Plan for Idrett Og Fysisk Aktivitet 2020 – 2023

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Plan for Idrett Og Fysisk Aktivitet 2020 – 2023 Sak 2020/756 Vedtatt i K-sak 122/20, 26.11.2020 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2020 – 2023 Plan for idrett og fysisk aktivitet 2020 - 2023 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ......................................................................................................................................................................................... 2 1 Innledning ................................................................................................................................................................................................... 3 2 Fysisk aktivitet for alle i Hitra .............................................................................................................................................................. 7 3 Idrett i hitra ............................................................................................................................................................................................... 11 4 Friluftsliv ................................................................................................................................................................................................... 12 5 Eksisterende Anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Hitra kommune .......................................................................................17 6 Handlingsdel for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2020-2023.......................................................................................... 26 7 Langsiktig del ..........................................................................................................................................................................................28 8 Tiltak i perioden ..................................................................................................................................................................................... 29 Side 2 av 29 Plan for idrett og fysisk aktivitet 2020 - 2023 1 INNLEDNING Ny plan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2020 – 2023 skal bidra til at Hitra kommunes innbyggere er i fysisk aktivitet gjennom hele livet. Planen er utviklet med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav vedrørende tildeling av statlige spillemidler. Planen er basert på tidligere kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. I tillegg er det tatt hensyn til statlige-, fylkeskommunale- og lokale føringer. Den nye planen setter økt fokus på folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Målet er å kunne vise nye sammenhenger i plandokumentet og også synliggjøre hvilken underlagskunnskap vi må innhente for å kunne arbeide mer målrettet med gode tiltak i fremtiden. Det er inkludert en tiltaksoversikt og anleggsplan. 1.1 Mål i kommuneplanen Delmål 3.2 Vi skal ha gode tilbud for andre i region og fylke Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hitra kommunestyre i sak 51/14 den 19. juni (...) Sørge for at det finnes god og tilgjengelig 2014, og er det overordnede og styrende informasjon om turløyper, frilufts- og dokumentet for kulturenhetens virksomhet. naturopplevelser. Samfunnsplanen gir bl.a. følgende overordnede mål for utviklingen på Hitra: Fokusområder satt på tvers av Hitra kommune ser sin viktigste oppgave og rammeområdene i kommuneplanen: målsetting i å legge grunnlag for at alle skal ha et godt liv på Hitra. Hitra skal bli mer attraktiv som bosted Samfunnsplanen utfordrer oss i å tenke Helse Hitra skal bli mer attraktiv for bedrifter i alt vi gjør i alle sektorer. Folkehelse er Hitra skal bli mer attraktiv for besøk bakteppet i forvaltningen, og fokuset skal rettes mot helsefremmende og forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv, jf. 1.2 Statlige føringer for planarbeidet folkehelseloven. Øvrige målsettinger som berører området oppsummeres slik: Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk Delmål 3.1 Vi skal ha gode tilbud til egne aktivitet. Det er flere instanser og innbyggere. departement som legger føringer for Hitra skal ha varierte og identitetsskapende utviklingen innen idrett og fysisk aktivitet. tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og Kulturdepartementets veileder friluftsliv. Utvikle og stabilisere etablerte Kulturdepartementet har utarbeidet en kulturtilbud i kommunen. veileder som gir råd om kommunal Beholde og utvikle handelsmangfoldet i Fillan. planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Utvikle eksisterende organiserte arrangement Friluftsliv er inkludert i fysisk aktivitet. slik som Hitrarittet for å skape blest om kommunen og skape identitet. Side 3 av 29 Plan for idrett og fysisk aktivitet 2020 - 2023 Veilederen sier at en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal initieres, og vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas med en vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Kommunene har gjennomgående gjort et godt planarbeid på området, slik at anlegg og tiltak for idrett og fysisk aktivitet er blitt innarbeidet i kommunenes planarbeid. Ytterligere kvalitetsheving av planarbeidet kan oppnås blant annet ved å vektlegge følgende forhold: • realistiske planer med hensyn til økonomi • behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen • omfattende medvirkningsprosess Figur 1 Kulturdepartementets veileder for planlegging • samordning i form av tverrsektorielt for idrett og fysisk aktivitet planarbeid • et oversiktlig kart Begrep brukt i planforslaget: • fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Idrett - aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Folkehelseloven Fysisk aktivitet - all bevegelse utover hvile og Folkehelseloven er en viktig grunnstein for stillesitting som fører til økt puls, eks egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, utviklingen av tilbud til befolkningen. inkludert friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Folkehelselovens §4 pålegger oss Friluftsliv - opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og • Å fremme befolkningens helse og trivse naturopplevelser. • Å fremme gode sosiale og miljømessige Idrettsanlegg - Departementet har følgende forhold klassifisering av idrettsanlegg i regler for • Å bidra til å forebygge psykisk og somatisk fordeling av spillemidler: sykdom, skade eller lidelse Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg • Å bidra til utjevning av sosiale Nasjonalanlegg helseforskjeller • Å bidra til å beskytte befolkningen mot bevegelsesglede, sosialt velvære og god fysisk faktorer som kan ha negativ innvirkning og psykisk helse. Barna skal inkluderes i på helsen aktiviteter med bevegelse, lek og sosial Andre planer og retningslinjer samhandling, slik at de får oppleve motivasjon Andre planer og retningslinjer gir også og mestring ut fra egne forutsetninger. I føringer for fysisk aktivitet. Rammeplanen for tillegg sier læreplanen for skole at barnehager gir føringer for barnehagens rolle opplæringen skal fremme gleden av fysisk som tilrettelegger for at barn kan oppleve aktivitet og friluftsliv. Side 4 av 29 Plan for idrett og fysisk aktivitet 2020 - 2023 1.3 Fylkeskommunale føringer områder med lav anleggsdekning for de aktuelle idrettene. «Balansekunst» er Trøndelag fylkeskommune 4. Nødvendig oppgradering av sin kulturstrategi for fylket. eksisterende anlegg der det skal Strategien bygger på Trøndelagsplanens mål gjennomføres arrangement som har og delmål. nasjonal status. En av strategiene i Balansekunst er å Videre står det at øvrige anlegg som etterstrebe lav økonomisk terskel for bruk av tilfredsstiller Kulturdepartementets nye og eksisterende kultur- og idrettsarenaer. bestemmelser og Trøndelag fylkeskommune Det er derfor lagt vekt på at det bygges anlegg sine vilkår prioriteres etter kommunale med «riktig» kostnadsnivå. Det settes også ønsker. fokus på behovsvurdering og planlegging nettopp for å sikre at de «riktige» anleggene bygges. Bevegelse og fysisk aktivitet er et naturlig valg for alle gjennom hele livet fremheves som visjon. Det presiseres i målsettingene at anlegg til idrett og fysisk aktivitet skal bidra til god helse, sosial utjevning, trygge lokalsamfunn og oppvekstmiljø for flest mulig. Nærmiljøet og møteplasser skal være tilrettelagt for opplevelser og aktivitet. Videre vektlegges at alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet både i regi av idretten og i egenorganisert aktivitet til en lavest mulig kostnad. Og det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og unge. Hvilke anlegg prioriteres til spillemidler av Figur 2 Trøndelag fylkeskommune sin kulturstrategi for Trøndelag 2019-2022 Trøndelag fylkeskommune Fylkestinget vedtok 22. april reviderte mål og Krav til anleggene som søker spillemidler retningslinjer for tildeling av spillemidler. Det Anlegg som tildeles spillemidler skal være settes følgende rekkefølge for prioritet av omtalt i en kommunal plan som er utarbeidet anlegg for spillemidler: etter prosesskravene i plan- og bygningsloven, og må inneholde 1. Interkommunale anlegg kunnskapsbaserte behovsvurderinger 2. Attraktive aktivitetsanlegg. Dette er anlegg både inne og ute som er Store kostnadskrevende idrettsanlegg bør i tilrettelagt for allsidighet og tillegg være prioritert i trønderidrettens egne inkluderende og attraktive møteplasser anleggsplaner (store idrettsanlegg defineres i nærmiljøet og ved skoler.
Recommended publications
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Hitra for Turistene
    sjøen var full av. Men måsen, den slukhalsen, var -allerede overmett av all fråtsingen, og satt doven og dorsk på hol- mer og skjær, sammen med erkefienden, den rovgjerrige kystpiraten som heter tjuvjo. SVERRE UTSETH Fiskerne, som «hilte» etter Hitra for turistene storseien, var også besatt av urinstinktet, fangst- og jakt- gleden, de ferierende kanskje ennå mer intens enn yrkes- Noen vil kanskje rynke på nesen når jeg påstår at Hitra vil få et fiskerne. Degenererte byfolk stort innrykk av turister når sambandet med fastlandet er fullt trenger en slik avkobling for å utbygd. Men de som først har opplevd Hitra i sol og sommer vet bli virkelige mennesker igjen. jeg vil komme igjen. Her ute er det nemlig muligheter for å dyrke Men om vi blir lei av sjø- alle de gleder en gjerne forbinder med ferieliv. Vi har sjøen i umid- en, fins det små og store vatn delbar nærhet. Her pilker vi torsk, drar hyse og morer oss med å i rekke og rad utover den vid- dorge småsei når den boltrer seg og gjør kåte kast over havflata. strakte øya. Det er utrolig Noen ganger kommer den i så store mengder at det ser ut som om mange av dem, og i alle er sjøen består av bare sei. Det tar oftets ikke så lang tid å fylle bak- skotten i åfjordsfæringen med denne lekre fisken, som har så vid- Øverst: underlig, vitaminfylt lever. Og over oss svever måser, tjuvjo og Ved Andersskogan i Kvenvær er det snauberg av granitt og gneis så langt terner, som også skal ha sin del av havets rikdom.
    [Show full text]
  • Kommunenes Gjeld M.V. Pr. 30.Juni 1941
    r Offll Sttt r I X. (Sttt Offll d l rvè r I t X.) I rt 1939 Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. ( Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstelliugen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1930. L Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marines. Assurances de l'État contre les accidents des marins pécheurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 102. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) - 163. Norges Postverk 1938. (Statistique postale.) - 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrek. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. ( Recensement d'établisse- ments II Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Répartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civil.) 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre lea accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke ph gårdene 1936/37. (Consommation de bois ear lee fermes 1936137.) - 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc, dans l'agriculture et lea entrepriaes horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) - 172.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Idrett, Fysisk Aktivitet Og Friluftsliv 2015 - 2019» Slik Den Framkommer I Vedlegget Til Saken
    Kommunedelplan for Idrett, Fysisk aktivitet og Friluftsliv 2015 - 2019 Kulturenheten - Vedtatt plan av 4. februar 2016 - 7240 Hitra Tlf. 72 44 17 00 [email protected] www.hitra.kommune.no HITRA KOMMUNE Kulturenheten Forord Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritiden. Det krever aktiv samfunnsplanlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen, og for å få til en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. For å oppnå dette blir det stadig viktigere å utvikle gode planer som politiske styringsredskaper for utviklingen innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjennom planene skal området bli gjenstand for klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessigeog idrettspolitiske mål. Planen er en oppdatering/mllering av planen frå 2010, en har derfor valgt og ikke legge planen ut på generell høring. Som høringsinstans har en brukt kommunens Idrettsråd, i 2 omganger høsten 2014 og høsten 2015, samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Innspill frå Idrettsrådet er i sin helhet bakt inn i planen. Behandling av planen: . Høringsfrist Idrettsrådet og Sør-Trøndelag Fylkeskommune 23. November 2015 . Planenble behandlet i Formannskapetden 15. desember 2015 under SAK 153/15 . Sluttbehandling av planen i Hitra kommunestyre i febmar 2016 Planen oversendes med dette til videre politisk behandling. Fillanden Januar2016 w Omar Pleym Enhetsleder kftilt Saksprotokoll i Kommunestyret 2015-2019 - 04.02.2016 Behandling: Vedtak: l. Kommunestyret vedtar «Kommunedelplan for Idrett, Fysisk aktivitet og Friluftsliv 2015 - 2019» slik den framkommer i vedlegget til saken. 2. Rekkefølgepå prioritering av anlegg settes opp hvert år i forbindelsemed kommunens behandlingav spillemidler. Enstemmig. Kommunedelplan for Idrett, fysiskaktivitet og friluftsliv 2015 - 2019 Vedtatt plan av 4.
    [Show full text]
  • Hitra Historielag Og Kystmuseet I Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2014 SKARVSETTA
    Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2014 SKARVSETTA Pris kr. 150,- Årgang 7 SKARVSETTA er et årsskrift som Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag gir ut i fellesskap. Det har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdens- problemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags etter- middager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På Sandstad hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kommer trulig av at her satt folk tett som skarven på et skjær. Årsskriftet vårt skal forsøke å videreføre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknende samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta. «Skarvsetta» 2014 er sjuende utgaven av årsskriftet vårt. Utgavene fra 2008 - 2012 kan du også lese på Kystmuseets nettside: www.kystmuseet.no 2 Skarvsetta - 2014 ÅRETS TEMA: FOLKESTYRE Demokratiet oppstod i Hellas seks hundre år før vår tidsrekning. Ordet er sammensatt av gresk demos = folk og krati=styre, makt. Det tok nesten 2500 år før de første spirene til et folkestyre nådde våre nordlige breddegrader, gjennom den norske grunnloven av 1814. I år har Norge feira at vi har hatt denne grunnloven i to hundre år. Demokratiet gjennomsyrer i dag det norske samfunnet, også lokalt. Dette året har vi feira at det har gått femti år sia heile Hitra vart samla til en kommune.
    [Show full text]
  • Hitra I Tall
    Hitra kommune Hitra2019 i tall INNHOLDSFORTEGNELSE Hvem er vi? Hva gjør vi? Hvordan har vi det? BEFOLKNINGEN SKOLE OG UTDANNING SAMFUNNSSIKKERHET Historisk tilbakeblikk Utdanningsnivå i befolkningen Brann- og ulykkesvern Den demografiske fordelingen av befolkningsvekstren i Trøndelag Utdanningsnivå i befolkningen Politidekning, utvikling 2013-2018 Fordeling og årsaker til befolkningsutviklingen i kommunene i Trøndelag Barnehagetall Anmeldte lovbrudd Flytting innad i Trøndelag Barnehagetall - KOSTRA Folketall- og befolkningsendring på Hitra Antall elever i grunnskole pr i dag og framskrivinger av behov i 2025 og 2040 FOLKEHELSE Befolkning i grunnkretsene på Hitra, utvikling 1999-2019 Videregående - Elevtall nøkkeltall Folkehelse Aldersfordeling Antall elever Guri Kunna VGS 2019-2020 Noen hovedtrekk Folketall- og alderssammensetning i Fillan grunnkrets Lærlinger Befolkningsforhold Innvandring på Hitra Sivilstand Landsbakgrunn for bosatte innvandrere ARBEIDSMARKED OG NÆRINGSLIV Sosialhjelp Befolkningen i fremtida Høyere utdanning Barnevern Befolkningsframskriving Antall sysselsatte bosatt på Hitra Sykefravær Pendling 2000-2018 Framtidig tjenestebehov innenfor helse og omsorg Hvor bor vi? Pendlestrømmer UngData 2016-2018 Interne pendlestrømmer Folkehelseprofil for Hitra AREAL Likestilling 2008-2017 Bosettingsmønster Arbeidsledige Bor det folk i boligene? Utvikling pensjonistalder på Hitra 2000-2019 (65+) Hvilke typer bygg har vi? Sysselsatte etter virksomhet Boligtomter Prosentvis fordeling offentlig og privat sektor Fritidsboliger Hva jobber
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtyper
    Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke Gaarder, G., Fjeldstad, H. & Holtan, D. 2008. Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2008:18. ISBN: 978-82- Figur 1 8138-298-5 Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, S ØR- T RØNDELAG FYLKE Forsidebilder: Øverst til venstre: Brunskjene Schoenus ferrugineus, er et halvgras knyttet til rikmyr. Hitra har et stort antall lokaliteter av arten og et regionalt forvaltningsansvar for den. Arten er rødlistet som nær truet (NT). Foto: Dag Holtan Øverst til høyre: Elvemusling Margaritifera margaritefera er knyttet til rene og lite påvirkede vassdrag. Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar for arten, og Hitra er antagelig den kommunen i Sør-Trøndelag med flest forekomster. Elvemusling er rødlistet som sårbar. Foto: Helge Fjeldstad Nederst til venstre: Myr øst for Kovatnet på vestre del av Hitra. Myra er et av få voksesteder i Midt-Norge for toppstarr, en sjelden og rødlistet myrplante. Hitra har generelt sett et betydelig regionalt og til dels nasjonalt forvaltningsansvar for bevaring av ulike typer myr. Foto: Geir Gaarder Nederst til høyre: Strandengsystem lengst øst på Dolmøya. Slike vekslinger mellom myr, hei, ferskvann, brakk- vann og saltvann er artsrike og verdifulle, ikke minst som her der det er innslag av kalkrik berggrunn. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008:18 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad, Dag Holtan Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mil- Bjørn Rangbru jøvernavdelingen Referanse: Gaarder, G., Fjeldstad, H. & Holtan, D. 2008. Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke.
    [Show full text]
  • Lokalguide Smøla-Aure
    2008/09 Lokalguide Smøla &Aure Toppen av Fjord Norge Norges sydligste fiskevær Kulturkalender Eventyrveien Rv 680 side 24 side 18 side 5 R uide okalg l & Rin L urnada Halsa, S ide & algu verøy Lok nd, A ansu Kristi Lok R alguide Smøla & Aure L oka Su lgu nnd ide al & Ting voll Foldstraumen, Aure Velkommen til Smøla Turistinformasjon Smøla 1 c/o Statoil, Straumen På toppen av Fjord Norge ligger et kontrastfylt landskap. Norges vakreste fjelldal Inner - 6570 Smøla dalen, den spektakulære Aursjøvegen, mektige Trollheimen og andre flotte vandreom - Tel: 71 54 12 92 råder - gode lakseelver, spennende havfiske, rorbuferie, levende kystsamfunn, sterke E-post: [email protected] trebåttradisjoner, klippfisk, opera og Atlanterhavsveien – opplevelsene venter deg. Vel - kommen til Nordmøre! Turistinformasjon Aure 11 Smøla og Aure har en fantastisk skjærgård og fiskerikt hav. Smøla er prærieflat og byr c/o Leirdal Interiør på mange spennende opplevelser, ikke minst rorbuferie og havfiske. I Aure kan du van - 6690 Aure dre i majestetiske fjell. Ta deg tid til å kjøre eventyrveien Rv 680 – vegstrekningen er Tel: 71 64 66 00 svært vakker. Utgiver: Lokalguiden hjelper deg å finne fram til aktiviteter, severdigheter og nyttig service. Det Destinasjon Kristiansund finnes 4 ulike, gratis lokalguider. Spør etter dem på turistkontoret eller ditt overnattings - & Nordmøre AS sted. PB 508, N-6501 Kristiansund Tel: +47 71 58 54 54 Fax: +47 71 58 54 55 [email protected] www.visitkristiansund.com Fotografer: Terje Rakke/Nordic Life, Ø. Leren, G. Kårvatn, Karstein Telstad Frode Næss Hansen. Samarbeidspartnere: 2 Smøla vindpark Fra Fjordruta, Aure og Aure! Innhold/Content/Inhalt Smøla s.
    [Show full text]
  • Hitra Historielag Og Kystmuseet I Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2017 SKARVSETTA
    Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Årsskrift for 2017 SKARVSETTA Skolehistorie fra Hitra Pris kr. 250,- Årgang 10 SKARVSETTA er et årsskrift som Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag gir ut i fellesskap. Det har fått et namn som du kanskje synes er litt underlig. Bakgrunnen er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdens- problemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags etter- middager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindstrekken. På Sandstad hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Namnet kommer trulig av at her satt folk tett som skarven på et skjær. Årsskriftet vårt skal forsøke å videreføre fortellertradisjonen og historiene fra Skarvsetta og fra liknende samlingsplasser rundt om på Hitra. Velkommen til Skarvsetta. «Skarvsetta» 2017 er tiende utgaven av årsskriftet vårt. Utgavene fra 2008 - 2015 kan du også lese på Kystmuseets nettside: www.kystmuseet.no 2 Skarvsetta - 2016 ÅRETS TEMA: SKOLEHISTORIE Dette er Akset skole på Fjellværsøya i 1926. En av legendene innen lærerstanden på Hitra, Johanna Fjeldvær, (f. Mastad), står her som stolt, nybakt lærer sammen med sine elever i storskolen. Hun ble uteksaminert fra lærerskolen i Tromsø i 1924 og arbeidet ett år i Finnmark, før hun fikk sin første post ved Akset skole i 1926. Her begynte hun selv som elev da skolen var nybygd i 1910, og her ble hun værende som lærer inntil denne skolen brant ned i februar 1946.
    [Show full text]