DOCSLIB.ORG

Kari Lise Holmberg

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Forhandlinger i Stortinget nr. 21 2001 16. nov. – Samt. til inngåelse av avtale om oppretting av Det interamerikanske investeringsselskapet 303 Møte fredag den 16. november kl. 10 Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 311) President: K a r i L i s e H o l m b e r g Dagsorden (nr. 15): Sak nr. 2 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til parla- NATO-parlamentarikerforsamlingen mentarikerforsamlingen til Organisasjonen for sikkerhet (Innst. S. nr. 15 (2001-2002)) og samarbeid i Europa (OSSE) (Innst. S. nr. 16 (2001- 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer 2002)) og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til par- lamentarikerforsamlingen til Organisasjonen for sik- Presidenten: Ingen har bedt om ordet. kerhet og samarbeid i Europa (OSSE) (Votering, se side 312) (Innst. S. nr. 16 (2001-2002)) 3 Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den Sak nr. 3 vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske for- Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer samling og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den vest- (Innst. S. nr. 17 (2001-2002)) europeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling 4. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer (Innst. S. nr. 17 (2001-2002)) og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Innst. S. nr. 18 (2001-2002)) (Votering, se side 312) 5. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon for for- bindelser med Europaparlamentet Sak nr. 4 (Innst. S. nr. 19 (2001-2002)) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer 6. Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til Den In- inngått med fremmede makter i 1999 terparlamentariske Union (IPU) (Innst. S. nr. 18 (2001- (Innst. S. nr. 13 (2001-2002)) 2002)) 7. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn- gåing av avtale av 23. mars 1986 om oppretting av Presidenten: Ingen har bedt om ordet. Det interamerikanske investeringsselskapet (IIC) (Votering, se side 312) (Innst. S. nr. 14 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 97 (2000- 2001)) 8. Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samar- Sak nr. 5 beid Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer (Innst. S. nr. 20 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 56 og varamedlemmer til Stortingets delegasjon for forbin- (2000-2001)) delser med Europaparlamentet (Innst. S. nr. 19 (2001- 9. Referat 2002)) Presidenten: Representantene Hallgeir H. Langeland Presidenten: Ingen har bedt om ordet. og Arne Lyngstad, som har vært permittert, har igjen tatt (Votering, se side 312) sete. Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk- nad om sykepermisjon for representanten Britt Hildeng Sak nr. 6 fra og med 20. november og inntil videre. Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: inngått med fremmede makter i 1999 (Innst. S. nr. 13 1. Søknaden behandles straks og innvilges. (2001-2002)) 2. Vararepresentanten, Ragnar Bøe Elgsaas, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Ingen har bedt om ordet. 3. Ragnar Bøe Elgsaas innvelges i Lagtinget for den tid (Votering, se side 313) han møter for representanten Britt Hildeng. Sak nr. 7 Sak nr. 1 Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn- Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og gåing av avtale av 23. mars 1986 om oppretting av Det in- varamedlemmer til Stortingets delegasjon til NATO-parla- teramerikanske investeringsselskapet (IIC) (Innst. S. nr. mentarikerforsamlingen (Innst. S. nr. 15 (2001-2002)) 14 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 97 (2000-2001)) S 21 2001–2002 304 16. nov. – Nordisk samarbeid 2001 Julie Christiansen (H) (ordfører for saken): Jeg skal har også dette organet styrket kontakter og samarbeid kort redegjøre for at det foreligger to syn i denne saken mellom folk i Norden. I denne perioden har samarbeidet fra komiteen. Som det fremgår av innstillingen, støtter gjennomgått store endringer. Etter den kalde krigen og alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, tiltredelse til oppløsningen av Sovjetunionen er samarbeidet forsterket avtale om medlemskap i Det interamerikanske investe- og styrket gjennom nærområdesamarbeidet med de bal- ringsselskapet – IIC. IIC er en selvstendig søsterorgani- tiske stater og Nordvest-Russland. Den europeiske di- sasjon til Den interamerikanske utviklingsbanken, hvor mensjonen i samarbeidet er også gradvis blitt styrket. Norge har vært medlem siden 1985. Den såkalte nordiske vismannsgruppen la fram rap- Komiteens flertall mener dette investeringsselskapet porten «Öppet för världens vindar» under sesjonen i er et viktig supplement til utviklingsbanken, fordi det så Reykjavik i fjor. Rapporten viser til hvilke overordnede målrettet arbeider for å støtte opp om etablering og mo- trender det nordiske samarbeidet må forholde seg til i dernisering av primært små og mellomstore private be- tida som kommer samt hvilke tilpasninger som kreves. drifter. Det interamerikanske investeringsselskapets mål- Som et resultat av en omfattende vurdering og anbefalin- settinger om å gi privat sektor en større rolle i utviklings- ger som rapporten bidrog med, vedtok Nordisk Råd på prosessen, og også de resultater det kan vise til, passer sin 53. sesjon i København 2001 en ny organisasjons- og som hånd i hanske i forhold til den norske strategien for utvalgsstruktur som vil tre i kraft fra årsskiftet. Den nye næringsutvikling i sør. utvalgsstrukturen medfører at de geografiske utvalgene Det er nå to år siden Regjeringen valgte å bli medlem i blir erstattet med fem fagutvalg, bl.a. for å oppnå større Det interamerikanske investeringsselskapet, under forut- politisk forankring for nordiske saker i de nasjonale par- setning av parlamentarisk godkjennelse, noe den nå får. lamentene. Den nye strukturen gir et godt utgangspunkt for det fortsatte nordiske samarbeidet. Morten Høglund (FrP): Jeg vil kort redegjøre for at Utvidelsen av EU og de baltiske lands forventede inn- Fremskrittspartiet, som saksordfører var inne på, har et treden i unionen vil endre innholdet i nærområdepolitik- annet syn. Vi ser behovet for denne type institusjoner, ken på en avgjørende måte. Effekten av økt globalisering men den fragmentering som vi nå ser i stadig flere finan- og fordypningen av integrasjonen i Europa vil øke beho- sieringsinstitusjoner, synes ikke vi nødvendigvis er en vet for en nordisk samordning for å forsterke Nordens heldig utvikling. Vi kan konsentrere oss om f.eks. Ver- innflytelse og for å fremme nordiske verdier og interes- densbanken og andre tunge institusjoner. Vi ser også at ser. Det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for å gjø- det er ikke alle andre land som nødvendigvis er med på re nordiske synspunkter kjent og for å fremme nordiske denne satsingen, bl.a. har Canada valgt å stå utenfor. I en interesser med henblikk på viktige prosesser i EU og slik sammenheng synes ikke vi at Norge som et lite land EØS. Det er viktig å styrke de kontakter, den informa- behøver å delta i enhver sammenheng på dette området, sjonsutveksling og de påvirkningsmuligheter man har i og at vi heller kan konsentrere de tross alt begrensede forhold til EU, og som da skjer gjennom dette tette nor- ressursene vi har, om de største og tyngste institusjonene diske samarbeidet. på dette området. Det er samtidig viktig at det økende internasjonale elementet i det nordiske samarbeidet ikke fører til at det tradisjonelle samarbeidet skyves vekk. Det nordiske kul- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet. tursamarbeidet i vid forstand må fortsatt være bærebjel- (Votering, se side 313) ken i det nordiske samarbeidet. Det er derfor bekym- Stortinget er nå kommet til behandlingen av sak nr. 8 ringsfullt at det nordiske kulturbudsjettet er skåret ned. på dagsorden nr. 15. Dette har svekket kulturens muligheter til å oppfylle den Saken som her ligger til behandling, har ikke ligget nordiske kulturavtalens målsettinger. I 2002 må dette ret- ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer. Med tes opp, og det må ikke minst legges opp til en satsing hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten fore- overfor barn og unge på kulturområdet. slå at Stortinget likevel behandler denne saken nå. Rapporten «Nordboernes rettigheter» ble presentert – Ingen innvendinger er kommet mot presidentens ved Nordisk Råds sesjon i København i oktober 2001. forslag. – Det anses som vedtatt. Rapporten viser at myndighetene i de nordiske land har liten eller ingen kunnskap om fellesnordiske avtaler og regelverk for fri bevegelighet i Norden. Dette skaper Sak nr. 8 unødvendige problemer både for bedrifter og enkeltper- Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samar- soner som ønsker å etablere seg i de nordiske nabolande- beid (Innst. S. nr. 20 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 56 ne. Den endelige rapporten vil foreligge i mars neste år, (2000-2001)) og det blir viktig at dette arbeidet følges opp. På den po- sitive siden bør vi imidlertid merke oss etableringen av Åslaug Haga (Sp) (ordfører for saken): I stortings- den nordiske servicetelefonen «Hallo Norden», hvor meldinga om arbeidet i Nordisk Råd blir vi minnet om at nordboere som sitter fast i byråkratiet, kan ringe og få det til neste år er et halvt århundre siden det nordiske hjelp. Dette er et meget nyttig tiltak. samarbeidet ble formalisert
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 209 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen

    Innst. S. Nr. 209 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen

    Innst. S. nr. 209 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 16 (2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling Til Stortinget SAMMENDRAG Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling for valgperioden 2001-2005 er følgende: Medlemmer Personlige varamedlemmer Finn Kristian Marthinsen (KrF), leder Eli Sollied Øveraas (Sp) Per Ove Width (FrP), nestleder Morten Høglund (FrP) Åge Konradsen (H) Beate Heieren Hundhammer (H) Marit Nybakk (A) Asmund Kristoffersen (A) Rolf Reikvam (SV) Sigrun Eng (A) Komitévervene var fordelt som følger i 2004: Komité Medlem Medlem Politisk komité Finn Kristian Marthinsen Per Ove Width Forsvarskomiteen Marit Nybakk Teknologikomiteen Åge Konradsen PR-komiteen Rolf Reikvam Budsjett-komiteen Marit Nybakk Presidentkomiteen Finn Kristian Marthinsen Den faste komité Finn Kristian Marthinsen Per Ove Width Marit Nybakk Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- og observatørlandene (Danmark, Finland, Irland, Sve- rikerforsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 rige og Østerrike). Forsamlingen utarbeider rapporter faste representanter fra de ti medlemslandene (Belgia, og vedtar anbefalinger og uttalelser om forsvars- og Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Ned- sikkerhetspolitiske spørsmål som oversendes Rådet erland, Portugal, Spania og Storbritannia). I tillegg (regjeringssiden). Forsamlingen møtes til sesjoner to møter representanter for de seks assosierte medlemmer ganger årlig i Paris. (Island, Norge, Polen, Den tsjekkiske republikk, Tyrkia Som assosierte medlemmer deltar de fem norske og Ungarn), de assosierte partnerlandene (Bulgaria, representantene fullt ut under de to årlige sesjonene og Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia) i komitémøtene, men har ikke stemmerett i plenum. De 2 Innst. S. nr. 209 – 2004-2005 fem faste medlemmene av delegasjonen var også med KOMITEENS MERKNADER på ulike komitémøter i løpet av året.
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 55 S 2004–2005 2004 791 Møte

    Forhandlinger I Stortinget Nr. 55 S 2004–2005 2004 791 Møte

    Forhandlinger i Stortinget nr. 55 2004 6. des. – Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om å oppheve 791 markedsreguleringen av egg og fjørfe Møte mandag den 6. desember kl. 12 8. Referat President: J ø r g e n K o s m o Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om sykepermisjon for representanten Dagsorden (nr. 24): Sylvia Brustad fra og med 6. desember og inntil videre. 1. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor- tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Solholm om å oppheve markedsreguleringen av egg 1. Søknaden behandles straks og innvilges. og fjørfe 2. Vararepresentanten for Hedmark fylke, Grethe G. Fos- (Innst. S. nr. 29 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:3 sum, innkalles for å møte i permisjonstiden. (2004-2005)) 2. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til Presidenten: Grethe G. Fossum er til stede og vil ta moderniseringsministeren: sete. «Etter at Samarbeidsregjeringen fjernet flypassasjer- avgiften og inngikk en toårig storkundeavtale med flyselskapet Norwegian, og konkurransemyndighete- Valg av settepresident ne forbød opptjening av bonuspoeng innenlands, er Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en det etablert konkurranse i luftfarten innenriks. Dette settepresident for Stortingets møter i inneværende uke – har ført til lavere priser og større fleksibilitet til glede og anser det som vedtatt. for innbyggerne og næringslivet. Utfordringen blir nå Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. – Andre å sikre likeverdige konkurransevilkår, hindre mis- forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en- bruk av dominerende markedsstilling og hindre kon- stemmig valgt som settepresident for Stortingets møter i kurranseskadelig prisdumping på enkeltstrekninger. inneværende uke.
  • 2004 2549 Møte Onsdag Den 28. April Kl. 10 President: J Ø R G E N K O S M O D a G S O R D E N (Nr. 74): 1. Spørretime –

    2004 2549 Møte Onsdag Den 28. April Kl. 10 President: J Ø R G E N K O S M O D a G S O R D E N (Nr. 74): 1. Spørretime –

    2004 28. april – Muntlig spørretime 2549 Møte onsdag den 28. april kl. 10 – statsråd Einar Steensnæs – statsråd Svein Ludvigsen President: J ø r g e n K o s m o De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen. Dagsorden (nr. 74): De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- 1. Spørretime te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – – muntlig spørretime Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- – ordinær spørretime (nr. 16) tanten Jens Stoltenberg. 2. Referat Jens Stoltenberg (A) [10:04:08]: Jeg har et spørsmål Presidenten: Representanten Åsa Elvik vil framsette til finansministeren. et privat forslag. Regjeringen har lagt fram et forslag til skattereform. Det er et forslag som er dobbelt usosialt. Det er usosialt Åsa Elvik (SV) [10:01:34]: Eg vil på vegner av re- fordi det blir mindre penger til pensjoner, til eldreom- presentanten Inge Ryan og meg sjølv fremje forslag om å sorg, til skole og til andre viktige oppgaver vi bør fi- etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. nansiere i fellesskap i årene som kommer, og det er uso- sialt fordi de mest velstående får aller mest skattelettelse. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil Departementets egne tall viser at de 10 pst. rikeste får 27 framsette et privat forslag. ganger mer i lettelser i skatten enn de 10 pst. som har minst. Det er usosialt. Kenneth Svendsen (FrP) [10:02:00]: På vegne av Arbeiderpartiet mener at det er viktigere med penger Henrik Rød, Øystein Hedstrøm, Arne Sortevik, Thore A. til god pensjon, trygg eldreomsorg og god skole enn la- Nistad og meg selv legger jeg fram forslag om å be Re- vere skatt til dem som har aller mest fra før.
  • Strukturert 127.Fm

    Strukturert 127.Fm

    Innst. S. nr. 127 (2001-2002) Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen om at Stortinget skal bli konsultert i forkant av forhandlinger om handels- og investeringsavtaler Dokument nr. 8:37 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG F l e r t a l l e t vil peke på at det allerede er lang prak- Forslaget lyder: sis for hvordan regjeringen kan konsultere Stortinget i utenrikspolitiske spørsmål, herunder i forhold til for- "Stortinget ber om at Regjeringen foran forhandlin- handlinger om avtaler med andre land. I forbindelse ger om handelsavtaler med andre land skal forelegge med større forhandlinger er det vanlig at utenriksmi- for Stortinget Regjeringens utgangspunkt, og viktigste nisteren gjennom redegjørelser for Stortinget går inn forhandlingsmål, slik at Stortinget har mulighet til å på regjeringens utgangspunkt for forhandlinger og vik- forholde seg til disse forhandlingsmålene." tige forhandlingsspørsmål. Slike redegjørelser kan etterfølges av innlegg fra partiene eller bred plenums- debatt. F l e r t a l l e t viser til at det i 2001 ble gitt to KOMITEENS MERKNADER redegjørelser fra utenriksministeren om norske interes- ser og holdninger før WTOs ministerkonferanse i Komiteens flertall, medlemmene fra Doha. Det ble også gitt to redegjørelser om WTO i for- Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, bindelse med den forrige ministerkonferansen i lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stolten- Seattle. berg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, F l e r t a l l e t vil også understreke viktigheten av Julie Christiansen, Inge Lønning, Odd- konsultasjonene mellom Regjering og Storting i den vard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, utvidede utenrikskomité.
  • Innst. O. Nr. 126 (2002-2003) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. Nr. 126 (2002-2003) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. nr. 126 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Generelt viser departementet til at det en tid har komiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 arbeidet med en samlet strategi for å gjøre grunnopp- nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opp- læringen bedre i stand til å møte utfordringene og be- læringa (opplæringslova). Om større lokal hand- hovet for å heve kvaliteten i norsk skole. Departe- lefridom i grunnopplæringa mentet viser i den forbindelse til undersøkelser av elevers læringsutbytte og leseferdighet, samt av pro- blematferd i grunnskolen. Et av elementene i depar- Til Odelstinget tementets strategi har vært å få fram bedre kunnskap som grunnlag for å utvikle kvaliteten i grunnopplæ- ringen. Det vises her til det nasjonale kvalitetsvurde- 1. SAMMENDRAG ringssystemet som Stortinget sluttet seg til under be- Departementet legger i proposisjonen fram for- handlingen av statsbudsjettet for 2003. Departemen- slag til endringer i opplæringslova i retning av større tet varsler i proposisjonen at det i det videre arbeid lokal handlefrihet i arbeidet med å utvikle kvaliteten med dette vil vurdere å legge fram et lovforslag med i skolen. Forslagene til lovendringer går ut på å er- sikte på å gjøre oppfølgingen av de nasjonale kvali- statte bestemmelsene om klassedeling med en be- tetsvurderingene fra skoleeierens side til gjenstand stemmelse om at elevene kan inndeles i grupper etter for tilsyn. behov. Elevgruppene skal ha en pedagogisk og Departementet ser kompetanseutvikling som en trygghetsmessig forsvarlig størrelse. Lovens krav om viktig del av strategien for å høyne kvaliteten i sko- klassestyrer bortfaller.
  • 155 2006 Møte Onsdag Den 11. Oktober 2006 Kl. 10

    155 2006 Møte Onsdag Den 11. Oktober 2006 Kl. 10

    2006 11. okt. – Muntlig spørretime 155 Møte onsdag den 11. oktober 2006 kl. 10 ca. en kvart million pensjonister som lever under fattig- domsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at President: Thorbjørn Jagland de mottar under 113 000 kr i året, som de skal leve av. Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepen- Dagsorden (nr. 5) sjonister fordi de gjennom et langt liv har vært hjemme- 1. Spørretime værende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en – muntlig spørretime verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme – ordinær spørretime i, men det var en verdi som var svært viktig i datidens fa- 2. Referat milier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straf- fet for i dagens samfunn. Når man går igjennom Regjerin- Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk- gens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne nader: gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper- bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste misjon for representanten Marianne Marthinsen fra og ord. Hvis man ser på de tiltakene som Regjeringen frem- med 11. oktober og inntil videre hever, er det tiltak for å komme inn i arbeidslivet, tiltak for – fra representantene Thomas Breen, Kåre Fostervold, barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere, Jon Jæger Gåsvatn, Trond Helleland, Saera Khan og og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste Hallgeir H. Langeland om permisjon i tiden fra og ord. med 16. oktober til og med 10. november – alle for å Jeg synes det blir stående i et ganske grelt lys, når Re- delta i De forente nasjoners 61.
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh

    FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh

    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
  • Stortingstidende

    Stortingstidende

    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
  • 2008-27.Pdf 1 06-01-09 10:14:14 2

    2008-27.Pdf 1 06-01-09 10:14:14 2

    NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester tjane-27_ny.pdf 1 06-01-09 10:21:44 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2008:20 Kommunal organisering 2008 Redegjørelse for Kommual- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase NIBR-rapport 2008:19 E-initiativ - en evaluering av forsøk med elektronisk innbyggerinitiativ Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] De kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene tjane-27_ny.pdf 2 06-01-09 10:21:44 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 tjane-27_ny.pdf 3 06-01-09 10:21:44 Tittel: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Forfatter: Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard NIBR-rapport: 2008:27 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-755-2 Prosjektnummer: O-2676 Prosjektnavn: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Oppdragsgiver: KS Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet har undersøkt hvordan Stortinget og regjeringen tar helhetlige og langsiktige hensyn i sin behandling av saker som gjelder kommunale velferdstjenester. Det er gjennomført en diskursanalyse av fire saker, hvor en tredelt forståelse av helhetlige og langsiktige hensyn ligger til grunn. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Desember 2008 Antall sider: 113 Pris: Kr 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S.
  • Riksrevisjonens Undersøkelse Av Arkivering Og Åpenhet I Statlig Forvaltning

    Riksrevisjonens Undersøkelse Av Arkivering Og Åpenhet I Statlig Forvaltning

    Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning Dokument 3:10 (2016–2017) Bakgrunn og mål for undersøkelsen. Funn og anbefalinger. Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Telefon: 22 24 00 00 E-post: [email protected] www.publikasjoner.dep.no Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: 55 38 66 00 Telefaks: 55 38 66 01 E-post: [email protected] Fagbokforlaget AS Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen www.fagbokforlaget.no/offpub ISBN 978-82-8229-395-2 Forsideillustrasjon: Flisa Trykkeri AS. Foto: Shutterstock.com Dokument 3:10 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning BAKGRUNN OG MÅL FOR UNDERSØKELSEN Offentlighet om forvaltningens arbeid er viktig i et demokrati. Grunnloven § 100 fastsetter rett til innsyn i statens dokumenter og pålegger myndighetene å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Forvaltningen skal gi alle mulighet til å kontrollere saksbehandlingen og delta i demokratiske prosesser. Dette forutsetter at dokumenter arkiveres og journalføres. God arkivering og forvaltning av informasjon bidrar også til effektiv drift. Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge statsforvaltningens praksis med arkivering og journalføring av offentlige saksdokumenter og å vurdere i hvilken grad det legges til rette for innsyn. Funn og anbefalinger Andelen
  • Innst. O. Nr. 51 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. Nr. 51 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen

    Innst. O. nr. 51 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Ot.prp. nr. 43 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, komiteen om lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra 25 om trudomssamfunn og ymist anna Fremskrittspartiet, Arne Sortevik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande og repre- Til Odelstinget sentantene Ursula Evje og Jan Simon- s e n , merker seg at departementet, i likhet med de SAMMENDRAG fleste høringsinstansene, har vurdert det slik at for- standere/prester i trossamfunn bør bli behandlet på Kultur- og kirkedepartementet foreslår å endre samme måte som prester i Den norske kirke, og at det trossamfunnsloven, slik at fylkesmannen kan gjøre derfor bør være mulig for fylkesmannen å gjøre unn- unntak fra regelen om aldersgrenser for forstandere. Departementet vurderer det slik at forstandere/ tak fra alderskravet i særskilte tilfeller. K o m i t e e n prester i trossamfunn bør behandles på samme måten stiller seg bak dette forslaget og ser nytteverdien av som prester i Den norske kirke. Det bør derfor være at trossamfunn skal kunne benytte seg av den kunn- mulig for fylkesmannen å gjøre unntak fra alderskra- skap og den erfaring som pensjonerte ledere besitter, vet i særskilte tilfeller. Departementet mener at tros- dersom trossamfunnet mener at dette er en tjenlig samfunn f.eks. bør kunne bruke kunnskapene og er- løsning. faringene til pensjonerte ledere ved at disse tar på seg oppgaven som forstandere. Departementet understreker at hovedregelen fortsatt vil være at forstandere ikke skal være under KOMITEENS TILRÅDING 23 eller over 75 år.
  • UNNTAK for TROSSAMFUNN? Politikkutforming I Spenningsfeltet Mellom Statlige Likestillingsambisjoner Og Religiøs Autonomi 1974 - 2014

    UNNTAK for TROSSAMFUNN? Politikkutforming I Spenningsfeltet Mellom Statlige Likestillingsambisjoner Og Religiøs Autonomi 1974 - 2014

    Unntak for trossamfunn? Politikkutforming i spenningsfeltet mellom statlige likestillingsambisjoner og religiøs autonomi 1974 - 2014 Stina Hansteen Solhøy Avhandling for graden PhD Institutt for statsvitenskap. Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 2016 6WLQD+DQVWHHQ6ROK¡\6 Doktoravhandlinger forsvart ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. No. 563 ,661 'HWPnLNNHNRSLHUHVIUDGHQQHERNDLVWULGPHGnQGVYHUNORYHQHOOHUPHGDYWDOHU RPNRSLHULQJLQQJnWWPHG.RSLQRULQWHUHVVHRUJDQIRUUHWWLJKHWVKDYHUHWLOnQGVYHUN 2PVODJ+DQQH%DDGVJDDUG8WLJDUG *UDILVNSURGXNVMRQ-RKQ*ULHJ$6%HUJHQ 3URGXVHUWLVDPDUEHLGPHG$NDGHPLNDIRUODJ2VOR $YKDQGOLQJHQEOLUNXQSURGXVHUWDY$NDGHPLNDIRUODJLIRUELQGHOVHPHGGLVSXWDV $OOHKHQYHQGHOVHUYHGU¡UHQGHDYKDQGOLQJHQVNDOUHWWHVWLOUHWWLJKHWVKDYHU HOOHUHQKHWHQGHUGRNWRUJUDGHUIRUVYDUW Avhandlingens tema er det potensielle spenningsforholdet mellom religiøse gruppers rett til selvstyre og den individuelle retten til å bli vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn. I avhandlingen forfølges dette som empiriske spørsmål om hvordan norske myndigheter har løst dette spenningsforholdet og hvilke vurderinger og hensyn som ligger under. Hva gjør norske myndigheter, kjent som «verdensmestere i likestilling», når trossamfunn krever særunntak fra likestillingslovgivningen ved ansettelser med feste i tro og religiøs tilhørighet? Avhandlingen analyserer politiske prosesser knyttet til unntak for trossamfunn i likestillingsloven og spenner over et tidsrom på 40 år, fra 1974