Høringsuttalelse Meløy Kommune
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M. -
Faglig Tilrådning Om Opprettelse Av Làhku Nasjonalpark I Gildeskål, Meløy Og Beiarn Kommuner I Nordland Fylke
Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke. DN mener forholdet til andre samfunnsinteresser som blir berørt er avklart så langt det lar seg gjøre. Saksbehandling Forslaget om vern av Làhku-området, Sundsfjordfjella, ble først fremmet av Statens Naturvernråd gjennom NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Naturvernrådet foreslo den gang at en i området Sundsfjordfjella med Fiskvatn/Seglvatn og Sundvatn-området oppretter et naturreservat ut fra geologiske og botaniske kriterier. De viste til den ekstremt rike og mangfoldige vegetasjonen og de mange karstdannelser. De påpekte at området er lite i nasjonalparksammenheng. Anbefalingen fra Statens Naturvernråd ble videreført i Nasjonalparkmeldinga, St. meld. nr. 62 (1991- 92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. I tillegg til Nasjonalparkmeldinga er bakgrunnen for verneplanarbeidet dokumentene og Innstilling til Stortinget nr. 124 (1992-93) om nasjonalparkmeldinga, behandlet i Stortinget 19.4.1993. Melding om oppstart av arbeidet med verneplan for Sundsfjordfjellet ble sendt ut i september 2008. Området er ikke så stort at det kommer innunder krav om konsekvensutredning, jf. § 2 i forskrift om konsekvensutredning av 30. juni 2009. Kartlegginger i området ble likevel gjennomført som forberedelse til verneplanprosessen sommeren 2008. Det ble holdt møter med de berørte kommunene og åpne folkemøter i forbindelse med oppstart av verneplanarbeidet. Etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder av 31.01.2007 ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget, og på den bakgrunn opprettet et eget arbeidsutvalg som har bistått Fylkesmannen i verneplanarbeidet. -
Stave Church in Beiarn
From Bodø / The Coastal Route RV 17: From Bodø, you take the RV 80 towards Fauske, continuing along the Coastal Route, the RV 17, from Tverlandet. After passing the Sunnanbrua Bridge over the Saltstraumen, you turn left at Tuv, on to the RV 812. Continue driving along the RV 812 to Vesterli, from where you turn right on to the RV813, which will take you to Beiarn. Stave church From Fauske / Rognan / The E6: On the E6, just south of Rognan, you turn off onto the RV 812 in the direction of Misvær. At Vesterli, you turn left and on to the RV 813, which takes you to Beiarn.The first place you arrive at in the borough of Beiarn is in Beiarn Storjord. From Storjord you continue along the RV 813 to Moldjord and then, 200 m further on and just before you reach the Storjordbrua Bridge, you will see a signpost on the right hand side of the road leading to Molid. You turn off there and continue along the gravel road for about 2 km until you reach the stave church, which is on the right hand side. Beiarn has a lot to offer in the way of attractions and activities. Here are a few examples: • Salmon fishing in the River Beiarelva • Nordlandsmuseet, Beiarn Folk Museum • Laftehytta, with craft and local products • Mountain walks • Canoeing • Caving • Cycling • Skiing • And lots more… Further information is available at www.beiarn.kommune.no We look forward to your visit. Magnus Stensland was born After three years of construction the church was finally completed in 2008, but Magnus Stensland was not satisfied with just the exterior, he and raised in Beiarn where he worked as a joiner. -
Forskrift Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark
Forskrift om vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner i Nordland fylke. Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 35 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet § 1. Formål Formålet med Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er å bevare et stort og vakkert naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Nasjonalparken skal sikre variasjonsbredden av naturtyper og landskap i et naturgeografisk sentralt område der variasjonene i naturforholdene er særlig markert og verdifull. Her finnes nord- og sørgrensen for en rekke arter som skal ivaretas. Området skal ivareta rike botaniske interessante arter og et kjerneområde for den norske fjellrevbestanden. Saltfjellet-Svartisen ivaretar større intakte økosystemer som den meget produktive Stormdalen, de viktige våtmarksområdene Krukkimyrene og Riebbievaggi. Landskapet er variert og storslått og nasjonalparken sikrer områder fra fjord til fjell i Nordfjorden, og fra kyst til innland. Nasjonalparken skal også sikre et av Norges største isbremassiver, Svartisen, interessante avsmeltningsområder og glasiale løsmasseavsetninger. Saltfjellet – Svartisen skal også bidra til å sikre deler av kjerneområdet for norske grotte og karst- forekomster, herunder Pikhågan, Jordtullasystemet, Marmorslottet og Jarbrudalen med Russåga, Norges største uregulerte underjordiske elv. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan, Saltfjellet og Melfjorden landskapsvernområder og Blakkådalen, Dypen, Fisktjørna og Semska-Stødi naturreservater bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner. -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections. -
A Vibrant City on the Edge of Nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten
BODØ & SALTEN A vibrant city on the edge of nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten. Only 90 minutes by plane from Oslo, between the archipelago and south, to the Realm of Knut Hamsun in the north. From Norway’s the peaks of Børvasstidene, the coastal town of Bodø is a natural second biggest glacier in Meløy, your journey will take you north communications hub and the perfect base from which to explore via unique overnight accommodations, innumerable hiking trails the region. The town also has gourmet restaurants, a water and mountain peaks, caves, fantastic fishing spots, museums park, cafés and shopping centres, as well as numerous festivals, and cultural events, and urban life in one of the country’s including the Nordland Music Festival, with concerts in a beautiful quickest growing cities, Bodø. In the Realm of Hamsun in the outdoor setting. Hamsun Centre, you can learn all about Nobel Prize winner Knut Hamsun`s life and works, and on Tranøy, you can enjoy open-air This is a region where you can get close to natural phenomena. art installations against the panoramic backdrop of the Lofoten There is considerable contrast – from the sea to tall mountains, mountain range. from the midnight sun to the northern lights, from white sandy beaches to naked rock. The area is a scenic eldorado with wild On the following pages, we will present Bodø and surroundings countryside and a range of famous national parks. Here, you can as a destination like no other, and we are more than happy immerse yourself in magnificent natural surroundings without to discuss any questions, such as possible guest events and having to stand in line. -
Nordland Rundt Om Utenforskap Og Inkludering
Nordland Rundt om utenforskap og inkludering Fylkesmannen i Nordland Ulf Andersen // 02.06.2020 Si hei til barna født i 1992… I desember 2010, 18 år gamle, var 984 ungdommer fra 92-årgangen mottakere av sosialhjelp i Norge Det er 41 hele skoleklasser som 1A på Vinderen Skole 7 år senere, i desember 2017, 25 år gamle, hvor mange tror dere fortsatt er trygdemottakere? 440. Det er 18,3 hele skoleklasser som 1A på Vinderen Skole 45%... I Nordland, i aldersgruppen 20-29 år, var det ca 6 600 i utenforskap... x 275 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 Norge og NAV Norge 0 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 12 år 14 år 16 år som «2 eller flere ytelser». Kilde: Nav. Befolkningstall per årskull er per 1. januar 2018. Kilde: SSB 2018.Kilde:januar er1. per årskull BefolkningstallperNav. Kilde:flere«2ytelser». ellersom ytelsen eller disseflereav med2 Personer ytelsen. kun denne medpersoner er således og for dobbelttellingerkontrollerter UføretAAP og Sykepenger,Dagpenger,Sosialhjelp, 2017.perNorge desember i bosattpersonerfor er beholdningstall tallAlle 18 år 20 år 22 år 24 år 26 år 28 år 30 år 32 år 34 år 36 år 38 år 40 år 42 år 44 år 46 år 48 år 50 år 52 år 54 år 56 år 58 år 60 år 62 år 64 år 66 år 68 år 70 år 72 år 74 år 76 år 78 år 80 år 82 år 84 år 86 år 88 år Barnetrygd Sosialhjelp Dagpenger Foreldrepenger Sykepenger AAP Uføretrygd 2 flereeller ytelser Alderspensjon Ikke registrert hos NAV 90 år 92 år 94 år 96 år 98 år e v e 100 år ises ryg 102 år d 104 år Utbetalinger fra NAV i 2019: 456 milliarder Samlede utbetalinger til personer bosatt -
Forslag Om Utvidelse Av Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Med Tilgrensende Verneområder I Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy Og Saltdal Kommuner I Nordland Fylke
Forslag om utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med tilgrensende verneområder i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner i Nordland fylke 1 Miljødirektoratet tilrår: 1. Utvidelse og revisjon av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner 2. Opprettelse av Melfjorden landskapsvernområde i Rana og Rødøy kommuner 3. Revisjon av Saltfjellet landskapsvernområde i Saltdal og Rana kommuner 4. Revisjon og utvidelse av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner 5. Revisjon av Dypen naturreservat i Saltdal kommune 6. Utvidelse av Blakkådalen naturreservat i Rana kommune 7. Revisjon av Fisktjørna naturreservat i Rana kommune 8. Revisjon av Semska-Stødi naturreservat i Saltdal kommune Samtidig med at verneplanen vedtas oppheves forskrift opprettet ved kgl.res. av 6. februar 1998 for Storlia naturreservat i Rana kommune da Storlia vil inngå i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Tabell 1. Nedenfor fremgår det hvilke kommuner som får endring i vernet areal. Kommuner som ikke er oppført i listen har ingen endringer. Saltfjellet- Gåsvatnan Saltfjellet Blakkådalen Storlia Melfjorden Svartisen lvo. lvo. nr. nr. lvo. np. Rana + 48 0 -5,4 +19,1 -23,5 0 Rødøy + 49,9 0 0 0 0 + 16,3 Bodø 0 +1,3 0 0 0 0 Saltdal -0,1 -0,14 -7,2 0 0 0 1 Tabell 2. Her fremgår totalt vernet areal i den enkelte kommune, før og etter vern, samt det totale areal vernet. Kommune Før Etter Rana 1347,7 1385,9 Rødøy 80,8 147 Beiarn 350,1 350,1 Bodø 54,5 55,8 Meløy 157,8 157,8 Saltdal 787,3 780,1 Totalt 2778,2 2876,9 Miljødirektoratet viser til at Fylkesmannen sendte ut to ulike høringsdokumenter, et for revisjon av vern tilknyttet Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, samt verneplan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. -
Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383
Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383. Voksen hann.Helgeland Merket som indre valp i Sør-Norge i 2003. X Ind568 Hann Lierne, Fauske, Saltdal,Almdalen (06), Furuhaugen, StorforsdalenBalvatn vest X X Ind1051 Tispe Rana Kjerringfjellet (07), Dourra (05) Rana øst X X Ind1100 Tispe Gällevare, Fauske Stora Sjøfallet (-06), Sorjus/SvarthammarenBalvatn nord X X X Ind1105 Tispe Hattfjelldal Moskefjellet (Vågvassfjell) Helgeland indre X Ind1115 Hann Narvik, Kiruna Gautelis, Torneträsk Ofoten indre - Sverige X X X Ind2001 Tispe Sørfold, Hamarøy, TysfjordLinàjaure, Rounasvagge, HellemobotnNord-Salten indre X X X Ind2002 Tispe Saltdal Balvatnet vest (08), Argalad (07) Balvatn X X Ind2003 Hann Tysfjord Amasjaure, Rounasvagge Nord-Salten indre X Ind2004 Tispe Sørfold Trolig yngletispa i Løyta - 08 Nord-Salten indre X X Ind2005 Tispe Saltdal Dypendal Saltfjellet øst X Ind2006† Hann Fauske, Jokkmokk, Sørfold509 km2. 8 år gammel. Grytvikmoen,Nord-Salten Løyta, Sorjus indre -(Sverige) Sverige X X † Ind2007 Hann Fauske, Saltdal Navnlausdalen, Sulis øst Balvatn X X X X Ind2008† Hann Meløy, Gildeskål Oterstranda (-07), SundsfjordfjelletSaltfjellet (4 prøver vest 21.01.08) X † Ind2009 Tispe Meløy Lysvatnet, Stor-Glomvatnet, Saltfjellet vest X X Ind2010 Hann Meløy Stor-Glomvatnet Saltfjellet vest X Ind2011† Hann Saltdal Storengskardet og Argaladdalen Balvatni -07. Skutt i Solvågtindsområdet 19. januar 2008 X † Ind2012 Hann Beiarn, Rana, Meløy Vegdalen, Burfjellet, -
Assessment of Glaciological Parameters Using Landsat Sat- Ellite Data in Svartisen, Northern Norway
ASSESSMENT OF GLACIOLOGICAL PARAMETERS USING LANDSAT SAT- ELLITE DATA IN SVARTISEN, NORTHERN NORWAY J. Heiskanen1, K. Kajuutti1, M. Jackson2, H. Elvehøy2 and P. Pellikka3 1. Department of Geography, University of Turku, FIN-20014 Turku, Finland tel: +358-2-3335596,fax: +358-2-333-5896, [email protected] 2. Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Oslo, Norway 3. Department of Geography, University of Helsinki, Helsinki, Finland ABSTRACT The aim of the study was to assess mass balance related glaciological parameters using Landsat data in Svartisen, in northern Norway. Four Landsat (ETM+ 2001 and 1999, TM 1994 and MSS 1978) scenes were used in order to classify the glacier into zones of ice, firn and snow using maximum likelihood classifier. The pre-processing of the data included ortho-rectification, topographic correc- tion and relative radiometric normalisation. Glacier borders were delineated and classifications were used for the assessment of snowline and AAR (accumulation area ratio), which were compared to in situ front position and net balance measurements. The Landsat 7 ETM+ thermal infrared band was found to be an effective means to separate glacier and surroundings, even in the areas of very pro- nounced topographic effect and shade. Classifications were considered to be accurate because of the simple classification scheme used and good differentiation between classes. Visual interpretation of the snowline was found to be essential. A good fit between mass balance measurements and as- sessed snowline and AAR was found. The results showed also that the pre-processing methods used could increase the value of the data, and that meteorological data is crucial in order to assess the suitability of the acquisition date. -
The Social, Economic and Cultural Values of Wild Atlantic Salmon
1668 The Social, Economic and Cultural values of wild Atlantic salmon A review of the literature for the period 2009-2019 and an as- sessment of changes in values Knut Marius Myrvold Guy W. Mawle Oddgeir Andersen Øystein Aas NINA Publications NINA Report (NINA Rapport) This is NINA’s ordinary form of reporting completed research, monitoring or review work to clients. In addition, the series will include much of the institute’s other reporting, for example from seminars and conferences, results of internal research and review work and literature studies, etc. NINA Report may also be issued in a second language where appropriate. NINA Special Report (NINA Temahefte) As the name suggests, special reports deal with special subjects. Special reports are produced as required and the series ranges widely: from systematic identification keys to information on important problem areas in society. NINA special reports are usually given a popular scientific form with more weight on illustrations than a NINA Report. NINA Factsheet (NINA Fakta) Factsheets have as their goal to make NINA’s research results quickly and easily accessible to the general public. Fact sheets give a short presentation of some of our most important research themes. Other publishing In addition to reporting in NINA’s own series, the institute’s employees publish a large proportion of their scientific results in international journals, popular science books and magazines. The social, economic and cultural values of wild Atlantic salmon A review of literature for the period 2009-2019 and an assess- ment of changes in values Knut Marius Myrvold Guy W. -
Indeks Meløy 2018
MELØY UTVIKLING KF INDEX MELØY 2018 INDEX MELØY 2018 1 INNHOLD • Nyetableringer .................................................................................... side 3 • Sysselsetting ....................................................................................... side 4-9 -pendling -arbeidsledighet -sysselsetting i Industriparken -sysselsetting fordelt på næringer • Bransjevis omsetning/driftsmarginer i aksjeselskaper ...................... side 10-16 med post/forretningsadresse i Meløy. -samlet og fordelt på bransjer -sammensetning av aksjeselskaper i Salten, med omsetning over 75 MNOK -Detaljomsetning pr. innbygger • Befolkningsutvikling ........................................................................... side 17-22 • Inntekt/Formue .................................................................................. side 23 Kilder: SSB og proff Forvaltning 2 INDEX MELØY 2018 Nyetableringer Meløy, AS og ENK. 2005-2017. NYETABLERINGER 60 Antall Gjennomsnittlig årlig 52 50 antall nyetablerte 50 selskaper i Meløy 40 39 39 38 (enkeltmannsfore- 40 37 36 tak og aksjeselska- 31 30 per) lå i perioden 30 28 24 2006-2012 på ca. 22 32 nyetableringer 20 pr. år. I perioden 2013-2017 var det 10 årlige gjennomsnitt på 44 nyetableringer. 0 I 2017 har det årlige 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 antallet vært i over- kant av 50. Mange av disse nyetablerin- Årlig gjennomsnittlig antall ger har funnet sted innenfor reiseliv- og etableringer i Meløy opplevelser. Årlige 50,0 antall nyetableringer i Meløy er