Plan for Småbåthavnermars11.Doc Side 2 Av 78
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Plan for småbåthavnerMars11.doc Side 2 av 78 PLAN FOR SMÅBÅTHAVNER I HITRA Småbåthavnplan for Hitra er en integrert del av kommuneplanens arealdel og har områder med formål småbåthavn på plankartet og juridiske bestemmelser for disse områdene. Hitra kommune har mange grunner for å lage ei småbåthavnplan: -Trivsel For å få både fastboende og fritidsboende til å trives er det viktig å gi muligheter til å utnytte de fordeler som Hitra har å by på. Mulighetene til friluftsliv i flott natur er ett av våre viktigste fortrinn. For å utøve friluftsliv på sjøen bruker de fleste båt, men båten må kunne ligge i ei trygg havn når den ikke er i bruk. Tilgang på båtplass i godkjente småbåthavner har vært mangelvare, og vi tror at bruken av båt og sjø vil øke hvis det blir lett å skaffe seg båtplass. -Næring Utleie av båtplasser og redskapsboder i naust i godkjente småbåthavner, døgnpris på gjesteplasser og lokalt tilbud om reparasjoner, sørvis og vinterlagring i båthoteller har et stort næringspotensiale i seg. -Arealbruk I utgangspunktet foreligger det et bygge- og deleforbud i 100-metersbeltet fra sjøen. Det er allikevel helt nødvendig at et kystsamfunn på enkelte områder må ta i bruk strandsonen og de nære sjøområdene. Ved å gå over fra tilfeldige, enkeltvise utbygginger av naust og flytebrygger til store småbåthavner med vegtilknytning, parkeringsplasser og flere redskapsboder i hvert naust får man en konsentrert utnytting på et lite areal. -Forutsigbart Ved å lage en helhetlig småbåthavnplan for hele kommunen blir det en mye større grad av forutsigbarhet i arealforvaltninga. Når kommuneplanas arealdel med småbåthavner er godkjent, så har sektormyndigheter og kommunestyret uttalt seg, og saksbehandling av både byggesaker og reguleringsplansaker kan gå raskt. Behovet for båtplass Folk på Hitra, som i alle andre kommuner, har en sterk grendetilhørighet. Derfor tar småbåthavnplana utgangspunkt i 25 grender på Hitra. For hver grend har vi gjort en analyse av behovet for båtplass gjennom å beregne antall fastboende og antall fritidsboende pluss planlagte boliger og hytter i grenda. Antall fastboende og fritidsboende er beregna ut fra renovasjonsregisteret. I utgangspunktet regner vi behovet som; ett hus - en båtplass. Både eksisterende boliger/fritidsboliger og planlagte reknes inn i behovet. Dette er nok en veldig høy behovsvurdering, men vi er en øykommune og vil gjerne at alle skal ha muligheten. Kartlegging av mulige småbåthavner Høsten 2008 ble hele kysten av Hitra (utenom Kvenværsøyan og Bispøyan) befart med båt. I tillegg til befaring har vi hatt nye vertikale flyfoto (ortofoto) og detaljerte kart å hjelpe oss med. Mulige lokaliteter for småbåthavner ble registrert, uavhengig av arealstatus eller etablerte flytebrygger. På en god del lokaliteter er det behov for fysiske inngrep som utdyping, bølgedemper og molo, mens andre lokaliteter er naturhavner der det ikke er behov for inngrep. -Ca. 400 flytebrygger ble observert, dette er både lovlige og ulovlige flytebrygger fordi vi ikke har kryssjekket med byggesaksarkivet. -132 mulige lokaliseringer av småbåthavner ble registrert Plan for småbåthavnerMars11.doc Side 3 av 78 Forholdet til eksisterende flytebrygger Flytebrygger som har en skriftlig tillatelse fra kommunen, men som ligger utenfor denne planas småbåthavnområder er fortsatt tillatt. Plana har ikke tilbakevirkende kraft. Temakart for biologisk mangfold I forbindelse med hver rullering av kommuneplanas arealdel skal en del temakart ajourføres og legges til grunn når en skal vurdere hvordan arealene skal brukes. Det viktigste av disse temakartene er biologisk mangfoldkartet. Dette kartet er et sammendrag av flere kart over naturverdier (framkommet gjennom naturkartlegging) og viltkart. I temakart biologisk mangfold er de forskjellige områdene gitt forskjellige verdier ut fra viktigheten i naturforekomstene i området. Verdiskalaen strekker seg fra nasjonal verdi til lokal/regional verdi. Temakart for biologisk mangfold er et faktagrunnlag til plana og kan ikke endres før neste ajourføring ut fra konkret registrering/kartlegging. Biologisk mangfoldkartet vil legge sterke føringer på hvordan områdene kan utnyttes. Kriterier for utvelging av småbåthavner Under prosessen med utvelgelse av småbåthavner ble følgende vektlagt: -Innspill til arealplana i innspillsperioden. -Egnethet i forhold til bølger, vind, strøm med mer. -Forholdet til temakart biologisk mangfold. -Mulighet for tilknytning til veg og annen infrastruktur. -Om området er berørt av inngrep fra før av. -Om naturkvalitetene/friluftslivskvalitetene er så store at et inngrep som småbåthavn ikke er å anbefale. -Reguleringsplaner der sektormyndigheter har utsatt spørsmålet om småbåthavn til overordna plan var ferdig. -Om sjøtilknytta turisme kan knyttes til småbåthavna. -Småbåthavner i reguleringsplaner som bare dekker reguleringsplanas behov er ikke tatt med hvis de ikke har et potensiale ut over reguleringsplana. Etter å ha gjort disse vurderingene, har vi 66 småbåthavner som fremmes som forslag i kommuneplanas arealdel. Av de 66 småbåthavnområdene finnes det flytebrygge allerede på 54 områder (uten at det er sjekket at alle er lovlige), mens 12 områder er nye. De 12 nye områdene har ganske forskjellig status. Noen har reguleringsplaner som er utsatt i påvente av småbåthavnplan, noen har tillatelse gjennom eksisterende reguleringsplan mens noen er ”samletiltak” på nye områder. Plan for småbåthavnerMars11.doc Side 4 av 78 SMÅBÅTHAVNSAMMENDRAG (Når det står eksisterende så er det ikke sjekket om flytebrygga er ”lovlig”) Område Behov Småbåthavn Beregna Eksisterende eller plasser ny 1. Kvammen 236 3 Balsnesaunet 70 Eksisterende 4 Yttervågen 70 Eksisterende 5 Laksåvika 80 Eksisterende 6 Voll 50 Eksisterende 7 Godhavna 60 Eksisterende 8 Blåbærvika 40 Eksisterende Totalt i område 1: 370 2. Forsnes 145 9 Kjerkgårdsbukta 30 Eksisterende 10 Engvika 10 Eksisterende 11 Forsnes 60 Ny, men inngrep i området (fergeleie) 12 Lydalsvågen 40 Ny, hytter helt ned til sjøen i området. 13 Andersskogan 100 Eksisterende 14 Ner Aunvågen 40 Eksisterende 15 Olasvika 40 Eksisterende Totalt i område 2: 320 3. Helsøysund 366 16 Hommelvika 60 Eksisterende 17 Stein 60 Eksisterende 18 Myra 90 Eksisterende 19 Kystbyen Vikan 120 Eksisterende Totalt i område 3: 330 4. Kvenværsøyan Ikke planlagt småbåthavner i denne planrulleringa 5. Bispøyan Ikke planlagt småbåthavner i denne planrulleringa 6. Sør-Straumfjorden 87 20 Butulsvågen 90 Eksisterende 21 Grefsnesvågen, innerst 110 Eksisterende 22 Grønnvika 60 Eksisterende 23 Håvika 50 Eksisterende Totalt i område 6: 310 7. Helgebostad Ingen småbåthavner på Helgebostad, Håvika kan brukes 8. Straum 69 24 Merkesåa 60 Ny, veg og naust i området Totalt i område 8: 60 9. Asmundvåg 102 25 Asmundvåg 40 Ny, veg og naust i området 26 Gåsgråvågen 120 Eksisterende Totalt i område 9: 160 10. Smågasjøen 55 27 Smågabukta 90 Eksisterende Totalt i område 10: 90 11. Hopsjøen 226 28 Hopsjøen 50 Eksisterende 29 Melandsjøen 120 Eksisterende 30 Storvågen 80 Eksisterende 31 Vassætra 80 Eksisterende Totalt i område 11: 330 12. Dolmøya 343 32 Heggåsen 110 Eksisterende 33 Kvalvikbukta 60 Eksisterende 34 Øvervågen 90 Eksisterende 35 Norddolmsvågen 90 Eksisterende 36 Kjerringvåg 70 Eksisterende 37 Bremvågen 90 Eksisterende Totalt i område 12: 510 13. Barman 242 38 Auna 150 Eksisterende kai Totalt i område 13: 150 Plan for småbåthavnerMars11.doc Side 5 av 78 14. Glørstad 55 39 Hammerstad 30 Ny, konsesjon for østeroppdrett i området 40 Sørsjøen 30 Ny, vil også ha funksjon i reg.plan 41 Gåsvikvågen 60 Eksisterende Totalt i område 14: 120 15. Ansnes 148 42 Notvollbukta 80 Eksisterende 43 Ansnes 80 Eksisterende Totalt i område 15: 160 16. Fillan 603 44 Fillvågen 120 Eksisterende 45 Kirkvågen 60 Eksisterende 46 Vikaholmen 50 Ny, tillatt gjennom reg.plan Vikan nord 47 Leirvågen 220 Eksisterende Totalt i område 16: 450 17. Mastad 188 48 Brøttingsvågen 90 Eksisterende 49 Fætten 70 Ny, vil også ha funksjon i reg.plan 50 Singshaugen 90 Eksisterende Totalt i område 17: 250 18. Fjellvær 155 51 Storvågbukta 120 Eksisterende 52 Fjellværbukta 40 Eksisterende Totalt i område 18: 160 19. Nordbotten 94 53 Bottenvika 150 Eksisterende 54 Steinabukta 50 Totalt i område 19: 200 20. Knarrlagsundet 467 55 Dalabukta 140 Eksisterende 56 Trovågen 180 Eksisterende Totalt i område 20: 320 21. Tranvikan 126 57 Tranvikan 60 Ny, vil også ha funksjon i reg.plan 58 Ulværvågen 80 Eksisterende Totalt i område 21: 140 22. Utset 118 59 Utsetbukta 70 Eksisterende 60 Tjæravågen 50 Eksisterende, vil også ha funksjon for reg.plan. Ner-Lian. Totalt i område 22: 120 23. Hestvika 212 61 Springarvika 30 Eksisterende 62 Børøysundet 150 Eksisterende 63 Sætra 90 Eksisterende Totalt i område 23: 270 24. Sandstad 375 64 Strand 60 65 Sandstadsundet 300 Eksisterende Totalt i område 24: 360 25. Balsnes/Akset 189 66 Hitra Golfbane 20 Ny, for at fritidsbåter kan legge til ved golfbanen 1 Hamn 35 Eksisterende 2 Balsnes 150 Eksisterende Totalt i område 25: 205 ANTALL BÅTPLASSER I SMÅBÅTHAVNPLANA: 5385 Plan for småbåthavnerMars11.doc Side 6 av 78 Beregning av båtplasser i småbåthavnene Det er viktig å legge merke til at det er maksimal utnyttelse av områdene som ligger til grunn for beregninga. Det ligger sikkert ca. 1000 eksisterende båtplasser inkludert i den beregninga vi har gjort. Hovedsaken for oss i denne plana er å gi muligheten til båtplass både nå og i framtida. Førstegangsplan Det er viktig for kommunen å opplyse om at dette er første gangen vi lager ei slik plan for småbåthavner. Derfor kan man helt sikkert i ettertid se at mye kunne vært gjort grundigere og bedre. Kommunen hadde i utgangspunktet tenkt å konsultere lokalkjente folk, helst fiskere i området, men tida ble for knapp til det. Småbåthavnplana vil sikkert bli bedre etter neste rullering når vi har høstet erfaringer fra førstegangsplana. Forholdet til grunneierne av områdene for småbåthavner Det kan være mange grunneiere som grenser til en enkelt småbåthavn, og i plana er det 66. Det er et for stort arbeid å finne ut hvem som er grunneiere, derfor er ingen varslet om at ”kommunen” har planlagt småbåthavn på deres areal. Kommunen håper at grunneierne ser på dette som en mulighet for en tilleggsnæring og for å legge til rette for økt trivsel i bygda.