Vefsn Kommune 2013 - 2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN – VEFSN KOMMUNE 2013 - 2016

INNHOLD 0. SAMMENDRAG

1. INNLEDNING

2. FAKTADEL – UTGANGSPUNKT FOR VEFSN – NOEN UTVIKLINGSTREKK

3. STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING I PERIODEN 2013 – 2016 3.1 Mulighetsbilde 3.2 Forutsetninger for næringsutvikling 3.3 Helhet 3.4 Visjon for næringsutvikling 3.4 Målsetting 3.6 Innsatsområder og strategier 3.6.1 Innovasjon 3.6.2 Kompetanse 3.6.3 Vefsn som attraktivt møtested 3.6.4 Posisjonering og samhandling 3.6.5 Infrastruktur 3.6.6 Prioriteringer i perioden

0. SAMMENDRAG

Vefsn kommune har både utfordringer og muligheter knyttet til næringsutvikling kommende år. Analyser viser at befolkningsutvikling og vekst i sysselsetting har vært svakere for Vefsn enn for Nordland fylke og landet som helhet. I de siste 5 årene er sysselsettingen kun økt med netto 12 i privat sektor, av en total på 150 i Vefsn. Veksten i næringslivet er også lavere enn regionen for øvrig. Tradisjonelt sterke bransjer som for eksempel varehandel har tapt markedsposisjon regionalt, eksportorientert industri har stadig økende effektiviseringsfokus, og mange små- og mellomstore bedrifter er svært avhengig av lokalmarked. Det er imidlertid vekst i fastlandsøkonomien i Norge, og Helgeland er inne i en positiv utvikling med store investeringer, bl.a. innenfor petroleum og større infrastrukturprosjekter. Det er viktig at Vefsn-samfunnet tar del i denne veksten med god tilrettelegging og stimulering for at lokalt næringsliv skal satse og utvikle seg i takt med potensialet. Vefsn er en industrikommune, men har også fortrinn og forutsetninger knyttet til andre områder. Bl.a. med beliggenheten sentralt i landet og gode kommunikasjonsmuligheter både på vei, bane og med båt. Videre rike naturressurser, et bredt kulturliv og verneverdige Sjøgata i Mosjøen. I SNP er det lagt vekt på at Vefsn kommune skal stimulere og legge til rette for næringsutvikling som bidrar til flere arbeidsplasser og økt bosetting lokalt. Dette må gjøres gjennom et tett samspill med lokalt næringsliv, som må skape bedriftsutvikling og nye arbeidsplasser. I planen ønsker vi spesielt å utfordre eksisterende næringsliv til nyutvikling og vekst, primært mot markeder utenfor kommunen og regionen. Videre har Vefsn behov for å skape flere arbeidsplasser innenfor KIFT-næringer (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting), og sikre tilgang på riktig kompetanse – spesielt blant unge voksne. Det er også viktig å arbeide langsiktig med profilering og påvirkning for å utvikle Vefsn sitt omdømme og politisk innflytelse, for å gjøre kommunen mer attraktiv både som etablerings-, besøks-, bo- og arbeidssted.

Strategien for næringsutvikling i perioden 2013-16 kan kort sammenfattes slik:

Det skal utarbeides en årlig handlingsplan hvor strategier omgjøres til konkrete tiltak og prosjekter. Vedlagt følger handlingsplan for 2013.

Gjennomføringstakten i forhold til de valgte strategier avhenger av ressursgrunnlag. Vi har som utgangspunkt disponering av 500.000 fra det ordinære næringsfond og 800.000 fra ”Vefsna fondet” i 2013. Dette er vår andel av finansiering, og vil for flere tiltak være vår egenandel, mens den totale finansiering avhenger av ekstern medfinansiering og egenkapital fra deltakende bedrifter.

Konkrete resultatmål en ønsker å oppnå med SNP er bl.a. Vefsn skal ha en positiv befolkningsutvikling – med en målsetning om 13 500 innbyggere i 2016. Sysselsettingen økes med 200 netto nye arbeidsplasser innen 2016 Negativ befolkningsutvikling i aldersgruppen 20 – 39 år skal snus – med en målsetning om en 2 % økning av andelen innbyggere i denne gruppen i 2016 Antall studieplasser innen høyere utdanning økes med 100 innen 2016 Økt omsetning i varehandelen med 10 % gjennom økt besøk og redusert handelslekkasje. Vefsn skal oppleves som Nordlands beste kulturkommune Positiv omtale av Vefsn økes betydelig både internt og eksternt Brukerunderøkelser knyttet til kommunale tjenester har en positiv utvikling frem mot 2016

Det skal utvikles et ”Indeks Vefsn”, som løpende måler utvikling i indikatorer ovenfor. Mange av tiltakene i SNP er delegert til MON. Dette vil primært omfatte stimuleringstiltak ovenfor lokalt næringsliv innenfor innsatsområde 1-3 ovenfor (innovasjon, kompetanse og utvikling av Vefsn som møtested). Når det gjelder innsatsområde 4-5 må Vefsn kommune i stor grad være pådriver og ansvarlig for utvikling og påvirkning av omdømme og god infrastruktur. Det anses som særlig viktig å styrke en offensiv og positiv lokal samhandling både mellom MON, kommunen og lokalt næringsliv. Videre er det også sentralt å medansvarliggjøre lokalt næringsliv for å lykkes med tiltakene i SNP. Det foreslås derfor å etablere en permanent ”tenketank”/ referansegruppe men nøkkelpersoner fra næringslivet, som involveres i oppfølgingsarbeidet av SNP.

1. INNLEDNING

Vi står overfor en verden som i økende grad globaliseres, samtidig som vi ser økte muligheter også på Helgeland. I denne planen fremheves betydningen av å utvikle Vefsn i takt med de mulighetene som finnes både på Helgeland og globalt. Strategisk næringsplan (SNP) er Vefsn kommunes grunnlag for utviklingsarbeid på næringssiden, og planen har også innvirkning på andre deler av kommunen og samfunnet for øvrig. Denne SNP gjelder fra 2013 tom 2016. I planens overordnede visjon er det også lagt til grunn ambisjoner frem mot 2020. Planen i seg selv er avgrenset til Vefsn kommune, men den tar inn momenter som er sentrale for regionen, fylket og landsdelen. I enkeltsaker vil den også ha en nasjonal dimensjon. Det er kommunens ansvar å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan realisere sitt potensial for vekst og verdiskaping, mens disse selv tar ansvar for utvikling av egen konkurranseevne. Denne planen har hovedfokus på hvordan kommunen kan tilrettelegge for næringsutvikling. En slik tilrettelegging omfatter også proaktiv påvirkning for å initiere prosesser og prosjekter som skaper konkrete resultater på utvalgte områder. I ytterste konsekvens vil tilrettelegging for næringsutvikling omfatte de fleste kommunale tjenester, også knyttet til kultur, oppvekst, helsetjenester, omsorg m.m. I denne planen avgrenses imidlertid fokus til de områder som har en mer direkte betydning for utvikling av næringsliv og offentlige virksomheter. Vefsn kommune har en egen sektorplan for landbruk som utarbeides og følges opp av landbrukskontoret, og er en del av det samlede planverk for næringsutvikling. SNP er en av flere planer som berører nærings- og samfunnsutvikling i Vefsn kommune. I arbeidet med nye SNP er det tatt hensyn til føringer og ambisjoner som fremgår i kommuneplanens samfunnsdel, Utviklingsprogram Nordland mv. Denne SNP er ikke utformet som en egen kommunedelsplan for Vefsn. I form og innhold er den tilpasset mer som en strategisk plan også for næringsliv og samfunnsaktører utenfor kommunen, som alle er viktige medvirkere til realisering av næringsstrategiene. For å lykkes med å nå våre ambisjoner kreves det et godt og gjensidig samarbeid mellom Vefsn kommune som eier av planen, og private og offentlige virksomheter som skaper økt aktivitet og sysselsetting. I alt utviklingsarbeid er det også viktig med god samhandling med øvrige utviklingsaktører i kommunen, regionen, fylket og nasjonalt.

Det er ved utarbeidelse av SNP 2013 – 2016 valgt en annen arbeidsform enn hva som har vært valgt tidligere. Selve grunnlaget for planen er utarbeidet av en bredt sammensatt ”tenketank” med representanter fra næringsliv, kompetanse- og utviklingsmiljø i Vefsn, politiske miljøer og kommunens administrasjon.. Administrasjonen i MON KF har bidratt inn til ”tenketanken” gjennom arbeidsmøter med prosjektleder Bjørn Olsen og prosessleder Berit Laastad fra Essensi Utvikling. Som del av prosessen har det vært avholdt dialogmøter med Samfunnsutvalget og medlemmer i Mosjøen Næringsforening. Innspill er også innhentet fra Fagnemnd for Landbruk og kultur- og idrettsmiljøer. Styret i MON KF har vært styringsgruppe. ”Tenketankens” forslag til plandokument ble ferdigstillet ultimo juni 2012, og har etter dette vært sendt ut til en bred høring med høringsfrist 250912. Med grunnlag i innkomne høringsuttalelser og vurdering av forventede ressursrammer er endelig forslag til SNB 2013-2016 utarbeidet.

2. FAKTADEL – UTGANGSPUNKT FOR VEFSN – NOEN UTVIKLINGSTREKK

Vefsn hadde i 2011 en viss tilvekst i befolkningstall med 11 innbyggere. De senere år har imidlertid Vefsn tapt posisjon som bo- og etableringssted sammenlignet med flere andre kommuner på Helgeland. Dette er en utfordring, spesielt siden regionen som helhet opplever nye næringsmuligheter og viktige samferdselsmessige grep. Prognoser tilsier at det vil være krevende, men viktig for Vefsn å beholde sin posisjon, og ta andeler av de vekstmuligheter som kommer på hele Helgeland. MON har fått laget en oversikt over utviklingstrekkene for noen sentrale momenter for Vefsn. Denne er lagd av førsteamanuensis Erlend Bullvag ved Universitetet i Nordland, og danner grunnlag for analyser i SNP. Den omfatter utviklingstrekk vedr.: - Omsetning og ulike sektorers andel - Egenkapital - Sysselsetting, jobbskaping og fordeling pr sektorer - Befolkningsutvikling - Nyetablering

Sum omsetning i privat sektor i 2011 var kr 4,2 milliarder i Vefsn, noe som utgjør 12,5 % av Helgeland som helhet. Utviklingen innenfor ulike bransjer vises i figur 1 nedenfor, og det fremgår at det har vært en utflating og til dels nedgang, spesielt siden 2008. Deler av dette skyldes nok effekten av finanskrisen og nedgang i industri i 2008/09.

Figur 1. Omsetningsutviklingen i Vefsn

Nedenfor, i figur 2 vises sektorenes andel av omsetningen i Vefsn. Her er Alcoa og bankene ikke en del av beregningsgrunnlaget, både fordi tallene er vanskelig tilgjengelig og at disse virksomhetene ville dominert helhetsbilde ift. øvrige næringsvirksomhet i Vefsn. Det påpekes for øvrig at lønnsomhet i lokalt næringsliv er høyt og ligger godt over landsgjennomsnittet (underkant av 10 %). Uten Helgelandskraft blir imidlertid tallet 5,5 %, noe som er under gjennomsnitt i både landet og fylket.

Figur 2. Sektorenes andel av omsetningen i Vefsn

Som vi ser av figur 2 er industri og bygg/anlegg den største sektoren, med 52 % av omsetningen, mens varehandel, hotell, IT og transport er den nest største på 32 %. De største aktører finner en innen industri, varehandel, finans og offentlig tjenesteproduksjon. Vefsn har en viktig rolle som vertskapskommune for større internasjonal industri som Alcoa. Noe som både innebærer et fortrinn – og som kan innebære en sårbarhet. Inkludert Alcoa er sektoren industri og bygg/anlegg anslått til å utgjøre ca 3/4 av omsetningen i privat sektor i Vefsn. Selv uten Alcoa ser vi at samme sektor utgjør over 50 %, og understreker at Vefsn er en industrikommune. Det er en styrke og gir muligheter for videreutvikling, samtidig som næringsstrukturen kan gjøres mer robust med en bredere sammensetning. I figur 3 vises den relative utviklingen i omsetning i Vefsn, sammenlignet med kommunene i Helgeland Regionråd, Nordland og Norge.

Figur 3. Relativ utvikling av omsetning i Vefsn

Når vi sammenlikner utviklingen av omsetningen hos bedrifter i Vefsn og i Helgeland regionråd, Nordland og Norge, ser vi en utflating og manglende vekst for bedriftene i Vefsn etter 2008, mens de vi sammenlikner oss med i langt større grad synes å evne å dra veksler på den generelle veksten i økonomien de senere årene. I figur 4 nedenfor vises hvordan omsetningsutviklingen for de ulike sektorene i Vefsn har vært.

Figur 4. Omsetningsutvikling sektorer Vefsn

Fra figur 4 ser vi at veksten innefor tjenesteyting til bedrifter hadde en sterk økning fra 2005 og utover mot 2009. Dette skyldes i første rekke Alcoa sin utbygging av anodefabrikken i Vefsn, der etterspørselen etter slike tjenester var sterkt økende i perioden. Til tross for at denne vekstimpulsen nå er borte, har tjenester mot bedrifter styrket sin relative posisjon i forhold til de øvrige sektorer, sammenliknet med situasjonen i 2005. Det påpekes imidlertid at denne sektoren enda er relativt liten sammenliknet med andre sektorer (5 % av den totale omsetning i Vefsn i 2011). Siden 2007 ser vi en utflating av varehandel spesielt. Dette indikerer at varehandelen i Vefsn har svekket sin posisjon på Helgeland de senere årene, spesielt ift. Rana. Figur 4 indikerer også en manglende evne/interesse for vekst for mange av virksomhetene i Vefsn. Det indikerer at bedrifter og andre aktører i større grad bør se på markedspotensial også utenfor Vefsn. Eksempelvis mot kysten og de mulighetene som ligger i petroleumsnæringen. Ferdigstillelsen av Toven tunellen burde representere en stor vekstimpuls, og det samme med Veipakke Helgeland. Det er derfor viktig at det i sterkere grad skapes foretningsmessige allianser med andre deler av Helgeland. For å skape vekst kreves det kapital. Nedenfor 5 vises utviklingen av egenkapitalen for virksomhetene i Vefsn, sammenliknet med virksomhetene innenfor Helgeland regionråd, Nordland og Norge.

Figur 5. Utvikling i egenkapital (Andel egenkapital i % av totalkapitalen)

Vi ser av figur 5 at egenkapitalen i virksomheter i Vefsn er god, og viser en god utvikling sammenliknet med virksomhetene innenfor Helgeland regionråd, Nordland og Norge. Sum egenkapital i 2011 er på 2,82 milliarder, mens sum gjeld og egenkapital er på 5,5 milliarder. Men, hovedgrunnen til den høye og positive egenkapitalutviklingen for Vefsn skyldes i første rekke Helgelandskraft. Om vi ser bort fra Helgelandskraft sin egenkapital står de relativt dårlig til med egenkapitalen i Vefsn. Dette gjør at man i Vefsn er avhengig av eksterne investorer. I følge

8 kapitalmiljøene har det imidlertid vist seg vanskelig å finne gode prosjekter i Vefsn de senere årene. Dette igjen indikerer en manglende vekstvilje og eller vekstevne generelt i Vefsn Sysselsetting er en viktig indikator for verdiskaping generelt. I figur 6 nedenfor gis en oversikt over sysselsettingsstrukturen i Vefsn.

Figur 6. Sysselsettingsstruktur for Vefsn

Vi ser av figur 6 at Industri og bygg/anlegg står for 25 % av sysselsettingen i Vefsn. Figur 2 viste imidlertid at denne sektoren stod for 52 % av omsetningen. Dette er også en sektor som kontinuerlig søker mer effektivitet, noe som innebærer at man bare i begrenset grad kan forvente drahjelp sysselsettingsmessig fra denne sektoren frem mot 2016. Den største sektoren når det gjelder sysselsetting er privatrettet og offentlig tjenesteproduksjon. Forklaringen er i første rekke knyttet til den offentlige tjenesteproduksjon. Dette fremgår også når vi ser på utviklingen innenfor sysselsettingen de siste 10 årene for Vefsn.

Figur 7. Utvikling i sysselsetting for Vefsn

Ved utgangen av 2011 var det i Vefsn 6.691 sysselsatte. Siden 2001 er det tre sektorer som peker seg ut. Industri og bygg/anlegg, samt primærnæring og havbruk viser en relativt sterk nedgang de siste 10 årene, mens vi ser en vekst innenfor privat og offentlig tjenesteproduksjon. Innen den førstnevnte alene, industri og bygg/anlegg, har det vært en reduksjon i sysselsatte med 14 %. De siste 5 år har vi sett en netto økning på 150 sysselsatte. Det er verdt å merke seg at hele 138 av disse er kommet i offentlig sektor, og det er netto bare tilført 12 nye arbeidsplasser i privat næringsliv. Dette viser at den avgjort største økningen i sysselsetting skjer innenfor offentlig sektor gjennom offentlig tjenesteproduksjon. Nedenfor viser i noe større detalj netto jobbskaping i Vefsn siste 5 år.

Figur 8. Netto jobbskaping for Vefsn siste 5 år

Befolkningens alderssammensetning er viktig for vekst og verdiskaping. I figur 9 nedenfor vises utvikling etter aldersgruppe for innbyggerne de siste 10 årene. I Vefsn var det ved utgangen av 2011 13307 innbyggere, mens 8286 av disse var i yrkesaktiv alder.

Figur 9. Befolkningen i Vefsn etter aldersgruppe

Figur 9 viser en negativ utvikling når det gjelder andelen unge i Vefsn. Spesielt illevarslende er den negative utviklingen vi ser for aldersgruppen 30 – 39 år. De unge mellom 20-29 år som blir i Vefsn, ser vi går til arbeid innen varehandel, hotell/restaurant og i noen grad også industri. Dette er imidlertid i første rekke personer uten høyere utdanning. Mange av de med høyere utdanning i denne aldersgruppen flytter ut, og de som blir boende lokalt synes i stor grad å gå til stillinger innenfor offentlig sektor. Samtidig ser vi at andelen eldre øker tilsvarende. Denne ”forgubbingsprosessen” er i første rekke knyttet til at unge ikke finner interessante jobber i Vefsn og/eller at Vefsn er for dårlige til å legge forholdene til rette for at unge skal kunne skape sin egen arbeidsplass. Dette er samme utvikling som vi ser ellers i Nordland, men i Vefsn er den negative utviklingen enda sterkere. Verdiskaping, vekst og en øking i antall arbeidsplasser skjer gjennom utvikling i den enkelte virksomhet, og gjennom nyetableringer. Vefsn har 1.996 private bedrifter, og 48 % av disse er mindre enn 10 år gamle. Det indikerer at veksten gjennom nyetableringer er viktig. Nedenfor vises nyetableringer i de enkelte sektorer for Vefsn.

Figur 10. Nyetablering per sektor i Vefsn

Figur 10 viser at det er relativt stor grad av stabilitet over tid når det gjelder nyetableringer i Vefsn. Men, utfordringen er at det er et stabilt lavt nivå. I NæringsNM foretar NHO en studie der de måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner. For 2011 ble Mosjøregionen, som består av Vefsn, Grane og Hattfjelldal rangert på 82 plass av totalt 83 regioner. Til sammenligning ble regionen ytre Helgeland plassert på 9 plass.

Sammendrag: Analysen ovenfor viser at omsetningsutviklingen i Vefsn flater ut, spesielt innenfor varehandelen. Den viser også at viljen og/eller evnen til vekst i omsetning er svak for Vefsn. Vi har også sett at kapital og arbeidskraft som er viktige drivkrefter for vekst er mangelvare. I den grad det har vært etablert nye arbeidsplasser har disse i all hovedsak kommet innenfor offentlig sektor. Analysen indikerer også at nyetableringsraten for Vefsn er svak, noe som svekker hovedgrunnlaget for vekst, som er innovasjon. Vi har imidlertid i denne analysen ikke tall som sier noe om innovasjonsevnen innenfor eksisterende næringsliv, men vekstviljen og eller vekstevnen indikerer at etablerte bedrifter har mye å hente på større grad av nyskaping. Det bør også påpekes at selv om det bildet som tegnes for verdiskaping og vekst ikke er det beste, har vi en rekke bedrifter i Vefsn som kan være ledestjerner for andre bedrifter. Felles for mange av disse er at de har søkt nye muligheter og marked utenfor Vefsn, samt har en vekststrategi. Nedenfor ser vi nærmere på det mulighetsbilde som tegner seg for Vefsn frem mot 2016.

3. STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING I PERIODEN 2013-2016

3.1 Mulighetsbilde Som utgangspunkt for ny strategisk næringsplan er flere forhold ansett å være sentrale for Vefsn sitt ståsted og fremtidsmuligheter. Nedenfor presenteres først truslene og utfordringene før fokus rettes mot styrker og muligheter. Disse momentene er fremkommet i arbeidsmøter med fokus på nå-situasjon for Vefsn-samfunnet. ”Tenketanken” tok for seg viktige trusler og utfordringer – styrker og muligheter. Det er deres vurdering som følger nedenfor.

Viktige trusler og utfordringer: • Vefsn har liten vekst mht befolkningstall, og fortsatt flytter mange unge voksne ut av kommunen. • Mangel på tilbud av arbeidsplasser innen KIFT-næringer (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting). • Varehandel er sterk - men har opplevd en stagnasjon. Konkurranseevnen trues av andre sentra på Helgeland, og vil i fremtiden kunne bli utfordret av bl.a. handel via internett. Etableringen av noen større ”anker-butikker” i Mosjøen vill kunne ha en positiv effekt. • Vefsn har begrenset kapasitet for å ta større konferanser. Fru Haugans Hotell har imidlertid kommet langt i arbeidet med et nytt konferansesenter. • I Vefsn har vi en relativ liten grad av nyetableringer i næringslivet. • Næringslivet i Vefsn er preget av operative ledere med begrensede ressurser til strategisk utvikling og tilgang på risikokapital. Lokalt næringsliv er til dels preget av filialisering, med begrenset lokal beslutningsmyndighet. • Næringslivet i Vefsn er lite aktive mht. søknader om tilskudd/lån/risikokapital både inn mot kapitalmiljø og virkemiddelapparatet. • Behov for flere ”fyrtårn” som viser vei innenfor reiseliv • I Vefsn står man i fare for å miste lokal flyplass • I Vefsn kan vi bli bedre til å se og utnytte muligheter knyttet til samhandling med andre deler av Helgeland. • Vi kan bli bedre til å markedsføre Vefsn som bo- og etableringssted og bygge positivt renommé • Vi kan øke fokus på behov for næringsutvikling og bedre samhandling mellom kommune, MON og næringslivet • Alcoa er viktig for Vefsn, og deres fremtid er avhengig av effektiv drift og ny kraftkontrakt etter 2020 • Både lokalt og nasjonalt er det stor konkurranse og etterspørsel etter ”de beste hodene” med kompetent arbeidskraft, bl.a. innen tekniske fag.

Truslene og utfordringene kan ses både som en svakhet og en mulighet til utvikling. I arbeidsprosessen med SNP har det fremkommet tydelig synspunkter på viktigheten av å fokusere på de positive mulighetene som Vefsn står ovenfor. Det etterspørres en bevissthet og holdningsendring i hele

12 lokalsamfunnet - med fokus på muligheter, inkludering, fremsnakking og konstruktiv samhandling, både lokalt og ift. hele Helgelands-region.

Viktige styrker og muligheter: • Sentral beliggenhet i landet og på Helgeland, ift. Logistikk og transport. Vi er midt i en region med ca 60’ innbyggere i 1 times reiseavstand. • Vi har sterke hjørnesteinsbedrifter, både innen industri, kraft og finans. • Vefsn har tradisjonelt vært sterk på varehandel, og er kjent for god service og kundebehandling. • Mosjøen har et unikt sentrum m/ kombinasjon av vernede områder og urban stil. Sjøgata er et varemerke for Vefsn. • Vefsn er god på kultur og arrangement, og spesielt dyktig innen unge og musikk. • Vi har uutnyttede ressurser som kraft/vann/småkraftverk, skog, mineraler: o Vi har overskudd av kraft – og gitt dagens kraftregime er prisnivået her noe lavere enn mange andre regioner i landet. o Det anslås at Helgeland som helhet har ca 600’ kubikk tømmer pr år o I Granåsen er det konstatert verdens 4. største dolomittforekomst • Vi har tilgang til unik natur og vernede områder, og Vefsna har et potensial til å blir ”diamanten” i en større satsing på fiske og naturopplevelse med et stort verdiskapingspotensial. • Vi har gode moderne skoler og trygge oppvekstvilkår. • Helgeland er et kommende vekstområde innen petroleumsnæringen, og Vefsn med sin industrikompetanse bør søke nye markedsmuligheter her. • Vefsn ligger godt til rette geografisk og ressursmessig mht. en videreføring av ambisjonen om fengsel og behandlingsplasser innenfor rus og psykiatri, som det er voksende behov for i Norge. • I Vefsn har vi ledige og gode næringsareal, som til dels er/kan tilrettelegges med unike logistikkmuligheter. • Med realisering av Helgelandskrysset styrkes Vefsn som ”nav” i en felles bo- og arbeidsregion. • Vefsn har et godt politisk nettverk som kan benyttes mer, bl.a. mot fylke, Storting mv.

Styrkene og muligheten er i første rekke knyttet til vår beliggenhet; som midt i Norge, midt på Helgeland – mellom hav og fjell, og med hele Helgeland innen rimelig avstand. Vefsn har en sterk industritradisjon, men også et aktivt kulturliv og naturressurser som etterspørres i et verdensmarked.

3.2 Forutsetninger for næringsutvikling

Utvikling av næringsliv er viktig for å bidra til lokal velferd gjennom offentlige inntekter ved avgifter og skatter, og dermed medfinansiering av også kommunalt tjenestetilbud. For å lykkes med å skape langsiktige resultater av næringsarbeid, er det flere faktorer som er fremhevet som viktige forutsetninger i prosessen med utvikling av SNP. • For Vefsn er det sentralt å stabilisere befolkningstallet og sikre langsiktig vekst. Dette fordrer at man beholder og sikrer nyetablering av interessante lokale arbeidsplasser, samtidig som Vefsn utvikles som attraktivt bo- og besøkssted.

• Det er meget viktig å sikre videre utvikling av hjørnesteinsbedrifter, samtidig som andre deler av lokalt næringsliv utvikler seg i takt med markedsmuligheter og etterspørsel etter interessante arbeidsplasser for spesielt unge og potensielle innflyttere.

• Vefsn har tradisjonelt lav gründervirksomhet, og det er viktig å stimulere til nyskaping i både eksisterende og nye næringer.

• MON må kontinuerlig evaluere egen arbeidsform og tilby kompetanse i samsvar med oppgaver og næringslivets behov. Næringslivet ønsker et utadrettet næringsselskap, som er oppsøkende og i nær samhandling med næringslivet. Det anbefales at MON tilføres ressurser slik at de i tillegg til egen intern kompetanse, også i økende grad gis mulighet til å leie inn ekstern/profesjonell kompetanse ved behov.

• Det er avgjørende at både administrative og politisk ledelse i Vefsn engasjerer seg for næringsutvikling, og at næringsspørsmål er høyt på dagsordenen. En god samhandling mellom MON og det øvrige administrative og politiske system i kommunen er en viktig forutsetning for en positiv utvikling.

• Samhandling og enighet om mål, veivalg og ansvarsdeling mellom MON/det øvrige kommunale system og næringslivet/næringslivets organisasjoner er den mest avgjørende forutsetning for høy grad av måloppnåelse i forhold til SNP.

• All forskning viser at de lokalsamfunn og regioner som lykkes har en kultur preget av toleranse, aksept, støtte til talenter og vinnere – fravær av skadefryd overfor de som satser og ikke lykkes – fravær av misunnelse og med trygghet til å sette seg høye mål og strebe etter dem. En slik kultur i Vefsnsamfunnet er forutsetning for en positiv utvikling.

• Vefsn må ha sterkt fokus (både kompetansemessig og ressursmessig) på ekstern påvirkning av sentrale beslutningstakere både regionalt og nasjonalt.

• Vedtatte planer som SNP må forplikte og gis nødvendige ressurser/rammebetingelser til gjennomføring.

For å lykkes med nærings- og samfunnsutvikling, er det viktig å kunne utvikle og tilby interessante arbeidsplasser. Men det er ikke nok. Spesielt for unge er attraktivitet ved by og lokalsamfunnet ofte en like viktig faktor ved valg av arbeids- og bosted. Det er derfor viktig å ta hensyn til denne helheten ved videre næringsutvikling i Vefsn.

3.3 Helhet

I det videre fremgår forslag til innhold i den strategiske satsingen for næringsutvikling i perioden 2013 – 2016. Dette omfatter: o Visjon – og hva den betyr for næringsarbeidet o Mål – med hoved- og delmål, samt måleindikatorer o Innsatsområder – med strategier pr område o Årlig handlingsplan – hvor strategier omgjøres til tiltak/prosjekter. Handlingsplan rulleres årlig.

Næringsstrategien for Vefsn som fremkommer i det videre dokumentet, kan oppsummeres slik:

Øverst i pyramiden beskrives visjon, hovedmål og fem prioriterte innsatsområder i perioden 2013-16. Nederst fremgår strategier innen hvert av disse innsatsområdene, som klargjør hvordan vi ønsker å satse. Selv om SNP har en planperiode på tre år, vil dette strategiske arbeidet ha en langsiktig karakter. Noe av arbeidet er allerede påbegynt, og andre områder vil måtte videreføres etter planperioden for å gi varige resultat. Med grunnlag i SNP og det ressursgrunnlag som til enhver tid er tilgjengelig utarbeides årlige handlingsplaner med konkrete tiltak og prosjekter som Vefsn kommune og MON tar ansvar for, eller er i et nært inngrep med. Mange tiltak og prosjekter som vedtas i den årlige handlingsplanbehandling vil ha varighet over flere år, og da begrense muligheten til å iverksette nye tiltak. Når en slik handlingsplan utvikles årlig er dette for å ivareta hensynet til fleksibilitet og tidsaktuelle tiltak innenfor rammen av SNP.

3.4 Visjon for næringsutvikling Visjonen for næringsutvikling i Vefsn, følger visjon for Vefsn kommune som er:

”Et steg foran” Det betyr at Vefsn skal oppleves som fremtidsrettet og offensiv, og i takt med behov for tilrettelegging hos næringsliv, befolkning og besøkende. Vi tilstreber å lære og å bli bedre i morgen enn i dag. Visjonen ”et steg foran” – skal i næringsarbeidet gjenspeiles ved at: • Kommunale tjenester overfor næringsliv og virksomheter er behovsorientert. Med bl.a. konstruktiv og forutsigbar saksbehandlingstid i næringssaker, samt god politisk og administrativ tilrettelegging for de bedrifter og virksomheter som Vefsn trenger for å utvikle et fremtidig attraktivt samfunn. • MON i sitt arbeid ovenfor næringslivet har fokus på en proaktiv tilrettelegging og påvirkning, slik at næringsaktører på en bedre måte evner å se og utvikle nye og eksisterende foretningsmuligheter, samt at MON har den kompetanse og de ressurser dette krever. • Et lokalt næringsliv som tilstreber å ha fremtidsfokus og se muligheter – også utenfor Vefsn, og ønsker å utvikle seg dag for dag, også i samarbeid med andre miljø.

Vi ønsker at Vefsn-samfunnet skal realisere visjonen ”et steg foran” gjennom fokus på fremtid og muligheter, hvor vi i samhandling ”spiller hverandre god”.

3.5 Målsetting Målsettinger er første steg for å bygge bro mellom der vi er i dag, og der vi ønsker å være i fremtiden. I det videre har vi inndelt mål i hovedmål og delmål, hvor delmålene danner utgangspunkt for viktige satsingsområder i SNP. For å vite om målene er nådd, foreslås også noen sentral måleindikatorer eller resultatmål som bør evalueres løpende.

Hovedmål Vefsn skal være den foretrukne kommunen på Helgeland å bo, besøke og drive næringsvirksomhet i. Vi skal ta vår andel av vekst på Helgeland gjennom utvikling av eksisterende og nye arbeidsplasser basert på lokale fortrinn som kultur, natur, kompetanse og strategisk beliggenhet.

Delmål 1. Øke verdiskaping og sysselsetting gjennom nyskaping i eksisterende og nye virksomheter 2. Bidra til tilgang på relevant kompetanse og arbeidskraft, og økt tilflytting spesielt av unge voksne 3. Styrke Vefsn sin posisjon som besøks- og opplevelsessted, og Mosjøen sin posisjon som kulturby 4. Bygge et godt omdømme og en positiv profil for Vefsn, samt styrke samhandlingen med Helgeland for øvrig – og innen Vefsna regionen i særdeleshet 5. God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør Vefsn til et naturlig førstevalg

Disse delmålene danner utgangspunkt for hvert sitt strategiske innsatsområde.

Måleindikatorer Det er både vanskelig og viktig å måle og kommunisere resultater av næringsarbeid. Flere forhold enn gjennomføring av SNP vil påvirke utviklingen, men ønskede resultatmål for næringsarbeidet er: Vefsn skal ha en positiv befolkningsutvikling – med en målsetning om 13500 innbyggere i 2016. Sysselsettingen økes med 200 netto nye arbeidsplasser innen 2016 Negativ befolkningsutvikling i aldersgruppen 20 – 39 år skal snus – med en målsetning om en 2 % økning av andelen innbyggere i denne gruppen i 2016 Antall studieplasser innen høyere utdanning økes med 100 innen 2016

Økning i omsetningen i varehandelen med 10 % gjennom økt besøk og redusert handelslekkasje. Vefsn skal oppleves som Nordlands beste kulturkommune. Positiv omtale av Vefsn økes betydelig både internt og eksternt Brukerunderøkelser knyttet til kommunale tjenester har en positiv utvikling frem mot 2016

Det utvikles en ”Indeks Vefsn”, som minimum årlig måler utvikling i indikatorer ovenfor, samt evt. andre relevant måltall.

3.6 Innsatsområder og strategier

For å realisere visjon og mål i SNP er det definert følgende fem satsingsområder: 1) Innovasjon - for å utvikle eksisterende og nye arbeidsplasser 2) Kompetanse - for å sikre tilgang på tilstrekkelig og riktig kompetanse 3) Vefsn som attraktivt møtested - for å øke lokal verdiskaping og sysselsetting 4) Posisjonering og samhandling - for å synliggjøre lokale fortrinn 5) Infrastruktur - som viktig grunnlag for næringsaktivitet og bosetting

Innsatsområder 2013-2016

1) Krever Bidrar til Økt sysselsetting gjennom innovasjon

Bidrar til Bidrar til 2) 5) Tilgang på relevant God infrastruktur Mål: Bidrar til kompetanse Vekst i næringsliv og flere arbeidsplasser

• Vekst i folketall Styrkes av Krever Bidrar til

Bidrar til

4) 3) Forbedret posisjonering Styrking av Vefsn som Og samhandling Bidrar til attraktivt møtested Fra ide – til resultat

Disse fem områdene er direkte utledet fra de fem delmålene ovenfor. Innsatssområde 1) Innovasjon, handler det om å legge til rette for vekst gjennom utvikling av eksisterende og nye virksomheter i Vefsn, både private og evt. nye offentlige arbeidsplasser. Innsatsområde 2) Kompetanse omfatter å legge tilrette for tilstrekkelig tilgang på relevant kompetanse – som en forutsetning for vekst. Innsatsområde 3) Vefsn som attraktivt møtested og 4) Posisjonering og samhandling, handler om å bidra til å utvikle og posisjonere Vefsn og Mosjøen sin attraktivitet ovenfor innbyggere, besøkende og potensielle innflyttere. Innsatsområde 5) Infrastruktur omfatter sentrale forhold innen transport, arealer og logistikk, som alle er viktige forutsetninger for økt bosetting, besøk, etablering og pendling. I det videre beskrives hvert av de fem innsatsområdene nærmere med delmål, strategier og forslag til gjennomføring.

Innholdet i hvert innsatsområde omfatter mange forhold som har betydning for utvikling av næringsliv og Vefsns attraktivitet. Mange av disse er det naturlig at Vefsn kommune tar et hovedansvar for gjennomføring av. Andre områder er avhengig av eierskap og initiativ fra andre, eller må gjennomføres i samarbeid mellom flere aktører og miljø. De er likevel inkludert her i planen for å vise en helhet og sammenheng, samt adressere utviklingspotensial som vil styrke næringsutviklingen i Vefsn.

3.6.1 Innovasjon

Utgangspunkt: Vi har sett at Vefsn kommer svakt ut når det gjelder søkning av midler fra Innovasjon Norge til utvikling og investering. Her er søkingen lav. Vefsn kommer også svakt ut når det gjelder gründerskap og nyetableringer. Det er derfor viktig å stimulere lokalt næringsliv til utviklingsfokus og innovasjon. Innovasjon, gjennom nye produkter og tjenester, nye markeder, nye måter å organisere på osv. er avgjørende for vekst og verdiskaping. Innovasjon skjer gjennom etablering av nye virksomheter (entreprenørskap), men også i stor grad innenfor det eksisterende næringsliv. Utvikling av eksisterende næringsliv anses vel så viktig som nyetableringer, da det erfaringsmessig innebærer mindre risiko og har høyere sannsynlighet for å gi resultater. Dette skyldes i første rekke at det eksisterende næringsliv ofte besitter den kompetanse, de ressurser og det nettverk som er viktig for å kunne se og realisere nye ideer. Derfor er det viktig at SNP er innrettet for å støtte og stimulere eksisterende bedrifter og virksomheter til å se og realisere muligheter til vekst og utvikling. Bl.a. gjelder dette vedr. potensial for underleveranser til industri og petroleumsvirksomhet på Helgeland. Når det gjelder etablering av nye virksomheter har Vefsn har fortrinn og muligheter for å posisjonere seg innenfor flere områder. For eksempel gjennom akkvisisjon/lokalisering og satsinger for nye statlige arbeidsplasser innenfor fengsel/juss/human omsorg. Vefsn har også naturgitte fordeler knyttet til naturressurser som Vefsna, mineralforekomster og kraft.

Mål med satsingen: Øke verdiskaping og sysselsetting gjennom innovasjon i eksisterende og nye virksomheter.

Strategier: a) Stimulere til innovasjon i eksisterende bedrifter, primært ift. eksterne marked b) Stimulere til innovasjon gjennom å tilrettelegge for nye virksomheter og satsinger c) Stimulere til innovasjon gjennom å fokusere sterkere på gründere/entreprenørskap

Gjennomføring av strategi: a) Stimulere til innovasjon i eksisterende bedrifter, primært ift. eksterne marked o Utvikling av leverandørindustri til nye marked, bl.a. petro. og industri o Videreutvikle samarbeid og ”pakketering” innen opplevelse o Produktutvikling/knoppskyting i lokale SMB, avdekke nye ideer b) Stimulere til innovasjon gjennom å tilrettelegge for nye virksomheter og satsinger o Arbeide for etablering av nye statlige arbeidsplasser innen fengsel og rusomsorg (moderne human omsorg). Bl.a. moderne fengsel, senter for rus og psykiatri o.l. o Utvikle verdiskaping knyttet til fiske- og naturopplevelse, og næringsvirksomhet i tilknytning til verneområder/nasjonalpark – etablering av regionalpark o Utvikle næringsmuligheter innen vindkraft/vannkraft, og ny mineralvirksomhet o Behold eksisterende kraftforedlende industri o Arbeide for lokalisering av logistikkavhengig virksomhet. o Øke verdiskapning og videreforedling innen skog/tre c) Stimulere til innovasjon gjennom å fokusere sterkere på gründere/entreprenørskap 18

o Tilby etablereropplæring og veiledning o Profesjonell førstelinje ovenfor gründere (mentorordninger) o Nye inkubatortilbud innen kreative næringer o Stimuler til entreprenørskap i skolene

3.6.2 Kompetanse Utgangspunkt: Attraktive steder og regioner preges av at innslaget av høy kompetanse er stort, og at bedriftene ikke bare konkurrerer i lokalmarkedet om arbeidskraft, men tiltrekker seg arbeidskraft fra andre regioner og land. For Vefsn og det øvrige Helgeland har vi en situasjon der utdanningsnivået er lavere enn landsdelen og landet for øvrig. Dette har ført til økt fokus på høyere utdanning. Men, utfordringen er at vi i stor grad også har et strukturproblem. Noen utdanningsgrupper er overrepresentert mens andre er underrepresentert. For det første er det langt flere lærerutdannede og sykepleiere blant de høyt utdannede Vefsn enn i landet forøvrig. For det andre har Vefsn klart færre arbeidstakere innenfor ingeniør, økonomi og samfunnsfag sammenlignet med landet for øvrig. Dette viser at de personer vi klarer å utdanne her, også i langt sterkere grad blir værende. Det er derfor viktig at det tilbys utdanning lokalt/regionalt innenfor de områder der vi har et kompetansebehov. Det er også viktig å ha fokus på tilgang til ekstern kompetanse, og på å finne kompetente Vefsninger (hvor de nå enn måtte befinne seg) og kople seg til deres kompetansemessige og forretningsmessige nettverk. Vefsn har en utfordring som mange andre kommuner i Nord-Norge, det er å beholde og rekruttere unge voksne, spesielt de med høyere utdanning. Dette handler både om tilgang på interessante arbeidsplasser, lokale studietilbud og det å være attraktivt som bosted. På Helgeland er det gjort undersøkelser som anslår at det ”mangler” ca. 2000 arbeidsplasser innenfor KIFT næringer – kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (jfr. ”Helgeland 2020” utgitt av Helgeland Sparebank). Denne kompetansen og leveranser hentes utenfor regionen. Både nasjonale og internasjonale trender viser at tjenesteytende sektor/KIFT er den sterkest voksende næringen, og det er viktig at vi lokalt tar andel av denne veksten. Samtidig vet vi at konkurranse om ”de kloke hodene” er stor, både i privat og offentlig sektor.

Mål: Bidra til tilgang på relevant kompetanse og arbeidskraft, og økt tilflytting spesielt av unge voksne.

Strategier: a) Bidra til at unge vil bo og flytte til Vefsn b) Etabler lokale og/eller regionale tilbud innen høyere og arbeidsrettet utdanning c) Styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv. d) Sikre tilgang til ekstern kompetanse

Gjennomføring av strategi: a) Bidra til at flere unge vil bosette seg lokalt o Stimulere til flere KIFT-arbeidsplasser (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting), spesielt for unge voksne. o Bidra til økt tilgang på relevant kompetanse og arbeidskraft b) Etabler lokale og/eller regionale tilbud innen høyere og arbeidsrettet utdanning Ambisjonen er minst 100 nye studieplasser innen høyere utdanning levert av anerkjente fagmiljøer. Det anbefales at dette knyttes til RKK/MSS (Regionalt kontor for kompetanseheving/Mosjøen Studiesenter). Strategiske grep kan være:

o Sterkere fokus på opprettelse av fagskoletilbud o Fagkrets bør tilpasses ut fra behov i private og offentlige virksomheter, samt etterspørsel hos unge. i. En må stimulere til tett samarbeid mellom skolene og næringsliv. ii. Vi har spesielt gode forutsetninger innen musikk (utøvende musiker, teknikk mv), filmindustri, idrettsanlegg, landbruk og tre/skog, og bør arbeide for slike tilbud. o Satse på å kommersialisere den kompetansen vi har innenfor musikk og film og evt. selge dette utad. Evt. vurdere privat skole innen dette område? o Styrke koordinering og samarbeidet mellom etablerte utdannings- og kompetansetilbud lokalt, og skape koplinger mot andre kompetansemiljø på Helgeland, i fylket og landet. Bl.a. Universitetet i Nordland. c) Styrke samarbeid mellom skole og næringsliv o Videreutvikle Newton-rom. Sterkere fokus på First Lego League lokalt i Vefsn o Styrke Ungt Entreprenørskap (både i gr.skole og vgs), kople på FoU og lokalt næringsliv, samt gi muligheter for ungdomsbedrifter til å presentere seg på f.eks. HI-dagen. o Samarbeid videregående skole og BP/petroleumsnæringen på Helgeland o Etablere kompetansesenter for lokal forvaltning av innlandsfiske og miljø o Utvikle kompetanse innen vindkraft o Fremme traineeordning, og flere lærlingeplasser d) Sikre tilgang til ekstern kompetanse (nytt) o Bygge relasjoner mot viktige fag- og FoU-miljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt. o Bygge kompetansenettverk mot utflyttede Helgelendinger med forretningsnettverk.

3..6.3 Vefsn som attraktivt møtested

Utgangspunkt: Vi har de senere årene sett en økende etterspørsel etter opplevelser. Dette skyldes i første rekke en velstandsutvikling, ikke bare i Norge, men også i en rekke andre land. Opplevelsesøkonomien involverer både innholdet og anvendelsen av opplevelsen. Innholdet er knyttet til f. eks kunst, kultur, historie, sport og natur. Anvendelsen knytter seg f. eks til utvikling av geografiske steder, styrking av reiselivsnæringen, regional næringsutvikling, dannelse av kunnskapsklynger og utvikling av nye næringer som musikk og film, samt større anvendelse av informasjonsteknologi. Innenfor opplevelsesnæringene inngår kulturnæringene, reiselivsnæringene og sport. Kulturnæringene omfattes vanligvis av næringsgruppene arkitektur, kulturarv, markedskommunikasjon, design, trykte medier, film, video, foto, musikk, TV, radio og kunstnerisk virksomhet. Reiselivsnæringen omfatter en lang rekke bransjer, fra hotellovernattinger til event-selskaper og naturbaserte opplevelser. Innenfor sport inngår idrett og friluftsliv. Både innenfor reiselivsnæringen, og spesielt innenfor sport, har vi sett en økende vekst de senere årene.

Mosjøen som by har et særpreg med sin vernede trehusbebyggelse og Sjøgata. Byen er også kjent for god service og hyggelig atmosfære, og har tradisjonelt vært sterk innen handel. Det anses viktig å videreutvikle byen, for å videreføre dette unike – parallelt med det å skape moderne møteplasser og urbane opplevelser. Vefsn har også et yrende og bredt kulturliv, og har mange unge talenter innen bl.a. film og musikk. Vi har også anerkjente arrangement som bl.a. Tiendebytte, Vefsna Sport Fishing Festival, Hanedagene, Galleria Kunstfestival mv. De siste årene er det også etablert et eget arrangementselskap Generator Mosjøen as. Vefsn som attraktivt møtested, for både innbyggere og tilreisende bør styrkes som et av våre mulighetsområder og fortinn.

Mål: Styrke Vefsn sin posisjon som besøks- og opplevelsessted, og Mosjøen sin posisjon som kulturby.

Strategier: a) Utvikle sentrumsfunksjoner og Mosjøen som attraktiv og urban småby b) Stimulere til utvikling av kreative næringer c) Bidra til å videreutvikle Vefsn som arrangementssted d) Bidra til å utvikle Vefsn som et attraktivt idrettslig møtested

Gjennomføring av strategi: a) Utvikle sentrumsfunksjoner og Mosjøen som attraktiv og urban småby o Det skal gi en god opplevelse å besøke Mosjøen, mer attraktivt enn tradisjonelle kjøpesenter. Attraktive butikker og servicetilbud i sentrum er avgjørende. o Utvikle sentrum med bl.a. Sjøgata og trehusområder, skape et levende og urbant sentrum (også mht å bo i sentrum). Sjøgata har potensial for også å være utstillingsvindu for skog-/trebyen Mosjøen. o Tilrettelegge for fortsatt god service i besøksnæringene, og bruke dette i markedsføring/profilering av Vefsn o Utvikle gode parkeringsløsninger b) Stimulere til utvikling av kreative næringer (film, kunst, musikk, it, media, …) o Stimulere til utvikling av Mosjøen som kulturbyen på Helgeland o Tilrettelegge for klynge av småbedrifter med samlokalisering og utsalg/tilbud sentrumsnært o Legge til rette for videreutvikling av unge talenter innen musikk, film, kunst mv, fra talent til etablert verdiskapende tilbud. c) Bidra til å videreutvikle Vefsn som arrangementsted o Søke etablering av nye og større arrangement med stort publikum, samt utvikle eksisterende arrangement. Sette Vefsn på kartet nasjonalt og internasjonalt. o God profilering av dagens store arrangement o Samarbeid mellom arrangører mht kompetanse og stordrift d) Bidra til å utvikle Vefsn som et attraktivt idrettslig møtested o Bidra til å sikre at større idrettsarrangement/samlinger legges til Vefsn o Utvikle potensialet innenfor eksisterende idrettsanlegg

3.6.4 Posisjonering og samhandling

Utgangspunkt: Vi har potensial til å bli enda mer tydelig og systematisk arbeide med å konkretisere og ikke minst profilere lokale fortrinn ved Vefsn som etablerings-, besøks- og bosted. Det forutsetter at man legger en strategi for dette, og at det gjennomføres med kraft og langsiktighet. Mosjøen er byen midt i Norge, midt på Helgeland og beliggenhet er kanskje noe av vårt viktigste fortrinn? Det er også viktig å styrke samhandlingen med øvrige deler av Helgeland, spesielt de kommuner og områder som er i vekst. Vi vil også tjene på å ”fremsnakke” hverandre lokalt og regionalt, og bygge nettverk og relasjoner. I kommende periode anses det spesielt viktig å forbedre og forsterke samhandling mot Alstahaug og Brønnøy, og muligheter innenfor bl.a. petroleumsindustrien på Helgelandskysten.

Mål: Bygge et godt omdømme og en positiv profil for Vefsn, samt styrke samhandlingen med Helgeland for øvrig.

Strategier: a) Markedsføring av lokale muligheter b) Nettverk og påvirkning

Gjennomføring av strategi: a) Markedsføring av lokale muligheter o Konkretisere og beslutte en langsiktig strategi for hva Vefsn skal profileres som (byen midt i Norge, midt på Helgeland … eller annet?) o Utvikle profileringsmateriell og handlingsplan for markedsføring. ”Dreiebok” for hva vi fremmer av lokale fortrinn, både mot potensielle innflyttere og næringsliv/etablerere o Vurdere omdømmeprosjekt for å utvikle lokale positive holdninger til kommunen som bo- og etableringssted, spesielt for unge o Bevisste og konstruktive positive budskap i media fra sentrale ledere lokalt o At besøks- og servicenæringer, samt næringsliv og innbyggere generelt, er gode ambassadører for Vefsn og formidler positive sider ved lokalsamfunnet i møte med hverandre og utenforstående b) Nettverk og påvirkning o Næringsutvikling er høyt på agendaen hos lokalpolitikere og i kommuneadministrasjon o Tilrettelegge for videreføring av industri/Alcoa i Mosjøen o Videreutvikle strategiske nettverk mot politisk beslutningsmyndighet i region, fylke og nasjonalt. Sterkere fokus på ”lobbyvirksomhet”. o Aktiv lobbyering med informasjon og påvirkning ovenfor sentrale og regionale beslutningstakere/aktører innen transportbransjen mht. støtte og evt. medfinansiering av utviklingstiltak o Utvikle gode relasjoner mellom beslutningstakere i lokalt næringsliv og virksomheter, samt mellom næringsliv og kommune. o Styrke samarbeid med sentrale næringsmiljø på Helgeland

3.6.5 Infrastruktur

Utgangspunkt: Infrastruktur i form av bl.a. havn, næringsareal, bredbånd er avgjørende for å lykkes med utvikling av kommunen som bo- og etableringssted. Derfor må dette prioriteres høyt. Vefsn har også et fortrinn mht. kombinasjon av vei, båt og bane, som er ønskelig å videreutvikle for næringsutvikling. Bl.a. gjelder dette for godstransport øst/vest via Sverige over kai til Island og Europa. Infrastruktur i form av vei, kollektivtransport, boliger/tomter mv, er også meget sentralt for at folk ønsker å bo i og evt. pendle inn/ut. Vefsn har de senere år satset betydelig på skole og oppvekst, og det er viktig at dette blir kommunisert til potensielle innflyttere. Vefsn kommune har gjennomført et prosjekt for å bli mer næringsvennlig i kommunale tjenester. Dette bør følges opp og ha kontinuerlig fokus.

Mål: God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør Vefsn til et naturlig førstevalg.

Strategier: a) Videreutvikle attraktive næringsareal og knutepunktfunksjon 22 b) Attraktive boområder c) Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregion d) God service i offentlig næringsutvikling og tilrettelegging

Gjennomføring av strategi: a) Videreutvikle attraktive næringsareal og knutepunktfunksjoner o Utvikle sentrumsnære områder og markedsføre ledig areal o Realisere Holandsvika som et attraktivt næringsområde for virksomheter og klynger, og som logistikk knutepunkt o Utvikle Mosjøen indre havn som containerhavn og knutepunkt for gods o Utvikle Vefsn som logistikknutepunkt på bane/vei, ”mens vi venter på Holandsvika” b) Attraktive boområder o Utvikle gode tomteområder for innbyggere og potensielt innflyttere, spesielt unge o Påvirke også private entreprenører og eiendomsbesittere til å bidra med attraktive utleieboliger, samt bygge rimelige boliger for unge nyetablerere c) Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregion o Forkorte reiseavstand mot spesielt Sandnessjøen og Mo, gjennom bedre veier og kollektivtransport (buss/tog/evt. båt). o Forsterke samhandling mellom Vefsn og Alstahaug, også på næringssamarbeid, bla. gjennom å etablere felles møteplasser o Ha et fortsatt sterkt fokus på samhandling innen, og utvikling av ”Vefsna regionen”. d) God service i offentlig næringsutvikling og tilrettelegging o Beste e-kommune i Norge, med effektiv saksbehandling og informasjon til næringsliv og befolkning. Elektronisk kartverk og saksbehandling o Økt kundeperspektiv i tjenesteleveranse. Holdninger som ”vi finner en løsning”. o God dialog og veiledning/kompetanse til næringslivet

3.6.6 Prioriteringer i perioden

Hovedutfordringen i perioden vil være til enhver tid å ha det rette fokus og prioritering mellom og innen de ulike innsatsområder. Alt kan ikke – og bør heller ikke – ha det samme fokus gjennom hele perioden. Som det fremgår foran er de 5 valgte innsatsområder gjensidig avhengige av hverandre, men det er likevel naturlig å vurdere i hvilken rekkefølge engasjementet innen de enkelte områder skal gis et hovedfokus. Åpningen av Toven tunellen i 2014 åpner for nye muligheter til å utvikle Mosjøen som et attraktivt knutepunkt og bosted på Helgeland. Dette forutsetter at det tas riktige grep i de to første år (2013 og 2014) av planperioden. Det er i denne perioden naturlig å ha hovedfokus på:

-Utvikling av Vefsn som bostedskommune -Sentrums- og byutvikling -Logistikk -Innovasjon – etablerere/”gründere” – med særskilt fokus på ungdom -Utvikling av eksisterende næringsliv.

Valg av fokusområder avspeiles i valg og prioriteringer i Handlingsplanene for de kommende år. Tiltak innen ulike innsatsområder skal samlet gi måloppnåelse i forhold til de valgte fokusområder.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er ikke bare er isolerte tiltak fra næringsplanen som er suksessfaktorer i forhold til måloppnåelse innen de valgte fokusområder. Hele den kommunale virksomhet vil påvirke resultatene. Som et åpenbart eksempel kan nevnes at kvalitet og resultater fra grunnskolen i meget sterk grad vil påvirke oppfattelsen av Vefsn som en god og attraktiv bostedskommune. De valgte fokusområder må derfor også få gjennomslag i hele den kommunale virksomhet.