Hvilke Faktorer Kan Forklare Boligprisforskjellene Mellom Bydelene I Kristiansand?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hvilke Faktorer Kan Forklare Boligprisforskjellene Mellom Bydelene I Kristiansand? Hvilke faktorer kan forklare boligprisforskjellene mellom bydelene i Kristiansand? Marthe Wist Finn Atle Berthling Andersen Veileder Anne Wenche Emblem Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2014 Handelshøyskolen ved UiA Forord Denne masteroppgaven er skrevet i forbindelse med vårt avsluttende masterstudie i Økonomisk styring og prosjektledelse ved Universitetet i Agder. Masteroppgaven er en obligatorisk del av studiet og tilsvarer 30 studiepoeng. Hensikten med oppgaven er å spesialisere seg innen et eller flere fagfelt, samt å få erfaring innen metode og forskning. Denne oppgaven er skrevet innen fagfeltet Eiendomsøkonomi, der vi har tatt for oss boligmarkedet i Kristiansand og sett på hvordan boligprisene varierer mellom de ulike bydelene og årsakene til denne variasjonen. Arbeidet har vært meget interessant og lærerikt, og gitt oss en dypere innsikt i både eiendomsøkonomi, økonometri og vitenskapelig metode. Vi vil rette en stor takk til vår veileder, Førsteamanuensis Anne Wenche Emblem ved Universitetet i Agder for god hjelp, veiledning og oppfølging i forbindelse med arbeidet med oppgaven. Vi vil i tillegg takke Professor Jochen Jungeilges for god hjelp med STATA. Kristiansand 02.06.2014 ______________________ ______________________ Finn Atle B. Andersen Marthe Wist I Sammendrag Målet med oppgaven er å undersøke om og eventuelt hvor store boligprisforskjeller det er mellom bydelene i Kristiansand over tidsperioden 2011-2013, samt å forsøke å forklare disse prisforskjellene ved hjelp av noen utvalgte faktorer. Problemstillingen vår er: «Hvilke faktorer kan forklare boligprisforskjellene mellom bydelene i Kristiansand?». Man hører ofte at eiendomsmeglere mener det er tre ting som har betydning for prisen på eiendomsmarkedet: Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Men hva er det som gjør en beliggenhet bedre enn en annen? Beliggenhet er et fullstendig heterogent gode, hvilket vil si at det ikke finnes to like i hele verden. Vi ønsker i denne oppgaven å undersøke hvilke forhold som kan forklare at boligkjøpere i Kristiansand verdsetter en beliggenhet, i form av en bydel, fremfor en annen. Oppgaven tar utgangspunkt i den hedonistiske prisfunksjonen, som beskriver sammenhengen mellom attributter og boligpriser, samt teori om boligmarkedet. Teorien gir grunnlag for å utlede en hovedhypotese om boligprisforskjellene mellom bydelene, tre kontrollhypoteser om boligenes egenskaper, samt fire hypoteser som tar for seg ulike sosiale karakteristikker som varierer mellom bydelene. Analysen er delt opp i tre deler. Først undersøker vi om det er prisforskjeller mellom bydelene, og om disse forskjellene har en sammenheng med bydelenes sentrumsavstand. Den semilogaritmiske regresjonsmodellen ble anvendt her, og resultatene vi har kommet frem til, viser at det er en signifikant forskjell i den forventede omsetningsprisen mellom bydelene. Lund og Kvadraturen/Eg viste seg å være de bydelene som ble priset høyest, mens Mosby og Slettheia ble priset lavest. Ettersom bydelene Kvadraturen/Eg og Lund er de mest sentrale bydelene, tyder dette på at bydelenes sentrumsavstand kan være et av flere forhold som forklarer prisforskjellene. Resultatene fra den semilogaritmiske regresjonsmodellen ga også grunnlag for å konkludere med at boareal, boligalder og boligtype har en signifikant påvirkning på boligprisene. Videre undersøker vi om disse attributtene verdsettes forskjellig fra bydel til bydel ved å gjennomføre lineære regresjonsanalyser for hver bydel. Regresjonsanalysene II viste at variabelen boareal hadde en positiv signifikant påvirkning på den forventede omsetningsprisen i alle bydelene, samt at denne koeffisienten varierer betydelig fra bydel til bydel. Variabelen boligalder viste seg å bli signifikant for 13 av 17 bydeler, og også denne varierer betraktelig. Mye tyder altså på at ulike attributter verdsettes forskjellig fra bydel til bydel. Den siste delen av analysen dreide seg om å undersøke om forekomsten av ulike sosiale karakteristikker samvarierer med en høyere eller lavere gjennomsnittlig omsetningspris. Resultatene våre viser at bydeler med høy forekomst av lavt utdannede, og ikke-vestlige innbyggere har lavere gjennomsnittlig omsetningspris. Analysen viser også at bydeler med høy grad av utflytting har en høyere gjennomsnittlig omsetningspris. Forekomsten av kommunale boliger viste seg ikke å ha en signifikant sammenheng med den gjennomsnittlige omsetningsprisen. III Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................... I Sammendrag ........................................................................................................ II Innholdsfortegnelse ............................................................................................. IV Figuroversikt ........................................................................................................ VI Tabelloversikt ..................................................................................................... VII 1. Innledning ......................................................................................................... 1 2. Bakgrunn .......................................................................................................... 4 2.1 Innledning .............................................................................................................. 4 2.2 Boligmarkedet i Norge ............................................................................................ 5 2.3 Om Kristiansand ..................................................................................................... 7 2.4 Prisutviklingen i Kristiansand .................................................................................. 9 2.5 Bydelene i Kristiansand ......................................................................................... 11 2.5.1 Presentasjon av bydelene....................................................................................... 14 3. Teori ............................................................................................................... 20 3.1 Kjennetegn ved boligmarkedet ............................................................................. 20 3.2 Alonso-Muth-Mills-modellen ................................................................................ 22 3.3 Den hedonistiske metoden ................................................................................... 26 3.3.1 Likevekt på etterspørselssiden av markedet .......................................................... 27 3.3.2 Likevekt på tilbudssiden av markedet .................................................................... 31 3.3.3 Markedslikevekt ..................................................................................................... 35 3.4 Utledning av hypoteser ......................................................................................... 36 3.4.1 Hovedhypotese ....................................................................................................... 38 3.4.2 Kontrollhypoteser ................................................................................................... 39 3.4.3 Hypoteser knyttet til bydelsforskjeller ................................................................... 40 4. Metode og datainnsamling .............................................................................. 43 4.1 Forskningsdesign og metode ................................................................................. 43 4.2 Datainnsamlingen ................................................................................................. 44 4.3 Valg av variabler ................................................................................................... 48 4.4 Datarensing .......................................................................................................... 53 5. Presentasjon av datamaterialet ....................................................................... 55 5.1 Deskriptiv statistikk .............................................................................................. 55 5.1.1 Presentasjon av variablene .................................................................................... 57 5.2 Korrelasjon ........................................................................................................... 70 6. Analyse og resultater ...................................................................................... 74 6.1 Om Regresjonsanalyse .......................................................................................... 74 6.2 Enkel og multippel lineær regresjonsanalyse ......................................................... 75 6.2.1 Enkel lineær regresjonsanalyse .............................................................................. 76 IV 6.2.2 Innføring av dummyvariabel .................................................................................. 79 6.2.3 Multippel lineær regresjon ..................................................................................... 80 6.3 Logaritmiske modeller .......................................................................................... 83 6.3.1 Semilogaritmisk regresjonsanalyse .......................................................................
Recommended publications
  • Detaljplan for Trekanten, Vågsbygd I Kristiansand
    DETALJPLAN FOR TREKANTEN, VÅGSBYGD I KRISTIANSAND DETALJPLAN FOR TREKANTEN Gnr /Bnr 14 / 260 Område BA4 KRISTIANSAND KOMMUNE Plannr. 1250 ___________________________________________________________________________________________ Svensson sivilarkitekter AS 31.12.2015 1 DETALJPLAN FOR TREKANTEN, VÅGSBYGD I KRISTIANSAND INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN 2.0 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Beliggenhet s 3 Landskapsanalyse s 3 Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold s 4 Eksisterende sosial, teknisk og grønn infrastruktur s 4 Barns bruk av arealene s 5 Trafikkforhold s 5 3.0 PLANSTATUS Formål og bestemmelser i gjeldende kommuneplan s 5 Formål og bestemmelser i gjeldende kommunedelplan s 6 Reguleringsmessig status for planområdet s 6 4.0 PLANFORSLAGET Hovedgrep s 6 Arealbruk s 8 Bebyggelse, struktur og tiltak s 8 Samferdselsanlegg/ trafikk s 8 Terrenginngrep og avbøtende tiltak s 9 Sol skyggeforhold s 9 Estetikk s 10 Grønnstruktur s 10 Grønnstruktur s 11 Samferdsel /trafikk s 12 Teknisk infrastruktur s 12 Veinavn s 12 Universell utforming s 12 Barn og unges interesser s 13 Risiko- og sårbarhetsanalyse s 14 Miljøkonsekvenser s 14 Temaplaner s 14 5.0 FOLKEHELSE Helseeffekt s 15 Lyd og støy s 15 Anleggsfasen s 15 Kriminalitetsforebygging s 16 Forurensing, energiforbruk og lukt s 16 Tomter s 16 Fellesarealer s 16 Medvirkning s 16 Forurensing, energiforbruk s 16 Biologisk mangfold s 17 Kulturminner s 17 6.0 GJENNOMFØRING AV PLANEN OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Utbyggingsavtale s 17 7.0 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeid s 17 8.0 FORSLAGSSTILLERS VURDERING AV PLANFORSLAGET s 18 Begrunnelse for valgte løsninger s 18 2 DETALJPLAN FOR TREKANTEN, VÅGSBYGD I KRISTIANSAND 1.0 BAKGRUNN Svensson arkitekter AS fremmer forslaget på vegne av Kristiansand Eiendom i samarbeid med Torleif Repstad.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Universitetsbyen Kristiansand November 2011
    Melding til Kristiansand bystyre og styret for Universitetet i Agder om Universitetsbyen Kristiansand November 2011 Vedtatt i styret for Universitetet i Agder 24. november 2011 Vedtatt i Kristiansand bystyre 7. desember 2011 Innhold 1 Innledning og sammendrag............................................................................................................................ 5 2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................ 8 2.1 Internasjonale og nasjonale trender ..................................................................................................... 8 2.2 Storbyene og kunnskapsinstitusjonene................................................................................................. 9 2.3 Samarbeidsrådet ................................................................................................................................. 10 2.4 Universitetskomiteen .......................................................................................................................... 10 2.5 Mandat og organisering av arbeidet ................................................................................................... 11 3 Historikk ....................................................................................................................................................... 12 3.1 Universitetet og byen.........................................................................................................................
    [Show full text]
  • 1892 Konfirmanter 1
    1892 Konfirmanter 1 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Jens Langfeldt 16.09.78 22.09.78 Oftenæs Nye Hellesund Skibsfører Anton Fritz Langfeldt 30.07.79 megetgodt Søgne Søgne og hustru Inga Tobine Jensdtr. Langfeldt 02. Johan Arndt 26.10.77 04.11.77 Bergstøl Stray Abeidsmand Torjus Asbjørnsen 07.09.92 megetgodt Torjussen Greipstad Torridal og hustru Anne Regine Andersdtr. Stray 03. Aksel Ingeman 15.05.78 30.05.78 Hævaager Dversnes Sømand Kristen Aslaksen og 16.05.88 godt Kristensen Søgne Randøsund hustru Talette Mathilde Olsdtr. 1893 Konfirmanter 2 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Peder Erlandsen 22.09.79 Kristianssand Kristianssand Arbeider Johan Erlandsen og 19.04.93 megetgodt Aflagt kunnskaps- hustru Torborg Gundersdtr. – godt prøve 01.10.93. 02. Hans Laurits 23.02.78 10.03.78 Stangenes Stangenes Skipper Hans Hermansen og 04.08.90 megetgodt Do. Hermansen Randøsund Randøsund hustru Thalette Hansen 03. Aslak Olsen 10.10.78 Rabbersvig Rabbersvig Gaardbr. Ole Aanensen Rabbersvig 11.09.93 godt Do. Randøsund Randøsund og hustru Inger Aasille Aslaksdtr. 04. Anne Marie 02.11.78 Lund Prestvigen Skipper Nils Gabriel Andersen og 15.03.82 megetgodt Do. Andersen Oddernes Oddernes hustru Hanne Marie, f. Kristensen 05. Maren Severine 30.08.78 Prestvigen Prestvigen Dampskibsfører Lars Vilhelm Lund 22.06.85 megetgodt Do. Lund Oddernes Oddernes og hustru Maren Søverine Jørgensdtr. 06. Anna Baroline 15.10.79 Kristianssand Hundsøen Skomager Aanen Aanensen og 18.11.91 megetgodt Do.
    [Show full text]
  • Defhhd! AA06.Indd 1
    AGDER VITENSKAPSAKADEMI• ÅRBOK 2006 Agder Vitenskapsakademi ÅRBOK 2006 ISSN 0809-7283 ISBN 978-82-7634-577-3 ,!7II2H6-defhhd! AA06.indd 1 15-10-07 14:11:08 AA06 Forsats.fm Page 1 Monday, October 15, 2007 7:07 PM Agder Vitenskapsakademi Årbok 2006 AA06 Forsats.fm Page 2 Monday, October 15, 2007 7:07 PM AA06 Forsats.fm Page 3 Monday, October 15, 2007 7:07 PM Agder Vitenskapsakademi Årbok 2006 Red.: Akademisekretær Thor Einar Hanisch AA06 Forsats.fm Page 4 Monday, October 15, 2007 7:07 PM © Høyskoleforlaget Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi ISBN 978-82-7634-577-3 ISSN 0809-7283 Printed in Norway 2007 Formgiving, omslag og sats: Høyskoleforlaget, Kristiansand Trykking og innbinding: PowerPrint Norge AS, Steinkjer Foto: Forsiden, Mollestad-eika, Sørlandets eldste og største eik. Foto: Olav Breen Kjell Nupens diplombilde og Gimle Gård. Foto: Torvald Slettebø Øvrige fargefoto: Olav Breen Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Norway Telefon (+47) 38 10 50 00 Telefaks (+47) 38 10 50 01 E-post [email protected] Internett hoyskoleforlaget.no Agder Vitenskapsakademi Serviceboks 422 4604 Kristiansand Telefon (+47) 38 14 11 05 Telefaks (+47) 38 14 14 99 E-post [email protected] Internett www.uia.no/akademiet AA 06TOC.fm Page 5 Monday, October 15, 2007 7:08 PM Innhold F ORORD . .7 S TATUTTER FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI .
    [Show full text]
  • Eg – Sykehusområdet - Områderegulering Planprogram
    Teknisk Plan-, bygg- og oppmålingsetaten EG – SYKEHUSOMRÅDET - OMRÅDEREGULERING PLANPROGRAM. 20.05.2014 FORORD Kristiansand kommune skal utarbeide en områdeplan for Egsområdet med tanke på sykehusets videreutvikling, framtidsrettet trafikkløsninger og koplinger til overordnet veinett med forbindelse til byen, Kvadraturen og Lundsiden med universitetet. Områdeplanen skal være en overordnet plan der utfordringene og potensialene til en framtidig utvikling av sykehusområdet på Eg belyses gjennom en grundig planprosess. Utfordringer innenfor ulike fagfelter skal analyseres og utredes. Planarbeidet koordineres opp mot pågående prosesser som utviklingsplanen for SSHF 2030, kommunedelplanen for ytre ringvei (Ytre Ring) og Universitetsbyanalysen. Foreliggende dokument er et forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av områdereguleringen for Eg, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Formålet med planprogrammet er å beskrive: - Bakgrunnen og formålet med planarbeidet - Planprosessen og medvirkningsmulighetene - Omfanget av planarbeidet med relevante utredningstemaer Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra offentlige instanser, relevante interesseorganisasjoner og aktører i området. Det er ønskelig med innspill om forhold som kan bidra til en best mulig plan. Det vil bli holdt åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på Kristiansand kommunes hjemmeside (www.kristiansand.kommune.no). Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet er
    [Show full text]
  • Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke
    Nr 1/2 Vår/sommer 2015 ...blekner aldri Gode tall for Oddernes menighet Det har blitt skrevet en del om nedgang i Den norske kirke. Men hvordan står det egentlig til? Og det som kanskje inter- esserer oss mest, er vel det som er nærmest oss – Oddernes menighet. Den store gleden er konfirmasjonstallene. De har vært stabile og høye i flere år. Et annet høydepunkt er at Oddernes øker gudstjenestebesøket. Samtidig ser vi at antall utmeldte var høyt i fjor. Dette har menighetsbladet skrevet om tidligere – selv om antallet utmeldte nok ikke er så høyt sammenlignet med andre menighe- ter i Den norske kirke, så opplevde også vi en del utmeldinger i forbindelse med Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for Mange ønsker å konfrimere seg ekteskapsinngåelse for par med samme i Oddernes og Justvik. Her er to kjønn. Vi registrerer også at dåpsprosenten av årets konfirmanter, Anders har gått ned i forhold til før. Dette er en Bjørnholmen Øvensen og trend vi ønsker å jobbe aktivt for å snu. Vemund Aasemoen Aardal. Foto: Jo Vegard Aardal Daglig leder, Thor Erling Holte, er glad i tall. Og utdyper mer enn gjerne: - I Oddernes var det 102 konfirmanter i år, mens antall døpte i 2000-kullet var 104. 2014 2013 2012 Men så har flere konfirmanter blitt døpt, vi har «byttet» noen konfirmanter med Fri- Medlemmer 8.796 8.686 8.483 kirken, og i tillegg har vi noen fra Lund. Li- Innmeldt 10 8 3 kevel kan vi si at vi har tilnærmet lik 100% oppslutning. Og det er veldig bra! Men Utmeldt 82 51 27 2015 er ikke så unormalt i forhold til andre Døpt 100 106 117 år – Oddernes opplever ikke nedgang når det gjelder konfirmasjon.
    [Show full text]
  • 52 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    52 buss rutetabell & linjekart 52 Bråvann Vis I Nettsidemodus 52 buss Linjen Bråvann har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bråvann 06:22 - 20:22 2 Slettheia 06:56 - 20:56 3 Vågsbygd Senter 16:26 4 Vågsbygd Senter 14:52 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 52 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 52 buss ankommer. Retning: Bråvann 52 buss Rutetabell 25 stopp Bråvann Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:22 - 20:22 tirsdag 06:22 - 20:22 Rugdeveien Sandloveien, Kristiansand onsdag 06:22 - 20:22 Slettheiveien/Gransangerveien torsdag 06:22 - 20:22 Øvre Slettheia Skole fredag 06:22 - 20:22 Slettheiveien 61, Kristiansand lørdag 09:22 - 17:22 Slettheitoppen søndag Opererer Ikke Slettheiveien 55, Kristiansand Slettheiveien 41 Slettheiveien/Rugdeveien 52 buss Info Retning: Bråvann Slettheiveien/Tranestien Stopp: 25 Tranestien 3, Kristiansand Reisevarighet: 22 min Linjeoppsummering: Rugdeveien, Slettheiveien 68 Slettheiveien/Gransangerveien, Øvre Slettheia Skole, Slettheiveien 23, Kristiansand Slettheitoppen, Slettheiveien 41, Slettheiveien/Rugdeveien, Slettheiveien/Tranestien, Slettheiveien 62 Slettheiveien 68, Slettheiveien 62, Slettheiveien 62A, Kristiansand Slettheiveien/Kartheia, Svaleveien, Måltrostveien, Slettheiveien/Trekanten, Lumberkrysset, Vågsbygd Slettheiveien/Kartheia Senter, Vågsbygd Kirke, Auglandsbukta, Smiebrygga, Løvsangerveien 6, Kristiansand Kjos Gård, Vågsbygd Bedehus, Rådyrveien, Bråvannskrysset, Bråvann Nedre, Bråvannstoppen, Svaleveien Bråvann Snuplass Svaleveien 2, Kristiansand
    [Show full text]
  • Velkommen Til Tour Des Fjords I Kristiansand 22.–23
    INFORMASJON OM SYKKELRITTET: VELKOMMEN TIL TOUR DES FJORDS I KRISTIANSAND 22.–23. MAI VERDENS BESTE SYKKELLAG KOMMER TIL KRISTIANSAND – BLIR DU MED PÅ FESTEN? byen via Gimlekollen. I Kristiansand skal syklistene kjøre en rundløype som inkluderer både Gimlekollen, Lund, Kvadraturen og Odderøya. Målgang for rittet er i Tresse. Et internasjonalt sykkelritt krever at traseen er fri for annen trafikk, og veier vil derfor bli stengt. Vi beklager ulempene Tore Løvland dette medfører for den enkelte. Oversikt Prosjektleder Kristiansand kommune over stengte veier finner du i denne brosjyren. For første gang legger sykkelrittet Tour des Fjords veien om Sørlandet og Vi har lagt til rette for tre festplasser hvor Kristiansand. Ønsker du å se noen av vi ønsker å samle publikum. Det er i verdens beste sykkellag i aksjon, Tresse, Vabua på Lund og ved Borghilds vei må du holde av 22. og 23. mai. på Gimlekollen. Årets Tour des Fjords går over tre dager, Regionen har aldri før har hatt en slik og starter tirsdag 22. mai på Norges mulighet til å vise seg fram for omverdenen. sydligste punkt, Lindesnes fyr. Rittet går direkte på TV2, i tillegg sendes Den første etappen går innom både TV-bildene ut til nærmere 100 land. Mandal og Søgne, før syklistene kommer Og med tanke på den traseen som er inn til Kristiansand via Langenesveien. valgt langs Sørlandskysten, vil det bli noen spektakulære bilder. Onsdag 23. mai er Kristiansand målby. Rytterne har da gjennomført 190 km Velkommen til sykkelfesten siden starten i Risør, før de kjører inn i Tour des Fjords! TIRSDAG 22. MAI Rytterne kommer kjørende inn til Kristiansand via Langenes og Holskogveien.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg
    Stemtjønn Y 434000 Y 437500 Y 441000 Y 444500 StemtjønnStemtjønn SkiftingstjønnSkiftingstjønn Topdalsfjorden Stemtjønn Gillsvann Rauvasstjønn Sandvika Aktjønn Kyrtjønn O Tvitjønn tra L o nn3a m Kutjø 0 t Kutjønna3 jø F n LANGEMYR n Katterumpa MoradstjønnMoradstjønn Bergsvann F v. 18 FAGERHOLT Mumletjønn Slogdalstjønna Grunnevann Stokkebøtjønn Lille Gratjønn 03 Lille Gratjønn F3 Ytre Bergsvann e Stitjønn nnan Lindtjønn Øygardstjønn vitjø Kroktjønn GratjønnGratjønn Fluetjønn re T R Hestnestangen Øv Bjortjønn Svarttjønn Nedre Tvitjønnane v Tigetjønn Lomtjønn Straisvann . SvarttjønnSvarttjønn Straisvann Litjønn Langetjønn 9 BorglitjønnBorglitjønn Grundetjønn Tretjønn Grundetjønn KRISTIANSAND KOMMUNE a F Magnusdalstjønna F v 3 Magnusdalstjønna 1 l 03 TOPDALSFJORDEN e Raudetjønn Øvre Jegersbergvann s Kolåstjønn Bervann l 1 a 6 SØDAL d 4 g F n o Store Geittjønn S Krokevann GIMLEKOLLEN StoreStore Geittjønn Geittjønn JEGERSBERG Songdalselva 3 VOLLEVANN 0 3 Øvre Hellerstøvann F R v . 9 Hestehola LilleLille Geittjønn Geittjønn O T NARVIGA R Nedre Jegersbergvann Børustjønn A Nedre Hellerstøvann Straisvann Hellersvann Kabretjønn Igletjønn 03 F3 Tjuvtjønn F3 BYMARKA F 1 E18 E18 X 6447000 Bånetjønn E18 Anestjønn VIGE HestvannHestvann 3 Hesttjønn 0 3 F Kvislevann 1 7 Nodeland 4 Frydenlund R 303 FrydenlundTjuvtjønn F KJÆRRANE Grotjønn Madsestjønn Svarttjønn F Madsestjønn 2 E18 Nodeland 5 K R a I F lv S O 4 e BANEHEIA ls T F a 6 Nodeland T 1 d KROSSEN R 12 Son g 1 Songdalselva I Hestefallstjønn A LUND A Jentetjønn N Hestetjønn S A R 9 F23 N K O GRIM T
    [Show full text]
  • Erfaringer Fra Tre Utsatte Byområder. Proba Samfunnsanalyse
    Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Proba-rapport nr. 2020-07, Prosjekt nr 19095. ISSN: 1891-8093 TT/JP, GMV 09.06.2020 -- Offentlig -- Erfaringer fra tre utsatte byområder Hvilke erfaringer har personer som bor eller jobber i byområder med levekårsutfordringer? Utarbeidet for Kunnskapsdepartementet Rapport 2020 - 07 Forord Proba samfunnsanalyse har på oppdrag for By- og levekårsutvalget gjennomført en undersøkelse av erfaringer hos personer som bor eller jobber i områder med levekårsutfordringer. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på intervjuer gjennomført vinteren 2020. Vi vil takke alle som har bidratt med å dele erfaringene sin med oss. Vi vil også takke Ane Seip Flatten i Kunnskapsdepartementet for godt samarbeid. Prosjektleder har vært Trude Thorbjørnsrud. Jens Plahte og Gro Vestøl har vært prosjektmedarbeidere. Erfaringer fra tre utsatte byområder | Proba samfunnsanalyse Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ........................................................................... 1 1 INNLEDNING OG METODE .................................................................................... 5 1.1 Innledning ..................................................................................................... 5 1.2 Bakgrunn ...................................................................................................... 5 1.3 Problemstillinger ..........................................................................................
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]