Kulturminneplan Karmøy Kommune 2008 - 2012

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kulturminneplan Karmøy Kommune 2008 - 2012 Kulturminneplan Karmøy kommune 2008 - 2012 ISBN 978-82-92983-02-7 Grafisk formgiving: Magnar Kvalevåg, Tonjer Link AS Trykk: Forlaget Bokmaker AS Lat oss ikkje forfedrane gløyma under alt som me venda og snu; for dei gav oss ein arv til gøyma, han er større enn mange vil tru. Lat det merkjast i meir enn i ordi at me halda den arven i stand, at når fedrane sjå att på jordi, dei kan kjenna sitt folk og sitt land. Ivar Aasen. Innhold Forord ...................................................... 5 Automatisk fredete kulturminner ........... 61 Kirkene .................................................. 78 DEL 1 Kulturminner i landbruket ..................... 85 Innledning ............................................... 7 Kulturlandskap ....................................... 91 Hva er kulturminner? ............................... 9 Kulturminner under vann ...................... 98 Hvorfor verner vi? .................................. 14 Havner og sjøhus .................................. 101 Hvordan verner vi? ................................. 16 Fartøyvern ............................................ 104 Retningslinjer for restaurering Fyrstasjonene ........................................ 108 av bevaringsverdige bygninger ................ 17 Tekniske og industrielle Kurs – Opplæring .................................. 18 kulturminner ........................................ 112 Manneshavn ........................................... 19 Samferdsel og kommunikasjon ............. 130 Åkrehamn Kystmuseum ......................... 21 Krigsminner ......................................... 137 ”Åkras høyeste hus” ................................ 22 Forsamlingshus ..................................... 145 Grunnlagsmateriale ................................ 23 Byene ................................................... 148 Definisjoner ........................................... 25 Kopervik .............................................. 149 Fredet ............................................. 25 Åkrehamn ............................................ 154 Vernet ............................................ 26 Signalbygg ............................................ 160 Ansvarsfordeling ..................................... 27 Lovverket ............................................... 30 DEL 3 Frivillige ................................................. 34 Innledning ........................................... 167 Økonomiske virkemidler ........................ 38 Fredete objekter .................................... 168 Hovedutfordringer, mål og tiltak ............ 39 Objekter og områder som er Reiseliv ................................................... 41 regulert til spesialområde bevaring ........ 178 Verneklasser .......................................... 199 DEL 2 Vurdering av kulturminner ................... 200 Innledning ............................................. 45 A-objekter ............................................ 201 Satsingsområder i planperioden .............. 46 B-objekter ............................................ 210 Avaldsnesprosjektet ........................ 47 B, alder ................................................. 232 Skudeneshavn ................................ 51 Litteraturlister ...................................... 239 4 Kulturminneplan Karmøy kommune Forord Kulturminner er en ikke fornybar ressurs. De sant lesestoff for Karmøys befolkning. Både representerer verdifulle historiske miljøverdier skoler og kulturinteresserte innbyggere kan ha og inngår som viktige elementer i den helhet- nytte av planen. lige samfunnsutviklingen. Skole- og kulturetaten tok initiativ til at det Hovedmålsettingen med en slik plan er å sikre skulle utarbeides en kulturminneplan for Kar- en bedre og mer langsiktig planlegging av den møy og fikk bevilget midler fordelt på 3 år kommunale kulturminneforvaltningen. Den fra budsjettåret 2005. Arbeidet med kultur- skal forenkle og effektivisere kommunens ar- minneplanen startet i mars 2006. Da ble det beid i plan og byggesaker. Videre skal planen ansatt en kulturvernkonsulent på prosjektet. bidra med å fremme forståelsen for kultur- Arbeidsgruppen har bestått av antikvar, kon- minnene og den verdien de har som vår felles servator, kulturkonsulent og kulturvernkon- arv og kulturelle identitet. sulenten. Målet er å ta vare på et representativt utvalg av Arbeidsgruppen har hatt møter med de ulike kulturminnene våre slik at vi kan gi oss selv og lokalhistoriske foreningene i kommunen og våre etterkommere et mest mulig samlet bilde har hatt åpne dager ved kulturhusene slik at av Karmøy sin historie. alle i kommunen kunne få mulighet til å bi- Et viktig poeng her er vern gjennom bruk, dra. Arbeidsgruppen har også gjennom plan- også om bruken er annerledes enn den opp- arbeidet hatt møter og samarbeid med kultur- rinnelige. seksjonen i Rogaland fylkeskommune. Kulturminneplanen gir en oversikt over de viktigste faste kulturminnene fra før 1900. Ved første revidering om 4 år skal tettstedene Den har ikke med immaterielle kulturminner og kulturminner etter 1900 få større fokus. eller gjenstander. Alle objektene er fotografert, Det er også målet at planen da skal innarbei- beskrevet og lagt i en søkbar database. des som en kommunedelplan. Grunnlagsmaterialet for planen har vært ek- sisterende kommunale og fylkeskommunale Planen er vedtatt i kommunestyret planer og den landsomfattende registreringen 16. desember, 2008. av faste kulturminner fra før 1900 (SEFRAK), Ørjan Røed, Skole- og kultursjef som ble gjennomført på 80-tallet. Karmøy er Ane Steingildra Alvestad, en stor kommune med nærmere 2000 bygg Kulturvernkonsulent, prosjektansatt oppført før 1900. Lars Tveit, Antikvar Ørjan Baugstø Iversen, Konservator Det er lagt vekt på at planen skal være tilgjen- gelig slik at den også vil egne seg som interes- Anine Kongshavn, Kulturkonsulent Kulturminneplan Karmøy kommune 5 1 6 Kulturminneplan Karmøy kommune Innledning Karmøy kommune har en usedvanlig stor og Kulturminneplanen vil gi et bredt innblikk rik kulturarv. De tidligste sporene går helt til- i hvilke kulturminner som finnes i Karmøy. bake til steinalderen. Siden den gang har det Planen fokuserer på bevaring av kulturmin- vært kontinuerlig menneskelig aktivitet, og ner og vår historie, og vil gi grunnlag for en kulturminnene er følgelig mange og varierte. god kulturminneforvaltning. Kulturminne- Kulturminnene våre er viktige i lokal og re- planen vil også bli et effektivt forvaltnings- gional sammenheng, og en rekke av dem er verktøy i saksbehandlingen både på teknisk også sentrale referansepunkt i norsk historie etat og i skole- og kulturetaten. Forhåpent- med stor nasjonal verdi. Tidligere så mange ligvis vil planen samtidig vekke interesse og på kulturminnevern og kulturminner som en forståelse for kulturminnefeltet blant kom- utgiftspost, men i dag er det bred enighet om munens innbyggere. at kulturminner er viktige bidrag til å opprett- holde både bosetting og næringsgrunnlag i et Både fra statlig og regionalt hold oppfordres lokalsamfunn. Kulturminner er blitt en del av kommunene til å utarbeide planer for kultur- folks hverdag, og en viktig samfunnsinteresse vern. Blant annet er et av målene i fylkesdel- 1 på lik linje med andre samfunnsinteresser. plan for friluftsliv, idrett, naturvern og kultur- Ferkingstad havn Kulturminneplan Karmøy kommune 7 vern: ”å stimulere til at kommunene utarbeider lokale kulturminneplaner.” Riksantikvaren skriver at ”kommunen bør utarbeide verneplan/ ulturminnevernet i Norge har temaplan for kulturminner og kulturmiljøer”. foregått i organiserte former i Kulturminneplanen er i samsvar med Riks- K vel 150 år. Fra starten og frem antikvarens anbefaling om utarbeidelse av til i dag har det faglige perspektivet kommunale kulturminneplaner. endret seg betraktelig. Kulturminne- vern i Norge var lenge en del av na- sjonsbyggingen. På 1800-tallet var det organiserte kulturminnearbeidet, som foregikk i regi av Foreningen til Nor- ske Fortidsmindemerkers Bevaring (nå Fortidsminneforeningen), i stor grad konsentrert om dokumentasjon og ut- graving av arkeologiske kulturminner. Stavkirkene ble også viet stor oppmerk- somhet. Rundt år 1900 dreide Fortidsmin- neforeningen sin hovedinteresse mot bygningsvern, mens arkeologi ble mer knyttet til universitetene. I 1905 ble Lov om fredning og bevaring av for- tidslevninger vedtatt. Riksantikvaren ble opprettet i 1912, og bygningsfred- ningsloven trådte i kraft i 1921. Da Miljøverndepartementet ble oppret- tet i 1972, ble kulturminneforvaltnin- gen og ansvaret for fornminneloven og bygningsfredningsloven flyttet dit som Skude fyr del av en helhetlig arealbruks- og mil- jøvernpolitikk. Kulturminneloven kom i 1978. Riksantikvaren ble direktorat under Miljødepartementet i 1988 og fikk da det overordnete faglige ansvaret for hele kulturminne-feltet. 8 Kulturminneplan Karmøy kommune Hva er kulturminner? Kulturminnelovens § 2 definerer kulturmin- virksomhet. I arbeidet med kulturminnepla- ner og kulturmiljøer slik: nen har det derfor vært naturlig og nødven- dig med noen avgrensninger. Kulturminner ”Med kulturminner menes alle spor etter men- fra tiden frem til 1900 er prioritert. Ved rul- neskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lering av planen vil 1900-tallet prioriteres. lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro Når vi likevel tar med noen kulturminner eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes om- fra 1900-tallet i denne planen er dette fordi råder hvor kulturminner inngår som del av en det vil være viktig å anerkjenne også nyere større helhet eller
Recommended publications
  • Early Break-Up of the Norwegian Channel Ice Stream During the Last Glacial Maximum
    Quaternary Science Reviews 107 (2015) 231e242 Contents lists available at ScienceDirect Quaternary Science Reviews journal homepage: www.elsevier.com/locate/quascirev Early break-up of the Norwegian Channel Ice Stream during the Last Glacial Maximum * John Inge Svendsen a, , Jason P. Briner b, Jan Mangerud a, Nicolas E. Young c a Department of Earth Science, University of Bergen and Bjerknes Centre for Climate Research, Postbox 7803, N-5020 Bergen, Norway b Department of Geology, University at Buffalo, Buffalo, NY 14260, USA c Lamont-Doherty Earth Observatory, Columbia University, Palisades, NY, USA article info abstract Article history: We present 18 new cosmogenic 10Be exposure ages that constrain the breakup time of the Norwegian Received 11 June 2014 Channel Ice Stream (NCIS) and the initial retreat of the Scandinavian Ice Sheet from the Southwest coast Received in revised form of Norway following the Last Glacial Maximum (LGM). Seven samples from glacially transported erratics 31 October 2014 on the island Utsira, located in the path of the NCIS about 400 km up-flow from the LGM ice front Accepted 3 November 2014 position, yielded an average 10Be age of 22.0 ± 2.0 ka. The distribution of the ages is skewed with the 4 Available online youngest all within the range 20.2e20.8 ka. We place most confidence on this cluster of ages to constrain the timing of ice sheet retreat as we suspect the 3 oldest ages have some inheritance from a previous ice Keywords: Norwegian Channel Ice Stream free period. Three additional ages from the adjacent island Karmøy provided an average age of ± 10 Scandinavian Ice Sheet 20.9 0.7 ka, further supporting the new timing of retreat for the NCIS.
    [Show full text]
  • Western Karmøy, an Integral Part of the Precambrian Basement of South Norway
    WESTERN KARMØY, AN INTEGRAL PART OF THE PRECAMBRIAN BASEMENT OF SOUTH NORWAY TOR BIRKELAND Birkeland, T.: Western Karmøy, an integral part of the Precambrian basement of south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 55, pp. 213-241. Oslo 1975. Geologically, the western side of Karmøy differs greatly from the eastern one, but has until recently been considered to be contemporaneous with the latter, i.e. of Caledonian age and origin. The rocks of western Karmøy often have a distinctly granitoid appearance, but both field geological studies and labora­ tory work indicate that most of them are in fact metamorphosed arenaceous rudites which have been subjected to strong regional metamorphism under PT conditions that correspond to the upper stability field of the amphibolite facies, whereas the Cambro-Ordovician rocks of the Haugesund-Bokn area to the east have been metamorphosed under the physical conditions of the green­ schist facies. From the general impression of lithology, structure, and meta­ morphic grade, the author advances the hypothesis that the rocks of western Karmøy should be related to a Precambrian event rather than to rock-forming processes that took place during the Caledonian orogeny. T. Birkeland, Liang 6, Auklend, 4000 Stavanger, Norway. Previous investigations The first detailed description of the rocks of western Karmøy was given by Reusch in his pioneer work from 1888. Discussing the mode of development of these rocks, he seems to have inclined to the opinion that the so-called 'quartz augen gneiss' and the other closely related rocks represent regionally metamorphosed clastic sediments. Additional information of the rocks con­ cerned is found in his paper from 1913.
    [Show full text]
  • Rennesøy Finnøy Bokn Utsira Karmøy Tysvær Haugesund Vindafjord
    227227 ValevValevåg Breiborg 336 239239 Ekkje HellandsbygHellandsbygd 236236 Hellandsbygda Utbjoa SaudaSauda 335 Etne Sauda Bratland 226226 Espeland VihovdaVihovda Åbødalen Brekke Sandvikdal Roaldkvam 240240 241241 Kastfosskrys 334 Egne Hjem UtbjoaUtbjoa Saunes 236 Skartland sør EtneEtne en TTråsavikikaaNærsonersone set 225225 Saua Førderde Gard Kvame Berge vest Ølen kirke Ølen Ørland Hytlingetong Gjerdevik ø EiodalenØlen skule den 332 SveioSveio 222222 Ølensvåg 235235 333 st Hamrabø Bråtveit Saudafjor 237237 224224 Øvrevre VatsVats SvandalSvandal MaldalMaldal 223223 Vindafjord SandeidSandeid Ulvevne Øvre Vats Skole Bjordalsveien Sandeid Fjellgardsvatnet Hylen Landa Løland Tengesdal 223 331 Knapphus Hordaland Østbø Hylen Blikrabygd 238238 Sandvik VanvikVanvik 328328 Vindafjord Hylsfjorden Skrunes SuldalseidSuldalseid Skjold 216216 218218 Sandeidfjorden 230230 Suldal NordreNordre VikseVikse Ørnes 228228 RopeidRopeid Isvik SkjoldSkjold Hustoft VikedalVikedal 217217 Slettafjellet Nesheim Vikedal Helganes 228 330330 Vikse kryss VestreVestre Skjoldafjo Eskedalen 221221 Suldalseid SuldalsosenSuldalsosen Haugesund Stølekrossen Førland Åmsoskrysset Åmsosen IlsvIlsvåg Stole Ølmedal Kvaløy Ropeid Skipavåg Sand Suldalsosen rden 230 Byheiene 229229 Roopeid 327 327327 Stakkestad SkipevSkipevåg kryss SandSand Kariås Røvær kai Nesheim Eikanes kryss Lindum Årek 329329 camping 602 VasshusVasshus Røvær 200200 220220 Suldalsl HaugesundHaugesund ågen Haraldshaugen 205205 Kvitanes Grindefjorden NedreNedre VatsVats Vindafjorden Kvamen Haugesund Gard skole
    [Show full text]
  • 12-Death-And-Changing-Rituals.Pdf
    This pdf of your paper in Death and Changing Rituals belongs to the publishers Oxbow Books and it is their copyright. As author you are licenced to make up to 50 offprints from it, but beyond that you may not publish it on the World Wide Web until three years from publication (December 2017), unless the site is a limited access intranet (password protected). If you have queries about this please contact the editorial department at Oxbow Books (editorial@ oxbowbooks.com). Studies in Funerary Archaeology: Vol. 7 An offprint from DEATH AND CHANGING RITUALS Function and Meaning in Ancient Funerary Practices Edited by J. Rasmus Brandt, Marina Prusac and Håkon Roland Paperback Edition: ISBN 978-1-78297-639-4 Digital Edition: ISBN 978-1-78297-640-0 © Oxbow Books 2015 Oxford & Philadelphia www.oxbowbooks.com Published in the United Kingdom in 2015 by OXBOW BOOKS 10 Hythe Bridge Street, Oxford OX1 2EW and in the United States by OXBOW BOOKS 908 Darby Road, Havertown, PA 19083 © Oxbow Books and the individual contributors 2015 Paperback Edition: ISBN 978-1-78297-639-4 Digital Edition: ISBN 978-1-78297-640-0 A CIP record for this book is available from the British Library Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Brandt, J. Rasmus. Death and changing rituals : function and meaning in ancient funerary practices / edited by J. Rasmus Brandt, Häkon Roland and Marina Prusac. pages cm Includes bibliographical references and index. ISBN 978-1-78297-639-4 1. Funeral rites and ceremonies, Ancient. I. Roland, Häkon. II. Prusac, Marina. III. Title. GT3170.B73 2014 393’.93093--dc23 2014032027 All rights reserved.
    [Show full text]
  • In Vil<Ing Age Orkney
    'Central places' in Vil<ing Age Orkney Frans-Arne Stylegar The present paper is an attenlpt to stinlulate discussion based on an analysis of the distribution patterns of S0111e place-names in Orkney. I It is argued, based on H. Mar\vick's interpretations, that SOlne of the Norse place-natnes in these islands seeln to belong to types that in Scandinavia are considered indicative of nodal or central places of the late Iron Age. The question is posed whether we in Viking Age Orkney can expect a social organisation and a settletnent structure similar to the one in the Scandinavian countries, and - if so - \vhat constitutes such a pattern? The Northern Isles lnay fulfil an itnportant role for students of Scandinavian central places, since one fronl the landnilJn situation in Orkney could, potentially, reach a fuller understanding of both chronological and social aspects of the different kinds of nodal places in the Scandinavian 'holne-lands'. Other parts of Britain, such as the Scottish Western Isles, could in principle serve the salne function, but in the latter case early Norse settletnent sites with only one exception still await discovery (Annit ]996). The study o.f·central places - so/ne Scandinavian examples Strictly speaking, the central place is an archaeological concept, denoting Iron Age settletnents with a rich and varied find material. Thus it covers sites that fulfilled various functions (Fabech 1999). The concept was reintroduced into Scandinavian archaeology after a symposiulll in Denlllark in 1989, first and foretnost to cOlne to tenns with a new type of Inetal-rich settlelnents that tnetal detector surveying had brought to light in Dennlark and Sweden (ibid.).
    [Show full text]
  • To Ansiktsmasker Og En Ring Fra Avaldsnes I Rogaland : Ett Svar Og Flere Spørsmål Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2011(106):1, S
    To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland : ett svar og flere spørsmål Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2011(106):1, s. [8]-25 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2011_008 Ingår i: samla.raa.se Art. Stylegar ayt . Sa To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland Ett svar og flere spørsmål Av Frans-Arne Stylegar, Håkon Reiersen, Alexandra Pesch og Oliver Grimm Stylegar, F-A.; Reiersen, H.; Pesch, A. & Grimm, O., 2010. To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland. Ett svar og flere spørsmål. (Two masks and a ring from Avaldsnes in Rogaland. One answer and several questions.) Fornvännen 106. Stockholm. Avaldsnes in Rogaland province, south-western Norway, is well-known among archaeologists for its many great barrows and richly furnished burials spanning from the Early Bronze Age to the Viking Period. In addition, written sources speak of a royal seat here about the end of the Viking Period. Among the lesser-known finds from Avaldsnes are two metal masks and a ring which came to light about 1800. Their current whereabouts are unknown, but good drawings survive. These finds have played only a marginal role in the archaeological literature. We argue that they were most likely found in the great Kjellerhaugen barrow at the vicarage, and that they thus probably represent a burial. We discuss the objects’ function and date, and tentatively suggest a date either in the Pre-Roman Iron Age or the Viking Period. Frans-ArneStylegar,Vest-Agderfylkeskommune,Postboks517Lund,N-4605Kristiansand. [email protected] Håkon Reiersen, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, N-5020 [email protected] Alexandra Pesch, Centre for Baltic and Scandinavian Archaeology, Stiftung Schleswig-Hol- steinische Landesmuseen, Schloss Gottorf, D-24837 Schleswig.
    [Show full text]
  • 210 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    210 buss rutetabell & linjekart 210 Skudeneshavn kai - Haugesund bussterminal Vis I Nettsidemodus 210 buss Linjen Skudeneshavn kai - Haugesund bussterminal har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Haugesund Via Veavågen Og Koperv 05:24 - 22:54 2 Skudeneshavn Via Kopervik Og Vea 06:25 - 23:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 210 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 210 buss ankommer. Retning: Haugesund Via Veavågen Og Koperv 210 buss Rutetabell 87 stopp Haugesund Via Veavågen Og Koperv Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 05:24 - 22:54 tirsdag 05:24 - 22:54 Skudeneshavn Kai Kaigata 98, Skudeneshamn onsdag 05:24 - 22:54 Skudeneshavn torsdag 05:24 - 22:54 Skolefjellet 2, Skudeneshamn fredag 05:24 - 22:54 Nessagadå lørdag 07:54 - 22:54 Postvegen 64, Skudeneshamn søndag 11:54 - 22:54 Breidablikk Vektarvegen 1, Skudeneshamn Syrevegen 210 buss Info Risdal Retning: Haugesund Via Veavågen Og Koperv Stopp: 87 Kirkeleite Reisevarighet: 110 min Linjeoppsummering: Skudeneshavn Kai, Sandve Sør Skudeneshavn, Nessagadå, Breidablikk, Syrevegen, Løkabergvegen 2, Norway Risdal, Kirkeleite, Sandve Sør, Sandve Nord, Lyng, Vikra, Haga, Sandhåland Sør, Sandhåland Nord, Sandve Nord Dyrland, Kvilhaug, Langåker Sør, Langåker Nord, Vestre Karmøyveg 817, Norway Stol, Stava, Liknes, Ådland, Medhaug, Åkrehamn, Åkrakrossen, Coop Åkrehamn, Tjøsvoll, Lyng Sævelandsvik, Hansadalen, Solheim, Hapaløk, Lyngbakken 2, Norway Munkajord, Vedavågen Kirke, Veavågen, Vedavågen Kirke, Båshus, Slettavegen, Veamyr, Bleikmyrvegen, Vikra Brekke,
    [Show full text]
  • Experience Karmøy
    E39 E134 Experience BUS SERVICE TO E134 VANDVIK ØRJAN B. IVERSEN, CAMILLA APPEX.NO / PHOTOS: OSLO, BERGEN, AKSDAL STAVANGER HAUGESUND DYRAFJELLET 172 M.A.S.L Karmøy FAST FERRY: N HAUGESUND - FEØY 20 MIN 9-HOLES HAUSKE GÅRD MINIGOLF 18-HOLES E134 VIKING FARM VISNES MINE AREA KVEITEVIKEN THE FIVE POOR MAIDENS E39 FV47 OLAV’S CHURCH E134 STATUE OF LIBERTY HAUGESUND AIRPORT, E134 KARMØY FV47 HÅVIK HØYEVARDE BUS SERVICE 19 KM K AR TO STAVANGER MØYTUNNELEN AND BERGEN NORDVEGEN HISTORY CENTRE FV47 16 KM Haugalands- KARMØY FISHERY MUSEUM vatnet VEAVÅGEN 12 KM FV47 KOPERVIK ÅKREHAMN COASTAL MUSEUM FV511 ÅKREHAMN 4 KM BEAUTIFUL SILKY BEACHES B SÅLEFJELL PEAK UR MA VE GE BOATHOUSES N AT HOP 8 KM E39 13 KM 8 KM 9-HOLES GREAT SURFING BEACHES FERRY: ARSVÅGEN - MORTAVIKA 20 MIN SKUDENESHAVN JUNGLE PARK STAVANGER HISTORIC SKUDENESHAVN SYRENESET FORT THE MUSEUM IN MÆLANDSGÅRDEN SKUDENESHAVN VIKEHOLMEN GEITUNGEN SIGHTSEEING HIKING AND BIKING TRAILS ACCOMMODATION COMMUNICATIONS Avaldsnes Viking Farm. Follow in the foot- The Karmøy countryside is attractive and diverse Park Inn, Haugesund Airport Hotel Airlines steps of the ancient kings through the historic with many opportunities to get outdoors and Helganesveien 24, 4262 Avaldsnes RyanAir: T: +47 52 85 78 00, www.ryanair.com landscape at Avaldsnes. Bukkøy island features be active or simply relax: T: +47 52 86 10 90 Norwegian: T: +47 815 21 815, www.norwegian.no many reconstructed Viking buildings. Meet www.haugalandet.friskifriluft.no E-mail: [email protected] SAS: T: +47 05400, www.sas.no Vikings for activities and tours in the summer www.parkinnhotell.no/hotell-haugesund Widerøe: T: +47 810 01 200, www.wideroe.no season.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1949
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27Th We Traveled
    ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27th we traveled to Karmøy. We drove Here we have parked. through the new tunnel in the triangular connection to Skudesneshavn. We stopped at Skudenes Camping. We parked at this place. The following day, Sunday the 28th, we took a trip down to Skudesneshavn. Those who live here can park their boat right outside Here we are at Kanalen. their door. View across the strait to Vaholmen. Terraces with moored boats. View south towards the bridge that goes over to Skudenes Mekaniske Verksted was built in 1916. Here Steiningsholmen. were the Skude engines produced. I the end of the house is written the name on the wall. Here we come to the square located down by the harbor. Skudeneshavn is a town and a former municipality in Karmøy municipality in Rogaland. Skudesneshavn had 3,327 inhabitants as of 1 January 2013, and is located on Skudeneset on the southern tip of the island Karmøy. Skudesneshavn grew up in the late Middle Ages and the urban society grew rapidly during the herring fishery in the 1800s.Today, the city has modern shipbuilding industry and one of the largest offshore shipping. Solstad Offshore has one of the world's most advanced offshore fleets in service throughout the world. The well-preserved wooden buildings along the harbor, Søragadå, has become one of the region's most visited tourist destination. The flounder fisherman The lobster fisherman The statues in Nordmand valley, Denmark In Nordmandsdalen in Fredensborg Palace Gardens stand 60 statues from various parts of Norway.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]