Askvoll Stedskvaliteter, Identitet Og Omdømme Prosjektrapport Forstudie Innledning

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Askvoll Stedskvaliteter, Identitet Og Omdømme Prosjektrapport Forstudie Innledning Askvoll stedskvaliteter, identitet og omdømme Prosjektrapport forstudie Innledning Omdømmearbeidet i Askvoll er del av et større omstillingsarbeid med et overordnet mål om å øke næringsutviklingen, og skape befolkningsvekst i kommunen. Omdømmearbeidet må sees i sammenheng med andre tiltak som er, og vil bli, satt i verk for å nå de overordnede målsetningene i omstillingsprosessen og i kommuneplanens samfunnsdel. 2 Forankring av omdømmearbeidet Visjon - fra kommuneplanens samfunnsdel: «Askvoll kommune – Livskvalitet og vekst med rom for eventyr» 3 Forankring av omdømmearbeidet Mål for omstillingsarbeidet: • Innan 2015 skal ein ha bidrege til etablering av minst 30 nye arbeidsplassar • Innan 2015 skal ein ha bidrege til innflytting av minst 60 nye innbyggjarar 4 Definisjon omdømme Det bildet folk får på netthinnen når de ser eller hører navnet på ei kommune / en region (TIBE PR. Omdømmeskolen) Hvorfor omdømmebygging? For å nå overordnede mål Eks: • Positiv befolkningsutvikling • Nyetableringer i næringslivet • Bli lyttet til hos sentrale myndigheter • Bedre rustet for å tåle en evt. «krise» Det er viktig å hele tiden være bevisste på at hovedhensikten med omdømmebyggingen er å nå de overordnede mål. Omdømmebygging må aldri sees på som et enkeltstående prosjekt, men er en langsiktig og kontinuerlig prosess som stiller store krav til så vel tålmodighet som gjennomføringsevne. Identitet og omdømme Identitetsbygging Omdømmebygging Hvordan vi ser på oss selv Hvordan vi blir oppfattet av andre Parallelle prosesser Identitets- og omdømmebygging • Dreier seg om å synliggjøre ekte/reelle stedskvaliteter • Stedskvalitet som begrep har ingen klar og entydig definisjon – Eks: • Kulturskoletilbud • Mennesker / nettverk • Tilgang til natur • Historie • Stedskvaliteter kan altså best beskrives som: – Egenskaper ved et sted som påvirker menneskenes livskvalitet (Telemarkforskning 2007) 8 Effektiv kommunikasjon De tre hovedkomponentene i omdømmearbeidet: 1. Ønsket situasjon: Hvordan ønsker Askvoll å bli oppfattet? 2. Identitet: Hvordan ser vi på oss selv? 3. Omdømme: Hvordan blir Askvoll oppfattet av omverdenen, viktige målgrupper? 9 Strategisk kommunikasjon Med utgangspunkt i ønsket situasjon skal vi tette det gap og utnytte evt. overlapp som finnes mellom de ulike komponentene 10 Identitets- og omdømmebygging som virkemiddel Gjennom å jobbe målrettet med å synliggjøre og å bidra til å utvikle gode stedskvaliteter skal vi: 1. Identitetsbygging – Bygge stolthet, og skape entusiasme og en sterkere felles identitet rundt tilhørigheten til Askvoll 2. Omdømmearbeidet – Gjennom tydelig og målrettet kommunikasjon knytte ønskede assosiasjoner til Askvoll 11 1 Identitetsbygging Vi ønsker at det å bo i, og komme fra Askvoll, skal være noe man kjenner at man er stolt av. Altså noe som er med å bidra positivt til innbyggernes identitet. Identitet og selvbilde henger svært tett sammen. Særlig for unge mennesker vil en slik stolthet over eget hjemsted kunne være ett element for å bygge selvtillit, som i sin tur kan være en positiv faktor å ta med seg videre i livet Det er viktig å presisere at det her ikke er selve kommunegrensene som er det sentrale. Når vi bruker benevnelsen Askvoll er dette et samlende begrep på et geografisk område hvor mennesker føler en felles tilhørighet til historie, stedskvaliteter, symboler og fremtidig utvikling. 12 2 Omdømme «Det bildet folk får på netthinnen når de blir eksponert for; Askvoll Vi skal jobbe for å påvirke dette bildet. Gjennom vårt arbeid skal vi bidra til å gi de utvalgte målgrupper et ønsket bilde av Askvoll. Det kan ikke understrekes sterkt nok at dette bildet må være sannferdig. Vi skal jobbe for å utvikle og synliggjøre positive, reelle stedskvaliteter. 13 Lokalsamfunn og kommuneorganisasjon Det er viktig å være oppmerksom på at når vi i vårt arbeid snakker om Askvoll, snakker vi om hele kommunen «Askvoll som lokalsamfunn». Det vil likevel være slik at det i mange tilfeller, og da særlig innenfor området omdømme, er en tett sammenheng mellom Askvoll som lokalsamfunn , Askvoll sentrum og Askvoll sin kommuneorganisasjon. 14 Forstudiet Prosjektgruppen / styringsgruppen Prosjektgruppen for Omdømmebygging er bredt sammensatt av personer fra næringsliv, kommune og lag og organisasjoner i Askvoll. Prosjektgruppen har i løpet av forstudiet gjennomført to møter, og har også arbeidet individuelt for å skaffe oss en oversikt over mulighetsområder, viktige målgrupper og kritiske suksessfaktorer for det videre omdømmearbeidet Prosjektgruppen / styringsgruppen Prosjektgruppen består av følgende personer: • Sigrid Lunde Formannskapet • Maria Loftheim Ungdomsrådet (Ikke møtt) • Svein Festervoll Rådmann • Synne Alsaker Næring (Stongfjorden) • Herfinn Takle Næring (Askvoll sentrum) • Håvard Helle Lag/org (Helle & Vårdal) • Kurt Rutledal Lag/org (Øyane) • Linda Landøy Lag/org (Øyane) • Stian Madsen Tilflyttar • Anne-K. Misje Omstillingsorganisasjonen • Kåre S. Nøstdal TIBE PR Viktige milepæler • Innen utgangen av 2012 skal det være utarbeidet en handlingsplan med konkrete tiltak for det videre omdømmearbeidet • Innen utgangen av 2012 skal vi ha tatt initiativet overfor ANU til et formelt samarbeid om et nettverk av næringsdrivende /gründere fra hele Askvoll • Innen utgangen av 2013 skal dette nettverket kunne fungere som en ressursgruppe for mennesker som ønsker å etablere næringsvirksomhet i kommunen • Innen utgangen av 2013 skal vi ha bidratt til å stabilisere befolkningsutviklingen i Askvoll 18 Mediegjennomgang Media er en sterk kommunikasjonskanal, som er med på å påvirke både vårt omdømme og vår identitet. Som første del av kartleggingsarbeidet har vi gått gjennom det totale mediebildet for «Askvoll» fra juli 2010 til juli 2012. Resultat med vurderinger er vedlagt i egen rapport. Kartlegging av viktige stedskvaliteter Arbeidet med å kartlegge viktige stedskvaliteter i Askvoll har stått sentralt i det innledende arbeidet i forstudiet. Dette har først vert jobbet med individuelt, og deretter gjennomgått i gruppen. Målet med en slik tilnærming er å først skaffe oss en oversikt over alle (tenkelige og utenkelige) stedskvaliteter, for så å spisse disse i forhold til relevans for de ulike målgrupper og viktige utviklingstrekk i samfunnet førøvrig. Noen viktige stedskvaliteter i Askvoll Fiskeindustri og krabbefabrikk Askvoll delikatesser Helle knivfabrikk Bakke gardsmat Handelstilbud Brurastakken Sunnfjord Geosenter Vinmonopol Småbåthavner Gründerkultur Variert natur Barnas turlag Sjøfuglsenteret Alden Tett link til island Industrihistorie idrettsanlegg Vrakklinkers og Øya Møya Aluminiumsverk i Stongfjorden Kort vei til mye Gode forbindelser Festivaler Badestrender Historien om Ingolfr Arnarson Temaparken i Bulandet Strategisk tilnærming Vi skal synliggjøre eksisterende, og jobbe for å utvikle nye positive stedskvaliteter i Askvoll For å skape økt entusiasme, bygge stolthet, og skape en sterkere felles identitet hos innbyggerne i Askvoll Gjennom å ta en tydelig posisjon i vår region Slik at flere blir oppmerksom på at Askvoll er en offensiv kommune med mange gode stedskvaliteter, som gjør det attraktivt å bo her, og/eller starte næringsvirksomhet her 22 Situasjonsanalyse - oppsummert Faktisk situasjon: Ønsket situasjon: 1. Askvoll har de 10 siste årene hatt den størst 1. Askvoll har snudd den negative trenden, folk flytter befolkningsnedgangen i HAFS regionen til Askvoll, og vi har de siste årene opplevd en jevn økning i folketallet 2. Særlig unge voksne med familie ser på Askvoll som 2. Det er særlig unge voksne 20 – 40 år, og da et godt sted å etablere seg spesielt kvinner, som flytter fra kommunen 3. Stadig flere velger å flytte til Askvoll fordi de ser 3. Antallet sysselsatte i Askvoll har vært synkende spennende jobbmuligheter her 4. Innbyggerne føler en sterk tilhørighet til de ulike 4. Folk fra Askvoll forteller med stolthet om grendene, men liten tilhørighet til kommunen og om grenda de kommer fra, eks: «storsamfunnet» Askvoll «jeg kommer fra Stongfjorden i Askvoll» 23 Noen kritiske suksessfaktorer • Vi må være i stand til å bygge en sterk identitet hos egne innbyggere til Askvoll, og samtidig ytterligere bidra til å forsterke stolthet rundt egen grend • Kan vi skaffe boliger til de som ønsker å komme hit? • Har vi et tilstrekkelig skole og barnehagetilbud? • Finnes det jobbmuligheter i Askvoll, eller innenfor akseptabel pendleravstand? • Er vi i stand til å få Gründere / etablerere fra hele kommunen til å snakke sammen, og bygge et godt gründernettverk? • Er kommuneorganisasjonen i stand til å leve opp til valgt posisjon? 24 Noen kommunikasjonsutfordringer • Mange av kommunene i vår region fremstår som relativt like • De fleste distriktskommuner ønsker vekst • Vi har ikke kunnet identifisere noen enkeltstående faktor som er unik for Askvoll, og samtidig relevant i forhold til måloppnåelse og målgrupper • Sterk tilhørighet / identitet knyttet til de enkelte bygdesamfunn, mindre til Askvoll som «storsamfunn». 25 Samfunn Det er særlig fire viktige samfunnstrekk det er viktig for Askvoll å posisjonere seg i forhold til: • En stadig tiltagende sentralisering der særlig ungdom trekkes mot de større befolkningssentra • Større konkurranse om den rette kompetansen (tilgang på kompetent arbeidskraft) • Bedret kommunikasjon inn og ut av Askvoll bl. annet gjennom ferdigstillelsen av Dalsfjordbrua i 2013 • En fremtidig frivillig, eller tvungen sammenslåing av norske kommuner 26 Om valg av posisjon Vi skal posisjonere oss i forhold til fremtidige beslutninger hos våre målgrupper. Målgrupper som er viktige for at vi skal nå våre
Recommended publications
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgarden 7491 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (trykt) Rapport nr.: 2020.027 ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser i Vestland fylke Forfatter: Oppdragsgiver: Korneliussen, A., Brönner, M., Heldal, T., Gautneb, H., Vestland fylkeskommune Nilsson, L.P., Raaness, A., Sandstad, J.S., Schiellerup, H., Wanvik, J.E. Fylke: Kommune: Vestland Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Florø, Årdal, Bergen, Odda, Haugesund og Sauda Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 58 Pris: kr 203,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 22.07.2020 343300 I forbindelse med opprettelsen av Mineralråd Vestland ble NGU i mars 2020 bedt om å gjennomføre en mulighetsstudie for fremtidige næringsmuligheter knyttet til mineralressurser i Vestland fylke. Studien rapporteres her i form av en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av, og potensialer for, mineralressurser av metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk i fylket. Rapporten gir i tillegg en oversikt over hva som per i dag finnes av geologiske, geofysiske og geokjemiske data som er viktige for å vurdere mulighetene for funn av nye mineralforekomster. Dagens kunnskapsnivå har mangler som bør prioriteres. Rapporten gjennomgår derfor de ulike kunnskapsbehovene knyttet til de forskjellige forekomsttyper og gir forslag til prioritering av videre undersøkelser. Nedstrøms foredling representerer en svært vesentlig del av verdiskapingen basert på mineralske ressurser. Temaet er i første rekke relevant for forekomster i drift og for kjente mineralressurser med attraktive kvaliteter, men som av ulike grunner ikke er i drift. Vestland fylke har enkelte ressurstyper med åpenbare muligheter for nedstrøms næringsutvikling i stort omfang, mens andre har mer generelle samfunnsøkonomiske synergieffekter.
    [Show full text]
  • SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat
    SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 1 (av 2) Kommunar med større areal i vassområdet (deltar i finansieringa) Namn e-post Adresse Postnr Stad Sunnfjord, politikar Oddmund Klakegg, leiar [email protected] Sunnfjord, vara politikar Marius Dalin [email protected] Sunnfjord, adm Truls Hansen Folkestad [email protected] Sunnfjord, adm stedfortreder Stig Olav Kleiver [email protected] [email protected]; Askvoll, politikar Gunnar Osland [email protected] Askvoll, vara politikar Ole Andre Klausen [email protected] Askvoll, adm Johannes Folkestad [email protected] Askvoll, adm stedfortreder Bjørn Rusken Bjø[email protected] Fjaler, politikar Lene Beate Furset [email protected] Fjaler, vara politikar Alf Jørgen Bråtane [email protected] Fjaler, adm Johannes Folkestad [email protected] Fjaler, adm stedfortreder Geir Grytøyra [email protected] Kinn, politikar Kim Gunnar Jensen [email protected] Kinn, vara politikar Edvard Iversen [email protected] Kinn, adm Kaja Standal Moen [email protected] Kinn, adm stedfortreder Anders Espeset [email protected] Vestland fylkeskommune Vassområdekoordinator Staffan Hjohlman [email protected] INN-NLR 6863 Leikanger Askedalen 2 SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 2 (av 2) Kommunar
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet Oktober 2010
    Askvoll kommune Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet Oktober 2010 Oppdragsnr.: 5100330 Side: 2 av 52 Dato: 2010-10-25 Norconsult AS Sogn og Fjordane Dalavegen 25 6851 Sogndal Telefon: 57 62 79 00 Telefaks: 57 62 79 01 RAPPORT E-post: [email protected] Internett: http://www.norconsult.no Bankgiro: 5005.05.49663 Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdrag: 5100330 Rapportdato: 2010-10-25 Tittel Kommunedelplan for Bulandet - Værlandet Forfattar: Rapport nr.: Revisjon: Johannes-Henrik Myrmel 5100330-01 J05 Oppdragsgjevar: Kontaktperson/referanse Distribusjon: Askvoll kommune Jan Per Ryland Full Samandrag: Rapporten er Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet. Formålet med planomtala er å klargjere - formålet med planarbeidet, - dagens situasjon, - innhaldet i plana, - vesentlege verknader, og - fareidentifikasjon (ROS). Plana omfattar eit samla plankart med planføresegner for heile kommunedelplanområdet, samt denne planomtala, med mål, prinsipp og plana sine vesentlege verknader. Emneord (4 stk.): Fylke: Sogn og Fjordane - kommuneplan Kommune: Askvoll - arealdel - konsekvensutredning - prosess Utarbeidd Kontrollert/godkjent _______________________ ______________________ FORORD Kommunestyret i Askvoll vedtok gjeldande kommuneplan den 8. februar 1994. Den 10.06.2005 vedtok kommunestyret i sak K 38/05 at arealdelen til kommuneplana skulle reviderast. Oppstart av planarbeidet blei varsla/kunngjort våren 2005. På bakgrunn av drøftingar i styringsgruppa har kommunen prioritert å utarbeide ein Kommunedelplan for Bulandet – Værlandet. Planarbeidet femnar i tillegg om øya Alden. Formålet med planarbeidet har vore: - Sikre busetnaden - Klargjere grensene mellom utbyggingsområda og anna areal - Legge til rette for ei differensiert forvaltning av strandsona i område med busetnad - Innarbeide ein strategi for handtering av ”oppdukkande” prosjekt Kommunen har motteke mange nyttige innspel og merknader frå grunneigarar, organisasjonar samt regionale og statlege styresmakter.
    [Show full text]
  • Monazite Geochronology of Low Pressure Nappes And
    MONAZITE GEOCHRONOLOGY AND GEOTHERMOBAROMETRY OF THE HØYVIK GROUP OF THE CALEDONIAN MIDDLE ALLOCHTHON AND ITS STRUCTURAL SIGNIFICANCE TO THE UNDERLYING HP BASEMENT, WGR, WESTERN NORWAY V. van Schijndel Structural Geology Group Institute of Earth Sciences, Utrecht University Budapestlaan 4, 3508 AT, Utrecht, The Netherlands e-mail: [email protected] ABSTRACT The Høyvik Group is part of the Middle Allochthon and its Precambrium sediments were unconformable deposited on the crystalline Dalsfjord Suite during the Late Proterozoic. The rocks of the Høyvik Group are deformed under upper greenschist facies conditions and lie now within a close range of the HP rocks of the Western Gneiss Region (WGR), western Norway. In this study geochronology by EMP monazite age dating and geothermobarometry using chlorite-white mica pairs were performed on several samples of the Høyvik Group. Monazite CHIME ages of 605 ± 91 Ma, 587 ± 71 Ma and 290 ± 48 Ma are found. The Precambrium ages are linked to dyke intrusion events dating the opening of the Ægir/ Iapetus Sea at 590-610 Ma. The rifting age is attained from several areas in both Norway and Sweden (e.g. the Seve Nappe, Central Sweden). These dykes are similar in composition to the dykes occurring in the Høyvik Group. Earlier 40Ar/39Ar dating on rocks of the Høyvik Group suggested a tectonic event at 445- 450 Ma. For this event no evidence was found by means of monazite age dating in this research. Geothermobarometry using a new program applied to chlorite-white mica solid solution phases show PT conditions of 400-475ºC and 8-11 kbar.
    [Show full text]
  • Naturvernverdiar I Askvika-Området Askvoll Kommune
    Naturvernverdiar i Askvika-området Askvoll kommune - Sogn og Fjordane Ei utgreiingom verneverdianesom knyterseg til Askvika-området,med utgangspunkti natur- verninteressene,spesielt med siktepå å in- formereom dei verneinteressenesom gjeld våt- marksområdaog naturtypen. Ved Gunnar Godd Vipe Vanellus vanellus Foto : S.EftelAnd Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hermansverk - juli 1980 Etter oppmoding frå Miljøverndepartementethar Fylkes- mannen i Sogn og Fjordane sett igang arbeidet med ein verneplan for våtmarksområdei fylket. Ein vonar at eit første utkast vil verte ferdig i siste halvdel av 1981. Dette første utkastet vil då bli sendt ut til førebels fråsegn. På bakgrunn av innkomne førebels fråsegnervil eit revidert, endeleg framlegg bli sendt ut til fråsegn i samsvar med § 18 i "Lov om naturvern". Deretter vil framlegg og innkomne fråsegner - saman med fylkesmannensi endelege vurdering - verte oversendt Miljøverndepartementetfor slutthandsaming. På grunn av ulike interessersom gjer seg gjeldande i området Askvika, Leira og Kyllaren i Askvoll kommune (jfr. skriv frå Miljøverndepartementetav 2. november 1978) har det vore framsett ynskje om ei utgreiing av naturverninteressenei området.- Denne utgreiinga ligg no føre og vert sendt ut til orientering. FagkonsulentGunnar Godø er fagleg ansvarleg for ut- greiinga. Opplysninganeog vurderinganeer basert på feltregistreringarsom vart starta opp i 1974 etter initiativ frå naturvernkonsulentenog med økonomisk støtte frå Miljøverndepartementet. a1d Ulveseth -fylkesmann- n Bj rdan -naturvernkonsulent- INNHALD Side FØREORD 1 1, INNLEIING 2 Fig. 2a: Kart over Askvika og Leira 4 Fig. 2b: Kart over Kyllaren 5 Fig, 3 : Bilete av Askvika 6 Fig. 4 : Bilete av Leira 7 2, KVA ER VÅTMARK? 8 2.1 Funksjon 9 2.2 Produktiviteten i våtmark 2.3 Våtmarksfugl 10 2.4 Utbygging eller vern? 11 3, ULIKE VÅTMARKSTYPAR 15 3.1 Våtmark på fastlandet a.
    [Show full text]
  • Contact Relationships Between the Askvoll Group and the Basement Gneisses of the Western Gneiss Region (WGR) , Sunnfjord, Western Norway
    Contact relationships between the Askvoll group and the basement gneisses of the Western Gneiss Region (WGR) , Sunnfjord, Western Norway EIVIND SWENSSON & TORGEIR B. ANDERSEN Swensson, E. & Andersen, T. B.: Contact relationships betwe�n the Askvoll group and the basement gneisses of the Western Gneiss Region (WGR), Sunnfjord, Western Norway. Norsk G�ologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 15--27. Oslo 1991. ISSN 0029-196X. The Askvoll group, comprising a thick mylonitic sequence. is situated between the Caledonian nappes and the underlying Western Gneiss Region (WGR) and defines the Kvamshesten Detachment Zone on the south side of the Devonian Kvamshesten basin. The tectonostratigraphy of the Askvoll group is subdivided into threc units: the upper Gjervika Unit comprises quartzofeldspathic mylonites and marbles: the middle Vikaneset Unit consists of metasediments. greenschists. ftaser gabbros. plagiogranites and amphibolite bands; and the lower Kumle Unit comprises metapsammite and garnet mica schist with lenses of garnet amphibolites. The WGR consists of migmatitic and granitic gneisses which are interfolded with amphibolites. metagabbros and metapsammites. The peak metamorphic assemblages preserved in the detachment zone are characteristic of amphibolite facies metamorphism and are observed in both the basement and the Askvoll group. Eclogites have been observed in the gneisses further to the east showing high-grade metamorphism of the basement. Progressive retrogression to low greenschist-facies metamorphism accompanied penetrative shear deformation and mylonitization of the Askvoll group. The contact between the WGR and the Askvoll group is characterized by a change in lithology and structural style along a broad zone. in part associated with the Kumle Unit that truncates the isoclinally folded rocks of the basement.
    [Show full text]
  • Basis of Project
    UHI Thesis - pdf download summary North West of Scotland and Western Norway A comparative study of factors which can impact on small-scale agriculture within similar peripheral communities Parsons, Gavin Christopher DOCTOR OF PHILOSOPHY (AWARDED BY OU/ABERDEEN) Award date: 2011 Awarding institution: The University of Edinburgh Link URL to thesis in UHI Research Database General rights and useage policy Copyright,IP and moral rights for the publications made accessible in the UHI Research Database are retained by the author, users must recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. This copy has been supplied on the understanding that it is copyright material and that no quotation from the thesis may be published without proper acknowledgement, or without prior permission from the author. Users may download and print one copy of any thesis from the UHI Research Database for the not-for-profit purpose of private study or research on the condition that: 1) The full text is not changed in any way 2) If citing, a bibliographic link is made to the metadata record on the the UHI Research Database 3) You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain 4) You may freely distribute the URL identifying the publication in the UHI Research Database Take down policy If you believe that any data within this document represents a breach of copyright, confidence or data protection please contact us at [email protected] providing details; we will remove access to the work immediately and investigate your claim.
    [Show full text]
  • Pionéren Peter
    for Askvoll NR. 2 | SOMMARNUMMER | 2014 | 91. ÅRG. Pionéren Peter På en teikneseriestrips kjem det ein munk seglande frå Irland og seier: ”Eg kjem med kristendomen til deg, Hårek.” Og Hårek svarer: ”Fint! Set han der borte!” Ved utgangen av Matteusevangeliet står det: Då steig Jesus fram og tala til dei: " Eg har fått all makt i him - melen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande og lær dei å halde alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står." (Matt 28, 18-20) I boka The Apostle’s Notebook skriv den engelske presten Mike Breen at det grovt sett finst to typar menneske: Pionerar og settlarar. Då Amerika blei KNUT ARNE KUMMENEJE erobra, såg ein tydeleg kven som var kven. Pionerane var cowboyane. Dei drog heile tida vestover, og inn - tok stadig nytt land. Settlarane kom etter og slo seg ned. Dei bygde byar og dyrka jorda. Olav Den Heilage var nok ein pioner. På vikingtokt i Middelhavsområdet blei han kristen, og kom heim og kristna store delar av landet. Også læresveinane til Jesus kan vi seie var pionerar. Peter er det beste dømet på ein som ville mykje. Ofte blir han framstilt som ein klossete type – men han hadde samtidig mykje offensiv kraft. - Han trudde det var mogleg å gå på vatnet – og klarte det – ei stund ... - Det var han som lova Jesus evig truskap. Han klarte ikkje det – men han ville veldig! - Det var han som først gjekk inn i den tomme grava.
    [Show full text]
  • Fylkesveg 609 Ringstad - Stongfjorden Behov for Utbetring Utgreiing Som Grunnlag for Regional Transportplan 2014 - 2023 Sogn Og Fjordane Fylkeskommune
    Fylkesveg 609 Ringstad - Stongfjorden Behov for utbetring Utgreiing som grunnlag for Regional transportplan 2014 - 2023 Sogn og Fjordane fylkeskommune Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane Plan- og forvaltningsseksjonen SVEIS: 2012/154985-1 Desember 2012 Forord Denne rapporten er ei utgreiing som gjeld strekninga mellom Ringstad og Stongfjorden på fylkesveg 609. Denne strekninga er omtala i «Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2010 – 2013 (19)» under kapittel 8.2.1 Større investeringar: Stongfjorden – Askvoll. Vegen mellom Askvoll og Førde har ein svært varierande standard. Særleg er den 11 km lange strekninga mellom Ringstad og Stongfjorden dårleg. Det er utført mindre rassikringstiltak på strekninga. Kostnaden med å utbetre strekninga er ikkje vurdert, då dette vil avhenge av val av standard og om det må byggjast tunnel på delar av strekninga. Fylkestinget vedtok 8. desember 2009 at Stongfjorden – Askvoll skulle stå på ny marginalliste for store prosjekt – alfabetisk/uprioritert. Utgreiinga er laga etter oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Den er ei fagleg tilråding frå Statens vegvesen og vil vere eit av grunnlagsdokumenta for Regional transportplan 2014 ‐ 2023. Denne vil bli handsama etter reglane i plan‐ og bygningslova. Det er der prioriteringar og val vert gjorde. Fylkesveg 609 Ringstad – Stongfjorden. Behov for utbetring. Desember 2012 1 Innhald Forord ...................................................................................................................................................... 1 1. Innleiing
    [Show full text]
  • Hyllestad – Askvoll – Fjaler - Solund – Gulen - Sogn Og Fjordane – Vestland – Norge - Verda Kven Er HAFS Og Gulen?
    HAFS og Gulen i Vestland Hyllestad – Askvoll – Fjaler - Solund – Gulen - Sogn og Fjordane – Vestland – Norge - Verda Kven er HAFS og Gulen? Hyllestad Gulen kommune kommune Hyllestad ligg på nordsida av Gulen er ein kommune i Ytre Sogn som ligg ved innløpet til Sognefjorden i Ytre Sogn. Sognefjorden. Kommunen har hatt uendra Landarealet på 596km² inneheld ein variert og spennande natur. grenser frå 1861 då kommunen med 1500 øyar, holmar og skjer, vart skilt frå Askvoll og Lavik. og eit fastland. Innbyggjartal: 2 315 Innbyggjartal: 1378 Askvoll kommune Fjaler kommune Solund kommune Askvoll ligg i Sunnfjord ut mot Fjaler er ein kommune i Nordsjøen. Askvoll byr på mektige Sunnfjord på sørsida av Solund naturopplevingar - frå fjord til øyar Dalsfjorden. Kommunen grenser er den vestlegaste ytst i havgapet. Lengst vest i mot Gaular i aust, og i sør mot kommunen i Norge. Med 1700 øyar, havgapet ligg Bulandet og Høyanger og Hyllestad. Dale er holmar og skjær vest i havgapet Solund Værlandet, godt vakta av administrasjonssenteret og ligg er eit populært reisemål for majestetiske Alden. like ved Dalsfjordbrua. båt- og fiskeferiar. Innbyggjartal: 3052 Innbyggjartal: 2846 Innbyggjartal: 807 HAFS regionråd HAFS regionråd er eit politisk samarbeidsorgan for kommunane Hyllestad, Gulen, Askvoll, Fjaler og Hallvard Oppedal, Solund, og er kommunane sitt felles Gulen ansikt utad. Formålet til regionrådet er å utgreie og løyse viktige og strategiske saker av felles interesse i regionen. Gunn Mongstad, Gunhild Berge Stang, Ole Andre Klausen, Solund Fjaler Askvoll Rådet skal ivareta interessene til regionen ovanfor fylket, stat og andre organ på regions-, fylke- og riksplan. Morten Askvik, Hyllestad Vi er få og livskraftige! Med ein lang og stolt industritradisjon! Klausen mekaniske verkstad Dale skofabrikk Produksjonen starta i 1948 Starta i 1911 som A/S Jarl Skofabrikk.
    [Show full text]
  • Rock Art and Trade Networks: from Scandinavia to the Italian Alps
    Open Archaeology 2020; 6: 86–106 Original Study Lene Melheim*, Anette Sand-Eriksen Rock Art and Trade Networks: From Scandinavia to the Italian Alps https://doi.org/10.1515/opar-2020-0101 Received December 27, 2019; accepted February 28, 2020 Abstract: This article uses rock art to explore potential bonds between Scandinavia and Italy, starting in the second half of the third millennium BCE with the enigmatic Mjeltehaugen burial monument in coastal western Norway and its striking rock art images, and ending in the first millennium BCE with ship motifs in inland Val Camonica, Italy. While the carved dagger on the Mjeltehaugen slab is unique in its Nordic setting, such weapon depictions are frequently seen on the Continent, e.g. in South Tyrol, and more often in later Nordic rock art. Strong evidence of trade relations between the Italian Alps and Scandinavia is found c. 1500–1100 BCE when the importation of copper from South Tyrol coincided with two-way transmission of luxury items, and again in a different form, c. 1000–700 BCE when strong similarities in burial traditions between the two areas may be seen as evidence of direct cultural connections or a shared cultural koiné. In order to understand the social fabric of these relations and how they unfolded through time, the authors discuss several different models of interaction. It is hypothesised that rock art practices played a role in establishing and maintaining durable social relations, through what we consider to be a two-way transmission of symbolic concepts and iconography during seasonal meetings related to trade and travel.
    [Show full text]