Forord

Saltfjellet – nasjonalpark ble Siden vernet ble opprettet er også opprettet ved kongelig resolusjon 8. naturvernloven opphevet og erstattet av september 1989. Nasjonalparken dekker naturmangfoldloven. Dette skjedde i 2009. areal i kommunene Saltdal, , Bodø, Meløy, Rødøy og Rana i . Forslaget til utvidelse omfatter arealer i Samtidig med opprettelsen av elvestrengene i Tespa og Bjøllåga, nasjonalparken ble Gåsvatnan Blakkådalen, Austerdalsvatnet, Glomdalen landskapsvernområde, og Melfjordens nordside. Når det gjelder landskapsvernområde og Storlia Melfjordens nordside foreligger det to naturreservat opprettet. Semska-Stødi ulike forslag til avgrensning. Verneplanen naturreservat ble også revidert og skal bidra til å sikre de store natur- og opprettholdt. I forbindelse med landskapsverdiene i området slik at også erstatningssakene etter vern ble grensene i kommende generasjoner kan få oppleve Storlia naturreservat flyttet, noe som disse unike naturområdene med få innebar at Storlia naturreservat ble redusert menneskelige inngrep og rik berggrunn og i forhold til det opprinnelige vedtaket. flora. Seinere er også naturreservatene Dypen, Blakkådalen og Fisktjørna opprettet med Avgrensningen av verneforslaget er gjort grense til etter en avveining mellom verneverdier, nasjonalparken/landskapsvernområdene. brukerinteresser og mulige negative Láhko nasjonalpark ble vedtatt i desember konsekvenser et vern vil kunne ha. Det er 2012 og grenser mot Saltfjellet-Svartisen lagt sterk vekt på å sikre kjente nasjonalpark. verneverdige naturforekomster og helhetlig landskapsrom. Dette dokumentet tar for seg forslag til utvidelse av Saltfjellet-Svartisen Kartleggingene nasjonalpark i Rødøy og Rana kommuner, samt utvidelse i Gåsvatnan Det er ikke gjennomført en full landskapsvernområde på grensen mellom konsekvensutredning i området, mer om Bodø og Saltdal kommune. dette i kap 1.3. De kartleggingene som er gjennomført viser at området har klare Dokumentet må leses i sammenheng med verneverdier i forhold til både landskap, følgende dokumenter: geologi, naturtyper, botanikk og friluftsliv.  Revisjon av Saltfjellet-Svartisen Lokal og sentral høring foregår i samme nasjonalpark med tilgrensende tidsrom og forslaget til vern er på høring verneområder fra dd.mm.åå til dd.mm.åå. Det er avtalt  Forslag til forvaltningsplan for egne høringsfrister for kommunene. områdene på Saltfjellet

Fylkesmannen var forvaltningsmyndighet Medvirkning for verneområdene på Saltfjellet fram til Fylkesmannen har tilstrebet god etablering av Midtre Nordland medvirkning og arbeider derfor etter nasjonalparkstyre i 2010. omtrent samme regler som for kommunale planer etter plan- og bygningsloven i dette planarbeidet. Videre er reglene i Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 2 naturmangfoldlovens § 34 og 41-43 og  Del C inneholder kart og andre vedlegg rundskriv T-3/99 Naturvernloven. Saksbehandling etter naturvernloven lagt Tilbakemelding og frist til grunn. Alle som er berørt eller har meninger om Det er avholdt egne oppstartsmøter med planforslaget er velkomne til å uttale seg. kommunene, folkemøter i de berørte Fylkesmannen oppfordrer alle til å bruke kommunene i forbindelse med høringene muligheten til å komme med innspill enten og enkeltmøter med berørte grupper som man er enig eller uenig i forslaget. Vi har bedt om det. ønsker spesielt tilbakemeldinger på forslag til avgrensning og forskriftene. Det er Fylkesmannen har også fulgt viktig å begrunne innspillene. I forbindelse konsultasjonsordningen med Sametinget, med høringen skal det holdes åpne lokale jfr Avtale mellom Sametinget og informasjonsmøter, i tillegg til egne møter Miljøverndepartementet om retningslinjer med kommunene. Møter vil bli annonsert i for verneplanarbeid etter naturvernloven i lokalavisene (Avisa Nordland, Meløyavisa samiske områder av 31.01.07. Det har vært og Rana Blad) og på Fylkesmannens gjennomført konsultasjoner med hjemmesider på internett www.fmno.no Sametinget og på den bakgrunn ble det opprettet et eget arbeidsutvalg for Høringsuttalelser sendes til: verneplanen. For sammensetting og mandat for arbeidsutvalget se vedlegg 14 Fylkesmannen i Nordland og 15. Moloveien 10 8002 Bodø Arbeidsutvalget har hatt 3 møter i 2013, Det vil ellers avholdes de møter som er Eller pr e-post til nødvendig ut fra saksbehandlingen eller [email protected] med kopi til etter ønske fra involverte. [email protected] og [email protected] Høringsdokumentet Dokumentet er delt i 3 deler. Frist for å gi uttalelse til høringen et  Del A inneholder beskrivelse av dd.mm.åååå arbeidet med utvidelsen og en kort gjennomgang av hovedtrekkene og Verneplanen forventes behandlet av konsekvenser Regjeringen i 20??  Del B inneholder forslag til oppdatert forskrift og avgrensning

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 3 Innholdsfortegnelse Forord ...... 2 DEL A ...... 6 Innledning og arbeidsform ...... 6 1 Innledning ...... 7 1.1 Bakgrunn for arbeid med utvidelse i Rana og Rødøy...... 7 1.2 Bakgrunn for revisjon av eksisterende vern...... 7 1.3 Om planområdet ...... 7 1.3.1 Administrative og demografiske forhold...... 7 1.3.2 Nordland Fylke...... 7 1.3.3 Rana kommune...... 8 1.3.4 Rødøy kommune ...... 8 1.3.5 Verneplanens ytre grenser...... 8 1.4 Lovgrunnlaget for planarbeidet...... 10 1.5 Mål for planarbeidet ...... 10 1.5.1 Stortingsmelding 37 (2000-2001)...... 10 1.5.2 Planområdet...... 12 1.6 Arbeidsform...... 13 1.6.1 Hva har skjedd så langt...... 13 1.6.2 Saksgangen videre...... 14 2 Beskrivelse av planområdet for vern – verneverdier og brukerinteresser ...... 15 2.1 Miljøverdier...... 15 2.1.1 Østre delområde - Blakkådalen og elvestrengene i Tespa og Bjøllåga ...... 15 2.1.2 Det midtre delområdet – Glomdalen og Austerdalsvatnet...... 16 2.1.3 Det vestre delområdet – Storvatnområdet, samt nordsida av Melfjorden med Stelåvatnan og elvene Nattmoråga, Indre- og Ytre Stelåga og ned til Melfjorden...... 19 2.1.4 Samlet vurdering av området...... 20 2.2 Brukerinteresser og eksisterende inngrep...... 20 2.2.1 Østre delområde – Blakkådalen og elvestrengene i Tespa og Bjøllåga...... 20 2.2.2 Det midtre delområdet – Glomdalen og Austerdalsvatnet...... 22 2.2.3 Det vestre delområdet – Storvatnområdet, samt nordsida av Melfjorden med Stelåvatnan og elvene Nattmoråga, Indre- og Ytre Stelåga og ned til Melfjorden...... 23 DEL B ...... 26 Forslag til vern ...... 26 3 Forslag til vern – tilrådning fra Fylkesmannen...... 27 3.1 Valg av verneform ...... 27 3.2 Forslag til avgrensning med begrunnelse...... 29 3.2.1 Kriterier for avgrensning ...... 29 3.2.2 Verneareal ...... 29 3.2.3 Konkret avgrensning...... 30 3.3 Navnsetting ...... 40 4 Forslag til forskrift med kommentar ...... 41 4.1 Forslag til forskrift for Melfjorden landskapsvernområde...... 41 Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 4 4.2 Arbeidsutvalgets alternative forslag ...... 44 4.3 Kommentarer til forslag til forskrift for Melfjorden landskapsvernområde...... 44 4.4 Forslag til revidert forskrift for et utvidet Blakkådalen naturreservat...... 49 5 Forvaltning og oppsyn ...... 52 5.1 Forvaltningsmyndighet...... 52 5.2 Rådgivende utvalg og administrativt kontaktutvalg ...... 52 5.3 Forvaltningsplan ...... 52 5.4 Kunnskapsgrunnlaget ...... 53 5.5 Overvåking...... 53 5.6 Oppsyn...... 54 5.7 Skjøtsel og tilrettelegging...... 54 5.8 Skjerming av sårbare forekomster ...... 55 5.9 Forankring og samarbeid...... 55 5.9.1 Effektiv forvaltning, samarbeid ...... 55 6 Litteratur/dokumentasjon...... 57 DEL C ...... 59 7 VEDLEGG...... 59

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 5 DEL A Innledning og arbeidsform

Bilde 1Tespa i Rana kommune. I dag er ikke elvestrengen vernet, men Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark går ned til elvebredden på vestsida, mens Storlia naturreservat går ned til elvas østre bredd.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 6 1 Innledning Arbeidsutvalget hadde i 2008 og 2009 3 møter. Etter at arbeidet hadde ligget i bero Det er to ganger sendt oppstartsmelding for en stund hadde dette arbeidsutvalget ett arbeidet med utvidelse av Saltfjellet- møte i 2012. Deretter ble arbeidsutvalget Svartisen nasjonalpark. I 2008 sendt utvidet og har så hatt 3 møter i 2013. XX Fylkesmannen oppstartsmelding for møterDet foreligger alternative forslag fra utvidelse av nasjonalparken i Rødøy og arbeidsutvalget, høringsinnspillene vil Rana kommuner. I 2012 ble det sendt ut ny være viktige for vurderingene videre i oppstartsmelding. Denne er et samarbeid saken. Arbeidsutvalget vil ha et møte til for mellom Fylkesmannen og Midtre Nordland å vurdere innspillene til dette nasjonalparkstyre og omfatter både høringsforslaget før Fylkesmannen sender utvidelsesområdet fra 2008, revisjon av sin innstilling til Miljødirektoratet. verneform og verneforskrift av eksisterende områder samt 1.2 Bakgrunn for revisjon av forvaltningsplan. For nærmere beskrivelse av oppdrag og bakgrunn for arbeidet vises eksisterende vern til disse dokumentene. Vern har et langsiktig perspektiv. Det gjennomføres derfor tunge prosesser forut 1.1 Bakgrunn for arbeid med for vern for å klarlegge alle sider ved vern. utvidelse i Rana og Rødøy Vern vedtas av Kongen i statsråd og må således også oppheves eller endres av I St.meld.nr 37 (2000-2001) Om Kongen i statsråd. Vernet på Saltfjellet ble Vasskrafta og kraftbalansen heter det at vedtatt i 1989 etter langvarige prosesser. Etter at Stortinget har handsama denne Når områdevernet nå vurderes utvidet og meldinga, vil Regjeringa vurdera desse revidert er det kun Kongen i statsråd som naturområda på nytt med tanke på å sikra kan vedta endringene. dei gjennom bruk av naturvernlova. Det er dette som har vært utgangspunktet for 1.3 Om planområdet verneplanarbeidet. Konklusjonen i forhold til utbygging i området var i følge 1.3.1 Administrative og stortingsmeldinga at Regjeringa meiner at demografiske forhold nytten av desse utbyggingane ikkje er stor Tallene under er hentet fra Statistisk nok til at ein kan forsvara dei endelege sentralbyrå (SSB) med noen justeringer for inngrepa som vert gjort i naturen. nyere data der dette er tilgjengelig (dette er angitt med fotnoter). Fylkesmannen startet opp verneplanarbeidet i september 2008 etter 1.3.2 Nordland Fylke oppdrag fra Direktoratet for Nordland fylke består av 44 kommuner naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). med et samlet landareal (inklusive Planområdet for verneplanen følger de ferskvann) på om lag 38 460 km2, noe som skrinlagte kraftutbyggingene, Melfjorden tilsvarer om lag 12 % av Norges landareal. og Bjøllåga. Befolkningsmengden er 239880 ved inngangen til andre kvartal 2013. Bodø er Verneplanarbeidet er gjennomført etter administrasjonssenteret. reglene for konsultasjon med Sametinget, jf. avtale mellom Miljøverndepartementet Fylket er svært variert. Den lange kystlinja (MD) og Sametinget fra 2007. Med med fjorder og utallige øyer, holmer og bakgrunn i konsultasjon med Sametinget skjær i kontrast til store fjellkjeder og daler ble det opprettet et arbeidsutvalg som har preger landskapet i fylket. Det meste av bistått Fylkesmannen i arbeidet med bosettinga er knytta til strandflata langs verneplanen. kysten, og det meste av bosetting og 1.3.5 Verneplanens ytre grenser jordbruk finner vi opp til 300 m over Planen berører areal i kommunene Rødøy havnivå (m.o.h.). Om lag 64 % av fylkets og Rana. I oppstartsmeldinga har vi delt areal er mer enn 300 m.o.h. planområdet i tre delområder: - Østre: Blakkådalen (omkring 18 1 Pr 29. mai 2009 er ca 18,3 % av km2) og elvestrengene i Bjøllådalen landarealet i Nordland vernet etter og Tespdalen naturmangfoldloven/naturvernloven. - Midtre: Austerdalen og Glomdalen (omkring 32 km2) 1.3.3 Rana kommune - Vestre: Storvatn-området, samt Rana har et samlet landareal inklusive 2 nordsida av Melfjorden med ferskvann på om lag 4460 km og 25 752 Stelåvatnan og elveneNattmoråga, innbyggere. Kommunen grenser mot Ytre og Indre Stelåga og ned til Saltdal, Beiarn og Meløy i nord, Rødøy, Melfjorden (omkring 70 km2). Lurøy og Nesna i vest, Hemnes og Leirfjord i sør og Sverige i øst. I dag er Østre og midtre delområde ligger i Rana 31,5 % av kommunens landareal vernet kommune, vestre delområde tilhører etter naturmangfoldloven. Feil! Fant ikke Rødøy kommune. referansekilden. viser endringer i vernet areal med de ulike alternativ som I tillegg til dette vil mindre endringer som foreligger. Rana er den tredje største byen i følge av revisjon av Saltfjellet-Svartisen Nord-Norge og er et handelssentrum i nasjonalpark med omkringliggende regionen og en stor industrikommune. verneområder (se eget dokument) kunne Rana kommune har status som medføre noen endringer i areal og nasjonalparkkommune. verneform, tallene for dette framkommer av Feil! Fant ikke referansekilden.. 1.3.4 Rødøy kommune Rødøy har et samlet landareal inklusive ferskvann på om lag 711 km2 og 1310 innbyggere. Kommunen grenser mot Meløy i nord, Lurøy i sør og Rana i øst. I dag er 10,8 % av kommunens landareal vernet etter naturmangfoldloven. Feil! Fant ikke referansekilden. viser endringer i vernet areal med de ulike alternativ som foreligger. Hovednæringsveier i kommunen er jordbruk, fiske og fiskeoppdrett.

1 Dette tallet avviker fra SSB sine tall da det er oppdatert i forhold til vedtak om opprettelse av Láhko nasjonalpark som ble opprettet ved kgl.res. 14.12.2012. Tallene for totalt vern inneholder noe sjøareal og prosent vern er derfor noe høyere enn det ville vært dersom kun landareal inklusive ferskvann hadde blitt tatt med. Marint vern i Saltstraumen omfatter kun sjøareal og er ikke inkludert i beregningen.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 8 Tabell 1:Oversikt over vernet areal i kvadratkilometer og prosentandel vernet areal i de ulike kommunene knyttet til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ved de ulike forslag til vern. For nærmere beskrivelse av de ulike verneforslag se kap 3.2 i dette dokumentet og kap YY i forslag til revisjon av Saltfjellet-Svartisen med omkringliggende verneområder

Enhet Verneform Bodø Beiarn Meløy Rødøy Saltdal Rana Pr FMs Aus Pr FMs Aus Pr FMs Aus Pr FMs Aus Pr FMs Aus Pr FMs AUs 2013 forslag forslag 2013 forslag forslag 2013 forslag forslag 2013 forslag forslag 2013 forslag forslag 2013 forslag forslag Km2 Nasjonalpark 196 250 196 352 376 352 193 193 193 75 894 1365 894 1233 1362 1301 Km2 Landskapsvern 83 30 84 24 0 24 0 0 0 0 17 6 477 12 482 91 5 85 Km2 Naturreservat 34 34 34 2 2 2 8 8 8 2 2 2 41 28 28 80 76 56,5 Km2 Sum 313 314 314 379 379 379 201 201 201 77 144 115 1413 1406 1406 1404 1443 1443 Km2 Endring +1 +1 0 0 0 0 0 0 +67 +38 -7 -7 +39 +39 Prosent Nasjonalpark 14,0 17,9 14 28,8 30,8 28,8 22,1 22,1 22,1 10,5 17,6 15,0 40,4 61,6 40,4 27,6 31,0 29,2 prosent Landskapsvern 5,9 2,2 6,0 2,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,4 0,8 21,5 0,6 21,8 2,0 0,1 1,9 prosent Naturreservat 2,5 2,5 2,5 0,2 0,2 0,2 0,9 0,9 0,9 0,3 0,3 0,3 1,9 1,3 1,3 1,8 1,3 1,3 prosent Totalt 22,5 22,6 22,5 28,9 28,9 28,9 23,0 23,0 23,0 10,8 18,5 15,4 63,7 63,6 63,6 31,5 32,1 32,1 prosent Endring +0 0 0 0 0 0 +7,7 +4,5 -0,1 -0,1 +0,6 +0,6 sikre at disse virkningene blir tatt i 1.4 Lovgrunnlaget for betraktning under planleggingen av tiltaket planarbeidet og når det skal tas stilling til om, og Naturmangfoldloven kapittel V omhandler eventuelt på hvilke vilkår tiltaket skal områdevern. Kapitlet avløste gjennomføres. Krav om naturvernloven av 1970. Nml. § 33 konsekvensutredning er hjemlet i plan- og oppstiller nasjonale mål for og med bygningslovens kapittel VII-a. En nærmere områdevern. Kort sagt er målet med spesifisering om hvilke tiltak som krever områdevern er å sikre viktige naturverdier. konsekvensutredning er gitt i forskrift om konsekvensutredninger3 av 30.06.2009. Ved vedtak om vern vil det fastsettes en Utredningen av utvidelse av Saltfjellet- forskrift. Denne forskriften gjelder for et Svartisen nasjonalpark utløser ikke krav gitt areal som avgrenses på et kart. om konsekvensutredning. Det er likevel Forskriften skal hindre aktivitet/tiltak som gjort kartlegginger i området for å skader eller kan skade verneverdiene. klarlegge verneverdiene i området. Aktivitet som ikke kan påvirke verdiene negativt, skal ikke reguleres. Vernet tar ikke eiendomsretten fra grunneierne, men 1.5 Mål for planarbeidet vil som regel begrense råderetten gjennom forskriften. Hjemlene for områdevern 1.5.1 Stortingsmelding 37 (2000- ligger i naturmangfoldlovens2 kapittel V. 2001) Etter loven kan det opprettes St. meld nr 37 (2000-2001) legger ikke nasjonalparker, landskapsvernområder, store føringer for arbeid med utredning av naturreservater, biotopvernområder og vern utover følgende avsnitt: marine verneområder. I kapittel 3.2 gis det Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og en nærmere beskrivelse av de Storlia naturreservat vart skipa ved kgl. verneformene som er aktuelle i denne res. av 08.09.1989. Sjølv om saken. § 41 i loven gir kraftutbyggingsplanane den gongen vart saksbehandlingsreglene for opprettelse av monaleg redusert av omsyn til verneområder. miljøinteressene, vart fortsatt enkelte viktige naturområde haldne utanfor Verneplanprosesser er utarbeiding av verneområda i Saltfjell/Svartisen. Desse forskrift og utredningsinstruksen vedtatt naturområda har fått auka verdi utover på ved kgl. Res. 18. februar 2000 og revidert 90-talet fordi slike område generelt har ved kgl. Res. 24. juni 2005. I tillegg vorte mindre etter ymse inngrep. Stortinget gjelder forskrift om har dei seinare åra ved ulike høve lagt konsekvensutredninger. Formålet med auka vekt på å hindra meir tap av urørt konsekvensutredninger er å klargjøre natur som er viktig for miljøet. Dette virkninger av tiltak som kan ha vesentlige 3 konsekvenser for miljø, naturressurser og Denne forskriften erstattet forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger. Bakgrunnen for vedtak samfunn. Konsekvensutredningen skal av ny forskrift var vedtak av ny plan- og bygningslov. Det er ikke gjort endringer i kriteriene for konsekvensutredninger for verneområder etter 2 Naturmangfoldloven trådte i kraft 01.07.09 og naturmangfoldloven i forhold til tidligere forskrift, erstattet da naturvernloven. Denne verneplanen ble som fortsatt gjaldt ved oppstart av denne startet opp etter gammelt lovverk og det verneplanen. I henhold til forskriftens § 2 punkt h) forekommer derfor henvisninger til begge lovene. skal planer for nasjonalparker og andre Når det gjelder områdevern på land og verneområder større enn 500 km2, eller større enn saksbehandlingsregler er det ikke gjort store 250 km2 dersom planene fører til en vesentlig endringer i lovverket i forhold til tidligere endring i dagens bruk for primærnæringene eller naturvernlov reiseliv i lokalsamfunnet konsekvensutredes. framstår i dag som ein sentral politisk og NVE er enig i framgangsmåten. målsetting. Etter at Stortinget har Styringsgruppen har ikke foreslått vern av handsama denne meldinga, vil Regjeringa vassdragene med begrunnelse at det er vurdera desse naturområda på nytt med små vassdrag med begrenset verdi ut fra tanke på å sikra dei gjennom bruk av en helhetsvurdering. NVE er klar over at naturvernlova. Nattmoråga utpeker seg landskapsmessig med et dramatisk fossefall ned mot fjorden, I 2004 ble supplering av verneplan for men slutter seg til styringsgruppens vassdrag vedtatt, jf st.prp.nr 75 (2003- vurdering og anbefaler ikke vern av 2004) Supplering av Verneplan for vassdragene. vassdrag. Vassdragsvern vedtas av Stortinget i plenum og er en bindende Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) Ny instruks for regjeringen. Vassdragsvernet landsplan for nasjonalparker og andre er forankret i vannressurslovens kap.5 som større verneområder i Norge (heretter kalt inneholder bestemmelser for vassdrag som Nasjonalparkplanen) er utgangspunktet er vernet. I supplering av verneplan for for de store verneområdene vassdrag ble elvene Tespa, Bjøllåga, (nasjonalparkene og Glomåga, Storelva, Indre Stelåga, Ytre landskapsvernområdene) siden Stelåga og Nattmoråga vurdert i forhold til begynnelsen av 90-tallet. I denne vassdragsvern. meldingen er det klart uttrykt at vern skal sikre variasjonsbredden i norsk natur. I Om Tespa og Bjøllåga heter det at elvene tillegg skal følgende momenter vektlegges: anbefales vernet etter naturvernloven - behovet for vern av større, gjennom justering av grensene for sammenhengende urørte eller Saltfjellet nasjonalpark. Glomåga ble delvis urørte naturområder gjennom suppleringen vernet som verna - ønsket om sikring av områder med vassdrag. I begrunnelsen legges vekt på landskapsmessige karst- og grotteforekomstene, aktive verneverdier/storslagenhet glasiale prosesser, aktive bredelta, rike - ta vare på spesielle biotoper botaniske områder og Glomådeltaets verdi - vern av planter og dyr for fuglelivet. Storelva i Melfjorden ble - sikre verdifull vassdragsnatur ikke vernet gjennom denne suppleringen. - sikre verdifulle marine områder NVE skriver i sin begrunnelse at de er av - hensynet til friluftslivet den oppfatning at vassdraget har - hensynet til kulturminner varierende men begrensede verneverdier, og på dette grunnlag anbefaler de ikke vern I den nye naturmangfoldloven angir § 33 av vassdraget i tråd med lokale mål for områdevern: myndigheters uttalelser. Elvene utover Verneområder på land, i vassdrag og i sjø Melfjorden, Nattmoråga, Indre- og Stelåga, etter dette kapittel skal bidra til bevaring ble heller ikke vernet. I NVEs vurdering av heter det at Statkrafts konsesjon for a) variasjonsbredden av naturtyper og Melfjordutbyggingen er ikke lenger aktuell landskap, for gjennomføring. NVE legger vekt på b) arter og genetisk mangfold, dette forholdet men anser ikke dette som et c) truet natur og økologiske forhold som tilsier at vassdragene må tas funksjonsområder for prioriterte med i verneplanen. Styringsgruppen har arter, vurdert vassdragene individuelt på d) større intakte økosystemer, også grunnlag av at vassdragene er ulike både slik at de kan være tilgjengelige for når det gjelder verneverdier og størrelse, enkelt friluftsliv,

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 11 e) områder med særskilte Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble naturhistoriske verdier, opprettet ved kgl.res. 8. september 1989 nr. f) natur preget av menneskers bruk 893. Formålet med vernet er: gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske  å bevare et vakkert og verdier, og tilrettelegging for bruk tilnærmet uberørt som bidrar til å opprettholde fjellområde med dets plante- naturverdiene, og dyreliv og geologiske g) økologiske og landskapsmessige forekomster, der sammenhenger nasjonalt og variasjonen i internasjonalt, eller naturforholdene er særlig h) referanseområder for å følge markert og verdifull. utviklingen i naturen.  i tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan og Når det etter en annen lov treffes vedtak Saltfjellet om å beskytte naturen i et område, bør det landskapsvernområder og legges vekt på målene i første ledd. Inngår Storlia naturreservat bidra slike vedtak etter annen lov i en plan som å bevare et omfatter områder beskyttet ved vedtak etter sammenhengende denne loven, kan Kongen gi regler for å naturområde som også sikre at beskyttelsen etter de forskjellige inneholder mange samiske lovene samordnes i forhold til målet med og andre kulturminner. planen  å gi allmennheten muligheten til Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i naturopplevelse i området. ovenfor nevnte momenter ved vurderingen av verneplanen. Formålet med fredningen av Storlia naturreservat er å sikre en naturlig 1.5.2 Planområdet utvikling av plante- og dyrelivet i et Planområdet ligger inntil Saltfjellet- spesielt skog- og fjellområde i Svartisen nasjonalpark og grenser også til Dunderlandsdalen. Det legges særlig vekt Storlia naturreservat, Blakkådalen på at området utgjør en nordlig utløper av naturreservat og Fisktjørna naturreservat. den vest-europeiske granskogen, har stor Det er naturlig å se disse verneområdene i plantegeografisk og skogøkologisk verdi, sammenheng og i vurderingen av utvidelse har ei særlig rik skogsli med av nasjonalparken er det en del av høystaudebjørkeskog og har viktige vurderingen i hvilken grad vernet styrker funksjoner for fugle- og dyrelivet i de allerede etablerte verneområdene og regionen. I tillegg bidrar naturreservatet hvor godt de etablerte verneområdene har sammen med Saltfjellet - Svartisen dekket opp ulike naturtyper/naturkvaliteter. nasjonalpark, Gåsvatnan og Saltfjellet landskapsvernområder til å bevare et stort, Når det gjelder de eksisterende sammenhengende område med viktige verneområdene i tilknytning til denne nasjonale naturverdier og samiske og verneplanen gjengis formålet med de ulike andre kulturminner. verneområdene nedenfor4.

de enkelte verneforskriftene og vernebestemmelsene. Dette sendes på høring 4 I 2012 startet revisjon av eksisterende vern i samtidig med denne verneplanen. Eksisterende Saltfjellet-Svartisen. Dette påvirker utformingen av verneformål gjengis likevel her.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 12 Formålet med vernet av Blakkådalen kommunale planer etter plan- og naturreservat er å bevare et spesielt bygningsloven. DN håndbok 17 er førende barskogområde med to granforekomster for Fylkesmannens arbeid med vern. som er blant de nordligste i Europa, samt Saksbehandlingen skal være i tråd med furuskog av ekte urskogkarakter naturmangfoldlovens § 41 (og tidligere naturvernlovens § 18) og rundskriv T-3/99 Formålet med vernet av Fisktjørna Naturvernloven. Saksbehandling etter naturreservat er å bevare et urskogområde naturvernloven samt avtale mellom MD og med grov kalkgranskog, usedvanlig rik Sametinget om retningslinjer for flora og en rekke karstforekomster. verneplanarbeid i samiske områder.

Som nevnt er planområdet delt i tre 1.6.1 Hva har skjedd så langt delområder og nedenfor beskrives bruks- Arbeidet med verneplanen startet formelt i og verneverdier i de ulike områdene. For september 2008 da det ble meldt oppstart. I ytterligere utdypninger av interessene i forkant var det avholdt egne området vises til de ulike oppstartsmøter med kommunene i 2007. kartleggingsrapportene, litteraturlista, samt Det ble avholdt åpne folkemøter i de dokumenter i forbindelse med verneplanen berørte kommunene i høringsperioden. og pågående revisjon av verneområdene samt nasjonalparkstyrets revisjon av I kommuneplanene har områdene vært lagt forvaltningsplanen. For å vurdere ut som landbruks-, natur og friluftsområder vernebehov og viktighet av ulike (LNF-områder). naturtyper har Fylkesmannen blant annet lagt vekt på NINA Fagrapport 54 Fylkesmannen har fulgt Evaluering av skogvernet i Norge konsultasjonsordningen med Sametinget, (Fremstad et al. 2002), NINA rapport 367 jfr Avtale mellom Sametinget og Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier Miljøverndepartementet om retningslinjer og udekket vernebehov (Bendiksen et al for verneplanarbeid etter naturvernloven i 2008) og NINA rapport 436 Tilpassninger samiske områder av 31.01.07. Det har vært til klimaendringer i Nord-Norge og gjennomført konsultasjoner med . Vurdering av vernebehovet og Sametinget og på den bakgrunn ble det terrestriske økosystemers evne til å binde opprettet et eget arbeidsutvalg som har karbon (Nybø et al. 2009). bistått Fylkesmannen i verneplanarbeidet. Sammensetning og mandat for Planområdet er variert med rike fjordlier i arbeidsutvalget ble utarbeidet i Melfjorden, store karstområder i konsultasjon med Sametinget. I 2012 ble Glomdalen, nydanna bremiljøer rundt arbeidsutvalget utvidet etter ny Austerdalsvatnet og høgfjellsområder rundt konsultasjon med Sametinget som følge av Svartisen. Da planområdet omfatter de at arbeidet da også skulle omfatte revisjon tidligere planene for kraftutbygging sier av eksisterende vern, se vedlegg 14 og 15 det seg selv at det er et betydelig innslag av vassdragsnatur i områdene, Glomdalsåga I utgangspunktet ønsket Fylkesmannen et med sideelver er også et verna vassdrag. bredere sammensatt arbeidsutvalg, men dette ble frafalt i konsultasjonen. Dette har ført til kritikk fra både kommunene, 1.6 Arbeidsform frivillige organisasjoner og private aktører. Fylkesmannen har ledet arbeidet med Fylkesmannen har prøvd å imøtekomme verneplanen. Planarbeidet har blitt denne kritikken gjennom å invitere gjennomført etter samme regler som organisasjonene til møter i arbeidsutvalget og møter med enkeltparter der det har vært Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 13 ønsket. Fylkesmannen har også informert Etter dette ble konsultasjonen med om verneplanarbeidet i de fora der det har Sametinget avsluttet. Som følge av det ble vært naturlig. Fylkesmannen har blant arbeidsutvalget utvidet. Oppstart ble så annet informert om verneplanen i meldt. Det ble avholdt folkemøter. ”regionalt verneplanutvalg”5 og på medlemsmøte i Forum for Natur og Det utvidede arbeidsutvalget hadde første Friluftsliv (FNF). møte i februar 2013 etter fristen for å komme med innspill til oppstartsmeldinga Arbeidsutvalget hadde første var ute. Fylkesmannen har også hatt møte konstituerende møte på Mo 15. oktober med Bodø og Omegns turistforening etter 2008. Etter at Fylkesmannen hadde fått inn ønske fra foreningen. Det har også vært alle høringsuttalelser på oppstartsmeldinga avholdt møte med grunneierne i Storlia og avholdt folkemøter hadde naturreservat 22. mai 2013. Andre og arbeidsutvalget møte på Mo den 18. tredje møte i arbeidsutvalget ble holdt november 2009. Her ble kartleggingene av henholdsvis 23. mai og 9. september 2013. området og innspillene til verneplanen Fylkesmannen informerte også Midtre gjennomgått. På dette møtet deltok også Nordland nasjonalparkstyre om arbeidet i Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) på deres styremøte den 30. mai, samt under siste del av møtet og presenterte de befaring i blant annet Melfjorden og frivillige organisasjonenes innspill og Nordfjorden dagen før. Miljøenergi synspunkter på verneplanen. Nordland og Sweco Norge AS hadde møte med Fylkesmannen 24. september omkring Videre har Fylkesmannen hatt møter med bruk og vern i Austerdalsvatnet. grunneiere og utbyggingsinteresser tilknyttet Bjøllåga, Tespa, Austerdalsvatnet I løpet av planperioden har og elvene langs Melfjordens nordside. Det saksbehandlerne hos Fylkesmannen også er også avholdt telefonmøte med ordfører i gjennomført befaringer, i Storlia, Rana, leder av Rana utviklingsselskap og Glomdalen, Mefjorden/Nordfjorden, MiljøEnergi Nordland om turismesatsninga Jarbrudalen, Blakkådalen og langs og kraftutbygging i Austerdalsvatnet. Etter strekningen hvor grensen for Saltfjellet dette stoppet prosessen opp i 2009. landskapsvernområde foreslås flyttet bort fra jernbane og E6. I 2012 startet Fylkesmannen prosessen opp igjen. Denne gangen som en utvidet Fylkesmannen har på bakgrunn av prosess hvor også revisjon av innspillene til oppstartsmeldingen, verneområdene og vernebestemmelsene på rapportene fra kartleggingene av området Saltfjellet-Svartisen inngår. Prosessen er og arbeidsutvalgets tilbakemeldinger og samordnet med Midtre Nordland diskusjoner utarbeidet verneforslaget som Nasjonalparkstyres utarbeidelse av nå er på høring. forvaltningsplan. Videre ble Sametinget kontaktet for konsultasjon. Det ble avholdt 1.6.2 Saksgangen videre møter med de berørte kommunene og Etter at høringa av verneforslaget er Midtre Nordland Nasjonalparkstyre. Det avsluttet vil Fylkesmannen oppsummere ble også avholdt møte med arbeidsutvalget. den lokale høringa. Vi vil også ha et avsluttende møte med arbeidsutvalget og

5 de berørte kommunene. Kommunene gis Regionalt verneplanutvalg er opprettet av en egen høringsfrist for å få mulighet til å Fylkesmannen for å informere regionale myndigheter og organisasjoner om verneplanarbeid ta med og vurdere innspill fra i Nordland organisasjoner og privatpersoner i sin behandling i kommunestyrene. Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 14 Verneplanen med Fylkesmannens (2003-2004) Supplering av verneplan for oppsummering, samt klargjøring av vassdrag ble også de nederste delene av enighet/uenighet i arbeidsutvalget, blir så vassdragene anbefalt vernet etter justering sendt Miljødirektoratet som forestår av grensen for Saltfjellet-Svartisen oppsummeringen av sentral høring og nasjonalpark. Det er ikke tyngre tekniske sender sin anbefaling til inngrep i vassdragene og vasstrengene er Miljøverndepartementet. Et eventuelt lite påvirket av menneskelig aktivitet både vedtak fattes av kongen i statsråd. i Tespa og Bjøllåga. I de delene av vassdraget som ikke allerede er vernet er 2 Beskrivelse av verneverdiene er knyttet til trange gjel og flere store fosser, blant annet Tespfossen. planområdet for vern – Det er også registrert viktige vilt-lokaliteter verneverdier og i nedre deler av både Tespa og Bjøllåga brukerinteresser (Ecofact 2013). De to dalgangene er større intakte Planavgrensningen er vist i plankartet del økosystemer og har stor økologisk verdi. C. Områdene har stort biologisk mangfold, og 2.1 Miljøverdier det er registrert flere rødlistede arter i området, for eksempel kongeørn, jaktfalk Det er gjort kartlegginger i områdene i og svartsonekjuke. Området har også forbindelse med verneplanen, på temaene mange kulturminner, blant annet knyttet til friluftsliv, kulturminner, kvartærgeologi, reindrift, ferdsel og telegraflinje. grotter og karst, landskap og naturtyper. I Landskapsmessig tilhører begge dalene tillegg finnes det en del spredt materiale fra landskapsrom som gis høy regional verdi. tidligere kartlegginger, blant annet i forbindelse med vassdragsvern. Mye av Blakkådalen ligger som en kile inneklemt dette er vurdert av kartleggerne, men mellom Blakkådalen naturreservat og Fylkesmannen har også oppsøkt Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. primærkildene der det har vært nødvendig. Blakkådalen naturreservat er et Nedenfor følger en gjennomgang av barskogsreservat med delvis ekte urskog miljøverdiene i de ulike delområdene i med vitenskaplig interesse. Dalføret hører verneplanen. Alle rapporter kan fås ved arronderingsmessig sammen med henvendelse til Fylkesmannen eller lastes Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, men ble ned fra våre nettsider holdt utenfor vernet på grunn av overføring www.fylkesmannen.no av vann fra Blakkåga til Storglomvatnet i 2.1.1 Østre delområde - Meløy. Se mer om dette i kap Feil! Fant Blakkådalen og ikke referansekilden.. Deler av området er dermed definert som berørt av tyngre elvestrengene i Tespa og tekniske inngrep og faller utenfor INON- Bjøllåga definisjonen6. Verneverdiene i Tespa og Bjøllåga er store og det vesentlige av nedbørfeltene er derfor vernet gjennom naturvernloven som 6 INON er forkortelse for Inngrepsfrie Naturområder i Norge. Det er gitt et sett av inngrep som defineres som tyngre tekniske Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og inngrep. Avstanden fra nærmeste slike inngrep definerer Storlia naturreservat. Det er kun selve inngrepsstatus i et område. INON-områdene er delt i tre delområder 1-3 km, 3-5 km og mer enn 5 km fra nærmeste vannstrengen på de nederste kilometerne tyngre tekniske inngrep. Du kan lese mer om INON på av vassdraget som ikke ligger innenfor Direktoratet for Naturforvaltnign sine hjemmesider www.dirnat.no vern etter naturvernloven. I St.prp. nr. 75

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 15 Verneverdiene i Blakkådalen er blant annet Det vil bidra til at nasjonalparken med knyttet til skogen i dalen. Arealene videre omkringliggende verneområder i større nordover fra Balkkådalen naturreservat kan grad fyller formålet om å bevare et være interessante i et perspektiv der grana sammenhengende naturområde. er på ekspansjon nordover og klimaendringene kan bidra til å øke Blakkådalen er også avgrenset som et ekspansjonshastigheten. Blakkådalen ble kulturmiljø av stor verdi knyttet til vurdert i forhold til utvidet skogvern i kunnskap og opplevelse. Bruksverdien er 2005, men satt på vent da det var mest vurdert til middels. ryddig å samkjøre de to prosessene. Her finnes arealer med sjeldne Satt opp mot momentene som St. meld nr vegetasjonstyper og innslag av krevende 62 (1991-1992) sier skal vektlegges i arter. Arealet dekker også inn arbeidet med å sikre variasjonsbredden i vernebehovet for kalkrike nordboreale norsk natur vil vern av det østre bjørkeskoger. Som det framgår av Nybø et delområdet bidra til å styrke vernet i al. (2009) bør denne typen skog prioriteres Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på alle høyt i ytterligere vern. Blakkådalen vil delpunktene med unntak av verdifulle være er viktig referanseområde for å følge marine områder. Vern av Tespa og klimaendringenes påvirkning på Bjøllåga vil særlig utfylle vernet i forhold utviklingen i naturen, spesielt med tanke på til verdifull vassdragsnatur og uberørte endringer i treslagssammensetting og økt områder. Vern av Tespa og Bjøllåga vil skoggrense. sikre områdene mot utbygging og således sikre de store naturområdene innover mot I landskapskartlegginga er området gitt Saltfjellet-Svartisen. Sett hen til målene for verdi B, dvs. inntrykkssterke landskap med områdevern i naturmangfoldlovens § 33 er god variasjonsrikdom. Blakkådalen er en det særlig bokstav a) variasjonsbredden av v-dal. Nedre del har preg av å være et naturtyper og landskap, d) større intakte sammenhengende juv, mens øvre del går økosystemer, også slik at de kan være over i en vid høgfjellsdal omgitt av tilgjengelige for enkelt friluftsliv, g) storforma og avrunda fjellmassiv. økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt Det er registrert rødlistede7 arter, blant og h) referanseområder for å følge annet kongeørn, enkelte karplanter og sopp utviklingen i naturen som imøtekommes i dalføret. Ellers er Blakkådalen et viktig med vern av østre delområde. område for friluftslivet og turer på tvers av nasjonalparken, selv om dalen ikke er mye Hele det østre delområdet vil altså bidra trafikkert. Forvaltningsmessig og i forhold med verdifulle biotoper, landskap, viktige til å sikre sammenhengende områder er det områder for friluftslivet og kulturminner et poeng å få fylt igjen et som vil styrke verneformålet. ”arronderingsmessig hull” i verneområdene rundt Saltfjellet-Svartisen. 2.1.2 Det midtre delområdet – Glomdalen og 7 Norsk Rødliste er en oversikt over arter som vurderes å ha Austerdalsvatnet begrenset levedyktighet i Norge over tid. Lista utarbeides under ledelse av Artsdatabanken, siste revisjon skjedde i 2010, som Austerdalsvatnet og områdene rundt er legger den internasjonale naturvernorganisasjonens (IUCN) meget spesielle i forhold til nylig kriterier til grunn for arbeidet. Til sammen har tilstanden for vel 18 500 arter blitt vurdert. Av disse er 3886 arter nå rødlistet, tilbaketrekking av isbreen og dannelsen av hvorav 1988 er vurdert å være truet. Artene på rødliste landskap og naturtyper i den sammenheng. klassifiseres i seks forskjellige kategorier: datamangel (DD), nær truet (NT), sårbar (VU), sterkt truet (CR) og lokalt utryddet (RE). Mer om rødlista finner du på www.artsdatabanken.no

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 16 Verneverdiene i området er knyttet til og planter og dyr. Sett hen til målene for landskap, området er gitt nasjonal verdi i områdevern i naturmangfoldlovens § 33 er landskapskartlegginga. Dette er særlig på det særlig bokstav a) variasjonsbredden av bakgrunn av inntrykksstyrke, noe som naturtyper og landskap, e) områder med knyttes både til kontrastene i landskapet, særskilte naturhistoriske verdier, g) men også til ”istidsmiljøet” som kan gi et økologiske og landskapsmessige bilde av hvordan mange steder i landet sammenhenger nasjonalt og internasjonalt kunne sett ut i avsmeltningsperioden etter og h) referanseområder for å følge siste istid. Videre er det påvist store utviklingen i naturen som imøtekommes verneverdier tilknyttet avsetningene i med vern av midtre delområde. vestenden både i forhold til naturtyper (A- verdi) og kvartærgeologi. Sandpyramidene Glomdalen ligger i et nord-sørgående og de prosessene med hensyn på suksesjon belte med kalkspatmarmor. I området og erosjon som pågår gir et unikt innblikk i finner vi Nord-Europas høyeste tetthet av landskapsdannelse gjennom aktiv graving grotter og unike karstforekomster8, for og masseforflytninger og vegetasjon i eksempel det kjente Marmorslottet. tidlig suksesjonsfase. Langs sørsida av Planområdet fyller her området mellom vannet er breens skuring og vegetasjon i Fisktjørna naturreservat og Saltfjellet- tidlig suksesjonsfase viktige verneverdier. Svartisen nasjonalpark. Dalføret er Området har også stor friluftsmessig dominert av kalkbjørkeskog9. I henhold til betydning. Bendiksen et al.(2008) gis fjellbjørkeskog i marmorområdet i Nordland og Troms aller Vern av området rundt Austerdalsvatnet vil høyeste prioritet for ytterligere vern da styrke vernet i Saltfjellet-Svartisen dette er unike norske typer med nasjonalpark gjennom å sikre et særegent sannsynligvis de høyeste og vakkert landskap med viktige biomangfoldverdiene innenfor bremiljøer i utkanten av Svartisen. fjellbjørkeskog, svært dårlig Området har også spesielle biotoper som kunnskapsgrunnlag og svært liten særlig er knyttet til nylig tilbaketrekking av vernedekning. Av rødlistede arter som har Austerdalsisen. Området har altså viktige leveområder i kalkbjørkeskog og betydelige verneverdier som naturhistorisk som er påvist i Glomdalen nevnes dokument og som referanseområde for å brudespore, ravnerødskivesopp (NT) og følge utviklingen i naturen med tanke på rødskivevokssopp (NT). Videre har tidlige suksesjoner etter istider og Glomdalen og spesielt område rundt breavsmeltning samt klimaperspektiv. Glomdalsvatnet er rikt fugleliv. Kalkbjørkeskog er også vurdert som en Området er imidlertid påvirket av tekniske naturtype som bør få høy prioritet i økt inngrep. Tappetunellen som er etablert har vern i forhold til at naturtypen kan bli senket vannstanden. Det er etablert en ny «naturtilstand».

8 Karst er de tredimensjonale formene i berggrunnen dannet ved Satt opp mot momentene som St. meld nr vannets oppløsning av karbonatmineraler som kalkstein og 62 (1991-1992) sier skal vektlegges i dolomitt. Eksempler på karstformer er grotter, karren, doliner, grikes etc. 9 arbeidet med å sikre variasjonsbredden i Kalkbjørkeskog vurderes som sårbar av Fremstad & Moen norsk natur vil vern av det midtre (2001), men ikke som truet i Norsk rødliste for naturtyper (2011). Kalkbjørkeskog er som oftest meget artsrik, og en rekke delområdet bidra til å styrke vernet i arter har sitt tyngdepunkt i denne naturtypen som er karakterisert Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på de av høy vekst og en blanding av varmekjære plantearter og næringskrevende fjellplanter. Naturtypen regnes som tilnærmet fleste delpunktene, men i liten grad på eksklusivt norsk og er en ansvarsnaturtype for Norge (Bendiksen delpunktene marine områder, kulturminner et al. 2008)

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 17 negativt påvirket av de skisserte klimascenariene (Nybø et al. 2009). Glomdalen oppfyller likevel ikke kriteriene for uberørte områder ihht. INON- Glomdalen-området er svært viktig for definisjonen. Dette på grunn av overføring friluftslivet. Utvidet vern her vil blant av vann fra Terskalvatnet til annet sikre hele Marmorslottet og arealene Storglomvatnet nord for nasjonalparken. rundt. Glomdalen har bratte sider og elva Overføringen medfører redusert vannføring går gjennom imponerende juv og kløfter. inn i nasjonalparken og elva er derfor Slammerbekken er et viktig regnet som påvirket av tyngre tekniske landskapselement i området. inngrep. Mer om dette i kap. Feil! Fant ikke referansekilden.. Lenger vest og nord i Glomdalen blir Landskapskartlegginga definerer likevel området mer alpint og går etter hvert over i Glomdalen som et landskapsrom med høgfjell og breområder. Tverråga er et villmarkspreg, mens området rundt imponerende og urørt sidevassdrag. Glomdalsvatnet er definert som et område Området har fått høy regional verdi i med ubetydelige naturinngrep (noen hytter landskapskartlegginga. og spor etter bosetting). Det meste av Glomdalen og Glomdalsvatnet har fått Ved Glomdalsvatnet finner vi verdi A2 i landskapskartlegginga, dvs. Glomdalsgården og flere spor etter inntrykkssterke landskap med god bosettinga her. De rike slåtteengene rundt variasjonsrikdom. gården er i ferd med å gro igjen, men noe holdes fortsatt åpent ved hjelp av slått Det er ingen planer om kraftutbygging i rundt gårdsplassen. området da vassdraget er et varig verna vassdrag. Vern etter naturmangfoldloven Det er også betydelige kulturspor i området vil styrke vassdragsvernet. Glomdalen har som avspeiler både eldre og nyere historie. truet natur, intakte økosystemer og Kulturmiljøet vurderes, på bakgrunn av særskilte naturhistoriske verdier knyttet til foreliggende informasjon, å inneha stor karst og grotter. Ved utvidelse vil også kunnskapsverdi, middels til stor hele marmorslottet inngå i området vernet opplevelsesverdi og middels bruksverdi. etter naturmangfoldloven. Samlet er Glomdalen gitt stor verdi som kulturmiljø. Satt opp mot momentene som St. meld nr 62 (1991-1992) sier skal vektlegges i Glomåga ble vedtatt som vernet vassdrag i arbeidet med å sikre variasjonsbredden i supplering av verneplan for vassdrag i norsk natur vil vern av Glomdalen bidra til 2005 (St.prp.nr. 75 (2003-2004)). å styrke vernet i Saltfjellet-Svartisen Vernegrunnlaget er oppsummert slik: nasjonalpark på alle delpunkter bortsett fra Urørthet. Breer, elver og vanns sentrale marine områder. Det legges særlig vekt på funksjon i et variert, kontrastrikt og geologi, botanikk, kulturminner og særpreget landskap. Nedbørfeltet strekker landskap. Sett hen til målene for seg fra store bredekte områder til områdevern i naturmangfoldlovens § 33 vil lavlandet. Stort naturmangfold knyttet til vern av Glomdalen bidra til bedre botanikk, landfauna, vannfauna, måloppnåelse på alle delområder i større karstformer med grotter, elveløp og aktive eller mindre grad. geologiske prosesser. Vassdraget utfyller et stort villmarksområde, delvis i nasjonalpark. Friluftsliv og reindrift er viktig bruk.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 18 2.1.3 Det vestre delområdet – bekkekløfter. Bekkekløfter er en viktig Storvatnområdet, samt naturtype der fuktelementet gjør at mange nordsida av Melfjorden med fuktighetskrevende moser og lav vokser på Stelåvatnan og elvene trær og berg. Videre er slike områder egna hekkeplasser for eksempel for jaktfalk, Nattmoråga, Indre- og Ytre vandrefalk og fjellvåk. Det er også en Stelåga og ned til Melfjorden. rekke karplanter som har viktige Dette er det største delområdet og omfatter leveområder i bekkekløfter. Et utvalg et unikt og inntrykkssterkt landskap fra bekkekløfter ble undersøkt i Nordland som til høgfjell og bre. Det er kun i en del av nasjonal tematisk naturfaglig Nordfjorden at Saltfjellet-Svartisen registrering av spesielle skogtyper nasjonalpark går ned til fjorden og et vern (Blindheim et. al 2011), her inngikk av Melfjordens nordside vil øke andelen Nattmoråga, og indre- og Ytre Stelågene. fjordlandskap i verneområdet. Bekkekløftene i Melfjorden er likevel Verneverdiene knyttes særlig til landskap, dårlig undersøkt da kartleggerne ikke kom geologi og langs fjorden også til biologisk til i området grunnet topografien. mangfold, både botanikk og ornitologi. Bekkekløftene er derfor bare befart fra omkring kote 200 og oppover. Det er Landskapet rundt Storvatnet er storslått, derfor bare avgrenset en viktig naturtype men landskapsinntrykket er påvirket av knyttet til bekkeløpene, dette er store inngrep i nærheten av vannet, fossesprutsonen ved nedslagsfeltet til den overføringslinja (se Feil! Fant ikke høyeste fossen i Nattmoråga. Generelt referansekilden.) og Melfjordveien. Det konkluderer kartleggingen med at er også noe hyttebygging i området. Det er bekkekløftene er ganske store, uten en del viktige kulturminner i området som inngrep langs hele vassdragslengden fra har særlig verdi i forhold til fjord til fjell og har i nedre deler et høyt veidesamfunnets historie i disse områdene innslag av varmekjære skogutforminger. og i forhold til forståelse av reindriftas utvikling i de vestre deler av . Fra fjordsida stiger landet brått opp til Melfjordloftan. Dette er et imponerende Fra Storvatnet og utover langs Melfjordens skue hvor bergartskiller vises tydelig i nordside er det registrert viktige store dimensjoner. Det er registrert noen skoglokaliteter. De største er Storvika ut til lokaliteter av rasmark i overgangen Ramnskardet og fra Ramnskardet og ut til mellom de ulike loftene, spesielt i indre del noe vest for Lemmstein. Arealene er på sør og østsiden av Storvatnet. Rasmark antakelig noe grovt avgrenset. er lysåpne områder i bratt terreng der ras Hovedsakelig domineres området av medfører stadige forstyrrelser i substratet. høgstaudebjørkeskog, men med noe viktige Nybø et al. (2009) vurderer utvidet edelløvskogslokaliteter spredt langs hele vernebehov for denne naturtypen til å være fjordsiden. Viktigste enkeltforekomst av moderat i et klimaperspektiv. Rasmarker er alm er ved Perstellet øst for utløpet av særlig viktige for insekter (Ødegaard et. al Indre Stelåga der det er flere eksempler på 2009). alm med trediameter rundt 40 cm i brysthøyde. Andre viktige treslag i Oppe på loftene er det svært gode beiter området er gråor, hegg, osp, rogn og selje. for elg og rein. Områdene er stort sett flate og produktive. Det går en 420 kV Elvene i Melfjorden har stor overføringslinje tvers gjennom området. opplevelsesverdi, særlig Nattmorågas fall Dette trekker ned landskapsverdiene og ned i sjøen er imponerende. Indre og Ytre gjør at området ikke kan betegnes som et Stelåga går gjennom velutviklede Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 19 INON-område, jf DNs definisjon. En slik noen av de største gjenværende områdene i overføringslinje kan heller ikke bestå Nordland som kan betegnes om innenfor en nasjonalpark og utvidelsen av villmarksområder i henhold til INON- nasjonalparken kan derfor ikke føres lenger definisjonen til DN. I vestre del av enn til linja. nasjonalparken har kraftutbygging medført betydelige reduksjoner i INON-områder de Vassdragene i området er spesielle og det senere tiårene. Blant annet har Glomåga er kort vei fra bre til sjø. Vassdragene har redusert vannføring som følge av skjært seg ned i dype kløfter i landskapet. overføring av Nedre Terskaldvatnet øverst Den rike berggrunnen, fuktigheten fra elva i Glomåga til Storglomvatnet. Dette og den sørlige eksponeringa gjør områdene medfører at Glomdalen splitter to rike i forhold til biologisk mangfold. Vern villmarksområder som ellers ville vært av området vil øke variasjonsbredden i sammenhengende. Også inntakene øverst i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Blakkådalen har medført betydelige betraktelig og sikre fjord-fjell gradienten i reduksjoner i INON-områder (se vedlegg verneområdet. 7). Det er et politisk mål å bevare INON- omårdene som urørte områder og spesielt å Satt opp mot momentene som St. meld nr stoppe reduksjonen av villmarkspregede 62 (1991-1992) sier skal vektlegges i områder. INON-områder er sårbare for arbeidet med å sikre variasjonsbredden i inngrep i randområdene og utvidelse av norsk natur vil vern av Melfjordens Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark vil bidra nordside særlig bidra til å styrke vernet i til å sikre disse randområder mot videre Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med inngrep og således styrke verneformålet i tanke på større sammenhengende Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med naturområder, landskapsmessige verdier og tanke på å bevare et uberørt fjellområde og verdifull vassdragsnatur. Men også i noe et sammenhengende naturområde. grad knyttet til spesielle biotoper, friluftsliv og kulturminner. Sett hen til Å innlemme områdene i nasjonalparken målene for områdevern i eller andre verneområder vil bidra til å naturmangfoldlovens § 33 vil vern av styrke målet om å bevare Melfjordens nordside bidra til bedre variasjonsbredden av naturtyper og måloppnåelse på alle delområder i større landskap, jf naturmangfoldlovens §33 pkt eller mindre grad, men særlig knyttet til a) a) Også lovens § 33 punkt b), d), e), g) og variasjonsbredden av naturtyper og h) vil styrkes ved vern av disse områdene. landskap, c) større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for 2.2 Brukerinteresser og enkelt friluftsliv, d) områder med særskilte eksisterende inngrep naturhistoriske verdier og g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger 2.2.1 Østre delområde – nasjonalt og internasjonalt. Blakkådalen og elvestrengene i Tespa og 2.1.4 Samlet vurdering av området Bjøllåga En del av formålet med Saltfjellet- Elvestrengene i Tespa og Bjøllåga ble Svartisen nasjonalpark er å bevare et holdt utenfor vern av Saltfjellet-Svartisen vakkert og tilnærmet uberørt fjellområde av hensyn til overføring av vann til samt bidra til å bevare et sammenhengende kraftproduksjon. MiljøEnergi Nordland naturområde. Tunge tekniske inngrep som hadde ved oppstart av denne verneplanen for eksempel vannkraftutbygging, veier og planer for utnytting av vannet i Bjøllåga i kraftlinjer truer norsk urørt natur. I planlagt nytt kraftverk ved Raudfjellforsen. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark finner vi Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 20 Denne delen av søknaden er nå trukket. Og Blakkåga har redusert vannføring. Det er det foreligger dermed ingen planer om etablert to inntakspunkt, ett i elva fra kraftutbygging i disse to vassdragene. De Bogvatnet og ned i Blakkåga på høyde nedre delene av Tespa og Bjøllåga er 627. Det andre er etablert i Blakkåga før delvis privat eiendom. Planene for samløpet med elva fra Bogvatnet på høyde kraftutbygging ville medført at betydelig 633. det er ikke fastsatt minstevannsføring. deler av vannføringa i elvene ble ført ut av Det kommer imidlertid relativt store vassdraget fra statsgrunn lenger opp i bekker/elver inn i Blakkåga nedstrøms vassdraget og de private grunneierne har inntakene slik at elva i praksis ikke er helt vært interessert i å stoppe dette. tørrlagt, men har sterkt redusert vannføring. 30% av Blakkågas nedslagsfelt De private grunneierne ønsker å beholde er overført vestover til Storglomvannet. de rettigheter de har i forhold til Overføringen utgjør mellom 35-40 % av vannressursloven om uttak av vann til den totale vannføringa i Blakkåga. hushold og husdyr. Samtidig har det vært nevnt framtidige muligheter for for eksempel røyeoppdrett, tapping av flaskevann eller liknende. Vannressursloven blir ikke satt til side av vern, men verneforskriften vil ”legge seg oppå” annet lovverk. Dermed vil bortføring av vann være forhindret gjennom verneforskriften dersom området vernes. Konsekvensen for de private grunneierne er at eventuelle framtidige planer om kraftutbygging eller utføring av vann ikke vil la seg gjennomføre. Avgrensning av utvidelsen i disse to elvestrengene har vært diskutert. Alternativene har vært kun utvide på statens grunn, utvide til og med sørgrensen for Storlia naturreservat eller utvide ned til sørgrensen for nasjonalparken, dvs nesten ned til elvmøte med Ranelva. Forslaget som foreligger utvider ned til sørgrensen for Storlia naturreservat.

I Blakkådalen er det reindrifta ved Bilde 2 Bildet viser demninga i Blakkåga Saltfjellet reinbeitedistrikt som vil bli berørt i forhold til utvidet vern. I dag må Det er ellers ikke registrert brukerinteresser man gjennom enten nasjonalparken eller som vil bli berørt av utvidet vern i østre Blakkådalen naturreservat for å nå inn i delområde. området og konsekvensene for reindrifta 2.2.2 Det midtre delområdet – ansees derfor som små. Forvaltningen av området vil være ens med resten av Glomdalen og nasjonalparken. Grunneier Statskog Austerdalsvatnet forvalter i dag området i stor grad som om Området er av stor betydning for reindrifta det også er vernet. i Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Området sør for Austerdalsvatnet, utenfor planområdet, Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 21 nyttes aktivt i forbindelse med samling og beslektet og kraftutbygging er ikke merking. Forstyrrelser i dette området er avhengig av utbygging av turistanlegg. negativt for reindrifta. Reinbeitedistriktet Turistanlegget er også tiltenkt en har også uttrykt seg negativt til vitenskaplig funksjon som senter for kraftutbygging, vegbygging og naturfaglig forskning rundt turismesatsing i området. Svartisenområdet. Disse planene er ikke utdypet ut over at det vil forsøkes å Austerdalsvatnet er permanent senket etablere fasiliteter for overnatting og gjennom etablering av en tappetunnel mot innendørs arbeid i forbindelse med Svartisvatnet. Ved tunellinnslaget ved feltundersøkelser. Austerdalsvatnet er det etablert en betongmur rundt innløpet. Bakgrunnen for Det er i dag en turistbedrift ved etablering av tappetunellen var fare for Svartisvatnet og det fraktes turister i båt store ødeleggelser nedover Svartisdalen og innover Svartisvatnet. Turistene går opp til Rødvassdalen. Austerdalsisen lå tidligere Austerdalsvatnet. Turistnæringa i området tvers over Austerdalsvatnet og demmet da ønsker veg og kraftregulering da dette vil opp den vestre delen slik at vannet drenerte bidra til enklere tilgjengelighet til vestover gjennom Austerdalen. Overløpet attraksjonen Austerdalsisen. I dag er båtens lå da på om lag kote 270. I denne perioden passasjerkapasitet en begrensning for ble det avsatt store mengder løsmasser i det utvikling av reiselivsproduktet. Med vei som i dag er vestenden av innover Svartisvatnet vil dette elimineres. Austerdalsvatnet. Etter hvert som Tidligere hadde området opp mot 20 000 Austerdalsisen trakk seg tilbake ble besøkende pr sesong, mens det i sist brearmen lettere, noe som førte til at breen sesong var falt til omkring 7000 fløt opp og vann fosset i store mengder besøkende10. De private grunneierne som (Hjøkullaup) østover ned Svartisdalen og grenser til planområdet går imot vern da de videre ned Rødvassdalen. Overløpet ønsker satsning på turisme og østover lå da på ca kote 212. Etter kraftutbygging. etablering av tappetunnelen er vannet permanent senket til om lag kote 208. Det er ikke kommet innspill på andre bruksinteresser i Glomdalen ut over MiljøEnergi Nordland har planer om reindriftas innspill i møter. Dette gjelder kraftutbygging i Austerdalsvatnet. Planen barmarkskjøring, beiteressurser og bygging er å utnytte fallet fra Austerdalsvatnet til av ny bru over Glomåga11. Svartisvatnet. Det vil da bli etablert en ny tunell, noe som i ifølge utbygger vil bidra Det er to private hytter i Glomdalen, til mer stabil vannstand i Austerdalsvatnet lokalisert til området nordvest av da tappetunellen periodevis kan bli Glomvatnet ved Glomdalen gård. blokkert av is. Samtidig med planleggingen av kraftutbyggingen er det 10 prosjektert et Tallene er ikke kvalitetssikret og framstår som grove anslag. Bedre tall for utviklingen innen opplevelsessenter/konferansesenter ved reiseliv og ferdsel vil sannsynligvis komme fram Austerdalsvatnet og vei langs Svartisvatnet gjennom arbeidet med forvaltningsplan for og videre til Austerdalsvatnet. Rana Saltfjellet-Svartisen og prosjektet som Midtre kommune er positive til planene og går Nordland nasjonalparkstyre har initialisert om derfor imot vern av Austerdalsvatnet. Det besøksstrategier til nasjonalparken, hvor kartlegging av dagens bruk inngår som et er altså lagt fram planer om både delprosjekt kraftutbygging og tilhørende turistanlegg, 11 Dispensasjon til bygging av ny bru ble gitt i men prosjektene er ikke økonomisk vedtak av 21.10.2009

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 22 Fylkesmannen har kjennskap til at det Ved Storvatnet er det noen hytter. Disse er foregår noe slått rundt Glomdalsgården og utgangspunkt for jakt og fiske. Jakt og fiske vil ikke bli begrenset av eventuelt vern. Konsekvenser ved vern vil være at det vil ikke bli tillatt bygd flere hytter innenfor vernet område, og utvidelser av eksisterende hytter vil bli begrenset. Vedlikehold vil kunne skje uten søknad til verneområdemyndigheten. Det vises ellers til kommentar til ny forskrift for nærmere utdyping.

Langs Melfjordens nordside er det edellauvskog. Truslene mot edellauvskog er skogbruk og treslagsskifte. Det er Bilde 3 Glomdalshytta ligger innenfor dagens grense av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Tverråga i plantet noe gran, men dette er forholdsvis bakgrunnen er innenfor utrednignsområdet. Grensen små lokaliteter. Av hensyn til mellom Rana og Rødøy kommuner følger omtrent edellauvskogen bør likevel disse ryggen i bakgrunnen. granplantefeltene fjernes. Det er ikke at det brukes snøskuter til hyttene forhold for intensivt skogbruk i området. vinterstid. Videre er det to åpne hytter, Deler av områdene brukes som vedskog. Pikhåghytta og Glomdalshytta Fylkesmannen er av den oppfatning at skogen i dette området tåler et visst uttak Nord for nasjonalparken er Terskalvatnet av virke til ved uten at verneverdiene overført til Storglomvatnet. Denne forringes vesentlig. Det drives også noe overføringa skjedde på 50-tallet. Dette elgjakt, dette er uproblematisk i forhold til medfører redusert vannføring gjennom vern. hele området, og det er derfor ikke registrert som INON-områder. Overføringa På Ramnskaret er det spor etter bosetting medfører at 20 km2 av nedbørfeltet er og det går en sti fra sjøen opp til gården og overført nordover. Dette utgjør 9,3 % av videre opp på Loftene. Det kan være behov Glomågas totale nedbørfelt på 215 km2. for rydding langs stien fra tid til annet. Vannføringa er dermed redusert med omkring 66 mill m3/år, noe som tilsvarer Ingen av elvene i Melfjorden ble vernet 10,2 % av Glomågas totale vannføring på gjennom supplering av verneplan for 644 mill m3/år. vassdrag. Rødøy kommune gikk sterkt imot vern og NVE konkluderte med at 2.2.3 Det vestre delområdet – vassdragene måtte vurderes hver for seg og Storvatnområdet, samt at de i seg selv var for små for å kvalifisere nordsida av Melfjorden med til vassdragsvern. Nattmoråga er senere gitt Stelåvatnan og elvene unntak for samla plan, men planlegging av Nattmoråga, Indre- og Ytre utbygging er kun på oppstartsstadiet. Stelåga og ned til Melfjorden. Rødøy-Lurøy kraftverk (RLK) vil bygge ut Det vestre delområdet ligger i Rødøy Indre og Ytre Stelåga, men behandlinga av kommune og kommunen er her sterkt imot søknaden om fritak fra samla plan er satt vern da det vil hindre utnytting av på vent inntil spørsmålet om utviding av kraftpotensialet i Indre- og Ytre Stelåga. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er avgjort. Grunneierne i Nattmoråga oppgir at utbygging vil kunne gi 10-12 GWh med

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 23 en utbyggingskostnad på under 2 kr/KWh, Andre infrastrukturtiltak er ønsket om mens RLK oppgir at utbygging av Indre og utplassering av mobilspeil på Ramnskaret. Ytre Stelåga vil kunne gi om lag 70 GWh Fylkesmannen har ikke fått kontakt med med beregnet utbyggingskostnad på i Telenor om dette ennå, og det vil måtte overkant av 2 kr/kWh. Tallene er gitt oss i avklares i høringen. møter med RLK og grunneierne i Nattmoråga i 2009. Det går en overføringslinje, 420 kV, over Melfjordloftan. Statnett har informert om Rødøy kommune ser på Melfjord-område behov i forhold til ferdsel i forbindelse som et utviklingsområde og har ønsker om med vedlikehold og inspeksjon av linja. vegframføring fra Rødøy til Rana via Statnett har også informert om at det vil bli . Planene har lang historie, satt i gang utredning av ny overføringslinje men er ikke med i nasjonal transportplan. nord-sør som følge av de mange planene Veien vil måtte gå i tunell fra krysning av for utbygging av vann- og vindkraft. I slike Nordfjorden til Melfjordbotn. Dersom saker jobber Statnett etter prinsippet om vernet vedtas som foreslått vil dette ikke få parallellføring for å samle inngrep, og at konsekvenser for eventuelt gjennomføring vern ikke må avskjære denne muligheten. ut over at tunellinnslag må legges utenfor verneområdet. Reindrifta bruker Melfjordloftan i betydelig grad og bruken av området har vært økende etter siste endring i distriktsgrensene. Det benyttes tohjuls motorsykkel i forbindelse med gjeting på barmark. Barmarkskjøring er problematisk i forhold til vern, og vil bli regulert gjennom forskrift for verneområde. Det vanlige er at det kan gis flerårige dispensasjoner med bakgrunn i godkjent distriktsplan. Ellers er det trekkveier for rein gjennom området og også ned fra Loftene via Ramnskaret og langs fjorden til Melfjorden. Reindrifta har en gjeterhytte i Rødøy kommune på grensen til Rana nord for Evendalen.

Området brukes lite til friluftsliv. Bruken er noe jakt, toppturer og ferdsel inn mot breen. Området er uten tilrettelegging for friluftsliv. Dette er områder som gir mulighet for turer i terreng uten andre brukere og opplevelse av storslått landskap.

Bilde 4 Nederste del av Ytre Stelåga. Skaviktindan i bakgrunnen. Dagens nasjoanlparkgrense går omtrent over høyeste punkt i bakgrunnen.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 24 DEL B Forslag til vern

Bilde 5 Nattmorågas fall ned i Melfjorden er et imponerende skue og landemerke i området. 3 Forslag til vern – mulighet for å gå utover planområdet i en slik verneplanprosess og Fylkesmannen tilrådning fra foreslår kun en mindre utvidelse her for å Fylkesmannen sikre at landskapselementet Dette kapittelet presenterer forslaget til Slammerbekken faller innenfor vern etter naturmangfoldloven og omfatter nasjonalparken. For vurderinger rundt dette forslag til avgrensning av utvidelse av vises til grensebeskrivelsen i kap 3.2.3. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Sammen med arealene i eksisterende opprettelse av Melfjorden nasjonalpark er altså utredningsområdene landskapsvernområde med tilhørende arealer som oppfyller kriteriene for forskrift. Det er redegjort for ulike nasjonalpark i nml § 35. Inngrep i form av alternativer framkommet som følge av 420 kV overføringslinje, inntakspunkt og diskusjoner i arbeidsutvalget. Det er overføring av vann, samt tappetunell i ønskelig at høringspartene gir innspill til Austerdalsvatnet, er imidlertid inngrep som de ulike alternativene. For kart, se del C, er problematisk i forhold til kriteriet «som vedlegg 1 og 2. er uten tyngre naturinngrep», dette gjelder spesielt Melfjordloftan, Austerdalsvatnet 3.1 Valg av verneform og Blakkådalen. Fylkesmannen foreslår Arbeidet er startet opp med hensikt å derfor ikke at alt innenfor utvide Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i utredningsområdet vernes som områdene som opprinnelig ville blitt berørt nasjonalpark. av utbyggingene i Melfjorden og Nord- Rana. Det er verneplanprosessen som Områdene har også viktige funksjoner for avgjør hvilken verneform som velges ut fra friluftsliv, spesielt Glomdalen, hensyn til ulike bruks- og verneinteresser. Austerdalsvatnet og Blakkådalen, noe som Fylkesmannen tok derfor utgangspunkt i at taler positivt ved vurdering av vern, da et alle de tre verneformene nasjonalpark, av formålene for nasjonalpark kan være å landskapsvernområde og naturreservat var sikre en uforstyrret opplevelse av naturen, aktuelle da det ble meldt oppstart. Det er jf. nml § 35 andre ledd andre punktum. Det naturmangfoldlovens § 33 og §§ 35-37 er reindrift i området, og viktige som regulerer verneform og innhold i drivingsleier og beiteområder vil bli vernet. beskyttet mot tyngre inngrep.

Nasjonalparker (nml § 35)opprettes for å Landskapsvernområder (nml § 36) sikre store naturområder uten tunge etableres for å sikre natur- eller naturinngrep som inneholder særegne eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller representative økosystemer eller landskap. opplevelsesmessig verdi, eller som er I utredningsområdet finnes klart særegne identitetsskapende. Til landskapet regnes økosystemer og landskap, spesielt med også kulturminner som bidrar til tanke på geologi, brepåvirkete områder og landskapets egenart. Denne verneformen landskap. I prosessen er det kommet gir ikke et vern av vegetasjonen ut over det innspill om et område i Burfjellet i Rana som kan påvirke landskapsbildet. Spesielt som har klar sammenheng med Glomdalen, Austerdalsvatnet og kalkområdene i Glomdalen, og som har Melfjordens nordside har klare svært store påviste verneverdier. landskapsmessige kvaliteter som kan Fylkesmannen har vurdert muligheten for å forsvare etablering av landskapsvern. utvide planområdet i dette området for å Fylkesmannen har valgt å foreslå fange opp de påviste verdiene i forhold til landskapsvern på områdene vest for karst og grotter. Det er imidlertid begrenset kraftlinja over Melfjordloftan. Dette er et

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 26 enestående landskap med stor Naturreservat (nml § 37) etableres for å inntrykksstyrke. Her er det både storskala sikre områder som og mindre lokale landskapskomponenter a) inneholder truet, sjelden eller sårbar som representerer kvalitetene. Nattmoråga natur, er det mest markerte landskapselementet. b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning Områdene i Melfjorden har store påviste for biologisk mangfold, verdier i forhold til naturtypen d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, edelløvskog, med vekt på alm. eller Fylkesmannen mener lokalitetenes e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. størrelse og de biologiske verdiene ikke i Som naturreservat kan også vernes seg selv forsvarer vern som naturreservat. områder som er egnet til ved fri utvikling Landskapskvalitetene i Melfjorden er eller aktive gjenopprettingstiltak å få imidlertid svært store og sammen med verneverdier som nevnt. viktige naturtypelokaliteter og kulturspor anser Fylkesmannen det som riktig å Naturreservat er den strengeste fremme forslag om vern i dette området. verneformen etter naturmangfoldloven. Naturreservat benyttes for vern av Områdets verdi er knyttet til de storskala bestemte formål som for eksempel landskapselementene i Melfjorden og opp skogreservat, myrreservat eller mot Svartisen. Kraftutbygging i området fuglereservat. Dersom de naturfaglige vil påvirke landskap og naturverdier verdiene er store kan naturreservat negativt. Vern av dette området som opprettes for å ivareta spesifikke landskapsvernområde vil sikre området naturverdier også i områder med mot tyngre inngrep som for eksempel omfattende inngrep. Vernebestemmelsene i kraftutbygging. Den vedhogst som skjer i naturreservater ”skreddersys” da for å sikre liene utover Melfjorden kan vanskelig sies konkrete, beskrevne verneverdier. å være negativ for verneverdiene i så Friluftsliv, landskap og kulturminner er beskjedent omfang som det nå har. ikke en del av formålet ved slike Fylkesmannen foreslår derfor at det fredninger. opprettes et landskapsvernområde hvor det i forskriften åpnes for vedhogst i henhold For utvidelsesområdene i Rana og Rødøy til forvaltningsplan. mener Fylkesmannen at verneformen naturreservat vil sikre områdenes Et flertall i arbeidsutvalget har ikke vært naturfaglige kvaliteter med hensyn på enig med Fylkesmannen i dette og ønsker geologi og botanikk på en tilfredsstillende at det skal kunne åpnes for kraftutbygging i måte. Av de lokalitetene som er registrert Indre- og Ytre Stelåga. Det foreligger innen utvidelsesområdet er det først og derfor et alternativt forslag der utvidelsen fremst områder i Blakkådalen, ved av nasjonalparken begrenses vestover til Austerdalsvatnets vestende og i Glomdalen nedslagsfeltet for Stelågene og at det at verneformen naturreservat kan forsvares samtidig opprettes et landskapsvernområde ut fra påviste verneverdier. Frilufts- og som kun omfatter liene fra Melfjordloftan kulturminneverdiene, samt områdets og ned til sjøen, samt Nattmoråga. Med betydning for reindrifta, er såpass store at denne avgrensingen kan en søknad om nasjonalparkstatus vil ivareta de samlede kraftubygging i Indre og Ytre Stelåga verneverdiene bedre enn å opprette mindre konsesjonsbehandles. reservater.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 27 For næringsaktørene i området vurderes flertall i arbeidsutvalget har fremmet et det som mest hensiktsmessig med et felles alternativt forslag som ivaretar regelverk for en større nasjonalpark enn å kommunens ønske om utbygging av Indre- måtte forholde seg til flere spesifikke og ytre Stelåga, bevaring av Nattmoråga og vernebestemmelser for mange mindre noe utvidelse av nasjonalparken. områder. Dette er også i tråd med foreslåtte endringer i områdene på Saltfjellet- Samtidig med dette er Storlia naturreservat Svartisen, jf. revisjon av forskrifter og foreslått omgjort til en del av vernebestemmelser. nasjonalparken i forbindelse med revisjon av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Fylkesmannens foreslår at deler av omkringliggende verneområder. Dette er utvidelsesområdet vernes gjennom foreslått som følge av innspill til utvidelse av Saltfjellet-Svartisen oppstartsmeldingen, møte med grunneierne nasjonalpark, Blakkådalen vernes ved og ønske om forenkling av regelverket. utvidelse av Blakkådalen naturreservat og at Melfjordens nordside vest for 420 kV 3.2 Forslag til avgrensning med linja vernes som et nytt begrunnelse landskapsvernområde. For forslag til avgrensning vises til grensebeskrivelse i 3.2.1 Kriterier for avgrensning kap «Feil! Fant ikke referansekilden.» og Gjennom Nasjonalparkplanen og kart i vedlegg 2. naturmangfoldlovens §§ 33 og 35 er det klargjort hvilke verdier som skal Ved Austerdalsvatnet er det lansert planer vektlegges ved etablering av om kraftutbygging og turisme. Denne nasjonalparker generelt. Disse er gjengitt i verneplanen tar ikke stilling til prosjektene, kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.. men vern av selve Austerdalsvatnet vil Ved avgrensningen er det lagt vekt på å sette punktum for planene. Det foreslås i sikre de verdiene som er kartlagt i området denne høringa at Austerdalsvatnet og og samtidig få en grense som i størst mulig vannets sørside ikke vernes på grunn av de grad følger naturlige landskapsskiller eller inngrep som er gjort i området. Heller ikke konkrete inngrep og kan gjenkjennes i Storvatnet i Rødøy foreslås vernet. terrenget. Der det er hensiktsmessig er toppunkt valgt som knekkpunkt for Reindrifta har vært kritiske til prosjektet i grenseforslaget. Austerdalsvatnet i de diskusjonene som har vært i forbindelse med denne verneplanen. 3.2.2 Verneareal Austerdalsvatnet, og særlig områdene sør for vatnet er særlig viktige områder for Planområdet for verneplan utvidelse av Hestmannen/Strandtindene Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark omfattet 2 reinbeitedistrikt. areal på 130 km . Gjennom prosessen har det kommet innspill om både utvidelser og Melfjordens nordside er etter Rødøy innskrenkninger av arealet ut fra ulike kommunes vurdering et potensielt hensyn. Disse innspillene har blitt lagt til utviklingsområde for kommunen, hvor det grunn ved vurderingene av vern. er ønskelig med kraftutbygging som gir inntekter og arbeidsplasser til kommunen. Ved avgrensningen er det lagt vekt på å Rødøy-Lurøy kraftverk har presentert ivareta verneverdiene i tråd med føringene planer for utbygging av Indre og Ytre i nasjonalparkplanen, Stortingsmelding nr. Stelåga. Private grunneiere har presentert 37 (2000-01) og naturmangfoldlovens § 33 planer for utbygging av Nattmoråga. Et og 35. Andelen privat grunn i planområdet for vern er ca. 32 %. Kommunal- og Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 28 miljøkomiteen på Stortinget har presisert at avgrensning kommer fram på plankartet i det er naturforholdene og ikke del C. I arbeidsutvalgets forslag omfatter eierforholdene som må være avgjørende landskapsvernområdet 6 km2, utelukkende for hva som skal legges ut som på privat grunn. nasjonalpark (Innst. S. nr. 124, 1992-93), og dette er også nå lovfestet gjennom den Samlet foreslås da gjennom nye naturmangfoldloven som trådte i kraft Fylkesmannens forslag vernet ca 135 km2 1. juli 2009. . Den utvidelsen av (inkludert Storlia naturreservat på 23,5 nasjonalparken og Blakkådalen km2) hvorav 77 % er statlig grunn. naturreservat som foreslås i dette Arbeidsutvalgets forslag innebærer vern av dokumentet innebærer at vernet areal ca 106 km2 (inkludert Storlia naturreservat utvides med ca 110 km til sammen i Rana på 23,5 km2) hvorav 68 % er statlig grunn. og Rødøy kommuner, av dette utgjør privat grunn om lag 27 %. Arbeidsutvalgets Fylkesmannen mener forslaget er innenfor alternative forslag innebærer noe redusert mandatet. Avgrensningen er gjort med utvidelse, se tabell 2 hensyn på å oppnå god arrondering i forhold til verneverdiene i området, 3.2.3 Konkret avgrensning vernekriteriene som er framhevet i I Feil! Fant ikke referansekilden. er Stortingsmeldingen og andel privat og statlig grunn oppgitt for de naturmangfoldloven, hensynet til ulike delene av verneforslaget brukerinteresser og innspill i prosessen, eksisterende inngrep og å få grenser som er Fylkesmannens forslag innebærer utvidelse gjenkjennelige i terrenget. av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med ca 118 km2 (hvorav Storlia naturreservat Henvisningene til geografiske punkter og utgjør 23,5 km2). Arealet fordeler seg på navn i gjennomgangen nedenfor forholder 50 km2 i Rødøy kommune og 68 km2 i seg stort sett til N50 (M 711) kartene fra Rana kommune. Statsgrunn utgjør 84 % av Statens kartverk. Avviket er at Nerloftet, utvidelsesarealet. Arbeidsutvalgets forslag Øverloftet og arealet fra om lag kote 400 vil til utvidelse omfatter om lag 100 km2 langs Melfjordens nordside og innover mot (hvorav Storlia naturreservat utgjør 23,5 breen kalles Melfjordloftan som en km2). Arealet fordeler seg på 32 km2 i samlebetegnelse. Kart med plangrense og Rødøy kommune og 68 km2 i Rana forslag til ny nasjonalparkgrense og grense kommune. Statsgrunn utgjør 72 % av for Melfjorden Landskapsvernområde utvidelsesarealet. finnes i del C vedlegg 2.

I tillegg foreslås opprettet Melfjorden Beskrivelsen av grenseforslaget er delt opp landskapsvernområde i Rødøy kommune. I i delområder. Fylkesmannens forslag omfatter dette 17 km2 der alt er privat grunn. Detaljert

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 29 Tabell 2: Oversikt over andel privat og statlig grunn i de ulike utvidelsesområdene i Rødøy og Rana. Storlia naturreservat er med i tabellen. Her er det foreslått endring fra naturreservat til nasjonalpark. Totalt utgjør Fylkesmannens forslag at om lag 110 km2 vernes etter naturmangfoldloven i Rana og Rødøy, av dette ca 27 % privat grunn. Det altenative forslaget innebærer vern av om lag 83 km2, hvorav ca 20 % er privat grunn.

Område Foreslått verneform Areal ved Rødøy Rana planoppstart Km2 Km2 Andel privat grunn Andel statlig grunn Km2 Andel privat Andel statlig (%) (%) grunn (%) grunn (%) Melfjordens nordside Landskapsvern 17 100 0 (Fylkesmannens forslag) Landskapsvern 6 100 0 (arbeidsutvalgets forslag) Nasjonalpark 50 25 75 (Fylkesmannens forslag) 71 Nasjonalpark 32 27 73 (arbeidsutvalgets forslag) Glomdalen Nasjonalpark 22 22 4 96 Austerdalsvatnet Nasjonalpark 11 3 0 100 Blakkådalen Naturreservat 19 19 0 100 Tespa Nasjonalpark 0,2 0,2 50 50 Bjøllåga Nasjonalpark 0,7 0,7 5 95 Storlia naturreservat Nasjonalpark 23,5 23,5 20 80 Sum 147,4 FMs forslag 67 FMs forslag 44 FMs forslag 56 68,4 9 91 AUs forslag 38 AUs forslag 48 AUs forslag 62 foreslås at nasjonalparkgrensen krysser Bjøllåga og Tespa elva og følger grensen for Storlia naturreservat.

Tilsvarende grenseendring foreslås for Tespa. Eksisterende nasjonalparkgrense møter Tespa på vestre bredd på om lag kote 160. Forslag til utvidelse av nasjonalparken vil bestå i at dagens grense består opp til samløpet Tespa og Stormdalsåga. Her trekkes nasjonalparkgrensen over til østre bredd og følger grensen for Storlia naturreservat nordover. Dette vil medføre at elvestrengene i Tespa og Bjøllåga vernes i tråd med intensjonen i Stortingsmelding 37 (2000-2001) og behandlingen av supplering av verneplan for vassdrag. Dette betyr at de private grunneiernes ønsker om at elva der deres eiendommer grenser til vassdraget ikke skulle vernes delvis er et tatt til følge. Bakgrunnen for at ikke all privat grunn Figur 1 Forslag til utvidelse av Saltfjellet-Svartisen holdes utenfor er at vassdraget har store nasjonalpark i Bjøllåga og Tespa. Rødskravert område foreslås innlemmet i Saltfjellet-Svartisen verneverdier, og føringene er sterke på at nasjonalpark. hele vassdraget skal vernes, noe som gjør at større vannuttak ikke vil være aktuelt da Plangrensen ved oppstart den infrastruktur som kreves for uttak av Utredningsområdet for utvidelse i Tespa og vann vil være i konflikt med vern av et Bjøllåga er hele elvestrengene fra Tespa og urørt vassdrag. Bjøllågas samløp med Ranelva og opp mellom nasjonalparken og Storlia Mellom de to elvestrengene ligger Storlia naturreservat til begge elvene løper inn i naturreservat. Det foreslås at dette nasjonalparken ved nordgrensen for Storlia naturreservatet innlemmes i Saltfjellet- naturreservat. Også det tiltenkte rigg- og Svartisen nasjonalpark. Dette er nærmere damområdet i Bjøllåga er med i beskrevet i dokumentet som gjelder utvidelsesområdet. revisjon av de eksisterende verneområdene på Saltfjellet. Forslag til ny avgrensning av nasjonalparken Forslaget til avgrensning følger her stort sett plangrensen ved oppstart. Fra øst møter eksisterende nasjonalparkgrense Bjøllåga på østbredden ved Bjøllåga samløp med Ranelva. Foreslått utvidelse av nasjonalparken vil bestå i at nasjonalparkgrensen beholdes på østsiden av elva opp til stedet der Storlia naturreservat møter Bjøllåga på vestsiden av Bjøllåga, omtrent på kote 210. Her Blakkådalen Storglomvatnet i Meløy ble bygd ut ble vann overført fra Blakkådalen. Dette medførte to demninger og ca 3 km helt tørrlagt elvestrekning Dette har igjen resultert i redusert vannføring og kan ha påvirket flommarkskog, grunnvannstand og drenering i deler av dalen.

Blakkådalen har likevel store verneverdier, særlig knyttet til skog i de nedre deler av dalføret. Dette gjelder spesielt innenfor dagens Blakkådalen naturreservat og videre om lag 10-11 km nordover dalen. Lisidene og mye av skogen er uberørt av vannstandsendringen og dalføret framstår i stor grad som intakt. Vern av området vil således styrke den omkringliggende nasjonalparken.

Med ventede klimaendringer og den observerte endringen i skoggrensa og ekspansjon av gran nordover i Saltfjelldalførene er vern av et helhetlig dalføre som naturreservat hensiktsmessig. Verneformen naturreservat vil sikre Figur 2: Forslag til utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Blakkådalen. Rød skravur markerer områdets naturfaglige kvaliteter, da med området som foreslås innlemmet i nasjonalparken. begrunnelse i naturmangfoldlovens § 37 e Grønn linje viser grense for Saltfjellet-Svartisen har særskilt naturvitenskaplig verdi (grana nasjonalpark og Blakkådalen naturreservat. vokser her mot sin naturlige nordgrense). Plangrense ved oppstart Fylkesmannen foreslår derfor utvidelse av Utvidelsesområdet er avgrenset til det Blakkådalen naturreservat i hele «kilen» i område i Blakkådalen som ikke er vernet Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Samtidig etter naturvernloven, dvs i sør avgrenset gjøres mindre grensejusteringer av mot Blakkådalen naturreservat og i nord, nasjonalparkgrensen slik at inngrepene i vest og øst avgrenset mot Saltfjellet- forbindelse med kraftutbyggingen ikke Svartisen nasjonalpark. ligger innenfor nasjonalparken. Disse inngrepene har det aldri vært meningen at Forslag til vern skulle ligge innenfor grensen, men med Fylkesmannen har vært i tvil om hvilken dagens kartverk viser det seg at disse ligger verneform som bør foreslås i Blakkådalen. innenfor dagens nasjonalparkgrense. Arbeidsutvalget har gitt signaler om at dalen bør innlemmes i nasjonalparken da Ut over områdets status med hensyn på det arronderingsmessig er den beste tyngre tekniske inngrep er det bare dalens løsningen, og at dalen er en naturlig del av betydning for Saltfjellet reinbeitedistrikt nasjonalparken. Samtidig er det inngrep som har kommet opp som motforestillinger her som ikke er forenelig med kriteriene mot vern i dette området. Grunneier for nasjonalparker slik de er formulert i Statskog SF uttrykker at dalen allerede i naturmangfoldlovens § 35 første ledd ((…) dag forvaltes som om den var en del av som er uten tyngre naturinngrep). Da Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 32 Fylkesmannen mener vern av Blakkådalen Forslaget innebærer en reduksjon av ikke har vesentlig betydning for Saltfjellet Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på ca 0,6 reinbeitedistrikt. Dette begrunnes med at km2 og utvidelse av Blakkådalen vern ikke vil føre til vesentlige forskjeller naturreservat fra 3,16 km2 til 22,34 km2. ut over at barmarkskjøring vil bli regulert av verneforskriften. I dag må uansett Feil! Fant ikke referansekilden. viser distriktet gjennom vernede områder for å eksisterende grense for Saltfjellet-Svartisen benytte Blakkådalen. På den positive sida nasjonalpark i lilla. Dagens avgrensning av vil vern sikre beiteressursene i Blakkådalen Blakkådalen naturreservat er markert med mot ytterligere inngrep. rødt og nye Blakkådalen naturreservat slik det foreslås i dette dokumentet er vist som For Statskog som grunneier vil ikke vernet skravert areal. ha vesentlig betydning. Det er opplyst at det er tradisjon for at elgjegerne som jakter Austerdalsvatnet i dalen setter noen poteter år om annet. Dette er det åpnet for i forslag til revidert forskrift.

Fra dagens nordvestre hjørne av Blakkådalen naturreservat i dalsida øst for Brunbakken foreslås det å følge eksisterende nasjonalparkgrense nordover til trigonometrisk punkt på Heinfjellet (742 m.o.h.). Fra Heinfjellet går dagens grense i nordøstlig retning til kote 620 i elv fra Bogvatnet. Her flyttes dette punktet 140 m vest – nordvest til nes i elva ca 70 m fra eksisterende demning ved inntaket i elva. Figur 3: Forslag til utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ved Austerdalsvatnet. Rød strek angir Videre fra dette knekkpunktet går dagens forslag til ny grense grense i nord nordøstlig retning 1520 m til Austerdalsvatnet er helt klart påvirket av omtrent kote 600 i Blakkåga. Demninga i tappetunnelen og senkningen av vannstand. Blakkåga ligger omtrent 450 m lenger nord Likevel er verneverdiene både med hensyn i Blakkåga, altså inne i nasjonalparken. Ny på landskap og særlig geologi og grense mellom nasjonalparken og foreslått naturtyper udiskutable. Det er spesielt det naturreservat foreslås da fra knekkpunkt i vestlige området som har store utløpselva fra Bogvatnet i nordøstlig verneverdier, men også helheten i området retning om lag 2 km til liten høyde ved og de breskurte arealene på sørsiden av Blakkåga på kote 620 omtrent 110 m nord vannet har store verneverdier. for demninga. Deretter tvers over Blakkåga til punkt på østsida av elva, omtrent kote Det har vært jobbet med mange ulike 620. Deretter i rett linje til nytt knekkpunkt forslag til avgrensning. Det har vært ved fjell i dagen der Blakkåga gjør en diskutert om det burde etableres et eget sving mot vest, omtrent 340 m sør for naturreservat eller landskapsvernområde demninga. Deretter i rett linje til dagens med tanke på de store verneverdiene i nasjonalparkgrense der Øvre Fossbekken vestenden, eller om hele eller deler av møter Blakkåga. området skal innlemmes i nasjonalparken. Fylkesmannen hadde endring av utredningsgrensen i dette området på

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 33 høring i 2012, og det kom få innspill ut medføre betydelig mer ferdsel i de sårbare over det som allerede var kjent. områdene i vestenden av Austerdalsvannet.

Fylkesmannen mener at området har klare Denne vurderingen av området er naturvitenskaplige verdier. Her er det Fylkesmannens vurdering av om arealet likevel et tyngre inngrep som har bidratt til bør vernes gjennom naturmangfoldlovens en endret naturtilstand i Austerdalsvatnet, kap V om områdevern. Dette er imidlertid tappetunnel som har ført til permanent ikke en forhåndsgodkjenning av planer for senking av vannstand og tørrlagt utløpselv. utbygging. Selv om området ikke når opp i Fylkesmannen vurderer derfor at området vurderingen av utvidelse av Saltfjellet- som helhet ikke når opp til målene for Svartisen nasjonalpark binder ikke dette områdevern gjennom nasjonalpark slik opp Fylkesmannen som høringspart i for disse er formulert i naturmangfoldlovens § eksempel konsesjonssaker. 33 og 35. Austerdalsvatnet opp til naturlig vannstand, i dag anslått til kote 212, samt Utvidelsen som foreslås tar utgangspunkt i sørsiden av vatnet, foreslås derfor ikke høyde 702 øst for Austerdalsisen. Dagens innlemmet i nasjonalparken. Nøyaktig hvor nasjonalparkgrense går fra høyde 702 i kote 212 går i vestenden vil måtte måles retning nordvest tvers over Austerdalsisen. opp ved oppmerking og noe av de Ny grense foreslås fra høyde 702 i vest registrerte verneverdiene i vest vil bli sørvestlig retning til nes i Austerdalsvatnet liggende utenfor nasjonalparken. Det er og følger så nordsiden av innsjøen langs derfor heller ikke mulig å beregne arealet det naturlige vannstandsnivået vestover til som skal inngå i nasjonalparken helt nes på sørsiden av elvedeltaet i vest. Derfra nøyaktig. i rett linje sørvestover til punkt 743 hvor den treffer eksisterende grense for Motstanden mot vern i området er i nasjonalparken. Dette vil sikre de viktige hovedsak begrunnet i planene om sandurutformingene i vest. kraftutbygging og etablering av turistsenter ved Austerdalsvatnet. Fylkesmannen mener området har spesielle verdier som vanskelig lar seg kombinere med vannkraftutbygging, uavhengig av vern, særlig dersom utbygging medfører regulering av vannstand, samtidig som MiljøEnergi Nordland hevder utbygging ikke vil påvirke arealene i vest i særlig grad, dette vil i være spørsmål som hører hjemme i en eventuell konsesjonsbehandling.

Turismesatsningen er særlig i konflikt med landskapsverdiene og reindriftas interesser i området. Det er da vegbygging og etablering av senter ved vannet som kan skape problemer i forhold til forstyrrelser. Dersom vannet reguleres vil også usikre isforhold kunne skape problemer. Videre vil tilgjengelighet til området kunne

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 34 Glomdalen nord vest for Fisktjørna. Her krysses Glomåga og plangrensen følger en markert brattskrent i sørvestlig retning til omtrent kote 220. Videre i vestlig retning langs markert skrent nord for Vakkerlia til kommunegrensen mellom Rødøy og Rana.

Verneforslagets avgrensning Hele Glomdalen foreslås vernet i tråd med plangrensen ved oppstart. I øst foreslås en mindre grensejustering for å ta med Slammerbekken i nasjonalparken da den anses som et betydelig landskapselement og en viktig del av den unike vassdragsnaturen i området. Det betyr at verneforslaget går utover planområdet i dette delområdet. Det gjelder et areal på om lag 0,1 km2. Forslaget til utvidelse av nasjonalparken tar derfor utgangspunkt i punkt 785 øst for Glomdalen og går så i sørvestlig retning til Slammerbekken på omtrent kote 480 og derfra rett vest til nordøstre hjørne av Fisktjørna naturreservat. Videre følges samme grense som for planområdet.

Figur 4 Forslag til utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Glomdalen. Rød strek viser foreslått I området rundt Burfjellet ser ny avgrensning av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Fylkesmannen at det er karst- og Blå strek viser plangrensen ved oppstart der det er grottelokaliteter som har kvaliteter som avvik mellom plangrensen og grensen for forslag til vern. Grønne streker er dagens grense for Saltfjellet- kan forsvare en betydelig utvidelse av Svartisen nasjonalpark og Fisktjørna naturreservat. verneforslaget. Burfjellområdet var Grensene for Fisktjørna naturreservat foreslås ikke imidlertid ikke med i planområdet og er endret. derfor heller ikke kartlagt tilstrekkelig. Plangrensen ved oppstart Burfjellområdet er et viktig naturområde Ved oppstart tok plangrensen utgangspunkt både ut fra spesielle naturkvaliteter, men i pkt 785 på østsida av Glomdalen. I dette også som et viktig beiteområde for sau og punktet brekker dagens grense for rein. Fylkesmannen forventer derfor at nasjonalparken nordover rundt Rana kommune som arealplanmyndighet Glomdalsvatnet og Glomåga. Plangrensen ivaretar naturverdiene i området gjennom går fra pkt 785 i sørvestlig retning til en restriktiv arealpolitikk. Vern i nordøstre hjørne av Fisktjørna Glomdalen vil sikre unik vassdragsnatur og naturreservat. Videre følges grensen for et område med betydelig karst og Fisktjørna naturreservat i nord og vestlig grotteverdier samt botanisk interessante retning til naturreservatets vestlige punkt områder.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 35 Melfjorden og Melfjordloftan

Figur 5 Forslag til utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på Melfjordloftan og opprettelse av Melfjorden landskapsvernområde Plangrensen ved oppstart sør-vestre hjørne av Saltfjellet-Svartisen Som beskrevet over møter plangrensen fra nasjonalpark. øst kommunegrensen mellom Rødøy og Rana på omtrent kote 540 sør for Verneforslagets avgrensning Storvasstinden. Videre følges I dette området foreslås det fra kommunegrensen i sørlig retning til den Fylkesmannen både utvidelse av møter 420 kV linja over Melfjellet. Derfra nasjonalparken, samt etablering av langs nordsida av kraftlinja til kote 200 landskapsvern på områder vest for vest for utløpet av Storvatnet. Her endrer kraftlinja. Grensene beskrives under egne kraftlinja retning noe mer nordover og etter avsnitt. I tillegg beskrives grensene for hvert opp på Melfjordloftan. Plangrensen alternativt forslag fra arbeidsutvalget. fortsetter i nordvestlig retning og følger kanten av Nerloftet til omtrent kote 180 i Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nordre del av Storlikammen hvor grensen nasjonalpark brekker ned til sjøen og følger Melfjordens I de frodige rasmarkene på nordsiden av nordside utover til et punkt vest for Storvatnet er det avgrenset fire Lemmstein rett sør av Klumpen (423 naturtypeområder som er gitt lokal og m.o.h). Derfra er plangrensen trukket rett regional verdi i kartlegginga. Området har opp til Klumpen og videre i nordøstlig store og velutviklede eksempler på retning via Hanvikfjellet (550 m.o.h.) til naturtypen rasmark og innslag av Grønnkvannlitinden (778 m.o.h.). derfra edellauvskog. Bergrunnen i området gjør at følger plangrensen nordover til den møter innslaget av sjeldne arter er relativt lavt. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark har begrenset med slike naturtyper innenfor dagens nasjonalpark. I Øst og vestenden av Områdene skal i henhold til Storvatnet er det registrert viktige Stortingsmelding 37 (2000-2001) vurderes kulturmiljøer. Kraftlinja går tvers gjennom på nytt for eventuelt vern i medhold av kulturmiljøet i vest, mens i øst er området naturvernloven. Etter at konsesjonene for ikke direkte påvirka av kraftlinja. de store kraftutbyggingene i området ble Fylkesmannen foreslår derfor trukket tilbake er det etter Fylkesmannens grensedragning som sikrer hele vurdering verneverdiene som i første rekke kulturmiljøet i østenden og rasmarkene skal sette rammene for grensedragningen. innenfor nasjonalparken. Oppe på Samtidig bør områder som ikke har Øverloftet ved Storvasstindvatnet er det verneverdier eller som ikke naturlig er en avgrenset en regionalt viktig naturtype med del av sammenhengende verneverdige kanskje det rikeste fjellplantesamfunnet i områder kunne utelates fra vern og utvidelsesområdet med kravfulle arter som forvaltes etter annet lovverk. for eksempel bergveronika, bergstarr, Melfjordloftan har klare verneverdier fjellskrinneblom, grannsildre (NT), ljåblom knyttet til landskap og kvartærgeologi. og marinøkkel. Det er, særlig i de østre og sørlige delene, Av kvartærgeologiske verneverdier i påvist til dels betydelig verdier knyttet til området nevnes en rekke morenerygger biologisk mangfold. Videre er det fokus på som til dels krysser hverandre på flatene sammenhengende vern fra fjord til fjell i sørvest for Stelåvatnan. Sammen med forhold til langsiktig forvaltning av morene i vesthellinga av Skaviktindan kan biologisk mangfold i et klimaperspektiv. disse ha vitenskaplig interesse i forhold til klimahistorien ved slutten av lille istid. Fylkesmannen mener at det er viktig å få et helhetlig vern fra fjord til fjell og at de Området rundt Tverråga er også rikt på storskala landskapselementene sammen unge løsmasser og er registrert som en med de påviste verdiene for biologisk viktig naturtype av lokal verdi. mangfold fordrer et vern av både fjordsida Melfjordloftan har få og små grotter, men utover Melfjorden og Melfjordloftan. området er fortsatt mangelfullt utforsket og Hadde ikke kraftlinja gått gjennom potensialet er foreløpig ukjent. De området ville Fylkesmannen uten tvil markerte elvedalene er viktige deler av foreslått sammenhengende nasjonalpark landskapet. ned til Melfjorden.

Konsesjonene for kraftutbygging på Et flertall i arbeidsutvalget ønsker å sikre nordsiden av Melfjorden ble skrinlagt i at utvidelse av nasjonalparken ikke setter 2001. Seinere er det gitt konsesjon for stopp for utbygging av Indre og Ytre utbygging av Smibelg-Storåvatn på Stelåga. Det er derfor tegnet et alternativt sørsiden av Melfjorden. Denne forslag til utvidelse som holder deler av konsesjonen ble gitt i 2012 og er det største nedslagsfeltet for Stelågene utenfor vannkraftanlegget som har fått konsesjon nasjonalparken. de siste åtte årene. Årlig produksjon er beregnet til om lag 200 GWh. Rødøy Videre er det viktig at ikke muligheten for kommune ser likevel på parallellføring av overførignslinje hindres, kraftutbyggingspotensialet på nordsiden av jf. innspill fra Statnett. Melfjorden som betydelig, og det er presentert planer om utbygging i både Indre Stelåga, Ytre Stelåga og Nattmoråga.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 37 Fylkesmannens forslag til utvidelse av landskapselement og elvekløftene i Indre Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i og Ytre Stelåga samt de dramatiske Rødøy kommune: overgangene mellom fjord, bratt og rik Fra grensen mellom Rødøy og Rana følges fjordli, flate partier oppover Øverloftet og plangrensen ned til kraftlinja øverst i de alpine toppene og breen som utgjør Storvassdalen. Grensen skal her ligge landskapskvalitetene. 420 kV linja har omkring 40-50 fra kraftlinja for å holde negativ innvirkning på utenfor de områder som må ryddes for landskapskvalitetene. De store vegetasjon ihht. drift av kraftlinja. Videre landskapsformene og inntrykkstyrken er på nordsiden av kraftlinja til omtrent rett likevel framtredende og bidrar til områdets sør for østenden av Storvatnet. Deretter unike kvaliteter. Også de frodige bratte ned til Storvatnet og langs nordsida av skogsliene med innslag av edelløvskog og Storvatnet til vestenden hvor bekken opp varmekjære arter bidrar til landskapsbildet. mot et lite tjern på Nerloftet munner ut i Elvene er varierte, Nattmorågas Storvatnet. Denne bekken følges vestover imponerende fall rett i sjøen er et velkjent til mellom kote 280 og 300 der liten bekk landemerke og en viktig del av turisme og fra Øverloftet møter bekk fra lita tjønn på friluftslivskvalitetene i fjorden. Indre og om lag kote 300. Videre i nordvestlig Ytre Stelågene med de tydelige elvedalene retning til punktet der kraftlinja klatrer opp og bekkekløftene er en del av dette på Øverloftet. Grensen trekkes så på landskapet og overføring av vann og de nordsida av linja over Melfjordloftan til inngrep kraftutbygging vil medføre vil ha dagens sørvestre hjørne av Saltfjellet- negativ innvirkning på landskapet. Vern Svartisen nasjonalpark vest av som dette forslaget legger opp til vil hindre Hellarviktinden. Også på denne kraftutbygging i området. Dette ansees strekningen trekkes grensen 40-50 m unna som den største konsekvensen med vern i eksisterende kraftlinje. dette området.

Arbeidsutvalgets alternative forslag til Tuftene og sporene etter bosetting på avgrensning av utvidelse av Saltfjellet- Ramnskardet er viktige kulturminner i Svartisen nasjonalpark i Rødøy fjorden. Liene i fjorden brukes noe til kommune. vedhogst og Fylkesmannen foreslår å ta Arbeidsutvalgets forslag følger samme inn adgang for vedhogst i forskriften for linje som Fylkesmannens fra grensen landskapsvernområdet. mellom Rødøy og Rana i sør til Øverloftet. Herfra trekkes grensen nordover, Et flertall i arbeidsutvalget vil ha et mindre istedenfor å følge kraftlinja som i landskapsvernområde enn det Fylkesmannens forslag. Nordover til Fylkesmanenn foreslår. Bakgrunnen for det eksisterende grense følger grensen i rette er å sikre Nattmoråga mot utbygging, linjer til punkt 708, deretter punkt 775, samtidig som muligheten for å bygge ut punkt 743 til punkt 1333 opp Indre og Ytre Stelåga ikke hindres. Svartheitinden. Videre til topp 1469 Arbeidsutvalget mener bortføring av vann Svartisheia. Derfra nordover til fra Indre og Ytre Stelåga ikke vil påvirke eksisterende grense for nasjonalparken. landskapet vesentlig og det er en forutsetning i forslaget at vernet ikke skal Melfjorden landskapsvernområde være til hinder for utbygging. For å sikre landskapsverdiene på hele nordsida av Melfjorden foreslås opprettet Fylkesmannens forslag til avgrensning et landskapsvernområde. Det er særlig av Melfjorden landskapsvernområde elvene med Nattmoråga som viktigste

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 38 Grenseforslaget starter på Nerloftet vest av Vi ber spesielt Statnett om å gi Storvatnet og kraftlinja. Rasmarka ovenfor tilbakemelding på dette. Nerloftet blir således en del av landskapsvernet. Deretter følger grensen Arbeidsutvalgets forslag til avgrensning nordvestover ned til Storvika nord for av Melfjorden landskapsvernområde Ryneset. Herfra følges plangrensen langs Foreslått grense tar utgangspunkt i ei lita fjordkanten utover og opp på Klumpen, elv som kommer ned til sjøen litt nord for videre over Hanvikfjellet til Ryneset. Strandlinja følges så utover Grønnkvannlitinden og videre til kraftlinja. fjorden til Lian og videre opp til ca kote Kraftlinjas vestside følges deretter 360 på kanten opp mot punkt 423 på sørøstover tilbake til Nerloftet. Dette Hanvikfjellet. Deretter en rett linje østover sammen med avgrensning av utvidelse av ca 900 m. Derfra nordøstover til punkt ca nasjonalparken vil medføre en korridor på 200 meter øst av Grønnkvannlitinden (778 omkring 100 m rundt eksisterende kraftline m.o.h.). Videre øst sør-øst på tvers av ikke vernes. Dette av hensyn til drift og Nattmorågdalen til punkt på østsiden av vedlikehold av linja. Overføringslinja over dalen på ca kote 740. Så sørvestlig retning Melfjordloftan er av stor samfunnsmessig til kanten mot Lemmstein på omtrent kote betydning. Det er signalisert fra Statnett at 300. Derfra østover langs kanten av loftet det på sikt er behov for større på ca kote 300-350 på tvers av ytre og overføringskapasitet nord sør i Norge. Indre Stelådalen og opp på øverst loftet Parallelføring for å samle inngrep er da et over Ramnskaret. Derfra til Storvikåga på viktig prinsipp. Fylkesmannen mener det ca kote 560 videre sørøstover til en markert vil kunne være svært negativt bekk på omtrent kote 450. Deretter rett landskapsmessig å framføre en parallell linje vestover til utgangspunktet. linje her, og en 100 m bred sone er da kanskje for lite for å kunne framføre en 3.3 Navnsetting parallell linje. Ved planlegging og Fylkesmannen foreslår at nytt konsesjonssøknad av tilleggslinje vil det landskapsvernområde blir hetende måtte gjennomføres Melfjorden landskapsvernområde. Det konsekvensutredningen med belysning av foreslås ingen endringer av navn på alternativer. Valg av trasé og vilkår vil skje Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, men det på bakgrunn av dette. Uavhengig av vern er ønskelig med et samisk parallellnavn. vil landskapsverdiene i Melfjorden måtte Sametinget bes om å komme med et tillegges betydelig vekt i en slik diskusjon. forslag.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 39 4 Forslag til forskrift med kommentar

Samtidig med arbeidet med utvidelse av For Melfjorden landskapsvernområde er nasjonalparken i Rana og Rødøy det tatt utgangspunkt i forskriftsmalene fra kommuner har revisjon av verneforskriften DN. Det er lagt vekt på å gjøre tilpasninger for hele nasjonalparken pågått. For som senker konfliktnivået mot andre områdene som vil bli en del av interesser samtidig som formålet med nasjonalparken vil nasjonalparkforskriften vernet ivaretas. Det er lagt vekt på å lage gjelde, det henvises til kapittel 4 i bestemmelser som ivaretar verneverdiene, dokumentet Revisjon av verneforskrifter og samtidig som arbeidsbelastningen for verneform i verneområdekomplekset forvaltningen og ulempen for brukerne blir Saltfjellet-Svartisen for detaljer om denne. minst mulig.

Av tillegg i forskriften som foreslås etter Gjennomgangen av forskriften bør leses innspill til utvidelsen gis disse en omtale i parallelt med kommentarene som følger dette kapitlet, de vil også være nevnt bak forskriften for å få med vurderingene dokumentet som omhandler revisjon av de som ligger bak forslaget. Fotnotene i eksisterende verneområdene på Saltfjellet. forskriftsteksten vil bli tatt ut i den endelige Se vedlegg 16 for nåværende forskrift for forskriften ved vedtak. nasjonalparken.

4.1 Forslag til forskrift for Melfjorden landskapsvernområde

Allmennheten skal gis anledning til natur- Vern av Melfjorden og landskapsopplevelse gjennom utøvelse landskapsvernområde i Rødøy av naturvennlig friluftsliv med liten grad kommune i Nordland fylke av teknisk tilrettelegging.

Fastsatt ved kongelig resolusjon av Formålet omfatter også bevaring av det ...... med hjemmel i lov 19. juni samiske naturgrunnlaget 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 36, jf § 34. Fremmet av Miljøverndepartementet. § 2. Avgrensning Landskapsvernområdet berører eiendommer på gnr 25 og 26 i Rødøy § 1. Formål kommune. Det finnes ikke oppdaterte kart Formålet med Melfjorden med grenser mellom de ulike landskapsvernområde er å ta vare på et bruksnumrene og alle bruksnummer kan egenartet og vakkert naturlandskap fra dermed være berørt. fjord til fjell med det biologiske mangfold 25/1, 25/2, 25/4, 25/6, 25/9, 25/13, som preger landskapet. De storskala 25/14, 25/15, 25/37, 25/93, 26/1 og 26/2 landskapselementene med store topografiske endringer over kort avstand, Landskapsvernområdet dekker et totalareal tydelige bergartskiller, rik vegetasjon og på ca.18,5 km². spesielle vassdrag utgjør hovedelementene i landskapsvernet. Grensene for landskapsvernområdet fremgår av vedlagte kart i målestokk

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 40 ……………, datert c) Oppsetting av midlertidige gjerder i …….Miljøverndepartementet,...... …….. landbruket og reindrifta som skal stå en 20....….De nøyaktige grensene for sesong. landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi koordinatfestes tillatelse til: a) ombygging Verneforskriften med kart oppbevares i b) utvidelse av bygninger, eller oppføring Rødøy kommune, hos Fylkesmannen i av frittstående bygning som kun skal Nordland, i Direktoratet for benyttes til uthus/utedo naturforvaltning og i c) gjenoppføring av bygninger, anlegg og Miljøverndepartementet. Det samme innretninger som er gått tapt ved brann gjelder jordskiftekartet som lages etter eller naturskade. grensemerking. f) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige for § 3. Vernebestemmelser utøvelse av reindrift. g) bygging av bruer og legging av klopper. 1. Landskapet h) oppsetting av skilt og merking av stier. i) uttak av sand/skjellsand til eget bruk 1.1 Inngrep i landskapet etter retningslinjer fastsatt i 1.1 Området er vernet mot inngrep som forvaltningsplan. vesentlig kan endre eller virke inn på j) oppgradering/fornyelse av kraftanlegg landskapets art eller karakter. Med de og kraftlinjer som ikke faller inn under pkt. unntak som følger av forskriften pkt 1.2 og 1.2 g). 1.3 er det forbud mot inngrep som k) Riving av gamle bygninger, anlegg og vegbygging, oppføring og ombygging av innretninger og oppføring av nye med varige eller midlertidige bygninger, anlegg samme størrelse og for samme bruk. og innretninger, hensetting av l) Oppføring av nødvendige campingvogner, bobiler og maskiner, navigasjonsinstallasjoner og andre vassdragsregulering, graving, påfylling av farledstiltak for å trygge ferdselen til sjøs masse, sprenging, boring, uttak og fjerning Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje av større stein og blokker, mineraler eller i samsvar med lokal byggeskikk og fossiler, drenering, annen form for tilpasses landskapet tørrlegging, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, 2. Plantelivet bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, 2.1 Beskyttelse av plantelivet løyper o.l. Kulturminner skal beskyttes mot Plantelivet skal beskyttes mot skade og skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke ødeleggelse som kan endre det vernede uttømmende. landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til forbudt. hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og 2.2 Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder innretninger. Vedlikehold skal skje i for samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses a) Beiting. landskapet. b) Hogst av ved. Hogst skal skje som b) vedlikehold av eksisterende stier, skilt, plukkhogst. Særmerkede, dekorative og bruer og liknende.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 41 døde trær som preger landskapet skal ikke dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver hogges. for at kjøringen skal være lovlig. d) motorferdsel i forbindelse med akutt Direktoratet for naturforvaltning kan ved utfall på kraftlinjer og kraftanlegg. Det skal særskilt forskrift regulere eller forby i ettertid sendes melding til beiting som skader landskapets art og forvaltningsmyndigheten. karakter. e) motorferdsel for transport av syke/skadde bufe i medhold av lov om 3. Dyrelivet dyrevern. Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot markoverflaten. Det skal gis Jakt, fangst og fiske i samsvar med melding til ansvarlig oppsyn for gjeldende lovverk er tillatt. verneområdet i forkant av kjøring.

4. Kulturminner 5.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi 4.1 Vern av kulturminne tillatelse til: Kulturminner skal beskyttes mot skade og a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt 5.2 ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke a). flyttes eller fjernes dersom det kan endre b) bruk av beltekjøretøy på vinterføre i det vernede landskapets særpreg eller forbindelse med husdyrhold. karakter vesentlig. c) motorferdsel i forbindelse med vedhogst etter pkt. 2.2 f). 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi d) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller tillatelse til istandsetting, vedlikehold og luftfartøy for transport av varer og utstyr til skjøtsel av kulturminner hytter. e) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller 5. Motorferdsel luftfartøy for transport av materialer til byggearbeid og vedlikehold på bygninger, 5.1 Forbud mot motorferdsel anlegg og innretninger. Motorferdsel til lands og til vanns er f) bruk av luftfartøy for uttransport av felt forbudt, herunder start og landing med elg. luftfartøy. g) bruk av luftfartøy eller motorkjøretøy på barmark i forbindelse med reindrift. 5.2 Bestemmelsen i punkt 5.1 er ikke til h) motorferdsel i forbindelse med drift, hinder for: vedlikehold og oppgradering/fornyelse av a) motorferdsel ved militær operativ eksisterende kraftanlegg. virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- For reindrifta legges det opp til en praksis og oppsynsvirksomhet, samt med flerårige tillatelser med grunnlag i gjennomføring av skjøtsels- og godkjent distriktsplan etter reindriftsloven forvaltningsoppgaver bestemt av slik at næringen kan utøves på en forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen tilfredsstillende måte. gjelder ikke øvingskjøring. b) bruk av luftfartøy og lett beltekjøretøy 6. Forurensning som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg. 6.1 Forbud mot forurensning c) nødvendig bruk av luftfartøy og Forurensning og forsøpling er forbudt. All beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse bruk av kjemiske midler som kan påvirke med reindrift. Leiekjørere for reineier eller naturmiljøet er forbudt. reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig 6.2 Støy Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 42 Unødvendig støy skal unngås. utstrekning enn Fylkesmannens forslag, dette vil kunne ha betydning for hvilke gårds- og bruksnummer som er berørt. § 4. Generelle Videre er det en forutsetning for dette dispensasjonsbestemmelser forslaget at Indre og Ytre Stelåga kan Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak benyttes i kraftproduksjon. Det planlegges fra forskriften dersom det ikke strider mot ingen installasjoner innenfor vernevedtakets formål og ikke kan påvirke landskapsvernområdet, men vannføringa i verneverdiene nevneverdig, eller dersom elvene vil bli redusert. Dette medfører at sikkerhetshensyn eller hensynet til det i § 3 pkt 1.2 arbeidsutvalgets forslag til vesentlige samfunnsinteresser gjør det Melfjorden landskapsvernområde kommer nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. inn et punkt 1.2 d slik:

1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til § 5. Forvaltningsplan hinder for: Det skal utarbeides en forvaltningsplan d) redusert vannføring i elvene knyttet til med nærmere retningslinjer for forvaltning, nedbørfeltet for Stelågene i forbindelse skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. med kraftutbygging. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning 4.3 Kommentarer til forslag til § 6. Skjøtsel forskrift for Melfjorden Forvaltningsmyndigheten eller den som landskapsvernområde forvaltningsmyndigheten bestemmer kan iverksette tiltak for å opprettholde eller § 1 Formål oppnå den natur- og kulturtilstand som er Formålet er førende for formålet med vernet, jf. forskriftsutforming, avgrensning og senere naturmangfoldloven § 47. forvaltning av området. Derfor er formuleringen av dette viktig. Forskrifter og avgrensning skal ikke være strengere § 7. Forvaltningsmyndighet eller mer omfattende enn det som kreves Direktoratet for naturforvaltning for å ta vare på verneverdiene. fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne I formålsbestemmelsen framheves forskriften. områdets egenart/særtrekk. Landskapsvern opprettes med hjemmel i naturmangfoldlovens § 36. Det skal derfor § 8. Rådgivende utvalg fremgå av formålsbestemmelsen hvilke Det kan opprettes et rådgivende alternativ i § 36 som er grunnlag for utvalg for forvaltningen av vernet. I dette området er det naturlandskap landskapsvernområdet. av økologisk og opplevelsesmessig verdi.

Det foreslåtte landskapsvernområdet utgjør § 9. Ikrafttredelse en del av reindriftas bruksareal i Denne forskrift trer i kraft straks. Hestmannen/Strandtindene 4.2 Arbeidsutvalgets reinbeitedistrikt. Forslaget søker å utforme et vern og en forvaltningspraksis som gir alternative forslag akseptable rammebetingelser for reindrifta, Arbeidsutvalget har fremmet et forslag der landskapsvernområdet er mindre i Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 43 samtidig som hensynet til verneverdiene endrer landskapet er i hovedregelen blir godt ivaretatt. forbudt. Dette gjelder kun inngrep på overflaten. Det vil si at om man skal lage § 2 Avgrensning en tunnel under landskapsvernområdet, vil Her klargjøres det hvilke eiendommer som ikke denne rammes av forskriften med er berørt og hvor forskrift og vernekart skal mindre den fører til inngrep/forandringer oppbevares. på overflaten. Dette er en viktig avklaring i forhold til ønske om veiforbindels mellom Melfjorden landskapsvernområde vil bli Rødøy og Rana, som er ønsker framført liggende utelukkende på privat grunn. som tunell under det aktuelle området fra Knekkpunktene blir koordinatfestet ved Nordfjorden til Melfjordbotn, og også grensemerking. Når jordskifteretten har dersom utbygging av Stelågene blir aktuelt gjennomført en grensegangssak lager de et slik arbeidsutvalgets alternative forslag jordskiftekart. I området er det uavklarte åpner for. eiendomsgrenser, grensene er i alle fall mangelfulle i det offentlige Punkt 1.1 eiendomsregisteret. Fylkesmannen har ikke Eksemplifiseringen under dette punktet lykkes i å klarlegge eiendomsforholdene i skal være typiske eksempler på ulovlige området gjennom verneplanprosessen. tiltak/inngrep. Unntak fra forbudene er vist Dette på tross av at det er sendt forepørsel gjennom generelle unntak i pkt. 1.2 og til alle registrerte eiere på alle spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i bruksnummer på både gårdsnummer 25 og pkt. 1.3. Opplistingen av forbud skal være 26 i Rødøy. Vi foreslår derfor i forskriften så konkret som mulig og tilpasses det å klargjøre at alle bnr på gnr 25 og 26 i enkelte verneområdet, enkelte tilfeller som Rødøy kan bli berørt. står listet i malen er derfor utelatt da det ikke er aktuelle i Melfjordens § 3 Vernebestemmelsene landskapsvernområde, dette gjelder Vernebestemmelsene definerer den etablering av oppdrettsanlegg (sjøareal framtidige bruken av området. inngår ikke i landskapsvernområdet), Bestemmelsene er samlet under tema. opplag av båter (det er ikke egnede Bestemmelsene har en oppbygging der lokaliteter for opplag av båt i forbudet/hovedregelen nevnes først. landskapsvernområder) og nydyrking (det Deretter kommer en oversikt over unntak er ikke dyrkbar jord innenfor fra forbudet/hovedregelen og til sist hva landskapsvernområdet. det kan søkes om unntak for. Det at man kan søke om unntak for ulike tiltak At opplistingen ikke er uttømmende innebærer ikke at forvaltningsmyndigheten innebærer et forbud mot liknende inngrep i må gi tillatelse. En eventuell tillatelse kan landskapet gis etter en nøye vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til verneformålet. Punkt 1.2 Dispensasjon kan gis på vilkår. Punktet gir generelle unntak. Disse skal beskrives og avgrenses presist. Det finnes Vernebestemmelsene kommer i tillegg til en rekke eksempler på at “lovlige” tiltak annen lovgivning. Tiltak som forskriften gjennomført over en rekke år, samlet ikke regulerer må fortsatt ha tillatelse etter innebærer en uheldig påvirkning på gjeldende særlov. landskapet. 1. Landskapet I 1.2 a) og b) er det gitt åpning for I landskapsvernområder er det et generelt vedlikehold av bygninger og stier, skilt og vern av landskapet. Alle inngrep som

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 44 liknende. Vedlikehold omfatter ikke Punktet gir unntak som ombygginger og utvidelser av hytter. Dette forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse må det søkes om, jf. 1.3 a). til.

I malen for landskapsvernområder er det Punkt 1.3 følger i hovedsak flere punkter 1.3 c-g. Ingen av disse synes forskriftsmalen. Her gis det åpning for å gi nødvendig i Melfjorden tillatelser til ombygging og utvidelse av landskapsvernområde og er derfor utelatt. bygninger. Det gis også anledning til å Dette gjelder vedlikehold av eksisterende oppføre frittstående bygninger som kun veier (det er ingen veier i skal benyttes som uthus/utedo. Ved brann landskapsvernområdet), drift og eller naturskade kan det også gis tillatelse vedlikehold av jordbruksarealer (det er til gjenoppføring. ikke dyrka mark innenfor landskapsvernområdet), anlegg av Fra malens retningslinjer vises til at sanketrøer og nødvendig gjerding (det er tillatelse til inngrep skal bare kunne gis ikke arealer der dette er aktuelle etter en grundig vurdering av konsekvenser problemstillinger) og punkter knyttet til på kort og lang sikt. Retningslinjer for drift og vedlikehold og oppgradering av dispensasjonspraksis kan trekkes opp kraftlinjer. Kraftlinja over Melfjordloftan gjennom arbeidet med forvaltningsplan, jf. ligger ikke innenfor vernet område. forskriften § 5. Med ombygging menes Motorisert ferdsel i forbindelse med drift bygningsmessige endringer innenfor og vedlikehold er det tatt hensyn til i punkt eksisterende grunnflate. Innvendig 6. ombygging er tillatt uten søknad. Bruksendring krever ikke tillatelse etter Det er tatt inne et punkt 1.3 c) om verneforskriften, jf. ovenfor. oppsetting av midlertidige gjerder i landbruket og reindrifta som skal stå en Bygning for uthus/utedo kan ikke oppføres sesong. Det er få arealer der dette kan med det formål å utvide tenkes aktuelt innenfor overnattingskapasitet. Tillatelse til landskapsvernområdet, men det tas med oppføring av bygninger som er gått tapt for å sikre at slike tiltak kan gjennomføres ved brann eller naturskade vil normalt bli dersom nødvendig. Formuleringen om gitt. Det skal imidlertid settes krav til midlertidige gjerder er i tråd med plassering/tilpasning til terreng, utforming bestemmelsene i reindriftsloven. av bygning osv.

I arbeidsutvalgets alternative forslag er det I malen finnes bestemmelser for lagt inne et punkt om at vernet ikke er til tilrettelegging for vinterveger eller hinder for reduksjon i vassføring i elvene barmarkstransport av skogsvirke og tilknyttet nedbørfeltene til Indre og Ytre oppføring av bygninger, anlegg og Stelåga. Dette er gjort for å sikre at disse innretninger som er nødvendige for elvene kan bygges ut til kraftformål uten å jordbruksformål. Begge disse ansees være i strid med landskapsvernet. Det uaktuelle i Melfjorden forutsettes da at alle installasjoner i landskapsvernområde. Det er ikke forhold forbindelse med utbygging skjer utenfor for skogsdrift i det omfanget som trenger landskapsvernområdet. slike tillatelser og jordbruket i området begrenses til beitebruk. Punkt 1.3 Det åpnes for å kunne gi tillatelse til bygninger og anlegg som er nødvendige

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 45 for utøvelse av reindrift selv om det også kulturminnemyndighetene kobles inn, dvs for denne næringa ansees som relativt Sametinget for samiske kulturminner og usannsynlig at det er behov for slike Nordland fylkeskommune for andre innenfor landskapsvernområdet. kulturminner.

Punkt om oppgradering og fornyelse av Ferdsel kraftanlegg og kraftlinjer tas også ut da det I malen er punkt 5 om ferdsel her gis ikke finnes slike innenfor mulighet for å regulere organisert ferdsel landskapsvernområdet. og ferdselsformer som ikke skjer til fots (for eksempel ridning og sykling). I Punktet om oppføring av nødvendige Melfjorden landskapsvernområde er dette navigasjonsinstallasjoner og andre lite aktuelt på grunn av topografien. farledstiltak for å trygge ferdselen til sjøs Fylkesmannen foreslår derfor at det ikke tas med for å sikre en slik mulighet dersom tas med et punkt fem om ferdsel. Det vil det skulle være nødvendig. Også dette bety at ferdsel i området kun reguleres av ansees som relativt usannsynlig. bestemmelsene i friluftsloven.

2. Plantelivet 5. Motorferdsel Punkt 2.1 I malen er motorferdsel punkt 6, men pga Vegetasjon er ikke vernet ut over det som at vi foreslår å ikke ta med punkt 5 om kan føre til at det vernede landskapets ferdsel blir motorferdselspunktet nr 5 i særpreg eller karakter endres vesentlig. En denne forskriften. viktig del av landskapet i Melfjorden er de rike løvskogsliene utover langs nordsida. Motorferdsel er et omstridt tema så vel i Dermed er for eksempel snauhogst eller verneplanprosesser som i den generelle planting av skog noe som kan endre samfunnsdebatten. Verneforskriften kan landskapets særpreg eller karakter ikke lempe på reglene i motorferdselloven, vesentlig. det er med andre ord ikke anledning til å ha et mer liberalt regelverk innenfor et Punkt 2.2 verneområde enn utenfor. Det er hensynet Dette punktet presiserer at beite og til verneverdiene og verneformålet som er vedhogst er tillatt. Når det gjelder vedhogst førende for forskriftsutformingen. presiseres at særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet ikke skal Teamet har ikke vært framtredende i hogges og også at hogsten ikke skal åpne forhold til dette området. Dette er nok mye store flater, dvs skje som plukkhogst. på grunn av områdets karakter som ikke gjør motorisert ferdsel særlig aktuelt. Det 3. Dyrelivet er kun reindrifta som har motorferdsel av noe omfang i området, samt Statnett ved Det er ikke fastsatt særskilte bestemmelser inspeksjon av kraftlinja eller i forbindelse om jakt og fiske innenfor med reparasjoner/vedlikehold på linja. landskapsvernområdet. Her gjelder vanlige bestemmelser etter viltloven, samt lakse- Punkt 5.1 og innlandsfiskloven. Bestemmelsen følger forskriftsmalen. All motorferdsel til lands og til vanns er 4.kulturminner forbudt. Kulturminner er en del av vernet og punkt 4.1 og 4.2 presiserer dette. For forvaltning Punkt. 5.2. av kulturminner må alltid

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 46 Dette punktet gir direkte unntak fra 5.1 for seg gjøre å bruke motorkjøretøyer i den noen aktiviteter, dvs at det ikke trengs forbindelse. søknad til forvaltningsmyndigheten. Forskriftsmalen har her 10 underpunkter. Reindriftas bruk av barmarkskjøretøy er Av disse ansees 5 som aktuelle i søknadspliktig. Det vil bli gitt flerårige Melfjorden landskapsvernområde. Dette er dispensasjoner, og godkjent distriktsplan unntak for militær operativ virksomhet, kan benyttes som søknadsgrunnlag. politi, ambulanse, brannvern, rednings- og oppsynsvirksomhet, punkt 5.2 a). Bruk a Ved drift, vedlikehold og lett terrenggående beltekjøretøy som ikke oppgradering/fornyelse av eksisterende setter varige spor i terrenget for uttransport kraftlinje kan det bli behov for av felt elg og hjort, punkt 5.2 b). motorferdsel også inn i Nødvendig bruk av beltekjøretøy på landskapsvernområdet. Dette er oppgaver vinterføre i forbindelse med reindrift, som planlegges i god tid og som skiller seg punkt 5.2 c). Motorferdsel i forbindelse fra hendelser med akutt utfall. med akutt utfall på kraftlinjer og Motorferdsel i denne forbindelse da kraftanlegg, punkt 5.2 d. Og motorferdsel omsøkes på forhånd. for uttransport av syke/skadde bufe og tamrein i medhold av lov om dyrevelferd, Det er ikke tatt inn noen hjemmel for å gi punkt 5.2 e. dispensasjon for bruk av snøskuter for å frakte varig forflytningshemmede til egen For punkt 5.2 c har vi avveket fra malen hytta slik punkt 6.3 j i malen angir. Dette med at vi foreslår at også reindriftas bruk fordi det ikke er hytter i av luftfartøy skal være direkte unntatt. Det landskapsvernområdet. Videre er det heller samme gjelder bruk av luftfartøy for ikke veier i landskapsvernområdet slik at transport av felt elg eller hjort. det ikke er behov for motorisert ferdsel i den forbindelse. Punkt 5.3 Dette punktet angir hva det kan søkes om unntak fra 5.1 for. Dvs. at for å 6. Forurensing gjennomføre disse aktivitetene må det Hovedregelen er at avfall skal tas med ut sendes søknad til forvaltningsmyndigheten av området. I noen tilfeller kan det likevel som deretter avgjør om det skal eller ikke være hensiktsmessig at noe avfall brennes skal gis tillatelse. Dette gjelder for å redusere transportbehovet. Brenning øvingskjøring for formål nevnt i 5.2 a). av avfall krever normalt tillatelse etter Fylkesmannen ser det som relativt lite forurensningsloven. aktuelt med øvingskjøring i dette området pga. topografien, men tar punktet med da Punkt 6.1 det nok kan tenkes muligheter i deler av Forurensningsloven gjelder på lik linje i området. Ellers tas her med mulighet for å verneområdet som ellers. Bestemmelsen søke om bruk av beltekjøretøy på går ikke ut over det som ligger i den, men vinterføre i forbindelse med bufehold, er en presisering av det forbudet som dette kan for eksempel være behov for å gjelder generelt. kjøre ut saltslikkestein. Det er i dag ikke bufehold i landskapsvernområdet. I forskriftsmalen er det gitt åpning for bruk av sand og lignende for snøsmelting. Det Det gis også anledning til å søke om bruk er ikke kommet frem noe behov for en slik av motorkjøretøy i forbindelse med bestemmelse, og den er derfor foreslått tatt vedhogst. Det er svært få områder det lar bort.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 47 Punkt 6.2 om forbud mot unødvendig støy trekkes opp i forvaltningsplanen må ligge er i tråd med forskriftsmalen. innenfor rammen av forskriften.

§ 4 Generelle § 6 Skjøtsel dispensasjonsbestemmelser Punktet er i tråd med forskriftsmalen. Punktet er i tråd med forskriftsmalen og følger naturmangfoldlovens § 48. Det er § 7 Forvaltningsmyndighet ikke gitt anledning til å foreslå alternative Punktet er i tråd med forskriftsmalen. ordlyder her og denne bestemmelsen skal § 8 Rådgivende utvalg være med i alle verneforskrifter. I Punktet er i tråd med forskriftsmalen. Et direktoratets rundskriv november 2001, rådgivende utvalg skal følge utviklingen i revidert 2010 ”Forvaltning av verneområdet og bistå verneforskrifter er det gitt veiledning til forvaltningsmyndigheten med råd og innholdet i de generelle uttalelser i forvaltningsspørsmål. dispensasjonsbestemmelsene. Sammensetningen av slike råd må blant § 5 Forvaltningsplan mv annet vurderes ut fra forvaltningsmessige Punktet er i tråd med forskriftsmalen. utfordringer. Rådgivende utvalg bør som Forvaltningsplanen skal vise hvordan hovedregel oppnevnes for hele forskriften skal praktiseres og være et verneområdet. Det bør vurderes om et hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten rådgivende utvalg bør utpekes for hele i den daglige forvaltningen av Saltfjellet-Svartisen med omkringliggende verneområdet. Målsettingen er å kunne landskapsvernområder og naturreservat. styre aktiviteter/virksomhet innenfor et § 9 Ikrafttredelse verneområde slik at det ikke oppstår Punktet er i tråd med forskriftsmalen. unødvendige konflikter mellom ulike Ikrafttredelse vil være den datoen vernet brukerinteresser. Retningslinjene som blir vedtatt av Regjeringen ved Kongelig Resolusjon.

4.4 Forslag til revidert forskrift for et utvidet Blakkådalen naturreservat.

Blakkådalen naturreservat ble opprettet i betegnelsen Blakkådalen naturreservat. 1992. Fylkesmannen ser ikke behov for Utvidet ved kgl.res. av ……… i medhold vesentlige endringer i verneforskrifren, av lov om forvaltning av naturens men forskriften oppdateres i henhold til ny mangfold av 19. juni 2009 nr 100.II § 34, lov og ny mal. jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Forskrift om vern av Blakkådalen naturreservat i Rana kommune i § 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et Nordland fylke område som har særskilt naturvitenskapelig verdi som et helhetlig I medhold av lov om naturvern av 19. dalføre med et spesielt barskogområde med juni 1970 nr. 63, § 8, jfr. § 10 og §§ 21, 22 to granforekomster som er blant de og 23, er et område i Rana kommune, nordligste i Europa, samt furuskog av ekte Nordland fylke, vernet som naturreservat urskogkarakter. Videre skal vernet sikre ved kgl.res. av 4. desember 1992 under Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 48 viktige områder med tanke på anlegg, gjerder, andre varige eller dokumentasjon av endringer i skoggrensen midlertidige innretninger, parkering og treslagssammensetting i et av campingvogner, brakker e.l., klimaperspektiv framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, § 2 Geografisk avgrensing bygging av veier, drenering eller Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: annen form for tørrlegging, uttak, 147/18, 103/1, 104/1 og 104/2 i oppfylling og lagring av masse, Rana kommune utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, Naturreservatet dekker et totalareal på 22,3 henleggelse av avfall, gjødsling, km2. kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er Grensene for naturreservatet går fram av forbudt. Opplistingen av tiltak er kart i målestokk… datert ikke uttømmende. Miljøverndepartementet… d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, De nøyaktige grensene for naturreservatet idrettsarrangementer, jaktprøver skal avmerkes i marka. Knekkpunktene eller andre større arrangementer er skal koordinatfestes. forbudt.

Verneforskriften med kart oppbevares i § 4 Generelle unntak fra Rana kommune, hos Fylkesmannen i vernebestemmelsene Nordland fylke, i Miljødirektoratet og i Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er Miljøverndepartementet. Det samme ikke til hinder for: gjelder jordskiftekartet som lages etter a) Sanking av bær og matsopp. grensemerking. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. § 3 Vernebestemmelser c) Skadefelling av store rovdyr i I naturreservatet må ingen foreta noe som samsvar med gjeldende lovverk. forringer verneverdiene angitt i d) Beiting. Forvaltningsmyndigheten verneformålet. kan regulere beitetrykket hvis nødvendig av hensyn til I naturreservatet gjelder følgende verneformålet. vernebestemmelser: e) Vedlikehold av eksisterende a) Vegetasjonen, herunder døde bygninger, anlegg og innretninger i busker og trær, er vernet mot skade henhold til tilstand på og ødeleggelse. Det er forbudt å vernetidspunktet. fjerne planter og sopp (inkludert f) Drift, vedlikehold og nødvendig lav) eller deler av disse fra istandsetting ved akutt utfall på naturreservatet. Planting eller såing eksisterende energi- og kraftanlegg. av trær og annen vegetasjon er g) Setting av potet i tilknytning til forbudt. Skogstua. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, § 5 Regulering av ferdsel ødeleggelse og unødig forstyrrelse. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn Utsetting av dyr er forbudt. til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som I naturreservatet gjelder følgende f.eks. oppføring av bygninger, bestemmelser om ferdsel:

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 49 a) Motorisert ferdsel til lands og til b) Oppgradering/fornyelse av vanns er forbudt, herunder start og kraftledninger som ikke faller inn landing med luftfartøy. under § 4. b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt c) Nødvendig motorferdsel i ridning er forbudt utenom traséer forbindelse med godkjent for slik bruk i oppgradering/fornyelse av forvaltningsplan kraftledninger. d) Istandsetting, vedlikehold og § 6 Generelle unntak fra skjøtsel av kulturminner. ferdselsbestemmelsene e) Tiltak i forbindelse med forvaltning Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er av vilt og fisk. ikke til hinder for: f) øvingskjøring for formål nevnt i § 6 a) Gjennomføring av militær operativ a) virksomhet og tiltak i forbindelse g) Avgrensete tiltak i reservatet for å med ambulanse-, politi-, brannvern- hindre større skader på , rednings og oppsynsvirksomhet, omkringliggende skog. samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er § 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser bestemt av Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak forvaltningsmyndigheten. Unntaket fra forskriften dersom det ikke strider mot gjelder ikke øvingsvirksomhet. vernevedtakets formål og ikke kan påvirke b) Nødvendig motorferdsel i verneverdiene nevneverdig, eller dersom forbindelse med uttransport av syke sikkerhetshensyn eller hensynet til og skadde bufe. Kjøretøy som vesentlige samfunnsinteresser gjør det benyttes skal være skånsomt mot nødvendig, i samsvar med markoverflaten. Det skal gis naturmangfoldloven § 48. melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. § 9 Skjøtsel c) Nødvendig motorferdsel i Forvaltningsmyndigheten, eller den forbindelse med akutt utfall på forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan eksisterende energi- og kraftanlegg. iverksette tiltak for å opprettholde eller Ved bruk av motorisert transport oppnå den natur- eller kulturtilstand som er skal det i etterkant sendes melding formålet med vernet, i samsvar med til forvaltningsmyndigheten. naturmangfoldloven § 47. d) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med helikopter eller lett § 10 Forvaltningsplan beltekjøretøy som ikke setter varige Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan spor i terrenget. med nærmere retningslinjer for forvaltning e) Militær lavtflyging under 300 og skjøtsel av naturreservatet. meter Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av § 7 Spesifiserte skjøtsel. dispensasjonsbestemmelser § 11 Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal gi dispensasjon til: ha forvaltningsmyndighet etter denne a) Avgrenset bruk av naturreservatet forskriften. for aktiviteter nevnt i § 3 d) (teltleirer, arrangementer mv) § 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 50 5 Forvaltning og oppsyn å supplere eller gjøre endringer i utvalgene som følge av denne verneplanen.

5.1 Forvaltningsmyndighet I henhold til § 8 i forslaget til verneforskrift skal det etableres et Forvaltningen av Saltfjellet-Svartisen rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalpark er i dag tillagt et lokalt området. Nasjonalparkstyret har oppnevnt forvaltningsstyre, Midtre Nordland et slikt utvalg og det er opp til styret nasjonalparkstyre. Styret består av hvilken sammensetning utvalget skal ha i representanter fra de berørte kommunene, framtida. Nordland fylkesting og representanter utnevnt av Sametinget. Saksbehandlingen Mange saker som behandles av skjer av et sekreteriat med områdestyret vil også kreve behandling nasjonalparkforvaltere med kontor på etter andre lovverk som kommunene Storjord i Saltdal. Disse legger fram forvalter, spesielt plan- og bygningsloven. forslag til vedtak for politisk behandling i For å sikre at forvaltningen av styret eller i arbeidsutvalget for styret der nasjonalparken blir godt integrert i den sakene er delegert. Enkelte saker er også kommunale forvaltningen, er det også delegert ned til forvalterne. opprettet et administrativt kontaktutvalg med representanter fra kommunene. Den utvidede Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Melfjorden 5.3 Forvaltningsplan landskapsvernområde vil bli forvaltet av I henhold til vernebestemmelsenes § 5 skal Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Styret det utarbeides en forvaltningsplan med har da hovedansvar for å ta vare på de nærmere retningslinjer for forvaltning, unike kvalitetene i området og skal sørge skjøtsel, tilrettelegging, informasjon og så for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning videre. Utkast til forvaltningsplan skal av nasjonalparken på tvers av legges frem samtidig med vernevedtaket i administrative grenser og innenfor rammen henhold til naturmangfoldlovens § 35. av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Styrets oppgaver er blant Forvaltningsplanen skal være et praktisk annet å behandle søknader etter hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneforskriften, utarbeide utkast til verneformålet. Den skal samtidig sikre en forvaltningsplan og sørge for nødvendig enhetlig forvaltning av verneområdet. Ved skjøtsel, tilrettelegging, merking og hjelp av en forvaltningsplan skal man informasjon. unngå tilfeldige enkeltavgjørelser som kan 5.2 Rådgivende utvalg og være uheldige for verneverdiene. Gjennom planarbeidet skal det avklares og tas administrativt stilling til hvordan ulike verne- og kontaktutvalg brukerinteresser skal behandles. Slik vil Det er viktig med god dialog mellom forvaltningsplanen også bidra til en mer nasjonalparkforvaltningen og brukere, forutsigbar forvaltning av verneområdet, rettighetshavere og grunneiere av og til at konflikter dempes. områdene. Det er derfor etablert ulike utvalg for å sikre en viss kontinuitet i Forvaltningsmål og retningslinjer i planen kontakten. Midtre Nordland skal gis innenfor rammen av nasjonalparkstyre har opprettet både faglig verneforskriften. Det kan ikke utformes rådgivende utvalg og administrativt utvalg. retningslinjer i forvaltningsplanen som er i Styret må selv vurdere om det er behov for strid med vernebestemmelsene. Planen kan

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 51 imidlertid presisere og utdype løpet av planarbeidet. Disse har dannet noe verneforskriftene som en støtte til den av grunnlaget for beskrivelsen og praktiske forvaltningen av verneområdet. vurderingen av de ulike bruker- og verneinteressene i verneforslaget. Oversikt Forvaltningsplanen er i utgangspunktet finnes i litteraturhenvisningen. Naturtyper ikke et juridisk bindende dokument, men og rødlistearter er dokumentert i de kan være juridisk bindende der offentlige databasene Naturbase og bestemmelser i verneforskriften viser Artsdatabanken. Både eksisterende direkte til planen. Dette er tilfellet for en verneområde og foreslått utvidelse av noen av bestemmelsene i nasjonalparken, nasjonalparken og landskapsvernområdet men ikke i landskapsvernområdet. De rommer kulturminner fra mange juridisk bindende delene av planen vil bli tidsperioder og med ulik frednings- og særskilt uthevet i planforslaget. vernestatus. Ikke-samiske kulturminner er stort sett dokumentert i den nasjonale Utkastet til forvaltningsplan for databasen Askeladden. Basen er nasjonalparken vil bygges opp etter felles passordbelagt, men informasjonen er mal for forvaltningsplaner utarbeidet av allment tilgjengelig på nettstedet Miljødirektoratet, jf. DN-håndbok 17-2008 kulturminnesøk (www.kulturminnesøk.no). – Områdevern og forvaltning. Den vil bygge på eksisterende kunnskap om Selv om det finnes mye kunnskap om verneverdier, eksisterende forvaltningsplan verne- og brukerinteressene i området, er fra 1990, innspill til forvaltningsplanen, det fremdeles behov for kunnskap. forvaltningspraksis, forvaltningens erfaring Områdets geologiske verneverdier er og regionale og nasjonale føringer. mangelfullt dokumentert. Det mangler Utkastet til forvaltningsplan utarbeides av også naturtypekartlegginger for deler av nasjonalparkstyret ved den eksisterende nasjonalparken. Videre er nasjonalparkforvalterne. det et stort potensial for å finne flere Forvaltningsplanen kan ikke sluttføres før rødlistearter, spesielt innenfor sopp, vedtak om eventuell utvidelse og karplanter og insekter. Det er stort behov Melfjorden landskapsvernområde er for å vurdere tilstand, skjøtselsbehov og avgjort. Utkast til plan er på høring sårbarhet for naturtypene i eksisterende og samtidig med denne verneplanen da den ny del av nasjonalparken. utfyller og klargjør vernet. Kulturminner er ikke uttømmende Utkastet til forvaltningsplan vil bli undersøkt. Det kan også være behov for å bearbeidet videre av registrere tilstand og vurdere tåleevne på forvaltningsmyndigheten etter vedtak om noen lokaliteter. vern. Endelig godkjenning av forvaltningsplanen gjøres av 5.5 Overvåking Miljødirektoratet. Det foregår i dag noe overvåking av verneverdier i området. Statens naturoppsyn (SNO) og Fjelltjenesten 5.4 Kunnskapsgrunnlaget gjennomfører årlige tellinger av hekkende En grunnleggende forutsetning for rovfugl. Det registreres også ynglinger av kunnskapsbasert forvaltning av rovdyr (ikke i regi av nasjonalparken er at verneverdiene og nasjonalparkforvaltningen). brukerinteressene er identifisert og SNO/Fjelltjenesten får gjennom sin beskrevet. Det er gjennomført flere faglige kontinuerlige aktivitet i området et godt registreringer og undersøkelser før og i bilde av situasjonen. Fylkesmannen ser

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 52 behov for å styrke overvåkingen innenfor Svartisen. Oppsynet er tillagt flere områder. oppsynsmyndighet etter naturmangfoldloven, friluftsloven, Det vil være viktig å viktig å følge med på viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, utviklingen av enkelte sårbare naturtyper motorferdselloven, kulturminneloven og og forekomster av rødlistearter, spesielt i deler av forurensningsloven. Det er viktig å områder med noe ferdsel. Dette gjelder sikre et oppsyn med et omfang og en både med tanke på skjøtselsbehov, kvalitet som står i forhold til områdets informasjonsbehov og tiltak. størrelse, verneverdier og den aktiviteten som pågår der. Dette gjelder både antall Kulturminnene er dels utsatt for gjengroing oppsynstimer og kompetansen i oppsynet. og forfall, dels for slitasje der det er mye ferdsel. Det er behov for å prioritere de Hovedoppgavene for et fremtidig oppsyn i mest verdifulle og/eller utsatte området kan være: kulturminnene, og følge med på tilstanden.  veilede og informere brukere og De områdene som omfattes av denne besøkende verneplanen har stort sett lite ferdsel og det  kontrollere, rapportere og reagere er pr i dag ikke særlige behov for å gjøre på brudd på verneforskriften og tiltak eller overvåke ferdsel til fots i disse annet regelverk områdene.  holde oversikt over utviklingstendenser i bruken av Overvåking skal fortrinnsvis baseres på området konkrete og etterprøvbare mål og et sett av  føre oppdatert status for natur- og tilstandskategorier og standarder. Disse er kulturverdiene i området, med vekt under utvikling på nasjonalt nivå, og det på truede og sårbare arter og kan derfor være en utfordring å etablere en forekomster faglig god overvåking for mange av  føre tilsyn med og eventuelt verneverdiene nå. Overvåking er dessuten vedlikehold på statlig eiendom, ressurskrevende, og de tilgjengelige herunder informasjons- og ressursene vil være begrensede. Det er oppmerkingsmateriell. Dette derfor en utfordring å prioritere hvor omfatter også merking av innsatsen skal settes inn. Fylkesmannen verneområdet. mener det bør utarbeides et eget overvåkingsprogram for nasjonalparken, 5.7 Skjøtsel og tilrettelegging der alle vesentlige verneverdier inngår. Forslaget til verneforskrift har en rekke bestemmelser som skal hindre at tekniske 5.6 Oppsyn inngrep skal komme i konflikt med Med vernet oppstår et behov for å føre verneverdiene. For mange av oppsyn med at verneverdiene bevares, og verneverdiene er imidlertid ikke dette nok at verneforskrift og dispensasjonsvedtak – de krever skjøtsel for å opprettholdes. overholdes. Statens naturoppsyn (SNO) er den statlige instansen som har ansvar for Med skjøtsel menes her aktive tiltak på naturovervåking og oppsyn i Norge. I økologisk eller kulturfaglig grunnlag som Nordland kjøper SNO tjenester hos forvaltningsmyndigheten setter i gang for å Statskog Fjelltjenesten i tillegg til bruk av ta vare på eller fremme områdets natur- og eget personell. Pr i dag er det i praksis kulturkvaliteter i samsvar med Fjelltjenesten som har oppsyn med verneformålet. Skjøtselstiltak kan for nasjonalparkene, landskapsvernområdene eksempel være restaurering, rydding, og naturreservatene i og rundt Saltfjellet- tynning, hogst, beiting, slått og brenning.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 53 Kanalisering av ferdsel regnes også som et innhold. Nasjonalparksenteret har en viktig skjøtselstiltak når formålet er å styre rolle i arbeidet med formidling og ferdselen bort fra et sårbart naturmiljø eller informasjon. kulturminne. Ny informasjonsteknologi (for eksempel Ressursene til skjøtsel begrensede, og smarttelefoner) kan være et verdifullt innsatsen må prioriteres til de viktigste supplement til mer tradisjonelle forekomstene. Dette krever god kunnskap informasjonsplakater. Guiding og om hvilke skjøtselsbetingede natur- og veiledning i felt kan utføres av en rekke kulturkvaliteter som finnes innenfor aktører, og er en spesielt god måte å området, og hvilke typer skjøtsel som vil formidle kunnskap på. fungere best for å fremme disse verdiene. Skjøtselsplaner er et viktig verktøy for å 5.8 Skjerming av sårbare sikre riktig prioritering og god kvalitet på forekomster skjøtselsarbeidet. Slike planer vil derfor bli Selv om hensynsfull ferdsel i de aller fleste utarbeidet for de høyest prioriterte tilfeller vil være uproblematisk for områdene innenfor nasjonalparken. I dag verneverdiene i både nasjonalparken og er det for eksempel utabreidet skjøtselsplan landskapsvernområdet, vil en viss for slåttemarkene tilknyttet Bredek, skjerming kunne være nødvendig for noen Granneset og Stormdalen i eksisterende forekomster. Dette gjelder for eksempel nasjonalpark. fjellrevhi eller viktige hekkelokaliteter for trua arter. Noen av disse ligger i tillegg på Det er pr dato ikke registrert spesielt eller nær svært populære utfartsmål, og da viktige forekomster av skjøtselsbetingede blir skjerming spesielt aktuelt. Skjerming naturtyper innenfor de områdene som kan skje på flere måter. Informasjon kan omfattes av denne verneplanen og det er gjøre besøkende oppmerksomme på at derfor ikke foreslått å utarbeide forekomsten er sårbar og hvordan man kan skjøtselsplan for noen av områdene her. unngå at den ødelegges. Kanalisering av Men dette kan endre seg med ny kunnskap. ferdselen kan skje gjennom stier som går utenom forekomsten. Dette vil ofte være Informasjon er en svært viktig del av tilstrekkelig til å unngå for mye tråkk, og forvaltningen av verneområder. Gjennom vil heller ikke oppleves som noen sterk god informasjon oppnås bevisstgjøring om inngripen fra forvaltningens side. I enkelte verneverdiene og hvordan de kan bevares. tilfeller kan det imidlertid være nødvendig Informasjon om naturfaglige og med mer restriktive tiltak, for eksempel å kulturhistoriske verdier kan dessuten gi gjerde inne forekomsten. Den strengeste enda bedre opplevelser for dem som formen for skjerming er der det innføres besøker området. fullstendig ferdselsforbud hele eller deler Informasjon kan formidles gjennom mange av året. Innenfor nasjonalparken er alle kanaler, f. eks. skilting, brosjyrer og andre disse tiltakene aktuelle. Det vil være trykksaker, informasjonstavler, forvaltningsmyndigheten som igangsetter informasjonssenter og internett, samt via slike tiltak. oppsynspersonell, undervisningspersonell, turledere og natur- og kulturveiledere. 5.9 Forankring og samarbeid

Forvaltningsplanen vil ta for seg slike 5.9.1 Effektiv forvaltning, spørsmål og nasjonalparkstyret står fritt til samarbeid å prioritere tiltak. Informasjonsopplegg bør Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er en være preget av kvalitet, både i form og godt etablert nasjonalpark. De områdene

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 54 som inngår i denne verneplanen for kompetanse og kapasitet/ressurser er utvidelse er ikke spesielt mye brukt til viktig. friluftsliv, med unntak av området ved Austerdalsvatnet og marmorslottet. Effektiv forvaltning tilsier et godt Nasjonalparken ligger likevel i nærheten samarbeid mellom kommunene og av store befolkningskonsentrasjoner og vil nasjonalparkstyret. bli brukt til friluftsliv og turisme også i Nasjonalparkforvalterne er samlokalisert framtida. Samtidig er det ei aktiv med flere fagmiljøer på reindriftsnæring og annen beitenæring i og nasjonalparksenteret på Storjord i Saltdal. rundt nasjonalparken. Skal man lykkes i å Hvor også SNO, Fjelltjenesten og ivareta verneverdiene må det være kvalitet nasjonalparksenteret har kontorer. i forvaltningen av området. Legitimitet,

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 55 6 Litteratur/dokumentasjon Her gis en oversikt over de viktigste kildene brukt for i arbeidet med verneplanen. Flere av dokumentene har omfattende litteraturlister som også er oppsøkt der det har vært nødvendig.

Bendiksen, E., Brandrud, T. E. & Røsok, Ø. (red.) 2008 Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. – NINA Rapport 367. 331 s.

Blindheim, T., Hofton, T. H., Gaarder, G., Klepsland, J. T., Abel, K. og Høitomt, T. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. BioFokus-rapport 2011-2

Ellingsen, K. & Henriksen, J.E. 2007. Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Kartlegging og verdisetting av kjente kulturminner og kulturmiljøer. NIKU rapport 18/2007

Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H & Brandrud, T.E. 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. – NINA Fagrapport 54: 1-146.

Framstad, E., Stabbetorp, O.E., Skiftesvik, A.B. & Brandrud, T.E. 2009. Kriterier for vurdering av truete naturtyper. – NINA Rapport 428. 68 s.

Hofton, T. H., & Framstad, E. (red.) 2006. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005. NINA Rapport 151

Holtan, D. 2007. Saltfjellet-Svartisen. Naturtyper og botanikk på sørsida av nasjonalparken. Miljøfaglig utredning rapport 2007:60

Lauritzen, S-E. 2008. Utredning karst, grotter og kvartærgeologi i deler av Rødøy og Rana kommuner. Del I: Oversikt over kjente forekomster pr. desember 2007. Universitetet i Bergen.

Lauritzen, S-E. 2009. Utredning karst, grotter og kvartærgeologi i deler av Rødøy og Rana kommuner. Del II: Oversikt over kjente forekomster befaring 2008. Universitetet i Bergen.

Melby, M. W. 2007. Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Rana og Rødøy kommuner, Nordland fylke. Landskapskartlegging. Miljøfaglig utredning rapport 2007:64.

Nybø, S., Strann, K-B., Bjerke, J., Tømmervik, H., Hagen, D., & Hofgaard, A. 2009. Tipasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard. Vurderinger av vernebehov og terrestriske økosystemers evne til å binde karbon. – NINA Rapport 436. 43 s + vedlegg

Polarsirkelen friluftsråd & Salten friluftsråd. 2007. Friluftsliv fra Melfjorden til Austerdalsisen.

Stortingsmelding nr 62 (1991-1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge

Stortingsmelding nr 37 (2000-2001) Om Vasskrafta og kraftbalansen. Det kongelege olje- og Energidepartement. 53 s.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 56 Stortingsproposisjon nr 75 (2003-2004) Supplering av verneplan for vassdrag. Det kongelige Olje- og Energidepartement. 93 s.

Ødegaard, F., Blom, H. & Brandrud, T. E. 2009. Rasmark, berg og bekkekløfter – Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter. Artsdatabanken, Norge. (www.artsdatabanken.no)

St.prp.nr. 75 (2003-2004). Supplering av Verneplan for vassdrag

Nettsteder www.artsdatabanken.no www.ssb.no www.borchbio.no/narin

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 57 DEL C 7 VEDLEGG

1. Temakart 1 Oversiktskart – dagens situasjon Saltfjellet-Svartisen 2. Temakart 2 Plankart verneplan utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark 3. Temakart 3 Fylkesmannens forslag til utvidet vern 4. Teamkart 4 Arbeidsutvalgets alternative forslag i Melfjorden, Glomdalen og Austerdalen 5. Temakart 5 Fylkesmannens forslag i Melfjorden, GLomdalen og Austerdalen 6. Temakart 2 Naturtyper registrert i utredningsområdet i Rana og Rødøy 7. Temakart 3 Kulturminner registrert i utredningsområdet i Rana og Rødøy 8. Temakart 4 Friluftsliv registrert i utredningsområdet i Rana og Rødøy

9. Temakart 5 Landskapsverdi registrert i utredningsområdet i Rana og Rødøy 10. Temakart 6 Landskapsområder og naturinngrep 11. Temakart 7 Inngrepsfrie naturområder (INON) 12. Temakart 8 Geologi 13. Temakart 9 Reindrift

14. Mandat arbeidsutvalg 15. Sammensetting arbeidsutvalg 16. Dagens forskrift for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark 17. Dagens forskrift for Storlia naturreservat 18. Dagens forskrift for Blakkådalen naturreservat 19. Dagens forskrift for Fisktjørna naturreservat 20.

Utkast til verneplan utvidelse av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark – til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet 2013 Side 58