NOTAT LOKALKLIMA Midtmarka og Rotemyra

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Vest-LandEiendom AS Rapporttittel: Lokalklima Utgave/dato: 01/13.3.2019 Oppdrag: P14063 Flatøy OpusBergen AS www.opus.no LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

INNHALD

1. INNLEIING...... 3 2. FLATØYI DAG ...... 5 2.1. Temperatur...... 5 2.2. Nedbør...... 6 2.3. Vind...... 7 2.4. Sol og skugge...... 10 3. FLATØYI FRAMTIDA ...... 11 3.1. Klimautvikling...... 11 3.2. Utan utbygging...... 13 3.3. Med utbygging...... 13 4. KJELDER...... 19

2 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

1. INNLEIING Det skalutarbeidastområdereguleringsplan for Midtmarka og Rotemyapå Flatøyi kommune. Planområdetutgjer 1 063 daa.Føremålet er å utvikle ein bystruktur i Midtmarka,som kan binde saman kommunesentraFrekhaug og Knarviktil ein regional småby for heile .I denne saman- heng skal det gjerast greie for lokalklimatisketilhøve.

Flatøyligg lengstaust i Meland kommune,og grensarmot Lindåsi nord, Osterøyi aust og Bergeni sør (figur 1-2). I nord og aust ligg Kvernafjordenog Hagelsundeti ,i sør Salhusfjordenog i vest Flatøyosen.Aust for Flatøygår Osterfjordenmot nordaust og Sørfjordenmot søraust.I nordaust er Flatøyknytt til tettstaden Knarvikvia Hagelsundbrua(E39), mot sør til Bergenshalvøyavia Nordhord- landsbrua(E39), og mot sørvesttil tettstaden Frekhaugi Meland via Krossnessundbrua(Fv564).

Figur 1. Flatøy(markert med raud sirkel) ligg aust for HolsnøyiMeland kommune.

3 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Figur 2. Planområdetpå Flatøyer avgrensasom vist med raud stipla linje til høgre i figuren.

Figur 3. Plankart for utbygging av Midtmarka og Rotemyrapå Flatøy.Kjelder: 3RW Arkitekter ASog OpusBergen AS.

4 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

2. FLATØYI DAG Flatøy ligg noksåskjerma til på austsidaav Holsnøy.Avstanden vestover til ytre kystlinje mot Nord- sjøen er likevel berre om lag 25 km. Landskapsmessigtilhøyrar Flatøyregion 21 Ytre bygder på Vest- landet, underregion21.5 Indre Bergensbuene.I denne delen av Nordhordlander landskapetdominert av åsryggarog storkupert hei, og meir lokalt av sprekkedalar.Som namnet tydar er Flatøynokså låg . Aust i planområdeterstørste høgd69 moh. Lengstnordvestpå Flatøydannarhalvøya Håøyna eit unna- tak. Her ragar Håøytoppen171 moh. Flatøytilhøyrar eit typisk fjordlandskap,men fjordmunningane er her litt smalareenn elles i landskapsregionen.Dette hindrar at vind og bølgjer frå vest får godt tak. Fjordaneligg litt trongare til mellom lunande landformer enn det som er vanleglenger sør. Det finst små vassformersom våger, viker, pollar, bukter, bekkeossamt små og store sund mellom nokre få øyer, holmar og skjer. Vegetasjoneni eit områdereflekterer som ein hovudregelytre klimapåverknad. Men lokalt kan biletet vere motsett; vegetasjonenhar innverknadpå klimaet. Skogvil til dømesdempe vind. I landskapsregion21 er skogpregetbetydeleg. Særleg er lauvskogarog blandingsskogarvanlege.

2.1. Temperatur

Figur4 . Temperaturnormal1971-2000. Flatøy(markertmed raud firkant)ligg i sonamedårsmiddeltemperatur 6- 8 0C.Kjelde: senorge.no.

Flatøyligg i ei sonemed årsmiddeltemperatur6- 8 oC (figur 4). Slikehøge temperaturar har samanheng med nærleikentil kysten,der havet fungerersomeit heilårsvarmemagasin. Flatøy har eit utpregakyst- klima med milde og fuktige vintrar og kjølegesomrar. Ved målestasjonenpå (20 moh.) ca. to km mot sør-sørvester årsmiddeltemperaturen7,0 oC, med juli og august som varmaste månader (begge13,9 oC)og januar og februar som kaldastemånader (begge 0,8 oC).Ved målestasjonen på Isdal- stø (25 moh.) ca. 1,3 km nord-nordaustfor Flatøyer årsmiddeltemperaturen6,9 oC,med juli som varm- aste månad(13,8 oC)og januar og februar som kaldastemånader (0,5 oC)(Meteorologisk institutt).

5 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

2.2. Nedbør

Figur5 . Nedbørnormal1971-2000. Flatøy(markertmed raud firkant) har årsmiddelnedbørpå 2000-3000mm. Kjelde:senorge. no.

Flatøyhar 2 000-3 000 mm årleg nedbør.Området ligg såleislike vest for dei mest nedbørrikeområd a på Vestlandet,som er litt lenger bort frå kysten (figur 5). Ved målestasjonenpå Frekhaugca. to km mot sør-sørvester årsnedbøren2 050 mm. Her fell det mest nedbør i perioden september-november (240-256mm), minst i mai (93 mm). Vedmålestasjonen på Isdalstøca. 1,3 km nord-nordaustfor Flatøy er gjennomsnittlegårleg nedbørmengdnoko høgare;2 190 mm. Her fell det mest nedbøri september og oktober månad(280-270 mm) og minst i april og mai (102-98mm) (Meteorologiskinstitutt). Svært lite av nedbørenk jem som snø vinterstid. I gjennomsnittligg snøenberre 10-25 dagar(figur 6). Ifølgje lokale bebuararer det ikkje vanlegmed førekomstav tåke på Flatøy.

Figur 6. Antal dagar med turr snø per år for normalperioden 1971-2000er 10-25. Flatøy er avgrensamed raud sirkel.Kjel- de: senorge.no.

6 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

2.3. Vind

Figur 7. Årsmiddelvind.Flatøy (vist med rosa sirkel) ligg i sona med årsmiddelvind6,5-7,0 m/s. Kjelde:Vindkart for Norge. Kjellervindteknikk 2009.

Flatøyliggi sonamed årsmiddelvind6,5-7,0 m/s, jf. vindkart for Norge(Kjeller vindteknikk 2009 )(figur 7). Austredel av Kvernafjordenog Alversundlike nord for Flatøyliggi sonamed noko lågareårsmiddel- vind; 6,0-6,5m/s, likeinsytre del av Osterfjordenog Sørfjordeni aust. I samevindsone som Flatøyligg den meteorologiskestasjonen på Flesland.Frå denne stasjonen,om lag 28 km mot sør-sørvest,finst data om vindretning. Det framgår at i perioden 1998-2017er vind frå sør og søraust dominerande (figur 8).

Figur 8. Frekvensfordelingav vind, målt 10 m over bakken,for Flesland deisiste 20 år. Fleslandligg ca. 28 km sør-sørvestfor Flatøy, men i same vindsonemed årsmiddelvind6,5-7,0 m/s. Kjelde: Meteorologiskinstitutt, eklima.

7 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Lokalebe buararpå Flatøystadfester at fremherskandevindretning på Flatøyer frå sør mot nord, det vil seie at typisk vind følgjer Salhusfjordennordover mot Flatøy(figur 9). Ved Krossnesetlengst sør på øya stoggarvinden noko opp når Krossnesbruaog holmane like nordafor passerast.Flatøyosen i vest skjermastfor kraftig vind ogsåav Holsnøysom ligg i vest, og den høgeHåøytoppen, som ligg i nordvest (figur 10). Ogsåvegetasjonen peikar i retning av moderat vindpåverknadi vestre del av planområdet. Elleser vindretninginn frå Radfjordeni nordvestvanleg på Flatøy(figur11). Då vil Midtmarka ogkysten mot Kvernafjordeni nord vere mest utsette, medan sørlegedel av Flatøy blir liggjande meir i lé. I periodar har Flatøy også austleg vindpåverknad.Då kjem gjerne kald vind ut Sørfjorden,eventuelt Osterfjordenlitt lenger nord (figur 12). Iblant kan det ogsåblåse kald vind frå nord-nordaustretning.

Figur9. Dentypiske vindretning på Flatøyer fråSalhusfjordeni sør.Vinden følgjer då nordoverSalhusfjorden,som her er foto- graferti retningmot sør. Foto: OpusBergen AS.

Figur 10. Vindensom følgjer nordover ,vil avta i styrke ved passeringKrossnesbrua og holmane like nordafor (lengst bak til venstrei biletet). Frå vest og nordvesthar både Holsnøyog Håøytoppenskjermande effekt i høvetil deisterk- aste vindkasta. Samla gir dette gjennomgåanderolege vindtilhøve i Flatøyosenog SøreEidavika, som ligg fremst i dette biletet. Ogsåvegetasjonen syner atvindtilhøva er moderate.Foto: OpusBergen AS.

8 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Figur 11. Vindensom kjem inn Radfjordeninordvest (øvstebilete) vilspesielt råke Midtmarka og kysten som vender nord- over mot Kvernafjorden.Denmarkerte Håøytoppen (171 moh.) midt på nedstebilete har ein klart skjermandeeffekti høvetil vindpåverknadivestre del av planområdet,mellomannaden opneFlatøyosen.Foto: OpusBergen AS.

Figur12 . I periodar blæsdet kald vind innmot Flatøyfrå aust, anten gjennomSørfjorden(rett fram i biletet) eller (til venstrei biletet). Utsyn mot søraustfrå Rotemyra.Foto: OpusBergen AS.

9 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

2.4. Solog skugge

Flatøy ligg ope til med gode soltilhøve.Spesielt gjeld dette tidleg på dagen når korkje Holsnøyi vest eller den høgeHåøytoppen i nordvestbryt solbana.Dei mest skuggefulleområda vender mot nord og nordaust,det vil seie bratte parti ned mot Kvernafjordenlengst i nord og mot Hagelsundetlengst aust i planområdet(figur 13-14).

Figur 13. SkuggekartFlatøy vårjamdøgn kl. 15(innteikna plangrenseer ikkje den sist gjeldande).

Figur 14. Dei mest skuggefulleområda på Flatøyer dei som er brattast, og samstundeseksponert mot nord og nordaust.

10 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

3. FLATØYI FRAMTIDA 3.1. Klimautvikling

Temperatur,nedbørmengd og vindtilhøve endrast kontinuerleg.På Flatøyvil forventa klimautvikling gje høgaretemperatur arog meir nedbør,samstundes er havnivåetventa å stige.Vidare vil frekvensen av såkalla ekstremvêr auke. Kombinasjonenav høgare temperaturar og meir nedbør vil gje auka plantevekst,herundermeir skog.Over tid vil nyskogvekstpåverke klimaet i lokal målestokk,til dømes i eit byggefelt,ved at skogverkar dempandepå vindstyrkenog girhøgare opplevd temperatur.

Nye bygningar,veganlegg og andre menneskeskaptestrukturar vil ogsåi stor grad kunne påverkede t lokale klimaet –positivt eller negativt. Gjennomgod planlegging,ned til detaljnivå,er det mogelegå oppnå ønsktelokalklimatiske effektar av ei utbygging,eller forhindre uønskteeffektar.

Norskklimaservicesente (2016)r sine prognosartilseierat årsmiddeltempeaturenpåFlatøyvil stige 1- 2 oC fram til 2031-2060,og 2-3 oC fram til 2071-2100.Tilsvarande vil årleg nedbørmengdauke2,5-7,5 % iperioden fram til2031-2060, og 12,5-17,5% i periodenfram til 2071-2100.Kor hyppigein vil opp- leve sterk vind i framtida,er derimot meir usikkert(langvarige,stabile måleseriarmanglar).

Det ligg ellesføre prognosarsom viser havnivåstigningogstormflo(Direktoratet for samfunnssikker- het og beredskap,DSB 2016). Desse tema er særlegaktuelle på Flatøy,fordi planområdeter omkransa av sjø på nær alle kantar. DSBtilrår at 1 000-års stormflo + havnivåstigningmed klimapåslag(95- percentil 2081-2100)+ bølgjehøgdebørve redimensjonerandeforklimatilpassing til stormflo. Med ut- gangspunkti opplysninganeom stormflo og havnivåstigningfor Meland kommune(Frekhaug) vist i

Tabell 1. Estimat havnivåstigningog returnivå stormflo for eit utval kommunesentrai .Kjelde:Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap2016.

11 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy tabell 1, får ein dette reknestykket:148 cm (returnivå stormflo over middelvasstand)+ 72 cm (hav- nivåstigningmed klimapåslag)–6 cm (NN2000over middelvasstand)= 214 cm. Dimensjonerandekote- høgde(avrunda til næraste10 cm) utan bølgjepåslager+2,1 moh. Figur15 viserat enkeltelågtliggjande område mot Flatøyoseni vest og Kvernafjordeni nord vil bli dekte av hav i ein slik situasjon.Det er korrigert for estimert årleg landheving1,5 mm i Meland, tilsvarande13,5 cm i år 2090.

Figur 15. Nytt havnivå2090 på sentrale delar av Flatøy ved ekstremsituasjon 1 000-årsstormflo i tillegg til71 cm havnivå- stigning. Blå farge visualiserarområde som kan bli råka. Kartet korrigerer for estimert landheving13,5 mm. Kjelde:Statens kartverk.

12 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

3.2. Utan utbygging

Konsekvensenav ei utvikling med temperaturstigning,meir nedbør, heving av havnivå og hyppigare frekvensav ekstremvêr,vil vere fleire for Flatøysitt vedkomande.Ein vil få meir plantevekstpå land, samstundessom vekstsesongenblir forlenga. Sjølv om store område har skrint, eller manglande jordsmonn,vil ein oppleveei gradvisattgroing av landskapetmed buskvegetasjon,ogetter kvart skog. Eit ope landskapblir erstatta med eit grønareog meir vegetasjonskleddlandskap. Natur- og vegeta- sjonstyparsom er knytte til ope terreng, vil gå attende, til dømeslangs strandsona.Likeins vil myr- område kunne gro att. Meir skog gir også grunnlag for at nye planteartar kan etablere seg i meir skjermahabitat. Nokre av planteartanefinst på Flatøyi dag,ogvil ekspandere,andre artar vil kome til gjennom nyetablering.Det vil vere risiko for at fleire artar som står oppført på framandartslista(sjå Artsdatabanken)vil auke i antal. Heving av havnivå vil elles råke vegetasjoneni strandsona,men strandvegetasjonhar lita utbreiing på Flatøyi dag.

For menneskjevil eit varmareklima, med meir vegetasjonog større utbreiing av skog,vere attraktivt på Flatøy.Men attgroing vil ogsågje noko tap av utsikt, som for mangevil opplevastnegativt. Meir nedbør vil trulegheller ikkje vere ein ønskt utvikling. Hevingav havnivå,i kombinasjonmed hyppigare frekvensav ekstremvêr,vil kunne gje praktiskeutfordringar for dei som i dag har faste installasjonari strandsona.

3.3. Med utbygging

Ved utbyggingav Flatøyi samsvarmed framleggettil områdeplanfor Midtmarka og Rotemyra,vil dei planlagde3 000 bueiningane,40 000 m2 næringsareal,samt eit omfattande vegnett og annan infra- struktur medføre at mykje av vegetasjonenblir fjerna og store område sprengt ut. Verknadaneav forventa klimautviklingapå vegetasjonenvil difor i hovudsakråke areal som ligg utanom planlagde inngrepsområde,det vil seie randområdamot sjø, toppar og bratt terreng utan inngrep. Ope areal i områdasom blir bygt ut, vil få meir vind enn i dag.

Etableringaav bygningsmasse,veganlegg og andre menneskeskaptestrukturar vil bli omfattande i Midtmarka og på Rotemyra,men vil skje trinnvis og over ein nokså lang tidsperiode. Samanmed beplantningspelar val av bygningstypologi(figur 18) inn på lokalklimatisketilhøve. Det samegjer plas- seringaav bygningsmasseni terrenget, og korleis orienteringa er i høve til solbaneog framherskande vindretning.

Val av bygningsstrukturavgjer korleis vinden opptrer lokalt, og vil difor ha stor betydning for korleis utekomfortenvil bli innanfordei ulike delaneavplanområdet. Prinsippet framgår av figur 16: Vind som møter ein bygningskropp,vil bli pressaopp, og ut til kvar side, og auke i hastigheit.Bak om bygningskroppenvil det oppstå turbulens og redusert vindhastigheit.Uønskte verknadarkan avbøtastved å etablereléveggereller lévegetasjon.Men det er ogsåmogleg å plasserebygningane optimalt, og vekslemellom ulike typologiar(sjå figur 18), for å reduserevindhastigheia. Til dømes vil kombinasjonav langsgåandeog tversgåandebygningar i høve til framherskandevindretning skapeskjermande uterom, medanparallell plassering av bygningarvil gjereat dei kan fungeresom vindtunnel.

I sambandmed planlagdutbygging er det utført solstudiar(figur 19-21).Desse viser at Midtmarka og Rotemyragjennomgåande har god soltilhøve.

13 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Figur 16. Vind og turbulenskring ein bygning.Skisse: Erik Berge,Civitas.

Figur 17. Skitnedalsvikaer dømepå eitgodt skjermaområdevest i planområdet.Foto: OpusBergen AS.

14 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Figur 18. Valav typologi for utbyggingav Midtmarka og Rotemyrapå Flatøy.K jelder:3RW Arkitekter ASog OpusBergen AS.

15 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Solstudiefor Midtmarkaog Rotemyra

12. JANUAR 21. MARS

Figur 19. Solstudiarfor planlagt busetnadog infrastruktur på Midtmarka og Rotemyrapå Flatøy.Datoar: 12. januar og 21. mars (kjelde:3RW Arkitekter AS).

16 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Solstudiefor Midtmarkaog Rotemyra

20. MAI 21. JUNI

Figur 20. Solstudiarfor planlagt busetnadog infrastruktur på Midtmarka og Rotemyrapå Flatøy.Datoar: 20. mai og 21. juni (kjelde:3RW Arkitekter AS).

17 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

Solstudiefor Midtmarkaog Rotemyra

23. SEPTEMBER

Figur 21. Solstudiarfor planlagt busetnadog infrastruktur på Midtmarka og Rotemyrapå Flatøy.Dato: 23. september (kjelde:3RW Arkitekter AS).

18 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy

4. KJELDER Berge,E. 2017. Lokalklima,Vindholmen, Arendal. Beregninger av lokale vindforhold og vindkomfort. Civitas.Rapport 29 s.

Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap(DSB) 2016. Havnivåstigningog stormflo, Veileder. https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/ veiledere/havnivastigning-og-stormflo.pdf

Kjeller vindteknikk2009. Vindkart for Norge.Kartbok 1a: Årsmiddelvindi 80 m høyde.Appendiks til rapport nummer KVT/ØB/2009/038. https://www.nve.no/media/2462/vind_80m_kartbok1a_4140.pdf

Norskklimaservicesenter 2016. KlimaprofilHordaland. https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil- hordaland/_attachment/9750?_ts=156b183b751

Puschmann,O. 2005. Nasjonaltreferansesystem for landskap.Beskrivelse av Norges45 landskaps- regioner. NIJOS-rapport10/2005.

Kartdatabaser: Artsdatabanken:www.artsdatabanken.no Direktorat for samfunnssikkerhetog beredskap,DSB: http://kart.dsb.no/ Havbase:https://havbase.no/Meteorologisk institutt sin databasefor vær og klimadata,eKlima: http://sharki.oslo.dnmi.no Kystverket,kystinfo: https://kart.kystverket.no/ Miljøstatus:http://www.miljostatus.no/kart/ Norgesgeologisk undersøkelser, NGU: http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ NVE,Atlas: http://atlas.nve.no/ Statenskartverk: https://www.kartverket.no/sehavniva/se-havniva-i-kart/ Statensvegvesen, vegkart: www.vegvesen.no/vegkart

Munnlege kjelder: KasparSander Hansen, pensjonert fiskar, Flatøy

19