Anders Behring Breiviks Manifest En Idéanalyse
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Anders Behring Breiviks manifest En idéanalyse Ingeborg Kjos Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 17. juni Vår 2013 I II Anders Behring Breiviks manifest En idéanalyse Ingeborg Kjos Masteroppgave i statsvitenskap, Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo 17. juni Vår 2013 III Copyright Ingeborg Kjos 2013 Anders Behring Breiviks manifest. En idéanalyse Ingeborg Kjos http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag I denne avhandlingen har jeg benyttet idéanalyse til å sammenligne sentrale konsepter i Anders Behring Breiviks manifest med følgende ideologier: kontrajihadisme, kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og islamisme. Konseptene som sammenlignes er beskrivelsene av fiendebildet, idealsamfunnet, den revolusjonære strategien, samt forholdet til nasjonen, “rase” og opplysningstidsidealer. Analysen plasserer manifestet i det ideologiske landskap og viser at det passer inn i kontrajihadismen, men at det også har betydelige likhetstrekk til alle de nevnte ideologiene - til tross for at manifestet definerer disse politiske retningene som fiender. Spesielt bemerkelsesverdig er manifestets idémessige nærhet til den utpekte dødsfienden islamismen. Funnene peker i retning av at det eksisterer en felles underliggende totalitær mentalitet. Analysen etterfølges av noen refleksjoner rundt hva denne mentaliteten ser ut til å bestå i, og hvilke forhold som kan ha betydning for at totalitarismen har appell. VI VII Forord Takk til min hovedveileder Bernt Hagtvet for berikende innsikt og brennende engasjement. Du har vært en stor inspirasjonskilde! Tusen takk for alle dine oppfordringer til å følge min egen vei! Dette har vært en av de aller mest interessante og lærerike periodene av mitt liv. Takk til min biveileder Øivind Bratberg for enestående oppfølging og uunnværlig hjelp. Jeg vil takke dere begge for unik menneskelig støtte. Dere har klart å lyse opp selv de tyngste dagene og hjulpet meg gjennom dette kaotiske og dystre landskapet. Til slutt vil jeg takke venner og familie for fantastisk støtte. Takk til Sigrid Møyner Hohle, Eric S. Ludwig og Eivind Nikolaysen. Denne avhandlingen har 48 895 ord. VIII IX Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................................................. 1 2 Metode ........................................................................................................................................ 6 3 Totalitær ideologi ................................................................................................................. 15 4 Analyse ..................................................................................................................................... 19 4.1 Fiendebilde .................................................................................................................................... 20 4.1.1 Apokalypsen ............................................................................................................................................. 20 4.1.2 Den ytre fienden ..................................................................................................................................... 25 4.1.3 Indre fiender ............................................................................................................................................ 29 4.1.4 Konspirasjonsteoriene ........................................................................................................................ 34 4.2 Idealsamfunn ................................................................................................................................ 37 4.2.1 Det fullkomne samfunn ....................................................................................................................... 37 4.2.2 Organisering og styring ....................................................................................................................... 43 4.2.3 Økonomisk politikk ............................................................................................................................... 51 4.2.4 Det religiøse aspektet .......................................................................................................................... 54 4.2.5 Kjønn og seksualitet ............................................................................................................................. 55 4.3 Revolusjonen ................................................................................................................................ 62 4.3.1 Forestillingen om de utvalgte ........................................................................................................... 62 4.3.2 Revolusjonær strategi .......................................................................................................................... 66 4.3.3 Totalitær moral? ..................................................................................................................................... 76 4.4 Mulige skillelinjer ....................................................................................................................... 83 4.4.1 Idéen om nasjonen ................................................................................................................................ 83 4.4.2 Idéen om “rase” ...................................................................................................................................... 84 4.4.3 Opplysningstidsidealer ....................................................................................................................... 91 4.5 Oppsummering ............................................................................................................................ 97 4.5.1 2083 i det ideologiske landskap ...................................................................................................... 99 4.6 Vurdering av funn .................................................................................................................... 103 5 Avslutning ............................................................................................................................. 119 Litteraturliste ............................................................................................................................. 122 Analyseskjema: 2083 i det ideologiske landskapet ......................................................... 98 Totalitære aspekter ................................................................................................................. 107 X 1 Innledning Utgangspunktet for denne avhandlingen er terrorhandlingene som rammet Norge 22. juli 2011, tidspunktet for de mest dramatiske voldshandlingene som har funnet sted på norsk jord siden andre verdenskrig. I likhet med flere andre massedrapsmenn har den norske terroristen produsert et skriv som inneholder hans angivelige ideologiske begrunnelser for gjerningene. Manifestet har tittelen “2083: A European Declaration of Independence”, heretter betegnet som “2083”. Gjennom historien har totalitære ledere gjennomført ufattelig omfattende massemord. I følge R. J. Rummel har Josef Stalin, Mao Zedong og Adolf Hitler til sammen ansvaret for drap av over 101 millioner mennesker (1994: 8). Breivik er derimot ikke leder for et totalitært regime, men soloterrorist. Likevel kan idéene som søker å legitimere drapene sammenlignes, uavhengig av om de fremmes av en enkeltperson eller en massebevegelse. Derfor vil jeg analysere manifestet i lys av totalitære tradisjoner. Målet med analysen er å finne ut hvor 2083 kan plasseres i det ideologiske landskapet, om det finnes ideologiske røtter som går tilbake i historien og hvor disse i så fall går. Problemstillingen for denne avhandlingen er: Hvor kan 2083 plasseres i det ideologiske landskap; hva er de viktigste likhetene og forskjellene mellom 2083 og totalitære ideologier som kontrajihadisme, kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og islamisme? Som det fremgår av problemstillingen, er mitt primære anliggende å sammenligne og plassere. En rekke begreper har blitt lansert for å beskrive Breiviks ideologiske ståsted, og det finnes svært mange definisjoner innenfor ulike ideologier. Jeg har valgt ut noen betegnelser på ideologiske retninger, hvilket utgår av problemstillingen. For å avgrense temaet vil jeg forsøke å trekke ut essensen i ideologiene og kjernen i manifestet: de viktigste idéene. Dette er forenlig med en idealtypisk analyse av idéer i tekster. Å trekke ut en essens innebærer her å vise hvordan antatte sentrale trekk manifesterer seg i de ulike ideologiene. Dette utgjør resultatet av analysen og er forsøkt vist i et oppsummerende skjema. Hvorfor er dette relevant og viktig? Dette spørsmålet leder til tekstens kontekst. For det første var angrepene politiske, rettet mot AUFs sommerleir og regjeringskvartalet. Mange har forsøkt å avvise relevansen av å analysere Breiviks politiske meninger. Eksempelvis stod Janne Haaland Matlary frem i media 1 og “advarte kollegaer” mot å bruke tid på Breivik, med henvisning til at tankegodset var dumt, ondt og “utenfor en realistisk referanseramme” (Aftenposten 2012). I tillegg hevdet Matlary at “ingen” tror at muslimer er i ferd med å invadere Europa. For det første er det ikke nødvendigvis de tekstene som er