1

Vedlegg 2 B

Hitra kirkelige fellesråd

Økonomi og handlingsplan 2021-2024

2

Orientering til kommunestyret

Hovedlinjer - oppsummering

Etter Kirkevalget 2019, er antall sokn redusert fra fire til to sokn på : Hitra og Fillan sokn, Kvenvær og sokn. Menighetsrådene består av folkevalgte medlemmer og geistliges representant (vanligvis gjennom sokneprestens rolle). Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke, og både gjennom grunnloven og den nye loven om tros- og livssynssamfunn, er soknet viktig for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke.

Den norske kirke lokalt, dvs. menighetene og fellesrådets aktiviteter i kommunen, er i hovedsak finansiert av kommunale tilskudd. Per i dag er finansiering hjemlet i kirkeloven § 15. Fra 01.01.2021, eller som Kongen bestemmer, er finansiering av kirkelig aktivitet lokalt, hjemlet i ny lov om tro og livssynssamfunn, kap 3, § 14. Annen finansiering kommer fra bispedømmerådet (trosopplæringen 100%, diakonien 50%) og festeavgift.

De to menighetsrådene på Hitra rår over 7 kirker. Fire av kirkene er listeførte hos Riksantikvaren, hvorav Dolm kirke er automatisk fredet (middelalderkirke). Kirkene er kultur- og bruksbygg, som krever spesiell oppmerksomhet i forhold til vedlikehold.

Kirkelig fellesråd vil fortsette arbeidet med å utvikle samarbeidet med kommunen for best mulig utnyttelse av ressurser og økonomiske midler som angår vedlikehold og investeringer av kirkebygg og anlegg.

Det settes i gang systematisk gjennomgang av tilstanden i kirkene i samarbeid med Hitra kommune. Dette vil danne grunnlag for prioriteringer av vedlikeholdsoppgaver og investeringsprosjekter. Allerede kjente behov er:

- Drenering rundt Dolm kirke, oppgradering av varmeanlegg (klimaskall) - Utbedring, skifte av kobbertak og en stokk i tårnet i kapell - Maling av Sandstad kirke - Navnet minnelund

De ansatte er Hitra kirkelig fellesråds viktigste ressurs og sammen med frivillige i menighetene, folkevalgte i råd og utvalg og prestene, skal vi gi gode tjenester til medlemmer og befolkningen i Hitra kommune.

1. Ny lov – kommende endringer. Kommunen skal fremdeles finansiere lokalkirken

Den nye loven om tros- og livssynssamfunn, som trer i kraft 01.01.2021, er en rammelov som skal understøtte alle tros- og livssynssamfunn i Norge. Den norske kirke er særskilt nevnt i kapittel 3. Endringene medfører at Kirkemøtet gis mandat til å fastsette kirkens grunnlag og lære, alle liturgier og gudstjenestelige bøker. Kirkemøtet skal bestemme kirkens organisering, men kan ikke treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som soknets organer skal gjøre.

Den nye rammeloven omtaler ikke kirkelig fellesråd, men loven sier i kap 3 § 14 at kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.

Det vil være en overgangsperiode før de organisatoriske endringene som Kirkemøtet kan komme til å bestemme, trer i kraft. Inntil videre er kirkelig fellesråd en juridisk enhet, registrert i Brønnøysundregistrene, på lik linje med soknene, bisperådet m.fl.

3

Målsetninger og tiltak på Hitra

Hitra kirkelige fellesråd har hatt som målsetning å styrke faglige ressurser gjennom samarbeid, slik at medlemmene i kirken og befolkningen på Hitra får et best mulig tilbud gjennom det kirka kan tilby. Det har særlig blitt lagt vekt på økt samarbeid med aktuelle miljøer i kommunen gjennom Tjenesteytingsavtalen, styrking av barne- og ungdomsarbeidet, bl.a. med prosjektmidler fra Kirkerådet og bispedømmerådet, og samarbeid med skolene, det diakonale arbeidet gjennom samarbeid med frivilligheten og helsesektoren. Økonomien skal forvaltes med lav risiko og aktivitetsnivået tilpasses inntektsnivået.

I dialogmøter mellom kirkelig fellesråd og kommunen høsten 2020, er det gjort avtale om at det skal gjennomføres detaljerte tilstandsanalyser, inklusive kostnadsoverslag for kirkene og andre aktuelle kirke-/gravplassbygg på Hitra. Dette vil gi et viktig grunnlag for prioriteringer av drifts- og vedlikeholdsoppgaver og fremtidige investeringer.

Det er 7 kirker på Hitra, 4 av disse er listeført av Riksantikvaren: Dolm kirke (1188) som er middelalderkirke og automatisk fredet, Forsnes kapell (1763) og Fillan kirke (1789) er tømmerkirker, og Hitra kirke (1927) på grunn av sin særegne arkitektur. Sandstad kirke (1888), Nordbotn kirke (1900 og Kvenvær kirke (1909) er hvite langkirker etter

Forbehold

Forslaget til økonomi og handlingsplan 2021-2024 tar utgangspunkt i eksisterende organisering for Den norske kirke på Hitra: Kirkelig fellesråd har ansvar for personal, administrasjon, drift- og vedlikehold kirkelige bygninger, økonomiforvaltning, tilrettelegging for prestetjenesten, drift av kirkekontoret, anskaffelser utstyr materiell mv., gravplassforvaltning.

Budsjettet 2021 er lagt med kommunale overføringer på kr. 3,1 mill. Det er 6 fellesrådsansatte i 4,89 årsverk. Det er lagt opp til 30 % stiling som kirkegårdsarbeider for neste budsjettår 2021. Stabens oppgaver er:

- Bidra til at fellesrådet og menighetsrådene når sine målsetninger og får gjennomført sine planer. - Gjennomføre kirkelige handlinger og legge til rette/gjennomføre forordnede gudstjenester. - Utføre de oppgaver fellesrådet og administrasjon er pålagt i følge lover og forskrifter.

I tillegg til finansiering fra kommunen, er trosopplæring/undervisning for barn og unge (0-18 år) finansiert 100 % av bispedømmet. Diakonien er finansiert med inntil 50 % fra bispedømmet. Sokneprest, prostiprest og prost er i sin helhet finansiert av bispedømmet (og har annen arbeidsgiver enn fellesrådsansatte).

Totalt driftsbudsjett er synliggjort i skjema 1A og 2A. Variasjonen i brukerbetalinger mellom år, skyldes at gravfesteavgiften faktureres 5-årssykluser og at antallet graver som faktureres varierer mellom år.

4

Kirkelig administrasjon (ansvar 5751) omfatter inntekter/utgifter relatert til fellesrådet og tilhørende administrasjon, lønn til kirkeverge og sekretær, kontorutgifter, møteutgifter som angår fellesråd.

5

Kirker (ansvar 5752) omfatter alle utgifter/inntekter som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestelige virksomhet som foregår i kirken. Inntekter fra kommunen, noe leieinntekter og brukerbetalinger (for eksempel utenbygds gravferd , normalt 1-3 per år). Utgifter er knyttet lønn til kirketjener, kantor og vikarer, til forsikring, el- strøm, drift og vedlikehold, orgler/piano, inventar og utstyr mv. Tjenesteytingsavtalen trer inn for hjelp/bistand til IK-systemer, konsulenthjelp til vedlikehold-/invest.prosj. og benyttelse av kommunens rammeavtaler. Beløpet i budsjettet som skal dekke behovet for løpende og ekstraordinært vedlikehold, større periodiske vedlikeholdsoppgaver er lavt.

I samarbeid med kommunen vil det bli gjennomført en grundig analyse av kirkenes tilstand og vedlikeholdsbehov, basert på kommunens system for IK-bygg i 2021. Dette vil gi svar på hvor stort behovet for ekstraordinært vedlikehold i de nærmeste årene er. Gjennomgangen vil også gi et grunnlag for prioritering av vedlikeholdsoppgaver. Påfølgende dialogmøter med kommunen, må avklare hvordan nødvendige oppgaver best kan løses innenfor kommunens og kirkas økonomiske betingelser og eksisterende avtaler.

Kirkegårder (ansvar 5753) omfatter gravplassforvaltningen som kirkelig fellesråd har ansvar for. Kalkulert inntekt ved kommunal tjenesteytingsavtale dekker gravetjenesten og noe bistand til jevning av graver. Festeavgift faktureres for 5 år. Denne inntekten varierer mellom år. Utgifter knyttet til ekstrahjelp sommerstid, kjøp av tjenester fra private næringsdrivende til sommervedlikehold. Utgifter til gravplassforvaltningen skal fra 2021 i større grad

Annen kirkelig virksomhet (ansvar 5754) omfatter alle utgifter og inntekter knyttet til virksomhet innen undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre liknende tiltak. Inntekter er tilskudd fra kommune og bispedømmeråd, brukerbetalinger for konfirmanter, prosjektmidler mottatt fra Kirkerådet, bispedømmet eller andre. Utgifter er lønn til menighetspedagog, diakonimedarbeider, vikarer eller prosjektmedarbeidere.

6

Driftsbudsjett - økonomiplanperioden Vedlegg2 A Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Brukerbetaling, salg, avgifter O! 446 466 401 000 290 450 290 450 290 450 290 450 Salg av driftsmidler/fast eiend 0 0 0 0 0 0

Refusjoner/overføringer 431 963 276 500 178 000 178 000 178 000 178 000

Kalk. inntekt ved kommunal tj.y 625 000 625 000 625 000 625 000 625 000 625 000

Statlige tilskudd 690 060 595 000 640 000 640 000 640 000 640 000

Rammeoverføring/tilskudd fra 2 940 469 3 005 469 3 100 000 3 100 000 3 100 000 3 100 000

Tilskudd fra fellesråd/menighe1 0 0 0 0 0 0 Andre tilskudd, gaver, innsamle 43 834 15 000 10 000 10 000 10 000 10 000

Sum driftsinntekter 5177792 4 917 969 4 843 450 4 843 450 4 843 450 4 843 450

Utgifter Lønn og sosiale utgifter 3 031 549 3 143 086 3 085 530 3 085 955 3 085 955 3 085 955 Kjøp av varer og tjenester 974 703 1 020 883 930 919 930 495 930 495 930 495 Refusjoner/overføringer 216878 174 000 217 000 217 000 217 000 217 000 Kalk. utgifter ved kommunal tj.y 625 000 625 000 625 000 625 000 625 000 625 000 Tilskudd og gaver 1 574 5 000 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 4 849 704 4 967 969 4 858 449 4 858 450 4 858 450 4 858 450 Brutto driftsresultat 328 088 -50 000 -14 999 -15 000 -15 000 -15 000 Renteinntekter og utbytte 31 584 10 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 0 0 Renteutgifter og låneomkostnir 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0 Utlån, kjøp av aksje, andeler o. 0 0 0 0 0 0 Netto finansieringinntekter/-u 31 584 10 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Avskrivninger 788 520 760 000 760 000 760 000 760 000 760 000 Motpost avskrivninger 788 520 760 000 760 000 760 000 760 000 760 000 Netto driftsresultat 359 672 -40 000 1 0 0 0

Interne finansieringstransak

Bruk av udisponert fra tidl. år 21 828 0 0 0 0 0

Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 4105 40 000 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 25 933 40 000 0 0 0 0 Avsatt til dekning fra tidligere 0 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 21 828 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne fond 127 291 0 0 0 0 0 Overført til investeringsbudsjett 0 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 149 119 0 0 0 0 0 I Merforbruk/mindreforbruk 236 486 0 1 0 0 0 Netto driftsresultat i% av bru 4,88% 0,00% -0,01% 0,00% 0,00% 0,00%

7

Investeringer

2019-2020 er følgende investeringer gjennomført eller gjennomføres:

- Sandstad bårehus – oppgradering av bårerom, nytt kjøleaggregat og nye toalettrom - Dolm bårehus og kirkegård – innlegging av kommunalt vann i bårehuset, avvikling av gammel brønn. (Hitra kommune finansierte fremføring av vannledning til bårehuset på Dolm.) - Dolm kirkegård - restaurering av sørvestlige del av kirkegårdsmuren - Kvenvær kirke – rehabilitering av tårn og yttervegger - Dolm kirke – ny lyssetting av kirka, lys på P-plass og langs vei til låve, nedre del kirkegård - Hitra kirke – restaurering av dørene (her er siste del ikke sluttført) - Forsnes kapell – vask, skraping og maling av yttervegger

10 2020 2021 2022 2023 2024

Kartlegging av utbedringsbehov Fillan kgd. 250.000 Kartlegging av utbedringsbehov Sandstad kgd. ved kirka 250.000 Skifte av masser Fillan kgd – nye felt Skifte av masser Sandstad gml kgd (ved kirka) Kvenvær kirke – rehabilitering 300.000 Navnet minnelund Fillan kirkegård 500.000 Maling Nordbotn kirke 250.000 Rehabilitering kjøleanlegg og bårerom Sandstad kirke 150.000 Oppfylling av ujevnheter Sandstad gravplass, øvre 200.000 Grønnvollan gravplass, utvidelse parkeringsplass 625.000 Rehabilitering Dolm kirke, inneklima 250.000 Rehabilitering råteskade tårn Forsnes kapell 400.000 Skap til kjølerom Hitra helsetun 250 0004 Skifte av skifertak Hitra kirke 625.000 Sum 950 000 1 400 000 450.000 625.000 625.000

1 400 000

1 400 000

1 400 000

1 400 000

1 400 000

Økonomiplan Investeringsbudsjett Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Vedlegg 2 B 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

1 400 000

Årets finansieringsbehov 36 728 1 008 935 500 000 1 400 000 750 000 450 000 625 000

1 400 000

Sum ekstern finansiering 214 705 1 155 816 500 000 1 400 000 750 000 450 000 625 000 930-959 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 0 970 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 0 0 0 0 0 930-959 Bruk av avsetninger 12 892 202 354 0 0 0 0 0 Sum finansiering 227 597 1 358 170 500 000 1 400 000 750 000 450 000 625 000 Udekket/ udisponert -190 869 -349 235 0 0 0 0 0

Side 9 av 9

Ny lov og ny økonomiforskrift

Departementet har fastsatt at det skal være en egen økonomiforskrift for regnskapet til rettssubjektet Den norske kirke og til soknet, jf. § 14. Forslaget til økonomiforskrift utarbeides nå av en arbeidsgruppe. Betegnelsen kirkelig fellesråd erstattes her av betegnelsen organ for soknet på kommunenivå. (Jf. at trossamfunnsloven åpner for at det kan etableres organ for sokn som dekker flere kommuner.) Endringene i økonomiforskriften for Den norske kirke, er forsøkt å tilpasse formuleringene med tilsvarende i den nye regnskapsforskriften for kommunene. Økonomiforskriften viderefører i stor grad bestemmelsene i forskriften fra 2003.

Kirkebygg er fremdeles definert som soknets eiendom § 15 i den nye loven om tros- og livssynssamfunn, med mindre noe annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Nytt i loven for kirkebygg, er at Kirkemøtet gir regler om krav til kirkebygg, forvaltning av kirkebygg og tilhørende fond, kirkebyggenes inventar og utstyr og om bruk av kirkebygg, herunder betaling for bruk av kirkebygg. (I kirkeloven ligger dette ansvaret til kirkelig fellesråd.) Kongen kan gi forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker.

Gravplassforvaltningen ligger i dag til kirkelig fellesråd. Endringene i den nye loven om tros- og livssynssamfunn, fører til at betegnelsen ”kirkelig fellesråd” endres til ”gravplassmyndighet” i gravplassforskriften. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning utredes av kommunen etter budsjettforslag fra soknet. Etter avtale med soknet, kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd. Etter søknad fra kommunen kan fylkesmannen fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen.

Det kan forventes at det kommer flere endringer i lover og forskrifter som angår kirka i inneværende valgperiode.