octophonia lidholm lutosławski sallinen nordheim dan styffe double bass Ingvar Lidholm 1 fantasia sopra laudi 05:08 Witold Lutosławski 2 grave – metamorphoses for violincello and piano 06:22 Aulis Sallinen 3 elegia – sebastian knight’ille 04:45 a logic Arne Nordheim of three stanzas for double bass alone 12:40 4 i across / innover 04:51 memory 5 ii octophonia 05:05 6 iii searching / søkende 02:44 HILD BORCHGREVINK partita for six double basses 11:53 7 i passionato 03:32 8 ii morgana 03:25 A fascination for bell-like sounds is found in Three works by Nordheim form a kernel of 9 iii avanti 04:56 both Arne Nordheim’s instrumental and this recording, on which Dan Styffe has electronic music. The composer himself grouped together music originally written for 10 clamavi 09:47 linked this to the story of how, as a young boy, double bass with music for cello adapted for its he was asked to ring the church bells at the larger relative. The music is by composers who ...... liberation of in May 1945. The sound are, in various ways, associated with Arne dan styffe – double bass of a church bell is not far from the sound of Nordheim's work. ingrid andsnes – piano the lowest strings on a double bass. The sound world of the double bass may also be Nordheim's education as an organist is håkon thelin, karol ciesluk, jon åsnes, eskild abelseth & mathias sunde valseth – double bass considered as related to Nordheim’s own reflected in how his music is often associated instrument, the church organ. with words and with the human voice. 2 3

Clamavi (1980), originally composed for cello recognized for his undogmatic, open approach an organist, writes a clear, open music. here harmonically condensed. The subtitle solo, is inspired by a biblical psalm, Psalm 141. to teaching. Partita has three movements. The Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo builds points to Lutosławski’s own Funeral Music Its text is a dramatic cry for help, which first opens with dark, smoky sounds, almost on one of his own compositions, the choral (1958) and Lutosławski refers openly to both divides the world into good or evil people and beyond the range of human hearing. Later the work Laudi, with a text from chapter 14 in the works in his own programme note to this deeds. However, the psalm also concerns the composer builds layer upon layer of circular Book of Job: “Man, that is born of woman, is piece. During the international ISCM festival opposite of the cry – silence: “Lord, set a guard movements increasing in tempo before of few days and full of trouble.” The in Oslo in 1953, Arne Nordheim was on my mouth; keep watch over the door of my suddenly being cut off. The title of this movement is constructed in a way that keeps introduced to several contemporary East lips!” it says in one of the verses. In movement, Passinato, implies to filter or to sift. the performer on a rather tight leash – there is European composers and their textural Nordheim's oeuvre this work is a study for and The middle movement, Morgana, has a no room for unnecessary interpretive techniques of sound. Several of them, forerunner of Tenebrae (1982) for cello and different, ethereal feeling. A slow harmonic cavorting. But the music appears in spite of, or including Lutosławski, became important orchestra. Musically Clamavi centers on the pulse is introduced with light, restrained perhaps just because of this, very resounding. sources of inspiration for Nordheim’s own cry.The work opens with a motif that moves harmonics. Gradually the music is moving The framework makes individual notes slip development. Grave was written the year after from darkness to light and is repeated three faster, the sounds still vibrating, metallic and into the background and the space between Clamavi and works in an extended tonality times. Then begins a narrative of great open, in line with how the title alludes to them, a broader and slower pulse, comes into with a tone-row that consists of 24 notes, twice contrasts both in dynamics and timbre. The illusions and mirages. Towards the end, a focus. Where Nordheim often works with as many as in a normal row. music is loosely structured as a dialogue darker, concentrated landscape alternates with motifs and associations, Lidholm is a stricter between light and darkness, high and low, the dream-like feeling of the introduction. The technician of harmony, but with an unusually Both Arne Nordheim and Aulis Sallinen share strong and weak; perhaps between the little third movement, Avanti, unfolds a more organic way of writing that opens large musical a fascination for the human voice and a man and his God. traditional, dancing theme in a fugue-like vaults filled with light. commitment to social and political contexts of form. In a long section towards the middle, the music outside a purely aesthetic approach. In 1982, Nordheim wrote Partita for the six instruments are playing independently of Witold Lutosławski’s Grave: Metamorphoses for Sallinen worked for a long time as an unusual combination of six double basses, two one another in individual rhythms, ever more cello and piano is dedicated to the musicologist orchestral manager of the Finnish Radio of them with an extra, fifth string, and thereby slowly and softly. The division of roles between Stefan Jarocin´ski, a close friend of the Orchestra. Musically, his connection to a lower register. Something about this musical melody and lower parts becomes clearer, before composer, who died suddenly the year before Nordheim is less clear – Sallinen works form must have attracted him, since his list of it ends in a similar way to the first movement, Grave was written. In Polish, too, the title can idiomatically and practically, composing clear works contains five partitas in total, written for with a sharp pizzicato. mean both serious and a grave. Jarocin´ski was forms in a free-tonal landscape that often different instruments. This one is dedicated to closely acquainted with Debussy’s music. The emphasises the melodic. He grew up in Salmi the composer Finn Mortensen (1922-83), who Arne Nordheim studied privately with several letters D-A-G-A, which introduces the cello’s in Karelia, today Russian territory. The cello built up the first composition course at the composers, among them Ingvar Lidholm material, are said to be the forest theme from work Elegy for Sebastian Knight (1964) is Norwegian Academy of Music and was (b.1921) in Stockholm. Lidholm, who is also Debussy’s opera Pelléas et Mélisande (1898), relatively early piece that nevertheless

represents a turning point in the composer’s the same sound was stretched out and read in practice, back to an expressive, free tonality. slow motion. Throughout the work this octave Sallinen has written several large symphonic figure alternates with a sequence of unstable works and operas, and his purely instrumental intervals, and moves up and down the register music also often involves fictional characters. like a slow cadence. In Søkende (Searching) a In this work the title refers to Vladimir slow melody alternates with short, sharp Nabokov’s first English-language novel, The chords before the music plunges into long Real Life of Sebastian Knight (1941). Nabokov runs, alternately played on bowed and plucked was a passionate chess player and is notorious strings. Towards the end, the octave figure for writing stories full of hidden numerical from the middle movement pays a visit structures. Amongst other things, the book is between the runs and lines, all in free tempo about the challenge of measuring time and the marked “irregolare, esitante”. similar impossibility of writing a biography. “I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we The darkness and opacity that attracted are both someone neither of us knows,” writes Nordheim to double basses and bell-ringing, is the author. also reflected in the way he allows his music to proceed in time. These works follow a logic of In Arne Nordheim’s Tre avsnitt for kontrabass memory and remembrance – they move alene (Three stanzas for double bass alone) irregularly, exploring and slowly, but freely, (1998) many years’ experience of working with and may as well twist into sudden associations. large orchestras are distilled into three small stories for solo double bass, all of which have a meditative, lingering character. The stanzas have both English and Norwegian titles. Innover (Across) (– in Norwegian the title may also mean "inwards") draws long, partly polyphonic lines that are gradually cut into shorter sequences, always multilayered. Octophonia opens with eight notes that extend the same pitch over four octaves, as if one and Ingvar Lidholm 1 fantasia sopra laudi 05:08 Witold Lutosławski 2 grave – metamorphoses for violincello and piano 06:22 Aulis Sallinen 3 elegia – sebastian knight’ille 04:45 a logic Arne Nordheim of three stanzas for double bass alone 12:40 4 i across / innover 04:51 memory 5 ii octophonia 05:05 6 iii searching / søkende 02:44 HILD BORCHGREVINK partita for six double basses 11:53 7 i passionato 03:32 8 ii morgana 03:25 A fascination for bell-like sounds is found in Three works by Nordheim form a kernel of 9 iii avanti 04:56 both Arne Nordheim’s instrumental and this recording, on which Dan Styffe has electronic music. The composer himself grouped together music originally written for 10 clamavi 09:47 linked this to the story of how, as a young boy, double bass with music for cello adapted for its he was asked to ring the church bells at the larger relative. The music is by composers who ...... liberation of Norway in May 1945. The sound are, in various ways, associated with Arne dan styffe – double bass of a church bell is not far from the sound of Nordheim's work. ingrid andsnes – piano the lowest strings on a double bass. The sound world of the double bass may also be Nordheim's education as an organist is håkon thelin, karol ciesluk, jon åsnes, eskild abelseth & mathias sunde valseth – double bass considered as related to Nordheim’s own reflected in how his music is often associated instrument, the church organ. with words and with the human voice. 2 3

Clamavi (1980), originally composed for cello recognized for his undogmatic, open approach an organist, writes a clear, open music. here harmonically condensed. The subtitle solo, is inspired by a biblical psalm, Psalm 141. to teaching. Partita has three movements. The Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo builds points to Lutosławski’s own Funeral Music Its text is a dramatic cry for help, which first opens with dark, smoky sounds, almost on one of his own compositions, the choral (1958) and Lutosławski refers openly to both divides the world into good or evil people and beyond the range of human hearing. Later the work Laudi, with a text from chapter 14 in the works in his own programme note to this deeds. However, the psalm also concerns the composer builds layer upon layer of circular Book of Job: “Man, that is born of woman, is piece. During the international ISCM festival opposite of the cry – silence: “Lord, set a guard movements increasing in tempo before of few days and full of trouble.” The in Oslo in 1953, Arne Nordheim was on my mouth; keep watch over the door of my suddenly being cut off. The title of this movement is constructed in a way that keeps introduced to several contemporary East lips!” it says in one of the verses. In movement, Passinato, implies to filter or to sift. the performer on a rather tight leash – there is European composers and their textural Nordheim's oeuvre this work is a study for and The middle movement, Morgana, has a no room for unnecessary interpretive techniques of sound. Several of them, forerunner of Tenebrae (1982) for cello and different, ethereal feeling. A slow harmonic cavorting. But the music appears in spite of, or including Lutosławski, became important orchestra. Musically Clamavi centers on the pulse is introduced with light, restrained perhaps just because of this, very resounding. sources of inspiration for Nordheim’s own cry.The work opens with a motif that moves harmonics. Gradually the music is moving The framework makes individual notes slip development. Grave was written the year after from darkness to light and is repeated three faster, the sounds still vibrating, metallic and into the background and the space between Clamavi and works in an extended tonality times. Then begins a narrative of great open, in line with how the title alludes to them, a broader and slower pulse, comes into with a tone-row that consists of 24 notes, twice contrasts both in dynamics and timbre. The illusions and mirages. Towards the end, a focus. Where Nordheim often works with as many as in a normal row. music is loosely structured as a dialogue darker, concentrated landscape alternates with motifs and associations, Lidholm is a stricter between light and darkness, high and low, the dream-like feeling of the introduction. The technician of harmony, but with an unusually Both Arne Nordheim and Aulis Sallinen share strong and weak; perhaps between the little third movement, Avanti, unfolds a more organic way of writing that opens large musical a fascination for the human voice and a man and his God. traditional, dancing theme in a fugue-like vaults filled with light. commitment to social and political contexts of form. In a long section towards the middle, the music outside a purely aesthetic approach. In 1982, Nordheim wrote Partita for the six instruments are playing independently of Witold Lutosławski’s Grave: Metamorphoses for Sallinen worked for a long time as an unusual combination of six double basses, two one another in individual rhythms, ever more cello and piano is dedicated to the musicologist orchestral manager of the Finnish Radio of them with an extra, fifth string, and thereby slowly and softly. The division of roles between Stefan Jarocin´ski, a close friend of the Orchestra. Musically, his connection to a lower register. Something about this musical melody and lower parts becomes clearer, before composer, who died suddenly the year before Nordheim is less clear – Sallinen works form must have attracted him, since his list of it ends in a similar way to the first movement, Grave was written. In Polish, too, the title can idiomatically and practically, composing clear works contains five partitas in total, written for with a sharp pizzicato. mean both serious and a grave. Jarocin´ski was forms in a free-tonal landscape that often different instruments. This one is dedicated to closely acquainted with Debussy’s music. The emphasises the melodic. He grew up in Salmi the composer Finn Mortensen (1922-83), who Arne Nordheim studied privately with several letters D-A-G-A, which introduces the cello’s in Karelia, today Russian territory. The cello built up the first composition course at the composers, among them Ingvar Lidholm material, are said to be the forest theme from work Elegy for Sebastian Knight (1964) is Norwegian Academy of Music and was (b.1921) in Stockholm. Lidholm, who is also Debussy’s opera Pelléas et Mélisande (1898), relatively early piece that nevertheless

represents a turning point in the composer’s the same sound was stretched out and read in practice, back to an expressive, free tonality. slow motion. Throughout the work this octave Sallinen has written several large symphonic figure alternates with a sequence of unstable works and operas, and his purely instrumental intervals, and moves up and down the register music also often involves fictional characters. like a slow cadence. In Søkende (Searching) a In this work the title refers to Vladimir slow melody alternates with short, sharp Nabokov’s first English-language novel, The chords before the music plunges into long Real Life of Sebastian Knight (1941). Nabokov runs, alternately played on bowed and plucked was a passionate chess player and is notorious strings. Towards the end, the octave figure for writing stories full of hidden numerical from the middle movement pays a visit structures. Amongst other things, the book is between the runs and lines, all in free tempo about the challenge of measuring time and the marked “irregolare, esitante”. similar impossibility of writing a biography. “I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we The darkness and opacity that attracted are both someone neither of us knows,” writes Nordheim to double basses and bell-ringing, is the author. also reflected in the way he allows his music to proceed in time. These works follow a logic of In Arne Nordheim’s Tre avsnitt for kontrabass memory and remembrance – they move alene (Three stanzas for double bass alone) irregularly, exploring and slowly, but freely, (1998) many years’ experience of working with and may as well twist into sudden associations. large orchestras are distilled into three small stories for solo double bass, all of which have a meditative, lingering character. The stanzas have both English and Norwegian titles. Innover (Across) (– in Norwegian the title may also mean "inwards") draws long, partly polyphonic lines that are gradually cut into shorter sequences, always multilayered. Octophonia opens with eight notes that extend the same pitch over four octaves, as if one and A fascination for bell-like sounds is found in Three works by Nordheim form a kernel of both Arne Nordheim’s instrumental and this recording, on which Dan Styffe has electronic music. The composer himself grouped together music originally written for linked this to the story of how, as a young boy, double bass with music for cello adapted for its he was asked to ring the church bells at the larger relative. The music is by composers who liberation of Norway in May 1945. The sound are, in various ways, associated with Arne of a church bell is not far from the sound of Nordheim's work. the lowest strings on a double bass. The sound world of the double bass may also be Nordheim's education as an organist is considered as related to Nordheim’s own reflected in how his music is often associated instrument, the church organ. with words and with the human voice.

Clamavi (1980), originally composed for cello recognized for his undogmatic, open approach an organist, writes a clear, open music. here harmonically condensed. The subtitle solo, is inspired by a biblical psalm, Psalm 141. to teaching. Partita has three movements. The Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo builds points to Lutosławski’s own Funeral Music Its text is a dramatic cry for help, which first opens with dark, smoky sounds, almost on one of his own compositions, the choral (1958) and Lutosławski refers openly to both divides the world into good or evil people and beyond the range of human hearing. Later the work Laudi, with a text from chapter 14 in the works in his own programme note to this deeds. However, the psalm also concerns the composer builds layer upon layer of circular Book of Job: “Man, that is born of woman, is piece. During the international ISCM festival opposite of the cry – silence: “Lord, set a guard movements increasing in tempo before of few days and full of trouble.” The in Oslo in 1953, Arne Nordheim was on my mouth; keep watch over the door of my suddenly being cut off. The title of this movement is constructed in a way that keeps introduced to several contemporary East lips!” it says in one of the verses. In movement, Passinato, implies to filter or to sift. the performer on a rather tight leash – there is European composers and their textural Nordheim's oeuvre this work is a study for and The middle movement, Morgana, has a no room for unnecessary interpretive techniques of sound. Several of them, forerunner of Tenebrae (1982) for cello and different, ethereal feeling. A slow harmonic cavorting. But the music appears in spite of, or including Lutosławski, became important orchestra. Musically Clamavi centers on the pulse is introduced with light, restrained perhaps just because of this, very resounding. sources of inspiration for Nordheim’s own cry.The work opens with a motif that moves harmonics. Gradually the music is moving The framework makes individual notes slip development. Grave was written the year after from darkness to light and is repeated three faster, the sounds still vibrating, metallic and into the background and the space between Clamavi and works in an extended tonality times. Then begins a narrative of great open, in line with how the title alludes to them, a broader and slower pulse, comes into with a tone-row that consists of 24 notes, twice contrasts both in dynamics and timbre. The illusions and mirages. Towards the end, a focus. Where Nordheim often works with as many as in a normal row. music is loosely structured as a dialogue darker, concentrated landscape alternates with motifs and associations, Lidholm is a stricter between light and darkness, high and low, the dream-like feeling of the introduction. The technician of harmony, but with an unusually Both Arne Nordheim and Aulis Sallinen share strong and weak; perhaps between the little third movement, Avanti, unfolds a more organic way of writing that opens large musical a fascination for the human voice and a man and his God. traditional, dancing theme in a fugue-like vaults filled with light. commitment to social and political contexts of form. In a long section towards the middle, the music outside a purely aesthetic approach. In 1982, Nordheim wrote Partita for the six instruments are playing independently of Witold Lutosławski’s Grave: Metamorphoses for Sallinen worked for a long time as an unusual combination of six double basses, two one another in individual rhythms, ever more cello and piano is dedicated to the musicologist orchestral manager of the Finnish Radio of them with an extra, fifth string, and thereby slowly and softly. The division of roles between Stefan Jarocin´ski, a close friend of the Orchestra. Musically, his connection to a lower register. Something about this musical melody and lower parts becomes clearer, before composer, who died suddenly the year before Nordheim is less clear – Sallinen works form must have attracted him, since his list of it ends in a similar way to the first movement, Grave was written. In Polish, too, the title can idiomatically and practically, composing clear works contains five partitas in total, written for with a sharp pizzicato. mean both serious and a grave. Jarocin´ski was forms in a free-tonal landscape that often different instruments. This one is dedicated to closely acquainted with Debussy’s music. The emphasises the melodic. He grew up in Salmi the composer Finn Mortensen (1922-83), who Arne Nordheim studied privately with several letters D-A-G-A, which introduces the cello’s in Karelia, today Russian territory. The cello built up the first composition course at the composers, among them Ingvar Lidholm material, are said to be the forest theme from work Elegy for Sebastian Knight (1964) is Norwegian Academy of Music and was (b.1921) in Stockholm. Lidholm, who is also Debussy’s opera Pelléas et Mélisande (1898), relatively early piece that nevertheless 4 5

represents a turning point in the composer’s the same sound was stretched out and read in practice, back to an expressive, free tonality. slow motion. Throughout the work this octave Sallinen has written several large symphonic figure alternates with a sequence of unstable works and operas, and his purely instrumental intervals, and moves up and down the register music also often involves fictional characters. like a slow cadence. In Søkende (Searching) a In this work the title refers to Vladimir slow melody alternates with short, sharp Nabokov’s first English-language novel, The chords before the music plunges into long Real Life of Sebastian Knight (1941). Nabokov runs, alternately played on bowed and plucked was a passionate chess player and is notorious strings. Towards the end, the octave figure for writing stories full of hidden numerical from the middle movement pays a visit structures. Amongst other things, the book is between the runs and lines, all in free tempo about the challenge of measuring time and the marked “irregolare, esitante”. similar impossibility of writing a biography. “I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we The darkness and opacity that attracted are both someone neither of us knows,” writes Nordheim to double basses and bell-ringing, is the author. also reflected in the way he allows his music to proceed in time. These works follow a logic of In Arne Nordheim’s Tre avsnitt for kontrabass memory and remembrance – they move alene (Three stanzas for double bass alone) irregularly, exploring and slowly, but freely, (1998) many years’ experience of working with and may as well twist into sudden associations. large orchestras are distilled into three small stories for solo double bass, all of which have a meditative, lingering character. The stanzas have both English and Norwegian titles. Innover (Across) (– in Norwegian the title may also mean "inwards") draws long, partly polyphonic lines that are gradually cut into shorter sequences, always multilayered. Octophonia opens with eight notes that extend the same pitch over four octaves, as if one and A fascination for bell-like sounds is found in Three works by Nordheim form a kernel of both Arne Nordheim’s instrumental and this recording, on which Dan Styffe has electronic music. The composer himself grouped together music originally written for linked this to the story of how, as a young boy, double bass with music for cello adapted for its he was asked to ring the church bells at the larger relative. The music is by composers who liberation of Norway in May 1945. The sound are, in various ways, associated with Arne of a church bell is not far from the sound of Nordheim's work. the lowest strings on a double bass. The sound world of the double bass may also be Nordheim's education as an organist is considered as related to Nordheim’s own reflected in how his music is often associated instrument, the church organ. with words and with the human voice.

Clamavi (1980), originally composed for cello recognized for his undogmatic, open approach an organist, writes a clear, open music. here harmonically condensed. The subtitle solo, is inspired by a biblical psalm, Psalm 141. to teaching. Partita has three movements. The Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo builds points to Lutosławski’s own Funeral Music Its text is a dramatic cry for help, which first opens with dark, smoky sounds, almost on one of his own compositions, the choral (1958) and Lutosławski refers openly to both divides the world into good or evil people and beyond the range of human hearing. Later the work Laudi, with a text from chapter 14 in the works in his own programme note to this deeds. However, the psalm also concerns the composer builds layer upon layer of circular Book of Job: “Man, that is born of woman, is piece. During the international ISCM festival opposite of the cry – silence: “Lord, set a guard movements increasing in tempo before of few days and full of trouble.” The in Oslo in 1953, Arne Nordheim was on my mouth; keep watch over the door of my suddenly being cut off. The title of this movement is constructed in a way that keeps introduced to several contemporary East lips!” it says in one of the verses. In movement, Passinato, implies to filter or to sift. the performer on a rather tight leash – there is European composers and their textural Nordheim's oeuvre this work is a study for and The middle movement, Morgana, has a no room for unnecessary interpretive techniques of sound. Several of them, forerunner of Tenebrae (1982) for cello and different, ethereal feeling. A slow harmonic cavorting. But the music appears in spite of, or including Lutosławski, became important orchestra. Musically Clamavi centers on the pulse is introduced with light, restrained perhaps just because of this, very resounding. sources of inspiration for Nordheim’s own cry.The work opens with a motif that moves harmonics. Gradually the music is moving The framework makes individual notes slip development. Grave was written the year after from darkness to light and is repeated three faster, the sounds still vibrating, metallic and into the background and the space between Clamavi and works in an extended tonality times. Then begins a narrative of great open, in line with how the title alludes to them, a broader and slower pulse, comes into with a tone-row that consists of 24 notes, twice contrasts both in dynamics and timbre. The illusions and mirages. Towards the end, a focus. Where Nordheim often works with as many as in a normal row. music is loosely structured as a dialogue darker, concentrated landscape alternates with motifs and associations, Lidholm is a stricter between light and darkness, high and low, the dream-like feeling of the introduction. The technician of harmony, but with an unusually Both Arne Nordheim and Aulis Sallinen share strong and weak; perhaps between the little third movement, Avanti, unfolds a more organic way of writing that opens large musical a fascination for the human voice and a man and his God. traditional, dancing theme in a fugue-like vaults filled with light. commitment to social and political contexts of form. In a long section towards the middle, the music outside a purely aesthetic approach. In 1982, Nordheim wrote Partita for the six instruments are playing independently of Witold Lutosławski’s Grave: Metamorphoses for Sallinen worked for a long time as an unusual combination of six double basses, two one another in individual rhythms, ever more cello and piano is dedicated to the musicologist orchestral manager of the Finnish Radio of them with an extra, fifth string, and thereby slowly and softly. The division of roles between Stefan Jarocin´ski, a close friend of the Orchestra. Musically, his connection to a lower register. Something about this musical melody and lower parts becomes clearer, before composer, who died suddenly the year before Nordheim is less clear – Sallinen works form must have attracted him, since his list of it ends in a similar way to the first movement, Grave was written. In Polish, too, the title can idiomatically and practically, composing clear works contains five partitas in total, written for with a sharp pizzicato. mean both serious and a grave. Jarocin´ski was forms in a free-tonal landscape that often different instruments. This one is dedicated to closely acquainted with Debussy’s music. The emphasises the melodic. He grew up in Salmi the composer Finn Mortensen (1922-83), who Arne Nordheim studied privately with several letters D-A-G-A, which introduces the cello’s in Karelia, today Russian territory. The cello built up the first composition course at the composers, among them Ingvar Lidholm material, are said to be the forest theme from work Elegy for Sebastian Knight (1964) is Norwegian Academy of Music and was (b.1921) in Stockholm. Lidholm, who is also Debussy’s opera Pelléas et Mélisande (1898), relatively early piece that nevertheless 4 5

represents a turning point in the composer’s the same sound was stretched out and read in practice, back to an expressive, free tonality. slow motion. Throughout the work this octave Sallinen has written several large symphonic figure alternates with a sequence of unstable works and operas, and his purely instrumental intervals, and moves up and down the register music also often involves fictional characters. like a slow cadence. In Søkende (Searching) a In this work the title refers to Vladimir slow melody alternates with short, sharp Nabokov’s first English-language novel, The chords before the music plunges into long Real Life of Sebastian Knight (1941). Nabokov runs, alternately played on bowed and plucked was a passionate chess player and is notorious strings. Towards the end, the octave figure for writing stories full of hidden numerical from the middle movement pays a visit structures. Amongst other things, the book is between the runs and lines, all in free tempo about the challenge of measuring time and the marked “irregolare, esitante”. similar impossibility of writing a biography. “I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we The darkness and opacity that attracted are both someone neither of us knows,” writes Nordheim to double basses and bell-ringing, is the author. also reflected in the way he allows his music to proceed in time. These works follow a logic of In Arne Nordheim’s Tre avsnitt for kontrabass memory and remembrance – they move alene (Three stanzas for double bass alone) irregularly, exploring and slowly, but freely, (1998) many years’ experience of working with and may as well twist into sudden associations. large orchestras are distilled into three small stories for solo double bass, all of which have a meditative, lingering character. The stanzas have both English and Norwegian titles. Innover (Across) (– in Norwegian the title may also mean "inwards") draws long, partly polyphonic lines that are gradually cut into shorter sequences, always multilayered. Octophonia opens with eight notes that extend the same pitch over four octaves, as if one and A fascination for bell-like sounds is found in Three works by Nordheim form a kernel of both Arne Nordheim’s instrumental and this recording, on which Dan Styffe has electronic music. The composer himself grouped together music originally written for linked this to the story of how, as a young boy, double bass with music for cello adapted for its he was asked to ring the church bells at the larger relative. The music is by composers who liberation of Norway in May 1945. The sound are, in various ways, associated with Arne of a church bell is not far from the sound of Nordheim's work. the lowest strings on a double bass. The sound world of the double bass may also be Nordheim's education as an organist is considered as related to Nordheim’s own reflected in how his music is often associated instrument, the church organ. with words and with the human voice.

Clamavi (1980), originally composed for cello recognized for his undogmatic, open approach an organist, writes a clear, open music. here harmonically condensed. The subtitle solo, is inspired by a biblical psalm, Psalm 141. to teaching. Partita has three movements. The Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo builds points to Lutosławski’s own Funeral Music Its text is a dramatic cry for help, which first opens with dark, smoky sounds, almost on one of his own compositions, the choral (1958) and Lutosławski refers openly to both divides the world into good or evil people and beyond the range of human hearing. Later the work Laudi, with a text from chapter 14 in the works in his own programme note to this deeds. However, the psalm also concerns the composer builds layer upon layer of circular Book of Job: “Man, that is born of woman, is piece. During the international ISCM festival opposite of the cry – silence: “Lord, set a guard movements increasing in tempo before of few days and full of trouble.” The in Oslo in 1953, Arne Nordheim was on my mouth; keep watch over the door of my suddenly being cut off. The title of this movement is constructed in a way that keeps introduced to several contemporary East lips!” it says in one of the verses. In movement, Passinato, implies to filter or to sift. the performer on a rather tight leash – there is European composers and their textural Nordheim's oeuvre this work is a study for and The middle movement, Morgana, has a no room for unnecessary interpretive techniques of sound. Several of them, forerunner of Tenebrae (1982) for cello and different, ethereal feeling. A slow harmonic cavorting. But the music appears in spite of, or including Lutosławski, became important orchestra. Musically Clamavi centers on the pulse is introduced with light, restrained perhaps just because of this, very resounding. sources of inspiration for Nordheim’s own cry.The work opens with a motif that moves harmonics. Gradually the music is moving The framework makes individual notes slip development. Grave was written the year after from darkness to light and is repeated three faster, the sounds still vibrating, metallic and into the background and the space between Clamavi and works in an extended tonality times. Then begins a narrative of great open, in line with how the title alludes to them, a broader and slower pulse, comes into with a tone-row that consists of 24 notes, twice contrasts both in dynamics and timbre. The illusions and mirages. Towards the end, a focus. Where Nordheim often works with as many as in a normal row. music is loosely structured as a dialogue darker, concentrated landscape alternates with motifs and associations, Lidholm is a stricter between light and darkness, high and low, the dream-like feeling of the introduction. The technician of harmony, but with an unusually Both Arne Nordheim and Aulis Sallinen share strong and weak; perhaps between the little third movement, Avanti, unfolds a more organic way of writing that opens large musical a fascination for the human voice and a man and his God. traditional, dancing theme in a fugue-like vaults filled with light. commitment to social and political contexts of form. In a long section towards the middle, the music outside a purely aesthetic approach. In 1982, Nordheim wrote Partita for the six instruments are playing independently of Witold Lutosławski’s Grave: Metamorphoses for Sallinen worked for a long time as an unusual combination of six double basses, two one another in individual rhythms, ever more cello and piano is dedicated to the musicologist orchestral manager of the Finnish Radio of them with an extra, fifth string, and thereby slowly and softly. The division of roles between Stefan Jarocin´ski, a close friend of the Orchestra. Musically, his connection to a lower register. Something about this musical melody and lower parts becomes clearer, before composer, who died suddenly the year before Nordheim is less clear – Sallinen works form must have attracted him, since his list of it ends in a similar way to the first movement, Grave was written. In Polish, too, the title can idiomatically and practically, composing clear works contains five partitas in total, written for with a sharp pizzicato. mean both serious and a grave. Jarocin´ski was forms in a free-tonal landscape that often different instruments. This one is dedicated to closely acquainted with Debussy’s music. The emphasises the melodic. He grew up in Salmi the composer Finn Mortensen (1922-83), who Arne Nordheim studied privately with several letters D-A-G-A, which introduces the cello’s in Karelia, today Russian territory. The cello built up the first composition course at the composers, among them Ingvar Lidholm material, are said to be the forest theme from work Elegy for Sebastian Knight (1964) is Norwegian Academy of Music and was (b.1921) in Stockholm. Lidholm, who is also Debussy’s opera Pelléas et Mélisande (1898), relatively early piece that nevertheless

represents a turning point in the composer’s the same sound was stretched out and read in practice, back to an expressive, free tonality. slow motion. Throughout the work this octave Sallinen has written several large symphonic figure alternates with a sequence of unstable works and operas, and his purely instrumental intervals, and moves up and down the register music also often involves fictional characters. like a slow cadence. In Søkende (Searching) a In this work the title refers to Vladimir slow melody alternates with short, sharp Nabokov’s first English-language novel, The chords before the music plunges into long Real Life of Sebastian Knight (1941). Nabokov runs, alternately played on bowed and plucked was a passionate chess player and is notorious strings. Towards the end, the octave figure for writing stories full of hidden numerical from the middle movement pays a visit en structures. Amongst other things, the book is between the runs and lines, all in free tempo about the challenge of measuring time and the marked “irregolare, esitante”. similar impossibility of writing a biography. “I minnenes am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we The darkness and opacity that attracted are both someone neither of us knows,” writes Nordheim to double basses and bell-ringing, is logikk the author. also reflected in the way he allows his music to proceed in time. These works follow a logic of HILD BORCHGREVINK In Arne Nordheim’s Tre avsnitt for kontrabass memory and remembrance – they move alene (Three stanzas for double bass alone) irregularly, exploring and slowly, but freely, (1998) many years’ experience of working with and may as well twist into sudden associations. Både i den instrumentale og den elektroniske Tre verk av Nordheim utgjør en kjerne i denne large orchestras are distilled into three small musikken til komponisten Arne Nordheim innspillingen, der Dan Styffe har sammenstilt stories for solo double bass, all of which have a finnes en forkjærlighet for klokkelignende musikk for kontrabass med verk for cello som meditative, lingering character. The stanzas klanger. Selv knyttet han det til fortellingen er tilpasset kontrabassens egenskaper. have both English and Norwegian titles. om hvordan han som ung gutt ble satt til å Musikken er skrevet av komponister som er Innover (Across) (– in Norwegian the title may ringe med kirkeklokkene da frigjøringen av eller var samtidige med Arne Nordheim og på also mean "inwards") draws long, partly Norge var kunngjort i mai 1945. Fra lyden av ulike måter knytter seg til hans virke. polyphonic lines that are gradually cut into kirkeklokker til de dypeste strengene på en shorter sequences, always multilayered. kontrabass er det ikke langt. Kontrabassens For organisten og liturgen Nordheim er Octophonia opens with eight notes that extend klangverden kan også tenkes som i slekt med musikk nært knyttet til ordet og mennesk- the same pitch over four octaves, as if one and Nordheims eget instrument, kirkeorgelet. estemmen. Clamavi (1980), opprinnelig for 6 7

cello solo, er inspirert av en bibelsk salme, nr. røyklyder, nesten utenfor hva et menneske kan Jobs bok: "Mennesket, født av en kvinne, lever Nordheim introdusert for flere samtidige 141. Salmeteksten er et dramatisk rop om høre. Deretter bygger komponisten lag på lag kort og fylles av uro". Satsen er skrudd østeuropeiske komponister og deres klangfla- hjelp som deler verden inn i gode og onde av sirkelbevegelser som øker i tempo før det sammen på en måte som holder utøveren i teteknikker. Flere av dem, blant annet mennesker og hensikter. Men salmen handler hele brått klippes av. Satstittelen Passionato nokså stram line. Det er ikke rom for Lutoslawski, ble viktige inspirasjonskilder for også om ropets motsetning – om stillheten: innebærer å sile eller sikte. Midtsatsen unødvendige interpretatoriske krumspring. Nordheims egen utvikling. Grave er skrevet "Herre, sett vakt for min munn, vokt mine Morgana har et annerledes, eterisk uttrykk. En Men musikken oppleves likevel, eller kanskje året etter Clamavi og arbeider i en utvidet leppers dør!" heter det i et av versene. Verket langsom harmonisk puls settes ut i lyse, nettopp derfor, veldig åpen og lyttende. tonalitet med en tonerekke som består av 24 er en studie til og forløper for Tenebrae (1982) tilbakeholdte flageoletter. Etter hvert kommer Rammene gjør at enkelttoner trer i bakgrun- toner, dobbelt så mange som i en vanlig rekke. for cello og orkester. Musikalsk er det først og mer bevegelse i materialet, men hele veien er nen og at rommet mellom dem, en større og fremst ropet vi hører i Clamavi. Verket åpner klangene dirrende metalliske og åpne, i tråd langsommere puls, kommer i fokus. Der Arne Nordheim og Aulis Sallinen deler både med et motiv som beveger seg fra mørke til lys med tittelens assosiasjoner til illusjoner og Nordheim ofte arbeider motivisk og assosia- en fascinasjon for menneskestemmen og et og gjentas tre ganger. Så begynner en luftspeilinger. Mot slutten veksler et mørkere, tivt, er Lidholm en strengere satstekniker, men sosialt og politisk engasjement for musikk ut fortelling der kontrastene både i dynamikk og fortettet landskap med innledningens med et uvanlig organisk notebilde som åpner over det rent estetiske. Sallinen arbeidet lenge klangfarge er store. Musikken er løselig drømmeaktige uttrykk. Den tredje satsen, store, lyse, hellige rom. som orkestersjef i finsk radio. Musikalsk er strukturert som en dialog mellom lys og Avanti, folder ut et mer tradisjonelt, dansende linjen til Nordheim ikke like tydelig – Salinen mørke, høyt og lavt, sterkt og svakt, kanskje tema i en fugelignende form. I et langt parti Witold Lutoslawskis Grave: Metamorphoses for arbeider idiomatisk og praktisk, i klare former mellom det lille mennesket og hans Gud. mot midten fristilles de seks instrumentene fra cello and piano er tilegnet musikkviteren og et fritonalt landskap som ofte vektlegger hverandre og spiller hver sin linje rytmisk fritt, Stefan Jarocin´ski, en nær venn av det melodiske. Han kommer fra Salmi i I 1982 skrev Nordheim verket Partita for den gradvis langsommere og svakere. Rolledelin- komponisten som døde brått året før Grave Karelen, i dag russisk område. Celloverket uvanlige besetningen seks kontrabasser, hvorav gen mellom melodi og understemmer blir ble skrevet. Også på polsk kan tittelen bety Elegi for Sebastian Knight (1964) er et relativt to har en ekstra, femte streng og dermed tydeligere, før det slutter på lignende måte både alvor og grav. Jarocin´ski hadde arbeidet tidlig verk som likevel representerer en utvidet omfang i dybden. Noe i denne som første sats, med et skarpt pizzicato. mye med Claude Debussys musikk, og tonene vending i komponistens praksis tilbake til en verkformen må ha tiltrukket ham, for han har D-A-G-A som åpner celloens materiale skal ekspressiv, fri tonalitet. Sallinen har skrevet hele fem partitaer for ulike instrumenter på Arne Nordheim studerte privat med flere være skogstemaet fra Debussys opera Pelléas et flere store symfoniske verk og operaer, og også samvittigheten. Denne er tilegnet komponister, blant dem Ingvar Lidholm Mélisande (1898), her harmonisk fortettet. den rene instrumentalmusikken hans komponisten Finn Mortensen (1922-1983) (1921-) i Stockholm. Lidholm, som også er Undertittelen peker mot Lutoslawskis egen inneholder gjerne personer og karakterer. I som bygget opp det første komposisjons- organist, skriver en klar, renskåren musikk. Funeral Music (1958), og Lutoslawski refererer dette verket er det snakk om tittelfiguren i studiet ved Norges musikkhøgskole og var Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo åpent til begge verk i sin egen omtale av dette Vladimir Nabokovs første engelskspråklige kjent for en udogmatisk, åpen undervisning. bygger på en av hans egne komposisjoner, stykket. Da den årlige internasjonale ISCM- roman, The Real Life of Sebastian Knight Partita har tre satser. Den første åpner i mørke korverket Laudi med tekst fra kapittel 14 i festivalen fant sted i Oslo i 1953, ble Arne (1941). Nabokov var en lidenskapelig

sjakkspiller og er beryktet for å skrive på besøk mellom løpene og linjene, alt i et fortellinger fulle av systemer. Boken viser fritt tempo som er betegnet "irregolare, blant annet det umulige i å tidfeste noe og det esitante". like umulige i å skrive en biografi. "I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we Mørket og det ugjennomsiktige som both are someone neither of us knows," Nordheim var tiltrukket av i kontrabasser og skriver fortelleren. klokkeklang, reflekteres også i hvordan han lar musikken sin folde seg ut i tid. Disse verkene I Arne Nordheims Tre avsnitt for kontrabass følger hukommelsens og minnenes logikk alene (Three stanzas for double bass alone) – de beveger seg uregelmessig, undersøkende (1998) destilleres mange års arbeid med og langsomt, men fritt, og kan kaste seg rundt orkesterklanger ned i tre små fortellinger for i plutselige assosiasjoner. for solo kontrabass som alle har et ettertenk- somt, dvelende preg. Avsnittene har fått både engelske og norske titler. Innover (Across) ( – kanskje har komponisten tenkt innover i et landskap?) tegner lange, delvis flerstemte linjer som etter hvert kuttes opp i hurtigere bevegelser, alltid i flere lag. Octophonia åpner med åtte noter som strekker samme tone ut over fire oktaver, som om det var én og samme lyd spent ut til et langsommere forløp. Utover i verket alternerer denne oktavfiguren med en kjede av ustø intervaller og flytter seg oppover og nedover i registeret som en langsom kadens. I Søkende (Searching) veksler en langsom melodi med korte, skarpe akkorder før musikken stuper ut i lange løp, vekselvis spilt med bue og på plukkede strenger. Mot slutten kommer oktavfiguren fra midtsatsen A fascination for bell-like sounds is found in Three works by Nordheim form a kernel of both Arne Nordheim’s instrumental and this recording, on which Dan Styffe has electronic music. The composer himself grouped together music originally written for linked this to the story of how, as a young boy, double bass with music for cello adapted for its he was asked to ring the church bells at the larger relative. The music is by composers who liberation of Norway in May 1945. The sound are, in various ways, associated with Arne of a church bell is not far from the sound of Nordheim's work. the lowest strings on a double bass. The sound world of the double bass may also be Nordheim's education as an organist is considered as related to Nordheim’s own reflected in how his music is often associated instrument, the church organ. with words and with the human voice.

Clamavi (1980), originally composed for cello recognized for his undogmatic, open approach an organist, writes a clear, open music. here harmonically condensed. The subtitle solo, is inspired by a biblical psalm, Psalm 141. to teaching. Partita has three movements. The Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo builds points to Lutosławski’s own Funeral Music Its text is a dramatic cry for help, which first opens with dark, smoky sounds, almost on one of his own compositions, the choral (1958) and Lutosławski refers openly to both divides the world into good or evil people and beyond the range of human hearing. Later the work Laudi, with a text from chapter 14 in the works in his own programme note to this deeds. However, the psalm also concerns the composer builds layer upon layer of circular Book of Job: “Man, that is born of woman, is piece. During the international ISCM festival opposite of the cry – silence: “Lord, set a guard movements increasing in tempo before of few days and full of trouble.” The in Oslo in 1953, Arne Nordheim was on my mouth; keep watch over the door of my suddenly being cut off. The title of this movement is constructed in a way that keeps introduced to several contemporary East lips!” it says in one of the verses. In movement, Passinato, implies to filter or to sift. the performer on a rather tight leash – there is European composers and their textural Nordheim's oeuvre this work is a study for and The middle movement, Morgana, has a no room for unnecessary interpretive techniques of sound. Several of them, forerunner of Tenebrae (1982) for cello and different, ethereal feeling. A slow harmonic cavorting. But the music appears in spite of, or including Lutosławski, became important orchestra. Musically Clamavi centers on the pulse is introduced with light, restrained perhaps just because of this, very resounding. sources of inspiration for Nordheim’s own cry.The work opens with a motif that moves harmonics. Gradually the music is moving The framework makes individual notes slip development. Grave was written the year after from darkness to light and is repeated three faster, the sounds still vibrating, metallic and into the background and the space between Clamavi and works in an extended tonality times. Then begins a narrative of great open, in line with how the title alludes to them, a broader and slower pulse, comes into with a tone-row that consists of 24 notes, twice contrasts both in dynamics and timbre. The illusions and mirages. Towards the end, a focus. Where Nordheim often works with as many as in a normal row. music is loosely structured as a dialogue darker, concentrated landscape alternates with motifs and associations, Lidholm is a stricter between light and darkness, high and low, the dream-like feeling of the introduction. The technician of harmony, but with an unusually Both Arne Nordheim and Aulis Sallinen share strong and weak; perhaps between the little third movement, Avanti, unfolds a more organic way of writing that opens large musical a fascination for the human voice and a man and his God. traditional, dancing theme in a fugue-like vaults filled with light. commitment to social and political contexts of form. In a long section towards the middle, the music outside a purely aesthetic approach. In 1982, Nordheim wrote Partita for the six instruments are playing independently of Witold Lutosławski’s Grave: Metamorphoses for Sallinen worked for a long time as an unusual combination of six double basses, two one another in individual rhythms, ever more cello and piano is dedicated to the musicologist orchestral manager of the Finnish Radio of them with an extra, fifth string, and thereby slowly and softly. The division of roles between Stefan Jarocin´ski, a close friend of the Orchestra. Musically, his connection to a lower register. Something about this musical melody and lower parts becomes clearer, before composer, who died suddenly the year before Nordheim is less clear – Sallinen works form must have attracted him, since his list of it ends in a similar way to the first movement, Grave was written. In Polish, too, the title can idiomatically and practically, composing clear works contains five partitas in total, written for with a sharp pizzicato. mean both serious and a grave. Jarocin´ski was forms in a free-tonal landscape that often different instruments. This one is dedicated to closely acquainted with Debussy’s music. The emphasises the melodic. He grew up in Salmi the composer Finn Mortensen (1922-83), who Arne Nordheim studied privately with several letters D-A-G-A, which introduces the cello’s in Karelia, today Russian territory. The cello built up the first composition course at the composers, among them Ingvar Lidholm material, are said to be the forest theme from work Elegy for Sebastian Knight (1964) is Norwegian Academy of Music and was (b.1921) in Stockholm. Lidholm, who is also Debussy’s opera Pelléas et Mélisande (1898), relatively early piece that nevertheless

represents a turning point in the composer’s the same sound was stretched out and read in practice, back to an expressive, free tonality. slow motion. Throughout the work this octave Sallinen has written several large symphonic figure alternates with a sequence of unstable works and operas, and his purely instrumental intervals, and moves up and down the register music also often involves fictional characters. like a slow cadence. In Søkende (Searching) a In this work the title refers to Vladimir slow melody alternates with short, sharp Nabokov’s first English-language novel, The chords before the music plunges into long Real Life of Sebastian Knight (1941). Nabokov runs, alternately played on bowed and plucked was a passionate chess player and is notorious strings. Towards the end, the octave figure for writing stories full of hidden numerical from the middle movement pays a visit en structures. Amongst other things, the book is between the runs and lines, all in free tempo about the challenge of measuring time and the marked “irregolare, esitante”. similar impossibility of writing a biography. “I minnenes am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we The darkness and opacity that attracted are both someone neither of us knows,” writes Nordheim to double basses and bell-ringing, is logikk the author. also reflected in the way he allows his music to proceed in time. These works follow a logic of HILD BORCHGREVINK In Arne Nordheim’s Tre avsnitt for kontrabass memory and remembrance – they move alene (Three stanzas for double bass alone) irregularly, exploring and slowly, but freely, (1998) many years’ experience of working with and may as well twist into sudden associations. Både i den instrumentale og den elektroniske Tre verk av Nordheim utgjør en kjerne i denne large orchestras are distilled into three small musikken til komponisten Arne Nordheim innspillingen, der Dan Styffe har sammenstilt stories for solo double bass, all of which have a finnes en forkjærlighet for klokkelignende musikk for kontrabass med verk for cello som meditative, lingering character. The stanzas klanger. Selv knyttet han det til fortellingen er tilpasset kontrabassens egenskaper. have both English and Norwegian titles. om hvordan han som ung gutt ble satt til å Musikken er skrevet av komponister som er Innover (Across) (– in Norwegian the title may ringe med kirkeklokkene da frigjøringen av eller var samtidige med Arne Nordheim og på also mean "inwards") draws long, partly Norge var kunngjort i mai 1945. Fra lyden av ulike måter knytter seg til hans virke. polyphonic lines that are gradually cut into kirkeklokker til de dypeste strengene på en shorter sequences, always multilayered. kontrabass er det ikke langt. Kontrabassens For organisten og liturgen Nordheim er Octophonia opens with eight notes that extend klangverden kan også tenkes som i slekt med musikk nært knyttet til ordet og mennesk- the same pitch over four octaves, as if one and Nordheims eget instrument, kirkeorgelet. estemmen. Clamavi (1980), opprinnelig for 6 7

cello solo, er inspirert av en bibelsk salme, nr. røyklyder, nesten utenfor hva et menneske kan Jobs bok: "Mennesket, født av en kvinne, lever Nordheim introdusert for flere samtidige 141. Salmeteksten er et dramatisk rop om høre. Deretter bygger komponisten lag på lag kort og fylles av uro". Satsen er skrudd østeuropeiske komponister og deres klangfla- hjelp som deler verden inn i gode og onde av sirkelbevegelser som øker i tempo før det sammen på en måte som holder utøveren i teteknikker. Flere av dem, blant annet mennesker og hensikter. Men salmen handler hele brått klippes av. Satstittelen Passionato nokså stram line. Det er ikke rom for Lutoslawski, ble viktige inspirasjonskilder for også om ropets motsetning – om stillheten: innebærer å sile eller sikte. Midtsatsen unødvendige interpretatoriske krumspring. Nordheims egen utvikling. Grave er skrevet "Herre, sett vakt for min munn, vokt mine Morgana har et annerledes, eterisk uttrykk. En Men musikken oppleves likevel, eller kanskje året etter Clamavi og arbeider i en utvidet leppers dør!" heter det i et av versene. Verket langsom harmonisk puls settes ut i lyse, nettopp derfor, veldig åpen og lyttende. tonalitet med en tonerekke som består av 24 er en studie til og forløper for Tenebrae (1982) tilbakeholdte flageoletter. Etter hvert kommer Rammene gjør at enkelttoner trer i bakgrun- toner, dobbelt så mange som i en vanlig rekke. for cello og orkester. Musikalsk er det først og mer bevegelse i materialet, men hele veien er nen og at rommet mellom dem, en større og fremst ropet vi hører i Clamavi. Verket åpner klangene dirrende metalliske og åpne, i tråd langsommere puls, kommer i fokus. Der Arne Nordheim og Aulis Sallinen deler både med et motiv som beveger seg fra mørke til lys med tittelens assosiasjoner til illusjoner og Nordheim ofte arbeider motivisk og assosia- en fascinasjon for menneskestemmen og et og gjentas tre ganger. Så begynner en luftspeilinger. Mot slutten veksler et mørkere, tivt, er Lidholm en strengere satstekniker, men sosialt og politisk engasjement for musikk ut fortelling der kontrastene både i dynamikk og fortettet landskap med innledningens med et uvanlig organisk notebilde som åpner over det rent estetiske. Sallinen arbeidet lenge klangfarge er store. Musikken er løselig drømmeaktige uttrykk. Den tredje satsen, store, lyse, hellige rom. som orkestersjef i finsk radio. Musikalsk er strukturert som en dialog mellom lys og Avanti, folder ut et mer tradisjonelt, dansende linjen til Nordheim ikke like tydelig – Salinen mørke, høyt og lavt, sterkt og svakt, kanskje tema i en fugelignende form. I et langt parti Witold Lutoslawskis Grave: Metamorphoses for arbeider idiomatisk og praktisk, i klare former mellom det lille mennesket og hans Gud. mot midten fristilles de seks instrumentene fra cello and piano er tilegnet musikkviteren og et fritonalt landskap som ofte vektlegger hverandre og spiller hver sin linje rytmisk fritt, Stefan Jarocin´ski, en nær venn av det melodiske. Han kommer fra Salmi i I 1982 skrev Nordheim verket Partita for den gradvis langsommere og svakere. Rolledelin- komponisten som døde brått året før Grave Karelen, i dag russisk område. Celloverket uvanlige besetningen seks kontrabasser, hvorav gen mellom melodi og understemmer blir ble skrevet. Også på polsk kan tittelen bety Elegi for Sebastian Knight (1964) er et relativt to har en ekstra, femte streng og dermed tydeligere, før det slutter på lignende måte både alvor og grav. Jarocin´ski hadde arbeidet tidlig verk som likevel representerer en utvidet omfang i dybden. Noe i denne som første sats, med et skarpt pizzicato. mye med Claude Debussys musikk, og tonene vending i komponistens praksis tilbake til en verkformen må ha tiltrukket ham, for han har D-A-G-A som åpner celloens materiale skal ekspressiv, fri tonalitet. Sallinen har skrevet hele fem partitaer for ulike instrumenter på Arne Nordheim studerte privat med flere være skogstemaet fra Debussys opera Pelléas et flere store symfoniske verk og operaer, og også samvittigheten. Denne er tilegnet komponister, blant dem Ingvar Lidholm Mélisande (1898), her harmonisk fortettet. den rene instrumentalmusikken hans komponisten Finn Mortensen (1922-1983) (1921-) i Stockholm. Lidholm, som også er Undertittelen peker mot Lutoslawskis egen inneholder gjerne personer og karakterer. I som bygget opp det første komposisjons- organist, skriver en klar, renskåren musikk. Funeral Music (1958), og Lutoslawski refererer dette verket er det snakk om tittelfiguren i studiet ved Norges musikkhøgskole og var Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo åpent til begge verk i sin egen omtale av dette Vladimir Nabokovs første engelskspråklige kjent for en udogmatisk, åpen undervisning. bygger på en av hans egne komposisjoner, stykket. Da den årlige internasjonale ISCM- roman, The Real Life of Sebastian Knight Partita har tre satser. Den første åpner i mørke korverket Laudi med tekst fra kapittel 14 i festivalen fant sted i Oslo i 1953, ble Arne (1941). Nabokov var en lidenskapelig

sjakkspiller og er beryktet for å skrive på besøk mellom løpene og linjene, alt i et fortellinger fulle av systemer. Boken viser fritt tempo som er betegnet "irregolare, blant annet det umulige i å tidfeste noe og det esitante". like umulige i å skrive en biografi. "I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we Mørket og det ugjennomsiktige som both are someone neither of us knows," Nordheim var tiltrukket av i kontrabasser og skriver fortelleren. klokkeklang, reflekteres også i hvordan han lar musikken sin folde seg ut i tid. Disse verkene I Arne Nordheims Tre avsnitt for kontrabass følger hukommelsens og minnenes logikk alene (Three stanzas for double bass alone) – de beveger seg uregelmessig, undersøkende (1998) destilleres mange års arbeid med og langsomt, men fritt, og kan kaste seg rundt orkesterklanger ned i tre små fortellinger for i plutselige assosiasjoner. for solo kontrabass som alle har et ettertenk- somt, dvelende preg. Avsnittene har fått både engelske og norske titler. Innover (Across) ( – kanskje har komponisten tenkt innover i et landskap?) tegner lange, delvis flerstemte linjer som etter hvert kuttes opp i hurtigere bevegelser, alltid i flere lag. Octophonia åpner med åtte noter som strekker samme tone ut over fire oktaver, som om det var én og samme lyd spent ut til et langsommere forløp. Utover i verket alternerer denne oktavfiguren med en kjede av ustø intervaller og flytter seg oppover og nedover i registeret som en langsom kadens. I Søkende (Searching) veksler en langsom melodi med korte, skarpe akkorder før musikken stuper ut i lange løp, vekselvis spilt med bue og på plukkede strenger. Mot slutten kommer oktavfiguren fra midtsatsen Både i den instrumentale og den elektroniske Tre verk av Nordheim utgjør en kjerne i denne musikken til komponisten Arne Nordheim innspillingen, der Dan Styffe har sammenstilt finnes en forkjærlighet for klokkelignende musikk for kontrabass med verk for cello som klanger. Selv knyttet han det til fortellingen er tilpasset kontrabassens egenskaper. om hvordan han som ung gutt ble satt til å Musikken er skrevet av komponister som er ringe med kirkeklokkene da frigjøringen av eller var samtidige med Arne Nordheim og på Norge var kunngjort i mai 1945. Fra lyden av ulike måter knytter seg til hans virke. kirkeklokker til de dypeste strengene på en kontrabass er det ikke langt. Kontrabassens For organisten og liturgen Nordheim er klangverden kan også tenkes som i slekt med musikk nært knyttet til ordet og mennesk- Nordheims eget instrument, kirkeorgelet. estemmen. Clamavi (1980), opprinnelig for

cello solo, er inspirert av en bibelsk salme, nr. røyklyder, nesten utenfor hva et menneske kan Jobs bok: "Mennesket, født av en kvinne, lever Nordheim introdusert for flere samtidige 141. Salmeteksten er et dramatisk rop om høre. Deretter bygger komponisten lag på lag kort og fylles av uro". Satsen er skrudd østeuropeiske komponister og deres klangfla- hjelp som deler verden inn i gode og onde av sirkelbevegelser som øker i tempo før det sammen på en måte som holder utøveren i teteknikker. Flere av dem, blant annet mennesker og hensikter. Men salmen handler hele brått klippes av. Satstittelen Passionato nokså stram line. Det er ikke rom for Lutoslawski, ble viktige inspirasjonskilder for også om ropets motsetning – om stillheten: innebærer å sile eller sikte. Midtsatsen unødvendige interpretatoriske krumspring. Nordheims egen utvikling. Grave er skrevet "Herre, sett vakt for min munn, vokt mine Morgana har et annerledes, eterisk uttrykk. En Men musikken oppleves likevel, eller kanskje året etter Clamavi og arbeider i en utvidet leppers dør!" heter det i et av versene. Verket langsom harmonisk puls settes ut i lyse, nettopp derfor, veldig åpen og lyttende. tonalitet med en tonerekke som består av 24 er en studie til og forløper for Tenebrae (1982) tilbakeholdte flageoletter. Etter hvert kommer Rammene gjør at enkelttoner trer i bakgrun- toner, dobbelt så mange som i en vanlig rekke. for cello og orkester. Musikalsk er det først og mer bevegelse i materialet, men hele veien er nen og at rommet mellom dem, en større og fremst ropet vi hører i Clamavi. Verket åpner klangene dirrende metalliske og åpne, i tråd langsommere puls, kommer i fokus. Der Arne Nordheim og Aulis Sallinen deler både med et motiv som beveger seg fra mørke til lys med tittelens assosiasjoner til illusjoner og Nordheim ofte arbeider motivisk og assosia- en fascinasjon for menneskestemmen og et og gjentas tre ganger. Så begynner en luftspeilinger. Mot slutten veksler et mørkere, tivt, er Lidholm en strengere satstekniker, men sosialt og politisk engasjement for musikk ut fortelling der kontrastene både i dynamikk og fortettet landskap med innledningens med et uvanlig organisk notebilde som åpner over det rent estetiske. Sallinen arbeidet lenge klangfarge er store. Musikken er løselig drømmeaktige uttrykk. Den tredje satsen, store, lyse, hellige rom. som orkestersjef i finsk radio. Musikalsk er strukturert som en dialog mellom lys og Avanti, folder ut et mer tradisjonelt, dansende linjen til Nordheim ikke like tydelig – Salinen mørke, høyt og lavt, sterkt og svakt, kanskje tema i en fugelignende form. I et langt parti Witold Lutoslawskis Grave: Metamorphoses for arbeider idiomatisk og praktisk, i klare former mellom det lille mennesket og hans Gud. mot midten fristilles de seks instrumentene fra cello and piano er tilegnet musikkviteren og et fritonalt landskap som ofte vektlegger hverandre og spiller hver sin linje rytmisk fritt, Stefan Jarocin´ski, en nær venn av det melodiske. Han kommer fra Salmi i I 1982 skrev Nordheim verket Partita for den gradvis langsommere og svakere. Rolledelin- komponisten som døde brått året før Grave Karelen, i dag russisk område. Celloverket uvanlige besetningen seks kontrabasser, hvorav gen mellom melodi og understemmer blir ble skrevet. Også på polsk kan tittelen bety Elegi for Sebastian Knight (1964) er et relativt to har en ekstra, femte streng og dermed tydeligere, før det slutter på lignende måte både alvor og grav. Jarocin´ski hadde arbeidet tidlig verk som likevel representerer en utvidet omfang i dybden. Noe i denne som første sats, med et skarpt pizzicato. mye med Claude Debussys musikk, og tonene vending i komponistens praksis tilbake til en verkformen må ha tiltrukket ham, for han har D-A-G-A som åpner celloens materiale skal ekspressiv, fri tonalitet. Sallinen har skrevet hele fem partitaer for ulike instrumenter på Arne Nordheim studerte privat med flere være skogstemaet fra Debussys opera Pelléas et flere store symfoniske verk og operaer, og også samvittigheten. Denne er tilegnet komponister, blant dem Ingvar Lidholm Mélisande (1898), her harmonisk fortettet. den rene instrumentalmusikken hans komponisten Finn Mortensen (1922-1983) (1921-) i Stockholm. Lidholm, som også er Undertittelen peker mot Lutoslawskis egen inneholder gjerne personer og karakterer. I som bygget opp det første komposisjons- organist, skriver en klar, renskåren musikk. Funeral Music (1958), og Lutoslawski refererer dette verket er det snakk om tittelfiguren i studiet ved Norges musikkhøgskole og var Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo åpent til begge verk i sin egen omtale av dette Vladimir Nabokovs første engelskspråklige kjent for en udogmatisk, åpen undervisning. bygger på en av hans egne komposisjoner, stykket. Da den årlige internasjonale ISCM- roman, The Real Life of Sebastian Knight Partita har tre satser. Den første åpner i mørke korverket Laudi med tekst fra kapittel 14 i festivalen fant sted i Oslo i 1953, ble Arne (1941). Nabokov var en lidenskapelig 8 9

sjakkspiller og er beryktet for å skrive på besøk mellom løpene og linjene, alt i et fortellinger fulle av systemer. Boken viser fritt tempo som er betegnet "irregolare, blant annet det umulige i å tidfeste noe og det esitante". like umulige i å skrive en biografi. "I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we Mørket og det ugjennomsiktige som both are someone neither of us knows," Nordheim var tiltrukket av i kontrabasser og skriver fortelleren. klokkeklang, reflekteres også i hvordan han lar musikken sin folde seg ut i tid. Disse verkene I Arne Nordheims Tre avsnitt for kontrabass følger hukommelsens og minnenes logikk alene (Three stanzas for double bass alone) – de beveger seg uregelmessig, undersøkende (1998) destilleres mange års arbeid med og langsomt, men fritt, og kan kaste seg rundt orkesterklanger ned i tre små fortellinger for i plutselige assosiasjoner. for solo kontrabass som alle har et ettertenk- somt, dvelende preg. Avsnittene har fått både engelske og norske titler. Innover (Across) ( – kanskje har komponisten tenkt innover i et landskap?) tegner lange, delvis flerstemte linjer som etter hvert kuttes opp i hurtigere bevegelser, alltid i flere lag. Octophonia åpner med åtte noter som strekker samme tone ut over fire oktaver, som om det var én og samme lyd spent ut til et langsommere forløp. Utover i verket alternerer denne oktavfiguren med en kjede av ustø intervaller og flytter seg oppover og nedover i registeret som en langsom kadens. I Søkende (Searching) veksler en langsom melodi med korte, skarpe akkorder før musikken stuper ut i lange løp, vekselvis spilt med bue og på plukkede strenger. Mot slutten kommer oktavfiguren fra midtsatsen Både i den instrumentale og den elektroniske Tre verk av Nordheim utgjør en kjerne i denne musikken til komponisten Arne Nordheim innspillingen, der Dan Styffe har sammenstilt finnes en forkjærlighet for klokkelignende musikk for kontrabass med verk for cello som klanger. Selv knyttet han det til fortellingen er tilpasset kontrabassens egenskaper. om hvordan han som ung gutt ble satt til å Musikken er skrevet av komponister som er ringe med kirkeklokkene da frigjøringen av eller var samtidige med Arne Nordheim og på Norge var kunngjort i mai 1945. Fra lyden av ulike måter knytter seg til hans virke. kirkeklokker til de dypeste strengene på en kontrabass er det ikke langt. Kontrabassens For organisten og liturgen Nordheim er klangverden kan også tenkes som i slekt med musikk nært knyttet til ordet og mennesk- Nordheims eget instrument, kirkeorgelet. estemmen. Clamavi (1980), opprinnelig for

cello solo, er inspirert av en bibelsk salme, nr. røyklyder, nesten utenfor hva et menneske kan Jobs bok: "Mennesket, født av en kvinne, lever Nordheim introdusert for flere samtidige 141. Salmeteksten er et dramatisk rop om høre. Deretter bygger komponisten lag på lag kort og fylles av uro". Satsen er skrudd østeuropeiske komponister og deres klangfla- hjelp som deler verden inn i gode og onde av sirkelbevegelser som øker i tempo før det sammen på en måte som holder utøveren i teteknikker. Flere av dem, blant annet mennesker og hensikter. Men salmen handler hele brått klippes av. Satstittelen Passionato nokså stram line. Det er ikke rom for Lutoslawski, ble viktige inspirasjonskilder for også om ropets motsetning – om stillheten: innebærer å sile eller sikte. Midtsatsen unødvendige interpretatoriske krumspring. Nordheims egen utvikling. Grave er skrevet "Herre, sett vakt for min munn, vokt mine Morgana har et annerledes, eterisk uttrykk. En Men musikken oppleves likevel, eller kanskje året etter Clamavi og arbeider i en utvidet leppers dør!" heter det i et av versene. Verket langsom harmonisk puls settes ut i lyse, nettopp derfor, veldig åpen og lyttende. tonalitet med en tonerekke som består av 24 er en studie til og forløper for Tenebrae (1982) tilbakeholdte flageoletter. Etter hvert kommer Rammene gjør at enkelttoner trer i bakgrun- toner, dobbelt så mange som i en vanlig rekke. for cello og orkester. Musikalsk er det først og mer bevegelse i materialet, men hele veien er nen og at rommet mellom dem, en større og fremst ropet vi hører i Clamavi. Verket åpner klangene dirrende metalliske og åpne, i tråd langsommere puls, kommer i fokus. Der Arne Nordheim og Aulis Sallinen deler både med et motiv som beveger seg fra mørke til lys med tittelens assosiasjoner til illusjoner og Nordheim ofte arbeider motivisk og assosia- en fascinasjon for menneskestemmen og et og gjentas tre ganger. Så begynner en luftspeilinger. Mot slutten veksler et mørkere, tivt, er Lidholm en strengere satstekniker, men sosialt og politisk engasjement for musikk ut fortelling der kontrastene både i dynamikk og fortettet landskap med innledningens med et uvanlig organisk notebilde som åpner over det rent estetiske. Sallinen arbeidet lenge klangfarge er store. Musikken er løselig drømmeaktige uttrykk. Den tredje satsen, store, lyse, hellige rom. som orkestersjef i finsk radio. Musikalsk er strukturert som en dialog mellom lys og Avanti, folder ut et mer tradisjonelt, dansende linjen til Nordheim ikke like tydelig – Salinen mørke, høyt og lavt, sterkt og svakt, kanskje tema i en fugelignende form. I et langt parti Witold Lutoslawskis Grave: Metamorphoses for arbeider idiomatisk og praktisk, i klare former mellom det lille mennesket og hans Gud. mot midten fristilles de seks instrumentene fra cello and piano er tilegnet musikkviteren og et fritonalt landskap som ofte vektlegger hverandre og spiller hver sin linje rytmisk fritt, Stefan Jarocin´ski, en nær venn av det melodiske. Han kommer fra Salmi i I 1982 skrev Nordheim verket Partita for den gradvis langsommere og svakere. Rolledelin- komponisten som døde brått året før Grave Karelen, i dag russisk område. Celloverket uvanlige besetningen seks kontrabasser, hvorav gen mellom melodi og understemmer blir ble skrevet. Også på polsk kan tittelen bety Elegi for Sebastian Knight (1964) er et relativt to har en ekstra, femte streng og dermed tydeligere, før det slutter på lignende måte både alvor og grav. Jarocin´ski hadde arbeidet tidlig verk som likevel representerer en utvidet omfang i dybden. Noe i denne som første sats, med et skarpt pizzicato. mye med Claude Debussys musikk, og tonene vending i komponistens praksis tilbake til en verkformen må ha tiltrukket ham, for han har D-A-G-A som åpner celloens materiale skal ekspressiv, fri tonalitet. Sallinen har skrevet hele fem partitaer for ulike instrumenter på Arne Nordheim studerte privat med flere være skogstemaet fra Debussys opera Pelléas et flere store symfoniske verk og operaer, og også samvittigheten. Denne er tilegnet komponister, blant dem Ingvar Lidholm Mélisande (1898), her harmonisk fortettet. den rene instrumentalmusikken hans komponisten Finn Mortensen (1922-1983) (1921-) i Stockholm. Lidholm, som også er Undertittelen peker mot Lutoslawskis egen inneholder gjerne personer og karakterer. I som bygget opp det første komposisjons- organist, skriver en klar, renskåren musikk. Funeral Music (1958), og Lutoslawski refererer dette verket er det snakk om tittelfiguren i studiet ved Norges musikkhøgskole og var Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo åpent til begge verk i sin egen omtale av dette Vladimir Nabokovs første engelskspråklige kjent for en udogmatisk, åpen undervisning. bygger på en av hans egne komposisjoner, stykket. Da den årlige internasjonale ISCM- roman, The Real Life of Sebastian Knight Partita har tre satser. Den første åpner i mørke korverket Laudi med tekst fra kapittel 14 i festivalen fant sted i Oslo i 1953, ble Arne (1941). Nabokov var en lidenskapelig 8 9

sjakkspiller og er beryktet for å skrive på besøk mellom løpene og linjene, alt i et fortellinger fulle av systemer. Boken viser fritt tempo som er betegnet "irregolare, blant annet det umulige i å tidfeste noe og det esitante". like umulige i å skrive en biografi. "I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we Mørket og det ugjennomsiktige som both are someone neither of us knows," Nordheim var tiltrukket av i kontrabasser og skriver fortelleren. klokkeklang, reflekteres også i hvordan han lar musikken sin folde seg ut i tid. Disse verkene I Arne Nordheims Tre avsnitt for kontrabass følger hukommelsens og minnenes logikk alene (Three stanzas for double bass alone) – de beveger seg uregelmessig, undersøkende (1998) destilleres mange års arbeid med og langsomt, men fritt, og kan kaste seg rundt orkesterklanger ned i tre små fortellinger for i plutselige assosiasjoner. for solo kontrabass som alle har et ettertenk- somt, dvelende preg. Avsnittene har fått både engelske og norske titler. Innover (Across) ( – kanskje har komponisten tenkt innover i et landskap?) tegner lange, delvis flerstemte linjer som etter hvert kuttes opp i hurtigere bevegelser, alltid i flere lag. Octophonia åpner med åtte noter som strekker samme tone ut over fire oktaver, som om det var én og samme lyd spent ut til et langsommere forløp. Utover i verket alternerer denne oktavfiguren med en kjede av ustø intervaller og flytter seg oppover og nedover i registeret som en langsom kadens. I Søkende (Searching) veksler en langsom melodi med korte, skarpe akkorder før musikken stuper ut i lange løp, vekselvis spilt med bue og på plukkede strenger. Mot slutten kommer oktavfiguren fra midtsatsen Både i den instrumentale og den elektroniske Tre verk av Nordheim utgjør en kjerne i denne musikken til komponisten Arne Nordheim innspillingen, der Dan Styffe har sammenstilt finnes en forkjærlighet for klokkelignende musikk for kontrabass med verk for cello som klanger. Selv knyttet han det til fortellingen er tilpasset kontrabassens egenskaper. om hvordan han som ung gutt ble satt til å Musikken er skrevet av komponister som er ringe med kirkeklokkene da frigjøringen av eller var samtidige med Arne Nordheim og på Norge var kunngjort i mai 1945. Fra lyden av ulike måter knytter seg til hans virke. kirkeklokker til de dypeste strengene på en kontrabass er det ikke langt. Kontrabassens For organisten og liturgen Nordheim er klangverden kan også tenkes som i slekt med musikk nært knyttet til ordet og mennesk- Nordheims eget instrument, kirkeorgelet. estemmen. Clamavi (1980), opprinnelig for

cello solo, er inspirert av en bibelsk salme, nr. røyklyder, nesten utenfor hva et menneske kan Jobs bok: "Mennesket, født av en kvinne, lever Nordheim introdusert for flere samtidige 141. Salmeteksten er et dramatisk rop om høre. Deretter bygger komponisten lag på lag kort og fylles av uro". Satsen er skrudd østeuropeiske komponister og deres klangfla- hjelp som deler verden inn i gode og onde av sirkelbevegelser som øker i tempo før det sammen på en måte som holder utøveren i teteknikker. Flere av dem, blant annet mennesker og hensikter. Men salmen handler hele brått klippes av. Satstittelen Passionato nokså stram line. Det er ikke rom for Lutoslawski, ble viktige inspirasjonskilder for også om ropets motsetning – om stillheten: innebærer å sile eller sikte. Midtsatsen unødvendige interpretatoriske krumspring. Nordheims egen utvikling. Grave er skrevet "Herre, sett vakt for min munn, vokt mine Morgana har et annerledes, eterisk uttrykk. En Men musikken oppleves likevel, eller kanskje året etter Clamavi og arbeider i en utvidet leppers dør!" heter det i et av versene. Verket langsom harmonisk puls settes ut i lyse, nettopp derfor, veldig åpen og lyttende. tonalitet med en tonerekke som består av 24 er en studie til og forløper for Tenebrae (1982) tilbakeholdte flageoletter. Etter hvert kommer Rammene gjør at enkelttoner trer i bakgrun- toner, dobbelt så mange som i en vanlig rekke. for cello og orkester. Musikalsk er det først og mer bevegelse i materialet, men hele veien er nen og at rommet mellom dem, en større og fremst ropet vi hører i Clamavi. Verket åpner klangene dirrende metalliske og åpne, i tråd langsommere puls, kommer i fokus. Der Arne Nordheim og Aulis Sallinen deler både med et motiv som beveger seg fra mørke til lys med tittelens assosiasjoner til illusjoner og Nordheim ofte arbeider motivisk og assosia- en fascinasjon for menneskestemmen og et og gjentas tre ganger. Så begynner en luftspeilinger. Mot slutten veksler et mørkere, tivt, er Lidholm en strengere satstekniker, men sosialt og politisk engasjement for musikk ut fortelling der kontrastene både i dynamikk og fortettet landskap med innledningens med et uvanlig organisk notebilde som åpner over det rent estetiske. Sallinen arbeidet lenge klangfarge er store. Musikken er løselig drømmeaktige uttrykk. Den tredje satsen, store, lyse, hellige rom. som orkestersjef i finsk radio. Musikalsk er strukturert som en dialog mellom lys og Avanti, folder ut et mer tradisjonelt, dansende linjen til Nordheim ikke like tydelig – Salinen mørke, høyt og lavt, sterkt og svakt, kanskje tema i en fugelignende form. I et langt parti Witold Lutoslawskis Grave: Metamorphoses for arbeider idiomatisk og praktisk, i klare former mellom det lille mennesket og hans Gud. mot midten fristilles de seks instrumentene fra cello and piano er tilegnet musikkviteren og et fritonalt landskap som ofte vektlegger hverandre og spiller hver sin linje rytmisk fritt, Stefan Jarocin´ski, en nær venn av det melodiske. Han kommer fra Salmi i I 1982 skrev Nordheim verket Partita for den gradvis langsommere og svakere. Rolledelin- komponisten som døde brått året før Grave Karelen, i dag russisk område. Celloverket uvanlige besetningen seks kontrabasser, hvorav gen mellom melodi og understemmer blir ble skrevet. Også på polsk kan tittelen bety Elegi for Sebastian Knight (1964) er et relativt to har en ekstra, femte streng og dermed tydeligere, før det slutter på lignende måte både alvor og grav. Jarocin´ski hadde arbeidet tidlig verk som likevel representerer en utvidet omfang i dybden. Noe i denne som første sats, med et skarpt pizzicato. mye med Claude Debussys musikk, og tonene vending i komponistens praksis tilbake til en verkformen må ha tiltrukket ham, for han har D-A-G-A som åpner celloens materiale skal ekspressiv, fri tonalitet. Sallinen har skrevet hele fem partitaer for ulike instrumenter på Arne Nordheim studerte privat med flere være skogstemaet fra Debussys opera Pelléas et flere store symfoniske verk og operaer, og også samvittigheten. Denne er tilegnet komponister, blant dem Ingvar Lidholm Mélisande (1898), her harmonisk fortettet. den rene instrumentalmusikken hans komponisten Finn Mortensen (1922-1983) (1921-) i Stockholm. Lidholm, som også er Undertittelen peker mot Lutoslawskis egen inneholder gjerne personer og karakterer. I som bygget opp det første komposisjons- organist, skriver en klar, renskåren musikk. Funeral Music (1958), og Lutoslawski refererer dette verket er det snakk om tittelfiguren i studiet ved Norges musikkhøgskole og var Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo åpent til begge verk i sin egen omtale av dette Vladimir Nabokovs første engelskspråklige kjent for en udogmatisk, åpen undervisning. bygger på en av hans egne komposisjoner, stykket. Da den årlige internasjonale ISCM- roman, The Real Life of Sebastian Knight Partita har tre satser. Den første åpner i mørke korverket Laudi med tekst fra kapittel 14 i festivalen fant sted i Oslo i 1953, ble Arne (1941). Nabokov var en lidenskapelig

sjakkspiller og er beryktet for å skrive på besøk mellom løpene og linjene, alt i et fortellinger fulle av systemer. Boken viser fritt tempo som er betegnet "irregolare, blant annet det umulige i å tidfeste noe og det esitante". like umulige i å skrive en biografi. "I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we Mørket og det ugjennomsiktige som both are someone neither of us knows," Nordheim var tiltrukket av i kontrabasser og skriver fortelleren. klokkeklang, reflekteres også i hvordan han lar musikken sin folde seg ut i tid. Disse verkene I Arne Nordheims Tre avsnitt for kontrabass følger hukommelsens og minnenes logikk alene (Three stanzas for double bass alone) – de beveger seg uregelmessig, undersøkende (1998) destilleres mange års arbeid med og langsomt, men fritt, og kan kaste seg rundt orkesterklanger ned i tre små fortellinger for i plutselige assosiasjoner. for solo kontrabass som alle har et ettertenk- somt, dvelende preg. Avsnittene har fått både engelske og norske titler. Innover (Across) ( – kanskje har komponisten tenkt innover i et landskap?) tegner lange, delvis flerstemte linjer som etter hvert kuttes opp i hurtigere bevegelser, alltid i flere lag. Octophonia åpner med åtte noter som strekker samme tone ut over fire oktaver, som om det var én og samme lyd spent ut til et langsommere forløp. Utover i verket alternerer denne oktavfiguren med en kjede av ustø intervaller og flytter seg oppover og nedover i registeret som en langsom kadens. I Søkende (Searching) veksler en langsom melodi med korte, skarpe akkorder før musikken stuper ut i lange løp, vekselvis spilt med bue og på plukkede strenger. Mot slutten kommer oktavfiguren fra midtsatsen 10 11 Både i den instrumentale og den elektroniske Tre verk av Nordheim utgjør en kjerne i denne musikken til komponisten Arne Nordheim innspillingen, der Dan Styffe har sammenstilt finnes en forkjærlighet for klokkelignende musikk for kontrabass med verk for cello som klanger. Selv knyttet han det til fortellingen er tilpasset kontrabassens egenskaper. om hvordan han som ung gutt ble satt til å Musikken er skrevet av komponister som er ringe med kirkeklokkene da frigjøringen av eller var samtidige med Arne Nordheim og på Norge var kunngjort i mai 1945. Fra lyden av ulike måter knytter seg til hans virke. kirkeklokker til de dypeste strengene på en kontrabass er det ikke langt. Kontrabassens For organisten og liturgen Nordheim er klangverden kan også tenkes som i slekt med musikk nært knyttet til ordet og mennesk- Nordheims eget instrument, kirkeorgelet. estemmen. Clamavi (1980), opprinnelig for

cello solo, er inspirert av en bibelsk salme, nr. røyklyder, nesten utenfor hva et menneske kan Jobs bok: "Mennesket, født av en kvinne, lever Nordheim introdusert for flere samtidige 141. Salmeteksten er et dramatisk rop om høre. Deretter bygger komponisten lag på lag kort og fylles av uro". Satsen er skrudd østeuropeiske komponister og deres klangfla- hjelp som deler verden inn i gode og onde av sirkelbevegelser som øker i tempo før det sammen på en måte som holder utøveren i teteknikker. Flere av dem, blant annet mennesker og hensikter. Men salmen handler hele brått klippes av. Satstittelen Passionato nokså stram line. Det er ikke rom for Lutoslawski, ble viktige inspirasjonskilder for også om ropets motsetning – om stillheten: innebærer å sile eller sikte. Midtsatsen unødvendige interpretatoriske krumspring. Nordheims egen utvikling. Grave er skrevet "Herre, sett vakt for min munn, vokt mine Morgana har et annerledes, eterisk uttrykk. En Men musikken oppleves likevel, eller kanskje året etter Clamavi og arbeider i en utvidet leppers dør!" heter det i et av versene. Verket langsom harmonisk puls settes ut i lyse, nettopp derfor, veldig åpen og lyttende. tonalitet med en tonerekke som består av 24 er en studie til og forløper for Tenebrae (1982) tilbakeholdte flageoletter. Etter hvert kommer Rammene gjør at enkelttoner trer i bakgrun- toner, dobbelt så mange som i en vanlig rekke. for cello og orkester. Musikalsk er det først og mer bevegelse i materialet, men hele veien er nen og at rommet mellom dem, en større og fremst ropet vi hører i Clamavi. Verket åpner klangene dirrende metalliske og åpne, i tråd langsommere puls, kommer i fokus. Der Arne Nordheim og Aulis Sallinen deler både med et motiv som beveger seg fra mørke til lys med tittelens assosiasjoner til illusjoner og Nordheim ofte arbeider motivisk og assosia- en fascinasjon for menneskestemmen og et og gjentas tre ganger. Så begynner en luftspeilinger. Mot slutten veksler et mørkere, tivt, er Lidholm en strengere satstekniker, men sosialt og politisk engasjement for musikk ut fortelling der kontrastene både i dynamikk og fortettet landskap med innledningens med et uvanlig organisk notebilde som åpner over det rent estetiske. Sallinen arbeidet lenge klangfarge er store. Musikken er løselig drømmeaktige uttrykk. Den tredje satsen, store, lyse, hellige rom. som orkestersjef i finsk radio. Musikalsk er strukturert som en dialog mellom lys og Avanti, folder ut et mer tradisjonelt, dansende linjen til Nordheim ikke like tydelig – Salinen mørke, høyt og lavt, sterkt og svakt, kanskje tema i en fugelignende form. I et langt parti Witold Lutoslawskis Grave: Metamorphoses for arbeider idiomatisk og praktisk, i klare former mellom det lille mennesket og hans Gud. mot midten fristilles de seks instrumentene fra cello and piano er tilegnet musikkviteren og et fritonalt landskap som ofte vektlegger hverandre og spiller hver sin linje rytmisk fritt, Stefan Jarocin´ski, en nær venn av det melodiske. Han kommer fra Salmi i I 1982 skrev Nordheim verket Partita for den gradvis langsommere og svakere. Rolledelin- komponisten som døde brått året før Grave Karelen, i dag russisk område. Celloverket uvanlige besetningen seks kontrabasser, hvorav gen mellom melodi og understemmer blir ble skrevet. Også på polsk kan tittelen bety Elegi for Sebastian Knight (1964) er et relativt to har en ekstra, femte streng og dermed tydeligere, før det slutter på lignende måte både alvor og grav. Jarocin´ski hadde arbeidet tidlig verk som likevel representerer en utvidet omfang i dybden. Noe i denne som første sats, med et skarpt pizzicato. mye med Claude Debussys musikk, og tonene vending i komponistens praksis tilbake til en verkformen må ha tiltrukket ham, for han har D-A-G-A som åpner celloens materiale skal ekspressiv, fri tonalitet. Sallinen har skrevet hele fem partitaer for ulike instrumenter på Arne Nordheim studerte privat med flere være skogstemaet fra Debussys opera Pelléas et flere store symfoniske verk og operaer, og også samvittigheten. Denne er tilegnet komponister, blant dem Ingvar Lidholm Mélisande (1898), her harmonisk fortettet. den rene instrumentalmusikken hans komponisten Finn Mortensen (1922-1983) (1921-) i Stockholm. Lidholm, som også er Undertittelen peker mot Lutoslawskis egen inneholder gjerne personer og karakterer. I som bygget opp det første komposisjons- organist, skriver en klar, renskåren musikk. Funeral Music (1958), og Lutoslawski refererer dette verket er det snakk om tittelfiguren i studiet ved Norges musikkhøgskole og var Fantasia sopra laudi (1977) for cello solo åpent til begge verk i sin egen omtale av dette Vladimir Nabokovs første engelskspråklige kjent for en udogmatisk, åpen undervisning. bygger på en av hans egne komposisjoner, stykket. Da den årlige internasjonale ISCM- roman, The Real Life of Sebastian Knight Partita har tre satser. Den første åpner i mørke korverket Laudi med tekst fra kapittel 14 i festivalen fant sted i Oslo i 1953, ble Arne (1941). Nabokov var en lidenskapelig

sjakkspiller og er beryktet for å skrive på besøk mellom løpene og linjene, alt i et fortellinger fulle av systemer. Boken viser fritt tempo som er betegnet "irregolare, blant annet det umulige i å tidfeste noe og det esitante". like umulige i å skrive en biografi. "I am Sebastian, or Sebastian is I, or perhaps we Mørket og det ugjennomsiktige som both are someone neither of us knows," Nordheim var tiltrukket av i kontrabasser og skriver fortelleren. klokkeklang, reflekteres også i hvordan han lar musikken sin folde seg ut i tid. Disse verkene I Arne Nordheims Tre avsnitt for kontrabass følger hukommelsens og minnenes logikk alene (Three stanzas for double bass alone) – de beveger seg uregelmessig, undersøkende (1998) destilleres mange års arbeid med og langsomt, men fritt, og kan kaste seg rundt orkesterklanger ned i tre små fortellinger for i plutselige assosiasjoner. for solo kontrabass som alle har et ettertenk- somt, dvelende preg. Avsnittene har fått både engelske og norske titler. Innover (Across) ( – kanskje har komponisten tenkt innover i et landskap?) tegner lange, delvis flerstemte linjer som etter hvert kuttes opp i hurtigere bevegelser, alltid i flere lag. Octophonia åpner med åtte noter som strekker samme tone ut over fire oktaver, som om det var én og samme lyd spent ut til et langsommere forløp. Utover i verket alternerer denne oktavfiguren med en kjede av ustø intervaller og flytter seg oppover og nedover i registeret som en langsom kadens. I Søkende (Searching) veksler en langsom melodi med korte, skarpe akkorder før musikken stuper ut i lange løp, vekselvis spilt med bue og på plukkede strenger. Mot slutten kommer oktavfiguren fra midtsatsen 10 11 Dan Styffe is a central figure in Norwegian acclaim. Octophonia is his sixth solo album. Dan Styffe, opprinnelig født i Sverige, har Styffe har spilt og urfremført en rekke verk av musical life. Although born in Sweden, his Styffe has commissioned a number of new gjennom hele sin karriere vært etablert i internasjonale komponister, og har professional career has been entirely based in pieces, and has worked regularly with Norge, og er en sentral figur i norsk musikkliv. samarbeidet med komponister som Rolf Norway. He studied with Göran Nyberg and composers like Rolf Martinsson, Fredrik Han har studert med Göran Nyberg og Knut Martinsson, Fredrik Högberg, Teppo Knut Guettler, and later with Gary Karr at Högberg, Teppo Hauta-Aho, Bernard Salles, Guettler, og siden med Gary Karr ved Hartt Hauta-Aho, Bernard Salles, Paul Ramsier, Hartt School of Music in the United States. He Paul Ramsier, Rune Rebne, Henrik School of Music i USA. Styffe arbeidet som Rune Rebne, Henrik Hellstenius, Jon Øyvind worked as Karr's assistant in 1981-82 before his Hellstenius, Jon Øyvind Ness, Gisle Karrs assistent i 1981-82 før han ble engasjert Ness, Gisle Kverndokk, John Persen, Asbjørn engagement as Principal Double Bass at the Kverndokk, John Persen, Asbjørn Schaatun, som solobassist i Den Norske Operas orkester i Schaatun, Ruben Sverre Gjertsen, Marcus Paus Norwegian Opera Orchestra in 1982. Five years Ruben Sverre Gjertsen, Marcus Paus and 1982. Fem år senere ble han ansatt som and Erlend Skumsvoll. Han samarbeider også later Styffe took a position as Co-Principal Bass Erlend Skumsvoll. He also performs regularly alternerende solobassist i Oslo-filharmonien. I regelmessig med flere internasjonale musikere, with the Oslo Philharmonic Orchestra. Today, with many international musicians, and some dag er han professor ved Norges og noen av hans nærmeste samarbeidspartnere Styffe is a professor at the Norwegian Academy of his closest partners are violinst Peter musikkhøgskole og ved Barratt Dues er fiolinst Peter Herresthal, pianist Ingrid of Music and at Barratt Dues Institute of Herresthal, pianist Ingrid Andsnes, violist Musikkinstitutt. Ved siden av dette er Styffe Andsnes, bratsjist Catherine, pianist Gonzalo Music. Besides this he is also a prominent Catherine Bullock, pianist Gonzalo Moreno også en sentral kammermusiker. Han har spilt i Moreno og cellist Øystein Birkeland. chamber-musician. He has played with and cellist Øystein Birkeland. Det Norske Kammerorkester i flere år, vært Norwegian Chamber Orchestra for several medlem av kammermusikkgruppen Borealis, Styffe spiller på en kontrabass bygget av years, been a member of the chamber music Styffe plays a Gaspar da Salo double bass made og har opptrådt som kammermusiker og solist Gaspar da Salo fra sent 1500-tall, lånt ut av group Borealis and performed as a in Brescia, Italy in the late 16th century, lent både i Europa og USA. Ofte medvirker han Dextra Musica. chamber-musician and soloist in both Europe out by the foundation Dextra Musica. også på internasjonale konvensjoner, som for and the US. Styffe is also a popular guest at eksempel i Wroclaw, Paris, Berlin, Penn State, www.danstyffe.com music conventions around the world, for www.danstyffe.com San Francisco, Rochester og Colorado, og example in Wroclaw, Paris, Berlin, Penn State, deltar ofte som jurymedlem i internasjonale San Francisco, Rochester and Colorado, and konkurranser. Videre har han etablert seg som often serves as a member of juries in en populær artist ved en rekke musikkfestivaler international solo competitions. Furthermore, verden over. Styffes diskografi er omfattende, he has established himself as a popular der han har medvirket på en rekke performer at several music festivals around the CD-utgivelser og gitt ut flere soloplater til world. His discography is extensive as he has strålende kritikker. Octophonia er hans sjette taken part in numerous CD recordings and soloalbum. released several solo CDs to great critical 12 13 Dan Styffe is a central figure in Norwegian acclaim. Octophonia is his sixth solo album. Dan Styffe, opprinnelig født i Sverige, har Styffe har spilt og urfremført en rekke verk av musical life. Although born in Sweden, his Styffe has commissioned a number of new gjennom hele sin karriere vært etablert i internasjonale komponister, og har professional career has been entirely based in pieces, and has worked regularly with Norge, og er en sentral figur i norsk musikkliv. samarbeidet med komponister som Rolf Norway. He studied with Göran Nyberg and composers like Rolf Martinsson, Fredrik Han har studert med Göran Nyberg og Knut Martinsson, Fredrik Högberg, Teppo Knut Guettler, and later with Gary Karr at Högberg, Teppo Hauta-Aho, Bernard Salles, Guettler, og siden med Gary Karr ved Hartt Hauta-Aho, Bernard Salles, Paul Ramsier, Hartt School of Music in the United States. He Paul Ramsier, Rune Rebne, Henrik School of Music i USA. Styffe arbeidet som Rune Rebne, Henrik Hellstenius, Jon Øyvind worked as Karr's assistant in 1981-82 before his Hellstenius, Jon Øyvind Ness, Gisle Karrs assistent i 1981-82 før han ble engasjert Ness, Gisle Kverndokk, John Persen, Asbjørn engagement as Principal Double Bass at the Kverndokk, John Persen, Asbjørn Schaatun, som solobassist i Den Norske Operas orkester i Schaatun, Ruben Sverre Gjertsen, Marcus Paus Norwegian Opera Orchestra in 1982. Five years Ruben Sverre Gjertsen, Marcus Paus and 1982. Fem år senere ble han ansatt som and Erlend Skumsvoll. Han samarbeider også later Styffe took a position as Co-Principal Bass Erlend Skumsvoll. He also performs regularly alternerende solobassist i Oslo-filharmonien. I regelmessig med flere internasjonale musikere, with the Oslo Philharmonic Orchestra. Today, with many international musicians, and some dag er han professor ved Norges og noen av hans nærmeste samarbeidspartnere Styffe is a professor at the Norwegian Academy of his closest partners are violinst Peter musikkhøgskole og ved Barratt Dues er fiolinst Peter Herresthal, pianist Ingrid of Music and at Barratt Dues Institute of Herresthal, pianist Ingrid Andsnes, violist Musikkinstitutt. Ved siden av dette er Styffe Andsnes, bratsjist Catherine, pianist Gonzalo Music. Besides this he is also a prominent Catherine Bullock, pianist Gonzalo Moreno også en sentral kammermusiker. Han har spilt i Moreno og cellist Øystein Birkeland. chamber-musician. He has played with and cellist Øystein Birkeland. Det Norske Kammerorkester i flere år, vært Norwegian Chamber Orchestra for several medlem av kammermusikkgruppen Borealis, Styffe spiller på en kontrabass bygget av years, been a member of the chamber music Styffe plays a Gaspar da Salo double bass made og har opptrådt som kammermusiker og solist Gaspar da Salo fra sent 1500-tall, lånt ut av group Borealis and performed as a in Brescia, Italy in the late 16th century, lent både i Europa og USA. Ofte medvirker han Dextra Musica. chamber-musician and soloist in both Europe out by the foundation Dextra Musica. også på internasjonale konvensjoner, som for and the US. Styffe is also a popular guest at eksempel i Wroclaw, Paris, Berlin, Penn State, www.danstyffe.com music conventions around the world, for www.danstyffe.com San Francisco, Rochester og Colorado, og example in Wroclaw, Paris, Berlin, Penn State, deltar ofte som jurymedlem i internasjonale San Francisco, Rochester and Colorado, and konkurranser. Videre har han etablert seg som often serves as a member of juries in en populær artist ved en rekke musikkfestivaler international solo competitions. Furthermore, verden over. Styffes diskografi er omfattende, he has established himself as a popular der han har medvirket på en rekke performer at several music festivals around the CD-utgivelser og gitt ut flere soloplater til world. His discography is extensive as he has strålende kritikker. Octophonia er hans sjette taken part in numerous CD recordings and soloalbum. released several solo CDs to great critical 12 13 In collaboration with the finest of Norway’s Ingrid Andsnes er en av norges mest Ingrid Andsnes er en musiker som formidler musicians, including Solveig Kringelborn, Arve ettertraktede pianister. Hun har studert hos musikken med en insisterende ærlighet, i alle Tellefsen, Håvard Gimse and The Norwegian Joan Havill ved Guildhall School of Music and epoker av den klassiske musikken. Samtidig er Soloist Choir, Ingrid Andsnes has given a Drama i London og, som sin bror Leif Ove, hun opptatt av å utforske grenser og former i Photo: Geir Dokken Geir Photo: remarkable contribution to concert life both hos Jiri Hlinka ved Barrat Due Musikkinstitutt den tradisjonelle klassiske musikken, blant nationally and internationally. Being a popular i Oslo. Hun har vunnet både nasjonale og annet bestilte og fremførte hun et verk av festival musician, Andsnes has contributed at internasjonale priser for sitt spill, blant annet komponist Ørjan Matre, “Duett for solo the largest classical music festivals in Norway. Janácekprisen i Firkusnykonkurransen i piano” – et verk for solo piano og In 2015 Andsnes recorded Beethoven’s Tsjekkia i 2003. samtidsdanser. Høsten 2012 spilte hun “Diabelli Variatons” and the Norwegian Beethovens monumentale verk composer Lars Petter Hagen´s “Diabelli Andsnes har samarbeidet med de aller fremste “Diabellivariasjonene” i oppsetningen av “33 Cadenza” on Simax, receiving high musikerne i Norge, som Solveig Kringlebotn, variasjonar” på Det Norske Teatret. acclamations among international audience Håvard Gimse, og Det Norske and critics (PSC1350). Solistkor. Hun er en populær solo- og www.ingridandsnes.com kammermusiker på norske festivaler og har Ingrid Andsnes is a highly accomplished In recent years Ingrid Andsnes has enjoyed mottatt en rekke stipender og legater, blant pianist and one of Norway’s most endearingly exploring the pianistic role outside traditional annet et treårig arbeidsstipend fra Statens passionate musicians. Her love for music is just boundaries of classical music, such as Ørjan Kunstnerstipend. Ingrid Andsnes har as inspiring as her joy in performing is Matre’s “Duet for solo piano” – a work for medvirket på flere utgivelser og mottok blant striking. She has studied with Professor Joan piano and contemporary dancer written annet strålende kritikker for sin innspilling av Havill at Guildhall School of Music and especially for her. In 2012 she played Beethovens Diabelli-variasjoner og Lars Petter Drama in London and, like her brother Leif Beethoven’s monumental “Diabelli Variations” Hagens Diabelli-cadenza utgitt på Simax Ove, with Professor Jiri Hlinka at Barratt Due in the play “33 Variations” by Moisés Kaufman (PSC1350). Institute of Music in Oslo. She has won both in the production staged at Norwegian Theater national and international prizes, among them, in Oslo. the Janácek Prize at the Firkusny Competition in The Czech Republic in 2003. Andsnes has www.ingridandsnes.com received several prestigious scholarships, among them a three year scholarship from the Norwegian State’s Artist Fund. 14 15 In collaboration with the finest of Norway’s Ingrid Andsnes er en av norges mest Ingrid Andsnes er en musiker som formidler musicians, including Solveig Kringelborn, Arve ettertraktede pianister. Hun har studert hos musikken med en insisterende ærlighet, i alle Tellefsen, Håvard Gimse and The Norwegian Joan Havill ved Guildhall School of Music and epoker av den klassiske musikken. Samtidig er Soloist Choir, Ingrid Andsnes has given a Drama i London og, som sin bror Leif Ove, hun opptatt av å utforske grenser og former i Photo: Geir Dokken Geir Photo: remarkable contribution to concert life both hos Jiri Hlinka ved Barrat Due Musikkinstitutt den tradisjonelle klassiske musikken, blant nationally and internationally. Being a popular i Oslo. Hun har vunnet både nasjonale og annet bestilte og fremførte hun et verk av festival musician, Andsnes has contributed at internasjonale priser for sitt spill, blant annet komponist Ørjan Matre, “Duett for solo the largest classical music festivals in Norway. Janácekprisen i Firkusnykonkurransen i piano” – et verk for solo piano og In 2015 Andsnes recorded Beethoven’s Tsjekkia i 2003. samtidsdanser. Høsten 2012 spilte hun “Diabelli Variatons” and the Norwegian Beethovens monumentale verk composer Lars Petter Hagen´s “Diabelli Andsnes har samarbeidet med de aller fremste “Diabellivariasjonene” i oppsetningen av “33 Cadenza” on Simax, receiving high musikerne i Norge, som Solveig Kringlebotn, variasjonar” på Det Norske Teatret. acclamations among international audience Håvard Gimse, Arve Tellefsen og Det Norske and critics (PSC1350). Solistkor. Hun er en populær solo- og www.ingridandsnes.com kammermusiker på norske festivaler og har Ingrid Andsnes is a highly accomplished In recent years Ingrid Andsnes has enjoyed mottatt en rekke stipender og legater, blant pianist and one of Norway’s most endearingly exploring the pianistic role outside traditional annet et treårig arbeidsstipend fra Statens passionate musicians. Her love for music is just boundaries of classical music, such as Ørjan Kunstnerstipend. Ingrid Andsnes har as inspiring as her joy in performing is Matre’s “Duet for solo piano” – a work for medvirket på flere utgivelser og mottok blant striking. She has studied with Professor Joan piano and contemporary dancer written annet strålende kritikker for sin innspilling av Havill at Guildhall School of Music and especially for her. In 2012 she played Beethovens Diabelli-variasjoner og Lars Petter Drama in London and, like her brother Leif Beethoven’s monumental “Diabelli Variations” Hagens Diabelli-cadenza utgitt på Simax Ove, with Professor Jiri Hlinka at Barratt Due in the play “33 Variations” by Moisés Kaufman (PSC1350). Institute of Music in Oslo. She has won both in the production staged at Norwegian Theater national and international prizes, among them, in Oslo. the Janácek Prize at the Firkusny Competition in The Czech Republic in 2003. Andsnes has www.ingridandsnes.com received several prestigious scholarships, among them a three year scholarship from the Norwegian State’s Artist Fund. 14 15 “Performer of the Year” in 2009 by the Norwegian Society of Composers, and been Håkon Thelin er kontrabassist og komponist. Fra 2007-2011 var han kunststipendiat ved artistic director of the Ultima Festival for Han spiller i POING, med saksofonist Norges musikkhøgskole, hvor han arbeidet contemporary music in Oslo. As a solo artist, Rolf-Erik Nystrøm og Frode Haltli på med prosjektet «En ny klangverden – utvikling Photo: Photo: Bjørn Thevik his CD releases includes the 2004 solo release akkordeon, Oslo Sinfonietta, og også jevnlig av utradisjonelle spilleteknikker på “a p)reference to other things”, his second med Ensemble Modern og musikFabrik. Han kontrabassen», en utforskning av blant annet album “Light”, and his latest solo album er kjent som en av verdens fremste formidlere musikken og teknikkene til Stefano “Folk”, inspired by folk music – all three to av ny musikk, og hans interesse ligger nå i Scodanibbio. Sammen med professor Knut great critical acclaim. samtidsmusikken og folkemusikken, samt i Guettler presenterte han også et banebrytende den klanglige utforskningen av overtoner og arbeid om multiphonics på kontrabassen. From 2007-2011, Håkon worked as artistic multiphonics. Dette kommer til uttrykk i hans Thelin er nå førsteamanuensis ved research fellow at the Norwegian Academy of egne komposisjoner samt i en iørefallende duo musikkhøgskolen, hvor han underviser i Music with the project "A new world of sounds - med folkesangeren Unni Løvlid. komposisjon og improvisasjon. advancements in contemporary double bass techniques", exploring among other things the Med POING har Thelin turnert over hele Thelin spiller på en bass laget av Giovanni Håkon Thelin is a double bass player and music and techniques of Stefano Scodanibbio. verden, vunnet pris for årets utøver utdelt av Battista Ceruti (Cremona, 1800), utlånt av composer. He performs with the ensembles Together with professor Knut Guettler he has Norsk Komponistforening i 2009, og vært Dextra Musica, og en bass laget av Peter Elias POING, together with Rolf-Erik Nystrøm on presented a groundbreaking research on kunstnerisk leder for Ultimafestivalen i Oslo. i 1999. saxophone and Frode Haltli on accordion, Oslo multiphonics on the double bass. Håkon is Som soloartist omfatter hans diskografi hans Sinfonietta and also regularly with Ensemble currently an Associate Professor at the Norwegian første solo-CD «a p)reference to other things», www.haakonthelin.com Modern and musikFabrik. At present, his main Academy of Music where he is teaching subjects hans andre album «Light» og hans seneste interest lies in the combination of on composition and improvisation, as well as soloalbum «Folk», sterkt inspirert av contemporary music and folk music, and in the giving lectures in contemporary double bass. folkemusikk – alle tre svært suksessfulle. sonic exploration of harmonics and multiphonics on the double bass. This is He performs on a double bass made by expressed in his own compositions as well as in Giovanni Battista Ceruti (Cremona, 1800), a remarkable duo with folk singer Unni Løvlid. provided by Dextra Musica, and a bass made by Peter Elias in 1999. With POING, Thelin has played in clubs and concert halls around the world, been awarded www.haakonthelin.com 16 17 “Performer of the Year” in 2009 by the Norwegian Society of Composers, and been Håkon Thelin er kontrabassist og komponist. Fra 2007-2011 var han kunststipendiat ved artistic director of the Ultima Festival for Han spiller i POING, med saksofonist Norges musikkhøgskole, hvor han arbeidet contemporary music in Oslo. As a solo artist, Rolf-Erik Nystrøm og Frode Haltli på med prosjektet «En ny klangverden – utvikling Photo: Photo: Bjørn Thevik his CD releases includes the 2004 solo release akkordeon, Oslo Sinfonietta, og også jevnlig av utradisjonelle spilleteknikker på “a p)reference to other things”, his second med Ensemble Modern og musikFabrik. Han kontrabassen», en utforskning av blant annet album “Light”, and his latest solo album er kjent som en av verdens fremste formidlere musikken og teknikkene til Stefano “Folk”, inspired by folk music – all three to av ny musikk, og hans interesse ligger nå i Scodanibbio. Sammen med professor Knut great critical acclaim. samtidsmusikken og folkemusikken, samt i Guettler presenterte han også et banebrytende den klanglige utforskningen av overtoner og arbeid om multiphonics på kontrabassen. From 2007-2011, Håkon worked as artistic multiphonics. Dette kommer til uttrykk i hans Thelin er nå førsteamanuensis ved research fellow at the Norwegian Academy of egne komposisjoner samt i en iørefallende duo musikkhøgskolen, hvor han underviser i Music with the project "A new world of sounds - med folkesangeren Unni Løvlid. komposisjon og improvisasjon. advancements in contemporary double bass techniques", exploring among other things the Med POING har Thelin turnert over hele Thelin spiller på en bass laget av Giovanni Håkon Thelin is a double bass player and music and techniques of Stefano Scodanibbio. verden, vunnet pris for årets utøver utdelt av Battista Ceruti (Cremona, 1800), utlånt av composer. He performs with the ensembles Together with professor Knut Guettler he has Norsk Komponistforening i 2009, og vært Dextra Musica, og en bass laget av Peter Elias POING, together with Rolf-Erik Nystrøm on presented a groundbreaking research on kunstnerisk leder for Ultimafestivalen i Oslo. i 1999. saxophone and Frode Haltli on accordion, Oslo multiphonics on the double bass. Håkon is Som soloartist omfatter hans diskografi hans Sinfonietta and also regularly with Ensemble currently an Associate Professor at the Norwegian første solo-CD «a p)reference to other things», www.haakonthelin.com Modern and musikFabrik. At present, his main Academy of Music where he is teaching subjects hans andre album «Light» og hans seneste interest lies in the combination of on composition and improvisation, as well as soloalbum «Folk», sterkt inspirert av contemporary music and folk music, and in the giving lectures in contemporary double bass. folkemusikk – alle tre svært suksessfulle. sonic exploration of harmonics and multiphonics on the double bass. This is He performs on a double bass made by expressed in his own compositions as well as in Giovanni Battista Ceruti (Cremona, 1800), a remarkable duo with folk singer Unni Løvlid. provided by Dextra Musica, and a bass made by Peter Elias in 1999. With POING, Thelin has played in clubs and concert halls around the world, been awarded www.haakonthelin.com 16 17 Karol Ciesluk is currently a student at the Mathias Sunde Valseth completes his Master’s Karol Ciesluk er for tiden student hos Dan Mathias Sunde Valseth avslutter våren 2016 Barratt Due Music Institute in Oslo, an active degree in performing double bass in 2016, Styffe ved Barratt Dues Musikkinstitutt, en sin mastergrad i utøvende kontrabass etter soloist with several solo engagements behind after studies at the Norwegian Academy of aktiv solist med flere soloengasjementer bak studier ved Norges musikkhøgskole, him, and a much sought after chamber Music, the Conservatoire national supérieur de seg, og en ettertraktet kammer- og Conservatoire national supérieur de musique musician and orchestral musician, playing Musique et de Danse de Paris and the Mahler orkestermusiker som opptrer regelemessig med et de danse de Paris, og Mahler Chamber regularly with The Norwegian Opera and The Chamber Orchestra Academy 2013. Besides Det Norske Operaorkestret og Orchestra Academy 2013. Han er en aktiv Oslo Philharmonic. Furthermore, Ciesluk is a this he works as a freelance musician and a Oslo-filharmonien. Ciesluk er også prisvinner frilansmusiker og har vikariert med de fleste prize winner of many national and substitute with most professional Norwegian ved flere nasjonale og internasjonale profesjonelle orkestre i Norge, blant andre international solo competitions. He plays a orchestras, amongst others Oslo Philharmonic solistkonkurranser. Han spiller på en Oslo-filharmonien og Kringkastingsorkesteret. double bass on loan from Dextra Musica. Orchestra and the Norwegian Radio kontrabass utlånt av Dextra Musica. Orchestra. Eskild Abelseth er nyutdannet fra Norges Jon Åsnes is currently working on his Master’s Jon Åsnes er mastergradstudent ved Norges musikkhøgskole og arbeider i dag som degree at the Norwegian Academy of Music, Eskild Abelseth is a recent graduate from the musikkhøgskole, med stipendiat i frilansmusiker med oppdrag i en rekke with a scholarship at Oslo Philharmonic Norwegian Academy of Music currently Oslo-filharmonien, og fungerer som vikar i ensembler, blant annet som solist i Telemark Orchestra, and works as a substitute at the working as a freelance musician with several Kringkastingsorkesteret og Oslo Filharmoniske Kammerorkester. Han har også vikariert med Norwegian Radio Orchestra and Oslo ensembles, amongst other as a soloist with Orkester. Fra 2016 er han alternerende solo i de fleste profesjonelle orkestre i Norge, blant Philharmonic Orchestra. From 2016 he will be Telemark Chamber Orchestra. Abelseth has Tromsø Kammerorkester. Åsnes spiller på en andre Oslo-filharmonien og playing as alternating solo in Tromsø Chamber also been a substitute for several Norwegian kontrabass utlånt av Dextra Musica. Symfoniorkester. Abelseth spiller på en Orchestra. Åsnes plays a double bass on loan orchestras, most notably Oslo Philharmonic kontrabass utlånt av Dextra Musica. from Dextra Musica. Orchestra and Trondheim Symphony Orchestra. Abelseth plays a double bass on loan from Dextra Musica.

18 19 Karol Ciesluk is currently a student at the Mathias Sunde Valseth completes his Master’s Karol Ciesluk er for tiden student hos Dan Mathias Sunde Valseth avslutter våren 2016 Barratt Due Music Institute in Oslo, an active degree in performing double bass in 2016, Styffe ved Barratt Dues Musikkinstitutt, en sin mastergrad i utøvende kontrabass etter soloist with several solo engagements behind after studies at the Norwegian Academy of aktiv solist med flere soloengasjementer bak studier ved Norges musikkhøgskole, him, and a much sought after chamber Music, the Conservatoire national supérieur de seg, og en ettertraktet kammer- og Conservatoire national supérieur de musique musician and orchestral musician, playing Musique et de Danse de Paris and the Mahler orkestermusiker som opptrer regelemessig med et de danse de Paris, og Mahler Chamber regularly with The Norwegian Opera and The Chamber Orchestra Academy 2013. Besides Det Norske Operaorkestret og Orchestra Academy 2013. Han er en aktiv Oslo Philharmonic. Furthermore, Ciesluk is a this he works as a freelance musician and a Oslo-filharmonien. Ciesluk er også prisvinner frilansmusiker og har vikariert med de fleste prize winner of many national and substitute with most professional Norwegian ved flere nasjonale og internasjonale profesjonelle orkestre i Norge, blant andre international solo competitions. He plays a orchestras, amongst others Oslo Philharmonic solistkonkurranser. Han spiller på en Oslo-filharmonien og Kringkastingsorkesteret. double bass on loan from Dextra Musica. Orchestra and the Norwegian Radio kontrabass utlånt av Dextra Musica. Orchestra. Eskild Abelseth er nyutdannet fra Norges Jon Åsnes is currently working on his Master’s Jon Åsnes er mastergradstudent ved Norges musikkhøgskole og arbeider i dag som degree at the Norwegian Academy of Music, Eskild Abelseth is a recent graduate from the musikkhøgskole, med stipendiat i frilansmusiker med oppdrag i en rekke with a scholarship at Oslo Philharmonic Norwegian Academy of Music currently Oslo-filharmonien, og fungerer som vikar i ensembler, blant annet som solist i Telemark Orchestra, and works as a substitute at the working as a freelance musician with several Kringkastingsorkesteret og Oslo Filharmoniske Kammerorkester. Han har også vikariert med Norwegian Radio Orchestra and Oslo ensembles, amongst other as a soloist with Orkester. Fra 2016 er han alternerende solo i de fleste profesjonelle orkestre i Norge, blant Philharmonic Orchestra. From 2016 he will be Telemark Chamber Orchestra. Abelseth has Tromsø Kammerorkester. Åsnes spiller på en andre Oslo-filharmonien og Trondheim playing as alternating solo in Tromsø Chamber also been a substitute for several Norwegian kontrabass utlånt av Dextra Musica. Symfoniorkester. Abelseth spiller på en Orchestra. Åsnes plays a double bass on loan orchestras, most notably Oslo Philharmonic kontrabass utlånt av Dextra Musica. from Dextra Musica. Orchestra and Trondheim Symphony Orchestra. Abelseth plays a double bass on loan from Dextra Musica.

18 19 Ingvar Lidholm 1 fantasia sopra laudi 05:08 Witold Lutosławski 2 grave – metamorphoses for violincello and piano 06:22 Aulis Sallinen 3 elegia – sebastian knight’ille 04:45 Arne Nordheim 4-6 three stanzas for double bass alone 12:40 7-9 partita for six double basses 11:53 10 clamavi 09:47

...... dan styffe – double bass ingrid andsnes – piano håkon thelin, karol ciesluk, jon åsnes, eskild abelseth & mathias sunde valseth – double bass

ISRC: NOFZS1642010-100 PSC1342 · TT: 50:35 7033662013425 WWW.SIMAX.NO · [email protected] ©2016 GRAPPA MUSIKKFORLAG AS ALL RIGHTS RESERVED GMF π2016 GRAPPA MUSIKKFORLAG AS