DOCSLIB.ORG

LOKALKLIMA Midtmarka Og Rotemyra

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

NOTAT LOKALKLIMA Midtmarka og Rotemyra DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Vest-LandEiendom AS Rapporttittel: Lokalklima Utgave/dato: 01/13.3.2019 Oppdrag: P14063 Flatøy OpusBergen AS www.opus.no LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy INNHALD 1. INNLEIING........................................................................................................................................3 2. FLATØYI DAG .................................................................................................................................. 5 2.1. Temperatur...................................................................................................................................5 2.2. Nedbør..........................................................................................................................................6 2.3. Vind...............................................................................................................................................7 2.4. Sol og skugge..............................................................................................................................10 3. FLATØYI FRAMTIDA ......................................................................................................................11 3.1. Klimautvikling.............................................................................................................................11 3.2. Utan utbygging...........................................................................................................................13 3.3. Med utbygging............................................................................................................................13 4. KJELDER......................................................................................................................................... 19 2 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy 1. INNLEIING Det skalutarbeidastområdereguleringsplan for Midtmarka og Rotemyapå Flatøyi Meland kommune. Planområdetutgjer 1 063 daa.Føremålet er å utvikle ein bystruktur i Midtmarka,som kan binde saman kommunesentraFrekhaug og Knarviktil ein regional småby for heile Nordhordland.I denne saman- heng skal det gjerast greie for lokalklimatisketilhøve. Flatøyligg lengstaust i Meland kommune,og grensarmot Lindåsi nord, Osterøyi aust og Bergeni sør (figur 1-2). I nord og aust ligg Kvernafjordenog Hagelsundeti Radfjorden,i sør Salhusfjordenog i vest Flatøyosen.Aust for Flatøygår Osterfjordenmot nordaust og Sørfjordenmot søraust.I nordaust er Flatøyknytt til tettstaden Knarvikvia Hagelsundbrua(E39), mot sør til Bergenshalvøyavia Nordhord- landsbrua(E39), og mot sørvesttil tettstaden Frekhaugi Meland via Krossnessundbrua(Fv564). Figur 1. Flatøy(markert med raud sirkel) ligg aust for HolsnøyiMeland kommune. 3 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy Figur 2. Planområdetpå Flatøyer avgrensasom vist med raud stipla linje til høgre i figuren. Figur 3. Plankart for utbygging av Midtmarka og Rotemyrapå Flatøy.Kjelder: 3RW Arkitekter ASog OpusBergen AS. 4 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy 2. FLATØYI DAG Flatøy ligg noksåskjerma til på austsidaav Holsnøy.Avstanden vestover til ytre kystlinje mot Nord- sjøen er likevel berre om lag 25 km. Landskapsmessigtilhøyrar Flatøyregion 21 Ytre bygder på Vest- landet, underregion21.5 Indre Bergensbuene.I denne delen av Nordhordlander landskapetdominert av åsryggarog storkupert hei, og meir lokalt av sprekkedalar.Som namnet tydar er Flatøynokså låg . Aust i planområdeterstørste høgd69 moh. Lengstnordvestpå Flatøydannarhalvøya Håøyna eit unna- tak. Her ragar Håøytoppen171 moh. Flatøytilhøyrar eit typisk fjordlandskap,men fjordmunningane er her litt smalareenn elles i landskapsregionen.Dette hindrar at vind og bølgjer frå vest får godt tak. Fjordaneligg litt trongare til mellom lunande landformer enn det som er vanleglenger sør. Det finst små vassformersom våger, viker, pollar, bukter, bekkeossamt små og store sund mellom nokre få øyer, holmar og skjer. Vegetasjoneni eit områdereflekterer som ein hovudregelytre klimapåverknad. Men lokalt kan biletet vere motsett; vegetasjonenhar innverknadpå klimaet. Skogvil til dømesdempe vind. I landskapsregion21 er skogpregetbetydeleg. Særleg er lauvskogarog blandingsskogarvanlege. 2.1. Temperatur Figur4 . Temperaturnormal1971-2000. Flatøy(markertmed raud firkant)ligg i sonamedårsmiddeltemperatur 6- 8 0C.Kjelde: senorge.no. Flatøyligg i ei sonemed årsmiddeltemperatur6- 8 oC (figur 4). Slikehøge temperaturar har samanheng med nærleikentil kysten,der havet fungerersomeit heilårsvarmemagasin. Flatøy har eit utpregakyst- klima med milde og fuktige vintrar og kjølegesomrar. Ved målestasjonenpå Frekhaug(20 moh.) ca. to km mot sør-sørvester årsmiddeltemperaturen7,0 oC, med juli og august som varmaste månader (begge13,9 oC)og januar og februar som kaldastemånader (begge 0,8 oC).Ved målestasjonen på Isdal- stø (25 moh.) ca. 1,3 km nord-nordaustfor Flatøyer årsmiddeltemperaturen6,9 oC,med juli som varm- aste månad(13,8 oC)og januar og februar som kaldastemånader (0,5 oC)(Meteorologisk institutt). 5 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy 2.2. Nedbør Figur5 . Nedbørnormal1971-2000. Flatøy(markertmed raud firkant) har årsmiddelnedbørpå 2000-3000mm. Kjelde:senorge. no. Flatøyhar 2 000-3 000 mm årleg nedbør.Området ligg såleislike vest for dei mest nedbørrikeområd a på Vestlandet,som er litt lenger bort frå kysten (figur 5). Ved målestasjonenpå Frekhaugca. to km mot sør-sørvester årsnedbøren2 050 mm. Her fell det mest nedbør i perioden september-november (240-256mm), minst i mai (93 mm). Vedmålestasjonen på Isdalstøca. 1,3 km nord-nordaustfor Flatøy er gjennomsnittlegårleg nedbørmengdnoko høgare;2 190 mm. Her fell det mest nedbøri september og oktober månad(280-270 mm) og minst i april og mai (102-98mm) (Meteorologiskinstitutt). Svært lite av nedbørenk jem som snø vinterstid. I gjennomsnittligg snøenberre 10-25 dagar(figur 6). Ifølgje lokale bebuararer det ikkje vanlegmed førekomstav tåke på Flatøy. Figur 6. Antal dagar med turr snø per år for normalperioden 1971-2000er 10-25. Flatøy er avgrensamed raud sirkel.Kjel- de: senorge.no. 6 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy 2.3. Vind Figur 7. Årsmiddelvind.Flatøy (vist med rosa sirkel) ligg i sona med årsmiddelvind6,5-7,0 m/s. Kjelde:Vindkart for Norge. Kjellervindteknikk 2009. Flatøyliggi sonamed årsmiddelvind6,5-7,0 m/s, jf. vindkart for Norge(Kjeller vindteknikk 2009 )(figur 7). Austredel av Kvernafjordenog Alversundlike nord for Flatøyliggi sonamed noko lågareårsmiddel- vind; 6,0-6,5m/s, likeinsytre del av Osterfjordenog Sørfjordeni aust. I samevindsone som Flatøyligg den meteorologiskestasjonen på Flesland.Frå denne stasjonen,om lag 28 km mot sør-sørvest,finst data om vindretning. Det framgår at i perioden 1998-2017er vind frå sør og søraust dominerande (figur 8). Figur 8. Frekvensfordelingav vind, målt 10 m over bakken,for Flesland deisiste 20 år. Fleslandligg ca. 28 km sør-sørvestfor Flatøy, men i same vindsonemed årsmiddelvind6,5-7,0 m/s. Kjelde: Meteorologiskinstitutt, eklima. 7 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy Lokalebe buararpå Flatøystadfester at fremherskandevindretning på Flatøyer frå sør mot nord, det vil seie at typisk vind følgjer Salhusfjordennordover mot Flatøy(figur 9). Ved Krossnesetlengst sør på øya stoggarvinden noko opp når Krossnesbruaog holmane like nordafor passerast.Flatøyosen i vest skjermastfor kraftig vind ogsåav Holsnøysom ligg i vest, og den høgeHåøytoppen, som ligg i nordvest (figur 10). Ogsåvegetasjonen peikar i retning av moderat vindpåverknadi vestre del av planområdet. Elleser vindretninginn frå Radfjordeni nordvestvanleg på Flatøy(figur11). Då vil Midtmarka ogkysten mot Kvernafjordeni nord vere mest utsette, medan sørlegedel av Flatøy blir liggjande meir i lé. I periodar har Flatøy også austleg vindpåverknad.Då kjem gjerne kald vind ut Sørfjorden,eventuelt Osterfjordenlitt lenger nord (figur 12). Iblant kan det ogsåblåse kald vind frå nord-nordaustretning. Figur9. Dentypiske vindretning på Flatøyer fråSalhusfjordeni sør.Vinden følgjer då nordoverSalhusfjorden,som her er foto- graferti retningmot sør. Foto: OpusBergen AS. Figur 10. Vindensom følgjer nordover Salhusfjorden,vil avta i styrke ved passeringKrossnesbrua og holmane like nordafor (lengst bak til venstrei biletet). Frå vest og nordvesthar både Holsnøyog Håøytoppenskjermande effekt i høvetil deisterk- aste vindkasta. Samla gir dette gjennomgåanderolege vindtilhøve i Flatøyosenog SøreEidavika, som ligg fremst i dette biletet. Ogsåvegetasjonen syner atvindtilhøva er moderate.Foto: OpusBergen AS. 8 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy Figur 11. Vindensom kjem inn Radfjordeninordvest (øvstebilete) vilspesielt råke Midtmarka og kysten som vender nord- over mot Kvernafjorden.Denmarkerte Håøytoppen (171 moh.) midt på nedstebilete har ein klart skjermandeeffekti høvetil vindpåverknadivestre del av planområdet,mellomannaden opneFlatøyosen.Foto: OpusBergen AS. Figur12 . I periodar blæsdet kald vind innmot Flatøyfrå aust, anten gjennomSørfjorden(rett fram i biletet) eller Osterfjorden (til venstrei biletet). Utsyn mot søraustfrå Rotemyra.Foto: OpusBergen AS. 9 LokalklimaMidtmarka og Rotemyra,Flatøy 2.4. Solog skugge Flatøy ligg ope til med gode soltilhøve.Spesielt gjeld dette tidleg på dagen når korkje Holsnøyi vest eller den høgeHåøytoppen i nordvestbryt solbana.Dei mest skuggefulleområda vender mot nord og nordaust,det vil seie bratte parti ned mot Kvernafjordenlengst i nord og mot Hagelsundetlengst aust i planområdet(figur 13-14). Figur 13. SkuggekartFlatøy vårjamdøgn
Recommended publications
  • Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927

    Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927

    S •i»; fe’ ifc ... - i 1 i I 711 Stø Æ r måt»' ,** *•£*” i j *S>B m *« »> i.nSt] |H '^lr? 4^—jf: |./ 1 .. — SBj i • 1 % f f - —1 \ .jT / * M m » * !»«•• 8 « si y !BS«I 1,1 im%! OS* * mm ms ^hbhbsbbtä^l - *> ."I n f^rm i ' • y^^3*sag. -- i~‘~^w*^wHg VareeEspedisjon på fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - del 2 Hirds forlis 1927 LØSSALG KR 70 NR 1 - 2004 - 30. ÅRGANG Norsk SkipsfartshistoriskStiftet 1973 Selskap Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisasjon Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 300+25 (Skandinavia) av personer med interesse for norsk maritim historie. +50 (Europa) for året 2003, inklusiv fire numre av SKIPET. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, Postboks 87 Rådal, 5857 BERGEN skipsfart og sjøfartsmiljø. Postgiro 7878 06 36482 Bankgiro 5205.20.40930 Organisasjonsnr. 384 337 655 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 5144 FYLLINGSDALEN Tel 55 168821 [email protected] Sekretær; Frode Folkestad Saudalskleivane 27 5136 MJØLKERÅEN Tel 55 39 06 32 [email protected] Kasserer: LeifK Nordeide Østre Hopsvegen 46 5232 PARADIS Tel 55 91 01 42 [email protected] Bibliotek: AlfJ. Kristiansen Mannesvegen 114 4275 SÆVELANDSVIK Tel 52 81 50 98 [email protected] Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 5223 NESTTUN Tel 55 10 04 18 [email protected] \ Forsidebildet: Innhold Los 099 og nye Active Princess ved kai i Ålesund ved nyttårstid. 5 27 Foto Oddgeir Refvik. Observasjoner Forlis på Øst-Grønland 1927. vedAlfJ. Kristiansen Mk Hird av Mauseidvåg Av Svein Torske 9 32 Vareekspedisjon på fjordabåtene Drivgods Av Arne Tvedt 35 Medlemsnytt Lokalavdelinger 14 NSS-Østlandet Erling Hansens Rederi, Kristiansand 37 Av Dag Bakka Jr Røkesalongen Formann Harald Bjørkli 48 tlf 69 83 79 79/913 44 739 23 Havnebildcr email; [email protected] MS Nordvard - Ved Chris Kleiss Avdelingen arrangerer to møter hvert halvår.
  • Kvinnherad Kommune Møteinnkalling

    Kvinnherad Kommune Møteinnkalling

    Kvinnherad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kvinnherad Rådhus Dato: 24.08.2016 Tidspunkt: 13:00 NB – tidspunkt for møtestart er kl. 13.00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Kari Nygard tlf. 55 23 94 06 / 916 64 183 eller til Hogne Haktorson, tlf. 55 23 94 53 / 911 05 982. Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Kari Nygard møter frå sekretariatet, på dette møtet. Synnøve Solbakken kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson Kari Marie Nygard kontrollsjef seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann -1- Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS 28/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 29/16 Godkjenning av protokoll frå forrige møte PS 30/16 Orienteringssak vedr. rådgjevarstilling for prosjekt 2014/69 Kvinnheradspakken PS 31/16 Vurdering av om Deloitte er uavhengig i høve til 2016/51 Kvinnherad kommune PS 32/16 Revisjonsplan for Kvinnherad kommune 2016 2016/32 PS 33/16 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid 2016/20 for 2017 PS 34/16 Referatsaker RS 8/16 Utdrag frå protokoll kommunestyret 26.05.16 2016/8 RS 9/16 Notat - referatsak som gjeld henvending 2014/69 vedr.kommunedelplan RS 10/16 Referatsak til KUV-møte 24.08.16 vedr. vedtak i 2015/210 Levekårskomiteen 04.04.16 RS 11/16 Revidert nasjonalbudsjett 2016 og 2016/19 kommuneopplegget for 2017 RS 12/16 Budsjettbrev frå Fylkesmannen 2016 2016/32 RS 13/16 Notat til kontrollutvalet vedr.
  • THE WESTFIELD LEADER LEADING and MOST WIDELY CIRCULATED WEEKLY NEWSPAPER in UNION COUNTY Published Blnth YUAK—Wo

    THE WESTFIELD LEADER LEADING and MOST WIDELY CIRCULATED WEEKLY NEWSPAPER in UNION COUNTY Published Blnth YUAK—Wo

    THE WESTFIELD LEADER LEADING AND MOST WIDELY CIRCULATED WEEKLY NEWSPAPER IN UNION COUNTY Published blNTH YUAK—wo. 3Y Post Otttot, WutliU, N. J. WESTFIELD, NEW JERSEY, THURSDAY, MAY 26, 1949 Every Thursday. to Begin 259 Children to Participate in Local Stores, Offices Borough School Memorial Day To < W Monday Time Schedule Memorial Day • uonn Station Stores and local offices, includ- Census Data 8:30 A.M. Ring-ing of church Elementary School Choir Festival ing the Municipal Building and bells. Post Office, will be closed Monday 8:30 A.M. Parade assembly The elementary school Choir Festival will be held this evening in observation of Memorial Day. Due Next Fall at Ferris PI. end at 7:30 o'clock at Roosevelt Junior High School auditorium. Approx- As a legal holiday, parking meters Prospect St. Parade Monday Resident* Ask imately 250 children will take part in the singing and a group from will not be in operation. Barber- Education Board Lincoln .School will dance the Virginia Rael, accompanied by the choirs shops will be closed Monday but 9:00 A.M. Services at Mon- iK-il to Ponder singing "The Arkansas Traveler," Rhythm instruments will be added will be open on Wednesday. To Study Data ument. C«l. June* H. HoagTo~BeGrand Again* Bugs thth e MexicaMi n song-, "Fit"Fiesta," The Wett/itld Leader will also For Future Plans 9:15 A.M. Procession starts. Marshal at Annual May 30 Event nd will be played by a group from be closed all day Monday. Club Line of march will be from Mon- n the comstruction of a e Franklin School Choir: Sally correspondents and advertisers are A large number of Weetfteld organizations, including tfc Spring Flower illace, Iris Hann, Susan Hait- MOUNTAINSIDE — The boro ument out Broad king- lot on the north urged to co-operate by sending census being taken for the benefit talion from the National Guard Armory here, will maich in a ian, Wendy Holmes, Judy Hes copy in early, tomorrow if possi- St.
  • Cruise Report

    Cruise Report

    UNIVERSITY OF BERGEN REPORT: 100-01/09 Department of Earth Science Marine Geological Cruise Report to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V "HANS BRATTSTRØM" UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 Department of Earth Science, University of Bergen, Norway February 2009 Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V “Hans Brattstrøm” UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 B.O. Hjelstuen1 H.F. Kleiven1,2 S. Monsen1 & Student Team 1 1 University of Bergen, Department of Earth Science, Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway 2 Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway i Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Bibliographic reference: Hjelstuen, B.O., Kleiven, H.F., Monsen, S. and Student Team, 2009. Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden. Report No. 100-01/09, Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 12 pp. Copyright 2009 by: University of Bergen Department of Earth Science Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway First Published 2009 ISSN ii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) CONTENT 1. INTRODUCTION 1 1.1. Objectives 1 1.2. Scientific party 1 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2 2.1. Research vessel 2.2. Equipment 2 3. FIELD OPERATIONS 5 3.1. Weather and sea state conditions 5 3.2. Equipment Performance 5 3.3. General cruise performance 5 Figure 1: Overview map 6 Figure 2: Sub-bottom profile from Herdlefjorden 7 Figure 3: CTD profile from Herdlefjorden 8 Figure 4: CTD profile from Byfjorden 8 Figure 5: CTD profile from Salhusfjorden 9 Figure 6: CTD profile from Byfjorden 9 Table I: General Survey Log 10 Table II: Station Log 11 Table III: Seismic Profiles 12 iii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 1.
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His

    The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
  • Lasting Legacies

    Lasting Legacies

    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
  • Retningsliner for Graving I Offentlig Veg - NKF Nettverksgruppe Veg Og Trafikk Hordaland

    Retningsliner for Graving I Offentlig Veg - NKF Nettverksgruppe Veg Og Trafikk Hordaland

    1 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Askøy, Fjell, Sund, Kvam, Voss, Ulvik, Granvin, Lindås, Austrheim, Meland, Os , Radøy, Gulen 2 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Forord Framføring av kablar, leidningar, samt graving i vegar og gater medfører ofte ulemper for trafikantar og vegnaboar. Etter slikt arbeid viser det seg ofte at det oppstår setningar og sprekkdanningar som følgje av mangelfull istandsetting. Dette medfører ein dårlegare standard på vegar og gater. Nettverksgruppen Veg og trafikk Hordaland har med utgangspunkt i Statens vegvesen – Region vest sine Retningliner for framføring av kablar, leidningar og graving i offentleg veg -2006, tilpassa desse for kommunane i Hordaland. Målet er det same: sikre ei effektiv og omsynsfull gjennomføring og ei fullgod istandsetting etter arbeidet, slik at samfunnet ikkje vert påført unødige ulemper og kostnader. Dette heftet skal gi opplysningar om kva ein søknad skal innehalde og kvar den skal sendast. I tillegg vert det informert om korleis arbeidet skal gjennomførast og kva for krav som vert stilla, samt det ansvar den som gjennomfører arbeidet har. Retningslinene gjeld for alle type arbeid, til dømes boring og graving i veg og gategrunn, samt for luftstrekk over veg m.m. Det vil normalt ikkje bli gitt graveløyve i veger og gater som har nyare dekke enn 3 år. Den einskilte kommune kan fastsetje lengre sperrefrist. Retningslinene gjeld for fylgjande kommunar og søknad om graving i
  • Outbreak of Meningococcal Disease in Western Norway Due to a New Serogroup C Variant of the ET-5 Clone: Effect of Vaccination and Selective Carriage Eradication

    Outbreak of Meningococcal Disease in Western Norway Due to a New Serogroup C Variant of the ET-5 Clone: Effect of Vaccination and Selective Carriage Eradication

    Epidemiol. Infect. (1999), 123, 373–382. Printed in the United Kingdom # 1999 Cambridge University Press Outbreak of meningococcal disease in western Norway due to a new serogroup C variant of the ET-5 clone: effect of vaccination and selective carriage eradication " " # $ % I.SMITH *, A. K. LEHMANN ,L.LIE, A.DIGRANES , D.A.CAUGANT , % % " E. A. HØIBY ,L.O.FRØHOLM A. HALSTENSEN " Institute of Medicine, Uniersity of Bergen, N-5021 Bergen, Norway # Lindab s Health Authority, N-5050 Lindab s, Norway $ Department of Microbiology and Immunology, The Gade Institute, Haukeland Uniersity Hospital, N-5021 Bergen, Norway % Department of Bacteriology, National Institute of Public Health, N-0403 Oslo, Norway (Accepted 14 August 1999) SUMMARY A new sulphonamide resistant (SR) C:15:P1.7,16 meningococcal strain, a variant of the ET-5 clone, dominated in an outbreak of 22 cases in western Norway commencing in 1995. The first eight patients were 15–21 years old from the Nordhordland area, initiating a carrier study in the local high schools. Carriage of SR serogroup C meningococci was detected by routine methods and treated with a single dose of ofloxacin 400 mg. Of 20 treated carriers, 14 harboured the outbreak strain C:15:P1.7,16. Vaccination of 4000 children, adolescents and close contacts of patients was also performed. After the intervention, 14 additional cases of meningococcal disease occurred, 8 due to the outbreak strain. However, incidence rates dropped from 180 to 30 per 100000 per year in the student population, but increased from 0 to 13 in the rest of the population in Nordhordland.
  • Behovsanalyse for Kyrkjebygg

    Behovsanalyse for Kyrkjebygg

    Kyrkjeutvalet: Ny nærkyrkje på Frekhaug. Behovsanalyse. Pr sept 2018 Behovsanalyse for kyrkjebygg Innhold Innleiing ................................................................................................................................................... 1 Visjon ....................................................................................................................................................... 2 Mål ............................................................................................................................................................ 2 Bakgrunn, trongen for ei ny kyrkje ........................................................................................................... 2 Folkeveksten, kommune og kyrkje .................................................................................................. 3 Folketalsprognosar ............................................................................................................................ 3 Meland kyrkje - midt i - men usentral ............................................................................................ 4 Meland kyrkje er for trong ................................................................................................................ 4 Dåp ...................................................................................................................................................... 5 Søndagsskulen ...................................................................................................................................
  • Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019

    Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019

    MELAND KOMMUNE TILTAKSPLANER FOR VASSFORSYNING, AVLAUP OG VASSMILJØ 2015-2019 Vedteken av kommunestyret i møte 17.12.2014, sak nr 85/2014 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 Forord I april 2014 vart COWI AS engasjert som rådgjevar for arbeidet med revisjon av Meland kommune sine tiltaksplaner for vassforsyning, avlaup og vassmiljø. Kommunen ønskjer denne gongen å gjennomføre ein meir omfattande revisjon der tiltaksplanane for vassforsyning, avlaup og vassmiljø vert samla i eitt felles dokument. Arbeidet med utkast til tiltaksplaner er utført av ei arbeidsgruppe med følgjande deltakarar: Anny Bastesen - Sektorsjef teknisk Meland kommune Jens Dahl - Drifts- og vedlikehaldsleiar Meland kommune Berit M. Eskeland - Prosjektrådgjevar Meland kommune Harry Finseth - Prosjektleiar/rådgjevar Meland kommune Jan Andersen - Driftsoperatør Meland kommune Egil Gripsgård - Oppsynsmann Meland kommune Bård Alsaker - COWI AS Mari Hammarstrøm - COWI AS Det er avvikla 3 møte i arbeidsgruppa og ein workshop for vassforsyninga. Bergen, oktober 2014 Mari Hammarstrøm COWI AS Side 2 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 INNHALD 1 SAMANDRAG ............................................................................................................. 5 2 INNLEIING ................................................................................................................. 7 2.1 Formål med planarbeidet .......................................................................................
  • Mal Rapporter

    Mal Rapporter

    Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian TØI rapport 770/2005 TØI rapport 770/2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0499-6 Papirversjon ISBN 82-480-0500-3Elektronisk versjon Oslo, april 2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Forord Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fått i oppdrag å analysere effektene av hovedveg- utbyggingen i Oslo og Bergen. Utredningen har lagt vekt på uttalte mål i forkant av investeringene og de mål man i dag setter seg når det gjelder transport i større norske byer. Framkommelighet, miljø, sikkerhet og kollektivtrafikk er hovedtema i utred- ningen. Det er lagt stor vekt på analysere trafikkutviklingen og spørsmålet om hvor- dan vegutbygging påvirker samlet trafikkvolum og hvordan trafikken avvikles. Som ledd i arbeidet er det laget en serie av arbeidsdokumenter om ulike tema. Flere har bidratt til underlagsarbeidet. Astrid Helene Amundsen og Karl-Erik Hagen har beskrevet virkninger for miljø og sikkerhet, Nils Fearnley og Jan U Hanssen for kol- lektivtrafikken, Jan U Hanssen for arealbruken og Ingar Kjetil Larsen for næringsli- vet. Jon Inge Lian har vært prosjektleder og dessuten vurdert virkninger for trafikk og reisevaner. Tor Lerstang har kvalitetssikret arbeidet. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Jon Inge Lian.
  • NVH S 362-417 4 Rute Fjell2

    NVH S 362-417 4 Rute Fjell2

    NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL MELAND/BERGEN TEMA: Gode på bunnen 186 T Salhusfjorden SKJELSETJANDE NYVINNING det duka til fest for ærfuglen om ikkje an- legga blir godt sikra mot dukkande gjester. NORDHORDLANDSBRUA Då debatten om å byggja flytebru Nordhordlandsbrua er eit varsel om at det NORDHORDLANDSBRUA, som opna i 1994, er over Salhusfjorden gjekk som verst, kan bli mange uvelkomne kundar til blå- eineståande mellom dei mange bruene var ein redd for at brua skulle for- skjelanlegga i havbruket, som venteleg blir kring Bergen. 1246 meter av brua er styrra økologien i fjordsystema fleire i åra som kjem. flytebru, den lengste i verda av sitt slag, innanfor. Dei verste spådommane slo Utan oppdretts- eller bruassistanse må men på Bergenssida er det òg eit høgt ikkje til, men ei endring er lett å sjå: ærfuglen finna seg blåskjel på steinar eller luftspenn.Overgangen mellom dei to bru- Ærfuglen har fått eit nytt matfat etter anna meir eller mindre fast underlag i øvste typane er på Klauvskallen, der eit brukar at Nordhordlandsbrua vart bygd. vasslaget i sjøen, helst på stader med mykje med tårn er festa 28 meter under hav- Favorittretten blåskjel trivst på straum. Skjela lever av algar og andre små overflata, om lag 150 meter frå land. pongtongane. næringspartiklar som blir filtrerte frå vatnet. Flytebrua er sett saman av 11 seksjonar Delar av Osterfjorden har alltid bydd på som kviler på flytande pongtongar.Kon- idlegare var det vanleg at det låg godt gode levekår. At saltinnhaldet i fjorden er struksjonen vart vald for å skapa minst mogleg negative miljøeffektar i fjordane over tusen ærfugl langs trebryggjene lågt,er ikkje noko problem.Det er viktigare innanfor – det vil seia Sørfjorden, Vea- i Sandviken.