DOCSLIB.ORG

Eu I Krise I 2013: • Kriserammakrever Europa

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Eu I Krise I 2013: • Kriserammakrever Europa 3|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie vett «LO er sterkt imot at staten Nr. 2 • Juli 2013 • Kr 50,- gjennom jernbanepakke IV skal pålegges å konkurranseutsette persontrafikken med jernbane stortINGSValG 2013: Knuser eøs-MYter: NYTT GratIS Vettog-H åpneE detF TEinnenlandske: persontrafikkmarkedet for fri EU-KONTROLL konkurranse.» Skal Brussel styre norsk veitransport, LO-kongressen i mai 2013 krever EØS-veto mot Jernbanepakke IV slik luftfart og jernbane? Vi går gjennom Treng ikkje Skal BrusselEU-kommisjonen har foreslått styre den 2-2013 EU-KONTROLL JERNBANEN EUs forslag til Jernbanepakke IV pålegger full konkurranse på jernbanen, inkludert nasjonal passasjertrafikk. Erfaringer fra Sverige viser at det kan føre til mer kaos på tog- partienes EU- EØS for å selje norsk samferdsels-strekningene og et dyrere og dårligere tilbud. Norge kan si nei til å ta regelverket inn i EØS-avtalen. KABOTASJE Sosial dumping er et stort problem i transport- bransjen. Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn transportøren hører hjemme. Det er i utgangspunktet ikke tillatt i Norge, men transportører fra EU/EØS-land kan drive en begrenset kabotasjekjøring. Andelen utenlandske vogntog på norske veier og EØS-vedtak varene våre politikk? øker. Lovlig og ulovlig kabotasje utkonkurrerer norske firma med lave sjåførlønninger. Mange utenlandske vogntogn er ikke utrustet for norsk føre og forhold. EU ønsker å fjerne begrensningene for Side 10-11 Side 6 kabotasjekjøring. Side 9 HVERDAGEN Vi kjenner godt EU-kontrollen for personbiler. Brussel tar også styring på mange andre områder. I fjor høst foreslo EU årlig kontroll av moped, motorsykkel og traktor, men den tungvinte ordningen ble trukket etter motstand blant annet fra Norge. Gjennom EØS-avtalen pålegges vi den nitide kontrollen på flyplasser og EU har INTERPRESS NORGE nå foreslått å frata flypassasjerene rettigheter når fly kanselleres. 39 Det er også EU som pålegger anbud slik at nye firma overtar lokale bussruter. RETURUKE RETURUKE HVA VEDtoEUK Ilo K-KRIonSEGressenneitileu.no ? neitileu.no Prøver å vri seg unna LOs nestleder Tor Arne Solbakken (t.v.) Bli bortforklarer det historiske EØS-vedtaket medlem med at dette har LO alltid GARVOLL i Nei til EU! ment. ANNE Send følgende SMS-melding : NEITILEU <DITT NAVN Les mer side 3 og 4 FOTO OG POSTADRESSE> til 2090 (150,-) Redaksjon avsluttet: 5.6.2013 B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 24. årgang. Opplag: 32 000 | 2 | LEDER Standpunkt | 3-2013 Euroen var eit historisk mistak. [...] Euroen, ,, slik han vart konstruert, er det nest største feilgrepet i heile EU-konstruksjonen. Robert Cooper i Dag og Tid 31. mai 2013. Han er rådgjevar for Catherine Ashton, «utanriksministeren» til EU, og vil ikkje seie kva det største feilgrepet var. Av Heming Olaussen, leder i Nei til EU Tegning Pål Hansen, alias UKRUT.no Fire nye år? Vi kan forstå at norsk EU- Fortielsen medlemskap ikke er på dags- om at en orden. Den saken har folket avlyst – i svært stor hvert fall inntil videre. Schengen. Dessuten vil vi være overalt del av de lover Til gjengjeld er det EØS for alle rundt i landet for å drive folkeopplys- Stortinget skal vedta penga. Tilpasning, underlegging og ning, både i juli og august. Vi vil stille i perioden 2013–2017 aksept for det aller meste som kommer med stands på stevner, konserter og vil bli utarbeidet i Brussel, fra EU. Noen markeringer ser vi, og da mange andre steder, for å snakke med ikke i Norge. At Norge blir er det fullt trøkk fra Brussel; trusler om folk, dele ut materiell og påvirke. mer og mer integrert i den poli- straff mot de ulydige, som tillater seg en Vi anbefaler verken noe spesielt parti tiske unionen EU, på tvers av fol- smule prosenttoll på ost, vil legge ned eller regjeringsalternativ, men ber folk kets vilje. At diskusjoner om alvorlige veto mot et EU-direktiv eller somler tenke sjøl. Og gir dem litt å tenke på. I samfunnsproblemer som transportpo- med å tilpasse norsk lov til EUs. Og ikke tillegg setter vi i denne valgkampen et litikk, romfolk, innvandring, klimapo- engang noe av denne vesle bruken av spesielt fokus på EUs foreslåtte krav litikk, energispørsmål, sosial dumping, «handlingsrommet» vil vi se, dersom om å konkurranseutsette persontrafikk sunn mat, folkehelse, velferdsstat og så Høyre får bestemme. Da vil det bli å på jernbanen, også i Norge. Et skole- 9. september er det stortingsvalg. videre henger i løse lufta når de ikke legge seg 100 prosent flatt for EU. eksempel på en sak som bør styres na- Valgkampen er i gang, og nå i juni ser blir koplet til Norges forhold til EU. De fleste partiene og media prøver sjonalt, ikke fra EU. Vi vil konfrontere den ut til nok en gang å handle mest Altså EØS og Schengen. At det er EU å holde EU og EØS unna valgkampen, ledende politikere og vil gjennomføre om helse, skole, miljø og flyktninger. som setter rammene for den nasjonale også denne gang. Nei til EU tar derimot en morgenaksjon på perrongene rundt En slags repetisjonsøvelse. Til det politikken. kampen for det åpne, demokratiske om i Norge. kjedsommelige – i hvert fall hvis TV og Slik vi ser det når EU vil konkur- ordskiftet. For at folk skal få kunnskap andre medier har tenkt at dette først og ranseutsette jernbanen, når de vil og innsikt i årets valgkamp. Derfor Nei til EU stiller ikke til valg, men vi fremst skal være «god underholdning». sette begrensninger for kampen mot gjennomfører vi en omfattende kartleg- benytter valgkampen til å få EU- og Med kjappe replikker, politikere som sosial dumping, når de vil ha fri flyt ging av nesten 400 kandidaters stilling EØS-saker på dagsorden. Det ser ut til helst skal dumme seg ut, og sms-av- av underbetalte langtransportsjåfører til seks sentrale og aktuelle EU- og at vi nok en gang må påta oss dette de- stemminger over hvordan kandidatene fra lavkostland, når de vil bestemme EØS-spørsmål (se annet sted i avisa), mokratiske ansvaret sjøl – i samarbeid «opptrer». hvordan sikkerhetsarbeidet i Nordsjøen og offentliggjør svarene så bredt vi bare med våre venner i nei-alliansen. Media skal ordnes, eller diktere premissene makter. I håp om at velgerne vil ta også ser ut til å være mest opptatt av å trille Men enda mer alvorlig enn fordum- for norsk grensekontroll. EUs makt i dette med i betraktning før de legger terninger. Politikerne av å bli valgt, ming og forflatning av politikken, kan Norge er betydelig, men en ikke-sak, stemmen sin i urna. Vi vil også legge uten at folk skal forstå hvor lite makt de det bli om vi får nok et valg der forti- dersom ja-sida og Jens Stoltenberg får fram en oversikt over partienes pro- faktisk har. Den har de i betydelig grad elsen kommer til å prege valgkampen. bestemme. gramposter med hensyn til EU, EØS og overlatt til EU. Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. E-post: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030 Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Opplag: 32 000 Medlemskap i Nei til EU Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og Redaktør: Sindre Humberset Post- og besøksadresse: Storgata 32, koster 330,– kroner pr. år, og kan informasjon. Budskapet i annonser og istikk Layout: Eivind Formoe 0184 Oslo betales inn til kontonummer står for annonsørens regning og trenger ikke Redaksjon: Hildegunn Gjengedal, Marianne Kontakt oss: [email protected] 7874 05 01517. være sammenfallende med Nei til EUs syn. Granheim Trøyflat og Dag Seierstad. Telefon: 22 17 90 20 Trykkansvarlig: Datatrykk Korrektur: Kjell Arnestad. Redaksjonen avsluttet: 5.6.2013. KOMMENTARKOMMENTAR | 3| 3 Den nye LO-ledelsen ,, har sagt om kongress- vedtaket at det ikke sier noe nytt: Dette har LO alltid ment. Flott! Det betyr at LO-ledelsen vil reagere på ethvert EU- Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! direktiv og enhver EU- forordning som skyver til Fagbevegelsen! side ei norsk tariffavtale Skremmer om markedsadgang. «Tusener av tapte arbeidsplasser i Norge og nye milliardinvesteringer ut av landet. Det er forskjellen for Norsk Hydro mellom et norsk nei eller ja til EU. EØS-avtalen blir null verdt», fastslo generaldirektør Erik Myklebust i Hydro 26. september 1994. FOTO: HYDRO Frihandel med EU Enstemmig EØS-vedtak. Hvis kongressvedtaket ikke var i strid med noen EØS-regler, hva ville da vært poenget med vedtaket? De legendariske artistene Åge Aleksandersen og Mikael ogsåWiehe stilte på åpningen avuten LO-kongressen med hver sinEØS-avtalen nyskrevne sang. FOTO: ANNE GARVOLL Våren 1972 raste den første debat- den virkelige verden. Mange tror at EØS ten om handelsavtalen. EEC hadde da Mange tror at EØS er avgjørende for er avgjørende for markedsadgangen til i alle år krevd inn toll på mange av våre ,, markedsadgangen til EU. Dette er ikke EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av Hvaviktigste eksportvarer, vedtok som aluminium LO-kongressen?EØS ville den tidligere handelsavtalen og andre metaller, papir og fisk. Nei- riktig. Ved bortfall av EØS ville den med EU tre i kraft i samsvar med be- siden økonomer strevde med å overbe- stemmelsene i § 120 i avtalen. Norge LO-kongressenvise opinionen vedtok om at toll7. mai ikke – påenstem langt- som svekker tidligeredet norske regelverket handelsavtalen for korttidsjobber), med til utrygghet, EU tre høy i ar- fraville kongressen kunne selge ikke sine var vareri strid uten med toll noen og mignær – varat «EØS så alvorlige avtalen hindringer påvirker fornorsk ek- arbeidslivet. beidsløshet, økende fattigdom og sosial EØS-regler,andre handelshindringer hva ville da vært akkurat poenget som kraft arbeidslivsporten vårog samfunnsom ja-siden gjennom ville ha beslut det til.- uro». Det foregår en nedmontering av medfør.» vedtaket? (20.11.2003) Kongressen fatta natur- ninger Så komfattet hjelpen i EU. LO utenfra. krever EFTA- at norske Kravetfolkeavstemningen.
Load more

Recommended publications
  • Pressemelding Vertavo 24.Sept 2013
    ”SKÅL FOR KVINNFOLK” TIRSDAG 24. SEPTEMBER KL 19.00 I GAMLE LOGEN VORSPIEL: TURID BIRKELAND KVARTETTKONSERT: VERTAVO Kvartettprogram: Clara Schumann ”Tre Romanser” op. 22, Kaija Saariaho ”Terra Memoria”, Brahms op. 51 nr. 2 NACHSPIEL: VERTAVO/TESTOSTERONE Vertavo byr på pangstart Oslo Quartet Series er stolte over å fortsette braksuksessen fra i fjor, og starter opp igjen den 24. september i Gamle Logen kl 19 med en brask og bram. Vertavo, som i sitt 29. år er noe av det aller mest seiglivete norsk musikkliv har å by på, ønsker å skåle for stemmeretten denne kvelden. Rett til å stemme… hva? Hva med retten til å stemme egen fiolin? spør Turid Birkeland, som vil snakke om musikk, politikk og stemmerett, før Vertavo begynner å spille. Birkeland er øverste sjef for Rikskonsertene og er uten tvil en av Norges absolutt beste hoder, hun vil gi oss både noe å tygge på og å le av. Til minne om våre formødre Vertavos konsertprogram består av Clara Schumann, Kaaja Saariaho og Johannes Brahms, og kretser rundt de som har brøytet vei for oss i fortiden, og er til minne om våre forfedre. In Terra Memoriam av den finske komponisten Saariaho handler nettopp om dette. Testosterone i Nachspiel Som kveldens nachspiel ønsker vi å presentere noen spirende kvartetter av i dag, gi dere en liten musikalsk dessert, samt enda flere grunner til å skåle både for kvinnfolk og mannfolk! Quartetto Testosterone mottok 1.-pris i Ungdommens musikkmesterskap i 2011, og er beryktet for “Glass på dass”. Festivalstemning Oslo Quartet Series setter strykekvartetten i rampelyset, og gir publikum en unik festivalstemning fra begynnelse til slutt.
    [Show full text]
  • Her Kan Du Laste Ned Heile Hovudfagsoppgåva Mi
    1. INNLEDNING I denne oppgaven vil jeg ta for meg debatten om norsk filmsensur og videovold slik den har vært fra 1990 og frem til 1997. Først vil jeg ta for meg det norske sensurorganet Statens Filmtilsyn, jeg vil skissere opp hvordan de jobber, hvilke lover og retningslinjer som styrer deres avgjørelser. Jeg vil også gå gjennom de lovendringer som har vært foretatt i perioden. Debatten om sensur og videovold er hele tiden sterkt knyttet opp til Statens Filmtilsyns avgjørelser, men debatten tar også for seg trender i samfunnet som skiller seg ut, og som av mange blir oppfattet som en trussel. Eksempel på dette kan være forskjellige subkulturer som dyrker spesielt voldelige filmer. Forholdet mellom vold på film og vold i samfunnet er også en diskusjon som går igjen gjennom hele filmhistorien, de siste årene er ikke noe unntak. Jeg skal gå gjennom hele denne debatten på nittitallet og forsøke å sette den sammen, jeg skal gå gjennom argumentasjonen som blir brukt og jeg skal se på lovendringene og hvorvidt de er et resultat av den offentlige debatten. Lovendringer som gjør loven strengere enn den er i dag. Videovold og vold i samfunnet er et ømtålig emne å diskutere, og denne gjennomgangen vil vise det. Det er etter mitt syn svært viktig å gå gjennom slike debatter med jevne mellomrom for å se hva de egentlig inneholdt, hva som egentlig ble sagt, hvem som sa det og fra hvilket ståsted de sa det. Før jeg går løs på debatten vil jeg se på lovverket. 2. LOVVERKET Statens Filmtilsyn må forholde seg til Straffelovens §§ 211 og 382.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • 2244.Pdf (706.5Kb)
    Senter for kultur- og idrettsstudiar Kulturrikets tilstand 2012 Konferanserapport NANNA LØKKA (red.) TF-notat nr. 57/2012 Tittel: Kulturrikets tilstand 2012 Undertittel: Konferanserapport TF-notat nr: 57/2012 Forfatter(e): Nanna Løkka (red.), Per Mangset, Roger Blomgren, Bård Kleppe, Åse Vigdis Festervoll, Ole Marius Hylland, Mariann Villa, Anne-Britt Gran, Heidi Stavrum, Tina Røvær, Georg Arnestad, Egil Bjørnsen, Ove Solum og Hallstein Bjercke. Dato: Konferansedato 31.10.12 ISBN: 978-82-7401-563-0 ISSN: 1891-053X Pris: 170,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Layout: Ingrid Holmboe Høibo Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Senter for kultur- og idrettsstudiar Høgskolen i Telemark Hallvard Eikas plass 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 95 26 44 Epost: [email protected] 2 Kulturrikets tilstand 2012 Forord Denne rapporten inneholder innlegg fra dagskonferansen Kulturrikets tilstand 2012 som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo 31. oktober 2012. Konferansen var den fjerde i rekken av årlige kulturpolitikkonferanser der forskningsmiljøer og andre kunnskapsmiljøer formidler forskning om norsk kulturpolitikk til et allment publikum. Kulturrikets tilstand har vist seg å være vellykket på mange måter. Vi ser ingen grunn til å stoppe med dette. Tanker om neste års konferanse er allerede på idéblokken. Innleggene er publisert i foreliggende rapport uten særlig grad av bearbeidelse. Det betyr at manusene i liten grad er redigert og foreligger i all hovedsak slik de ble lagt fram under konferansen. Artiklene i rapporten varierer således i språk og form, og bidragene er trolig mer muntlige i formen enn det som man kan forvente av en skriftlig rapport.
    [Show full text]
  • I Mo I Rana Side 14–15
    UTGAVE 2 • 2012 For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag Krever mye til likelønn Side 6-7 Veteran ser tilbake Side 34-36 Samling i Mo i Rana Side 14–15 www.ntl-magasinet.no nyhetsbildet STRAM INN: Sentralbanksjef Øystein Olsen (i midten) gir Jens Stoltenberg (t.v.) og finansminister Sigbjørn Johnsen råd om å endre handlingsregelen. Ber om mindre oljepengebruk Sentralbanksjef Øystein Olsen manet til min- gen på fondet, vil vi tære på sparekapitalen. strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på dre bruk av oljepenger i sin årstale i februar. Skulle avkastningen bli faktisk 3 prosent, statsbudsjettet cirka 3 prosent av fondets Han mener dagens handlingsregel som sier innebærer dages 4-prosentregel for bruken verdi, ganske nære Olsens ønske. at 4 prosent av realavkastningen fra fondet, av oljepenger at vi i løpet av de neste 20 årene – Det bør derfor ikke være spesielt kre- over tid, kan brukes i de offentlige budsjetter, vil ha tappet nesten 1000 milliarder kroner vende å tilpasse bruken av oljepenger til en bør endres. Lavere avkastning på investe- av fondet, advarte han. lavere forventet avkastning. Venter vi, vil en ringene tilsier at vi må bruke mindre. Derfor mener Olsen at 3 prosent bør være senere nødvendig justering av politikken bli – Bruker vi mer enn den årlige avkastnin- normen for handlingsregelen. I 2011 var det langt mer smertefull, spår han. 2 | NTL-MAGASINET | 02-2012 X anpi nyhetsbildet /SC 02•2012 arlsen K nette : A : Det er veldig oto F greit å få mer nær- kontak med andre NTLere. Athene Rabliås Finbog, s. 14 aae D G U alha D rlend : E oto F Pionér fyller 90 år Forbundsveteran Bjørn Rudaa fyller 90 år, og ser tilbake på et langt liv i NTL og fagbe- vegelsen.
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]
  • Årsberetning 2013
    årsberetning For perioden 24. mai 2012 til 23. mai 2013 Stein Torleif Bjella og Amund Maarud band på GramArts sommerfest 2012. Foto: Eva Rose Styreleders ord Styreleder Bjørn Gunnar Sando. Foto: Geir Dokken Kjære medlemmer i GramArt. Etter å ha sittet i GramArts styre i 6 år, takket jeg i GramArt har i flere år hatt artisters sosiale rettigheter fjor ja til å bli styrets leder. Jeg har i løpet av disse åre- høyt oppe på dagsorden. Beviset for at det lønner seg ne tilegnet meg gode kunnskaper om hva GramArt å jobbe langsiktig og målbevisst fikk vi først i 2011 driver med, og ikke minst hva medlemmene våre er da Nærings- og handelsdepartementet etter langvarig opptatt av. Det at jeg selv er artist gjør at jeg daglig press fra blant annet GramArt, besluttet å fjerne re- kjenner artistenes utfordringer på kroppen. visjonsplikten for de mindre aksjeselskapene. Videre ble i 2012 kravet til aksjekapital redusert fra 100.000 De enorme endringene vi opplever i musikk- til 30.000. Vi vet at departementet nå arbeider med bransjen i disse dager med overgang fra fysisk salg til ytterligere forenklinger av reglene for de små aksjesel- streaming og digital distribusjon av musikk, skaper. De aller fleste av våre medlemmer er selvsten- har svært stor betydning for våre medlemmer. dig næringsdrivende. Pr. i dag er de langt fleste av Derfor har vi i GramArt dette året hatt digitale disse organisert som enkelpersonforetak. satsinger som vårt største prosjekt. Utfordringene Det er allikevel viktig å være klar over at det nå er på dette feltet er store.
    [Show full text]
  • Journalism Journalism
    CULTURAL JOURNALISM CULTURAL In an era when culture itself has become central to political debates, when boundaries between hard news and soft news, facts and opinion are dissolving, cultural journalism contributes to democratic discourse on vital issues of our time. Cultural journalism is furthermore indicative of journalistic autonomy and specialisation within media organisations, and of the intertwined relationship between the cultural and political public spheres. Nordic cultural journalism in Countries in the Nordic the mainstream media covers more subjects today than ever before, from fine arts to gam- ing, media industries, and lifestyle issues. At the same time, it harbours debates and reflec- tion on freedom of expression, ethnicity and national identity. This book contributes to an emerging international research agenda on cultural journalism at a time when digitalisation, convergence and globalisation are influencing the character of journalism in multiple ways. | “Cultural journalism matters, and it matters differently by location. This nuanced and (eds.) & Kristina Riegert Kristensen Nørgaard Nete CULTURAL thoughtful portrayal of cultural journalism in the Nordic countries performs a double elevation CULTURAL of what has been missing for too long from journalism’s discussion: its stylistic and geographic variety. This book offers a strong set of studies that highlight what cultural journalism in the JOURNALISMJOURNALISM Nordic countries forces us to consider about all journalism everywhere.” BARBIE ZELIZER Raymond Williams Professor of Communication, inin thethe NordicNordic CountriesCountries Annenberg School for Communication, University of Pennsylvania NORDICOM University of Gothenburg Box 713, SE 405 30 Göteborg, Sweden Telephone +46 31 786 00 00 • Fax + 46 31 786 46 55 Nete Nørgaard Kristensen 4 7 E-mail [email protected] & Kristina Riegert (eds.) NORDICOM 5 7 5 www.nordicom.gu.se 9 7 Nørgaard Kristensen, Nete & Riegert, Kristina (2017).
    [Show full text]
  • PROTOKOLL Ordinært Representantskapsmøte 7 .Juni 1984 LANDSORGANISASJONEN I NORGE
    o PS o z uiz : o;z: i/j C/3 NN ;z: o oPS C/3 Q ;z: < PROTOKOLL Ordinært representantskapsmøte 7 .juni 1984 LANDSORGANISASJONEN I NORGE PROTOKOLL Ordinært representantskapsmøte 7 .juni 1984 AKTIETRYKKERIET - OSLO 1984 INNHOLDSFORTEGNELSE Side T alerliste.............................................................................................................. 4 Åpning og konstituering................................................................................... 5 Beretning for 1983.............................................................................................. 6 Regnskap for 1983.............................................................................................. 6 Suppleringsvalg til Sekretariatet.....................................................................12 Ansettelse av distriktssekretær for Nord-Trøndelag........................ fylke 12 Den faglige situasjon........................................................................................... 12 D ebatten................................................................................................................ 24 Votering................................................................................................................. 62 Avslutning............................................................................................................. 63 N avneliste..............................................................................................................65 TALERLISTE Landsorganisasjonen I Norge holdt ordinært representantskapsmøtetorsdag
    [Show full text]
  • Ja, Jeg Vil Takke Astrid Gjertsen for at Du Kommer Til Oss for Å
    Redigert utskrift fra intervju med Astrid Gjertsen Statsråd i Forbruker og Administrasjonsdepartementet 14.10.1981-18.04.1986 og Erling Lae, tidligere personlig sekretær for Gjertsen Gjennomført 24. juni 2004, ved Universitetet i Oslo. Intervjuere: Professor Gro Hagemann Professor Even Lange Professor Helge Pharo Transkribert av Marianne Tandberg Redigert av Helge Danielsen Forum for Samtidshistories intervjuprosjekt (pilotprosjekt 2003-2004) 1 Lange: Astrid Gjertsen, jeg vil takke deg for at du kommer til oss for å snakke om din tid i politikken, i første rekke det arbeidet du gjorde i den perioden du var i regjeringen, og reflektere sammen med oss over den utviklingen som fant sted. Jeg vil gjerne begynne med å spørre om hvordan du kom inn i politikken. Hva det var som motiverte deg, da du som voksen kvinne gikk inn i aktivt politisk arbeid? Gjertsen: Vi flyttet til en øysamfunn i slutten av ’50-årene. Vår skole ble nedlagt, og stort sett alt ble nedlagt. På det tidspunktet fikk vi en bro til øya. Det skulle jo være veldig kjekt, men da flyttet alle (latter). Unntatt vi som hadde flyttet dit med forholdsvis små barn, og måtte sende barna langt inn på fastlandet med buss. Eiendommen vår var på det tidspunktet veiløst, barna hadde en kilometer å gå før de kom til bussen. Mange forskjellige tøffe ting. Og uansett hva man sa og ikke sa, så bodde vi nå der ute på øyene. Det var Borøya, Lyngør og Sandøya som var stebarna. Og da fant jeg ut til slutt, at hvis jeg skulle bli hørt hjalp det ikke så veldig mye med avisinnlegg og slike ting, for ingen hørte på meg.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]