De Første Fiskerne I Fjellet Axel Mjærum
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
De første fiskerne i fjellet DE FØRSTE FISKERNE I FJELLET Axel Mjærum, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Om lag 8300 f.Kr. var den siste istiden over. Klimaet kunnskap om når og hvorfor det ble satt ut fisk i hadde blitt langt mildere, og store områder med fjell, fjellheimen? vidder og vann var smeltet frem fra innlandsisen i Sør-Norge. Inn i dette fremtinte landskapet fant DEN «USYNLIGE» FISKEREN både menneskene og viltet sin vei fra kysten. Fisken Den profilerte fiskebiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas spredde seg også naturlig til de østlige innlandsom- skrev allerede i 1918 at «ørreten i hele den indre del rådene, mens bratte fosser og stryk hindret ørret av landet er indsat av mennesker, idet de formodent- og andre fiskearter fra å etablere seg i de sentrale lig allerede paa et meget tidlig tidspunkt efter sin fjellområdene i landsdelen.1 bosættelse i landet bar denne fisk med sig».4 Helt En stor andel av innlands- og fjellvannene var siden fjellarkeologien fikk et betydelig omfang på altså fisketomme, og et fiske her forutsatte utsetting. slutten av 1950-tallet, har også arkeologer diskutert Kunnskaper om ørretens biologi og DNA-forskning fiskets rolle i fjellheimen i steinalderen, og spesielt kan belyse denne innvandringshistorien.2 I denne har tre kildekategorier blitt fremhevet i debatten. artikkelen vil jeg imidlertid tilnærme meg det eldste For det første har det blitt lagt vekt på at boplas- fisket ut fra en kulturhistorisk synsvinkel. sene gjerne ligger ved gode fiskeplasser, slik som Den generelle forståelsen av fiskets betydning i ved grunner og elveos, og man har trukket kon- steinalderen danner et kunnskapsmessig bakteppe klusjoner om fjellfiskets betydning ut fra dette.5 for diskusjonen, og jeg vil derfor først presentere Mye viktig informasjon ligger da også i studier av enkelte overordnede trekk ved det utbredte steinal- landskapsbruken, men som jeg vil komme tilbake derfisket langs kysten og fra de innlandsområdene i til senere, kan aktiviteten langs vassdragene også Skandinavia hvor fisken har kunnet vandre inn ved ha andre forklaringer. Det er ofte krevende å gi egen hjelp etter istiden. Deretter vil jeg foreta en entydige svar på hvor stor betydning fjellfisket har kritisk gjennomgang av de få og delvis mangetydige hatt, ut fra beliggenheten til de mange sporene etter arkeologiske kildene som kan bidra til å kaste lys steinaldermenneskene. over det tidlige fisket i de høyereliggende delene av For det andre har arkeologer ofte tatt utgangs- innlandet, over og under tregrensen3. Kan valget av punkt i redskapsfunnene når de har diskutert erverv. bosteder, et fåtall redskaper og gamle fiskebein gi Et tydelig eksempel i så måte er de mange tusen 55 Fjellfiske i fortiden | Axel Mjærum pilspissene i stein fra innlandsområdene, spisser i Europa, i kyststrøkene i Sør-Norge og i de østlige som i stor grad har vært benyttet til jakt på elg, lavlandsstrøkene, gir verdifull innsikt i hvordan stein- rein og hjort.6 Til forskjell fra dette har de fleste alderfisket foregikk. Denne kunnskapen vil danne fiskeredskapene i steinalderen blitt laget av organisk et springbrett for en mer inngående diskusjon av materialer. Garn og liner har blitt fremstilt av fiber gamle og helt nye funn fra den sørnorske fjellheimen. fra planter og dyr, og det ble i hovedsak anvendt tre og bein til å lage ruser, fiskefangstanlegg, fiske- MENNESKET, FISKEREN kroker, lystergafler og andre fangstredskaper. Med Tallrike studier over jegere og sankere i moderne få unntak har alle slike gjenstander råtnet bort i tid viser at næringsgrunnlaget som hovedregel er innlandet i Sør-Norge.7 Man står da igjen med de bredt og som oftest er basert på både jakt, sanking få fiskeredskapsdelene som har blitt tilvirket i stein. og fiske.13 Studiene viser store variasjoner, men i Fra steinalderen dreier det seg i første rekke om mange tilfeller utgjør fiske minst en tredjedel av søkker benyttet til garn- og linefiske. Steiner kan ressursgrunnlaget. imidlertid ha mange bruksområder,8 og søkkestei- Fiske er heller ikke en aktivitet som har blitt prak- ner behøver ikke nødvendigvis å bli bearbeidet før tisert kun i nyere tid. Analyser av skjelettmateriale bruk.9 Det kan derfor tidvis være vanskelig både å viser at menneskene som vandret inn til Europa for finne og å funksjonsbestemme slike garntyngder. Et mer enn 40 000 år siden, utnyttet et bredt spekter tilleggsproblem er at en del søkker har hatt en form av ressurser, trolig også ferskvannsfisk.14 På flere som har blitt benyttet i årtusener, noe som bidrar til boplasser fra siste istid i Mellom- og Sør-Europa at det ofte også er krevende å tidfeste dem. er det bevart bein av laks og ørret på boplasser, noe Fiskebeinene er den siste kildekategorien man som underbygger at ferskvannsfisket på kontinentet i vesentlig grad har trukket inn for å underbygge har pågått i om lag 40 000 år.15 at det har forgått et steinalderfiske i fjellet.10 Slike Etter som istiden nærmet seg slutten, ble større bein er imidlertid små og skjøre,11 og frem til for deler av kyststripen i Norge isfri, og gradvis smeltet få år siden hadde man kun lyktes å finne slike bein også breene i innlandsområdene. Deler av Sør-Norge på boplasser ved Langesjøen og Halnefjorden på ble etter hvert beboelig, og om lag 9000 f.Kr. krys- Hardangervidda.12 Fiskebeinfunn gjort de siste årene set de første menneskene over datidens gigantiske bringer imidlertid ny kunnskap inn i diskusjonen, og Oslofjord og befolket raskt store deler av norske- både gamle og nye oppdagelser er viktige grunnlag kysten.16 Man vet relativt lite om ressursgrunnlaget for den videre argumentasjonen her. til pionerbefolkningen, men tradisjonelt har det Bevaringsforholdene og de mange tolkningsmulig- vært antatt at jakt på sjøpattedyr og reinsdyrfangst hetene har lett for å usynliggjøre fiskeren i fremgravd lokket dem.17 Hoveddelen av aktiviteten foregikk kildemateriale, og det er følgelig utfordrende å imidlertid allerede på dette tidspunktet i de mest fremskaffe kunnskap om et fiske som foregikk i ressursrike kystområdene, slik som ved tidevanns- skriftløse samfunn mange tusen år tilbake i tid. strømmer, sund, øyer og elvemunninger. Fisket kan Derfor er det heller ikke uproblematisk å svare på alt da ha spilt en betydelig rolle.18 når fisket i dette området tok til, og hvilken karakter Forbindelsen mellom menneskene og de rike kyst- det da hadde. Man står allikevel ikke helt på bar områdene blir enda tydeligere utover i steinalderen.25 bakke. Overordnede trekk ved steinalderfisket, både Mye av aktiviteten foregikk på steder hvor det var 56 De første fiskerne i fjellet Figur 1: De to helleristningsfeltene fra ca. 4500 f.Kr. ved Skogerveien i Drammen i Buskerud viser et stort artsmangfold. Her fremkommer blant annet de to eneste fiskene som er kjent i sørøstnorsk veidekunst. Flyndrefiskene (kveiter?) er blant annet avbildet sammen med en liten tannhval (kvitnos eller kvitskjeving) og elg.19 Illustrasjon: Eivind S. Engelstad.20 de frie vannmassene. Klebersteiner, trolig knyttet til linefiske, forekommer i stort antall på vestlandskysten i en nokså kort tidsperiode omkring 5000 f.Kr., og steinsøkker finnes også mer spredt i kystområdene.27 I bergkunsten fra steinalderen dominerer avbildninger av elg, hjort og rein, men i et fåtall tilfeller blir også fisk avbildet (jf. figur 1 og 2). Kveite er den domi- nerende fiskearten på bergflatene, og mer sjelden forekommer også laks.28 Artsmangfoldet er følgelig ikke på langt nær like rikt som blant beinfunnene, og det er nok derfor lite trolig at avbildningene på bergveggene er noen direkte avspeiling av fisket og Figur 2: Avbildninger av laks på Honnhammaren ved Tingvollfjorden i Møre og Romsdal. Trolig er disse berg- de ulike fiskeartenes ernæringsmessige betydning. maleriene fra yngre steinalder.21 Foto og fotobearbeiding: I enkelte huler og hellere langs kysten er beva- 22 Trond Eilev Linge. ringsforholdene ekstraordinært gode, og funnene herfra synliggjør fiskets betydning i de sørvestre mulig å sanke skalldyr, å jakte på sjøfugl og sjøpattedyr kyststrøkene i Norge på en spesielt god måte.29 og å fiske. Fra enkelte steder som har vært bebodd Redskaper som fiskekroker, harpuner, spyd/lystre etter år 8000 f.Kr., fremkommer det da også fiskebein, og fiskelokkende blink utgjør en svært vesentlig del både langs Skagerakkysten og i de ytre kystområ- av funnmaterialet, og funnene gir innsikt i hva som dene i Vest-Norge.26 Beinfunnene oppviser en stor har gått tapt av organisk materiale på boplasser som artsrikdom, og de forteller om målrettet fiske etter har ligget åpent til.30 Det er gjort tilsvarende funn arter på dypt og grunt vann og etter fisk som levde i langs Finnmarkskysten31 og i Sør-Skandinavia32. Fra 57 Fjellfiske i fortiden | Axel Mjærum Figur 3: Fiskekroker (nr. 1–10), beinplater tolket som blink for å tiltrekke seg fisk ved linefiske (nr. 13–17) og harpuner (nr. 18–20) fra Vistehola i Randaberg kommune i Rogaland. Beinfunnene fra hula er tidfestet til 6000-tallet.23 Illustrasjon: Harald Egenæs Lund.24 58 De første fiskerne i fjellet Danmark er det også kjent store fiskeanlegg med og hvordan fisket fortoner seg i et mange tusen år stengsler, ruser og rester av garn langt tilbake i eldre gammelt kildemateriale. steinalder.33 Kanskje er det bare et tidsspørsmål når Vannet fra den store innsjøen Vättern i Sverige det blir gjort slike funn i det sørlige Norge? renner ut i Motala ström. Funn ved dette utløpet Et tydelig brudd i dette marint rettede bosetnings- gir en sjelden innsikt i én form for innlandsfiske mønsteret i kyststrøkene inntrer først ved jordbrukets i tidsrommet 5500–5000 f.Kr.36 Ved boplassen endelige gjennombrudd mot slutten av steinalderen.34 Strandvägen er det funnet et større antall lyster- Det er grunnlag for å konkludere med at men- spisser tilvirket av bein. Hoveddelen er små stykker nesker nærmest til alle tider har behersket kunsten fra bosetningsområdet, men over 20 ble funnet på å fiske, og at de ofte har benyttet seg av disse fer- en fiskegrunne som lå utenfor boplassen.