Trygge samfunn TidsskrifT for kvinners frivillige Beredskap (kfB) nr 4 2008

Tema: Egenberedskap

• SamfunnetS Sårbarhet er endret • Vi trenger kVinner i utenlandSoperaSjoner • hVor trygt kan et Samfunn bli?

TS_4-08_4.korr.indd 1 07-11-08 13:11:33 egenberedskap gjelder alle Utgiver leder gretha thuen Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) Besøksadresse: Skippergt. 17 Postadresse: Pb 796 Sentrum 0106 OSLO Fokus i dette nummer er egenbered- opplæring i beredskap i skoletiden for Internett: www.kfb.no skap. Kriseberedskap handler om at vi barn og unge. Her bør også vårt nett- E-post: [email protected] alle har til sammen et ansvar for å verk kunne bidra. Telefon: 22 42 49 12 / 23 09 34 58 minske risiko ved krise og for å være Faks: 22 42 85 52 forberedt dersom en krise inntreffer. Ellers er det flott beredskap å ivareta Redaktør En slik tenkning bør innøves fra tidlig samvær med familie og venner. Lune Jan Erik Thoresen barndom av. Derfor har KFB startet høstkvelder innbyr til gode samtaler. E-post: [email protected] «Finn meg» som er et mestrings opp- God mat og levende lys øker trivselen. Mobil: 908 31 362 legg for barn som ved et uhell kommer Stearinlys som slukker av seg selv når Redaksjonskomité bort fra gruppen sin når de er på tur i de er nedbrent kan anbefales. De egner Gretha Thuen, Hanne G. Garder skog og mark. Et eget opplærings pro- seg godt som gaver også. og Jan Erik Thoresen gram for voksne hører også med. Det stunder mot adventstid og jul. Nyt Utgivelser KFB er meget fornøyd med at DSB nå årstiden og takk for samarbeid og Tidsskriftet utgis fire ganger i året Opplag: 7 200 eks. introduserer et helhetlig tilbud om hygge i året som snart er til ende. ISSN 1890-5285

Abonnement Tidsskriftet sendes gratis til interesserte. Abonnement kan tegnes ved å sende Hvor trygt kan et en melding til sekretariatet i KFB Innhold Stoff fra tidsskriftet eller våre websider kan brukes fritt ved angivelse av kilde samfunn bli? Artikler og debattinnlegg sendes redaksjonen. De som ønsker innsendt redaktør jan erik thoresen stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i signerte artikler står for Norge er et av de mest gjennomregu- enkelt av oss druknes i informasjons- forfatterens eget syn, og representerer nødvendigvis ikke KFBs offisielle mening. lerte land i verden – antakelig ligger vi flommen. Kanskje er vi så lei at vi vel- helt på topp. Vi har mange påbud, for- ger å lukke både øyne og ører. Grafisk produksjon bud og ombud. Et vell av synsere og Design: Aina Griffin forståsegpåere bruker enhver anled- Gode råd kan være så mangt. Det er Layout: Sandvik design ning til å formane oss om hva vi skal høstens finanskrise det beste eksem- Trykk: Stens Trykkeri Forsidefoto: iStock.com og ikke skal gjøre. Det er minst en fri- pel på. De som har drevet risikosport villig organisasjon for hver kroppsdel på børsen har kanskje fått råd de ikke KFB har som formål å styrke og alle slags tenkelige sykdommer. burde lyttet til. Plutselig hjelper det landets beredskap ved å: Gode og velmenende råd konkurrerer liksom ikke å bo i et land der Staten tar Spre opplysning om Norges med hverandre i media og i pengeinn- hånd om oss fra vugge til grav. Med ett totalforsvar og beredskap. samlinger. Like fullt skades eller dør går det opp for oss at det ikke hadde Arbeide for å styrke det sivile mennesker før de innhentes av alder- gjort noe om vi hadde vært litt mer samfunns muligheter til å møte dommen. påholdne og huket oss ned i knærne krisesituasjoner i fred eller krig. når banken kastet sine penger etter Søke å høyne og samordne Når vi ser at antall drepte og skadde oss. Galloperende aksjekurser er en medlemsorganisasjonenes stort sett er det samme år for annet er arena der begrepet forsiktighet virke- innsats i beredskapssammenheng. det grunn til å spørre om kampanjer lig kommer til heder og verdighet. Fremme samarbeidet mellom og appeller i det hele tatt nytter. Noen disse organisasjonene og beredskapsmyndighetene. vil nok hevde at om dette forsvant så Når alt kommer til alt er sundt bonde- ville ulykkesstatistikken se enda mer vett det beste – uansett. KFB vil arbeide for å gjøre det norske samfunnet mer robust dyster ut. Sannsynligvis har de rett i og mindre sårbart i en krisesituasjon, det. Men spørsmålet er om ikke hver Slik det alltid har vært. med vekt på kvinneperspektivet.

2 trygge samfunn 4•2008 trygge samfunn 4•2008 3

TS_4-08_4.korr.indd 2 07-11-08 13:11:35 aktuell: Benedicte Bøe Steinland oberstløytnant i Luftforsvaret

– Vi trenger kvinner i utenlandsoperasjoner

– Kvinner er en ressurs i internasjonale tillegg til å være kampdyktig, også operasjoner. Det bør en gang for alle bli ha gode relasjonelle ferdigheter, sier slutt på oppfatningen om at krig og oberstløytnant Benedicte Bøe Stein- konflikter utelukkende skal forbindes land. Hennes rapport, «Flere kvinner med maskuline verdier og egenskaper. ute og hjemme», som er utgitt av Internasjonale operasjoner stiller nye Institutt for forsvarsstudier (IFS-info krav til soldatrollen. En soldat må, i nr 5/2004), er høyaktuell.

av jan erik thoresen

remdeles topper Forsvaret lis- len, ved at slik tjenestet gir økt Bøe Steinland. Slik sett kan det se ut ten over den mest mannsdo- motivasjon for å bli værende i For- som om kvinners deltaking i inter- Fminerte sektoren i Norge når svaret. Kvinnene trengs i internasjo- nasjonale operasjoner er et problem. det gjelder forholdet mellom antall nale opersjoner. Dette er i tråd med Imidlertid stiller internasjonale ope- mannlige og kvinnelige ledere. For- FN sikkerhetsrådsresolusjon nr 1325 rasjoner nye krav til soldatrollen, svarsyrket er ikke et tradisjonelt (2000) om kvinner, fred og sikkerhet krav som kan være mer i tråd med kvinneyrke. Til tross for at likestil- som uttrykker behovet for å inklu- kvinners verdier og væremåte enn ling mellom kjønnene er kommet dere kvinner i fredsprosesser som med tradisjonelle maskuline egen- svært langt innen de fleste områder, bidragsytere for konflikthåndtering skaper. er det fremdeles mange som anser og politiske prosesser. kombinasjonen kvinne og soldat å Krigerrollen har gjennom alle ti- Prosentandel kvinner være unaturlig. der blitt forbundet med det å være spiller en stor rolle – Mitt utgangpunkt da jeg gikk i mandig, med heltemot, fryktløshet – Kvinner i Forsvaret er i mindretall, gang med rapporten er Forsvaret og utholdenhet. Forskning, som jeg bare 7 prosent. Tidligere oberst i målsetting om økt kvinneandel. I referer til i min rapport, viser til Luftforsvaret, Berit Ovesens erfaring dag er kvinneandelen blant befal og flere argumenter som blir brukt for viser til fulle at det kan være en stor vervede ca 7 prosent. Dette er altfor at kvinner helst ikke skal delta i ulempe å være i mindretall og ekstra lavt! Utfordringen med å øke kvin- krise og krig. Et argument er at kvin- synlig. «Gjorde jeg feil, var det ‘Berit’ neandelen er todelt, nemlig å få re- ner ikke innehar den samme fysiske som hadde gjort det. Gjorde en mann kruttert flere kvinner til Forsvaret, styrke som menn. Et annet argument en feil, var det ‘en kontrollør’ som og få kvinnen som har valgt Forsva- er at kvinner skal gi liv og ikke ta liv, hadde gjort det,» heter det i rappor- ret som yrkesvei til å bli. Deltakelse og at mannlige soldater vil miste ten.Vi vil nok aldri se en 50–50 for- i internasjonale operasjoner kan ha kontrollen når de ser døde og skadde deling mellom kvinner og menn, en gunstig virkning på kvinneande- kvinner i felten, forteller Benedicte men spørsmålet dreier seg om å øke »

trygge samfunn 4•2008 3

TS_4-08_4.korr.indd 3 07-11-08 13:11:36 aktuell: Benedicte Bøe Steinland

kvinneandelen. Desto mer forskjel- tvil at feminine verdier som omsorg, kroppsvisitering for å finne mulige len i størrelse mellom gruppene re- empati, forsoning og samarbeid er helt våpen også på kvinner. Ved at nor- duseres, jo mindre vil slike problem- avgjørende egenskaper å bringe med ske, kvinnelige militære utførte stillinger bli. Jo større mindretallet seg i internasjonale fredsoperasjoner. denne visiteringen, klarte en å vise er, jo mer kan en støtte hverandre, respekt overfor kvinnene og den lo- organisere seg og påvirke selve or- Stor interesse kale kulturen. Dersom noen fra den ganisasjonskulturen. Da vil kvinner En undersøkelse Forsvarets rekrutte- lokale befolkningen hadde følt seg i større grad bli synlige som kolleger rings- og mediesenter (2001) har gjen- støtt eller provosert, kunne sikkerhe- og ikke bare som kvinner. Jeg tror at nomført viser at 62 prosent av kvin- ten til FN-personellet ha blitt svek- at innføring av pliktig sesjon for nene kunne tenke seg å dra ut på ket. Dette er et godt eksempel på den kvinner som det legges opp til i St. internasjonal fredstjeneste i fremtiden. rolle kvinner kan spille, sier hun. prp.nr 48, kan ha en god rekrutte- Den økte kompetansen som erverves ringseffekt i retning av økt kvinne- gjennom internasjonale operasjoner Verdifulle operasjoner andel, mener Steinland. er karrierefremmende. Dette kan mo- Benedicte Bøe Steinlands grundige I hennes rapport pekes det på at tivere kvinnene til å bli i Forsvaret. materiale konkluderer med at de den militære kulturen er skrudd I undersøkelsen vises det til kon- typiske feminine stereotypier som sammen slik at kvinner rett og slett krete eksempler på at kvinnelig befal sensitivitet og medfølelse er verdi- blir avvikere fordi de ikke svarer til er en ressurs i FN og NATO -opera- fulle, nettopp fordi det bidrar til å holde aggresjon i sjakk og dermed gjøre det lettere å oppnå forsoning. «Jeg tror at innføring av pliktig sesjon for – Kvinner kan synes verdifulle i kvinner som det legges opp til i St.prp.nr. 48, internasjonale fredsoperasjoner rett og slett fordi de er annerledes enn kan ha en god rekrutteringseffekt.» menn, og at oppgavene ute i inter- nasjonale operajoner også forusetter symboler og kjennetegn på en kriger. sjoner. I FN- misjonen i Libanon bi- evne og ferdigheter som tradisjonelt Dette kan bidra til å forklare hvorfor dro de norske kvinnene til et senket er blitt forbundet med kvinner.» kvinner ikke blir værende i det mili- spennings- og aggresjonsnivå, blant – La meg samtidig avlive myten tære, noe som igjen påvirker målset- annet fordi de brukte deler av sin om at en ikke skal kunne bruke kvin- tingen om økt kvinneandel i negativ fritid til å besøke de lokale kvinnene ner i uniform i muslimske land i retning. En av strategiene for kvin- for å diskutere kvinnerelaterte te- frykt for hvordan muslimske menn ner i militære organisasjoner er å bli maer og hverdagslige forhold. skal reagere. Påstanden om at kvin- «en av gutta», det vil si handle og – Dette er viktig, påpeker Bene- ner i uniform kan virke støtende på oppføre seg som menn og konkur- dicte Bøe Steinland. kulturen og ikke oppnå respekt blant rere på deres premisser. Oberst Berit – På denne måten fikk de norske muslimske menn mangler empirisk Ovesen beskriver hvordan hun som kvinnene også tilgang til verdifulle grunnlag, forteller oberstløynant kvinne og avviker fra flertallet til- opplysninger om lokalsamfunnet. Benedicte Bøe Steinland. passet seg det mannsdominerte Fordi de lokale kvinnene var aktivt miljøet ved å klippe håret kort og gå engasjert i den pågående konflikt, og snakke som en gutt. var det nødvendig å kunne utføre Kvinners tilstedeværelse virker konfliktdempende.

Behov for feminine verdier i internasjonale operasjoner – Nå har vi heldigvis kommet et godt stykke lenger. Det Berit Ovesen opp- levde vil nok være mindre framtre- dene i dag. Men de mange beskrivelser militærsosiologer har gitt av idealbil- det på en kriger passer dårlig overens med det klassiske bildet av kvinner som et fredelig vesen og bærer av myke verdier. I lys av dagens kriser og konflikter på den internasjonale arena, vil håndtering av situasjoner imidler- tid sette helt andre krav til menneske- lig intervensjon og engasjement enn fysiske anslag alene. Det er hevet over Foto: Forsvarets mediesenter

4 TRYGGE SAMFUNN 4•2008 trygge samfunn 4•2008 5

TS_4-08_4.korr.indd 4 07-11-08 13:11:40 nytt

Det er viktig å øve på kriser og katastrofer. Foto: Forsvarets mediesenter. Samfunnets sårbarhet er endret

– Sårbarhet er vanskelig å måle. Det er ikke lett å si om samfunnet er blitt mer sårbart, men sårbarheten er annerledes i dag enn for fem, ti eller hundre år siden mener direktør Jon A. Lea i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).

Det er gått fem år siden DSB så med varme og lys på annen måte. I Jon A. Lea mener at folk er raske dagens lys. Først ble brann- og dag er strømforsyningen mer stabil med å peke på andre, hvis noe går eksplosjonsvern slått sammen til enn noen gang, men konsekvensene galt. Direktoratet for brann og eksplo- ved bortfall blir mye større enn tid- – Det er viktig å presisere at sjonsvern. Så ble Statens Bygnings- ligere, mener Lea. hver enkelt er ansvarlig for egen tekniske etat, Sivilforsvaret og – DSB har en spennvidde som sikkerhet. I likhet med at hver en- El-tilsynet innlemmet i det som i ikke kan sammenliknes med andre kelt virksomhet foretar internkon- dag utgjør DSB. I et intervju med direktorater. Det er lett å finne den troll, må hvert enkelt individ også tidsskriftet «Samfunnsikkerhet», røde tråden. Alt handler om sam- tenke sikkerhet i alle gjøremål – sier DSBs direktør Jon A. Lea at han funnssikkerhet og beredskap, det både hjemme og på jobb. Folk er er opptatt av at samfunnet til være seg produktsikkerhet, elektri- veldig raske med å peke på andre enhver tid skal kunne svare på de sitetsforsyning, forbrukertjenester hvis noe går galt. Dette forundrer sårbarhetsutfordringene som måtte og arealplanlegging for å nevne meg. Jeg opplever at toleransen for komme. noe. Det å ha et helhetsperspektiv i feil er lavere enn tidligere. Det kan – Sårbarhet er vanskelig å måle. et stadig mer komplisert samfunn være skummelt. «Skurkifisering» Den endrer seg over tid. Et godt ek- er utfordrende, men flere store gir ikke bedre samfunnssikkerhet. sempel er leveransene av elektrisi- hendelser – og ikke minst de nasjo- Hver enkelt av oss må ta ansvar for tet. For noen tiår siden var det nok nale øvelser – viser at helhetstenk- at samfunnet som helhet blir ro- ikke uvanlig at strømmen ble borte i ning og oversikt er viktig, påpeker bust, understreker direktør Lea. kortere perioder. Vi måtte ordne oss DSBs direktør.

trygge samfunn 4•2008 5

TS_4-08_4.korr.indd 5 07-11-08 13:11:44 nytt

Folk trives i Forsvaret

Mens det tidligere ble gjennom- ført to undersøkelser, en om helse og miljø og en om personell, ble disse slått sammen til en felles undersøkelse. Sjefen for Perso- nell-, økonomi- og styringsstaben, generalmajor Espen Amundsen, påpeker at det her dreier seg om et omfattende og tidkrevende arbeid. Han kan også glede seg over at resultatene er enda bedre enn i tidligere år. – Av totalt 13 skalaer, er For- svaret bedre på 10 skalaer i for- hold til i fjord. Dette viser at ar-

Foto: Forsvarets mediesenter Foto: Forsvarets beidet og tiltakene som ble iverksatt etter fjorårets resulta- Ivrige lærlinger på rekruttskole ter har gitt den effekten vi øn- sket og forventet, sier han. Opp klokken halv seks og vasking av rom innledet dagen for de nye lærlingene på Heimevernets utdan- Sterk tilknytning ningssenter på Værnes. Det er ikke mye å utsette på Amundsen er fornøyd med at de ansatte i Forsvaret rapporter om innsatsen. at de i stor grad opplever å mestre de oppgaver og problemer som Det er 100 lærlinger som nå har opplegg for lærlinger og godt ar- møter dem i hverdagen. General- gjennomført sin rekruttskole. Stadig beidsmiljø for det faget jeg har majoren ønsker å bygge videre på flere unge benytter seg av Forsvarets valgt, sier Niklas Braset, som er resultatene. tilbud om yrkesopplæring. Læreti- kokkelærling. Han vurderer å ta be- – Det er viktig å styrke den den i Forsvaret innledes med seks falsutdanning senere. enkeltes identitet til Forsvaret til åtte ukers rekruttskole. Det første for å sikre at tilhørigheten opp- året avtjenes som vernepliktig Behandles som soldater rettholdes, fremhever Espen soldat. Læretiden kombineres med Lærlingene er delt inn i to tropper. Amundsen. grunnleggende soldatopplæring. De som er over 18 år og de som er Det andre året tas som lærling med under. De som ennå ikke er fylt 18 Kvinnelige offiserer lønn, og læretiden avsluttes med kan ikke utdannes i alle disipliner. ønsker utenlands­ sivil fagprøve. Årets lærlingundersø- – De trenes ikke for å bli stri- tjeneste kelse viser at ordningen har høy dende, men skal likevel behandles Også generalinspektøren for trivselsfaktor. Hele 75 prosent av de som soldater og utdannes med en- Hæren, Robert Mood, finner noe spurte svarte at de ville anbefale keltmannsferdigheter som de se- å glede seg over. Riktignok er andre å ta sin læretid i Forsvaret. nere vil kunne få bruk for, som ek- ikke utenlandsoperasjoner sempelvis sanitet, fysisk fostring og relevant for en stor del av de Bredt spekter god militær fremferd, påpeker fen- som svarte på undersøkelsen, Ikke alle er klar over at Forsvaret er rik Rene Normann Skistad, som er men en kan registrere at Norges største lærlingbedrift. De troppssjef på Værnes. inntressen blant kvinnelige tre største fagene er kontorfag, I løpet av lærlingetiden vil alle offiserer er stigende. institusjonskokk og IKT-driftsfag. ha fylt 18 år og kan på selvstendig – Det er bra. Jeg ser med til- Men spektret er bredt og spenner grunnlag kunne ta valget om videre fredshet at kvinnelige offiserers bl.a. over fag som fotograf og tjeneste både i Norge og utlandet. engasjement har økt fra 5 til 7 børsemakere. Ja, ikke mindre enn Lærlingsundersøkelsen viser at prosent det siste året. Og det er, 33 fag er det snakk om. Lærlingene jenter i større grad enn gutter vil totalt sett, ikke noe problem å på Værnes roser miljøet. gjøre karriere i Forsvaret, mens fylle opp de avdelingene vi skal – Jeg valgte Forsvart fordi jeg gutter er mest interessert i interna- ha ute de neste to årene, sier har hørt at de har et veldig bra sjonale operasjoner. generalinspektøren.

6 TRYGGE SAMFUNN 4•2008 trygge samfunn 4•2008 7

TS_4-08_4.korr.indd 6 07-11-08 13:11:49 bøker et forbilde for mange – Du har tjent som et forbilde for mange kvinner, sa Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun avduket portrett av Elisabeth Sveri i Forsvarsdeparte- mentet.

For sitt arbeid for likestilling i Forsvaret er Elisabeth Sveri nå blitt hedret med et portrett. Det var på 1970-tallet at Sveri fikk daværende forsvarssjef med på å åpne befalsutdanningen for kvinner, tross motstand både fra georg Chr. kalleberg generalinspektøren og andre. – Vi har kommet langt på veien mot full likestilling. Det skal ikke minst kjære mor og far du ha mye av æren for. Både gjennom din egen karriere og gjennom skrift Barndomserindringer fra krigsårene og tale har du stadig minnet oss på at kvinnene til alle tider har hatt roller 1940–45 og funksjoner i landets forsvar og krigføring, sa Strøm-Erichsen. orion Forlag 2008, 240 sider, ib. kr. 298,- I sin takketale sa Elisabeth Sveri at det var nødvendig å ha stahet og be- sluttsomhet og at hun følte seg dypt rørt og meget beæret.

barn lærer voksne Med «Rollebyttekampanjen» skal barn lære voksne å bruke refleks. Og det trengs.

Det var stor stas utenfor Stortinget da barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt markerte åpningen av «Rollebyttekampanjen» som Trygg Trafikk står bak. Målet med kampanjen er å få flere voksne til å bruke refleks. – Det er viktig at barn kan lære voksne noe, for her er barn mye flinkere enn voksne. Og det er jo slik at trafikksikkerheten handler om veier og sykkelsikkerheten handler om veier og sykkelstier, men det handler også om de små og enkle ting som bilbelte og refleks. Det siste har vi voksne glemt litt de siste årene, sa statsråden. Trygg Trafikk oppfordrer barna til å henge reflekser på foreldrenes yt- tertøy og å stoppe mamma og pappa hvis de er på vei ut i mørket. Boken skildrer krigen på Østlandet og i verden gjennom en liten gutts øyne. Kalleberg og hans kamerater var for unge til å sloss, men gjorde sine erfaringer og iakttakelser. For- fatteren gir et levende inntrykk av hvordan det var å vokse opp i de ok- kuperte Norge, blant annet basert på brev han selv skrev til sine foreldre. I likhet med mange barn fikk Kal- leberg sin tilværelse snudd opp ned. Guttens livlige fantasi kom han til hjelp i de lange periodene ha var flyktning i eget land, ofte bare omgitt av voksne. Forfatteren var en god iakttaker og skildrer forskjellen mel- lom by og land med god innlevelse. Boken er rikt illustrert og forordet er skrevet av Kallebergs barndoms- venn, Thorvald Stoltenberg.

Statsråd Anniken Huitfeldt og direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk. Foto: Barne- og likestillingsdepartementet. jan erik thoresen

trygge samfunn 4•2008 7

TS_4-08_4.korr.indd 7 07-11-08 13:11:54 nytt journalister trener på krise Å møte kritiske journalister under spesielle hendelser kan være vanskelig. Men det er pressens oppgave å stille provoserende spørsmål. Nå har studenter ved Høgskolen i Volda fått prøve seg under øvelse Mørejarl. Det var nyttig for begge parter. av Rune Haarstad

Det dreier seg om ulike roller. etatene» og Røde Kors engasjeres øvelsen enda mer realistisk, var Beredskapsledelsen og pressens umiddelbart. journaliststudenter fra Høgskolen representanter bør ikke være Innsatsleder Geir Olsen fra Stryn i Volda invitert. Hensikten var å motpoler, men akseptere hveran- lensmannskontor beskriver øvelsen trene på de ulike roller og takle de dres ståsted og søke samarbeid. som spesielt utfordrende. spørsmål og krav journalistene Ikke minst er det viktig at de som – Mye folk og liten plass. Det er stilte til skadestedsleder. nå utdanner seg til journalistyrket en stor oppgave å styre så mange får erfaring og innsikt i å operere etater, men det er så avgjort viktig Nyttig erfaring under ulykker, kriser og katastrofer. å øve på dette, sier Olsen, som for Journaliststudentene ble inndelt i øvrig kom meget bra fra oppgaven. to grupper der den ene skulle være Utfordrende skadested Øvelse Mørejarl er et typisk ek- en seriøs nyhetsformidler, men den Alarmsentralene i Sogn og Fjordane sempel på en hendelse der alle res- andre skulle fokusere på eventuelle får inn melding om en ulykke. En surser i en region må settes inn – sensasjoner. Begge gruppene buss full av skoleelever har veltet. det være seg statlige, kommunale, arbeidet for avisens internettsider Heimevernet, Sivilforsvaret, «blålys­ private og frivillige. Og for å gjøre og papirutgaven. Situasjonene rundt ulykkeshendelsen endret seg stadig, noe som innebar at journa- listene løpende måtte avveie hva de skulle publisere. To av studentene, Peder Ottosen og Eirik Brødholt, kunne fortelle at de fant oppgaven både spennende og utfordrende. – Vi må hele tiden ha kontakt med vakthavende i redaksjonen samtidig som vi må forholde oss til det som skjer under øvelsen. Alt utvikler seg fort og vi må ta raske avgjørelser, sier studentene.

Ikke alt var bra – Fra vår side vil vi påpeke at ikke alle vi snakket med var like flinke til å kommunisere. Representan- tene fra kommunene og de andre etatene var lettere å få i tale om det som foregikk enn Heimevernet. Det synes vi for så vidt var ganske rart. På den annen side gjorde nok også de sine erfaringer, slik at de kan forbedre seg til neste gang, sier Studentene intervjuer innsatsleder Geir Olsen. Foto: Rune Haarstad. Ottosen og Brødholt.

8 TRYGGE SAMFUNN 3•2008 trygge samfunn 4•2008 9

TS_4-08_4.korr.indd 8 07-11-08 13:11:55 gjesteskribenten: Anne-Grethe Bollman

Anne-Grethe Bollmann har bred forankring både i militær og sivil beredskap. Hun har bakgrunn fra Luftforsvaret og sitter som visepresident i Norges Forsvarsforening. Har vi god nok Til daglig er Bollmann sjef for Hordaland sivilforsvarsdistrikt. beredskap?

Det er lite offentlig debatt rundt beredskapsspørsmål. kombinert med et stort engasjement og mye korpsfø- Riktignok snakkes det en del om sikkerhetspolitiske lelse, er det ikke så enkelt å samarbeide og samvirke. utfordringer i nord, og det har vært mye avisskriverier om ekstremvær og utfordringer knyttet til flom og ras. Før i tiden var dette litt enklere: I en krise – og da snak- Men ellers er det ganske lite som blir sagt og skrevet om ket man som oftest om krig, så tok de fleste på seg en de store hendelsene, og om hvordan samfunnet står grønn eller grå uniform. Forsvarets personell tok på seg rustet til å møte disse. Hva gjør vi for eksempel når oljen den grønne uniformen, mens brann-, helse- og politi- dekker kysten fra Bergen til Hammerfest eller når ta- personell ikledde seg Sivilforsvarets grå uniform. Man kene er flerret av en hel by? satt i samme stab, i samme kommandorom, med klare rapporteringslinjer og beslutningsprosesser, Kanskje Vi har selvfølgelig en rekke etater og organisasjoner som kjente man ikke hverandre så godt, men man hadde i driver med akutt innsats og/eller beredskapsarbeid. Vi hvert fall et system som var ganske entydig. har nødetatene, Sivilforsvaret, Forsvaret og de frivillige organisasjonene. I tillegg kommer en rekke private ak- Man kan spørre seg om hva som har gjort at dette er tører. Ressurser er det tydeligvis nok av, og kanskje er radikalt endret. En vesentlig grunn er nok at krigen er det det i de fleste tilfeller. Det som imidlertid er en ut- fjernere nå enn før, og at de store kriser og katastrofer fordring er at alle disse etatene og aktørene har sine ikke har vært tema. Vi har blitt styrt av de dagligdagse egne ansvarsområder, kommandolinjer, rapporterings- hendelsene, der husbranner, trafikkulykker og matfor- veier, nødnummer, alarmsentraler, staber etc. Man har giftninger er det mest dramatiske. Man har riktignok også ulike lover og bestemmelser som regulerer egen hatt noen større hendelser, men ikke store nok – eller virksomhet og rolle i en krisesituasjon. I tillegg driver nærme nok – til at de har ført til noen vesentlige end- man utdanning og trening på ulike steder – med ulike ringer. I tillegg har man noen innarbeidede myter. En av doktriner, begrepsapparat og «skolens løsninger». disse er den norske dugnadsånden, som fremheves som noe unikt, vellykket og som «løsningen på det meste»: Dette hadde for så vidt vært greit dersom man i en kri- Men alle de «Tordenskjolds soldater» som er ildsjeler på sesituasjon skulle jobbe hver for seg – med klare og ulike arenaer, vet at det går noen dusin likegyldige menn definerte arbeidsoppgaver. Men slik er det ikke. Det er og kvinner på hver dugnadsmann og – kvinne. Og de det såkalte samvirkeprinsippet som gjelder. I en red- som jobber med beredskap til daglig, vet at akuttinnsats ningsaksjon skal alle jobbe sammen, både innsatsmann- og beredskap er et fag som krever profesjonalitet og skaper og ledelse på taktisk, operasjonelt og strategisk ekspertise mye mer nå enn før, fordi rammebetingel- nivå. Det skal samsnakkes, diskuteres for og imot ulike sene er mer komplekse. alternativer, og det skal fattes noen vanskelige beslut- ninger. Noen beslutninger er ikke bare vanskelige – de Hvis den store krisen eller katastrofen skulle ramme, så kan være fatale. Da oppstår ofte uenighet, som også skal holder det ikke kun med et digitalt nødnett og et felles håndteres på en eller annen måte. Og når enkelte etats- nødnummer som er omtalt i Storingsmelding 22 om ledere aldri har møtt hverandre før, og man vet svært samfunnssikkerhet. Man må sitte under samme tak, lite om den etaten den andre representerer, så har man operer med samme situasjonsbilde, samme ressurstav- et stort potensial til det Clausewitz kalte «friksjon». ler og samme beslutningstøtteverktøy, Man bør kjenne hverandre, og aller helst gå i samme uniform. Der er vi I tillegg kommer noen andre faktorer – av mer historisk/ selvfølgelig ikke i dag, men noen bør kanskje begynne psykologisk art, som gjør at politiet er skeptiske til alle å gjøre mer enn «bare» tenke tanken. Det er på tide med i grønn uniform, at brannvesenet vil ha minst mulig å en åpen debatt rundt organiseringen av den norske gjøre med Sivilforsvaret, og at helsepersonell helst vil redningstjenesten og de ulike etaters rolle. Det er i hvert klare seg selv. Man kjemper med små budsjetter og lite fall på tide å stille noen grunnleggende spørsmål om vi fokus på egne, viktige beredskapsoppgaver, og da – egentlig tror på den organiseringen vi har i dag.

trygge samfunn 4•2008 9

TS_4-08_4.korr.indd 9 07-11-08 13:11:58 tema: egenberedSkap – er det nødVendig?

I en tid da alle kommunikasjonslinjer fungerer, fra buss, ferge og tog til bil og fly, spør mange seg om det er nødvendig å tenke egenberedskap. Når noen drister seg til å si at det kanskje ikke er så dumt å ha et lite lager av tørrmat og drikkevarer hjemme, er svaret at nei, nå er jo butikkene døgnåpne. Og så kan de jo kjøpe ferskt brød på nærmeste bensinstasjon. Ja, til og med reseptfrie medisiner, om det skulle knipe. Og vann, da – det har de nok av i springen. Har en penger på kontoen, er det jo bare å trekke kortet. Men når vi bedyrer at vi får mer ekstremvær med flom, ras og strømbrudd, at det ikke er noen selvfølge at minibanken alltid fungerer, at dørene til super- markedet ikke vil åpne, at mobilnettet kan lammes av ondsinnede hackere som vil oss vondt, at tog og fly stanser opp, at vi ikke får fylt bensin på bilen – ja, da begynner skeptikerne å lytte.

trygge samfunn 4•2008 11 Foto: iStock

TS_4-08_4.korr.indd 10 07-11-08 13:12:03 tema: egenberedskap

– alle bør ha mat i beredskap

– Det er viktig å skape en bevissthet hos folk. I vårt sårbare samfunn kan det lett oppstå situasjoner der tilgjengeligheten på mat får et skudd for baugen. I en tid da det ikke lengre finnes store lagre, men alt befinner seg på veien, må du og jeg innse det og innrette oss deretter, sier ernæringsfysiolog Anna Haug ved Universi- tetet for miljø og biovitenskap på Ås. Hun er skuffet over myndighetenes hold- ning til beredskapslagre.

av Jan Erik Thoresen

Hvis alle bygger opp et privat matla- kvenser for den enkelte av oss når ger, kan en lettere takle kriser og det gjelder tilgjengeligheten for mat hendelser som måtte inntreffe, er i og vann, forteller Anna Haug. utgangspunktet Anna Haugs enkle budskap. Hun trekker linjene tilbake Forskerne er bekymret til det gamle jeger- og høstesamfun- Stadig flere forskere er bekymret net der alle måtte skaffe mat selv og over at samfunnets sårbarhet øker frem til vår tids kompliserte og sår- som følge av den økende arbeidsde- bare nettverkssamfunn. I tidligere ling og den gjensidige avhengighet i tider hadde folk en helt annen nær- verdensøkonomien. het til det å skaffe seg den daglige – Men det er ikke vanskelig å for- føde, mens vi i dag kan lene oss til- stå folks generelle motforestilling bake og vite at det finnes døgnåpne mot å lagre mat hjemme. Noen vil forretninger, bensinstasjoner og forbinde det med hamstring som 7-elleven som kan dekke alle våre oppsto da det var vareknapphet i Anna Haug behov om vi skulle mangle noe på krigsårene. Men det dreier seg ikke gen av å ha en matberedskap, minste kveldstid. om hamstring, men å ha et reserve- i fall for noen dager. Da tror jeg det – Her i Norge er det en generell lager med mat for noen dager, kan- er enklere å vinne gehør. For min oppfatning om at vi lever trygt. Det skje en uke. En kan lett bli beskyldt egen del har jeg begynt å bygge opp er alltid «noen andre» som ordner for hysteri eller krisemaksimering. et matvarelager for min egen familie. Jeg skulle ønske det kunne bli en mer åpen diskusjon om slike ting. At «De færreste av oss tar høyde ansvarlige sikkerhetsmyndigheter for at det kan inntreffe hendelser som brått distanserer seg både overrasker og skuffer meg, sier ernæringsfysiolog kan endre hverdagen.» Anna Hauge.

opp og sørger for at alt fungerer som For en tid tilbake skulle noen aust- Mye å velge mellom det skal. De fleste ser det slik at vi ralske kollegaer og jeg publisere en Sammen med sin kollega, Olav Al- rett og slett ikke har noe problem artikkel om beredskapslagring i et bert Christophersen har Anna Haug med å skaffe oss den maten vi tren- australsk legetidsskrift, men vi ved Universitet for miljø og bioviten- ger. De pekes på vår velferd og vår måtte gå flere runder med redaksjo- skap, utarbeidet et forslag til hvor- tilsynelatende usårbarhet som følge nen fordi de mente at vi ropte for dan privatpersoner kan bygge opp av oljeinntektene. De færreste av oss mye «ulv». Nå kan en jo godt tegne sitt eget beredskapslager for mat. tar høyde for at det kan inntreffe et bilde av hva som kan komme til å – Dette ble nylig publisert i Tids- hendelser som brått kan endre hver- skje om det skulle bryte ut en alvor- skrift for Den Norske Lægeforening. dagen. Men det kan det så absolutt. lig pandemi der folk ble tvunget til Det viser seg at folk flest ikke har For kort tid siden ga tidsskriftet New å oppholde seg lenge innendørs, tenkt særlig over hvor mye mat en Scientist en rekke eksempler på kanskje over flere uker. Men holder selv og familien kan komme til å hvordan pandemier og midlertidige vi oss til eksempelvis lange strøm- trenge i en gitt krisesituasjon. Kunn- brudd i strøm- og oljeleveranser brudd som det i Steigen, er det let- skapen fra det gamle bondesamfun- raskt kan føre til alvorlige konse- tere å vinne forståelse for betydnin- net er gått tapt. Vårt menyforslag »

trygge samfunn 4•2008 11 Foto: iStock

TS_4-08_4.korr.indd 11 07-11-08 13:12:03 kan derfor være retningsgivende for Privat matvareberedskap: hva en bør velge. Naturlig nok base- rer et beredskapslager seg på tørr- mat og hermetikk. Går en inn på et Myndighetene er avventende supermarked i dag, vil en raskt se at det er noe å velge mellom for enhver Norske fagmyndigheter vil ikke mene noe om privat smak. Det vil føre for langt å ramse matvareberedskap. Oppfatningen om at vi lever trygt opp alt, men produkter som knek- kebrød, havregryn, tørrmelk, lever- synes å være utbredt også blant dem som er ansvarlig postei, makrell eller sild i tomat, for landets sikkerhet. spekeskinke, mandler, kjeks og sjo- kolade er vel noe de fleste av oss li- Selv om vi lever i en tid da teknologi Stadig flere forskere uttrykker be- ker. Det viktigste er at vi får dekket og ekstremvær stadig gjør oss mer kymring for den gjensidige avhengig- vårt næringsbehov i form av kalorier, sårbare og samfunnet utsettes for heten i verdensøkonomien som gjør mineraler og vitaminer som kan gi mange utfordringer er både Direkto- de enkelte samfunn mer ustabile. oss den nødvendige energi. Vi må rater for Samfunnssikkerhet og Be- Dette ser imidlertid ikke ut til å be- tenke på at det skal dreie seg om redskap (DSB) og Næringsdeparte- kymre myndighetene nevneverdig. mat som er holdbar og som kan til- mentet unnvikende til spørsmålet beredes uten bruk av elektrisitet. om privat matvareberedskap. Pan- Ingen jobber med saken Hvor stort lageret skal være, må demier og midlertidige brudd i olje- I et intervju med avisen Nationen være opp til hver enkelt, avhengig av og strømforsyningene synes ikke å sier medievakt Eva Ulland i DSB føl- plass og antall personer lageret skal være gode nok grunner til å anbe- gende: dekke behovet for. Dataprogrammet fale at enkeltfamilier holder et mat- – Direktoratet for Samfunnssik- «Mat på Data» kan brukes til å kom- varelager i påkomne tilfeller. kerhet og Beredskap går ikke lenger ponere et lager der næringsbehovet ut med råd om privat beredskaps- blir dekket. Dette kostbehandlings- Gir ikke råd lagring av mat. Næringsdepartemen- programmet kan lastes ned på www. Tidligere var det Sivilforsvaret og tet har bestem at vi ikke skal mene matportalen.no opplyser Anna Haug. Statens kornforretning som tok an- noe om saken. svar for beredskapslagringen av mat, Og i Næringsdepartementet er men nå er det markedsløsningene det heller ingen sterke meninger. I som gjelder. Det offentlige tar såle- en kommentar sier ekspedisjonssjef des ikke lenger noe særlig ansvar. Fartein Sætre: Råd om privat beredskapslager: Det innebærer at den enkelte sam- – Generelt mener vi at det er hen- funnsborger selv må gardere seg mot siktsmessig for alle å ha noen mat- • www.matportalen.no eventuelle kriser som kan oppstå. varer hjemme, men vi anbefaler ikke • Klikk på «Mat på data» Tidsskriftet New Scientist skriver bestemte mengder eller typer av • Venstre felt at samfunnet før eller siden blir så mat. Under dagens risikobilde mener • Klikk på Hjelpefunksjonen komplisert at bare en liten forstyr- vi det naturlige er at forbrukerne relse kan få alvorlige konsekvenser. ikke lagrer så mye mat hjemme. Foto: iStock

12 TRYGGE SAMFUNN 4•2008 trygge samfunn 4•2008 13

TS_4-08_4.korr.indd 12 07-11-08 13:12:05 tema: egenberedskap Foto: iStock Har vi egenberedskap for et langvarig strømbrudd? Av og til inntreffer langvarige strømbrudd. Som oftest er det landsbygda som rammes. Der er elnettet mer utsatt for vær og vind. I byer er lange brudd ikke vanlig, men det kan skje. Har vi i det hele tatt tenkt gjennom at det kan ramme oss selv?

Spørsmålet er hvordan den enkelte og dårlig isolert hus uten annen var- Ha en egenberedskap bolig skal kunne klare seg når strøm- mekilde enn strøm. Etter et døgn Om det ikke lar seg gjøre å opprett- men brått blir borte på vinterstid. faller temperaturen raskt under fry- holde en akseptabel temperatur, må Eneboliger blir raskere nedkjølt enn sepunktet og da vil det etter hvert en være forberedt på å flytte til rekkehus og leilighetskomplekser. bli umulig å forbli boende. slektninger, bekjente eller til steder Men uansett vil kulden over tid bli så kommunen midlertidig har oppret- streng at de som bor der må flytte ut. Stor helserisiko tet. Dette er en situasjon de færreste Og i etterkant av utflyttingen vil bo- Eldre og syke personer må imidlertid ønsker skal inntreffe. Og i etterpå- enheten kunne bli skadet som følge av raskt evakueres. Når kroppstempera- klokskapens lys er det nok mange at vannbårne varmesystemer og vann- turen synker under det normale er som angrer seg på at de ikke var ledninger sprenges. nedkjølingen i gang for alvor. Synker forutseende nok til å ha et par flytt- kroppstemperaturen fra 37 til 31–35 bare parafinovner stående i bered- Hvor fort blir det kaldt? grader, vil det kunne inntreffe en skap sammen med noen reservekan- Unge, friske mennesker kan sove rekke fysiske reaksjoner som økt hjer- ner. Eller tilstrekkelig med stearinlys relativt komfortabelt dersom tem- teaktivitet, hutring, hyppige vannla- og fyrstikker, for å nevne noe. peraturen er + 5 grader, forutsatt at tinger, kortere pust og etter hvert en er godt kledd. Så kaldt kan det tale- og bevegelsesforstyrrelser. faktisk bli i løpet av et døgn i et eldre

trygge samfunn 4•2008 13

TS_4-08_4.korr.indd 13 07-11-08 13:12:06 Hjemme­ulykker krever egenberedskap De fleste ulykker skjer i hjemmet. Årlig behandles nærmere 100.000 personer for skader og forgiftninger på norske sykehus, mens 2.000 mister livet. Det er alders- gruppene 10–20 år og eldre over 70 som oftest skader seg. Egenberedskap og forebygging må gå hånd i hånd.

Vi skader oss der vi oppholder oss skadene i hjemmet bruddskader og en Ta frem verktøykassen! mye. I alle aldersgrupper dominerer av fire skader er kvestelser. Et grunnleggende godt råd er å ta frem hjemmeulykker, skole- og fritidsu- verktøykassen og sette i stand gjen- lykker. Særlig for de minste barna og unge skader seg oftest stander og møbler som kan forårsake for eldre oppstår det flest skader i Store barn og ungdommer i alderen skade. Det kan være trappetrinn, rekk- hjemmet. 10-20 år er de som stort sett skader verk, dørterskler, ledninger, tepper, seg oftest. I aldersgruppen 20-25 år lister og beslag en kan snuble i og hyl- Mest sår og brudd har menn omtrent dobbelt så høy ler og skap med dårlig feste. Med For alle typer skader sett under ett, er skadefrekvens som kvinner. Helt opp verktøykassen i beredskap kan mange de hyppigste skadene åpent sår (24 %) til 60-års alderen får menn flere potensielle ulykker forebygges. og brudd (22 %). 40 % av hjemmeulyk- skader enn kvinner. I de aller eldste

ker blant barn resulterer i åpne sår. aldersgruppene skjer det derimot Husets verktøy er en god beredskap. Mange uhell og ulykker Blant eldre over 65 år er halvparten av flere skader hos kvinner. kan forebygges med enkle håndgrep. Foto: iStock

14 TRYGGE SAMFUNN 4•2008

TS_4-08_4.korr.indd 14 07-11-08 13:12:08 tema: egenberedskap

Fjern fellene hjemme Når ulykker skjer i hjemmet, er det ikke bare uflaks. Med enkle håndgrep kan hverdagen bli tryggere:

Gulv, trapper og vinduer • Unngå løse ledninger som man kan snuble i på gulvet • Legg glidesikkert underlag eller dobbeltsidig tape under tepper og løpere • Legg «friksjonsbelegg» på trappetrinn • Monter rekkverk der det trengs • Skaff skikkelig belysning i trapper og oppganger • Bruk solid trappestige fremfor vaklevorne stoler og krakker • Ekstra telefonkontakt ved den eldres go’stol

Bad • En gummimatte eller sklisikre gummibiter som kan limes i badekaret og dusjen hindrer det i å skli. • Håndtak ved badekar, dusj og toalett gir god støtte når man skal sette og reise seg • Armatur med temperatursperre. Skåldesperre kan hindre ulykker med tospaks vannarmatur.

Barnesikring • Installer stikkontakter med innbygget barnesikring, eller kjøp plugger til veggkontakter som barn ikke kan få ut • Med småbarn i hust må trapper sikres med grind både oppe og nede • Åpninger mellom trappetrinn må lukkes slik at barn ikke sklir i mellom • Sikring av vinduer og dører må plasseres så høyt at barn ikke når opp til dem • Sett medikamenter og farlige kjemikalier i låste skap • Hold sigaretter, tobakk og alkohol utenfor barns rekkevidde • Hold skytevåpen innelåst og uladd. Sluttstykket bør tas ut. Våpen, sluttstykke og ammunisjon bør oppbevares hver for seg. • Komfyrkantbeskytter på komfyrkant og stekeovnsdøren hvis den er varm

Vann er livsviktig

Det skulle være unødvendig å understreke hvor viktig det er å ha godt med drikkevann i reserve. Men det er likevel noe en bør vite mer om

Et lengre strømbrudd får konsekvenser for vannforsyningen. Dersom det lo- kale vannverk skulle mangle reservekraft, kan vanntrykket synke i løpet av noen timer. Da vil det ikke lenger komme vann ut av kranen på kjøkkenet og heller ikke på toalettet. Når strømbruddet har vart en time, bør en fylle kjeler og flasker med vann. Det er lurt å beregne et par liter for hvert familiemedlem. Er en usikker på vannkvaliteten, bør det kokes på primusen. Det samme gjelder om en henter vann fra bekker og elver eller smelter snø. Har en ikke primus, bør vannet filtreres gjennom et kaffefilter slik at partiklene fanges opp. Toalettet kan slutt å fungere. Bruk da i stedet en bøtte eller sett alternativt en plastpose (eller sekk) i bunnen av toilettet. Derved unngår en stopp i avløpssystemet. Foto: iStock

TS_4-08_4.korr.indd 15 07-11-08 13:12:11 Alle bør ha et medisinskap Hva førstehjelpspakken bør inneholde Men en bør være kritisk til innholdet. Det er viktig Produkt Antall å rydde med jevne mellomrom, i hvert fall en gang hjem/fritid NF tom stor 1 i året. Gasbind elastisk 7,5cm x 4 cm 2 Idealbind 8 cm hvit 1 I altfor mange norske hjem finnes Gamle penicillinkurer det medisinskap fullt av gamle me- Gamle penicillinkurer og andre re- Førstehjelpsfolder NF (gul) 1 disiner og salver som er innkjøpt for septbelagte medikamenter som ikke Munn til munn maske 1 en årrekke siden og som kanskje lenger brukes skal også kastes selv ikke egner seg til bruk om behovet om de ikke er gått ut på dato. Det er Saks førstehjelp 14.5 cm 1 skulle oppstå. Skal en ta egenbered- ikke uvanlig at folk sparer på penicil- Skråpinsett 8 cm 1 skapen alvorlig, bør en så absolutt lintabletter fra tidligere kur til senere foreta en snarlig opprydning og bruk. Fra legehold advares det mot Sikkerhetsnåler 6 stk 1 kvitte seg med alt gammelt. Under dette. Det heter seg at et en heller Kompress steril 10 x 10 cm 5 etterfyllingen bør en tenke nøye over ikke må låne medisiner av andre. Kompress steril 5 x 5 cm 5 hva en har behov for. Lever gamle Reseptbelagt medisin er kun beregnet Plastertape 2.5 cm x 5 m medisiner på apoteket. Betjeningen for den som har fått foreskrevet den. 1 vil sørge for å destruere det. m/dispenser Et velutstyrt medisinskap Burnaid gel 3.5g pk. à 5 stk. 1 Må låses! Skrubbsår og kutt skal desinfiseres og Burnaid 10 x 10 cm 1 Medisinskapet skal plasseres util- påføres plaster eller bandasjeres. Et gjengelig for barn. Det må derfor medisinskap må derfor inneholde Plasterstrips pk à 20 stk. 1 låses og nøkkelen legges på et sik- plaster, gasbind, sterile kompresser, Hansker Nitril 1 pk. à 4 stk. 1 kert sted. Vitamintabletter, jernta- bomull og desinfeksjonsvæske. Gjør Trekanttørkle 1 bletter, p-piller og lignende bør også gjerne plass til en bakteriedrepende oppbevares i medisinskapet. Plaster salve også. Termometer, hostesaft og Sportstape 3.8 cm x 9.1 m 1 og gasbind kan heller være litt let- smertemidler hører så absolutt hjem- Ispose 1 tere tilgjengelig, slik at barna kan me der sammen med en ispose som plastre mindre skrammer også selv kan brukes ved eventuell forstuvning. Sårvaskeserviett 6 dersom mor og far ikke er hjemme. Støttebandasje, pinsett og sikkerhets- Øyebadebeger 2 Generelt sett bør medisiner opp- nåler bør være tilgjengelig. bevares i et værelse med normal Øyebadevann PL9MG 30 ml 3 romtemperatur. Jo høyere tempera- Førstehjelpspakke Enkeltmannspakke 12 cm 2

turen er i rommet, jo raskere vil Et supplement til medisinskapet kan Kilde: Norsk Folkehjelp virkestoffene i medisinene ødeleg- være en førstehjelpspakke som kan ges. Derfor er badet det rommet som anvendes på hytte, båt eller bil om faktisk er dårligst egnet. uhellet skulle være ute. Hva du bør ha i medisinskapet Sterile kompresser Elastisk bandasjeplaster m/sårpute Gasbind Hefteplaster på rull Bomull Desinfeksjonsvæske Bakteriedrepende salve Termometer Smertestillende tabletter Hostesaft Ispose Hydrokortison Saks, pinsett og sikkerhetsnåler Foto: iStock

16 TRYGGE SAMFUNN 4•2008 trygge samfunn 4•2008 17

TS_4-08_4.korr.indd 16 07-11-08 13:12:13 tema: egenberedskap

De færreste har brannøvelse­ hjemme

Folk flest frykter brann, men få gjør noe med det, viser en ny undersøkelse.

Bare 5 prosent av et utvalg på 1.000 personer oppga at de har hatt brannøvelse i løpet av de 2-3 siste årene. Undersøkelsen, som er fore- tatt av TNS Gallup, viste at over halvparten av befolkningen (53 pro- sent) verken hadde hatt brannøvelse eller samtalt om brann innen fami- lien. Mens 7 prosent oppga at de

Foto: iStock både hadde hatt øvelser og samtaler, svarte 36 prosent at de hadde hatt Hvordan står det til med samtaler om brann de siste 2–3 år. For øvrig viser undersøkelsen at 2 brannberedskapen? av 3 er mer redd for brann enn noe annet. Det står i skremmende kon- Mange mennesker velger å se bort fra at en brann trast til at så få har øvelser hjemme. kan ramme dem selv, bare noen andre. Ikke noe er mer ødeleggende enn en brann i eget hjem. Vi må Alle bør kunne erkjenne at en brann kan oppstå, sikre oss og ha en førstehjelp beredskap. Å kunne førstehjelp er en Når en brann oppstår, går alt svært fort. De første minuttene er derfor kri- naturlig del av egenberedskap­ tiske. gjennomsnittlig utrykningstid for brannvesenet er 14 minutter. Bor en en. Uforutsette hendelser kan på landet, kan det gå lang tid før hjelpen kommer. Uansett er en overlatt til raskt vendes til en krise. Det seg selv og må være ens egen brannmann under brannens første fase. gjelder å være forberedt.

Redde, varsle, slokke En naturutløst hendelse kan med- Det aller viktigste er å sørge for at alle i huset kommer seg ut i sikkerhet. føre at hele familier kan bli isolert Dernest skal en ringe brannvesenet på nødnummer 110. Og først nå skal en over en lengre periode. Skulle noen forsøke å slokke uten å utsette seg selv eller andre for fare. bli skadet eller akutt syke vil det kunne gå en stund før den det gjel- Røykvarsleren må fungere! der kommer under behandling av Det er røykvarsleren som gjør at en blir oppmerksom på røykutvikling og kvalifisert helsepersonell. I perioden brann. Dette er livsviktig når vi ligger og sover. I våken tilstand vil vi antake- frem til nødvendig hjelp og utstyr er lig oppdage at det begynner å brenne, men det er slett ikke sikkert. Røyk- disponibelt, trenger pasienten be- varsleren er avhengig av at den har batteri som fungerer. Den må sjekkes handling. Det kan dreie seg om liv- med jevne mellomrom. Begynner den å pipe uten grunn, er det tegn på at reddende førstehjelp, med andre ord batteriet er i ferd med å bli utladet. Da må et nytt batteri installeres omgå- tiltak som er nødvendig for å sikre ende. En røykvarsler uten batteri er en falsk trygghet. Husk at det er påbudt pasientens livsviktige funksjoner med godkjent røykvarsler i alle private hjem. som åndedrett og blodsirkulasjon og å stanse blødninger. Nødvendig kunn- Lær bruken av slokkemidler skap om dette er lett å tilegne seg. Som sikkert de aller fleste vet er det også påbudt å ha slokkemiddel i form Frivillige organisasjoner som Norsk av husbrannslange eller brannslokkingsapparat. Disse må plasseres slik at Folkehjelp og Røde Kors arrangerer de er lett tilgjengelige. Det er viktig å lese bruksanvisningen for brannslok- kurs gjennom sine lokale nettverk kingsapparatet og «tørrtrene» med det. Husk å snu apparatet opp ned av og rundt om i landet. I tillegg finnes det til slik at pulveret ikke klumper seg i bunnen. en rekke private aktører som driver slik opplæring.

trygge samfunn 4•2008 17

TS_4-08_4.korr.indd 17 07-11-08 13:12:15 profilen

Lill-Karin Sanna søkte Forsvaret så tidlig som i 1981 og har fulgt kvinnenes inntog på nært hold. – Mye har forandret seg, men vi har ennå en vei å gå, sier hun. Selv har hun hatt en eventyrlig karriere og er nå første norske kvinnelige offiser ved FNs hovedkvarter i New York. av jan erik thoresen

Arbeidsglede, engasjement og dyktighet

iktignok var hennes far yrkes- fast stilling i INTVIRK (Internasjonal – Dette oppholdet var både lære- offiser, men da hun søkte virksomhet). Der gikk hennes opp- rikt og berikende. Å treffe mennesker RForsvaret var det på selvsten- gave ut på å rekruttere offiserer fra fra så mange ulike kulturer med dig grunnlag. Det var i en tid da det Luftforsvaret til internasjonale stil- samme målsetting – å overvåke fre- ennå var mange fordommer mot linger og tilretteleggelse for norske den – inspirerte meg virkelig, forteller kvinner i den mannsdominerte sam- offiserer på stabsskole i utlandet. Det Lill-Karin Sanna, som senere ble å funnsinstitusjonen. Luftforsvarets var under denne tjenesten at hun for finne som Militær Assistent (MA) til befalsskole i Stavern skulle bli første alvor ble klar over sine egne mulig- «Commander Kabul International etappe på karrierestigen. Etter be- heter for å tjenestegjøre i utlandet. Airport», oberst Nils Frøisland. Her falsskolen fikk hun stilling innen – Jeg ble først stasjonert på Ri- fikk hun krigsopplevelser nært inn på kontroll og varsling på Luftforsvarets mini i Italia som såkalt «Combined livet. Bare 200 meter fra der hun opp- stasjon i Honningsvåg. Erfaringen fra Administrative Officer» i daværende holdt seg falt det bomber som drepte den operative tjenesten der førte SFOR som senere ble KFOR. Her sam- både sivile og militære afghanere. henne videre til etterretningslinjen arbeidet jeg med nederlendere, en- – Det ble jo en del turer utenfor ved Andøya flystasjon. gelskmenn og grekere for å etablere leieren. På sett og vis var det mange – Jeg minnes tiden på Andøya en luftbro med cargo og personell ut likhetspunkter med det jeg så under med glede og følte meg privilegert og inn av Kosovo. Årene 1996 og 97 tjenesten i Egypt. Skitne barn, åpen som fikk lov til å arbeide med etter- var en lærerik og spennende erfa- kloakk i gatene og en stadig frykt for retning under den kalde krigen, ring, minnes major Sanna. at en bombe skulle gjøre slutt på livet forteller major Lill-Karin Sanna. satte sitt preg på hverdagslivet hos Ut for alvor menneskene der. Det var vondt å se. Allsidig tjeneste­ Det skulle likevel gå noen år før Vi forsøkte å hjelpe til det vi kunne erfaring i Norge utenlandsoperasjonene tok av for og gjennomførte bl.a. bingokvelder i Etter ni års tjeneste der ble det over- alvor. I 2003 dro hun til Midt-Østen leieren for å skaffe penger til et bar- gang til personellavdelingen i Sta- for å gjøre FN-tjeneste som observa- nehjem i Kabul. Pengene ble formid- vern. I en periode var hun sjef for tør i Israel og Egypt. Her arbeidet let via norske politifolk som var sta- personellavdelingen ved gamle For- hun sammen med representanter fra sjonert der for å trene opp afghansk svarets Overkommando før hun fikk ikke mindre enn 30 ulike nasjoner. politi, forteller major Sanna.

18 TRYGGE SAMFUNN 4•2008 trygge samfunn 4•2008 19

TS_4-08_4.korr.indd 18 07-11-08 13:12:15 Foto: iStock FN-hovedkvarteret i New York er Lill-Karin Sannas arbeidsplass.

Til FN-hovedkvarteret i verden har vært av uvurderlig be- det er full likestilling mellom kjøn- I konkurranse med representanter tydning. FN er en stor organisasjon nene. Jeg ser frem til den dagen da fra Bangladesh, Egypt og Sør-Afrika og alle beslutninger bygger på kon- temaet «kvinner i Forsvaret» ikke fikk Lill-Karin Sanna for et år siden sensus mellom de ulike medlemsor- eksisterer lenger. Til tross for at noen stillingen som «Desk-Officer for Dar- fur» i FN-hovedkvarteret i New York, der hun nå oppholder seg. Det var «Jeg ser frem til den dagen da temaet ingen tilfeldighet at valget falt nett- ‘kvinner i Forsvaret’ ikke eksisterer lenger.» opp på henne. Sterke faglige kvalifi- kasjoner, erfaring fra FN-tjeneste, dyktighet og personlige egenskaper ganisasjoner. Da sier det seg selv at fordommer henger igjen har jeg in- i skjønn forening var bakgrunnen for det kan ta tid å treffe en beslutning. gen betenkeligheter med å anbefale at hun skulle bli Norges første nor- Det er viktig å ha forståelse for når Forsvaret som en god arbeidsplass ske kvinnelige offiser ved FN-hoved- en skal arbeide her, understreker for unge jenter. De vil få mange kvarteret. Men at hun bare sitter der major Sanna. spennende utfordringer og omgås på stas er langt fra virkeligheten. positive og hyggelige mennesker. – Arbeidsdagene er lange med Lovpriser systemet Dessuten er det mulighet for å søke start klokken halv åtte på morgenen. Lill-Karin Sanna er full av lovord om seg til nye miljøer innen systemet. I Så går det slag i slag til rundt klok- Forsvaret som arbeidsplass og un- så måte er Forsvaret en fleksibel ken 19 på kvelden. Dessuten blir det derstreker at hun aldri har angret på arbeidsplass der det skal mye til for også en del helgearbeid. Når oppdra- sitt karrierevalg. ikke å trives. For min egen del har gene kommer er det bare å gå i gang – La meg først si at det slett ikke utenlandsoppholdene vært fantas- og ikke gi seg før alt er ferdig. Jeg bare var enkelt å være kvinne i For- tisk interessante. Norges engasje- tror aldri jeg har arbeidet så intenst svaret da jeg kom inn der første ment i internasjonale operasjoner noen gang som her i New York, men gang. Men mange av de gamle hold- vil være utenkelig uten et betydelig til gjengjeld er det utrolig spen- ningene er historie nå. Forsvaret har innslag av kvinner, sier major Lill- nende og interessant. Erfaringene utviklet seg i positiv retning, men Karin Sanna fra sitt kontor i FN- jeg gjorde under min FN-tjeneste ute like fullt er det et stykke vei å gå før bygningen i New York.

trygge samfunn 4•2008 19

TS_4-08_4.korr.indd 19 07-11-08 13:12:17 NYTT fra KFB

Seminar om europeisk samarbeid

Med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet arrangerte KFB seminaret«Europeisk samarbeid – hvor står vi?» i Oslo Militære Samfunn 17. september. Percy Westerlund, som er ambassadør for Europakommisjonens delega- sjon til Norge og Island, ga innledningsvis en interessant oversikt over da- gens EU og et tilbakeblikk på tilblivelsen av det europeiske samarbeid. God oppslutning om Sveriges forsvarsattache i Norge, Ingemar Gustafsson, orienterte om beredskapsmøtet i Buskerud utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU med særlig fokus på Pekersbergoppga- Den 14. september arrangerte KFB vene og Nordic Battlegroup. Han beskrev også EUs rolle som en global ak- Buskerud beredskapsmøte i rådhuset tør med sine over 450 millioner innbyggere som representer en fjerdedel i Hokksund. Nærmere 60 personer var av verdens samlede BNP (bruttonasjonalprodukt). møtt frem for å høre hvordan det sto til Med søkelyset rettet mot Balkan foredro professor Svein Mønnesland med energiberedskapen i fylket. om den aktuelle utvikling og arbeidet for demokrati og utvikling som Representanter fra EB-Nett, politi, foregår der. Tittelen på foredraget var «Balkan – en test for Europa», brann- og redningsvesenet, sivilforsva- Tidligere leder for Norsk Folkehjelp og mangeårig utenriksmedarbeider ret, fylkesmannskontoret, kommunele- i NRK, Halle Jørn Hansen, tok for seg Afrika av i dag og verdensdelens for- gen og kommunen i Øvre Eiker presen- hold til vesten og Europa. terte sine beredskapsplaner og besvarte Styreleder i KFB, Gretha Thuen, var møteleder under seminaret. spørsmål. Det var bred enighet om at et tverrfaglig samarbeid måtte til når kriser som flom, ras og andre naturuløste hen- delser truet befolkningen. Seminar om Liberia Det var leder for KFB Buskerud, Kari Kvinners kår og muligheter står på dagsorden når KFB arrangere et Harm og KFB-kontakt i Rollag, Liv Glad- seminar om Liberia den 26. november i Oslo. heim, som hadde tatt initiativ til bered- skapsmøtet. Styreleder i KFB, Gretha Landet i Vest-Afrika har vært gjennom en rekke år med krig. Selv om Thuen var møteleder. det nå er fred i landet er det grunn til å fokusere på hvordan FNs resolu- sjon 1325 påvirker kvinnenes kår. Arrangementet er kommet i stand på bakgrunn av en forespørsel fra Fellesrådet for Afrika. Foredragsholdere blir bl.a.: Elisabeth Rehn fra KFBs søsternettverk i fin- land og Ruth Oijambo Ochieng, som er direktør i Isis WICCE. (En interna- sjonal organisasjon som arbeider med kvinner og likestilling med fokus på erfaringer i krig og konflikt.)

Håndbok for KFBs fylkes-og kommunefora

Sekretariatet har laget en håndbok for fylkes- og kommuneforaene. Den er ment som et oppslagsverk som det enkelte forum kan anvende i sitt Håndbok arbeid. for KFB fora Innholdet omfatter «alt» fra vedtekter og retningslinjer, hva som for- ventes av et KFB-forum via etablering og drift av et forum til økonomi, ak- tuelle skjemaer, oversikt over kurs- og informasjonsmateriell til hva KFBs sekretariat kan hjelpe til med. Håndboken er produsert som en ringperm med oversiktlig innhold og muligheter for å sette inn ulike typer informasjon som kan komme til nytte – eksempelvis KFBs høringssvar og egne adresselister. Håndboken er en videreføring og modernisering av det tidligere «Ferda­ skrinet» som ble laget for en del år siden.

20 TRYGGE SAMFUNN 4•2008 trygge samfunn 4•2008 21

TS_4-08_4.korr.indd 20 07-11-08 13:12:18 NYTT fra medlemsorganisasjonene

Lottene får ny hjemmeside Støtter forebyggende arbeid Under båtmessen, «Båter til sjøs», do- I sitt jubileumsår har Norges Lotteforbund utviklet helt nye nettsider som nerte Vikersund Båt en av sine egne nettopp er introdusert. I kjølvannet av dette følger forbundet om med modeller til Redningsselskaps distrikts- elektronisk nyhetsbrev som erstatning for Lottebladet som ble nedlagt i kontor i Hordaland. Båten, av typen sommer. Marlin 450, er kjent for å være stabil og Forbundsleder Anne-Jorunn Bech opplyser at man også er i gang med å trygg. Den skal brukes i distriktskonto- vurdere opprettelsen av en virtuell nettforening, noe som har vært mye rets forebyggende arbeid rettet mot diskutert i den svenske lotteforeningen. Bakgrunnen er at dagens unge barn og unge. Distriktskontoret er aktive kvinner ikke i samme grad som før ønsker å bruke tid på tradisjonell for- med forebygging. Hvert år arrangerer de eningsvirksomhet. bl.a. Sommerskole, Ungdomsleir og Sjø- Den nye hjemmesiden er: www.lottene.no vettdager, som har vist seg å være svært populære blant de unge. I forbindelse med gaveoverrekkelsen ble Kjønn og lønn det inngått en avtale om at alle nye Vi- kersund-båter selges med ett års gratis Likelønnskommisjonens innstilling, «NOU 2008: Kjønn og lønn», har vært Totalmedlemskap i Redningsselskapets grundig behandlet og drøftet i Norges Bygdekvinnelag (NBK). I sin hø- Kystpatrulje – en ordning som tilbyr båt- ringsuttalelse skriver NBK bl.a. at de ikke ønsker en lovpålagt tredelt brukerne sterkt rabattert assistanse foreldrepermisjon, men at det enkelte par selv må få bestemme hvordan både til sjøs og i havn. de ønsker å fordele oppgavene i samboer- eller ekteskapsforholdet. En tredelt foreldrepermisjon, slik Likelønnskommisjonen forestår, er en sterk inngripen i privatlivet også økonomisk, mener NBK, Motivasjonskurs for Negotia Ung Organisasjonen er opptatt av at alle velferdsordninger også tilpasses Arbeidstakerorganisasjonen Negotia gründere og selvstendig næringsdrivende. «En lovpålagt tredeling av forel- med sine 18.000 medlemmer fra ulike drepermisjonen vanskeliggjør forholdene for disse gruppene som ikke all- virksomheter innen privat sektor, er opp- tid har fastlagte arbeidstider og vikarordninger og er avhengig av fleksibi- tatt av at de unge medlemmene skal få litet i forhold til leveranser m. m», heter det i uttalelsen. gode kunnskaper om hvordan det norske arbeidslivssystemet er bygget opp og fungerer. Negotia Ung er navnet på de Plastposer – nei takk! yngre medlemmene under 36 år. For ikke lenge siden ble det avholdt et moti- I Norge forbruker vi årlig en milliard plastposer når vi handler. Når vasjonskurs på Klækken hotell utenfor nedbrytningsprosessen tar fra 100 til 1.000 år, sier det mye om avfallspro- Hønefoss der hensikten var å gi møte- blemet. Miljø- og forbrukerpolitikk er et satsningsområde for Norges deltakerne god innsikt i arbeidslivssys- Kvinne- og Famileforbund (NKF) og det er derfor ikke tilfeldig at forbundet temet og hvordan det har utviklet seg nå er i gang med en egen aksjon, «Plastposer – nei takk!». Kunder i over tid. Fagforeningens rolle og hva de matbutikkene landet over oppfordres til å bruke handlenett i stedet. NKF har oppnådd var også en viktig del av er utålmodig og vil ikke vente på det utvalg miljøvernministeren har programmet for de 26 medlemmene fra nedsatt i sakens anledning. Det er bare handling som teller og søppelber- ulike steder i landet. Utviklingsleder Øy- gene er store nok, mener NKF. vind Huseby fra Negotia var kursleder.

trygge samfunn 4•2008 21

TS_4-08_4.korr.indd 21 07-11-08 13:12:19 H.m. dronning prinsesse asTrid sonja er kfBs fru ferner er kfBs ærespresidenT Høye BeskyTTer

kFB er et samarbeidsorgan HovedsTyreT sekreTariaTeT for følgende landsomfattende humanitære, kuturelle og leder faglige organisasjoner: gretha Thuen [email protected]

nasjonalforeningen nestleder for folkeHelsen (nff) anne-lise Johnsen [email protected] negoTia MedleMMer org. sekr. / daglig leder neTTverk for anne-sophie bondeson (k&f) hanne guro garder kvinnelig Befal (nvkB) [email protected] [email protected] norges Bygdekvinnelag (nBk) ingebjørg Widding (nff) [email protected] norges fiskarkvinnelag (nfk) anne hatlevik (nfk) norges kvinne­ og [email protected] familieforBund (k&f) kathe d. nielsen (nlf) norges loTTeforBund (nlf) [email protected] redningsselskapeT (nssr) synnøve lohne-knudsen (negoTia) kontor-/ [email protected] ProsjektMedarBeider personellforBundeT (pefo) may britt manin (nssr) monica h. andresen [email protected] [email protected]

ingrid hernes (nvkb) redaktør [email protected] Jan erik Thoresen reidun sørlie (nbk) [email protected] [email protected] inger løwen (Pefo) inger.lø[email protected]

fylkesledere NorD-TrØNDELAG SoGN oG FjorDANE VEST-AGDEr Toril Bjørken Skjørholm reidun Skår Borghild Allende 906 37 592 975 12 435 994 78 353 AuST-AGDEr HorDALAND [email protected] [email protected] [email protected] Margit Eikesnes Bjarnhild Hodneland 928 32 922 928 93 155 oPPLAND SØr-TrØNDELAG VESTFoLD [email protected] [email protected] Wenche rollstad Liv Aasen Mjelde Inger-Lise Grinde 402 44 896 905 38 051 411 20 084 BuSKEruD MØrE oG roMSDAL [email protected] [email protected] [email protected] Kari Harm Anne-Lise johnsen 917 28 547 412 48 664 oSLo oG AKErSHuS TELEMArK ØSTFoLD [email protected] anne-lise@ Åse Marie Pettersen Åsne Fjeld Inger rognehaug eideprestegjeld.no 934 62 919 971 18 822 908 56 626 HEDMArK [email protected] [email protected] inger.l.rognehaug@ Aud Engum NorDLAND storebrand.no 992 76 217 Lillian Grøsnes roGALAND TroMS [email protected] 913 49 819 Bodil Løge Wiig Emmy Iversen [email protected] 913 94 668 977 62 598 [email protected] [email protected]

22 trygge samfunn 4•2008 trygge samfunn 4•2008 23

TS_4-08_4.korr.indd 22 07-11-08 13:12:22 Følgende er til salgs gjennom sekretariatet. send bestilling på email: [email protected] eller til postadresse kFB, Pb 796 sentrum 0106 oslo husk å spesifisere størrelse ved kjøp av piqueskjorte.

profileringsarTikler

piqueskjorte med kfB­logo s,m,l,Xl,XXl 160,­

caps (blå) 55,­

Tursekk, stor (sort) 220,­ Tursekk, liten (sort,blå) 200,­

sett med lommelykt og kniv 212,­ mini maglite aa (14,5 cm) 175,­

førstehjelpsveske 65,­ førstehjelpsboks m/plaster 15,­

Handlevognmynt 15,­ leppepomade 15,­ kulepenn 10,­ PiqueskJorTe 160,- og Tursekk 220,- refleks «snapper» 15,­ med kfb-logo Bøker

kvinnenes forsvarshistorie – caPs 55,- værnø og sveri 175,­

kvinners frivillige Beredskap 50 år 50,­

gaver i Tinn fra askvoll Brug

drikkebeger (2. stk i gaveeske m/logo) 325,­

kammerstake (m/logo) 275,­ fØrsTehJelPsveske 65,-. lyseslukker (m/logo) 295,­ kan feste på beltet. inneholder bl.a. :plaster, kompresser, elastisk bandasje og saks.

trygge samfunn 4•2008 23

TS_4-08_4.korr.indd 23 07-11-08 13:12:31 07-11-08 13:12:33 - -

gir er

Det før.

rundt slo el-tilsyn året 2007.

i klikk deg inn på tilsynsloven

et trygt og enn i elektrisitetstilsyn flere vordan skape hvordan tilsyn flere robust samfunn? gjennomførte lokale

www.kfb.no – Rapporten viser økt aktivitet både både aktivitet økt viser Rapporten – – Det er nå full oppslutning om et eturadresse: Kvinners Frivillige Beredskap eturadresse: Kvinners Frivillige resultater. Endringene 10.000 130.000 r PB 796 Sentrum, 0106 o når det gjelder tilsynsarbeid og informa- og tilsynsarbeid gjelder det når sjon. På enkelte områder må vi fem, tilsvarende et finne å for tilbake år seks aktivitetsnivå. Dette har klar sammen- heng med at den usikkerhet som i en årrekke har preget DLE nå er avklart. optimismen og styrket er Bemanningen er tilbake, forteller Hoffstad. mer risikobasert tilsyn som går inn der hen- å elsikkerhetsgevinst størst er det te. De mange feilene, ikke minst i nye elektriske anlegg, viser at det er helt nødvendig å ha en oppegående DLE som kan se installatørbransjen i kor tene. Det blir fortsatt viktig å luke bort an- usikre opp følge og aktører useriøse bran- og ulykker forårsake kan som legg sier han. ner, 10.000 Det Hoffstad i Di- Torbjørn Avdelingsleder Be- og Samfunnsikkerhet for rektoratet redskap (DSB) kan si seg godt fornøy med det som sto å lese i tilsynsrappor ten for 2007, som ble fremlagt i høst. Den viser nemlig at DLE gjennomførte sam- tilsyn flere 10.000 enn mindre ikke menliknet med året før. Hoffstad gir endringene i og Tilsynsloven den nye DLE-forskriften æren for det. (DLE) Et besøk i leieren bekrefter at rekrut- at bekrefter leieren i besøk Et som gjeng sammensveiset en er Vi – Cathrine Holthe forteller at det var – Jeg synes det er positivt med se- oss som passer godt i Forsvaret, men ikke alle får god nok informasjon om her Oppholdet har. de muligheter hvilke sy- jeg og forventning all over vært har øke å for arbeides det at bra er det nes kvinneandelen i Forsvaret, sier hun. lagt vekt på at det ikke skal kunne opp- kunne skal ikke det at på vekt lagt tanke med problemer unødvendige stå fin- skal alle at og garderober dusjer, på ne seg godt til rette, sier han. tene trives. Både Cathrine Holthe (18) og Therese Pernille Hammerin (25) be- krefter at de stortrives. må, vi fordi ikke og lyst har vi fordi her er stor uttrykker også som Hammerin, sier tilfredshet med valget hun har gjort. på smaken fikk virkelig hun sesjonen på å begynne i Forsvaret. Det sjonsplikt er for mange kvinner. av

- - i

nå

godt

15 er

er om jenter

Forsvaret. Madla

i målet på nå

å førstegangstjenesten. motiverte

kvinner med Madla med 167 – Innrykket har gått veldig bra. Her Stor interesse blandt rekruttene på Madla. Foto: Hermann Loennichen, Fellesoperativt hovedkvarter. Madla. Foto: Hermann Loennichen, Fellesoperativt på blandt rekruttene Stor interesse gang

bruk bygg som egentlig ikke er en del av rekruttskolen, men som tilhører Re- gional støttefunksjon Rogaland/Agder. Alt er lagt til rette for at begge kjønn skal stille likt når det gjelder fasiliteter. Og Låbakk skryter av de kvinnelige re- kruttene. Kapteinløytnant Kurt Låbakk, som er for kan Madla, på innrykkskoordinator større er kvinner av tilslutningen at telle Nor i rekruttskole en på gang noen enn ge. Det har gjort at en har måttet ta i Rekruttskolen Kvinnerekord på i prosent Hele gang er det mange motiverte rekrutter. Vi har Vi rekrutter. motiverte mange det er

helT Til sluTT TS_4-08_4.korr.indd 24