Livet Vant Til Slutt

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Livet Vant Til Slutt Lysaker/Snarøya og Høvik KirkeNr. 1–2012 Årgang 8 nytt Livet vant til slutt Tirsdag 27. Jan Tore Sanner Menighets­ mars ringer & Solveig pleien fyller vi på! Barstad om tro 70 år Lysaker/Snarøya ogSide Høvik 3 Kirkenytt 1 – 2012 Side 8 Side 6 Til ettertanke Sterkere enn døden Snart skal vi på nytt feire påske. For mange av oss er påsken en kjærkommen siste mulighet til vinter, snø og gode skiturer i trivelig selskap i vakker natur. For andre er påsken den første store kjenningen og gleden over at vår og sommer står for tur. Uansett, påskehøytiden utfordrer oss også til å følge Jesus i hans siste dramatiske uke i Jerusalem. Det er en dramatisk fortelling om våre liv og om Gud midt i blant oss. Du og jeg er en del av det som hender. åsken er fortellingen om at kjempende kjærlighet for oss og blant Ingenting er seg likt, han lever! Og vi våre motsetningsfylte liv blir oss er pasjonert, både hengiven og liden- synger fortsatt i glede over hele Guds møtt av grenseløs kjærlighet. de. Helt inn i dødens skrik og mørke. verden: Livet vant, dets navn er Jesus! Påskens gode budskap er at alt Men mer: Korsets armer omfavner hele blirP nytt. Påskens høydepunkt, dagen verden. I mørket åpenbares det para- Hva er tro? At påskens drama er en med jubel og lys over Jesu tomme grav, doksale: Verden er forsonet med Gud. sannhet for meg, at Kristus oppstår vitner om at sannheten om våre liv og berører mitt liv og at jeg engang 2 ikke er døden, men livet. Lyset beseirer Påskeaften Jesu er gravlagt. Det er så skal oppstå i hans nye liv. Nå er det mørket. stille. Hans venner er fortvilte og for- oppstandelse når vi, som Jesu ven- virrede. Vi kan kjenne igjen det utfor- ner, er med på alt som gir og fremmer Palmesøndagen Jesus rir inn i Jerusa- drende og vanskelige spørsmålet: Hvor livet. Tro er å ta del i kampen mot alt lem på et esel. Han blir tiljublet. Han er Gud i mitt liv, i verdens liv? som vil ødelegge våre liv og som fører vet at folket langs veien også jubler til smerte og død. Påsken viser oss at over sine egne forventninger og drøm- Påskedagen Lys og overraskende glede! midt i livet er Guds kjærlighet, sterkere mer, ikke over Guds plan og den vei Je- Graven er tom. Han viser seg for sine enn døden. Vi er omgitt av en lidende sus må gå. Det var da. Nå gjelder det venner, går med de forvirrede som grenseløs kjærlighet. Vi kan med glede oss: Hva jubler jeg over? Hva er Guds medvandrer på veien til Emmaus. Han møte framtiden. Tross alt. plan med mitt liv? deler brød og vin og de kjenner ham igjen. Andre venner møter den spiker- God påske! Skjærtorsdagen Det er kveld og Jesus merkte, men levende Jesus som sier: inviterer på festmåltid. Uten mat, Vær ikke redde! Min fred gir jeg dere! sokneprest trygve rø drikke og fellesskap dør vi mennesker. Det er kvelden for det fortrolige og nære felleskapet rundt bordet. Jesus deler brød og vin, intenst nærvær av Gud selv. Også Jesu venner, Judas og Peter, får Jesu gaver. Men på samme tid er det også en kveld og en natt med unnfallenhet, svik og fornektelse. Hvor er min plass i dette drama? Om vi våger, kan vi kjenne oss igjen med våre egne livserfaringer i det som skjer utover skjærtorsdagskvelden og inn i natten, både i gleden og i smerten. Langfredagen Ondskapen blant oss er brutal. Spør alle ofre! Jesus møter smerte, fornedring og død. Denne da- gen bærer på et stort mysterium: Disse menneskehetens tre store gisler, smerte, fornedring og død, er risset inn i Guds for oss bankende hjerte. Vi aner at Guds Lysaker/Snarøya og Høvik Kirkenytt 1 – 2012 Menigheten Over 70 prosent er medlem av kirken Folketallet i Bærum var pr 31.12.2011 114.489. Av disse var 81.742 medlemmer av Den norske kirke, det utgjør 71,4 % av befolkningen. Det er en betydelig nedgang siden 2000, da 81,3 % av innbyggerne i Bærum var medlem av Den norske kirke. Ca 30 % av Bærums befolkning tilhø- Blant medlemmene var det 51,2 % dinger er beskjedne. Det døpes langt rer altså et annet kristne trossamfunn kvinner i Bærum, mens kvinneandelen flere i Høvik kirke hvert år, men mange eller et livssynssamfunn, og at det også i Høvik var 52,2 % og på Lysaker/ av barna som blir døpt her er bosatt i er flere innvandrere med en annen re- Snarøya er 49,2 %. Hvorfor det er 3 annet sokn. I Snarøya er det motsatt, ligion. Dessuten er det en god del som prosentenheter flere kvinner enn menn der er det flere som velger å døpe sitt ikke tilhører noe tros- eller livssyns- i Høvik i forhold til i Lysaker/Snar- barn i et annet sokn. samfunn. øya, er det vanskelig å gi et godt svar Av de som står som medlemmer, er på, men det kan tyde på at mannfolk av per tanggaard 3 det totalt 5,9 % som er registrert som er mer fasinert av Snarøya og Fornebu «tilhørige», dvs at minst en av forel- og at færre menn melder seg ut av drene står som medlem av Den norske kirken, men det kan også skyldes at kirke, men at deres barn ikke er døpt, det bor flere eldre i Høvik, og i gjen- og dermed ikke registrert som medlem. nomsnitt lever kvinnene noe lengre Når barnet er 18 år og ikke døpt, blir enn menn. vedkommende strøket av Den norske Tabellen nedenfor viser at det døpes kirkes medlemsregister. færre enn det dør, særlig i Høvik der Høvik menighet er den største menig- det ble døpt 63 barn som var bosatt heten i Bærum med 12.530 medlem- i Høvik, mens 137 medlemmer døde mer, mens Lysaker/Snarøya har 5.273 og valgte kirkelig gravferd. 96 av disse medlemmer. Haslum er den neste stør- var over 80 år. Av disse var 55 kvinner. ste menigheten med 9.160 og Grinilund Dette viser også at Høvik har en stor den minste med 3.675 medlemmer. andel eldre innbyggere. Antall utmel- MedLeMMer i den nOrSKe KirKe i BæruMSMenigHeTene døPTe, døde Og uTMeLdTe i HøviK Og Snarøya i 2011 Lysaker/Snarøya og Høvik Kirkenytt 1 – 2012 Menigheten Menigheten skal bygge fellesskap Det er etter hvert lagt store oppgaver på menighetsrådene. Som ledere skal de sørge for at rådets oppgaver blir ivaretatt på en god måte og at fellesskapet fungerer. Vi har snakket med de to lederne i hen- for hvordan vi bør leve. Kjærlighetsbud- ter ! Menighetsrådets oppgave er blant holdsvis Høvik og Lysaker/Snarøya, skapet må hele tiden stå i sentrum. annet å bidra til å videreutvikle dette Hans Magne Ådland og Jan Schønhey- – Hvilke synspunkter har du på arbeidet i nært samarbeid med ansatte der om arbeidet i menighetsrådet. bruken av frivillige medarbeidere og og frivillige. Det er viktig å få fram at hvordan kan vi skaffe flere midler for det er ikke bare de ansatte, men i høy – Hva er din rolle i menighetsrådet, Jan? eksempel gjennom givertjeneste? grad de frivillige man må spille på for å – Oppgaven er først og fremst å legge – Det er mange frivillige som gir av sin nå ut. Derfor ser jeg det som en viktig opp en prioritert plan for virksomheten. tid, men selvsagt er det plass til flere slik oppgave for menighetsrådet å engasjere Samtidig må man legge til rette for at at man deler på arbeidsoppgavene og flere frivillige til å ta på seg oppgaver i både ansatte og frivillige har ressurser til kan nå lenger ut. Folk flest er nok ikke de ulike aktiviteter vi har. Et godt orga- å gjennomføre det som er planlagt. Jeg klar over hvordan økonomien i kirken er nisert arbeid kan bare fremmes gjennom tenker da særlig på trosopplæring, kor- oppbygd. De offentlige midlene går ho- et samspill mellom ansatte og frivillige. virksomhet, diakoni og ungdomsarbeid. vedsakelig til drift av kirken, gudstjenes- Koordinering er et nøkkelbegrep. – Kan kirken fungere på andre arenaer ter og seremonielle handlinger. Når det Aadland er opptatt av at kirken må enn den tradisjonelle søndagsgudstje­ gjelder et så viktig arbeid som for barn ha en form som sikrer at de som er der nesten? og unge, er det gaver som er fundamen- opplever menigheten som åpen og inklu- – Vår oppgave er å formidle nestekjær- tet, og da trengs en fast givertjeneste. derende. Toleranse og raushet er viktig, 4 lighet og således må kirken ut til folket, – Hva med vårt felles menighetsblad? understreker han. for eksempel sorggrupper, familieterapi – Det er gledelig at det kommer gode og rus/alkohol. Ellers er det slik at opp- tilbakemeldinger på Kirkenytt. Selv har tekst: rolf bangseid slutningen om kirken i forbindelse med jeg lest bladet med interesse i mange år. høytider og rituelle handlinger fortsatt Hans Magne Ådland understreker at er god. Ofte er det spesielle situasjoner Høvik stor menighet med et bredt tilbud som påkaller oppmerksomheten. Det med mange aktiviteter. gjelder både i sorg og glede. – Jeg vil nevne søndagsskole, barne- – På hvilken måte kan kirken fornyes? kor, et stort og vitalt ungdomsmiljø, et – De kristne grunnverdiene må uansett aktivt kirkemusikalsk miljø, og det er stå fast og budskapet formidles tydelig flere aktiviteter blant voksne og eldre. I og tidsriktig. På den ene siden up to-da- dette må vi ikke glemme det diakonale te, men samtidig holde fast på tradisjo- arbeidet. De tradisjonelle gudstjenestene nene. Forkynnelsen bør fokusere på livet er godt besøkt. Tenk bare på julaften her og nå og samtidig være en rettesnor hvor vi avvikler fem fullsatte gudstjenes- Hans Magne Ådland og Jan Schønheyder Sokneprest Trygve har inntatt Høvik Søndag 12.
Recommended publications
  • Kartlegging Av 11 Innfartsparkeringer I Bærum Kommune - Revidert November 2017
    TØI rapport 1553/2017, rev. 1 Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum kommune - revidert november 2017 TØI-rapport 1553/2017, rev. 1 Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum kommune – revidert november 2017 Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Forsidebilde: Oddrun Helen Hagen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1863-6 Elektronisk versjon Oslo, november 2017 Tittel: Kartlegging av 11 innfartsparkeringer i Bærum Title: Mapping of 11 park and rides in kommune – revidert november 2017 Bærum municipality – revised November 2017 Forfattere: Anja Fleten Nielsen Authors: Anja Fleten Nielsen Eva-Gurine Skartland Eva-Gurine Skartland Oddrun Helen Hagen Oddrun Helen Hagen Dato: 11.2017 Date: 11.2017 TØI-rapport: 1553/2017, rev. 1 TØI Report: 1553/2017, rev. 1 Sider: 25 Pages: 25 ISBN elektronisk: 978-82-480-1863-6 ISBN Electronic: 978-82-480-1863-6 ISSN: 0808-1190 ISSN: 0808-1190 Finansieringskilde: Ruter AS Financed by: Ruter AS Prosjekt: 4416 – Kartlegging av Project: 4416 – Mapping of commuter innfartsparkering parking Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen Project Manager: Oddrun Helen Hagen Kvalitetsansvarlig:
    [Show full text]
  • Sandvika Før- Og Etterundersøkelser Fuglelivet I Engervannet Rapport
    NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN – ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FØR- OG ETTERUNDERSØKELSER FUGLELIVET I ENGERVANNET RAPPORT 02 Rapport ferdigstilt 20.06.2015 RS ER ER Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Ant. sider Askerbanen km 7,7-13,4 26 Lysaker – Sandvika Produsent Asplan Viak AS Før- og etterundersøkelser fuglelivet i Prod. dok. nr. Engervannet Erstatning for Erstattet av Prosjekt: Skøyen - Asker Dokument nr. Rev. Parsell: Lysaker - Sandvika USA50-4-R-030419 02 Dokument nr. Før – og etterundersøkelser fuglelivet ved Enger- vannet, Sandvika i forbindelse med utbygging av parsell dobbeltspor Lysaker-Sandvika og turveg på sørsiden av Engervannet Forord Asplan Viak og Biofokus har på oppdrag fra Jernbaneverket utbygging foretatt naturfaglige registreringer av fugl ved Engervann i perioden 2006–2013. Vidar Tveiten har vært kontaktperson hos Jernbaneverket. Terje Blindheim (BioFokus) og Esben Rude (Asplan Viak) har vært prosjektansvarlig i ulike perioder. Rune Solvang og Heiko Liebel (Asplan Viak) har stått for kartleggingen. Rune Solvang har stått for rapporteringen. Terje Bøhler (foretaket Senatur) har kvalitetssik- ret rapporten og kommer med faglige innspill. Oslo/Sandvika 1. april 2015 Rune Solvang 2 SAMMENDRAG Bakgrunn Det er i perioden 2006-2013 gjort systematiske tellinger av vannfugl i Engervannet, Sand- vika i forbindelse med utbygging av dobbeltspor Lysaker-Sandvika og utbygging av turveg rundt Engervannet. Formålet har vært å registrere eventuelle endringer av forekomsten av vannfugl i forbindelse med utbyggingene. Det er gjennomført et år med tellinger før utbyg- ging (2006), fem år med tellinger ifbm med utbygging (2007-2011) og to år med tellinger etter utbygging av dobbeltspor (2012-2013). Beskrivelse av fuglelivet Engervannet er et svært viktig raste-, myte(fjærfelling)- og næringsområde for våtmarks- fugl, spesielt andefugl.
    [Show full text]
  • F R Id T Jo F Nansens in St It U
    VOLOS -R" RECEIVED WO* 2 9 899 oari Olav Schram Stokke Subregional Cooperation and Protection of the Arctic Marine Environment: The Barents Sea INSTITUTT POLOS Report No. 5/1997 NANSENS Polar Oceans Reports FRIDTJOF 3 1-05 FRIDTJOF NANSENS INSTITUTE THE FRIDTJOF NANSEN INSTITUTE Olav Schram Stokke Subregional Cooperation and Protection of the Arctic Marine Environment: The Barents Sea POLOS Report No. 5/1997 ISBN 82-7613-235-9 ISSN 0808-3622 ---------- Polar Oceans Reports a publication series from Polar Oceans and the Law of the Sea Project (POLOS) Fridtjof Nansens vei 17, Postboks 326, N-1324 Lysaker, Norway Tel: 67111900 Fax: 67111910 E-mail: [email protected] Bankgiro: 6222.05.06741 Postgiro: 5 08 36 47 © The Fridtjof Nansen Institute Published by The Fridtjof Nansen Institute DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document. Polar Oceans and the Law of the Sea Project (POLOS) POLOS is a three-year (1996-98) international research project in international law and international relations, initiated and coordinated by the Fridtjof Nansen Institute (FNI). The main focus of POLOS is the changing conditions in the contemporary international community influencing the Arctic and the Antarctic. The primary aim of the project is to analyze global and regional solutions in the law of the sea and ocean policy as these relate to the Arctic and Southern Oceans, as well as to explore the possible mutual relevance of the regional polar solutions, taking into consideration both similarities and differences of the two polar regions.
    [Show full text]
  • MULTICONSULT ASA Initial Public Offering of up to 10,600,000 Shares
    MULTICONSULT ASA Initial public offering of up to 10,600,000 Shares with an indicative price range of NOK 75 to NOK 78 per Share Listing of the Company's Shares on Oslo Børs This Prospectus (the "Prospectus") has been prepared by Multiconsult ASA, a public limited liability company incorporated under the laws of Norway (the "Company" and together with its subsidiaries and affiliated companies "Multiconsult" or the "Group"), solely for use in connection with (i) the initial public offering of up to 10,600,000 shares of the Company (the "Offering") and (ii) the related listing of the Company's shares (the "Shares") on Oslo Børs (the "Listing"). The Shares included in the Offering (the "Offer Shares") are offered by Stiftelsen Multiconsult (the "Lead Selling Shareholder"), a financial foundation organised under the laws of Norway and certain other shareholders as listed and described in Section 11 "The selling shareholders" (collectively, the "Selling Shareholders"). The Company will not receive any of the proceeds from the Offer Shares sold by the Selling Shareholders. The Offering consists of: (i) a private placement to (a) investors in Norway, (b) institutional investors outside Norway and the United States of America (the "U.S." or the "United States"), subject to applicable exemptions from applicable prospectus requirements, and (c) "qualified institutional buyers" ("QIBs") in the United States as defined in, and in reliance on, Rule 144A ("Rule 144A") under the U.S. Securities Act of 1933, as amended (the "U.S. Securities Act") (the "Institutional Offering"), and (ii) a retail offering to the public in Norway (the "Retail Offering").
    [Show full text]
  • Ruter and the Municipality of Bærum Sign Micromobility Contract with TIER
    PRESS RELEASE 23 APRIL 2020 Ruter and the Municipality of Bærum sign micromobility contract with TIER TIER has been confirmed as the new supplier of micromobility solutions for the Municipality of Bærum. The municipality’s bike hire scheme will now be expanding to include electric scooters and electric bicycles. Ruter, the Public Transport Authority of Oslo and the former Akershus region, has entered into a public-public collaboration with the Municipality of Bærum. The purpose of the collaboration is to establish a wide range of mobility services for Bærum. The procurement process has now been concluded, with TIER GmbH being selected as the municipality’s supplier of micromobility solutions. – This will be the first time Ruter integrates micromobility solutions into our existing public transport system. Our collaboration with the municipality is working very well, and we believe this is going to be an important step towards the future of mobility services," says Endre Angelvik, director of mobility services at Ruter. The partnership’s plan is to integrate shared e-bikes and e-scooters into the existing public transport system – first in Lysaker, Sandvika and Fornebu in 2020, then in other parts of the municipality during springtime next year. Ruter and the municipality of Bærum intend for the new micromobility scheme to become a valuable and safe addition to the environments where they are introduced. To this end, the partnership will aim to keep in close touch with the municipality’s general population, for purposes of receiving feedback and making adjustments. Formally, the purpose of the contract is to develop a scheme that • complements existing public transport services by allowing travellers seamless movement from transport hubs all the way to their final destination • provides the aforementioned scheme to the city's inhabitants, visitors, businesses and municipal employees – Bærum is on the way towards becoming a climate-smart municipality.
    [Show full text]
  • Rutetabell for Buss Bærum–Oslo
    1 Rutetabeller, Bærum – Oslo Gjelder fra 5. juli 2021 • 130 Sandvika -Skøyen • 140 Bekkestua - Østerås - Skøyen • 140E Hosle - Nationaltheatret • 150 Gullhaug - Oslo bussterminal • 150E Gullhaug - Nationaltheatret • 160 Rykkinn -Oslo bussterminal • 160E Rykkinn - Nationaltheatret 2 Sandvika - Skøyen 130 Gyldig fra: 05.07.2021 Mandag - fredag Monday - Friday Sandvika bussterminalEvje Valler skoleLillehagveienPresteveienFossveien DragveienHøvikveienSnoveien KrokvoldenStabekk kinoClausenbakkenTrudvangveienJar skole LillengveienLysaker Skøyen stasjonSkøyen Første first 0519 0521 0522 0524 0525 0526 0528 0530 0531 0532 0534 0535 0536 0537 0538 0541 0544 0547 0534 0536 0537 0539 0540 0541 0543 0545 0546 0547 0549 0550 0551 0552 0553 0556 0559 0602 0549 0551 0552 0554 0555 0556 0558 0600 0601 0602 0604 0605 0606 0607 0608 0611 0614 0617 0604 0606 0607 0609 0610 0611 0613 0615 0616 0617 0619 0620 0621 0622 0623 0626 0629 0632 0619 0621 0622 0624 0625 0626 0628 0630 0631 0632 0634 0635 0636 0637 0638 0641 0644 0647 Fra from 0631 0633 0634 0636 0637 0638 0640 0642 0643 0644 0646 0647 0648 0649 0650 0653 0656 0659 Hvert every 41 43 44 46 47 48 50 52 53 54 56 57 58 59 00 03 06 09 10 min 51 53 54 56 57 58 00 02 03 04 06 07 08 09 10 13 16 19 01 03 04 06 07 08 10 12 13 14 16 17 18 19 20 23 26 29 11 13 14 16 17 18 20 22 23 24 26 27 28 29 30 33 36 39 21 23 24 26 27 28 30 32 33 34 36 37 38 39 40 43 46 49 31 33 34 36 37 38 40 42 43 44 46 47 48 49 50 53 56 59 Til to 0851 0853 0854 0856 0857 0858 0900 0902 0903 0904 0906 0907 0908 0909 0910 0913 0916 0919
    [Show full text]
  • Møtereferat Møtet Bærum Velforbund / Adm
    Møtereferat Møtet Bærum Velforbund / Adm. Bærum kommune 1. november 2017 kl. 14:00 – 16:00 i kommunegården Bærum kommune Bærum Velforbund Arthur Wøhni; kommunaldirektør Erik Sennesvik, leder Jan Willy Mundal; kommunalsjef tekniske tjenester Frits Lemstad, nestleder Ellef Ruud; Avd. plan og miljø Kåre Lindemann, sekretær Kjell Seberg, reguleringssjef plan og miljø Reidar Karlsen, styremedlem Svein Finnanger; leder natur og idrett Sven Even Maamoen, styremedlem Terje Hansen, leder tjenesteutvikling Ove Tønnesen, varamedlem Saksliste 1 Fastsettelse av neste møte....................................................................................................... 3 2 Oppfølging av referat fra møtet 5. april 2017 .......................................................................... 3 2.1 Husholdningsrenovasjon, tilpasning til ulike boligområder .............................................. 3 2.2 Arealplanens krav om tilpasninger i byggestil m.v. ........................................................... 3 2.3 Leie av kommunale lokaler/Møteplasser for frivilligheten ............................................... 3 2.4 Kommuneplanen og innspill/uttalelser ............................................................................. 4 2.5 Oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Bærum kommune og velforeningene, intern informasjon .................................................................................................................................. 5 2.6 Orientering om prosessen når det gjelder ny kontrakt ....................................................
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • Søknad Om Fjernvarme-Konsesjon for Bekkestua/Nadderud
    Bekkestua sentrum sett østfra (foto: Bærum kommune) Søknad om fjernvarme- konsesjon for Bekkestua/Nadderud Innhold 1. Sammendrag ....................................................................................................................... 2 2. Generelt om søkeren .......................................................................................................... 2 3. Fjernvarmeutbygging .......................................................................................................... 4 3.1. Bekkestua..................................................................................................................... 4 3.2. Bakgrunn for å velge fjernvarme ................................................................................. 4 3.3. Effekt og energibehov, kundegrunnlag ....................................................................... 5 3.4. Tilknytningsplikt ........................................................................................................... 5 3.5. Fjernvarme- og fjernkjølepriser og leveringsvilkår ...................................................... 5 3.6. Leveringssikkerhet ....................................................................................................... 5 3.7. Konsekvenser for kundene ved fjernvarme ................................................................ 5 3.8. Område som inngår i konsesjonssøknad ..................................................................... 6 4. Bygging av fjernvarmenett og energisentral .....................................................................
    [Show full text]
  • Upcoming Projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR Is a State-Owned Company Respon- Sible for the National Railway Infrastructure
    1 Upcoming projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR is a state-owned company respon- sible for the national railway infrastructure. Our mission is to ensure accessible railway infra- structure and efficient and user-friendly ser- vices, including the development of hubs and goods terminals. The company’s main responsible are: • Planning, development, administration, operation and maintenance of the national railway network • Traffic management • Administration and development of railway property Bane NOR has approximately 4,500 employees and the head office is based in Oslo, Norway. All plans and figures in this folder are preliminary and may be subject for change. 3 Never has more money been invested in Norwegian railway infrastructure. The InterCity rollout as described in this folder consists of several projects. These investments create great value for all travelers. In the coming years, departures will be more frequent, with reduced travel time within the InterCity operating area. We are living in an exciting and changing infrastructure environment, with a high activity level. Over the next three years Bane NOR plans to introduce contracts relating to a large number of mega projects to the market. Investment will continue until the InterCity rollout is completed as planned in 2034. Additionally, Bane NOR plans together with The Norwegian Public Roads Administration, to build a safer and faster rail and road system between Arna and Stanghelle on the Bergen Line (western part of Norway). We rely on close
    [Show full text]
  • Vassdragsbeskrivelse Nadderudvassdraget 2017.Pdf
    Nadderudvassdraget Gj.snittlig Lengde: 11,7 km Nedbørsfelt: 6,2 km2 130 l/s vannføring*: * = før lukking adderudbekken er den mest brukte betegnelsen Eiksbekken kom fra området mellom Østern gård og N på et forgrenet bekkesystem fra en stor del av Grini gård. Der lå Lille Østernmyr. Vannet fra myra rant området mellom Kolsåsbanen og Griniveien. Den rant dels nordøstover og videre sydøstover som Grinibek- ut i Øverlandselva nedenfor Fossveien og Kvernfossen ken til Lysakerelva og dels sydover som Eiksbekken. på Løkeberg . Den største og lengste grenen, Eiks- Eiksbekken krysset Griniveien i et søkk like øst for par- bekken, kom fra området nord for Griniveien i søkket ken med støtten av Laurits Sand. Bekken fortsetter, mellom Østern gård og Grini gård. Andre grener kom delvis åpen, langs Breskehaugstien. Ved Eiksmarka fra Lønnås og Hosle. Bortsett fra noen mindre par- skole er den blitt lukket til den har krysset under Niels tier langt oppe er bekkene nå borte, lagt i rør. Beskri- Leuchs vei. Så er den igjen åpen langs Bråtastien og velsen av bekkesystemet må derfor stort sett gjøres i videre ned et dalsøkk under Røabanen som går i bro «fortid». Mange steder er det foretatt store inngrep i og Nadderudveien som går på en fylling over bekken. landskapet med fyllinger, skjæringer og bakkeplane- Området rundt den åpne bekken er en liten skogsidyll ring slik at det er vanskelig å forestille seg at det noen tilknyttet Eiksmarka Vel. Det er flittig brukt som tur- og gang har rent en bekk der. gjennomgangsåre for Eiksmarkabeboere. I den sene- re tid er det nedlagt betydelig arbeid for at dette skal bevares som en grønn lunge.
    [Show full text]
  • Organisering Av Talentutvikling I Norsk Toppfotball
    Silje Gullteig Lürssen Organisering av talentutvikling i norsk toppfotball En kvalitativ casestudie av hva eliteserieklubber tenker og gjør i sitt arbeid med å utvikle talenter Masteroppgave i idrettsvitenskap Seksjon for Kultur og Samfunn Norges idrettshøgskole, 2017 Sammendrag Denne masteroppgaven handler om organisering av talentutvikling i norske toppfotballklubber. Talentutvikling preger store deler av debatten om norsk fotball, og fremstår gjerne som noe mystisk og som noe man ikke får helt tak på. Hensikten med studien er derfor å undersøke hva eliteserieklubber med ulike forutsetninger for talentutvikling tenker og gjør i sitt arbeid med å utvikle talenter. Studiens empiriske bidrag tar utgangspunkt i intervjuer med fem utviklingsansvarlige og en sportslig leder i seks eliteserieklubber, samt en representant fra NFF. Med ny-institusjonell teori og ressursavhengighetsteori som teoretisk rammeverk, viser jeg hvordan ønske om legitimitet og anerkjennelse, samt avhengighet og tilgang til nødvendige ressurser i form av talenter og penger, påvirker organisering av talentutvikling i norsk toppfotball. Studien benytter også teori om organisasjonsidentitet – kultur og image. Sentrale funn dreier seg om at gode rammevilkår i form av tilrettelegging, kompetente trenere og gode treningsfasiliteter anses som viktige faktorer i talentutvikling. Resultatene viser også at toppklubbene med tilhørighet i Oslo-området i stor grad ønsker å rekruttere talenter inn til sine satsningstilbud i tidlig alder, noe som kan forstås som at de ønsker å erverve kontroll over talentene som en ressurs. Klubbene som oppfattes som monopolister i sitt område ønsker derimot at talentene skal være i sine lokale klubber frem til 15-16 år, noe som samsvarer med NFFs oppfatning og mål for spillerutvikling. Hospitering og samarbeid med skole fremkommer som sentralt i klubbenes arbeid med talenter.
    [Show full text]