DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Naturtyper

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Naturtyper Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke Gaarder, G., Fjeldstad, H. & Holtan, D. 2008. Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2008:18. ISBN: 978-82- Figur 1 8138-298-5 Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, S ØR- T RØNDELAG FYLKE Forsidebilder: Øverst til venstre: Brunskjene Schoenus ferrugineus, er et halvgras knyttet til rikmyr. Hitra har et stort antall lokaliteter av arten og et regionalt forvaltningsansvar for den. Arten er rødlistet som nær truet (NT). Foto: Dag Holtan Øverst til høyre: Elvemusling Margaritifera margaritefera er knyttet til rene og lite påvirkede vassdrag. Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar for arten, og Hitra er antagelig den kommunen i Sør-Trøndelag med flest forekomster. Elvemusling er rødlistet som sårbar. Foto: Helge Fjeldstad Nederst til venstre: Myr øst for Kovatnet på vestre del av Hitra. Myra er et av få voksesteder i Midt-Norge for toppstarr, en sjelden og rødlistet myrplante. Hitra har generelt sett et betydelig regionalt og til dels nasjonalt forvaltningsansvar for bevaring av ulike typer myr. Foto: Geir Gaarder Nederst til høyre: Strandengsystem lengst øst på Dolmøya. Slike vekslinger mellom myr, hei, ferskvann, brakk- vann og saltvann er artsrike og verdifulle, ikke minst som her der det er innslag av kalkrik berggrunn. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008:18 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad, Dag Holtan Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mil- Bjørn Rangbru jøvernavdelingen Referanse: Gaarder, G., Fjeldstad, H. & Holtan, D. 2008. Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2008:18. ISBN: 978-82-8138-298-5 Referat: Verdifulle naturtyper er kartlagt i Hitra kommune med basis i den eksisterende kunnskap og nytt feltarbeid. I alt er det registert 82 naturtypelokaliteter (22 svært viktige, 40 viktige, 18 lokalt viktige og to uprioriterte) innenfor 6 hovednaturtyper. Flest lokaliteter er kartlagt av rikmyr, viktige bekkedrag og strandeng og strandsump. Tidligere naturtypekartlegging ble evaluert. Av 104 lokaliteter derfra ble bare 3 videreført i denne kartleggingen, mens resten enten ble forkastet som ikke relevante, for dårlig dokumentert eller andre primærkilder ble benyttet som datagrunnlag. Kunnskap om rødlistearter blant planter, lav, moser, sopp, kransalger og virvelløse dyr er sammenstilt. I alt er det snakk om 23 arter med 101-120 lo- kalitetsfunn. Det er i tillegg gitt en generell beskrivelse av naturforholdene i kommunen, inkludert vurdering av kommunens forvaltningsansvar og behov for supplerende undersø- kelser. 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Hitra kommune Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av naturtyper i Hitra kommu- ne i Sør-Trøndelag. Oppdraget omfatter kartlegging og avgrensning av naturtyper med artsinventar (unntatt vilt), herunder både egne feltundersøkelser og innsam- ling og systematisering av eksisterende informasjon. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Miljøvernavdelinga. Vi takker for et godt samarbeid med representanten for miljøvernavdelinga, Bjørn Rangbru. Samtidig vil vi takke Torgeir Sæter og Johannes Fjellvær i Hitra kom- mune for flere nyttige innspill til områder som burde prioriteres for undersøkelser. Feltarbeidet ble utført av Dag Holtan i perioden 29.06-01.07.2007, Geir Gaarder i periodene 01.-03.08. og 08.-10.08.2007, og Helge Fjeldstad 08.-10.08.2007. Sammenstilling av data er utført av Geir Gaarder. Digitalisering, databasearbeid og sluttrapportering er utført av Geir Gaarder og Helge Fjeldstad i Miljøfaglig Ut- redning AS i samarbeid med Dag Holtan. Tingvoll/Oslo/Sjøholt, 31. mai 2008 Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder Helge Fjeldstad Dag Holtan Innhold FORORD...............................................................................................................................................4 INNHOLD.............................................................................................................................................5 SAMMENDRAG ..................................................................................................................................6 1 INNLEDNING .............................................................................................................................14 2 METODE......................................................................................................................................15 2.1 GENERELT ..............................................................................................................................15 2.2 INNSAMLING AV INFORMASJON ..............................................................................................15 2.3 VERDSETTING ........................................................................................................................16 2.4 PRESENTASJON.......................................................................................................................16 2.5 ORDFORKLARINGER...............................................................................................................17 3 NATURGRUNNLAGET..............................................................................................................19 3.1 NATURGEOGRAFI OG KLIMA...................................................................................................19 3.2 GEOLOGI ................................................................................................................................19 3.3 VEGETASJON OG FLORA .........................................................................................................20 3.4 KULTURPÅVIRKNING..............................................................................................................21 4 UTFORSKNING AV HITRA KOMMUNE.................................................................................24 5 NATURTYPER ............................................................................................................................25 5.1 HOVEDNATURTYPER ..............................................................................................................25 5.2 PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN ...........................................................29 5.3 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE NATURTYPEKARTLEGGING................................................33 6 RØDLISTEARTER ......................................................................................................................40 6.1 OM RØDLISTA.........................................................................................................................40 6.2 RØDLISTEDE ARTER I KOMMUNEN..........................................................................................40 6.2.1 Virvelldyr .......................................................................................................................40 6.2.2 Virvelløse dyr.................................................................................................................40 6.2.3 Karplanter ......................................................................................................................41 6.2.4 Kransalger, lav, moser og sopp ......................................................................................42 7 FORVALTNINGSANSVAR.........................................................................................................44 8 KILDER........................................................................................................................................45 8.1 GENERELL LITTERATUR..........................................................................................................45 8.2 LITTERATUR OM BIOLOGISK MANGFOLD I HITRA KOMMUNE .................................................45 VEDLEGG FAKTAARK FOR REGISTRERTE LOKALITETER…………….......……....……47 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet på Hitra er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (2007). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået om biologisk mangfold, deriblant potensielt verdifulle na- turmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin reviderte håndbok i kartlegging av na- turtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert i ArcView. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder, som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater. I tillegg ble det gjort en god del nytt feltarbeid. Tidligere naturtypekartlegging har blitt kontrollert og supplert. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktige (C). Resultatene fore- ligger i form av denne rapporten, database og kart over kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Hitra Hitra kommune har historisk sett i begrenset grad blitt undersøkt av biologer. Det foreligger få data eldre enn 50 år. De antagelig mest omfattende og grundige under- søkelsene ble gjort på slutten av 1960- og tidlig på 1970-tallet, gjennom botaniske undersøkelser av Arnfinn Skogen. Siden har
Load more

Recommended publications
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Cruise Destinations Smøla & Hitra Island Gems of the Atlantic Ocean
    IDEAL FOR SMALLER SHIPS AND EXPEDITION CRUISES NEW DESTINATIONS! WELCOME TO CRUISE DESTINATIONS SMØLA & HITRA ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN 2021-2022 1 The cruise destinations Smøla and Hitra are ideal for smaller ships and expedition cruises with guests looking Why Smøla & Hitra? for unique experiences, nature-based activities and local produce. SMØLA & HITRA • Unique experiences • Nature-based activities Smøla has had a small number of cruise ships already, – ISLAND GEMS OF THE ATLANTIC OCEAN • Local produce while Hitra on the other side is a completely new desti- nation on the cruise market. Both destinations are also reachable as shore excursions for cruise ships calling at Kristiansund. Looking for new and exciting cruise destinations? The islands of Smøla and Hitra, located between Kristiansund and Trondheim on the north western coast of Norway, are just waiting to be discovered Smøla by the cruise tourists too! Imagine a cruise ship sailing to Smøla, through the 5000 small islands in the archipelago, pass- ing old fishing villages with the sun rising on the horizon. A truly beautiful experience. Do you think your passengers would enjoy pho- tographing the majestic sea eagle, fishing in the Atlantic, hiking across the rugged landscape or kayaking in the spectacular archipelago? If yes, Smøla is a destination you should consider. Hitra Hitra, with its beautiful nature, island-rich archi- pelago and exciting culture, is a pearl that you will never forget. The island is known for first class local produce such as salmon, crab, deer and cheese. Wild and charming at the same time, offering experiences in the intersection between the gen- uine, the untouched and the modern.
    [Show full text]
  • Hitra Kommune Brevhuset 7240 AKSET Ble Lagt Ned Fra 01.09.1972
    Nordenfjeldske Filatelistforenings AKSET AKSET brevhus, i Hitra herred, ble opprettet 01.10.1965. Stempelkatalog Trøndelag Hitra kommune Brevhuset 7240 AKSET ble lagt ned fra 01.09.1972. Innhold: Stempel nr. 1 Type: KP Utsendt 28.08.1965 Akset Knarrlagsund (Knarlagsund) Ansnes (Fillfjorden) Kvenvær AKSET Innsendt ?? Barmanfjorden Laksåvik (Laksaaviken) Bekkvikdal Lya Dolmøy (Dolmøen) Mastadvågen Registrert brukt ?? Fillan (Hitra) Melandsjø (Hiteren, Hitteren) Fjellværøy (Fjeldværøy) Monsøy (Monsøya, Monsøen) Gjøssøy (Gjøssø) Nordbotn Gløstad Sandstad (Badstuviken) Grefsnesvågen (Grefsnesvaagen, Smogasjøen Grefsnesvågen Lp st) Straum i Hitra (Straumfjorden i Hattevik (Hattevik i Sandstad) Hitra, Strømfjorden) Heggåsen (Heggaasen) Sørhitra (Sørhitteren) Hestnes (Ytre Strømfjorden) Tranvikan i Fosna (Tranvik i Hestvika (Hestviken, Hestvik, Fosen) Hestvig) Utset Innhitra (Indhitteren, Indhiteren, Ytre Kvenvær Havn i Hiteren, Havn, Nord-Sæter) Registreringer ved: TK - Trygve Karlsen Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mottatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Jan Helmer Bugge, Epost: [email protected] 20.05.2012 NFF stempelkatalog - side Hitra-01 20.05.2012 NFF stempelkatalog - side Hitra-02 ANDERSSKOG ANSNES ANDERSSKOG brevhus, i Hitra herred, FILLFJORDEN poståpneri, på dampskipsanløpsstedet Ansnes, ble antakelig satt i drift i 1918. i Fillan herred, ble underholdt fra 01.04.1902. Navneendring til ANSNES fra 01.07.1935. Øvrige opplysninger mangler, også vedrørende stempler. Underpostkontor fra 01.11.1973. Postkontor C fra 01.01.1977. Postkontoret 7241 ANSNES ble lagt ned fra 01.10.1996. Stempel nr. 1 Type: SL Utsendt 11.03.1902 ? ? FILLFJORDEN Innsendt 05.07.1935 Registrert brukt ?? Stempel nr.
    [Show full text]
  • Hitra for Turistene
    sjøen var full av. Men måsen, den slukhalsen, var -allerede overmett av all fråtsingen, og satt doven og dorsk på hol- mer og skjær, sammen med erkefienden, den rovgjerrige kystpiraten som heter tjuvjo. SVERRE UTSETH Fiskerne, som «hilte» etter Hitra for turistene storseien, var også besatt av urinstinktet, fangst- og jakt- gleden, de ferierende kanskje ennå mer intens enn yrkes- Noen vil kanskje rynke på nesen når jeg påstår at Hitra vil få et fiskerne. Degenererte byfolk stort innrykk av turister når sambandet med fastlandet er fullt trenger en slik avkobling for å utbygd. Men de som først har opplevd Hitra i sol og sommer vet bli virkelige mennesker igjen. jeg vil komme igjen. Her ute er det nemlig muligheter for å dyrke Men om vi blir lei av sjø- alle de gleder en gjerne forbinder med ferieliv. Vi har sjøen i umid- en, fins det små og store vatn delbar nærhet. Her pilker vi torsk, drar hyse og morer oss med å i rekke og rad utover den vid- dorge småsei når den boltrer seg og gjør kåte kast over havflata. strakte øya. Det er utrolig Noen ganger kommer den i så store mengder at det ser ut som om mange av dem, og i alle er sjøen består av bare sei. Det tar oftets ikke så lang tid å fylle bak- skotten i åfjordsfæringen med denne lekre fisken, som har så vid- Øverst: underlig, vitaminfylt lever. Og over oss svever måser, tjuvjo og Ved Andersskogan i Kvenvær er det snauberg av granitt og gneis så langt terner, som også skal ha sin del av havets rikdom.
    [Show full text]
  • Hurtigbåtrute Mellom Frøya Og Trondheim
    RAPPORT NR. 1708 | Hilde Johanne Svendsen, Nina Pereira Kvadsheim, Kjell Erik Dyrli og Espen Rød HURTIGBÅTRUTE MELLOM FRØYA OG TRONDHEIM Mulighetsstudie 2 1 TITTEL Hurtigbåtrute mellom Frøya og Trondheim. Mulighetsstudie FORFATTERE Hilde Johanne Svendsen, Nina Pereira Kvadsheim, Kjell Erik Dyrli og Espen Rød PROSJEKTLEDER Hilde Johanne Svendsen RAPPORT NR. 1708 SIDER 45 PROSJEKTNUMMER 2689 PROSJEKTTITTEL Hurtigbåtrute Frøya-Trondheim OPPDRAGSGIVER Frøya Næringsforum ANSVARLIG UTGIVER Møreforsking Molde AS UTGIVELSESSTED Molde UTGIVELSESÅR 2017 ISSN 0806-0789 ISBN (ELEKTRONISK) 978-82-7830-287-3 DISTRIBUSJON Høgskolen i Molde, Biblioteket, PR 2110, 6402 Molde tlf 71 21 41 61 epost: [email protected] www.moreforsk.no KORTSAMMENDRAG Frøya næringsforum ønsker å få utarbeidet en utredning av et direkte hurtigbåttilbud mellom Frøya og Trondheim. Befolkning og næringslivet på Frøya opplever dagens kollektivtilbud, for pendlingsreiser spesielt, mellom Frøya og Trondheim som lite hensiktsmessig. Frøya næringsforum viser til økende trafikk som følge av den store aktiviteten i næringslivet på Frøya. Det vises også spesielt til utvekslingen av kompetanse mellom havbruksnæringen/ Blått kompetansesenter og forskningsmiljøene i Trondheim. Målet derfor er å kunne få et tilbud der man kan reise mellom Frøya og Trondheim på to timer. Det er vanskelig å anslå etterspørselen etter et slikt tilbud basert på reisevaneundersøkelser og annen statistikk. Det er derfor gjort en analyse der vi finner ved hvilket passasjertall ruta vil ha en samfunnsøkonomisk netto nåverdi som er større enn null, ut fra en gitt ruteproduksjon og anslag på billettpriser. Dette er beregnet for to alternativer, der begge er basert på fire avganger fra hvert anløpssted daglig mandag til og med fredag. Dette viser at, alt etter valgt alternativ, ruta kan være samfunnsøkonomisk lønnsom ved 248 eller 131 passasjerer, og at tilskuddsbehovet ved dette volumet antas å være henholdsvis 16 eller 8,7 mill.
    [Show full text]
  • The Fetishization of Viewscapes in Western Amenity Areas
    Divide and Commodify: The Fetishization of Viewscapes in Western Amenity Areas Paul Van Auken Paper no 1/06, ISSN 1503-2736 This is a working paper presented at Norsk Sosiologforenings Vinterseminar 2006 Paul Van Auken PhD Candidate Department of Rural Sociology University of Wisconsin-Madison [email protected] 2 Table of Contents Preface ........................................................................................................ 3 Introduction ............................................................................................... 4 Project Background .................................................................................. 8 Bayfield County, Wisconsin ......................................................... 10 Sør-Trøndelag, Norway ................................................................ 16 Methods ...................................................................................................... 21 Reflections on Methods ................................................................. 23 Tentative Propositions .............................................................................. 27 Conclusions ................................................................................................ 44 References .................................................................................................. 48  Acknowledgments: The author wishes to express his heartfelt gratitude to Reidar Almås and all of the staff at Norsk Senter for Bygdeforskning for their generous support of a January
    [Show full text]
  • Hovedplan Vann 2021 – 2031
    HITRA KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2021-2031 HITRA KOMMUNE – HOVEDPLAN VANN 2021 - 2031 1. Innledning .................................................................................................................................. 3 2. Mål for vannforsyningen i Hitra kommune .................................................................................. 6 2.1 Hovedmål ...................................................................................................................................................... 6 2.2 Delmål ............................................................................................................................................................ 6 3. Føringer i planarbeidet ............................................................................................................... 9 4. Prioriteringer i planperioden ..................................................................................................... 10 5. Utviklingsmål, prognoser, dimensjonering ................................................................................. 13 5.1 Vann............................................................................................................................................................. 13 5.2 Private vannverk .......................................................................................................................................... 13 5.2 Planlagte utbyggingsområder .....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunenes Gjeld M.V. Pr. 30.Juni 1941
    r Offll Sttt r I X. (Sttt Offll d l rvè r I t X.) I rt 1939 Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. ( Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstelliugen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1930. L Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marines. Assurances de l'État contre les accidents des marins pécheurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 102. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) - 163. Norges Postverk 1938. (Statistique postale.) - 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrek. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. ( Recensement d'établisse- ments II Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Répartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civil.) 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre lea accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke ph gårdene 1936/37. (Consommation de bois ear lee fermes 1936137.) - 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc, dans l'agriculture et lea entrepriaes horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) - 172.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Idrett, Fysisk Aktivitet Og Friluftsliv 2015 - 2019» Slik Den Framkommer I Vedlegget Til Saken
    Kommunedelplan for Idrett, Fysisk aktivitet og Friluftsliv 2015 - 2019 Kulturenheten - Vedtatt plan av 4. februar 2016 - 7240 Hitra Tlf. 72 44 17 00 [email protected] www.hitra.kommune.no HITRA KOMMUNE Kulturenheten Forord Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritiden. Det krever aktiv samfunnsplanlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen, og for å få til en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. For å oppnå dette blir det stadig viktigere å utvikle gode planer som politiske styringsredskaper for utviklingen innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjennom planene skal området bli gjenstand for klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessigeog idrettspolitiske mål. Planen er en oppdatering/mllering av planen frå 2010, en har derfor valgt og ikke legge planen ut på generell høring. Som høringsinstans har en brukt kommunens Idrettsråd, i 2 omganger høsten 2014 og høsten 2015, samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Innspill frå Idrettsrådet er i sin helhet bakt inn i planen. Behandling av planen: . Høringsfrist Idrettsrådet og Sør-Trøndelag Fylkeskommune 23. November 2015 . Planenble behandlet i Formannskapetden 15. desember 2015 under SAK 153/15 . Sluttbehandling av planen i Hitra kommunestyre i febmar 2016 Planen oversendes med dette til videre politisk behandling. Fillanden Januar2016 w Omar Pleym Enhetsleder kftilt Saksprotokoll i Kommunestyret 2015-2019 - 04.02.2016 Behandling: Vedtak: l. Kommunestyret vedtar «Kommunedelplan for Idrett, Fysisk aktivitet og Friluftsliv 2015 - 2019» slik den framkommer i vedlegget til saken. 2. Rekkefølgepå prioritering av anlegg settes opp hvert år i forbindelsemed kommunens behandlingav spillemidler. Enstemmig. Kommunedelplan for Idrett, fysiskaktivitet og friluftsliv 2015 - 2019 Vedtatt plan av 4.
    [Show full text]
  • Hitra Historielag Og Kystmuseet I Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2015 SKARVSETTA
    Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2015 SKARVSETTA Pris kr. 200,- Årgang 8 SKARVSETTA er et årsskrift som Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag gir ut i fellesskap. Det har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdens- problemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags etter- middager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På Sandstad hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kommer trulig av at her satt folk tett som skarven på et skjær. Årsskriftet vårt skal forsøke å videreføre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknende samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta. «Skarvsetta» 2015 er åttende utgaven av årsskriftet vårt. Utgavene fra 2008 - 2013 kan du også lese på Kystmuseets nettside: www.kystmuseet.no 2 Skarvsetta - 2015 ÅRETS TEMA: KRIGSMINNER I 2015 er det 75 år sia landet vårt vart hærtatt av ei fremmed makt, og det er 70 år sia Norge vant sin frihet tilbake. Når vi har valgt å bruke Skarvsetta 2015 til å fortelle om den gangen det var krig i vårt land, er det naturligvis for å minnes dem som opplevde det. Men det er også ment som ei viktig påminnelse til oss om verden i dag: Fred og frihet er ingen selvfølgelighet.
    [Show full text]
  • Hitra Historielag Og Kystmuseet I Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2014 SKARVSETTA
    Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2014 SKARVSETTA Pris kr. 150,- Årgang 7 SKARVSETTA er et årsskrift som Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag gir ut i fellesskap. Det har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdens- problemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags etter- middager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På Sandstad hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kommer trulig av at her satt folk tett som skarven på et skjær. Årsskriftet vårt skal forsøke å videreføre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknende samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta. «Skarvsetta» 2014 er sjuende utgaven av årsskriftet vårt. Utgavene fra 2008 - 2012 kan du også lese på Kystmuseets nettside: www.kystmuseet.no 2 Skarvsetta - 2014 ÅRETS TEMA: FOLKESTYRE Demokratiet oppstod i Hellas seks hundre år før vår tidsrekning. Ordet er sammensatt av gresk demos = folk og krati=styre, makt. Det tok nesten 2500 år før de første spirene til et folkestyre nådde våre nordlige breddegrader, gjennom den norske grunnloven av 1814. I år har Norge feira at vi har hatt denne grunnloven i to hundre år. Demokratiet gjennomsyrer i dag det norske samfunnet, også lokalt. Dette året har vi feira at det har gått femti år sia heile Hitra vart samla til en kommune.
    [Show full text]