To ansiktsmasker og en ring fra i : ett svar og flere spørsmål Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2011(106):1, s. [8]-25 : ill. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2011_008 Ingår i: samla.raa.se Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland Ett svar og flere spørsmål

Av Frans-Arne Stylegar, Håkon Reiersen, Alexandra Pesch og Oliver Grimm

Stylegar, F-A.; Reiersen, H.; Pesch, A. & Grimm, O., 2010. To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland. Ett svar og flere spørsmål. (Two masks and a ring from Avaldsnes in Rogaland. One answer and several questions.) Fornvännen 106. Stockholm.

Avaldsnes in Rogaland province, south-western , is well-known among archaeologists for its many great barrows and richly furnished burials spanning from the Early Bronze Age to the Viking Period. In addition, written sources speak of a royal seat here about the end of the Viking Period. Among the lesser-known finds from Avaldsnes are two metal masks and a ring which came to light about 1800. Their current whereabouts are unknown, but good drawings survive. These finds have played only a marginal role in the archaeological literature. We argue that they were most likely found in the great Kjellerhaugen barrow at the vicarage, and that they thus probably represent a burial. We discuss the objects’ function and date, and tentatively suggest a date either in the Pre-Roman Iron Age or the Viking Period.

Frans-ArneStylegar,Vest-Agderfylkeskommune,Postboks517Lund,N-4605Kristiansand. [email protected] Håkon Reiersen, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, N-5020 [email protected] Alexandra Pesch, Centre for Baltic and Scandinavian Archaeology, Stiftung Schleswig-Hol- steinische Landesmuseen, Schloss Gottorf, D-24837 Schleswig. [email protected] Oliver Grimm, Centre for Baltic and Scandinavian Archaeology, Stiftung Schleswig-Hol- steinische Landesmuseen, Schloss Gottorf, D-24837 Schleswig. oliver [email protected].

For mer enn 200 år siden kom et merkelig funn til hvor det nøyaktige funnstedet var, og til hvor- for dagen på den gamle kongsgården Avaldsnes vidt gjenstandene faktisk utgjør et samlet funn på Karmøy i Rogaland. Funnet, som er bortkom- eller ikke. Deres opprinnelige funksjon er heller met, bestod av en forgylt bronsering («mess- ikke åpenbar. ing») og to støpte ansikts- eller maskefremstill- Dette gamle funnet har kun spilt en marginal inger av kobberlegering, ornerte med innrissede rolle i forskningen, selv om det i sin tid beskjef- linjer og punkter (fig. 1–2). Maskenes øyne var tiget arkeologer som Rasmus Nyerup, Oluf Rygh, kan hende opprinnelig fylt med innlegg av glass, Nicolay Nicolaysen, Ingvald Undset og Sophus stein eller annet materiale. Ringen var prydet med Müller. De få gangene funnet har vært oppe til innlegg av farget glass. Det er knyttet usikkerhet diskusjon, henholdsvis i annen halvdel av det 19.

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 9

Fig. 1. Ansiktsmaskene fra Avaldsnes, tegnet av Lyder Sagen i 1812. Foto: Bergen Museum. —Copper alloy face masks found at Avaldsnes in c. 1800.

Fig. 2. Ringen fra Avaldsnes, tegnet av Lyder Sagen i 1812. Foto: Bergen Museum. —Copper alloy ring found at Avaldsnes in c. 1800.

århundre (Nicolaysen, Undset) og i 1971 (Bak- resultat av slike tidlige «utgravninger» i regi av ka), kunne man ikke vise til nære paralleller i det lokale embetsmenn og bønder, og at vi faktisk arkeologiske materialet, og klarte derfor heller har å gjøre med funn fra forhistorisk tid. ikke å konkretisere funnets datering, opprinnelse og funksjon. Dels pekte man på muligheten av at Avaldsnes det dreier seg om nordiske arbeider, kan hende Gården Avaldsnes ligger på øya Karmøy i Roga- sågar fra middelalderen, og dels så man for seg at land, på sørvestkysten av Norge (fig. 3). Fra na- det kunne være en sammenheng med anglo-irske turens side har området rundt Avaldsnes en sær- hengekar fra vikingtiden. Men noen endelig løs- deles gunstig beliggenhet. I tillegg til at området ning kom man ikke frem til. Selve funnstedet og har god jordbruksjord, ligger gården midt i skips- dets karakter har knapt vært noe tema. leden gjennom Karmsundet, der det er fordelak- Avaldsnes er kjent for sine fremragende funn tige havneforhold beskyttet fra Nordsjøen, som fra bronsealder, romertid og vikingtid. Større ut- slår inn mot øya fra vest. Avaldsnes-området, der gravninger har foregått på stedet siden første Karmsundet er på sitt smaleste, representerer et halvdel av 1800-årene, vel også tidligere, men av de kommunikasjonsmessig mest strategiske funnene har bare delvis kommet inn til de arkeo- punkt ved den gamle hovedleia langs vestlands- logiske museene. Det er tenkbart at ansikts- kysten – «Nordvegen». maskene og vel også ringen kom for dagen som et Avaldsnes og nærområdet utgjør et av Norges

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

10 Frans-Arne Stylegar et al. Fig. 3. Avaldsnes ligger på øya Karm- øy, mellom Stavanger og Bergen. Tegning: Lars Foged Thomsen. —Location of Avaldsnes.

mest fortettede fornminnemiljøer (fig. 4). I dette båt og et skip på over 20 meters lengde. Den sist- området fantes det tidligere et betydelig antall nevnte graven inneholdt blant annet rikt våpen- store gravhauger, og mange eksisterer fremdeles utstyr og en armring av gull. De to skipsgravene (Ringstad 1986, s. 54–68). Til de mest monumen- er nylig blitt datert ved hjelp av dendrokronologi, tale haugene skal vi regne Flagghaugen på Av- Storhaug til 779 og Grønhaug til 790–795 (Bonde aldsnes prestegård (opprinnelig diameter ca 43 & Stylegar 2009). I norsk sammenheng er det få, m, høyde ca 5 m) og den nærliggende Kjellerhau- om noen, paralleller til den store tidsdybden som gen(omtaltsom«overmaadestor»,menhvisopp- sentralplass, som Avaldsnesområdet gjennom grav- rinnelige størrelse er ukjent, se Christie 1842, s. funnene kan oppvise (Grimm 2009; Reiersen 332). Enda større var Storhaug på gården Gun- 2009). Ikke uten grunn har funnene og de monu- narshaug, ca 2 km nord for prestegården. Stor- mentale fornminnene på den nordlige delen av haug var opprinnelig trolig omkring 50 m i diame- Karmøy blitt satt i sammenheng med en tidlig re- ter, og dens «tvillinghaug», Salhushaugen, like gional kongemakt (Bjørkvik 1999; Opedal 2005). stor (Bonde & Stylegar 2009). En rekke av hauge- Skriftlige kilder fra middelalderen omtaler Av- ne har vist seg å skjule graver med importgjen- aldsnes som en viktig kongsgård i vikingtid og stander av svært høy kvalitet. Blant flere rike bron- middelalder (Skadberg 1950; Gauert 1968, s. 291; sealdergraver fra gravfeltet Blodheia eller Reheia Sør-Reime 1989; Bjørkvik 1999). I dag er en go- fantesenvåpengravmedenarmringavgull(Myhre tisk steinkirke på stedet det eneste synlige sporet 1998, s. 176 f). Også fra romertid kjennes mange etter kongsgården (Helle 1999). Flere skriftlige rike gravfunn. Den mest storslåtte er den pri- kilder nevner også en tilhørende havn på Avalds- mære våpengraven fra Flagghaugen, som ble ut- nes, og marinarkeologiske undersøkelser har på- gravd så tidlig som i 1834, og som inneholdt kos- vist en middelalderhavn som vitner om nær han- telige gravgaver som en formodentlig skjoldbule delsmessig kontakt med hanseatene i høy-ogsen- av sølv og en halsring av gull på hele 590 gram middelalder (Elvestad & Opedal 2001). Det pågår (Shetelig 1912, s. 53 ff; Slomann 1964; Carnap- for tiden et større arkeologisk forskningsprosjekt Bornheim & Ilkjær 1996, s. 291 ff, 368 f; Solberg som tar sikte på å kartlegge bosetningshistorien 2000, s. 119 f). på Avaldsnes i yngre jernalder (www.hf.uio.no/ I Avaldsnesområdet er det dessuten avdekket iakh/forskning/forskningsprosjekter/avaldsnes/). to skipsgraver fra eldre vikingtid (Opedal 1998; Forundersøkelsene har avdekket spor etter kon- 2005). Grønhaug skjulte en plyndret skipsgrav tinuerlig bosetning fra førromersk jernalder og med et 15 meter langt skip, og i den nevnte Stor- frem til i dag (Hemdorff 2005). haug ble det funnet en skipsgrav med en mindre Det kommer fremdeles nyheter fra Avaldsnes,

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 11

Fig. 4. Kulturmiljøet rundt Avaldsnes. Tegning: Frans-Arne Stylegar. —Sites of archaeological note near Avaldsnes.

f.eks. de nevnte årringsdateringene av skipsgra- Dessuten finnes eller fantes det en originalteg- vene. I tillegg kan gamle funn bidra til ny innsikt. ning fra 1803, som noe stilisert er gjengitt på I det følgende skal vi se nærmere på et funn som trykk tidligere (Nicolaysen & Rygh 1868). Vi har ble gjort for over 200 år siden, og som reiser ikke klart å gjenfinne denne originalen. mange spørsmål. Gjenstandene er tre i tallet – to ansiktsmasker av bronse («messing») og en forgylt bronsering Funnhistorie med glassinnlegg. Maskene er ikke helt identisk De gjenstandene vi her skal ta for oss, er antagelig utformet, selv om de ligner på hverandre, og de er tapt for godt. Vi kjenner dem kun gjennom teg- heller ikke like store. Den mindre masken er 13– ninger med tilhørende beskrivelser, utførte av 14 cm høy og den større 15–16 cm høy. Ringen er Lyder Sagen (1777–1850). Sagen var blant dem 17–18 cm i ytre diameter, med en tykkelse på som stiftet Bergen museum, og tegningene og 1,5–2 cm. Sagen fikk se gjenstandene i 1803; på beskrivelsene av funnet fra Avaldsnes oppbe- det tidspunktet studerte han i København, men vares fremdeles i Universitetsbiblioteket i Berg- besøkte hjembyen Bergen. Både ringen og mas- en (Ms. 190a/I og Ms. 385.5). Tegningene finnes kene tilhørte den gangen en skipper Angell. Det i dag i to sett – et datert 1812 og en yngre utgave, var to skippere med det navnet i Bergen i 1803, trolig fra omkring 1830. De to versjonene er ikke Lorents Chr. Angell og Jørgen Angell. Selv om Sa- helt ens, verken med hensyn til tegning eller tekst. gen ikke ved noen anledning gir ytterligere opp-

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

12 Frans-Arne Stylegar et al. lysninger om hvem av de to som var i besittelse av den her er tegnet, er udentvivl af Messing, Avaldsnesfunnet, er det liten tvil om at det er Lo- men stærkt forgyldt. Det er tydeligt at see, at rents Chr. Angell (1760–1803) som er vår mann. den fra først af har været aaben. Gule, røde Sistnevnte døde nettopp i september 1803, da og blaa Stene ere indfattede rundtomkring Sagens tapte (?) originaltegning er datert, mens den. Den skal være funden i Jorden paa Jørgen Angell døde i juli året etter. Når vi kan Augvaldsnæs paa samme Sted, hvor An- være så sikre på at det var Lorents Chr. Angell sigterne fandtes, og er nu, saavidt jeg ved, som eide gjenstandene, skyldes det de nære slekt- nedsendt til den antiqvariske Commision i skapsforbindelsene mellom ham og to av beboer- Kjøbenhavn. ne på Avaldsnes prestegård i den aktuelle perio- den. Jørgen Jørgensen Sverdrup var sogneprest På den senere kopien av tegningene (Ms. 190a/I) fra 1789 til 1807. I 1801 hadde han ifølge folke- gir Sagen enkelte nye opplysninger om funnet og tellingen det året en husholderske hos seg, nem- gjenstandene. Han presiserer at funnet kom for lig den da 39 år gamle Bolette Christine Angell. dagen «i Begyndelsen af dette Seculum», altså Bolette Christine var en yngre søster av Lorents omkring 1800, og at funnstedet var Avaldsnes. Chr. Angell, og Jørgen Jørgensen Sverdrup var Likeledes gjentar han at gjenstandene lå »flere deres fetter. Når Sagen i en påskrift på en senere Alen» dypt (1 alen var på denne tiden noe over utgave av tegningen angir at gjenstandene «strax 62 cm). Sagen gjentar også informasjonen om at derefter», d.v.s. kort tid etter september 1803, sakene var sendt til København, men nå presiser- ble sendt til København, kan det være Angells er han dette til å være «det saakaldte Kunstkam- dødsfall som har foranlediget at funnet har skif- mer». Når det gjelder selve gjenstandene, er det tet eier. litenyttiMs.190a/I,forutenatdeinnsatte«Stene» På tegningene som er datert Bergen den 19. på den forgylte bronseringen nå blir beskrevet mai 1812 skriver Sagen (Ms. 385.5): som «farvede og slebne Glasstene». Presisjonsnivået i Sagens beskrivelse av gjen- Disse to Ansigter ere fundne flere alen stander og funnomstendighet øker med andre (dybt) i Jorden paa Augvaldsnæs. De have ord noe etter som tiden går. Men det er likevel formodentlig været et slags basrelief paa et viktig å påpeke at Sagens tegninger selvsagt ikke Alter eller Monument, eller maaske Zirater oppfyller en senere tids krav til dokumentasjons- paa Vaaben, maaske de ikke engang ere tegninger. Det vises tydelig i de tilfellene der han nordiske. De ere begge støbte i en med Flid har gjengitt gjenstander som fremdeles er bevart, udarbeidet Form. I Øjnene have forhen eller som er av kjente former. Dette er betyd- været indfattet Perler eller Stene. Da det ene ningsfullt å ha i mente når man diskuterer mas- Ansigt er noget større, end det andet og de i kenes datering og funksjon. det hele ikke passe sammen, kan det ikke Sagen oppfattet tydeligvis de funne gjenstan- være et Janushoved, som nogle mente. dene fra Avaldsnes som forhistoriske, og det er he- Mærkværdigt er det, at Haaret er strøget vet over tvil at han forhørte seg på ulike hold om opad, som paa adskillige af de ældste græske funnet. I det yngre manuskriptet nevner han spe- Kunstmonumenter. Materien, hvoraf de ere sifikt at han har diskutert saken med Rasmus støbte, er Kobbermalm. Nyerup,ogatdenne«fandtdemsaaremærkelige». Men det ble ikke til at Sagen publiserte teg- Funnstedet er altså Avaldsnes prestegård på Karm- ningene, heller ikke i det antikvariske tidsskriftet øy i Rogaland. Sagen viser til at maskene nå, Urda, som han tok initiativet til og som utkom i d.v.s. i 1812, så vidt ham bekjent fantes i «Antiq- Bergen i årene 1837–1842. Tegningene kom til å vitets-Kabinetet» i København. Om ringen som bli liggende i ro ved Bergen museum helt frem til skulle være funnet på samme sted, gir han føl- slutten av 1860-årene, da Nicolay Nicolaysen og gende opplysninger: Oluf Rygh tok dem frem og gjengav dem – nokså kraftig stilisert og forminsket – på trykk sammen Denne Armring, som er meget større end med flere andre «sjeldne norske oldsager fra jern-

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 13 alderen» (Nicolaysen & Rygh 1868). Nicolay- ikke «heilt nære parallellar i form og stil», men sen, som var den som beskrev gjenstandene fra han peker på at flere trekk ved maskene kan gjen- Avaldsnes nærmere, peker på at de er uten side- finnes i anglo-irsk kunst i 700-årene. Det gjelder stykker i det norske arkeologiske materialet. Han ifølge Bakka hårlokkene, utformingen av øyne og mener at maskene vel har «tjent til et slags be- nese, innleggene i øynene og generelt den kraf- slag», og at funnet «utvilvlsomt» må «henføres tige stiliseringen (1971, s. 10). Han anfører at de til den ældre jernalder» (1868, s. 66). to maskene kan tenkes å ha vært beslag for bære- Den neste som tok opp tråden var Ingvald ringene på et hengekar. Undset. Han nevner funnet første gang i Aar- bøger 1889. Undset diskuterer her maskene i for- Kjellerhaugen bindelse med anglo-irske hengekar av bronse, Flere spørsmål melder seg når vi nå har hentet men han avviser at maskene kan ha tjent som Sagens tegninger frem fra arkivenes gjemmer hankefester på slike kar (s. 301). Dessuten viser igjen, konkretisert til hvor gamle gjenstandene er, han til en uttalelse fra Sophus Müller om at de hvor de er fremstilt hen og hva slags funksjon de «besynderlige opadgaaende haarlokker» på mas- har hatt. Noe entydig svar på disse spørsmålene kene tyder på at disse er fremstilt på nordisk er vi fremdeles ikke i stand til å gi, men vi vil se- område, og ikke i Irland. Undset kan videre for- nere i artikkelen peke på noen muligheter. Men telle at funnet aldri synes å blitt protokollført ved først et mellomspill. Vi spør: er det mulig, ut fra Kunstkammeret, og at det ikke finnes i National- de sparsommelige opplysningene Sagen gir, å museet (ibid.). I forbindelse med arbeidet med komme noe nærmere funnstedet enn at det var et herværende artikkel er det på ny blitt lett i Na- eller annet sted på Avaldsnes prestegård? Og, ja, tionalmuseets samlinger etter Avaldsnesgjenstan- det tror vi faktisk at det er. dene, dog uten at noe er kommet for dagen (pers. For å rekapitulere Sagens knappe utsagn om medd. Lars Jørgensen). selve funnomstendighetene, opplysninger som I et noe senere arbeid tar Undset (1890, s. 4) vi må formode ble formidlet ham av Lorents Chr. igjen for seg funnene, og han bringer dessuten en Angell: ny gjengivelse av Sagens tegning av maskene. Teg- ningen er omtrent i målestokk, og yter origina- • De to maskene og ringen ble funnet sam- len større rettferdighet enn det Nicolaysens gjen- men på Avaldsnes (prestegård) givelse hadde gjort, selv om det er enkelte for- • Gjenstandene ble funnet flere alen, d.v.s. skjeller fra de originaltegningene vi har hatt til- minst 1,25 m, nede i jorden gang til. I dette arbeidet drøfter Undset nok en • Funnet ble gjort ca år 1800 gang maskenes mulige anglo-irske opprinnelse, men avviser dette. Når det gjelder den forgylte I seg selv er ikke disse opplysningene nok til å sted- bronseringen mener han at denne visselig må feste funnstedet nærmere, men Sagen/Angell av- være fra middelalderen. Undset nevner mulig- slører faktisk, og helst uten at de selv er klar over heten for at det samme kan være tilfellet med det, noe helt vesentlig om funnstedets karakter. maskene, men anfører at Sagens tegninger er for Det dreier seg om utsagnet om at gjenstandene «stilløse» til å kunne avgjøre det. «Hine merke- ble funnet «flere alen» nede i jorden. Jorddekket lige stykker må derfor blive at henstille «til ob- på Avaldsnes er nemlig stort sett nokså tynt, og servation»,» avslutter han. mange steder stikker berget opp i dagen. En del Det skulle gå nye 80 år før Avaldsnesfunnet steder er jorddekket riktignok tykkere, men dette igjen ble tatt opp til arkeologisk diskusjon. I mell- er et moderne fenomen som skyldes at jord er omtiden blir det så vidt oss bekjent, kun omtalt en blitt tilført for å legge til rette for dyrkning (munt- passant av lokalhistorikeren Lars Skadberg (1950, lig meddelelse, Olle H. Hemdorff, Arkeologisk s. 243). Så, i 1971, drøfter Egil Bakka maskene i en Museum, Stavanger). «Flere alen» fremstår un- liten artikkel. Han tar opp igjen tråden fra Und- der enhver omstendighet som et jordlag av ekstra- set, men kommer til andre konklusjoner, om enn ordinær mektighet i dette området. Det er i rea- de er formulert hypotetisk. Bakka finner heller liteten bare to slags funnkontekster som kan for-

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

14 Frans-Arne Stylegar et al. klare denne mektigheten: maskene og ringen må sitt endelige navn etter utgravningen av den rike enten være funnet i en myr eller, mer sannsynlig, våpengraven fra yngre romersk tid i 1834; før den i en gravhaug. tid kaltes den så vel Kongshaugen som (Kong) Dette er en viktig avklaring, og vi skal straks Augvalds haug og – noe forvirrende – Kuhaugen. vise at det er flere ting som taler for at funnet fak- Kuhaugen er nemlig i dag et alternerende navn tisk ble gjort i en gravhaug. Den eneste myra som på den tidligere omtalte Kjellerhaugen, og det er eventuelt kunne komme på tale som funnsted er i denne haugen at vi har opplysninger om en den såkalte Djupemyr, som ligger omtrent en halv utgravning som det er rimelig å sette i forbindel- kilometer sør for prestegården. Av større betyd- se med det funn som er temaet vårt her. Denne ning er det at flere kilder beretter om at det ble haugen kalles «Kjelderhougen» så tidlig som i gravd i en haug på Avaldsnes nettopp på det ak- 1842 – men den ser ut til også å ha blitt betegnet tuelle tidspunktet. Gravhaugen det er snakk om, som Dåpshaugen, og i dag er det mange som om- er den nevnte Kjellerhaugen, beliggende i Avalds- taler den som Kuhaugen. Det er Johan K. Chris- nes prestegårds tun. tie som i Urda bruker navnet «Kjelderhougen», Kjellerhaugen er i eldre skriftlige kilder van- og det er han som skriver om utgravningen av ligvis omtalt i sammenheng med Flagghaugen. haugen, at det i denne Forklaringen er ikke utelukkende at de ligger nær ved hverandre, på hver sin side av middelalder- for en del Aar siden groves en Poteteskjelder, kirken, eller at de opprinnelig må ha vært sam- ved hvilket Arbeide man paastaaer en menlignbare i størrelse. De to haugene er også Bonde, der foretog Gravningen skal være knyttet sammen i et skjebnefellesskap som i det bleven rig; idetmindste var hans plutselige minste går tilbake til den islandske munken Odd Overgang fra Armod til Velstand efter Snorreson. Han skrev i 1190-årene en om Kjeldergravningen Folk paafaldende Olav Tryggvason, og i denne beskrives en episo- (Christie 1842, s. 332). de (også gjengitt i Snorre Sturlasons Heims- kringla) som skal ha foregått mens kong Olav Språkforskeren Knud Knudsen fikk i 1848 på be- oppholdt seg på Avaldsnes. En gammel, enøyd søk hos prest Brun på Avaldsnes denne til å betro mann – som senere viser seg å være i for- seg at han «trægde på, at han hadde lat den hær- kledning – oppsøker kongen og underholder ham lige gravhaug, Kong Agvalds, grave ut og jævne med fortellinger fra gamle dager. Odin forteller med jorden, og han legger til at nabohaugen, blant annet om den eponymiske Augvald, som «Agvalds ko’s», var «vanhelliget ved å være gjort hadde vært en stor konge og en stor hærmann, og til potetkjælder» (sitert etter Østrem in press). som hadde en ku han blotet til, og som ble grav- En senere kilde hevder at det var en «forpakter» lagt i en haug ved siden av Augvalds der ute på på prestegården som fikk gravd ut kjelleren, og at neset. Odd munk sier videre at Olav Tryggvason dette foregikk omkring år 1800. Under utgrav- lot grave i de haugene der Augvald og kua skulle ningen støtte han på gullklaven til Augvalds hel- være gravlagte, og at han fant menneskebein i lige ku og ble en meget rik mann (se f.eks. Skad- den første og kubein i den andre. I den senere berg 1950, s. 25). Det nære skyldskapet mellom sagntradisjonen om Augvald på Karmøy mente den daværende sognepresten og Lorents Chr. man at kua hadde blitt gravlagt med en klave eller Angell gjør det overveiende sannsynlig at Jørgen halsring av gull (Mauland 1922; Skadberg 1950, Jørgensen Sverdrup spilte en langt mer sentral s. 24; se også Pesch 1996, s. 117 f, 123 ff; Utvik rolle i forbindelse med funnet enn tradisjonen til- 1992; Østrem in press). Sagnet om kua med gull- kjenner ham, og at Christies og den senere lokal- klaven beskrives som »næsten dødt« alt i 1842 tradisjonens oppfatning av «bonden» som plut- (Christie 1842, s. 331 f). selig ble en velstående mann nok er kraftig farget Det ser ut til at det ikke har vært noen fast- av gjengse sagnmotiver knyttet til skattegrav- tømret tradisjon i lokalmiljøet om hvilken av de ning. Dette styrker samtidig tanken om at gjen- to nærliggende gravhaugene som skulle tilskrives standene kom for dagen i forbindelse med et henholdsvis Augvald og kua. Flagghaugen fikk arbeid som presten stod bak.

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 15 Det er imidlertid lite trolig at et funn som vårt skriver formen (hulform, utsparinger eller mas- skulle ha gått upåaktet hen i lokalmiljøet, og over- siv?) nærmere i påskriften, gjør at enhver tolk- veiende sannsynlig at historien om funnet av ning av funksjonen er beheftet med usikkerhet. «gullklaven» i realiteten dreier seg om de to Den svungne rygglinjen passer ikke med noen av bronsemaskene og den forgylte ringen, hvorav de kjente karformene fra jernalderen og frem til særlig sistnevnte må ha appellert til folkefanta- nyere tid, og dermed gir ikke kar av bronse eller sien, gitt den sagnhistoriske bakgrunnen. Grave- andre metaller noe holdepunkt. Det man der- arbeidene i forbindelse med Sverdrups frostfrie imot kan bygge en tolkning på, er selve gjengi- potetkjeller gir også forklaringen på hvorfor man velsen av objektet, en analyse av motivdetaljene gravde til en dybde som neppe ville være påkrevd og den konkrete billedlige oversettelsen. i forbindelse med dyrkningsarbeid. Vi mener alt- Dessverre gir heller ikke denne resepten noe så at det er kildegrunnlag for å hevde at Avalds- entydig svar på maskenes proveniens. Det må nesfunnet mest sannsynlig skriver seg fra Kjeller- imidlertid regnes som sikkert at maskene også haugen. opprinnelig har vært sammenhørende. Til tross La oss nå se på hvordan det stiller seg med for små variasjoner hva angår størrelse, form- Avaldsnesfunnets tidfesting, proveniens og funk- givning og detaljgjengivelse er de svært like. De sjonsbestemmelse. Vi har valgt å konsentrere opp- har utvilsomt vært festet til én og samme større merksomheten om maskene. Om ringen likele- gjenstand, eventuelt til to gjenstander som har des har hørt til samme gjenstand(er), er et åpent hørt nøye sammen, og de er laget i samme verk- spørsmål. Selv om dimensjonene tilsier at ringen sted. har passet inn i den halvsirkelformede utsparing- Fremstillinger av menneskeansikter forekom- en på hver av maskene, er det uklart hvor tykt mer i mange kulturer og gjennom et langt tids- godset i maskene var, og om utsparingene ville rom. Mens den presise betydningen av eller nav- tåle påkjenningen ved å være fester for ringen. net på det fremstilte vesenet vanligvis er umulig Det er ikke lyktes forfatterne å finne gode parallel- å avgjøre, uttrykker dog ansiktsavbildninger all- ler til ringen i periodene fra førromersk jernalder tid et sterkt numinøst nærvær. De er virksomme til vikingtid (personlig meddelelse fra B.R. Arm- når det gjelder å beskytte eieren mot onde mak- bruster, Toulouse; H.W. Böhme og H.-O. Frey, ter. I Mellom-Europa har ansikts- og maske- Marburg). Oppgaven blir vanskeliggjort av at Sa- fremstillinger lang tradisjon som kan følges fra gens beskrivelse av ringen er for ufullstendig når keltisk jernalder og inn i høymiddelalderen – ofte det gjelder dens utseende og form. Derfor vil vi i med fremstillinger over mer eller mindre samme det følgende ikke diskutere ringen ytterligere. ikonografiske lest (se f.eks. Halbert 1961; Holm- qvist 1963; Beck & Steuer 2001, s. 387 f.; Görman Ansiktsmaskenes stil & Henriksson 2006; von Carnap-Bornheim & Bruken av ansiktsmasker i forhistorisk kunst er Anke 2007; Boe et al. 2009; Franzén 2009; et interessant forskningsfelt (se f. eks. Danielsson Lamm under arbeid). Maskene fra yngre romer- 2007). I denne sammenheng er det imidlertid tid (fig. 5) kan imidlertid ikke oppvise signi- gjenstandene fra Avaldsnes sin datering og funk- fikante likheter med de to fra Avaldsnes, og vil sjon som er vårt anliggende. La det være klart ikke komme nærmere i betraktning her (se Ras- med én gang: det er vanskelig å fastslå Avaldsnes- mussen 1995; Blankenfeldt 2009; Pesch 2009; maskenes funksjon og datering, ettersom det Pesch in press). Dette gjelder funn fra kontinen- ikke finnes noen direkte og mer nøyaktig daterte tet (pers. medd. H.W. Böhme) så vel som fra parallellfunn. Så vidt oss bekjent, er gjenstande- Skandinavia, i sistnevnte tilfelle for eksempel ne unike. Nærmere analyse av metallegeringen maskene med keltisk preg fra Öland (Halbert og eventuelle spor etter øyeinnleggene er natur- 1961). Heller ikke folkevandringstidens masker, ligvis utelukket. Dermed gjenstår bare maskenes verken på gullhalskrager (fig. 6a), brakteater eller form som ledetråd til den opprinnelige funksjo- andre gjenstander (fig. 6b), kan oppvise vesent- nen. Men det faktum at Sagens tegninger ikke lige likheter med våre (Holmqvist 1963; 1980, s. viser maskenes bakside, og at han heller ikke be- 49–58; Lamm under arbeid).

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

16 Frans-Arne Stylegar et al.

Fig. 6a. Ansiktsmaske på gullhals- kragen fra Ålleberg, Västergöt- land. Tegning: Paula Haefs. —Mask on the Ålleberg gold collar, Västergötland.

Fig. 5. Ansiktsfremstillinger. a: Beslag fra Dejbjergvognen, keltisk, før- Fig. 6b. Sølvmaske fra Gudme. romersk jernalder; b: Pressblikk fra et beger fra Himlingøje, 3. årh.; c: Etter Roman Reflections 1996. og d (under): Skjoldbeslag fra Illerup-Ådal og Vimose, 3. årh. Etter —Silver mask from Gudme on Rasmussen 1995. —Face masks on metalwork of the Pre-Roman and Funen. Roman Periods in Denmark.

I det følgende vil vi legge frem tre alternative derimot ikke komme på tale (Jacobsthal 1944; teser om Avaldsnesfunnets datering og prove- Megaw & Megaw 1996; Green 1996; Éluère niens. For alle tre er det å si at det bare er enkelte 2004; Frey 2007). trekk som minner om Avaldsnesmaskene: noen Hva den førromerske jernalder i Nord-Euro- egentlige parallellfunn kjenner vi ikke. Leseren pa angår så er det gjennom de seneste par tiår oppfordres til å komme med innspill til gåtens kommet en jevn strøm av forskningsarbeider om løsning! den keltiske verden, ikke minst med utgangs- punkt i kjelen fra Gundestrup eller vognen fra Keltisk eller keltisk-påvirket opprinnelse? Dejbjerg (Kaul & Martens 1995; Kaul 2007; Vurderingen av maskene fra Avaldsnes må ta 2009; Schovsbo 2008; Pesch in press a). Det er utgangspunkt så vel i skandinaviske som konti- forunderlig at en rekke funn fra Öland ikke er nentale enkeltfunn. Noen grunnleggende disku- blitt behandlet i denne diskusjonen (Halbert sjon om den tidlig-keltiske kunstens karakter kan 1961). I hvilken grad vi i de nevnte funnene fra

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 17

Fig. 7. Keltisk bronsekanne med ansikts- Fig. 8. Hodet på den legemsstore steinstatuen fra fremstilling fra Reinheim i Saarland. Etter Glauberg i Hessen, med innsnørte kinn. Tegning: Dannheimer & Gebhard 1993. —Mask on Paula Haefs. —Detail of funerary statue from a bronze pitcher from Reinheim in the Glauberg in Hessen. Saarland.

Sør-Skandinavia faktisk har å gjøre med arbeider partiet og barten finner vi f.eks. igjen på sandstein- fra keltiske verksteder eller fra germanske mil- statuen fra Glauberg i Hessen (fig. 8; Frey 2007). jøer som er påvirket av keltisk kunsthåndverk Dette trekket er imidlertid ikke typisk for kel- kan ikke sikkert avgjøres ut fra dagens forsk- tiske ansiktsfremstillinger. ningsstatus. Metallurgiske undersøkelser, slike Blottlagte tenner som på Avaldsnesmaskene man har utført på funnene fra Gundestrup og er likeledes belagt flere steder i tidlig keltisk kunst- Dejbjerg, kan bidra til ny innsikt (Nielsen et al. håndverk, eksempelvis i sterk stilisert form på en 2005; Schovsbo 2008). ansiktsmaske fra en grav i Kleinklein i Østerrike, Det finnes paralleller til detaljer i fremstil- datert til 7. eller 6. årh. f.Kr. (Jacobsthal 1944, fig. lingen på Avaldsnesmaskene i gjenstandsmateria- 58, 354; Megaw & Megaw 1996, fig. 4). I tidlig- let fra denne perioden. Menneskehoder som at- keltisk kunst finner man videre punktornerte tasjer på metallkar er eksempelvis kjent fra de øyenbryn som på Avaldsnesmaskene (f.eks. Jakobs- ölandske funnstedene Gårdby (Görman & Hen- thal 1944, fig. 30a). Når det gjelder fremstilling- riksson 2006, fig. 5), Skogsby (Halbert 1961, s. en av håret på våre masker har vi for oss en opp- 119), Borgholm (Halbert 1961, s. 109), Lenstad sats i form av hårlokker eller hårstrenger og der- (Halbert 1961, s. 110) og Kvinneby (Halbert 1961, på et tettsittende geometrisk oppdelt hodeplagg s. 115; se ellers Holmqvist 1963; Rasmussen 1995; eller hårpryd av parallelle, parvise streker med Blankenfeldt 2009; Kaul 2009). Også fra Västra mellomliggende felter av forskjellige strekmøns- Vång i Blekinge har vi et slikt funn (Görman & ter. Lokker over pannen er et utbredt motiv i kel- Henrikson 2006). Sammenlignbare hoder kjen- tisk kunst (se f.eks. Aylesford: Megaw & Megaw nes likeledes fra kontinentale funn, f.eks. på en 1996, s. 186; Gundestrup: Kaul 1991, fig. 23). En ansiktsmaske på hanken av kannen fra fyrste- sammensatt frisyre av lokker i oppsats og en graven i Rheinheim (Saarland) fra det 4. årh. geometrisk oppdelt hårpryd har man f.eks. på f.Kr. (fig. 7; Dannheimer & Gebhard 1993, s. karet fra Vix fra det 5. årh. f.Kr. (Joffroy 1959, pl. 226). Ansiktet med det kraftig inntrukne kinn- VIII).

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

18 Frans-Arne Stylegar et al.

Fig. 9. Kjelen fra Rynkeby med applisert hode og opphengingsringer. Etter Kaul 2006. —Fittings on a cauldron from Rynkeby on Funen.

EnbetydningsfulldetaljpåmaskenefraAvalds- utenkelig at maskene kan ha vært festet på en nes er øynene, som en gang har hatt innlegg av et flate med så å si vertikal profil, slik som på de annet materiale enn bronse. Slike innlegg er det nevnte kar. På grunn av maskenes form må de ha mange eksempler på i den tidlige keltiske kuns- sittet på et underlag med svunget profil, og også ten. Det gjelder blant annet ansiktsmasken på fortsettelsen på baksiden av maskene, som ser ut kjelen fra Rynkeby (fig. 9), som ellers i fremstil- til å løpe ut i en festehake, er et argument mot lingen – det fulle ansiktet og det bølgete håret – antagelsen om at maskene har vært festet på et er vesensforskjellig fra vårt funn (Klindt-Jensen metallkar. Ansiktsmasken på Dejbjergvogenen 1949, s. 109–1 12; Kaul 2006). Videre vil vi nevne kan like lite regnes som en parallell til dem fra øyeninnleggene på Gundestrupmaskene (Kaul Avaldsnes (Kaul 2009, fig. 43). Et nokså nytt funn 1991, fig. 23), Dejbjergvognen (Kaul 2009, fig. gir imidlertid et annet og interessant perspektiv: 43) og på flere galliske statuer (Éluère 2004, fig. den 6 x 8 cm store bronsemasken fra Västra Vång 390–391). (Hjortsberga, Blekinge), som har en fremstilling Tegningene av Avaldsnesmaskene avslører at av en keltisk torque, har rester av tretjære på bak- begge har vært festet til en annen gjenstand med siden, og ser ut til å ha vært festet til et underlag minst to stifter i høyde med de ikke viste ørene. I av tre (Görman & Henriksson 2006, s. 178–181). så måte finnes det en viss likhet med masker på En slik tolkning er mulig også for Avaldsnesmas- keltiske bronsekjeler. Det gjelder det nevnte fun- kenes del, og i så fall har de vært festet til et un- net fra Rynkeby på Fyn, hvis ca 10 cm høye og derlag med svungen profil. meget jevne ansiktsmaske er festet med tre stifter Sammenligningen med eksempler fra tidlig- til kjelens overdel (Klindt Jensen 1949, s. 109 ff; keltisk kunsthåndverk viser altså at det finnes pa- Kaul 2006), så vel som godt bevarte ansiktsmas- ralleller til de forskjellige detaljene på Avaldsnes- ker på kar fra det første århundret f.Kr. på De bri- maskene, og at det dermed er tenkbart at maskene tiske øyer, d.v.s. på randen av karet fra Aylesford har sin opprinnelse enten på keltisk område eller i Kent og på yttersiden av karet fra Marlborough i et keltisk-påvirket miljø (meddelelse fra O-H. i Wiltshire (Jope 2000, s. 93 ff). Når det gjelder Frey, Marburg). Men vi kan ikke peke på noe di- maskene fra Avaldsnes kan man på grunn av den rekte parallellfunn i dette materialet. Det samme halvrunde utsparingen ved overgangen mellom kunne man for så vidt konkludere med når det tinningen og håroppsatsen godt tenke seg at de gjelder et funn som Gundestrupkjelen, men i vårt har vært festet til randen av et kar, slik som f.eks. tilfelle er vi dessverre henvist til Sagens tegninger på Aylesburykaret. Det er også mulig at utspa- og beskrivelse, og kan ikke få støtte i metallana- ringen har gitt plass til en (bære-)ring. Det er dog lyserm.v.foråavgjørespørsmåletomopprinnelsen

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 19 og dateringen. Tidfestelsen til førromersk jern- alder og plasseringen innenfor et keltisk/keltisk- influert miljø må derfor forbli en hypotese. Man kan også stille spørsmålet om norske- kysten overhodet mottok noe nevneverdig antall keltiske importstykker eller vesentlige impulser i førromersk jernalder. Vi vet at slike gjenstander nådde Danmark: det gjelder f.eks. kjeler som den fra Gundestrup og vognfunnene (Schovsbo 2008). En betydningsfullt ny oppdagelse der i landet er den store landsbyen Hedegård i Jylland med tilhørende rikt utstyrte graver fra en senere del av førromersk jernalder (Madsen 2009). For øvrig diskuteres det om ikke mange av de funn som betegnes som «keltiske», i virkeligheten er av germansk opprinnelse (Holmqvist 1963, s. 351 f; Pesch in press). Den førromerske jernalderen i Norge ble inn- til nylig oppfattet som en nedgangsperiode forår- saket av endrede klimatiske forhold; de arkeolo- giske sporene har vært få og mangelen på rikt utstyrte graver og større bebyggelser har vært påfallende (Solberg 2000, s. 50 f). I de senere år er imidlertid dette bildet blitt kraftig utfordret. Selv om det muligens foregikk noe senere og i Fig. 10. Attasje fra Myklebostad i Sogn og Fjordane. noe mindre utstrekning enn i Danmark, er det nå Etter Bruce-Mitford 2005. —Irish fitting found at belagt storgårdsutvikling i de to siste århundrene Myklebostad in Sogn og Fjordane. av førromersk jernalder i Sørvest-Norge (Løken 2001, s. 56 ff). I samme tidsrom kan det også grav». Kolstøfunnet var en sekundærbegravese i påvises et øvre sjikt i gravene, og påvirkning sør- en gravhaug med diameter på 25 m (Haavaldsen fra kommer til uttrykk i enkelte bronsekar av 1999; 2000). Det er godt mulig at Kjellerhaugen keltisk herkomst, keltiske eller keltisk-påvirkede på Avaldsnes også i sin opprinnelige form er fra halsringer av bronse (Pilø 1989, s. 16–18; Ny- bronsealderen, og at det funnet vi her diskuterer bruget & Martens 1997, s. 86; Resi 1998; Solberg i realiteten representerer en sekundærgrav. En 2000, s. 43 f; Martens 2008). Dette øvre sjiktet tilsvarende vurdering kan gjøres gjeldende for kan først og fremst erkjennes gjennom det spe- den nærliggende Flagghaugen med sine rike funn sielle gravgodset; monumentale gravhauger, som fra yngre romertid (muntl. medd. Olle Hem- i denne delen av landet forekommer i stor ut- dorff, Stavanger). strekning så vel i eldre bronsealder som i yngre perioder av jernalderen, er tilsynelatende sjeldne Anglo-irsk opprinnelse? fugler i førromersk jernalder (Shetelig 1912, s. 14 Formen på maskene fra Avaldsnes minner med f; Hougen 1924; Ringstad 1986, fig. 141). Ut- sin svungne rygglinje og halvrunde utsparing på viklingen frem mot den yngre romertidens og baksiden om attasjer på hengekar av anglo-irsk folkevandringstidens høvdingsentra i Sør- og Vest- opprinnelse fra 700- og begynnelsen av 800-åre- Norge (Myhre 1987) kan se ut til å være i gang ne. Vi vil først og fremst trekke frem funnet fra allerede i yngre førromersk jernalder. Fra sist- Myklebostad i Nordfjord (fig. 10; Bruce-Mitford nevnte periode (eller fra eldste romertid) skal for 2005, nr 591). øvrig nevnes et våpengravfunn fra Kolstø like sør Den brente skipsgraven fra Myklebostad som for Avaldsnes, beskrevet som en «glemt høvding- ble avdekket i 1874 dateres til 800-årene. Graven

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

20 Frans-Arne Stylegar et al.

Fig. 11. Maske fra Helgö, hus 1. Etter Holmqvist 1961. Fig. 12. Detalj fra Åkerspennen, Hedmark. Tegning: —Mask from Helgö in Uppland. Paula Haefs. —Detail of strap buckle from Åker in Hedmark.

inneholdt et hengekar som tjente som gravgjem- En nærmere sammenligning av maskene fra me for bl.a. skjoldbuler, spillebrikker og kammer Avaldsnes og Myklebostad avslører at de er for- (Magnus 1992, s. 71 f). Dette karet kan, i likhet skjellige i mange detaljer. Det gjelder maskenes med tallrike andre funn fra Vest-Norge, sannsyn- form, måten de er festet til underlaget på, an- ligvis settes i forbindelse med den gjennom his- siktsfremstillingen, dekoren og størrelsesforhol- toriske kilder overleverte vikingaktiviteten i Eng- dene. Derfor kan Egil Bakkas (1971) allerede om- land og Irland. Byttet, som ofte skriver seg fra talte forslag om at Avaldsnesmaskene kan ha kirkelige eller liturgiske sammenhenger, opptrer vært attasjer på slike kar ikke opprettholdes. Men hyppig i vestnorske graver (Wamers 1985; 1998). det er påfallende, som Bakka også peker på, at det Hengekarene, d.v.s. bukete, høyveggede skåler med finnes paralleller i anglo-irsk materiale til så vel inntrukket ståflate og en innovertrukket for- øyneinnleggene som de oppstående hårlokkene, tykket øvre rand, er fremstilt av drevet kobberle- slik at man ikke kan avvise påvirkning fra den gering og forsynt med tre eller fire attasjer som er kanten, men altså ikke fra hengekarene. festet til randen med haker, samt opphengings- ringer (Roth 1999; Bruce-Mitford 2005). Stå- Skandinavisk produksjon? flate og oppheng tyder på liturgisk bruk, funk- Fra Helgö i Mälaren stammer et funn gjort i en sjon som drikke-/bordutstyr eller som vaskefat. hustomt fra folkevandringstid (Holmqvist 1961, Attasjene og pynteskivene på karene er av og til i s. 114, pl. 26.1). Det dreier seg om en 5,5 cm høy gjennombrutt arbeid og forsynt med gravering, og 3,4 cm bred ansiktsmaske (fig. 11). Masken emalje og millefiori. På grunn av dekormønsteret har en gang vært festet til et underlag ved hjelp av (spiraler og virvler) og bruken av emalje og mil- en 0,7 cm bred hempe i nedre kant og et hull på lefiori blir de oppfattet som anglo-irske produk- hver side. Holmqvist tenkte seg at det var tale om ter som er fremstilt under senkeltisk påvirkning. et beltebeslag, men sikker var han ikke. Masken Hengekar som det fra Myklebostad med en rand er av kobberlegering og var opprinnelig forgylt: som er bøyet utover er utelukkende kjent fra muligens var det også innlegg i øyenhulene. I skandinaviske gravfunn fra eldre vikingtid. An- størrelse så vel som bildedetaljer (f.eks. den lange siktsmasker opptrer imidlertid sjeldent på disse nesen, den ovale munnen, den punktuerte barten karene (Bruce-Mitford 2005, fig. i). etc.) minner stykket klart om Avaldsnesmaskene,

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 21

Fig. 14. Hoder av tre fra praktvognen i Oseberggraven, Vestfold. Etter Christensen 1987. —Wooden heads on the display wagon in the Oseberg find, Vestfold.

Fig. 13. Beltespenne fra vikingtiden fra Klemensker, Bornholm. Gjenstanden er 7 cm høy. Tegning: Paula Haefs. —Detail of strap buckle from Klemensker on Bornholm.

men noen viktige forskjeller er det likevel. Først Her er det først og fremst utformingen av hår- og fremst er hele den øverste delen av stykket lokkene som er av betydning. Hårlokkene har en med frisyren og særlig øynene helt annerledes, og god parallell i en løsfunne beltespenne av kob- de to karakteristiske utsparingene ved begge si- berlegering fra Klemensker på Bornholm (fig. 13; der av hodet mangler. Men Helgömasken har en Franceschi et al. 2006, s. 311, pl. 61). Spennens nær slektning i et mannsansikt på den store spen- faste beslagstykke er i form av et menneskehode nen fra Åker, Hedmark (fig. 12). Spennen kan da- med snurrebart. Selv om likheten med Avalds- teres til den senere del av 500-årene på grunn av nesmaskene ikke er slående, så er fremstillingen sin dyreornamentikk i tidlig stil II. På sett og vis nesten identisk, med oppstående lokker hvis en- synes Helgömasken å være en «missing link» der er rullet inn mot midten av motivet. Spennen mellom det som Halbert (1961) og Holmqvist fra Klemensker er datert til vikingtid. (1963) kalte for «keltiske» masker og noen spe- Også utformingen av munnen og den doble sielle masker fra vikingtid (se nedenfor). rekken med tenner gjenfinnes i vikingtidsmate- Når det gjelder tre av elementene på maskene rialet. Begge disse elementer opptrer faktisk på fraAvaldsnes,nemlig hårlokkene, munnenog ten- de hodene av tre som smykker understellet på nene, er de forenlig med en datering til vikingtid. praktvognen i Osebergfunnet (fig. 14). Karakte- Og også i denne perioden brukte man masker i ristisk er de jevnbrede og -høye tennene langs stor utstrekning. Disse hadde betydning som den indre, ellipseformede munnlinjen. Ytterlige- vern mot onde makter: beskyttelse for den gjen- re likheter mellom Avaldsnesmaskene og hodene standen de var assosiert med eller for eieren (Beck fra Oseberg har man i den skraverte barten og & Steuer 2001, s. 388 f; Lemm 2005, s. 335). Det betoningen av øyenbrynlinjen og snurrebarten. er mulig å se for seg at de nevnte attasjene på de Likeledes kan anføres de manglende ørene. senkeltiske hengekarene, som det er funnet flere Sammenligningen med Oseberghodene åp- av i Norge, kan ha påvirket fremstillingen på Av- ner for et nytt perspektiv når det gjelder Avalds- aldsnesmaskene rent ikonografisk. nesmaskenes mulige funksjon. For deres form –

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

22 Frans-Arne Stylegar et al. men også den nedre og bakre hempen, som gjør Referenser det lite sannsynlig at maskene har vært festet til Back Danielsson, I.-M., 2007. Masking Moments. The veggen av et kar – passer godt overens med en Transitions of Bodies and Beings in Late Iron Age Scan- tanke om at maskene kan ha vært endebeslag på dinavia. Stockholm Studies in Archaeology 40. Stockholm. en stavformet konstruksjon av tre. Som endebe- Bakka, E., 1971. Antiqvariske tegninger. Godbiter fra slag på trestolper som dem på Osebergvognen gir samlingene 38. Bergen. maskenes baksidefasong nemlig mening. Dermed Beck, H. & Steuer, H., 2001. Maske. Reallexikon der er det mulig å tenke seg at maskene fra Avaldsnes Germanischen Altertumskunde 19. Berlin. kan være de siste rester av en vogn eller en slede Bjørkvik, H., 1999. Avaldsnes i førhistorisk og tidleg fra vikingtiden. Vogner eller vognkarmer fore- historisk tid. Langhelle, S.I. & Lindanger, B. (red.). Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja på Avaldsnes kommer i en del rike vikingtidsgraver, oftest 750 år. Aksdal. kvinnegraver, enten som kister eller som grav- Blankenfeld, R., 2007. Der bildfeindliche Germane? gaver (Müller-Wille 1985). De seneste dendro- Grünewald, C. & Capelle, T. (red.). Innere Struk- kronologiske undersøkelsene har dokumentert turen von Siedlungen und Gräberfeldern als Spiegel at skipsgravene i Storhaug og Grønhaug er fra gesellschaftlicher Wirklichkeit? Akten des 57. Interna- tionalen Sachsensymposiums. Münster. vikingtiden (Bonde & Stylegar 2009). Kan vi nå – 2009. Keltiske elementer i tidlig germansk kunst. I muligens føye en rikt utstyrt kvinnebegravelse fra Boe et al. 2009. samme periode til det rike vikingtidsmiljøet rundt Boe, K.M.; Capelle, T. & Fischer, C. (red.), 2009. Tol- Avaldsnes? lundmandens verden. Kontinentale kontakter i tidlig jernalder. Silkeborg. Avsluttende bemerkninger Bonde, N. & Stylegar, F-A., 2009. Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av Vi mener å ha sannsynliggjort at det tapte funnet skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug på Karm- fra Avaldsnes skriver seg fra Kjellerhaugen ved øy. Viking 72. Oslo. Avaldsnes kirke. Men noe endelig svar på spørs- Bruce-Mitford, R., 2005. A Corpus of Late Celtic Hang- målene om hvor gamle gjenstandene er, hvor de ing-Bowls. Oxford. har sin opprinnelse og hva slags funksjon de had- Carnap-Bornheim, C. v. & Ilkjær, J., 1996. Illerup Ådal. de, har vi ikke kunnet presentere. Ingen av de tre Die Prachtausrüstungen. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 25:5–8. Århus. alternative forslagene er fullstendig overbevis- Carnap-Bornheim, C. von & Anke, B., 2007. Gesichts- ende. Vi har bare vært i stand til å peke på likheter darstellungen im reiternomadischen Milieu. Koch, når det gjelder visse enkelttrekk, mens maskene A. et al. (red.). Attila und die Hunnen. Stuttgart. (og ringen) som helhetlige produkter er uten Christie, J.K., 1842. Antiqvarisk-historisk Skitse af direkte paralleller. Heller ikke maskenes opprin- Augvaldsnæs. Urda II. Bergen. nelige funksjon og sammenheng er sikker. Styk- Dannheimer, H. & Rupertz, G., 1993. DaskeltischeJahr- tausend. Mainz. kene representerer fremdeles en gåte. Det er å Éluère, C., 2004. L´art des celtes. Paris. håpe at nye funn i fremtiden vil kunne gi mer pre- Elvestad, E. & Opedal, A., 2001. Maritim-arkeologiske sise svar, og da vil også maskene og ringen kunne undersøkelseravmiddelalderhavnapåAvaldsnes,Karm- bidra til forståelsen av Avaldsnes’ arkeologiske øy. Rapport 18. Arkeologisk Museum i Stavanger. og historiske betydning. Likeledes vil en under- Stavanger. søkelse av den bevarte Kjellerhaugen kunne gi Franceschi, G.; Jorn, A. & Magnus, B., 2006. Men,Gods and Masks – In Nordic Iron Age Art. Köln. viktig informasjon om funnet og den over 200 år Franzén, R., 2009. The image of Loki from Proosa in gamle utgravningen. Estonia. A Migration Period high status buckle with an elevated circular fastening plate in the light Vi takker følgende kolleger for råd og hjelp i forbindel- of similar buckles recovered in Scandinavia. Fenno- se med arbeidet med artikkelen: Barbara Regine Arm- scandia Archaeologica 27. Helsinki. Frey, O-H., 2007. Keltische Kunst in vorrömischer Zeit. bruster, Horst Wolfgang Böhme, Otto-Herman Frey, Marburg. Lars Jørgensen, Flemming Kaul, Jan Peder Lamm, Bente Gauert,A.,1968.NorwegischeKönigssitzederWikinger- Magnus, Karen Høilund Nielsen, Martin Rundkvist, zeit. Claus, M. et al.(red.). Studien zur europäischen Bergljot Solberg, Henrik Thrane og Torun Zachrisson. Vor- und Frühgeschichte. Neumünster. Görman, M. 1987. Nordisk och keltisk. Sydskandinavisk

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar ayt . Sa

To ansiktsmasker og en ring … 23

religion under yngre bronsålder och keltisk järnålder. – 2009. Inflydelser og kontakter i keltisk jernalder. I Lund. Boe et al. 2009. Görman, M. & Henriksson, M., 2006. Ett keltiskt av- Kaul, F. & Martens, J., 1995. Southeast European In- tryck i Blekinges äldre järnålder? Fornvännen 101. fluences in the Early Iron Age of Southern Scandi- Green, M.A., 1996. Celtic Art. Reading the Messages. Lon- navia. Acta Archaeologica 66. København. don. Klindt-Jensen, O., 1949. Foreign Influences in Den- Grimm, O., 2009. Avaldsnes in Südwestnorwegen – mark’s Early Iron Age. Acta Archaeologica 20. Kø- ein Fundplatz von europäischem Rang in einer benhavn. archäologischen Langzeitperspektive. Prähistorische Lamm, J.P. Under arbeid. Om ansiktsmasker, särskilt Zeitschrift 84. Berlin. på guldhalskrager och brakteater. Haavaldsen, P., 1999. En eldre jernalders våpengrav fra Lemm, T., 2004. Maskendarstellungen der Wikinger- Kolstø på Karmøy, Rogaland, Norge. Selsing, L. et zeit. Offa 61. Neumünster. al. (red.). Museumslandskap. Artikkelsamling til Ker- Løken, T., 2001. Oppkomsten av den germanske hal- stin Griffin på 60-årsdagen. AmS-Rapport 12 B. Sta- len: Hall og sal i eldre jernalder i Rogaland. Viking vanger. 64. Oslo. Haavaldsen, P., 2000. Den glemte høvdingen. En Madsen, O., 2009. Hedegård – et «fyrstesæde» ved våpengrav fra eldste jernalder på Kolstø. Frá haug Skjern Å. I Boe et al. 2009. ok heiđni 3. Stavanger. Magnus, B. 1992. Småkonger og politiske sentra i Fjor- Halbert, L., 1961. Masques Celtiques à Öland? Medde- dane i tidlig vikingtid. Gård – Tettsted – Kaupang – landen från Lunds Universitets Historiska Museum. By. Bergen. Lund. Martens, J., 2008. A princely burial at Bøli vestre, Øst- Helle, K., 1999. Olavskirken 1250–1350. Sognekirke fold. The (re-)introduction of weapon burial rites og kongelig kapell. Langhelle, S.I. & Lindanger, B. in Iron Age Norway. Chilidis, K. et al. (red.). Facets (red.). Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja på Av- of archaeology. Essays in honour of Lotte Hedeageron her aldsnes 750 år. Aksdal. 60th birthday. Oslo. Hemdorff, O.H., 2005. Arkeologiske undersøkelser på Mauland, T., 1922. Avaldsnes kyrkja. Syn og Segn 1922. Avaldsnes 2005. Frá haug ok heiđni 4. Stavanger. Kristiania. Hernæs, P., 1997. Karmøys historie – som det stiger frem. Megaw, R. & Megaw, V., 1996. Celtic Art. From its begin- Fra istid til 1050. . nings to the Book of Kells. London. Holmqvist, W. (red.), 1961. Excavations at Helgö I. Müller-Wille, M., 1985. Frühmittelalterliche Bestat- Report for 1954–1956. KVHAA. Stockholm. tungen in Wagen und Wagenkästen. Backe, M. et Holmqvist, W., 1963. Keltisch, römisch und germanisch. al. (red.). In honorem Evert Baudou. Archaeology Stilfragen um nordische Funde aus den ersten and Environment 4. Umeå. Jahrhunderten unserer Zeitrechnung. Atti Del VI Myhre, B., 1987. Chieftains’ graves and chieftains’ ter- Congresso Internazionale Delle Science Pristoriche E ritories in south Norway in the Migration period. Protostoriche. Roma. Studien zur Sachsenforschung 6. Hildesheim. – 1980. Guldhalskragarna. Stockholm. Myhre, L.N., 1998. Historier fra en annen virkelighet: Hougen, B., 1924. Grav og gravplass. Eldre jernalders fortellinger om bronsealderen ved Karmsundet. AmS- gravskikk i Østfold og Vestfold. Videnskapsselskapets Småtrykk 46. Stavanger. Skrifter. II. Hist.-Filos. Klasse 1924, nr 6. Kristiania. Nicolaysen, N. & Rygh, O., 1868. Nogle sjeldne norske Hulthén, B., 1991. Notes on Scandinavian Finds of oldsager fra jernalderen. Aarsberetning Foreningen Anthropomorphic Heads and Masks from Pre-Ro- til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring 1867. Kris- man and Roman Iron Age. Jennbert, K. & M. tiania. Strömberg (red.). Regions and Reflections. Lund. Nielsen, S.; Andersen, J.H.; Baker, J.A.; Christensen, Jacobsthal, P., 1944. Early Celtic Art. Oxford. C.; Glastrup, J.; Grootes, P.M.; Hüls, M.; Joutti- Joffroy, R., 1959. La tombe princière de Vix. Chatillon- järvi, A.; Larsen, E.B.; Madsen, H.B.; Müller, K.; sur-Seine. Nadeau, M.J.; Röhrs, S.; Stege, H.; Stos, Z.A. & Jope, E.M., 2000. Early Celtic Art in the Brish Isles. Ox- Waight, T.E., 2005. The Gundestrup Cauldron. ford. New Scientific and Technological Investigations. Kaul, F., 1991. Gundestrupkedlen. Baggrund og billedver- Acta Archaeologica 76. København. den. København. Nybruget, P.O. & Martens, J., 1997. The Pre-Roman – 2006. Figurkedler. Skalk 4. Højberg. Iron Age in Norway. Martens, J. (red.). Chronologi- – 2007. Celtic influences during Pre-Roman Iron cal Problems of the Pre-Roman Iron Age in Northern Age in Denmark. Möllers, S. & Schlüter, W. (red.). Europe. København. KeltischeEinflüsseimnördlichenMitteleuropawährend Opedal, A., 1998. De glemte skipsgravene. Makt og myter der mittleren und jüngeren vorrömischen Eisenzeit. på avaldsnes. Stavanger. Bonn. – 2005. Kongens død i et førstatlig rike. Skipsgravritualer

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar s8-26 (s10-28):Layout 1 11-02-14 15.46 Sida 24

24 Frans-Arne Stylegar et al. i Avaldsnes-området og aspekter ved konstituering av Roth, U., 1999. Hanging bowls. Reallexikon der Germa- kongemakt og kongerike 700–950 e.Kr. Oslo. nischen Altertumskunde 13. Berlin. Pesch, A., 1996. Brunaold, haugsold, kirkjuold. Untersuch- Salin,B.,1935.DiealtgermanischenThierornamentik.Stock- ungen zu den archäologisch überprüfbaren Aussagen in holm. derHeimskringladesSnorriSturluson.Frankfurt a.M./ Schovsbo, P.O., 2008. Dejbjerg-vognene.Keltiske impulser Berlin/Bern/New York/Paris/Wien. i førromersk jernalder. Århus. – 2009. Iconologia sacra. Entwicklung und Bedeu- Shetelig, H., 1912. Vestlandske graver fra jernalderen. Ber- tung der germanischen Bildersprache im 1. Jahr- gen. tausend. Freeden, U. v. et al. (red.). Glaube,Kultund Skadberg, L., 1950. OlavskyrkjaogKongsgardenpåAvalds- Herrschaft. Phänomene des Religiösen. Bonn. nes. Haugesund. – In press. Prototypen, Auslaufmodelle oder Import- Slomann, W., 1964. En antikvarisk-historisk skisse stücke? Überlegungen bezüglich der Erstkonzep- omkring Avaldsnesfunnet. Viking 28. Oslo. tion von Bilddarstellungen in der Germania an- Solberg, B., 2000. Jernalderen i Norge. Oslo. hand der Darstellungen auf dem Scharniergürtel Sør-Reime, G., 1989. Avaldsnes. Norges eldste kongesete. von Hagenow. Voß, H-U. (red.). Die „Römergräber” Stavanger. von Hagenow. Veröffentlichungen des archäologichen Undset, I., 1889. Mindre bidrag om den yngre jern- Landesmuseums Mecklenburg-Vorpommern. alder i Norge. Aarbøger for nordisk oldkyndighed og Pilø, L., 1989. Den førromerske jernalder i Vest-Norge. Et historie. København. kulturhistorisk tolkningsforsøk. Bergen. – 1890. Til kundskap om vor yngre jernalder. For- Rasmussen, B.R., 1995. Brokær. Ein Reichtumszen- handlinger i Videnskabs-Selskabet i Christiania 1890, trum der römischen Kaiserzeit in Südwestjütland. nr 3. Kristiania. Acta Archaeologica 66. København. Utvik, A., 1992. «Alt skal fara saman – kall og ku». Et Reiersen, H., 2009. ThecentralplaceoftheAvaldsnesarea, tusenårgammeltordtakomkongAugvaldpåKarm- SW Norway. An analysis of elites and central functions øy? Ætt og heim 1992. Stavanger. along Karmsund 200 BC–AD 1000. Bergen. Wamers, E., 1985. Insularer Metallschmuck in wikinger- Resi, H.G., 1998. «Krukken i treet». Om nye funn fra zeitlichen Gräbern Nordeuropas. Untersuchungen zur grav og boplass på Kjølberg i Østfold. Østmo, E. skandinavischen Westexpansion. Neumünster. (red.). Fra Østfolds oldtid. Oslo. – 1998. Insular Finds in Viking Age Scandinavia and Ringstad, B., 1986. Vestlandetsstørstegravminner.Etforsøk the State Formation of Norway. Clarke, H.B. et al. på lokalisering av forhistoriske maktsentra. Bergen. (red.). Ireland and Scandinavia in the Early Viking Rosengren, J., 2010. Uppåkras ansikte. En komparativ Age. Dublin. kontextuell analys av Uppåkras maskbilder. Hårdh, Østrem, N.O. In press. Kirka de berga – om det his- B. (red.). Från romartida skalpeller till senvikingatida toriske Karmøy på 1800-tallet. Karmøys historie IV: urnesspännen.NyamaterialstudierfrånUppåkra. Upp- 1800–1900. Kopervik. åkrastudier 11. Lund.

Summary

Avaldsnes in Rogaland province, south-western haugen barrow, located between the 13th centu- Norway, is well-known to archaeologists for its ry parish church and the vicarage in Avaldsnes. many great barrows and richly furnished burials The inlaid ring of gilded copper alloy is not con- spanning from the Early Bronze Age to the Viking sidered here as the drawings and descriptions of Period. In addition, written sources speak of a it are short on detail. The copper alloy face masks royal seat here about the end of the Viking Period. are more instructive: they probably both origi- Among the lesser-known finds from Avaldsnes nated from the same workshop and both had are two metal masks and a ring which came to light inlay sockets for eyes. The masks were originally about 1800. Their current whereabouts are un- attached to something with small nails, but it known, but good drawings by Lyder Sagen, one remains an open question what kind of object (a of the founders of the Bergen Museum, survive. metal vessel? a wagon?) it was, and to what peri- These finds have played only a marginal role od the find belongs (Pre-Roman Iron Age? Vik- in the archaeological literature. There is reason to ing Period?). The possibilities are discussed in believe that the find spot was the great Kjeller- the article.

Fornvännen 106 (2011) Art. Stylegar s8-26 (s10-28):Layout 1 11-02-14 15.46 Sida 25

To ansiktsmasker og en ring 25 Etter at artikkelen var ferdig, er vi blitt klar over tedralskoles gamle samling (ringen har kat. nr. at det finnes en gjenstand i Kulturhistorisk mu- C4785). Funnsted er ukjent. Selv om ikke alle seum i Oslo som har mange likhetstrekk med den detaljer stemmer overens med de eldre beskrivel- som Sagen beskrev. Ringen, som er av bronse el- sene, er det mulig at ringen er den som ble funnet ler messing og har fasettslipte innlegg av farget på Avaldsnes. glass eller glassfluss, skriver seg fra Kristiania ka-

Fornvännen 106 (2011)