Nadderudvassdraget Gj.snittlig Lengde: 11,7 km Nedbørsfelt: 6,2 km2 130 l/s vannføring*: * = før lukking adderudbekken er den mest brukte betegnelsen Eiksbekken kom fra området mellom Østern gård og N på et forgrenet bekkesystem fra en stor del av Grini gård. Der lå Lille Østernmyr. Vannet fra myra rant området mellom Kolsåsbanen og Griniveien. Den rant dels nordøstover og videre sydøstover som Grinibek- ut i Øverlandselva nedenfor Fossveien og Kvernfossen ken til Lysakerelva og dels sydover som Eiksbekken. på Løkeberg . Den største og lengste grenen, Eiks- Eiksbekken krysset Griniveien i et søkk like øst for par- bekken, kom fra området nord for Griniveien i søkket ken med støtten av Laurits Sand. Bekken fortsetter, mellom Østern gård og Grini gård. Andre grener kom delvis åpen, langs Breskehaugstien. Ved Eiksmarka fra Lønnås og Hosle. Bortsett fra noen mindre par- skole er den blitt lukket til den har krysset under Niels tier langt oppe er bekkene nå borte, lagt i rør. Beskri- Leuchs vei. Så er den igjen åpen langs Bråtastien og velsen av bekkesystemet må derfor stort sett gjøres i videre ned et dalsøkk under Røabanen som går i bro «fortid». Mange steder er det foretatt store inngrep i og Nadderudveien som går på en fylling over bekken. landskapet med fyllinger, skjæringer og bakkeplane- Området rundt den åpne bekken er en liten skogsidyll ring slik at det er vanskelig å forestille seg at det noen tilknyttet Eiksmarka Vel. Det er flittig brukt som tur- og gang har rent en bekk der. gjennomgangsåre for Eiksmarkabeboere. I den sene- re tid er det nedlagt betydelig arbeid for at dette skal bevares som en grønn lunge. Dalsøkket med åpen laget en tunnel gjennom bergryggen som Fossveien bekk fortsetter til det nordvestre hjørne av Øvrevol- fører ut på. lområdet. Her kom det et tilløp fra øst. Derfra renner Eiksbekken åpen videre i et markert skogbevokst søkk Hoslebekken hadde tilførsler fra Sauejordet og Hos- vest for galoppbanen. Det er tett orekratt langs bek- lejordene. For 75 år siden rant den i en åpen grøft ken, som her er lite tilgjengelig. Ut for krysset General vest for Søndre Hosle parallelt med Griniveien. Etter å Fleischers vei og Nadderudveien er bekken blitt luk- ha krysset gårdsveien, svingte grøften 90 grader mot ket og fortsetter lukket hele strekningen videre ned øst og rant ned i bekkefaret langs turveien ved Hosle- til Øverlandselva. Fra Rugdemyra og Svenskemyra på jordet. Hvordan det opprinnelige bekkefaret har gått, Lønnås kom det et markert tilløp fra vest omtrent der er vanskelig å si. Bekken videre nedover er åpen en Nordveien nå går. Eiksbekken rant videre der hvor tur- strekning på ca. 600 meter langs turveien til den når veien nå går øst for Hagabråten. veien Furulia. Herfra er den lukket. Bekken rant ned over jordet hvor busselskapet nå holder til og fulgte Under navnet Gravsbekken fortsatte den langs Fager- videre Gamle Ringeriksvei til den møtte Nadderud- tunveien til den krysset Hosleveien. Videre fortsatte bekken. Bekkemøtet var like syd for Gamle Ringeriks- den mellom Fagertunveien og Nadderudveien og vei og før gårdsveien til Gjønnes. Nederst på Gjøn- krysset den siste ved Brageveien. Ved Bekkestua krys- nesjordet, like ovenfor Bærumsveien, møttes de store set den Gamle Ringeriksvei og rant mellom Volten og tilløpene Gravsbekken og Nadderudbekken. Presterud allé og ut på Gjønnesjordene. Like nedenfor Gamle Ringeriksvei gikk den i en markert liten dal hvor På Gjønnesjordet ble altså de tre bekkene Gravsbek- det var laget en dam som ungene badet i. Etterhvert ken, Nadderudbekken og Hoslebekken samlet. De to ble vannet så forurenset at badingen stoppet av seg hovedgrenene av dette bekkesystemet rant på hver selv. Bekken var demmet opp med en mur hvor det sin side av Volten før de møttes der hvor bensinsta- var en fin foss når vannet rant over. Nå er dammen sjonen ligger i dag. Der hvor veien Volten går var det borte og bekken går i rør. Men man kan ennå tydelig opprinnelig en langstrakt leirkul som nå er jevnet nes- se at det er et kraftig søkk mellom husene som sog- ten helt ut. I forsenkningen ved siden av turveien un- ner til henholdsvis Volten og Presterud alle. Omtrent der Bærumsveien kan man enda være så heldig å se der hvor det inntil nylig lå en bensinstasjon, mellom litt rennende vann. Stedet heter Gryta, og var et kjent T-banen og Bærumsveien, møttes Gravsbekken og og kjært sted for barn og ungdom. Nadderudbekken. Fra Gryta og ut har navnet Bekklabekken vært brukt. Nadderudbekken hadde to grener. Den østre kom Nå brukes bare Nadderudbekken. Bekken krysset fra området hvor Eikeliskolene ligger og rant vest for Bærumsveien ca. 25 meter øst for turveiundergangen Nadderudveien og Nadderud gård ned til krysset Fal- og laget noen underlige krøller før den fortsatte langs keveien og Hubroveien. Vest for Nadderud gård rant turveien sydover. Langs den fine turveien i dalen må den gjennom Nadderuddammen, den eneste dam- vi i dag nøye oss med å se kumlokkene og kanskje men i hele dette bekkesystemet. Den er nå fylt igjen. også høre bruset av vannet dypt nede. Kirkeveien, Terrenget er gjort svakt skrånende slik at det er van- som kanskje er like gammel som Haslum kirke, krys- skelig å tenke seg at det var en relativt stor dam der. set opprinnelig bekken på Ekeberg bru; nå går veien Den var et populært sted å gå på skøyter. Den vestre over dalsøkket på en bred fylling. Mellom Bærums- grenen kom fra Ringeriksmyra og Lønnåsen nord for veien og Kirkeveien kom det flere tilløp fra områdene husmannsplassen Bekken eller Bekkeløkka under Øs- nedenfor Østenåslia og Anton Tschudis vei. Nedenfor tre Hosle gård. Rett nord for krysset Kapellanveien/ Kirkeveien gikk bekken bratt nedover til den møtte Magnus Blikstads vei møttes flere små tilløp og rant i Øverlandselva nedenfor Kvernfossen. Så langt opp nokså rett linje langs Øygardsveien til Falkeveien. Her går sjøørreten. møtte den grenen østfra og rant videre mellom Nad- Omlag halvparten av avløpet i Nadderudbekken, derudhallen og Nadderud stadion. Bekken krysset ca. 2 millioner kubikkmeter pr. år, er samlet opp som Gamle Ringeriksvei like vest for innkjørselen til Gjøn- overflatevann og renner ut i Øverlandselva. Resten, nes gård. Her møtte den Hoslebekken og rant under sammen med avløp fra bebyggelse og virksomheter, en kraftig trebru som førte inn til Gjønnes gård. Videre er ført til tunnelen til VEAS. Eiksbekken-Gravsbekken rant den over jordene og møtte Gravsbekken. Gjøn- er holdt ren ved at spillvannet fra bebygggelsen går i nes kommer av Geffnes eller Gieffnes. Det kommer av egen ledning ned til Hosleveien. Der blir spillvannet elvenavnet Gef eller gefa = gi. Det må bety at bekken via en tunnel ført noen hundre meter vestover til Nad- forbi gården var givende, og det må være det sik- derudbekken. Det rene bekkevannet renner videre i tes til. eget rør omtrent i det gamle bekkeleiet ned til Øver- Overvannsdelen av Nadderudbekken, det som kom- landselva. Like ovenfor samløpet med Øverlandselva mer fra Eiksbekken, blir sluppet ut i Øverlandselva. er det et påslippssted til VEAS-tunnelen for spillvan- Det skjer et stykke nedenfor Kirkeveien hvor det er net som går i eget rør ved siden av. 14. juli 1999 var det et intenst regnskyll i Bærum med store flomskader og vann i 350 kjellere. Avløpslednin- gene fra Kirkeveien og ned til Øverlandselva hadde ikke stor nok kapasitet. Vann strømmet opp gjennom kumlokkene og rev med seg sand og fyllmasse fra tur- veien. Den måtte stenges for trafikk og veien bygges opp på nytt. Det var nifst å se hvor effektivt vannet hadde vært med å grave ut meterdype skar. Det så ut som et Grand Canyon i miniatyr. Der hvor vannet igjen strømmet sakte, avsatte sanden seg som en barke en aur. Fra Bekkene i Bærum som ble borte, av Kjell Baalsrud, Naturvern- forbundet i Bærum, 200.