To Ansiktsmasker Og En Ring Fra Avaldsnes I Rogaland : Ett Svar Og Flere Spørsmål Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2011(106):1, S
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland : ett svar og flere spørsmål Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2011(106):1, s. [8]-25 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2011_008 Ingår i: samla.raa.se Art. Stylegar ayt . Sa To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland Ett svar og flere spørsmål Av Frans-Arne Stylegar, Håkon Reiersen, Alexandra Pesch og Oliver Grimm Stylegar, F-A.; Reiersen, H.; Pesch, A. & Grimm, O., 2010. To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland. Ett svar og flere spørsmål. (Two masks and a ring from Avaldsnes in Rogaland. One answer and several questions.) Fornvännen 106. Stockholm. Avaldsnes in Rogaland province, south-western Norway, is well-known among archaeologists for its many great barrows and richly furnished burials spanning from the Early Bronze Age to the Viking Period. In addition, written sources speak of a royal seat here about the end of the Viking Period. Among the lesser-known finds from Avaldsnes are two metal masks and a ring which came to light about 1800. Their current whereabouts are unknown, but good drawings survive. These finds have played only a marginal role in the archaeological literature. We argue that they were most likely found in the great Kjellerhaugen barrow at the vicarage, and that they thus probably represent a burial. We discuss the objects’ function and date, and tentatively suggest a date either in the Pre-Roman Iron Age or the Viking Period. Frans-ArneStylegar,Vest-Agderfylkeskommune,Postboks517Lund,N-4605Kristiansand. [email protected] Håkon Reiersen, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, N-5020 [email protected] Alexandra Pesch, Centre for Baltic and Scandinavian Archaeology, Stiftung Schleswig-Hol- steinische Landesmuseen, Schloss Gottorf, D-24837 Schleswig. [email protected] Oliver Grimm, Centre for Baltic and Scandinavian Archaeology, Stiftung Schleswig-Hol- steinische Landesmuseen, Schloss Gottorf, D-24837 Schleswig. oliver [email protected]. For mer enn 200 år siden kom et merkelig funn til hvor det nøyaktige funnstedet var, og til hvor- for dagen på den gamle kongsgården Avaldsnes vidt gjenstandene faktisk utgjør et samlet funn på Karmøy i Rogaland. Funnet, som er bortkom- eller ikke. Deres opprinnelige funksjon er heller met, bestod av en forgylt bronsering («mess- ikke åpenbar. ing») og to støpte ansikts- eller maskefremstill- Dette gamle funnet har kun spilt en marginal inger av kobberlegering, ornerte med innrissede rolle i forskningen, selv om det i sin tid beskjef- linjer og punkter (fig. 1–2). Maskenes øyne var tiget arkeologer som Rasmus Nyerup, Oluf Rygh, kan hende opprinnelig fylt med innlegg av glass, Nicolay Nicolaysen, Ingvald Undset og Sophus stein eller annet materiale. Ringen var prydet med Müller. De få gangene funnet har vært oppe til innlegg av farget glass. Det er knyttet usikkerhet diskusjon, henholdsvis i annen halvdel av det 19. Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa To ansiktsmasker og en ring … 9 Fig. 1. Ansiktsmaskene fra Avaldsnes, tegnet av Lyder Sagen i 1812. Foto: Bergen Museum. —Copper alloy face masks found at Avaldsnes in c. 1800. Fig. 2. Ringen fra Avaldsnes, tegnet av Lyder Sagen i 1812. Foto: Bergen Museum. —Copper alloy ring found at Avaldsnes in c. 1800. århundre (Nicolaysen, Undset) og i 1971 (Bak- resultat av slike tidlige «utgravninger» i regi av ka), kunne man ikke vise til nære paralleller i det lokale embetsmenn og bønder, og at vi faktisk arkeologiske materialet, og klarte derfor heller har å gjøre med funn fra forhistorisk tid. ikke å konkretisere funnets datering, opprinnelse og funksjon. Dels pekte man på muligheten av at Avaldsnes det dreier seg om nordiske arbeider, kan hende Gården Avaldsnes ligger på øya Karmøy i Roga- sågar fra middelalderen, og dels så man for seg at land, på sørvestkysten av Norge (fig. 3). Fra na- det kunne være en sammenheng med anglo-irske turens side har området rundt Avaldsnes en sær- hengekar fra vikingtiden. Men noen endelig løs- deles gunstig beliggenhet. I tillegg til at området ning kom man ikke frem til. Selve funnstedet og har god jordbruksjord, ligger gården midt i skips- dets karakter har knapt vært noe tema. leden gjennom Karmsundet, der det er fordelak- Avaldsnes er kjent for sine fremragende funn tige havneforhold beskyttet fra Nordsjøen, som fra bronsealder, romertid og vikingtid. Større ut- slår inn mot øya fra vest. Avaldsnes-området, der gravninger har foregått på stedet siden første Karmsundet er på sitt smaleste, representerer et halvdel av 1800-årene, vel også tidligere, men av de kommunikasjonsmessig mest strategiske funnene har bare delvis kommet inn til de arkeo- punkt ved den gamle hovedleia langs vestlands- logiske museene. Det er tenkbart at ansikts- kysten – «Nordvegen». maskene og vel også ringen kom for dagen som et Avaldsnes og nærområdet utgjør et av Norges Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa 10 Frans-Arne Stylegar et al. Fig. 3. Avaldsnes ligger på øya Karm- øy, mellom Stavanger og Bergen. Tegning: Lars Foged Thomsen. —Location of Avaldsnes. mest fortettede fornminnemiljøer (fig. 4). I dette båt og et skip på over 20 meters lengde. Den sist- området fantes det tidligere et betydelig antall nevnte graven inneholdt blant annet rikt våpen- store gravhauger, og mange eksisterer fremdeles utstyr og en armring av gull. De to skipsgravene (Ringstad 1986, s. 54–68). Til de mest monumen- er nylig blitt datert ved hjelp av dendrokronologi, tale haugene skal vi regne Flagghaugen på Av- Storhaug til 779 og Grønhaug til 790–795 (Bonde aldsnes prestegård (opprinnelig diameter ca 43 & Stylegar 2009). I norsk sammenheng er det få, m, høyde ca 5 m) og den nærliggende Kjellerhau- om noen, paralleller til den store tidsdybden som gen(omtaltsom«overmaadestor»,menhvisopp- sentralplass, som Avaldsnesområdet gjennom grav- rinnelige størrelse er ukjent, se Christie 1842, s. funnene kan oppvise (Grimm 2009; Reiersen 332). Enda større var Storhaug på gården Gun- 2009). Ikke uten grunn har funnene og de monu- narshaug, ca 2 km nord for prestegården. Stor- mentale fornminnene på den nordlige delen av haug var opprinnelig trolig omkring 50 m i diame- Karmøy blitt satt i sammenheng med en tidlig re- ter, og dens «tvillinghaug», Salhushaugen, like gional kongemakt (Bjørkvik 1999; Opedal 2005). stor (Bonde & Stylegar 2009). En rekke av hauge- Skriftlige kilder fra middelalderen omtaler Av- ne har vist seg å skjule graver med importgjen- aldsnes som en viktig kongsgård i vikingtid og stander av svært høy kvalitet. Blant flere rike bron- middelalder (Skadberg 1950; Gauert 1968, s. 291; sealdergraver fra gravfeltet Blodheia eller Reheia Sør-Reime 1989; Bjørkvik 1999). I dag er en go- fantesenvåpengravmedenarmringavgull(Myhre tisk steinkirke på stedet det eneste synlige sporet 1998, s. 176 f). Også fra romertid kjennes mange etter kongsgården (Helle 1999). Flere skriftlige rike gravfunn. Den mest storslåtte er den pri- kilder nevner også en tilhørende havn på Avalds- mære våpengraven fra Flagghaugen, som ble ut- nes, og marinarkeologiske undersøkelser har på- gravd så tidlig som i 1834, og som inneholdt kos- vist en middelalderhavn som vitner om nær han- telige gravgaver som en formodentlig skjoldbule delsmessig kontakt med hanseatene i høy-ogsen- av sølv og en halsring av gull på hele 590 gram middelalder (Elvestad & Opedal 2001). Det pågår (Shetelig 1912, s. 53 ff; Slomann 1964; Carnap- for tiden et større arkeologisk forskningsprosjekt Bornheim & Ilkjær 1996, s. 291 ff, 368 f; Solberg som tar sikte på å kartlegge bosetningshistorien 2000, s. 119 f). på Avaldsnes i yngre jernalder (www.hf.uio.no/ I Avaldsnesområdet er det dessuten avdekket iakh/forskning/forskningsprosjekter/avaldsnes/). to skipsgraver fra eldre vikingtid (Opedal 1998; Forundersøkelsene har avdekket spor etter kon- 2005). Grønhaug skjulte en plyndret skipsgrav tinuerlig bosetning fra førromersk jernalder og med et 15 meter langt skip, og i den nevnte Stor- frem til i dag (Hemdorff 2005). haug ble det funnet en skipsgrav med en mindre Det kommer fremdeles nyheter fra Avaldsnes, Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa To ansiktsmasker og en ring … 11 Fig. 4. Kulturmiljøet rundt Avaldsnes. Tegning: Frans-Arne Stylegar. —Sites of archaeological note near Avaldsnes. f.eks. de nevnte årringsdateringene av skipsgra- Dessuten finnes eller fantes det en originalteg- vene. I tillegg kan gamle funn bidra til ny innsikt. ning fra 1803, som noe stilisert er gjengitt på I det følgende skal vi se nærmere på et funn som trykk tidligere (Nicolaysen & Rygh 1868). Vi har ble gjort for over 200 år siden, og som reiser ikke klart å gjenfinne denne originalen. mange spørsmål. Gjenstandene er tre i tallet – to ansiktsmasker av bronse («messing») og en forgylt bronsering Funnhistorie med glassinnlegg. Maskene er ikke helt identisk De gjenstandene vi her skal ta for oss, er antagelig utformet, selv om de ligner på hverandre, og de er tapt for godt. Vi kjenner dem kun gjennom teg- heller ikke like store. Den mindre masken er 13– ninger med tilhørende beskrivelser, utførte av 14 cm høy og den større 15–16 cm høy. Ringen er Lyder Sagen (1777–1850). Sagen var blant dem 17–18 cm i ytre diameter, med en tykkelse på som stiftet Bergen museum, og tegningene og 1,5–2 cm. Sagen fikk se gjenstandene i 1803; på beskrivelsene av funnet fra Avaldsnes oppbe- det tidspunktet studerte han i København, men vares fremdeles i Universitetsbiblioteket i Berg- besøkte hjembyen Bergen. Både ringen og mas- en (Ms. 190a/I og Ms. 385.5). Tegningene finnes kene tilhørte den gangen en skipper Angell. Det i dag i to sett – et datert 1812 og en yngre utgave, var to skippere med det navnet i Bergen i 1803, trolig fra omkring 1830. De to versjonene er ikke Lorents Chr. Angell og Jørgen Angell. Selv om Sa- helt ens, verken med hensyn til tegning eller tekst. gen ikke ved noen anledning gir ytterligere opp- Fornvännen 106 (2011) Art.