TEMA:Endring
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
magasin fra Universitetet i Bergen 4/ 2009 16. årgang TEMA: ENDRING En uforståelig sannhet TEMA Terapiens trylleformel TEMA For dyr til å leve? Soldat for folkehelsa TILBAKEBLIKK TEMA ENDRING 6 3 Forsknings materiale for hundre år 6 En uforståelig sannhet 10 Terapiens trylleformel 13 Den uoppnåelige balansen 17 Meningskrise 18 Fastkjørt forandring 21 I MOSEN Magefølelsen TUSENBEIN: Den ligner på et insekt som lever på land, men denne leddormen kommer fra det store dyp. Forskere har møtt på arten Polychaeta både helt oppe ved havoverflaten, og i bunnen nede 22 Johnny koker ulv på Challenger-dypet. (Foto: David Shale) 24 KRONIKK Når folket stemmer hjemme 26 Avkledd av Virginia Woolf 21 29 For dyr til å leve? Forsknings materiale for hundre år 31 TILBAKEBLIKK Soldat for folkehelsa Atlanterhavets dyp har kartlagt livet i det dype havet i ti år når ha gjennomført 210 ekspedisjoner i løpet blitt fravristet mange av prosjektet avsluttes i oktober neste år. av de ti årene programmet har pågått. Mer 34 Medier i spagat mellom gråt og graving enn 2 000 forskere har deltatt, fordelt på 80 sine hemmeligheter. Alle High-tech i dypet land.Til nå har det blitt funnet over 17 500 funnene havner på Bergen – Den forrige ekspedisjonen av denne arter som lever i totalt mørke i de store 36 Sudans litterære sjel Museum. størrelsen var i 1910, og har vært dypene i havet. Resultatene blir fremdeles 36 materiale for forskning siden. Dette nye analysert, og skal presenteres i London den 39 Undersøker utpresser materialet vil vare i minst hundre år til, 4. oktober 2010. TEKST: WALTER N. WEhuS sier informasjonskoordinator Jo Høyer ved Bergen Museum. Han legger til at museet Bergen Museum gav nylig ut boken Life in the nå har en av verdens største samlinger av Mid Atlantic, basert på materialet fra MAR-ECO- Abonner gratis på HUBRO. Send navn og postadresse til: [email protected] eller ring 55 58 69 00 5 000 meter ned i havet må alt som lever dyphavsblekksprut. MAR-ECO undersøker prosjektet. tilpasse seg en ekstrem hverdag. For å økosystemet langs den midtatlantiske overleve i dypet, må dyr finne og klare å ryggen. Det betyr at materialet som kommer utnytte alle slags ressurser. Det store spennet inn til Bergen Museum både er rikt og På hjemmesidene kan du se flere bilder fra dypet. http://coml.org/pressreleases/beyondsunlight09/ i ulike arter viser hvor mange måter det er mangslungent. Det dreier seg om fisk, index.html å tilpasse seg på. Der noen lever på det som blekksprut, plankton og hval. Vond å vende måtte synke ned av mat fra de mer solrike – Tokt som dette er en stor teknologisk nivåene over, gjør andre bruk av bakterier utfordring, det er virkelig high-tech i En National Geographic-video om prosjektet kan du se på denne adressen: http://coml.org/ 00-talet har nett blitt kåra til tiåret frå helvete av Time Magazine. Korleis vi handterer endring på det personlege planet er noko anna enn som bryter ned olje, sulfur og metan. Andre dypet, forteller Høyer. For å ta bilder av pressreleases/deepsea09/video Klimakrise, finanskrise, oppblomstring av islamisme og auka korleis eit samfunn møter nye tider. Endring på politisk nivå er ofte igjen lever godt på sunkne hvalskjeletter og undervannsverdenen har det vært brukt framandfrykt er berre nokre av dei nedslåande merkelappane svært komplisert. Kvinners deltaking på arbeidsmarknaden er ein av dei andre oppfinnsomme matkilder. både dypvannskamera og sonarer. kommentatorane klistrar på tiåret. Endringane som har skjedd det siste største endringar i landet vårt dei siste 40 åra. Men kor godt tilrettelagd MAR-ECO-prosjektet blir ledet av tiåret har altså for ein stor del vore til det verre. er arbeidsmarknaden for dette? Bergen Museum/UiB og Havforsknings- 2 000 forskere Samfunnsendringar er komplekse og uforutseielege. Nokre gongar Afrikanske demokrati går baklengs. Utviklinga mot meir autoritære instituttet, og er den del av det inter- Census of Marine Life omfatter fem ulike kjem dei svært raskt, og stundom skjer dei uendeleg sakte. Vi ønskjer regime gjeld heile kontinentet, hevdar forskarar ved UiB. Finanskrisa nasjonale Census of Marine Life, som har dypvannsprosjekt, og til sammen vil disse oss endring til det betre, men ofte skjer det motsette. I denne utgåva av ser ikkje ut til å opne døra for ei ny og meir solidarisk tid, slik Hubro ser vi nærare på mekanismar for endring. Vi skriv mellom anna nokon spådde. Nokre gongar misser vi trua på at endring kan skje. om endringsmotstand i klimaspørsmålet, og om korleis menneske med Kapitalismen er den nye naturen, hevdar forskar Ole Jacob Madsen. omfattande psykiske lidingar kan oppleva at rett behandling gjev stort Den blir omtala som «tsunami» og like upåverkeleg som veret. Madsen HJERNEN ER ALENE: En blekksprut i benthoctopus- utbytte og endra syn på livet. saknar ein offentleg intellektuell debatt om emnet. familien, som har en utbredelse som går over hele verden. De trives på dyp mellom 200 og 3 000 meter. (Foto: David Shale) HUBRO Nr 4/2009 Magasin fra Universitetet i Bergen. Kommer ut med 4 utgaver pr. år / REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Elin F. Styve / Redaktør: Hilde K. Kvalvaag, hilde. [email protected] / Journalister i dette nr: Walter N. Wehus / Kim E. Andreassen / Kjerstin Gjengedal / Eivind Senneset / Grafisk form: Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Formidlingsavdelingen, UiB / REDAKSJONSRÅD Post.doc. Mette Andersson / professor Tore Furevik / professor Ole Didrik Lærum / forsker Tone Hellesund / ADRESSE Nygårdsgt 5, 5015 Bergen, tlf: 55 58 69 00 / Besøksadresse: Nygårdsgt 5 / E-post: [email protected] / Abonnementet er gratis / OPPLAG 9 000 / Trykk: Bodoni / Framsidefoto: iStockphoto / Universitetet i Bergen har om lag 14 500 studenter og 3 200 ansatte / Rektor: Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken / ISSN 1503-9919 / For annonser, kontakt redaksjonen UiB er medlem av World University Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu), STORT BITT: En av dyphavsfiskene en samling av tradisjonsrike europeiske universiteter. forskerne har møtt på i mørket. Hubro (lat.: Bubo bubo), den største av uglene våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen (Foto: David Shale) er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo. HUBRO 4/2009 • 3 FOTO: iStockphoto iStockphoto FOTO: PÅ HØYDEN Vil ha avslapning, ikke eventyr Gode nyheter for oss som liker å slappe av i ferien: Nyere forskning viser at vi har flertallet med oss. Psykolog Jo Kleiven mente at reiselivs markeds- føring var for mye basert på synsing, og lite på faktisk kunnskap. Ved hjelp Illustrasjon odontologi: Statsbygg/Kr Jarmund ark/MIR av flere undersøkelser av nordmenns ferievaner, kom han frem til at ro og avslapning er noe som går igjen i mange sine ønsker. Dette står i sterk kontrast til medias entusiasme for spennende fritid og ferie og ekstremsport, mener han. Store byggeprosjekter underveis Kleiven, som nylig disputerte for en doktorgrad på emnet, forteller også at I tiden som kommer skal det utføres store byggeprosjekter på Også på Årstadvollen foregår det intenst arbeid, siden det nye kjønnsforskjellene er mindre klare enn tidligere. Det er ikke lenger lite Universitetet i Bergen. De naturhistoriske samlinger på Muséplass skal odontologibygget skal stå ferdig til semesterstart 2012. Bygget har maskulint å passe på at ungen har det fint i ferien, og den typiske gjøres om til et bygg som kan tas i bruk av både UiB og resten av vært planlagt siden 1991, men først i fjor ble det gitt klarsignal over «lakseenken» er ikke noen selvfølge lenger. Bergen. Det betyr at kontorer og magasiner skal vike for aula og festsal, statsbudsjettet. Det 15 000 kvadratmeter store bygget skal huse 286 Psykologen har også en utfordring til sitt eget fag, og mener det lett blir mens det selvfølgelig fremdeles skal være rom for museal aktivitet. studenter og 260 ansatte, og ikke minst den offentlige mye fokus på problemer. Hva går bra? Hva er det som gjør noen personer tannhelsetjenesten sin tannlegevakt. lykkelige? I denne sammenhengen kan fritidsforskning være en nøkkel, mener Kleiven. Aseksuelle møtes på nett CO2-opptaket i havet svekkes På tross av at de mangler seksuell lyst, er det mange aseksuelle som ønsker Forsker Randi Gressgård ved senter for kvinne- og kjønnsforskning, å leve sammen i kjærlighetsforhold. For å finne partnere som også er forteller at nettbaserte fellesskap som dette bidrar til økt anerkjennelse og Til nå har klimaforskere trodd at opptaket av menneskeskapte CO2- Hvis CO2-utslippene fortsetter å øke i samme tempo som til nå, ser vi for oss en utslipp blir jevnt fordelt mellom atmosfære, hav og vegetasjon. Nye og global temperaturøkning på to til tre grader i 2100. Men dette er det globale interessert i romantikk uten sex, har de aseksuelle egne møtesteder på aksept for de aseksuelle. Hun sammenligner de aseksuelles identitetskamp omfattende målinger fra Nord-Atlanteren viser at dette ikke er tilfelle. gjennomsnittet. Ved Arktis kan temperaturen øke mer enn 6 grader. En nettet. med de homoseksuelles, men mener aseksuelle har større utfordringer CO -konsentrasjonen i havoverflaten øker raskere enn i atmosfæren, temperaturøkning vil også føre til et varmere hav. Varmt vann tar opp mindre CO «There’s an entire dimension of the human experience that just doesn’t apply enn homofile med å få godtatt sin seksuelle identitet. Mye fordi det er en 2 2 motsigelse innbakt i en seksuell identitet som innebærer fravær av sex. ifølge professor Truls Johannessen ved Geofysisk institutt. enn kaldt, i følge Johannessen. Forverring av CO2-opptaket i havet fører til en to me. I’m not missing or missing out on sexuality any more than a circle is Økningen skyldes at gammel karbon fra havdypet, eller vannmasser ond klimaspiral. missing out on corners. Sexuality, to me or my life, is simply not applicable» Nettsider om og for aseksuelle har bare eksistert i noen få år, og i tillegg til med høye karbonkonsentrasjoner, føres til overflaten via havstrømmer.