Indeks Meløy 2018

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Indeks Meløy 2018 MELØY UTVIKLING KF INDEX MELØY 2018 INDEX MELØY 2018 1 INNHOLD • Nyetableringer .................................................................................... side 3 • Sysselsetting ....................................................................................... side 4-9 -pendling -arbeidsledighet -sysselsetting i Industriparken -sysselsetting fordelt på næringer • Bransjevis omsetning/driftsmarginer i aksjeselskaper ...................... side 10-16 med post/forretningsadresse i Meløy. -samlet og fordelt på bransjer -sammensetning av aksjeselskaper i Salten, med omsetning over 75 MNOK -Detaljomsetning pr. innbygger • Befolkningsutvikling ........................................................................... side 17-22 • Inntekt/Formue .................................................................................. side 23 Kilder: SSB og proff Forvaltning 2 INDEX MELØY 2018 Nyetableringer Meløy, AS og ENK. 2005-2017. NYETABLERINGER 60 Antall Gjennomsnittlig årlig 52 50 antall nyetablerte 50 selskaper i Meløy 40 39 39 38 (enkeltmannsfore- 40 37 36 tak og aksjeselska- 31 30 per) lå i perioden 30 28 24 2006-2012 på ca. 22 32 nyetableringer 20 pr. år. I perioden 2013-2017 var det 10 årlige gjennomsnitt på 44 nyetableringer. 0 I 2017 har det årlige 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 antallet vært i over- kant av 50. Mange av disse nyetablerin- Årlig gjennomsnittlig antall ger har funnet sted innenfor reiseliv- og etableringer i Meløy opplevelser. Årlige 50,0 antall nyetableringer i Meløy er i perioden 45,0 43,8 2013-2016 høyere i 40,0 Meløy enn i Salten 35,0 32,1 utenom Bodø . 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2006-2012 2013-2017 Etableringsrate. Årlig gjennomsnittlig antall nyetablerte selskaper pr. 1000 innbygger mellom 15-66 år 12,0 11,0 9,7 10,0 8,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2006-2012 2013-2016 Meløy Salten utenom Bodø INDEX MELØY 2018 3 Utvikling i antall sysselsatte med arbeidssted i SYSSELSETTING 3300 Meløy 2008-2017 Utviklingen i antall sys- 3226 selsatte med arbeids- 3200 3215 3164 3136 sted i Meløy fra 2008, 3100 viser en topp i 2010 3000 og deretter en kraftig 2939 2910 2854 2900 2894 2860 nedgang de neste to år hvoretter utviklingen har 2800 2855 flatet ut og stabilisert 2700 seg, med en liten økning 2600 i 2017. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sysselsetting i % avbefolkning mellom 15 Nedgangen i sysselset- 0,70 tingen har et litt annet 0,68 0,68 og 74 år 0,66 0,65 Nordland forløp enn nedgangen i 0,64 0,64 Sørfold befolkningen. Nedgan- 0,62 0,62 meløy 0,61 Saltdal 0,60 gen i antall sysselsatte 0,58 0,57 Beiarn med arbeidssted Meløy 0,56 0,56 Fauske skjedde raskt etter 0,54 0,55 Gildeskål 0,52 2010, mens befolk- 0,50 ningsnedgangen skjøt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 fart fra 2011-2012. De Meløy 15-74 år Gildeskål 15-74 år Beiarn 15-74 år tre siste år har antall Saltdal 15-74 år Fauske 15-74 år Sørfold 15-74 år sysselsatte holdt seg Nordland relativt stabilt, mens befolkningsutviklingen Pendling ut og inn av Meløy. Antall personer har fortsatt i negativ 600 503 retning. En forklaring kan være at antall 389 500 423 ansatte i % av befolk- 400 ningen i Meløy, har økt 265 fra 63,6 % i 2016 til til 300 64,6 % i 2017, samtidig 334 200 273 som arbeidsledigheten 197 i Meløy er redusert . 100 Antall pendlere inn til 0 Meløy har også økt de 20002001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016 to siste år. inn ut Antall pendlere inn til Meløy nådde et topp- Pendling ut og inn i % av antall sysselsatte 60% nivå i 2010 med 334 personer. 50% 40% 30% Sammenlignet med 20% andre Salten kommu- 10% ner, er imidlertid pend- 0% lingsfrekvensen lavere 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 i Meløy enn i de øvrige 1836 Rødøy 15-74 år 1837 Meløy 15-74 år Salten kommuner. 1838 Gildeskål 15-74 år 1839 Beiarn 15-74 år 1840 Saltdal 15-74 år 1841 Fauske - Fuosko 15-74 år 4 INDEX MELØY 2018 Arbeidsledighe- Personer registrert helt arbeidsledige. Meløy ten er redusert fra 189 personer 2002-2017. SSB i 2012 til 54 200 189 personer ved utgangen av november 2017. 150 128 125 Bare i perioden 104 103 106 101 100 87 86 2007-2010 har 71 antall personer 59 49 48 54 registrert helt 50 36 36 ledige, vært lavere. 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sysselsettingsutvikling i Meløy (2008-2017) antall SYSSELSETTING 1400 1220 personer FORDELT PÅ 1200 1075 NÆRINGER 1000 944 Næringslivet 800 834 536 er splittet opp i 600 530 basisnæringer, 400 421 besøksnæringer og 515 regionale næringer, 200 samt offentlig 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 virksomhet. Basis- næringene omfatter primærnæringene jordbruk, fiske og Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Offentlig virksomhet oppdrett, samt industri og tekno- logiske tjenester. Besøksnæringene % vis fordeling av næringer i Meløy 40,0 37,9 omfatter bransjer 37,6 som butikkhan- 35,0 del, overnatting, 30,0 servering og aktivi- 29,2 tetsnæringer (opp- 29,4 levelser). Regionale 25,0 næringer består av Basisnæringer 20,0 Regionale næringer bransjer som bygg 16,7 18,5 Besøksnæringer og anlegg, engros- 15,0 14,7 Offentlig virksomhet handel, transport 16,0 og regionalt baserte 10,0 tjenester. 5,0 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 INDEX MELØY 2018 5 % vis fordeling av næringer i Nordland 40,0 34,5 37,0 35,0 30,0 24,6 24,6 25,0 22,2 20,0 22,2 16,1 15,0 18,6 10,0 5,0 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Offentlig virksomhet % vis fordeling av sysselsettingen i 2017 Meløy 40 og Nordland 38 37 35 29 30 25 25 22 20 19 16 15 15 10 5 0 Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Offentlig virksomhet Meløy Nordland sysselsettingsutvikling Meløy (2008-2017) antall 944 personer 1000 900 800 700 559 600 500 517 257 400 245 300 200 19 100 30 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Primærnæringer Industri/Kraftforsyning Tekniske tjenester. IKT SYSSELSETTING FORDELT PÅ NÆRINGER Ikke overraskende har basisnæringene hatt en kraftig nedgang i sysselsetting fra 2010, som i all hovedsak skyl- des nedlegging av REC. De regionale næringer har hatt en stabil utvikling, mens sysselsettingen i offentlig virk- somhet har vært økende. Når det gjelder besøksnæringene har det vært en klar nedgang fra et i utgangspunktet lavt nivå, sammenlignet med fylket som helhet. Besøksnæringene er preget av befolkningsutvikling, samtidig som de preges av en relativt stor handelslekkasje i kommunen. Etter den kraftige nedgangen i sysselsetting i industrien i 2010 har sysselsettingen innen industri stabilisert seg fra 2012 med en økning de seneste år. 6 INDEX MELØY 2018 Sysselsetting Jordbruk og Fiskeri, Havbruk i Meløy (2008-2017) Antall personer 180 152 159 160 140 Innenfor primær- 120 105 83 næringen er sys- 100 selsettingen årlig 80 redusert, hoved- 60 sakelig innenfor 40 landbruket. 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 01 Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt 03 Fiske, fangst og akvakultur Når det gjelder fiskeri er utviklin- Andel fiskere under 29 år, med fiske med gen veldig positiv i 30 Meløy med økning fiske som hovedyrke. i sysselsetting og 24 25 22,7 god rekruttering til yrket. Andel 20 17,6 fiskere under 29 år er betydelig høyere 15 13,1 i Meløy enn i fylket for øvrig. På fylke- 10 snivå har det vært en kontinuerlig 5 nedgang i antall fiskere med fiske 0 som hovedyrke Meløy Nordland Nedgangen har funnet sted i 31 av 2009 2017 fylkets kommuner Sysselsetting Kjemisk Industri Meløy (2008- 2017) antall personer 700 630 Sysselsettingen i 600 577 572 kjemisk industri er 511 betydelig redusert 500 etter nedlegging av 400 REC, men har vært 304 økende fra 2012. 268 277 279 300 239 255 200 100 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 INDEX MELØY 2018 7 Sysselsetting detaljhandel i Meløy (2008- 2017) antall personer En viktig bransje innenfor be- 300 søksnæringene er varehandel. Nedgangen i sysselsetting i 249 245 250 237 229 besøksnæringene skyldes i 211 205 205 hovedsak nedgangen i detal- 200 187 187 183 jvarehandelen i Meløy som er 150 redusert fra 249 personer i 2008 til 183 personer i 2017. 100 Det ser dog ut som om at utviklingen de tre siste år har 50 stabilisert seg. 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sysselsetting i overnatting, servering i Meløy (2008-2017) antall personer Når det gjelder overnatting ser- 70 64 64 65 vering og opplevelser har det 63 62 60 61 vært en positiv utvikling med en 60 55 55 53 liten økning i antall sysselsatte 50 fra 2013 og frem til i dag. Selv 40 om økningen er begrenset, kan aktiviteten på området og antall 30 nyetableringer de senere år, ha 20 skapt grunnlag for ytterligere 10 vekst innenfor området i årene fremover. 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sysselsetting Bygg og antall personer Når det gjelder bygg og anlegg og anlegg i Meløy (2008-2017) leverandørindustrien kan begge vise 300 til en positiv utvikling de siste år. 243 250 220 225 198 203 203 206 200 187 187 187 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sysselsatte i leverandørindustrien i Meløy. 2008-2017. Antall personer 180 158 160 146 140 133 125 123 118 117 116 117 120 115 100 80 60 40 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 8 INDEX MELØY 2018 SYSSELSETTING I INDUSTRIPARKEN I GLOMFJORD I dag er det 443 ansatte i 14 selskaper inklusiv 31 virksomhetene er redusert betydelig fra 1990 da lærlinger i Industriparken i Glomfjord med Yara Hydro var alene i parken til i dag hvor det er flere fremdeles som den største arbeidsplass og det aktører som produserer varer og tjenester til ulike viktigste «lokomotiv» for virksomheten.
Recommended publications
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Faglig Tilrådning Om Opprettelse Av Làhku Nasjonalpark I Gildeskål, Meløy Og Beiarn Kommuner I Nordland Fylke
    Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke. DN mener forholdet til andre samfunnsinteresser som blir berørt er avklart så langt det lar seg gjøre. Saksbehandling Forslaget om vern av Làhku-området, Sundsfjordfjella, ble først fremmet av Statens Naturvernråd gjennom NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Naturvernrådet foreslo den gang at en i området Sundsfjordfjella med Fiskvatn/Seglvatn og Sundvatn-området oppretter et naturreservat ut fra geologiske og botaniske kriterier. De viste til den ekstremt rike og mangfoldige vegetasjonen og de mange karstdannelser. De påpekte at området er lite i nasjonalparksammenheng. Anbefalingen fra Statens Naturvernråd ble videreført i Nasjonalparkmeldinga, St. meld. nr. 62 (1991- 92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. I tillegg til Nasjonalparkmeldinga er bakgrunnen for verneplanarbeidet dokumentene og Innstilling til Stortinget nr. 124 (1992-93) om nasjonalparkmeldinga, behandlet i Stortinget 19.4.1993. Melding om oppstart av arbeidet med verneplan for Sundsfjordfjellet ble sendt ut i september 2008. Området er ikke så stort at det kommer innunder krav om konsekvensutredning, jf. § 2 i forskrift om konsekvensutredning av 30. juni 2009. Kartlegginger i området ble likevel gjennomført som forberedelse til verneplanprosessen sommeren 2008. Det ble holdt møter med de berørte kommunene og åpne folkemøter i forbindelse med oppstart av verneplanarbeidet. Etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder av 31.01.2007 ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget, og på den bakgrunn opprettet et eget arbeidsutvalg som har bistått Fylkesmannen i verneplanarbeidet.
    [Show full text]
  • Stave Church in Beiarn
    From Bodø / The Coastal Route RV 17: From Bodø, you take the RV 80 towards Fauske, continuing along the Coastal Route, the RV 17, from Tverlandet. After passing the Sunnanbrua Bridge over the Saltstraumen, you turn left at Tuv, on to the RV 812. Continue driving along the RV 812 to Vesterli, from where you turn right on to the RV813, which will take you to Beiarn. Stave church From Fauske / Rognan / The E6: On the E6, just south of Rognan, you turn off onto the RV 812 in the direction of Misvær. At Vesterli, you turn left and on to the RV 813, which takes you to Beiarn.The first place you arrive at in the borough of Beiarn is in Beiarn Storjord. From Storjord you continue along the RV 813 to Moldjord and then, 200 m further on and just before you reach the Storjordbrua Bridge, you will see a signpost on the right hand side of the road leading to Molid. You turn off there and continue along the gravel road for about 2 km until you reach the stave church, which is on the right hand side. Beiarn has a lot to offer in the way of attractions and activities. Here are a few examples: • Salmon fishing in the River Beiarelva • Nordlandsmuseet, Beiarn Folk Museum • Laftehytta, with craft and local products • Mountain walks • Canoeing • Caving • Cycling • Skiing • And lots more… Further information is available at www.beiarn.kommune.no We look forward to your visit. Magnus Stensland was born After three years of construction the church was finally completed in 2008, but Magnus Stensland was not satisfied with just the exterior, he and raised in Beiarn where he worked as a joiner.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Nordland Rundt Om Utenforskap Og Inkludering
    Nordland Rundt om utenforskap og inkludering Fylkesmannen i Nordland Ulf Andersen // 02.06.2020 Si hei til barna født i 1992… I desember 2010, 18 år gamle, var 984 ungdommer fra 92-årgangen mottakere av sosialhjelp i Norge Det er 41 hele skoleklasser som 1A på Vinderen Skole 7 år senere, i desember 2017, 25 år gamle, hvor mange tror dere fortsatt er trygdemottakere? 440. Det er 18,3 hele skoleklasser som 1A på Vinderen Skole 45%... I Nordland, i aldersgruppen 20-29 år, var det ca 6 600 i utenforskap... x 275 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 Norge og NAV Norge 0 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 12 år 14 år 16 år som «2 eller flere ytelser». Kilde: Nav. Befolkningstall per årskull er per 1. januar 2018. Kilde: SSB 2018.Kilde:januar er1. per årskull BefolkningstallperNav. Kilde:flere«2ytelser». ellersom ytelsen eller disseflereav med2 Personer ytelsen. kun denne medpersoner er således og for dobbelttellingerkontrollerter UføretAAP og Sykepenger,Dagpenger,Sosialhjelp, 2017.perNorge desember i bosattpersonerfor er beholdningstall tallAlle 18 år 20 år 22 år 24 år 26 år 28 år 30 år 32 år 34 år 36 år 38 år 40 år 42 år 44 år 46 år 48 år 50 år 52 år 54 år 56 år 58 år 60 år 62 år 64 år 66 år 68 år 70 år 72 år 74 år 76 år 78 år 80 år 82 år 84 år 86 år 88 år Barnetrygd Sosialhjelp Dagpenger Foreldrepenger Sykepenger AAP Uføretrygd 2 flereeller ytelser Alderspensjon Ikke registrert hos NAV 90 år 92 år 94 år 96 år 98 år e v e 100 år ises ryg 102 år d 104 år Utbetalinger fra NAV i 2019: 456 milliarder Samlede utbetalinger til personer bosatt
    [Show full text]
  • Forslag Om Utvidelse Av Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Med Tilgrensende Verneområder I Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy Og Saltdal Kommuner I Nordland Fylke
    Forslag om utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med tilgrensende verneområder i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner i Nordland fylke 1 Miljødirektoratet tilrår: 1. Utvidelse og revisjon av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner 2. Opprettelse av Melfjorden landskapsvernområde i Rana og Rødøy kommuner 3. Revisjon av Saltfjellet landskapsvernområde i Saltdal og Rana kommuner 4. Revisjon og utvidelse av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner 5. Revisjon av Dypen naturreservat i Saltdal kommune 6. Utvidelse av Blakkådalen naturreservat i Rana kommune 7. Revisjon av Fisktjørna naturreservat i Rana kommune 8. Revisjon av Semska-Stødi naturreservat i Saltdal kommune Samtidig med at verneplanen vedtas oppheves forskrift opprettet ved kgl.res. av 6. februar 1998 for Storlia naturreservat i Rana kommune da Storlia vil inngå i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Tabell 1. Nedenfor fremgår det hvilke kommuner som får endring i vernet areal. Kommuner som ikke er oppført i listen har ingen endringer. Saltfjellet- Gåsvatnan Saltfjellet Blakkådalen Storlia Melfjorden Svartisen lvo. lvo. nr. nr. lvo. np. Rana + 48 0 -5,4 +19,1 -23,5 0 Rødøy + 49,9 0 0 0 0 + 16,3 Bodø 0 +1,3 0 0 0 0 Saltdal -0,1 -0,14 -7,2 0 0 0 1 Tabell 2. Her fremgår totalt vernet areal i den enkelte kommune, før og etter vern, samt det totale areal vernet. Kommune Før Etter Rana 1347,7 1385,9 Rødøy 80,8 147 Beiarn 350,1 350,1 Bodø 54,5 55,8 Meløy 157,8 157,8 Saltdal 787,3 780,1 Totalt 2778,2 2876,9 Miljødirektoratet viser til at Fylkesmannen sendte ut to ulike høringsdokumenter, et for revisjon av vern tilknyttet Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, samt verneplan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
    [Show full text]
  • The Social, Economic and Cultural Values of Wild Atlantic Salmon
    1668 The Social, Economic and Cultural values of wild Atlantic salmon A review of the literature for the period 2009-2019 and an as- sessment of changes in values Knut Marius Myrvold Guy W. Mawle Oddgeir Andersen Øystein Aas NINA Publications NINA Report (NINA Rapport) This is NINA’s ordinary form of reporting completed research, monitoring or review work to clients. In addition, the series will include much of the institute’s other reporting, for example from seminars and conferences, results of internal research and review work and literature studies, etc. NINA Report may also be issued in a second language where appropriate. NINA Special Report (NINA Temahefte) As the name suggests, special reports deal with special subjects. Special reports are produced as required and the series ranges widely: from systematic identification keys to information on important problem areas in society. NINA special reports are usually given a popular scientific form with more weight on illustrations than a NINA Report. NINA Factsheet (NINA Fakta) Factsheets have as their goal to make NINA’s research results quickly and easily accessible to the general public. Fact sheets give a short presentation of some of our most important research themes. Other publishing In addition to reporting in NINA’s own series, the institute’s employees publish a large proportion of their scientific results in international journals, popular science books and magazines. The social, economic and cultural values of wild Atlantic salmon A review of literature for the period 2009-2019 and an assess- ment of changes in values Knut Marius Myrvold Guy W.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]
  • Offisielt Høringsbrev Preparert Skiløype I Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2021 2020/6604 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Sveinung Bertnes Råheim, 75 53 15 59 «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Offentlig høring - ny, preparert skiløype gjennom Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark fra Beiarfjellet til Tollådalen Statsforvalteren i Nordland sender med dette på høring forslag om å endre verneforskriften for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark slik at det kan gis dispensasjon for preparering av skiløype langs en fastlagt trase i nasjonalparken. Det er allerede åpning for at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til preparering av skiløyper i Gåsvatnan landskapsvernområde. Dette endringsforslaget innebærer at det kan gis tillatelse til å preparere en sammenhengende skiløypetrase fra Beiarfjellet til Tollådalen. Vi sender to alternative traseer for preparert løype i nasjonalparken på høring. Vi ber om innspill på både alternativ A og alternativ B. Traseene er vist på kart nedenfor. Kartet viser også preparerte løyper som er tillatt etter dagens verneforskrifter og Beiarn kommune sitt forslag til ny løype Gåsvatnan landskapsvernområde. Vi ber spesielt om innspill på Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for plante- og dyreliv Konsekvenser for reindrifta Ut over dette står selvfølgelig høringspartene fritt til å kommentere andre forhold. Oppdraget om å gjennomføre høring av et slikt endringsforslag har Statsforvalteren fått fra Miljødirektoratet som igjen fikk dette i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i brev 16.10.2020. Høringsinnspill sendes til Statsforvalteren i Nordland, pb 1405, 8002 Bodø, epost [email protected] innen 1. juli 2021. Forskriftsendringer Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark I Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark er det i dag ikke noen åpning i verneforskriften for å gi tillatelse til preparering av skiløype.
    [Show full text]
  • Kunnskap for Et Bærekraftig Nordland Et Utdrag Av Kunnskapsgrunnlaget for Den Regionale Planstrategien 1 4 Arealbruk Og Arealressurser (Km²), 2011 Og 2020
    Kunnskap for et bærekraftig Nordland Et utdrag av kunnskapsgrunnlaget for den regionale planstrategien 1 4 Arealbruk og arealressurser (km²), 2011 og 2020. Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr). 2011 2020 15 000 Boligbebyggelse 74,65 74,38 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda Fritidsbebyggelse 26,74 30,36 Kunnskap for et 12 000 Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda Bebygd område for landbruk og fiske 29,67 28,45 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 33,54 31,84 Nordland fylkeskommune 9 000 bærekraftig Nordland Undervisning og barnehage 3,41 3,03 Møre og Romsdal fylkeskommune Helse- og sosialinstitusjoner 1,40 1,40 6 000 Kultur og religiøse aktiviteter 2,02 1,89 Sogn og Fjordane fylkeskommuneKunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet for den regionale planstrategien Transport, telekom. og teknisk infrastruktur 164,17 168,04 3 000 2020-2024 skal bidra til å skape et felles fundament for fylkets utfordringer Beredskapstjenester og Forsvaret 3,03 1,75 Grønne områder, idretts- og sportsområder 10,18 13,30 og muligheter. 0 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 9,92 14,44 2015 2017 2019 Jordbruksareal 727,20 753,41 Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune ette dokumentet er en kortutgave av kunnskaps- Et viktig element i regional utvikling er å avdekke og vide- Skog 10789,84 10813,98 Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Romsa fylkagielda grunnlaget, og fører videre inndelingen etter FNs reutvikle områder som gjerne er stedsavhengig og som gir Åpen fastmark 17035,00 16762,47 Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkagielda bærekraftsmål. Utviklingstrender i fylket knyttes opp regionale fortrinn. EU og OECD anbefaler den strategiske Våtmark 1392,56 1439,80 Dmot fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.
    [Show full text]
  • Radon – Boligmålinger I Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010
    Radon – boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS ,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 [email protected] www.hmts.no Målsetting Kartlegge radonnivå i våre eierkommuner og arbeide for at boligmassen skal oppnå så lave nivå som praktisk mulig. Bakgrunn Med unntak av Saltdal og Misvær området, er forekomst av radon i boliger i våre eierkommuner ikke kartlagt systematisk. Ut fra berggrunnskart for Salten området er det, med unntak for noen begrensede steder, ikke grunn til å frykte høye radonforekomster. Radon nivå i bygninger vil avhenge av til dels helt lokale forhold. Anbefalingen fra fagmyndigheten, Statens strålevern, er derfor at alle kommunene bør ha oversikt over radonnivået og at alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Det er også et krav i lov 19.11.1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunene ( kommune- helsetjenesteloven) at kommunen skal ha oversikt over de faktorer som påvirker helsetilstanden ( § 1-4), et krav som presiseres i forskrift 25.4.2003 om miljørettet helsevern § 5. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS ( HMTS) tok derfor initiativ til å få igangsatt kartlegging i våre kommuner. Radon Radon er en radioaktiv edelgass som kontinuerlig dannes fra uran. Uran finnes naturlig, men i varierende konsentrasjoner i bergarter og mineraler. Både jordluft og grunnvann inneholder derfor radon. Radon i bygninger kommer vanligvis fra jordlufta i byggegrunnen. ( Kilde: Statens strålevern). Radon og lungekreft Tobakksrøyking er den klart viktigste og dominerende enkeltårsak til lungekreft, og årsak til om lag 85 prosent av tilfellene. Nest viktigst er radon, som gir klart mest risikoøkning i kombinasjon med røyking.
    [Show full text]
  • Frafall - Tall Og Tolkning
    Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet inkluderer personer som startet på forskjeller mellom grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført kommunene? VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. 2011-2013 Gjennomsnitt 2007-13 Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 50 Leirfjord Moskenes Narvik 45 Herøy (Nordland) Hadsel 40 Beiarn Brønnøy 35 Røst Alstahaug 30 Bø (Nordland) 25 Vågan Hattfjelldal 20 Meløy 15 Flakstad Vefsn 10 Gildeskål 5 Lurøy 0 Fauske Bindal Dønna Steigen Andøy Tjeldsund Rødøy Sørfold Sortland Vestvågøy Grane Hemnes Evenes Saltdal Tysfjord Vega Rana Lødingen Ballangen Bodø Sømna 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Værøy Hamarøy Øksnes 55 Leirfjord Moskenes Narvik 50 Herøy (Nordland) Hadsel Beiarn 45 Brønnøy Røst 40 Alstahaug 35 Bø (Nordland) Vågan 30 Hattfjelldal Meløy 25 Flakstad 20 Vefsn 15 Gildeskål Lurøy 10 Fauske
    [Show full text]