DOCSLIB.ORG

Og Hurtigbåttilbud I Nordland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Og Hurtigbåttilbud I Nordland UTREDNING OM FREMTIDIG FERGE- OG HURTIGBÅTTILBUD I NORDLAND Januar 2017 Foto: Thor-Wiggo Skille Utredning nye rutestrukturer for ferger og hurtigbåter på Nordlandskysten INNHOLD 1. Forord ......................................................................................................................................... 6 2. Innledning ................................................................................................................................... 7 2.1 Sammendrag av viktige prioriteringer i utredningen ................................................................. 7 2.2 Bakgrunn ................................................................................................................................ 8 2.3 Mandat ................................................................................................................................... 9 2.4 Fokus for utredningsarbeidet ................................................................................................ 10 2.5 Metode ................................................................................................................................. 10 2.6 Geografisk organisering av arbeidet ...................................................................................... 11 2.7 Reisevaneundersøkelsen ....................................................................................................... 12 3. Situasjonsbeskrivelse ................................................................................................................. 13 3.1 Ferge- og hurtigbåttrafikken i Nordland ............................................................................. 13 3.1.1 Ferge- og hurtigbåttrafikken – månedsvariasjoner ............................................................................ 15 3.1.2 Reisevaneundersøkelsen ................................................................................................................... 16 3.1.3 Godstransport via hurtigbåter ........................................................................................................... 17 3.1.4 Anløpsstruktur blant hurtigbåter og utvalgte fergesamband ............................................................. 17 3.2 Næringslivets transportbehov ................................................................................................ 18 3.2.1 Oppdrettsnæringens transportbehov ................................................................................................ 18 3.2.2 Transportbehovet knyttet til tradisjonelt fiske................................................................................... 19 3.2.3 Transportbehovet knyttet melkeproduksjonen på øyer/steder uten veiforbindelse langs kysten av Helgeland og Salten ................................................................................................................................... 20 3.2.4 Reiseliv ............................................................................................................................................. 21 3.3 Bindal – Alstahaug inkl. Dønna .............................................................................................. 24 3.4 Alstahaug - Rødøy ................................................................................................................ 32 3.5 Meløybassenget .................................................................................................................... 44 3.6 Gildeskål – Bodø – Steigen – Hamarøy .................................................................................... 49 3.7 Vågan – Hadsel – Lødingen .................................................................................................... 55 3.8 Andre ombordundersøkelser i nordfylket. .............................................................................. 61 3.8.1 Reisevaneundersøkelse Rute 18-615 Kjeldebotn – Evenes. ............................................................... 61 3.8.2 Reisevaneundersøkelse Rute 18-585 Tysfjorden ............................................................................... 61 3.8.3 Reisevaneundersøkelse Rute 18-866 Øksnes – Vestbygd ................................................................. 62 4. Nasjonale og regionale føringer ................................................................................................. 63 4.1 Innledning ............................................................................................................................ 63 4.2 Nasjonale føringer................................................................................................................. 63 4.3 Regionale myndigheters behov .............................................................................................. 64 4.3.1 Fylkesplanen for Nordland ..................................................................................................................... 64 4.3.2 Regional Transportplan Nordland ..................................................................................................... 65 2 Utredning nye rutestrukturer for ferger og hurtigbåter på Nordlandskysten 4.3.3 Prioritering sjøverts kollektivtransport .............................................................................................. 66 4.3.4 Fylkesrådets tiltredelseserklæring og politiske plattform. ................................................................. 69 5. Lokale behov for båtbasert transportsystem ............................................................................... 70 5.1 Noen problemstillinger .......................................................................................................... 70 5.2 Rangering av interessenter til båtbasert transportsystem ....................................................... 70 5.3 Behovskartleggingen ............................................................................................................. 71 5.3.1 Oppsummering av behovene fra «verksted»/dialogmøtene i nov. 2015 ............................................ 72 5.3.2 Spesielle behov i de ulike områdene slik de framkom i verkstedene .................................................. 75 6. Mål ............................................................................................................................................ 77 6.1 Samfunnsmål ........................................................................................................................ 77 6.1.1 Innledning ........................................................................................................................................ 77 6.1.2 Forslag til samfunnsmål .................................................................................................................... 77 6.2 Effektmål .............................................................................................................................. 78 7. Prinsipper for løsninger ............................................................................................................. 80 7.1 Løsningsmuligheter knyttet til behov ..................................................................................... 80 7.1.1 Skoleskyss ........................................................................................................................................ 80 7.1.2 Trafikkdrevne fergeforbindelser. ....................................................................................................... 80 7.1.3 Næringslivets transportbehov ........................................................................................................... 81 7.1.4 Arbeids-/skolependling .................................................................................................................... 82 7.1.5 Senterfunksjonstjenester .................................................................................................................. 82 7.2 Effektiviseringstiltak knyttet til ruteopplegg og fartøy ............................................................ 83 7.2.1 Båtruter parallelt med vei .................................................................................................................. 83 7.2.2 Ferge- og hurtigbåter i parallelle samband ....................................................................................... 83 7.2.3 Gods på hurtigbåter. ......................................................................................................................... 84 7.2.4 Anløpsstrategier ............................................................................................................................... 84 8. Prosess og medvirkning. ............................................................................................................ 88 8.1 Gjennomføring ...................................................................................................................... 88 8.2 Medvirkning .......................................................................................................................... 89 8.3 Referansegruppa. .................................................................................................................. 91 9. Struktur nytt kart ....................................................................................................................... 92 9.1 Generelt om de nye rutestrukturene. ..................................................................................... 92 9.2 Nordlandsekspressen ...........................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Konseptvalgutredning Kvu Fv.17
    7 El‘!-‘E Doknd:15001853 467-24) åå WP Y TfHØrTNÃRÖIVTMUNÉW ° f Sentraiadministrasjonen Statens% vegvesen \&/'/ !?!:’E2E!;l$‘43§’.!_ __ ‘rimsu .__ n! «'_""'1r.2_:`_%\ «f-Hflhjfffyl.. fiaflafvfiflsai. V. A u J;x .WEr2!i§g_ W }$)qnI__r<M= _ :v,'n'.J{ ll 'I _ .—... ._ "...—._'_*'_‘n-u 'VJ '- '- _"-‘I-w ` _ —- -:_""L __ -flu“ l _ __ KVU F\I.17 BRØNNØY-ALSTAHAUG, FORBINDELSENE DØNNA, HERØY OG VEGA. Region nord 9. FEBRUAR 2015 1 i Konseptvalgutredningen (KVU) fv.l 7 Brønnøy-Alstahaug, forbindelsene til Herøy, Dønna, Vega utreder strategier for å håndtere transportetterspørselen fram mot 2050. Utredningen er utført av Statens vegvesen på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og skal gi grunnlag for fylkestingets valg av framtidige veg- /transportløsninger i området. Konseptvalgutredningen er utarbeidet henhold til fylkesrådets vedtak i sak 142/13 og i tråd med retningslinjene for konseptvalgutredninger for fylkesvegnettet. KVU skal foreslå de viktigste prinsippene for hvordan transport skal foregå for analyseområdet. KVU skal ha et samfunnsperspektiv, ikke kun transportperspektiv. De viktigste målene for KVU er: o à foreslå en optimal transportløsning ut i fra behovet for analyseområdet. o Beslutningsgrunnlag for videre planlegging. o à styre planressurser inn mot de realistiske tiltakene. Konseptvalgutredningen er bygd opp om følgende hovedinndeling - Behovsanalyse - Strategidokument - Mulighetsstudie - Alternativanalyse - Føringer for videre planleggingen 2 Kapittelinndelingen i denne konseptvalgutredningen bygger opp om denne hovedinndelingen
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Norwegian Eat Your Way Through Any Holiday with This Cookbook American Story on Page 12-13 Volume 127, #30 • November 4, 2016 Est
    the Inside this issue: NORWEGIAN Eat your way through any holiday with this cookbook american story on page 12-13 Volume 127, #30 • November 4, 2016 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD Discovering Helgeland It’s never too late to uncover a new favorite part of Norway PATRICIA BARRY Hopewell Junction, N.Y. “What is your favorite place in Norway?” I world-famous Lofoten Islands, Helgeland— was asked during our trip there in June. Norway’s hidden gem—quietly displays its own I hesitated. Our family has covered lots of unique beauty. territory in Norway. We’ve been to every fylke Helgeland’s partially submerged lowlands (county) and seen more of Norway than most form thousands of skerries that dot the coast- Norwegians, we’ve been told. How could I pick line. Sharp, angular mountains (3,500 ft.) pop WHAT’S INSIDE? one favorite place? up along the coast. Add to this the white sandy And would my answer change? Every trip beaches, glaciers, fjords, inland forests and Nyheter / News 2-3 Du må tørre å ta modige to Norway we seek out new places. On this trip mountains, and the Arctic Circle and you have a « Business og krevende valg. Det finnes 4-5 Helgeland would be our new adventure. combination of features that makes Helgeland a Our entourage included my husband, our unique and stunning part of Norway. ikke noen snarvei. » Opinion 6-7 Sports 8-9 son, our former exchange student, her husband Easily accessible but not as crowded as – Celina Midelfart (our personal tour guide born and raised in Helge- more popular destinations, Helgeland beckons.
    [Show full text]
  • Analyseskjema for Område 29
    FAKTA Analyseskjema for område 29 A N SVA RLIG: Norges vassdrags og energidirektorat PUBLISERT : 01.04.2019 I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 29 som er gjort som en del av arbeidet med å lage NVEsforslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider. Innledende beskrivelse av området AREAL: 6204 km2 KOMMUN ER: Vevelstad, Vefsn, Leirfjord, Dønna, Nesna, Lurøy, Rana, Rødøy, Meløy, Hemnes, Herøy. Området som omfatter mesteparten av Helgelandskysten er både stort og variert. Mest karakteristisk er de i størrelsesorden 10 000 store og små øyene; noen flate, andre bratte rett opp fra havet. Samtidig er det noen større strandflater. Lenger inn i landet er det i hovedsak moderat høye og bratte fjell, ofte med relativt flate parti på toppen. Aktuelle landskapsregioner er primært Nordlandsverran, Kystbygdene i Helgeland og Salten, Fjordbygdene i Nordland og Tromsog Høgfjellet i Nordland og Troms. Klimaet er oseanisk, til dels sterkt oseanisk på øyene i skjærgården. Vegetasjonen er definert i hele spekteret fra alpin til sørboreal – det siste i en sone innenfor de ytterste øyene og i Ranafjorden. Hovedtyngden av befolkningen er knyttet til byene og tettstedene på fastlandet. Øyene i ytre del er for det meste tynt befolket, og mange er Figur 1: Kart over analyseområde 29. ubebodde. Inngrep er først og fremst knyttet til Bakgrunnskart: © Kartverket.
    [Show full text]
  • Forslag Om Utvidelse Og Revisjon Av Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark
    KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Ref.nr.: Statsråd: Sveinung Rotevatn Saksnr.: 18/141 Dato: 16. oktober 2020 Fastsetting av forskrifter om vern av nasjonalpark, landskapsvernområder og naturreservater i Nordland 1 FORSLAG Klima- og miljødepartementet legger med dette frem forslag om fastsettelse av (foreslått endring i areal i parentes): - Forskrift om vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner (+ 90 km2, totalt vernet 2192 km2) - Forskrift om vern av Nattmoråga landskapsvernområde i Rana og Rødøy kommuner (+9,3 km2) - Forskrift om vern av Saltfjellet landskapsvernområde med biotopvern for fjellrev i Saltdal og Rana kommuner (-12,6 km2) - Forskrift om vern av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner (+1,08 km2) - Forskrift om vern av Dypen naturreservat i Saltdal kommune (0 km2) - Forskrift om vern av Semska-Stødi naturreservat i Saltdal kommune (0 km2) - Forskrift om vern av Blakkådalen naturreservat i Rana kommune (+19,2 km2) - Forskrift om vern Fisktjønna naturreservat i Rana kommune (0 km2) Nattmoråga er et nytt verneområde. Øvrige forskrifter gjelder endringer i eksisterende verneområder. I forskrift om vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark foreslås det å oppheve forskrift om fredning av Storlia naturreservat (- 23,5 km2). Området innlemmes samtidig i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Departementet viser til kapittel 5 for en oversikt over øvrige forskrifter som foreslås opphevet. Verneforslaget medfører at vernet areal totalt øker med 84,56 km2, hvorav ca. 94 % er statlig eid eiendom, og ca. 6 % er privat eid. 1.1 Bakgrunn Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble opprettet ved kongelig resolusjon 8. september 1989. Samtidig ble Gåsvatnan landskapsvernområde, Saltfjellet landskapsvernområde og Storlia naturreservat opprettet.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Kvalitetssikring Og Supplerende Naturtypekartlegging I Alstahaug Kommune
    Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune Gaarder, G., Flynn, K. M., Hanssen, U. & Larsen, B. H. 2012. Kvalitetssikring og sup- plerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-4. 33 s. + vedlegg. ISBN 978-82-8138- 566-5. Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune Forsidebilde: De store gruntvannsområdene med tilhørende strandenger, brakkvannspoller og na- turbeitemarker (på Tjøtta) på sørsiden av Alsten og rundt Offersøya og Tjøtta er kanskje det bio- logisk sett mest verdifulle naturområdet i Alstahaug kommune, og også et område som virkelig ut- merker seg positivt både landskapsmessig og biologisk i en nasjonal sammenheng. Her har Alsta- haug kommune virkelig et område de skal være stolte av! Foto: Ulrike Hanssen Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Kirstin Maria Flynn, Ulrike Hanssen, Bjørn Harald Larsen Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Nordland fylke, miljøvernavdelinga Ragnhild Redse Mjaaseth Referanse: Gaarder, G., Flynn, K. M., Hanssen, U. & Larsen, B. H. 2012. Kvalitetssikring og supple- rende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:4: 1- 33 + vedlegg. ISBN 978-82-8138-566-6. Referat: Det er utført en kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune, Nordland fylke. I alt er 46 lokaliteter nå blitt beskrevet, hvorav 27 lokaliteter er helt nye. 10 gamle lokaliteter ble reinventert og enkelte splittet opp. De nye lokalitetene fordeler seg verdimessig med 8 lokaliteter med verdi svært viktig – A, 16 med verdi viktig – B og 3 med verdi lokalt viktig – C. Lokalitetene er beskrevet på grunnlag av metodekrav fra Direktoratet for naturforvaltning (oppdatert versjon januar 2010), lagt inn i databasen Natur2000 og fak- taark for hver lokalitet er lagt inn i denne rapporten.
    [Show full text]
  • Visit Helgeland
    GUIDE 2017 – eventyrlig og ekte www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær
    [Show full text]
  • NEXT MEETING --- SAVE the DATE!!! JULEFEST Koffee Klatch Gathering with St
    1 FJELL-LJOM.. (MOUNTAIN ECHOES).. BLÅFJELL LODGE 3-646 December 2019 President: Sharon Rohrback 540-774-0006 Vice President: Joann Barfield 540-380-2926 Secretary: Kathy Clark 540-977-2349 Treasurer: Cheri Johnson 540-989-6330 Editor: vacant (Sharon Rohrback, acting) =========================================================================== Blåfjell's website: sonsofnorwayblafjell.org Facebook group: http://www.facebook.com/SonsOfNorwayBlaFjell ======================================================================================================= Mission Statement: The mission of the Sons of Norway is to preserve and cherish a lasting appreciation of the heritage and culture of Norway and the other Nordic countries. ======================================================================================================= Regularly scheduled meetings: Fourth Saturday of each month, 1:00 PM, College Lutheran Church, 210 South College Avenue, Salem (Except for special events) ======================================================================================================= NEXT MEETING --- SAVE THE DATE!!! JULEFEST Koffee Klatch gathering with St. Lucia December 14, 2019 1-3 pm (note earlier date) College Lutheran Church Refreshments: by all: Bring dessert, fingertip sandwiches, open face Danish sandwiches to share Volunteers needed: to assist Event Chair Joann Barfield with organization of details for Julefest. Plz respond to Joann at [email protected] or call 380-2926. Many thanks! ===========================================================================
    [Show full text]
  • Grågås I Nordland -NOF-Rapport 2017-3.Pdf
    Rapport 3-2017 Grågås i Nordland – Et estimat på hekkebestand i 2017 Paul Shimmings & Oddvar Heggøy Norsk ornitologisk forening ornitologisk Norsk Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 2017-3 Grågås i Nordland - Et estimat på hekkebestand i 2017 Paul Shimmings & Oddvar Heggøy Grågås © Trond Haugskott Norsk Ornitologisk Forening 2017 Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 2017-3 © NOF – BirdLife Norway E-mail: [email protected] Rapport til: Fylkesmannen i Nordland Publikasjonstype: Digitalt dokument (pdf) Forsidebilde: Under rugeperioden står gassen på vakt, og når noe den oppfatter som farlig kommer for nær kan den være svært vokal © Paul Shimmings Redaktør: Oddvar Heggøy Anbefalt referanse: Shimmings, P. & Heggøy, O. 2017. Grågås i Nordland – Et estimat på hekkebestand i 2017. NOF-Rapport 2017-3. 29 s. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52153-3 Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 2017-3 SAMMENDRAG Fylkesmannen i Nordland har besluttet at det skal lages en forvaltningsplan for grågåsa i Nordland fylke. Som en del av denne forvaltningsplanen er det behov for et oppdatert estimat på størrelsen på fylkets hekkebestand. Med utgangspunkt i nye registreringer i felt, opplysninger fra lokale ressurspersoner, bruk av tilgjengelige observasjonsdata og estimering av bestandsstørrelse utfra tetthetsberegninger, er det estimert at mellom 2 425 og 4 120 par hekker i fylket. De fleste grågjess hekker sør i Nordland, med de høyeste antallet hekkende par i kommunene Vega (400–600 par), Herøy (350–475 par) og Dønna (250–500 par). Antall hekkende par i kommunene nord for Dønna er lavere, men i mange kommuner er det allikevel det som kan oppfattes som store lokale bestander på 50 par eller flere.
    [Show full text]
  • Emneregister, Årbok for Helgeland, 1970 - 2017
    Emneregister, Årbok for Helgeland, 1970 - 2017. Kort om utarbeideren av dette emneregister: Jeg heter Torbjørn Uppstad, født 1955, har cand. mag.-utdanning fra universitet med bl. a. historie mellomfag, bibliotekarutdanning, personalutvikling og ledelse fra NKS, jobbet som biblioteksjef i små folkebiblioteker, skolebibliotekar i videregående skole, museumsbibliotekar ved Rana Museum, og jobber i dag som alt- mulig-mann ved Rana Produkter/Tamo-Rana A/S. Emnegruppene i dette emneregistret er ordnet alfabetisk, likeså er forfatterne ordnet på samme måte (etter etternavn), samt artiklene. Jeg har ikke tatt hensyn til tidligere emneregistre brukt i årbøkene. Jeg har basert dette på mitt emneregister som jeg brukte da jeg utarbeidet registret for "Årbok for Rana, 1968 - 2008", samt Biblioteksentralens "Norske emneord - Alfabetisk del", samt mine egne der jeg har funnet det formålstjenlig. Emnene er ordnet i store "sekker", noe som forenkler emneordsbruken. NB! Mange av artiklene kan omhandle flere av emnene brukt her. Derfor kan de finnes på flere steder i emneregistret. Koder brukt i disse innførslene: s.: = sider (fra - til), viser artikkelens størrelse/omfang, ill.: = bilder/illustrasjoner, både fotografier og tegninger, s/hv og farger, kart: både moderne og "primitive" middelalderkart, samt forenklede kart (Red.): når artikkelen ikke har klart angitt forfatter, antar jeg at det er årbokredaksjonen som har utarbeidet den, mus.tr.: musikktrykk=noter som en kan spille eller synge til, litt.: litteratur som forfatteren har benyttet i utarbeidelsen av artikkelen, altså bakgrunnsstoff. Også er litteraturen egnet som tilleggslesning for dem som måtte ønske dette; "videre lesning", tab.: tabeller, oppsett av diverse opplysninger i "skjema". bibl.: bibliografi=hva som er laget av vedkommende forfatter / ..
    [Show full text]