Hitra Historielag Og Kystmuseet I Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2017 SKARVSETTA
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2017 SKARVSETTA Skolehistorie fra Hitra Pris kr. 250,- Årgang 10 SKARVSETTA er et årsskrift som Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag gir ut i fellesskap. Det har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdens- problemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags etter- middager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På Sandstad hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kommer trulig av at her satt folk tett som skarven på et skjær. Årsskriftet vårt skal forsøke å videreføre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknende samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta. «Skarvsetta» 2017 er tiende utgaven av årsskriftet vårt. Utgavene fra 2008 - 2015 kan du også lese på Kystmuseets nettside: www.kystmuseet.no 2 Skarvsetta - 2016 ÅRETS TEMA: SKOLEHISTORIE Dette er Akset skole på Fjellværsøya i 1926. En av legendene innen lærerstanden på Hitra, Johanna Fjeldvær, (f. Mastad), står her som stolt, nybakt lærer sammen med sine elever i storskolen. Hun ble uteksaminert fra lærerskolen i Tromsø i 1924 og arbeidet ett år i Finnmark, før hun fikk sin første post ved Akset skole i 1926. Her begynte hun selv som elev da skolen var nybygd i 1910, og her ble hun værende som lærer inntil denne skolen brant ned i februar 1946. På bildet fra venstre: Asbjørn Aksetøy, Olaus Akset, Jakob Mastad, Helga Eggen, lærer Johanna Mastad, Ester Øyen, Charlotte Mastad, Jonny Aksetøy, Jonny Skarpnes, Eldbjørg (?), Mary Øyen, Arne Mastad, Hagbart Aksetøy og Gabriel Kristoffersen. Skarvsetta - 2017 3 INNHOLD 5 Ord til leseren Av Svein Bertil Sæther 6 Skolestellet i gammeltida Av Svein Bertil Sæther 18 Hitterskolen på 1800-tallet Av Svein Bertil Sæther 28 Fra skoletida mi, - tre forteller om sin skolehverdag: Av Johanna Fjeldvær - Kari Strøm - Morten Lossius 38 “Langt, langt borte så han noe lyse og glitre“ Minner fra Fillan folkeskole Av Inge Eidsvåg 46 Skolekretser på Hitra, en liten innledning 48 Skolekretsene i gamle Fillan kommune Av Knut Ansnes, Edel Øyen Myhren, Steinar Nilsen, Anne Brit Berg 64 Skolekretsene i gamle Hitra kommune Av Knut Ansnes, Edel Øyen Myhren, Fredrik Strøm, Hans Jakob Farstad 79 Skolekretsene i gamle Kvenvær kommune Av Rigmor Brevikdal, Knut Ansnes, Erling Bøhle, Svend Sivertsen 95 Skolekretsene i gamle Sandstad kommune Av Arnfinn Storø, Kari Mobeck, Svend Sivertsen 114 Sentralisering og skoletida etter 1964 Av Svend Sivertsen 122 Klassebilder 141 Hitra historielag 4 Skarvsetta - 2017 Ord til leseren Vi er så forskjellige, vi mennesker. Skarvsetta 2017 har skole som tema. Ikke så vidt og breitt som vi gjerne skulle ønske, for det ville sprenge Våre evner og ferdigheter går i ulike retninger. Noen er Skarvsettas beskjedne ramme. Her må vi nøye oss med praktikere og mestrer det som for en teoretiker er kom- å presentere biter av den tidligere hitterskolens historie, plett umulig. Andre er ordkunstnere og klarer å uttrykke helt fra dens spede begynnelse på 1700-tallet og fram tanker og opplevelser på måter som får oss andre til å mot den skolen vi møter på Hitra i dag. leve oss inn i de vakreste eller mest dramatiske hendel- ser. Noen har bakgrunn fra andre verdensdeler og erfa- At skolen er et tema som engasjerer mange, er det ringer fra helt andre kulturer og bidrar på den måten til ingen tvil om. Aldri har Skarvsetta møtt slik interesse å bringe viktige impulser og nye perspektiv hit til vår og hatt så mange flinke bidragsytere som i år. Rundt om i lokale andedam. Det at vi er så forskjellige er en berikel- de gamle skolekretsene har folk kommet sammen, min- se og en styrke for samfunnet vårt. tes, fortalt og mimra til den store gullmedalje. Vi har fått inn bidrag fra fjern og nær, fra profesjonelle og amatører, Men – bortsett fra det biologiske – hva er det som binder alle med noe på hjertet om skolen og skoletida. For oss oss sammen? Har vi, i all vår ulikhet, noe vi kan samle i redaksjonen har det vært en stor glede å kunne høste oss om? Er det noe vi alle har felles erfaring fra, om enn av dette engasjementet, og samtidig har det vært litt av på ulike måter? ei utfordring å gjøre et utvalg og sette det sammen til en helhet. Skolen. Skarvsetta 2017 har hatt god drahjelp av Kystmuseet, Alle har vi et eller annet slags forhold til skolegang, god som i 2017 har hatt ei lita temautstilling og ei stadig eller vanskelig. Vi har minner fra vår egen skoletid, og pågående nettutstilling om de gamle skolekretsene på vi har hørt fortellinger om andres. Skolen binder både Hitra. Og med fare for å fornærme noen tillater vi oss i generasjoner og kulturer sammen. For å bruke et uttrykk år å nevne noen særlig aktive støttespillere og bidragsy- fra skoletida vår: Den er vårt felles multiplum. tere: Steinar Nilsen, Edel Øyen Myhren, Knut Ansnes og Rigmor Brevikdal. Årets Skarvsetta er blitt til gjen- nom et fellesskap. Hitra, oktober 2017, Svein Bertil Sæther Skarvsetta - 2017 5 SVEIN BERTIL SÆTHER Skolestellet i gammeltida Har du lyst til å vera med på ei lita skolereise Den aller første skoleordninga på Hitra langt, langt attover i tida? I så fall Og dermed var det berre for Herr Anders å sette i gang kan du slenge deg med her. Det er den skikke- med skole i Hitra prestegjeld. Det var vel ikkje rare lige gammeltida vi skal tilbake til, den første greiene til å begynne med, og ikkje hadde han dei mest tida det vart vanlig at ungane i Hitra preste- solide lærekreftene å sette inn, heller. Klokkaren Kjell gjeld gjekk på skole. Vi må meir enn 280 år Jensen og dei to hjelpeklokkarane Per Larsen Bremvågan tilbake i tida, til 1730-åra. og Per Olsen Sørsætra skulle vera skolemeistrar. Dei tre delte det store prestegjeldet frå Froan til Forsnes mel- lom seg: Kjell Jensen vart skolemeister i Dolm sokn, Per Sørsætra hadde Fillan sokn og heile Innhitra og Per Bremvågan skulle undervise ungane som sokna til kjer- Dårlig stell kene i Kvennværet, Titran og Sula. Lærarlønna var ein skilling frå alle som gjekk til alters. Det passa presten I 1731 fekk vi ny biskop i Trondheim. Han heitte Eiler nøye på, for alle vaksne var pliktige til å gå til alters Hagerup, og han var tilhengar av den lutherske trusret- minst ein gong i året, den gongen. Så vart det da litt ninga som blir kalla pietismen. Det fekk mykje å seie å fordele mellom dei tre skolemeistrane. I tillegg skulle for utviklinga av skolevesenet, for pietistane ville at folk dei meir formuande betale skolemeisteren ei ort for å sjølve skulle kunne lesa Guds ord. Og for å få til det, lære poden ABC-boka og ei ort og åtte skilling for å måtte folk sjølvsagt læra å lesa. Så derfor måtte ein star- lære barnet heile Luthers katekisme. Og presten måt- te skole. Sommaren 1732 kom biskop Hagerup på visi- te følgje opp undervisninga, det bestemte biskopen. tas til Hitra, og så fann han på å overhøre ungdommen Presten skulle korte ned på preka i kjerka på søndagane, under preka i kjerka på Dolm. Au-au, det gjekk dårlig. slik at det vart tid til å overhøre skoleungane. Og korleis gjekk det? Auka kunnskapen hos dei unge? I 1735 var I visitasprotokollen skreiv biskopen at kunnskapen blant biskop Hagerup tilbake på Hitra. Og han var fornøgd! dei unge på Hitra var elendig, få kunne lesa i bok og in- Fire år seinare var han igjen tilbake, og etter besøket i gen forsto kva som stod i boka! Hagerup skreiv brev til 1739 skreiv han at klokkaren og dei to underklokkarane sokneprest Anders Bull etterpå og forlangte ei forandring: reiste rundt i distrikta sine og underviste, og no kunne Alle unge måtte lære å lesa, og dei måtte lære Luth- ungdommane både lesing og forklaring! Han var fornøgd, ers katekisme og forklaringane utenat. Det var prestane sikkert også med at det same året – i 1739 – kom ei lov som fekk ansvaret for å få skolen på stell. som bestemte at no hadde alle barn mellom sju og tolv 6 Skarvsetta - 2017 Eiler Hagerup d e var biskop i Nidaros 1731-1743 Anders Bull var sokneprest i Hitra prestegjeld 1705-1735. Han bodde på Dolm og tok over embetet etter svigerfaren sin, på landsbygda i Norge plikt til å gå på skole. Dei tre før- Rasmus Rosing. ste åra skulle dei ha skole tre månader i året, og dei tre siste var det undervisning ein til to dagar i veka i vin- Reaksjonane kom over heile landet, og det resulterte terhalvåret. Og ikkje berre det: No var det ikkje lenger i ei moderert skolelov i 1741. På bakgrunn av denne nok å lære ungane lesing og oppramsing av katekisma. fekk Hitra prestegjeld ei ny skoleinnretning i 1746. No skulle dei lære skriving og rekning også. Ho startar slik: Udi Hitterens Præstegjeld kan ingen Bestandig Skoele-Huuse være, formedelst Øernes og Nedturen Gaardernes store Distance. Her går det også fram at i tillegg til klokkaren skal det vera minst to, helst tre, Dette kom det reaksjonar på i Hitra prestegjeld. Flei- skolemeistrar til å ta seg av undervisninga i preste- re meinte at no gjekk kongen i København for langt. gjeldet, men det blir understreka at skolestellet ikkje må Særlig mausundværingane vart arge og slo i bordet.