Armert Betong Sprenger Seg Plass På Fredningslista Siktlinja

Riksantikvarens magasin ALLE TIDERS Ingierstrand

Stupetårnet ferdig restaurert. Side 7

På kanten

– Fysisk fostring er like viktig som kulturbygg. Jan Erik Vold Side 16

– Jeg fant, jeg fant!

Marcus var en av 80 unger på leit etter skålgroper fra steinalderen. Side 30

Ta del i middel- alderens klosterliv Spillet om Hovedøya i eget bilag Armert betong sprenger seg plass på fredningslista Siktlinja

Ett år som riksantikvar

Det har vært et begivenhetsrikt, lærerikt Foto: Krøvel/www.krovel.com Joakim og utfordrende første år for meg som riksantikvar. I løpet av dette året er det særlig ett aspekt som slår meg. Kulturminner er som tomme hylstre uten historiene. Historiene om oss, historien om menneskene i tilknytning til husmannsplassen, maskinanlegget eller fartøyet, må fortelles sammen.

I dette nummeret av Alle tiders har arkitektur og materialet betong fått stor plass. Labora- torieblokka på Ullevål sykehus, som er avbildet på forsiden, gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg så den første gang på slutten av 70-tallet. Den er ikke bare brutal og majestetisk, den forteller også en historie om velferdsstatens utvikling inn i modernismen.

Kulturminner der ute i alle kommuner forteller unike historier om oss. Disse historiene har vi ansvaret for å fortelle til kommende generasjoner. Riksantikvaren har et ansvar, men også fylkeskommunene og kommunene selv.

Det reelle kulturminnevernet har i for stor grad vært overlatt til eierne av fredede kulturminner, men også noen ildsjeler og de frivillige. Det offisielle vernet oppfattes i noen tilfeller som et fjernt og stivt saksbehandlingsvesen. I en sak ble eieren av et fredet våningshus fra 1820 nektet av fylkeskonservatoren å utvide et tilbygg fra 1920 med èn meter for at barna skulle få et soverom. Fylkeskommunen ville ikke komme på befaring engang. Saken har opprørt meg, fordi den illustrerer hvordan vi ikke alltid forstår at også et fredet våningshus har sin verdi som et hus man kan bo og leve i. Når er et bygg bevart godt nok? Vi vil jo at kulturminner skal brukes!

Stat og fylkeskommune skal ikke frata kommunene deres ansvar for å sikre lokalt viktige kulturminner. Riksantikvaren kan derfor ikke være nasjonal oppmann i hvert enkelt rivesak, da vil ansvaret bare skyves oppover. Det er et politisk og kommunalt ansvar å sørge for at kommunen har kompetanse, evne og kraft til å sikre sine kulturminner.

Kulturminnevern er, sammen med naturvern, en investering for fremtiden. Like viktig som Oljefondet. I stadig flere kommuner oppdages kulturminner som drivkraften til lokal næringsutvikling. Vi gjenoppdager begrepet verdiskaping.

I løpet av det første året har jeg besøkt alle fylker og til sammen 55 kommuner og ordførere. På mine reiser har jeg utfordret politikerne til å ta et valg for sine regionalt og lokalt viktige kulturminner. De er nok noe brydd i det å ta dette ansvaret. Men det er en bevegelse i riktig retning. Kulturminnevernets avgjørende suksessfaktor er hvor mange skritt politikerne vil gå. ■

Jørn Holme riksantikvar

2 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Tegnet Av Geir Helgen

4 Høyblokkenes inntogsmarsj 29 25 år med organisert fartøyvern 6 «Gamle Lofotferga» fredes 30 Skålgroper og graver rett utafor skoledøra 7 Timeter for ungt overmot 32 Overinspektørens hage 8 Dronningen på Urnes 10 Diktatur i betong 34 bevares : Gamle hus – miljøsinker? 9 Løsning på hotellstrid 36 dypdykk i arkivet 10 Diktatur i betong 37 fra bokhylla 14 Naustkirkene – ved to av dem 38 skråblikket : Alder, kvalitet eller 16 portrettet : På Kanten representativitet – refleksjoner og 14 Naustkirkene – Jan Erik Vold digresjoner – ved to av dem 20 glemte kapitler 40 nytt fra de frivillige Harald Olsen – Arkitekt og møbeldesigner 42 Oslos historie på nett 24 Et hett tema 43 enquet: – Hvilket kulturminne har du blitt mest betatt av? 26 Vannet som bærer Bryggen 32 Overinspektørens hage 28 – utgraving i Larvik det juridiske hjørnet: Nye byggesaksbestemmelser

Alle Tiders · Nr 2 · 2010

E JØM RKE ANSVARLIG REDAKTØR: Henvendelser kan rettes til: IL T FORSIDEBILDE: M Seksjonssjef Siri Wolland Riksantikvaren, Dronningensgt. 13 Laberatoriet-blokka på Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo Ullevål Sykehus i Oslo.

2 4 1 Redaktør: Signe Ihlen Tønsberg Tlf: 22 94 04 00, Faks: 22 94 04 04 1 8 Foto: Leif Anker, Forsvars- 6 Redaksjon: Marte Boro, Kaare Stang, Line E-post: [email protected] Trykksak bygg Bårdseng, Geirr Olav Gram, Sissel Carlstrøm, www.riksantikvaren.no Mette Eggen, Torborg Strand, Gurli Halin og Ingjerstrand stupetårnet: Inger Karlberg. Layout: Melkeveien designkontor Anne Grete Nyrud Trykk: Rolf Ottesen AS © Friluftsetaten Fotoredaktør: Fredrik Eriksen ISSN 1891-9219 (trykt utg.) Frognerbadet: Signe Ihlen Fotoredaksjon: Lene Buskoven og ISSN 1891-9413 (online) Tønsberg © Riksantikvaren Anders Amlo Opplag 8000 Ekebergåsen: Line Bårsdeng © Riksantikvaren Deadline neste nummer: 25. februar 2011. Høyblokkenes inntogsmarsj Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) nærmer seg avslutning. Mer enn 7000 statlige bygninger og eiendommer er saumfart i det største fredningsprosjektet i norsk historie. Armerte betongbygg sprenger seg plass på fredningslista mellom idylliske sorenskrivergårder og hvitmalte tollboder i gamle uthavner.

Leif Anker, Forsvarsbygg hvor det mest overraskende kanskje, er gjenspeiler statens vekst og rolle i et sta- at den ikke er fredet tidligere. Noen vil dig mer finslipt samfunnsmaskineri. Men Knapt er det 20. århundre avsluttet før muligens løfte høyere på øyenbrynet av det er også et speilbilde som kan forlede. det banker på vernemyndighetenes dør at også statens forsøksgård på Svanhovd Mye er bygget av andre, men har kommet i og krever sin plass blant bygg som skal i Pasvik (1935), for ikke si alle høyblok- statens eie gjennom forvaltningsreformer håndspålegges i tråd med kulturminne- kene fra etterkrigstiden, også tas inn i de og vekst i statens oppgaver, senest med lovens bestemmelser. utvalgtes krets. sykehusene og barnevernet. Fellestrekket Fra den spede starten på 1990-tal- er at dette i all hovedsak er spesialiserte let har nå 18 departementer og statlige Institusjonsbyggeri bygg for spesialiserte formål, det være seg virksomhetsområder laget, eller er i ferd Fire sektorer dominerer den statlige si- barnehjem, tinghus, universiteter, eller med å avslutte verneplaner for egen byg- vile bygningsmassen: helse, justis, høy- atomsikre kommandosentraler for Sivil- ningsmasse. Registranter og antikvarer ere utdanning og kanskje overraskende, forsvaret, for bare å ha nevnt noe. har flydd høyt og lavt med vernebriller. Landbruksdepartementet. Her slår blant Omlag 1400 bygninger foreslås vernet, annet Statsskogs koier og utmarksbygnin- Nær historie nær 900 av disse foreslås fredet. Blant de ger tungt inn på statistikken. Lite av Statens bygninger er fra før 1814. utvalgte er Austråt-borgen fra 1600-tallet, Det er en broket bygningsmasse som Den dansk-norske helstatens institusjoner

4 | ALLE TIDERS · 2 · 2010  LAB-BYGGET: Det er voldsomme dimensjoner pakket inn i et kompromissløst formspråk. Annenhver etasje inneholder laboratorier og kontorer utformet som moduler som lett kan endres etter behov. Høyden mellom vindusrekkene skyldes såkalt tekniske mellometasjer som er uten vinduer. Aluminiumsskinnene i fasaden er solskjermer. Foto Fredrik Eriksen © Riksantikvaren

lå i Danmark. Hovedtyngden av bygnin- med vesentlig betydning for kunnskap og gene i de statlige landsverneplanene, nær kjennskap til viktige sosialhistoriske og 90 prosent, er fra tiden etter 1850, tre fjer- kulturhistoriske forhold. dedeler er bygget etter 1900. Når så mye fra nær fortid skal vernes, kan det være Ubehagelig samtid grunn til å spørre seg om hvor mye nyere Mens Askviknes representerer den ubeha- historie fredningslisten skal romme. Det gelige fortiden fra århundrets begynnelse, er en, historisk sett, svært kort periode, representer Laboratoriebygget på Ullevål bare drøyt hundre år. Samtidig er det en sykehus i Oslo en i en annen sammenheng periode som rommer en enorm utvikling kanskje like ubehagelig samtid. Bygget i samfunnet, i statens oppgaver, og ikke som vakte og ennå vekker, sterke reak- minst et stort spenn i bygningsformål, sjoner blant publikum, er uomtvistelig byggemåter, arkitektur og materialbruk. et merkebygg både arkitekturhistorisk og helsehistorisk. Det er en enorm ski- ASKVIKNES: Staten bidro med tomt, betalte investeringen og bidro vesentlig til drift av Dyster historie veformet lamell i upusset betong, med barnehjemmet gjennom alle år fram til det ble Ved inngangen til århundret var byg- fasadeelementer i glass og aluminium, nedlagt på 1950-tallet. Typisk nok for helse og gematerialene var i stor grad tradisjo- og utkragende ventilasjonspiper i rustent sosialsektoren ble bygningen da tatt i bruk som nelle: trevirke, naturstein, teglstein og jern på gesimsen ruver bygget i byland- psykiatrisk institusjon. I dag har psykiatrien flyttet inn i nybygg og det gamle barnehjem- kalkmørtel slik som i det tidligere bar- skapet. Formspråket, materialbruken og met er personalbarnehage og aktivitetshus nehjemmet på Askviknes i Os sør for byggemåten er definitivt en annen, enn i for pasientene på Askviknes. Foto Leif Anker, Bergen. Tilsynelatende er det et ordi- barnehjemmet på Vestlandet. Den lave Forsvarsbygg nært panelt bindingsverkshus på pusset sidefløyen kledd helt i glass forsvinner, det grunnmur som til forveksling kan likne er hovedvolumet som synes. Kontrasten et av datidens skolebygg. Den prosaiske til den eldre sykehusbebyggelsen kunne sinske framskritt. Dette føyer seg til et fasaden skjuler en dyster historie, her ble knapt vært større. Noe av bygget særpre- bilde hvor nettopp sykehussektoren og statens assimileringspolitikk omsatt i full gete fasade er bestemt av konstruksjonen. staten her hjemme var drivende også i en målestokk overfor romanifolket. I dag er Mellom laboratorieetasjene ligger såkalte arkitekturhistorisk utvikling. romaniene anerkjent som en av landets tekniske mellometasjer som kun rommer nasjonale minoriteter. Med Stortingets tekniske føringer som ventilasjon, strøm, Multifunksjon bevilgninger i ryggen og vergerådsloven i vann og avløp osv. og har derfor ikke vin- Høyblokka på det gamle Rikshospitalet hånden tok Norsk misjon for omstreifere duer. (Karl Grevstad, konkurranse 1935) var rik- («Tatermisjonen») barn fra foreldrene tignok noen år senere enn Horngården til for å gjøre «gode nordmenn» av dem. Teknologisk framskritt Lars Backer (1930, 8 etg, planlagt 13), men Barnehjemmet på Askviknes var det Prinsippet ble første gang tatt i bruk i her ble multifunksjons høyblokk bygget første av flere barnehjem som misjonen USA. Laboratoriebygget for Salk Insti- for første gang i Norge. Dette var helt i tråd etablerte. Det er mer enn bare et tilfeldig tute, California (1964-66) av arkitekten med og samtidig med rådende internasjo- eller ordinært institusjonsbygg fra forrige Louis Kahn er av de mest kjente. nale strømninger i sykehusarkitekturen, århundreskifte, men en påminnelse om en En rekke sykehus og laboratoriebygg også dette med opprinnelse i USA. bevisst og offentlig satsing på å utslette ble oppført på denne måten i årene siden. Uaktet estetiske verdier rommer både en minoritetskultur med mål og metoder Laboratoriebygget på Ullevål er det første Askviknes og Laboratoriebygget på hver som få – om noen – i dag vil forsvare. bygget her i landet hvor dette ble gjen- sine måter ulike opplevelser og ulik, men Det er også et nyttig apropos til dagens nomført fullt ut, mens sentralsykehuset i viktig historie fra det 20. århundre. Med debatt om hvor grensene for mangfold Førde, omlag samtidig, bare hadde teknisk sin materialbruk, sitt tiltenkte formål og skal gå og hvilke metoder som kan bru- mellometasje over operasjonsavdelingen. sitt formspråk representerer byggene også kes mot uønskete kulturuttrykk og atferd. Laboratoriet på Ullevål representerer slik spennet i samfunnsutviklingen, teknolo- Askviknes er slik et eksempel på hvordan konstruksjonsmåter med utenlandske gien, offentlig virksomhet og arkitekturen statlig verneplanarbeid har registrert bygg nyvinninger og teknologiske og medi- i et århundre. ■

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 5 Aktuelt

Arkitektur i verdensklasse

Riksantikvaren er ansvarlig for å frede grensning, men slår fast at bygninger av De aller fleste fredninger er ekste- framstående arkitektur! Fredning av fly- kulturhistorisk og arkitektonisk verdi kan riørfredninger, med få unntak. På Gar- plasser kan nok for noen fortone seg som fredes. Riksantikvaren er ansvarlig for å ta dermoen er det ekspedisjonsbygget og underlig. Men dette må ses i en større vare på kulturminner fra ulike epoker, ikke tårnet som foreslås fredet. Flyplassen skal sammenheng. I en kongelig resolusjon minst framstående moderne arkitektur. Vi selvsagt få utvikle seg slik en moderne fra 2006 har regjeringen slått fast at staten har derfor fredet Sverre Fehns Villa Busk fra flyplass skal, med topp service for pas- skal gjennomgå alle sine eiendommer og 1990 i Bamble, og vil også frede deler av sasjerene og best mulig sikkerhet. Men sin historie. Regjeringen forventer at en Oslo Lufthavn Gardermoen og Operabyg- det er Gardermoens oppsiktsvekkende andel av kulturminneverdiene skal sikres ningen. Dette er arkitektur i verdensklasse, og framstående arkitektur som gjør den gjennom fredning. Det er dette som er skapt for framtida. fredningsverdig. bakgrunnen for Avinors forslag om å frede Dette handler om at staten tar ansvar utvalgte deler av seks lufthavner. Noen for sine egne eiendommer, og forvalter Riksantikvar Jørn Holme framstående eksempler fra hver sektors fellesskapets eiendommer på best mu- historie vil bli fredet, og de nyere bygnin- lig måte. Det er bedre å aktivt begrunne Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten gene er her i et klart mindretall. utvalget i dag, enn å passivt vente i 25 år søndag 10. oktober 2010. Kulturminneloven har ingen aldersbe- og se hva som blir igjen.

Den siste operative treferga i Nord-Norge – M/F «Gamle Lofotferga» – skal nå fredes

Veiutbygginga gikk sent i Lofoten. Med Fram til 1970 var ferga i ordinær trafikk mellom Vestvågøy og Flakstad. økningen av privatbiler etter 1945 meldte Fram til 1977 var den avløsnings- og reserveferge. behovet for bilferger seg. Først i 1955 kom 1977 ble ferga solgt til H. Olav Larsen på Ballstad, og omdøpt til «Lofotpel». De neste den første ferga til Lofoten, og fikk Gims- årene ble hun brukt som arbeidsbåt ved kaibygging og reparasjoner. øystraumen som arbeidsområde. I oktober 1993 ble hun solgt til Kalle AS ved Per Lund i Kabelvåg, og fikk navnet M/F «Gamle året etter ble «M/F Lofotferje II» levert av Lofotferga». Etter mye båtpuss ble båten sertifisert for 85 personer og satt inn i Em. Moen & Sønns Båtbyggeri i Risør. Opp- turisttrafikk. dragsgiver var Lofoten Ferjeselskap A/L. I 1994 fikk ferga prisen for beste restaureringsobjekt på Kystens Landsstevne på ni knops fart gikk den nye ferga forbi de Sommarøy utenfor Tromsø. fleste båtene fra Risør og nordover. «M/F 2001 Johnny og Nina Storvik kjøpte M/F «Gamle Lofotferga» av Kalle AS. Ferga gikk Lofotferje II» var registrert for 100 perso- fremdeles som charterbåt, med sesong fra mars til november. Samme året får den ner, to fem-tonns lastebiler, en buss og fire status som vernet fartøy av Riksantikvaren. personbiler. 2003 tildeles hun kvalitetsmerket «Olavsrosa» av Norsk Kulturarv. (SIT) 2004 ferga opptas som medlem i Norsk Fartøyvern Forening NFF 2009/2010 blir den restaurert ved Blokken Verft i Vesterålen. Fredes av Riksantikvaren 8. november. ■

Lofotferga seiler ut fra Kabelvåg, forbi landemerket Kjeldbergtind. Foto: Johnny Storvik

6 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Timeter for ungt overmot

Foto: Anne G rete © Friluftsetaten Nyrud Omtalt som selve symbolet på funk- sjonalisme er Ingierstrands F-formede stupetårn. Den dristige og rendyrkete formen er støpt i modernismens materiale. Et stykke ingeniørkunst i fritthengende betong.

Av Sjur Mehlum og Linda Veiby, Riksantikvaren

I juni i år ble stupetårnet åpnet etter et omfattende restaureringsarbeid. Tårnet har i mange år lidd under manglende vedlikehold og utbedringer preget av midlertidighet. Det har vært liten grad av tilpasning til den opprinnelige arkitekturen og materialbruken. Betongen har i møtet med havet vist seg som en stor utfordring. Saltet i vann og vind hadde tæret hardt på konstruksjonen. Hovedarbeidet besto i betongrehabilitering, der rustent armeringsjern og skadet betong ble utbedret. Deler av konstruksjonen er også blitt forsterket med supplering av armeringsjern. En viktig premiss har vært at den opprinnelige skulpturelle arki- Oslo kommune kjøpte Ingierstrand i 1936 og tekturen som er preget av slankhet og dristig- bygde ut området som het, skulle ødelegges eller forringes. Materialer badestrand for byen. skulle tilpasses de opprinelige. Det er ikke gjort Navnet Ingierstrand er fra familien Ingier større inngrep enn strengt nødvendig. som rundt 1800 eide Også de øvrige arbeidene med stupetårnet gården Stubljan har vært styrt av ønsket om å tydeliggjøre den opprinnelige arkitekturen fra 1930-tallet. Foto: © Riksantikvaren Sjur Mehlum Senere endringer som nyere rekkverk og en metalltrapp er ikke bevart. Isteden har man brukt de opprinnelige arkitektegningene Arbeidet har vært krevende og og fysiske spor på tårnet for å gjennomføre morsomt. Riksantikvaren er fornøyd restaureringen. I dag er det igjen en tretrapp med resultatet. Verdifull kunnskap om bygningsteknologien fra 1930 og rekkverkenes utforming er meget nært tallet er innhentet, noe som har stor opptil de opprinnelige. Også den støpte overføringsverdi til istandsettings- «1-meter’n» er gjeninnført, og igjen er prosjekter av bygninger og anlegg ■ fra Modernismens tidligste fase. flaggstangen plassert på toppen av tårnet.

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 7 Aktuelt

Sammen med tilsynshaver Marit Bøen på Urnes plantet Dronning Sonja et nytt plommetre under Erlend Gjelsvik, en av håndtverkerne fra Jølster gjenåpningen av stavkirken. Akkurat som treet som en gang sto der, vil også dette bære blå bilelag som har hatt ansvaret både for murer- plommer. Foto: Siri Wolland © Riksantikvaren og tømrerarbeidene. Foto: Siri Wolland © Riksantikvaren Dronningen på Urnes

I strålende høstsol rende biskop i Bjørgvin Jan Otto Myrseth. brukt den gang kirken ble satt opp tidlig var Hennes Majestet Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på 1100-tallet. Kirkekunst, som veggdekor og riksantikvar Jørn Holme deltok, sammen og malerier, er konservert. Kalvariegrup- Dronning Sonja til stede med assisterende fylkesmann i Sogn og pen som viser Kristus på korset, flankert da Riksantikvaren og Fjordane Anne Karin Hamre, og ordfører av Jomfru Maria og Døperen Johannes, er Torodd Urnes i Luster kommune. også konservert og satt tilbake over inn- Fortidsminneforeningen gangen til koret. markerte gjenåpningen av I stand Urnes stavkirke, etter den Sammen med Fortidsminneforeningen 12 milliarder som eier Urnes, startet Riksantikvarens I forbindelse med arbeidene ble de tidli- omfattende restaureringen. Stavkirkeprogram restaureringsarbeidet gere begravelsene undersøkt, og kistene vinteren 2008. Håndverkere fra Jølster er nå satt tilbake under kirkegulvet. Nå Bilelag, Norsk institutt for kulturminne- gjenstår skifting av takspon, tjærebreing Av Signe Ihlen Tønsberg, Riksantikvaren forskning (NIKU) og antikvarisk ekspertise og at tårnet rettes opp. fra ulike konsulenter har deltatt i arbeidet. Alt arbeid på Urnes vil koste vel 12 mil- Dronning Sonja er Fortidsminneforenin- lioner kroner og er betalt gjennom Riks- gens høye beskytter, og har flere ganger Skannet antikvarens Stavkirkeprogram. Funn av tidligere besøkt Urnes stavkirke i Luster i Urnes er nå nøye dokumentert, og for før- minst to eldre kirker under den nåværende, Sogn. ste gang er en stavkirke skannet. Grunnmu- forteller at Urnes har vært kirkested siden Gudstjenesten på gjenåpningen for de rer og gulv er restaurert med samme type 1000-tallet. Urnes stavkirke ble skrevet inn 50 inviterte gjestene ble holdt av funge- materialer og håndverksteknikker som ble på UNESCOs verdensarvliste i 1979. ■

8 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Ny-Hellesund: Løsning på hotellstrid i midlertidig fredet kulturmiljø

Av Kaare Stang, Riksantikvaren

På «Odden» på Kapelløya ved innseilingen til den kjente uthavnen Ny-Hellesund i Søgne vestfra, har det siden 1950-tallet ligget et mindre båtverft. For få år siden ble verftet nedlagt, og hotellplaner ble deretter utarbeidet. Hotellet skulle erstatte en verftsbygning i to etasjer fra 1950-tallet. Gjeldende reguleringsplan består av kombinasjonsområde bevaring og næring. Opprinnelig hotellprosjekt som ble for- kastet, innebar to større bygningsvolumer med boenheter samt en konferansebyg- ning i glass og stål. Prosjektet innebar store terrenginngrep i det uberørte landskapet mot vest. I volum og uttrykk ville hotellet bli dominerende og fremmedartet i det kulturhistoriske miljøet.

Hotellets hovedform i fasader og snitt. Hotellet er tegnet av sivilarkitekt Tor Linge Tønnessen Uthavn © STREK Arkitekter, Kristiansand. Illustrasjoner: Visualizeit, Fredrik Linge Som historisk område var Ny-Hellesund en viktig uthavn fra sjøfartstiden på 1700- og 1800-tallet. Området er omtalt allerede i Strid hotell dersom verftsbygningen ble revet. Snorres kongesagaer. Myten om hvordan For å stanse uheldige terrenginngrep og Stridspunktet gjaldt hotellets utnyttelse, en bergvegg i sundet delte seg i to da Olav uønskede høydevirkninger i landskapet, høyde og utforming. Antikvariske myn- den hellige var på tokt, er fortsatt kjent og grep Fylkeskonservatoren i Vest-Agder inn digheter krevde at utbyggingen måtte har gitt opphav til navnet Olavssundet. med vedtak om midlertidig fredning av kul- reduseres og utformingen bearbeides. Landskapet er i senere tid kjent gjennom turmiljøet i mars i fjor. Ettersom det allerede Vilhelm Krags diktning og Amaldus Niel- lå en nedlagt verftsbygning på tomten, var God dialog sens malerier, herunder det berømte bildet Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren Etter befaringer og folkemøte i november «Morgen i Ny-Hellesund» (1895). enige om at man ikke skulle motsette seg 2009, har partene kommet frem til en løs- ning som alle er fornøyd med. Hotellpro- sjektet er redusert i størrelse, og byggehøy- den kraftig redusert. Maksimal mønehøyde Mer skånsomt i landskapet. Enkle trehusformer med saltak har erstattet blir nå ca 8 meter. Bebyggelsen er i sin tidligere volumer i glass og betong helhet plassert på det allerede bebygde © STREK Arkitekter, Kristiansand arealet, på betongkaia. Det har vært god Arkitekt: Strek Arkitekter AS, sivilarkitekt Tor Linge Tønnessen dialog mellom Fylkeskonservatoren og ei- Illustrasjoner og fotomontasjer: Visualizeit, erne som er representert av arkitektfirmaet Fredrik Linge STREK arkitekter i Kristiansand. Det godkjente prosjektet, tegnet av sivilarkitekt Tor Linge Tønnessen i STREK, innebærer bygninger som i hovedform med saltak har en historisk oppsluttende karakter. Bygningene har samtidig fasadedetaljer som hjørnevinduer og dører i moderne form, noe som viser at bygget er tegnet i 2010. ■

“VERFTET” FOTOMONTASJE DATO: 01.07.10 SIGN.: STREK ARKITEKTER / VISUALIZE IT Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 9 SETT FRA NORDØST PLANLAGT BEBYGGELSE Palast der Republik var et symbol for DDR som parlament og kulturhus. Arkitekturen og de mange underholdningstilbudene inne i bygningen gjorde at folk fikk en smak av «vesten». Dette var propaganda fra det kommunistiske regimet. Foto: Scanpix

10 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Diktatur i betong – Palast der Republik fra DDR

En bygning kan være et symbol på en hel epoke i et lands historie. Palast der Republik var en omstridt del av bybildet i Berlin og ble revet etter lang debatt.

av Geirr Olav Gram, riksantikvaren munistiske diktaturet i DDR. Rivear- beidene ble fullført i 2008 og Tyskland Bygningen var blant de mest kjente ut- mistet et viktig kulturminne. Da er det trykkene for arkitektur skapt av det øst- lett å glemme at bygningen en gang var tyske kommunistregimet. Til forskjell fra mektig populær. de standardiserte og utskjelte boligblok- kene i DDR kjent som «Plattenbau», Statens hus var bygningen unik. Den var plassert på Palast der Republik var en kombinasjon Spreeinsel i sentrum av Berlin og hoved- av parlamentsbygning og kulturhus. I arkitekt var Hans Graffunder. I likhet bygningen satt Volkskammer som var med betongarkitektur i vesten skiftet nasjonalforsamlingen i DDR og her var oppfatningene om bygningen over tid. partidagene i det østtyske kommunistiske Da bygningen sto ferdig med sine kob- parti. Regimet brukte bygningen som et berfargende glassfasader i 1976, knyttet symbol for DDR under ledelse av Erich den DDR til moderniteten. Etter murens Honecker. Propagandabudskapet var at fall i 1989 var Palast der Republik upopu- landet var blitt en konsolidert stat der det lær. Krav om riving var knyttet til ønsket var slutt på reformer og hvor den private om å gjenoppføre det gamle byslottet fra lykke eksisterte. Palast der Republikk var 1700-tallet for prøysserkongene og de et av stedene hvor DDR-borgerne kunne tyske keiserne. Det ville gi området tilbake oppleve noe som minnet om «vesten». bybildet fra før den andre verdenskrigen. Blant folk var bygningen kjent som Palast der Republik symboliserte «den «Erichs Lampenladen» – Erichs lam- smertefulle historien» om det kom- pebutikk. Innvendig var det et uendelig

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 11 Palast der Republik med TV-tårnet i bakgrunnen. Sammen dannet de to bygningene et kjent motiv fra DDR. Dette bildet fra våren 2004 viser at den hvite fasaden på Palast der Republik var fjernet under arbeidet med asbestsanering. Diskusjonen om bevaring pågikk samtidig og bygningen hadde allerede mistet noe av sitt opprinnelige uttrykk. Foto: Geirr Olav Gram antall lampekupler som utsmykning i de arrangementene i DDR-statens eget hus et innlegg i debatten fra tilhengerne av modernistiske og luksuriøse interiørene som var selve budskapet til omverdenen. bevaring om hvilken posisjon bygningen av DDR-standard. Dette var et «gesamt- Etter murens fall var det her Volkskam- kunne ha i fremtiden. kunstwerk» der arkitektur og innredning mer i 1990 vedtok at DDR skulle gjenfor- utgjorde en helhet. Bruken av bygningen enes med BRD – Vest-Tyskland. Det ble Oppgjør med fortiden skapte en tilsynelatende sammenheng samtidig klart at «Erichs Lampenladen» Tyskland har en komplisert historie å mellom av økonomi og sosialpolitikk. inneholdt asbest slik at den ble stengt for bearbeide, men er også blant de landene Med et variert underholdningstilbud publikum de neste 15 årene. Debatten som har tatt det grundigste oppgjøret ble bygningen godt besøkt av øst-tysker- startet om fremtiden for bygningen. med sin egen fortid. Dette handler sær- ne. Her fantes diskotek, bowlingbane, lig om nazistenes forbrytelser, men etter weinstube, bierstube, espressobar og Ny bruk hvert også om kommunistdiktaturet melkebar. Fra et sentrallager strømmet øl, Etter murens fall i 1989 ble Berlin hoved- DDR. På tysk kalles disse prosessene for bitterlemon og cola (!) som holdt samme stad i det gjenforente Tyskland, og den Vergangenheitsbewältigung og kan over- temperatur alle steder. Det var tre gour- gamle Riksdagsbygningen fra 1894 ble settes til norsk med fortidsbearbeiding. metrestauranter og gunstige priser over sete for nasjonalforsamlingen Bundestag. I Tyskland er disse historiediskusjonene alt. I tillegg fantes to store auditorier og I Palast der Republik ble det fjernet asbest som regel sterkt politiserte. Berlin har en stor sal med et svært avansert setesys- mellom 1998 og 2003 og den opprin- vært hovedstad for kongeriket Prøys- tem som kunne tilpasses ulike scenekon- nelige innredningen forsvant. Deretter sen, det tyske keiserriket fra 1871-1918, septer og med plass til 5000 mennesker. fulgte en periode med et «mellomspill» Weimar-republikken, Hitlers tredje rike, I Palast der Republik ble det arrangert hvor bygningen fungerte som kulturhus. DDR og nå det gjenforente Tyskland. alt fra partidager i kommunistpartiet til Den var nå et uoppvarmet skall av glass og Byutviklingen og hvilke fortellinger som barnetater, og her opptrådte James Last, betong hvor folk kunne oppleve klassisk skal ha plass i byrommet i hovedstaden Wenche Myhre og julenissen. tysk teater og andre kulturaktiviteter – en del av tysk kulturdebatt. Monumentet Historien om bygningen viser at med vinterklærne på. I en kort periode over Holocaust som er bygget i sentrum propagandasymbolet og den folkelige hadde bygningen en plass i det gjenfo- av Berlin, viser at Tyskland erkjenner sin forlystelsen var knyttet sammen. Det rente Berlin som i dag er blant Europas egen smertefulle historie. var estetikken, det private forbruket og fremste kulturbyer. Mellomspillet ble

12 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 En installasjon som viser byslottet (Stadtschloss Berlin) fra 1700-tallet. Slik kan fasaden på det rekonstruerte byslottet se ut om det blir gjenoppført på den gamle tomta til Palast der Republik. Foreløpig skal tomta være en park siden ikke finnes penger til å bygge opp byslottet. Foto: Scanpix

Bevaring eller riving ke forslag har vært lansert. Arkitekt Hans Vanskelig rehabilitering Spørsmålet av handler om hvilken plass Graffunder som tegnet bygningen foreslo Debatten om riving eller bevaring viser DDR skal ha i den tyske nasjonale iden- «skjermbevaring» tidlig på 1990-tallet. hvor problematisk det var for Tyskland å titeten. I likhet med betongarkitektur i En ny fasade som en kopi av kongeslot- bearbeide det som var et sentralt kultur- vesten fra 1970-tallet er Palast der Repu- tet kunne bygges foran med stål og glass minne fra DDR. Siden den tyske gjen- blik karakterisert som «stygt» og som et som mellombygg. Det var originalt å foreningen i 1990 har Berlin hatt store brudd med 1800-talls bybildet i sentrum forblende DDR-modernismen med en økonomiske problemer, og det har ikke av Berlin. Gjenoppføring av byslottet fra historisk kulisse. Den norske kunstneren vært penger til verken rehabilitering av 1700-tallets Prøyssen skulle gjøre om på Lars Ramberg som bor i Berlin argumen- Palast der Republik eller gjenoppføring det historiske bruddet. Byslottet var blitt terte for «ruinbevaring» da han skapte av byslottet. Debatten har imidlertid skadet under krigen, men kunne ha vært verket «Palast des Zweifels». På taket av handlet mest om hvordan «den vanske- gjenoppbygd. DDR hadde revet bygnin- bygningen monterte han i 2005 en instal- lige historien» kunne integreres i det kol- gen i 1950 til internasjonale protester. En lasjon bestående av store neonlysende lektive tyske minnet gjennom bevaring av som hadde denne oppfatningen var Fried- bokstaver i versal; ZWEIFEL. Ramberg en konkret bygning. bert Pflüger fra det kristen-demokratiske mener at minnesmerker som regel marke- Nasjonalforsamlingen Bundestag fat- partiet CDU. Han mente Palast der Re- rer en slutt og lukker historien, mens hans tet et nesten enstemmig vedtak om riving publik som et symbol på et diktatur var kunstverk var et monument over tiden og gjenoppføring av byslottet i 2003. uforenelig med tysk identitet. Flere hadde etter kommunismen og den samtidige Venstrepartiet Die Linke forslo å stanse tidligere gått inn for gjenoppbygging av debatten for eller i mot riving. Palast des rivingen i 2006. Det var fjernet store byslottet som sammen nabobygningene Zweifels skulle vise verdien av tyskernes mengder asbest og bygningen hadde vist domkirken og Altes Museum fra 1800-tal- grundige diskusjoner om sin egen fortid. at den hadde et formål i Berlin. Likevel let representerer «et annet Tyskland» før Bygningen ville fungere best om den fikk ble forslaget ble nedstemt og rivingen var nazismen og kommunismen. «stå som et tomt skall, som en skulptur ferdig i 2008. Økonomiske problemer og i seg selv i byrommet», uttalte Ramberg historieoppfatning førte til rivingen. For- Tvilens palass i boken Berlin med norske øyne fra 2006. tellingen om Palast der Republik handler Tilhengerne av bevaring har hevdet at (Laila Thuestad (red.) ) om historiens feilgrep. ■ bygningens egen historie har verdi, og uli-

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 13 Bakkehaugen krike i Oslo. Foto: Jiri Havran © Riksantikvaren

14 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Naustkirkene – ved to av dem

Naustkirkene karakteriseres av trekantsnittet, der kirkeskipet er bygningens ferdigstillelse kunne se gjen- utført som et saltak som er trukket ned til bakken og også utgjør nom kirken: «(…) og aner også fjellets konturer gjennom kirken mot fjellet, noe vegger. Arkitekt Erling Viksjø var den første som benyttet denne som gir en forunderlig virkning.»3 Kir- formen i et kirkebygg i hans vinnerutkast for Nordseter fjellkirke i keskipet smalner fram mot koret, mens 1949. Tromsdalen kirke fra 1965 ble tegnet av Jan Inge Hovig. koret igjen vider seg ut. Dette fører, ifølge arkitekten, til at det oppstår en mystikk 10 år senere tegnet Erling Viksjø Bakkehaugen kirke. som hører til i et sakralt rom. Gjennom de mange vindusslissene flombelyses kirken Av Kristin Arnesen, kunsthistoriker består av 12 meter høye avbildninger av de i mørketiden av lysstoffrør montert langs fire evangelister, en trearmet lysestake samt åpningene, og fra avstand ser vi en rekke Arkitektkonkurransen for Bakkehau- Jomfru Maria med krybben. lyssøyler. Når det er lyst, slipper spaltene gen kirke ble utlyst i 1938. Ove Bang naturlig lys inn i kirkerommet. (1895–1942) vant konkurransen i 1939, Tromsdalen kirke Naustformen, med sine religiøse kon- med et nyromantisk kirkeanlegg i betong I 1959 ble Jan Inge Hovig (1920 – 1977) notasjoner til treenigheten ble ansett som og granitt. Etter endt diplom i 1935 og et engasjert som arkitekt for Tromsdalen en særdeles velegnet form på kirkebygnin- kortere engasjement hos arkitekt Sverre kirke. Ifølge arkitekten var det et interes- ger de første tiårene etter andre verdens- Aasland begynte Erling Viksjø (1910 – sant oppdrag å ta fatt på med: «vakker be- krig. Bakkehaugen og Tromsdalen kirke 1971) å arbeide ved Ove Bangs arkitekt- liggenhet, storslått natur, og tre måneders utgjør to eksempler på norske arkitekters kontor. Etter krigen ble det konstatert at mørketid.»1 Den økende befolkningen i bruk av denne formen. De to eksemplene Bangs forslag ville bli for dyrt. Viksjø fikk Tromsøysund menighet i tiåret etter andre kan sees på som to ulike tilnærminger til i oppdrag å forenkle planene. Kirken ble verdenskrig førte med seg et ønske om en naustformen, fra den statiske og introverte innviet 20. desember 1959, da i en sterkt egen kirke i gjeldet, med menighetssal og Bakkehaugen kirke til den ekspressive og bearbeidet versjon. gravkapell. Den lokale plankomiteen god- dynamiske Tromsdalen kirke. ■ tok den foreslåtte arkitekten, som sto bak Gesamtkunstwerk i naturbetong flere kirker i landsdelen slik somSvenska Den oppførte kirken er en arbeidskirke kyrkan i Narvik (1950) og Harstad kirke med naustform. Kirkeanlegget var i sin hel- ferdigstilt i 1958. Det var enighet om at het oppført i sandblåst naturbetong, både Hovig skulle få «mest mulig frie hender i interiør og eksteriør. Bakkehaugen kirke til å utarbeide planene slik han ser det kan klassifiseres som et gesamtkunstwerk mest passende og tilfredsstillende under i naturbetong, der arkitekt og billedkunst- hensyntaken til kirketomtens beskaffenhet ner har skapt en enhet mellom arkitektur og beliggenhet i forhold til de naturlige og utsmykning. Kirken ligger på et høyde- omgivelser med Sundet i forgrunnen og drag på Tåsen i Oslo. Hovedinngangen er fjeldene i bakgrunnen.»2 vendt mot sør, mens alteret er vendt mot nord. En mur forbinder kirkebygningen Forunderlig virkning Tromsdalen kirke, bedre kjent som «Ishavskatedralen» med en frittliggende støpel utformet som Naustformen er dannet av skråstilte ble vigslet 19. november 1965. Kirken er arkitekt Jan Inge Hovigs hovedverk og en av våre mest tidstypiske et stilisert kors hvor klokkene henger util- elementer av armert lettbetong som re- kirker fra 1960-tallet. Foto: Fride Hallberg © Riksantikvaren dekket. Kai Fjell sto for den kunstneriske peteres i 11 ledd med ulik mønehøyde. utsmykkingen med glassmaleri og relieff, Hovedfasaden trappes ned i sju trinn mens Carl Nesjar sto for relieff og sandblås- til det laveste taknivået, som markerer noter ning av all kunst på flatene i naturbetong. overgangen mellom kirkeskipet og koret. 1 Kilder: Hovig, Jan Inge: «Tromsdalen kirke» i Inngangsfasaden er dekorert med sand- Herfra trappes de tre påfølgende leddene Byggekunst 1966 s. 210 2 1955-1968. Tromsdalen kirke – forhandlings- blåste korsmotiver. Korpartiet er utfor- opp mot øst. Mellom de 11 leddene er det protokoll for plankomiteen og Foreningen met med et kors støpt i naturbetong, som spalter med innfyll av glass. Gavlveggene Kirkebygg. fungerer som altertavle. Kai Fjell utformet var også utført i glass. Bak kirketomten 3 Hovig, Jan Inge: «Tromsdalen kirke» i Bygge- veggdekorasjonene til kirkerommet, som ligger Tromsdalstinden som man ved kunst 1966 s. 210

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 15 Portrettet

På kanten

– Frognerbadet vitner om en by som en gang hadde sjenerøsitet – et fabelaktig anlegg. Vakkert og funksjonelt. Men Oslo er en by som setter av for lite til vedlikehold. Lekker det ikke på Frognerbadet, så lekker det på Tøyenbadet.

Av Signe Ihlen Tønsberg, Riksantikvaren spilte – en stor rolle i Oslo. Jeg er glad i til Askim for å svømme, om du skal til et byen min. Jeg gikk på Bolteløkka skole. «badeland». Før klokka åtte i morgensola, møter vi Etter skoletid dro vi ned på Bislett Bad, Kommunen fraskriver seg ansvar for forfatteren, lyrikeren og kulturløfteren der det var åpent for «herrer» mandag, svømmeanlegg. Skolene formår ikke å Jan Erik Vold godt i gang med å svømme onsdag og fredag. Vi på «Bolla» var den gjøre alle elevene svømmedyktige. At 83 sine 1000 meter. fjerde beste skolen i byens skolemester- prosent av 10-åringene i Oslo kan ikke Frognerbadet, tegnet av arkitekt Frode svømme, var et tall som kom opp for Rinnan, er det vakreste utendørbasseng – Feilen er at vi ikke noen år siden. Om prosenten fremdeles Jan Erik Vold vet om. stemmer, vet jeg ikke. Men situasjonen – En herlig kontrast til Vigelands gy- debatterer først, og tar er uansett uakseptabel. Vi var flere som selige mennesker i stein. Disse skulptu- kunne svømme for 50 år siden. rene på rad og rekke – vet du hvem som elsker dem? Jeg snakket med sjefen for avgjørelsene siden. – Anleggene skal tilfredsstille kravene fra Vigelandsmuseet for mange år siden. Jo, toppidretten, som hele tiden utvikler seg? det er japanerne! De med sin for sans for skap, etter Ruseløkka, Møllergata og Sa- – Da jeg vokste opp var Oslo en svøm- orden og struktur. Og med sine endeløse gene som hadde egne basseng. Den gang meby, en trikkeby, en skiby og en skøy- Buddha-parker hjemme. var det svømmeanlegg over hele landet. teby. Svømming og skøyter er ute. Trik- Rolf Hofmo, den store idrettspolitikeren, ken ble reddet ved folkelige protester. – Hvorfor mener du så veldig mye om fikk anlagt 168 svømmehaller i Norge Skiforeningen holder styr på løyper og hoppbakker, svømmebasseng og skøyte- fra 1945 til 1965, flere enn i det øvrige spor. Hadde vi hatt en «Foreningen til stadioner? Skandinavia til sammen. Anlegg som et- skøytesportens fremme» ville Bislett al- – Fysisk fostring er like viktig som kul- ter noen år ble stående og råtne på rot. I dri gått nedenom og hjem. Det fordums turbygg. Idrettsarenaene spiller – eller hovedstaden må du nå ta med familien helårsstadion, skapt av Martinus Lørdahl,

16 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 SI MEG – HVA bruker han det døve øret til? Det døve øret? Ja, det døve øret. Nåh – DET DØVE ØRET, det bruker han til å høre med. Jan Erik Vold, Kykelipi (Gyldendal, 1969)

– Oslo har ikke bygget noe basseng siden 1983. Innvandrerungdom lærer knapt å svømme. Det er tragisk. De kommer fra land uten svømmetradisjon. Flere druknings- ulykker i sommer ble lagt merke til. Foto: Signe Ihlen Tønsberg©Riksantikvaren. Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 17 – Fram og tilbake 20 ganger i bassenget snakker vi bare «polltikk» og byutvikling. Jan Erik Vold møter tidlig for å treffe sin venn og våpendrager Erling Okkenhaug som leder miljøorganisasjonen Allgrønn. Foto: Signe Ihlen Tønsberg©Riksantikvaren.

som også stiftet Oslo Idrettslag, brukes en ningen har slumset med security og fått kontrollinstans som kunne kalles «Tobias gang i året, til internasjonal friidrett. Oslo kjente Munch-bilder stjålet, er det innført i tårnet». Dette skal være en klageinn- Idrettslag er fratatt klubblokaler og tre- en innsjekkingsprosedyre verre enn om stans som sier fra når det er åpenbart at ningsmuligheter. Klubben er blitt tvunget man skulle fly til New York. en beslutningsprosess er uavklart og at vi til å legge ned sin skøyteløpavdeling. Av må derfor ta en runde til. Den skal altså Oslo kommune, som ikke eier skam. Eller – Den nye Holmenkollen er jo vakker, stå over de flertallsvedtak som er fattet. historiekunnskap. og flott med en spennende arkitektur? Om fornuften hadde fått råde kunne man – Den er en umotivert stålkump i byens reddet Bislett, Holmenkollen og Munch- – … men Bislett stadion er en tapt sak! åskant! Stygg! Ta en gallup på det! Først museet. Og alle kommende fadeser. – Jeg pleier å si: Bislett var Oslos hjer- nå ser vi hvor slank og stilig det ekte anleg- te. Holmenkollbakken var Oslos øye, get var. Av farge hvit, ikke grå. – Er det noen du mener jobber godt? Munch-museet var Oslos sjel. Alle disse – Oslo Bys Vel gjør en god jobb. De for- ting er ødelagt, under byens rådende – Så du ikke Anette Sagen hoppe i vinter? teller historier om stedene ved å knytte Høyre-regime. Feilen er at vi ikke de- Bakken var som fyr av lys i mørket, og mennesker og hendelser med skiltene de batterer først og tar avgjørelsene siden. det skinte gjennom stålkonstruksjonene? lager. Oslo må bli mer som Paris og Roma, Kulturminister Giske og byrådsleder – Oslo by har bygget en Holmenkollbak- som stolt viser fram sin historie. Norges Lae kommer sammen og blir enig om at ke der du fra mange plasser på tribunene hovedstad river, bygger og glemmer. Munch-museet skal flyttes til Bjørvika, knapt ser hopperne. Det blir umulig å se kort tid etter at bystyret har vedtatt av hele hoppet fra ovarennet og helt ned. – Er det noen i Rådhuset du snakker museet ikke skal flyttes til Vestbanen. Hopperne forsvinner ned i det «hølet» med? Edvard Munchs malerier vil dårlige tåle som engang var Besserudtjernet. I Midts- – Ja, Erling Folkvord. Men ordfører den klimavekslingen det blir i et solvendt tulia har de forstått å legge en hoppbakke Fabian Stang har i alle fall folketekke. Han høyhus ved sjøkanten. Munchs mektige i en naturlig skråning. sendte meg en bok om kunsten i byens verk, med kjærligheten, damene, det vri- storstue. Med hilsenen; «Men Rådhuset ene livet – det går rett i hjertet på oss. – Hva ville du gjort hvis du var riksanti- har du vel ikke noe imot?» En ordfører Jeg tar alltid med gjester fra utlandet til kvar for en dag? med humor. Det var lenge siden sist. Det Munch-museet, så sant de har fire ledige – En dag er for kort tid. Men om jeg motsatte av humor er ikke alvor. Det er timer. Men etter at museumsforvalt- kunne forandret noe ville jeg innført en dumhet. ■

18 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Aktuelt

Rjukanhistorie reddet av Gurli halin, Riksantikvaren

Riksantikvarene har gjennom tidene bidratt aktivt med litteratur til biblioteket. Likeså tidligere riksantikvar Nils Marstein. NRKs kulturprogram PAN hadde senhøs- tes 1980 et hovedinnslag om at arkivene til Norsk Hydro på Rjukan skulle kondemneres i forbindelse med nedleggelsen der. Arkivaren var fortvilet over at det industrihistoriske materialet ville forsvinne. Nils Marstein avtalte umiddelbart et møte for å se på alt sammen. – Det var overveldende. Rjukan var Nor- ges første arkitekttegnete by, og Sam Eyde hadde engasjert landets beste arkitekter. Hos Norsk Hydro sto det på rekke arkivskap Såheim kraftver på Rjukan Foto: Inger A. Heldal © Riksantikvaren der arkitekttegninger av hele utbyggingen av Rjukan hang sirlig på plass. Tegningene mens alt annet skulle kastes! Foran biblioteket – Noen uker senere kom to store lastebi- til en komplett by hang fortsatt i skapene, sto det to containere halvfulle med bøker. ler fra Norsk Hydro med alle arkivskapene. forteller Marstein. Hele boksamlingen skulle også kastes!» Materialet ble registrert og systematisert Han sier at det for øvrig fantes arkiva- Nils Marstein fylte bilen med arkitektur- av arkivet hos Riksantikvaren. Etter at Norsk lier som beskrev utbyggingen av Rjukan til og bygningsteknisk litteratur fra slutten av Industriarbeidermuseum på Vemork ble minste detalj. Det var mulig å finne ut hvem 1800-tallet og frem til 1920-tallet. Den eldste etablert, ble alle tegningene, fotografiene som hadde gravd hvilken grøft og til hvilken boken i samlingen var ingeniørkaptein The- og det øvrige arkivmateriale overført dit. avlønning. En stor fotosamling viste dalen før, odor Brochs «Borgerlig Bygningskunst, Vand- Der finner vi nå komplett dokumentasjon av under og etter utbyggingen. Historielaget bygningskunst, Vei- og Brobygningskunst» fra utbyggingen av industristedet Rjukan. Men på Rjukan hadde fått løfte om fotografiene, 1848, den første norske bygningslæreboken. alle bøkene er fortsatt hos Riksantikvaren! ■

Folkefest for verdensarv

Vannkraften «det hvite kull» ble avgjørende for fremveksten av norsk fattigste land til å bli et av verdens mest prosessindustri og for utviklingen av en norsk velferdsstat. Nå arbeides vellykkede land. Velferdssamfunnet vokste det for at Norsk Hydros industrieventyr skal bli verdensarv. fram fordi avkastningen fra industrieventyret kom hele nasjonen til gode, ikke bare en fåtallig elite, sa miljø- og utviklingsminister av Karen Thommesen, Riksantikvaren Erik Solheim i en tale til de mange frem- møtte på Riksantikvarens folkemøte om I september startet nominasjonsarbeidet verdensarvsøknaden. for å få de industrielle kulturminnene på Oppstarten av arbeidet med selve søk- Notodden, Rjukan og Odda skrevet inn på naden til UNESCO ble feiret 16. september UNESCOs verdensarvliste. på Mæl ved Tinnsjøen. Arenaen var den – Det som skjedde i disse tre byene er gamle ferja «Storegut». Takket være ord- så spennende og så interessant at hele ver- førere, lokale krefter, ordførere, riksantikvar

– Velferdssamfunnet vokste fram fordi avkast- den bør komme hit for å se på det. Norge Jørn Holme og ikke minst en begeistret ningen fra industrieventyret kom hele nasjonen er kåret til et av verdens beste land å bo i minister, ble folkemøtet til en folkefest. De til gode, ikke bare en fåtallig elite, sa miljø- og Og det hele startet altså her – med indus- over 300 fremmøtte tilskuerne ble servert utviklingsminister Erik Solheim på folkemøtet trien på Notodden, Rjukan og Odda. Disse rallarsuppe og flott underholdning med ombord på «Storegut». Foto: Karen Thommesen © Riksantikvaren virksomhetene skapte det nye Norge. De artister fra de tre involverte kommunene. ■ omskapte Norge fra å være blant Europas

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 19 Glemte kapitler

Harald Olsen – Arkitekt og møbeldesigner

En av våre fremste arkitekter rundt 1900 som tegnet Christiania Glassmagasin, større bygårder og byvillaer. Harald Olsen (1851–1910) var også en av landets beste formgivere innenfor art nouveau-stilens møbelkunst. Hvem var han?

TEKST: KAARE STANG, RIKSANTIKVAREN Nyrenessanse sanse og nybarokk igjen i Harald Olsens Etter endt utdannelse som 25-åring, dro bygninger i hovedstaden. Harald Olsen fra Asker visste tidlig at han hjem til Kristiania i 1876. To år etter han ville jobbe med arkitektur. Allerede etablerte Harald Olsen egen arkitektprak- Byborgernes villa som attenåring ble han elev på den pri- sis i hovedstaden. Byborgerskapet manifesterte sosial makt vate tegneskolen til arkitekt Wilhelm På denne tiden hersket stilforvirring og økonomisk posisjon gjennom større von Hanno. Her gikk Olsen i tre år og den såkalte historismen var rådende herskapshus i historismens stil. Ettersom fra 1869 til 1872. Ettersom det ikke stil. Med inspirasjon fra samtidens disse byggverkene skulle være sosiale fantes noen offisiell arkitektutdanning berlinerstil blandet man nygotikk, ny- markører, lå de ofte på høydedrag for å her hjemme, reiste nordmenn gjerne renessanse og nybarokk, i tårn, spir og være ekstra synlige. Et typisk eksempel er til Berlin for å studere. Harald Olsen dekordetaljer. Dette ser man også hos arkitekt Olsens utforming av murvillaen i gjorde det samme. Harald Olsen. Sandakerveien 52, som ble tegnet i 1889 I tre år gikk han ved Bauakademie fra Blant hans første arbeider er særlig og ferdigstilt i 1891. Byggherre var Hart- 1873 til 1875. Ved siden av studiene ar- nyrenessansen fremtredende, kanskje wig Bache-Wiig, direktør for Akerselvens beidet han for arkitekt Carl Schwatlo som ikke tilfeldig etter hans studieopphold i Papirfabrikker. Byggherren hadde solid tegnet Berlins hovedpostkontor. Firenze og Roma. I 1879 tegnet han to økonomi ettersom han også eide og drev Harald Olsen var ung og vitebegjærlig leiegårder i Oslo, i Eilert Sundts gate 40 Bønsdalen Cellulosefabrik på Eidsvoll. og ville se mer av verden. I 1875 dro han (revet) og 42, i tillegg til en murvilla i Direktørvillaen i Sandakerveien 52 derfor til Italia for å studere renessansens Nordliveien 4 i Oslo. Alle disse tre bygger oppført i nyrenessansestil. Boligen byggekunst. verkene bar preg av nyrenessanse. i tre etasjer har flere oppdelte volumer. Utover på 1880-tallet gikk nyrenes- Hver etasje er markert med gesimsbånd.

20 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Fasade i upusset teglstein med vindusomram- minger i sandstein «Villa Rolighed» i Professor Dahls gate 32. Foto: Lisen Roll, © Riksantikvaren

Hovedfasadens midtparti er plassert symmetrisk bak en veranda, såkalt «logia» mellom to sidefløyer. Den ene sidefløyen er forhøyet som tårn med avsluttende pyramidalt tak. Dette tårnet bryter opp symmetrien, som ellers preger bygningen i tråd med nyrenessansens idealer.

Andre bygninger En annen av Olsens byborgervillaer i Professor Dahls gate 32, Oslo «Villa Rolighed» (1895-98) har samme påvirk- ning fra nyrenessansen, med et midtstilt høyere parti; en «midtrisalitt» med svakt gavlfelt over to høye etasjenivåer. I denne bygningen kombinerte Olsen fasadepartier i rød upusset teglstein med

Direktørvilla i nyrenessansestil Sandakerveien 52. Foto: Fredrik Eriksen © Riksantikvaren

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 21 Møbler i art nouveau-stil hadde ofte blomster og vekster som visuell inspirasjon. Harald Olsens sofadesign med utskjæringer, viser inspirasjon fra vegetative former. Fotograf ukjent

horisontale bånd og vidusomramninger hovedbygning fra 1899 i hugget granitt møbler en fremtredende plass på de av sandstein. I likhet med Harald Olsens som fortsatt ligger ved Stortorget i Oslo. såkalte lotteriutstillingene i Kristiania utforming av hovedbygningen på Høvik På 1890-tallet tegnet han glass for Haandverks og Industriforening. Hans Glassverk, og hovedbygningen på Grefsen Hadeland Glassverk, og han utarbeidet utforming av sofaer og salongbord i art gård (1900), er også denne villaen preget modeller for Egersund fayancefabrik. For nouveau står ikke tilbake for samtidens av ásymmetrisk nyrenessanse-stil. sølvsmedfirmaet Tostrup og gullsmed Da- belgiske og franske forbilder. Men Harald Olsen tegnet ikke bare vid-Andersen tegnet han utkast til sølv- Ettersom Harald Olsen var en hyppig dyre boliger for byens bedrestilte borgere. og emaljearbeider. Hos David-Andersen deltaker i samtidens arkitekturdebatter og Hans utforming av andre bygningstyper samarbeidet han flere ganger med den en aktiv formann i Kunstnerforeningen, avspeiler en større sosial bredde i opp- østerriksk fødte emaljekunstneren Gustav var han en av åtte menn som bar Henrik gaver og kundekrets. Dette gjelder El- Gaudernack – som representerte noe av Ibsens båre til graven i 1906. Fire år et- dorado Varieté-Theater i Torggaten (nå det beste i norsk art nouveau. ter led Olsen samme skjebne - han døde Eldorado Kino), Vahl skole i Herslebs bare 59 år gammel i 1910. I sitt relativt gate 26 (1895), Gamlebyen Menighets- Art nouveau kortvarige liv rakk Harald Olsen likevel hus (1902) det opprinnelige Folkets Hus Harald Olsen var selv en av de viktigste å utrette mye. Han var en mangefasettert (revet) i Youngs gate 13. eksponentene for art nouveau i norsk mann, som fortjener en synligere plass i møbelkunst. I flere år fikk hans elegante norsk arkitektur- og designhistorie. ■ Møbler, glass og mote Harald Olsen hadde en mangfoldig kunst- nerisk produksjon. Fra 1888 var han lærer Kilder: ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania, Alf Bøe: «Kunsthåndverket 1870-1914: En nasjonal gjenstandskultur blir skapt», i Norges kunsthistorie, og fra 1901 overlærer samme sted. Ved si- Bind 5, Gyldendal Norsk Forlag, 1981 den av sitt arbeid som arkitekt, var Harald Ole Petter Bjerkek / Sigrid Rømcke Thue: Artikkel om Harald Olsen, Norsk kunstnerleksikon, Bind 3, Olsen designer for krystallglass og glass- Universitetsforlaget 1982-86 produksjon for Christiania Glasmagasin Arne Lie-Christensen: «Karl-Johans fasader – Et kulturhistorisk nærbilde», Pax Forlag, 2007 i elleve år fra 1880 til 1891. Han var også Geir Tandberg Steigan: Digital artikkel: Arkitekt Harald Olsen, www.arkitekturhistorie.no «Kristiania i Sentrum», Fortidsminneforeningen, 1996 arkitekt for Glasmagasinets opprinnelige

22 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Harald Olsen tegnet bygningen til Christiania Glassmagasin på Stortorget i Oslo, men han var også designer for glass- krystallpro- duksjonen Fotograf ukjent © Oslo Museum / Oslo Bymuseum

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 23 Et stigende havnivå kan bli en fremtidig utfordring for bygningsarv i sjøkanten. Sjøhus i Sogndalsstrand. Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren.

Et hett tema

Klimaendringene vil på lang sikt kunne føre til flere skader på kulturminner. – Men det finnes gode muligheter for å forebygge klimarelaterte skader både på bygninger og annen kulturarv, sier riksantikvar Jørn Holme.

Av Anne Kaslegard, Riksantikvaren i et varmere, fuktigere og mer stormfullt klima, sier Holme. Bygninger som er i god stand vil kunne Riksantikvaren er spesielt bekymret tåle klimaendringene godt. Mer ettersyn for den bygningsarven som ikke er i bruk. og ytre vedlikehold av bygningene er – Mange av bygningene knyttet til derfor det viktigste man kan gjøre for å kystkulturen vår står tomme og forfaller. forebygge klimarelaterte skader. Det samme gjelder uthus og løer som – Det er fremfor alt dårlig vedlike- tidligere ble brukt i seterdrift. Et våtere holdte bygninger som vil få problemer og villere klima vil ikke gjøre situasjonen for disse bygningene bedre, mener Holme. Vann som trenger inn i bygningsma- terialer er en hovedkilde til skader, særlig hvis materialene ikke gis anledning til å tørke. Bruk av tradisjonell, diffusjonsåpen puss og maling som lar fuktigheten slippe ut, blir derfor minst like viktig som før. Mer nedbør og styrtregn vil også stille større krav til at dreneringen av vann vekk fra bygningen fungerer som den skal og forebygge klimarelaterte skader på arkeo- har stor nok kapasitet. logiske kulturminner. Trær bør heller ikke stå for nær byg- Skjøtsel ninger. De skaper et fuktig mikroklima, Et varmere klima betyr at vekstsesongen og vått løv som blir liggende på taket kan blir lengre. Ruiner og bergkunst vil ras- fort gi problemer. kere bli overgrodd, og dette kan bidra til nedbrytning av murer og stein. Vindfelte Flere tiltak trær og rotvelter kan dessuten gjøre skade Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye Å holde takrenna i orden vil bli enda viktigere i våtere klima. Foto: Siri Hagen© Riksantikvaren på kulturminner. Rydding og skjøtsel av havnivået vil øke som følge av et varmere vegetasjonen vil derfor være viktig for å klima. Bjerknessenteret har beregnet en

24 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 «Effekter av klimaendringer på kulturminner og kulturmiljø» er et prosjekt- samarbeid mellom de nordiske kultur- minneforvaltningene. Arbeidet ledes av Riksantikvaren og støttes av Nordisk Ministerråd.

Konsekvenser av klimaendringer for eiere og forvaltere av kulturminner, samt mulige tiltak, er temaet for den siste delen av prosjektet. Mer info: http://www.riksantikvaren.no/ Norsk/Prosjekter/Klima_og_kulturarv/ Rapporter/.

sannsynlig stigning i havnivået til rundt er mest utsatt for klimarelaterte trus- klimaproblematikken. Energisparing er 70–80 cm på Vestlandet i løpet av vårt år- ler. Langsiktig overvåkning av utvalgte et sentralt klimatiltak som vil bli en stor hundre. Dersom dette skjer, vil det kunne kulturminner og kulturmiljøer vil også utfordring for kulturminnevernet. bli aktuelt med spesielle tiltak for å sikre kunne bidra til å gi bedre oversikt over – Det blir viktigere enn noensinne å kulturhistoriske bygninger i sjøkanten. de endringene som pågår. spre kunnskap om hvilke energisparings- – Naust, sjøboder og sjøhus vil på sikt tiltak som kan anbefales for gamle, ver- bli berørt av et høyere havnivå. Dette Energisparing neverdige bygninger, og hvilke som bør kan bli en stor fremtidig utfordring, sier Mens klimaendringene vil påvirke be- unngås, sier Holme. Holme. varingsforholdene for kulturminner på Riksantikvaren vil jobbe aktivt fremover For å kunne sette inn tiltak trengs en lengre sikt, blir bygningsarven allerede i med spørsmål omkring energisparing og kartlegging av de kulturminnene som dag berørt av samfunnets håndtering av bevaring av vernede og verneverdige hus. ■

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 25 Bryggen i Bergen. Bygningene er oppført etter brannen i 1702. Foto: Elin Rotevatn©Riksantikvaren Vannet som bærer Bryggen

Vi vet at det er grunnvannet som sikrer de arkeologiske kulturlagene, og det er derfor svært bekymringsfullt at det i deler av Bryggen forsvinner store mengder grunnvann hver eneste dag. Hvordan er det mulig at det er for lite vann i Bergen?

Av Ann Christensson, Riksantikvaren bevarte i Europa. Utgravningene påviste er ca 160 meter fra dagens Bryggefront. formidable konstruksjoner, hus, allmen- Gjennom middelalderen har det skjedd Under de fantastiske, vakre bygningene på ninger, brønner, kaier og millionvis av en utfylling bestående av svære kaianlegg, verdensarvstedet Bryggen i Bergen, ligger funn. Hvorfor hadde akkurat Bryggen bolverk og jordmasser. et helt unikt arkeologisk kulturminne. så utrolig gode bevaringsforhold? Folk har etter hvert brukt disse land- Da utgravingene ble påbegynt et- områdene til de karakteristiske gårdene ter brannen i 1955, hvor halvdelen av Bosetting fra 1000-tallet med front mot sjøen, tilsvarende de som 1702-bebyggelsen forsvant, var vi lite Bryggens plassering har de siste 1000 vi i dag ser på Bryggen. forberedt på hvilken enorm arbeidsopp- årene vært relatert til Vågen. De første Det har vært en suksessiv framvekst gave vi sto ovenfor. Dessuten var det den bosettingene i Bergen som stammer i sjøen, men eiendomsgrenser, passasjer gang lite kunnskap om at dette arkeolo- fra rundt 1030 og fremover, ble anlagt og dråpefallene, som skulle samle opp giske materialet kanskje var et av de best ovenfor den opprinnelige sjølinje, som overvannet og fungerte som eiendoms-

26 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 I dag er det nybygg på tomten der hvor Kong Sverres kai ble oppført i høymiddelalderen. Foto: Asbjørn Herteig. © Bergen Museum, middelaldersamlingen.

Fra utgravingen på bryggen 1955–1979. Bryggen har hatt utrolig gode bevaringsforhold. 1702-bebyggelsen står oppå metertykke kulturlag med kraftige tømmerkonstruksjoner. Også her er det nye bygg i dag. Foto: Asbjørn Herteig. © Bergen Museum, middelaldersamlingen.

skille, har stort sett vært konstante i løpet I 2002 ble det påvist at det var en dramatisk Så lenge disse typer kulturminner ligger i av perioden. setningsutvikling i den bakre del i det nord- ferskvann, er bevaringsforholdene svært østre hjørnet av Nordre Bredsgård, ikke i gode. Fjerner man vannet, slippes sur- Ferskvann fronten som først ble trodd. Da disse data stoff til, og mikroorganismene kan fritt Det er likevel ikke nærheten til sjøen ble sammenstillet med endringer i grunn- forsyne seg av det organiske materialet. som gir gode bevaringsforhold. Det er vannet, var konklusjonen meget klar. Set- Dermed forsvinner kulturlagene. Det er derimot ferskvann som tilløper grunnen ningsutviklingen skyltes at grunnvannet blitt jobbet fram metoder for å kunne under Bryggen. Ferskvannet akkumuleres forsvant. Det viste seg at grunnvannsstan- overvåke kulturlagene og samtidig er det dels fra fjellsiden, dels fra nedbør og kalles den var stabil fram til 1980, men etablering investert i forslag til avbøtende tiltak for grunnvann. Det er kun i den fremste del av nybygg og drenssystem på nabotomten å minske drenering av grunnvannet fra mot Vågen at det kan spores saltvann i er årsaken til at vannet forsvinner. kulturlagene på Bryggen. Det haster med kulturlagene. å få igangsatt de avbøtende tiltak, da vi Kulturlag forsvinner hvert år mister uvurderlige arkeologiske Miljøovervåking Man var derfor nødt til å starte et over- kulturminner. Det er imidlertid ikke bare Miljøovervåking er en systematisk innsam- våkningsprosjekt som kunne klargjøre de Bryggen som bæres oppe av grunnvannet. ling av data over tid. Det må utarbeides faktorer som påvirker forholdene i grun- Dette gjelder også for flere av våre mid- metoder som tilpasses de ulike typer kul- nen. De metertykke kulturlagene har en delalderbyer og andre byer hvor største- turminner for å få fram disse data. Miljø- meget høy andel av organisk materiale delen av konstruksjonene er av tre, som overvåking av kulturlagene på Bryggen i seg. Lagene består av flis, kvister, lær- for eksempel påler, bolverk, brygger og startet opp i 2001. Fram til i år har det blitt rester, treavfall, trekull, tregjenstander, fundamenter. Miljøovervåkingsprosjektet utført flere undersøkelser for å kartlegge bygningsrester, ildsteder, passasjer, brøn- på Bryggen er overført til de andre norske problematikken og årsakssammenhengene. ner og rester etter håndverksvirksomhet. middelalderbyer.■

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 27 Det juridiske hjørnet

Slike fasadeendringer er klart søknadspliktige og må avslås etter vernebestemmelsen. På Fjeldberg prestegård i Sunnhordland er det Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren lagt inn moderne bad. Skal du utbedre elle bygge nytt våtrom i et fredet eller verneverdig bygning, må du søke kommunen om tillatelse til dette. Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren Nye byggesaksbestemmelser

Ny bygningsdel i plan – og bygningsloven med forskrifter trådte i rialer, konstruksjoner, vedovner, isolasjon og universell utforming. Disse bestem- kraft 1. juli i år. melsene skal i utgangspunktet følges også ved søknadspliktige arbeider på eksiste- Kjell Andresen og Lars Erik Eibak Bru, Lovens forarbeider viser til at «å kunne rende bygninger. Imidlertid forekommer Riksantikvaren bruke bevaringsverdige bygninger … antas det unntak som er viktige å ta i bruk. For å være hovedanvendelsen for (unntaks) eksempel har teknisk forskrift følgende Store deler av de nye reglene viderefører bestemmelsen». Denne åpningen for å unntak for varmeisolering: «For tiltak de tidligere, men det er likevel visse end- kunne ivareta bygningers verneverdi bør der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke ringer som kan ha betydning for deg som kulturminnevernet anvende så godt og er forenlig med bevaring av kulturminner eier en fredet eller verneverdig bygning. riktig som mulig. og antikvariske verdier, gjelder kravene I en del tilfelle der det tidligere var til- så langt de passer.» Dette innebærer at strekkelig med byggemelding, kreves det Spekulativt forfall kravet om tilleggsisolering skal benyttes nå søknad til kommunen. Eiere av bygnin- Forskrifter om pålegg om istandsetting hvor det er teknisk og antikvarisk forsvar- ger som er fredet etter kulturminneloven ved spekulativt forfall er under arbeid og lig, men ikke der gjennomføring av isola- bør merke seg at en del tiltak også trenger vil trolig tre i kraft i 2011. sjonskravene vurderes som ødeleggende tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan gi pålegg om riving, for bygningens verneverdier. men kan også nedlegge forbud mot riving Også den nye forskriften om energi- Vern inntil reguleringsplan eller tillatelse for merking av bygninger gir unntak for byg- For eiere og forvaltere av fredede og be- igangsetting for nytt byggverk foreligger. ninger til religiøse formål, bygninger som varingsverdige bygninger er lovens kap. Kulturminnevernet bør bruke denne be- er formelt vernet, samt museumsbygnin- 31 av størst interesse. Vernebestemmel- stemmelsen til å sørge for at verneverdige ger og andre bygninger av kulturhistorisk sen er uendret. Når det gjelder tiltak på bygninger blir regulert til bevaring. verdi. ■ eksisterende byggverk er hovedregelen at nye tiltak som modernisering og om- Ny teknisk forskrift Mer informasjon på bygninger skal oppfylle lovens krav. Kom- Teknisk forskrift er ny og inneholder http://www.riksantikvaren.no/ munen kan imidlertid gjøre visse unntak. strenge og til dels nye krav til bl.a. mate-

28 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 25 år med organisert fartøyvern Norsk Forening for Fartøyvern feirer 25 år som egen organisasjon. I et kvart århundre har foreningen organisert entusiastiske enkeltpersoner som på privat initiativ har bevart ulike fartøy rundt om i landet. Avisoppslag har fokusert på forsømmelsen av kystkultur og fartøyvern fra det offentlige. Det er ingen nyhet i det frivillige miljøet. Nå har Riksantikvaren og Miljøvernministeren åpent uttalt det samme. Det er på tide.

Av Ann Berith Hulthin, generalsekretær S/K «Boy Leslie» ble bygd som seiltråler i 1911 og har vært en del av den engelske fiskeriflåten før Norsk Forening for Fartøyvern. fartøyet kom til Norge i 1939. Foto: Foreningen S/K Boy Leslie

Norsk Forening for Fartøyvern ble kon- ved Fredrikstad. Seminaret «Fartøyvern; å ta initiativ til en felles sammenslutning stituert 16. juni 1985. Alle 43 fartøy som status og fremtid» var kommet i stand på som resulterte i foreningens opprettelse. hadde mottatt økonomisk støtte fra Norsk initiativ fra Miljøverndepartementet. For- kulturråd eller Miljøverndepartementet målet var å samle representanter for de I dag var invitert. Sammen med gjester møtte bevilgende myndighetene og det frivillige Fartøyvernet har i dag egen post på stats- fartøyrepresentanter om bord på det tidli- fartøyvernet til en diskusjon om aktuelle budsjettet og fra år 2000 har det vært mu- gere hurtigruteskipet M/S «Håkon Jarl». problemstillinger og sammen forsøke å lig å frede flytende fartøy. Fartøyvernets Vedtekter, arbeidsprogram, økonomi og komme fram til praktiske løsninger. Se- anerkjennelse som en naturlig del av lan- organisasjonsspørsmål sto på dagsorden. minaret ble en suksess. I rapporten står dets kulturminner har ikke kommet av Temperaturen skal til tider ha vært høy. An- det at forventingene ble innfridd og at seg selv, men som et resultat av fokusert klager om forsøk på kupp av organisasjonen seminaret «utgjør et skritt videre i retning arbeid mot politikere. har også vært nevnt. Forbundet KYSTEN av bedre kommunikasjon og organisering, Norsk Forening for Fartøyvern bidrar var allerede etablert og ønsket en eventuelt noe som igjen vil bringe oss nærmere målet: fremdeles til å sette fartøyvernet på dagsor- ny organisasjon for vern av fartøy knyttet Et bedre fartøyvern». den. Foreningen skal utfylle, utfordre, på- opp til egen organisasjon, men slik skulle virke og korrigere myndighetene i arbeidet det ikke gå. Etableringen av Norsk Forening Samlet med å skape et godt fartøyvern. Foreningen for Fartøyvern skapte gjensidig misstillit Inntil da hadde fartøyvernet i stor grad representerer de frivillige og skal ivareta de- mellom organisasjonene i mange år. I dag vært drevet av enkeltpersoner og mindre res interesser og beskrive vernefeltet sett fra holder de to organisasjonene til under grupper. Nå så vi behovet for en egen or- deres ståsted. Ofte med frustrasjoner, men samme tak og samarbeider om flere saker. ganisasjon for større fartøy som kunne miljøet har også ideer, erfaringer og ikke fremme vernefeltets interesser overfor of- minst arbeidsvilje for fagfeltet. Et vellykket Isegran fentlige myndigheter. Vi måtte stå samlet! fartøyvern er avhengig av at frivilligheten Konstitueringen av en egen forening for Staten ønsket seg også et samarbeidsorgan stimuleres og det offentliges ansvar blir å verneverdige fartøy skjedde året etter et i kontakten med det «private» fartøy- legge til rette for dialog og samarbeid. Erfa- fartøyvernseminar var avholdt på Isegran vern. Deltagerne på seminaret ble enig om ringene fra Isegran er fremdeles aktuelle. ■

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 29 Skålgroper og graver rett utafor skoledøra

– Arkeologer prøver å finne ut hvordan folk levde for fryktelig lenge siden. Og fryktelig lenge siden er den tida som kom etter at dinosaurene hadde dødd ut, men før han bestefar ble født, og det Det er fullt mulig å formidle kultur- er lenge siden det! minner til 80 unger på en gang. Ungene var både interesserte og nysgjerrige. De spurte og gravde til Av Line Bårdseng, Riksantikvaren, foto: kai svestad de ble fornøyd med svaret. Midt i en sirkel av store steiner hvor gresset sto høyt fortalte jeg at dette kunne være På Ekebergsletta i Oslo er det fullt av kulturminner til glede for mange, og til for- en grav. argelse for noen. Jeg er av dem som klart lar meg glede. Derfor mente jeg at elevene ved Ekeberg skole som ligger lagelig til ved sletta måtte få vite mer om hva de har rett – Døde de her de som ligger under utafor skoledøra. Som sagt så gjort. Hele 2. klassetrinnet ble med. Jeg skjønte etter bakken, spurte Ionas. hvert at det faktisk innebar 80 sprelske sjuåringer. Jeg kunne ikke trekke meg, og det – Var det mange av dem, og ble de var bare å stevne fram med mot i brystet og vett i pannen! drept, fulgte Embret ivrig opp. 

30 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Kaja forteller mye rart, og når vi går sammen noen timer så har vi alle fått greie på mye vi ikke visste fra før. 80 unger er ikke småtteri og jeg gjeter så godt jeg kan på vei mot nye eventyr og ny kunnskap. 

Ungene skulle lete etter skålgroper sjøl. De fór som gale for å finne skålgroper som kan dateres fra steinalder og opp i middelalder.

– Sjekk hva vi har funnet, ropte de både her og der. Jeg løp som en strikk imellom for å se.

– Disse skålgropene ble laget for lenge siden, faktisk i steinalder og bronsealder og så enda litt til. De ble brukt til å ofre ting i, forteller Julie. Hun har fulgt med i timen! Fra venstre Selma, Synne, Cecilie, Julie og Minda som har funnet et felt med flotte skålgroper. 

Barnehender i ei skålgrop gjør en arkeolog varm om hjertet. – Jeg fant, jeg fant, sa Askeladden. Det gjorde disse ungene óg. De lyttet, spurte og fant ting de ikke hadde funnet før. Nå håper jeg at ungene har fått en kime til kunnskap om spor etter vår for- historie, som gjør at de framover ønsker å ta vare på den. 

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 31 Unik arkeologisk utgraving av jernverks- og grevskapshistorie i Larvik Overinspektørens hage

Med Larviks befolkning som engasjert publikum, ble lag for lag av historien i sommer gravd fram med hjelp av gravemaskin, krafser og graveskjeer. Gjenstander som ikke hadde sett dagens lys på over 350 år ble tatt opp av jorda. Dette var ikke hverdagskost.

Av Trude Aga Brun og Maria Westrum Solem, Vestfold fylkeskommune

Skjørt kinesisk porselen, knuste hånd- blåste vinglass av ypperste kvalitet, kon- tinental praktkeramikk, vakkert dekorerte krittpipehoder, flasketuter, vindusglass og mynt fra årene 1688-1699. Det eldste av materialet kan dateres tilbake til tidlig 1600-tallet, men mesteparten gjenspeiler aktivitet på 1700-tallet.

Adel og jern Avfallsplassene til adelen var avdekket. Spennende nok i seg selv, men sammen med alt dette, fant vi også konkrete spor etter Fritzøe jernverk. Tonnevis med slagg både fra masovn og hammersmie dekte store deler av undersøkelsesområdet, og noe av dette avfallslaget fortsatte også inn under karnappet til overinspektørens bo- lig, en bygning trolig oppført mot slutten av 1600-tallet. Med andre ord ble det beviselig drevet jernproduksjon i dette området før i alle fall deler av bygningen ble reist. Det er utrolig hva slags historier som kan skjule seg under rosebusker, grus- ganger og en grønn plen!

Funn fra avfallsgroper. Vinglass fra Nøstetangen fra før 1753, to skår og turkis vinge fra et såkalt «vingeglass»(1550–1650), kinesisk porselen fra 1700-tallet og del av krittpipehode dekorert med våpenskjoldet til Georg 1. (1660–1727) Foto: Trude Aga Brun

32 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Flasketut fra 1700-tallet. Maria Westrum Solem Seks arkeologer fra Kulturarv i Vestfold fylkes- og Svanhild Sortland. Foto: Trude Aga Brun kommune gikk løs på den gjemte jernverkshis- torien fra Fritzøe. Prosjektet «Overinspektørens hage» startet opp i 2009. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Riksantikvaren og Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen og er et samarbeidsprosjekt mellom Larvik Museum, NIKU, Nes jernverksmuseum, Regiongeologen i Buskerud, Telemark og Vestfold, Fritzøe Ei- endom og Vestfold fylkeskommune.

Mynten er foreløpig datert til perioden 1688–1699. Foto: Trude Aga Brun

Kritt, kull og slagg var det fornemste adelsgodset i Danmark- i tid og rom. Historiske dokumenter, skis- Det hele startet med en ganske ordinær Norge. ser og kart skal på bordet sammen med arkeologisk registrering. Hagen foran den det arkeologiske materialet. Nå handler gamle overinspektørboligen på Fritzøe metodisk verktøy det om å skrive og formidle kulturhistorie jernverk skulle klargjøres til underjordisk For tiden foregår det en nasjonal debatt og ikke minst vise hvordan historikere, parkeringskjeller. knyttet til hvordan vi ivaretar og forval- etnologer og arkeologer kan inspirere Etter fem kalde novemberdager i 2008 ter ettereformatoriske kulturminner, det hverandre og skape spennende historier satt vi igjen med store mengder slagg, vil si de kulturminnene som er fra tiden sammen. Resultatene vil bli publisert til trekull, teglstein, en del av en steinmur, etter år 1537. Med unntak av stående vinteren. krittpiper fra tidlig 1600-tall, og spen- byggverk eldre enn 1649, er disse kultur- Se også Kulturarvs nettside: nende nok rester etter flomlag.Hva var minnene ikke automatisk fredet slik de http://www.kulturarvvestfold.no/ ■ alt dette? eldre kulturminnene er. Dermed går svært Planene for det underjordiske parke- mye av 1600-1800-tallets kulturarv tapt Hammerdalen har vært et av 11 pilot- ringsanlegget ble lagt i bero, men ikke uten undersøkelser. Spesielt skjer dette i prosjekter i Verdiskapingsprogrammet nysgjerrigheten og ideen om at arkeologi forbindelse med utbygging. på kulturminneområdet. 600 års verdiskaping i Hammerdalen har satt sine som metode åpenbart kunne belyse den Enkelte kulturmiljøer er viktigere enn spor, både som muntlige historier, arkiver, eldste perioden i jernverkets historie. andre. Fritzøe jernverk fra 1600-tallet er bygninger og kulturlag med arkeologiske ett av dem. De gamle bygningene og an- kulturminner. Verdiskapingsprosjektet Jernverk leggene på verksområdet er vernet, men har først og fremst vært rettet inn på å utvikle kompetanse om sammenhengen Niels Lange skal ha opprettet Fritzøe jern- det er paradoksalt nok ikke de «usyn- mellom kulturarv og verdiskaping. Høg- verk omkring 1645. Mye tyder imidlertid lige» kulturminnene nede i bakken. skolen i Vestfold har prosjektledelsen. på at det ble produsert jern i Hammerda- Husrester, søppel og skrot forteller sine Det har skjedd mye i området til Fritzøe Verk og det skjer mye, nye virksomhe- len før den tid, men her mangler vi kilder historier og når disse får spille på lag med ter ser stadig dagens lys. En viktig del og av god grunn. stående bygninger, gamle kart, malerier av verdiskapingsprosjektets arbeid er Den sagnomsuste katastrofeflommen og dokumenter, blir historien levende. utvikling av kunnskap og kompetanse blant annet for næringsutøvere i områ- i 1653 tok det meste, også papirer og an- Ulrik Frederik Gyldenløve kan utstyres det. Videre å dokumentere, synliggjøre nen dokumentasjon som kunne fortalt med vinglass og krittpipe. og formidle ulike sider ved kulturarven og om jernverkets barndom. Prosjektet har en klar intensjon om å vise hvordan historien kan brukes aktivt Etter at Ulrik Frederik Gyldenløve vise hvordan arkeologi som metode også som stedsutviklende og kreativt element. På denne måten kobles kulturvern med kjøpte verket i 1670 ble Larvik grevskap kan berike perioden etter 1537, ikke levende historiefortelling, forskning og opprettet. I skjøtet listes det opp sager, minst når det andre kildematerialet har næringsvirksomhet. stampemøller, hammerhytter, kverner gått tapt. Det har prosjektet klart. I høst Resultater fra verdiskapingsprosjektene, og i tillegg hele Fritzøe jernverk med skal gjenstandene studeres nærmere, slagg deriblant Hammerdalen, presenteres på masovn, hammersmie, dammer, renner, skal analyseres, kull skal dateres, og alle avslutningskonferansen for programmet i februar neste år. broer, bygninger og kullhus. Grevskapet hendelsene vi er på sporet av skal plasseres

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 33 Bevares!

Det argumenteres ofte for at eldre bygninger bør erstattes med nye bygninger som krever mindre energi i driftsfasen. Forskning viser at det tar mange tiår å gjenvinne energien brukt i riving og nybygging, selv om den nye bygningen er langt mer energieffektiv. Bildet er fra Fossveien nr. 4 i 1987. Foto: Finn Thoresen. Fra Oslo byfornyelses arkiv. Utlånt av Oslo byarkiv

34 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 For gode råd om etterisolering og energi- effektivisering vises det til SINTEFs veileder «Fiin gammel aargang - Energi- Gamle hus – miljøsinker? sparing i verneverdige hus» (www.enova.no/publikasjonsoversikt).

Global oppvarming er en miljøtrussel som vi alle må ta inn over samfunn vi slettes ikke ønsker oss tilbake. oss. Det fokuseres sterkt på å isolere hus bedre slik at vi reduse- Men vi må dra lærdom av den gamle res- sursøkonomiske byggemåten for å utvikle rer energibruken. Spørsmålet er om dette enkle, ensidige målet framtidas miljøvennlige byggeri. Det som svarer på klimautfordringen vi står overfor? kjennetegner gammel bygningsteknologi er ofte enkle og robuste løsninger. Dagens Av Marte Boro, Riksantikvaren lang levetid, lar seg vedlikeholde og er bygninger blir stadig mer kompliserte og korttransporterte. krever store ressurser å bygge, drifte og La det først være sagt – selvfølgelig skal vedlikeholde. Spørsmålet er om dette i vi forbedre de gamle husene! Veldig mye Enkle løsninger det lange løp er bærekraftig. Vi må i alle kan gjøres for å bedre gamle hus, selv Materialbelastningen fra gamle hus er lav. fall passe på å beholde gamle bygningers om vi ofte ikke helt klarer å tilfredsstille Gamle hus kan gjennom høy alder fordele miljøvennlige egenskaper når vi forbedrer energikravene som er gitt for nye hus, miljøbelastningen fra byggingen over man- hus. Gode systemer og løsninger er gull fordi vi må ta hensyn til kulturhistoriske ge år, og de er bygget av miljøvennlige ma- verdt å bruke videre. verdier og til faren for at endringer kan terialer. Ta for eksempel et gammalt lafta gi bygningsfysiske skader. hus hvor trematerialene er CO2 nøytrale. Naturlig ventilasjon Tre tar opp CO2 ved fotosyntesen og avgir Moderne byggeri streber mot «passiv- Det mest miljøvennlige huset er alt CO2 når det råtner eller brenner. Trærne er hus», det vil si hus som krever lite energi bygd! korttransporterte, de er hogd like i nærhe- i drift. Dette er tette og godt isolerte byg- Å bygge et hus representerer en miljø- ten. Materialet er lite bearbeidet – det er ningskropper som krever omfattende ven- belastning. Derfor må vi ta vare på de brukt lite energi i produksjonen. Treverket tilasjonsinstallasjoner. Levetiden for slike husene vi allerede har bygd, det vil si de er holdbart og kan vedlikeholdes. Og når tekniske anlegg er ikke lang – 20-25 år i ressursene vi allerede har investert. Det huset skal ende sine dager, kan det brukes beste fall. De gamle husene har enklere løs- er viktig at vi ikke fokuserer så mye på som ved. Isolasjonen i bjelkelaget er leire ninger. Vinterstid sikrer pipa og vedfyring klimavennlige nybygg at vi glemmer dette eller sagflis og taket er tekket med stein, god ventilasjon, og om sommeren lufter grunnleggende perspektivet. Skulle vi i eller never og torv. Dette gir et helt annet vi gjennom vinduet. Aberet med dette er dag rive alle gamle hus og erstatte dem bilde enn moderne standardhus med sine større variasjoner i innetemperatur og at med nye «miljøvennlige» hus, ville det mange langtransporterte og sterkt bear- det krever mer innsats av oss. Med nenn- være en miljøkatastrofe! beidete deler. som etterisolering, tetting, forbedring av vinduer og eventuelt modernisering Materialer – miljøbelastning Lærdom av gammel av fyringsanlegget reduseres disse ulem- og levetid ressursøkonomisk byggemåte pene. Dagens lovgivning gjør det i praksis Enten vi bygger nytt, renoverer eller ved- Nå er det jo ikke slik at vi skal begynne umulig å satse på naturlig ventilasjon, vi likeholder eksisterende hus er det viktig å bygge som vi gjorde for 150 år siden. må inn med el-baserte ventilasjonsanlegg. å velge materialer og bygningsdeler som Til det er verden og samfunnet for en- Vi burde i stedet ha en lovgivning som gir lav miljøbelastning. Det vil si at de dret. Vi setter helt andre standardkrav. oppmuntrer til utvikling av slike enkle og produseres med lite miljøbelasting, har Det er også svært mye ved tidligere tiders robuste løsninger også i nye hus. ■

Fornybare energikilder er Miljøvennlig løsning essensielt for å redusere klimagassut- Vi skal gjennomføre de energieffekti- slippene. Vedfyring er en god gammel viseringstiltakene som ikke ødelegger miljøvennlig løsning, som er brukt i kulturhistoriske verdier eller kaster tid- uminnelige tider. Gamle hus er tilpasset ligere tiders ressursinvesteringer. Det er vedfyring, men også andre kilder og løs- ikke slik at gamle hus er miljøskadelige. ninger vil være aktuelle. For bevarings- Det beste miljøtiltaket en kan gjøre er å verdige bygninger må det i lovverket ta godt vare på gamle hus, vedlikeholde åpnes for at bruk av miljøvennlig energi- med tradisjonelle materialer, gjennomføre kilde kan kompensere for større energi- energieffektiviseringstiltak som ikke redu- forbruk. Dette belaster ikke miljøet. Også på Faukstad i Heidalen biter kulda. Til alle serer de kulturelle kvalitetene og fyre med tider har det å holde varmen vært en utfor- ved eller annen fornybar energi! dring. Gjennom århundrer har vedfyring vært løsningen. Foto: Marte Boro ©Riksantikvaren.

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 35 Dypdykk i arkivet

I Riksantikvarens arkiv er den historiske kulturarven godt representert med gamle brev, dokumenter, fotografier og tegninger. Dette er viktige kilder til studier av våre kulturminner.

«….armene strukket ut i knehøide»

Faksimile av brevet. Fra Riksantikvaren – G. Fischers arkiv.

Av Torborg Strand, Riksantikvaren hotellbygg etter tegninger av arkitekt beid. Veggene er holdt i nye og uvante Magnus Poulsson og sønnen Anton som farger……..» Blant dokumentene om Olavskirken i arbeidet i sin fars firma. Tønsberg finnes det i Riksantikvarens Bygget som ble reist på branntomten Magnus Poulsson måtte søke råd om byg- arkiv et brev fra arkitekt Magnus Po- i Storgaten 17 ble innviet 15. august geprosjektet, fordi på naboeiendommen ulsson datert 10. august 1949. Arkitekt 1955. Sjømannshotellet kostet 2 mil- til det nye hotellet var Olavskirkens ruiner. Gerhard Fischer som på samme tid opp- lioner kroner. Det var stor fest og 200 Kirken var i middelalderen landets eneste holdt seg i Bergen, var mottakeren av innbudte gjester. Formannen i bygge- og Nordens nest største rundkirke. dette vennlig-ironiske stykke brevkunst. komiteen kaptein Siegwarth bemerket Fischer påtegner Poulsson brev fra i sin hilsen til de fremmøtte at han næret Bergenhus 14.8.49 med følgende; Ruiner og sjømannsliv. en viss bekymring for at de hadde bygget 11 mars 1949 brant sjømannshjemmet i for flott. Men han vil gjerne møte denne Kjære Antiquarius , Tønsberg. Det var en tragisk brann med innvendingen med at sjøfolk hadde det tap av menneskeliv. Behovet for et nytt pent om bord, og da skulle de ha det Jeg ser i nåde til dine fremstrakte armer, bygg meldte seg. Tilstrømmingen av skikkelig når de gikk i land. og håper å kunne gjøre det fremdeles når sjøfolk til byen var stor. I Handelsflåten Tønsberg Blad var også begeistret og jeg om vel en måned kommer til den store mønstret de av og på. Sjømennene måtte skrev; stad. Måtte St. Olav holde sin hånd over ha et sted å bo. Foldedører i mahogni, andre dører de hellige stener! I 1952 fikk Tønsberg Sjømannsfore- i teak, og veggpanel i mønstret furu Med oppriktig høyaktelse ning byggetillatelse for et fem etasjes vitner om fremrakene håndverksar- G F.

36 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Nytt fra bokhylla

For å kunne ivareta kulturarven på best mulig måte, kreves det innsikt og forståelse for det som skal bevares. Biblioteket anbefaler noen bøker som dokumenterer faglig kunnskap på hvert sitt område, hagekunst, smedkunst og arkitektur. En bok er hentet fra vår gamle boksamling, reddet i siste liten. av gurli halin, riksantikvaren

Hageliv på Aulestad. En finger med i spillet. badet, Njårdhallen, gamle Holmenkollbak- Bjørnsonfamilien og deres planter. Samfunnsarkitekten Frode Rinnan. ken tilhører alle hans verk. Forfatteren har Knut Langelandt, Oslo, Veslemøy Kjendsli, S.l. : Komma.no, 2010. hovedsakelig hentet informasjon fra Frode Landbruksforl., 2002. Frode Rinnan (1905- Rinnan selv. Boken vitner om arkitektens En fotograf av profesjon 1997) har hatt stor inn- mangslungne liv og aktive deltakelse i sam- står bak denne bokutgi- flytelse på Oslos bybilde funnet, faglig og politisk, inn i det siste. Under velsen. Knut Langeland og utvikling. Derfor er krigen arbeidet Rinnan i motstandsbevegel- har vært medforfatter i det bemerkelseverdig sen. På nyåret 1942 ble Rinnan og hans kone mange bøker om ha- lite skrevet om ham. hentet av Gestapo, blant annet for innehav ger og planteliv. Boken Rinnan tegnet og planla av en stensilmaskin. Begge var fengslet om Aulestad i Gausdal, Lambertseter, den første fram til krigen var slutt. Frode Rinnan var da Oppland, begynner med Bjørnstjerne og drabantbyen med sosial boligbygging for i Sachsenhausen og Hanna-Greta Rinnan i Karoline Bjørnsons kjøp av skysstasjonen OBOS. Folkekjære anlegg som Symra kino, Møllergata 19, adskilte fra sine to små barn. Olstad i 1874. Ekteparet ønsket å etablere gamle Bislett stadion, Jordal Amfi, Frogner- Slikt noe setter sterke spor i livet. ■ en slektsgård, som etter hvert skulle utvikle seg til en mønstergård. I 1935 ble Aulestad et museum, ledet av Bjørnsons søsterdat- Lærebog i Bygningskunsten. ter Else Bjørnson fram til 1965. Hagepla- Nærmest bestemt for Den Militaire nen ble etter hvert tidsmessig knyttet til Høiskoles Elever. Karoline Bjørnsons levetid, ca 1930-tallet. Theodor Broch, 1796-1863. De botaniske beskrivelsene av plantene i Christiania, Werner, 1848. boken, deres kulturhistorie og plassering i Bokverket består av to tekstbind, B.1: Aulestads hage, er inspirerende og kanskje Bygnings-technologien og B.2: Borgerlig spesielt interessant for aktive hagebrukere. ■ Bygningskunst. Vandbygningskunst. Vei- og Brobygningskunst, samt et tilhørende Kunsten å smi. Teknikk og tradisjon: plansjeverk. Håvard Bergland, Oslo, Gyldendal Theodor Broch oversatte og tilpas- yrkesopplæring, 2000. set til norske forhold fra «..de bedste Smedfaget holder på og nyeste Forfatteres Værker..». I tillegg å forsvinne, fordi nye bygget han også innholdet fra sine fore- og mer lønnsomme lesninger holdt ved Krigsskolen, der han teknikker har overtatt. var lærer i befestnings- og byggekunst Opplæring i smedar- mellom 1845-1861. Det tok ca 43 år til beid er blitt vanskelig det ble utgitt en tilsvarende lærebok i å få til, alt ettersom de Norge. Elisabeth Seip oppsummerer i sin gamle håndverkerne blir borte. Forfatter avhandling. Brødre og søstre i arkitektu- Bergland har gjennomført sin drøm og ren. Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i laget dette oppslagsverket. Han har reist i Norge rundt 1800, (2008), at Brochs sys- inn- og utland for å samle inn og dokumen- tematiske gjennomgang av materialer, tere kunnskap om faget. Boken inneholder konstruksjoner og byggeteknikk dannet utførlige beskrivelser med hensikt å være mønster for seinere lærebøker, fram til mest mulig selvinstruerende samt inspirere i dag. Illustrasjonene er dokumenta- med ideer og råd. «Smiing er en teknikk sjon av bygge- og anleggsteknikker fra for plastisk bearbeiding av varmt stål, og 1840-tallet. Ved restaurering av 1800-tal- at mye av formgivningen og sammen- lets installasjoner kan boken brukes som føyningene var avhengig av hva en kan oppslagsverk. ■ av teknikker og metode», oppsummerer «Kuppelvelv over et rundt Rum» forfatteren. ■

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 37 Skråblikket

Alder, kvalitet eller representativitet – refleksjoner og digresjoner

Av Leidulf Mydland, Norsk institutt for kulturminneforskning

At alder har vært sett på som viktig ved vurdering av kulturminners verdi, gjen- speiles i at alt som er eldre enn 1537 og stående bygninger eldre enn 1650 er automatisk fredet. En gjennomgang av offentlige styringsdokumenter og Riks- antikvarens strategiske plan viser at alder er viet liten oppmerksomhet. Hva har så erstattet alderskriteriet? Hele 57 prosent av enkeltbygningene som er fredet i tidsrommet 1998-2007 er fra 1900-tallet. Fredningen av Villa Busk, tegnet av arkitekt Sverre Fehn og oppført i 1990, representerte et vende- punkt. Allerede før bygget var ferdig Storhamarlåven på Hedmarksmuseet. Med stor respekt for murene fra middelalderen og drifts- ble det varslet oppstart av fredningssak. bygningen fra 1700-tallet har Sverre Fehn brukt materialer som limtre, rå betong og glass. For sitt Denne fredningen må ses i sammenheng arbeide med museumsbygget mottok Fehn en rekke priser. Foto: Åse Bitustøl©Riksantikvaren. med at Europarådet i 1991 vedtok en anbefaling om beskyttelse av det 20. til lovprising av verket. Hvilken betydning kom som en konsekvens av ideologiske århundres arkitektoniske kulturarv. I de bygningen er tiltenkt å ha, hvilken rolle ak- strømninger på 1960- og 70-tallet, satt påfølgende år gjennomførte Riksanti- tiviteten i bygningen har spilt i en historisk ut i praksis noen årtier senere, da 68-erne kvaren et fredningsprogram for det 20. sammenheng og hva hensikten med fred- hadde inntatt sjefskontorene. Ideologien århundres arkitektur, hvor ca 70 bygg ble ningen er i et større samfunnsperspektiv, er imidlertid bleknet og i stor grad erstat- fredet, dette for å sikre den arkitektoniske er det få eller ingen refleksjoner om. Med tet av ny-pragmatikkens relativisme. De kulturarven. I fredningsdokumentene er vår samtids store interesse for arkitektur kvalitative vurderinger som pent og stygt, bygningene nesten utelukkende omtalt og design og hodestups beundring for ar- viktig og uviktig, og ideen om kulturmin- som arkitektur og forhold som stil, design kitekten og hans verk, har fredninger av ner som et virkemiddel for å nå større mål og form, og om det er en kjent arkitekt anerkjent, modernistisk samtidsarkitektur i samfunnet, ble dessverre erstattet av be- som har tegnet (bygg)verket vektlegges. møtt lite motstand. greper som representativt utvalg, mangfold, bestand og bredde. For å gi dette Arkitektur og arkitekter Et representativt utvalg representativitetsvernet en forankring, Siste bygg fra vår samtid som er fredet er Fokus på arkitektur og kjente arkitekter, ble det fremholt at kulturminner måtte Norsk arkitekturmuseum i Oslo, og forslag og det som anses kvalitativt godt, er ikke forvaltes i et bredt miljøvernperspektiv til fredning ble sendt ut uken før museet ukjent innenfor kulturminneforvaltnin- og at kulturminnene var en ikke-fornybar åpnet i mars 2008. I fredningsvedtaket gen, men det har vært en stigende interesse ressurs. Denne tilnærmingen til kultur- er Norges Banks første bygg flere ganger for å ivareta disse verdier de seneste årene. minners verdi og betydning er også omtalt omtalt som «Grosch-bygningen», og det Det kan være mange årsaker til dette, men som «ressursforvaltningsparadigmet». man har ønsket å bevare og fremheve er det er mulig at man skal se på dette som Groschs og Fehns arkitektur. I tillegg til en reaksjon på kulturminneforvaltnin- Mangfold for de utvalgte å fokusere på arkitektene er det også ka- gens egen vernepolicy. I de siste tiår har De siste 20 årenes fredningspraksis viser rakteristisk at terminologien i frednings- det vært et mål å ivareta et representativt at sentrale statlige føringer, med repre- dokumentene er hentet fra arkitektenes utvalg kulturminner som reflekterer sentativitet som mål og virkemiddel for fagterminologi, som i større grad enn å re- mangfoldet i samfunnet. Denne demo- å sikre mangfold av kulturminner, ikke flektere over verdi og betydning henfaller kratiseringen av kulturminnepolitikken er fulgt opp. Utover å være et spørsmål

38 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 om ressurser, er det legitimt å spørre om man innenfor deler av kulturminnefor- Virtuelle kulturminner valtningen har prioritert annerledes eller hatt en egen agenda som er tuftet på en Av Karen Thommesen, Riksantikvaren tradisjonell oppfattelse av hensikten med kulturminnevern – å ta vare på noe som www.kulturminnesøk.no er Riksantikvarens oversikt over kulturminner i Norge. en mindre gruppe med riktig kunnskap og Ved hjelp av interaktivt Norgeskart eller søkefunksjoner finner vi alt fra kokegroper dannelsesbakgrunn anser som verdifullt. og gravhauger, til fredete kiosker og bensinstasjoner. I sommer ble det arrangert Det er trolig dette kvalitative vernet som fotokonkurranse på Kulturminnesøk. kommer til uttrykk når samtidsarkitektur Konkurransen ble avviklet på Flickr, en internettjeneste hvor alle som vil kan skal ivaretas, som en reaksjon på forsøke- laste opp og dele bilder med andre. Engasjementet rundt kulturminner er stort ne på å frede det hverdagslige og kanskje og mange hadde lyst til å dele sine bilder på Flickr. meningsløse? At mange innenfor kul- Kulturminnesøk sin Flickr-side: www.flickr.com/groups/kulturminnesok turminnevernet fortsatt ønsker et fokus Alle bilder er gjengitt med tillatelse på tradisjonelle kulturminner kom også fra fotograf tydelig frem da Sørum gård ble revet og en hærskare av vernere høylytt protesterte. Dessverre er det få som feller en tåre når et lite skolehus på Vestlandet blir revet og når en husmannsplass i Nord-Odal blir til jord. Disse representative kulturminnene har enda ikke fått sine indignerte støttegrupper.

En åpen og bred debatt Alderskriteriet fremste fortrinn er at det er demokratisk, og forutsetter ikke riktig Stemningsfullt bilde av Rygge kirke. Et fantastisk bilde av ett av de største av de kunnskap og dannelsesbakgrunn. Når Middelalderkirken er en av Norges 320 fløtningsanleggene i Kulturminnesøk. En eldste, over 850 år gammel. viktig kulturarv og et av de teknisk/industrielle forståelsen for hva som er viktig, og hva Foto: Roar Gunnesmæl kulturminnene som får spesiell oppfølging fra som er riktig å frede kun er å finne i noen Riksantikvaren. Foto: Kai Krog Halse engere kretser, mister kulturminnevernet sin demokratiske forankring – selv om intensjonen med arbeidet er god. Dette kan tyde på at det kanskje er på tide å re- formulere kriteriene og begrunnelsen for et offentlig kulturminnevern og hvordan forvaltningen skal organiseres gjennom en åpen og bred debatt. Et innspill i den debatten er at geografisk, sosialt, etnisk og Et vakkert bilde som viser en av de kulturelt mangfold vanskelig kan ivaretas rundt 90 fredete fyrstasjonene vi gjennom sentralstyrt vern av et represen- Flotte detaljer fra det unike trehusmiljøet i berg- har i Norge. Foto: Knut Paasche tativt utvalg kulturminner, og at hensik- staden Røros. Foto: Femke Blankers ten med kulturminnevernet vanskelig kan Den gamle begrunnes ut fra resursforvaltingsparadig- Svinesundsbroa er fredet. En flott met. Mangfold og medvirkning handler representant for de ikke så mye om hva som fredes, men i mange veianleg- større grad hvordan dette gjøres og hvem gene fra 1900-tallet som bevares for å som har makt og myndighet til å definere fortelle om Norges hva som er viktige kulturminner. ■ utvikling innen samferdsel og industri. Artikkelen er basert på et foredrag hold på Foto: Tommy Gildseth ICOMOS fagdag tidligere i år. Riksantikvaren vil svare Leidulf Mydland i neste nummer.

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 39 Nytt fra de frivillige

Grunnstøtteaksjonen Samarbeid og linolje

For første gang har samtlige av Kultur- organisasjonssystem og å tilrettelegge for Siste helgen i september var styret og vernforbundets medlemsorganisasjoner frivillig kulturvernarbeid. fylkeskontaktene i Fredet samlet på Nes søkt om fast støtte til organisasjonsdrift. Nå når alle organisasjonene har levert Verk. Et av hovedpunktene var samtaler «Grunnstøtteaksjonen» har vært et viktig inn grunnstøttesøknader, enten til ABM- og meningsutveksling med de sentrale fokus for forbundet i år. Uten søknader har utvikling, Kulturdepartementet eller Miljø- myndigheter innen kulturminnevernet. forvaltningen ingen mulighet til å vurdere verndepartementet, forventer vi at forvalt- Riksantikvaren var representert ved Jørn kulturvernbevegelsen som et samlet om- ningen foretar en full gjennomgang for å Holme og Ulf Holmene, mens Miljøvern- råde. Nå har departementene god oversikt skaffe seg oversikt over alt det viktige frivil- departementet var representert ved ek- over organisasjonenes behov, og et bedre lige kulturvernarbeidet, og at alle de frivil- spedisjonssjef Einar B. Holtane. Det ble grunnlag for tildeling av midler. lige kulturvernorganisasjoner får tilskudd til diskuterte viktige saker som enkle og Kulturvernforbundets medlemsorga- grunnleggende organisasjonsdrift. Vi me- forutsigbare ordninger som oppmuntrer nisasjoner har sendt inn søknader for til ner det er essensielt at de organisatoriske til jevnt og godt vedlikehold og proble- sammen om lag 43millioner kroner over basisoppgavene må kunne gjennomføres mene rundt forsikring av fredete hus. statsbudsjettet til neste år. 11 organisa- uten at dette går ut over organisasjonenes Vi opplevde møtet som godt og kon- sjoner har søkt støtte over Kulturdeparte- hovedoppgave som er bevaring og formid- struktivt. Signalene var oppløftende, og mentets budsjett gjennom ABM-utvikling, ling av kulturarv. Regjeringspartiene har det er tydelig at vi nå samarbeider mot tre organisasjoner har søkt grunnstøtte fra nå en unik politisk mulighet til å vise at felles mål. Forhåpentligvis vil også po- Miljøverndepartementet og fem organi- de støtter opp om det omfattende arbeid litikerne og Finansdepartementet etter sasjoner har søkt støtte fra begge depar- som utføres i kulturvernorganisasjonene hvert forstå hvilket betydelig ansvar de tementene. over hele landet. har innen kulturminnevernet. Gjennomføringen av Kulturminneå- Den andre hoveddelen av samlin- ret2009 og etableringen av Kulturvernets gen var viet til linoljemaling før og nå. hus har vist at det er evne og vilje til samar- Myndighetene pleier å kreve bruk av beid på tvers. Skal det gode samarbeidet vi- linoljemaling på fredete hus. Dessverre dereføres, forutsetter det et solid og hand- Jan Solberg Foto: må vi bare konstatere at dagens lin- lekraftig frivillig kulturvern. Grunnstøtte er oljemaling til utvendig bruk, generelt en viktig forutsetning for dette. Det er viktig Generalsekretær sett har uakseptabelt kort levetid. Den at samfunnet bidrar til å opprettholde vårt Jan Solberg

Kvalitetsmerket Olavsrosa til stadig nye steder Siden 1996 har Olavsrosa vært Norsk Kultur- Storgårdsanlegget Hoel gård i Ringsaker Olavsrosa ble tildelt for det arbeidet banken arvs kvalitetsmerke for steder, anlegg eller kommune fikk overrakt Olavsrosa 24. au- har gjort med å bevare både interiør og objekter der kulturarven på en bærekraftig gust. Hovedbygningen fra 1719 er fredet romstruktur i de gamle bygningene og måte blir bevart og formidlet i kombinasjon etter Kulturminneloven, og inngår sammen gjøre dem tilgjengelig for publikum. med næringsvirksomhet. med 15 andre bygninger på gården i en Tidligere i år har også Glopheim kafé Tildeling av Olavsrosa skjer etter en produktiv gårdsdrift og arrangementsvirk- på Atna, Sjømann Suitene- Det lille hotell streng kvalitetsvurdering av kulturhistorisk somhet. Stedet tilbyr overnatting og be- i Risør, Villa Norangdal i Stranda, Åmot gard verdi, tradisjonsformidling og tilretteleg- spisning for både enkeltturister og grupper i Gaular og Byparken i Mosjøen fått tildelt ging for publikum. og har sitt eget gårdsmuseum. Olavsrosa. Pr. i dag kan i alt 114 lokaliteter Det har vært en aktiv høst for Norsk Neste sted ut var Nesset prestegård i smykke seg med det høythengende kva- Kulturarv, med i alt fire overrekkelser av Nesset kommune. Dette er en av de best litetsmerket, som viser vei til kulturarvopp- Olavsrosa. Hågå gård på Vinstra, på folke- bevarte prestegårdene vi har, men er kan- levelser utenom det vanlige. munne kalt Per Gynt gården, var 3. august skje mest kjent som barndomshjemmet til den første til å motta kvalitetsmerket. Bjørnstjerne Bjørnson. Romsdalsmuseet har Gården som har røtter tilbake til middel- åpnet gården for publikum. alderen, har siden 2001 gjennomgått en Fokus Banks nye hovedkontor i Trond- omfattende restaureringsprosess. I dag byr heim fikk gleden av å avslutte Olavsrosa- Foto: Norsk Kulturarv Foto: stedet på en eksklusiv ramme for møter, utdelingene denne høsten. Hovedkontoret kurs og konferanser, med overnatting og består av to murgårder fra begynnelsen Styreleder Inger-Lise matopplevelser bygd på lokale tradisjoner. av 1900-tallet i jugendstil, samt et nybygg. Skarstein

40 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 Riksantikvaren har de senere åra arbeidet mye med spørsmål om linoljemaling. Det er veldig viktig for Riksantikvaren at det finnes flere linolje- begrenses gjerne av for tidlig og kraftig Det er to produ- malinger i markedet som både har høy kritting, krakelering og avflassing. I til- senter som skiller kvalitet og er lett tilgjengelige. Kritting og legg er svertesopp et vanlig problem. seg ut ved at de har krakelering/avflassing, og særlig påvekst Dette skaper stor frustrasjon og enorme en fremstillingspro- av svertesopp er problem for mange av kostnader. Avflassing og kostnader er et sess som ligner mer linoljemalingene som er i markedet. betydelig problem i seg selv, men like på den tradisjonelle. Riksantikvaren har laget et nytt in- ille er det at tilliten til myndighetene blir Mann bør derfor vurdere Mandelgren formasjonsark om linoljemaling særlig svekket som følge av at de krever bruk linoljeferniss fra Färgarkeologen, eller knyttet til svertesopp-problematikk: av slik maling. Wibo Färg. Informasjonsark 3.9.14: Linoljemaling Konservator Kerstin Lyckman var kur- På våre hjemmesider www.fredet.no, og svertesopp. Dette kan lastes ned fra sinstruktør. Hun er svensk og har doktor- er dette temaet grundigere omtalt. www.ra.no/publikasjoner. I dette infor- grad på linoljemaling. Vi fikk god innsikt i masjonsarket anbefaler Riksantikvaren å gamle og nye fremstillingsmetoder. Alle velge en linoljemaling som har oppnådd vet at en for mer enn 100 år siden kunne gode resultater i uavhengige malingstes- lage linoljemaling av god kvalitet. Etter ter. De malingene som har kommet best mer enn 10 års forskning på historiske ut i uavhengige tester med hensyn til oppskrifter på kokt linolje, som i gamle krakelering og svertesopp de siste åra er dager ble kalt linoljeferniss, kan det nå Beckers Tradition Linoljefärg, Engwall og se ut til at en har kommet frem til linol- Claesson Lasol Utvendig Linoljefärg og jemaling med akseptabel levetid igjen. Kulturhantverkarnas Linoljefärg. Ingen Wergelandsmonumentet i Oslo ble av de norskproduserte linoljemalingene restauret med slik linoljemaling for 12 år er testet i uavhengige tester. I det nye siden. Underlaget er riktignok jern, men informasjonsarket finns også henvisnin- malingsfilmen er fortsatt fin. Folkemu- Fredet Foreningen Foto: ger til ny forskning omkring maling og seet benytter også tradisjonelt fremstilt Knut B. Aall, svertesopp-problematikk. linoljeferniss. styreleder Solveig Schytz, Riksantikvaren

2020 – et tall for festtaler? FORTIDSMINNEFORENINGEN Stortinget har vedtatt nasjonale mål for revisjonen også har pekt på (Rapport 3:9 • Muligheten for kommunen til å hindre kulturminnevernet. Nasjonalt resultatmål 2008-2009). Uten et styrket vern for de lokale spekulativt forfall må styrkes gjennom nr 1 er: «Det årlige tapet av verneverdige og regionale kulturminnene, vil Stortingets pågående forskriftsarbeid til ny plan- og kulturminner og kulturmiljøer som følge av resultatmål ikke være mulig å oppnå. bygningslov § 31-4. Verneverdi må være at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal Førstelinjen når kulturminner skal be- fullgodt kriterium for å gi pålegg og det minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke skyttes ligger i kommunene, men kultur- må bli mulig å gripe inn tidlig før forfallet overstige 0,5 prosent årlig.» minnekunnskapen i kommunene er svak kommer til et kostbart og konfliktfylt nivå. Dette er gammelt nytt, for sitatet er hen- og ofte fraværende. Bare om lag en firedel Det haster om Stortingets mål skal oppnås. tet fra Stortingsmelding nr. 16 (2004–2005). har kulturminneplaner og disse har ingen Hva har Miljøverndepartementet tenkt å Men hva er status? Pr i dag er det årlige formell status i planverket. Fortidsminne- foreta seg? frafallet mellom 1 og 1,5 prosent. Dersom foreningen forslår derfor at: dagens takt videreføres, kan det illustreres slik: • Kulturminnefaglig kompetanse i kommu- Om 80 år vil landet ikke lenger ha noen byg- nene styrkes gjennom statlige tiltak (som ning oppført før 1900. Det ligger med andre eksempelet MIK, miljøvernkonsulenter i ord store oppgaver umiddelbart foran oss. kommunene), eller ved at flere kommuner Fredete bygninger vil fortsatt bestå. Det i fellesskap får kulturminnekonsulenter. er den store mengden verneverdige byg- • Kommunene settes i stand til å utarbeide ninger, kulturminner av lokal eller regional kulturminneplaner gjennom tilskudd.

verdi vi må se på nå. Her er vernet for dårlig • Krav om kulturminneplaner innarbeides Fortidsminneforeningen Foto: Elisabeth Seip og praksis ujevn og til dels slett, slik Riks- i lovverket. generalsekretær

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 41 Oslos historie på nett

Av prosjektleder Lars Rogstad, oslobilder oslobilder.no ble lansert i mars i år, med om lag 64.000 søkbare bilder fra hele Oslo. Her finner du bilder av kjente fotografer som Wilse, Szacinski, Rude og Ørnelund. Det er bilder av byens gater, bygninger, busser, trikker, fabrikker, forretninger, stren- der og Marka. Nærmest hver en plass i Oslo de siste om lag 150 år er dokumentert. I tillegg er det en mengde bilder av mennesker, i ulike situasjoner - på skolen og i arbeid, i hjemmet og på tur. Og mye, mye mer. Oslo Museum og Byarkivet har i over to år arbeidet med dette prosjektet, som oslobilder skal tilgjengelig- er blitt et etterlengtet verktøy for media, gjøre og formidle digital kunn- skoleelever, forskere og den alminnelig skap og kulturarv, gjennom å ut- historieinteresserte osloborger. vikle en brukervennlig søkeportal oslobilder.no er en felles inngang for for kulturhistoriske bilder fra Oslo. søk i historiske foto fra Kristiania, Aker og oslobilder.no er en samlet Oslo. Tilbakemeldingene fra publikum er presentasjon av fotografier fra entydig positive – «utrolig brukervennlig, Oslo uavhengig av hvilken institusjon Dronningens gate i Oslo Foto: Olaf Martin Peder dette er en vinner!», «kjempebra», «en bilde- som forvalter det enkelte bildet. På denne Væring/Oslo Museum skatt mange bør bli klar over», «for et herlig måten forenkler vi tilgangen for publikum, billedarkiv!» ved at de slipper å forholde seg til hvilken Folkemusem, og flere inviteres nå til å delta. oslobilder-prosjektet er et godt ek- institusjon som egentlig eier bildene. Med oslobilder-prosjektet er støttet av sempel på brukervennlig formidling, der tiden skal det bli 100.000 bilder, og kanskje ABM-utvikling, noe som har vært helt av- det er lagt vekt på å gjøre tilgjengelig et enda fler. Her skal nemlig andre institusjo- gjørende for realiseringen av nettstedet. omfattende kildemateriale som igjen kan ner med relevante oslosamlinger inviteres I tillegg har Oslo Museum og Byarkivet benyttes i andre sammenhenger – til nett- med. Dette arbeidet starter opp allerede i bidratt med betydelig egeninnsats. sider, i artikler og bøker, utstillinger, brosjyrer høst. OBOS, Arbeiderbevegelsens arkiv og Her kan du søke i oslobilder og plakater. bibliotek, historielag, Riksantikvaren, Norsk – www.oslobilder.no ■

Gamle Hus og Hager – nytt norsk tidsskrift

Tidsskriftet startet i 2009 og utgis seks som Sjur Harby og Brit Skurdal Braastad. ganger i året. Utgiver er Klokkergården I nr. 5 (2010), finner vi bland annet artikler Media AS som eies av Kari-Marte og Tor om jugendstilen, norske jernovner og fort- Harald Frøyset. De er også aktive skriben- settelsen av en artikkelserie om «Gjenbruk ter. Fokus og formål med tidsskriftet er av gamle hus» – hvordan man setter opp vern og restaurering av boliger og hager et nedtatt og flyttet hus. i perioden 1700-1950. Fagkonsulenter for At behovet for et slik tidsskrift er stort, «Ekspertene svarer deg» er Else «Sprossa» sier det allerede høye salgstallet på 10.000 Rønnevig, Jon Brænne og hagehistoriker eksemplarer. (GH) ■ Madeleine von Essen, samt faste spaltister

42 | ALLE TIDERS · 2 · 2010 – Hvilket kulturminne har du blitt mest betatt av? Foto: Jette Pettersen Jette Foto: Foto: Jo Kolbjørn Sulheim Foto: Foto: Inger Anne Hovland, Fortidsminneforeningen Inger Anne Hovland, Foto: Eli-Sofie Thorne Christian Sulheim Knut Astrup Bull Eiendomssjef Kulturminneforvaltar og grunnleggar av Norsk Førstekonservator Fortidsminneforeningen, Oslo Kulturarv, Bøverdalen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

– Jeg har et spesielt forhold til alle stavkirkene – Innafor Sulheim ligg det ei steinbu. Den er – Når du møter Nidarosdomens dominerende våre, men Torpo i Buskerud har tatt meg mest. minst 1500 år gamal og ligg på 1700 moh. plass i bybildet føler jeg at vi er en del av Europa, Bare kirkerommet og baldakinen står igjen som Denne bua har eg nytta sidan eg var smågut. en betryggende følelse. Domen er en viktig på- en torso. Baldakinen har en enestående dekor Fyrste gongen saman med far. Han fortalte meg minnelse om hvor internasjonal Trondheim og fra middelalderen. Kirken snakker til meg, enten historier om falkefangarar frå Holland og villrein- Norge var før nasjonalstatens fødsel. I dag er jeg er der med andre, eller alene i høststormene. jegarar. Rett ved ligg ein steinfallos, og vi såg vi mer nasjonalt orientert enn internasjonalt. I Glemmer aldri den gangen jeg opplevde grego- kritpiper og krystall stavar stunge inn i muren middelalderen tilhørte vi et kulturelt og politisk riansk sang fra en tilfeldig forbipasserende turist. då vi restaurerte. felleskap fordi de som utgjorde verdslig og geist- lig makt hadde gått på de samme universiteter og seminarer, drukket den samme vin og spist

G rande den samme mat. Foto: Tore Tore Foto: Foto: Sissel Beate Skar Sissel Beate Foto:

Toril Ellingsen Unni B. Walhovd Innehaver av Evardas hus på Hamarøy i Nordland. Nasjonal koordinator Kulturminnedagen, Oslo

– Jeg hadde en grandios opplevelse da jeg – Uten tvil er det Apollontempelet i Bassae på for noen år siden var i Alhmbra. Navnet som Peloponnes i Hellas. Tempelet ligger høyt opp i betyr «Det røde slottet», ligger på et platå ved fjellene helt for seg selv. Det er ingen hus eller Granada i Andalucía. Hagene og hver minste de- annet rundt. Kun dette mesterverket med kor- talj var en sanselig åpenbaring. Møtet med dette intiske søyler. For 35 år siden kom jeg alene dit. verdensarvminnet som ble bygget av araberne Tidlig en morgen. Å oppleve et tempel bygget på 1300-tallet, var rett og slett et sjokk. Gårdsplas- vel 400 år før Kristus helt alene var stort. Det sene og hageanleggene, inne og ute, hvor hver var fantastisk med tempelet alene i det mektige enkelt del føyer seg inn i en stor vakker helhet. landskapet – badet i morgensol. Av Signe Ihlen Tønsberg

Riksantikvarens magasin · Nr 2 · 2010 | 43 Returadresse: Riksantikvaren Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo B Economique