordringer enn homofile med å få godtatt sin seksuelle identitet. Mye fordi det er en motsigelse innbakt i en seksuell identitet som innebærer fravær sex. av Nettsider om og for aseksuelle har bare eksistert i noen og få i tillegg år, til å være kontaktsteder innholdet er av mye rettet mot å skape aksept og anerkjennelse.

Det finnes ikke så klare forskjeller i andre aldersgrupper. Forskerne bak studiet peker på at en av grunnene kan være at tilgjengelighet er spesielt viktig for ungdom, og leger med en travel arbeidshverdag er gjerne ikke så tilgjengelige. Om en ung person ringer til legen og får beskjed om at det er tre ukers ventetid, så kan det være hun dropper å søke hjelp. Unge henvender seg kanskje til et legekontor med en litt vag diagnose, som igjen gjør at man kan havne nede på prioriteringslisten. Da kan det være de søker hjelp andre steder, mener forskerne. Aseksuelle møtes på nett Aseksuelle møtes på Ungdom år oppsøker og mellom 19 fastlegen 15 sin i gjennomsnitt 1,6 ganger i året. For de mellom år og har 20 legebesøkene 24 steget til et årsgjennomsnitt på 2,3 besøk. legevirksomheterNå viseren studie ny 1717 av i Norge at leger som har stor arbeidsbelastning i praksisen generelt tar i mot færre ungdommer. Studien er gjennomført lege av og stipendiat Øystein Hetlevik ved Institutt for samfunnsmedisin, sammen med Kjell Haug og Sturla Gjesdal fra UiB. Den er publisert i siste utgave magasinet av Family Practice. Travle leger har mindre leger har mindre Travle tid til unge I tiden som kommer skal det utføres store byggeprosjekter på Universitetet i Bergen. De naturhistoriske samlinger på Muséplass skal gjøres om til et bygg som kan tas i bruk både av UiB og resten av Bergen. Det betyr at kontorer og magasiner skal vike for aula og festsal, mens det selvfølgelig fremdeles skal være rom for museal aktivitet. På trossPå at de av mangler seksuell lyst, er det mange aseksuelle som ønsker å leve sammen i kjærlighetsforhold. For å finne partnere som også er interessert i romantikk uten sex, har de aseksuelle egne møtesteder på nettet. an entire dimension«There’s of the human experience that just doesn’t apply me.to I’m not missing or missing out on sexuality any more than a circle is missing out on corners. Sexuality, me to or life, my simply is not applicable» skriver en bruker pånettstedet AVEN. Store byggeprosjekter underveis byggeprosjekter Store FOTO: iStockphoto FOTO:

FOTO: iStockphoto

2 ­markeds­ -opptaket i havet fører til en 2 FOTO: Leif Anderson. CarboOcean, Arctic water sampling water Arctic CarboOcean, Anderson. Leif FOTO: -utslippene fortsetter å øke i samme tempo som til nå, ser vi for oss en 2 føring var for mye basert føringformye var synsing,påhjelpfaktisk på oglite kunnskap.Ved ro og at til flerehan frem undersøkelserkom nordmennsav av ferievaner, Dette stårsterk i noeigjen er sommangeønsker. går sineavslapning i mediasforspennende kontrastentusiasme til fritid ogferie og ekstremsport,mener han. Kleiven,disputerte somnylig doktorgradforen emnet,på forteller også at kjønnsforskjellenemindreklaretidligere. er enn Det lengerikke er lite i ferien, detungenden fint og har passeat på å typiske maskulint «lakseenken»noenikke er selvfølge lenger. Psykologenogsåutfordring har en sitt til eget fag, ogmener detlett blir detsomHvagjører noen personer bra? fokusHvagår problemer. på mye denne sammenhengenI lykkelige? kanfritidsforskning nøkkel,væreen menerKleiven. Vil ha avslapning, ikke eventyr ha avslapning, ikke Vil ferien:forskning Nyere i slappe å av Gode viser at somliker nyheterfoross flertallet har vi Psykolog med oss. reiselivsJo at Kleiven mente ond klimaspiral. global temperaturøkning på to til tre grader Men dette i 2100. er det globale gjennomsnittet. Arktis Ved kan temperaturen øke mer enn 6 grader. En temperaturøkning vil også føre til et varmere Varmt vann tar hav. opp mindre CO Hvis CO enn kaldt, i følge Johannessen. Forverring CO av - 2 - enn 2 2 opptak, viste målingene også at 2 N E D -nivået i Nord-Atlanteren. Resultatene ble i 2

-opptaket i havet svekkes -opptaket i havet 2

PÅ HØY PÅ -konsentrasjonen i havoverflaten øker raskere enn i atmosfæren,

2 CO desember publisert i det anerkjente tidsskriftet Science. I tillegg til en generell reduksjon CO av tidligere. Betydelig mer menneskeskapte av utslipp går da ut i atmosfæren og vil forsterke drivhuseffekten i fremtiden. – Denne prosessen er allerede i gang. Det er dokumentert at CO utslipp blir jevnt fordelt mellom atmosfære, og hav vegetasjon. Nye og omfattende målinger fra Nord-Atlanteren viser at dette ikke er tilfelle. CO sluket i havet varierer sterkt fra Dette år til år. er ifølge Johannessen overraskende siden de fleste klimaprognoser baserer seg på at havopptaket er konstant. Han mener de resultatene nye er viktige å få med klimapanels i FNs rapporter og klimamodeller. Vi vil da få et riktigere bilde hvordan av klimagasser øker i atmosfæren og hvordan dette påvirker fremtidens klima. Med «phallus» som våpen Med Middelalderens slirer var ikke bare hylstre for sverd og kniver. De var også spekket med kjønnsymbolikk, og dette dette kommer til uttrykk både i middelalderens språk og litteratur. For eksempel var «kniv» et gammelnorsk og dansk uttrykk for mannslem. «Phallus» kunne referere til sverd i gammel latin. Ordet «vagina» betyr slire pålatin, men fikk sin moderne medisinske betydning på 1500-tallet. Dette viser doktorgradsarbeidet til Ole-Magne Nøttveit, som er den første som har sett nord-europeiske middelalderslirer i et større samlende perspektiv. Han viser også at det finnes en språklig parallell i Norge: Ordet «skjede» var betegnelse for en slire i middelalderen. Nøttveit har studert sliretyper fra Bergens og Nord-Europas middelalder i perioden fra 11–1500-tallet, samt litteratur om slirer fra Irland til Finland. Arbeidet hans viser også at slirene signaliserte forskjellige forhold som rang og etnisitet, og kan minne litt om den rollen bunadskniver har i dag. Til nå har klimaforskere trodd at opptaket menneskeskapte av CO ifølge professor Johannessen Truls ved Geofysisk institutt. Økningen skyldes at gammel karbon fra havdypet, eller vannmasser med høye karbonkonsentrasjoner, føres til overflaten via havstrømmer. Når havoverflaten begynner å bli mettet, tar det opp mindreCO opptaket i Nord-Atlanteren har gått ned, mens opptaket i atmosfæren og vegetasjonen har gått opp betydelig, sier Johannessen. harSiden han vært 1995 med å bygge opp et internasjonalt prosjekt som fra år 2000 har målt CO TEMA: endring En uforståelig sannhet

Forstår ikke: En miljøaktivist i isbjørnham demonstrerer på Kuta-stranden under klimaforhandlingene på Bali i 2007. Men det er fortsatt mange som tviler på realiteten i klimatrusselen. I følge forskere er ikke vårt kognitive apparat i stand til å innse alvoret i situasjonen. (Foto: Scanpix)

Verden står foran sult, vann­ – Vi opplever været, men vi ser ikke men folk opplever det ikke som en trussel på er et problem vi kan løse med å ta av eller på ikke bilen stå, sier Bøhm. rike landene skylder rik­dommen sin til mangel og hav som stiger. klimaet. Vårt kognitive apparat er ikke i personlig plan, sier Bøhm. en genser. forurensende utslipp. Land med høy fattig­ stand til å forstå gradvis endring. Menneske­ – Vi mangler en intuitiv forståelse av Vanskelige kompromiss dom, som India, nekter å påta seg bindende Menneskehjernen er likevel hjernen er ikke utstyrt for å forstå prosesser Forskerne vet, vi tviler hvor alvorlig en økning av gjennomsnitts­ Når verdenslederne i disse dager samles for­pliktelser før de selv har fått anledning til ikke i stand til å fatte alvoret så lang­somme som klima­endring. Det er Forskerne er helt sikre i sin sak, men i temperatur er. Under forrige istid var Norge i Bella­senteret i København for å frem­ å vokse seg ut av fattig­dommen. Sammen som å legge hånde på en kald koke­plate følge Jørgen Randers, klimastrateg ved dekket av is, men den globale gjennom­ forhandle en avtale for å redde verden, med de andre G77-landene mener de at i situasjonen. og slå på strømmen. Du kjenner ikke hvor Handelshøyskolen BI, er det grunn til snitts­temperatur var knapt fire grader lavere har de fleste allerede gitt opp håpet om å Vesten har opparbeidet seg en «klimagjeld» varmt det blir før du er brann­skadd, sier å tro at så mange som en tredjedel av enn i dag, sier Bøhm. få på plass en juridisk bindende avtale om som må betjenes. De rike landene må ikke professor i samfunns­psykologi Gisela Bøhm Norges befolkning tviler på realiteten i At de alvorligste konsekvensene kommer global utslippsreduksjon. Det sannsynlige bare påta seg bror­parten av ansvaret for TEKST: Eivind Senneset ved Universitetet i Bergen. klimatrusselen. Tydeligvis hersker det en gradvis og akkumuleres over tid hjelper utkommet er en såkalt «politisk avtale,» utslippskutt, de må også betale for skaden I forhold til alvorlighetsgraden i klima­ viss forvirring om hva vitenskapelig enighet heller ikke. Når ingenting skjer i morgen, som for­håpentlig­vis vil resultere i et som allerede er gjort, og bidra til å finansiere problemet er vi mennesker bemerkelses­ faktisk er. Men dette er ikke det eneste vi tror vi det er tidsnok å handle siden, at det juridisk bindende dokument i løpet av klimakutt i fattige land. Mot slutten av dette århundret ligger verdig uberørte. Vi opp­fatter det som et ikke kan fatte og begripe. Tall, statistikk og holder om vi tar et skippertak til neste år. 2010. Problemet – foruten det faktum – Skal vi nå utslippsmålene som klima­ vi an til å få sommer­temperaturer over problem som i hoved­sak rammer andre konseptet gjennomsnitt er også vanskelig. – Alle disse aspektene gjør klimaendring at USA kommer til for­hand­lingene uten panelet anbefaler, må rike land enten for­ tålegrensen til våre viktigste kornslag i store enn oss selv. Og for oss her i nord er dette Vi snakker hele tiden om to grader. To til noe vagt, diffust og abstrakt som det er et klart mandat før de har løst floken på hindre velstandsvekst i fattige land – eller deler av verden. Mangel på mais, hvete til en viss grad sant. Vi i Nord-Europa er skarve grader celsius er terskelen for når vanskelig å ta tak i. Når dette så gjen­speiler hjemme­bane – er spørsmålet om ansvar. avstå velstand til fordel for de fattige. Det og ris vil ganske sikkert skape sosial uro. sannsynligvis blant dem som vil slippe klimaendringene går fra å være ille til å den kollektive holdningen i befolkningen Verdens nasjoner er stort sett enige om ene er moralsk uakseptabelt og det andre Havstigning vil utslette flere øystater og billigst unna. bli langt, langt verre. Men to grader er jo blir det fryktelig vanskelig for enkelt­ nødvendigheten av klima­kutt. Men de er er dessverre ikke så veldig realistisk, sa minst en femte­del av verdens arter vil dø ut. – Når andre blir hardere rammet, anser ingenting. Det er mindre enn forskjellen på individer å engasjere seg. Dersom vi velger langt fra samstemte i hvordan byrdene skal professor Ottmar Edenhofer fra Potsdam Det er ubehagelige kjens­gjerninger. Derfor vi det også som andres ansvar. I det store natt og dag, langt mindre enn forskjellen å gjøre noe i det hele tatt, så er det de enkle fordeles mellom rike land vant til vel­ Institute of Climate Impact Research under erkjenner vi det heller ikke. og hele har nok budskapet nådd gjennom, mellom Bergen og Gran Canaria. To grader tingene. Vi slukker lyset i gangen, men vi lar stand og fattige med voner om vekst. De en konferanse i Bergen i september.

6 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 7 « Det er vondt å erkjenne at en selv er medansvarlig for å ødelegge verden. Da er det langt lettere å ikke Fremtiden løper foran oss tro på sammenhengen.» Den teknologiske utviklingen går stadig raskere. Per Espen Stoknes Menneskehjernen prøver tappert å henge med.

TEKST: Eivind Senneset

Kontinuerlig fartsøkning, akselerasjon, blir av noen forskere fremhevet som vår tids grunnprinsipp. Akselerasjonsbegrepet er hentet fra teknologien, der farten har økt på en måte som ingen kunne tenke seg. I 1965 ble Gordon Moore bedt om å skrive det som senere har blitt en berømt artikkel til bladet Electronics Magazine. Moore fremsatte ideen om at regnekraften i en dataprosessor ville En tilsvarende sosial dimensjon spiller en det har noen konsekvenser. Mennesker dobles annethvert år. Ideen har i ettertid fått navnet Moores lov. Da Moore viktig psykologisk rolle også på individplan. er fullstendig i stand til å vite noe og ikke lanserte teorien for 44 år siden, inneholdt en typisk databrikke 60 transistorer. Den rikdommen og velferden vi nyter vite det samtidig. Dette er paradoksalt I dag inneholder den 1,7 milliarder silisiumtransistorer. godt av i dag, er utbyttet av forurensing og og underlig, men dessverre helt normalt, – Vi vil ikke oppleve 100 år med teknologiske fremskritt i det 21. århundre – utslipp og industrialisering. Vi opplever sier Stoknes. vi vil oppleve 20.000 år med fremskritt, skrev for eksempel den kjente forfatteren fruktene av vår destruktive fremferd i dag. og futuristen Raymond Kurzweil i 2001. Dersom vi endrer livsstil til det beste for Føle, ikke tenke I dette aksellerende scenariet løper mennesket etter teknologien med klimaet, ligger fruktene av dette valget langt For å nå gjennom til befolkningen mener steinalderhjernen sin. frem i tid. Stoknes det kan være nødvendig å spille på – Menneskehjernen er fortsatt programmert for å håndtere jeger- og – Kostnad og nytte i klimaspørsmålet er frykt siden konsekvensene er så alvorlige, sankersamfunnets problemer, sier Håkan Sundberg ved Institutt for medisinsk og veldig asymmetrisk fordelt over tid. Det som men han advarer mot at fryktkortet også biologisk psykologi. er bra i dag er vondt i fremtiden og vice- kan ha uheldige effekter. Hvis man spiller Hjernen vår er utrolig tilpasningsdyktig, men fra naturens side er den ikke versa, sier Gisela Bøhm. dette kortet for sterkt og samtidig utelukker skrudd sammen for en plass i informasjonssamfunnet. muligheter for adferdsendring, kan det – Trening og erfaring kan hjelpe oss i å pushe grensene for hvor mye Vondt å ødelegge verden virke mot sin hensikt og på sikt reversere informasjon vi kan håndtere, men det finnes både en øvre grense og et optimalt – På sosialpsykologisk nivå snakker vi om et holdningsendringen. Foto: Scanpix nivå. Når dette nivået overskrides, resulterer det i usikkerhet og stress. Hjernen utslag av benekting, sier psykolog og første­ – Følelser driver holdninger, og man vår mobiliserer kroppen til å kjempe eller flykte, reaksjonene vi er programmert lektor Per Espen Stoknes, som sammen må kommunisere på affektivt vis dersom Gisela Bøhm deler denne oppfatningen: fra napalmbombing i Trang Bang var en til å utføre i en uhåndterbar situasjon. Det er ikke farlig, men heller ikke sunt. med Jørgen Randers deler professoratet i holdninger skal endres. På kort sikt kan – Skal man nå gjennom til folk, er det viktig med­virkende årsak til den økte mot­ klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. det være både riktig og nødvendig å spille større sjanse for å lykkes når budskapet er standen mot USAs deltagelse i Vietnam­ Resonnementet er enkelt: Våre holdninger på frykt. Men hvis ikke det ikke foreligger personalisert og følelsesladet. Statistikk er krigen. Et emosjonelt, symboltungt bilde er som oftest i tråd med vår livsstil. Når enkle løsninger som gir folk mulighet til å få vanskelig å fatte emosjonelt. Politikere har eller begivenhet kan sette en stopper for livsstilen vår viser seg å ha ubehagelige en utløsning for frykten, kan det komme en også den muligheten at de kan fasilitere kulturelle benektingsmekanismer. Når konsekvenser, er det mest komfortabelt å backlash-effekt, sier Stoknes. adferdsendring ved å tilby alternativer, for holdningsdannelsen når en kritisk masse kan benekte hele problemet. Han mener forskere må slutte å gjemme eksempel gjennom økonomiske incentiver utslaget bli omfattende, i følge Stoknes. – Det er vondt å erkjenne at en selv er sine egne følelser bak tall og fakta. De eller forbedret kollektivtransport, sier Bøhm. – Benekting er normalt, men så blir det med­ansvarlig for å ødelegge verden. Da bør heller inkludere affektive elementer plutselig nok. Vi så det under Vietnamkrigen, Tviler mer enn våre naboer er det langt lettere å ikke tro på sammen­ i kommunikasjonen og vise folk at dette Når nok er nok vi så det da Berlinmuren falt og da folk på hengen, sier Stoknes. Han sammenligner temaet angår dem personlig og emosjonelt. Leser man kommentarfeltene under Island gikk ut i gatene for å protestere mot Hver tiende svenske, danske og finne tror ikke at klimaendringene er menneske­ situasjonen med røyking. Røykere vet at det På samme vis må politikere kutte ned nettavisenes nyhetssaker om klimaendring, landets økonomiske ruin. I ettertid er det skapte. I Norge er tallet dobbelt så høyt, melder Dagbladet. Avisen refererte i de gjør er kreftfremkallende. Å vite både på tekniske vend­inger som «kostnads­ skulle man tro at et overveldende flertall av umulig å si hva som fikk det til å bikke over, oktober en undersøkelse utført av den nordiske forsikringsbransjen. Her frem­ at man røyker og at røyking er skadelig effektivitet» og «sektor­over­gripende landets befolkning benektet klimatrusselen. men slike øyeblikk av plutselig erkjennelse kommer det at hver femte nordmann ikke tror at klimaendringene har noe samtidig. utgjør en kognitiv dissonans. virkemidler» og heller fortelle menings­ Men leserkommentarene gjenspeiler ikke som mobilierer til sosialt smittende, felles med menneskelig aktivitet å gjøre. Rundt 45 prosent av Norges befolkning tror Dette er et ubehag man ønsker redusere. dannende historier om hvor samfunnet nødvendigvis holdningene i folket. handling kan føre til store omveltninger. klimaendringene skyldes en kombinasjon av naturlige og menneskelige faktorer. Det enkleste er simpelthen å ikke tro på er på vei. De må også gi folk anledning – Kommentarfeltet utgjør heldigvis ikke Pessimister vil gjerne innvende at den store Også dette tallet er høyere enn i våre naboland. Gøran Persson, som talte på det. Når mange nok ikke tror, påvirker til å engasjere seg i menings­dannende og noen gyldig statistikk, sier Bøhm. øyenåpneren først vil inntreffe når det allerede Zeros nullutslippskonferanse, tror Frp har skylda. man hverandre i fellesskap og bekrefter en holdnings­skapende symbolske aktiviteter. Faktum er at at de færreste av oss makter er for sent. Stoknes ser annerledes på det: – Dette er effekten av at et stort politisk parti som Frp har bygget opinionen kollektiv kulturell benekting. Og dette har – Da vi i fjor slukket lyset i en time, var å ta trusselen inn over seg. I den grad vi gjør – Det er for sent å være pessimistisk nå. rundt dette, sa sveriges tidligere statsminister til Dagbladet. Han mener at vi gjort i uminnelige tider. det mange som innvendte at man knapt noe, er det snakk om de aller enkleste ting. Pessimisme passer best for gode tider. situasjonen er dramatisk: – Alle kulturer er tuftet på visse former sparte inn fjerten av en terrawatt/time, men Vi endrer ikke livsstil for å redde kloden. – Om man i et land som Norge har problemer med å nå ut med kunnskap, for kulturell benekting. Antikkens grekere de glemmer den psykologiske effekten av å Men kommer vi noen gang til å gjøre det? hvordan skal man da forvente å nå ut til folk i Kina og India? mente at alle utenfor Athen var barbarer. la mennesker engasjere seg i en meningsfull Bildet av ni år gamle Kim Phúc Vi tror at vi kan leve som vi vil uten at handling, sier Stoknes. som i 1972 flyktet naken og forbrent

8 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 9 TEMA: endring Terapiens trylleformel SURREALISME: Måleriet ’ Not to be Reproduced’ av Rene Magritte frå 1937 vart vist på utstillinga ’Surreal Things’, i London’s Victoria and Albert Museum 2007. Surrealismen var inspirert av Sigmund Freud og ville «frigje det underbevisste». (Foto: Scanpix)

Menneske som har blitt alder 54,5 år. Ei kvinne hadde gått 19 år i dei det til dømes som viktigast å ha mindre Eit ekte menneske bli ein arena for å utvikle skapande og meir betre etter psykoterapi har terapi, gjennomsnittet var 5,5 år. Alle som symptom eller betre sjølvinnsikt? FAKTA Trass i at nokre av pasientane kunne vere leikne uttrykk der det tidligere var fastlåste ein ting til felles, dei har hatt svarte hadde hatt psykiske lidingar i form Alle oppgav langvarige, trygge, svært einsame, uttrykte dei at terapeutane og rigide samværsformer med andre. av sterk angst, depresjonar eller psykoser. profesjonelle band til behandlaren som var flinke til å gje dei «rett dose» kontakt Betre relasjonar ein god og stabil relasjon Nokre hadde i periodar vore innlagt på den viktigaste årsaka til positiv endring. Per Einar Binder er leiar for Gruppe samstundes som dei uttrykte medkjensle og med terapeuten sin. psykiatrisk sjukehus, mange var i periodar Dei hadde erfart terapeutane som for kvalitativ forskning for psykisk helse. innleving i pasienten sin situasjon. Han var – Mange av pasientane la også stor vekt på suicidale, og fleire hadde ein svært vanskeleg «varme, kloke og kompetente». «Styrken, Studien er utført av Bergen Relational svært profesjonell, men likevel ein ekte person. at terapeuten hadde hjelpt dei til å sjå verda oppvekst som dei sleit med. varmen og tryggleiken eg møtte i den Theory and Psychotherapy Research Binder meiner at dette ekte peikar på noko på ein ny måte. Dette bidrog til å få gamle TEKST: Hilde Kvalvaag Prosjektet vart gjennomført av professor kvinnelege terapeuten som redda meg, Group, som er leia av Geir Høstmark sentralt i psykoterapien. og dysfunksjonelle haldningar til seg sjølv Per Einar Binder, førsteamanuensis Helge var det avgjerande for meg», seier ein av Nielsen. – Det som kjenneteikner djup endring og andre korrigert, og å skape nye sunnare Holgersen og professor Geir Høstmark pasientane til dømes. Det var altså viktigare i terapi er at ein finn ein «tredje posisjon» haldningar. Pasientane hadde også gjort For eit par år sidan stod det ei lita Nielsen og har blitt til to vit­skaplege at behandlaren var god enn kva type terapi Binder, P.-E., Holgersen, H. & Nielsen, G.H. der det finn stad eit reelt møte. Begge mykje sjølve utanfor terapien for å bli betre, annonse i Bergens Tidende med orda artiklar: «Why did I change when I went to dei gjekk i. (2009). Why did I change when I went to partar må lytte til den andre, og særleg må til dømes å etablere nye og djupe vennskap, «Vi søker etter folk som har gått minst therapy?» og «What is a Good Outcome in – Konklusjonen er tankevekkande. therapy? A qualitative analysis of former ikkje terapeuten «lukke» for dei kjenslene seier Binder. femten timer i psykoterapi og som regner Psychotherapy». Det var denne kontinuiteten, i form av patients’ conceptions of successful pasienten søker å finne plass til i livet sitt. – Tradisjonell psykoterapiforsking har terapien som vellykket». Bak annonsen stod kontakt med terapeuten over lang tid, som psychotherapy. Counselling and Å forstå seg sjølv og ha omsorg for seg sjølv, blitt skulda for å legge for ein­sidig vekt psykoterapiforskarar ved Universitetet i Gode terapeutar gjorde dei mest alvorlig lidande pasientane Psychotherapy Research, iFirst, 1-7. vil kunne være avhengig av å bli forstått på å kartlegge symptom­lindring. Binder, Bergen som ønska nøgde pasientar til del­­ Forskarane ville finne ut kva pasientane trygge nok til å starte prosessen med å bli Binder, P.-E., Holgersen, H. & Nielsen, og oppleve omsorg frå ein annan, seier Holgersen og Nielsen ville finne ut om taking i eit forskings­prosjekt. Del­takarane sjølv identifiserte som grunnar til at terapien frisk. Terapeuten gav tryggleik og håp i G.H. (2009). What is good outcome in Binder. Han seier vidare at terapiprosessen pasientens endra syn på seg sjølv, relasjonane til studien kunne ha «kva som helst» positiv hadde vore ein suksess. Dei tidlegare ei tid der pasienten opplevde sterk indre psychotherapy? A qualitative exploration kan vere driven fram av pasientens håp om sine og livet som heilskap også vart endring, altså ikkje nødvendig­vis redusert pasientane vart dybdeintervjua og spurt diskontinuitet, seier Per Einar Binder. For of former patients’ point of view. ein relasjon som kan gje eit rikere liv, men rapportert som «godt utfall». angst eller kurert depresjon. om deira oppleving av årsaker til det gode håpet, der pasienten hadde mista det og i Psychotherapy Research, iFirst, 1-10. iblant har det vore såpass mykje skuffelser Dei fann at dei fleste i studien la stor Ti menneske svarte på annonsen. Ni resultatet, i tillegg vart dei spurde om kva periodar var suicidal og djupt deprimert, og svik at dette har form av eit undertrykt vekt på endring til det betre i samveret kvinner og ein mann, med gjennomsnitts­ resultat dei verdsette som mest viktige. Såg vart halde oppe av terapeuten. og ubevisst håp. Terapirelasjonen kan difor med andre. Relasjonane var blitt djupare,

10 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 11 dette vart forklart med at dei både hadde utforske pasienters erfaringar og forteljingar blitt meir glade i seg sjølv og i andre. og finne ut kva språk dei tidlegare Symptomreduksjon var også viktig for alle. pasientane sjølv nyttar for å setje ord på Sjølv om angst og tristheit framleis kunne endringane dei meiner terapien har med­ført komme tilbake i periodar, opplevde alle ti i eige liv. å vere generelt mykje friskare. Pasientane – Slik kjem vi nærare pasientens reelle la derimot ikkje så stor vekt på innsikt som oppfatning av endring, og det viser seg at sjølvstendig endringsfaktor, men denne godt utfall er mange fleire ting enn rein heng saman med andre faktorar, påpeikar symptomlindring. Psykoterapifeltet er psykologiprofessoren. ganske polarisert. Teorier om psykoterapi har ein tendens til å anten legge vekt på Ville minske symptom symptom­lindring, eller på personlig vekst, – Ein kan seie at symptomlindring kan vere Pasientane, derimot, hadde symptom­ ein konsekvens av betre sjølvforståing og lindring som mål, men enda samstundes innsikt, men også omvendt. At ein byrjar å opp med ei mykje breiare forståing av forstå seg selv betre når noko i livet byrjar positiv endring. Når alt kjem til alt er ikkje å endre seg. Dette blir ein positiv spiral. nødvendigvis skilnadane store mellom Menneske med djup aksept for seg sjølv pasientar og forskarar sin målestokk for godt har også djupare aksept for andre, seier Per utfall, men pasientene er flinkare til å tenke Einar Binder. både og. FILOSOFISK PSYKOLOGI: Per Einar Binder Målet med kvalitativ metode er å gje kombinerer filosofi og psykologi i sin perspektiv som supplerer statistikk, ved å psykoterapiske praksis. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)

Optimistisk menneskesyn TEMA: endring

Det er mogleg å endre Woody Allens nevroser for sin kliniske praksis. Han integrerer DOBBELTARBEID: Norske kvinner må prioritere både jobb og familie. Prisen er at få av dem går til topps. (Foto: Scanpix) svært fastlåste mønster, psykodynamisk og humanistisk eksistensiell I den mest konservative freudianske terapi med perspektiv henta frå meditasjon, men det kan ta lang tid og psykoanalysen er ein oppteken av innsikt det som kallast «mindfulness» eller krev hardt arbeid, ifølge heller enn endring, i følgje Binder. Men i oppmerksomt nærvær. All psykoterapi tillegg til både innsikt og endring, er også går i ei linje tilbake til Freud, men det har Per Einar Binder og Helge sjølvaksept viktig. At folk skal få eit betre vore ei utvikling til det Binder skildrar Holgersen. liv kan bety å endre seg, eller det kan bety som meir relasjonelle psykodynamiske og at ein må bli flinkare til å akseptere seg sjølv humanistisk-eksistensielle terapiar. Den uoppnåelige balansen som ein er. Binder nemner Woody Allen – Freud tenkte at mennesket var eit TEKST: Hilde Kvalvaag som døme. driftsvesen og at menneskets veren i verda – Allen brukar nevrosene sine for det dei handla om å søke å oppfylle eller legge band er verdt, med mykje humor og kreativitet, på desse driftene. I objekt-relasjonsteori, Kvinnenes inntog på velferdsordninger som gradvis er bygget kombinere jobb og familieliv. Og det har Binder og Halvorsen er mellom og ser ut til å ha akseptert dei. Det har relasjonell psykoanalyse og humanistisk- opp rundt henne helt fra hun selv var virket: I Norge er yrkes­deltakelsen høy blant anna inspirert av den amerikanske han nok snakka mykje med terapeuten sin eksistensiell terapi er ikkje primærmotivet arbeids­­markedet er en av liten. Muligens var hun blant de første kvinner og eldre, de gruppene som globalt psykoterapiforskaren Carl Rogers. Rogers er om, smiler Binder, som er tilhengar av ein drift, men djupare kontakt med andre. de største endringene sam­ som hadde en mor med rett til 18 ukers er mest marginalisert i arbeidslivet. ein av grunnleggarane av den humanistiske meir aktiv terapi som kan ha meir fleksible Innsikt i eigne relasjonsmønster og fantasiar funnet har sett de siste betalt fødselspermisjon, og som etterpå fikk – Norske kvinner har veldig høy tilnærminga til psykologi på 1950-talet, mål, auka aksept for eigne kjensler og er bra, men for å endre mønster hjå et reelt barnehagetilbud. Siden 70-tallet yrkesdeltakelse sammenlignet med kvinner seinare utvikla han såkalla personsentrert opplevingar, og meir endringsfokusering der pasienten må terapeuten gå inn og saman ti­­årene. Men er arbeids­­livet er barnehagedekningen blitt utbygd, i andre land. Men de mekanismene som psykoterapi. dette trengs. med pasienten skape ein relasjon med høve organisert for å håndtere foreldrepermisjon er blitt selvsagt, og vi liker skal stimulere kvinner til yrkesdeltakelse, Allereie på 1950-talet formulerte Rogers – Eg er veldig oppteken av at folk skal få for nye måter å tenke, handle og føle på. å tro at alt ligger til rette for at både kvinner tar utgangspunkt i en likhetstankegang som mykje av det som framleis er gjeldande eit rikare liv, med meir plass til dei kjensler, Det er mange ulike vegar til endring. For an­satte som også har et liv og menn kan leve utviklende, velbalanserte samtidig hindrer dem fra å gjøre karriere, i dag. Psykoanalysens far, Sigmund behov, talent og muligheiter som bur i dei. å hjelpe pasienten i endringsprosessar må utefor jobben? liv i det rette blandingsforholdet mellom sier professor ved Institutt for økonomi Freud, hadde eit relativt pessimistisk syn Ein sentral komponent i psykisk helse er å terapeuten vere fleksibel og gje pasienten jobb, familie og fritid. ved Universitetet i Bergen, Kjell Erik på muligheitene for endring og vekst. kunne vere levande tilstades i eige liv med høve til ein ny type relasjon kor gamle, Lommerud. Reformer for likestilling Med Rogers kom det ein humanistisk alle dei røynsler som ein måtte gjere seg der, låste og smertefulle idear om ein sjølv kan TEKST: Kjerstin Gjengedal Han peker på at Norge også ligger i psykoterapi med vekt på menneskelige både det gledesfylte og det smertefulle. bli avkrefta. Vi kan kalle det den håpefulle Mange av velferdsordningene vi i dag tar toppsjiktet når det gjelder deltidsarbeid utviklingsmuligheiter. Mykje av det Rogers utprøving, seier Binder. for gitt, har røtter tilbake til 70-tallet og blant kvinner. rekna som naudsynt for terapeutisk endring, Frå drift til kontakt Når en småbarnsmor i dag står opp hadde som mål å få kvinner ut i arbeid, og – I enkelte andre land er det mer aksept slik som empati og ein relasjon med reelle Binder forskar i skjeringspunktet mellom i vintermørket for å levere poden i holde dem der. Økt like­stilling har vært et for at yrkeskvinner leier noen til å ta seg av kjensler, er framleis gyldig ut frå moderne filosofi og psykoterapeutisk teori, og har barnehagen før hun selv drar på jobb, uttalt ønske når myndig­hetene har innført hjem og barn slik at hun selv kan prioritere terapiforsking. også dette perspektivet som utgangspunkt opererer hun innenfor et rammeverk av reformer som skulle gjøre det lettere å karrieren. Man kan si at prisen for en høy

12 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 13 « Vi fant at de ekstra ukene mor tilbrakte hjemme med barna, hadde en positiv effekt.» Katrine Vellesen Løken

yrkesdeltakelse blant norske kvinner, er at få mange å ikke ta sine tre måneders ubetalt – Det påfallende var at begge mennene av dem går til topps. permisjon selv om de kunne hatt råd til helt uoppfordret begynte å snakke om dette det, på grunn av signalene det gir. I Sverige med karrieremuligheter, forteller Nilsen. Fødselspermisjon gav flinke barn har man derimot ikke funnet en slik effekt. Den ene, som jobbet i privat sektor, Flere av disse landene, for eksempel USA Antakelsen er at når permisjonen blir var klar på at muligheten til forfremmelse og en del EU-land, er midt oppe i en universell, noe alle gjør, så forsvinner de og bedre lønn var knyttet til hvor mye han debatt som ligner den vi hadde i Norge på negative signalene knyttet til å ta permisjon, jobbet, og han ga uttrykk for at konen hans, 70-tallet. Fordi Norge var tidlig ute med og dermed blir de langsiktige yrkesmessige som jobbet i bank, måtte regne med å få omfattende velferdsordninger, er vi godt konsekvensene mindre, sier Lommerud. færre interessante jobb-prosjekter dersom i gang med å studere virkningene av disse hun valgte å gå ned i stillingsprosent etter ordningene – blant annet på barna. Ulike forutsetninger fødselspermisjonen. Den andre, som Ordningen med 18 ukers betalt fødsels­ Professor i sosiologi, Ann Nilsen, peker arbeidet ved sosialkontor, hadde selv valgt å permisjon trådte i kraft første juli 1977. på at det å ha barn slår ut forskjellig på ta lengre foreldrepermisjon enn nødvendig, Phd-kandidat Katrine Vellesen Løken ved arbeidssituasjonen for menn og kvinner. Selv og framførte nærmest en unnskyldning Institutt for økonomi har brukt tall fra om morspermisjon er en universell ordning, for at han valgte å prioritere familien Statistisk sentralbyrå til å studere utfallet for har de kvinnene som tar lengst permisjon, framfor karrieren. barna som ble født dette året av arbeidende mindre sjanse til å oppnå forfremmelse på – Ingen av kvinnene tok opp dette i det mødre, og hun finner en klar forskjell jobben, det viser nyere norsk og svensk hele tatt. Det kan se ut som om det fortsatt avhengig av om barna er født før eller etter forskning. Samtidig gjør kvinnene fortsatt er sterke kjønnsspesifikke forventinger til at reformen ble innført. størsteparten av husarbeidet, og flest hvordan man skal tenke om karriere og – Vi fant at de ekstra ukene mor kvinner jobber deltid – enten fordi de familieliv, tror hun. tilbrakte hjemme med barna, hadde en ønsker det, eller fordi de arbeider innenfor positiv effekt. Barna som er født etter typiske kvinneyrker som er organisert med Frivillighet gir «arrdannelse» reformen, har tatt mer utdanning enn utgangspunkt i deltidsstillinger. Kjell Erik Lommerud er enig i at lange andre barn. Derimot fant vi ingen effekt av – I Norge er likestillingspolitiske permisjoner kan føre til at «arrdannelsen» reformen på mors arbeidslivstilknytning, tiltak knyttet opp mot arbeidslivet, og er kommer tilbake. sier hun. kjønnsspesifikke på den måten at det er – Det er klart at får man tre barn og Hun har også undersøkt om arbeidende lagt opp for å oppfordre kvinner til å gjøre er borte fra jobb mer enn et år hver gang, mødres nye permisjonsrettighet også slo karriere som menn, gjerne på menns arenaer. blir man ustabil arbeidskraft. Personlig ut positivt for eldre søsken, men fant Familiepolitikken er derimot kjønnsnøytral, tror jeg vi har nådd grensen for hvor lange ingen tegn til det. Dermed tyder alt på og når hjemmearbeidet fortsatt er så ulikt permisjonene bør være. Samtidig bør den at det er den ekstra tiden mor tilbringer fordelt, betyr det at kvinner og menn ikke fordeles bedre på kjønnene. Så lenge det sammen med barnet like etter fødselen, som har samme forutsetninger i yrkeslivet, selv er et element av frivillighet i fedrekvoten, gjør utslaget. om utdanning og rettigheter skulle tilsi det. blir det belastende å ta ut mer enn man er pålagt på grunn av signalene det sender til Permisjon sender «feil» signal Forventer ambisjoner fra menn arbeidsgiveren. Men dersom permisjonen er I årene etterpå er permisjonsperioden blitt I forbindelse med EU-prosjektet noenlunde likt fordelt, spiller det ingen rolle utvidet i flere omganger, men foreløpig TRANSITIONS ble fire arbeidstakere for bedriften om man ansetter en kvinne vet vi ikke hvordan disse endringene har med barn intervjuet. I en publikasjon fra eller en mann. Dessuten kan man tenke seg påvirket barna. Debatten rundt velferds­ prosjektet brukes fire utvalgte «case» fra at det er bra med ansatte som tar permisjon DA MOR VAR HJEMME: Mor og barn utenfor en boligblokk i Natlandsveien i Bergen i 1960. (Foto: Scanpix) reformene har derimot aldri stilnet. Nå dette intervjumaterialet til å diskutere av og til. På den måten får både den ansatte debatteres fedrekvoten på samme måte som problemstillinger rundt kombinasjon av og bedriften nye impulser. siden 80-tallet har økt markant blant har funnet at gifte par som flytter, oftest interessert i å finne ut om det stemmer, eller andre land diskuterer innføringen av bedre jobb og familie: En kvinne og en mann som kvinner med rett til fødselspenger. Det har flytter nærmere mannens foreldre. Målet er om flyttingen fører til at kvinnens foreldre permisjonsordninger for kvinner. begge arbeidet i et stort norsk multinasjonalt Mer hjemmeomsorg? i neste omgang medvirket til økningen i å finne ut hva dette har å si for omsorgen for mister omsorg, sier hun. – Det er gjort studier av det vi kaller selskap, og en kvinne og en mann som Det å få barn medfører mer enn bare sykefravær. gamle foreldre. Uansett utfall er det et stykke igjen til «arrdannelse» etter fødselspermisjon, og arbeidet ved sosialkontor som var berørt permisjoner. Studier viser at opp til 50 I debatten om velferdsordningene har – Det har vært hevdet at siden kvinner den perfekte balansen mellom arbeid og de viser store forskjeller mellom land. I av organisatoriske omstillinger. Alle var prosent av kjønnsforskjellene i sykefraværet flere luftet tanken om at familiene må bruker mer tid på omsorgsarbeid enn menn, familieliv – særlig for kvinnene. USA er det en utbredt holdning av hvis engasjerte i jobben sin, men også opptatt av hos norske arbeidstakere kan skyldes fravær overta mer av omsorgsarbeidet samfunnet vil kvinnens foreldre bli ivaretatt uansett man tar ut morspermisjon, signaliserer å være gode foreldre, og de rapporterte ulike i forbindelse med reproduksjon og fødsel. har behov for. I doktorgradsarbeidet hvor datteren bor, mens mannens foreldre man at man er en mammatype og at man opplevelser knyttet til foreldrepermisjon og I en artikkel viser Roger Bjørnstad ved sitt har Katrine Løken begynt å se på de er avhengige av at sønnen bor nær dem for ikke har karriereambisjoner. Derfor velger balanse mellom arbeid og familie. Statistisk Sentralbyrå at yrkesdeltakelsen praktiske forutsetningene for dette. Hun å kunne motta omsorg. Vi er naturligvis

14 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 15 TEMA: endring Meningskrise

stipendiat ved Senter for vitenskapsteori ved med på å innramme våre liv og bestemmer visjoner, når den ikke engang maktet å utnytte til rette for det, sier Madsen. Han påpeker Universitetet i Bergen. hvilke verdier vi innretter oss etter. Det beste at kapitalismen var falt i unåde. at økonomiske ideologier har langt større Men bare drøye året senere – lenge før Marx synes å kunne oppnå i det offentlige – Oppmuntringer om å fundere samfunns­ implikasjoner enn interne lønnsomhetsspørsmål man har sett slutten på de økonomiske ordskiftet i dag, er å fungere som mest mulig utviklingen på andre verdier har lite for seg i næringslivet. Det er en vesentlig faktor ringvirkningene av krisen – er kapitalismen suksessrik vare. Det ble rapportert at Marx når man ikke klarer å se for seg alternativene. også med hensyn til globale fordelings- og allerede friskmeldt. I følge SV-avhopper var inne på de tyske bestselgerlister i fjor jul i Fredric Jameson, fjorårets Holbergprisvinner, rettferdighetsspørsmål. Og selvfølgelig Paul Chaffey er den til og med sterkere kjølvannet av finanskrisen, men som politisk har hevdet at vi nå lettere kan se for oss jordens spørsmålet om klodens bærekraft og fremtid. enn noensinne. Om det er noen som tenker er Marx persona non grata. undergang enn et politisk systemskifte. For Madsen mener de urealistiske forventningene danser, så er det høyresiden på graven til de 30 år klarte vi fortsatt å veie ulike politiske til at finanskrisen skulle medføre system­ sosialistiske utopier. Mytemanko ideologier opp mot hverandre. Dette er endring kan tyde på at vi også står ovenfor – Venstresiden har undervurdert Økonomien har i følge Madsen blitt den nye fremmede tanker i dag. Hvis endring skal skje, en meningskrise. rekkevidden av den senkapitalistiske logikk naturen: det er krefter utenfor vår kontroll, må det starte i vår forestillingsverden. Hvis – Paradoksalt nok kan finanskrisen bli Mange trodde finanskrisen utenfor finansmarkedet. De har ikke forstått like upåvirkelig som været. Det er bare å se på det står så dårlig til med vår evne til å tenke stående som beviset på Margaret Thatchers skulle bli punktumet for den den dyptgripende betydningen kapitalismen metaforene vi bruker: vi omtaler finanskrisen frem alternative utopier som det gjør nå, er det doktrine om at det ikke finnes noe alternativ til har hatt for vår evne til å tenke om oss selv som den finansielle tsunamien. Nå frykter lite sannsynlig at man vil klare å utrette noe i markedsliberalismen. markedsliberalistiske epoke. og samfunnet på, sier Madsen. forskerne at markedstanken i så stor grad har praksis, sier Madsen. I stedet ser den ut til å ha blitt en del av vår virkelighetsforståelse at vi Marxspiste idealer Forspilt sjanse bekreftet det motsatte. ikke makter å tenke frem alternativer som kan Sammen med Simen Øyen, stipendiat utfordre markedet. Ole Jacob Madsen og Simen Øyen arrangerte ved samme senter, har Ole Jacob Madsen – For ett år siden snakket man om hvilken i høst en konferanse om markedets frem­tid, tatt initiativ til et forskningsprosjekt på historisk mulighet som nå meldte seg for økt hovedsakelig med humanister og samfunns­ TEKST: eivind senneset markedets fremtid i lys av finanskrisen. opp­slutning om en mer sosialdemokratisk vitere. Resultatet er en antologi som vil bli foto: eivind senneset og iStockphoto En sentral problemstilling i arbeidet er verdens­politikk hvor nødvendig­heten av publisert i løpet av 2010. Forskerne savner en spørsmålet om finanskrisen vil innebære statlige overbygginger og reguleringer av det offentlig intellektuell debatt om tematikken et idéhistorisk epokeskifte, eller om frie market, sto sentralt. Men dette endte og håper med utgivelsen å kunne stimulere Femtende september i fjor kolliderte kapitalismen likevel vil overleve fordi bare med en statlig redningskampanje for å få til dette. Lehman Brothers så kraftig at det markedslogikkens innflytelse går utover kapitalismen tilbake på fote. Det er fortsatt i – Økonomi er altfor viktig til å bli skaket i veggene til selv det minste den økonomiske sfære, og manifesterer det blå hvordan en eventuell ny verdensorden overlatt til økonomene. Det er alvorlig når finanssmåbruk. Konkursen til en av verdens seg i kulturell, politisk og sosial praksis. skal kunne se ut, sier Madsen. man forspiller sjansen til både endring og mest prestisjetunge investeringsbanker Inntil videre virker den andre påstanden Dette ble gjort til et poeng under valg­ selvransakelse, og i stedet bare legger skylden innvarslet starten på den verste økonomiske mest sannsynlig. kampen i høst. Høyres Torbjørn Røe Isaksen på spekulanter og grådighet. Det forandrer resesjonen verden hadde sett siden den – Fra Karl Marx sin tid til i dag har brukte finanskrisen som en illustrasjon på ingenting å bare snakke om et par råtne epler store depresjonen på 30-tallet. Utenfor kapitalismen grepet om seg til ikke bare å hvor dårlig det sto til med venstresidens uten å problematisere hvordan systemet legger Lehman Brothers London-filial danset omfatte produkter, men også kulturen til og aktivister på «kapitalismens grav». Politiske med menneskelige relasjoner hevder enkelte. kommentatorer skrev nekrologer over den I det man omtaler som senkapitalismen, senkapitalistiske epoke. Selv USAs tidligere har varelogikken blitt en realitet også sentralbanksjef Alan Greenspan, arkitekten på områder som tradisjonelt ikke har bak Reagan-regjeringens økonomiske vært forbundet med kjøp og salg, som politikk, benyttet en høring i kongressen til opplevelser og erfaringer. Tankegangen har å innrømme at den liberalistiske ideologi en selvforsterkende effekt: Jo mer samfunnet hadde spilt fallitt. forstår seg selv som et forbrukersamfunn, – Om ikke finanskrisen var et umiddel­ jo mer blir det en selvoppfyllende profeti. bart punktum for den markedsliberalistiske At markedet har blitt en del av vår epoke, mente mange at det i hvert fall var menneskelige natur er ikke lenger bare Venstrekrise?: Stipendiat Ole Jacob Madsen etterlyser en offentlig debatt om alternativene til begynnelsen på en tid der de som hadde politisk retorikk, sier Madsen. markedsliberalismen: – Hvis vi ikke en gang klarer visjoner om en annen verden endelig ville – Markedet forsøker å fylle rollen Gud å forestille oss alternative utopier, vil vi aldri klare å bli hørt, sier Ole Jacob Madsen, ph.d.- tradisjonelt hadde: en ytre autoritet som er utrette noe i praksis, sier han.

16 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 17 «d essverre er det få grunner til å være optimistisk. Autoritære vedvarende fattigdom, nød og politisk utgjør den største kategorien av afrikanske vanstyre, sier Rakner. regimer utgjør den stater, sier Lovise Aalen. Hun er postdoktor I motsetning til i Latin-Amerika, som ved Chr. Michelsens Institutt og skriver også preges av fattig­dom, ulikhet og enorme største kategorien av sammen med Ragnhild Muriaas og Aslak lønns­forskjeller, blir afrikanske statsledere Orre på en bok om spillerommet for politisk sittende ved makten lengre enn noen andre afrikanske stater. opposisjon på lokalt plan i Afrika. I følge steder i verden. At opposisjons­partiene » Aalen er status for landene med andre i land sør for Sahara sjelden vinner mer Lovise Aalen generasjons opprørsregjeringer heller ikke enn en femte­del av setene i parlamentene særlig oppløftende. understreker det demokratiske problemet. I Uganda har Yoweri Museveni sittet – I lys av demokratidebatten, er Afrika som stats­leder siden opp­røret da Milton inne i en fase som mest av alt preges av sterk nedbygging av staten, privatisering Obote mistet makten i 1985. Museveni mangelen på vesentlig endring, sier Rakner. og åpning av markeder. I denne perioden fikk for tre år siden forandret grunnlovs­ var det også et sterkt fokus på å utvikle paragrafen som tids­begrenset president­ Den afrikanske larm frivillige organisasjoner, såkalte NGOs. Det embetet. I Eritrea var det optimisme TEMA: endring På 1960- og 70-tallet, de første tiårene etter å bygge institusjoner og betydningen av da Isaias Afewerki kom til makten etter avkolonialiseringen, var det mange som internt demokrati i partier og organisasjoner fri­gjøringen fra Etiopia i 1993, men landet regnet med at det afrikanske kontinent var havnet i bakleksen. Resultatet i dag er et er i dag rangert som det minst demokratiske i start­fasen av den store moderniserings­ skinn av regelbundenhet, men samtidig landet i verden etter Nord-Korea. Etiopia på prosessen. Nå ventet økonomisk vekst og en slående mangel på evnen til å handle sin side har ikke havnet i bad guy-kategorien politisk demokratisering. Krig, sykdom, politisk etter de reglene man har skapt. Den på grunn av en talefør statsminister og fordi korrupsjon, nepotisme og sult­katastrofer viktigste lærdommen ser strengt tatt ut til landet er en viktig alliert i USAs kamp som kunne vært for­hindret har i stedet å være hva en kan slippe unna med, sier mot terror. preget dette kontinentet mer enn noen Rakner. Sammen med kollega Siri Gloppen – Etter valget i 2005 har regimet i annen verdens­del. Det florerer med for­ fra Institutt for sammenlignende politikk Etiopia for­hindret store deler av sivil­ klaringer på hvorfor ut­viklingen har gått har hun redigert boken Globalization and samfunnet fra å motta bistand fra utlandet, feil vei: marxisme, kapitalisme, pro- og Democratization: Challenges for Political kneblet pressen og innført nye parti- og Opposisjon møter motstand: En etiopisk valgfunksjonær legger ut stemmesedler under landets flerpartivalg i mai 2005. Opposisjonen fikk overraskende antikolonialisme og sågar elefanter er lansert Parties. De mener det også kan være terrorlover som tillater makt­haverne å slå mange stemmer i dette valget, og regimet har i ettertid kneblet pressen og innført nye parti- og terrorlover som tillater makthaverne å slå ned på all som syndebukker. problematisk at normene for demo­kratiske ned på all opposisjonell motstand. Regimet opposisjonell motstand. (Foto: Scanpix) Faktum er uansett at sterke ledere, svake institusjoner bygger på europeisk praksis. har imidlertid sluppet unna kritikk fordi demokratiske institusjoner og krympende – Når man bygger et politisk system USA ikke ønsker å destabilisere en alliert i spillerom for opposisjon karakteriserer de på en europeisk modell ligger det gjerne kampen mot terror, sier Aalen, som forsker fleste land sør og øst i Afrika. en grunnleggende forventning om at spesielt på Etiopia og Sudan. – Mange prosesser er «stuck in det skal fungere omtrent som vårt. Men – Dette er på en måte atypiske transition», de har kjørt seg fast i over­gangen ofte harmonerer de nye institusjonene afrikanske stater; Sudan på grunn av til demo­kratiet, sier Lise Rakner. – som partier og systemer for politisk borgerkrig og Etiopia fordi det er den eneste Disse overgangene faller ifølge forskerne representasjon – dårlig med lokale staten som aldri har vært kolonialisert – men i tre løse kategorier. Først har man land som maktstrukturer og politiske og sosiale utviklingen mot mer autoritære regimer Fastkjørt forandring Angola, Mosambik, Namibia, Sør-Afrika normer, hvor eksempelvis lojalitet til etnisk gjelder hele Afrika. og Zimbabwe, hvor frigjørings­bevegelsen gruppe i mange tilfeller er langt viktigere som tok over etter koloniherrene fortsatt enn hos oss. Endring skaper muligheter, Splitt og hersk sitter ved makten. Deretter har man land og da er det ofte de sterkeste som griper At det i dag er mindre fokus på demo­ Etter Berlinmurens fall oppsto en ny demo­ Lise Rakner, professor ved Institutt for som Uganda, Etiopia og Eritrea hvor dagens sjansen og bruker det til egne formål. kratiske prosesser, skyldes ifølge Lovise TEKST: Eivind Senneset kratisk bevegelse i Afrika. Slutten på den sammenlignende politikk: makt­havere er andregenerasjons frigjørings­ Dermed undergraves de nye institusjonene, Aalen at både det internasjonale sam­ kalde krigen medførte et bortfall av støtte – Man skulle kanskje forvente at bevegelser som kjempet og vant interne eller de forandrer karakter. Dette kan funnet og afrikanske land har andre ting til autoritære regimer. Man ante nytt håp og land som innførte flerpartisystemer i borger­kriger over afrikanske diktatorer. Sist være en medvirkende årsak til at så mange å tenke på, som finanskrise og kampen Fra renessanse til resesjon: snakket om en afrikansk renessanse. Tiden kjølvannet av demokratibølgen som har man land som Zambia, Benin, Mali og demokratiseringsprosesser har stoppet opp, mot terror. Mens enkelte hevder at De afrikanske land preges var preget av optimisme. Tjue år senere er spredte seg fra Europa, utviklet seg i mer Malawi, hvor prodemokratiske bevegelser sier Siri Gloppen. økonomiske nedgangs­tider gir vann til mest av alt av mangel på stikkordet demokratisk resesjon. demokratisk retning enn land som ikke etablerte flerpartisystemer på 90-tallet. Men opposisjonsmøllen, er det politiske rommet – De demokratiske prosessene som demokratiserte, men det er ikke tilfelle. landene i denne gruppen er altså ikke mer Mer autoritære regimer for opposisjonen svært lite i mange land. viktig endring. Utviklingen begynte med Namibias frigjøring i 1990 De nye demokratiene i Afrika har i liten demokratiske enn de andre. Hva skjedde? – Målestokken i afrikansk politikk er ikke Verdensbanken, Det internasjonale mot mer autoritære regimer og spredte seg til to tredeler av kontinentet grad utviklet uavhengige demokratiske – En forklaring knytter seg til selve så polarisert som demokrati eller ikke- pengefondet og andre donorer har i de har nå stagnert i en form for valgdemokrati institusjoner, den politiske ledelsen tidsepoken for demokratiseringen, og at demokrati, man snakker om en rangering senere år presset på for å få desentralisering gjelder hele Afrika, ifølge der valg gjennomføres hvert femte år, men forholder seg i liten grad til egne regler og demokratiseringen sammenfalt med en av regimer, men dessverre er det få grunner av politisk makt i Afrika. Ideen er at dette politisk forsker Lovise Aalen. uten reell konkurranse og deltagelse, sier regjeringspartiene beholder makten tross økonomisk liberalisering preget av en til å være optimistisk. Autoritære regimer skal føre til mer effektiv styring og større

18 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 19 I MOSEN

rom for politisk deltagelse. Til en viss grad Afrikas økonomi er og kritisk. Nye økonomiske aktører er også har det også vært en formell desentralisering « kommet på banen – dog er ikke dette et i Etiopia, Sudan, Angola, Mosambik, bygget som Europas udelt positivt aspekt. Uganda og Malawi – men det har ikke – Afrikas økonomi er bygget som ført til noen opp­blomstring av lokal­ Europas bakgård, men nå blir det demokratiet. Det som heller har skjedd er bakgård, men nå blir konkurranse om bakgården. India og at sentralmyndighetene har intervenert i Kina investerer for å få kontroll over lokalpolitikken og brukt de nye organene til det konkurranse om potensielle naturressurser, og i motsetning en splitt og hersk-politikk for å sementere til Vesten stiller de ingen krav. De blir sin egen makt, i følge Aalen. bakgården.» ønsket velkommen av afrikanske statsledere – Det er en strategi som minner fordi holdningen mange steder er at det mistenkelig om det europeerne bedrev Siri Gloppen er bedre med kinesiske investeringer enn under kolonitiden. Makthaverne har bistand fra vestlige land som stiller krav om lært seg spillet. De bruker demokratiske menneskerettigheter og styring i bytte mot institusjoner for å befeste sin posisjon og bistand. Men dette er ikke bare negativt. styrke sin makt. I den politiske forskningen Forskning om Kinas investeringer i Afrika har man etter hvert også forstått at man tyder på at Kina forholder seg til lovene Magefølelsen ikke kommer særlig langt med å studere finner sted skaper rom for flere valg. Selv i landene de går inn i, så land som har grunnloven. Man må se på det som foregår om det skal mye til, kan dette skape rom for sterke rettsapparat og antikorrupsjonslover Den fantastiske spare- Man kan opparbeide intuisjon innenfor den ved å senke skuldrene og bli litt mer utenfor de politiske institusjonene, da positiv forandring, i følge Aalen. kan komme relativt bra ut av denne et område man er ekspert på, og hvor sensitiv for inntrykk og følelser. Tenk deg at det er her man finner grunnlaget for de Den økonomiske vekstraten har vært nykolonialiseringen, sier Siri Gloppen. ordningen som ifølge banken man har mye erfaring. Da reflekterer du ser et kjent ansikt, men husker ikke hvor autoritære systemene. høy etter millenniumskiftet, selv om aids din skal gjøre deg rik i en fart, intuisjonen implisitt læring. I arbeidslivet du har vedkommende fra. Da kan du prøve dreper mennesker i sin mest produktive ser lovende ut på papiret, kan dette komme i konflikt med det stadig å kjenne etter om personen framkaller gode New scramble for Africa alder og drar ned effekten. I flere land har økende kravet til alltid å skulle begrunne eller dårlige følelser, og så kommer kanskje Det finnes noen lyspunkter. Den man også nesten 100 prosent skoledekning, men magefølelsen er ugrei. beslutninger. Men samtidig kan intuitive resten etter hvert. På den måten er det mulig desentraliseringen av politisk makt som og bistandsdebatten har blitt mer nyansert beslutninger være nødvendige. å eksperimentere med intuisjonen, lokke den Vi bruker også intuisjonen i sosiale fram uten at man trenger å la seg styre av den. TEKST: Kjerstin Gjengedal situasjoner, for eksempel til å dekode kropps­ Det er alltid mulig å overstyre intuisjonen, illustrasjon: TANK/jens språk og sosiale signaler. Når det gjelder og slik sett er intuisjon noe bevisst, noe vi har personer vi kjenner godt, kan intuisjonen kontroll over. noen ganger fortelle oss at noe er galt selv Hva er intuisjon? om vi ikke kan sette ord på hvorfor denne Hvordan kan man forske på intuisjon? – I beslutningspsykologi har man tradisjonelt følelsen oppsto. – Det finnes et klassisk eksperiment som tenkt at beslutninger enten er basert på ser på raske beslutninger. Forsøkspersonene rasjonell tenking eller på intuitive følelser. Bør vi stole på intuisjonen? blir vist ord i grupper på tre, og man skal Men kanskje er det ikke noe skarpt skille – Intuisjon kan lede oss på feil spor i bestemme seg raskt for hvilken av to slike mellom rasjonalitet og intuisjon. Vi tar situasjoner hvor vi er veldig emosjonelt grupper man foretrekker. Alle ordene i en av hele tiden beslutninger ut fra et virvar av aktivert. Er man revet med, kan det være gruppene kan knyttes til et fjerde ord, som informasjon, og intuisjonen kan være et vanskelig å vite hva man bør legge vekt på. deltakerne ikke kjenner, mens ordene i den uttrykk for at vi har fanget opp informasjon Jeg pleier å si at det kan være verdt å lytte til andre gruppen ikke kan det. Det viser seg og mønstre som vi ikke er oss bevisst. Vi kan intuisjonen dersom man er innenfor ens eget at deltakerne oftest foretrekker den gruppen da snakke om intuisjon som automatisk, ekspertområde hvor man har mye erfaring. som har en slik felles faktor, selv om de ubevisst, implisitt tenkning. Dermed ikke kan gi uttrykk for hvorfor de velger kan også intuisjonen være rasjonell, sier Hva kjennetegner personer med som de gjør. postdoktor ved Det psykologiske fakultet, velutviklet intuisjon? Selv har jeg jobbet mest med implisitt Elisabeth Norman. – Det ser ut til at personer som ser på læring. Forsøkspersonene sitter foran – Selv definerer jeg intuisjon som «følelser seg selv som åpne for følelser, ofte er mer en datamaskin og observerer stimuli på som oppstår i forhold til ubevisst tenkning» intuitive enn andre. Man kan ikke alltid skjermen. Det kan være en prikk som beveger – anelser og fornemmelser som oppstår i stole på egenrapportering – for eksempel seg mellom ulike posisjoner på skjermen, og skjæringspunktet mellom bevisst og ubevisst viser det seg at de fleste mennesker ser på seg deltakerne skal følge posisjonen ved å trykke tenkning. selv som mer intelligente enn gjennomsnittet på en tilsvarende knapp så fort som mulig. – men i dette tilfellet ser det ut til å ha noe Prikken følger et underliggende, komplisert I hvilke situasjoner benytter vi intuisjon? for seg. Derimot er det vanskeligere å påvise mønster, og det viser seg at folks reaksjonstid – Intuisjonen spiller inn i situasjoner hvor kjønnsforskjeller. går ned i løpet av eksperimentet, selv om man er rådvill, det er mange variabler å ta de ikke kan forklare mønsteret som prikken hensyn til, og kanskje er det høyt tidspress. Kan man trene opp intuisjonen? følger. Det betyr at de ubevisst lærer en Man vet ikke hva som er riktig å gjøre, men – Mange definerer intuisjon som noe struktur som setter seg i fingrene, men som Problematisk praksis: Siri Gloppen og Lise Rakner, professorer ved Institutt for sammenlignende politikk, mener at det kan være problematisk at normene man kan ha en magefølelse som leder en i en overnaturlig, en slags sjette sans. Slik jeg de ikke er i stand til å sette ord på. for demokratiske institusjoner i Afrika bygger på europeisk praksis. (Foto: Eivind Senneset) bestemt retning. definerer intuisjon, kan man isteden utvikle

20 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 21 i pappkartongen for spesialavfall som slik at vannstrålen står ut av det andre. Ulv på boks kommunen henter for brenning. Det hele ser som en surrealistisk fontene. – Det hele ser en smule grotesk ut. Margen er fjernet. Johnny binder sammen Etter en ukes beintørking sitter Johnny Men samtidig må en huske på at det er til ryggvirvlene, før ulveskjelettet legges til tørk i kjelleren på Bergen Museum og skriver forskningens beste, påpeker Johnny mens på oppslåtte aviser. ørsmå nummer på hvert minste ulvebein han fisker frem en tannbørste fra lommen. med en tusj. Johnny koker ulv Skjelett som byttevare Han begynner å pusse ulvetann for – Det er viktig at ulvebein ikke blandes ulvetann skinnende rene. Deretter drar han Bergen Museum har verdens største med andre dyrs eller andre ulvers bein dem ut, en etter en. Det mørke tannkjøttet skjelett­samling av ulv, gaupe og jerv. senere. I over tretti år har Johnny smalahove med for store tenner. I bokhyllen i Trondheim har registrert sine data, ringer under dem pirker han ut med en pinsett før Leder av Osteologisk samling Anne På lange bord langs veggene ligger står Jesus med lammet rundt halsen og telefonen i Bergen, og et nytt lik er på vei tannen settes på plass igjen. Karin Hufthammer forteller at museet i det strødd beindeler fra fisk til rådyr på Magnussen ved Bergen overskuer det hele. i lasten. – En gang fikk vi en kamel fra utgangspunktet tar imot alle døde dyr. utallige avispapir. Et pinnsvinpuslespill her, Museum kokt ulv, bjørn og dyreparken i Kristiansand. Den fikk ikke Bergen Museum har derfor en av de største musebein i et syltetøyglass der. På et bord gaupe i vitenskapens navn. Samler på rovdyrskjeletter Pusser ulvetenner akkurat plass i gryten kan du si. Vi måtte skjelettsamlingene i verden. Skjelettene som lenger borte ligger ryggsøylen til en hval. Kokerommet til Bergen Museum ligger i To dager tidligere. Telefonen ringer. dele den i to før koking. lagres i museets magasiner, er tilgjengelige Ingen avis er stor nok for denne. gartnerboligen i Muséhagen. Bak traktorer, – Hei, det er På Høyden, vi har fått nyss Plutselig høres flaksing fra det åpne for studenter og forskere. Johnny legger siste nummererte ulvebein TEKST og foto: Kim E. Andreassen plenklippere og hageredskaper har ingeniør i at du driver og koker bjørn. Har du noen vinduet. Det er duene som kommer. Hver Men noen dyr har museet mer enn nok i den brune pappkartongen som går under Johnny Magnussen kokt ulv, bjørn og gaupe inne nå? dag klokken ti kommer de samme duene av. Blant annet finnes det hundreogseksti navnet «skoesken». Han tar den under i over tretti år. Dette gjør han for at kjøtt – Nei vi har ikke bjørn, men jeg har flygende inn vinduet til Johnny. Slik har det hele hesteskjeletter som museet tok i mot armen og vandrer mot heisen. Heisen Eimen av fårikål og våt hund brer seg og sener skal løsne fra skjelettene på en en ulv liggende i frysen, bare kom opp, vært de siste ti årene. mellom 1920 og 1950. Vernede rovdyr som frakter mann og ulv til loftet hvor alle de mellom murveggene. På gulvet står en lett måte. svarer Johnny. – En av duene døde nylig, etter ti års museet har mange av fra før gis bort eller andre store rovdyrene ligger. Gulv til tak stålblank militær suppekoker og damper. Siden slutten av 1960-tallet har museet, På metallbenken på kokerommet lå bekjentskap, forteller Johnny med et snev av byttes med eksotiske dyr fra utenlandske er kledd med brune hyller med «skoesker». Den store avtrekksviften som durer konstant som eneste i landet, hatt avtale med ulven og ønsket velkommen med et rått melankoli i stemmen. museer. De fire store er ettertraktet vare. Bortsett fra de store trekassene hvor bjørnen under taket klarer ikke ta i mot alt. Suppen Direktoraktet for naturforvaltning om å ta i glis med is i, etter å ha overnattet noen år i Duene setter seg ned på det blanke Bergen Museum hadde gode kort på sover. Elghodet på veggen følger nøye med som kokes i dag har ikke noe navn. I mot døde vernede rovdyr for skjelettering og fryserommet ved siden av. bordet og spiser direkte fra hånden hans. hånden helt fra begynnelsen. På slutten når Johnny plasserer esken ved siden av gigantgryten ligger en grå ulveskrott uten oppbevaring for forskning. Nå, etter å ha tint og kokt en hel dag Når andre folk nærmer seg flyr de vekk. av 1800-tallet fantes det store mengder forrige ulv på boks. hud og hår. Døde dyr som krever fellingstillatelse blir er det grå ulvekjøttet mørt og klar for å Etter at fuglene er fløyet drar Johnny hvalskjeletter, som resten av verden var – Her hviler de på rekke og rad helt Hodet putrer for seg selv i en vanlig først sent til direktoratet. Her blir dyrene fjernes. Raske hender innpakket i turkise frem drillen og borrer to hull i hver ende interessert i. Mange av museets eksotiske til en forsker kommer for å hente dem en kjøkkengryte på hybelkomfyren i andre blant annet aldersbestemt, obdusert og plasthansker skreller av kjøttrester fra den av noen lange gråbein. Det ene hullet arter stammer fra byttehandel med disse vakker dag. enden av rommet, og minner mest om et funnstedet registreres. Etter at direktoratet grå ulveskrotten. Kjøttet kaster Johnny legger han under vannstrålen i vasken knoklene gjennom tidene.

Ingeniør Johnny Magnussen drar frem en frossen ulv Siste hvilested. Bergen Museum har den nasjonale Etter et døgn med tining og utvanning er Ulven kokes for lett å kunne fjerne Art og nummer skrives på hvert bein for å Johnny i heisen på vei til loftet, fra posen. Om noen dager ligger den som skjelett på skjelettsamlingen i Norge. Forskere og studenter har fri 1 2 ulven klar for koking. 3 kjøtt og hinner fra bein og skalle. 4 unngå sammenblanding med andre dyr. 5 hvor skjelettene lagres. 6 boks på loftet til Bergen Museum. tilgang til skjelettsamlingene i forskningsøyemed.

1 2 3 4 5 6

22 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 23 KRONIKK AV Håvard Raddum, Lars Hopland Nestås, Kjell Jørgen Hole fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen.

Når folket stemmer hjemme STEMMESEDDEL: Fra 2011 begynner Norge et forsøk med valg over internett. Kristin Halvorsen kan etterhvert stemme fra egen PC. (Foto: Scanpix)

Snart kan du avgi stemme fra kjøkken­ heller et system hvor familiens overhode kan sitte og kontrollere i retur til velgeren, uten å dekryptere stemmen. Det kan her være en tillegg gjør det mulig for alle velgere å avgi en siste papirstemme på benken. Kan et hjemmevalg fra PC være like hva medlemmer av husholdningen stemmer. Når stemmegivningen fordel å bruke en annen kanal (f.eks. SMS) for returkoden. Velgeren valgdagen som ugyldiggjør eventuelle elektroniske stemmer. skal foregå på internett er det ikke åpenbart at noen av disse kan nå verifisere at den mottatte koden stemmer overens med partiet sikkert som dagens papir­valg? Ja, mener grunnleggende kravene blir møtt. han/hun ville stemme på. Med denne mekanismen er det mulig å Publisere kvitteringer forskerne bak denne kronikken. Bruk av vanlige PC’er til å avgi stemmer gir også utfordringer. oppdage om det finnes ondsinnet programvare på maskinen som Uansett hvor gode løsninger man har på disse utfordringene Hva om noen har laget et virus eller en trojaner som på­virker endrer stemmen din. som er nevnt over, så kan det likevel være vanskelig å overbevise Valg i Norge kan snart komme til å se ganske annerledes ut enn stemme­­givningen? Denne u­ønskede program­biten forstyrrer deg skeptiske velgere om at et elektronisk valg er like sikkert som et i dag. Ved kommune­valget i 2011 skal det gjøres forsøk med ikke, men når du sender inn stemme­seddelen din endrer den Autentiske stemmer papirvalg. Det er bare et fåtall som har kompetanse og mulighet til å stemme­givning over internett i utvalgte kommuner. Kommunal- og stemmen til noe annet. Du får ingen indikasjon på at noe er galt, Når valget er stengt og alle elektroniske stemmer er registrert er det kontrollere at de kryptografiske teknikkene som kan brukes faktisk Regional­departementet står bak prosjektet. Prosjektet ser kun på men stemmen som ble registrert av valgsystemet sentralt er ikke tid for opp­telling. Det første som skjer er at den digitale signaturen blir brukt, selv om all kildekode og dokumentasjon skulle være stemme­givning via PC, og ikke på mellomløsning som eksempelvis den du hadde tenkt. I verste fall kan et slikt virus endre resultatet av på alle krypterte stemmer blir verifisert. Verifiseringen sikrer at alle åpen og tilgjengelig. Et av de beste verktøyene for å bygge tillit til at valgautomater i stemmelokalene. hele valget. stemmene er autentiske, og at ingen har klart å levere mer enn én valgresultatet er riktig er muligheten til å telle stemmene om igjen stemme. Deretter blir signaturene slettet, og listen med krypterte «på en meningsfull måte». Dette er en egenskap mange elektroniske Delvis gjennomført i Estland Noen gode løsninger stemmer blir levert til opptelling. Sletting av signaturene sikrer at valgsystem foreløpig har oversett. Her vil vi gjerne få fortalt at det Hvis prosjektet blir vellykket skal det åpnes for elektronisk valg ved De finnes faktisk ganske gode løsninger på alle utfordringene som stemmene nå er helt anonyme og kan ikke knyttes til den enkelte (igjen) finnes avansert kryptografi som kan gi deg en kvittering når kommende stortings­valg og kommune­valg. Det store spørsmålet blir er nevnt over. Vi mener at et slikt elektronisk valgsystem kan lages velger. Stemmene må dekrypteres før de kan telles. For å dekryptere du stemmer. Kvitteringen må ikke kunne brukes til å bevise hva du om man kan gjøre dette på en slik måte at velgerne blir overbevist på følgende måte: I dag får hver velger tilsendt et valgkort i posten stemmene må man ha den private nøkkelen som svarer til valgets har stemt. Når valget er over vil alle kvitteringene bli publisert, og om at det elektroniske valget blir gjennom­ført på en riktig og rett­ som bør tas med i valglokalet når stemmen skal avgis. Et slikt kort offentlige nøkkel. Den private nøkkelen kommer i ulike deler når hver velger kan sjekke at deres kvittering er med. Dersom dette blir ferdig måte. Det hjelper lite å ha et perfekt valg­system hvis det ikke vil man fremdeles få ved et elektronisk valg, men nå vil det være den blir generert. De ulike delene av den private nøkkelen kan gjort på riktig måte kan det bevises at velgerens stemme er blitt med har tillit i befolkningen. påtrykt en liste med alle partiene man kan stemme på og en kode spres til representanter for de ulike partiene. Rekonstruksjon av den i opptellingen og at opptellingen er riktig. Til sammenligning har Estland innført stemmegivning over for hvert parti på 4–6 siffer. Hver velger får et kort med unike private nøkkelen kan først skje når man samler et tilstrekkelig antall internett. Det estiske valgsystemet ser ut til å fungere og vinne koder. For at det sentrale valgsystemet skal kunne kontrollere at av disse delene. Vant med to stemmer tillitt, med klar økning i utbredelse ved hvert valg. Det første estiske det bare er de med stemmerett som får lov til å avlegge stemme er Slike systemer gjør det mulig for en uav­hengig tredjepart å verifisere elektroniske valget fant sted i 2005, og mottok 9 317 elektroniske det en forutsetning at hver velger har en elektronisk ID (f.eks. et Stemme flere ganger opptellingen, noe som viste seg å være svært nyttig da det belgiske stemmer. I 2007 ble det levert 30 275 elektroniske stemmer, og ved smartkort) som gir en sterk grad av autentisering (bevis for hvem Kun når de anonymiserte stemmene er klare vil de ulike delene universitetet Université Catholique de Louvain arrangerte sitt valget tidligere i år 10 4415 stemmer. Det vil si at ca. 9,5 prosent man er). Den elektroniske ID’en må også kunne brukes til å lage settes sammen. Dette skal sikre at det er umulig å telle stemmer før rektorvalg i vår. Her vant den ene kandidaten med mindre enn to av alle stemmene ble levert elektronisk i 2009. Det er verdt å merke digitale signaturer. valget er avsluttet og forbindelsen mellom velger og stemme er brutt. (veiede) stemmers margin! Muligheten til å kontrollere at en gitt seg at flere av utfordringene som nevnes under ikke er løst i det Den siste av de nevnte utfordringene er å bøte på problemet med stemme faktisk ble med i opptellingen eksisterer ikke ved valg i estiske systemet. Ondsinnet programvare at noen kan presse eller betale en velger til å stemme på en bestemt Norge i dag. I nesten alle kommuner blir stemmene talt ved hjelp Før valget starter oppretter valgstyret en offentlig nøkkel. Den måte. Problemet kan ikke løses med kryptografi alene. En løsning av elektroniske skannere tilknyttet datamaskiner. Med tanke på all Viktige krav til elektronisk valgsystem offentlige nøkkelen er kjent for alle, og blir brukt til å kryptere kan være å tillate velgeren å sende inn stemmer et ubegrenset antall skepsisen til elektroniske valg blir det naturlig å stille spørsmålet: For å gjøre spørsmålet om tillit mer konkret må vi først tenke stemmene. Før en velger av­legger sin stemme blir den krypterte ganger. En ny stemme fra en velger vil overskrive den stemmen som Hvordan kontrolleres det at disse skannerne teller riktig og at gjennom noen grunnleggende krav til valg. For det første skal det stemmen signert av velgeren. Når valg­systemet mottar stemmen, allerede ligger lagret. Dersom noen presser/betaler en velger for å tilhørende PC’er rapporterer korrekt resultat? være hemmelig valg. Ingen skal vite hva du har stemt. For det andre sender den en kode i retur til velgeren. Koden skal vær lik koden på stemme på et spesielt parti så kan velgeren senere gå og stemme på skal kun de med stemmerett få lov til å avgi én stemme hver. I tillegg valgkortet som korresponderer med det partiet velgeren stemte. Ved det partiet velgeren egentlig ønsker. Løsningen fungerer best dersom ønsker vi ikke et system som åpner for kjøp og salg av stemmer. Ei hjelp av krypto­grafiske metoder, kan valg­systemet sende riktig kode en bare bruker elektronisk stemmegivning til forhåndstemmer, og i

24 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 25 FOTO: iStockphoto

anonymiteten og tryggleiken som klede Bloomsbury-moten slurvete klesstil samanlikna med det som kunne gje. Dette er eit tema som mellom Virginia Woolf tilhøyrde Bloomsbury- hadde vore vanleg i den engelske øvre anna går att i dagbøkene hennar. Eg såg også krinsen. Vogue plukka opp Bloomsbury og middelklassa. Ein av dei som ikkje var nøgd korleis klede er viktig i romanen Orlando. såg på dei som eit interessant fenomen og med det han såg når han sette blikket i Den spelar på det androgyne; på det så på 1920-talet var dei svært moderne. Eit Virginia, var den langt eldre broren George å seie å skifte kjønn gjennom klesdrakt. anna medlem i Bloomsbury var Virginia Duckworth. Woolf minnest korleis ho ein Woolf meinte at klede ikkje gjev uttrykk Woolfs søster, kunstnaren Vanessa Bell. Bell kveld, 18 år gammal, kom ned i stova i sin for eins sanne eg, fordi ein kunne jo berre skapte maleri, klede og interiør, alt med eit nye, grøne kjole. Broren såg på henne med skifte klede. umiskjenneleg Bloomsbury-preg, reinska det uvanleg observante blikket som han for engelske roser og rysjar. Bloomsbury var alltid sjekka kleda til søskena med. «Gå og Abbysinsk prins slik ein heilskap, og eit brot med det «tunge» riv den sund», sa han. Det var ikkje berre 7. februar 1910: Utkledd som abbysinsk viktorianske. kjolen, men noko som gjekk djupare han prins går Virginia Woolf, broren hennar Koppen har undersøkt korleis Virginia kritiserte, meinte Virginia Woolf. Thoby Stephen og fleire venner om bord Woolf vart oppfatta, og fortel at mange i marineskipet HMS Dreadnought. Dei oppfatta henne som veldig elegant, ho Fascisme og tradisjon vart motteke som kongelege, vist rundt på stod utanfor den kommersielle moten, På slutten av 1930-talet publiserte Woolf skipet medan dei snakka ei blanding av samstundes var ho heller ikkje ein del av essayet «Three Guineas», som er ein tekst swahili, latin og «gibberish». Spøken vart først avslørt seinare og yttarst pinleg for den britiske marinen. Denne hendinga kan lesast som uttrykk for eit politisk prosjekt «mange oppfatta som seinare kjem att i Woolfs romanar og  essay. «Temaet maskulin ære, maskulin vald Virginia Woolf som og dumskap, og gullkanta pompøsitet hang ytre, mot noko djupare. I «Eit eige rom», det til det glansa motemagasinet Vogue. Ho ved henne for resten av livet», seier nevøen veldig elegant» TEKST: Hilde Kvalvaag viktige feministiske essayet som kom i 1929, skreiv tekstar for Vogue som ho fekk godt Quentin Bell som har skrive den kanskje skriv ho at kvinnelege forfattarar skal skrive betalt for, og let seg «style». Det same gjorde mest sentrale biografien om Virginia Woolf. Randi Koppen om kvinners liv. Dei skal skrive om korleis andre kjendisforfattarar og intellektuelle Menneske har alle sortar medvit. Eg skulle like dei handlar klede, og korleis dei pakkar som Vogue presenterte for lesarane sine som Mrs Ramsays hanske å utforske selskapsmedvitet og kjolemedvitet, vekk klede i møllkuler, alt det «trivielle». «siste skrik». Også på andre måtar kan klede ha ei langt avantgarde-moten som søstera Vanessa Bell skriv Virginia Woolf i dagboka si. Slik blir klede ein metafor for kvinners liv – Ho går til dømes og shoppar med djupare meining enn det ytre laget med stoff var eksponent for. Virginia rynka på nasen – Når ein forfattar velgjer å legge så og aktivitet. ein av redaktørane for bladet, blir dressa som heng på ein persons kropp. I «Til Fyret» av søstera Vanessas kjolar, og var ridd av mykje vekt på klede i tekstane sine som opp og fotografert av Vogue. Seinare kjem reflekterer ein av karakterane, kunstnaren motsetningsfylte kjensler kring hennar eige Woolf gjer, så må det tyde noko, seier Shopping og sinne ho med sterke utfall mot redaktøren og Lily Briscoe, over hovudpersonen Mrs møte med mote. Det er likevel liten tvil Randi Koppen som er førsteamanuensis i Litterær modernisme inneber ein kritikk av kallar henne eit dyr. Woolf kritiserte aldri Ramsays karakter og tenker at den kan om at hennar forståing av dei diskursive, engelsk ved Universitetet i Bergen. Ho har kapitalisme, men og borgarligheit. På 1920- Vogue offentlig, men privat: i brev og best oppsummerast i ein hanske. «What performative og fantasiutvidande elementa skrive bok om mote og litterær modernitet og 1930-talet syner Woolf i romanar, essay dagbøkene var ho sterkt kritisk til den verda was the spirit in her`»…«the essential i klede gjekk mykje lengre enn det gjorde med utgangspunkt i Virginia Woolfs og som privatperson eit ambivalent forhold motemagasinet representerte, fortel Koppen. thing, by which, had you found a glove for dei andre av hennar Bloomsbury-venner, forfattarskap. Mote og litterær modernisme til kapitalismens uttrykk i shoppingkulturen. in the corner of a sofa, you would have skriv Randi Koppen i boka. er eit understudert felt, meiner Koppen. Ho var fascinert av dynamikken, tempoet Å skifte kjønn known it, from its twisted finger, hers og det framtidsretta ved shopping, og viste Sjølv kom Randi Koppen på sporet av indisputably». Det er som Mrs. Ramsays Eit dyr utan hud Skriv om møllkuler! korleis det, med alle sine negative trekk, og motens betyding for Woolf då ho skreiv ein sjel er så gjennomgripande at den og pregar Å vere utsett for den andres blikk var eit Ho trur Woolf kjole- og selskapsmedvit var frigjerande for kvinner. No fanst det til artikkel om det biografiske elementet i «Til kleda hennar, hansken var utan tvil hennar. tilbakevendande tema for Virginia Woolf. handlar om den sterke vekta ho legg på alle dømes respektable butikkgater der kvinner Fyret», Woolfs mest kjende roman. Tinga er noko nestan levande, og får ein Ein er nesten som eit dyr som har fått rive av sider ved meininga til kleda. Selskapet er ei kunne ferdast, like fullt var denne kulturen – I dagbøkene og i breva hennar vart mytisk dimensjon, som om Mrs Ramsays seg huda. Ikkje berre romanpersonane til MOTE: Randi Koppen skriv om mote og litteratur slags scene der mange av desse sidene blir også undertrykkande og disiplinerande på eg klar over det problematiske tilhøvet sjel hadde tatt bustad i hansken. Slik vi også Woolf, men og Woolf sjølv, såg på kroppen i boka Virginia Woolf: Fashion and Literary særskilt tydelege. Moderne fiksjon meinte kvinner. Vekslinga mellom begeistring og ho hadde til klede. Woolf kjende seg ofte kan klynge oss til noko som har tilhøyrt og kleda som ein arena for kommunikasjon. Modernity, Edinburgh University Press 2009. Woolf er noko som beveger seg vekk frå det avsky er godt illustrert av Woolfs tilhøve klønete og dårleg kledd og ønska seg den ein avdød. Forfattaren hadde interessant nok ein (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)

26 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 27 AMBIVALENT: Virginia Woolf streva heile livet med BELASTNING: For tidlig fødte barn i India kan bli en så stor økonomisk belastning for foreldrene at legene råder dem til å la barnet dø. (Foto: Ingrid Miljeteig) å kle seg elegant, samstundes var ho ein skarp kritikar av motens tyranni. Bildet er tatt av venninna Lady Ottoline Morrell i juni 1923.

industrien og det kapitalistiske systemet. For dyr til å leve? Når vi ser kvarandre ser vi klede, dei disiplinerer og standardiserer, påpeikar Koppen. I India stilles daglig spørs­ er vant til i Norge, når det gjaldt til nyfødte – Når foreldrene ble fortalt prisen, sa de målet om det er verdt å og for tidlig fødte som trengte behandling ofte «We’d rather have a new baby», forteller Ultramoderne og lesbisk på sykehuset. Miljeteig. I mellomkrigstida vart den androgyne investere helseressurser på kvinna eit ideal, «a way forward». Den et sykt og prematurt barn. I Økonomisk undergang Etisk dilemma lesbiske kvinna vart sett som ultramoderne. – Foreldrene vil barna det beste, men Sykehuset Miljeteig tilbrakte tid på hadde om undertrykkinga av kvinner i det engelske ufarlege seremoniar i demokratiske sam­ Woolf var oppteken av denne androgyne Norge ville et slikt spørsmål det kan være at de må velge dem bort. utstyr til å kunne behandle barn som var samfunnet, og ei samanlikning av fascismens funn. I begge tilfelle handla det om å skape figuren. «Orlando» bygger på Vita Sackville- vært helt uakseptabelt. Om barnet er født for tidlig og trenger født over 12 uker for tidlig. uniformering og dei akademiske og kyrkje­ lydige borgarar. West, aristokrat og lesbisk ikon, kjend for å sykehusbehandling, må en av foreldrene – Om de valgte å gjøre dette, ville det lege uniformene i England. Gjennom klede vandre i Londons gater kledd som «Julian». la være å gå på jobb og være på sykehuset være veldig ressurskrevende, og kunne gå ut TEKST og foto: Walter N. Wehus signaliserer ein ei tilslutning til noko, og Prostituerte utan liv Dette var ein måte å utfordre blikk. under hele behandlingen. Legene rådet over andre barn som kanskje hadde en større dette noko kan vere undertrykkande og Woolf fekk mykje kritikk for denne boka – Kvinner har alltid vore meir utsette iblant familien til å avslutte behandlingen sjanse til å overleve. I tillegg kom risikoen politisk. Koppen meiner at Woolf var ein då den kom på slutten av 1930-talet. for offentlegheita sitt blikk enn menn. – India har hatt en enorm barnedødelighet, og la det alvorlig syke barnet dø, for å for funksjonshemming. Hvor mye ressurser svært skarp analytikar av si samtid, kanskje Men mange teoretikarar, som til dømes Walter Benjamin sa at den prostituerte er så foreldrenes tilknytning til barna skjer beskytte dem mot økonomisk undergang, man skal bruke på de minste er et område den fremste. Walter Benjamin, var opptekne av klede ein ekstrem kvinneleg konstruksjon, der senere. Barna får ofte navn veldig sent, forteller Miljeteig. som er nærmest tabu i Norge, men i India – Three Guineas er ein veldig modig i mellomkrigstida. har vore oppteken av klede og sminke gjer at kroppen blir som og nyfødte har ikke helt den samme I tillegg er sjansen for funksjons­ snakker ikke legene om annet, forteller tekst, der ho såg tydelegare enn mange andre klede. Han skildrar mote som ein del av det død. Den blir ikkje organisk. Det kunstige statusen som eldre barn og voksne, forteller hemming økende jo tidligere barnet er født. Miljeteig. kva som var i ferd med å skje i Tyskland og å vere moderne, og er oppteken av mote har teke over kroppen og gjort den til ei Ingrid Miljeteig. I tilfeller der det var 20 til 30 prosent sjanse Samtidig var de ansatte ved sykehuset Italia. Ikkje minst såg ho betydinga av den som fenomen. Medan sosiologen Georg vare, seier Randi Koppen, som ikkje trur at Hun er stipendiat i medisinsk etikk for funksjons­hemming, ble ikke liv­reddende opptatt av disse problemstillingene, spektakulære, seremonielle iscenesetjinga Simmel hevda at mote var ein inngang til å vi er blitt friare i dag, enn kvinnene var på ved Institutt for samfunnsmedisin, og har behandling gitt, av den grunn at det ikke og erkjente at spørsmålene var etisk av fascistisk ideologi. Det mest kontro­ forstå moderne sosiale relasjonar. Woolfs tid. tilbrakt fire måneder på nyfødtavdelingen på finnes noe offentlige rehabiliterings­system problematiske. versielle var at ho peika på likskapen i – Benjamin og Woolf avkler samfunnets – Vi trur at vi har blitt friare, og vi har et sykehus i Tami Nadu sør i India. Der viste eller spesialskoler for funksjons­hemmede – Når nyfødte dør fordi behandlingen de funksjon mellom ekstreme autoritære og standardisering av individa, den private kanskje fleire val, men denne postmoderne det seg at både leger og foreldre måtte være i India. Disse barna blir en fremtidig kunne fått skal brukes til noen andre, får vi nasjonalistiske seremoniar og tilsynelatande kroppen blir eit møtepunkt mellom fridomen trur eg er ganske illusorisk. pragmatiske på en helt annen måte enn vi økonomisk byrde for familiene. et dilemma, sier Miljeteig.

28 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 29 TILBAKEBLIKK

ETISK ANALYSE: - Hvor mye ressurser man skal bruke på de minste er et område som er nærmest tabu i Norge, sier Ingrid Miljeteig ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Hun har forsket på grensene for behandling.

I en av artiklene i doktorgradsarbeidet utgiftspost i en kultur hvor de giftes bort gjør hun og medforfatterne en etisk analyse og familien i tillegg må betale en anselig FAKTA av grensene for behandling og grunnene medgift. legene oppgir for å avslutte behandling. De – Men denne seleksjonen skjer like mye mener at det er veldig forståelig at legene tar hos de velstående, så medgiften forklarer Fire millioner dør hensyn til hele familien fremfor bare barnets ikke alt. Om det første barnet blir en jente, Hvert år dør rundt 4 millioner barn i løpet beste, men det er likevel ikke legitimt å la en er det kanskje greit. Men kommer en jente av de fire første ukene av livet. 1,3 millioner pasient få dårligere helse eller dø for at andre nummer to, er det en ekstrem seleksjon. av disse dør i India. India sliter med å nå skal få bedre velferd. Forlater barnet FNs tusenårsmål, og spesielt det fjerde – Med de ufordringene India står punktet som handler om nyfødte barns overfor i dag trengs det en åpen og legitim Det som kan skje i slike tilfeller, er at mor helse. En tredjedel av de 26 millioner indiske prosess for å prioritere hvilke tiltak en skal og barn blir utskrevet fra sykehuset mot barna som blir født hvert år, har enten lav sette i verk, og om konsekvensene for dem legenes anbefaling, og at barnet som resultat fødselsvekt, er født for tidlig, eller begge som ikke får behandling er etisk akseptable, av dette ikke klarer seg. Det hender også at deler. Tallet på nyfødte som dør er likevel sier hun. foreldrene rett og slett ikke kommer tilbake sakte på vei nedover. Blant midlene som for å hente barnet etter endt behandling. Jenter mindre ønsket brukes er en større bruk av vaksiner mot Moren til barnet har lite å si i slike sykdom, og at kvinner blir betalt for å føde Kjønnsdiskriminering er utbredt i India, og tilfeller, siden det gjerne er besteforeldrene på institusjoner. Ifølge Ingrid Miljeteig kan Miljeteig kan fortelle at dette også forplanter som er familiens overhoder. tallet på dødsfall reduseres med seksti seg til fødestuene. – Ofte skylder man på moren fordi prosent om slike tiltak brer seg. Imens finnes – Familiene var mindre villige til å barnet ble sykt, eller fordi det ble en jente. det ingenting hverken i indisk eller norsk betale for behandling om det dreide seg Det har skjedd at kvinner har blitt kastet lov som tilsier når for tidlig fødte skal få eller om et jentebarn, forteller hun, og legger ut av hjemmene sine av svigerfamilien på ikke få behandling. til at sykehuset aktivt forsøkte å hindre grunn av dette. Dette er enda en grunn til ÆRESSAK: Det var ei æressak for Magnus Haaland å få utrydda tyfoidfeber. (Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen) diskrimineringen. at legene må være forsiktige, og ikke gå for I India er det ikke lov å ta ultralyd for langt når det gjelder å gi barna behandling, å få rede på barnets kjønn før fødselen. sier Miljeteig. Jenter blir blant noen sett på som en ren Soldat for folkehelsa Magnus Haaland var den unge, fram­ vere smittsamt. Karmøybuen Haaland hadde teke sin medisinske embetseksamen i Kristiania, og hadde allereie under kandidattenesta stormande kreftforskaren som erklærte ved Ullevål sjukehus bestemt at det var sjukdomslæra – patologien – krig mot tyfoidfeberen på Vestlandet. han ville peile seg inn mot. I 1903 drog han ut i Europa på stipend – Den samme diskusjonen i Norge for å lære meir. Først tok han kurs i mikrobiologi ved Institut Pasteur i Paris, og etter kvart tok interessa for kreftforsking over. Debatten er ikke ulik i Norge og i India, det er snakk om tvilstilfeller, 23 til 24 uker helt feil å satse på en veldig ressurskrevende TEKST: kjerstin gjengedal På same tid som Haaland drog til Paris, hadde ein dansk forteller Trond Markestad, leder i etisk råd i inn i svangerskapet, vil foreldrene ha en behandling hvor barnet kan få et handicap, veterinær oppdaga at kreftsvulstar hos mus kunne transplanterast Legeforeningen. betydelig grad av innflytelse på om det skal når det ikke er ressurser til å ta seg av barnet og vekse vidare på andre dyr. Haaland heldt fram desse studiane, – Vi har i prinsippet den samme gis behandling eller ikke, sier han. og man kan redde mange til et normalt liv For dei som hadde forska saman med Magnus Haaland ved dei store og reiste snart til Tyskland for å arbeide hos professor Paul Ehrlich, diskusjonen i Norge, men her ligger vi på en Jo større usikkerheten er, jo større med enkle midler, sier han. medisinske forskingsinstitutta i Europa på byrjinga av 1900-talet, som seinare skulle få nobelprisen i medisin for arbeidet sitt innan mye lavere svangerskapsalder. Diskusjonen innflytelse har foreldrene på avgjørelsen. Behandling av for tidlig fødte er ikke var det kanskje ikkje opplagt at han nokre år seinare skulle sitte på immunologi. Her studerte Haaland spreiing og immunreaksjonar her i landet går mellom 23 og 25 uker. I Norge er det ikke vanlig å anbefale nedfelt i noen lov hverken i Norge eller eit kontor i Bergen og plotte tyfoidfebertilfelle på eit stort veggkart ved transplantering av svulstar, og publiserte vitskaplege artiklar i Trond Markestad er professor og behandling ved 23 uker, men vi kan India. Men i Norge vil ikke legen akseptere over Vestlandet. Då han som 34-åring reiste frå forskarstillinga si i lag med Ehrlich og andre kollegaer. Så fekk han tilbod om stillinga forskningsleder på Barneklinikken på akseptere å forsøke dersom det er et stort at foreldre motsetter seg behandling av London for å leie det nyoppretta F.G. Gades Pathologiske Institut i i London. Dei neste fire åra gjorde han fleire eksperiment som viste Haukeland universitetssykehus. Han ønske fra foreldrene. barn som er født etter 25 til 26 uker etter at Bergen, starta ein ny fase i Haaland sin karriere. at kreftsvulstar kunne endre både form og type. I 1909 disputerte forteller at det i Norge er enighet om at man Markestad forteller at han har stor sans svangerskapet startet. han for doktorgraden på bakgrunn av dette arbeidet. skal satse på å gi behandling til barn som er for de indiske legene Ingrid Miljeteig har Pionér i kreftforsking født fra 24 til 25 uker inn i svangerskapet. snakket med: På det tidspunktet var Haaland (1876-1935) ei stigande Bergen får nytt forskingsinstitutt – I tvilstilfeller vil også foreldrene – Leger i ethvert land har plikt til å se internasjonal forskarstjerne. I London hadde han drive kreftforsking Då han kom til Bergen i 1911, ein flott ung mann med mørkt trekkes inn. Legene gir en anbefaling, og i hva som er realistisk innenfor sine rammer. under leiing av Erwin Bashford. Dette var i kreftforskinga si hår og mustasjar som var like velpleidde som karrieren, hadde siste instans er det de som bestemmer, men Hva som er til familiens beste vil også oftest pionértid, der mekanismane for utvikling og spreiing av kreft han allereie møtt og jobba i lag med dei fleste som var noko i pårørende skal høres og tas hensyn til. Når være til barnets beste. I India vil det være stort sett var ukjende, og mange meinte framleis at kreft kunne europeisk medisinsk forsking. Ikkje rart at Fredrik Georg Gade,

30 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 31 SJUK: Pasient med tyfoidfeber, som har utslett over heile kroppen. Frå ei lærebok i akutte infeksjonssjukdommar frå 1928. (J.F. Schamberg and J.A. Kolmer: Acute infectious diseases. 2nd edition. Lea and Febiger Publishers, Philadelphia 1928)

som var patolog i Kristiania og dessutan hadde site i komitéen som symptomfri. Herifrå vart bakteriane skilde ut med avføringa, og vurderte Haaland si doktoravhandling, valde han til å leie den nye dermed kunne ein uheldig bærar smitte heile nabolaget utan å vere institusjonen i Bergen. klar over det. Dette fenomenet var blitt oppdaga og publisert nokre MIN METODE I 1905 vart Gade så sjuk at han trudde han kom til å døy. Han få år tidlegare, og Haaland var godt kjend med dette. Han forsto Caroline Serck-Hanssen donerte formuen sin til eit institutt for laboratoriebasert patologi at for å få bukt med sjukdommen, måtte ein finne dei kroniske Phd-kandidat, kunsthistorie i fødebyen Bergen, og ønskte at instituttet skulle byggast samtidig bærarane og nøytralisere dei. Institutt for lingvistiske, med det nye sjukehuset på Haukeland. Instituttet skulle drive Under Haaland si leiing lanserte Gades institutt ein litterære og estetiske studier, uib forsking, men også utføre laboratoriearbeid for sjukehuset. Han folkehelsekampanje utan sidestykke, der sjukdomsutbrot var oppretta eit legat for å få instituttet i stand, og då det var gjort, rapporterte frå førstelinjetenesta, og Haaland sine assistentar friskna han til og kom seg på beina att. Det var såleis ein levande, reiste ut i felten væpna med prøvetakingsutstyr for å sikre seg men blakk Gade som fekk Haaland til Bergen i 1911. avføring frå dei mistenkte, slik at ein kunne avgjere kven som var Kongebilder smittebæraren. Deretter var det to framgangsmåtar: Anten måtte Jeg analyserer hvordan kongehuset er blitt iscenesatt i smittespreiaren underlegge seg eit strengt hygieneregime resten av offisielle kunstverk fra 1905 til 2005, det vil si verk som livet, mellom anna med forbod mot å arbeide i alle typar yrke som er offentlig tilgjengelige og har kongelig sanksjon. Det kan for eksempel være gaver fra regjeringen i Talet avpå som døde følgje tyfoidfeber. hadde å gjere med matproduksjon. Det andre alternativet var å 20 fjerne galleblæra. Etterfølgjaren til Haaland, professor Thomas M. forbindelse med jubileum eller fødselsdager. Jeg har Vogelsang, skreiv seinare ein monografi om denne kampanjen. I begrenset meg til skulptur og maleri, og jeg prøver å plukke ut representative eksempler. Da må jeg for sjukehuset tok all tida i starten, fortel historikar Morten omtalen i British Medical Journal skriv anmeldaren at den typiske gjøre en avveining: Er verket velkjent? Er det offentlig 15 Hammerborg, som har skrive instituttet si historie. kroniske bæraren «is often an old woman whose fate it is to be hunted tilgjengelig? Har det fått oppmerksomhet? Det er viktig, Etter kvart fekk Haaland dei økonomiske rammene som from pillar to post, disowned and shunned by her relations and friends, fordi jeg er opptatt av hvordan bildene bekrefter eller trongst for å kunne tilsette to assistentar, og då laga han eit system treated by the authorities as more dangerous than a leper. Little wonder bryter med folks mentale bilde av monarkiet. Knut 10 som utvikla seg til å bli ein forskarfabrikk. Assistentane gjekk therefore that she gladly accepts such a drastic measure as the removal Steens statue av kong Olav, som ble underkjent av Oslo inn i eit rotasjonssystem der det første året vart brukt til å gjere of her gall-bladder in some instances.» kommune og til slutt havnet i Gulen, var for eksempel kontroversiell fordi den ikke harmonerte med manges obduksjonar og studere vevsprøver, og det andre året til å gjere oppfatning av «folkekongen». bakteriologiske og serologiske laboratorieundersøkingar. Og dei Konfliktar i kø 5 publiserte heile tida. Først kasuistikkar av interessante enkelttilfelle Saman med kona si, Margit Haaland, som vart epidemilege for Ideen oppsto da jeg var omviser på Slottet det første året det var åpent for publikum. Da fikk jeg se mange frå obduksjonane, seinare arbeid basert på prøver frå pasientar. Vestlandet i 1925, dreiv Haaland kampanjen mot tyfoidfeber av disse verkene, og jeg oppdaget at det var skrevet På denne måten greidde Haaland å drive fem studentar fram til han døydde i januar 1935. Men utover dette vart dei siste veldig lite om dem. Tradisjonelt har slike bestillingsverk 0 fram til ein doktorgrad, ved eit nyoppretta institutt, i ein by ti leveåra hans ein nedtur frå den energiske første fasen. For det 0–10 11–20 21–30 31–40 41–50 51–60 61–70 71–80 81–90 91–100 hatt relativt lav status blant kunsthistorikere, men i dag utan universitet. første vart det slutt på assistentrulleringssystemet, og dermed på er det en større forståelse for at alle former for visuelle Aldersgrupper – Ein blir imponert, vedgår Hammerborg. doktorgradane, på eitt unnatak nær. For det andre låg Haaland i uttrykk har en egenverdi. UNGE DØDE: Denne grafen viser aldersfordelinga hjå dei som døydde av Kreftforsking blir det likevel ikkje mykje tid til. I staden stadig strid med sjukehusleiinga og leiinga for legatet om pengar og Tilnærmingen min er først og fremst ikonografisk. tyfoidfeber i Ytre Nordhordland i perioden 1854–83. Det vart der registrert utnyttar Haaland funksjonen som sjukehuslaboratorium til å sette rom for forsking. Det vil si at jeg beskriver og fortolker innholdet i 1900 tilfelle og 106 dødsfall som følgje av sjukdommen i desse åra. Ytre i gang forsking på infeksjonssjukdommar som var utbreidde på – Haaland og instituttet tok ofte på seg ekstraoppdrag, til verkene i lys av den historiske sammenhengen. Hva Nordhordland var ein av stadane som var hardast råka. Dei fleste som Vestlandet. Og no er vi tilbake til tyfoidfeberkartet på veggen. dømes ville Hansa bryggeri ha analysert vassprøver frå Starefossen formidler bildene? I hvilken periode er de skapt? Kan døydde av sjukdommen var unge. for å få vite om vatnet var godt nok til ølbrygging. Slikt skaffa de være påvirket av andre bilder? Tenk for eksempel på Kampen mot tyfoidfeberen fotografiet av kong Olav på trikken. Annasif Døhlens inntekter, og desse inntektene vart delt mellom instituttet og statue av kongen på ski i Holmenkollen vekker Tyfoidfeber var meir vanleg på Vestlandet enn i andre delar av Haaland personleg, men Haaland fekk disponere instituttet sin del. assosiajoner til dette. landet. Sjukdommen smitta via avføring, og vart såleis oppfatta Så bestemte direksjonen at det skulle byggast opp eit reservefond, Jeg studerer også hvordan verkene er blitt mottatt Haaland sa ja til å leie instituttet under forståing av at han som eit mål på dei hygieniske tilhøva i regionen. Haaland såg på dei og dei tok frå han disposisjonsretten over desse pengane, fortel i offentligheten. Mange av dem har fått en god skulle bruke delar av tida si til forsking. Mellom anna fekk han stabilt høge smittetala på Vestlandet som ei audmjuking – det vart ei Morten Hammerborg. del presseomtale, så jeg bruker mye aviser. Jeg installert ei mengd mus i kjellaren på instituttet slik at han kunne æressak for han å få sjukdommen utrydda. Haaland vart rasande og skreiv fleire brev der både sjukehus­ anvender også annet skriftlig materiale, som halde fram med kreftforskinga. Men lite vart gjort dei første åra. Ein viktig grunn til det stabile smittetalet, var at nokre leiinga og F.G. Gade fekk gjennomgå. Men etter nokre år brann kunstnermonografier, og jeg har intervjuet noen av pasientar utvikla seg til kroniske bærarar av smitten. Dette var raseriet ut, og det var ein resignert og bitter Haaland som skreiv til kunstnerne og oppdragsgiverne. Dessuten bruker jeg Doktorgradsfabrikken menneske som hadde hatt tyfoidfeber, men der dei sjukdoms­ ein gammal elev at han let «hver dag ha nok i sin plage». arkivmateriale fra blant annet Stortingsarkivet og Oslo bystyres arkiv. – Heilt frå starten av stod instituttet i eit spenn mellom å skulle vere framkallande bakteriane gjekk i dekning ein stad i kroppen I desember 1934 fall Haaland om på veg til jobb, og han sjukehuslaboratorium og forskingsinstitutt, og rutineoppgåvene – oftast i galleblæra – og levde vidare etter at pasienten var blitt døydde nokre veker seinare. Nekrologen hans sto i dei store inter­ I tillegg foretar jeg en komparativ analyse, hvor jeg sammenligner verkene med tilsvarende verk fra nasjonale tids­skrifta for kreft­forsking, og det kom kondolansebrev Sverige, Danmark og England. Etter krigen ble det frå heile Europa – men i minne­middagen i Bergen var det få populært å nedtone den kongelige symbolbruken. til stades. «Haaland var høyt respektert både internasjonalt og Fra 70-tallet og framover finner jeg derimot en interessant dreining mot mer pompøsitet og kongelig

Patologi er læra om korleis organa i kroppen forandrar seg ved sjukdom. På slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet omfatta FAKTA nasjonalt, men noen stor lokal aner­kjennelse og støtte i det daglige Forandringane kan ein anten sjå med auget, med mikroskop, eller ein kan patologien også læra om mikroorganismar (t.d. bakteriar, virus og fikk han ikke» skriv Ole Didrik Lærum i Tids­skrift for den norske iscenesettelse. Det gjelder alle landene jeg har studert, påvise dei med biologiske metodar. Obduksjonar har vore viktige i utviklinga parasittar) og immunreaksjonar (danninga av antistoff i blodet). læge­forening. Morten Hammerborg spekulerer på om han ikkje var og i avhandlingen vil jeg prøve å diskutere hvorfor det er slik. av patologien. bergensar nok for bergensarane: Bergen fekk landets andre institutt for patologi då F.G. Gades – Han var på eit vis ein utstøytt i det bergenske miljøet. Pathologiske Institutt starta drifta i januar 1912. I Bergen var han kanskje mest kjent som ein usosial vriompeis. TEKST: kjerstin gjengedal

32 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 33 TEMA: endring

popular press er jo veldig grunnfestet i at VG får millioner i momsfritak for å disse markedene. Det vi har er en rekke vise mangfold. midt-på-treeet-aviser som både bringer – I stedet for å hyre inn habile til torgs populærjournalistikk og en slags vitenskaps­journalister som på rimelig kvalitetsjournalistikk, sier Eide. Han vis kan turnere perspektivmangfoldet advarer mot å se seg blind på den ene eller og usikkerhetsproblemet i moderne andre ytterlighet: vitenskapsbaserte samfunn og som kjenner – En er nødt til å ha et blikk for begge det relevante mangfold av fagmiljøer og tendensene. En kan ikke bare si at alt går til fagpersoner, blir det stort sett ved det gamle, helvete og sette to streker under svaret. for eksempel med fokus på lokalpolitikk og sport. Etterlyser kursendring Skirbekk tilføyer at norske media ikke Jon Hellesnes, emeritert professor i filosofi bare bør vurderes ut fra hvordan det var fra Universitetet i Tromsø, ser forfalls­ tidligere her til lands, men også ut fra de tendenser i både norsk og internasjonal fordringer som et moderne vitenskapsbasert presse: samfunn stiller. Han mener imidlertid at – Kjendisstoff av typen «kjendisdame også akademia må ta sin del av ansvaret. FORTSATT HÅP: Medieprofessor Martin Eide uten truse i selskapslivet» tar opp plassen i – Åpne og frie offentlige debatter mener det er for tidlig å la alt håp fare for media. Både media og politikere prioriterer med kritikk, lytting og prøving er jo journalistikken. symbolpolitikk, kunsten å være mest mulig selve kjennetegnet på universitetet. Men i mot det onde, slanking, nye dietter og i Norge er det mange i akademia som har human touch, sier Hellesnes. medievegring. blind på spekulative forsider og dømme Hellesnes etterlyser seriøs, akademisk Skirbekk fremhever at norske avisene ut fra dette: debatt også i andre aviser enn nisjeavisene intellektuelle verken er gode til å rose eller – Mange i akademiske miljøer legger KVALITET I STATIVET: Amerikanske og internasjonale kvalitetsaviser står utstilt side om side i en forretning i San Francisco. I motsetning til i mange andre markeder, Morgenbladet, Klassekampen og Dag og rise. Han savner mer trøkk. merke til populariseringstendensen, men de har vi i Norge verken ordentlige søppelaviser eller skikkelige kvalitetsaviser. Medieprofessor Martin Eide advarer mot å se seg blind på den ene eller andre ytterlighet. Tid. Han er også lei av at akademikere – Vi må lære av amerikanerne og legger ikke merke til at kronikken samtidig (Foto: Scanpix) blir kritisert for ikke å ville uttale seg i det tyskerne. De har en akademisk tradisjon får mer plass, at bokanmeldelsene blir offentlige, for ikke å ville forenkle sitt stoff hvor debattemperaturen kan være høy. I grundigere og at kvaliteten på kulturstoffet og for ikke å bruke sin kompetanse utenfor diskusjoner kan en få så ørene flagrer og mange steder har gått opp og ikke ned. et snevert fagområde. flisene fyker. Men etterpå kan man ta en øl Riktignok ser vi forfall i form av en – Å si at det er akademikernes feil føles sammen og ha det hyggelig. melodramatisk vending, et overdrevent urettferdig. Rett nok er det en del som I det hele tatt etterlyser han eksperter fokus på de sterke følelsene, og de nære Medier i spagat mellom isolerer seg med sitt fag, men problemet som kan ta opp saker, nettopp for å vise individuelle trekkene. Men journalistene er ligger også i det at media ikke er interessert mangfold i de store avisene og regionavisene ikke bare gråtekoner. På den annen side ser i akademikere, sier Hellesnes, som mener – Hvis ikke akademikerne står frem i de vi nemlig også fremskritt i form av større forfallet i media er et demokratisk problem. fagkritiske debattene, vil sensasjonsorientert uavhengighet i forhold til kildene og en Professor emeritus Gunnar Skirbekk journalistikk vinne terreng. større djervhet når det gjelder gravende og gråt og graving ved Senter for vitenskapsteori, er enig undersøkende journalistikk, sier Eide. med Jon Hellesnes i at media bør foreta – Stirrer seg blinde En skal ikke bla gjennom så mange en kursendring mot mer saklig og faglig Medieprofessor Martin Eide sier at utgaver av VG før vi ser at det er mer enn Akademikere mener mediene forfaller, og etterlyser mer saklig debatt. Medieprofessor forankret samfunnsdebatt. Skirbekk mener akademikerne ikke blir utelatt fra media, og fotball. Faktisk har de økt debattspaltene Martin Eide påpeker derimot at kronikkene får stadig mer plass, og at kvaliteten på at norsk antiintellektualisme i media har at de har mange arenaer som de kan opptre sine i det siste. Jeg lurer på hvor mange på kulturstoffet har gått opp. gått alt for langt. Han nevner som eksempel på. Han mener man har for lett for å se seg Nygårdshøyden som har fått med seg dette.

– Alle analyser viser at sannheten ligger forsøker å popularisere journalistikken for TEKST og foto: Kim E. Andreassen et sted midt mellom. Særlig innenfor å snu opplagsnedgangen kan det føre til populær­journalistikken er det lett å finne at folk i enda større grad vender mediene eksempler på forfall. Men det er de samme ryggen. Paradeeksempelet er Dagbladet sin FILOSOFENE KAN AVSLØRE: SAVNER AKADEMIKERE: – Det norske mediebildet er typisk schizo­ redaksjonelle miljøene som driver den mest famling, sier Eide. Forfall i media er et demo­ Professor emeritus Gunnar frent. Vi har verken ordentlige søppel­ grundige undersøkende journalistikken når Til forskjell fra Storbritannia hvor The kratisk problem, i følge filosof Skirbekk ved Universitetet aviser eller skikkelige kvalitetsaviser, sier de finner det for godt, sier Eide. Observer og News of the World står side Jon Hellesnes fra Universitetet i Bergen, synes det er et Martin Eide. om side i avisstativene, eller i USA der New i Tromsø. Han mener at problem at for få norske Ingen fasitsvar filosofiens verktøykasse akademikere er med i det Professoren ved Institutt for York Post danner motsetningen til New inneholder en rekke metoder offentlige ordskiftet. Han informasjons- og medievitenskap er aktuell Martin Eide viser til et dystert grunn­ York Times, er det i Norge ingen medier som kan avsløre pressens frykter at sensasjonspressen med boken «Journalistiske nyorienteringer», bilde der journalistikken er under et veldig som rendyrker den ene eller andre siden. illusjoner. vil vinne mer terreng. som måler pulsen på norske medier i dag. press. Fallende opplagstall, økonomiske – Vi har ingen entydig dyrking av Mens det florerer med dommedagsprofetier inn­stramminger og stadig nye ned­ kvalitets­journalistikk i internasjonal for journalistikkens vedkommende, bemanningsrunder er rammebetingelsene. forstand. På den annen side har vi heller mener Eide at det er for tidlig å la alt – Det er klart dette ikke skjerper ikke slike vulgære super­marketstabloider håp fare. Han sier at verken forfalls- eller mulighetene for å drive ordentlig under­ som en finner i amerikansk og engelsk fremskrittsforbildene er dekkende. søkende journalistikk. Når man i tillegg presse. Skillet mellom quality press og

34 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 35 1

Sudans litterære sjel fysiske og den digitale bok­samlingen som ment in Africa – It’s Course and Effects». Sudan-samlingen som nett­ KONGELIG ANTILOPE: Mange av BREDT UTVALG: Bokutvalget i samlingen blir GODT BESKYTTET: For å hanskes med de sjeldneste Salih har deponert i Bergen, og utviklings­ Den var skrevet av Herbert Frankel, opp er åpnet ved UiB blir 1 bøkene inneholder illustrasjoner som 2 bundet sammen av temaet Sudan. Bortsett 3 bindene, kreves det bomullshansker. Denne boken forskerne er svært begeistret for at bok­ professor i økonomi og økonomi­historie ved er veritable skatter. fra det spenner det i alle retninger. er beskyttet av en fløyelstrukket kassett. beskrevet som en juvel. Her skatten nå er tilgjengelig. Den om­fatter tross Witwatersrand-universitetet i Johannes­burg, er historien om Mahmoud alt både gamle og nyere verk som strekker og den var så godt som umulig å få tak i. seg fra zoologi og botanikk til arkeologi, Mahmoud Salih hadde lett etter den i 2 3 Salihs hjertebarn. biografi, landbruk og historie. ti år, drevet av et sitat han hadde kommet over som talte til både kjøpmannen og Nerver på hotell TEKST og FOTO: Walter N. Wehus patrioten i ham: «There can be no doubt that Historien begynner tidligere. For eksempel the economic development of the Sudan in sent i mars 1997. Paul Wilson, forhandler the twentieth century has been a remarkable Inne i et solid rom av glass i midten av av sjeldne og antikvariske bøker sitter på achievement and one which, in many respects, biblioteket, som om det var et terrarium Lion Hotel i Shrewsbury i England, men can be regarded as a model for other African eller en samling spesielt eksotiske fisk, står den tunge 1600-tallsstilen til det historiske Countries.» bøkene. Rundt 2000 er det av dem, i tillegg hotellet klarer ikke roe nervene hans. Etter Utdannet ved Universitetet i Khartoum til fotografier, malerier, bilder, kart og så å ha investert mye tid, møye, penger og og med doktorgrad fra Universitetet i videre. Det er mange ting som knytter dem kjærlighet på å bygge opp Sudan-samlingen, Bristol, hadde Mahmoud Salih drevet det sammen: De omhandler alle Sudan på en skal han om få minutter møte mannen som merkantile familiefirmaet Osman Salih & eller annen måte, flesteparten av dem er har sagt seg interessert i å kjøpe det hele. Sons siden 1963. Etter å ha pensjonert seg i svært sjeldne (for ikke å si nær umulige Hva om jeg ikke liker Mahmoud Salih, 1994, hadde han kunnet kanalisere energien å oppdrive andre steder), og de tilhører tenker Paul Wilson. Tanken på å selge til sin store lidenskap: litteratur. alle den sudanske forretningsmannen samlingen til noen han ikke kommer Tre år inn i pensjonisttilværelsen, og Mahmoud Salih. overens med, tiltaler ham ikke. skjebnen ville det slik at han nevnte boken Salih er en over gjennomsnittlig høy Som profesjonell bokhandler har Wilson av Frankel for en venn av seg. En venn mann i 70-årene, med mørk dress og solgt boksamlinger før. Han har solgt flere som bare dager senere kunne sende ham et mildt smil. Akkurat nå sitter han på samlinger han selv har satt sammen, og noen et eksemplar, sammen med beskjeden at første rad foran en forsamling på Bergen av dem var både større og mer verdifulle det var mer der det kom fra. Det var bare å ressurssenter for internasjonal utvikling, bare enn Sudan-samlingen. Likevel hadde dette kontakte Paul Wilson. et titalls meter fra glassrommet med bøkene. prosjektet en spesiell plass i hjertet hans. Den samme Paul Wilson som nå, i I salen finner vi også flere landsmenn av Det er dette prosjektet som virkelig har mars 1997, føler seg veldig, veldig heldig. Salih, blant annet den første sudaneren som betydd noe. Ikke bare viste frykten over at han ikke avla doktorgrad ved UiB (Abdel Ghaffar, skulle like Salih seg å være ubegrunnet: i 1974), boksamleren Paul Wilson, og Pirret nysgjerrigheten Sudan-samlingen er solgt, men Wilson får mange representanter fra den store stallen av Det begynte, som biblioteker gjerne gjør, likevel lov å beholde den i hyllene sine. Sudan-forskere som er tilknyttet UiB. med én enkelt bok. Nærmere bestemt et Med stående ordre om å utvide den så godt Bakgrunnen er åpningen av både den bind fra 1938 med tittelen «Capital invest­ han kan.

36 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 37 Bøkene i Sudan-samlingen som ikke lenger er beskyttet av opphavsrettigheter er FAKTA digitalisert og tilgjengelig på nett. På internett kan du søke i fulltekst, altså finne hver eneste forekomst av et spesifikt ord eller frase i bøkene.D u finner samlingen på http://digitalt.uib.no Bergen ressurssenter for internasjonal utvikling åpnet i høst i nye lokaler bak Juridisk fakultet på Nøstet. Senteret samler fagmiljøer innen utviklingsspørsmål fra Christian Michelsen Institutt, UniGlobal og UiB. Undersøker utpresser

En vinn-vinn situasjon Det er ikke bare i menneske­ å selge avlatsbrev. Wolbachia-bakterien drepe hannen for slik å indirekte forbedre Ni år gikk, og samlingen doblet seg verdenen man må betale krever beskyttelses­penger av insekter. Det hunnenes overlevelsessjanser. I stedet i omfang. Så en dag i april 2006 fikk er en uhyre fascinerende egenskap hos en utvikler wolbachia parings-inkompatibilitet professor Anders Bjørkelo en henvendelse beskyttelsespenger for å parasitt, sier Peter Hammerstein. Han er hos vertene. fra en gammel venn som gjorde ham overleve. Møt bakterien professor ved Institutt for teoretisk biologi – Nå snakker vi ikke om at det ikke helt paff. Salih spurte om UiB, med sin ved Humboldt Universitetet i Berlin og blir noe sex fordi en av partene ser for mye ekspertise på Sudan-studier, kunne tenke wolbachia. kombinerer økonomi og biologi, natur og på TV. Det wolbachia gjør er å forgifte seg å huse denne sjeldne samlingen som for kultur, og atferd hos dyr og mennesker i spermen. Men hvis hunnen også er infisert, tiden sto i esker i London? TEKST og foto: Eivind Senneset sin forskning: produserer hun motgift i eggene. Dette Mahmoud Salih hadde hatt god kontakt – Dyrene Darwin forsket på så betyr at en smittet hann kun kan produsere med UiB tidligere, og var velkjent med spektakulære ut. Denne bakterien ser utrolig avkom hvis hunnen også er smittet, kvaliteten på Sudan-studiene som foregikk Noen kjønnssykdommer er mer ut­ kjedelig ut i forhold, men egenskapene er sier Hammerstein. her. Universitetsledelsen sa raskt ja. spekulerte enn andre. Se for deg at du veldig spesielle. En slange produserer gift, Deretter gikk det hele, med lider av en syk­dom så slu at du kun kan få men ikke motgift. Wolbachia produserer Reduserer forplantning universitetsbibliotekar Tom Johnsen sine barn med en partner som er smittet av den begge deler og har derfor blitt den Og det er dette gift-motgift-samarbeidet ord, «ukarakteristisk fort». I juni det samme samme syk­­dommen. Slik er det bakterien sannsynlig­vis mest utbredte reproduktive som gjør wolbachia så interessant året dukket samlingen opp på universitetets wolbachia driver på. Denne vesle jævelen parasitten i dyreriket. for forskerne. Hunnen er regel­ dørstokk, anført av to blide nord-englendere er en av verdens mest utbredte parasittiske rett under seleksjons­press for å betale i en stor lastebil. Og da senteret for midt­ mikrober og har sikret sin evolusjons­­messige Gift og motgift beskyttelsespenger. østenstudier flyttet til Jus 2-bygget på suksess ved nett­opp å manipulere vertens Wolbachia-bakterien blir overført ved – Det er vanligvis lite rom for samarbeid Nøstet, flyttet biblioteket med. forplantings­­evne. Heldig­­vis rammer den forplantning, men kun gjennom egg; ikke i forholdet mellom parasitt og vert, men ikke menneskers egg eller spermier, men spermier. Det er bare infiserte hunner som wolbachia beviser at slikt samarbeid faktisk Sudans arv opptil 70 prosent av verdens insektsarter overfører bakterien til sit avkom. I hannen kan være fordelaktig. Naturlig seleksjon Og dermed er vi nok en gang på Bergen kan være potensielle verter for bakterien. blir bakterien begravd levende. Bare denne program­merer hunnen til å forsørge ressurssenter for internasjonal utvikling, bare Ikke over­raskende er den en favoritt blant egenskapen alene gjør parasitten interessant parasitten, selv om det reduserer hennes inne i selve akvariet denne gangen, inne i evolusjonsbiologer. for teoretikerne. Ut fra observasjoner hos forplantings­muligheter, sier Hammerstein. glass­buret der publikum har fått lov til å ta andre arter, skulle en forvente at wolbachia på seg hvite bomullshansker og bla forsiktig Kjedelig, men farlig enten ville endre vertens kjønn, fremtvinge i bøkene og plansjene og maleriene. – Den katolske kirke oppfant helvetet for énkjønnet formering eller simpelthen Mahmoud Salih snakker lavt, og har et varmt håndtrykk. Han forteller oss om hvordan samlingen før eller siden skal til­bake til Sudan, og om hvordan femårs­ kontrakten med Universitetet i Bergen er fornybar. Han forteller om varmen, støvet og den tørre luften i Sudan som ville ødelagt samlingen i løpet av få år om den ikke blir godt beskyttet. Han forteller om hvordan dette er Sudans arv, før han legger til med et smil at det ikke betyr noe nå. Samlingen skal nemlig digitaliseres av UiB, og 200 av titlene er allerede tilgjengelig på internett. Dette skal bli en viktig del av samlingen til blant annet Juba-universitetet i Sudan. Både Salih og Wilson virker å være for­ nøyde med plassen samlingen deres har fått i hjertet av biblioteket på Nøstet. Men de to mennene hviler ikke. Fremdeles står det bøker på ønskelisten, som for eksempel et italiensk bind av G. B. Brocchi. SJELDENT: – Dette gir innblikk i en litteratur og et tilfang som vi ellers er utilgjengelig. Du får ikke kjøpt det, Wolbachia-forsker: Professor ved Institutt for teoretisk biologi ved Humboldt Universitetet i Berlin, Peter Hammerstein, forsker på en bakterie som har sikret Paul Wilson har sørget for at over­ og du får ikke lånt det, sier professor Anders Bjørkelo ved senter for Midtøsten- og islamske studier. Her med sin evolusjonsmessige suksess ved å manipulere vertens forplantingsevne. setteren sitter klar. Sånn i tilfelle. Mahmoud Salih og antikvar Robert Wilson (t.h.), som har gjort mye av arbeidet med å bygge samlingen.

38 • HUBRO 4/2009 HUBRO 4/2009 • 39 B-BLAD

RETURADRESSE: Formidlingsavdelingen Universitetet i Bergen Nygårdsgt. 5 N-5015 BERGEN

Skal avsløre stemmer i hodet Schizofrene hører stemmer i hodet, Sammen med sin mangeårige forskningspartner Francesco men hvordan oppstår de? Hjerneforsker d’Errico fra Universitetet i Bordeaux, skal Henshilwood bygge opp et tverrfaglig forskningsteam på rundt ti forskere som skal Kenneth Hugdahl har fått EUs «Advanced kombinere arkeologi med klimafunn fra de tidligste tider. Grant» for å finne det ut. Christopher S. Skal forske på mikrolivet i havet Henshilwood og Frede Thingstad har også Gleden på UiB var stor da det ble kjent at også professor Frede fått det ettertraktede EU-stipendet på 20 Thingstad og gruppen hans i Marin mikrobiologi ble tildelt 20 millioner kroner fra ERCs Advanced Grant i høst. Med millioner hver. utgangspunkt i såkalt fraktalteori skal forskerne forsøke å utvikle nye metoder for å forstå det komplekse samspillet mellom TEKST: Kim E. Andreassen organismer i havet. – Det er et uhyre komplekst økosystem. Det er millioner av virus og andre organismer i en liter vann. En bakterie lever i et – I søknaden min fokuserte jeg sterkt på hvordan hørselshallusina­ døgn, før de andre organismene tar knekken på den. Vi ønsker sjoner oppstår ved schizofreni i hjernen. Dersom en klarer å finne å få en bedre forståelse for kompleksiteten ut fra de organismene frem til mekanismene i hjernen som gjør at schizofrene hører som driver aktiviteten i havet, sier Thingstad ved Institutt for stemmer, er det et stort gjennombrudd, forklarer hjerneforsker biologi, UiB. Kenneth Hugdahl. nyheter.uib.no Han er til daglig tilknyttet Avdeling for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB, og fMRI-gruppen ved Haukeland universitetssykehus. Forkortelsen fMRI står for funksjonell magnetresonanstomografi. Dette fungerer ved at magneten og radiobølgene til en MR-maskin tegner opp et bilde av hjernens funksjoner. Det er også denne teknikken som skal brukes i forskningen på hvor de schizofrenes hørselsforstyrrelser kommer fra. Klimaendringer og atferd Tildelingene fra Det europeiske forskningsrådets (ERC) Advanced Grant betraktes som en av de gjeveste stipendene en kan få innenfor EU sine forskningsprogrammer. De tre tildelingene som nettopp har blitt Universitetet i Bergen til del, er av de ytterst få som er gitt til Norge noensinne. Men når UiB først får, slår de like godt til med tre stipend på under to uker. Det andre forskningsprosjektet som mottok midler fra EU- potten er TRACSYMBOLS. I prosjektet skal forskerne undersøke hvordan miljøendringer har påvirket de viktigste atferdstrekkene hos Homo sapiens og neandertalere i sørlige deler av Afrika og Europa. – Denne tilnærmingen vil danne en ny standard for å forstå atferdsevolusjonen til våre forfedre ut fra presise miljømessige og økologiske rammer, sier professor Christopher S. Henshilwood STEMMER I HODET: Hjerneforsker Kenneth Hugdahl har mottatt EU-midler for å finne ut hvor stemmene i hodet hos schizofrene kommer fra. Han er dermed ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap en av de tre UiB-forskerne som får tildelt 20 millioner kroner fra ERC Advanced ved UiB. Grant de neste fem årene. (Ill. foto: Scanpix)